Program for områdesatsing i Bergen, - et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Husbanken, Region Vest

Transkript

1 Program for områdesatsing i Bergen, - et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Husbanken, Region Vest Bakgrunn/Begrunnelse for programmet: Byrådet i Bergen sendte i mars 2009 søknad om områdemidler til kommunal- og regionaldepartementet. Søknaden var begrunnet i "Levekår og helse i Bergen 2008", Melding om fattigdom i Bergen - med særlig fokus på barnefamiliers situasjon, og det pågående arbeidet i Damsgårdssundet organisert som prosjektet "Ny energi rundt Damsgårdssundet" ( /14). Byrådet i Bergen hadde også Kommunal- og regionaldepartementets engasjement i Groruddalen/Oslo kommune som referanse for en slik søknad. Først i 2011 kom Bergen kommune inn under tilskuddsordningen «områdeløft» og har fra 2012 innlemmet områdene Ytre Arna og Indre Laksevåg i sitt programarbeid. Integrert i programarbeidet er Kommunal- og regionaldepartementet v/husbankens målformuleringer og premisser for tilskudd. Et overordnet mål for tilskuddsordningen er forbedring av nærmere definerte områders fysiske og sosiale miljø samt bidra til økt livskvalitet og trygghet for innbyggerne i disse områdene. Konkret skal dette kunne måles gjennom etablerte uformelle fysiske og sosiale møteplasser for ulike brukergrupper samt lokale servicetilbud, arenaer for kulturvirksomhet og lokal deltakelse.

2 I premissene for tilskudd vektlegges også økt samordning mellom statlige og kommunale organer/etater, og det understrekes at kommunen for å sikre langsiktighet i områdeløft arbeidet skal legge vekt på å integrere arbeidet i kommunens eget plan og styringssystem. I satsingsområdene kreves det at brukermedvirkning og dialog skal være viktige metodiske tilnærminger i arbeidet. Evaluering: I satsingsområdene vil senere evaluering av arbeidet måtte fange opp Husbankens målsettinger og krav til innretning av arbeidet, herunder også etablert samarbeid på tvers av forvaltingsnivåene, og resultatmål. Evalueringsarbeidet er under planlegging og vil bli gjennomført både ved kvantitativ og kvalitativ metode. I arbeidet med handlingsprogrammet Ny energi rundt Damsgårdssundet (Solheim nord/årstad bydel) har det også gjennom flere år blitt laget film i samarbeid med Pandora for å dokumentere utviklingen i området. Overordnete program mål for områdesatsingen i Bergen: Bystyret i Bergen vedtok i sak 319/12 prinsipper og metoder som skal legges til grunn for kommunens arbeid med områdesatsingen i Bergen. Områdesatsing, slik byrådet og bystyret i Bergen har vedtatt, innebærer en helhetlig og sammenhengende innsats i et nærmere definert geografisk område, der kommunen i tett samarbeid med innbyggere, næringsliv, lag og organisasjoner vil arbeide for å styrke områdets fysiske standard og styrke beboeres og brukeres innflytelse på hverdagsliv og livsutfoldelse. Bomiljø, sosialt og fysisk opprustningsprogram vil være en sentral del av satsingen. Viktige oppmerksomhetsområder vil være: Fysisk og teknisk opprustning og utvikling. Styrking av sosiale og kulturelle tiltak. Etablere arenaer for dialog og samarbeid med beboere og aktører i området. Sentrale aktører i arbeidet er befolkningen selv, kommunen, regionale og statlige organer, fylkeskommune og private/kommersielle aktører. Resultatmål for kommunen vil være: Bedre ivaretakelse av fysisk og sosialt miljø Gode samarbeidsrelasjoner med befolkningen Bedre koordinering mellom tjenestene (synergieffekter av gode samarbeidsrutiner og det å unngå dobbeltarbeid).

3 Sentrale kommunale aktører i dette arbeidet er hele den kommunale organisasjonen, Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø, Byrådsavdeling for barnehage og skole, Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett og kirke, Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap, og Byrådsavdeling for helse og omsorg. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing har koordineringsansvar for planlegging og gjennomføring av områdeinnsatsen. Graden av de enkeltes byrådsavdelingers medvirkning vil variere mellom de ulike satsingsområdene, alt etter hvilke problemstillinger som kommer til uttrykk, og hva som vektlegges i en videre utvikling av satsingsområdene. Områdesatsingen og den måten arbeidet innrettes på forventes å ha god effekt på velferden til beboere og brukerne av området, og forventes å gi området et bedre omdømme og økt investeringslyst fra andre som private, bedrifter med flere. ((Byrådssak 319/12) Bakgrunn for valg av områder som blir prioritert. Levekårssoner. Kommunens arbeid med å fremskaffe levekårsdata for befolkningen,» Levekår og helse i Bergen 2011»er et viktig styringsinstrument i diskusjonen om hvilke områder som skal prioriteres i områdesatsingen. I arbeidet med å kartlegge levekårsforhold er Bergen brutt ned til 51 levekårssoner der en sammenstiller statistiske data om viktige levekårsvariabler for innbyggerne i sonene. Viktige deler av rapporteringen bygger på data fra SSB, og i tillegg har Hordaland politikammer stilt til disposisjon sine data over kriminalitet og bosted i Bergen. Levekårsrapporteringen er et nyttig verktøy, men det er en utfordring å unngå at områder blir for stigmatisert. Derfor et det også slik at i de områdene som er prioritert for områdesatsing, står arbeidet med omdømmebygging sentralt. Levekårsdataene viser variasjoner mellom de ulike levekårssonene, og for noen er variasjonene større enn andre. I en rangering fra 1 til 10 er det noen områder som gjennomgående skårer høyt og andre tilsvarende lavt. Det er de områdene som kommer dårlig ut, som blir prioritert som satsingsområder. I denne sammenhengen er det levekårssonene Solheim Nord og Slettebakken (Årstad bydel) og Indre Laksevåg og Ytre Arna som er valgt. Felles for disse områdene er altså at de skårer høyt på negative levekårsvariabler som: Inntekt, barnefattigdom, sosialhjelp til unge, barnevernstilfeller, barneflytting, lav utdanning, uførepensjon, kriminalitet, sykefravær, med mer. («Levekår og helse i Bergen 2011) Bolig og bomiljø Kommunen arbeider nå med en ny boligmelding og en vil i denne sammenheng også være opptatt å utvikle strategier for å motvirke segregerte bomiljøer knyttet til sosioøkonomiske forhold, etnisitet og demografi og tilrettelegge for en variert boligstruktur og variert beboersammensetning. En viktig begrunnelse for dette er å tilrettelegge for at barn og unge i sitt bomiljø får tilgang på et stort voksengalleri som kan representere ulike voksenmodeller og

4 ulike veivalg inn i voksenlivet. I meldingen vil en dra nytte av de kunnskaper som levekårsrapporten har frembrakt, og unngå å tilføre nye sosiale utfordringer til de levekårssonene som er prioritert i områdesatsingen. Oppvekstmiljø. Byrådet ønsker å ha sterkt fokus på barn og unges oppvekstmiljø, og vil således tilrettelegge for vitale og bærekraftige bo- og nærmiljø der barn og unge får anledning til aktiv deltakelse og å påvirke egne omgivelser. Gjennom byrådets økte satsing på oppveksttun er byrådet opptatt av at oppveksttunene også skal fungere som nærmiljøanlegg og på den måten blir en viktig arena for samarbeid med foreldre/foresatte, i tillegg til det verdifulle samarbeidet som skjer i barnehagene og på skolene. Særlig er dette viktig i de områdene som har krevende levekårsforhold. Barnetråkkregistrering: Byrådet har i økende grad tatt i bruk barnetråkkregistrering som en meningsfylt metode for å få bedre kunnskap om barnas egen opplevelse av sitt nærmiljø. Det spesielle med barnetråkkregistreringen er at det er barna selv, i samarbeid med planleggere fra Etat for plan og geodata, som gjør registreringer og kartlegger eget nærmiljø med tanke på trygge og utrygge soner, herunder gangforbindelser, leke og oppholdsarealer og skolevei. I tillegg blir det gjort en planfaglig vurdering i de områdene som barn og unge har pekt på i registreringen. På denne måten kan problemstillinger som barna tar opp bringes inn til rett fagetat og ivaretas i etatens videre arbeid, samtidig som deler av dette kan ivaretas innenfor områdesatsingen. Barna er elever på henholdsvis 6. og 9. klassetrinn ved skolene. I Årstad bydel er det gjort barnetråkkregistrering ved Gimle, Slettebakken, Fridalen og Ny-Krohnborg, I Ytre Arna er det gjennomført ved Ytre Arna skole, og i disse dager starter en opp barnetråkkregistrering ved Damsgård og Holen skoler. Barnetråkkregistrering i Ytre Arna.

5 Barnas byrom Byrådet har satt av kr. 90 mill. i økonomiplanperioden til «Barnas byrom», noe som vil muliggjøre realisering av en rekke oppfølgingsprosjekter, og oppfølging av resultater fra Barnetråkkregistreringen. I bystyresak punkt 3, ber byrådet om bystyrets tilslutning til at: I 2012 skal 20 lekearealer rustes opp med tradisjonelt lekeplassutstyr. Levekårsundersøkelsen og områdeløft vektlegges spesielt i utvelgelsen av arealalene. I tillegg vil funn fra barnetråkkregistreringen gi viktige innspill til kommunens arbeid med pågående planarbeid knytet til trafikksikkerhet, idrett og Grøntmiljøplanen. Organisering av områdesatsingen i Bergen kommune. Bergen kommune har valgt følgende organisering av områdeinnsatsen i den hensikt å oppnå god integrasjon og samordning av arbeidet som skal foregå og som nå foregår:

6 Byrådet er eier av områdesatsingen og det er etablert en styringsgruppe bestående av kommunaldirektørene som møtes i forbindelse med fremleggelse av årsrapporter og søknader til Husbanken. Det er også naturlig at styringsgruppen behandler relevante saker som trenger avklaring på overordnet nivå i kommunen. Det er etablert en ekstern styringsgruppe for samordning av fellesprosjekter mellom BSBO og Husbanken, der områdesatsing sammen med andre boligsosiale virkemidler diskuteres og prioriteres. Styringsgruppen ledes av byråden. Det vil også være aktuelt å invitere inn andre relevante samarbeidspartnere etter behov. For eksempel Helse Bergen, IMDI representanter fra departementer m.fl. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing har ansvar for prosjektledelse; å lede og koordinere arbeidet i samarbeid med de /n byrådsavdelingene som berøres av arbeidet. Dette innbefatter at det er oppnevnt kontaktpersoner i de ulike byrådsavdelingene og det avholdes halvårige møter der områdeinnsatsen gjennomgås og diskuteres. I dette forum vil det også være naturlig å forberede saker som skal behandles i styringsgruppen. Husbanken inviteres til å delta på disse møtene. Koordineringsgruppene v/koordinator samordner innsats og de innspill som er fremkommet i de respektive satsingsområdene og diskuterer og legger disse frem for prosjektledelsen. Det kan også tilrettelegges for årlige dialogmøter i de lokale koordineringsgruppene der byråden og representant fra Husbanken deltar sammen med koordineringsgruppene, og der representanter fra departement og andre statlige organer også kan inviteres med. Områdesatsingen i Indre Laksevåg er enda i startfasen og det er ikke etablert en endelig organisering av lokal koordineringsgruppe for arbeidet. I utviklingen av en egnet organisasjonsmodell for arbeidet, er det også tatt hensyn til Husbankens krav om prosjektorganisering av arbeidet, der Husbanken legger særlig vekt på kravet om tverretatlighet og tverrfaglighet i organisering og i satsingen. Status for de ulike satsingsområdene I forslag til program-mal fra Husbanken som illustrer arbeidsprosessen i en områdesatsing kan det vises til at de ulike satsingsområdene i Bergen er i ulike faser: Indre Laksevåg i fase 1, Ytre Arna i fase 2 og arbeidet med å gjennomføre handlingsprogrammet «Ny energi rundt Damsgårdssundet «og BBB s prosjekt på Slettebakken, er i fase 3 og fase 4, Dette vil bli nærmere gjort rede for under programmet for hvert område.

7 Overgripende metodikk og tilnærming i arbeidet: Det er lagt opp til bred medvirkning i både planlegging og gjennomføring av arbeidet. Dette er i seg selv krevende prosesser, - hvordan sikre bred deltakelse for å unngå særinteresser og, - hvordan avgrense arbeidet som skal gjennomføres? Stor grad av medvirkning medfører at mange ønsker og behov kommer på dagsorden, og at et mangfold av løsningsforslag fremmes. Det er derfor en utfordring å sortere innspill og forslag, ikke for å avvise, men for å vurdere hva som er mulig å få til innenfor gjeldende strukturelle og materielle rammer. For å sikre gode samarbeidsprosesser med brukerne i områdene legges det opp til stor grad av brukermedvirkning gjennom deltakelse på folkemøter, etablering av arbeidsgrupper, prosessledelse og god koordinering av arbeidet. Det legges videre vekt på å få til gode og åpne/transparente prosesser der brukerne så langt som mulig er kjent med beslutninger og fremdrift. Det er resultatene av disse prosessene som kommer til uttrykk i de ulike handlingsprogrammene. Deler av befolkningen i de områdene det skal gjøres tiltak i og som det i dag arbeides i, har ofte et konfliktfylt forhold til kommunen/det offentlige. Det kan være mange årsaker til dette men ofte handler det om opplevelsen av for stor problembelastning i området, eller det kan være at de opplever stort forfall i omgivelsene og at kommunen/det offentlige i for liten grad er til stede for dem. Det å bygge tillit og etablere gode samarbeidsrelasjoner i disse områdene er derfor en utfordring som krever at kommunen/det offentlige følger opp løfter og intensjoner i arbeidet, det vil si følger opp og gjennomfører det handlingsprogrammet som befolkningen har vært med å utarbeide. Private/Kommersielle aktører: I satsingsområdene er det flere private aktører med utbyggings og etableringsplaner. Deres valg av løsninger vil få konsekvenser for utviklingen i området. På denne bakgrunn er det viktig å få til et godt samarbeid med disse aktørene, samtidig som en etter hvert har fått erfaring med at det å løse oppgaver i felleskap ofte gir store gevinster for alle. Næringslivsaktører er således viktige bidragsytere i dette arbeidet. Eksempler på det er gjennomføringen av handlingsprogrammet «Ny energi rundt Damsgårdssundet», der Husbanken, GC Rieber, BOB og Høgteknologisenteret er viktige aktører. I Ytre Arna har Oleana nå etablert seg ved sjøfronten, og flere private ønsker å bygge boliger i området. I Indre Laksevåg har StorBergen Boligbyggelag og FAV gruppen omfattende utbyggingsplaner. Integrasjon av arbeidet i kommunens eget plan og styringsverktøy. Medvirkningsprosessene forsøkes gjennomført som en iterativ prosess. Det vil si at kommunens planer og nye planforslag blir gjort kjent for beboerne. I den grad planer er på høring arbeides det med høringsuttalelser i samarbeid med aktive beboere/ aktører. Intern i kommunen er det viktig å bringe slike innspill videre inn i budsjett og økonomiplanprosessene.

8 Prioriterte tiltak det skal søkes Husbanken om tilskudd til, fremkommer på samme måten. Prinsipper for medvirkning: Det vil være slik at saker det arbeides med fra kommunens side, i varierende grad vil gi anledning til medvirkning. I figuren under illustreres dette på en skala fra det å gi innsyn i, til det å tilrettelegge for selvstyrte avgjørelser. Det er et mål i områdesatsingen å tilrettelegge for stor grad av involvering, det vil si medbestemmelse og selvstyrt. Kilde: Asle Farner 2012.

9 Kort om satsingsområdene: Årstad bydel (Solheim Nord og Slettebakken) I Årstad bydel inngår levekårssonene Solheim Nord og Slettebakken. Gjennom handlingsplanprogrammet «Ny energi rundt Damsgårdssundet», har en særlig hatt oppmerksomhet på området Solheim Nord. I dette området har Bergen kommune 354 kommunale utleieboliger. Gjennom levekårsrapporteringen er kommunen kjent med at mange beboere i området har betydelige levekårsutfordringer. Kommunen har hatt et engasjement i området fra 2007 og i samarbeid med Husbanken, Bergen og omegn Boligbyggelag(BOB) og Høyteknologisenteret(HiB) er det vedtatt en forpliktende handlingsplan som er omfattende og innebærer en transformasjon av hele området rundt Damsgårdssundet. På Slettebakken har det vært et flerårig samarbeid med Husbanken om det boligsosiale utviklingsarbeidet. Kommunen har også her en stor andel kommunale utleieboliger og de siste årene har det vært arbeidet systematisk med oppgradering av bolig og sosialt miljø. Barna i Årstad bydel er omfattet av tilbudet med «Gratis kjernetid» i barnehager. (Statsbudsjettet 2011 kap. 821 post 62), et tiltak som innebærer at fire- og femåringer fra denne bydelen blir gitt anledning til gratistid/kjernetid i barnehager. Hovedmålet for tiltaket er å skape forutsetninger for barns trivsel og utvikling i sitt boområde gjennom tiltak rettet mot språk og sosial tilhørighet, og det er lagt vekt på å øke antallet minoritetsspråklige barn som går i barnehage.

10 Indre Laksevåg I en rekke kombinasjoner av levekårsindikatorer scorer Indre Laksevåg blant de lavest rangerte i Bergen kommune. Området skiller seg også ut fordi det har et stort behov for generell og kulturell opprustning. Der er få fellesarenaer for utvikling av relasjoner, naboskap og fellesskap. Området har for øvrig et stort potensiale, ligger vakkert til mellom Kirkebukten og Løvstakken/Damsgårdsfjellet, og er rik på historie både innenfor landbruk og sjøfart. Flere private aktører har byggeplaner i området, og Bergen kommune arbeider med å etablere ny park (Håsteinerparken). Det skal etableres nye trafikale løsninger i området, så i flere henseender har området de samme utfordringer og muligheter som pågående transformasjonsarbeid innenfor handlingsprogrammet «Ny energi rundt Damsgårdssundet». Ytre Arna Ytre Arna skiller seg fra de øvrige områdene som har klare urbane trekk med tilhørende storbyutfordringer. Ytre Arna samfunnet ligger i randsonen av Bergen og er et område med en sterk industrihistorie. Målsettingen for arbeidet i dette området er revitalisering og oppgradering. Dette innebærer innsats knyttet til Ytre Arna som boligområde, næringsområde, lokalsenter og som bærer av kulturminner. Oleana (design og tekstil) som har flyttet inn de gamle fabrikklokalene ved kaien, har på mange måter gitt en «ny giv» i området, og et oppgradert lokalt museum åpner dørene i disse dager. Det er behov for en systematisk innsats knyttet til fysisk og kulturelt miljø, og også i dette området har deler av befolkningen store levekårsutfordringer. Statlige mål og føringer I Husbankens presisering av statlige målsettinger og samarbeid med Bergen kommune for områdeutvikling i Årstad bydel datert fremgår følgende: Overordnet mål 1. Forbedring av områdets fysiske og sosiale miljø 2. Økt livskvalitet, trygghet og livskvalitet for innbyggerne i satsingsområdene Resultatmål: Områdeløft skal bidra til synlige forbedringer i satsingsområdene når det gjelder 1. Etablering av uformelle møteplasser 2. Etablering av fysiske og sosiale møteplasser for ulike brukergrupper 3. Lokalt servicetilbud, arenaer for kulturvirksomhet og lokal deltakelse Områdeløftet skal bidra til økt sosial kapital i satsingsområdene ved: 1. Økt aktivisering av personer, kulturelle grupper og organisasjoner til deltakelse i lokale prosjekter, tiltak, organisasjonsliv og kulturaktiviteter

11 2. Økt samarbeid mellom beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv og organisasjoner i satsingsområdene 3. Særskilt mobilisering til deltakelse av barn, ungdom og vanskeligstilte grupper, samt utvikling av lokalt lederskap Områdeløft skal bidra til økt samordning av offentlige ressurser og mer helhetlig tilnærming til utfordringene ved å bygge på: 1. Økt samarbeid mellom statlige etater 2. Økt samarbeid mellom kommunale etater 3. Etablering av formelle strukturer for å sikre og videreføre samarbeidet Områdeløft skal forankres for å bidra til varige endringer ved å: 1. Integrere områdeløftet i offentlige etater, planer og budsjetter 2. Økt investering av offentlige og private ressurser i områder med levekårsutfordringer 3. Økte investeringer innenfor satsingsområdene Områdeløftet skal bygge på beboernes, lokale organisasjoners og lokale virksomheters ønsker, interesser og engasjement ved å : 1. Utvikle tiltak og prosesser i dialog- og samarbeid med beboerne i satsingsområdene 2. Bidra til å skape eierforhold til tiltak og prosesser hos innbyggerne og andre lokale aktører 3. Bidra til at de tiltak som gjennomføres tas i bruk ved å bygge på deltakernes behov og ønsker Samarbeid stat kommune Husbanken: Definere overordnede målsettinger og resultatmål Rapportere på resultatmålene. Tar initiativ til samarbeidsavtale med Bergen kommune der begge parter forplikter seg på oppfølging av avtalte mål og tiltak. Bergen kommune: Dokumentere levekårsutfordringer Utvikler og dokumenterer plan, organisering og ledelse av levekårsarbeidet Utvikler områderettede målsettinger, strategier og resultatindikatorer Gjennomfører levekårsløftet innen satsingsperioden Rapporterer årlig på avtalte indikatorer og mål