Gode utsikter, Globale utfordringer

Transkript

1 Gode utsikter, Globale utfordringer konjunkturrapport 2012

2 1 Verdensøkonomiens utvikling Intro Eurolandene USA Asia Kina India Globalt Utsikter for energimarkedene Intro Forbruksvekst Olje Gass Kull Atomkraft Fornybar energi Perspektiver mot Aktivitetsnivået på norsk sokkel Intro Produksjonsutvikling Leteaktivitet og funn Ressurser Kunnskap og fokus Boring Tildelingsrunder Inntekter og formue Investeringsnivå Kostnadsutvikling norsk olje og gass (tidligere oljeindustriens landsforening) er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. vi representerer i overkant av 100 medlemsbedrifter. norsk olje og gass er en landsforening i nho, næringslivets Hovedorganisasjon.

3 Norsk olje og gass (tidligere Oljeindustriens Landsforening) gir hvert år ut en egen konjunkturrapport. Formålet med rapporten er blant annet å gi en samlet oversikt over norsk olje- og gassvirksomhet og verdens energimarkeder samt forsøke og se inn i glasskulen i forhold til hva fremtiden vil bringe. Året vi er i ferd med å legge bak oss har vært preget av stor optimisme i norsk olje- og gassnæring mer olje og gass er funnet, investeringene går opp og aktiviteten øker. Samtidig regjerer uroen i store deler av verdensøkonomien. Norsk olje og gass Konjunkturrapport 2012, for øvrig den sjuende i rekken, tar blant annet opp disse perspektivene, og har derfor fått tittelen «Gode utsikter, globale utfordringer». God lesning, Gro Brækken Administrerende direktør Norsk olje og gass

4 4 Sammendrag Verdensøkonomien står igjen foran en nedjustering av vekstutsiktene. Gjennom 2012 har det blitt stadig klarere at eurolandene er på vei inn i en ny resesjon. Problemer skapt av betydelig gjeldsbelastning i flere sør-europeiske land, krav om ytterligere budsjettkutt og rekordhøy arbeidsledighet vil ta tid å rette opp. Statsfinansene utgjør også en betydelig utfordring i USA, hvor det så langt ligger an til en økonomisk oppbremsing. I tillegg har den svake utviklingen i OECD-området med økende tyngde rammet eksporten fra vekstøkonomiene i Asia. Samlet innebærer dette at veksten i verdensøkonomien i 2012 vil kunne falle til svakt i overkant av 3 prosent, med utsikter til bare marginal bedring i Vi må trolig til 2015 før vi igjen ser en global vekst på rundt 4 prosent. kull på topp Økonomisk vekst og utvikling i energiforbruket henger nøye sammen. Fra årtusenskiftet og fram til i dag har hvert prosentpoeng vekst i globalt BNP gitt 2/3 prosent vekst i energiforbruket. Avdempingen av veksten i verdensøkonomien i 2011 bidro til at veksten i det globale energiforbruket ble halvert fra året før, og endte på 2,5 prosent. Bredden i vekstavmatningen omfattet alle energityper og alle regioner. For tredje gang på fire år kan veksten i energiforbruket i sin helhet knyttes til land utenfor OECDområdet, med Kina i spissen. Blant de fossile energikildene hadde kull den sterkeste forbruksøkningen i Kull har toppet denne listen åtte av de ti siste årene. Til tross for år med sterk underliggende vekst er fornybarandelen i den globale energiforsyningen fortsatt lav. Summen av kommersielle kilder som vind, sol, geotermisk, biomasse, biodrivstoff og avfall/søppel til forbrenning står fortsatt for bare 2 prosent av verdens energiforsyning. Balanseforholdet mellom fossil og fornybar energi vil de nærmeste årene endre seg lite.

5 5 Utviklingen i energimarkedene fram mot midten av århundret vil imidlertid i stadig sterkere grad måtte tilpasses klimautfordringen. Internasjonalt er det bred politisk enighet om at forebygging av klimaendringer gjør det nødvendig å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader Celsius. Med denne forutsetning anslår Det Internasjonale Energibyrået (IEA) at fossile energikilder i 2050 fortsatt vil måtte bidra med drøyt 45 prosent av verdens energiforsyning. full Gass innen petroleum Petroleumsnæringen har gjennom høy aktivitet bidratt til å opprettholde en fortsatt sterk utvikling i norsk økonomi de siste årene. Petroleumsressursene på norsk sokkel har lagt grunnlaget for en høyteknologisk og internasjonalt konkurransedyktig næring som direkte og indirekte bidrar til nær arbeidsplasser. I tillegg kommer betydelige ringvirkninger som følge av statens bruk av oljeinntekter. Norsk olje og gass Konjunkturrapport 2012 har fått tittelen «Gode utsikter, globale utfordringer». På mange måter beskriver tittelen en situasjon som petroleumsnæringen allerede noen år har levd under. Med vedvarende høye oljepriser er optimismen i næringen fortsatt stor. Sammen med nye funn legger dette grunnlaget for et fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel også de nærmeste årene. investeringsnivået øker Investeringsanslagene som blir presentert i denne rapporten er høyere enn i fjorårets rapport. Målt i faste 2012-kroner anslås investeringene på norsk sokkel å kunne øke fra 184 milliarder kroner i 2012 til 205 milliarder kroner i Prosentvis årlig volumvekst er forholdsvis moderat gjennom perioden, men det er verdt å merke seg at 2012-investeringene ligger rundt 30 milliarder kroner over 2011-nivået. Det betyr at veksten starter fra et allerede høyt nivå. Nordsjøen utgjør fortsatt et tyngdepunkt for investeringene, men Norskehavet og Barentshavet anslås gradvis å få større betydning. Svekket verdensøkonomi og vedvarende innslag av geopolitisk uro gjør også markedsutsiktene for olje og gass mer usikre. Investeringsprognosene bygger på en forutsetning om olje- og gasspriser i nærheten av dagens nivå. En mer usikker situasjon gjør det samtidig nødvendig for aktørene på norsk sokkel å ha en bevisst holdning til kostnadsutviklingen i årene framover. Beregninger i rapporten anslår at det generelle kostnadsnivået på norsk sokkel i 2017 vil være om lag 27 prosent høyere enn i Kostnadene på sokkelen vil dermed fortsatt kunne øke klart mer enn den forventede konsumprisutviklingen i Norge, men samtidig være klart lavere enn kostnadsutviklingen de siste årene fram mot starten av finanskrisen.

6 verdens- økonomiens utvikling

7 Verdensøkonomien 7 Verdensøkonomien står igjen foran en nedjustering av vekstutsiktene. Gjennom 2012 har det blitt stadig klarere at eurolandene er på vei inn i en ny resesjon, mens USA foreløpig ligger an til en oppbremsing. I tillegg har en svak utvikling i OECD-landene med økende tyngde rammet eksporten fra vekstøkonomiene i Asia.

8 8 Verdensøkonomien 1.1 intro På bakgrunn av svakere finanspolitiske stimulanser og ny runde med gjeldskrise under oppseiling falt veksten i verdensøkonomien tilbake fra 5,1 prosent i 2010 til 3,8 prosent i Med et omfattende konsolideringsbehov på offentlige budsjetter og fortsatt høy arbeidsledighet i OECD-området har privat sektor i liten grad evnet å ta over som drivkraft i den økonomiske utviklingen. Mot slutten av 2012 er det igjen tid for nedjustering av globale vekstutsikter, og dermed også større usikkerhet knyttet til den videre utvikling i energietterspørsel og -priser. figur 01 BNP-utVikliNg i eurosonen Volumvekstrater % 5,0 Kilde: Reuters EcoWin 2,5 0,0-2,5-5,0-7,5-10, Vekst fra samme kvartal året før Underliggende årsvekst basert på sesongjusterte tall

9 Verdensøkonomien eurolandene ny resesjon i euroland Gjennom 2012 har det blitt stadig klarere at eurolandene er på vei inn i en ny resesjon. Etter nullvekst i første kvartal, viste andre kvartal et fall i BNP på 0,7 prosent til et nivå 0,4 prosent under samme kvartal i Italia noterte sitt fjerde kvartal med negativ vekst, mens Frankrike har hatt tre påfølgende kvartaler med nullvekst. Veksten i Tyskland var fortsatt positiv, men falt fra en underliggende årsvekst på 2 prosent i første kvartal til 1,1 prosent i andre kvartal. EU-kommisjonens forventningsindikator for eurosonen (ESI-indeksen), som sammenfatter forventninger fra både industri, tjenesteytende næringer og privat konsumutvikling, har fortsatt å falle gjennom tredje kvartal, og indikerer at bunnen fortsatt ikke er nådd. 1,1% veksttakt i tyskland i andre kvartal tyngende Gjeldsproblemer De betydelige gjeldsproblemene i flere sør-europeiske land utgjør en viktig forklaring til den svake utviklingen. Situasjonen i Hellas er fortsatt uavklart, til tross for omfattende budsjettkutt og krisehjelp. Høy arbeidsledighet og en svak økonomisk utvikling i kombinasjon med budsjettkutt som rammer ulikt, har bidratt til at motstanden mot ytterligere tilstramminger har økt kraftig. Også spansk økonomi sliter tungt med fallende innenlandsk etterspørsel, rekordhøy arbeidsledighet og et budsjettunderskudd som til tross for betydelige og stadig mer upopulære kutt av IMF fortsatt anslås å utgjøre så mye som 7,5 prosent av BNP for I juni meldte Spania seg som fjerde land med behov for økonomisk støtte fra EU. Landet mottok tidligere i høst tilsagn om 100 milliarder Euro i støtte fra EU for rekapitalisering av bankene etter kollapsen i eiendomsmarkedet. Som eurosonens fjerde største økonomi vil en spansk bankkrise raskt kunne spre seg til andre land. Usikkerheten rundt den videre økonomiske utviklingen i Spania er fortsatt stor, og det er ventet at landet også vil ha et behov for å søke om nødlån fra det europeiske krisefondet EFSF/ESM. Spanske og italienske statsrenter falt noe tilbake etter redningspakken for de spanske bankene, men ligger fortsatt på et svært høyt nivå. Ved ny uro i finansmarkedene vil også Italia kunne komme i en situasjon hvor landet trenger krisehjelp. Erfaringer fra det siste året viser at det har vært politisk krevende å få på plass effektive krisehåndteringsmekanismer. I begynnelsen av september besluttet imidlertid den europeiske sentralbanken at den kan kjøpe ubegrenset med statsobligasjoner fra medlemsland i økonomisk krise. Den tyske forfatningsdomstolen konkluderte senere med at dette ikke var i strid med den tyske grunnloven. Før sentralbanken kan kjøpe et kriselands statsobligasjoner, og på den måten gi en avlastning på rentesiden, må landet ha inngått en bindende reformavtale for finanspolitikken med EUs krisefond. Sentralbankens beslutning bidrar til at det tas et viktig skritt i retning av en finanspolitisk union, og ble i utgangspunktet godt mottatt i finansmarkedene. Det gjenstår imidlertid å se klare effekter av dette tiltaket. Erfaringer fra det siste året viser at det har vært politisk krevende å få på plass effektive krisehåndteringsmekanismer.

10 10 Verdensøkonomien figur % Rentenivå for 10-åRs statsobligasjoner Kilde: Reuters EcoWin Hellas Spania Italia Storbritannia USA Tyskland Japan

11 Verdensøkonomien 11 rekordhøy ledighet og pressede budsjetter Et fallende konsum i husholdningene i eurosonen understrekes av et arbeidsmarked som har svekket seg markert siden midten av 2011, og hvor arbeidsledigheten så langt i år har ligget over 11 prosent. Dette er det høyeste nivå som noen gang er registrert i eurosonen, og varierer fra drøyt 5 prosent i land som Tyskland og Nederland til rundt 25 prosent i Spania og Hellas. En svært presset budsjettsituasjon i mange land, med målsetninger om årlige budsjettkutt i størrelsesorden 1-1½ prosent av det nasjonale bruttonasjonalproduktet (BNP) de nærmeste årene, gjør det samtidig vanskeligere å finne rom for vekstfremmende tiltak. Med en styringsrente på 0,75 prosent er det heller ikke mye å gå på i pengepolitikken, men ytterligere rentekutt vil trolig tvinge seg fram. For året som helhet legger vi til grunn et fall i BNP på ½ prosent i eurosonen, mens det i 2013 ligger an til en vekstrate så vidt over null. Vi må trolig til 2016 før vi igjen vil kunne se en vekstrate på over 2 prosent. 25 % arbeidsledighet i spania og hellas figur03 % 25,0 rekordhøy ArbeidSLedighet i eurolandene Ledige i prosent av arbeidsstyrken Kilde: Reuters EcoWin 22,5 20,0 17,5 15,0 12,5 10,0 7,5 5, Samlet arbeidsledighetsrate Ledighetsrate, personer under 25 år

12 12 Verdensøkonomien 1.3 usa figur % oppbremsing i usa 25,0 03 rekordhøy ArbeidSLedighet i eurolandene Ledige i prosent av arbeidsstyrken Kilde: Reuters EcoWin 22,5 Veksten i amerikansk økonomi tok seg opp gjennom siste halvdel av fjoråret, hovedsakelig drevet fram av vekst i husholdningenes etterspørsel. Etter en underliggende veksttakt for BNP i fjerde kvartal 2011 på over 4 prosent utgjorde veksten i andre kvartal ,3 prosent. Lavere vekst i det private konsumet må ses i sammenheng med en svakere sysselsettingsutvikling enn forventet, og hvor arbeidsledigheten fortsatt ligger rundt 8 prosent. 20,0 17,5 15,0 12,5 10,0 7,5 5,0 En svakere realinntektsutvikling i husholdningene har samtidig blitt besvart med et 0 løft i spareraten. Husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt har fortsatt å avta, noe som trolig innebærer at konsumveksten framover i stor grad vil avhenge av utviklingen i arbeidsmarkedet. Bedriftenes investeringer i maskiner og utstyr har vært økende siden slutten av 2009, men også her er det nå tegn til en mer moderat utvikling. Den svake utviklingen i Europa tynger eksporten, og ISMindeksen for ordreinngang i industrien har vist en fallende trend siden mai. En BNPvekst i tredje kvartal på 2 prosent peker imidlertid så langt ikke i retning av en ny lavkonjunktur for USAs vedkommende, men snarere en noe lavere veksttakt fremover Samlet arbeidsledighetsrate Ledighetsrate, personer under 25 år Den svake utviklingen i Europa tynger eksporten, og ISMindeksen for ordreinngang i industrien har vist en fallende trend siden mai. figur % usa SPArerAte i husholdningene Personlig sparing i prosent av disponibel inntekt Kilde: Reuters EcoWin

13 Verdensøkonomien 13 budsjettkrangel kan Gi bråstopp Statsfinansene utgjør fortsatt en betydelig utfordring. USAs budsjettunderskudd i prosent av BNP utgjorde 10,1 prosent i Statsgjelden har samtidig passert 100 prosent av BNP. Utfordringene ligger i første rekke i en fastlåst politisk tautrekking i kongressen mellom demokrater og republikanere om hvordan budsjettunderskuddet skal bringes ytterligere ned. Republikanerne sier nei til skatteøkninger, mens demokratene nekter å godta utgiftskuttene som er foreslått fra den republikanske siden. Hvis enighet ikke oppnås, vil budsjettinnretningen for 2013 følge en toårig budsjettavtale inngått i kongressen på tampen av 2010 (betegnet som «Fiscal Cliff»). Her var det enighet om å avslutte tidligere innførte skattekutt, samtidig som det vil åpne for kutt i blant annet forsvarsutgifter og økonomisk støtte til arbeidsledige. Blir dette resultatet, vil amerikansk økonomi kunne gå mot bråstopp. Samlet anslås skatteøkninger og kutt i offentlige budsjetter å utgjøre mellom 4 og 5 prosent av BNP, og dermed gi fallende BNP for USA i Med så vidt store konsekvenser for økonomien, er det sannsynlig at en politisk løsning med samlet sett mindre innstrammende effekt vil komme på plass. Amerikansk økonomi ventes derfor å kunne vokse med rundt 2 prosent både i 2012 og 2013, for deretter gradvis å ta seg opp til rundt 3 prosent mot slutten av prognoseperioden. 10,1 % usas budsjettunderskudd i prosent av bnp (2011) Statsgjelden i USA har passert 100 prosent av BNP. figur 05 usa BudsjettuNderskudd og Bruttogjeld i prosent av BNP. Historisk utvikling og prognose % -6 Bruttogjeld Budsjettunderskudd Bruttogjeld (høyre akse) Kilde: IMF Fiscal Monitor July 2012

14 14 Verdensøkonomien 1.4 asia svakere i framvoksende økonomier Med en stadig svakere utvikling i Europa og dempet veksttakt i USA, har det så langt i år vært klare tegn til en svakere utvikling også i blant flere av Asias fremvoksende økonomier. Unntakene finner vi så langt i Sørøst-Asia, hvor land som Malaysia, Filippinene og Indonesia fortsatt viser robust vekst.

15 Verdensøkonomien figur kina indeks eksportmotoren rammet india Sviktende optimisme i næringslivet Composite business optimism index Kilde: Dun & Bradstreet, India Veksten i kinesisk økonomi utgjorde 7,4 prosent i tredje kvartal, som er det svakeste nivå siden andre kvartal En gradvis svakere utvikling gjennom de siste sju kvartaler må imidlertid også ses i sammenheng med nødvendige innstramminger i eiendomsmarkedet etter år med kraftig vekst. Den kinesiske eksporten er i særlig grad rammet av den svake utviklingen i eurosonen, som tradisjonelt har vært det viktigste eksportmarkedet. Til tross for vekstavmatningen viser offisielle tall fortsatt en arbeidsledighet på rundt 4 prosent, og husholdningenes inntekts- og konsumvekst har hatt en høy takt også inn i Med en andel av BNP på nær 50 prosent utgjør investeringene imidlertid fortsatt økonomiens dominerende vekstmotor. I Japans høyvekstperiode på tallet var investeringsandelen på sitt høyeste oppe i 36 prosent. Etter hvert som velstanden øker i det kinesiske samfunnet vil investeringsandelen mest sannsynlig gå ned og skape rom for høyere konsumvekst. Når myndighetene de siste månedene har satt inn tiltak både i finans- og pengepolitikken for å løfte veksten i samband med høstens utskiftinger i politisk ledelse, ser det likevel ut til at nye infrastrukturprosjekter blir prioritert. Vi legger til grunn en samlet BNP-vekst i 2012 på 7 ¾ prosent, før veksten igjen kan ta seg noe opp i Resten av prognoseperioden anslås veksten i investeringene gradvis å avdempes til fordel for en noe høyere veksttakt i det private konsumet. BNP-veksten vil dermed kunne ligge mellom 7 og 8 prosent, som er noe lavere enn de siste årene ,4 % vekst i kinesisk økonomi i tredje kvartal Den kinesiske eksporten er i særlig grad rammet av den svake utviklingen i eurosonen. figur % utvikling i kinesisk eksport Prosentvis endring fra samme måned året før Kilde: Reuters EcoWin

16 16 Verdensøkonomien 1.6 india mangelfulle reformer Tilbakeslaget i Asias andre stormakt, India, har på sin side vært mer markert. Veksten både i første og andre kvartal 2012 har ligget under 5,5 prosent. Tilbakeslaget har vært særlig sterkt i industrisektoren, hvor et høyt rentenivå og lavere vekst særlig i Europa har rammet både produksjon og investeringer. Veksten har samtidig bremset opp i tjenestesektoren og landets omfattende landbrukssektor, og husholdningenes kjøp av biler og annen konsumkapital har så langt i år vært fallende. Styringsrenten ble i april kuttet fra 8,5 til 8 prosent, men en vedvarende høy prisvekst gjør det samtidig vanskelig for myndighetene å gjennomføre ytterligere rentekutt. Vekstpotensialet for indisk økonomi er i utgangspunktet stort, men lider under manglende investeringer knyttet til infrastruktur samt mangelfulle reformer på tilbudssiden i økonomien. Underskuddet på offentlige budsjetter utgjorde nær 6 prosent av BNP i budsjettåret fra mars 2011 til mars 2012, og foreløpig er det bare utsikter til moderat nedgang i inneværende budsjettår. Med ny finansminister på plass siden juli, synes det nå å være polisk stemning for ytterligere kutt i subsidier og økt satsing på vekstfremmende tiltak på tilbudssiden av økonomien. Indisk økonomi anslår å kunne vokse med 5 ¾ prosent inneværende budsjettår, mens veksten i 2013 kan bli ett prosentpoeng høyere. Landet anslås fra 2014 å være tilbake på en langsiktig underliggende veksttakt på 7,5 8 prosent. Vekstpotensialet for indisk økonomi er i utgangspunktet stort, men lider under manglende investeringer knyttet til infrastruktur samt mangelfulle reformer på tilbudssiden i økonomien. figur indeks india Sviktende optimisme i næringslivet Composite business optimism index Kilde: Dun & Bradstreet, India

17 Verdensøkonomien figur globalt % Global vekstutsikter nedjusteres usa BudsjettuNderskudd og Bruttogjeld i prosent av BNP. Historisk utvikling og prognose Bruttogjeld En samlet vurdering av de globale vekstutsiktene kan generelt tyde på en noe svakere utvikling enn anslått i vår 2011-rapport. Eurolandene vil som følge av gjeldsproblemer og et betydelig konsolideringsbehov trolig vokse klart under trend i flere år framover. Med et fortsatt svakt arbeidsmarked vil det også ta noe lengre tid før USA er tilbake på sin langsiktige vekstbane. Til sist har en svak utvikling i OECDlandene med økende tyngde rammet vekstøkonomiene i Asia. Samlet innebærer dette at veksten i verdensøkonomien i 2012 vil kunne falle til svakt i overkant av 3 prosent, og med bare marginal bedring i Vi må trolig til 2015 før vi igjen når en global vekst på rundt 4 prosent Vi må trolig til 2015 før vi igjen når en global vekst på rundt 4 prosent Budsjettunderskudd Bruttogjeld (høyre akse) Kilde: IMF Fiscal Monitor July 2012 figur % 6 08 VerdeNsøkoNomieN VeksteN Nedjusteres Prosentvis BNP-vekst fra året før Kilde: IMF og Norsk olje og gass (anslag)

18 utsikter for Energi- markedene

19 Energimarkedene 19 Veksten i det globale energikonsumet var i fjor på linje med vekstraten for siste tiårsperiode, men var samtidig en halvering av veksten fra året før var også året hvor den gjennomsnittlige oljeprisen for første gang i historien oversteg 100 US dollar per fat. Med Europa på sparebluss, vil utviklingen i energimarkedene de nærmeste årene i økende grad preges av etterspørselen i land utenfor OECD-området.

20 20 EnErgimarkEdEnE 2.1 intro Globalt energiforbruk Økonomisk vekst og utvikling i energiforbruket henger nøye sammen. Figur 09 viser utviklingen i den globale sammenhengen fra 1965 og fram til i dag. I perioden fram til rundt 1980 var det et en-til-en-forhold mellom utvikling i global verdiskaping målt ved prosentvis vekst i BNP og den tilhørende veksten i det globale energiforbruket. Med framvekst av stadig mer omfattende tjenestemarkeder, økende frihandel og effektivisering av produksjonsprosesser, har denne sammenhengen gradvis blitt mer avdempet. I den påfølgende tyveårsperioden bidro hver prosent økning i BNP likevel med mer enn 0,8 prosent økning i energiforbruket. Fra årtusenskiftet og fram til i dag har hver prosent vekst i globalt BNP gitt 2/3 prosent vekst i energiforbruket. Dagens situasjon preges av at mange folkerike land arbeider målbevisst med en målsetting om å løfte sitt folk ut av fattigdom og fram mot en bedre hverdag. Tilgang på energi utgjør fortsatt en grunnleggende forutsetning for å nå dette målet. Dagens situasjon preges av at mange folkerike land arbeider målbevisst med en målsetting om å løfte sitt folk ut av fattigdom og fram mot en bedre hverdag. figur Volumindekser 1965 = 100 global økonomisk vekst og tilhørende vekst i energiforbruket Kilde: IMF, BP og Angus Maddison dataset Globalt energiforbruk * Global økonomisk vekst * Nye fornybare kilder (vind, sol, geovarme mv.) med i tallene fra 1990

21 EnErgimarkEdEnE figur Volumindekser 1965 = 100 forbruksvekst global økonomisk vekst og tilhørende vekst i energiforbruket asia leder fortsatt an Kilde: IMF, BP og Angus Maddison dataset Avdempingen av veksten i verdensøkonomien bidro til at veksten i det globale energiforbruket i 2011 endte på 2,5 prosent 1. Dette er om lag på linje med vekstraten siste tiårsperiode, men samtidig en halvering av veksten fra året før. Bredden i vekstavmatningen omfattet alle energityper og alle regioner. For tredje gang på fire år kan veksten i energiforbruket i sin helhet knyttes til land utenfor OECD-området. Den samlede økningen var på 5,3 prosent, hvorav Kina alene stod for 71 prosent av veksten. Energiforbruket i OECD-landene falt i 2011 med 0,8 prosent, med særlig bidrag fra lavere etterspørsel i Japan. Det betyr at de siste årenes dreining av tyngdepunktet i energietterspørselen bort fra OECD-landene og mot vekstøkonomiene i Asia fortsetter. 2,5% vekst i det globale energiforbruket i Globalt energiforbruk * Global økonomisk vekst * Nye fornybare kilder (vind, sol, geovarme mv.) med i tallene fra 1990 figur Millioner tonn oljeekvivalenter utvikling i energikonsumet * i og utenfor oecd-området Kilde: IEA OECD-landene Land utenfor OECD * Omfatter all kommersielt omsatt energi inkl. moderne fornybare kilder benyttet i elektrisitetsproduksjon 1 bp Statistical review of World energy 2012

22 22 EnErgimarkEdEnE 2.2 forbruksvekst kull topper forbruksveksten Blant de fossile energikildene har kull den sterkeste forbruksøkningen i Kull har toppet denne listen i åtte av de siste ti årene. En markedsandel for kull i den globale energiforsyningen for 2011 på 30,3 prosent er den høyeste siden Det er likevel blant de fornybare energikildene vi finner den sterkeste prosentvise økningen gjennom det siste tiåret. I 2011 var økningen i forbruket av vannkraft 1,6 prosent, mens andre kommersielle fornybare kilder hadde en økning på 13,2 prosent. Til tross for sterk underliggende vekst er fornybarandelen i energiforsyningen fortsatt lav. Fossil energi dekket i prosent av den globale energietterspørselen. Summen av kommersielle kilder som vind, sol, geotermisk, biomasse, biodrivstoff og avfall/søppel til forbrenning står fortsatt bare for rundt 2 prosent av verdens energikonsum. Tar vi med vannkraft, øker andelen til 8,5 prosent. Sammenlikningen av ulike energityper er her basert på hvor mye fossil energi som går med til å produsere en gitt mengde elektrisitet. Blant fossile energikilder har kull toppet veksten åtte av de ti siste år. figur 11 verdens energikonsum etter kilde markedsandeler i prosent av samlet konsum % 40 Kilde: BP Olje Kull Gass Vannkraft Atomkraft Andre fornybare

23 EnErgimarkEdEnE 23 tilbudssideskift bidro til prisendringer Produksjonen av alle fossile energikilder vokste i fjor sterkere enn etterspørselen ble likevel et krevende år i energimarkedene. Urolighetene knyttet til den arabiske våren og jordskjelv/tsunamitragedien i Japan bidro til regionale kapasitetspress på tilbudssiden med usikkerhet rundt leveransesituasjonen i flere markeder. Den gjennomsnittlige oljeprisen (Brent) oversteg i 2011 for første gang USD 100/fat. Gassprisene i Europa og Asia løftet seg som følge av økningen i oljeprisen, mens økt produksjon av skifergass bidro til at prisen falt i Nord-Amerika. Kullprisene økte i alle regioner. Gjennomsnittlig oljepris oversteg i 2011 for første gang USD 100/fat.

24 24 EnErgimarkEdEnE 2.3 figur olje verdens energikonsum etter kilde markedsandeler i prosent av samlet konsum % svak vekst i oljekonsumet Kilde: BP Den historisk høye oljeprisen bidro til at veksten i oljekonsumet i 2011 ble lavere enn for andre fossile energikilder. Økningen fra 2010 utgjorde 0,6 millioner fat/dag, til 88 millioner fat/dag. Oljekonsumet i OECDlandene gikk ned med 0,6 millioner fat/dag (-1,2 prosent). Konsumet har dermed falt fem av de seks siste årene, og var i 2011 det laveste siden I land utenom OECDområdet økte oljekonsumet med 1,2 millioner fat/dag (+2,8 prosent). Forbruksøkningen var igjen sterkest i Kina. Økningen fra året før på 0,5 millioner fat/dag (+5,5 prosent) var likevel under gjennomsnittet for siste tiår. Den globale oljeproduksjonen økte i 2011 med 1,1 millioner fat/dag en økning i Olje overkant av konsumveksten. Så godt som hele produksjonsøkningen kom fra OPEC. 5 0 Produksjonsøkning i Saudi-Arabia (1,2 millioner fat/dag) samt sterk vekst også i Forente Arabiske Emirater, Kuwait og Irak motvirket bortfall av 1,2 millioner fat/dag som følge av konflikten i Libya. Produksjonen utenfor OPEC endret seg lite fra 2010 til Produksjonsvekst i USA, Canada, Russland og Colombia ble motvirket av produksjonsfall på britisk og norsk sokkel. Den globale handelen med olje fortsatte på sin side veksten. Et samlet volum for 2011 på 54,6 millioner fat/dag var 1,1 millioner fat/dag (2 prosent) høyere enn året før. Handel med olje stod dermed bak 62 prosent av det globale konsumet Kull Gass Vannkraft Atomkraft Andre fornybare Den historisk høye oljeprisen bidro til at veksten i oljekonsumet i 2011 ble lavere enn for andre fossile energikilder. figur Millioner fat per dag utvikling i globalt oljekonsum millioner fat per dag Kilde: BP Totalt OECD-land Land utenfor OECD

25 EnErgimarkEdEnE 25 veksten i oljeetterspørselen nedjusteres På tross av fallende markedsandel i det globale energikonsumet gjennom siste tiårsperiode, utgjør olje fortsatt den viktigste energikilden med en markedsandel i 2011 på 33 prosent. Med svakere global vekst som bakteppe har årsvekstanslagene for oljeetterspørsel i 2012 og 2013 gradvis blitt nedjustert i IEAs månedlige oljemarkedsrapport. IEAs nylig fremlagte mellomlangsiktige rapport for global oljeetterspørsel 2 preges av fortsatt svake utsikter for verdensøkonomien. Det samlede oljeforbruket anslås å øke fra 89 millioner fat daglig i 2011 til 95,7 millioner fat dalig i Dette innebærer en gjennomsnittlig årlig vekst i perioden på 1,2 prosent (1,1 millioner fat daglig), som er gjennomsnittlig 0,6 millioner fat daglig lavere enn tilsvarende analyse fra desember % markedsandel for olje i olje utgjør fortsatt den viktigste energikilden utsikter til et mindre stramt oljemarked Den globale produksjonskapasiteten for olje anslås fra 2011 til 2017 å øke med 9,3 millioner fat daglig, og utgjøre 102 millioner fat daglig ved slutten av perioden. Produksjonskapasiteten i OPEC anslås i løpet av perioden å øke med 3,34 millioner fat daglig, hvor Irak alene ventes å stå for drøyt halvparten av økningen. Produksjonen i land utenfor OPEC ventes å øke med 4,7 millioner fat daglig i perioden fra 2011 til 57,5 millioner fat daglig i Om lag 80 prosent av økningen anslås å komme fra nordamerikansk tight oil og canadisk oljesandproduksjon. Produksjonen av NGL anslås å øke fra 12 millioner fat daglig i 2011 til 14,5 millioner fat daglig i OPEC-land og land utenfor OPEC vil begge stå for om lag halvparten av økningen. Oljeetterspørsel og -tilbud sett under ett innebærer at OPECs reservekapasitet på relativt stramme 2,8 millioner fat daglig i 2011 vil kunne doble seg fram mot iea medium-term oil market report 2012

26 26 EnErgimarkEdEnE 2.3 olje

27 EnErgimarkEdEnE 27 figur Antall atomreaktorer regionale forskjeller består antall atomreaktorer i drift Per utgangen av 2011 etter antall driftsår Kilde: IAEA Bak en globalt sett svakere etterspørselsutvikling består imidlertid de regionale etterspørselsforskjellene mellom nyindustrialiserte land/vekstøkonomier på den ene siden og økonomisk modne OECD-land på den annen side. Land utenfor OECD-området ventes i denne perioden å stå for hele økningen i oljeetterspørselen. Et daglig forbruk på 42,4 millioner fat i 2011 anslås i 2017 å ha kommet opp i 50,3 millioner fat. Dette representerer en gjennomsnittlig årlig forbruksvekst på 2,9 prosent (1,3 millioner fat daglig). OECD-landene anslås på sin side å fortsette den fallende trenden i oljeforbruket som startet på midten av forrige tiår. En etterspørsel på 46,6 millioner fat daglig i 2011 anslås i 2017 å være 0 redusert til 45,4 millioner fat, hvilket innebærer en gjennomsnittlig årlig fall på 0,4 prosent eller fat daglig. Samlet innebærer dette at oljeforbruket i land utenfor OECD allerede fra 2014 vil være høyere enn oljeforbruket i OECD-landene. Kina har gjennom siste tiårsperiode toppet den globale etterspørselsveksten etter olje, med en gjennomsnittlig årlig forbruksvekst på 7 prosent. Landet ventes som følge av sin størrelse å stå for en viktig del av etterspørselen også i årene framover, men andre land i Asia (spesielt India og Indonesia) ventes etter hvert å vise sterkere etterspørselsvekst. Etterspørselsveksten Antall driftsår ventes tilbakelagt å holde seg høy også blant økonomier i tidligere Sovjetunionen og i Midtøsten Kina har gjennom siste tiårsperiode toppet den globale etterspørselsveksten etter olje, med en gjennomsnittlig årlig forbruksvekst på 7 prosent. figur Millioner fat per dag utvikling i globalt oljekonsum Millioner fat per dag Kilde: IEA OECD-land Land utenfor OECD

28 28 EnErgimarkEdEnE 2.4 gass Gassforbruk under trend Verdens gassforbruk økte i 2011 med 2,2 prosent. Konsumveksten var under trend i alle regioner unntatt Nord-Amerika, hvor lave priser bidro til robust vekst i etterspørselen. Utenom Nord-Amerika finner vi den sterkeste konsumveksten i Kina (+21,5 prosent), Saudi-Arabia (+13,2 prosent) og Japan (+11,6 prosent). Denne veksten ble gradvis motvirket av et fall i EU-landenes gasskonsum på 9,9 prosent. Det sterke fallet i EU må ses på bakgrunn av et sammenfall av svak økonomisk utvikling, høye gasspriser, gjennomsnittstemperatur over normalen, økt kullforbruk samt en stadig mer omfattende innfasing av fornybare energikilder. Den globale produksjonen av gass økte i 2011 med 3,1 prosent. Den sterkeste volumøkningen finner vi i USA (+7,7 prosent), hvor sterk vekst i skifergassproduksjonen bidro til å opprettholde landets rolle som verdens ledende gassprodusent. Produksjonen økte også i Qatar (+25,8 prosent), Russland (+3,1 prosent) og Turkmenistan (+40,6 prosent), som mer enn kompenserte for et produksjonsfall i Libya og Storbritannia på henholdsvis 75,6 og 20,8 prosent. Handelen med gass økte med relativt moderate 4 prosent i 2011, hvorav økningen for rørgass ble mer beskjedne 1,3 prosent. Handelen med LNG økte på sin side med 10,1 prosent, hvor Qatar stod for det meste av økningen. Av det globale gassalget utgjorde LNG 32,3 prosent i LNG-forbruket økte i fjor sterkest i Japan og Storbritannia. Økningen i Japan må særlig ses i sammenheng med nedstengingen av atomreaktorer som følge av jordskjelv-/tsunami-katastrofen og den påfølgende Fukushima-ulykken. 32,3% av det globale gassalget i 2011 var fra lng Handelen med gass økte med relativt moderate 4 prosent i 2011, hvorav økningen for rørgass ble mer beskjedne 1,3 prosent. Gassmarkeder i forandring Utviklingen gjennom det siste året har vist store regionale forskjeller i gassmarkedene både knyttet til produksjon og forbruk. På produksjonssiden utgjør den økte tilgangen på skifergass det største skift på tilbudssiden på flere tiår. Ukonvensjonell gass representerte 16 prosent av samlet gassproduksjon i 2011, hvor økningen de siste årene i stor grad har funnet sted i Nord- Amerika. Gass utgjør samtidig en viktig global handelsvare som ikke har et globalt marked med globale priser. Spredningen i regionale gasspriser fortsatte i I USA falt prisene til under USD 2 per Million British Thermal Units (MBtu), mens europeiske spot og kontraktspriser stabiliserte seg på et nivå mellom USD 8-10 per MBtu. Prisene i Japan nådde i andre halvdel av 2011 opp i USD 17 per MBtu.

29 Energimarkedene 29

30 30 EnErgimarkEdEnE 2.4 gass asia nok en GanG Gass vurderes av IEA å bli en stadig viktigere energikilde i årene framover. I den mellomlangsiktige analysen 3 fra IEA til 2017 fra juni i år, anslås det globale gassforbruket å vokse med totalt 17 prosent, eller gjennomsnittlig 2,7 prosent årlig i perioden Dette er på linje med forbruksveksten siste tiårsperiode. Land utenfor OECD-området anslås å stå for 69 prosent av veksten fra mot Asia vil dominere forbruksutviklingen. Den sterkeste veksten i gassforbruket ventes å finne sted i Kina, hvor oppfølging av landets tolvte femårsplan underbygger en anslått årlig vekstrate i prognoseperioden på hele 13 prosent. Kina ventes i 2013 å være tredje største forbruker av gass i verden. Den nest sterkeste veksten ventes i prognoseperioden ventes å finne sted i Nord- Amerika, hvor den største endringen fra 2011-rapporten er det fundamentale skiftet i forventet gassforbruk i USA i årene framover. Gassforbruket i USA vokser for tiden i alle sektorer med unntak av boligsektoren. Kraftproduksjon utgjør en nøkkelfaktor, hvor gasskraft tar markedsandeler fra kull, og bidrar til reduserte klimagassutslipp. Midtøsten har som følge av sitt ressursgrunnlag historisk sett har vært et av de raskest voksende forbruksmarkeder for gass, og ventes i årene fremover å være tredje raskest voksende forbruksmarked. Med en gjennomsnittlig årlig vekstrate på om lag 3 prosent anslås regionens etterspørsel å vokse raskere enn produksjonen i årene framover. Forbruksutviklingen i Latin-Amerika og Afrika kjennetegnes av utsikter til sterkt varierende forbruksutvikling fra land til land i årene framover. Russland og europeiske land utenom OECD anses som modne markeder knyttet til gassforbruk, hvor etterspørselsveksten de nærmeste årene forventes å være svak. 17% anslått vekst i det globale gassforbruket i perioden Kina ventes i 2013 å være tredje største forbruker av gass i verden. europa på sparebluss I Europa ventes en svak makroøkonomisk utvikling og økende tilgang på fornybar energi å legge klare begrensninger på utviklingen i gassforbruket de nærmeste årene. Høye gasspriser sammenliknet med USA ventes de nærmeste årene fortsatt å medføre en konkurranseulempe for europeisk industri. Fra et klimaperspektiv er det også uheldig at høye gasspriser har bidratt til økt bruk av kull i europeisk kraftforsyning. Veksten i europeisk gassforbruk ventes framover å ta seg opp etter en uvanlig mildt 2011, mens gjennomsnittlig årlig vekstrate i prognoseperioden vurderes til å ligge på moderate 1,3 prosent. 3 iea gas medium-term market report 2012

31 EnErgimarkEdEnE 31 Gassproduksjonen holder tritt Den globale produksjonen av gass ventes av IEA i å øke med gjennomsnittlig 2,6 prosent årlig, og dermed holde følge med etterspørselen. Gassproduksjonen ventes i denne perioden å øke i alle regioner unntatt Europa. Den sterke produksjonsveksten i Nord-Amerika de siste årene forventes etter hvert å avdempes som følge av lave gasspriser, og hvor produksjonskapasitet i økende grad flyttes over mot skiferolje og tight-oil. USA ventes likevel å bli netto eksportør av gass i denne perioden. Gassproduksjonen i Russland ser ut til å kunne økes med rundt 15 prosent i prognoseperioden. Sterkt produksjonsfall fra eldre gassfelt gjør at en netto produksjonsøkning av slikt omfang avhenger av betydelige investeringer, noe som igjen innebærer at gassetterspørsel i eksportmarkedene må være til stede. Veksten i gassproduksjonen i Midtøsten ventes å avta mot 2017 og økningen vil hovedsakelig gå med til å dekke økt etterspørsel i egen region. Den svakeste utviklingen ventes i Europa, hvor gassproduksjonen i 2017 anslås å være 6 prosent lavere enn i Den sterke produksjonsveksten i Nord- Amerika de siste årene forventes etter hvert å avdempes som følge av lave gasspriser. figur14 milliarder kubikkmeter utvikling i globalt gasskonsum Kilde: IEA OECD-land Land utenom OECD EU27

32 32 EnErgimarkEdEnE 2.5 kull kina bak halve kullforbruket Verdens kullforbruk økte i fjor med 5,4 prosent, og var dermed det fossile brenslet med sterkest vekst i Veksten i det globale kullforbruket målt i energiinnhold utgjorde dermed nær fem ganger veksten i konsumet av fornybar energi. Kullforbruket utenfor OECD-området økte med 8,4 prosent, trukket opp av en økning i Kina på 9,7 prosent. OECD-landenes samlede kullkonsum falt med 1,1 prosent, hvor lavere forbruk i USA og Japan i stor grad motsvarte et økende forbruk i Europa. Kina stod også i 2011 for om lag halvparten av verdens kullforbruk, og stod alene for 69 prosent av den globale veksten i etterspørselen fra ,7% økning i kullforbruket i kina i 2011

33 Energimarkedene 33

34 34 EnErgimarkEdEnE 2.6 atomkraft atomkraft i motbakke Tiltroen til atomkraft som sikker energiform har fått et kraftig tilbakeslag etter den alvorlige ulykken ved Fukushima Daiichi-anlegget i Japan som følge av jordskjelv/tsunamikatastrofen våren Til sammen 13 reaktorer er pensjonert siden Fukushimaulykken, hvorav tolv ifølge Det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) som en direkte følge av den. Foruten de fire reaktorene i Fukushima Daiici-anlegget, omfatter dette åtte tyske reaktorer og én britisk, sistnevnte etter en funksjonstid på over 40 år. Konsekvensen av dette ble at produksjonen av atomkraft i 2011 falt med 4,3 prosent. Dette er den sterkeste nedgangen registrert for noe enkelt år siden atomkraft ble tatt i kommersiell bruk på midten av 1950-tallet, og må ses på bakgrunn av markerte produksjonsfall i Japan (-44,3 prosent) og Tyskland (-23,2 prosent). Atomkraft utgjør imidlertid i dag en viktig del av kraftforsyningen i mange land. Tyskland har besluttet å avvikle landets kjernekraftanlegg innen 2022, mens Japan ifølge de siste politiske signaler tar sikte på å fase ut samtlige av sine 50 reaktorer innen Også Sveits og Italia har valgt å søke mot alternative energiformer. På den annen side ser mange land med økende kraftbehov, ikke minst i Asia, fortsatt atomkraft som en viktig del av framtidens kraftforsyning. Det er derfor vanskelig å forutse hvilke langsiktige konsekvenser Fukushima-ulykken vil kunne få for denne energiformen. En manglende satsing på atomkraft vil samtidig kunne gjøre det vanskeligere å nå framtidige klimamål tyskland har besluttet å avvikle landets kjernekraftanlegg innen 2022 En manglende satsing på atomkraft vil kunne gjøre det vanskeligere å nå framtidige klimamål. figur15 Per utgangen av 2011 etter antall driftsår Antall atomreaktorer 35 antall atomreaktorer i drift Kilde: IAEA Antall driftsår tilbakelagt

35 EnErgimarkEdEnE 35 iaea nedjusterer veksten Tall fra IAEA viser at det i løpet av 2011 ble knyttet sju nye atomreaktorer til det globale kraftnettet. Tre av disse ble satt i drift i Kina, mens India, Iran, Pakistan og Russland bidro med én hver. I fjor ble det imidlertid bare igangsatt bygging av to nye reaktorer, i Pakistan og India, mot hele 15 året før. Dette illustrerer et krevende år hvor flere selskaper har trukket seg ut eller sendt signaler om at de ønsker å trekke seg ut av virksomheten. Det var 435 atomreaktorer i drift ved utgangen av En samlet kapasitet på 369 GW innebærer en nedgang på om lag 10 GW, tilsvarende nær 3 prosent fra IAEA har i etterkant av Fukushima-ulykken nedjustert sine prognoser for framtidig kapasitetsvekst fram mot 2030 med i størrelsesorden 7 8 prosent. Anslått kapasitet i 2030 er nå 501 GW i lavalternativet, mens høyalternativet representerer en vekst til 746 GW. Dette tilsvarer en økning i antallet reaktorer i drift på om lag 90 i lavalternativet, mens høyalternativet anslår økningen til 350. Samtidig kan det forventes en betydelig fornyelse i reaktorparken i løpet av denne perioden. Hovedtyngden av dagens operative reaktorer har vært i drift mellom 25 og 30 år. Ved utgangen av første halvår 2012 var til sammen 62 reaktorer under bygging i totalt 14 land, hvor Asia i likhet med de siste årene dominerer. 435 atomreaktorer i drift ved utgangen av 2011

36 36 EnErgimarkEdEnE 2.7 fornybar energi blandet utvikling for fornybare kilder Veksten for fornybare energikilder har vist en variabel utvikling gjennom det siste året. Den globale produksjonen av biodrivstoff stagnerte i 2011 med en økning på bare 0,7 prosent, tilsvarende fat oljeekvivalenter/dag. Mindre behov av etanol for innblanding i bensin i USA og en dårlig sukkeravling i Brasil bidro til den svakeste vekstraten siden Fornybare energikilder benyttet i kraftproduksjon vokste på sin side med 17,7 prosent i 2011, som er på linje med vekstraten året før. Det viktigste vekstbidraget kom fra vindkraft, som i fjor økte med 25,8 prosent. Solenergi vokste enda kraftigere (+86,3 prosent), men fra et lavere nivå. Vannkraft utgjør fortsatt, og på tross av etter hvert mange år med høye vekstrater for kilder som sol og vind, en klart dominerende andel av det fornybare energikonsumet. En vekstrate i 2011 på 1,6 prosent var imidlertid en klar nedgang fra året før, og var også lavere enn gjennomsnittet for foregående tiårsperiode. 25,8% vekst i vindkraft ga det viktigste vekstbidraget blant fornybare kilder i fjor fornybar mellomlangsiktige perspektiver Tilgangen på fornybar energi har vokst betydelig de siste årene. Dette til tross for en periode preget av svak økonomisk utvikling i mange land, subsidiekutt i viktige markeder og økt geografisk konkurranse. Klimahensyn tilsier at fornybar energi vil få en stadig viktigere rolle i årene framover. De beste vindparkene produserer allerede elektrisitet til priser som er sammenliknbare med konvensjonelle kraftverk basert på fossile kilder. Sterk konkurranse og fallende priser i markedene for solcellepaneler har bidratt til et omfattende frafall av aktører, men også produksjonskostnader for kraft som nærmer seg grid-paritet i de mest solfylte markedene. En stadig høyere fornybarandel i energiforsyningen åpner samtidig for nye utfordringer knyttet til grid-problematikk og nødvendig systemintegrasjon med fossile energikilder. Det gir et økende behov for å se ulike fornybare energikilder i sammenheng og hvordan utviklingen vil kunne bli framover. IEA har i 2012 gitt et viktig bidrag til økt innsikt ved for første gang å presentere en samlet rapport 4 for fornybare energikilder, hvor det også gis prognoser for utviklingen over de neste fem år. Rapporten tar for seg åtte ulike teknologier: Vannkraft, bioenergi, vindkraft (landbasert og offshore), solenergi (solcellepaneler og termiske solanlegg) og havenergi. Tilgangen på fornybar energi har vokst betydelig de siste årene. 4 iea renewable energy medium-term market report 2012

37 Energimarkedene 37

38 38 EnErgimarkEdEnE 2.7 fornybar energi flest nye twh fra vannkraft Denne første versjon av IEA-rapporten fokuserer på fornybar energi i kraftsektoren, og anslår at den globale energiproduksjonen fra fornybare kilder vil kunne øke fra 4540 TWh i 2011 til nær 6400 TWh i I gjennomsnitt gir dette en årlig vekst på 5,8 prosent, mot 5,0 prosent i perioden Vannkraft utgjør i dag den dominerende kilden for fornybar kraftforsyning, med en markedsandel på 80 prosent. Med en anslått gjennomsnittlig årlig vekstrate på 3,1 prosent vil det fram til 2017 tilføres til sammen 734 TWh ny vannkraftproduksjon. Målt i absolutte størrelser anslås vannkraft dermed å gi det sterkeste bidrag blant fornybare kilder i denne perioden. 80% markedsandel gjør vannkraft til den dominerende kilden for fornybar kraftforsyning figur16 TWh MelloMlangsikTige PersPekTiver for fornybar kraftproduksjon Kilde: IEA Vannkraft Bioenergi Vindkraft Solenergi Geometrisk energi Havenergi

39 EnErgimarkEdEnE 39 sol og vind med sterkest prosentvekst Den sterke veksten for fornybare energikilder utenom vannkraft anslås å fortsette på tross av kraftige kutt i statlige incentivordninger i EU-land. Om lag halvparten av denne energien utgjøres i dag av vindkraft. Med en anslått årlig vekstrate på 15,6 prosent vil vind styrke sin relative markedsposisjon. Landbasert vind anslås i 2017 å være en del av kraftforsyningen i over 70 land, mens elleve land ventes å ha tatt i bruk offshore vindkraft. Solenergi i form av tilført energi fra solcellepaneler og termiske solanlegg utgjør i dag beskjedne 1,5 prosent av den fornybare kraftforsyningen. Utsikter til god tilgang på paneler og komponenter ventes å bidra til fortsatt fallende priser på mellomlang sikt. Økende attraktivitet på etterspørselssiden følges imidlertid av svake marginer og konsolideringsbehov på produksjonssiden. Med IEA-rapportens anslag om en gjennomsnittlig årlig vekst på 28,5 prosent vil sol i 2017 kunne bidra med nær 5 prosent av den fornybare kraftforsyningen. IEA ser økende bruk av plantemateriale og avfall til kraftproduksjon i dedikerte anlegg som viktigste bidrag til en gjennomsnittlig årlig vekst i bruken av bioenergi på 9,5 prosent i perioden Økende bruk av biobrensel i kombinasjon med kull i årene framover gir imidlertid også sitt bidrag til at bioenergi i 2017 vil kunne stå for vel 8 prosent av samlet fornybar kraftforsyning. Kraft fra geotermiske kilder og havenergi anslås av IEA i 2017 fortsatt å ha marginal betydning i global fornybar kraftforsyning. 70 land anslås å ha landbasert vind som en del av kraftforsyningen i 2017 utsikter til stadig større utbredelse IEAs rapport om fornybar energi bygger på en bred analyse av totalt 15 geografiske markeder. Det gir mulighet til å ivareta landog teknologispesifikke forhold av betydning for utviklingen. Mens utbygging av vannkraftressurser i stor grad vil avhenge av naturgitte forhold i hvert enkelt land, viser rapporten at innslaget av fornybar energi utenom vannkraft får stadig større geografisk utbredelse utover tradisjonelt subsidierte markeder i Europa. Av en samlet anslått økning av global fornybar kraftkapasitet på 710 gigawatt (GW) i perioden , forventes nærmere 40 prosent av økningen å komme i Kina, med USA, India, Tyskland og Brasil på de neste plassene. I 2017 anslås land utenfor OECD å stå for 65 prosent av vannkraftproduksjonen, mens landenes andel av kraftproduksjonen utenom vannkraft anslås til nær 40 prosent. I 2017 anslås land utenfor OECD å stå for 65 prosent av vannkraftproduksjonen.

40 40 EnErgimarkEdEnE 2.8 PerSPektiver mot 2050 energiperspektiver mot 2050 Utviklingen i energimarkedene vil fram mot midten av århundret i stadig sterkere grad måtte tilpasses klimautfordringen. Internasjonalt er det bred politisk enighet om at forebygging av klimaendringer gjør det nødvendig å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader Celsius. IEA har i rapporten Energy Technology Perspectives 2012 sett nærmere på hvilke endringer som må skje i energimarkedene dersom et slikt mål (med 80 prosent sann- synlighet) skal nås. Rapporten slår innledningsvis fast at vi med dagens utviklingsbane for energiforbruk og klimagassutslipp er langt fra å nå et slikt mål. Den teknologiske utviklingen gir grunn til optimisme, men implementeringen av ny teknologi har vist seg å ta lengre tid enn forventet. Vind, sol og biomasse er gode eksempler på teknologier som vokser raskt, mens teknologier for energisparing og karbonfangst henger etter. 2 C klimahensyn gjør det nødvendig å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader celsius viktig og svært lønnsom energieffektivisering En dramatisk bedring av effektiviteten i bruk av energi utgjør en grunnleggende forutsetning for å nå 2-gradersmålet. Koblingen mellom energibruk og økonomisk vekst må ifølge IEA svekkes med to tredjedeler fram mot Den årlige reduksjonen i energiintensitet må økes fra gjennomsnittlig 1,2 prosent siste 40 år til 2,4 prosent de neste fire tiårene. Dette vil kreve omfattende teknologisk utvikling, økt bruk av elektrisitet i sluttbrukerleddet og strukturelle endringer blant annet knyttet til transport, industriproduksjon samt utnyttelsesgrad i boliger og annen bygningsmasse. Redusert energiintensitet vil både kunne gi økt energisikkerhet og økonomiske fordeler. IEA anslår at global energisparing og bruk av alternative energikilder i banen for 2-gradersmålet fram mot 2020 vil kunne spare totalt 450 Exajoule fossil energi sammenliknet med en videreføring av dagens forbruksmønster. Dette tilsvarer de siste seks år med samlet import av fossil energi til OECD-området. Koblingen mellom energibruk og økonomisk vekst må ifølge IEA svekkes med to tredjedeler fram mot 2050.

41 EnErgimarkEdEnE 41 Gassbruken øker og erstatter kull Rapportens framskriving av energibruk mot 2050, forutsatt en begrensning av den globale temperaturøkningen til 2 grader, innebærer en global økning i energiforbruket på 37 prosent fra 2009 til I OECD-landene ventes det samlet sett små endringer i energiforbruket i denne perioden, mens land utenfor OECD forventes øke sitt energiforbruk med to tredjedeler. Forbruket av gass anslås, som den eneste av de fossile energikildene, å være høyere i 2050 enn i Gass ventes de neste par tiårene i økende grad å erstatte kull, og i Karbonfangst og lagring (CCS) er ifølge IEA så langt eneste teknologi som etter 2030 vil gjøre det mulig for fossil kraftproduksjon samt industriell produksjon av jern, stål og sement å nå framtidige utslippsmål. IEA anslår at nær 60 prosent av fossil kraftnoen områder også atomkraft, som grunnlast i kraftforsyningen. Etter 2030 vil strengere utslippsrestriksjoner bidra til at gass i økende grad inntar rollen som et supplement til variable fornybare energikilder. Gass vil fortsatt være en viktig energikilde i alle sektorer i Kullforbruket ventes å øke fram mot 2020, for deretter å avta betydelig. Nedgangen vil være mest markert i OECD-området, men fram mot 2050 avta klart også i land utenfor OECD. Globalt anslås forbruksnivået av kull i 2050 å være over 40 prosent lavere enn i Forbruket av gass anslås, som den eneste av de fossile energikildene, å være høyere i 2050 enn i CCs viktig forutsetning fra 2030 produksjon i 2050 vil kunne være med CCS, mot anslagsvis 14 prosent i Uten CCS vil kostnaden knyttet til å nå 2-gradersmålet øke markert. Rapporten anslår at merkostnaden ved elektrisitetsproduksjon ved bortfall av CCS vil kunne øke med hele 40 prosent. 60% av fossil kraftproduksjon i 2050 vil kunne være med ccs

42 42 EnErgimarkEdEnE 2.8 PerSPektiver mot MelloMlangsikTige PersPekTiver for fornybar kraftproduksjon TWh veien mot lavkarbonsamfunnet Kilde: IEA figur figur17 I likhet med kull anslås det globale oljeforbruket å øke fram mot 2020, for deretter å avta. Oljeforbruket ventes å falle raskt i kraftproduksjon, mens forbruket i industrien i stor grad opprettholdes. Det klart viktigste markedet for olje finner vi i transportsektoren. Energiforbruket i denne sektoren utgjør i dag rundt 20 prosent av det globale energiforbruket, og vil kunne mer enn doble seg fram mot Blant 2-gradersmålets forutsetninger ligger det i samme periode et potensial på 30 prosent kutt i CO 2 -utslippene fra transport. Skal dette målet nås, må det foruten mer drivstoffeffektive transportmidler satses storstilt på hybridteknologi, elektrifisering og alternative drivstoff med lavere CO 2 -utslipp. Med en utvikling som beskrevet over vil det globale oljeforbruket i 2050 kunne være 30 prosent lavere enn i Det klart viktigste markedet for olje finner vi i transportsektoren Vannkraft Bioenergi Vindkraft Solenergi Geometrisk energi Havenergi verdens energikonsum MoT 2050 Petajoule. 2-graders scenario Kilde: IEA Energy Technology Perspectives Kull Olje Gass Atomkraft Vannkraft Biomasse /søppel Andre fornybare

43 EnErgimarkEdEnE 43 omfattende Co 2 -kutt i kraftsektoren Utsiktene til den sterkeste reduksjonen i CO 2 -utslippene i årene framover finner vi kraftsektoren. Mens den fossile andelen i den globale kraftforsyningen i 2009 utgjorde 67 prosent, anslås denne andelen i 2050 å ha falt til under 25 prosent. IEA har samtidig tro på en fortsatt viktig rolle for atomkraft. Med en anslått tredobling av kraftproduksjonen fra atomkraft fra 2009 til 2050, vil hver femte TWh produsert i 2050 være basert på atomkraft. Sammen med det sterke innslaget av CCS vil CO 2 -utslippene fra kraftforsyning dermed kunne bli redusert med 80 prosent innen IEA har tro på en fortsatt viktig rolle for atomkraft. den fossile tidsalder på langt nær over IEAs prognose for energiutviklingen med basis i 2-gradersmålet innebærer at sammensetningen av det globale energikonsumet gradvis vil endre seg fram mot midten av århundret. Betydningen av fornybare energikilder vil øke betydelig fra dagens relativt lave nivå, samtidig som andelen fossil energi i den samlede energimiksen både vil falle og endres i sin sammensetning. Beregningene viser samtidig at fossil energi fortsatt vil ha en betydningsfull rolle i flere tiår framover Med et fallende behov for kull og olje, og et stigende behov for gass, anslås fossile energikilder fortsatt å bidra med drøye 45 prosent av verdens energiforsyning i % av verdens energiforsyning anslås å komme fra fossile energikilder i 2050

44 nivaet aktivitetspå norsk sokkel

45 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 45 Petroleumsnæringen har gjennom høy aktivitet de siste årene bidratt til å opprettholde en sterk utvikling i norsk økonomi i en tid hvor våre handelspartnere har slitt med budsjettproblemer, tyngende statsgjeld og sterk økning i arbeidsledigheten. Med vedvarende høye oljepriser og god funnutvikling er optimismen i næringen stor. Nye funn legger grunnlaget for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i petroleumsnæringen også de nærmeste årene. Med mørkere globale vekstutsikter, vil også markedsutsiktene for olje og gass bli mer usikre. Det gjør det nødvendig for aktørene på norsk sokkel å ha en bevisst holdning til kostnadsutviklingen i årene framover.

46 46 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.1 intro Etter mer enn førti års aktivitet på norsk sokkel er petroleumsnæringen i dag Norges viktigste næring med betydelige ringvirkninger til det norske samfunnet. Petroleumsressursene har lagt grunnlaget for en høy- teknologisk og internasjonalt konkurransedyktig næring som direkte og indirekte bidrar til nær arbeidsplasser. I tillegg kommer betydelige ringvirkninger som følge av statens bruk av oljeinntekter. petroleumsnæringen mer enn olje og Gass Gjennom aktivitet på norsk sokkel er det bygget et fundament av erfaring, kunnskap og teknologi som har gitt grunnlag for en leverandørindustri som i dag er verdensledende innen kompetanse og teknologi for offshore petroleumsutvinning. Krevende utfordringer på norsk sokkel har skapt en leverandørindustri hvor omsetningen i 2011 passerte 360 milliarder kroner. Dette gjør den til Norges største fastlandsnæring, med bedrifter fra nord til sør. Videre utgjør nær halvparten av omsetningen (152 milliarder) internasjonal omsetning, hvilket gjør petroleumsrettet leverandørindustri til Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. Denne næringen er fundamentert på årtier med oppbygging av en omfattende maritim kompetanse, og står i dag for leveranser av teknologi til så vidt ulike virksomhetsområder som fornybar energi og medisinske utstyr. 360 milliarder kroner i omsetning i leverandørindustrien i 2011 figur18 NæriNgeNeS andel av verdiskapingen Bruttoprodukt i prosent av samlet BNP ( ) % 30 Kilde: SSB Olje- og gassvirksomhet Industri og bergverk Privat tjenesteyting * Fiske, fangst og fiskeoppdrett * Omfatter sektorene varehandel og rep. av motorvogner, overnattings- og serveringsvirksomhet, finansiell- og forretningsmessig tjenesteyting, Omsetning og drift av fast eiendom.

47 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 47 norge på en Gyllen Gren Aktivitetsnivået i petroleumsnæringen har vært økende gjennom de siste årene. På den måten har næringen bidratt til å opprettholde en vedvarende sterk utvikling i norsk økonomi på samme tid som utviklingen hos våre handelspartnere har vært preget av gjelds- og budsjettproblemer, økonomiske tilbakeslag og sterk økning i arbeidsledigheten. Sviktende eksportmarkeder har Petroleumsnæringen er en konsesjonsbelagt næring, hvor rammebetingelsene fastsettes av politiske myndigheter. Det innebærer blant annet at myndighetene godkjenner nye utbyggingsprosjekters plan for utbygging og drift (PUD), mens investeringstidspunkt besluttes av selskapene. Konjunktursituasjonen har så langt ikke vært et element i myndighetens vurdering av prosjekter. Ved innledningen av forrige tiår var norsk sokkel preget av fall både i produksjon og investeringsnivå. Gjennom oljeforliket i Stortinget i 2000, hvor Statoil ble delprivatisert og deler av SDØE ble solgt, ble grunnsamtidig blitt en stadig større utfordring for vår tradisjonelle eksportindustri. Mange har på dette grunnlag utrykt bekymring for det som har blitt betegnet som en økende to-deling av norsk økonomi, og at de høye petroleumsinvesteringene og et særnorsk kostnadsnivå bidrar til å presse ut den tradisjonelle industrien. Sviktende eksportmarkeder har blitt en stadig større utfordring for vår tradisjonelle eksportindustri. en uegnet konjunkturregulator Norsk olje og gass mener en slik vurdering blir for unyansert. Problemene for den tradisjonelle eksportindustrien er i første rekke skapt av lavkonjunktur og sviktende eksportmarkeder i Europa. Næringen aksepterer at oljeselskapenes utgifter til investeringer og drift samt konkurranse om arbeidskraften har bidratt til at lønnskostnadsutviklingen i Norge over tid har blitt høyere enn hos våre handelspartnere. Her må imidlertid også en generelt høy etterspørsel i fastlandsøkonomien, med klare bidrag fra økende kjøpekraft i husholdningene og stadig mer romslige offentlige budsjetter, ta sin del av ansvaret. laget for en revitalisering av næringen lagt. Den påfølgende økning i leteaktiviteten på norsk sokkel, som igjen har bidratt til flere funn, er således en villet politikk. Et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel må ses på dette grunnlag. For oljeselskapene går det ofte mange år fra et funn blir gjort til utbygging og påfølgende produksjonsstart. Omfattende investeringskostnader knyttet til leting, prosjektering og utbygging påløper over flere år før inntektene fra produksjon av olje og gass kommer. Det lange tidsforløpet som inngår i perioden fra funn til produksjonsstart gjør investeringsprosjekter på norsk sokkel uegnet som et redskap for kortsiktig konjunkturregulering. Det er også svært vanskelig å se at oljeselskaper vil være villige til å påta seg omfattende kostnader til leting og funnprosjektering, hvis de i neste omgang blir nektet å foreta utbygging av funn med konjunktursituasjon som grunn lag. Forutsigbare rammevilkår har historisk sett vært viktig for utviklingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Norsk olje og gass mener dette bør være retningsgivende også for årene framover. Forutsigbare rammevilkår har historisk sett vært viktig for utviklingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.

48 48 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.1 intro figur Milliarder kroner LeverandørinduStrienS SaMLede omsetning fordelt På norsk og internasjonal omsetning Kilde: Rystad Energy Norsk omsetning Internasjonal omsetning

49 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 49 figur18 % Gode utsikter, Globale utfordringer 30 NæriNgeNeS andel av verdiskapingen Bruttoprodukt i prosent av samlet BNP ( ) Kilde: SSB Nye funn på norsk sokkel danner grunnlaget for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i petroleumsnæringen også de nærmeste årene. Petroleumsmeldingen som kom i 2011, ble godt mottatt av næringen. Ved behandlingen av meldingen høsten 2011 sluttet Stortinget seg til regjeringens ambisjon om å stabilisere produksjonen fra norsk sokkel på et høyt nivå i mange år framover, og ga støtte til næringens ambisjoner om vedvarende høy leteaktivitet og målsettinger om økt utvinning fra eksisterende felt. Norsk olje og gass er også fornøyd med at regjeringen våren 2012 la fram en klimamelding som gir forutsigbare og langsiktige 5 0 rammevilkår for olje- og gassindustrien. Utsikter til en uforutsigbar situasjon i verdensøkonomien bidrar samtidig til at markedsutsiktene for olje og gass igjen har blitt mer usikre. Det gjør det nødvendig for alle aktører i petroleumsvirksomheten å ha en bevisst holdning til kostnadsutviklingen i årene framover. Skal den gode funnutviklingen videreføres, og legge grunnlaget for et vedvarende høyt aktivitetsnivå, er det avgjørende at myndighetene i framtidige tildelingsrunder bidrar med attraktive leteområder. Bare slik kan potensialet på norsk sokkel hentes ut Utsikter til en uforutsigbar situasjon i verdensøkonomien bidrar til at markedsutsiktene for olje og gass igjen har blitt mer usikre. Olje- og gassvirksomhet Industri og bergverk Privat tjenesteyting * Fiske, fangst og fiskeoppdrett * Omfatter sektorene varehandel og rep. av motorvogner, overnattings- og serveringsvirksomhet, finansiell- og forretningsmessig tjenesteyting, Omsetning og drift av fast eiendom. figur 20 usdollar/fat 150 gjennomsnittlig eksportpris for NorSK olje og gass Kilde: Olje: EcoWin, Gass: SSB og fra 2. kvartal 2007 Statoil Kroner/kubikkmeter 3, , , , , ,50 0 0, Brent (spot, day-end) Gjennomsnittlig eksportpris (kvartal) for norsk naturgass

50 50 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.2 ProdukSjonSutvikling status og utsikter de nærmeste årene Oljeproduksjonen på norsk sokkel har falt betydelig siden årtusenskiftet. I 2011 ble det i gjennomsnitt produsert i underkant av 1,7 millioner fat daglig. Dette er en nedgang på 6,6 prosent fra året før, og hele 46,2 prosent lavere enn i Mens Norge i 2000 var den sjette største oljeprodusenten i verden, hadde vi i 2011 falt ned til en fjortendeplass. Da norsk oljeproduksjon hovedsakelig går til eksport, beholdt vi imidlertid vår syvendeplass fra 2010 som eksportør i global sammenheng. Samtidig med oljeproduksjonens fall, har produksjonen av gass tatt seg betydelig opp. Etter mer enn en dobling av produksjonsvolumet fra 2000 til 2010, falt imidlertid produksjonen med 5,5 prosent i Nedgangen i 2011 må imidlertid ses i sammenheng med svake markedsforhold for gass. En gassproduksjon på 101,4 milliarder kubikkmeter rangerer Norge som verdens nest største eksportør av gass, bak Russland. Den samlede petroleumsproduksjonen på norsk sokkel utgjorde i ,7 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm 3 o.e.), som var 5 prosent lavere enn året før. Siden toppen i 2004 har produksjonen fra norsk sokkel dermed falt med nær 43 millioner Sm 3 o.e., eller 16,7 prosent.

51 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 51 figur Milliarder kroner produksjonsutflating på mellomlang Kilde: Rystad sikt Energy LeverandørinduStrienS SaMLede omsetning fordelt På norsk og internasjonal omsetning Produksjonen fra norsk sokkel har tatt seg noe opp igjen gjennom Ved utgangen av september var det totalt produsert 168,2 millioner Sm 3 o.e., som er 6,8 milliarder Sm 3 o.e (4,2 prosent) høyere enn i samme periode i fjor. Det er i særlig grad høyere produksjon av gass som har bidratt til økningen, mens oljeproduksjonen så langt i år viser en nedgang på 7,5 prosent. Oljedirektoratets mellomlangsiktige prognose presentert i Fakta 2012, indikerer at nedgangen i oljeproduksjonen vil fortsette også de nærmeste årene, og i 2016 være om lag 4 prosent lavere enn i Gassproduksjonen anslås på sin side fortsatt å øke, og i 2016 være kommet opp i 112 milliarder kubikkmeter. Samlet indikerer dette en flat produksjonsutvikling på mellomlang sikt. 46,2% fall i oljeproduksjonen siden Norsk omsetning Internasjonal omsetning figur 21 PetroLeuMSProdukSjon Med utvikling de nærmeste årene Mill. Sm 3 o.e. Prognose fra faktahefte 2012 Kilde: Oljedirektoratet Olje Gass Kondensat NGL

52 52 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.3 leteaktivitet og funn vedvarende God funnutvikling I 2011 ble det gjort 22 nye funn, og for første gang siden Ormen Lange ble funnet i 1997 ble det samlet sett gjort større funn enn antatt årsproduksjon fra norsk sokkel. Det klart sterkeste bidraget kom fra Johan Sverdrup, som med et ressursanslag på mellom og millioner fat oljeekvivalenter kan være det tredje største funnet som er gjort siden oljealderen ble innledet i Norge. Viktig var også oljefunnet på Skrugardfeltet og gassfunnet på Norvarg, som har bidratt til ny optimisme i Barentshavet. Også 2012 tegner til å bli et godt leteår på norsk sokkel. Så langt i år er det gjort fem betydelige funn, hvorav tre i Nordsjøen, ett i Norskehavet og ett i Barentshavet. Om lag tre kilometer nord for Johan Sverdrup anslås oljefunnet Geitungen å inneholde mellom 140 og 270 millioner fat. Det utelukkes ikke at feltet kan ha en forbindelse med Sverdrup. Gassfeltet King Lear, med et anslått volum på mellom 70 og 200 millioner fat oljeekvivalenter, understreker igjen at det fremdeles kan gjøres store funn i den mest modne delen av Nordsjøen. På vårparten ble det også gjort et større oljefunn i Skarfjell-prospektet i den sørøstlige delen av Nordsjøen. Et foreløpig ressursanslag på mellom 60 og 160 millioner fat vil kunne åpne for alternative utbyggingsløsninger i et område som allerede rommer funn som Astro, Grosbeak og Titan. Gassfunnet Zidane 2 ble gjort i nærheten av Heidrun i Norskehavet, og anslås foreløpig å romme mellom 4 og 13 milliarder Sm 3 utvinnbar gass. Sammen med Zidane 1 dreier det seg om en eventuell utbygging av mellom 9 og 31 milliarder Sm 3 gass. Funnet vil trolig bli produsert mot Heidrun, og mest sannsynlig som en subseatilknytning. Allerede tidlig i 2012 ble det gjort et nytt stort oljefunn i Barentshavet. Havis-prospektet, med et anslått ressurspotensial på mellom 200 og 300 millioner fat oljeekvivalenter bare sju kilometer fra Skrugard-funnet, bidrar for alvor til å åpne en ny oljeprovins i nord. Samlede funn i 2012 vil, dersom maksimalanslagene legges til grunn, kunne passere 1 milliard fat oljeekvivalenter. 22 nye funn i 2011, hvorav det klart sterkeste bidraget kom fra johan sverdrup Samlede funn i 2012 vil, dersom maksimalanslagene legges til grunn, kunne passere 1 milliard fat oljeekvivalenter.

53 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 53 høy leteaktivitet En markert økning i letevirksomheten fra midten av forrige tiår må ses som en viktig årsak til den positive funnutviklingen. I 2011 ble det ferdigstilt 54 letebrønner på norsk sokkel, som var 13 flere enn året før. Ved midten av oktober i år var det fullført 30 nye letebrønner, mens 6 brønner var under boring. På årsbasis er det derfor grunn til å vente rundt 50 fullførte letebrønner også i ferdigstilte letebrønner på norsk sokkel i 2011 figur 22 avsluttede LeteBrønner På norsk SokkeL antall 80 Kilde: Oljedirektoratet Avgrensningsbrønner Undersøkelsesbrønner Brønner under boring Avsluttede brønner så langt i år

54 54 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.4 ressurser fortsatt betydelige ressurser å hente Kombinasjonen av høy leteaktivitet og god funnutvikling peker i retning av at det fortsatt kan være betydelige ressurser å hente både i modne og mer jomfruelige deler av sokkelen. Næringen støtter myndighetenes syn om at utfordringene med å opprettholde produksjonsnivået på norsk sokkel må møtes på flere fronter. Dagens funnportefølje er foreløpig ikke stor nok til å hindre fallende produksjon når vi går inn i neste tiår. Figur 23 viser Oljedirektoratets anslåtte produksjonsbane for olje og gass fram mot Oljeproduksjonen vurderes å kunne holde seg om lag på dagens nivå til rundt midten av neste tiår, for deretter å falle. Gassproduksjonen anslås å øke til en topp på vel 120 milliarder kubikkmeter årlig i 2020/2021, for deretter å falle med om lag 30 prosent fram mot Det hører også med til vurderingen at om lag 40 prosent av produksjonen som OD forventer i 2030 anslås å komme fra ressurser som ennå ikke er oppdaget. 40% av produksjonen som od forventer i 2030 anslås å komme fra ressurser som ennå ikke er oppdaget figur 23 mill. Sm 3 o.e. 200 langsiktige ProDuKSjoNSBaNer for olje og gass Historisk utvikling og prognose fra Nasjonalbudsjettet 2013 Kilde: Finansdepartementet/Nasjonalbudsjettet Olje Gass

55 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 55 positivt ressursregnskap for 2011 Oljedirektoratets ressursregnskap for 2011 viser en solid økning i påviste ressurser og en netto reserveøkning. Per anslås de totale utvinnbare petroleumsressursene på norsk sokkel til 13,1 milliarder Sm 3 o.e., som er en økning på 292 millioner Sm 3 o.e. siden Dette skyldes i hovedsak økning av ressursanslaget for Johan Sverdrup. Reserveveksten i 2011 var på 260 millioner Sm 3 o.e., noe som kan tilskrives at ressurser i funn er godkjent for utbygging enten av myndighetene eller av rettighetshaverne, og at det har vært en økning i reservene for felt i drift. Feltene Ekofisk, Snorre og Heidrun hadde størst økning i oljereserver, mens Troll hadde den største økningen i gassreserver. I 2011 ble det solgt og levert 222 millioner Sm 3 o.e. fra norsk sokkel, slik at nettoreservene økte med 38 millioner Sm 3 o.e. Av en anslått ressursmengde på 13,1 milliarder Sm 3 o.e. var 5,8 mrd. Sm 3 o.e (44 prosent) produsert og solgt ved utgangen av Totalanslaget for de uoppdagede ressursene utgjorde millioner Sm 3 o.e. OD vil i løpet av 2012 utarbeide en ny vurdering av de uoppdagede ressursene. 222 millioner sm 3 o.e. ble solgt og levert fra norsk sokkel i 2011 figur 24 uoppdagede ressurser pr kilde:oljedirektoratet 31% 43% 40% 23% 26% 37% uoppdaget væske millioner Sm 3 o.e. uoppdaget gass millioner Sm 3 o.e. nordsjøen barentshavet norskehavet

56 56 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.5 kunnskap og kostfokus viktig kunnskapsinnhenting Stortinget la våren 2011 nye rammer for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet. Dette betyr blant annet at det i inneværende stortingsperiode ikke skal være petroleumsvirksomhet eller bli lyst ut nye blokker i åpnede deler av Nordland VI. Det skal i denne stortingsperioden heller ikke gjennomføres konsekvensutredning etter petroleumsloven i Nordland VII og Troms II eller i uåpnede deler av Nordland IV, V og VI. Det ble imidlertid besluttet at Olje- og energidepartementet (OED) skal gjennomføre en kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i de samme områdene. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes i en eventuell senere konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet. Næringen knytter store forventninger til resultatene av den igangsatte kunnskapsinnhentingen, og anser muligheten for å gjøre betydelige funn i disse områdene som stor. Åpning for petroleumsvirksomhet i Norskehavet nord-øst vil kunne legge grunnlag for en ytterligere økning av aktivitetsnivået i Nord-Norge. Erfaringene så langt er gode. I Levertrapporten for 2011, utarbeidet av Kunnskapsparken Bodø As, oppgir 221 bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark at de har leveranser til petroleumsvirksomheten på til sammen om lag 3,8 milliarder kroner. Petroleumsrelaterte leveranser utgjorde 27 prosent av omsetningen for disse bedriftene. I tillegg til leveransene som framkommer i rapporten, er det en rekke leveranser til petroleumssektoren som ikke er bransjespesifikke, men som genererer verdiskaping i nord. Dette kan være knyttet til blant annet hotell, mat- og forbruksvarer, transport samt IT og kontorutstyr. Åpning for petroleumsvirksomhet i Norskehavet nordøst vil kunne legge grunnlag for en ytterligere økning av aktivitets nivået i Nord-Norge. fokus på kostnader og økt utvinning Hvor mye olje og gass som er mulig å hente ut fra norsk sokkel vil også avhenge av hvilken utvinningsgrad oljeselskapene klarer å oppnå. Med dagens vedtatte planer er den gjennomsnittlige utvinningsgraden for olje 46 prosent, mens den for gass er på 70 prosent. KonKraft, som er en samarbeidsarena for LO, Norsk Industri, Norges Rederiforbund og Norsk olje og gass i petroleumsrelaterte spørsmål, fikk tidlig i 2011 (og senere gjentatt i petroleumsmeldingen) en henvendelse fra OED om innspill til 16 av de totalt 42 tiltakene som i 2010 ble foreslått av Utvinningsutvalget (Åm-utvalget). Med utgangspunkt i de 16 forslagene la KonKraft i april 2012 fram forslag til tiltak innenfor tolv områder av betydning for både kostnadsutvikling og styrking av utvinningsgrad. Av de foreslåtte tiltakene vil noen kunne implementeres raskt, mens andre krever videre bearbeiding.

57 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 57 figur 22 antall riggutvalgets tilrådninger 80 avsluttede LeteBrønner På norsk SokkeL Kilde: Oljedirektoratet Utviklingen i riggkostnader og riggkapasitet har de siste årene hatt stor betydning for både det generelle kostnadsnivået og utvinningsgraden på norsk sokkel. Sistnevnte illustreres ikke minst gjennom at det i løpet av de siste ti år har blitt boret stadig færre produksjonsbrønner på sokkelen. Olje- og energidepartementet oppnevnte i desember 2011 en ekspertgruppe som skulle belyse og identifisere hindre som gjør at riggkapasiteten på norsk sokkel begrenses og foreslå tiltak som kunne bedre flyten av fartøyer involvert i boring. Utvalget la i august 2012 fram sine vurderinger og tilrådninger. Riggbehovet på norsk sokkel er økende. Det pekes på to forhold som helt avgjørende for tilgang til rigg og som årsak til det særnorske kostnadsnivået: Store kostnader ved regelverkstilpasninger og høye driftskostnader. De viktigste anmodningene fra ekspertgruppen er at det må tas et initiativ for å etablere et mer åpent riggmarked for hele Nordsjøen. Partene i arbeidslivet anmodes videre om å gjennomgå arbeidstidsordningene. Ekspertgruppen erkjenner imidlertid at det er krevende å skape et mer åpent marked hvor sentrale myndigheter fra flere nasjoner må involveres. Tilsvarende vil det være krevende å endre allerede inngåtte avtaler mellom partene i arbeidslivet Riggbehovet på norsk sokkel er økende. Avgrensningsbrønner Undersøkelsesbrønner Brønner under boring Avsluttede brønner så langt i år figur antall antall PåBegynte utvinningsbrønner Kilde: Oljedirektoratet

58 58 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.6 boring økt behov for produksjonsboring Boringen på norsk sokkel begrenses av tilgangen på rigger. Om produksjonsestimatene skal nås, krever dette økt produksjonsboring. Med attraktive rammebetingelser for leting og åpning av nye områder er det lite som tilsier at etterspørselen etter rigger skal falle med det første. Petoro er blant selskapene som lenge har flagget behovet for økt produksjonsboring for å sikre utvinningstakten på norsk sokkel. Statoil er i ferd med å implementere en vesentlig endring i sin riggstrategi, og bedrer gjennom denne riggtilgangen vesentlig. Det taler for høy boreaktivitet fremover. Eksemplene på felt med mye produksjonsboring er flere. På Troll jobber nå fire rigger kontinuerlig med plugging og boring av produksjonsbrønner for å hente ut så mye av oljen som mulig. På Ekofisk er det i framskrivingsperioden planer om å bore 44 produksjonsbrønner, omtrent like mange kommer på Eldfisk. I Ekofisk-området alene forventes det at det skal bores for om lag 50 milliarder kroner i denne perioden. På Heidrun skal det bores to brønner i året over en svært lang periode. I Barentshavet skal riggen Scarabeo 8 bore 22 produksjonsbrønner på Goliat-feltet. I slutten av perioden vil produksjonsboringen på Johan Sverdrup starte opp, da produksjonsstart for første plattform på dette feltet er beregnet å finne sted høsten Kostnaden per brønn er primært avhengig av riggratene. Ratene steg ekstremt sterkt i perioden fra 2004 og frem mot finanskrisen i Etter finanskrisen er hovedbildet en utflating av rater. En del av boreriggene på norsk sokkel er imidlertid kommet i en fremskreden alder, samtidig som krevende operasjoner på dypt vann i Barentshavet stiller svært strenge krav til riggene. Dette, sammen med at en del nye rigger som leveres fremover er designet for normale vanndyp i Nordsjøen (ikke vinteriserte), kan være med på å skape en todeling av semisub-markedet. Utviklingen i gjennomsnittsraten i markedet avhenger mye av hvordan aktørene i markedet opptrer fremover. Per i dag er markedet stramt, og kun et par rigger er uten kontrakt frem til Nøkkelspørsmålet er om denne situasjonen fører til en så stor endring i adferd at markedsdynamikken endres, eller om prisene bare presses videre opp. Per i dag er det om lag 30 flyttbare rigger på norsk sokkel. Skal dette tallet økes krever det enten nybygging eller innkontrahering av rigger fra andre land. Med særnorske krav til riggene er det svært dyrt å hente inn en rigg som ikke allerede er godkjent for bruk på norsk sokkel. Kombinasjonen skattemessig asymmetri og vegring blant riggselskaper for å ta på seg nybygg uten lange kontrakter, legger en naturlig begrensning på veksten i riggmarkedet. I tillegg vil enkelte eldre rigger etter hvert slite med å opprettholde norsk standard. Totaleffekten av dette er en forventning om at det trolig vil være rundt 40 flyttbare rigger på norsk sokkel fremover, med rater rundt dagens. 30 flyttbare innretninger på norsk sokkel per i dag (anslag)

59 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 59 figur figur mill. Sm riggkostnader og høye investeringer 3 o.e Det høye investeringsnivået på sokkelen har skapt debatt. Enkelte har tatt til orde for en køordning for nye prosjekter. Boring av brønner står for en betydelig andel av investeringene, og leie av rigger er en stor andel av kostnadene ved brønnboring. Riggratene er mer enn firedoblet siden Øvrige brønnkostnader har fulgt riggratene tilnærmet lineært, noe som tyder på at øvrige leverandører har koblet prisingen av sine brønnleveranser til riggratenivået. Basert på en gjennomsnittsøkning på usd USD per dag i denne perioden og at riggraten utgjør om lag 50 prosent av total brønnkostnad både i 2003 og i 2012, så utgjør kostnadsøkningen for brønner alene rundt 40 milliarder kroner i årlige tilleggsinvesteringer med dagens nivå på boring. Denne kostnadsøkningen har en helt annen effekt på aktivitetsnivået i petroleumsnæringen enn for eksempel utbygg ing av et nytt felt med nyansettelser, store kontrakter til verftsindustrien og lignende, og bør dermed ikke gi samme grobunn for bekymring knyttet til aktivitetsnivå Olje langsiktige ProDuKSjoNSBaNer for olje og gass Historisk utvikling og prognose fra Nasjonalbudsjettet 2013 Gass gjennomsnittlig DagSrate for Halvt NeDSeNKBare rigger Kilde: Finansdepartementet/Nasjonalbudsjettet 2013 Kilde: Pöyry Management Consulting Det høye investeringsnivået på sokkelen har skapt debatt Estimert Faktisk

60 60 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.7 tildelingsrunder stor tfo-interesse Den årlige tildelingen av areal i forhåndsdefinerte områder (TFO) har siden oppstarten i 2003 vært et sentralt virkemiddel i forvaltningen av petroleumsressursene på norsk sokkel. Tildelingene kan gi grunnlag for selvstendige utbygginger, men har også en viktig funksjon ved å bidra til at mindre funn kan tilknyttes eksisterende infrastruktur innenfor strukturens levetid. I TFO 2012 er det foretatt en utvidelse av det forhåndsdefinerte området med totalt 48 blokker eller deler av blokker sammenliknet med året før. Tyngdepunktet i utvidelsen er i Barentshavet, med totalt 33 blokker/ delblokker. Utvidelsen av TFO-området utenfor Finnmarkskysten følger naturlig etter at dette området på nytt ble åpnet i forbindelse med forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. I Norskehavet utvides området med 13 blokker/delblokker. Den geologiske interessen og forståelse av letemodellene i de blokkene som nå innlemmes i Norskehavet er økende. Dette er videre et område av sokkelen hvor det planlegges betydelige infrastrukturinvesteringer i form av gassrør fra Aasta Hansteen-området til Åsgard transport. Økningen i Nordsjøen er begrenset til to blokker eller deler av blokker. De nye blokkene i Nordsjøen er i et område som har vært gjenstand for fornyet leteinteresse etter funnene som er gjort de siste årene. Ved søknadsfristens utløp 6. september hadde OED mottatt søknader fra 47 selskaper, som er fire flere enn i fjorårets søknadsrunde. TFO har siden oppstarten i 2003 vært et sentralt virkemiddel i forvaltning av petroleumsressursene. figur 27 antall blokker utlyst 450 tfo-runder På norsk SokkeL antall selskaper som har søkt TFO-blokker/deler av blokker utlyst Antall selskaper med søknad (h. akse) Kilde: Olje- og energidepartementet

61 Aktivitetsnivået på norsk sokkel konsesjonsrunde Regjeringen sendte 30. mars 2012 ut forslag om blokker til utlysning i 22. konsesjonsrunde på offentlig høring. Olje- og energidepartementet hadde på forhånd mottatt nominasjoner fra 37 selskaper om totalt 228 blokker/delblokker til denne konsesjonsrunden, hvorav 107 blokker/delblokker ble nominert av to eller flere selskaper. Interessen for Barentshavet var særlig stor i denne runden, med totalt 181 nominerte blokker/delblokker. Dette er det høyeste antall noensinne. Forslaget fra regjeringen inkluderte totalt 86 blokker/delblokker, fordelt på 72 i Barentshavet og 14 i Norskehavet. Mens næringen er generelt fornøyd med TFO-tildelingen, må 22. konsesjonsrunde anses som mager hensyntatt selskapenes nominasjoner. Skal potensialet på norsk sokkel hentes ut, er det viktig at myndighetene følger opp med tilgang på nye områder. 37 selskaper nominerte til sammen 228 blokker/ delblokker i denne konsesjonsrunden

62 62 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.8 inntekter og formue høye inntekter til fellesskapet Det høye aktivitetsnivået på norsk sokkel genererer betydelige inntekter til fellesskapet. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten var i 2011 på 351 milliarder kroner, og utgjorde dermed alene en drøy fjerdepart av statsbudsjettets samlede inntekter. En økning på 75 milliarder fra året før må ses i sammenheng med den høye oljeprisen. I Nasjonalbudsjettet for 2013 legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 637 kroner fatet i 2012 og 625 kroner i Gjennomsnittsprisen for norsk gasseksport anslås til 2,35 kroner per Sm 3 i år, og om lag 10 øre lavere i 2013 (begge målt i faste priser). Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås med dette til 386,8 milliarder i 2012, fallende til 373,2 milliarder i Regjeringen har i Statsbudsjettet for 2013 lagt til grunn en økning i bruken av oljepenger fra drøyt 111 milliarder i 2012 til nær 124 milliarder i Nær hver åttende krone som brukes på statsbudsjettet neste år vil dermed være en oljekrone. Netto avsetning i Statens pensjonsfond utland anslås på sin side å falle fra drøyt 275 milliarder kroner i 2012 til 250 milliarder i Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland utgjorde 3561 milliarder kroner ved utløpet av første halvår /4 av statsbudsjettets inntekter kommer fra statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten figur 28 milliarder 2013-kroner StateNS Netto KoNtaNtStrøm fra PetroleumSvirKSomHeteN Kilde: Finansdepartementet Faktisk utvikling Prognose Nasjonalbudsjettet 2013

63 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 63 figur figur antall blokker utlyst 29 tfo-runder På norsk SokkeL antall selskaper som har søkt TFO-blokker/deler av blokker utlyst Antall selskaper med søknad (h. akse) Kilde: Olje- og energidepartementet StatenS PenSjonSfond - utland Markedsverdi ved inngangen til året i milliarder kroner Kilde: Norges Bank og Finansdepartementet Prognose fra Nasjonalbudsjettet 2013

64 64 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.9 investeringsnivå utsikter til vedvarende høyt investeringsnivå Investeringsanalysen for norsk sokkel som presenteres i dette kapitlet er i likhet med tidligere års konjunkturrapporter utarbeidet i samarbeid med Pöyry Management Consulting AS. Investeringstempoet på norsk sokkel er rekordhøyt, og forventes å øke ytterligere. Store funn har opprettholdt entusiasmen for leting, mens nyutvikling og oppgraderingsprosjekter blir drevet frem av vedvarende høye oljepriser. Barentshavet er også for alvor på banen som en attraktiv leteregion igjen. Investeringsanslagene som presenteres i denne rapporten er høyere enn i fjorårets konjunkturrapport. Dette er delvis et resultat av at mange til dels store funn planlegges utbygd relativt raskt, delvis av kostnadsøkninger og delvis som en følge av forsinkelser i prosjekter på sokkelen. Vi vet i år langt mer om hvordan utbyggingen av Johan Sverdrup, Edvard Grieg og Ivar Aasen vil se ut enn vi visste for et år siden. I tillegg har produksjonsboring vært viet langt mer oppmerksomhet enn tidligere, noe som forventes å gi et betydelig utslag når nye borestrategier er implementert. Investeringene på norsk sokkel forventes å øke ytterligere. figur Milliarder 2012-kroner investeringsprognose for norsk sokkel fordelt etter type påløpt kostnad Kilde: Pöyry Management Consulting Letevirksomhet Fjerning Prosessanlegg Undervannsanlegg Annet Rør og landanlegg Plattformer Brønner

65 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 65 Anslagene er videre basert på en forventning om olje- og gasspriser i nærheten av dagens nivåer, og dermed i tråd med de forventninger mange oljeselskaper legger til grunn for sine investeringsbeslutninger. Med en usikker utvikling i verdensøkonomien kan vi imidlertid ikke helt utelukke et kraftigere prisfall på energi, som igjen vil kunne innebære store endringer i investeringsnivået et stykke fram i tid. Målt i faste 2012-kroner anslås investeringene på norsk sokkel å kunne øke fra 184 milliarder kroner i år til 205 milliarder kroner i slutten av anslagsperioden (2017). Prosentvis årlig volumvekst er forholdsvis moderat gjennom hele perioden, men det er verdt å merke seg at 2012-investeringene ligger omtrent 30 milliarder kroner over nivået, noe som betyr at veksten starter fra et høyt nivå. 205mrd. investeringsanslag for norsk sokkel i 2017 tabell 01 investeringsanslag for etter aktivitet milliarder 2012-kroner investeringer i alt leting feltutbygging felt i drift rør og landanlegg fjerning kilde: Pöyry management Consulting

66 66 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.9 investeringsnivå feltutbygginger Myndighetenes innføring av TFO-ordningen kombinert med refusjon av skatteverdien av letekostnaders underskudd er to av nøkkelårsakene til betydelige funn på norsk sokkel de siste årene. Nå begynner mange funn å nærme seg den tunge investeringsfasen. Edvard Grieg-feltet (tidligere Luno) i Nordsjøen planlegges utbygd med oppstart i 2015, og innebærer investeringer på om lag 24 milliarder kroner, med de tyngste investeringene i I samme område ligger Ivar Aasen (tidligere Draupne). Også denne feltutbyggingen planlegges å koste 24 milliarder med oppstart i Fra investeringene for alvor begynner i 2014 ventes en gradvis økning frem mot produksjonsstart. Det store Johan Sverdrup-funnet er planlagt utbygd med oppstart for første installasjon i Investeringsprofilen her vil naturlig nok avhenge av hvilket konsept for utbygging som velges. I denne analysen har vi lagt til grunn at utbyggingen vil skje i form av 3 4 plattformer, og at den første av disse vil stå klar i Dette gir investeringer på rundt 30 milliarder kroner innenfor analyseperioden. En vesentlig endring i investeringsprofilen på Johan Sverdrup vil alene kunne ha stor betydning for det samlede investeringsnivået i slutten av analyseperioden. Total-prosjektet Martin Linge planlegges utbygd med oppstart i 2016, og medfører investeringer på 26 milliarder kroner nokså jevnt fordelt over perioden Det foregår i tillegg en rekke hurtigutbygginger på norsk sokkel som er med og løfte investeringsnivået. Total har akkurat ferdigstilt utbyggingen av Atla-feltet, ett av mange små subsea-prosjekter som bygges ut med tilknytning til større felt. Ca. 1,4 milliarder er investert i Atla. Dette er et moderat beløp i denne sammenhengen, men selv om de små subsea-utbyggingene ikke medfører store investeringer hver for seg, fører tempoet og antallet utbygginger til at effekten likevel er betydelig. Blant Statoils hurtigutbygginger ligger Svalin, Vilje Sør, Skuld og Stjerne. Samlet investering på disse fire feltene utgjør knappe 22 milliarder kroner. Gudrun-feltet i Nordsjøen bygges ut med planlagt oppstart i Investeringene her ventes å havne på 19 milliarder kroner, som er under budsjett. Viktige bidrag til dette er utdeling av kontrakter i kjølvannet av finanskrisen og utstrakt bruk av velprøvd plattformdesign. I Norskehavet begynner gassfeltene Aasta Hansteen (tidligere Luva) og Linnorm å modnes, med en samlet investeringssum nær 60 milliarder kroner. Investeringsbeslutning på Linnorm er ventet i løpet av Litt lengre fram kommer også Zidane, som skal kobles til samme rørledningssystem. BP-feltet Skarv er i ferd med å settes i produksjon, etter at investeringsanslaget har økt fra 36 til 47 milliarder kroner grunnet forsinkelser og kostnadsøkninger i industrien. I Barentshavet bygges Goliat ut med planlagt oppstart tredje kvartal Her vil det totalt investeres 37 milliarder kroner. Senere kommer investeringer på rundt 60 milliarder i oljefeltene Skrugard og Havis. Utbygging av gassfunn i Barentshavet ligger et stykke frem i tid, og er avhengig av infrastruktur før investeringsbeslutninger tas det store johan sverdrupfunnet er planlagt utbygd med oppstart for første installasjon i 2018 En vesentlig endring i investeringsprofilen på Johan Sverdrup vil alene kunne ha stor betydning for det samlede investeringsnivået i slutten av analyseperioden.

67 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 67 felt i drift Investeringene i felt i drift domineres av de største feltene på sokkelen. På Ekofisk er det for eksempel planlagt å investere 84 milliarder kroner i blant annet Ekofisk III omtrent like mye som det totalt er investert på feltet siden utbyggingen startet for mer enn førti år siden. Her forventes årlige investeringer i størrelsesorden milliarder fram til 2015, deretter faller investeringene gradvis. Det nye feltsenteret på Valhall er i ferd med å ferdigstilles, og vil være i produksjon før årsslutt. Totalinvesteringene i dette videreutviklingsprosjektet antas nå å bli nær 47 milliarder kroner, mot et opprinnelig estimat på 25 milliarder. Deler av dette er resultat av økte kostnader og uforutsette problemer i prosjektet, men det ligger også betydelige oppgraderinger inne i estimatet. For eksempel skal det bores flere brønner enn tidligere planlagt og installeres seismisk utstyr på havbunnen. Havbunnskompresjon på Åsgard ble vedtatt i juli 2011, og nylig ble en milepæl nådd da innretningen koblet seg på et undervannsgassrør i drift som et ledd i forberedelsene. Totalt ventes havbunnskompresjonen å koste rundt 18 milliarder kroner, tidligere teknologiutvikling ikke medregnet. Også på Troll investeres det store beløp i kompresjon i forbindelse med installasjon av kompressor tre og fire. Havbunnsgasskompresjon skal også installeres på Gullfaks Sør, med forventede investeringer rundt 3 milliarder. Også på gassfeltet Ormen Lange skal det installeres kompressorer for å gi trykkstøtte til produksjonen. Konseptvalg er planlagt innen utgangen av 2012, med et mål om oppstart innen Sør i norsk sektor av Nordsjøen er Ula i ferd med å bli et feltsenter, som tar imot produk- sjon fra Oselvar, Blane og Tambar. I tillegg til oppgraderinger for å kunne ta imot produksjon fra andre felt skal boreriggen oppgraderes og en borekampanje skal starte i Ula er et eksempel på at timing kan være kritisk for utbygging av satellittfelt: Små felt vil ofte bli ulønnsomme hvis det kreves en selvstendig utbygging, så utbyggingen må skje mens vertsplattformen ennå er i drift. På Ula gir samordningen en tilleggsnytte gjennom at gassen produsert på Oselvar injiseres i Ula for å øke oljeproduksjonen. I Norskehavet er Heidrun et interessant tilfelle, der en rekke forskjellige prosjekter er igangsatt for å øke utvinningsgraden etter at ressursene ble nedskrevet med 120 millioner fat i I tillegg til tradisjonelle tiltak som flere produksjonsbrønner, testes nye teknologier. Fram mot 2020 forventes totalinvesteringene på feltet å havne rundt 16 milliarder kroner. På Draugen-plattformen skal en rekke modifikasjoner gjøres for å øke utvinningen, i tillegg til at prosessanleggene skal bygges om for å kunne ta imot gass fra Linnorm. Aibel gjør hoveddelen av ombyggingsarbeidet, et oppdrag på 6 milliarder kroner. På Snorre skal borekapasiteten utvides, enten gjennom en ny bunnfast plattform eller gjennom havbunnsbrønner. Videre blir det vurdert å installere permanent seismikk på havbunnen. Disse prosjektene er foreløpig på konseptstadiet, så timing og investeringssummer er usikre. En ny brønnhodeplattform kan fort koste milliarder kroner, installasjon av havbunnsrammer for boring fra flyttbare rigger medføre store fremtidige boreinvesteringer. I tillegg til disse nye initiativene skjer det stadig oppgraderinger på de eksisterende plattformene Snorre A og B milliarder kroner i årlige investeringer på ekofisk fram til 2015 Investeringene i felt i drift domineres av de største feltene på sokkelen.

68 68 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.9 investeringsnivå GeoGrafisk fordeling av feltinvesteringer Nordsjøen er fremdeles det dominerende området for feltinvesteringer (feltutbygging og felt i drift) på norsk sokkel, og forventes å være det også i årene fremover. Figur 31 viser prosentvis fordeling av forventede investeringer i felt. Investeringene i Nordsjøen vil de nærmeste årene stå for en økende andel, mot en topp i 2014 på rundt 80 prosent, før andelen igjen faller. Norskehavet og Barentshavet anslås gradvis å få større betydning, og mot slutten av prognoseperioden å stå for nær halvparten av feltinvesteringene på sokkelen.

69 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 69 rør og landanlegg Snøhvit-lisensen har nylig bestemt seg for å droppe videre studier av et tog 2 på Melkøya. I dette ligger det ikke at infrastrukturen i Barentshavet forblir som i dag, men store infrastrukturinvesteringer i enten rørledning eller oppgradering på Melkøya ligger nødvendigvis et stykke frem i tid, og dermed havner de utenfor prognoseperioden i denne rapporten. I Norskehavet er NSGI (Norwegian Sea Gas Infrastructure, tidligere kjent som Luva-røret) nærmere en utbyggingsbeslutning. Aasta Hansteen-feltet (tidligere Luva) planlegges utbygd med oppstart i slutten av Dette innebærer nødvendigvis at NSGI må bygges ut innenfor samme tidsramme. Totalkostnaden på dette prosjektet er estimert til milliarder kroner, inkludert nødvendige oppgraderinger på Nyhamna. Snøhvit-lisensen har nylig bestemt seg for å droppe videre studier av et tog 2 på Melkøya. figur 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 31 Prosentandeler geografisk fordeling av feltinvesteringer Kilde: Pöyry Management Consulting Barentshavet Norskehavet Nordsjøen

70 70 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.10 figur figur 28 milliarder 2013-kroner historisk kostnadsutvikling Kostnadene på norsk sokkel har økt sterkt det siste tiåret. I årene frem mot finanskrisens utbrudd i 2008 økte kostnadene betydelig både i Norge og internasjonalt, med særlig sterk vekst for riggrater og metallpriser. Siden den gang har riggmarkedet roet seg noe. Selv om det er kamp om de riggene som ikke er bundet opp i kontrakter, har veksten i ratene avtatt og til dels flatet helt ut. Analyser av kostnadsutviklingen på sokkelen er i utgangspunktet krevende. Prosjekter i petroleumssektoren er ofte store og langvarige, og med stor grad av skreddersøm. 0 Utviklingen i priser på varer og tjenester vil i stor grad være påvirket av internasjonale Faktisk utvikling forhold, men kan også ha sin bakgrunn i (2004 = 100) kostnadsutvikling StateNS Netto KoNtaNtStrøm fra PetroleumSvirKSomHeteN nasjonale betingelser. Kostnadsutviklingen for ulike innsatsfaktorer må samtidig veies sammen for å kunne beskrive den generelle kostnadsveksten fra år til år. Den generelle kostnadsutviklingen skiller seg fra kostnadsoverskridelser ved utbygginger. Et økt investeringsnivå ved et prosjekt sammenliknet med anslag gitt til plan for utbygging og drift (PUD) er nødvendigvis ikke negativt med hensyn til lønnsomheten i prosjektet. Merkostnaden ved investeringen kan for eksempel bidra til økt produksjon eller lavere driftskostnader over prosjektets levetid. En kostnadsoverskridelse kan imidlertid også ha sammenheng med generell kostnadsvekst og/eller forhold som ikke Prognose Nasjonalbudsjettet 2013 Kilde: Finansdepartementet BeregNet KoStNaDSutviKliNg for feltutvikling og ProDuKSjoNSKoStNaDer På NorSK SoKKel Kilde: Pöyry Management Consulting I årene frem mot finanskrisens utbrudd i 2008 økte kostnadene betydelig både i Norge og internasjonalt, med særlig sterk vekst for riggrater og metallpriser Kostnadsindeks for feltutvikling Indeks for produksjonskostnader per fat

71 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 71 var kjente ved anslag til PUD. I Prop. 1 S ( ) fra Olje- og energidepartementet har en foretatt en gjennomgang av totalt 24 prosjekter under bygging på norsk sokkel med PUD/PAD godkjenning i perioden 2007 til Oppdaterte kostnadsanslag for prosjektene per juli 2012 er beregnet til 391,9 milliarder 2012-kroner, som er en økning på 49 milliarder 2012-kroner fra anslag gitt til PUD/PAD. 94 prosent av denne kostnadsoverskridelsen kan knyttes til Valhall, Yme og Skarv. Dette innebærer at langt de fleste prosjekter under arbeid på norsk sokkel ser ut til å kunne gjennomføres i henhold til sitt opprinnelige kostnadsanslag. Pöyry benytter to metoder for å anslå historisk kostnadsutvikling. Den første munner ut i en kostnadsindeks for feltutvikling. Her analyseres utviklingen i en rekke prosjekter over tid. Utfordringen her ligger i å isolere hvilken del av økt totalinvestering som er kostnadsøkning, og hvilken andel som oppstår på grunn av endrede spesifikasjoner, problematisk prosjektgjennomføring og lignende. I den andre metoden estimeres produksjonskostnader per fat for et representativt utvalg selskaper på sokkelen. Samlet gir de to metodene et bilde av den sterke kostnadsveksten vi har vært gjennom. En gradvis moderasjon inntraff i perioden etter finanskrisen, men kostnadsveksten var igjen sterk allerede i De fleste prosjekter under arbeid på norsk sokkel gjennomføres i henhold til opprinnelige kostnadsoverslag.

72 72 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.10 kostnadsutvikling I vår analyse har vi lagt til grunn utsikter for verdensøkonomien i tråd med analysen i foregående kapittel. På tross av en svakere global utvikling har oljeprisene vært vedvakostnadsutviklingen framover Pöyry har for Norsk olje og gass laget anslag for framtidig kostnadsutvikling på sokkelen gjennom å bryte ned anslag for investeringsutviklingen i en rekke innsatsfaktorer og investeringsobjekter. Utgangspunktet for beregningene er at de viktigste innsatsfaktorene i oljeinvesteringene er metaller, arbeidskraft, rigger og materialer/utstyr. Kostnadsutviklingen i disse innsatsfaktorene avhenger av fundamentale faktorer som verdensøkonomiens utvikling, riggrater, metallpriser på verdensmarkedet og norsk lønnsutvikling. I Pöyrys modell kobles ulike makroøkonomiske indikatorer opp mot de viktigste innsatsfaktorene på norsk sokkel. Neste steg er en kobling av estimater for de enkelte investeringskategoriene mot de ulike innsatsfaktorer som benyttes. Estimatene for dette forbruket er resultat av detaljert analyse av en rekke enkeltprosjekter på sokkelen. figur33 usd/tonn verdensmarkedspriser for Stål us dollar per tonn Kilde: Meps / Reuters EcoWin usd/tonn All Products, veid prisutvikling HD Galv. Coil Structural Sections & Beams Stainless CR Type 304 (h. akse)

73 Aktivitetsnivået på norsk sokkel usd/tonn verdensmarkedspriser for Stål us dollar per tonn Kilde: Meps / Reuters EcoWin usd/tonn figur figur rende høye. Metallpriser har vært fallende siden midten av 2011, men i et svært syklisk marked er ikke dette noen åpenbar indikator på fortsatt fall, og vi har lagt til grunn en svak vekst fremover i tråd med hvordan blant annet stålmarkedet har hentet seg inn tidligere. Norske lønnsoppgjør har vært svært gode de siste årene med lav arbeidsledighet og sterkt press i mange markeder har vi lagt til grunn at veksten fortsetter på omtrent samme nivå Figur 34 viser anslag for kostnadsutviklingen brutt ned på ovennevnte undergrupper Kostnadsveksten anslås å forløpe relativt jevn for alle kategorier de neste årene. Materialer/utstyr og riggrater har et ekstra hopp fra 2012 til Dette er imidlertid et resultat av kontraktslengder og tidligere kostnadsutvikling, og er ikke utrykk for et spesielt høyt press i disse markedene neste år Når vi kombinerer kostnadsanslagene for de forskjellige innsatsfaktorene med den forventede sammensetningen av investeringene framover, får vi et anslag på samlet kostnadsutvikling for investeringer på norsk sokkel. Våre beregninger anslår at det Norske lønnsoppgjør har vært svært gode de siste årene. All Products, veid prisutvikling HD Galv. Coil Structural Sections & Beams Stainless CR Type 304 (h. akse) PriSiNDeKSer for viktige innsatsfaktorer På NorSK SoKKel Historisk utvikling og forventet bane (2012=100) Kilde: Pöyry Management Consulting Metaller Arbeidskraft Materialer og utstyr Riggrater

74 74 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 3.10 kostnadsutvikling generelle kostnadsnivået på norsk sokkel i 2017 vil være om lag 27 prosent høyere enn i Kostnadsveksten fra 2012 til 2013 anslås til 6,5 prosent, mens kostnadsveksten i de påfølgende årene i prognoseperioden anslås å variere mellom 4 og 5 prosent. Dette innebærer at kostnadsutviklingen på sokkel fortsatt vil overstige den anslåtte konsumprisutviklingen med en god margin, men samtidig være klart lavere enn kostnadsutviklingen de siste årene fram mot starten av finanskrisen. I tabell 2 nedenfor er tidligere angitte investeringsanslag i faste 2012-kroner oppjustert med den forventede kostnadsbanen. Målt i løpende priser anslås de samlede investeringene på norsk sokkel å øke fra 184 milliarder kroner i 2012 til 260 milliarder kroner i tabell 02 investeringsanslag for etter aktivitet milliarder kroner investeringer i alt leting feltutbygging felt i drift rør og landanlegg fjerning kilde: Pöyry management Consulting

75 75 norsk olje og gass Sentralbord: telefaks: e-post: forus (hovedkontor) postadresse Postboks Stavanger besøksadresse vassbotnen Sandnes oslo postadresse Postboks 5481 majorstuen 0305 oslo besøksadresse næringslivets Hus middelthunsgate 27 majorstuen tromsø besøksadresse bankgata 9/ tromsø postadresse Postboks tromsø Norsk olje og gass Design: Foto: Tom Haga (forside, side 48, 71) Anders Bergh (side 06, 18, 45) Gettyimages (side 14, 23, 33, 35) Øyvind Hagen / Statoil (side 26) Manfred Jarisch / Statoil (side 29) Alan O Neill / Statoil (side 37) Harald Pettersen / Statoil (side 61, 68) Kim Laland / Statoil (side 63) Papir: Multidesign (250/130g) Opplag: (Norsk) / 800 (Engelsk) Trykkeri: HBO AS

76