Veileder Søknader om mudring, dumping og utfylling i sjø

Transkript

1 Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Veileder Søknader om mudring, dumping og utfylling i sjø 1. Innledning Det viser seg at sjøbunnen en rekke steder er forurenset av miljøgifter. Det kan være tilfelle også på steder som ligger et stykke unna forurensningskildene. Tiltak i forurenset sjøbunn vil kunne medføre økt spredning av miljøgifter, og det stilles derfor krav om tillatelse etter forurensningsloven. Alternativt kan forurensningsmyndighetene pålegge den ansvarlige å gjennomføre tiltak i anleggsfasen for å hindre/redusere faren for uheldig spredning av forurensning. Inngrep i marine områder kan også føre til ødeleggelse eller forringelse av naturområder, kulturminner, samt gyte- og oppvekstområder for fisk. Tekniske installasjoner på sjøbunnen kan også kunne berøres, og tiltak kan ha betydning for ferdsel til sjøs. Inngrep i sjøbunnen har derfor betydning for en rekke offentlige og private interesser, og slike interesser må alltid avklares før tiltak iverksettes. De private interessene er gjerne knyttet til eiendomsforhold, andres bruk av området, kabler og ledninger på sjøbunnen, etc. Den som skal gjennomføre et mudrings- eller utfyllingstiltak, må alltid selv avklare om slike interesser kan bli skadelidende. Offentlige myndigheter har ikke ansvar for å ivareta de privatrettslige forholdene. I dette notatet gjør vi rede for hvilke opplysninger som kreves i forbindelse med søknader om tillatelse til mudring, utfylling og/eller dumping (jf. søknadsskjema). 2. Saksgang Planstatus Søkeren må alltid først ta kontakt med den aktuelle kommunen v/plan- og bygningsmyndigheten for å få avklart forholdene på stedet. Her får søkeren informasjon om planstatus for området, om det fra kommunens side er noe til hinder for å få gjennomført det omsøkte tiltaket, og om det er nødvendig med egen behandling etter plan- og bygningsloven. Når dette er avklart, kan søknaden sendes til andre myndigheter. På siste side i søknadsskjemaet står en oversikt over hvem som skal ha søknaden. Se for øvrig Forholdet til andre myndigheter nedenfor. Forurensningsforskriften og forurensningsloven Fylkesmannen behandler søknaden etter forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Mudring og dumping er regulert i forskriftens Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Hjemmeside Telefon Telefaks Org.nr. NO

2 Side 2 av 6 kapittel 22, og hovedregelen er at all mudring og dumping er forbudt uten at det foreligger tillatelse. Hele forskriften finnes på Fylkesmannen kan også behandle søknaden etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Miljødirektoratet har utarbeidet en egen veileder, som ligger på Veiledningsmaterialet er omfattende, og best egnet for store mudringsprosjekter der sedimentene er forurenset. Fylkesmannen har derfor utarbeidet en kortversjon i dette notatet som dekker behovet for de fleste mindre søknadene. Dersom standard søknadsskjema benyttes, og det legges frem sedimentanalyser i tråd med dette notatet, vil dette normalt være tilstrekkelig for behandling av søknaden. Se også kapittel 4 i dette notatet. Forholdet til andre myndigheter Offentlige myndigheter skal ta stilling til om tiltaket kan gjennomføres etter de lovverk som gjelder. Det er ofte mange kryssende interesser i saker som gjelder mudring og dumping, og disse må derfor behandles av flere myndigheter og etter ulike lover. De viktigste interessene som kan bli berørt er: Arealbruk og tekniske inngrep. Den aktuelle kommune behandler/vurderer dette etter plan- og bygningsloven. Sjøverts ferdsel. Havnemyndighetene må behandle og gi tillatelse til tiltak i sjø. Kommunen v/havnemyndighet gir tillatelse til mudring og utfylling fra land (mindre tiltak). Kystverkets distriktskontor skal gi tillatelse til dumping av masser i sjø. Kulturminner. Det er mange steder funnet skipsvrak eller andre kulturminner i sjøen, gjerne nedsunket i mudder. Norsk maritimt museum skal derfor behandle alle inngrepssaker. Museet har god oversikt over tidligere funn, men noen steder blir det stilt krav om nye undersøkelser. Fiskeri. Inngrep i sjøbunnen kan ødelegge fiskeområder, og gyte-/oppvekstområder for fisk. Fiskeridirektoratet vurderer slike konflikter, ofte i samarbeid med lokale fiskerlag. Fiskeridirektoratet gir uttalelse til Fylkesmannen, som skal ta hensyn til slike interesser ved behandlingen. Biologi og naturvern. Det er mange verdifulle naturtyper i strandsonen og på sjøbunnen som er sterkt redusert og truet, bl.a. er grunne mudderbukter og områder med ålegras viktige for fisk og dyreliv. Kommunen skal ta hensyn til slike interesser ved sin behandling etter plan- og bygningsloven. Fiskerimyndighetene og Fylkesmannen ivaretar også delvis disse interessene. Forurensning. En rekke steder langs kysten er sjøbunnen forurenset av miljøgifter, selv om det ikke har vært utslipp i nærområdet. Dette ivaretas av Fylkesmannen ved behandling etter forurensningsloven. Når Fylkesmannen mottar søknaden må det derfor fremgå om denne er oversendt andre myndigheter som skal behandle denne. Hvis dette er gjort, avventer Fylkesmannen behandling slik at vi får uttalelse eller tillatelse fra disse først. Samtidig sjekkes at nødvendige opplysninger foreligger, og da spesielt om det foreligger analyse av miljøgiftinnhold. Det vil normalt alltid være behov for slike analyser. Selv om det er mange interesser som skal ivaretas, og mange myndigheter som blir involvert, prøver myndighetene å samordne behandlingen av søknader, slik at søker ikke skal vente for lang tid på å få svar på søknaden. Fylkesmannen setter en frist for uttalelse fra andre myndigheter til 4 uker. Andre frister kan gjelde for søknader som omfatter høring (forhåndsvarsel til allmennheten).

3 Side 3 av 6 Tiltak kan ikke iverksettes før alle nødvendige tillatelser foreligger. Det må foreligge tillatelse fra: - Kystverket (dumping) - Fylkesmannen (mudring, dumping, utfylling, se pkt 4) - Kommunal havnemyndighet (mudring, mindre utfyllingssaker) I tillegg skal følgende myndigheter alltid varsles. Disse kan sette krav til arbeidet, men vil ikke alltid gi egen tillatelse. Fiskeridirektoratet er kun høringsinstans. - Kommunal plan- og bygningsmyndighet - Norsk maritimt museum - Fiskeridirektoratet Region Sør - Naturvernforbundet i Vest-Agder - Vest-Agder Fylkeskommune Det vil stilles krav om rapportering etter avsluttet tiltak. I spesielle tilfeller vil en etterkontroll av sedimentenes innhold av tungmetaller og miljøgifter bli pålagt. 3. Krav til analyser av sedimentene Fylkesmannen stiller krav til analyse av obligatoriske parametre for alle mudringsprosjekter hvor det skal mudres mer enn 1000 m 3. I tillegg stilles det krav til analyser for mindre prosjekter i områder der det enten er påvist forurensning, eller det er fare for forurensning. Erfaringene de siste årene viser at det påvises relativt høyt innhold av miljøgifter også på steder der det ikke er lokale forurensningskilder. Det vil derfor bare være de aller minste prosjektene, og/eller der det er kjent at sedimentene ikke er forurenset, at analyser kan utelates. Dette må vurderes fra sak til sak, bl.a. avhengig av hvordan mudringsmassene skal disponeres. Eldre analyseresultater (> 10 år) er ikke gyldige. Det skal analyseres på følgende antall prøvepunkt: Volum mudringsmasser (m 3 ) Antall prøvepunkt > pr Fra hvert prøvepunkt skal det normalt tas flere prøver. Det er viktig at prøvetakingen er et representativt utvalg og gjenspeiler forurensningsspredning og innhold i sjøbunnen! For å bedømme risikoen fra et sedimentområde skal plasseringen av prøvepunkter (stasjoner) gjøres slik at de er mest mulig representative for det området som skal beskrives. Dette gjøres skjønnsmessig ut fra den kunnskap man har om området, først og fremst topografi og dybdeforhold (fra sjøkart). Fordypninger i ellers grunne områder kan være steder med forhøyede konsentrasjoner.

4 Side 4 av 6 Antall prøvepunkter i tabellen i tabellen kan anses som relevant for mudring av et ca. 2 m dypt sedimentlag. I tilfeller der det kun skal mudres i overflatelaget bør antall prøvepunkter være større enn oppgitt i tabellen. Prøvetaking i marint sediment skal følge Norsk Standard NS-EN ISO :2004 når det gjelder prøvetakingsutstyr og registrering. Det betyr i praksis at prøvetakingen må utføres av konsulent eller personell fra et godkjent laboratorium. Veilederen fra Miljødirektoratet nevnt foran bør brukes til å bestemme nøyaktig antall prøver etc. Miljøvernavdelingen kontaktes dersom det er tvil om hvilke analyser som bør foretas. Alle prøver skal analyseres for følgende parametre (obligatoriske): Bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn), tributyltinnforbindelser (TBT), PAH (min. PAH 16), PCB (min. PCB-7), tørrstoff (TS), kornfordeling og totalt organisk karbon (TOC). Ut fra kjennskap om lokale forhold og forurensningskilder, kan det noen steder være behov for analyser av flere stoffer. F.eks. arsen, dioksiner/furaner, DDT, HCB, lindan, THC (olje), bromerte flammehemmere, ftalater etc. Dette er også beskrevet nærmere i SFTs veileder, kap 2.3. Analyseresultater må leveres på Excel-skjema i henhold til mal for import av data til Vannmiljødatabasen. Delvis utfylt skjema finner du på våre hjemmesider under «skjema». Alle data vil overføres til en kartinnsynsløsning. Ta om mulig bilde av alle enkeltprøver (sylinderen) før oppdeling, og legg ved søknaden. Laboratoriet som analyserer prøvene skal klassifisere alle resultatene etter Miljødirektoratets klasseinndeling for forurensede sedimenter. 4. Praksis ved behandling av søknader etter forurensningsforskriften Vi gjengir her noen hovedtrekk fra resultat av behandling av søknader om mudring og dumping i Vest-Agder de senere årene: Fylkesmannen i Vest-Agder tillater ikke dumping av sedimenter som er sterkt eller meget sterkt forurenset (klasse IV og V iht. Klifs klassifiseringssystem). Normalt tillates heller ikke dumping av sedimenter som er markert forurenset (klasse III). Sedimenter som er lite eller moderat forurenset (klasse I og II) kan dumpes, dersom dumpingen ikke medfører konflikt med andre interesser. Tillatelse skal foreligge. Forurensede sedimenter (klasse III-V) kan i visse tilfeller legges i eget landdeponi, eventuelt leveres til godkjent avfallsbehandling. Mudring av bukter som er viktige gyte- eller oppvekstområder for fisk, eller har spesiell biologisk verdi, vil sjelden kunne tillates. Det kan kreves en faglig vurdering av områdets naturtyper.

5 Side 5 av 6 Mudring i områder med forurenset sediment (klasse III-V) forutsetter spesielle tiltak ved mudringen, slik at sediment ikke spres til nye områder. Det er et generelt mudre- og dumpeforbud i perioden mellom 15. mai og 15. september av hensyn til dyre- og fugleliv, samt mht. friluftsliv og rekreasjon. Denne perioden kan utvides om tiltak ønskes gjennomført i fiskeførende vassdrag. Mindre mudringsarbeid (< m3), fjerning av stein etc., hvor arbeid foregår med gravemaskin fra land, trenger ikke alltid tillatelse. Dette må vurderes fra sak til sak.* Ved dumping av mudringsmasser må det alltid foreligge en tillatelse fra Fylkesmannen. Dersom det viser seg at mengden som ønskes fjernet blir vesentlig større enn det som er omsøkt/opplyst i søknadsskjemaet, må dette avklares med Fylkesmannen på forhånd. Disponering av mudret masse er i de fleste tilfeller avhengig av at man vet innholdet av miljøgifter. Deponering på land kan kreve tillatelse etter plan- og bygningsloven. Det gjelder også andre grenseverdier for slik deponering. Vi vil stille strenge krav til disponeringsløsninger. Ved alle vedtak som gjøres, skal viktige prinsipper ( 8 12) i naturmangfoldloven (NML) vurderes. I mindre saker gjøres dette av Fylkesmannen. I tillegg skal tiltaket vurderes etter vannforskriften (EUs vannrammedirektiv er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). * Forurensningsforskriftens kap. 22 om mudring og dumping omfatter kun arbeid som foregår med fartøy, dvs. lekter eller lignende. Utfyllinger i sjø, eller mudringsarbeid som utføres fra land uten noen flytende innretning, omfattes ikke av forskriften. Forurensningslovens 7 setter imidlertid et forbud mot forurensning, og Fylkesmannen vurderer derfor behovet for tillatelse for denne type tiltak direkte etter forurensningsloven dersom det er fare for at tiltaket kan føre til spredning av miljøgifter. 5. Gebyr ved behandling av søknader Fylkesmennene skal på lik linje med Miljødirektoratet - kreve inn gebyrer for arbeid med tillatelser og kontroller etter forurensningsloven. Det er virkningen av Miljøverndepartementets endringer i forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyrer til statskassen for forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven sier blant annet: Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder innkreving av gebyr for forurensningsmyndighetens arbeid med tillatelser etter forurensningsloven, herunder arbeid med beredskapskrav, beredskapsplaner og beredskapsøvelser mot akutt forurensning, samt for arbeid med kontroll av disse virksomhetene.

6 Side 6 av 6 Med tillatelse menes: Vedtak i medhold av forurensningsloven 11 eller vedtak i medhold av forskrifter fastsatt med hjemmel i forurensningsloven som krever tillatelse, samt vedtak om beredskapskrav og godkjenning av beredskapsplaner i medhold av forurensningsloven 40 og 41. Gebyrplikten er utvidet til også å omfatte kontroll med virksomheter som ikke har særskilt tillatelse, men som omfattes av forskrifter etter forurensningsloven. Endringene er i tråd med prinsippet i forurensningsloven om at forurenser selv skal dekke alle kostnader knyttet til arbeid med utslippstillatelser og kontrollvirksomhet. Forurensningsforskriftens kapittel 39 finnes på Satser Tiltak som utføres fra båt/lekter og lignende omfattes av forurensningsforskriften kapittel 22 Mudring og dumping i sjø og vassdrag. Tiltak som utføres fra land omfattes ikke av forurensningsforskriften kapittel 22 Mudring og dumping i sjø og vassdrag. Slike tiltak reguleres av forurensningsloven. Hvis du søker om å mudre en mindre mengde sjøbunn kan altså en tillatelse gis med ulik hjemmel. Det er en mulighet for at et mudrings- eller utfyllingstiltak gjort fra land ikke har behov for tillatelse hvis faren for forurensning ikke er til stede.