Iverksatte tiltak mot luftforurensning og oppsummering av registrerte effekter

Transkript

1 Iverksatte tiltak mot luftforurensning og oppsummering av registrerte effekter Foreløpig rapport 20. mai

2 Forord Fra og med 6. januar besluttet byrådet i samråd med andre myndighetsorganer å sette i verk tiltak for å bedre luftkvaliteten i Bergen sentrum. Nivåene for luftforurensning var så høye at grenseverdiene i forurensingsloven ble overskredet, og det oppsto fare for helsemessige skadevirkninger hos byens befolkning. Denne rapporten beskrivelser tiltakene som ble gjennomført i forbindelse med den akutte luftforurensningssituasjonen i januar og februar I rapporten beskrives situasjonen som utløste behovet for tiltak, og hvilke effekter som er registrert som en følge av tiltakene. Det er således ikke en evaluering som nå legges fram, men en oppsummering og beskrivelse av tiltak og målbare effekter. Alle iverksatte tiltak ble opphevet ved utgangen av uke 8. Bergen kommune har gjennom Bergensprogrammet og Kommuneplanens arealdel lagt vekt på å utvikle areal- og transportstrategier som bygger på økt fortetting og styrking av kollektivtransporten. Denne rapporten omhandler kun kortsiktige tiltak som skulle reverseres når behovet for tiltak ikke lenger var til stede. Den langsiktige strategiske byutviklingen er ikke omtalt i denne rapporten. Statens vegvesen har lagt fram en rapport datert 11. mai 2010 med oppsummering av virkningene av de tiltakene som ble satt i verk innenfor Statens vegvesen sitt ansvarsområde. Statens vegvesens konklusjoner er innarbeidet i denne rapporten. Følgende deltakere har vært med i en gruppe som har gitt råd og levert data til arbeidet med å oppsummere tiltakene som ble satt i verk for å bedre luftkvaliteten i januar og februar 2010: Jens A. Kleppe, Politiet Oddmund Sylta, Skyss Steinar Hesthamar, Tide Sindre Lillebø, Statens vegvesen Morten Meibom, Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap Robert Rastad, Informasjonsavdelingen Ove Foldnes, Samferdselsetaten Ingvar Tveit, Helsevernetaten Eva-Britt Isager, Klimaseksjonen Per Vikse, Klimaseksjonen Nils Høysæter, Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Bergen 20. mai

3 Innhold 1. Samarbeidsparter 2. Luftkvalitet og værdata 2.1 Registrerte verdier 2.2 Vurdering av situasjonen i forhold til grenseverdiforskriften og nasjonale mål 3. Iverksatte tiltak 3.1 Grupper av tiltak som ble iverksatt 3.2 Nærmere om tiltakene 4. Hjemmelsgrunnlaget 4.1 Vurdering av den nye helseforskriften og hjemmelsgrunnlaget 5. Konsekvenser for trafikk og trafikkavvikling 5.1 Trafikkutvikling i perioden 5.2 Sambruksfelt 5.3 Statens vegvesens vurdering av sambruksfeltene 5.4 Ekspressbusser fra bydelssentrene til Sentrum 5.5 Datokjøring 6. Tiltak som Bergen kommune har vært avskåret fra å benytte 6.1 Lavutslippssone 6.2 Landstrøm 6.3 Forskrift om tiltak for å hindre helseskader 7. Handlingsplan mot lokal luftforurensning 8. Informasjon og publikumsundersøkelse 9. Anbefaling Vedlegg Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre helseskader på grunn av luftforurensning i Bergen kommune 3

4 Iverksatte tiltak mot luftforurensning og oppsummering av registrerte effekter 1. Samarbeidsparter Ved siden av berørte avdelinger og etater i Bergen kommune, var de viktigste samarbeidspartene Hordaland fylkeskommune ved Skyss, Tide, Statens vegvesen og Politiet. Disse etatene har bidratt med datainnsamling og evaluering av effekter innenfor sine ansvarsog forvaltningsområder. Det er avholdt møter med Helse- og omsorgsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet, med særlig vekt på å drøfte hjemmelsgrunnlaget for innføring av tiltak. Kjøpesentrene i bydelene hadde en sentral rolle i forbindelse med at de stilte midlertidige plasser for innfartsparkering til disposisjon. 2. Luftkvalitet og værdata 2.1 Registrerte verdier I januar 2010 er det målt mer luftforurensning, spesielt nitrogendioksid, enn vi noen gang har gjort siden målingene startet høsten Høytrykket over Sør-Norge i januar 2010 kjølte ned bakken og skapte bakkenær inversjon. Bergen lå i le for østavinden pga fjellene. Vinden var for svak til å blåse bort den kalde lufta nede i Bergensdalen, og skapte i stedet et inversjonslokk med en temperaturforskjell på 10 grader. Lokket bygde seg opp dag for dag og hindret både vertikal og horisontal utlufting. Målestasjonen ved Rådhuset har målt 63 timer med svært forurenset, 73 timer med mye forurenset og 156 timer med noe forurenset luft av 739 registrerte timer i januar. Målestasjonen på Danmarksplass har målt 132 timer med svært forurenset, 122 timer med mye forurenset og 175 timer med noe forurenset luft av 742 registrerte timer i januar. Arna er en ny målestasjon som skal være i drift i ca 3 måneder. Rådhuset målestasjon viser luftkvaliteten som gjelder for befolkningen i sentrum av Bergen. Danmarksplass er en trafikkstasjon som antas å representere luftkvaliteten i Bergens mest trafikkbelastete område, og beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær de største trafikkårene. Helsevernetaten har målt mer luftforurensning, spesielt nitrogendioksid, enn tidligere målt noen gang i februar måned. 4

5 Luftkvalitet i januar (antall timer fordelt etter helsevarsel) 800 Antall timer Svært forurenset Mye forurenset Noe forurenset Lite forurenset Rådhuset Rådhuset Danmarksplass Danmarksplass 2010 Snitt Snitt Fig. 1: Luftkvalitet i januar 2010 Luftkvalitet i februar (antall timer fordelt etter helsevarsel) 800 Antall timer Svært forurenset Mye forurenset Noe forurenset Lite forurenset Rådhuset 2010 Rådhuset Snitt Danmarksplass Snitt Danmarksplass 2010 Fig. 2: Luftkvalitet i februar

6 Målestasjonen ved Rådhuset har målt 5 timer med svært forurenset, 8 timer med mye forurenset og 90 timer med noe forurenset luft i februar av i alt 667 registrerte timer. Målestasjonen på Danmarksplass har målt 22 timer med svært forurenset, 101 timer med mye forurenset og 185 timer med noe forurenset luft av 666 registrerte timer i februar. Ved den nye målestasjonen i Arna ble det målt 5 timer med mye forurenset og 90 timer med noe forurenset av 650 registrerte timer. Februar måned har vært svært tørr i forhold til det normale, og det har lagt snø i Bergen hele måneden. 450 Bergen - NO NO2-Bergen- Danmarksplass NO2-Bergen-Rådhuset Til DatoTid Fig 3: Inversjonslokket over Bergen ble ekstra tett fra mandag 11. januar. 2.2 Vurdering av situasjonen i forhold til grenseverdiforskriften og nasjonale mål Forurensingsforskriften gir fra 2010 anledning til 35 døgn med et PM 10 nivå over 50 µg/m 3 og 18 timer med NO 2 nivå over 200 µg/m 3. Grensen for årsmiddel er for begge stoffene 40 µg/m 3. Nasjonale mål gir fra 2010 anledning til 7 døgn med et PM 10 nivå over 50 µg/m 3 og 8 timer med NO 2 nivå over 150 µg/m 3. 6

7 Kravet i forurensningsforskriften er gjort strengere mht maksimale timeverdier for nitrogendioksid. Timeverdiene er redusert fra 220 μg/m3 i 2008 til 210μg/m3 i Fra 2010 vil kravet være 200 μg/m3. I 2008 ble det for første gang registrert 1 overskridelse ved Danmarksplass, mens det i 2009 er registrert 17 overskridelser ved Danmarksplass og 2 overskridelser ved Rådhuset. Forklaring til tallene under punkt 2.1: Svært forurenset: over 200 µg/m 3 Mye forurenset: over 150 µg/m 3 3. Iverksatte tiltak Ca personer bor innenfor de områdene som hadde for høy luftforurensning i januar og februar. Rent statistisk kan det legges til grunn at mellom 5 % og 10 % av befolkningen har astma, noe som betyr at personer var spesielt utsatt for helseskade og plager i forbindelse den høye luftforurensningen i de sentrale delene av Bergen. Bergen kommune ved Helsevernetaten etablerte raskt en dialog med Folkehelseinstituttet for å søke råd og faglig veiledning, og fra og med mandag 11. januar ble det etablert et fast samarbeid med Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen, Politiet, Skyss og Tide. 3.1 Grupper av tiltak som ble iverksatt Informasjonstiltak. - Pressemeldinger. - Bruk av infotavler. - Annonser i lokalaviser - SMS + brev til hustander - Kommunetorget Holdningskampanjer. - Kameratkjøring. - La bilen stå. - Reis kollektivt. - Oppfordring til næringslivet. - Møter med logistikkforeningen, transportnæringen. Kollektivtilbud. - Ekspressbusser med parkering ved kjøpesentra kombinert med veiledere. - Gratisbuss til Haukeland. Trafikktiltak. - Parkeringsrestriksjoner. - Sambruksfelt. - Nedsatt hastighet. 7

8 - Datokjøring. Helsetiltak. - Oppfordring til astmatikere om å holde seg innendørs. - Kontakt med statens helsevern?? - Kontakt med fastlegene. Egen virksomhet. - Info/holdningskampanjer - Parkeringsrestriksjoner bak Rådhuset. - Brev til barnehager, fleksibel arbeidstid. Annet. - Anmodet BOH om å la båter som venter på oppdrag finne andre havner. 3.2 Nærmere om tiltakene Følgende tiltak ble iverksatt i uke 2 og 3: - Informasjonstiltak (oppfordringer om å ta bussen, bruke hjemmekontor, samkjøring til og fra arbeid, ikke bruke private parkeringsplasser, mv) - Gratis ekspressbusser mellom bydelssentrene og Sentrum - Ny trase for sentrumsbussene via Haukeland - Tilgang til plasser for innfartsparkering hos kjøpesentrene - Redusert tilbud på offentlige parkeringsplasser i Sentrum (fra mandag 11. januar) - Sambruksfelt Fjøsanger - Danmarksplass fra onsdag morgen 13. januar - Tiltak mot ulovlig tomgangskjøring (fra onsdag 13. januar) - Sambruksfelt på Nordre innfartsåre fra Nordre Hesthaugen til Øyjorden i kombinasjon med nedskiltet fart fra 80 til 60 km/t. Innført fredag 15. januar - Datokjøring fredag 15. januar (varighet en dag) - Sambruksfelt på Veste innfartsåre fra mandag 18. januar I uke 4 ble tiltakene opphevet, men nye tiltak ble iverksatt fra 1. februar (uke 5). Disse tiltakene omfatter: - Generell informasjon og oppfordring om å la bilen stå. - Oppfordring til kameratkjøring dersom bil må brukes. - Oppfordring til næringsdrivende/store arbeidsplasser om å be ansatte la bilen stå, vurdere bruk av hjemmekontor dersom det er mulig, og/eller oppfordre egne ansatte til kameratkjøring. - Anmode Statens Vegvesen om å sørge for informasjon og oppfordring på lystavler på innfartsveiene. - Oppfordre Hordaland Fylkeskommune til å etablere direkte ekspressbusser mellom sentrale knutepunkter i bydelene og Bergen busstasjon (fra kjøpesentrene Lagunen og Åsane). - Oppfordre Hordaland Fylkeskommune til generell styrking av rutetilbud på belastede linjer. - Anmode kjøpesentrene i Lagunen og Åsane om å avsette egne områder til parkeringsplasser for de som tar buss videre. 8

9 - Redusere kapasitet i Bygarasjen og i kommunalt parkeringshus i Solheimsviken med 50 %. - Begrense parkering ved Rådhuset for kommunens ansatte, oppfordre ansatte om å reise kollektivt. - Oppfordre private grunneiere i Solheimsviken / Marineholmen om å halvere parkeringskapasiteten. - Avtale med Bergen Politikammer vedr iverksettelse av kontroller i forhold til Trafikkreglene vedr unødvendig tomgangskjøring. - Avtale med havnen vedr å få vekk mest forurensende skip. - Oppfordre transportører med tunge kjøretøy til å kjøre utenom Bergen sentrum. - Anmode Statens Vegvesen og Politiet om å etablere sambruksfelt (2+) på søndre hovedinnfartsåre. - Statens Vegvesen og Politiet er bedt om å vurdere iverksettelse av sambruksfelt (2+) fra vest og nord dersom luftforurensningen forverres. 4. Hjemmelsgrunnlaget Under arbeidet med å planlegge tiltak ble det flere ganger avdekket at hjemmelsgrunnlaget for tiltak var mangelfullt eller manglet helt. Onsdag 13. januar ble det gjennomført videokonferanse med samferdselsminister, helse- og omsorgsminister og miljø- og utviklingsministeren for å drøfte situasjonen. I dette møtet ble behovet for tiltak og hjemler for tiltakene diskutert. Helse- og omsorgsministeren oppfordret Bergen til å benytte kommunehelsetjenesteloven som hjemmel for å innføre strakstiltak. Fredag 5. februar fastsatte Helse- og omsorgsdepartementet en midlertidig forskrift for Bergen kommune om tiltak for å hindre helseskader på grunn av luftforurensning. Forskriften gjelder for 2010 og omfatter all bruk av personbiler innenfor ytre bomring. Forskriften gir Bergen kommune anledning til å forby bruk av personbiler etter par- og oddetallsprinsippet, når luftforurensningen overskrider visse nivåer. Politiet har påpekt at sanksjonsmulighetene ved brudd på forskriften er anmeldelse og deretter bøter, noe som gjør det er vanskelig å overvåke og håndheve forskriften. Som eksempel på dette har politiet påpekt at dersom en bilist bryter en skiltbestemmelse om sambruksfelt, eller et forbud om å kjøre på bestemte datoer, må kommunen først anmelde forholdet og deretter må politiet reagere med bøter e.l. Politiet ønsker seg sanksjonsmuligheter på linje med det de har etter vegtrafikkloven, slik at bilister ved overtredelse kan ilegges gebyr. 4.1 Vurdering av den nye helseforskriften og hjemmelsgrunnlaget Forskriften har varighet ut 2010, og dersom det oppstår en tilsvarende situasjon i 2011 som i 2010, må det lages ny forskrift, eller forskriftens varighet må forlenges. Den vesentligste svakheten ved forskriften er at sanksjonene for overtredelse skjer etter kommunehelsetjenesteloven, noe som innebærer at det må skje en anmeldelse for hvert brudd på forskriften. (her skal kommuneadvokaten komme med et innspill) 9

10 5. Konsekvenser for trafikk og trafikkavvikling 5.1 Trafikkutvikling i perioden Registreringene av trafikk gjennom bompengeringen og sentrumsrettet trafikk, viser relativt små variasjoner i perioden. På hverdagene er trafikken gjennom bompengeringen ca kjøretøyer, mens den sentrumsrettede trafikken på hverdagene er ca kjøretøyer for dagen. Den sentrumsrettede trafikken har ikke økt de siste 10 årene. De neste figurene viser variasjonene i trafikk i perioden uke 2 til uke 7. Det er svært små variasjoner fra dag til dag og uke til uke. Fredag 15. januar var det datokjøring, og denne ene dagen var trafikken gjennom bompengeringen nesten kjøretøyer lavere enn hva en ellers kunne ventet denne fredagen. Også morgenrushet og den sentrumsrettede trafikken var betydelig lavere denne dagen Sambruksfelt i sør, nord og vest Bompengeringen totalt Sentrumsrettet trafikk Antall kjøretøy pr. døgn Dato Fig. 4: Trafikkutvikling i bompengeringen totalt, samt sentrumsrettet trafikk i perioden 11. januar februar Periodene med sambruksfelt i sør, nord og vest er avmerket. 10

11 Fig. 5: Trafikkutvikling i bompengeringen totalt i perioden 11. januar 2010 (uke 2) 18. februar 2010 (uke 7) fordelt over ukedagene. Fig. 6: Trafikkutvikling i bompengeringen i morgenrushet kl. 06 kl. 09 i perioden 11. januar 2010 (uke 2) 18. februar 2010 (uke 7) fordelt over ukedagene. 11

12 Fig. 7: Trafikkutvikling sentrumsrettet trafikk i perioden 11. januar 2010 (uke 2) 18. februar 2010 (uke 7) fordelt over ukedagene. Fig. 6: Trafikkutvikling sentrumsrettet trafikk i morgenrushet kl. 06 kl. 09 i perioden 11. januar 2010 (uke 2) 18. februar 2010 (uke 7) fordelt over ukedagene. 12

13 5.2 Sambruksfelt Innføring av sambruksfelt på innfartsårene ble vurdert som en forutsetning for å kunne etablere et ekstra busstilbud bydelssentrene og bysentrum. Sambruksfeltene med fartsgrense 60 km/t har vært i funksjon i følgende perioder i 2010: - Søndre innfartsåre: og Høyre felt fra Fjøsanger sør til og med Bjørnsons gate. - Nordre innfartsåre: og Høyre felt i Åsanevegen fra Hesthaugen nord til Øyjorden. - Vestre innfartsåre: og Høyre felt i Sotravegen fra Liavatnet til Lyngbø. Fredag iverksatte byrådet i tillegg partall-/oddetallskjøring. Dette tiltaket var hjemlet i helsevernloven. Denne dagen var det kun yrkestrafikk og privatbiler med registreringsnummer som sluttet på et oddetall som hadde lov til å kjøre innenfor ytre bomring. Statens vegvesen har opplyst at det kostet ca 1 mill kroner å etablere de midlertidige sambruksfeltene. 5.3 Statens vegvesens vurdering av sambruksfeltene Statens vegvesen har den 11. mai 2010 lagt fram en rapport om virkningene av sambruksfeltene (2+) vinteren Av rapporten framgår det at Statens vegvesen har registrert en rekke ulike forhold ved trafikkmønsteret denne perioden. Følgende forhold er registrert: - Trafikkavvikling: Automatiske tellepunkter på innfartsårene har vært aktivert i perioden uke 2-11, og viser volum, fartsnivå og feltfordeling i tellesnittene. Supplerende tellinger har vært utført på Fv 267 Ervikveien / Eidvågsveien / Helleveien og Fv 191 Lyderhornveien. 13

14 - Kjøretidsmålinger: Kjøretiden er registrert med personbil i situasjonen med og uten sambruksfelt. I den grad statens vegvesen har hatt bemanning nok, har de kjørt både i sambruksfeltet og i det ordinære kjørefeltet. - Trafikksikkerhet: Trafikksituasjonen ved utvalgte ramper er filmet og vurdert med tanke på risiko for alvorlig hendelser. Statens vegvesen brukte vegtrafikklovens 7, 2.ledd som hjemmel for vedtak om å innføre sambruksfelt (2+): Det kan treffes midlertidig vedtak om forbud mot all trafikk eller om annen regulering av trafikk på veg dersom forhold på vegen eller i dens omgivelser, arbeid på vegen eller vegens tilstand tilsier det. Slikt vedtak treffes for riksveg og fylkesveg av regionvegkontoret og for kommunal veg av kommunen. Statens vegvesen Region vest har tolket setningen forhold på vegen og i dens omgivelser til også å omfatte luftforurensingen som er forårsaket av biltrafikken. Vedtakene har vært fattet med en varighet begrenset til perioder med uakseptabelt høy luftforurensing. Dette anses som en forutsetning for å benytte vegtrafikklovens 7, 2.ledd i denne situasjonen. Dersom en skulle ønske å innføre sambruksfelt som en permanent ordning eller forsøksordning, kan denne paragrafen etter Statens vegvesen sin vurdering ikke benyttes. Søndre innfartsåre Statens vegvesen legger til grunn at selv om samlet trafikkreduksjon foreløpig ikke er stor, er hovedinntrykket til Statens vegvesen at ordningen med sambruksfelt har fungert etter intensjonen på Søndre innfartsåre: - Trafikken i morgenrush reduseres, i prøveperioden inntil ca 5 prosent. Reisetiden i sambruksfeltet reduseres vesentlig sammenlignet med feltet for enslige bilførere, opp mot 5-6 minutter. Så lenge trafikken i dette feltet utgjør rundt 1/3 av totaltrafikken, vil framkommeligheten for biler med passasjerer og busser/ekspressbusser være god, også vesentlig bedre enn i normalsituasjon. Med et samtidig godt busstilbud vil flere kunne fristes til å ta bussen eller avtale kompiskjøring. - Sambruksfeltet har i prøveperioden ikke gitt uheldig overføring av trafikk til andre ruter, eller økt forsinkelse i den vanlige busstraseen i Kanalveien. - Flaskehalsen ved rundkjøring Kristianborgvannet er trolig totalt sett gunstig i forhold til hvor en ønsker å "plassere" køen. Det vil ikke være gunstig å flytte denne lenger inn mot Danmarksplass Nordre innfartsåre Statens vegvesen oppsummerer i sin rapport med at ordningen med sambruksfelt på nordre innfartsåre har fungert delvis etter intensjonen: 14

15 - Samlet trafikkreduksjon i morgenrush er målbar men ikke stor, inntil 3-4 prosent. Det er likevel et klart minus at sambruksfelt har overført trafikk til sidevegnettet, i første rekke til Tertnesvegen og Åstveitvegen fram til Eidsvåg. - Reisetidsmålingene og registreringene av trafikkvolum/fart viser at køen flyttes lenger ut med sambruksfelt. Observasjoner og fartsmålinger tyder på at reisetidsgevinsten i sambruksfeltet har vært klar. Statens vegvesen mangler her parallelle kjøringer i begge felt, men det er trolig at reisetidsgevinst i forhold til venstre felt vil være i størrelsesorden 4-5 min på det meste, noe mindre sammenlignet med normalsituasjon. Dette er i samsvar med tidligere anslag fra Sintef. For venstre felt ser det ut til at samlet kjøretid mellom Åsane senter og Sandviken har økt noe med sambruksfelt sammenlignet med normalsituasjon, og at dette gjelder et lengre tidsrom i rushtiden. - En videre vurdering av sambruksfelt på nordre innfartsåre bør trolig også se på om sambruksfelt i venstre felt kan gi en mer optimal situasjon. Vestre innfartsåre Ordningen med sambruksfelt langs Liavatnet til Lyngbø / Nygård har vært på en strekning uten ramper eller kryss, og problemer knyttet til fletting og feltskifter har derfor trolig vært mindre her enn på nordre innfartsåre. Som for nordre tyder likevel observasjoner og tilbakemeldinger på at adferd og trafikkmønster ikke helt har "satt seg" i de relativt korte periodene ordningen har vart. - Sambruksfelt på vestre innfartsåre ser ut til å være det som har fungert dårligst av de tre ut fra intensjonen med ordningen. Dette skyldes delvis at strekningen fra Storavatnet til Nygård normalt har god flyt gjennom hele morgenrushet i begge felt. Sambruksfelt har altså ført til at alle, også buss og (2+) biler, har fått lenger kjøretid enn i normalsituasjon. Nedsatt fartsgrense gjør at gjennomsnittsfarten i Lianakktunnelen, midt på sambruksstrekningen, er redusert i begge felt sammenlignet med normalsituasjon. - I morgenrushet er det registrert en klar volumnedgang på hovedvegen, men et stort minus er at dette for det meste er biler som er overført til den parallelle fylkesvegen. Dette gir trolig også vesentlig mer sidetrafikk inn ved Lyngbø, noe som kan påvirke trafikken i sambruksfeltet. - I situasjon med sambruksfelt har feltbytte vest for Lyderhorntunnelen gitt køsituasjon gjennom tunnelen, og det har også gitt tilbakeblokkering med mer forsinkelse i høyre felt innover fra Storavatnet sammenlignet med normalsituasjon. Målinger i Harafjelltunnelen og Olsviktunnelen viser at dette i liten eller ingen grad gjelder videre utover mot Sotra eller Askøy. - En videre vurdering av sambruksfelt på vestre innfartsåre bør trolig også se på om sambruksfelt i venstre felt kan gi bedre resultat. Statens vegvesen gir i sin rapport følgende oppsummering av framkommelighet for kollektivtrafikken: 15

16 På søndre og nordre innfartsåre fikk bussen bedre og mer forutsigbar fremkommelighet med sambruksfelt. På søndre innfartsåre er det målt en tidsgevinst på 5-6 minutter i forhold til det ordinære kjørefeltet, og det forventes at gevinsten på nordre innfart er tilsvarende. På vestre innfartsåre har sambruksfeltet fungert dårligere, og har tidvis medført redusert fremkommelighet også for busser og 2+ biler. Fremkommeligheten i Kanalveien er også målt, da dette i dag er en viktig rute for bussene fra sør til sentrum, og viste tilnærmet ingen forsinkelse. Statens vegvesen har ikke mottatt meldinger om at bussen har blitt hindret på lokalvegnettet som følge av kø på hovedvegene og tilbakeblokkering. En av målsetningene med sambruksfeltene var å sikre bedre og mer forutsigbar fremkommelighet for ekspressbussene som ble satt i rute i denne perioden. En lykkes i å oppnå dette på 2 av de 3 strekningene. Om perioden med sambruksfelt hadde vart lenger ville antagelig flere vurdert å bytte transportmiddel. Statens vegvesen gir i sin rapport følgende oppsummering av forhold knyttet til trafikksikkerhet: Det er foretatt videoopptak av 4 utvalgte av- og påkjøringsramper på vestre og nordre innfartsåre. Hver rampe er filmet i ca 2 timer 1-2 dager. Hensikten er å vurdere om det har vært konfliktsituasjoner med potensiell fare for ulykker. Oppsummeringen fra TS-vurderingen tas med her, mens hele notatet finnes i vedlegg. De aller fleste av konfliktene skjedde når det var kø eller svært saktegående kø i venstre felt. Den vanligste konflikten var mellom kjøretøy som stoppet i sambruksfeltet for å komme inn i venstre felt og kjøretøy som kom bakfra i sambruksfeltet. Disse måtte da bremse kraftig og i noen tilfelle stoppe helt. Enkelte valgte da å kjøre forbi via akselerasjonsfeltet, noe som igjen førte til oppbremsinger i dette feltet. Størst risiko for alvorlig personskade har vi ved påkjøring av stanset kjøretøy i sambruksfeltet og i forbindelse med at biler med høy fart foretar feltskifte via akselerasjonsfeltet. Det var registrert mange bremselys / oppbremsinger i venstre felt for å slippe biler inn i dette feltet, men på grunn av lav fart, synes risikoen for alvorlig personskade å være liten i disse tilfellene. Regulering med sambruksfelt fører til at alle som er alene i biler må foreta to ekstra feltskifter sammenlignet ordinær regulering. Et feltskifte er i seg selv trolig en manøver som har høyere risiko enn å kjøre rett frem i et felt. Slik sett kan denne reguleringen føre til flere ulykker enn den ordinære reguleringen. Vi har derimot ikke dokumentert forskning som viser at dette er tilfelle og vil ikke tillegge dette vekt i oppsummeringen, men mener at dette er forhold som bør undersøkes nærmere ved vurdering med fremtidige reguleringer. I 2008 ble det gjennomført en risikovurdering av regulering med sambruksfelt kontra ordinær regulering på Nordre innfartsåre. Det er noen sammenfall mellom denne risikovurderingen og video-opptakene. Risikovurderingen fra 2008 ligger i vedlegg. Under perioden med sambruksfelt mottok Statens vegvesen flere bekymringsmeldinger om nestenulykker fra både politi og fra trafikanter. Politiet sendte også bekymringsmelding per e- 16

17 post. Dette gjelder spesielt for Nordre og Vestre innfartsårer. Situasjonene har i første rekke oppstått i forbindelse med feltskifter når bilistene skal ta av ved avkjøringsfelt. Problemet har vært at det har vært saktegående eller nesten stillestående trafikk i venstre felt, og de som har benyttet sambruksfeltet har holdt betydelig høyere hastighet. Strekningen fra opphevelse av sambruksfelt til avkjøring er kort, og enkelte bilister har vært mer konsentrert om å rekke å kjøre av enn å være aktsom overfor kjørende i sambruksfeltet. Statens vegvesen har følgende konklusjon på sine undersøkelser: Sambruksfeltenes påvirkning på trafikkmengden var på ca 5 %. Dette er betraktelig lavere enn man håpet på med den forurensingssituasjonen en hadde. En kan forvente at effekten av sambruksfeltene ville vært større dersom de hadde vart lenger. Partall/oddetall-kjøring ga en vesentlig større uttelling, da trafikkmengden ble redusert med ca 15 % i forhold til dagen før, og 22 % i forhold til tilsvarende dag i uken etter. Statens vegvesen mener at sambruksfeltene på nordre og vestre innfartsåre ikke kan etableres som en permanent ordning eller forsøksordning, med den utformingen de hadde vinteren Det kan være en løsning å benytte venstre felt som sambruksfelt istedenfor høyre felt. Dette vil antagelig gi færre konfliktsituasjoner, og sjåførene får bedre tid til å foreta nødvendige feltskifter. En slik løsning må i tilfelle utredes med tanke på trafikksikkerhet. Det må også vurderes hvilken fartsgrense en eventuelt må ha med en slik løsning. En fartsgrense på 60 km/t forutsetter nedklassifisering av vegen fra motorveg. Sambruksfeltene på søndre innfartsåre er mindre konfliktfylte og vil kunne reetableres som en forsøksordning. I en normalsituasjon er det imidlertid få busser som kjører i Fjøsangerveien, og foreløpige signaler fra Skyss tyder ikke på at dette skal endres. 5.4 Ekspressbusser fra bydelssentrene til Sentrum Tide har levert trafikkdata for ekspressbussene som ble satt i rute mellom bydelssentrene og Sentrum i rushtiden. Det ble opprettet i alt 5 ekspressbusslinjer til Nesttun, Rådal, Oasen, Åsane og Loddefjord. I januarperioden kjørte Tide fullt program med 10-minutters avganger kl 07:00-09:10 og kl 14:00-17:10. I disse to rushtidsperiodene hadde ekspressbussene i gjennomsnitt følgende belegg: Mot sentrum Passasjerer Fra Sentrum Passasjerer Nesttun - Sentrum 20,1 Sentrum - Nesttun 18,4 Lagunen - Sentrum 30,9 Sentrum - Lagunen 21,8 Oasen - Sentrum 14,6 Sentrum - Oasen 9,7 Åsane - Sentrum 23,3 Sentrum - Åsane 18,4 Loddefjord - Sentrum 22,3 Sentrum - Loddefjord 17,2 Snitt for alle mot sentrum 22,2 Snitt for alle fra sentrum 17,1 Sentrumsbussen hadde i de ukene tiltakene varte, forlenget rute til Haukeland sykehus. Bussen gikk med 10 minutter mellom hver avgang fra kl 06:30 til kl 15:30. Bussen hadde et gjennomsnittlig belegg på 13 passasjerer. 17

18 5.5 Datokjøring På grunn av lite synlige effekter av tiltakene i uke 1 og 2, vedtok byrådet å iverksette par/oddetallskjøring fra fredag 15. januar 2010 kl Definisjon på par/oddetallskjøring framgår av midlertidig forskrift datert 5. februar Ordningen med par/oddetallskjøring varte bare denne ene dagen, og effekten av dette tiltaket ble i trafikktellingene registrert som ca 25 % - 30 % redusert trafikk. Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet hvor mye av den reduserte trafikken som kan tilskrives tiltaket med datokjøring. Noe av effekten kan skyldes at tiltaket ble gjennomført på en fredag, og noe kan skyldes at folk tilpasset seg ved å benytte denne dagen til avspasering, ferie eller å arbeide hjemme. På den annen side kan det tenkes at en del bilister kjørte ulovlig, siden det på forhånd var kjent at politiet ikke ville gjennomføre kontroller på grunn av manglende hensiktsmessige sanksjonsmuligheter. 6. Tiltak som Bergen kommune har vært avskåret fra å benytte 6.1 Lavutslippssone Bergen kommune har ved en rekke anledninger påpekt behovet for at det etableres en hjemmel i vegtrafikkloven til å innføre lavutslippssoner hvor det gjelder særskilte Eurokrav til tunge kjøretøy. Ved behandling av "Handlingsplan mot lokal luftforurensning" fattet Bergen bystyre den 26. mai 2008 blant annet følgende vedtak: Til punkt 4: Så snart formelle rammer er avklart av sentrale myndigheter etableres lavutslippssone for tyngre kjøretøy i sentrum, eventuelt først som en forsøksordning. Byrådet behandlet saken i møtet 31. august 2005 og fattet følgende vedtak: Bergen kommune slutter seg til arbeidsgruppens konklusjoner og anbefaler at det settes i gang et arbeid for å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å innføre lavutslippssoner hvor det gjelder særskilte Eurokrav til tunge kjøretøy. Komité for miljø og byutvikling behandlet sak "Forslag om lov- og forskriftsendringer vedrørende lavutslippssoner i Norge - Høringsuttalelse fra Bergen kommune" i møtet 25. september 2008, og fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommune er positiv til forslaget om lavutslippssoner som et virkemiddel for å begrense bruken av forurensende biler/busser. 2. Byrådets merknader til Forslag til endring av vegtrafikkloven 13 og forslag til forskrift om avgift og tilleggsavgift for kjøring med særlig forurensede biler, slik disse framgår av saksutredningen, utgjør Bergen kommunes uttalelse. Etter dette har det blant annet skjedd at byrådsleder og byråd for byutvikling, næring og klima har sendt brev til samferdselsministeren der byrådet uttrykker bekymring for at de enda ikke har fått hjemmel til å innføre lavutslippssone, og ber om en redegjørelse for når saken vil bli 18

19 behandlet av Stortinget. I brev datert 26. januar 2010 gir Samferdselsministeren uttrykk for at hun vil gi arbeidet med lavutslippssone høy prioritet. 6.2 Landstrøm Virkemidler som Enova, Transnova og NOX-fondet råder over er ikke rettet inn mot prosjekter som landstrøm, og det mangler retningslinjer som støtter landstrømprosjekter. Det er behov for et norsk regelverk som støtter landstrøm, og at det parallelt arbeides med et tilsvarende internasjonalt regelverk, internasjonale avtaler og standarder Situasjonen i dag er at teknologien er på plass, så det er mulig å få til etablering av et landstrømanlegg i Bergen. Et landstømanlegg i bergen vil koste ca 100 mill kroner. Bergen kommune har sendt brev til departementene/ministrene (Olje- og Energi, Miljø, Samferdsel, Næring) og påpekt at landstrøm er et viktig tiltak for å bedre luftkvaliteten i Bergen. Landstrøm kunne ha bidratt svært positivt i den akutte situasjonen denne vinteren (i januar/februar har vi sendt skip ut fra havnen). Bergen kommune skal delta sammen med Hordaland Fylkeskommune og andre aktører i Bergen i et EU-prosjekt om miljøriktige havner og skipsfart, her vil bl a elektrifisering, bruk av gass/lng og håndtering av ballastvann inngå. 6.3 Forskrift om tiltak for å hindre helseskader Byrådet mener det må på plass en permanent forskrift som gir kommunene som forurensningsmyndighet nødvendige fullmakter til å sette i verk tiltak. Det er spesielt viktig å få på plass en forskrift hjemlet i vegtrafikkloven, slik at det kan etableres sanksjoner basert på gebyrer på linje med andre trafikkforseelser. Bergen kommunes erfaringer vil således kunne bli et viktig grunnlag når staten skal evaluere og foreta tilpasninger i sitt eget regelverk En slik ny forskrift bør også inneholde tiltak som kan iverksettes ved ekstreme snøfall og andre hendelser som gir store framkommelighets- og sikkerhetsutfordringer. 7. Handlingsplan mot lokal luftforurensning Bystyret behandlet 26. mai 2008, sak 91/08 Handlingsplan mot lokal luftforurensning, og vedtok til sammen 10 tiltak for å redusere den lokale luftforurensingen. Handlingsprogrammet er ikke ment å skulle fungere som strakstiltak. Programmet er knyttet opp mot langsiktige stratgeier for å bedre luftkvaliteten, og vil på sikt redusere behovet for ekstraordinære tiltak. - Utrede rushtidsavgift sammen med et attraktivt kollektivtransporttilbud. Bergen kommune har gjennomført utredningen i samarbeid med Statens vegvesen. - Økt utbygging av innfartsparkering sammen med parkeringsregulering i sentrum. - Piggdekkavgift sammen med panteordning for innlevering av gamle piggdekk. - Lavutslippsone med restriksjoner rettet mot forurensende tyngre kjøretøyer. Bergen kommune vil være forsøksby når statlige myndigheter har avklart formelle rammer. 19

20 - Tilskudd til husstander som skifter ut gamle vedovner fortsetter. Det er lagt vekt på å informere om at ordningen også gjelder for oljeovner. - Gaterengjøring. Veivasking er innført på Danmarksplass. - Gode reise- og kjørevaner. - Landstrøm til skip ved havn. Prosjektet er startet opp under ledelse av BKK. - Varsling og informasjon. - Kommunale tiltak rettet mot bedre luftkvalitet. Danmarksplass er sterkt belastet av mye biltrafikk, og er det området i Bergen som i perioder antas å ha dårligst luftkvalitet. Byrådet har derfor iverksatt spesielle tiltak her. I perioder med lite nedbør er det iverksatt gaterengjøring for å redusere oppvirvling av svevestøv. Det er iverksatt en arkitektkonkurranse for å utrede hvordan Danmarksplass kan utvikles på kort og lang sikt for å bedre bo og arbeids miljøet i dette området. 8. Informasjon og publikumsundersøkelse Fra onsdag 6. januar 2010 ble det lagt stor vekt på å informere om den dårlige luftkvaliteten og om rådene som ble gitt til befolkningen. Informasjonskampanjen omfattet i hovedsak følgende tiltak: - omfattende mediekontakt, - daglig annonsering på førstesidene i BT og BA, - helsides annonser i BT og BA, - egne nettsider, - informasjonstelefon, - omfattende sms-varsling, - oppringning med talerobot, - brev til alle husstander, - gjentatte brev til næringsdrivende - brev til foresatte i barnehager og skoler. Torsdag 14. januar 2010 gjennomførte Skyss / Bergensprogrammet en befolkningsundersøkelse i Bergen kommune. Undersøkelsen var basert på telefonintervju med 800 personer og formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvilken kjennskap innbyggerne hadde til de innførte tiltakene og den ekstraordinære situasjonen som var i Bergen. I tillegg var det et ønske å finne ut om folk hadde lagt om reisevanene og hvilken kilde de hadde for den informasjonen de hadde mottatt. Undersøkelsen ga blant annet følgende resultater: - Nesten halvparten av befolkningen over 18 år reiser til Bergen sentrum flere ganger i uken - En av fire reiser vanligvis til sentrum med buss flere ganger i uken - 10 % av de spurte opplyste at de hadde reist mer med buss de siste dagene, og 21 % opplyste at de ville reise mer kollektivt i dagene framover 20

21 - Nesten alle de spurte hadde hørt om den dårlige luftkvaliteten i sentrum - Gratisbussene i sentrum var det tiltaket som var best kjent blant de spurte i undersøkelsen, men også de fleste andre tiltakene var godt kjent - Det meste av informasjonen hadde folk hentet fra media og den informasjonskampanjen som Bergen kommune gjennomførte - 15 % av de spurte oppga at de var berørt eller benyttet seg av tiltakene - Nesten alle de spurte var positive til de tiltakene som var innført, og mer enn halvparten mente at myndighetene håndterte situasjonen på en god eller svært god måte. 9. Anbefaling Byrådet vil engasjere ekstern konsulent for å evaluere følgende problemstillinger: a) Evaluere form, innhold og kanaler som ble benyttet for å få fram informasjonen. b) Evaluere om tiltakene ble iverksatt på en effektiv måte, og om blant annet sikkerhet og konsekvenser for enkeltpersoner og berørte grupper var godt nok ivaretatt. Dette gjelder blant annet alle de trafikale tiltakene, der for eksempel informasjon i forkant av tiltakene er viktig. c) Hvilken beredskap bør være på plass i forhold til framtidige situasjoner, og var regelverket (lover og forskrifter / hjemmelsgrunnlaget) for å iverksette tiltakene tilstrekkelig tilpasset situasjonen? d) Kan vinterens hendelser gi føringer for en permanent og langsiktig byutviklingspolitikk innenfor noen av de berørte områdene? Byrådet vil sikre at planverk i kommunen tar høyde for hvordan liknende situasjoner skal håndteres i fremtiden. Byrådet opplever at hjemmelsspørsmålet knyttet til ulike tiltak ikke er tilfredsstillende i dag. Byrådet mener at selv om det i kommunens overordnede styringsdokumenter legges opp til en byutvikling med økt fortetting, bedre kollektivtransport og redusert bruk av personbil mot sentrum, vil det være behov for en effektiv og tydelig beredskapsplan som kan håndtere ekstraordinære situasjoner tilsvarende som i januar og februar Fra byrådets side vil dette derfor bli et prioritert innsatsområde 21

22 Vedlegg Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre helseskader på grunn av luftforurensning i Bergen kommune Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 4a-1 annet ledd. 1 Formål Forskriftens formål er å verne befolkningen mot helsefarlig luftforurensning i Bergen kommune. 2 Virkeområde Forskriften gjelder all bruk av personbiler innenfor ytre bomring i Bergen kommune. Forskriften gjelder ikke for Straume bro. Ut over dette gjelder forskriften for Laksevåg innenfor bompengestasjonen på Gravdal på Rv 555 samt Melkeplassen med tilhørende område innenfor bompengestasjonen i Fyllingsdalen på Rv Forbud I perioder med luftforurensningsverdier som overskrider grenseverdiene som følger av Forskrift om begrensning av forurensning. Kapittel 7. Lokal luftkvalitet, eller i perioder når kommunen anser at det foreligger overhengende fare for overskridelse av disse, gjelder forbud mot all privat bruk av personbiler hvis registreringsnumre slutter på partall på datoer som representerer oddetall. Tilsvarende gjelder forbud mot all privat bruk av personbiler hvis registreringsnumre slutter på oddetall på datoer som representerer partall. Kommunen kunngjør løpende når vilkårene etter første ledd er oppfylt. 4 Unntak - dispensasjon Forskriften gjelder ikke for Straume bro. Forskriften gjelder ikke for elektriske biler og personbiler som ledd i transport av funksjonshemmede. Forskriften gjelder ikke i øyeblikkelig hjelp-situasjoner. Kommunen kan fravike forbudet i forskriftens 3 i andre tilfelle når kjøring anses åpenbart nødvendig. 5 Virkeperiode Forskriftens bestemmelser gjelder for Forskriften trer i kraft straks. 6 Straff Overtredelse av forskriften eller av vedtak truffet med hjemmel i forskriften straffes med bøter i samsvar med lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 4a