Innkalling til møte i styret for Helse Nord-Trøndelag 17. september 2014

Transkript

1 Administrerende direktør Postboks 333 N-7601 LEVANGER E-post: Telefon: Telefaks: Org.nr: Styrets medlemmer Vår ref.: Deres ref.: Dato: 2014/ / Innkalling til møte i styret for Helse Nord-Trøndelag 17. september 2014 Det kalles med dette inn til styremøte i Helse Nord-Trøndelag 17. september Møtet finner sted på DPS Stjørdal (Remyrvegen 37) og starter kl Sak 30/2014 Eiers styringskrav 2014 Helse Nord-Trøndelag HF, 2.tertialrapport Sak 31/2014 Orientering om Arbeidstilsynets tilsynsbesøk i 2014 Sak 32/2014 Sak 33/2014 Uttalelse til rapport om Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Høringsuttalelse til Ideutkast Sykehuset Nordmøre og Romsdal, fra Helse Nord- Trøndelag HF Sak 34/2014 Driftsrapport august 2014 Sak 35/2014 Sak 36/2014 Sak 37/2014 Orienteringssaker: 1. Møteprotokoll styret i Helse Midt-Norge og Protokoll fra møte i Politisk samarbeidsutvalg Protokoll fra foretaksmøte mellom Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Midt-Norge RHF 4. Protokoll fra møte i Brukerutvalget Kvalitet og pasientsikkerhet 6. Andre orienteringer Eventuelt Godkjenning og signering av protokoll Alf Daniel Moen Styreleder sign. Arne Flaat Adm. direktør sign. Kopi: Styrets medlemmer Administrativt samarbeidsutvalg v/leder Brukerutvalget SYKEHUSET LEVANGER Besøksadresse: Kirkegt. 2, Levanger Telefon / Telefaks SYKEHUSET NAMSOS Besøksadresse: Havikvegen 8,Namsos Telefon / Telefaks

2 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 30/2014 Eiers styringskrav 2014 Helse Nord-Trøndelag HF, 2.tertialrapport Saken behandles i: Styret for Helse Nord-Trøndelag HF Møtedato 17. september 2014 Møtesaksnummer 30/2014 Saksbeh: Sveinung Aune Arkivkode: 012 Saksmappe: 2014/2772 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: 1. Styret for Helse Nord-Trøndelag HF tar status, per 2.tertial, for oppfølging av styringskrav 2014 gitt av eier gjennom styringskrav og rammer, og foretaksmøteprotokoller til etterretning. 2. Styret for Helse Nord-Trøndelag HF tar administrerende direktørs vurderinger av risikoområder til etterretning og ber om at områdene med kritisk og høy/moderat risiko blir fulgt opp med korrigerende tiltak, slik at mål kan nåes og oppgaver blir løst.

3 SAKSUTREDNING: Sak 30/2014 Eiers styringskrav 2014 Helse Nord-Trøndelag HF, 2.tertialrapport VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Samlet risikovurdering og tiltaksrapportering i forhold til mål og oppgaver i styringskrav og rammer 2014 og foretaksmøteprotokoll. Utrykte vedlegg i saksmappen 1. Styringskrav og rammer 2014 for Helse Nord-Trøndelag HF. 2. Oppdragsdokument 2014 Helse Midt-Norge RHF. 3. Foretaksmøteprotokoll Helse Nord-Trøndelag HF av Foretaksmøteprotokoll Helse Nord-Trøndelag HF av Foretaksmøteprotokoll Helse Nord-Trøndelag HF av BAKGRUNN I styresak 24/2014 ble styret orientert om hvordan administrerende direktør vil følge opp eiers samlede styringskrav. Med eiers samlede styringskrav menes her mål og krav fremsatt i styringsdokumentet fra RHF til foretaket, samt i Foretaksprotokollene. Gjennom de månedlige statusrapporter og 1. tertialrapport knyttet til Eiers styringskrav er styret for Helse Nord-Trøndelag HF orientert om status i forhold til hovedelementer i styringsdokument og foretaksprotokoll. Nå presenteres styret for 2. tertialrapport for Eiers styringskrav 2014 til Helse Nord-Trøndelag HF, og tilhørende liste med samlet risikovurdering og tiltaksrapportering i forhold til mål og oppgaver i styringsdokument og foretaksmøteprotokoll for 2014 (Vedlegg 1). FAKTISKE OPPLYSNINGER Styringskrav og rammer 2014 og foretaksmøteprotokollen av består pr. 2.tertial av 75 oppgaver/styringsparametere. Siden 1. tertialrapporten er 1 oppgave, som var knyttet til det regionale helseforetaket, tatt ut. I brevet av 10. juli 2014 fra Helse Midt-Norge RHF med vedlegg fra Helse- og Omsorgsdepartement er det angitt flere oppgaver. 2 av oppgavene er tatt med i styringsmatrisen for 2. tertial, mens øvrige oppgaver foreløpig ikke er delegert til helseforetakene. Risikovurdering av målsettinger og oppgaver er utført av ansvarlige lederne og saksbehandlere etter en mal fra Helse Midt-Norge RHF. Oppgavene vurderes ut fra sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå målet/løse oppgaven. Konsekvensdelen i risikovurderingen er i 2014 fastsatt av Helse Midt-Norge RHF. Lederne og saksbehandlere i Helse Nord-Trøndelag HF har vurdert sannsynligheten og dermed gitt uttrykk for risikoen. For områder med kritisk risiko (rød) og høy/moderat risiko (gul) vil det kreves at tiltak settes inn for å redusere risikoen og realisere mål/forventa resultat. Kravet fra Helse Midt-Norge RHF er at ved 1.tertialrapporteringen skal risikoen være vurdert og tiltak knyttet til oppgavene være registrert i matrisen. Pr 2.tertial skal en rapportere om hvilken grad av måloppnåelse igangsatte tiltak gir alternativt hvilke nye tiltak som må iverksettes for å nå målet. Risiko skal igjen vurderes. Helse Nord-Trøndelag HF har ansvar for at avvik fra gitte oppgaver og styringsparametere meldes til Helse Midt-Norge RHF når slike avvik blir kjent.

4 Gjennomgang etter 2. tertial viser følgende status på de mål og oppgaver som er risikovurdert: Kritisk risiko (rød) Høy/moderat risiko (gul) Lav risiko (grønn) Antall 1. tertial: 6 1. tertial: tertial: 24 oppgaver 2. tertial: 2 2. tertial: tertial: 43 Per 2.tertial 2014 er det 2 oppgaver som er vurdert til å ha kritisk risiko. Samtidig har 41 % av oppgavene høy/moderat risiko. 38 av kravene vurderes allerede som oppfylt, mens det for 32 av kravene er igangsatt konkrete tiltak. I vedlegg 1: Samlet risikovurdering og tiltaksrapportering i forhold til mål og oppgaver i styringskrav og rammer 2014 og foretaksmøteprotokoll finnes en full oversikt over alle oppgaver, som også er elektronisk tilgjengelig på denne linken. OPPSUMMERING 2. TERTIAL RAPPORT STYRINGSKRAV OG RAMMER 2014 Nummerering Styringskrav og rammer 2014 Antall oppgaver Kritisk risiko Høy/moderat risiko Lav risiko 1-2 Overordnede føringer, Tildeling av midler Aktivitet Tilgjengelighet og brukerorientering Kvalitet og pasientsikkerhet Personell, utdanning og kompetanse Forskning og innovasjon Krav og rammer Øvrige styringskrav Styringsparametre Total styringskrav og rammer % 3 % 41 % 56 % Kommentarer til områder med kritisk risiko: Pkt. 2.1 Tildeling av midler Resultatkrav Mål: Helse Nord-Trøndelag HF skal gå minimum 48,1 mill. kr i overskudd i 2014 Helse Nord-Trøndelag HFs drift og budsjett for 2014 er lagt opp slik at resultatkravet skal nås. Det er i driftsopplegget for 2014 iverksatt effektiviseringstiltak for nesten 60 mill. kroner for å sikre måloppnåelse. Driften etter 7 måneder viser at foretaket fortsatt ligger an til å innfri fastsatte økonomiske resultatkrav. Det er noen usikre momenter knyttet til utvikling i aktivitet, bemanning og lønnsoppgjør. Helse Midt-Norge RHF legger stor vekt på oppnåelse av økonomisk resultatkrav, noe som kommer til uttrykk i konsekvensdelen av risikovurderingen. Sammen med vår moderate vurdering av sannsynligheten at målet ikke nås fører det til en total risikovurdering som er kritisk. Pkt. 4.1 Tilgjengelighet og brukerorientering Ventetid Mål: Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager Helse Midt-Norge RHF har mottatt handlingsplan fra Helse Nord-Trøndelag HF innen 1. mars 2014 og et oppfølgingsdokument Det er lagt opp til møter sykehus vis og dialog med hver enkelt avdeling i forlengelsen av dette. Regelverk og rutiner gjennomgås og avklaring av muligheter for forbedring klargjøres. Det er viktig å sikre oversikt og kontroll over ventelistene, og at alle arbeider for reduksjon av sine ventetider. Rutiner for kontakt med HELFO og for bruk av private alternativ skal være godt kjent i avdelingene.

5 Oversikt over status og tiltak presenteres på styremøter, foretaksledermøter og i dialogmøter med Helse Midt-Norge RHF. Ved utgangen av mai er gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter 74 dager. Iverksatte tiltak har så langt ikke gitt ønsket effekt. Ferieavvikling har også i år gitt økende ventetid. De enkelte klinikkene skal følges opp gjennom dialog der flere stabsavdelinger er involvert. Regionalt samarbeid om bedre bruk av pasientadministrative systemer og samarbeid med private tilbydere blir fulgt opp. Kapasiteten for avdelingene som har de lengste ventetidene sett i lys av tiden det tar å skape endring og hente inn etterslep, gjør at det tar tid og at det er sannsynlig at målet ikke oppnås i år. Kommentarer til enkelte områder med høy/moderat risiko. Sammen med ventetid og bærekraftig økonomi er fristbrudd, pasientsikkerhet (alvorlige pasientskader) og reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene områder som Helse Midt-Norge RHF vil følge opp særskilt i 2014 (fokus 2014) og som vil kreve et særskilt ledelsesmessig fokus på alle nivå i tjenesten. Disse områder er pr 2.tertial vurdert å ha høy/moderat risiko. Pkt 2.4 Tildeling av midler Årsresultat og investeringer Mål: Sikre at årsresultat og investeringer samlet ligger på et nivå som styrker foretakets egenkapital, og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. Sannsynligheten for ikke å nå målet om å styrke egenkapitalen gjennom årets driftsresultat og investeringen vurderes til å være liten. Foretaket har ikke hatt behov for driftskreditt siste år. Pkt. 4.2 Tilgjengelighet og brukerorientering Fristbrudd Mål: Ingen fristbrudd Tiltakene rettet mot fristbrudd og ventetid er i hovedsak de samme og tatt inn i samme handlingsplan som gjelder for ventetid (jf. pkt. 4.1) Ved utgangen av mai var det 77 fristbrudd (5 %). Tiltakene for å nå målet rettes mot en rekke forhold omkring det pasientadministrative systemet, men også mot samarbeid med private, fastleger og endring av rutiner. Tiltakene vil kreve litt tid å få gjennomført, men sannsynligheten for å nå målet i år vurderes til å være fullt mulig. Pkt. 5.3 Kvalitet og pasientsikkerhet Alvorlige pasientskader Mål: Redusere alvorlige pasientskader med 10 %, målt gjennom GTT resultater (alvorlighetsgrad F- I) i forhold til Helse Nord-Trøndelag HF har gode tall for GTT og har etterhvert tall å sammenligne med over flere år, og har fått mye god tilbakemelding fra pasientsikkerhetsprogrammet nasjonalt for dette arbeidet. I 2011 var det registrert 62 alvorlige pasientskader, i og i Bruk av GTT- målingene vil være en viktig del av forbedringsarbeidet og regelmessige rapporter om kvalitet og pasientsikkerhet. Reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene Helse Nord-Trøndelag HF har ikke mottatt spesifikke oppdrag gjennom styringskrav og rammer eller foretaksprotokoll knyttet til reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene. Vi velger å kommentere dette allikevel på grunn av at dette er ett av fokusområder for Helse Nord-Trøndelag HF rapporterer på utvikling i avvik på arbeidstidsbestemmelsene månedlig i statusrapport til Helse Midt-Norge RHF. Arbeidet med reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene er et av flere områder knyttet til standardisering og forbedring av arbeidsprosesser innenfor HR-området.

6 OPPSUMMERING 2. TERTIAL RAPPORT - FORETAKSPROTOKOLL Nummerering Foretaksprotokoll 2014 Antall oppgaver Kritisk risiko Høy/moderat risiko Lav risiko FP 4 Styringskrav og rammer 1 1 FP 5 Endring i vedtektene 1 1 Total foretaksprotokoll % 0 % 0 % 100 % Kommentarer til kravene i foretaksprotokoll Helse Nord-Trøndelag HF rapporterer i forhold til vedlegg 1 Rapporteringskrav og årlig melding i foretaksmøteprotokoll av Endringer i vedtektene er registrert i foretaksregisteret i Brønnøysundregistrene. OPPFØLGING I HELSE NORD-TRØNDELAG HF Helse Nord-Trøndelag HFs styringsmodell legger grunnlaget for at man sikrer at det er sammenheng mellom mål og handlinger på alle nivåer i foretaket, og at det skapes resultater innenfor mål-områdene. Risikovurdering skjer månedlig i klinikkens interne oppfølging, samt i dialogmøter med direktør. I tillegg har man tertialvis risikovurdering gjennom bruk av styringsmatrise i forhold til rapportering på styringskrav og rammer og foretaksprotokoll. Klinikkledere skal iverksette de tiltak som er beskrevet i budsjettopplegget for Om mulighetene for å gjennomføre tiltakene etter plan endrer seg, skal klinikkleder utarbeide forslag til alternative tiltak og etter avtale med administrerende direktør iverksette tiltak. Foretaksledelse og klinikkledelse møtes i dialogmøter for å utveksle informasjon og for å drøfte oppfølgingspunkter og tiltak. DRØFTING Administrerende direktør ser det som viktig at Helse Nord-Trøndelag HF har risikovurdert mål, styringsparametere og oppgaver i styringskrav og rammer for 2014 og foretaksmøteprotokoll av , og at det blir satt krav om at det settes inn korrigerende tiltak for å redusere risikoen på de områdene måloppnåelse har alvorlige konsekvenser og virker minst sannsynlig å kunne oppnå. Gjennom styringsdialogen og regelmessige dialogmøter følger administrerende direktør opp overfor lederne i organisasjonen. Det jobbes kontinuerlig for å finne gode løsninger på de viktigste mål og oppgaver innenfor dagens rammer. Dersom ikke oppgavene kan løses innenfor dagens rammer, må ressurser vurderes omfordelt. Helse Nord-Trøndelag HF vil på denne måten kunne ivareta en risikostyring i forhold til eiers samlede styringskrav. KONSEKVENSER/KONKLUSJON Som det fremgår av denne styresaken har Helse Nord-Trøndelag HF identifisert 2 mål/oppgaver med kritisk risiko og 30 oppgaver med høy/moderat risiko i forhold til eiers samlede styringskrav gjennom styringskrav og rammer 2014 og foretaksmøteprotokoll av Disse følges særskilt opp og tiltak settes inn for å redusere risikoen og øke sannsynligheten for å nå målene. Administrerende direktør mener at oppfølging av eiers samlede styringsbudskap er omfattende og krevende innenfor de økonomiske rammer som er stilt til disposisjon.

7 Oppfølging av risikoutsatte områder er beskrevet og vil bli fulgt opp. Det etablerte gjennomgående styringssystemet i foretaket som innbefatter kravene både i styringskrav og rammer for 2014 og foretaksprotokoll, gir et godt grunnlag for administrerende direktørs oppfølging av styringskrav, mål og oppgaver for Levanger, 9. september 2014 Arne Flaat Adm.direktør Sign.

8 Vedlegg 1 Samlet risikovurdering og tiltaksrapportering i forhold til mål og oppgaver i styringskrav og rammer 2014 og foretakmøteprotokoll Nummerering Styringskrav og rammer 2014 Antall oppgaver Kritisk risiko Høy/moderat risiko Lav risiko 1-2 Overordnede føringer, Tildeling av midler Tildeling av midler - Resultatkrav Tildeling av midler - Investeringer Tildeling av midler - Tiltaksrapportering Aktivitet 3.1 Aktivitet - Somatikk Aktivitet - Psykisk helsevern Aktivitet - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TBS) Tilgjengelighet og brukerorientering 4.1 Tilgjengelighet og brukerorientering - Gjsn ventetid Tilgjengelighet og brukerorientering - Ingen fristbrudd Tilgjengelighet og brukerorientering - Øvrige Kvalitet og pasientsikkerhet Personell, utdanning og kompetanse Forskning og innovasjon Krav og rammer Øvrige styringskrav Videreutvikling av nasjonalt samarbeid - bedre samordning på tvers av regionene innen eiendomsvirksomhet Beredskap og sikkerhet Informasjonsteknologi og digitale tjenester (e-helse) Logistikk og økonomiløsning (HMN LØ) og innkjøp Integrering av ambulansetjenesten Innføring av ny multifunksjonsmonitor (diverse) Øvrige Styringsparametre Styringsparametre Tilgjengelighet og brukerorientering Styringsparametre Kvalitet og pasientsikkerhet Total styringskrav og rammer % 3 % 41 % 56 % Nummerering Foretaksprotokoll 2014 Antall oppgaver Kritisk risiko Høy/moderat risiko Lav risiko FP 4 Styringskrav og rammer FP 4.1 Styringskav og rammer- rapporteirng ihht vedlegg FP 5 Endring i vedtektene FP 5.1 Endring i vedtektene - oppdatere vedtektene 1 1 Total foretaksprotokoll % 0 % 0 % 100 % Totalt styringskrav og rammer 2014 og foretaksprotokoll % 3 % 40 % 57 %

9 Vedlegg 1 Samlet risikovurdering og tiltaksrapportering i forhold til mål og oppgaver i styringskrav og rammer 2014 og foretakmøteprotokoll Nummerering Tittel Oppgave Er kravet oppfylt? Underveisrapportering 1. tertial: HNTs drift og budsjett for 2014 er lagt opp slik at resultatkravet skal nås. Det er i driftsopplegget for 2014 iverksatt effektiviseringstiltak for nesten 60 mill kroner for å sikre måloppneåelse. Driften etter 3 måneder viser at foretaktet er på god "kurs" til å innfri resultatkravet. Men det er noen usikre momenter knyttet til utvikling i aktivitet, bemanning og lønnsoppgjør. 2.1 Tildeling av midler Helse Nord-Trøndelag HF skal gå med minimum 48,1 mill. kroner i overskudd i 2014 (månedlig) Igangsatt 2. tertial: Driften etter 7 måneder viser at foretaket fortsatt ligger an til å innfri fastatte økonomiske resultatkrav. Sannsynligheten for ikke å nå målet er moderat og uendret fra 1. tertial. 1. tertial: Det statlig finansierte tiltaket "Raskere tilbake" er etablert for å finansiere ekstraordinær aktivitet for å få pasienter som er sykmeldt, raskere tilbake i arbeid. I henhold til styringsdokument for 2014 er HNT tildelt 6,544 mill kroner til dette tiltaket i Det er lagt opp til god styring på disponering og bruk av tildelte midler. Etter 3 måneders drift er det benyttet 1,3 mill kroner av tildelt ramme. 2.2 Tildeling av midler Raskere tilbake (månedlig) Igangsatt 2. tertial: Fortsatt god styring. Etter 7 måneders drift er det benyttet 3,8 mill kroner av tildelt ramme. 1. tertial: HNT hadde ikke behov for driftskreditt i 2013 og har heller ikke hatt behov for driftskreditt i Med god styring og kontroll på drift og investeringer forventes ikke behov for driftskreditt resten av året. 2.3 Tildeling av midler Kontantstrøm (tertialvis) Igangsatt 2. tertial: Med fortsatt god styring og kontroll på drift og investeringer forventes ikke behov for driftskreditt resten av året. 1. tertial: Jf. eget punkt om krav til driftsresultat og eget punkt om krav til likviditet. Dette styringskravet berører begge disse kravene. Med et resultatkrav på 48,1 mill kroner, er det lite sannsynlig at foretaket ikke vil få et resultat som vil styrke egenkapitalen. Foretaket har heller ikke hatt behov for driftskreditt siste år. 2.4 Tildeling av midler 2.5 Tildeling av midler Helse Nord-Trøndelag HF skal sikre at årsresultat og investeringer samlet ligger på et nivå som styrker foretakets egenkapital, og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt (tertialvis) Helse Nord-Trøndelag HF skal rapportere på tiltak knyttet til manglende måloppnåelse/avvik på økonomi etter den til enhver tid gjeldende mal (månedlig) JA Igangsatt 2. tertial: Sannsynligheten for ikke å nå målet om å styrke egenkapitalen gjennom årets driftsresultat og investeringer reduseres fra liten til meget liten. Med uendret konsekvens ved evt. avvik ("svært alvorlig") tilsier det en reduksjon i risiko fra rød farge ("kritisk") til gul ("høy/moderat"). 1. tertial: HNT har gode rutiner for sikker rapportering, og rapporterer i henhold til fastsatte skjema (ØBAK m.v.) og innen fastsatte frister. Dette gjelder særlig for styring av økonomi og aktivitet. 2. tertail: Ingen endring fra 1. tertial. Fortsatt god og punktlig rapportering.

10 3.1 Aktivitet 3.2 Aktivitet (Budsjettert) Aktivitet på ISF og polikliniske refusjoner er i tråd med bestillingen (månedlig) Psykisk helsevern i tråd med bestillingen (tertialvis) Igangsatt Igangsatt 3.3 Aktivitet TSB i tråd med bestillingen (tertialvis) Igangsatt 1.tertial: Aktivitet DRG-poeng produsert i eget foretak er 4,1% over plan ved utgangen av 1.tertial. For polikliniske refusjoner (art 3221 og 323) er man 2,8% over planlagt nivå. Viser til rapportering i ØBAK og Statusrapport HF. 2.tertial: Aktivitet DRG-poeng produsert i eget foretak er 2,4 % over plan ved utgangen av juli. Endringer i periodiserte plan i 2014 sammenlignet med faktisk aktivitet for 2013 gjør at prognosen for 2014 mest sannsynlig ligger på plantall nivå for året. 1.tertial: Den samlede PH-aktiviteten (BUP og VOP) ligger 0,6% over planen ved utgangen av tertialet. Viser til rapportering i ØBAK og statusrapport HF. 2.tertial: Pr juli er den samlede PH-aktiviteten 2,1 % over plan (VOP 2,0 % over plan og BUP 2,5 % over plan). Det er noen flere vakanser utover allerede planlagte vakanser, men kontinuerlig fokus på bl.a. utnyttelse av behandlerkapasiteten gjør det sannsynlig at målet nås i tertial: TSB PH-aktivitet pr 1.tertial er på 98,2 % 2. tertial: TSB PH-aktivitet pr juli er på 99,9 % Det er kontinuerlig fokus på korte ventetider og god utnyttelse av behandlerkapasitet, der styringsdata brukes til kvalitetssikring. Det jobbes aktivt med presentasjon av tilbudet til henvisende leger, da det mistenkes at enkelte kommuner/regioner underforbruker TSB-tjenester. 4.1 Tilgjengelighet og brukerorientering Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager. Styringsparameter (månedlig): Gjennomsnittligventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten. o Benytte inngåtte avtaler med private leverandører for å redusere ventetidene. o Tilrettelegge for samarbeid med avtalespesialister om ventetider, pasientforløp og faglig utvikling. o Utarbeide og ha konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetidene og unngå fristbrudd Rapporteres innen 1. mars 2014 Vedlegg: Utvikling styringsparameter Igangsatt 1. tertial: HMN har mottatt handlingsplan fra HNT innen 1. mars 2014 og et oppfølgingsdokument Det er lagt opp til møter sykehusvis og dialog med hver enkelt avdeling i forlengelsen av dette. Regelverk og rutiner gjennomgås og avklaring av muligheter for forbedring klargjøres, gode erfaringer deles. Sikre oversikt og kontroll over ventelistene. Alle arbeider for reduksjon av sine ventetider. Rutiner for kontakt med HELFO og for bruk av private alternativ skal være godt kjent i avdelingene. Oversikt over status og tiltak presenteres på styremøter, foretaksledermøter og i dialogmøter med RHF. Mars 2014: Gjennomsnittlig ventetid for alle avviklede pasienter: 73 dager. 2. tertial: Gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter mai 2014: 74 dager. Iverksatte tiltak har ikke gitt effekt. Ferieavvikling har også i år gitt økende ventetid. De enkelte klinikkene skal følges opp. IT/ anvendelse, Data/ analyse og Fagavdelingen samarbeider om dette. Prosjekter er satt i gang mellom tre klinikker for bedring av pasientadministrative rutiner. Regionalt samarbeid om bedre bruk av PAS- systemene. Særlig ortopedi, revmatologi og barn har lange ventetider. Samarbeid med private blir fulgt opp. Kapasiteten for avdelingene som har de lengste ventetidene sett i lys av tiden det tar å skape endring og hente inn etterslep, gjør at punktet blir vurdert kritisk i fht måloppnåelse.

11 Tilgjengelighet og brukerorientering Tilgjengelighet og brukerorientering Ingen fristbrudd. Styringsparameter (månedlig): Andel fristbrudd for rettighetspasienter (månedlig) Vedlegg: Utvikling styringsparameter Alle ventetider på frittsykehusvalg.no er oppdatert månedlig. Vedlegg: Utvikling styringsparameter Igangsatt Igangsatt 1. tertial: Jfr pkt 4.1. Tiltakene rettet mot fristbrudd og ventetid er i hovedsak de samme og bakt inn i samme handlingsplan. Mars 2014: Fristbrudd hos 3,40 % rettighetspasientene. 2. tertial: Fristbrudd mai 2014: 5 % av rettighetspasientene. Bruddene ligger over tid tilnærmet utelukkende på en klinikk, og klinikken har satt i verk en rekke tiltak. Tiltakene rettes mot en rekke forhold omkring det pasientadministrative, men også mot samarbeid private, fastleger og endring av rutiner. Tiltakene vil måtte ta litt tid, da det kreves opplæring og endring i rutiner som er internt avhengige av hverandre. Innenfor tidsperioden vurderes sansynligheten for måloppnåelse fullt mulig. Alle avdelinger har kontaktpersoner som oppdaterer ventetider for sine avdelinger. Det jobbes med at kontaktpersoner også har stedfortreder ved fravær og å få på plass gode rutiner og prosedyrer for å oppnå full oppdatering av ventetider til enhver tid Tilgjengelighet og brukerorientering Tilgjengelighet og brukerorientering 80 % av kreftpasienter har startet behandling innen 20 dager fra mottatt henvisning. Styringsparametere (tertialvis): - Andel pasienter med tykktarmkreft som får behandling innen 20 virkedager - Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager - Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager Vedlegg: Utvikling styringsparameter Det er gjennomført lokale pasienterfaringsundersøkelser på behandlingsenhetsnivå, resultatene er offentliggjort på helseforetakenes nettsider og aktivt fulgt opp i tjenesten. (tertialvis) Igangsatt NEI Tiltak rettes mot gode rutiner for mottak av og vurdering av henvisninger, god ventelistehåndtering, nært samarbeid avdelingene i mellom, årvåkenhet undervegs i alle pasientforløp for å avdekke kreftfaresignaler. Kvaliteten på henvisningene er avgjørende for vurderingen initialt. Generelt korte ventetider vil også virke positivt på hvor godt en klarer 80%- målsettingen for kreftdiagnosene. Mistanke om alvorlig sykdom og avklaring av diagnose og behov for behandling, vil alltid være et prioritert område for spesialisthelsetjenesten. Fokus er også på rask og god videreformidling av pasienter som skal overføres pga funksjonsfordeling eller alvorlighetsgrad/ behandlingsbehov. Regionalt samarbeid for å sikre riktig PAS- bruk og utvikling av elektronisk pasientforløpsprogram som gir bedre oversikt. HNT klarer målet på en av de tre kreftformene som inngår i de nasjonale målingene, jfr Helsenorge.no pr 1. tertial 2014: Tykktarmskreft HNT 53,8 % (3.t 2013: 50,0%) Lungekreft HNT 73,3 % (3.t 2013: 50,0%) Brystkreft HNT 84,2 % (3.t. 2013: 88,9 %) Det er så langt i 2014 ikke gjennomført pasienterfaringsundersøkelser i HNT. Metode og gjennomføring er utprøvd ved noen enheter, og er tilgjengelig. Samarbeid mellom avdelingene og FoU. Begrepet brukerstyrte senger er ikke entydig definert Tilgjengelighet og brukerorientering Tilgjengelighet og brukerorientering Det er etablert brukerstyrte plasser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle helseforetak. (tertialvis) Det er etablert og implementert flere standardiserte pasientforløp i henhold til nasjonale retningslinjer for de ulike fagområdene og i tråd med regional metodikk. Kompetansebehov skal beskrives og en bedre oppgavedeling skal vurderes i dette arbeidet. St. Olavs Hospital HF tar en aktiv ledende rolle i utviklingen av regionale standardiserte pasientforløp. (tertialvis) JA JA I HNT har vi stor ambulant virksomhet og pasienter blir tilbudt innleggelse ved behov I tillegg finnes praksis med "rett inn liste" for pasienter med alvorlig psykisk lidelse som blir innlagt på dagen ved forverring og bruk av "åpen retur" avtaler. Standardiserte pasientforløp i tråd med regionale retningslinjer, er metoden avdelingene skal bruke for å sikre beste praksis, god pasientsikkerhet og systematisere sine ressurser, fordele ansvar og følge opp pasienten på best mulig måte. Det skal også sikre god samhandling og gode vekslinger mot kommunehelsetjeneseten og mellom uilke avdelinger, klinikker og mellom ulike HF. HNT er aktiv deltager i det regionale arbeidet og har utarbeidet og innført en rekke pasientforløp. Standardisering og strukturering får stadig sterkere fokus gjennom både Samhandlingsreform og arbeid med Regionalt IKT- prosjekt. Forløpene er tilgjengelig i vårt EQS- system og deler av dem mot publikum og samarbeidende parter gjennom våre nettsider. Forbedringsarbeidet som er startet vil også bygge mye på metoden for Standardiserte pasientforløp.

12 4.8 Tilgjengelighet og brukerorientering Det er oppnevnt koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester. (tertialvis) Igangsatt Koordinatorrollen er lovbestemt. Koordinerende enhet og avdelingenes deltagere i arbeidsgruppen for koordinator har utarbeidet en overordnet retningslinje, som avdelingene skal utarbeide egne tilpassede retningslinjer ut fra. I 2013 var koordinatorrollen fulgt opp mot flere avdelinger og rutinene gjennomgått. Jfr arbeid også mot individuell plan og Samhandlingsreformens tjenesteavtaler. Det arbeides også med ordning som koordinator/ kontaktperson for kreftpasienter på overordnet systemnivå, med ansvar omkring pasientadministrative forhold og riktig bruk av våre PAS- systemer. 4.9 Tilgjengelighet og brukerorientering Det skal innføres 30 pakkeforløp for kreft i løpet av Pakkeforløp for de fire kreftformene brystkreft, lungekreft, tykkog endetarmskreft og prostatakreft skal implementeres fra 1. januar Helse og omsorgsdepartement ber videre de regionale helseforetakene om allerede nå å starte arbeidet med å forberede implementering av pakkeforløp fra 1. januar 2015, herunder: - etablere forløpskoordinator i alle sykehus som utreder og behandler kreftpasienter, og gi disse nødvendige fullmakter slik at forløpstidene kan overholdes. - sikre utrednings- og behandlingskapasitet i helseforetakene innen januar sikre en organisasjons- og ledelsesstruktur i helseforetakene som sørger for nødvendig samarbeid internt i det enkelte helseforetak, mellom ulike helseforetak og mellom helseforetak og fastlegene. Igangsatt "Pakkeforløp" og kravene til innføring av i alt 30 ulike forløp i 2015 utfordrer den generelle logistikken og arbeidet med pasientadministrative rutiner. Det vises til regionale løp for sikring av best mulig bruk av våre PAS-systemer og vår deltagelse i disse. Det er også igangsatt prosjekter i noen klinikker for å arbeide med bedring av samarbeid og sikre gode rutiner. Forløpsansvarlig koordinator for kreftforløp er i ferd med å bli etablert- jfr pkt 4.8. Forløpsmetodikk er etablert og kjent i våre avdelinger, men det vil være behov for gjennomgang av etablerte forløp og igangsetting av flere forløp for å nå målene som er satt Kvalitet og pasientsikkerhet Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker inngår som en del av sykehusenes ordinære aktivitet og resultatene følges opp i ledelseslinjen. Herunder også videre bruk av GTT og pasientsikkerhetskulturmålinger (tertialvis) JA Gjennomføres og arbeidet styrkes gjennom Forbedringsarbeidet. Regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet vil også fremme fokus på dette Kvalitet og pasientsikkerhet Deltakelse i utforming og gjennomføring av regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet. (tertialvis) JA HNT er aktiv deltager regionalt og i HNT er det Forbedringsprogrammet som samler de ulike delene av dette arbeidet. HNT har gode tall for GTT og har etterhvert tall å sammenligne med over flere år, og har fått mye god tilbakemelding fra Pasientsikkerhetsprogrammet nasjonalt for dette arbeidet. Realismen i målsettingen med 10 % reduksjon av de alvorligste pasientskadene målt ved GTT- metoden, er diskutert og tatt opp i ulike sammenhenger og kommenters ikke videre her. Bruk av GTT- målingene vil være en viktig del av Forbedringsarbeidet og regelmessige rapporter om kvalitet og pasientsikkerhet. I 2011 er det registrert 62 alvorlige pasientskader i HNT i kategorie F - I. I 2012 er dette antallet 31 og for Reduksjon i disse pasientskader fra 2011 til 2012 er 50 %, mens det er en liten økning fra 2012 til 2013 (6,4 %) Kvalitet og pasientsikkerhet Kvalitet og pasientsikkerhet Redusere alvorlige pasientskader med 10 pst, målt gjennom GTT resultater (alvorlighetsgrad F-I) ift Styringsparametere (tertialvis): Antall alvorlige pasientskader GTT (alvorlighetsgrad F-I) Vedlegg: GTT resultater, utvikling meldinger styringsparameter til Igangsatt Kunnskapssenteret( 3 3 meldinger), varsel til Helsetilsynet, medhold i NPE saker, resultater fra egne gjennomførte hendelsesanalyser og komplikasjonsdata fra relevante kvalitetsregistre benyttes for å identifisere pasientsikkerhetsmessige problemområder, samt for å identifisere tiltak som kan hindre gjentakelser av uønskede hendelser med alvorlig pasientskade.(tertialvis) JA Arbeidet er i ferd med å systematiseres, ansvar fordeles og presentasjon av ulike deler av dette arbeidet legges frem i styremøter, dialogmøter og Foretaksledermøter. Del av Forbedringsarbeidet i HNT.

13 Kvalitet og pasientsikkerhet Kvalitet og pasientsikkerhet Pasientsikkerhet inngår som fast punkt på agendaen i styremøter og ledermøter på alle nivå.(tertialvis) JA Gjennomføres. Kvalitetssikring av legemiddelbruk ved økt bruk av klinisk farmasi i samarbeid med sykehusapoteket. Integrated Medicines Management (IMM) skal benyttes som metode. Sikre gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasienter og samarbeidende helsepersonell. (tertialvis) Igangsatt HNT har gjennomført bruk av klinisk farmasi i noen avdelinger. Det er svært gode erfaringer med dette. Ønske fra mange avdelinger om å bli med på dette. Bruken av kliniske farmasøyter er ikke gjennomført godt nok enda og parallelt med dette arbeidet arbeides det med å få på plass gode rutiner i tråd med legemiddelhåndteringsforskriften. Arbeidet er høgt prioritert som del av Forbedringsarbeidet og pasientsikkerhetsprogrammet. Sykehusapotekene gjør en stor innsats i arbeidet med dette og har utdannet flere kliniske farmasøyter for å kunne støtte HNT i dette arbeidet. Innføring av eresept styrker behovet for kliniske farmasøyter. Signal om regional satsing for å støtte etablering av flere stillinger Kvalitet og pasientsikkerhet Kvalitet og pasientsikkerhet Kvalitet og pasientsikkerhet Bidra til en samordnet utvikling av kvalitetsdokumentasjons-systemet (EQS), for å styrke muligheten for informasjonsutveksling og utviklingsarbeid på tvers i regionen. (tertialvis) JA Helseforetakene skal bidra til å lære av hverandre ved å dele erfaringer og kunnskap fra utviklings- og forbedringsarbeid. (tertialvis) JA Kvalitetsindikatorer og ventetider som rapporteres til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sykehusvalg, er rapportert på sykehusnivå. (tertialvis) JA Viktig kvalitet- og pasientsikkerhetrsarbeid og del av arbeidet med både pasientforløp og Forbedringsarbeid. Viktig del av Regional IKT- prosjekt. HNT er aktiv deltager i bruk av og utvikling av EQS. Gjennom Fagledernettverk, standardiserte pasientforløp, regionalt pasientsikkerhetsprogram og aktiv deltagelse i ulike regionale samarbeidsgrupper, er HNT aktivt med i dette. Dette inngår som del av rapporteringen og publiseringen i hvert styremøte, Foretaksledermøte og i dialogmøte med RHF'et Kvalitet og pasientsikkerhet Kvalitet og pasientsikkerhet Medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk forbedringsarbeid og forskning (tertialvis) Levere data til alle medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status (tertialvis) Igangsatt Igangsatt Forskningsaktiviteten i HNT er god og stor i fht sykehusstørrelsene. Nasjonale kvalitetsregister er viktig som informasjonskilde. Forskningsavdelingen har ansvar for kontroll og oppfølging av vår deltagelse. Noen registre krever svært mye arbeid i registrering, det er imidlertid stor vilje til å bidra i HNT. Forskningsavdelingen og de enkelte kliniske avdelinger med ansvar for rapportering, sikrer oppfølging av dette Kvalitet og pasientsikkerhet Det er lagt til rette for en enhetlig og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Der det er naturlig skal det skje i samarbeid med kommunene (tertialvis) JA Jfr punktene om standardiserte pasientforløp. Nye metoder og tilhørende utstyr kommer som del av forskning og innovasjon, og kost/ nytte- vurderinger skal gjennomføres i samarbeid med RHF'et og samarbeidende helsetjenester før innføring/ anskaffelse. Personell i HNT er opplært i bruk av metoden, klinikkene har fått informasjon om krav til bruk av denne. HNT har sammen med RHF tilrettelagt for metoden Kvalitet og pasientsikkerhet Støtte opp om kommunenes arbeid med å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud.(tertialvis) Igangsatt Det er inngått avtaler med de fleste kommunene med unntak av: Namsos, Namdalseid, Flatanger, Osen, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Høylandet. Det er enda usikkert hvor mange kommuner som får godkjenning for oppstart i HNT er involvert i planlegging av et slikt tilbud for kommunene Namsos, Flatanger, Namdalseid og Osen Kvalitet og pasientsikkerhet Det er lagt fram en styresak som belyser konsekvenser av samhandlingsreformens innvirkning på foretakets organisering og drift Rapporteres innen 1.juni 2014 JA Saken ble lagt fra på styremøte , styresak 22/14. midt.no/1007/sakspapirer/sak% %20samhandlingsreformen%20og%20organisering%20og %20drift%20av%20Helse%20Nord-Trøndelag%20HF.pdf

14 Kvalitet og pasientsikkerhet Kvalitet og pasientsikkerhet Kvalitet og pasientsikkerhet Kvalitet og pasientsikkerhet Det er høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Det legges til grunn at veksten innen psykisk helsevern skjer ved DPS og innenfor psykisk helsevern for barn og unge. o DPS skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode akuttjenester gjennom døgnet, ambulante tjenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at befolkningens behov for vanlige spesialisthelsetjenester er dekket. o Veksten måles blant annet gjennom endring i kostnader, ventetid og aktivitet. o Ved rapportering på måloppnåelse kan det tas hensyn til lokale forhold vedrørende formålstjenlig organisering av tjenestene Igangsatt Ambulante tjenester innen rusfeltet styrkes og prosedyrer etableres for å redusere antall dropouts for rusmiddelavhengige i HMN. (tertialvis) Igangsatt HNT har sykehus avdelinger med DPS funksjoner i Namsos og Levanger i tillegg til DPS Kolvereid og DPS Stjørdal Det rapporteres i hht dette. Fullstendig måling av veksten innenfor og mellom sektorene gjøres årlig på grunn av kompleksiteten, spesielt innenfor utviklingen på kostnadssiden. Sammenligning av 1. tertial 2013 med 1. tertial 2014 viser en større økning i antall pol. konsultasjoner innenfor PHV enn i Somatikk, en bedre utvikling på gjsn. ventetid for avviklede pasienter innenfor PHV enn i Somatikk og en større vekst i kostnader innenfor PHV enn i Somatikk. Det vises for øvrig til ØBAK-rapporteringen 1. tertial 2014 Ambulant virksomhet en del av poliklinikkdrift Det pågår et regionalt arbeid med å forebygge dropouts. HNT deltar i arbeidet. Etablere henvisningsadresse for Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB). Frist 1.tertial 2014 JA henvisningsadresse for TSB er etablert Andel årsverk DPS har økt i forhold til antall årsverk innen psykisk helsevern i sykehus. (tertialvis) Styringsparameter (årlig): Andel årsverk i psykisk helsevern for voksne fordelt på henholdsvis DPS og sykehus. Vedlegg: utvikling styringsparameter Igangsatt Utgangen av 2013 var andel årsverk knyttet til DPSfunksjoner 42,4 % mot 57,6 % knyttet til sykehus-funksjoner. Per 1. tertial 2014 er andel årsverk på DPS 42,5 % mot 57,5 % på sykehus. Det er en positiv utvikling i et langsiktig arbeid. All planlagt økning av personelressusres er planlagt å legges til DPS-strukturen og på flere seksjoner er det allerede overført senger fra sykehusfunksjoner til DPS-funksjoner Kvalitet og pasientsikkerhet Personell, utdanning og kompetanse Andel tvangsinnleggelser for helseregionen er redusert med 5 % sammenliknet med (tertialvis) Styringsparameter (årlig): Andel tvangsinnleggelser (antall per 1000 innbyggere i helseregionen) Vedlegg: utvikling styringsparameter Gjennomføre analyser og utarbeide planer for rekruttering og videreutvikling av medarbeidere i tråd med behovene på kort og lang sikt.. Særlig innsats må rettes mot behovet for spesialisert kompetanse, både individuelt og i team, for å sikre gode tjenestetilbud. (tertialvis) Igangsatt JA Pr 1.tertial er det registret en nedgang på bruk av tvang sammenlignet med Observasjon ( 3-2): 17 tilfeller 2013, 12 tilfeller 2014Tvangsbehandling ( 3-3): 34 tilfeller 2013, 36 tilfeller 2014Pr innbyggere over 18 år i ,323 og i ,338 tvangsbehandlinger. Pr 2.tertial er det registret en liten økning i forhold til bruk av tvangobservasjon sammenlignet med 2013, dette knytter seg til en begrenset periode (juni 2014 på Levanger), det antas at det er tilfeldigheter og ingen trend bak økningen. Når det gjelder tvangsbehandling iht 3-3 er denne uforandret sammenlignet med 2013.Observasjon ( 3-2): 42 tilfeller 2013, 49 tilfeller 2014Tvangsbehandling ( 3-3): 85 tilfeller 2013, 85 tilfeller 2014Per innbyggere over 18 år i ,807 og i ,797 tvangsbehandlinger (-/- 1,2 %). Klinikkene og stabsavdelingene gjennomfører egne analyser i fht kompetansebehov og rekruttering. Dette formidles til HFnivå regelmessig. På HF- nivå er det samarbeid mellom HR og Fagavdelingen, Samhandlingsavdelingen og kommunikasjonsavdelingen om dette. Eget rekrutteringsprosjekt. Det er gjort analyser og iverksatt arbeid for utdanning av og rekruttering av spesialsykepleiere.

15 6.2 Personell, utdanning og kompetanse Tilstrekkelig antall utdanningsstillinger for legespesialister, også innenfor den nye spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin som ventes godkjent i (tertialvis) Igangsatt Nok LIS- stillinger i forhold til behov for snarlige og mer fremtidige behov for ulike spesialister, er viktig for våre sykehus sin evne til å sikre god rekruttering. I nevrologi, ulike subspesialiteter i medisinske klinikker, kirurgi/ ortopedi, onkologi, anestesi, radiologi, gyn/ føde, BUP og pediatri, sliter alle med tilstrekklig antall LIS. Det er god søkning, slik at det er mulig å få nok leger. Behovet er klarlagt, vurderingene i klinikkene går på når det er riktig å prioritere dette i fht spesialistlegestillinger og behov for annet fagpersonell. For spesialiteten Rus/ Avhengighetsmedisin har HNT gitt høringsuttalelse i fht ny spesialitet og understreket nødvendigheten av tett knytning til psykiatrispesialiteten for å kunne klare å skape kvalitet og gode fagmiljø. Dette følges opp mot RHF'et og nasjonalt. I henhold til Arbeidsmiljølovens 14-9 skal midlertidig ansettelser i hovedsak benyttes som reelle vikariater for navngitte ansatte. Utviklingen i bruken av midlertidige stillinger fra 2. tertial i 2012 til 2. tertial i 2014 viser følgende (midl. stillinger av totale årsverk): 2. tertial 2012: 21,3% - 2. tertial 2013: 20,9% - 2. tertial 2014: 19,0% Hvis en ser nærmere på fordelingen av de 19% er den slik: ME - Midl engasjement/prosjekt 2,3 %, MF - Ferievikar 4,5 %, ML - Lærlinger 0,3 %, MP - Midl personlig vikar 5,4 %, MS - Midl syke-/svangerskapvikar 2,3 %, MT - Midl turnustjeneste 1,9 %, MU - Midl utdanningsstilling 0,3 %, MV - Midl vakant stilling 1,9 % 6.3 Personell, utdanning og kompetanse Redusere omfanget av midlertidige stillinger i helseforetakene. (tertialvis) Igangsatt HR-avdelingene vil fokusere på utfordringen fremover, og ser at arbeidet med ressursenheter vil være en av innfallsvinklene. Arbeidsgruppen som hadde som oppdrag å gjennomgå arbeidstidsordningene i HNT har levert sluttrapport, og har bl.a. beskrevet en felles metodikk for hvordan ressursenheter kan opprettes og brukes. Selv om ressursenheter primært er myntet på korttidsfravær vil nok mer bruk av ressursenheter betyr en større andel faste stillinger. Når det gjelder søknaden om midler til traineestillinger for sykepleiere ble vi ikke med i denne omgang. Det arbeides imidlertid videre med å finne alternative måter å gjennomføre prosjektet på. Standardisering og forbedring av arbeidsprosesser innenfor HR-området er et prioritert område Personell, utdanning og kompetanse Forskning og innovasjon Arbeidsprosesser knyttet til personalforvaltning skal standardiseres og effektiviseres. (tertialvis) Igangsatt De regionale helseforetakene har i samarbeid initiert minst 3 nye kliniske multisenterstudier på biotilsvarende legemidler, ME (rituximab) og føflekkreft (ipilimumab) gjennom NorCRIN nettverket eller Nordic Trial Alliance i Helseforetak som har relevante pasientgrupper skal delta i studiene (tertialvis) JA Eksempler på slik standardisering er bl.a.:tilsettingsprosessenretningslinjer for areidet med reduksjon av deltidsstillingeromstillingsprosessenårlig revidering av opplæringsplanerhnt som en inkluderende arbeidsplassetablering av seniorpolitisk planårsplanprosessprosess knyttet til etablering og bruk av ressursenheter Eksempel på andre arbeidsområder det er aktuelt å lage standardiserte prosesser på er:arbeidet med avik på arbeidstidsbestemmelsene. Nye verktøy utviklet og under utvikling som ledd i forbedringsarbeide tas fortløpende i bruk, og da nevnes:fraværsmodul (tatt i bruk)bierverv (tatt i bruk, men under forbedring) 1. tertial: Ikke aktuelt for HNT, ingen relevante pasientergrupper i HNT 2. tertial: Fortsatt ingen aktuelle, relevante pasientgrupper i HNT

16 Andre styringskrav Videreutvikling av nasjonalt samarbeid Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra i bedre samordning arbeidet med å etablere et felles eid på tvers av helseforetak for samordning av regionene innen eiendomsområdet (tertialvis) eiendomsvirksomhet Helse Nord-Trøndelag HF skal: før etableringen av det nasjonale Andre styringskrav helseforetaket benytte den regionale kompetanseenheten Helsebygg Midt- Videreutvikling av Norge i planlegging og gjennomføring av nasjonalt samarbeid byggetiltak større enn 30 mill. kr og ved bedre samordning tiltak som krever særlig spisskompetanse. på tvers av Når det nasjonale helseforetaket er regionene innen etablert skal dette foretaket benyttes. eiendomsvirksomhet (tertialvis) Andre styringskrav Beredskap og sikkerhet Andre styringskrav Beredskap og sikkerhet Andre styringskrav Beredskap og sikkerhet Helse Nord-Trøndelag skal ha: Etablert beredskap for kritisk infrastruktur, bl.a. vann, strøm, IKT, legemidler (tertialvis) Helse Nord-Trøndelag skal ha etablert sikringstiltak i tråd med sikkerhetsloven, bl.a. objektsikkerhetsforskriften (tertialvis) Helse Nord-Trøndelag skal ha ferdigstilt oppfølgingstiltak for spesialisthelsetjenesten etter 22. juli 2011 innen 31. desember 2014 (tertialvis) JA JA JA JA JA Tore Westerheim er vår deltaker her. 2.tertsial Tore Westerheim er deltager i referansegruppe for Helsebygg Midt-Norge og i Nasjonalt eiendomsforum hvor etablering av felles eid helseforetak for samordning av eiendomsområdet er behandlet. ok. tas til etterretning. 2.tertial. Helsebygg Midt-Norge er engasjert til å gjennomføre ide og konseptfase for tilbygg og ombygging av psykiatribygg på Levanger. 1.tertial. Kravene i tråd med Helsedirektoratets brev av 29.mai 2013 er gjennomgått og iverksatt så langt det er mulig. Nødstrøm/Reservestrøm, manuelle rutiner ved IKT-svikt. Vann mot kommuner og legemidler mot Sykehusapotekenes HF. 2.tertial. Viser til kravoppnåelse. 1.tertial. Det er ikke kjent hvilke objekter HOD har utpekt som skjermingsverdige i helseforetaket, jf.sikkerhetsloven. Aktuelt er tilgangen til foretakets IKT systemer som er tilgangsstyrt gjennom Hemit. Når det gjelder mange av de andre objekter er disse underlagt tilsyn fra offentlige myndigheter. 2.tertial. HNT HF har ikke fått utpekt skjermingsverdige objekter innen sitt myndighetsområde, ut over de som omfattes av andre lover og forskrifter. Jfr. Forskrift om objektsikkerhet tertial. Helseforetaket har registrert og kartlagt helsepersonell i Helsecim. Det er etablert varslingslister og situasjonsrapportering internt i foretaket. Det er videre etablert varsling og situasjonsrapportering mellom de ulike foretak internt i HMN RHF og mellom HNT HF og HMN RHF. 2.tertial. Oppfølgingstiltakene i HNT HF er gjennomført Andre styringskrav Endringer i pasient- og brukerrettighetslove n Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra i arbeidet med å utvikle bedre systemstøtte for pasientrettigheter på tvers av virksomheter og IKT-systemer, herunder elektroniske henvisninger mellom helseforetak (tertialvis) JA HNT bidrar aktivt i dette arbeidet Andre styringskrav Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra i arbeidet mot visjonen om én innbygger - Informasjonsteknolo én journal. Samtidig skal det legges vekt gi og digitale på å fullføre igangsatte tiltak. (tertialvis) tjenester (ehelse) JA HNT deltar aktivt med mange aktive representanter i det regionale IKT- arbeidet. HNT har etablert styringsmpodell for lokal innføring av regionale programmer Andre styringskrav Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra i å gjennomføre arbeidet på IKT-området Informasjonsteknolo som følger av vedtatt IKT-strategi (sak gi og digitale tjenester (ehelse) 82/12) og vedtatt handlingsplan (sak 53/13) (tertialvis) JA Det er på plass prosjektleder og lokale styringrupper for følgende prosjekter:lø-prosjektete- ReseptMedlingsløftetANIN (Anestei og intensiv journal) I løpet av høsten har HNT også økt bemanningen på EPJ siden med 3,5 stillinger som EPJ-rådgivere, slik planen var for 2014.

17 9. 9 Andre styringskrav Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra i Informasjonsteknolo arbeidet med nytt PAS/EPJ i regionen, gi og digitale bl.a. med å avgi nødvendig personell tjenester (ehelse) (tertialvis) JA Regionalt har Helse Nord-Trøndelag deltatt med tre representanter i forprosjektet for anskaffelse av ny pasientjournal. Disse er:fagsjef Paul Gerog SkogenOverlege Paul FuglsesangAvdelingsleder Åsmund Bang 9.10 Andre styringskrav Teknologiskifte i Telenor Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra i arbeidet med risiko-og sårbarhetsanalyse for å forberede mulig standardisering av telefoni på ny plattform i Helse Midt- Norge (tertialvis) JA Ok, ressurser avsettes 2.tertial Helse Nord-Trøndelag skal bidra, men er sålangt ikke innvolvert i dette arbeidet. Utfordringen er størst for St.Olav og HMN må involvere oss i den grad de ser behov *Lokal prosjektorganisasjon etablert og i drift med ukentlige møter *HNT følger HDOs fremdriftsplan og rapporterer grønt på alle oppgaver pr primo mai. * ROS-analyse gjennomført primo mai. *Nytt teknisk rom er klartgjort * Ny AMK er under ombygging *Gjennomført endring i pasientflyt i akuttmottak. Samarbeid med mottagende avdelinger er etablert. * Ukentlig info.bulletin i forb. med ombygging 2.tertial Klinikken rapporterer at HNT er i rute i forhold til innføring av nødnett. Foreliggende prosjektplan følges og både lokalt og regionalt nivå. Forsinkelser kan imidlertig fortsatt oppstå på grunn av forsinkelser i andre regioner samt utfordringer med opplæring Andre styringskrav Utvikling av nødmeldetjenesten Andre styringskrav Logistikk og økonomiløsning (HMN LØ) og innkjøp Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra til videre utbygging av Nødnett i tråd med endringene i revidert styringsdokument for innføringsprosjektet, fastsatt av Helseog omsorgsdepartementet 11. november 2013 (tertialvis) Igangsatt Helse Nord-Trøndelag HF skal etablere lokale innføringsprosjekt med tilstrekkelige kvalifiserte ressurser. Oppgavene til de lokale innføringsprosjektene er relatert til implementering og idriftsetting av nytt LØsystem, samt realisering av gevinster som følge av dette. En konkretisering av oppgavene vil bli gitt i eget brev. (tertialvis) Frist for etablering: se eget brev Igangsatt Alt er nå på plass ift. lokalt prosjekt. Styringsgruppe LØ etablert i HNT (Tormod Gilber, Kjetil Aglen, Rune MOdell (l), Jan kjøren + deltaker fra HMN Bjørn Albrigtsen) 9.13 Andre styringskrav Logistikk og økonomiløsning Helse Nord-Trøndelag HF skal bruke konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) (HMN LØ) og innkjøp i anskaffelsesprosesser (tertialvis) JA Vi har brukt det fler år 9.14 Andre styringskrav Logistikk og økonomiløsning Helse Nord-Trøndelag HF skal registrere (HMN LØ) og innkjøp avtaler i regional innkjøpsportal (tertialvis) Igangsatt Har lagt inn de fleste avtaler, men ikke med master data Andre styringskrav Logistikk og økonomiløsning Helse Nord-Trøndelag HF skal sørge for at innkjøp skjer i henhold til inngåtte avtaler. (HMN LØ) og innkjøp (tertialvis) Igangsatt Oppfordring til avdelinger om at Forsyning skaffer varene.

18 * HNT har deltatt i Forprosjektet. Forprosjektets rapport behandles i styret i HNT i mai. *HNT har besluttet organisasjonsendring ved at det etableres Prehospital klinikk som omfatter Ambulanse, AMK og Pasientreiser. * Tilsetting av klinikkleder i prosess *Prosjektleder og medlemmer i alle delprosjekter er utnevnt * HNT følger fremdriftsdriftsplan i.h.t. regional prosjektplan Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra med nødvendige ressurser og kompetanse i forprosjektet og overføringsprosjektet for å sikre en åpen og involverende prosess som ivaretar både ansatte og ledere og som bidrar til at prosjektene når definerte Andre styringskrav mål som vil fremgå av prosjektplanene Integrering av (tertialvis) ambulansetjenesten Igangsatt Andre styringskrav Deltakelse i nasjonale og regionale utredninger og prosjekter Andre styringskrav Kostnader på pasientnivå (KPP) Helse Nord-Trøndelag HF skal delta med fagfolk i arbeidet med nasjonale og regionale utredninger og prosjekter. Helse Midt-Norge RHF har et ansvar for at deltakelse og avgivelse av ressurser i slike tilfeller blir fordelt på de ulike helseforetak ut fra størrelse og faglig kompetanse. Frikjøp skjer iht. regional policy. (tertialvis) JA Helse Nord-Trøndelag HF skal delta i strategiprosessen og arbeidet med utvikling og implementering av KPP i eget foretak. (tertialvis) JA Tidlig fase å konkludere i forhold til risiko. HNT følger særlig med på AMN tilpasninger til budsjett i 2014 i forhold til ambulansestruktur og økonomisk risiko for HNT i forhold til tertial HNT følger fastsatt tidsplan i forhold til tilbakeføring av ambulanse til foretaket. Prehospital klinikk er etablert og leder har tiltrådt. Ulike delprosjekt er i arbeid og fremdrift syne god. Så langt har Helse Nord-Trøndleag maktet å avstå de ressursene som det er bedt om til nasjonale og regionale prosjekter, men det sier seg selv at det er krevende å måtte avstå det omfanget av personellressurser som det er bedt om. Mange av de som deltar fra HNT, ivaretar sentrale roller ellers i foretaket. Selv om de "frikjøpes" langt på vei, er det utfordrende å få erstattet den kompatanse og innsikt de besitter på kort sikt. Helse Nord-Trøndelag HF deltar i strategiprosessen og skal lede prosjektet som skal etableres knyttet til Helhetlig virksomhetsstyring og KPP (kostnad pr pasient) 9.19 Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra med nødvendige ressurser og støtte opp om dette arbeidet slik at implementeringen Andre styringskrav blir gjennomført innen fristen. (tertialvis) Laboratoriekodeverk JA HNT stiller med IKT-koordinator i det regionale prosjektet som skal igangsette nytt laboratoriekodeverk 2.tertial: Planlegging og møtevirksomhet er gang. HNT stiller ressurser til rådighet 9.20 Helse Nord-Trøndelag HF skal gjøre seg kjent med rapporten fra delprosjektet «Bygg og miljø» samt styresak 88/13 og legger til grunn de føringer og tiltak som følger av delrapporten og styresaken i arbeidet med eiendomsforvaltning. Andre styringskrav Frist 1. tertial Miljø og klima JA Rapporten legges til grunn ved abeide med eiendomsforvaltningen 2.tertial Rapporten er kjent og vil bli lagt til grunn ved planlegging av nye bygg og ved totalombygninger 9.21 Andre styringskrav Regional utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra i arbeidet med å etablere en regional utviklingsplan i Helse Midt-Norge. (tertialvis) JA 1. tertial: Det er avholdt møte med representanter fra RHF den 5. mai angående arbeidet med den regionale utviklingsplanen. Videre bidrag fra HF'et vil bli avklart senere. 2. tertial: Styresak i HMN RHF (sak 57/14 pr ) foreslår til vedtak som bla. inneholder å sette i gang arbeid for å utarbeide en regional utviklingsplan. Jf. prosjektdirektivet vil HNT har en representant i prosjektgruppen og på denne måten bidra til etablering av en regional utviklingsplan.

19 9.22 Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra med nødvendige ressurser og kompetanse i prosjektet for innføring av ny multifunksjonsmonitor, slik at prosjektet når definerte mål som vil fremgå av Andre styringskrav prosjektplanen. Hemit er koordinerende Innføring av prosjektleder og prosjektet skal ny gjennomføres i nært samarbeid med multifunksjonsmonit Ambulanse Midt-Norge HF og or sykehusforetakene. (tertialvis). JA Slik status er kjent for oss, har HNT til nå ikke vært involvert i prosjektet unnatt med representasjon i styringsgruppen. Det er innkallt til et møte 12 mai hvor det forventes avklaringer. 2. tertial Fra 12 mai og utover ble det etablert mange aktiviteter for å ivareta mottak av data fra mulitfunksjonsmonitor. Det ble etablert nye prosedyrer for begge sykehus og etablert ny logistikk for dialog med ambulanse/amk og behandlende leger. Innføringen har gått greitt. Det tilrådes en grundig evaluering av prosjektet for å sikre at fremtidige prosjekter organiseres og ledes på en forutsigbar måte for alle involverte parter Regjeringen ønsker å redusere og fjerne tidstyver i offentlig sektor. Formålet er både å gjøre møtet med det offentlige enklere for innbygger og næringsliv, og effektivisere offentlig sektor slik at ansatte i offentlig sektor kan få mer tid til kjerneoppgaver og øke kvaliteten i oppgaveløsningen. Underliggende statlige virksomheter er innen 1. september 2014 bedt om å foreslå forenkling av regelverk Andre styringskrav eller prosedyrekrav osv. fastsatt av andre Oppfølging og som skaper "tidstyver" for virksomheten. rapportering (N.B. fristen vil mest sannsynlig utsettes). Igangsatt Styringsparameter Tilgjengelighet og brukerorientering Brukererfaringer for inneliggende pasienter som får behandling i somatiske sykehus (årlig). Vedlegg: utvikling styringsparameter JA HNT's forbedringsarbeid og arbeid med regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet er to sentrale tiltak som vi lokalt er sterkt nvolvert i. Det store løftet for dette arbeidet vil komme som del av videre arbeid med Regional IKT, der organisasjonsutvikling og IKT som verktøy for dette skal stå i fokus. HMN er godt i gang med å skape en plattform for å sikre gode og effektive tjenester gjennom dette. Resultatene av PASOPP- undersøkelsene kunngjort. Gode resultater for HNT der vi skårer over gjennomsnittet på alle parameter Styringsparameter Kvalitet og pasientsikkerhet 30 dagers totaloverlevelse (årlig). Vedlegg: utvikling styringsparameter NEI Ikke tall tilgjengelig for 2013 pr dd. Gjennomføring av NOIS- registrering og oppfølging av prevalensrapportering, gjøres på begge sykehus Styringsparameter Kvalitet og pasientsikkerhet Sykehusinfeksjoner (2 ganger årlig) Vedlegg: utvikling styringsparameter Igangsatt 3. tertial 2013: Andel sykehusinfeksjoner i HNT 6,3 % (Levanger 4,6 % og Namsos 10,0 %) 2. tertial 2014: Andel sykehusinfeksjoner i HNT 4,5 % (Levanger 3,1 % og Namsos 6,9 %) Styringsparameter Kvalitet og pasientsikkerhet Styringsparameter Kvalitet og pasientsikkerhet Andel reinnleggelser innen 30 dager av eldre pasienter (årlig). Vedlegg: utvikling styringsparameter Andel pasienter år innlagt med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse (tertialvis). Vedlegg: utvikling styringsparameter Igangsatt NEI Siste tallene på helsenorge.no (2012) angir at HNT har en reinnleggelses andel av eldre på 16,3 %. Det er noe høyere enn i resten av Helse Midt-Norge (15,1 %) og landet for øvrig (15,3 %), men i følge helsenorge.no ikke signifikant høyere. God kommunikasjon og samhandling med primærhelsetjenesten og kommune må bidra til at pasienten blir ivaretatt på en god måte etter utskrivning. 1. tertial: HNT sine to sykehus ligger begge lavt på denne parameteren, Det er et betydelig arbeid som skal gjøres for å sikre god gjennomføring av dette, og det er iverksatt ulike tiltak: Nasjonale kampanjer er iverksatt, og HNT deltar i disse. Pasientsikkerhetsprogrammet har også tiltakspakke for hjerneslag som følges opp. Rutiner gjennomgås, standardisert pasientforløp er på plass i samarbed med kommunene. 2.tertial: Per har Levanger en andel på 9,1 % (3.tert 2013: 2,4 %) og Namsos en andel på 3,4 % (3.tert 2013: 5,3 %). Foretaket har forbedret indikatoren fra 3. tertial 2013 som hadde en andel på 3,3 % til 6,8 % i 1. tertial 2014

20 10. 6 Styringsparameter Kvalitet og pasientsikkerhet Antall hendelsesanalyser / årsaksanalyser utført ved alvorlige pasientskader (årlig). Vedlegg: utvikling styringsparameter Igangsatt Hendelsesanalyser vil bli utført som del av oppfølging av varsel til Statens Helsetilsyn etter sphtl 3-3a, etter NPE saker med utbetalingskrav og ved klagesaker der HNT eller ansatte i HNT får brudd på helselovgivningen som konklusjon. Det er også aktuelt å gjennomføre hendelsesanalyser som ledd i oppfølgingen av hovedstasingsområdene for Pasientsikkerhetsprogrammet. Opplæring i metode og gjennomføring av analysene gjøres i samarbeid mellom klinikk og stab Styringsparameter - Kvalitet og pasientsikkerhet Antall gjennomførte mini metodevurderinger som er sendt til Kunnskapssenterets database (årlig) JA 1.tertial: Minimetodevurdering er kjent som metode i organisasjonen og kravene om når denne skal brukes. 2. tertial: Pr. i dag har vi ingen relevante aktive prosesser der metoden skal anvendes Styringsparameter Kvalitet og pasientsikkerhet Styringsparameter Kvalitet og pasientsikkerhet Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre (årlig). Vedlegg: utvikling styringsparameter Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (årlig). Vedlegg: utvikling styringsparameter JA JA Deltar i Kunnskapsenterets undersøkelser om fastlegers vurdering av DPS Har kontinuerlig måling av brukertilfredshet i Avdeling for rus og avhengighet (ARA) døgn. FP 4.1 Styringskrav og rammer Helseforetaket skal rapportere i forhold til Vedlegg 1 Rapporteringskrav og årlig melding i foretaksprotokoll av JA Helseforetaket rapporterer i forhold til vedlegg 1 Rapporterings-krav og årlig melding i foretaksprotokoll av FP 5.1 Endringer i vedtektene Helse Nord-Trøndelag HF skal oppdatere sine vedtekter og sende lovpålagt melding til Brønnøysundregistrene med kopi til Helse Midt-Norge RHF. Frist: innen 1.april JA Endringer i vedtektene er registrert i foretaksregisteret i Brønnøysundregistrene 7. april 2014

21 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 31/2014 Orientering om Arbeidstilsynets tilsynsbesøk i 2014 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 17. september /2014 Saksbeh: Arkivkode: 012 Saksmappe: 2014/2772 Siw Storø, HR-rådgiver/HMS-koordinator ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret tar saken til orientering.

22 SAKSUTREDNING: Sak 31/2014 Orientering om Arbeidstilsynets tilsynsbesøk i 2014 Arbeidstilsynet har gjennomført to systemtilsyn i Helse Nord-Trøndelag i 2014 som det redegjøres for i denne saken. Disse er: A. Tilsyn ved ny intensivavdeling ved Sykehuset Levanger B. Tilsyn ved Laboratoriemedisin og Sterilforsyning ved Sykehuset Levanger den og Sykehuset Namsos den I det videre kommenteres tilsynene hver for seg. A. Tilsyn ved ny intensivavdeling ved Sykehuset Levanger Hensikten med tilsynet var å kontrollere at arbeidslokalene ivaretar kravene som stilles til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Tilsynsrapporten fra Arbeidstilsynet uttrykker at hovedinntrykket er at de nye lokalene fungerer bra og at avdelingen som har tilhold i lokalene er godt fornøyd. Det ble likevel gitt ett pålegg etter tilsynet. Dette lyder som følger: «Arbeidsgiver skal iverksette tiltak og/eller utarbeide plan som sikrer at arbeidstakerne ikke utsettes for unødig varme som følge av solinnstråling. Tiltakene og/eller plan skal utarbeides i samarbeid med verneombud/ansattes representant». Bakgrunnen for pålegget var tilbakemeldinger om ubehagelig høye temperaturer i pauserom, grupperom og kontor som ligger på nord-vest-fasaden av bygget. Det var i utgangspunktet ikke montert utvendig solavskjerming på denne fasaden. Helse Nord-Trøndelags har satt i gang følgende tiltak for å oppfylle pålegget: 1. Justering av ventilasjonsanlegg for de aktuelle arbeidslokalene 2. Montering av utvendig solavskjerming på nord-vest-fasaden Det første tiltaket er allerede gjennomført. Det andre tiltaket vil bli gjennomført i løpet av høsten B. Tilsyn ved Laboratoriemedisin og Sterilforsyning ved Sykehuset Levanger den og Sykehuset Namsos den Hensikten med de to tilsynsbesøkene var å føre tilsyn med Medisinsk serviceklinikks arbeidsbetingelser i forbindelse med bruk av kjemikalier og håndtering av biologisk materiale og påse at det arbeides systematisk for å forebygge og redusere risikoen for at arbeidstakere bli syke eller skadet av dette. Tilsyn i Levanger : Tilsynsrapporten fra Arbeidstilsynet uttrykker at hovedinntrykket er at HMS-arbeidet drives på en tilfredsstillende måte, selv om HMS synes å være litt underkommunisert sammenliknet med pasientbehandling. Dette begrunnes i at det kun er registrert to HMS-avvik siden januar Videre gir rapporten uttrykk for at arbeidsbetingelser knyttet til kjemikaliebruk og håndtering av biologisk materiale virker å være tilfredsstillende ivaretatt, men at det mangler noe i forhold til systematisk forebygging.

23 Arbeidstilsynet ga følgende to pålegg: 1. Kjemisk helsefare kartlegging og risikovurdering «Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og på grunnlag av dette vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Verneombud/ansattes representant skal medvirke.» Frist for gjennomføring: Biologisk helsefare tiltak og plan «Arbeidsgiver skal iverksette tiltak og/eller utarbeide plan for å fjerne eller redusere forekomsten av belastende og/eller helseskadelige biologiske faktorer. Dette skal gjøres i samarbeid med verneombud/ansattes representant.» Frist for gjennomføring: Helse Nord-Trøndelags tiltak for å oppfylle påleggene: 1. Kjemisk helsefare kartlegging og risikovurdering Foretaket benytter dataverktøyet EcoOnline som såkalt stoffkartotek og verktøy for å foreta risikovurdering av kjemikalier som brukes. Avdelingen gjennomfører nå risikovurdering der dette mangler, med spesiell fokus på stoffer som er kreftfremkallende og/eller arvestoffskadelige. Nødvendige tiltak, eventuelt tiltaksplan, vil bli etablert. Tiltaket vil være gjennomført innen fristen. 2. Biologisk helsefare tiltak og plan Risikovurdering av biologisk helsefare er startet med bistand fra fagavdelingen. På bakgrunn av dette vil nødvendige tiltak, eventuelt tiltaksplan, bli etablert. Tiltaket vil være gjennomført innen fristen. Tilsyn i Namsos : Tilsynsrapporten fra Arbeidstilsynet uttrykker at hovedinntrykket var at HMS-arbeidet drives på en tilfredsstillende måte, selv om HMS synes å være litt underkommunisert sammenliknet med pasientbehandling. Dette begrunnes i at det kun er registrert ett HMS-avvik de siste årene. Rapporten gir uttrykk for at arbeidsbetingelser knyttet til håndtering av biologisk materiale er godt ivaretatt ved Avdeling for sterilforsyning. Videre gir rapporten uttrykk for at arbeidsbetingelser knyttet til kjemikaliebruk ved Laboratoriemedisin virker å være tilfredsstillende ivaretatt, men at det mangler noe i forhold til systematisk forebygging. Arbeidstilsynet ga følgende to pålegg: 1. Kjemisk helsefare informasjon og opplæring «Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som utsettes for farlige kjemikalier, og verneombud får nødvendig informasjon og opplæring.» Frist for gjennomføring: Kjemisk helsefare kartlegging og risikovurdering «Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og på grunnlag av dette vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Verneombud/ansattes representant skal medvirke.» Frist for gjennomføring:

24 Helse Nord-Trøndelags tiltak for å oppfylle påleggene: 1. Kjemisk helsefare informasjon og opplæring Det etableres nå et dokumentert opplegg for informasjon og opplæring av ansatte og verneombud. Tiltaket vil være gjennomført innen fristen. 2. Kjemisk helsefare kartlegging og risikovurdering Foretaket benytter dataverktøyet EcoOnline som såkalt stoffkartotek og verktøy for å foreta risikovurdering av kjemikalier som brukes. Avdelingen gjennomfører nå risikovurdering der dette mangler, med spesiell fokus på stoffer som er kreftfremkallende og/eller arvestoffskadelige. Nødvendige tiltak, eventuelt tiltaksplan, vil bli etablert. Tiltaket vil være gjennomført innen fristen.

25 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 32/2014 Uttalelse til rapport om Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 17. september /2014 Saksbeh: Trond Gunnar Skillingstad Arkivkode: 012 Saksmappe: 2014/2772 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret i Helse Nord-Trøndelag tar rapporten til orientering. Styret er tilfreds med at kommunene i Steinkjer-regionen tar et aktivt grep om videreutvikling av helsetilbudet, og ser dette i sammenheng med mange relevante interessenter i et helse- og beredskapshus. I rapporten ute til høring legges det til grunn at Helse Nord-Trøndelag har betydelig virksomhet i det nye helse- og beredskapshuset, både flytting av eksisterende virksomhet, utvidelse av virksomhet og mulig tilførsel av ny virksomhet fra spesialisthelsetjenesten. Helse Nord-Trøndelag har en krevende driftsøkonomisk situasjon og kan ikke nå avgi bindende forhåndsuttalelser om omfanget av framtidige aktiviteter. HNT har også pågående planprosesser som berøres av det som legges til grunn i rapporten om helse- og beredskapshus i Steinkjer. Styret ber om å få seg forelagt en sak som tar opp i seg strategiske, økonomiske og avtalemessige vurderinger av utviklingsprosjektet i Steinkjer for Helse Nord-Trøndelag HF, slik at dette ses i en total sammenheng med egne budsjett- og investeringsplaner, samt Utviklingsplan for Helse Nord- Trøndelag som nå er ute til høring.

26 SAKSUTREDNING: Sak 32/2014 Uttalelse til rapport om Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Invitasjon til høring Utrykte vedlegg i saksmappen 1. Statusrapport (lenke til rapporten) Trøndelag%20helse-%20og%20beredskapshus.pdf Med bakgrunn i vedtak i Steinkjer kommunestyre 18. desember 2013 er det utviklet en rapport for et framtidig «Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus». Mål med prosjektet er blant annet å videreføre og videreutvikle det regionale helsesamarbeidet, samlokalisere tjenestetilbud i helse- og omsorgssektoren og koble dette sammen med relevante beredskapsfunksjoner. Helse Nord- Trøndelag har vært involvert i utviklingsarbeidet så langt, men i noe begrenset grad. Prosjektet har potensial til å påvirke Helse Nord-Trøndelag på flere måter, slik det er beskrevet i rapporten. Dette gjelder blant annet funksjonene med distriktsmedisinsk senter, spesialistpoliklinikker, ambulansetjeneste, dialyse mv. Styringsgruppa for Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus har i e-post av 20. august 2013 bedt om at styret i Helse Nord-Trøndelag behandler vedlagte statusrapport for utredningsarbeidet med tanke på helseforetakets rolle i etableringen. Administrerende direktør er svært tilfreds med at Steinkjer-regionen tar et aktivt og offensivt grep om videreutvikling av helsetilbudet, og at ulike nivå og funksjoner innen helsetjenesten søkes sett i sammenheng. Avklaring av Helse Nord-Trøndelags rolle i etablering av helse- og beredskapshuset har imidlertid både strategiske og driftsøkonomiske aspekter ved seg som må ses i sammenheng med helseforetakets egne planprosesser. Dette gjelder blant annet Utviklingsplan for Helse Nord- Trøndelag mot 2030, eget investeringsprogram og driftsøkonomiske hensyn. Administrerende direktør finner det derfor riktig å avvente konkrete vurderinger på de enkelte forholdene i helse- og beredskapshuset som direkte påvirker Helse Nord-Trøndelag, slik at disse gjøres i tråd med overordnede føringer i eget planverk på et senere tidspunkt.

27 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_prod_hnt/313488_fix.html Page 1 of Fra: Liv Inger Masdal Næss[Liv.Inger.Masdal.Naess@steinkjer.kommune.no] Dato: :51:24 Til: Postmottak HNT; Flaat, Arne; Moen, Alf Daniel; Postmottak-InntrøndelagBrannvesen; Håvard Bye; 'nt.sfd@dsb.no'; 'jorn.myrvold@dsb.no'; Postmottak Ambulanseforetak; Hammer, Sturla Kopi: Ingeborg Laugsand; Svein Åge Trøbakk; Grete Waaseth; Trond Waldal; Bente Heggdal Molde; Anita Ulstad; Truls Eggen; Roger N Sæthre; ste-postmottak Tittel: Behandling av rapport om Inn-Trøndelag helse-og beredskapshus og tilbakemelding Styringsgruppa for Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er glad for deres engasjement i prosessen knyttet til utredning av helse- og beredskapshuset så langt. Styringsgruppa sender nå lenke til statusrapport return= og arkitekttegninger +siste+versjon-skisser.pdf?return= til styret for Helse Nord-Trøndelag, representantskapet for Inntrøndelag Brannvesen IKS, ledelsen for sivilforsvaret i Nord-Trøndelag og ledelsen for ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag. Styringsgruppa ber om at dere behandler statusrapporten for utredningsarbeidet i deres organisasjon med tanke på deres deltakelse i etableringen. Vi ber dere også gi deres innspill til den videre prosessen og hvordan prosjektet passer inn i deres planer og behov framover. Tilbakemelding fra alle ønskes snarest og innen 30. september til postmottak@steinkjer.kommune.no Lykke til med behandlingen! Vennlig hilsen Liv Inger Masdal Næss Prosjektleder i Kommunehelsesamarbeidet Inn-Trøndelag Telefon: /

28 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 33/2014 Høringsuttalelse til Ideutkast Sykehuset Nordmøre og Romsdal, fra Helse Nord- Trøndelag HF Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 17. september /2014 Saksbeh: Paul Georg Skogen Arkivkode: 012 Saksmappe: 2014/2772 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret i Helse Nord- Trøndelag HF tar høringsbrev om Ideutkast til Sykehuset Nordmøre og Romsdal til orientering. Styret ber Helse Midt-Norge RHF sikre at nødvendige drifts- og investeringsmidler til Helse Nord-Trøndelag blir ivaretatt i det videre arbeidet.

29 SAKSUTREDNING: Sak 33/2014 Høringsuttalelse til Ideutkast Sykehuset Nordmøre og Romsdal, fra Helse Nord- Trøndelag HF Sitat fra Samandrag til ideutkast Sykehuset Nordmøre og Romsdal: «Helse Møre og Romsdal HF skal i styremøte17. desember 2014 tilrå lokalisering og fagleg innhald i SNR, dokumentere fagleg og økonomisk berekraft for føretaket samla sett, samt plan for vidare prosess. Helse Midt-Norge RHF skal den 18. desember 2014 gjere det endelege vedtaket. Helse Midt- Norge RHF vil vidare som del av den etablerte styringsdialogen, forelegge Helse og omsorgsdepartementet avgjerda i føretaksmøtet i januar 2015.» VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1) Samandrag idefase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal- høyringsrapport Utrykte vedlegg i saksmappen Ingen GJELDENDE FORUTSETNINGER Viser til sammendrag av ideutkast vedlagt. Vedtak i Styret Helse Midt- Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF desember 2012 er bakgrunn for prosjektet og det foreliggende ideutkast til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. HELHETLIG DRØFTING Helse Nord-Trøndelag tar vedlagte ideutkast til orientering. I nåværende fase er det vanskelig for administrasjonen å se overslagseffekter til Helse Nord-Trøndelags pasientvirksomhet direkte ut fra løsninger for nytt sykehus i Møre og Romsdal. Det er imidlertid avgjørende at Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge har en driftsøkonomisk situasjon som er tilpasset løsninger som til slutt blir valgt og realisert. Helse Nord- Trøndelag må sikres nødvendige rammer for drift og investeringer, også i en periode med større investeringer andre steder i regionen. Konklusjon: Styret i Helse Nord- Trøndelag HF tar høringsbrev om Ideutkast til Sykehuset Nordmøre og Romsdal til orientering. Styret ber Helse Midt-Norge RHF sikre at nødvendige drifts- og investeringsmidler til Helse Nord-Trøndelag blir ivaretatt i det videre arbeidet.

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39