Mudring, dumping og utfylling i sjø og vassdrag

Transkript

1 Mudring, dumping og utfylling i sjø og vassdrag Veileder til søkere Innledning Mudring, dumping og utfylling vil alltid kunne påvirke miljøet. En typisk konsekvens av slike tiltak er at sediment blir virvlet opp og spredd, noe som kan føre til både spredning av miljøgifter og nedslamming av naturverdier og andre verdier. Tiltakene kan også føre til direkte skade, for eksempel på korallrev, kulturminner eller tekniske installasjoner på sjøbunnen. Derfor må den som ønsker å gjennomføre slike tiltak søke myndighetene om tillatelse. I dette notatet informerer vi om saksgangen ved behandling av slike søknader, og om hvilke krav som stilles til en søknad for at myndighetene skal kunne behandle den. Dokumentet skal også fungere som en veileder ved utfylling av Fylkesmannens søknadsskjema, som alltid må fylles ut og legges ved når en søker om tillatelse til mudring, dumping eller utfylling. Denne veilederen må sees i sammenheng med Miljødirektoratets veileder, som kan lastes ned gratis fra Fylkesmannens nettside om mudring, dumping og utfylling ( Søknadsskjemaet vårt kan lastes ned fra den samme siden. Definisjoner Mudring: En hver forsettlig flytting eller fjerning av masser på sjøbunnen som utføres fra skip/båter. Mudring omfatter ikke oppvirvling som følge av normale aktiviteter i sjø eller vassdrag, som til for eksempel vanlig skipstrafikk. Dumping: En hver forsettlig disponering av avfall eller annet materiale i sjø eller vassdrag der formålet er å bli kvitt det. Dumping omfatter ikke disponering av avfall eller annet materiale som er knyttet til eller stammer fra vanlig drift av skip, innretninger eller fiskeri- og oppdrettsnæring, med unntak av når avfallet eller materialet er fraktet vekk fra avfallskilden for å bli kvitt det. Sist oppdatert (THAU)

2 Lovgrunnlag Mudring og dumping krever tillatelse fra både forurensningsmyndigheten og fra havne- og farvannsmyndigheten. Mudring og dumping krever tillatelse etter kapittel 22 i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av Denne forskriften er hjemlet i forurensningsloven og fastslår at mudring og dumping i utgangspunktet er forbudt, jf og 22-4, men at det kan gis tillatelse, jf Ved behandlingen av en søknad skal forurensningsmyndigheten vurdere de forurensningsmessige ulempene som tiltaket kan medføre og de fordeler og ulemper tiltaket ellers vil kunne medføre. Det er Fylkesmannen som er forvaltningsmyndighet for denne forskriften. De fleste søknader om mudring og dumping gjelder aktivitet innenfor virkeområdet til havne- og farvannsloven, altså i vassdrag, indre farvann og sjøterritoriet. I slike tilfeller kreves det tillatelse etter både forurensningsforskriften og etter havne- og farvannsloven. I tillegg skal kommunen vurdere tiltaket etter plan- og bygningsloven. Utfylling over sjøbunnen er ikke regulert av forurensningsforskriften, men dersom det er mistanke om at sjøbunnen i tiltaksområdet er forurenset må en likevel søke Fylkesmannen om tillatelse. Fylkesmannen kan da eventuelt gi tillatelse etter forurensningsloven 11 (særskilt tillatelse til forurensende tiltak). Det vil som regel være nødvendig å ta prøver i sedimentene for å påvise eventuell forurensning og kartlegge forurensningsgraden. Det viser seg som regel at sedimentene i områder der det er eller har vært industri er forurenset i betydelig grad. Også der det er eller har vært mye trafikk med båter, for eksempel i båthavner, finner en ofte at sedimentene er forurenset. Saksbehandling Fordeling av myndighet: Fylkesmannen er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag, og kan gi tillatelse etter denne. Det er også Fylkesmannen som gir tillatelse etter forurensningsloven 11 til utfylling over forurenset sjøbunn. Kystverket eller havnevesenet kan gi tillatelse etter havne- og farvannsloven til mudring og dumping av masser i sjøen. Legging av sjøkabler skal også behandles av Kystverket etter dette regelverket. Vassdrags- og energidirektoratet (NVE): Dersom tiltaket skal utføres i ferskvann og vassdrag skal søknaden sendes til NVE, og ikke til Kystverket, for vurdering etter Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven av ). Kommunen har det overordnede miljøansvaret for kommunens sjøareal. Derfor skal alle søknader sendes til den aktuelle kommunen som førsteinstans for behandling, dersom kommunen ikke allerede har gitt en tillatelse eller en uttalelse til tiltaket som synliggjør kommunens synspunkt og kan legges ved søknaden til Fylkesmannen.

3 Dersom muddermassene ønskes disponert på land til et nyttig formål, skal en søke kommunen om dette. Det samme gjelder for utfylling i sjøen. Fylkesmannen vil normalt behandle mudrings- og utfyllingssøknaden først etter at kommunen har gitt tillatelse til tiltaket. I slike tilfeller vil det som regel kreves at det er utført målinger og analyser som dokumenterer innholdet av miljøgifter i massene. Dersom massene er forurenset må de som hovedregel leveres til et godkjent avfallsmottak. Bruk av forurensede masser på land krever egent tillatelse fra Miljødirektoratet dersom denne bruken kan føre til fare for forurensning. Dersom mudringen eller utfyllingen ikke er i tråd med tiltaksområdets arealregulering, kreves det dispensasjon fra kommunen. Tiltakshaver har ansvaret for å sørge for at det foreligger et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag når søknaden skal behandles. Tiltakshaver har også ansvaret for å hente inn de ulike tillatelsene som må foreligge før tiltaket kan gjennomføres. Søkeren bør også sørge for at det søkes Fylkesmannen om tillatelse etter forurensningsforskriften og Kystverket om tillatelse etter havne- og farvannsloven i hver sin søknad parallelt for å redusere behandlingstiden. Saksbehandlingstiden vil variere fra sak til sak, og vil kunne være på mellom 2 og 6 måneder etter at en komplett søknad er mottatt. Som hovedregel vil søknaden bli lagt ut til offentlig høring i en periode på 4 uker. Søkeren bør også være klar over at vi generelt oppfordrer til å unngå mudring- og dumping og utfylling i sommerperioden (15. mai til 15. september) av omsyn til naturmiljøet. Enkelte steder kan det også være forhold ved naturmiljøet som tilsier at tiltaket må legges utenom visse tider av året, for eksempel ved viktige gytefelt for fisk eller hekkelokaliteter for fugl. Tiltakshaver bør derfor søke i god tid før tiltaket ønskes gjennomført. Innledningsvis i søkeprosessen bør tiltakshaver konsultere med kystmyndigheten (Kystverket eller kommunalt havnevesen) for å så tidlig som mulig få signaler om hvorvidt tiltaket er akseptabelt etter havne- og farvannsloven. De bør også konsultere med forurensningsmyndigheten (Fylkesmannen) om behovet for, og eventuelt omfanget av, prøvetaking i sedimentene eller økologiske undersøkelser. Det må alltid avklares med kommunen om tiltaket er i tråd med gjeldende reguleringsplan/kommuneplan. Det blir aldri gitt tillatelse etter forurensningsloven uten at dette er på plass.

4 Registrering av måledata i databasen Vannmiljø Vannmiljø er miljømyndighetenes nettbaserte system for registrering og analyse av miljøtilstanden i vann. Myndighetene ønsker at alle målinger av miljøgiftnivå og lignende som utføres i vann og sediment skal registreres i denne databasen. En tiltakshaver som søker Fylkesmannen om tillatelse til tiltak som omfatter mudring, utfylling eller dumping i sjø vil bli pålagt å registrere eventuelle målinger utført i forbindelse med tiltaket i databasen gjennom et vilkår i tillatelsen. I tillatelsen vil det bli satt en frist for når dette skal være utført. Det kan ofte være hensiktsmessig at konsulenten som har utført målingene også sørger for registreringen. Data skal leveres i databasens egne importformat. På nettsidene til Vannmiljø finnes også en oversikt over hvilke parametere som skal registreres. Dersom det er behov for ytterligere veiledning med Vannmiljø-databasen, kan Mattis Mikkelsen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal kontaktes på telefon ( ) eller e-post ([email protected]). Lenke til Vannmiljø på nett:

5 Veileder til utfylling av Fylkesmannens søknadsskjema 1. Generell informasjon Her skal en fylle ut navn, adresse og kontaktinformasjon. Det bør komme tydelig frem hvem som skal være Fylkesmannens kontaktperson, og også hvem som skal være ansvarlig entreprenør dersom dette er en annen enn tiltakshaver selv. Dersom tiltakshaver har et organisasjonsnummer bør dette fylles inn. 2. Beskrivelse av tiltaket Type tiltak: Søkeren må krysse av for hvilken type tiltak som søkes om. Dersom tiltaket vil medføre flere aktiviteter, for eksempel dersom en først skal mudre og deretter dumpe muddermassene, må en krysse av for alle aktivitetene. Utfylling for å vinne land i tråd med reguleringsplaner regnes ikke som dumping. Lokalitet for tiltaket: Det bør opplyses så detaljert som mulig hvor tiltaket skal gjennomføres. Kart må legges ved søknaden, helst både detaljkart og oversiktskart. Grensene for tiltaket må komme tydelig frem på kartet. Hensikten med tiltaket: Søkeren må forklare hva som er formålet med tiltaket. Dersom tiltaket er vedlikeholdsmudring i et område som har blitt mudret tidligere må en opplyse om tidspunktet for den forrige mudringen. Mengde, areal og mudringsdyp: Her må en fylle ut så nøyaktig som mulig hvor stor mengde masse (kubikkmeter) tiltaket vil omfatte, for eksempel hvor mye som skal mudres, eller hvor mye masser som skal brukes til utfylling. Også størrelsen på arealet (kvadratmeter) som vil bi påvirket av tiltaket må være med, og ved mudring skal en opplyse om hvor langt ned i sedimentene det skal mudres. Arealet må også vises i et kartvedlegg. Dersom det senere viser seg at tiltaket vil omfatte en vesentlig større mengde masser enn det som er oppgitt i søknadsskjemaet, eller overskride arealet som er oppgitt, må dette først avklares med Fylkesmannen. Tiltaksmetode ved mudring: Kryss av, eventuelt forklar, hva slags metode og utstyr som skal brukes ved mudring. Disponeringsløsning for muddermasser: Kryss av for den løsningen som ønskes. Søkeren må også opplyse om hvor massene skal disponeres med navn på stedet og koordinater, og vise i kartvedlegg. Søkeren bør være oppmerksom på at det er strenge krav til dumping i sjø, og i utgangspunktet anbefaler vi at muddermassene tas på land og brukes til et nyttig formål der dette er mulig (se også omtale under avsnittet «Saksbehandling»). Metode for transport av masser: Søkeren må gi en kortfattet beskrivelse av hvordan mudder- eller utfyllingsmassene skal transporteres under tiltaket, etappe for etappe. Det må opplyses om transportmiddel (lastebil, båt, eller lignende). Søkeren bør også forklare hvordan massene skal dumpes eller plasseres.

6 Tidsperiode for gjennomføring av tiltak: Søkeren må opplyse så nøyaktig som mulig når tiltaket er planlagt utført. Dersom tiltaket er ventet å strekke seg over en periode på flere år, må en anslå når en venter å være ferdig da Fylkesmannen alltid gir tidsavgrensede tillatelser. Søkeren må være klar over at tiltaksperioden kan bli en annen enn ønsket på grunn av saksbehandlingstid og eventuelt pålegg om å legge arbeidet utenom enkelte måneder av omsyn til naturmiljøet. Eiendommer: Søkeren må opplyse, med gårds- og bruksnummer, om hvilke eiendommer som ligger ved tiltaksområdet og hvem som er eier av disse. Siden mudring og utfylling kan påvirke eiendommene til andre, skal eventuelle grunneiere i området ha mulighet til å uttale seg om saken. 3. Lokale forhold Her bør søkeren gi en kortfattet beskrivelse av vassdyp, sjøbunn og naturmiljø i tiltaksområdet. Beskrivelsen bør være så detaljert som mulig ut fra det foreliggende kunnskapsgrunnlaget. Ved mudring og utfylling er det for eksempel ofte relevant å vite om sjøbunnen består av finkornet eller grovkornet sediment. Dersom det er mulig bør en også opplyse om dyre- og plantelivet i området, for eksempel om det finnes sjeldne arter, gyteområder, hekkelokaliteter eller andre spesielle naturverdier. Søkeren bør også opplyse om eventuelle ledninger, kabler, konstruksjoner og liknende. Dersom det er utarbeidet en miljørapport eller konsekvensutredning i forbindelse med tiltaket, som gir opplysninger om lokale forhold, må denne legges ved søknaden. Ved større tiltak kreves det ofte at det skal gjennomføres naturkartlegging. 4. Forurensning Søkeren må opplyse om mulige kilder til forurensning, både nåværende og historiske, i og nær tiltaksområdet. I denne sammenhengen blir sedimenter med påvist eller sannsynlig forurensning regnet som en forurensningskilde da sedimentene kan virvles opp og spre seg under tiltaket. Som hovedregel vil det bli stilt krav om prøvetaking i sedimentene. Tiltakshaver må kontakte et konsulentfirma med relevant kompetanse som kan utføre prøvetaking, sende prøvene til analyse, og utarbeide en rapport med en vurdering av funnene. Konsulenten må også vurdere sammensetningen til sedimentene, for eksempel om de består av grus, sand eller silt, og hva dette har å si for risikoen for at eventuelt forurenset sediment vil bli virvlet opp og spre seg under tiltaket. Rapporten må legges ved søknaden. Funnene skal også summeres opp i søknadsskjemaet. Metodikk ved prøvetaking: Det skal tas kjerneprøver fra representative steder i tiltaksområdet. Ved mudring skal ideelt sett prøvene tas ved forskjellige dyp i sedimentene ned til det maksimale mudringsdypet, men i praksis er det ofte tilstrekkelig å ta prøver i den øvre halvmeteren av sedimentene. For å få et representativt bilde av tilstanden i sedimentene bør det for hvert prøvepunkt tas 3 kjerneprøver. Dersom strømforhold og variasjoner i sedimentene tilsier det, bør ikke prøvematerialet fra kjerneprøvene blandes.

7 Ytterligere informasjon om kravene som stilles til prøvetaking kan en finne i veilederne til Miljødirektoratet. Disse kan lastes ned gratis fra Fylkesmannens nettside om mudring, dumping og utfylling ( Mange konsulentfirmaer har lang erfaring med denne typen oppdrag, og har dermed god kjennskap til krav og metodikk ved prøvetaking. 5. Sprengtråd og armeringsfiber i fyllmasser Masser som skal benyttes til utfylling i sjø inneholder ofte sprengtråd, skyteledning, lette armeringsfibre eller lignende avfall som kan spre seg i vannmassene. Dette avfallet kan spre seg med vannstrømmene og forsøple strandsonen langt unna tiltaksområdet, og det vil også med tiden kunne omdannes til mikroplast, som er et miljøproblem myndighetene har hatt økt fokus på de siste årene både i et lokalt og et globalt perspektiv. Mer informasjon om mikroplast kan finnes på følgende nettside: Det er ulovlig å fylle ut i sjø med masser som kan føre til forurensning eller forsøpling. Massene som skal brukes må være egnet til formålet. I søknadsskjemaet skal det fremgå hva slags masser som skal brukes til utfyllingen og i hvilken grad de inneholder sprengtråd, skyteledning, armering eller lignende. Dersom innholdet er betydelig må det gjøres tiltak for å hindre at avfallet sprer seg i vannmassene når fyllmassene tømmes i sjøen. Mulige tiltak kan være å plukke ut avfallet før utfylling, å samle opp avfallet fra vannmassene ved håving eller annen manuell fjerning, eller å bruke lense med skjørt. 6. Registrering i databasen Vannmiljø Se eget avsnitt om dette lenger opp i veilederen. 7. Saksbehandling og gebyr Tiltaket bør være vurdert av kommunen i forhold til kommunale planer før søknaden sendes til Fylkesmannen. En stadfesting av kommunal godkjenning skal legges ved søknaden. Der andre tillatelser eller vurderinger er gitt, skal også disse legges ved. All nødvendig dokumentasjon, inkludert kartvedlegg, må være vedlagt søknaden. Fylkesmannen kan ikke behandle søknaden før all nødvendig dokumentasjon foreligger. Gebyr: Søker må være oppmerksom på at Fylkesmannen tar gebyr for saksbehandlingen, jf. forurensningsforskriften 39. Fylkesmannen vil varsle søkeren om størrelsen på gebyret 2 uker før det blir vedtatt.