1 Innledning. 2 Grunnlag. 3 Grunnforhold

Transkript

1

2 1 Innledning Grilstad Marina AS planlegger framtidig boligutbygging i område B3 i Grilstadfjæra. Metode for gjenstående oppfylling og fundamentering av bygg ble diskutert i møte mellom Grilstad Marina og Multiconsult den Innledende geotekniske vurderinger som grunnlag for detaljreguleringen samt en vurdering av de forberedende arbeider er presentert i Multiconsults notat RIG-NOT-001 rev.01 (ref. /1/). Det er utført supplerende grunnundersøkelser som grunnlag for videre vurdering av fundamenteringsløsning. Grunnundersøkelsens resultat er presentert i datarapport RIG-RAP-001 (ref. /2/). Foreliggende notat inneholder ytterligere geotekniske vurderinger vedrørende fundamentering og forberedende arbeider for områdeutbyggingen, med bakgrunn i resultatet av de utførte grunnundersøkelsene. Alle nivåer/koter som det henvises til i dette notatet er i henhold til høydereferanse NN2000. Figur 1: Utsnitt av planforslag (Lund Hagen Arkitekter, ) 2 Grunnlag Det vises til notat ref. /1/ for listen over aktuelle data- og vurderingsrapporter for utbyggingsområdet. Det legges i foreliggende notat størst vekt på resultatet av de nyeste grunnundersøkelser (ref. /2/) samt innholdet av notat RIG-NOT-003 (ref. /3/). 3 Grunnforhold Området var opprinnelig et langgrunt fjæreområde. «Land-delen» av Grilstad marina ble fylt ut fra 1970-tallet. Området som nå er planlagt utbygd betegnes som «sentrumsfyllingen» og er etablert ved oppfylling med tunnelmasser i perioden 2011 frem til Sentralt på området er det tatt ut tidligere utfylte tunnelmasser i perioden april 2012 til mars 2013 slik at terrenget her ligger lavere enn middelvannstand. I dag pågår oppfyllingen på tomta til kote +1,0 og +4,0. Terrenget lå generelt mellom kote +0,5 og +2,0 når grunnundersøkelsene ble utført i starten av 2016 (jfr. ref. /2/) RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 01 Side 2 av 8

3 Løsmassene under utbyggingsområdet har ganske homogene egenskaper. Original grunn består generelt av et øvre lag av bløtere leire over fastere leire ned til berg. Det er noe lokale variasjoner når det gjelder lagenes mektighet. Dybde til berg varierer betydelig, mellom 20 og 45 m under dagens terreng i undersøkte punkter. Det er også registrert noe poreovertrykk i original grunn som følge av oppfyllingen. For en mer detaljert beskrivelse av lokale grunnforhold vises det til rapport RIG-RAP-001 ref. /2/. 4 Planlagt utbygging Området er planlagt bebygd med leilighetsbygg med og uten kjeller. Noe av utbyggingen er planlagt utenfor dagens fyllingsområde. Bygg mot sør i feltene 1B og 2B inklusive kjeller for 1A, 2A og 3A, er tenkt etablert først. Bygg i felt 4 er planlagt etablert til slutt. Generelt fremtidig terrengnivå er planlagt på kote +4,8. Boligbyggene er planlagt med 3-5 etasjer. Kombinert bygg for bolig/næringsbygg 4F er planlagt med opptil 8 etasjer. Figur 2 viser utsnitt av tegninger mottatt av Grilstad Marina i april 2016 utarbeidet av Lund Hagem Arkitekter AS. Figur 2: Situasjonsplan med planlagte bygg og angivelse av etasjeantall RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 01 Side 3 av 8

4 5 Naturfare Havstigning og stormflo Havstigningsrapport utarbeidet av Bjerknessenteret og utgitt av miljøverndepartementet angir en forventet havstigning i Trondheim på 7 cm i år 2050 og på 42 cm i år Høyeste observerte vannstand i Trondheim (1971) er på kote +2,6. På bakgrunn av nevnte rapport må det tas høyde for en mulig stormflo til ca. kote +2,7 i 2050 og til ca. kote +3,0 i år Ekrstremnedbør Utbyggingsområdet vurderes å ikke være spesielt utsatt ved ekstremnedbør. Fyllingen består av steinmasser som er motstandsdyktig med hensyn til store nedbørsmengder. Vann vil drenere raskt unna uten stor eroderende effekt. Skred og erosjon Det er ikke påvist kvikkleireforekomster i, utenfor eller ovenfor området. Området er derfor ikke potensielt utsatt for kvikkleireskred. Oppfyllingsområdet er svært langgrunt. Kritisk stabilitet for fyllingen var i oppfyllingsfasen, som derfor ble gjennomført i tre trinn for å ivareta tilstrekkelig stabilitet under oppfylling. Dert vurderes dermed at området er skredsikkert både med hensyn på skred i selve utbyggingsområdet og med hensyn for å bli utsatt for utløp av skredmasser RIG NOT mai 2016 / Revisjon 01 Side 4 av 8

5 6 Geotekniske vurderinger Generelt I foreliggende kapittel vurderes de viktigste poengene som ble omhandlet i notat ref. /1/ i lys av resultatet av de nye grunnundersøkelsene. I tillegg utdypes det temaer som valg av fundamentering og setninger. Oversikt geotekniske problemstillinger Den viktigste geotekniske problemstillingen i prosjektet er knyttet til setninger: Setninger på ferdig bygde nybygg må begrenses til akseptable nivåer Begrense differansesetninger mellom forskjellige deler av byggene, samt nærliggende bygg Begrense differansesetninger mellom byggene og utomhus Det vurderes at setninger på dette området kan forårsakes av: Oppfylling av utbyggingsarealet til en høyere kote enn dagens nivå Oppføring av boligene Peleinstallasjon, spesielt av svevende peler Dette betyr i praksis at alt anleggsarbeid som skal utføres i fremtiden på utbyggingsområdet vil forårsake setninger. Oppsummering fundamenteringsmetoder Valg av fundamenteringsmetode og setninger må vurderes under ett på grunn av gjensidig avhengighet. Aktuelle fundamenteringsmetoder for utbyggingen er: Direktefundamentering i fyllingen Spissbærende peler til berg Svevende peler Alle de ovennevnte fundamenteringsmetoder har fordeler og ulemper som må vurderes som en del av utbyggingens helhet. Dersom det velges å fundamentere direkte på fyllmasser blir det mulig å innføre relativt enkle tiltak som kan redusere store differansesetninger mellom byggene og utomhusarealet. Byggene som fundamenteres på spissbærende peler får ikke setninger, mens fundamentering på svevende peler må vurderes som et setningsreduserende tiltak for byggene. Forberedende arbeider I notat ref. /1/ ble det anbefalt at det gjøres en generell oppfylling på området til minimum kote +4,0 så raskt som mulig, uavhengig av fundamenteringsmetode. Dette er fremdeles det viktigste tiltaket for utbyggingsområdet, men siden mye av det nye ferdig prosjekterte terrenget ligger på kote +4,8 må det fylles opp til minimum denne koten. Overslagsberegninger tilsier at videre oppfylling på tomta kan forventes å gi totale setninger mellom 15 og 25 cm avhengig av dybde til berg, lokale grunnvariasjoner og kote ferdig prosjektert terreng. Det vurderes at, uavhengig av fundamenteringsmetode, må den største delen av setningene være unnagjort før det kan begynnes å bygge. På grunn av den bløte grunnen i denne RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 01 Side 5 av 8

6 delen av fyllingsområdet kan dette ta relativt lang tid, anslagsvis to til tre år. Dette må følges opp med et setningsmålingsprogram. Alle fyllmasser under kote +1,0 må bestå av sprengstein eller tunnelstein, altså kvalitetsmasser med lavt finstoffinnhold. For oppfylling over denne koten kan det benyttes også andre typer masser, så lenge de ikke inneholder organisk stoff. Det fremkommer av foreløpige planer vist i Figur 2: Situasjonsplan med planlagte bygg og angivelse av etasjeantall.figur 2 at det skal fylles også utenfor arealet som er fylt opp per i dag. Den nye fyllingen kommer til å sette seg betydelig mer enn det som er estimert for resten av fyllingen, siden alle fyllmasse her vil gi setninger i original grunn. For å sikre fyllingens lokal stabilitet må fyllingen utføres slik som beskrevet i tidligere notater (f.eks. notat RIG-NOT-004 ref. /4/). Setningsmålinger Setningsmålingsprogram foreslått i notat ref. /1/ opprettholdes og utvides til 7 målepunkter. Punktenes plassering må vudereres ut fra anlegstekniske forhold slik at de kan stå urørt under og etter utfylling. Setningene måles månedlig i den første perioden etter ferdig oppfylling, og fire ganger i året når setningsraten avtar. Vurdering av fundamenteringsmetoder Uavhengig av fundamenteringsmetoden må det fylles opp til ca. kote +4,5 og vente på at mesteparten av setningene er unnagjort. Ingen av de aktuelle fundamenteringsmetoder gir vesentlige fordeler, verken når det gjelder oppfyllingshøyde eller mulig tidspunkt for bygging. Fundamenteringsmetoden er forhåndsbestemt for boligene i områder 1B og 2B, og 4F. På grunn av byggenes plassering/størrelse må disse fundamenteres på spissbærende peler til berg. For å optimalisere pelingen, spesielt i områder 1B og 2B, tilrådes det utført supplerende grunnundersøkelser for en mer nøyaktig kartlegging av dybde til berg. Dette kan utføres som en del av detaljprosjektering. Med unntak av byggen 4D og E er de øvrige boligene plassert over parkeringskjeller/kjelleretasje. Siden byggene planlegges på mellom 3 og 5 etasjer vil byggenes vekt i stor grad være kompensert av utgravingen for kjelleretasje ved oppfylling til kote +4,8. Det vurderes derfor at direktefundamentering er mulig for byggene i områder 1A, 2A, 3A, 3B, 4A, 4B og 4C. Bygg 3C er delvis plassert på eksisterende fylling (søndre del) og delvis plasser på et areal som per i dag ikke er oppfylt (dette gjelder også for den nordvestre hjørnet av bygg 3A-1). Setningsforløpet forventes å være veldig forskjellig for de to områdene, spesielt fordi arealet som ikke er oppfylt vil trenge mye lengre tid for å sette seg nok. Fundamentering på peler vil ikke hjelpe siden det må uansett ventes på at setningene er unnagjort for å unngå å skape store påhengslaster. Det tilrås derfor å forbelaste dette området i noen større grad enn før øvrig. Ved bygg 4D og 4E ligger kun de indre delene av 1. etasjen over kjelleretasjen. Det betyr at store laster vil føres ned til plan 1. etasje der hvor terrenget ikke er forbelastet. Hvis det ønskes å opprettholde utformingen som fremkommer av arkitektplaner av 5. april må det vurderes masseutskifting med lette masser eller EPS-blokker for å unngå uakseptable differansesetninger. Alternativt vil det være fordelaktig å ha kjeller under hele bygget RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 01 Side 6 av 8

7 7 Vurdering av delområder I nedenstående tabell har vi oppsummert vurdering av fundamenteringsmetode. Det understrekes at endelig bestemmelse av fundamenteringsmetode må avventes til resultater fra setningsmålinger foreligger. Område Kote ferdig terreng P-kjeller Vurdering B3-1A Ca. +4,5 Ja Bygg på 4 etasjer med parkeringskjeller på kote +1,5. B3-1B På kaikonstruksjon Nei Bygg på 4 etasjer kote +4,5. Ok med peler til berg når grunnen rundt har satt seg ca. 20 cm ellers for store påhengslaster Etableres på «kai/bru-konstruksjon» fundamentert på peler til berg. B3-2A Ca. +4,5 Ja Bygg på 4 etasjer med parkeringskjeller på kote +1,5. B3-2B På kaikonstruksjon Nei Bygg på 4 etasjer NB! Obs på overgang mellom deler med og uten bygg over kjeller B3-3A +4,8 Ja Bygg på 4/5 etasjer kote +4,5. Ok med peler til berg når grunnen rundt har satt seg ca. 20 cm ellers for store påhengslaster Etableres på «kai/bru-konstruksjon» fundamentert på peler til berg. kote +4,5 Her må en være obs på differansesetninger mellom deler med og uten bygg over parkeringskjeller (3A-3) B3-3B/C +4,8 Ja? Bygg på 3 etasjer med parkeringskjeller på kote +1,5. kote +4,5 B3-4A/B +4,8 Ja Bygg på 4 etasjer med parkeringskjeller på kote +1,5. kote +4,5 B3-4C Ca. +4,5 Ja Bygg på 3 etasjer med parkeringskjeller på kote +1,5. Ok med direkte fundamentering ved forbelastning til kote +4,5 B3-4D/E +4,0 / +4,5 Delvis Bygg på 4/5 etasjer uten kjeller. Ok med direktefundamentering ved masseutskifting med lette masser, evt utvide kjeller B3-4F +4,0 / +4,5 Delvis Bygg på 8 etasjer uten kjeller. Etableres på «kai/bru-konstruksjon» fundamentert på peler til berg RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 01 Side 7 av 8

8 8 Referanser /1/ Multiconsult ASA, notat RIG-NOT-001 rev.01 «Grilstad Marina B3 og N7. Geoteknisk vurdering detaljregulering» (26. Januar 2016) /2/ Multiconsult ASA, datarapport RIG-RAP-001 «Grilstad Marina B3 og N7. Grunnundersøkelser, datarapport» (31. mars 2016) /3/ Multiconsult ASA, notat RIG-NOT-003 «Grilstad Marina. Grunnforhold I utdypningsområder» (24. april 2012) /4/ Multiconsult ASA, notat RIG-NOT-004 «Grilstad Marina. Vurdering av videre oppfylling» (10. oktober 2012) RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 01 Side 8 av 8