ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Transkript

1 N ÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER LENE Gnr 195 Bnr 3, 5 LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Yvonne Olsen

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Lyngdal Gårdsnavn: Lene Gårdsnummer: 195 Bruksnummer: 3, 5 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Statens vegvesen, region sør Serviceboks 723, 4808 Arendal Navn på sak: Reguleringsarbeid E39, Svinnesodden - Gulltjønn Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Yvonne Olsen Rapport utført: , Ved Yvonne Olsen Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. Nødvendig Reg. Fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: 2

3 Figurliste Figur 1 Planområdet ligger sør for Flekkefjord. Kartdata fra Kystverket Figur 2 Kart som viser registrerte kulturminner i og omkring planområdet Figur 3 S 3, kokegrop før snitting. S 2 skimtes bak til venstre i bildet Figur 4 S 3, kokegrop etter snitting Figur 5 S 6, kokegrop Figur 6 Kokegrop, S5, etter snitting Figur 7 Stolpehull, S 6 i område 2, i profil og plan

4 Bakgrunn for undersøkelsen Vest-Agder fylkeskommune ble i brev datert den 29. september 2004 varslet om igangsetting av reguleringsarbeid ved E39 Lene - Gulltjønn. Hensikten med planarbeidet er opplyst å være å tilrettelegge for en trafikksikkerhetsmessig bedre standard på E39 gjennom en opprusting/omlegging av veien. Det ble foretatt en arkeologisk registrering/befaring hvor de to alternative traseen ble vurdert med tanke på videre registrering den av Silje Hauge. I brev fra Statens vegvesen datert ble det videre varslet at den tidligere reguleringsplanen av E39 var utvidet til også å omfatte strekningen Lene Svinnesodden. Med unntak av utretting av enkelte kurver opplyses at eksisterende trasè vil bli opprettholdt. Videre planlegges opprusting/ombygging av rasteplassen ved Svinnesodden. I brev datert (med henvisning til tidligere korrespondanse datert , , samt samarbeidsmøte den ) ble det bedt om en ny vurdering av behov for arkeologisk registrering for den aktuelle strekning, samt et kostnadsoverslag. Det ble foretatt en befaring av Ghattas Sayej og Yvonne Olsen fredag den og kostnadsoverslag sendt samme dag. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt desember 2008 av Yvonne Olsen. Rapporten ble skrevet den desember 2008 og 5. januar 2009 av Yvonne Olsen. I tillegg ble det brukt to dager til forarbeid. Risa stilte med gravemaskinsjåfør. Registreringene ble foretatt sent på året i mørkt og dårlig vær. Dette gjorde dokumentasjonen vanskelig. 4

5 Natur- og kulturmiljø Naturmiljø Lene ligger innerst i den smale og ca 10 km lange Lenefjorden, øst Lyngdal sentrum. Fjorden er smal og nesten helt innelukket, forbundet med Jåsundet til Grønsfjorden og havet utenfor. Området som berøres av planarbeidet omfatter gården Lene og et stykke langs eksisterende E39. Lene ligger nede i fjordbunnen med områder med dyrka mark knyttet til gårdsbebyggelsen. I den sørøstlige delen av planområdet, nær Svinnesodden, ligger E39 med en bratt stigning opp mot fjell i nordøst og vannet i sørvest. I forbindelse med vei utbyggingen er det fylt på mye stein langs vannkanten innerst i Lenefjorden. For å bedre trafikksikkerheten ved Lene skal E39 etter planen utbedres i eksisterende trasé. Et mindre belte på hver side av veien vil bli berørt av utvidelsen. Terrenget på nordsiden av veien er bratt, kupert og vegetasjonen her består av tettvokst skog med trær, busker og kratt. På sørsiden er det også kupert og skogvokst. Som en følge av utvidelsen av E39 må veien til fritidsboligen, Lenebakken gnr 195 bnr 2, legges om slik boligen får ny avkjørsel fra E39, se vedlegg 1 for kart. Alternativ 1: Følger langs eksisterende traktorvei og over jordet foran huset. Alternativ 2: Følger forbi det gamle skolehuset og langs vestlandske hovedvei frem til eksisterende atkomstvei. Nederst ved fjorden, nært Lene gård, består området av en flat åker på nordsiden av veien. 5

6 Figur 1 Planområdet ligger sør for Flekkefjord. Kartdata fra Kystverket. 6

7 Kulturmiljø Navnet på gården Lene kan tyde på bosetning langt tilbake, men det er ikke registrert gravhauger eller andre kulturminner på gården. Det antas at navnet Lene opprinnelig kan ha vært navnet på den lange, smale fjorden og være avledet av det gammelnorske adjektivet linr, som betyr linn, mild, rolig. Dette sikter i så fall til at Lenefjorden vanligvis var roligere på overflata enn den utenforliggende Grønsfjorden eller havet utenfor Spangereid. Gårdene Øvre Flaten, Nedre Flaten og Grummedal, som alle ligger inntil Lene, var ødegårder på 1600-tallet, da de ble ryddet igjen som husmannsplasser under Lene. Dette kan tyde på at disse var selvstendige gårder i middelalder (Lyngdal III, østre del. Gård og folk. Oddleif Lian 1986). Det er i Askeladden registrert flere navn av eldre opprinnelse (eksempelvis id:122413, id: og ). På nabogården Heddeland er det registrert en rundhaug (id:3433) og et funn av et leirkar og et sverd (id:22527). På Gullknuten nordvest for Lene, og rett nord for Gulltjønn, er det registrert en hulvei (id:3434). Her er og funnet en steinøks (id:42428). Fra Molandsli på østsiden av Lenefjorden er det levert inn en trinnøks fra yngre steinalder, noe som viser at det har vært rydning og dyrkning av jorda her allerede så tidlig. Sannsynligheten for at det også har vært bosetning på Lene i samme periode er stor. Salvodd bru (id:117958) ligger like innenfor planområdet. Brua er en steinhvelvbru bygd i 1852, i bruk til 1932, Figur 2 Kart som viser registrerte kulturminner i og omkring planområdet. 7

8 Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering og maskinell sjakting. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av maskinell flateavdekking og overflateregistrering. Maskinell sjakting innebærer å lagvis fjerne matjordlaget i 3-4 meters brede sjakter med gravemaskin og krafse for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell fortidig aktivitet avdekket og avtegner seg mot undergrunnen. Disse vises eksempelvis som kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn. 8

9 Resultat av registreringen Det ble til sammen gravd fire søkesjakter i planområdet. Tre av sjaktene ble lagt på åkeren øst for eksisterende E39 og en sjakt på plenen/jordet foran huset innerst i vika, vest for E39. Område 1: Sjakt 1 ble lagt parallelt med E39 ytterst på åkeren. Den hadde en bredde på ca tre meter og en lengde på ca 75 meter. Matjorda her besto av gråbrun jord, dybden varierte fra 40 cm til 1,20 meter. Det ble funnet 6 strukturer i sjakta, alle kokegroper. Struktur 3, kokegrop, ble dokumentert i plan og snittet. Kokegropa var tilnærmet rektangulær, 185x70 cm. Sørøst i strukturen var det mye trekull og i vest en samling med skjørbrente stein og trekull. Området imellom besto av brun sandjord, med små trekullfragmenter. Slik strukturen fremsto i felt var det vanskelig og avgjøre hvorvidt det er snakk om en eller to strukturer som ligger nært inntil hverandre. Snittingen viste at strukturen i sørøst har en dybde på 8 cm med tydelig, flat avgrensing mot undergrunnen. Figur 3 S 3, kokegrop før snitting. S 2 skimtes bak til venstre i bildet. 9

10 Figur 4 S 3, kokegrop etter snitting. Lenger sørøst i sjakta ble det påvist en enslig kokegrop, S 6. Kokegropa var sirkulær, 95x95 cm med mye trekull og skjørbrent stein. Strukturen ble ikke snittet, men det ble allikevel tatt ut en trekullprøve fra overflaten, innimellom noen av de skjørbrente steinene som stakk opp. Ca 20 cm sørøst for kokegropa ble det gjort et løsfunn av en flintbit, F2. Det ble i tillegg gjort et løsfunn av en flintbit lenger sør i sjakta, F1. Figur 5 S 6, kokegrop. 10

11 I sjakt 2 ble det påvist en udefinerbar struktur, en nedgraving med store steiner og spredte trekullfragmenter. Nedgravingen målte 3-4 meter og strakk seg fra profilkant til profilkant. Det ble i den samme sjakta gjort et løsfunn av et flintavslag, F3. Sjakt 3 var funntom. Område 2: På vestsiden av E39, foran et større bolighus ble det gravd en søkesjakt. Sjakta var ca 3 meter bred og ca 50 meter lang. Det ble påvist til sammen 8 strukturer i sjakta, hvorav 4(5) kokegroper og 3 stolpehull. To av strukturene ble snitta, S5 kokegrop og S6 stolpehull. Kokegropa ble dokumentert i plan, snitta og det ble tatt ut trekullprøve for datering. Kokegropa hadde i plan fyllmasse av svartbrun jord og delvis oppsmuldra skjørbrente steiner. Gropa var 15 cm dyp med mye trekull nederst i profilen. Gropa hadde en tydelig og jevn avgrensing i bunnen, med flat bunn og bua sider. Figur 6 Kokegrop, S5, etter snitting. Foruten kokegropen som ble snittet var de resterende kokegropene uten synlig trekull i plan, men fremsto som klart avgrenset til undergrunnen omkring i form og farge. Alle hadde en eller flere skjørbrente/ikke skjørbrente steiner i plan. 11

12 Stolpehullet som ble snitta lå under en meter øst for struktur 5. Stolpehullet hadde i plan en fyllmasse av brun/mørkbrun sandjord med stein. Den samme massen fortsatte videre ned i stolpehullet. Strukturen hadde tydelig steinskoning med flere skjørbrente og ikke skjørbrente steiner i fyllmassen. Stolpehullet var ca 25 cm dypt. Øverst var strukturen tydelig avgrenset mot den gule sanden i undergrunnen omkring. Lenger ned besto undergrunnen av mørkere og mer rødlig grusmasse og det var vanskeligere å avgrense stolpes ytterkant mot bunnen. Figur 7 Stolpehull, S 6 i område 2, i profil og plan. Det ble videre registrert to stolpehull, S4 og S7. Begge hadde samme fyllmasse som S6 i plan, brunsandjord med steinskoning, og målte ca 25x25 cm i plan. 12

13 Konklusjon Planområdet er i konflikt med automatisk fredede kulturminner. Det ble til sammen gravd fem søkesjakter i området. Det ble påvist 7 strukturer i den dyrka marka øst for E39 og 8 strukturer vest for veien foran bolighuset innerst i vika. Det ble tatt ut trekullprøve av tre av strukturene, S 3 og S 6 fra område 1 og S 3 fra område 2. To av prøvene er sendt til datering, VPN 1 og VPN 3. Kristiansand Yvonne Olsen Vedlegg 1. Kart over hele planområdet. 2. Strukturliste 3. Sjaktenes plassering vist på kart. 13

14 Vedlegg 1: Kart over planområdet. 14

15 Vedlegg 2: Strukturbeskrivelse for område 1 Struktur nr Sjakt Tolkning Strukturbeskrivelse VPN nr 1 1 Kokegrop Oval, 80x90 cm, fortsetter inn i profilkanten. Noen skjørbrente stein og noe trekull i plan. 2 1 Kokegrop Rektangulær, 150x85, fortsetter inn i profilkanten. Skjørbrent og ikke skjørbrent stein og mye trekull. 3 1 Kokegrop Rektangulær, 185x70 cm. I sørøst mye trekull, i nord 1 øst mye skjørbrent, oppsmuldra rødlig stein og trekull. Brun jord i området imellom. Snitta og tatt ut trekullprøve. 4 1 Kokegrop 25x30 cm, fortsetter inn i profilveggen. Skjørbrent stein og trekull i fyllmassen. Mest sannsynlig del av kokegrop. 5 1 Kokegrop 25x70 cm, fortsetter inn i profilveggen. En skjørbrent stein og noe trekull. Strukturen sees best i profilveggen. 6 1 Kokegrop Sirkulær, 95x95 cm. Mye store trekullbiter, 2 svartblanda jord og skjørbrent stein. Tatt ut trekullprøve fra overflaten. 7 1 Udefinerbar grop 3-4 meter i bredde, strekker seg fra profilkant til profilkant. Strukturbeskrivelse for område Kokegrop Oval, 70x90 cm. Brunsvart jord med stein i overflaten. 2 1 Kokegrop Oval, 85x60 cm. Kulblanda sandjord med skjørbrent stein. Mye trekull synlig i plan. Kokegropa ble snitta, 15 cm dyp. Klart avgrensa mot undergrunnen. Det ble tatt ut trekullprøve for datering. 3 1 Fyllskifte 4 1 Stolpehull Sirkulær, 25x25 cm. Mørkbrun sandjord med stein i plan. 5 1 Kokegrop Sirkulær, 86x86 cm. Brunsvart sandjord. Ingen synlig trekull i plan. 6 1 Stolpehull Sirkulær, 30x30 cm. Mørkbrun jordsand, med stein i plan. Snitta, tydelig avgrensa mot undergrunnen øverst, noe mer uklar i bunn. Ca 25 cm dyp. 7 1 Stolpehull Sirkulær, ca 25x25 cm. Mørkbrun sandjord med nom steiner i plan. 8 1 Kokegrop Sirkulær, ca 65x65 cm. Svart kullblanda jord, skjørbrent stein i plan. Ikke synlig trekull. 9 1 Kokegrop Sirkulær, ca 85x85 cm. Svart kullblanda jord, skjørbrent stein i plan. Ikke synlig trekull. 3 15

16 Vedlegg 3: Område 1 med sjaktenes plassering inntegnet. 16

17 Vedlegg 4: Plantegning av sjakt 1, område 1. 17

18 Vedlegg 5: Plan- og profiltegning av struktur 3, kokegrop, område 1. 18