Innsatsstyrt finansiering 2007

Transkript

1 Regelverk IS-1439 Innsatsstyrt finansiering 2007

2 Heftets tittel: Innsatsstyrt finansiering 2007 Utgitt: Februar 2007 Bestillingsnummer: IS-1439 ISBN-nummer Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Avdeling økonomi og analyse Trondheim, 7465 Trondheim Teknobyen Innovasjonssenter AS, Abels gate 5, Trondheim Tlf.: Faks: e-post: Heftet kan bestilles hos: v/ Trykksakekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling. Oppgi bestillingsnummer: IS-1439 Forfattere: Nina Nilsen Paul Martin Gystad Forsidefoto: Grafisk design: Trykk: PhotoAlto/Laurent Hamels Aase Bie Nr. 1 Arktrykk

3 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Dette dokumentet utgjør regelverket for Innsatsstyrt finansiering (ISF) i Dokumentet inneholder også en liste over institusjoner som omfattes av ordningen, samt en oversikt over refusjonssatser for ISF. De regionale helseforetakene har ansvar for at regelverket blir kjent og følges opp av underliggende virksomheter eller tjenesteytere som driver etter avtale. Regelverket beskriver de vilkår som skal være oppfylt for at midlene skal bli utbetalt. Forord I kapittel 1 gjøres det rede for hva som er nytt i ISF-ordningen i I kapittel 2 gis det en generell beskrivelse av finansieringsordningen, mens det i kapittel 3 gjøres nærmere rede for regelverket. I kapittel 4 orienteres det om hva som er gjeldende kodeverk, og i kapittel 5 gjøres det rede for krav til registrering og rapportering av pasientdata. Dokumentet inneholder seks vedlegg. I vedlegg A presenteres refusjonslisten for DRG-ene og de spesifikke DRG-ene. Vedlegg B inneholder en oversikt over gyldige nullstilte takster. Vedlegg C gir en oversikt over hvilke institusjoner som hører inn under de ulike regionale helseforetakene, samt hvilke andre institusjoner som inngår i ISF. Vedlegg D forklarer noen viktige definisjoner og begreper i DRG-systemet og i ISF. I vedlegg E spesifiseres poliklinikkfinansieringen i ISF i I vedlegg F gis det en beskrivelse av DRG-systemet. Februar 2007

4 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Innhold Forord Nytt i Poliklinisk behandling inkluderes i ISF-ordningen Endringer i refusjonsregler De største logikkendringene i DRG systemet for Endringer i kostnadsvektene Andre endringer Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2.1 Formål med finansieringsordningen Omfanget av ordningen Beregning, mottaker og analyse av ISF-refusjon Tildeling av midler og ressursgrunnlag Oppdateringer og endringer i ordningen Refusjonsregler 3.1 Refusjonsregler for pasienter som skrives inn og ut samme dag Ett-døgnsopphold i kompliserte DRG-er Kompensasjon for særdeles lang liggetid Dagkirurgi Ikke-kirurgisk kreftbehandling Rehabilitering Tilleggsrefusjoner Palliativ behandling Sterilisering Kodeverk og registrering 4.1 Gjeldende kodeverk Krav til registrering av medisinske og administrative data Krav til rapportering Polikliniske konsultasjoner Helsepedagogiske tilbud med mer Dagopphold...48

5 INNSATSSTYRT FINANSIERING Dagkirurgi hos privatpraktiserende avtalespesialister Dagkirurgi hos privatpraktiserende spesialister uten avtale om normaltariff Fristbruddpasienter i ISF Pasienter behandlet i utlandet etter direkte henvisning fra de regionale helseforetak Psykiatriske pasienter Død ved ankomst Pasienthotell Krav til rapportering av pasientdata 5.1 Rapporteringsformat Sjekkliste for rapportering av data til NPR Lukking av tertialer Mulige vridningseffekter Kvalitetskontroll...56 Vedlegg Vedlegg A Refusjonsliste DRG Vedlegg B Gyldige nullstilte takster i Vedlegg C Institusjoner som inngår i ISF-ordningen i Vedlegg D Definisjon Begreper...79 Vedlegg E Poliklinikk i ISF i Vedlegg F DRG-systemet...90

6 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Kapittel 1 Nytt i 2007 Enhetsrefusjonen for 2007 er satt til kroner. Stortinget har vedtatt at ISFrefusjonen i 2007 skal utgjøre 40 prosent av full enhetsrefusjon, dvs kroner per DRG-poeng. For detaljer rundt beregningen av enhetsrefusjonen vises det til St.prp. nr. 1 ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Generelt er det relativt små endringer i ISF-ordningen for Den største enkeltendringen er delvis omlegging av finansieringsordningen for offentlige poliklinikker, jf kapittel 1.1. har observert store regionale forskjeller i registrert aktivitet innen rehabilitering og har sett behov for å presisere reglene knyttet til rehabiliteringsløsningen i ISF. Avregningsutvalget har i sin årsrapport også etterlyst klarere regler. Spesielt er det regelverket knyttet til poliklinisk rehabilitering (dagbehandling) som er mer tydelig beskrevet og hvor også grensesnittet til de polikliniske takstene (som A99) er omtalt. I kapittel 3.6. gis en nærmere redegjørelse om rehabiliteringsløsningen. Det vil i 2007 bli utbetalt refusjon gjennom ISF-ordningen til regjeringens oppfølgning av sykefraværsprosjektet. Nærmere informasjon kommer senere i eget brev. 1.1 Poliklinisk behandling inkluderes i ISF-ordningen Omlegging av finansieringsordningen for offentlige poliklinikker Finansiering av offentlige poliklinikker i somatiske sykehus er planlagt lagt om ved at poliklinisk behandling gradvis skal inkluderes i ISF-ordningen. I 2007 skal en del av finansieringen komme gjennom ISF-ordningen mens mesteparten fortsatt skal komme gjennom NAV-takster. Fra 2008 planlegges full omlegging hvor alt skal komme gjennom ISF-ordningen. Hensikten er å etablere en mer gjennomgående aktivitetsbasert finansiering av somatisk pasientbehandling. En forutsetning for omleggingen er tilgang til aktivitetsdata med medisinsk informasjon. Registrering av prosedyrer basert på NCMP ble gjort obligatorisk fra 1. januar 2006, diagnoseregistrering var allerede etablert. Disse dataene er nødvendige for å legge grunnlag for utforming av ny finansieringsordning, samt for analyser av økonomiske konsekvenser, herunder omfordelingseffekter. I statsbudsjettet 2007 er 120 millioner kroner (ca 10 prosent av forventede utbetalinger) overført fra kap. 732, post 77 Refusjon for poliklinisk virksomhet ved sykehus til post 76 Innsatsstyrt finansiering (ISF). Tilsvarende reduksjon i NAVtakstene er foretatt. De regionale helseforetak skal få utbetalt disse midlene

7 NYTT I 2007 som ISF-refusjoner, dersom aktiviteten ved poliklinikkene registreres med korrekte diagnose- og prosedyrekoder. Formålet er å få etablert et datagrunnlag som muliggjør en forutsigbar omlegging av poliklinikkfinansieringen fra Konsekvenser for NAV-takster I 2007 finansieres offentlige poliklinikker fortsatt primært gjennom takster fra NAV, og med samme differensiering i henhold til ressursbruk som ligger i dette systemet fra før. For å frigjøre overføringen av 120 millioner kroner til ISFordningen er takstene i takstgruppe 1 og 2 redusert med om lag 10 kroner og takstene i takstgruppe 3 6 med om lag 60 kroner. Det vises ellers til «Forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp» som gjelder fra 1. januar 2007 for takster for offentlige poliklinikker. Noen takster er ikke redusert av forskjellige grunner. Eksempler på dette er takster hvor reduksjon har vært vanskelig å realisere fordi takstene beregnes pr. enhet (pr. lesjon med mer) eller takster for virksomhet som på nåværende tidspunkt ikke rapporteres til NPR som for eksempel stråleterapi. Kapittel P, R og Z i forskriften er ekskludert fordi planlagt omlegging ikke omfatter psykiatri, radiologi eller laboratoriefag og takstene i disse kapitlene er ikke berørt av endringen. Såkalte «nullstilte» takster som kun brukes ved polikliniske inngrep og som allerede finansieres gjennom ISF-ordningen, er heller ikke påvirket. Reduksjon i takstene i kapittel A-O tilsvarer til sammen 120 millioner. Det er ikke lagt inn forventning om aktivitetsøkning fra 2006 til Beregningene er basert på nasjonal statistikk av poliklinikktakster i 2005 hvor det i tillegg er tatt høyde for 2,5 prosent aktivitetsøkning fra 2005 til Refusjon for poliklinikk gjennom ISF-ordningen I ISF-ordningen utløses to typer av refusjon for poliklinisk virksomhet. Den ene går på diagnoseregistrering og den andre på prosedyreregistrering. Diagnose må registreres i alle tilfeller, mens kravet om prosedyreregistrering er mer differensiert. Refusjon for diagnoseregistrering (10 kroner pr konsultasjon) utløses dersom det er registrert minst én korrekt diagnosekode. For konsultasjoner hvor det kun kreves takst i gruppe 1 eller 2, er denne den eneste refusjonen som kommer gjennom ISF-ordningen. For konsultasjoner hvor det også kreves takster i andre takstgrupper (tilleggstakster) utløses 60 kroner i tillegg hvis det er registrert minst én korrekt prosedyrekode. «Koderefusjon» for disse blir totalt 70 kroner (10 kroner for diagnoseregistrering og 60 kroner for prosedyreregistrering). Det presiseres at diagnose alltid må være registrert og at man først får utbetalt hele beløpet dersom alt er korrekt kodet. Mangler diagnose, blir det m.a.o. null i refusjon selv om prosedyrekode er registrert.

8 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Det har vært nødvendig å gjøre noen unntak for ovenstående hovedregel fordi prosedyrekodeverket på nåværende tidspunkt ikke er tilstrekkelig dekkende for enkelte fagområder eller tjenester. Noen tilleggstakster er derfor unntatt fra et absolutt krav om prosedyreregistrering og utløser 60 kroner uansett. Eneste krav som gjelder også for disse, er krav om diagnoseregistrering. For liste over takster som utløser koderefusjon selv med manglende prosedyreregistrering vises det til vedlegg E. Enheter og takster som berøres av omleggingen av poliklinikkfinansieringen 2007-løsningen omfatter alle poliklinikker i somatiske sykehus med unntak av stråleterapienheter. Sistnevnte er ikke inkludert fordi stråleterapi på nåværende tidspunkt ikke rapporteres til NPR. NAV-takstene for stråleterapi er heller ikke redusert. Alle takster, hvilke krav som gjelder for registrering av prosedyrekoder, og hva slags refusjon som utbetales gjennom ISF-ordningen er spesifisert i vedlegg E. I samme vedlegg spesifiseres også takster som ikke er berørt av poliklinikkløsningen. Kort beskrevet er dette takster innenfor psykiatri og laboratoriefag eller takster som allerede håndteres gjennom ISF-ordningen. Konsekvenser for registrering og rapportering til NPR og NAV I 2007 skal både takster, diagnoser og prosedyrer registreres i poliklinikkdata på samme måte som i Forskjellen er at manglende registrering av diagnoser og prosedyrer får økonomiske konsekvenser i Takstbruk rapporteres til NAV i 2007 på samme måte som før, gjennom POLK. Egenandeler blir ikke påvirket av endringen og rapporteres som før. Polikliniske konsultasjoner skal rapporteres til NPR tertialvis sammen med øvrig ISF-rapportering. Samme regler for «lukking av tertial» gjelder for poliklinikkdata som for resten av ISF. Etterregistrering av diagnose- eller prosedyrekoder etter periodens utløp vil altså ikke påvirke ISF-utbetalingene. Det er viktig å legge merke til at en del prosedyrekoder (NCMP-koder) har format som forutsetter rapportering på nytt format (NPR-melding). Det er disse dataene som brukes når ISF-refusjon av poliklinikkdata beregnes. Tilbakerapportering og prognoser ved NPR skal utarbeide tertialvise tilbakemeldinger om datakvalitet. vil også, sammen med øvrige beregninger rundt ISF, utarbeide rapporter på forventede ISF-refusjoner for poliklinikk basert på innrapporterte data, herunder årsprognoser. I tilbakemeldingene vil det fremkomme på region-, HF- og institusjonsnivå hvordan datakvaliteten ser ut og hva slags refusjoner denne gir grunnlag for. Prognoser viser anslag om hva økonomiske konsekvenser for hele 2007 vil være

9 NYTT I 2007 dersom kodepraksis fortsetter som før. De regionale helseforetakene må selv sjekke hvorvidt estimatene er realistiske og gjøre sine økonomiske prognoser. Endelig avregning vil bli foretatt i 2008 basert på registrerte data i Midlene er fordelt regionalt basert på samme aktivitetsnivå i 2007 som i Det forutsettes korrekt registrering av diagnose- og prosedyrekoder for å kunne utløse full refusjon fra disse midlene (120 millioner kroner). 1.2 Endringer i refusjonsregler I dette avsnittet omtalens endringer i refusjonsregler i En fullstendig be skrivelse av refusjonsregler i ISF er gitt i kapittel 3. Utvidelse av sekundær rehabiliteringsutvalget NYTT I 2007 DRG 211 Op på bekken/hofte/femur ekskl proteseop > 17 år u/bk vil fra 2007 inngå i gruppen av DRG-er som omfattes av ordningen med sekundær rehabili tering. Med andre ord utløses rehabiliteringstillegget også for pasienter i denne DRG-en, gitt at kriteriene for å utløse sekundær rehabiliteringstillegg er oppfylt. For nærmere omtale av sekundær rehabilitering vises det til kapittel 3.6. DRG 240 og 241, som omfattes av rehabiliteringsutvalget utgår fra 2007, og erstattes av DRG-ene 240N, 241N, 242B og 242C. De fire siste DRG-ene om fattes derfor av rehabiliteringsutvalget fra 2007 (se kapittel 1.3 for informasjon om endringene i grupperingslogikk for revmatologiske sykdommer). Ny nullstilt takst for konstruksjon av AV-fistel Konstruksjon av AV-fistel finansieres gjennom ISF fra 1. januar 2007, og for dette formålet er det etablert en ny nullstilt takst A94. DRG 465 tas ut av spesifikk DRG listen DRG 465 vil ikke lenger være en spesifikk DRG. Dette betyr at opphold med liggetid 5 timer eller mer, men under ett døgn, blir avkortet til vekt 0,15. Tidligere var vekten for denne DRG-en administrativt satt til 0,15 i refusjonslisten. For 2007 er det empirisk beregnet vekt for døgnopphold også i denne DRG-en. Utvidelse av dagkirurgiutvalget Alle kirurgiske DRG-er underlegges samme refusjonsregler som «spesifikke DRGer», det vil si at opphold med liggetid=0 ikke vil avkortes. Det understrekes imidlertid at utviklingen i andelen dagopphold i disse DRG-ene vil bli fulgt opp. En større økning i dagoppholdene for de DRG-ene som har de høyeste vek tene, vil kunne være en indikasjon på kodeendringer.

10 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Fødsler og nyfødte Vekten for dagopphold i DRG 373 Vaginal fødsel u/bk vil i 2007 ikke avkortes. Dagopphold i DRG 372 Vaginal fødsel m/bk vil gis samme vekt som fødsler i DRG 373. Tilsvarende gjelder for DRG 390 Nyfødt, fødselsvekt minst 2500 g, med annet signifikant problem og 391 Frisk nyfødt. Når barnet skrives ut samme dag som det blir født vil det ikke være avkorting av DRG 391. For DRG 390 vil det for dagopphold gis samme vekt som DRG 391. Stentgrafter innenfor karkirurgi Tilleggsrefusjon for bruk av stentgrafter innenfor thoraxområdet; karstent aorta/ intratorakale kar, fjernes. Dette ivaretas av den nye DRG-løsningen som ble innført i Som basis for kostnadsvektene for hjerteløsningen brukes sven ske vekter som er basert på KPP-data og disse inneholder kostnader til stent grafter innenfor berørte områder. Ikke-kirurgisk kreftbehandling Det er i 2007 skjedd noen endringer i hvilke kurer som tilhører de enkelte grup pene. Dette skyldes endringer i prisforholdet mellom kurene. Det er også kom met til enkelte nye kurer, mens andre er gått ut. Oversikt over hvilke kurer som tilhører hvilken gruppe gis i kapittel De største logikkendringene i DRG systemet for 2007 Hvert år oppdateres logikken i DRG systemet for å tilpasse systemet til ny medisinsk behandling og/eller praksis, og for å korrigere feil. I dette avsnittet presenteres de vesentligste endringene. For en mer utfyllende oversikt over endringer henvises til NordDRG-forums hjemmeside: HDG 1 Sykdommer i nervesystemet DRG 1 Kraniotomi > 17 år u/traume DRG 2 Kraniotomi > 17 år m/ traume og DRG 3 Kraniotomi < 18 år 10 erstattes av DRG 1A DRG 1B DRG 1C Intrakraniell operasjon for svulst i sentralnervesystemet Annen intrakraniell vaskulær operasjon Operasjon for intrakraniell aneurisme, vaskulær anomali eller hemangiom

11 NYTT I 2007 DRG 1D DRG 1E DRG 2A DRG 2B Intrakraniell cerebrospinal fluid shuntoperasjon Annen kraniotomi unntatt ved traume Operasjon for kronisk subduralt hematom Annen kraniotomi ved traume HDG 7 Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel DRG 191 Operasjoner på bukspyttkj/ lever & portosyst shuntop m/bk splittes i to nye grupper: DRG 191A Transplantasjon av bukspyttkjertel, med eller uten nyretransplantasjon DRG 191B Oper på bukspyttkj/ lever & portosyst shuntop m/bk HDG 8 Sykdommer i muskel- skjelettsystemet og bindevev Ny grupperingslogikk for revmatologiske sykdommer. DRG 240 DRG 241 DRG 242 DRG 246 Sykdommer i bindevev m/bk Sykdommer i bindevev u/bk Infektiøs artritt og bursitt Artropatier ITAD erstattes av DRG 240N Vaskulitter og systemiske bindevevssykdommer m/bk DRG 241N Vaskulitter og systemiske bindevevssykdommer u/bk DRG 242A Infeksiøs artritt og bursitt DRG 242B Spesifikke inflammatoriske ledd- og ryggsykdommer m/bk DRG 242C Spesifikke inflammatoriske ledd- og ryggsykdommer u/bk DRG 242D Annen artritt DRG 242E Artroser m/bk DRG 242F Artroser u/bk Endringen innebærer også at opphold med hoveddiagnose M05.1 Reumatoid lunge sykdom flyttes ut av DRGene 92/93 Interstitielle lungesykdommer og inn i DRGene 240N og 241N. Opphold med M31.3 Wegeners granulomatose flyttes fra DRGene 73/74 Sykdommer i øre, nese, hals ITAD og inn i DRGene 240N og 241N. DRGene 244 og 245 endrer også innhold ved at revmatologiske opphold tas ut og vil bli gruppert inn i ovennevnte revmatologiske DRGer. Disse DRGene har derfor fått nye navn: DRG 244 Andre beinsykdommer m/bk DRG 245 Andre beinsykdommer u/bk 11

12 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 HDG 13 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer Opphold med kun mindre ressurskrevende prosedyrer i DRGene 354/355 Op på uterus/adn pga ikke ovar/adn malign sykdom, DRG 357 Op på uterus/adn ved ovar/adn malign sykdom og DRGene 358/ 359 Op på uterus/adn ved godartede sykdom flyttes til medisinske DRGer 366/ 367 Ondartede svulster i kvinnelige kjønnsorganer, DRG 368 Infeksjoner i kvinnelige kjønnsorganer eller DRG 369 Tilstander i kvinnelige kjønnsorganer ITAD. HDG 14 Sykdommer under svangerskap, fødsel og barseltid På grunn av heterogen liggetid i DRG 383 Sykdommer i svangerskapet ITAD m/bk tas kompliserende egenskaper bort på diagnosekodene O14.9, O23.1, O23.4, O24.3, O24.9, O26.8, O28.1, O28.3 og O28.8. Oppholdene vil bli grup pert til DRG 384 Sykdommer i svangerskapet ITAD u/bk. HDG 21 Skade, forgiftninger og toksiske effekter av medikamenter/andre stoffer, medikamentmisbruk og organiske sinnslidelser framkalt av disse DRG 441, Håndkirurgiske inngrep etter skade Splittes i to DRG-er: DRG 441A Håndkirurgiske inngrep etter skade DRG 441B Store håndkirurgiske inngrep etter skade DRGer som utgår/slås sammen på grunn av få opphold: DRG 287 Hudtransplantasjoner/sårrevisjoner ved sykdom i HDG 10 utgår. Eventuelle opphold vil bli gruppert til DRG 292/293 Op ved sykdommer i HDG 10 ITAD. DRG 328 Urethrastriktur > 17 år m/bk, DRG 329 Urethrastriktur > 17 år u/bk og DRG 330 Urethrastriktur 0 17 år slås sammen og erstattes av DRG 329N Urethrastriktur. DRG 440 Sårrevisjon etter skade utgår, og opphold vil bli gruppert til DRGene 442/443 Operasjoner etter skade ITAD. ICD-10 koder som vil være ubrukbare som hoveddiagnosekode i forhold til DRG-gruppering: Z03.9 Observasjon ved mistanke om uspesifisert sykdom eller tilstand og Z04.9 Undersøkelse og observasjon av uspesifisert årsak vil bli gruppert til DRG 469 Hoveddiagnosen ubrukbar som utskrivningsdiagnose. 12

13 1.4 Endringer i kostnadsvektene NYTT I 2007 Det er beregnet nye kostnadsvekter til den norske versjonen av DRG systemet med bakgrunn i kostnads- og pasientdata fra Kostnadsvektene benyttes både som grunnlag i finansieringsordningen Innsatsstyrt finansiering (ISF) og som grunnlag for aktivitets- og produktivitetsmålinger i somatiske sykehus. Kostnadsvektene i DRG-systemet må derfor i størst mulig grad gjenspeile dagens grupperingslogikk og medisinsk praksis. I tillegg skal det tas hensyn til de kostnadsmessige forholdene som til enhver tid gjelder, samt inkludere eventuelt nye pasientgrupper som tidligere ikke har vært kostnadsberegnet og som nå inngår i ISF. For kostnadsvektene som er i bruk i 2007 har 23 sykehus og helseforetak bearbeidet og tilrettelagt kostnadsdata for beregning av kostnadsvekter. For å sikre at datamaterialet er mest mulig representativt og gyldig for norsk sykehusvesen, er det viktig å inkludere ulike typer sykehus både i forhold til stør relse og funksjon. Utvalget på 23 sykehus består av 4 regionssykehus, 11 mellomstore sykehus, 5 lokalsykehus, samt spesialsykehusene Det Norske radiumhospital HF, Kysthospitalet i Hagevik og Feiringklinikken. Til beregning av kostnadsvekter er den såkalte top-down metoden benyttet. Kostnader som ikke skal inngå er isolert og trukket ut. De gjenværende kost nadene er så fordelt videre inn i forhåndsdefinerte kostnadsgrupper. Disse er fordelt til den enkelte DRG ved hjelp av enten liggetider eller spesifikke for delingsnøkler som avspeiler den relative ressursfordelingen mellom de enkelte DRG-er i den enkelte kostnadsgruppe. Ved å koble fordelingsnøkler og DRGgrupperte pasientdata er det mulig å beregne gjennomsnittskostnader pr sykehusopphold pr DRG. Kun DRG-er med fem eller flere opphold er represen tert. I de DRG-er hvor vi mangler kostnadsinformasjon benyttes gamle norske vekter eller utenlandske vekter. Kostnadsvektene beregnes så som et forhold mellom medianverdi pr DRG og gjennomsnittet for alle medianverdier. Før 2007 vektene kan benyttes må de gjøres sammenlignbare med de gamle vektene. Dette gjøres ved å kalibrere vektene slik at de gir samme antall DRG-poeng som 2005-vektene på det samme datamaterialet. Metoden for å beregne kostnadsvekter er forbedret i forhold til tidligere beregninger for å få bedre samsvar mellom kostnader og liggedager på avde lingsnivå. Den nye metoden vil i seg selv være forklaringen på at kostnadsvektene endres, særlig ved avdelinger som har mange overføringer til andre avdelinger. Vektene i hoveddiagnosegruppe 15 øker samlet sett. Tilsvarende reduseres vektene innen de medisinske og kirurgiske DRG ene omtrent like mye. 1

14 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Rapporten som beskriver beregningen av kostnadsvektene kan lastes ned fra følgende nettadresse: Den kan også fås ved henvendelse på e-post adressen 1.5 Andre endringer Rehabilitering og avdelingstilknytning Prinsippene for aggregering av avdelingsopphold til sykehusopphold opprett holdes slik som i dag, men dersom det er utløst sekundært rehabiliteringstillegg for sykehusoppholdet, skal sykehusoppholdet tilordnes det avdelingsoppholdet med høyest antall korrigerte DRG-poeng. Sykehusoppholdet blir registrert med samme medisinske data og samme DRG som i dag, men får avdelingskode fra det mest ressurskrevende avdelingsoppholdet. Organisasjonskodeverket OK 2007, Organisasjonskodeverket for spesialisthelsetjenesten, er et nytt kodeverk som erstatter dagens avdelingskodeverk. OK 2007 skal gi en entydig identifikasjon av den enkelte produksjonsenhet ved rapportering av statistisk og økonomisk informasjon i helsevesenet. Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at OK 2007 skal tas i bruk som nasjonal standard fra 1. januar 2007 og at all rapportering skal baseres på det nye kodeverket fra samme tidspunkt. Alle organisatoriske enheter som er rapporteringspliktige skal registreres i RESH, Register for Enheter i SpesialistHelsetjenesten, og får tildelt en unik identifikator. Ved innrapportering av virksomhetsdata skal heretter organisatoriske enheter være identifisert med en slik identifikator (RESH-ID). For nærmere omtale vises det til kapittel 5.2. Til orientering er det påkrevd at gjeldende innrapporteringsformat, NPRmeldingen, benyttes for å tilfredsstille dette. Ved første innrapportering til Norsk pasientregister må det vedlegges en oversikt over sammenhengene mellom gammel avdelingskode og RESH-ID. Organisasjonsendringer I ISF-ordningen er det forutsatt at ingen enheter skal tjene eller tape på rene organisasjonsendringer. Organisasjonsendringer som medfører endringer i grunnlaget for ISF-refusjon korrigeres i basisbevilgningen. Slike endringer skal i forkant godkjennes av. Endringen skal meldes til via det regionale helseforetaket. 1

15 NYTT I 2007 Ny programvare NPK Det er viktig at gyldig versjon av DRG-programvare brukes til enhver tid uansett hvilken programleverandør som velges. Det er inngått avtale med Nirvaco AS om utvikling og support av gjeldende grupperingsprogram for 2007 (NPK 2007). Grupperingsprogrammet stilles til rådighet for alle aktører i Innsatsstyrt finan siering. Mer informasjon om grupperingsprogrammet finnes på Nirvacos hjemmeside: Følgende produkt er autorisert av og gjelder for år 2007: NPK 2007: Norsk Pasientklassifisering, versjon En ny versjon av NPK som tar høyde for RESH og XML versjon 45 vil foreligge før rapportering av 1. tertial data. Gjeldende grupperingslogikk har versjonsnummer NordDRG2007Classic_NORB1f. Kontakt Spørsmål vedrørende ISF kan rettes til. Kontaktinformasjon for de ansatte finnes på direktoratets internettsider: Spørsmål vedrørende ISF, DRG-vedlikehold og utvikling, samt pasientklassifisering generelt kan også rettes per e-post til [email protected]. Spørsmål angående kodeverk (ICD-10, NCMP eller NCSP) kan sendes til KITH; [email protected]. Henvendelser vedrørende programvaren Norsk Pasient Klassifisering (NPK) sendes til [email protected]. 1

16 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2.1 Formål med finansieringsordningen Kapittel 2 Innsatsstyrt finansiering (ISF) av somatiske sykehus ble innført 1. juli ISF er et finansieringssystem rettet mot de regionale helseforetakene. Gjennom ISF gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange pasienter som får behandling. Aktivitetsfinansieringen skal oppmuntre til å kartlegge kostnader og identifisere og fjerne flaskehalser som hindrer effektiv pasientbehandling. Videre skal det aktivitetsbaserte tilskuddet sammen med basisbevilgningen legge grunnlag for gjennomføring av departementets krav til aktivitet. Det er også en sentral målsetning at finansieringssystemet skal ha en slik kvalitet at det kan gi god styringsinformasjon når pengene skal fordeles fra de regionale helseforetakene til helseforetakene. ISF er imidlertid ikke presist nok til å brukes som et gjennomgående prissystem mot alle sykehus, avdelinger eller private tjenesteytere. ISF skal ikke være styrende for de prioriteringene som gjøres med hensyn til hvilke pasienter som skal tilbys behandling. Sykehus og leger har et selvstendig ansvar for å vurdere alvorlighetsgrad og prioritere mellom enkeltpasienter. De regionale helseforetakene må sørge for at de avtalene om økonomisk oppgjør som inngås med helseforetak og private tjenesteleverandører understøtter god ressursutnyttelse og god prioritering. Refusjonene er i gjennomsnitt ikke ment å dekke marginalkostnadene ved økt behandlingsaktivitet. Det forutsettes at det styres med dette som utgangspunkt. De faktiske utbetalingene gjennom ISF-systemet skal baseres på reell aktivitet, og skal fastsettes i tråd med dette i forbindelse med endelig avregning ISF-refusjonene samsvarer derfor heller ikke nødvendigvis med de kostnader private aktører har. I de avtaler som inngås med private aktører må det derfor i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret vurdering av hvorvidt ISF-systemet som referansesystem «treffer» i forhold til kostnadene ved behandling av aktuelle pasienter/pasientgrupper. 2.2 Omfanget av ordningen 16 Finansieringsordningen ISF omfatter pasienter behandlet ved innleggelse, og pasienter behandlet med dagkirurgi og enkelte dagmedisinske prosedyrer. Behandlingen skal skje på oppdrag fra de regionale helseforetakene ved statlige

17 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 eller andre offentlig godkjente somatiske sykehus og fødestuer. I 2007 er ISF også utvidet til å omfatte delvis finansiering av poliklinisk virksomhet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 7. Vedlegg C gir en oversikt over institusjoner som omfattes av ISF-ordningen. De regionale helseforetakene får også ISF-refusjon når de kjøper dagkirurgi hos privatpraktiserende spesialister utenfor offentlig godkjente sykehus. Refusjonsretten omfatter ikke ordinære polikliniske utredninger og behandlinger som ellers ved offentlige sykehus omfattes av takster for poliklinikk. Både i de tilfellene der behandlingen skjer hos privatpraktiserende spesialister og på ikkestatlige offentlig godkjente sykehus, blir ISF-refusjonen utbetalt til det regionale helseforetaket. De regionale helseforetakene mottar også ISF-refusjon når de kjøper behandling i utlandet. Enkelte pasientopphold finansieres ikke gjennom ISF. Dette gjelder utenlandske statsborgere som ikke er bosatt i Norge, privatbetalende pasienter og opphold som er finansiert gjennom forskjellige prosjekt og forskningsmidler. Disse oppholdene skal registreres og leveres til v/norsk pasientregister (NPR) på vanlig måte, og merkes i henhold til NPRs retningslinjer for rapportering. Poliklinisk behandling finansieres primært gjennom takster fra NAV. Unntatt fra dette er takster for dagkirurgi og noen få dagmedisinske behandlinger, de såkalte «nullstilte» takstene. En oversikt over gyldige nullstilte takster i 2007 finnes i vedlegg B. I 2007 finansieres også noe polikliniske behandling gjennom ISF gitt at aktiviteten registreres med diagnoser og prosedyrer (om lag 120 millioner kroner) (jf omtale i kapittel 1.1). 2.3 Beregning, mottaker og analyse av ISF-refusjon ISF-refusjon beregnes for hvert regionale helseforetak med DRG-klassifisert akti vitet som utgangspunkt. DRG (Diagnose Relaterte Grupper) er et grupperings system som på grunnlag av diagnosekoder, prosedyrekoder, kjønn, alder og utskrivningsmåte grupperer innlagte pasienter i omlag 500 grupper, som skal opp fylle kriteriene om å være medisinske meningsfulle og ressursmessige homogene. Hver DRG har en beregnet kostnadsvekt. En kostnadsvekt er en relativ størrelse som uttrykker hva alle opphold i en DRG i gjennomsnitt koster i forhold til gjennomsnittspasienten. De norske kostnadsvek tene beregnes med utgangspunkt i tilrettelagte pasient- og regnskapsdata fra et representativt antall sykehus i Norge. Kostnadsvektene oppdateres årlig. For nær mere omtale av DRG-systemet vises det til vedlegg F. 1

18 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Den totale refusjonen gjennom innsatsstyrt finansiering består av ISF-refusjon pluss en eventuell tilleggsrefusjon. For omtale av beregningen av tilleggsrefusjonene vises det til kapittel 3. I 2007 er refusjonssatsen på 40 prosent av full ISF-refusjon. Litt forenklet kan en si at ISF-refusjonen utgjør 40 prosent av gjennomsnittskostnadene, mens basisbevilgningen utgjør 60 prosent. ISF-refusjonen alene dekker derfor sjelden alle kostnadene for sykehusoppholdet. Dekningsgraden varierer også innen én og samme DRG, fra pasient til pasient, og lar seg ikke bedømme basert på faktiske kostnader av enkelttilfeller. For å vurdere dekningsgraden for en pasientgruppe (innen en DRG) skal man i prinsippet se på alle opphold i en DRG under ett. Korrigerte DRG-poeng er DRG-poeng justert for de refusjonsreglene som er gyldige i I korrigerte DRG-poeng tas det dessuten hensyn til at det ved rehabilitering og ved lange opphold påløper dagtillegg i tillegg til den faste vekten for DRG-en. Summen av poeng i alle DRG-er (= total aktivitet), justert for refusjonsregler, utgjør refusjonsgrunnlaget til det regionale helseforetaket. ISF-refusjonen for år 2007 beregnes på følgende måte: Korrigerte DRG-poeng * 0,40 * Den ekstra refusjonen som gis til et utvalg kostbare behandlinger (se kapittel 3 for omtale av de aktuelle behandlingene) vil ikke fremkomme ved denne beregningen, men håndteres som en sideutbetaling som vil bli avregnet ved årsoppgjøret for ISF. Det samme vil også gjelde for et eventuelt trekk for høy andel av kompleks rehabilitering (se kapittel 3 for regler for trekk på grunn av for høy andel kompleks rehabilitering). Ved beregning av refusjonen er det viktig å benytte riktig datagrunnlag. Ved bruk av NPK vil opphold med ugyldige administrative koder, og som ikke er refusjonsberettiget innenfor ISF, bli tatt ut (f.eks. utlendinger som ikke er bosatt i Norge, opphold som er finansiert gjennom andre ordninger, ledsager til pasient mm.) 2.4 Tildeling av midler og ressursgrunnlag 1 Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter månedlige a-konto utbetalinger til de regionale helseforetakene basert på forventet ISF-refusjon for hele drifts året For nærmere omtale av tildeling av midler vises det til kapittel 1 Til

19 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 deling og ressursgrunnlag i bestillerdokumentet for de regionale helseforetakene. Dokumentene finnes i elektronisk versjon på denne nettadressen: dok-bn.html Refusjonene til de regionale helseforetakene beregnes på grunnlag av behandlede pasienter med bostedsadresse i helseregionene, uavhengig av om behandlingen er utført ved institusjon i eller utenfor helseregionen. Det gjøres oppmerksom på at Helse- og omsorgsdepartementet kan holde tilbake midler i avregningen dersom det er mistanke om at retningslinjene for koding eller gjeldende retningslinjer for ordningen ikke følges. Slike saker vil bli håndtert gjennom Avregningsutvalget, som er et rådgivende utvalg som bistår i spørsmål knyttet til registrering og kvalitetskontroll av medisinske data. Avregningsutvalget er nærmere omtalt på s internettsider: Helse- og omsorgsdepartementet kan korrigere a konto utbetalingene for 2007 etter gjennomgang av aktivitetstall for 2. tertial. Disse eventuelle justeringene er basert på nasjonalt beregnede prognoser. De regionale helseforetakene må selv sjekke hvorvidt disse er oppfylt, og selv ta ansvar for de økonomiske prognosene. Endelig avregning vil bli foretatt i Oppdateringer og endringer i ordningen DRG-systemet blir oppdatert årlig i forhold til endringer i grupperingslogikk. Oppdateringene skjer bl.a. gjennom innføring av nye prosedyrekoder, nye diagnosekoder, samt oppretting av feil som har blitt oppdaget underveis eller for å iverksette godkjente forslag fra fagmiljøet. Oppdateringene skjer i samarbeid med andre nordiske land, gjennom NordDRG systemet. Her blir innspill fra alle land samlet og vurdert av nordiske eksperter. Norge har i tillegg en egen ekspertgruppe som vurderer aktuelle endringer med hensyn til norske forhold. Gruppen arbeider blant annet ved hjelp av et DRG-sekretariat som skal fange opp innspill og problemområder fra sektoren. Kostnadsvektene i DRG-systemet blir oppdatert årlig. Se kapittel 1.4 for in formasjon om arbeidet med kostnadsvekter. Eventuelle spørsmål eller innspill til endringer i DRG-systemet og ISF-ordningen for øvrig kan meldes via e-post til adressen [email protected]. Kontaktinformasjon på de som jobber med DRG-systemet finnes på 1

20 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Kapittel 3 Refusjonsregler Dette kapitlet definerer mer i detalj gjeldende refusjonsregler for ISF-ordningen i Videre omtales særskilte krav til koding og registrering av medisinske og/eller administrative opplysninger. Det gjøres også rede for hvilke prosedyrer som utløser tilleggsrefusjon, og for hvilke koder som må registreres for at korrekt refusjon skal utløses. Enkelte refusjonsregler kommer til anvendelse før utbetalingsgrunnlaget kan fastsettes endelig etter DRG-klassifikasjon. Refusjonsreglene er fastsatt for å sikre at ISF-ordningen skal fungere etter hensikten. Viktigst i denne sammenhengen er hensynet til at utbetalingene skal avspeile aktivitet og ressursbruk. De viktigste endringene i 2007 er: Alle kirurgiske DRG-er håndteres nå som «dagkirurgi» i forhold til refusjonsberegning Det gis høyere refusjon for dagopphold i DRG 373 og 372 (fødsler) og i DRG 390 og 391 (nyfødte) Tilleggsrefusjon utbetales ikke lenger for stentgrafter fordi disse nå er inkludert i kostnadsvektene Tillegg for sekundær rehabilitering gjelder også pasienter i DRG 211 Konstruksjon av AV-fistel finansieres gjennom ISF-ordningen 3.1 Refusjonsregler for pasienter som skrives inn og ut samme dag 20 Opphold med liggetid under 5 timer: Dersom sykehusoppholdet varer kortere enn 5 timer, og ikke kan grupperes til en spesifikk DRG, gis ingen ISF-refusjon. Det kan da kreves poliklinisk takst for dette oppholdet. Det er gjort unntak for denne regelen for dagkirurgi og noen utvalgte medisinske behandlinger (jf liste over spesifikke DRG-er i vedlegg A). Unntatt er også konsultasjoner hvor poliklinisk takst er nullstilt (se liste over gyldige nullstilte takster i vedlegg B) 1 ; Oppholdet får en vekt på 0,15 dersom det grupperes til en medisinsk DRG. Dersom oppholdet grupperes til en spesifikk DRG gis det full ISF-refusjon (se liste over spesifikke DRG-er i vedlegg A). Dersom oppholdet grupperes til en kirurgisk DRG gis det full refusjon.

21 REFUSJONSREGLER 1. Nullstilte takster brukes for å identi fisere polikliniske behandlinger som finansieres gjennom ISF-ordningen og ikke gjennom takster. Dersom oppholdet grupperes til en komplisert DRG der den andre DRG-en i paret er en spesifikk DRG gis oppholdet en vekt tilsvarende den ukompliserte DRG-en. Noen takster har en spesielt tilordnet vekt knyttet til seg. Opphold hvor det er registrert en slik takst vil få den spesifikke vekten uavhengig av liggetid 2. Opphold med liggetid 5 timer eller mer, men under 1 døgn: For opphold som varer minst 5 timer gis det ISF-refusjon tilsvarende en vekt på 0,15 for opphold gruppert til medisinske DRG-er. For opphold som grupperes til en spesifikk DRG gis det full ISF-refusjon uavhengig av liggetid. For opphold gruppert til kirurgiske DRG-er gis det full ISF-refusjon uavhengig av liggetid. For opphold gruppert til øvrige ikke-spesifikke DRG-er gis det en vekt på 0,12 3. Dersom opphold grupperes til en komplisert DRG der den andre DRG-en i paret er en spesifikk DRG, gis oppholdet en vekt tilsvarende den ukompliserte DRG-en. Noen takster har en spesielt tilordnet vekt knyttet til seg. Opphold hvor det er registrert en slik takst vil få den spesifikke vekten uavhengig av liggetid. 2. Dette gjelder takstene: B13i, B23j, G05b, G05d, G05f, G05h, G05i, G05j, H05e, J06a og J06b. 3. Med øvrige DRG-er menes her DRG-er som verken er kirurgiske eller medisinske. Opphold hvor pasienten overføres til et av følgende sykehus: Ullevål Universitetssykehus, Rikshospitalet, Det norske Radiumhospital, Haukeland Universitetssykehus, St. Olavs Hospital eller Universitetssykehuset i Nord-Norge Her gis full ISF-refusjon uavhengig av liggetid Øvrige overføringer til andre sykehus: Avkortes etter liggetid som annen dagbehandling. Opphold hvor pasienten dør: Her gis full ISF-refusjon uavhengig av liggetid. 21

22 INNSATSSTYRT FINANSIERING Ett-døgnsopphold i kompliserte DRG-er 4. Som øvrige DRGer regnes her DRGer som verken er kirurgiske eller medisinske. Ett-døgnsopphold som grupperes til kompliserte medisinske DRG-er eller øvrige DRG-er gir refusjon som ukompliserte opphold 4. Unntatt fra denne regelen er: Opphold hvor pasienten dør: Her gis full ISF-refusjon uavhengig av liggetid. Opphold hvor pasienten overføres til annen institusjon: Her gis full ISF-refusjon uavhengig av liggetid. Kirurgiske og spesifikke DRG-er Her gis full ISF-refusjon uavhengig av liggetid. 3.3 Kompensasjon for særdeles lang liggetid 5. Trimpunkt for en DRG er definert som et antall liggedager som kan utledes av tyngdepunktet og spredningen i liggetidsfordelingen. For opphold som grupperes til en DRG med trimpunkt 5 > 20 dager samt at liggetid > 10 dager lengre enn trimpunktet vil man få et dagtillegg på 0,09 korrigerte poeng til pasienten er utskrivingsklar eller maks 100 dager med tillegg. 3.4 Dagkirurgi 22 Dagkirurgi finansieres gjennom ISF. Det er utarbeidet en egen liste over nullstilte takster, dvs. polikliniske takster som finansieres gjennom ISF-ordningen, se vedlegg B. Det er innført en ny nullstilt takst i 2007, A 94 Konstruksjon av AV-fistel. For at dagkirurgi skal utløse ISF-refusjon, må inngrepet/behandlingen være operasjonsstuekrevende. Inngrep som kan utføres på skiftestue skal finansieres via poliklinikksystemet, og registreres med takst i henhold til forskrift. Det presiseres at fjerning av mindre atheromer, lipomer, små hudlesjoner og inngrodde negler ikke er dagkirurgi. Mindre polikliniske inngrep finansieres av Arbeids og velferdsetaten (NAV) (tidligere Rikstrygdeverket) gjennom takstgruppe 3 og 4 (takst B03 mm) Denne inkluderer også fjerning av små hudlesjoner i lokalbedøvelse. Kontrollrutinene for nullstilte takster følger regler for ISF-ordningen. Det betyr at tidsbegrensninger for hvor ofte taksten kan tas i bruk, som beskrevet i taksthefte for offentlige poliklinikker, ikke gjelder ved bruk av nullstilte takster.

23 REFUSJONSREGLER Nullstilte takster skal ikke benyttes for prosedyrer der det finnes andre gyldige polikliniske takster. For dagkirurgiske inngrep som registreres i datasystem for polikliniske pasienter stilles følgende krav til registreringen for at inngrepet skal grupperes til riktig DRG: Relevante medisinske data skal registreres Takstkode (nullstilt takst) skal registreres (for liste over nullstilte takster, se vedlegg B)). Takstkoden brukes som seleksjonskriterium fra poliklinikkdataene. Dersom kun diagnose og takst er registrert men prosedyrekode mangler ledes oppholdet inn i medisinske DRG-er med redusert refusjon som følge. Dette kan være en indikator på feilregistrering. Vær også oppmerksom på at den nullstilte taksten skal samsvare medisinsk med de prosedyrene som er registrert. Dersom hoveddiagnosekode mangler, grupperes også dagkirurgi til DRG 470 uten refusjon. Dersom diagnose og prosedyre ikke registreres i poliklinikksystemet, skal dagkirurgiske inngrep registreres i datasystem for innlagte pasienter med følgende data: Relevante medisinske data skal registreres Omsorgsnivå = 2 (dagbehandling) Innmåte hastegrad = 4 (elektiv) I noen tilfeller blir dagkirurgiske pasienter ikke skrevet ut samme dag som planlagt, men lagt inn i sykehus. I slike tilfeller skal sykehusene registrere pasienten som vanlig innleggelse, dvs. oppholdstype = 1 (heldøgnsopphold). Fra og med 2007 håndteres alle kirurgiske DRG-er som potensielle DRG-er for dagkirurgi. Dagkirurgi blir ikke berørt av refusjonsreglene for korttidsopphold, men vil uavhengig av liggetid bli gitt full ISF-refusjon på lik linje med døgnpasienter. En liten del av dagkirurgiske opphold blir gruppert til kompliserte DRG-er på grunn av registrerte bidiagnoser, eventuelt kompliserende prosedyrer. Slike opphold gir korrigert vekt lik ukomplisert ved dagbehandling 3.5 Ikke-kirurgisk kreftbehandling I løsningen for ikke-kirurgisk kreftbehandling er DRG 410 splittet i fire undergrup per (DRG 410A, DRG 410B, DRG 410C og DRG 410D) for å gi en bedre dif ferensiering av refusjon knyttet til ulike typer medikamentell kreftbehandling ved liggetid 0 2 døgn og ved poliklinisk behandling. I dette kapitlet framgår en beskrivelse av hvilke kurer som omfattes, og hvilke krav til registrering av data dette innebærer. Det er foretatt en oppdatering av listen for cytostatikakurer i 2007, ut fra opplysninger fra Nasjonalt register for medikamentell kreftbehandling ved Radiumhospitalet per 31. januar

24 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Cytostatikabehandling uten overnatting skal fortrinnsvis registreres i poliklinikk systemet. Hvis registrering skjer i poliklinikksystemet, kreves det også i 2007 at takstkode registreres (H05a, H05b eller A62a). Dersom sykehuset ikke har poliklinikksystem, skal pasienten registreres som medisinsk dagbehandling i det pasientadministrative systemet for inneliggende pasienter. Nedenfor beskrives hvilke hoveddiagnosekoder, bidiagnosekoder, takster og prosedyrekoder som skal benyttes hvis fremmøtet til sykehuset i hovedsak gjel der cytostatikabehandling (kortvarige innleggelser og poliklinisk behandling). Kortvarige innleggelser er sykehusopphold fra 0 2 liggedager. Det er viktig å understreke at det er fremmøtet til sykehuset som skal regis treres. Dersom en kur gis over flere dager uten at pasienten overnatter på sykehuset, skal hvert fremmøte registreres med aktuell hoveddiagnose, bidiag nose, takst og prosedyrekoder. Tabell 3.1 Krav til koderegistrering Hoveddiagnose Z51.10 Fremmøte til kjemoterapi for svulst, uspesifisert Gruppe 0 (DRG 410A) Z51.11 Fremmøte til kjemoterapi for svulst, Gruppe I (DRG 410B) Z51.12 Fremmøte til kjemoterapi for svulst, Gruppe II (DRG 410C) Z51.13 Fremmøte til kjemoterapi for svulst, Gruppe III (DRG 410D) Bidiagnose Benytt den aktuelle kreftdiagnose som pasienten behandles for Takst Prosedyrekoder Benytt den aktuelle taksten(e) for cytostatikabe handling ved registrering i poliklinikksystemet Benytt kodene for cytostatika i gruppe I, II og III (fem siffer, se etterfølgende tabeller) For kurer (uspesifisert Gruppe 0) som ikke finnes i listene under Gruppe I til III, kodes behandlingen med Z51.10 som hoveddiagnose, aktuell kreftdiagnose som bidiagnose og oppholdet grupperes til DRG 410A. I tabellene nedenfor er det også oppgitt aktuelle diagnosekoder for de ulike kurene. Kombinasjoner som ikke er oppført her er ikke standard kurer og skal registreres med Z Kjemoterapeutika Gruppe I Dersom behandlingen omfatter en av de nedenstående cytostatikakurer ved poliklinisk fremmøte eller ved liggetid 0 2 døgn, skal behandlingen kodes med Z51.11 som hoveddiagnose og aktuell kreftdiagnose som bidiagnose.

25 REFUSJONSREGLER Tabell 3.2 Kjemoterapeutika Gruppe 1 Kur_Id Kurdefinisjon 0112 Taxotere 100 hver 3. uke (mammae) 0505 Herceptin ukentlig 1. kur 0548 Taxotere 75 mg/m Caelyx 40 mg 0576 Caelyx 40 mg 0576 Caelyx 40 mg 0592 Herceptin/Taxol (ukedose) 1. kur 0594 Herceptin ukentlig/navelbine 1. kur 0622 Meso Study caelyx,gem,carbo dag Docetaxel 75/ prednisone Caelyx-Kaposi 0640 Streptozotocin-Caelyx vedlikehold 0699 Cetuximab vedlikehold (hver uke) 0718 Docetaxel 75/ Karbo Docetaxel 75/ Karbo Docetaxel 75/ Karbo Docetaxel 75/ Karbo Irinotecan+Cetuximab under 70 år, vedlikehold 0733 Avastin hver 14. dag 0734 Irinotecan+Cetuximab over 70 år, vedlikehold 0747 Herceptin Taxotere ukedose vedlike 0754 Cytarabin liposomal i.t Cis 75 Docetaxel Xeloda Taxotere hver 3. uke 0773 Irinotecan+Cetuximab >70år, 3. uke 0777 Docetaxel 75 Karbo Docetax75 Epirubi 60 Carbo5 TEC 0794 Velcade + Dexametason, én dag 0805 Karboplatin Caelyx 0805 Karboplatin Caelyx 0805 Karboplatin Caelyx 0809 Cisplatin/docetaxel 0809 Cisplatin/docetaxel 0817 Cisplatin 50/Caelyx Etoposid + Caelyx 0835 Gemcitabin/Vinorelbin, Hodgkin 0840 Taxotere hv. 3. uke Capecitabine dag 1 Diagnose Ca. mammae Ca. mammae Ca. pulm Ca peritonei Ca. ovarii Ca. tubae Ca. mammae Ca. mammae Mesotheliom Ca. prostata Sarkom uspesifisert Ca. pankreas Ca. coli/recti Ca peritonei Ca. ovarii Ca. pulm Ca. tubae Ca. coli/recti Ca. coli/recti Ca. coli/recti Ca. mammae Non-Hodgkin lymfom Ca. ovarii Ca. mammae Ca. coli/recti Ca. pulm Carcinosarkom Myelomatose Ca peritonei Ca. ovarii Ca. tubae Ca. cervicis uteri Ca. ovarii Ca. ovarii Ca. ovarii Hodgkin lymfom Ca. mammae 2

26 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Kjemoterapeutika Gruppe II Dersom behandlingen omfatter en av de nedenstående cytostatikakurer ved poliklinisk fremmøte eller ved liggetid 0 2 døgn, skal behandlingen kodes med Z51.12 som hoveddiagnose og aktuell kreftdiagnose som bidiagnose. Tabell 3.3 Kjemoterapeutika Gruppe II Kur_Id Kurdefinisjon 0464 Rituximab 0630 Herceptin hver 3 uke, 2. kur og senere 0632 CHOP-21 + Rituximab 0632 CHOP-21 + Rituximab 0658 Herceptin hver 3. uke 1. kur 0671 Caelyx 50 mg/m2 hver 4. uke 0672 Caelyx 60 mg/m2 hver 6. uke 0698 Irinotecan+Cetuximab under 70 år, 1. kur 0730 CHOP-14 + Rituximab 0732 Irinotecan+Cetuximab over 70år, 1.kur 0746 Herceptin Taxotere ukedose oppstart 0750 Alimta 500mg/m2 lunge 0765 Avastin hver 3. uke 0793 Gemcitabin/Docetaxel Sarkom, dag Herceptin/Navelbine 1.kur (Hernata) 0797 Herceptin/Navelbine 2.kur og senere 0799 CHOEP-14 + Rituximab dag COP-21 + Rituximab 0810 COP-21 + Rituximab Diagnose Non-Hodgkin lymfom Ca. mammae Hodgkin lymfom Non-Hodgkin lymfom Ca. mammae Ca. mammae Ca. mammae Ca. coli/recti Non-Hodgkin lymfom Ca. coli/recti Ca. mammae Ca. pulm Ca. coli/recti Bløtvevsarkom Ca. mammae Ca. mammae Non-Hodgkin lymfom Hodgkin lymfom Non-Hodgkin lymfom Kjemoterapeutika Gruppe III Dersom behandlingen omfatter en av de nedenstående cytostatikakurer ved poliklinisk fremmøte eller ved liggetid 0 2 døgn, skal behandlingen kodes med Z51.13 som hoveddiagnose og aktuell kreftdiagnose som bidiagnose. 2 Tabell 3.4 Kjemoterapeutika Gruppe III Kur_Id Kurdefinisjon Diagnose 0660 ALIMTA + Cisplatin Mesotheliom 0663 Alimta 500mg/m2 mesotheliom Mesotheliom 0692 Alimta-Carboplatin, mesoteliom Mesotheliom 0744 Herceptin Taxotere 3.uke, oppstart Ca. mammae 0745 Herceptin Taxotere 3.uke, vedlike Ca. mammae 0791 Rituximab-Zevalin Non-Hodgkin lymfom 0839 Rituximab-Zevalin Non-Hodgkin lymfom

27 REFUSJONSREGLER Dersom det er behov for å definere nye kurer, bes disse meldt inn til: Nasjonalt register for medikamentell kreftbehandling Fagområde medisinsk informatikk Radiumhospitalet, 0310 Oslo Registeret har opprettet et eget nettsted. Nye kurer kan da meldes via internett. Ovenstående lister vil bli revidert hvert tertial, og nye lister vil bli presentert på nettsiden: Løsningen bygger på forutsetningen om at kodepraksis i dette avsnittet følges. Dersom kodepraksis ikke er i samsvar med forutsetningene, forbeholder Helse- og omsorgsdepartementet seg muligheten til å endre refusjonene i tråd med forutsetningene for løsningen. 3.6 Rehabilitering Rehabilitering er et fagområde som favner bredt, har grensesnitt mot mange medisinske spesialiteter og engasjerer ulike helse- og sosialfaglige personell grupper. Behov for rehabilitering kan være hovedårsaken til at pasienten (fort satt) er i kontakt med helsetjenesten, for eksempel etter akutt sykdom eller skade. Andre ganger inngår rehabiliterende tiltak i et helhetlig tilbud hvor for eksempel mestring av kronisk sykdom er hovedhensikt (såkalt mestringsorien tert rehabiliteringstilbud). Pasienter kan være innlagt under rehabilitering, og rehabilitering kan organiseres på dagtid uten overnatting. Begrepet rehabilitering er ikke entydig og det forekommer mange ulike tiltak som kan komme inn under rehabilitering. Situasjonen kompliseres ytterligere av det faktum at rehabilitering i somatiske sykehus blir finansiert gjennom to forskjellige ordninger, ISF-refusjon og NAV-takster. Regelverket for registrering og finansiering av rehabilitering blir derfor også komplisert, og derfor gis dette ekstra omtale her. Presisering av regelverket for rehabilitering har observert at det er store regionale forskjeller innen rehabilitering hvis man ser på aktivitetsdata som er rapportert inn til Norsk Pasientregister (NPR). Dette gjelder både volum av rehabilitering og type tjenester. Det er spesielt omfang av dagtilbud og andel kompleks rehabilitering hvor forskjellene er store. Dette kan skyldes flere forhold som ulik organisering 2

28 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 av tilbudene og ulik prioriteringer i helseregionene, men også ulik registreringspraksis, tolking av regelverket og forhold ved finansieringsordningen som direktoratet i 2007 vil se nærmere på. Det vises også til Avregningsutvalgets årsrapport for ISF-oppgjøret Her ble to saker som handler om dagbehandling i DRG 462 B diskutert, med følgende konklusjon: «Regelverket er for uklart til at utvalget kan fatte noen beslutning om avregning for oppfordres til å lage et nytt og klarere regelverk for koding av rehabilitering. Avregningsutvalget vil i 2007 gjennomføre en revisjon av journaler ført ved rehabiliteringsopphold.» Intensjonen når rehabiliteringsløsningen ble utformet var å legge til rette for bedre finansiering av pasienter som ble rehabilitert i forlengelsen av ett akuttopphold. I ISF-ordningen er refusjon for rehabilitering avhengig av liggetid og det skilles i tillegg mellom mer og mindre kompleks døgnbehandling. Også for dagbehandling gjelder gitte kriterier, nærmere beskrevet senere i dette dokumentet. Med hensyn til dagbehandling ser direktoratet behov for en nærmere presisering av «5-timersregelen» i ISF-ordningen. 5-timersregelen er i utgangspunktet utarbeidet for å skille mellom tradisjonell poliklinisk kontakt (= legekonsultasjon pluss eventuelle diagnostiske eller terapeutiske tilleggsprosedyrer) og dagbehandling som er mer omfattende og består av individuelle tiltak for enkeltpasienter. 5-timersregelen skal ikke tolkes dit hen at ethvert tilbud som totalt sett varer mer enn 5 timer kan registreres som dagbehandling. Når tilbudet består av ulike polikliniske tiltak som eksempelvis legekonsultasjon, gruppeundervisning, rådgivning hos ernæringsfysiolog med mer, gjelder regelverket for NAV selv om dette totalt sett skulle vare mer enn 5 timer. NAV-takster for offentlige poliklinikker har egne definisjoner,. Regelverk for disse er nærmere beskrevet i et eget rundskriv, se lpext.dll/forskr/f nr1389?f=templates&fn=main-j.htm&2.0. ISF-ordningen gjelder for andre pasienter enn pasienter som finansieres gjennom NAV takster. At ISF-refusjoner gjennomgående er større enn NAVrefusjoner, skyldes mer omfattende ressursbehov for de aktuelle pasientene. Pasientene skal kun registreres der en oppfyller kriteriene for bruk av refusjonsordningene (NAV eller ISF). Det presiseres også at det ikke kan kreves refusjon gjennom to ulike finansieringssystem for samme opphold. Direktoratet har startet et analysearbeid for å få mer kunnskap om de regionale forskjellene innenfor rehabilitering. Direktoratets fokus vil være å se om gjeldende regelverk tolkes ulikt i regionene og om det kan medføre utilsiktede omfordelingseffekter. Disse bør rettes opp før planlagt ny rehabiliteringsløsning, som er under utvikling, er på plass. 2

29 REFUSJONSREGLER Hvordan dagrehabilitering registreres vil bli viet spesiell oppmerksomhet i 6. Rehabilitering trenger ikke nødven digvis å være kodet som bidiagnose på avdelingsnivå. Bakgrunn og premisser for gjeldende rehabiliteringsløsning i ISF Ved innføring av ISF i 1997 ble rehabiliteringsopphold finansiert på lik linje med alt annet (med gjennomsnittsrefusjon, uavhengig av liggetid). Fra 1. januar 1999 endret Helsedepartementet systemet slik at refusjon for rehabilitering ble avhengig av liggetid og kompleksitet. Utgangspunktet for rehabiliteringsløsningen i ISF er rehabilitering etter akuttopphold i sykehus. Det skilles mellom primær og sekundær rehabilitering. Når pasienten i løpet av avdelingsoppholdet hovedsakelig får rehabiliterende behandling, oppfattes dette som primær rehabilitering. Rehabilitering skal da kodes som hoveddiagnose. Sekundær rehabilitering derimot karakteriseres ved at samme opphold omfatter både akuttbehandling og rehabilitering. Rehabilitering kodes i disse tilfeller som bidiagnose 6. Modellen som benyttes ved beregning av ISF-refusjon for rehabilitering tar hensyn til liggetid og bruk av personellressurser. Det skal fremkomme av journaldokumentasjonen at rehabiliteringen oppfyller kravene til bruk av kodene. Beregningen baseres på registrerte diagnoser og liggetid. Følgende krav stilles til koding av rehabilitering: Rehabilitering skal registreres med kun to diagnosekoder, Z50.80 (kompleks rehabilitering) og Z50.89 (vanlig rehabilitering). For primær rehabilitering skal Z50.80 eller Z50.89 registreres som hoveddiagnose, og for sekundær rehabilitering som bidiagnose. Opphold med Z50.80 eller Z50.89 som hoveddiagnose (primær rehabilitering) grupperes til hhv. DRG 462A/B. Denne regelen gjelder selv om det er registrert prosedyrekoder i tillegg til disse hoveddiagnosene. Primær rehabilitering er per definisjon planlagt behandling. Sekundær rehabilitering som forlengelse av et akuttopphold styrer ikke DRG-grupperingen, men utløser derimot rehabiliteringstillegg i utvalgte DRG-er. 2

30 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Krav for bruk av diagnosekoder Z50.80 og Z50.89 i registrering av rehabilitering er som følger: Z50.89 Z50.80 Vanlig Kompleks Min. antall spesialiserte helsefaggrupper x) i tverrfaglige team 4 6 Målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan Ja Ja Kontinuerlig samarbeid med relevante etater utenfor institusjonen Ja Ja x) f.eks. lege, psykolog, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, spesialpedagog, sykepleier For kompleks rehabilitering (Z50.80) gjelder i tillegg: Arbeidet foregår store deler av dagen/døgnet fram til utskrivning eller minimum fem virkedager. Pasienten har minimum en overnatting. Pasienten har i tillegg funksjonstrening, trening i kompenserende teknikker og tilpassing av hjelpemidler/miljø. Det foretas en vurdering av tiltak i forhold til mestring: personlig mestring, i hjem, skole, arbeid og fritid. Habiliterings-/rehabiliteringsarbeidet ledes av lege som har spesialutdan nelse i fysikalsk medisin og rehabilitering. Innen fagområdene reumatologi, geriatri, nevrologi eller pediatri kan habiliterings-/rehabiliteringsarbeidet ledes av spesialist innen nevnte områder. Disse kriteriene skal være oppfylt for å benytte noen av rehabiliteringsdiagno sene. Når rehabiliteringskodene er benyttet som hoveddiagnosekode på 1. avdelings opphold i en serie, vil rehabiliteringsoppholdet bli bærende opphold i aggre gering til sykehusopphold. DRG-vekt for primær rehabilitering Med primær rehabilitering menes opphold i rehabiliteringsinstitusjon eller i til svarende avdeling i spesialisthelsetjenesten som tilbys etter at akuttbehandling er avsluttet. Ved definering av DRG-vekt i DRG 462 A/B beregnes vekt for hver hoveddiagnose i henhold til faktisk liggetid for oppholdet etter følgende modell (se figur og tabell neste side): 0

31 REFUSJONSREGLER Vanlig rehabilitering Kompleks rehabilitering Liggedager Figur 1 Forholdet mellom DRG-vekt og liggetid for primær rehabilitering Tabell 3.6 DRG-vekt for kompleks rehabilitering (DRG 462A): Fra dag Til dag Kompleks Dagvekt (basis) 0 0 0,15 + Dagtillegg ,32 Dagtillegg ,00 Dagtillegg 19 Max*) + 0,10 Dagtillegg Max ,00 *)Max = maksimalt antall dager som utløser dagtillegg (100 dager i 2007). Tabell 3.7 DRG-vekt for vanlig rehabilitering (DRG 462B): Fra dag Til dag Vanlig Dagvekt (basis) 0 0 0,12 + Dagtillegg ,10 Dagtillegg ,00 Dagtillegg 36 Max*) + 0,09 Dagtillegg Max ,00 *)Max = maksimalt antall dager som utløser dagtillegg (100 dager i 2006). Helsedepartementet innførte rehabiliteringsløsningen basert på anbefalinger fra fagmiljøene. Dette innebar forutsetninger om en andel på 70 prosent vanlig rehabilitering og 30 prosent kompleks rehabilitering. Det gjøres et trekk i utbe talingen for de regionale helseforetakene hvor andelen kompleks rehabilitering overstiger 45 prosent. 1

32 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 DRG-vekt for sekundær rehabilitering Også for sekundær rehabilitering er ISF-refusjon avhengig av liggetid og her er forholdet lineært. Dette gjelder følgende DRG-er: Tabell 3.8 DRG-er som omfattes av sekundær rehabilitering DRG Tekst Trim- punkt Vekt Dagtillegg 14 A Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl. TIA m/bk 21 1,76 0,18 14 B Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl. TIA u/bk 21 1,06 0, Amputasjon av underekstr, ekskl. tå v/sikr.svikt 30 3,32 0, Hofte-/ lårbensopr. ekskl. større ledd, > 17 år m/bk 19 2,50 0, Op på bekken/hofte/femur ekskl proteseop > 17 år u/bk 19 1,67 0, Amputasjoner pga traume eller sykd i bevegelsesapparatet 30 2,78 0, Lårbensbrudd 14 0,85 0, Brudd på hofte & bekken 14 1,11 0,18 240N Vaskulitter og systemiske bindevevssykdommer m/bk 21 1,01 0,18 241N Vaskulitter og systemiske bindevevssykdommer u/bk 21 0,53 0,18 242B Spesifikke inflammatoriske ledd- og ryggsykdommer m/bk 21 0,99 0,18 242C Spesifikke inflammatoriske ledd- og ryggsykdommer u/bk 21 0,55 0, Større hofte/lårbensop & replantasjoner ved HDG ,61 0, Operasjoner ved signifikant multitraume ITAD 30 5,41 0, Signifikant multitraume ITAD 30 1,93 0,18 For opphold hvor pasienten rehabiliteres på samme avdeling som akuttopphold, eller under samme sykehusopphold på rehabiliteringsavdelingen i samme institusjon, beregnes tilleggsvekt for sekundær rehabilitering som følger: Dagtillegg multipliseres med antall rehabiliteringsliggedager (= liggedager over trimpunkt for aktuell DRG) og resultatet legges til vekten for aktuell DRG. Rehabiliteringstillegget for sekundær rehabilitering beregnes, som for primær rehabilitering, inntil maksimalt antall rehabiliteringsliggedager (100 dager) over trimpunkt. I 2007 er dagtillegget for sekundær rehabilitering 0,18 DRG-poeng pr dag. Det presiseres ytterligere at kode for kompleks rehabilitering (Z50.80) ikke skal brukes hvis rehabilitering er ledet av andre enn spesialister innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering, reumatologi, geriatri, nevrologi eller pediatri. 2 Nærmere om dagtilbud som rehabilitering kan være en del av Refusjoner i DRG 462 har utgangspunkt i tilbud som består av tverrfaglig, individuell rehabilitering. Dagtilbud hvor det i løpet av samme dag gis organisert gruppeundervisning (pasientopplæring e.l.) og andre polikliniske tilbud skal ikke registreres som rehabilitering innenfor ISF, selv om disse kan omfatte rehabiliterende tiltak. Opphold for pasienter som mottar gruppebehandling, som læring og mestring,

33 REFUSJONSREGLER fysioterapi, opptrening, diettveiledning e. l. er ikke inkludert i ISF, og skal finansieres gjennom takster fra NAV. I dette takstsystemet finnes det flere alternativer for takster som kan være aktuelle. Den viktigste er takst A99 som er etablert for å kunne benyttes for strukturert pasientopplæring i gruppe. Merknader til taksten spesifiserer kravene for at taksten skal kunne brukes. I takstheftet finner man i tillegg andre takster som kan være relevante mht tverrfaglig behandling av spesielle pasientgrupper under kapittelet I fysikalsk medisin og rehabilitering: Takst Merknad I03d tverrfaglig behandling av ryggpasienter I2,I3 I03e tverrfaglig behandling av ryggpasienter som mottar sykdomsrelaterte trygdeytelser I2,I3,I4 I merknadene spesifiseres krav som gjelder for å kunne bruke disse takstene. 3.7 Tilleggsrefusjoner For noen særskilte tilfeller ytes tilleggsrefusjoner. Nedenfor gis det en beskri velse av hvilke implantater og behandlinger som utløser tilleggsrefusjon. Vi dere gis det en beskrivelse av hvordan disse må registreres for å utløse tilleggsrefusjon. Tilleggsrefusjonene utbetales til pasientens bostedsregion. Implantater Det gis tillegg i korrigert vekt for følgende implantater/behandlinger når de aktu elle prosedyrekodene benyttes: Tabell 3.9 Implantater/behandlinger som utløser tilleggsrefusjon Prosedyre/behandling Aktuelle prosedyrekoder Korrigert vekt Parkinson-stimulator i hjernen AAW01, AEA00 4,12 Emboliseringsutstyr/coil i hjernen AAL00, AAL20, AAL30, AAL40 3,05 Vagusstimulator ADB00 2,47 Implantat i barnehjerte FDF05, FDJ42, FFC22, FFC32, FDE32, FHB42 3,05 Intraspinal pumpe/ryggmargstimulator ABD30, ABD40, AEA30 4,53 Cochleaimplantat *) DFE00 9,07 *) Tilleggsrefusjonen for Cochleaimplantat gjelder kun når det legges inn to implantater og da må DFE00 være registert 2 ganger. Da gis det én tilleggsrefusjon. Refusjonen for ett implantat er dekket i DRG-vekten.

34 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 For hvert implantat/behandling må minst en av prosedyrekodene være registrert for å utløse tilleggsrefusjon. Datagrunnlaget for beregning av tilleggsrefusjonene for implantater/prosedyrer er koding av avdelingsoppholdene ved institusjonene som inngår i ISF-ordningen. Disse prosedyrene får prioritet ved aggregering av avdelingsopphold til sykehusopphold for å unngå at registrerte prosedyrekoder ikke tas med i sykehusoppholdet. Det er derfor viktig at prosedyrene kun registreres på det avdelingsoppholdet som de utføres på. HMAS-behandling Ordningen med tilleggsrefusjon for HMAS-behandling videreføres. Det presiseres at denne tilleggsfinansieringen kun gjelder etablert behandling. Følgende pasientgrupper er i 2007 inkludert i ordningen: Hodgkins lymfom Myelomatose Non- Hodgkins lymfom Fordi det kun er et beskjedent antall tilfeller på årsbasis i hele landet, skal disse rapporteres inn manuelt for utbetaling av tilleggsrefusjon. Ved tertial- og årsrapporteringen skal de aktuelle sykehusene innrapportere følgende data for hver pasient med en av de ovennevnte sykdommene som har gjennomgått HMASbehandlingen: Pasientnummer/ PID (ikke fødselsnummer) Pasientens bostedskommune (kommunenummer) Innleggelsesdato Utskrivningsdato Hvilken cytostatikakur som er brukt Pasientgruppe (dvs Hodgkins lymfom, Myelomatose eller Non-Hodgkins lymfom) Det er kun oppholdet hvor selve HMAS-behandlingen er gjennomført som skal innrapporteres særskilt. Opphold hvor stamceller blir høstet eller andre forberedende opphold skal ikke innrapporteres som HMAS-behandling, heller ikke opphold knyttet til oppfølging av disse pasientene. Tilleggsrefusjonen for HMAS-behandling er kroner eller 8,22 DRGpoeng pr sykehusopphold. Isolert ekstremitetsperfusjon (ILP) ILP (isolated limb perfusion) er behandling som består av å gi intensiv lokal cellegiftbehandling. Behandlingen gis til pasienter med residiverende melanomer og bløtvevsarkomer som begrenser seg til armer eller ben. Det gis tilleggsrefusjon for de pasientene som mottar denne behandlingen, og som har en liggetid på tre dager eller mer. Pasientene skal kodes i henhold til retningslinjene, og kan identifiseres ved kurid 0574 og 0575.

35 REFUSJONSREGLER Oppholdet skal rapporteres på lik linje med HMAS-rapportering med følgende informasjon: Pasientnummer/ PID (ikke fødselsnummer) Pasients bostedskommune (kommunenummer) Innleggelsesdato Utskrivningsdato Hvilken cytostatikakur som er brukt Tilleggsrefusjonen per sykehusopphold for ILP er kroner eller 2,85 DRGpoeng. Hyperterm intraperitoneal kjemoterapibehandling (HIIC) HIIC er en behandling som brukes hos utvalgte pasienter med svulster i bukhinne og tarm både pseudomyxoma peritonei og utvalgte pasienter med spredning til bukhinne fra coloncancer. Pasientene skal kodes i henhold til retningslinjene, og kan identifiseres ved kurid 0674 Oppholdet skal rapporteres på lik linje med HMAS-rapportering med følgende informasjon: Pasientnummer/ PID (ikke fødselsnummer) Pasientens bostedskommune (kommunenummer) Innleggelsesdato Utskrivningsdato Hvilken cytostatikakur som er brukt Tilleggsrefusjonen per sykehusopphold for HIIC er fastsatt til kroner eller 6,33 DRG-poeng. MARS-behandling (leverdialyse) Det gis en tilleggsrefusjon for leverdialyse. I påvente av at NCMP («Kodeverk for klassifikasjon av medisinske prosedyrer») implementeres for ISF, må disse behandlingene rapporteres manuelt for beregning av tilleggsrefusjon. Tilleggsrefusjonen utbetales en gang per sykehusopphold, og ikke for hver dialyse. Følgende data må rapporteres: Pasientnummer/ PID (ikke fødselsnummer) Pasientens bostedskommune (kommunenummer) Innleggelsesdato Utskrivningsdato Antall dialyser pasienten har fått på gjeldende opphold Tilleggsrefusjonene per sykehusopphold er fastsatt til kroner eller 4,11 DRG-poeng.

36 INNSATSSTYRT FINANSIERING Palliativ behandling 7. Legens stilling skal være utlyst som en stilling i det palliative teamet eller på den palliative enheten. Stillingen skal være legens hovedstilling, og mer enn halvparten av legens kliniske arbeid skal være innenfor teamet eller enheten Palliativ behandling er lindrende behandling som retter seg mot sykdommens symptomer, uten å påvirke sykdomsforløpet. Slik behandling er aktuelt for pa sienter med uhelbredelig sykdom. Palliativ behandling retter seg særlig mot smerter og andre plagsomme symptomer som kvalme, brekninger og søvnfor styrrelser. Mye av palliativ behandling kan gis som dagbehandling, men pasi enter legges også inn, særlig i terminalfasen. Det er en målsetning å styrke tilbudet til pasienter med behov for smerte- og symptomlindrende behandling i livets sluttfase. Det gis derfor en egen tilleggs refusjon for palliativ behandling utover den ordinære ISF-refusjonen. Et viktig moment er at det i denne sammenheng er snakk om tilleggsrefusjon for pasi enter hvor hovedårsaken til sykehusoppholdet er palliativ behandling. I 2006 ble det etablert en egen kode for palliativ behandling. Koden er: Z51.50 Behandling ved palliativt senter Følgende krav stilles til tilbudet for at det skal gis tilleggsrefusjon og for at koden kan benyttes: Det skal foreligge et spesifikt, organisert palliativt tilbud i form av et palliativt senter. For å kunne utløse tilleggsrefusjon skal det palliative senteret ha et be handlingsopplegg for pasienten. Behandlingsopplegget skal være beskrevet i pasientens journal. Det palliative senteret skal inneholde et palliativt team, even tuelt en palliativ enhet. Palliativt team: Teamet skal ha ambulant funksjon til pasientens hjem, og konsulentvirksomhet i sykehusets avdelinger. Det palliativet teamet skal bestå av en sykepleier (minst en full stilling) og en lege. Legen skal ha palliasjon som hovedaktivitet 7. Det palliative teamet skal være tverrfaglig, det forutset tes derfor også at andre yrkesgrupper er representert i teamet. Relevante yrkesgrupper vil være: Fysioterapeut, sosionom og prest knyttet til deltidsstilling eller på konsulentbasis. Minimum to av disse yrkesgruppene skal ha fast tilknytning til det palliative teamet/enheten. Palliativ enhet: Dette skal være en definert enhet (eventuelt definerte senger). Pasientene skal være inneliggende for palliativ behandling. Enheten skal også kunne inkludere pasienter med andre hoveddiagnoser enn kreft. Det palliative teamet skal ha ansvar for behandling av pasienter innlagt på enheten. Virksomheten må kunne dokumentere systematisk kartlegging av symptomer, f.eks. ved bruk av Edmonton Symptom Assessment system, ESAS. Virksomheten må kunne dokumentere systematisk arbeid i forhold til inklu sjon og ivaretakelse av pårørende. Virksomheten må kunne dokumentere systematisk samarbeid med primær helsetjenesten gjennom bruk av individuell plan.

37 PALLIATIV BEHANDLING Ovennevnte kriterier må være oppfylt, og koding av palliativ behandling gjøres i henhold til nedenstående retningslinjer for å utløse tilleggsrefusjon. Koden Z51.50 «Behandling ved palliativt senter» skal benyttes: Som hoveddiagnose når palliativ behandling er det tiltaket eller hovedttiltaket som iverksettes under det aktuelle kontakttilfellet med helsevesenet. Som bidiagnosekode når behovet for palliativ behandling er et så viktig moment ved kontakttilfellet at det er meningsfylt fra et medisinsk faglig synspunkt å registrere denne koden. Som nevnt i avsnitt 2 i 3.8 gis det en tilleggsrefusjon for palliativ behandling utover den ordinære DRG-refusjonen. Det gis følgende tillegg i DRG-poeng per sykehusopphold for palliativ behandling i 2007: Døgnopphold: 0,66 DRG-poeng Dagbehandling: 0,03 DRG-poeng Det tas forbehold om eventuelle justeringer av tilleggsrefusjonen dersom volumet avviker vesentlig fra det som er lagt til grunn i fastsettelsen av tilleggsrefusjonen, eller at det er foretatt registreringer som ikke er i tråd med ovennevnte kriterier. 3.9 Sterilisering Fra 1. januar 2002 ble det innført full egenbetaling for sterilisering av menn og 50 prosent egenbetaling for sterilisering av kvinner. Sykehusene kan maksimalt kreve pasientbetaling på kroner for menn og kroner for kvinner. Det kan ikke kreves noen form for egenbetaling dersom pasienten innlegges på sykehuset. Bakgrunnen for vedtaket er beskrevet i statsbudsjettet for 2002, St. prp. nr. 1 ( ) fra daværende Sosial- og helsedepartementet. For sterilisering av kvinner gjelder følgende refusjonsregler i 2007: Den kor rigerte vekten for opphold gruppert til DRG 362 «Sterilisering via laparoskopi» er satt til null. I tillegg vil opphold gruppert til DRG 361 «Gynekologisk laparo skopi & sterilisering via laparotomi» hvor hoveddiagnose er Z30.2 «Sterilise ring» også ha korrigert vekt lik null. Sterilisering av kvinner på medisinsk indikasjon skal registreres i poliklinikk systemet med takstkode B23i. Det kan da ikke kreves forhøyet egenandel fra pasienten. Konsultasjonen gir ikke grunnlag for ISF-refusjon. Den korrigerte vekten for DRG 351 «Sterilisering av menn» er i likhet med

38 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 foregående år satt til null. Den polikliniske taksten for dette inngrepet er B10b. Dette betyr at når sterilisering er hovedårsaken til innleggelsen (selv om det er på medisinsk indikasjon), ikke gis ISF-refusjon, og finansieringen av oppholdene forutsettes ivaretatt av basisfinansieringen til de regionale helseforetake ne. Ved utført sterilisering der pasienten primært er innlagt av andre grunner enn sterilisering, skal ikke sterilisering kodes som hoveddiagnose, men som bidiagnose. Oppholdet vil da gi grunnlag for refusjon ut fra den DRG det blir gruppert til.

39 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Kodeverk og registrering I dette kapitlet gjøres det rede for gjeldende kodeverk, krav til medisinsk registrering og rapportering. Avslutningsvis i kapitlet gis det en egen omtale av pasienthotell. For definisjoner og forklaring av begrep i DRG-systemet og i ISF vises det til vedlegg D. 4.1 Gjeldende kodeverk For rapportering av pasientdata er følgende kodeverk gyldige: Diagnoser «Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer». Norsk utgave av ICD-10, Prosedyrer «Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 2007» (NCSP). Dette er en norsk utgave av «The NOMESCO Classification of Surgical Procedures» med tillegg av midlertidige særkoder for ikke-kirurgiske prosedyrer. «Klassifikasjon av medisinske prosedyrer 2007» (NCMP) NCSP og NCMP presenteres i bokform og i søkeverktøy samlet (NOMESKO, KITH og, 2007). Koderegisterfiler, endringsdokumentasjon og elektronisk søkeverktøy for begge kodeverkene i oppdatert utgave kan lastes ned fra nettsidene til KITH. For NCSP kan hele boken lastes ned som PDF-fil ( Kapittel 4 Håndtering av «nasjonale særkoder» Det er fortsatt noe overlapp mellom kirurgiske koder i NCSP og medisinske koder i NCMP, og koder som finnes i begge kodeverkene (som kan ha effekt på ISF) må håndteres spesielt i I 2008 vil de to kodeverkene være fullt harmonisert og dobbeltkodene fjernet. Fortsatt er det kun NCSP-koder som kan gi uttelling i ISF-ordningen gjennom DRG-plasseringen. I 2007 må man derfor sørge for at NCSP-kode alltid blir registrert hvis man bruker noen av kodene som finnes både i NCMP og i NCSP. Like viktig er det at man primært velger NCSP-koden ved rapportering til NPR hvis begge kodene er registrert i PAS. Liste over NCSP-koder med potensiell DRG-virkning og ekvivalente NCMP-koder er tidligere sendt ut i eget brev fra direktoratet. Administrative opplysninger «Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus». KITH, 3. utgave, 1999.

40 INNSATSSTYRT FINANSIERING Krav til registrering av medisinske og administrative data For at et opphold skal kunne DRG-grupperes og håndteres av dataprogrammet NPK, er følgende opplysninger sentrale: Identifikator for helseinstitusjon Identifikator for enheten som har det medisinske ansvaret for pasienten Pasientnummer Kommunenummer Oppholdstype Hoveddiagnose Bidiagnose(r) Prosedyre(r) Kjønn Alder i dager Til sted Hastegrad Ut til Sted Innskrivningsdato Utskrivningsdato Omsorgsnivå Inntilstand Uttilstand Man skal til enhver tid benytte gjeldende innrapporteringsformat. Organisatoriske enheter skal ved innrapporteringen av virksomhetsdata f.o.m ikke lenger identifiseres ved hjelp av organisasjonsnummer for helseinstitusjon eller avdelingskode i henhold til IK44/89 for underliggende enheter (eksempelvis medisinsk ansvarlig enhet). Disse enhetene skal være registrert i Register for Enheter i SpesialistHelsetjenesten (RESH) i henhold til Organisasjonskodeverket (OK 2007), og rapporteres med gyldig identifikator (RESH-ID). NPR-meldingen er tilpasset for å underbygge dette. 0 Hvilken tilstand skal kodes som hovedtilstand «hoveddiagnose» Det som er valgt som hovedtilstand for oppholdet, skal kodes som hoveddiagnose. Korrekt valg av hovedtilstand er viktig både av hensyn til statistikk, korrekt styringsdata, forskning, DRG-gruppering og ISF-refusjon. Hovedtilstand skal velges etter retningslinjene beskrevet i Opplæringsheftet for ICD-10, se nærmere beskrivelse i ICD 10 skiller mellom hovedtilstand og andre tilstander som følgende.

41 KODEVERK OG REGISTRERING Hovedtilstand: Den tilstand som er hovedårsaken til behovet for helsehjelp, bedømt ved avslutningen av oppholdet eller konsultasjonen. Hvis mer enn én tilstand bedømmes som like viktige, og ingen annen er viktigere, så velges den antatt mest ressurskrevende av dem som hovedtilstand. For visse bestemte områder er det i tillegg i Norge gitt nasjonale bestemmelser som overstyrer den generelle regelen for hva som er hovedtilstand, se under. Dette betyr at hvis det dreier seg om mer enn èn tilstand som kan være hovedtilstand, skal den mest ressurskrevende tilstanden velges. Det vil ofte være den tilstanden som har forårsaket flest liggedager, eller årsaken til at pasienten ble operert. Det er viktig å understreke at den tilstanden som har krevd mest ressurser ikke nødvendigvis behøver å være det samme som den tilstanden som utløser høyest ISF-refusjon. Vurderingen av hvilken tilstand som er mest ressurskrevende skjer ved avslutning av et avdelingsopphold eller annet kontakttilfelle. Diagnosekoden for hovedtilstanden registreres ved enkel koding som hoveddiagnose. Hvordan skal hoveddiagnose kodes og registreres? Diagnoser skal alltid kodes med minst 4 tegn når 4 tegn er tilgjengelig. Følgende krav settes til registreringen av hoveddiagnose: Hoveddiagnose må alltid registreres. Hoveddiagnosen må nedtegnes som første diagnosekode ved utskrivning. For sykehuspasienter skal diagnosekoder i kapitlene XVIII og XXI bare unntaksvis brukes som hoveddiagnosekoder (se nedenfor). Z-koder (koder fra kapittel XXI) skal benyttes i registreringen av hoveddiagnose i kontakter med helsetjenesten der tilstanden verken er sykdom eller skade og heller ikke et symptom eller anomalitetsfunn (koder fra kapittel XVIII). Hvis pasienten har en tilstand som for anledningen ikke var gjenstand for undersøkelse, vurdering eller behandling, skal den ikke kodes. I slike tilfeller benyttes Z-koder som gjelder det spesielle forhold eller tiltak som var årsak til dette kontakttilfellet med helsetjenesten. Dette gjelder følgende tilstander: Dialysebehandlinger skal kodes med «Z49.1 Ekstrakorporal dialyse» eller «Z49.2 Annen dialyse», og ikke med diagnosekoder i kategori N17-N19. Fremmøte til cytostatikabehandling skal kodes med Z51.10/Z51.11/Z51.12, og ikke med den underliggende diagnosen. Fremmøte til poliklinisk strålebehandling skal kodes med Z51.0, og ikke med den underliggende diagnosen. Fremmøte til behandling ved palliativt senter skal kodes med Z Pasienter som blir innlagt for rehabilitering (eller behandles som dagpasienter) skal kodes med Z50.89 (vanlig rehabilitering) eller Z50.80 (kompleks rehabilitering). 1

42 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Friske nyfødte skal registreres med koder i kategori Z38. Fødsler skal registreres med koder i kapittel XV (O-koder), Z37 og Z39, jf nye retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid. For alle andre opphold skal man søke en kode for hovedtilstand som gir en mer presis beskrivelse av tilstanden enn kodene fra kapittel XVIII og XXI i ICD-10. Av disse skal koder fra kapittel XVIII velges fremfor koder fra kapittel XXI. Hvilke tilstander skal kodes som andre tilstander «bidiagnoser» I tillegg til hovedtilstanden skal tilstander som eksisterer samtidig med hovedtilstanden, og som blir håndtert eller som det måtte tas hensyn til i løpet av behandlingsperioden, registreres som bidiagnoser. Tilstander som relaterer seg til tidligere innleggelser, og som ikke har innvirkning på den aktuelle behandlingen, skal ikke tas med. Registrering av diagnose med flere koder (multippel koding) Ved multippel koding beskrives én og samme tilstand med mer enn én kode. To eller flere koder brukes for å belyse ulike aspekter av samme problemstilling og/eller gi tilleggsinformasjon for å dokumentere eller presisere problemstillingen ytterligere. Multippel koding er aktuell for både hovedtilstand og andre tilstander. Parkoding Parkoding er multippel koding med to koder. Brukes oftest om ICD 10 sverd/ stjernekoding (se eget avsnitt). Den nyansering som multippel koding tillater er irrelevant for DRG-systemet. Hvis hovedtilstanden er kodet med flere koder (multippelkodet), blir den første av kodene oppfattet som hoveddiagnose i DRG-sammenheng. Alle andre koder blir oppfattet som bidiagnoser. Er hovedtilstanden kodet med en sverd-stjerne parkode, blir stjernekoden hoveddiagnose for DRG mens sverdkode blir bidiagnose. I noen tilfeller kreves multippel koding for å gi en fullstendig beskrivelse av en tilstand. En diagnose kodes her med flere koder. I hovedsak dekker begrepet multippel koding sverd- og stjernesystemet (etiologi hhv. manifestasjon), samt koding av infeksjoner, svulster, skader og forgiftninger. 2 Sverd- og stjernesystemet (parkoding) For diagnostiske uttrykk som inneholder opplysninger om både underliggende sykdom og klinisk manifestasjon, er det gitt to koder (sverd- og stjernekode). Begge koder skal føres inn i pasientjournalen og registreres i det pasientadministrative system. Kodeparet beskriver én diagnostisk tilstand, som kan være

43 KODEVERK OG REGISTRERING hovedtilstand eller annen tilstand. Sverdkoden (etiologisk beskrivelse av sykdom) kan etter ICD-10 s regler oppføres alene uten stjernekode (beskrivelse av sykdommens manifestasjon), men av hensyn til DRG-klassifiseringen er det nødvendig å ta med stjernekoden når det i boken henvises til en stjernekode. En stjernekode kan derimot ikke oppføres alene, men skal oppføres etter den tilhørende sverdkode. Det er slik å forstå at sverdkoden er hovedkoden for tilstanden, enten tilstanden er hovedtilstand eller annen tilstand. For ressursbruk er som regel manifestasjon viktigere enn årsakssammenheng. Derfor vil stjernekoden bli benyttet som hoveddiagnosekode når hovedtilstanden er sverd-/ stjernekodet. Alle stjernekoder er forhåndsdefinert og merket med stjerne (*) i ICD-10-boken. ICD-10 tillater at de fleste koder i kapitlene I-XVII benyttes som sverdkoder, og bare i de tilfeller hvor det er mest aktuelt å søke fra en sverdkode til en stjernekode er sverdkoden merket med sverd ( ). Annen multippel koding ICD-10 har en rekke andre anvendelser av multippel koding for en enkelt tilstand, og ved noen av disse anvendelsene beskriver hoved- og tilleggskode manifestasjons- og årsaksaspekter ved tilstanden på lignende måte som for sverd- og stjernekode. Men i disse anvendelsene gjelder ikke sverd/stjernekodingens regel for koderekkefølge. Det er angitt i merknad under overliggende kategori hvordan kodene skal oppføres. Multippel koding kan eller skal også brukes i følgende sammenhenger: For å angi infeksjonsfremkallende organisme ved lokale infeksjoner (frivillig tilleggskoding). For å angi funksjonstype ved svulster med funksjonell aktivitet (frivillig tilleggskoding). For å angi morfologikode i «Den norske SNOMED» for svulster (tilleggskoding, ikke obligatorisk). For å angi underliggende årsak for tilstander i blokken F00-F09 (i hovedsak sverd/stjernekoding ved stjernemerkede kategorier, men mulig ikke-obligatorisk tilleggskoding for andre kategorier). For å angi det aktuelle stoffet ved legemiddelutløst tilstand (anbefalt eller obligatorisk tilleggskoding, se opplysninger i ICD-10-boken og «Opplæring ICD-10). For å angi fullstendig beskrivelse av skade eller forgiftning (obligatorisk tilleggskoding). Koding av kirurgiske prosedyrer (NCSP) Følgende krav stilles til registreringen av prosedyrekoder: Alle utførte prosedyrer med kode i NCSP skal registreres. Midlertidige nasjonale særkoder er ikke obligatoriske, men noen av dem kan være nødvendige

44 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 for DRG-gruppering. Dersom det er medisinsk hensiktsmessig å bruke de nasjonale kodene kan også disse registreres. 5 tegn skal alltid brukes. Tilleggskodene i kapittel Z kan aldri stå alene og skal alltid knyttes til en grunnkode. Disse kodene brukes som tilleggsinformasjon om eksempelvis operasjonsteknikk, varighet av operasjon eller lateralitet. Disse kodene er ikke obligatoriske, men i noen tilfeller nødvendige for å gi riktig beskrivelse av inngrepets omfang, særlig ved plastisk kirurgiske inngrep. Koding av medisinske prosedyrer (NCMP) Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer, NCMP, ble innført på poliklinikkene i offentlige somatiske sykehus fra Fra skal NCMP også brukes for registrering av medisinske prosedyrer utført hos inneliggende pasienter og dagpasienter. NCMP omfatter i hovedsak prosedyrer som kan kategoriseres som legehjelp, selv om andre enn leger kan utføre disse prosedyrene når dette er medisinsk forsvarlig. Hvis pasienten rekvireres til røntgen eller for eksempel til laboratorieundersøkelse, er kun den lege/avdeling som utfører prosedyren som skal registrere prosedyrekode, ikke rekvirerende lege. I 2007 kreves det at det registreres minst en prosedyrekode (NCMP eller NCSP) hvis det kreves tilleggstakst fra NAV ved poliklinisk konsultasjon. Tilleggstakster uten naturlig tilhørende prosedyrekoder er fritatt fra plikten om registrering av prosedyrekoder. Se nærmere omtale i kapittel 1.1, Poliklinikk i ISF. For inneliggende pasienter kan noen prosedyrer i NCMP være irrelevante og kun prosedyrer man mener har verdi for medisinsk statistikk skal registreres. Mindre rutineundersøkelser kan registreres dersom det er spesiell interesse for å føre lokal statistikk over prosedyren. Det kreves ikke at farmakoterapi registreres for inneliggende pasienter. For dagpasienter er det viktig å registrere NCMP-prosedyrer for å beskrive hva som har skjedd i løpet av det korte oppholdet i tillegg til den informasjon som diagnoser gir. Se kodeveiledning for NCMP 2007 for mer informasjon: Dialysepasienter Dialysepasienter som får hemodialyse som dagbehandling skal registreres hver gang behandling gjennomføres. Følgende krav stilles derfor til registreringen: Utskrivningsdato = Innskrivingsdato (pasienten skrives inn og ut samme dag) Hoveddiagnose = Z49.1 (ekstrakorporal dialyse) eller Z49.2 (annen dialyse) Dersom sykehus skriver inn pasienten ved første behandling og ut etter siste behandling, må sykehuset i samarbeid med dataleverandørene sørge for at

45 KODEVERK OG REGISTRERING dataene blir konvertert slik at hver enkelt dagbehandling av pasienten blir registrert som én record (en kontakt) før utlevering av data til NPR. Nyfødte i hoveddiagnosegruppe (HDG) 15 Alle nyfødte skal registreres og inngå i pasientdata som innrapporteres til Norsk pasientregister. Vær oppmerksom på at fødselsvekt < 2500 gram har konsekvenser for DRGgrupperingen. Riktig ICD-10 kode for fødselsvekt må registreres som bidiag nose. Følgende minimumskrav stilles til registreringen: Hoveddiagnose: Z38.0 Z38.8 Prosedyrekode skal registreres når dette er aktuelt, som ved rituell omskjæring Innmåte hastegrad = 4 (planlagt) For registrering av den nyfødte i forbindelse med barselomsorg der fødsel har skjedd på annet sykehus benyttes følgende koder: Hoveddiagnose Z Z38.8 Innmåte hastegrad = 4 (planlagt) Fra sted = 3 (annen institusjon) Institusjonsnummeret til det sykehuset barnet kom fra Mor kodes med Z39.x «Pleie og kontroll av mor etter fødsel» I løsningen for nyfødte i HDG 15 benyttes ulike prosedyrekoder som indikator for intensivbehandling. Følgende prosedyrekoder er aktuelle: GAA 10 TG 122 TG 601 TG 610 TG 620 TJ 531 TJ 532 TP 247 TP 561 TP 992 TPH 15 TPH 20 Intercostal innlegging av pleuradren Innlegging eller bytte av tracheostomitube Respiratorbehandling Behandling med kontinuerlig pos luftveistrykk CPAP Behandling med bifasisk pos luftveistrykk BiPAP Kronisk peritoneal dialyse Akutt peritoneal dialyse Hemodialyse Utskiftingstransfusjon Innlegging av arteriekanyle Innl sentralvenøst kateter via v.jugularis externa/interna Innl sentralvenøst kateter via v.subclavia/brachiocephalica Fødsels koding I 2007 er det innført en nye retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander ved svangerskap, fødsel og barsel. De nye retningslinjene finnes på KITH sine internettsider:

46 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Henvendelser Spørsmål vedrørende medisinske kodeverk KITH utfører oppgaver innen drift, vedlikehold, utvikling av helsefaglige kodeverk og klassifikasjoner, og for mer utfyllende informasjon vises det til Det er opprettet en brukerstøtte for spørsmål vedr. helsefaglige kodeverk som brukes i spesialisthelsetjenesten: Spørsmål vedr. kodeverk og klassifikasjoner rettes til [email protected] 4.3 Krav til rapportering Følgende gjelder i forhold til medisinske koder ved innrapportering av data: Hovedtilstand skal innrapporteres som første tilstand og diagnosekode for dette blir oppfattet som hoveddiagnose. Andre tilstander skal rapporteres som num mer to og oppover, og diagnosekoder for disse oppfattes som bidiagnoser. Alle diagnosekoder får plass i NPR-meldingen. Selv om rekkefølgen på bidiagnosekoder er uten betydning for DRG-grupperingen, skal den følge even tuelle gjeldende regler i ICD-10, for eksempel ved sverd/stjernekoder og koding av ytre årsak til skade mv. Sykehusene må allikevel være spesielt oppmerksom på at femtegnskode for fødselsvekt fra gruppene P07.0 og P07.1 for pasienter (nyfødte) under 2500 gram er viktig for riktig DRG-gruppering, og må være blant de bidiagnosene som innrapporteres. Alle prosedyrekoder får plass i NPR-meldingen. Rekkefølgen er uten betyd ning, da grupperingsprogrammet søker frem den mest ressurskrevende etter en hierarkisk fordeling. For å få med alt som kan ha med DRG-plassering å gjøre er et viktig at følgende koder alltid er blant de som innrapporteres 1) kirurgiske (operasjonsstuekrevende) prosedyrer 2) midlertidige nasjonale særkoder 3) intensivprosedyrer for nyfødte Angivelse av kommunenummer For beregning av ISF-refusjoner til de regionale helseforetakene, er det en forutsetning at pasienten er registrert med gyldig kommunenummer. Mangelfull eller feil koding av kommunenummer medfører at oppholdet ikke gir grunnlag for refusjon. Pasienter med bostedsadresse utenfor Norge gir ikke grunnlag for ISF-refusjon.

47 KODEVERK OG REGISTRERING Pasienter bosatt på Svalbard med hjemstedskommune i Norge, skal registreres med hjemstedskommune i Norge, for å utløse ISF-refusjon. Pasienter som har hemmelig adresse kan registreres med kommunenummer til behandlende helseforetak. Flyktninger og asylsøkere er i forhold til spesialisthelsetjenesteloven å anse som bosatt i riket (Jfr. rundskriv I-58/2000) og skal derfor registreres med det kommunenummeret hvor de er bosatt i Norge. For utlandske statsborgere gjelder følgende kommunenummer: 9000 Utenlandske statsborgere uten konvensjonsavtale 9900 Utenlandske statsborgere med konvensjonsavtale (EU og EØS-land, samt Ungarn) 9999 Ukjent kommunenummer 4.4 Polikliniske konsultasjoner For vanlige polikliniske konsultasjoner og kortvarig observasjon (under 5 timer) skal oppholdet registreres som poliklinisk, og det kan kreves poliklinisk takst for konsultasjonen. Oppholdet skal ikke registreres som dagopphold i det pasientadministrative systemet. Dersom pasienten blir innlagt ved sykehuset samme dag som den polikliniske konsultasjonen har funnet sted, skal pasienten kun registreres i det pasientadministrative systemet for innlagte. Sykehusoppholdet gir da grunnlag for ISF-refusjon og poliklinisk takst skal ikke kreves. Det skal heller ikke kreves egenandel fra pasienten. Dette gjelder uavhengig av om det er sammenheng mellom den polikliniske konsultasjonen og årsaken til innleggelsen. 4.5 Helsepedagogiske tilbud med mer Det er ikke korrekt å registrere pasienter som mottar poliklinisk gruppebehand ling, som læring og mestring, fysioterapi, opptrening eller lignende som inn lagte dagpasienter. Det finnes polikliniske takster for denne virksomheten og den skal ikke rapporteres som en del av pasientdata for somatisk sykehusbehandling til Norsk pasientregister.

48 INNSATSSTYRT FINANSIERING Dagopphold Dagopphold er vanligvis planlagt innleggelser uten overnatting, enten som enkeltbehandling eller som del av behandlingsserie. Eksempel på dette kan være dialyse eller rehabilitering. Dagbehandlinger skal registreres med oppholdstype 02 = dagopphold. Ved en behandlingsserie skal hvert dagopphold registreres som et eget opphold. 4.7 Dagkirurgi hos privatpraktiserende avtalespesialister Fra 2002 har de regionale helseforetakene fått ISF-refusjon ved kjøp av dagkirurgisk behandling hos privatpraktiserende avtalespesialister utenfor offentlig godkjente sykehus. Pasienter som henvises til privatpraktiserende avtalespesialist for behandling som utløser ISF-refusjon til det regionale helseforetaket, skal betale det samme i egenandel enten behandlingen foregår i eller utenfor sykehus. Det presiseres at det ikke kan kreves refusjon gjennom to ulike finansieringsordninger for samme opphold. For å kunne identifisere hvilke dagkirurgiske opphold hos privatpraktiserende avtalespesialister som skal DRG-grupperes og gi grunnlag for ISF-refusjon gjelder følgende særskilte krav til registrering (for rapportering på gammelt NPR-format): Felt 15 Henvist fra (poliklinikk) skal registreres med verdi 50 (Sykehus til avtalespesialist) Ved koding av diagnosekoder skal ICD-10 benyttes Ved koding av prosedyrekoder skal NCSP benyttes Se også: for utfyllende informasjon om krav til registrering. For å unngå at dagkirurgiske inngrep utført av privatpraktiserende avtalespesialister skal utløse både takstrefusjon fra NAV og ISF-refusjon via det regionale helseforetaket, er det etablert en kontrollrutine i forbindelse med innrapporteringen av virksomhetsdata fra avtalespesialistene. Det er en forutsetning at de privatpraktiserende avtalespesialistene som deltar i ordningen rapporterer inn pasientadministrative data elektronisk til NPR. Den enkelte privatpraktiserende avtalespesialist sender komplette virksomhetsdata til NPR tertialvis, på lik linje med sykehusene. Første levering, som omfatter data fra 1. tertial vil være 2. virkedag i mai (3. mai 2007).

49 KODEVERK OG REGISTRERING Merk at privatpraktiserende spesialister bare vil utløse ISF-refusjon for kirurgisk behandling. Alt annet forutsettes finansiert over Normaltariffen via NAV. 4.8 Dagkirurgi hos privatpraktiserende spesialister uten avtale om normaltariff De regionale helseforetakene kan også inngå avtaler om kjøp av dagkirurgi med privatpraktiserende spesialister uten offentlig kjøpsavtale om normaltariff. Det presiseres at den private spesialisten må ha inngått en avtale med et regionalt helseforetak før eventuell ISF-refusjon utbetales til RHF-et. Det er en forutsetning at de privatpraktiserende spesialistene som deltar i ordningen rapporterer inn pasientadministrative data elektronisk til NPR. Den enkelte privatpraktiserende spesialist sender komplette virksomhetsdata til NPR tertialvis, på lik linje med sykehusene. Første levering, som omfatter data fra 1. tertial vil være 2. virkedag i mai (3. mai 2007). Samme krav til koding av dagkirurgi gjelder for privatpraktiserende spesialister uten avtale som for privatpraktiserende avtalespesialister. 4.9 Fristbruddpasienter i ISF Pasienter som etter pasientrettighetsloven har rett til nødvendig helsehjelp, men ikke får dette innen den individuelt satte fristen, har umiddelbart krav på behandling ved andre institusjoner (også private og utenlandske behandlingsinstitusjoner 9. Det gis vanlig ISF-refusjon for pasienter som behandles i forbindelse med fristbrudd. For at refusjonene skal kunne etterfølges er det vesentlig at behandlende institusjon registrerer de administrative og medisinske data korrekt. Det er opprettet en debitorkode i NPR-meldingen for pasienter som behandles etter fristbrudd. Denne koden skal benyttes når pasientene er kanalisert gjennom NAV. 9. Pasientrettighetsloven, 2.1, 4. ledd. Registrering av pasienter som behandles ved norske institusjoner etter fristbrudd: All pasientregistrering skjer ved behandlende institusjon. Det er vesentlig at også henvisende institusjon identifiseres i registreringene i NPR-meldingen.

50 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Ankomst fra feltet skal registreres med kode: (ank_fra) = 70 Fristbrudd Henvist = Institusjonsnummer for sykehuset som pasienten er henvist fra Med hensyn til ventelisterapportering til NPR, skal institusjonen som står for fristbruddet registrere pasienten som følger i datasystemet: Ventetid sluttkode = 5 Ventetid sluttdato = dato for viderehenvisning (når NAV overtar) Registrering av pasienter som behandles ved utenlandske institusjoner etter fristbrudd: All pasientregistrering skjer ved henvisende institusjon, eller det HF som RHF har satt til å administrere utenlandsbehandlinger. Også her er det vesentlig at henvisende institusjon identifiseres i registreringene. At pasienten behandles i utlandet synliggjøres ved at Ut til feltet registreres med kode: ut_til = 4 sykehus i utlandet. Ankomst fra feltet skal registreres med kode: (ank_fra) = 70 Fristbrudd Henvist = Institusjonsnummer for sykehuset som pasienten er henvist fra Med hensyn til ventelisterapportering til NPR, skal institusjonen som står for fristbruddet registrere pasienten som følger i datasystemet: Ventetid sluttkode = 5 Ventetid sluttdato = dato for viderehenvisning (når NAV overtar) Se for øvrig rundskriv I-16/2005 fra Helse- og omsorgsdepartementet for mer informasjon om ventelisterapportering Pasienter behandlet i utlandet etter direkte henvisning fra de regionale helseforetak 0 ISF-ordningen omfatter også pasienter som henvises fra de regionale helseforetakene til behandling i utlandet. Ansvar for pasienter som omfattes av pasientrettighetsloven og dermed rett til behandling i utlandet er lagt til de regionale helseforetakene. Alle pasienter som behandles etter henvisning fra regionale helseforetak skal registreres som beskrevet nedenfor. For pasienter som henvises direkte fra de regionale helseforetakene til sykehus i utlandet skal opplysninger om behandlingen i utlandet registreres i datasystemet til ett av sykehusene i det regionale helseforetaket som henviser pa

51 sienten for at ISF-refusjon skal oppnås. Oppholdet merkes med verdien 5 (ut landet) i «Til sted»-feltet. Opplysninger for riktig DRG-gruppering er som for andre pasienter. For pro sedyrer som ikke utføres i Norge er det ikke nødvendigvis prosedyrekoder og i disse tilfeller kodes kun pasientens diagnoser. Det regionale helseforetakene som den henviste pasienten hører til, må sørge for at opplysninger fra det behandlende sykehus i utlandet registreres med nødven dige opplysninger og rapporteres til NPR sammen med ordinær rapportering av pasientdata til NPR. KODEVERK OG REGISTRERING 4.11 Psykiatriske pasienter Opphold ved psykiatriske avdelinger danner ikke grunnlag for ISF-refusjon. Når pasienter overføres fra somatisk til psykiatrisk avdeling, skal pasientene registreres som ut til annen institusjon Død ved ankomst Pasient som er død ved ankomst til sykehuset kodes med inntilstand = 2. Oppholdet fjernes av kontrollprogrammet og det gis ikke refusjon via ISF for disse pasientene Pasienthotell Virksomheten ved pasienthotell og sykehotell er ikke spesifikt omtalt i lov og forskrift om spesialisthelsetjenesten. I rundskriv I-24/2001 «informasjonsskriv om pasienthotell/sykehotell» defineres pasienthotell som en del av sykehusets virksomhet, mens sykehotell beskrives som hotellvirksomhet som ikke er underlagt lov om spesialisthelsetjenester. Om pasienthotell/sykehotell sier rundskrivet: «For pasienter som er innskre vet ved sykehus under oppholdet i pasienthotellet, vil dette oppholdet være å 1

52 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 anse som en del av pasientens sykehusopphold. Sykehuset vil da ha plikt til å føre tilsyn med pasienten og til å yte behandling dersom dette skulle vise seg nødvendig. Pasienter som overnatter på sykehotell eller pasienthotell, og som ikke er innskrevet ved sykehuset vil sykehuset ikke ha større ansvar for enn for pasienter som oppholder seg på et ordinært hotell, i hjemmet osv.» Det er med andre ord pasientens status som innlagt eller ikke innlagt som er avgjørende med hensyn til regler for finansiering, ikke hvor pasienten ligger (på sengepost eller pasienthotell). Pasienten kan derimot ikke legges inn på sykehotell fordi dette ikke har status som sykehus, og dermed kan det heller aldri utløses ISF-refusjon for opphold ved sykehotell. I de to statlige finansieringsordningene ISF og Polikliniske takstrefusjoner gjelder derfor samme regler for pasienthotell som for en ordinær sengepost/ poliklinikk. Pasienter som er innlagte (av medisinske grunner) vil kunne utløse ISF-refusjon for døgnopphold uavhengig av om de er plassert på ordinær sengepost eller på pasienthotell. Tilsvarende gis det ikke refusjon for overnattingen for pasienter som er til dagbehandling eller poliklinisk behandling. I disse tilfeller er ikke pasientene innlagt og det utløses kun ISF-refusjon for dagbehandling eller poliklinisk takst. Regelverket er m.a.o. slik at pasienten bare kan defineres på ett nivå ved besøk på sykehus (innlagt eller poliklinisk). Når pasienten overnatter på pasienthotell eller sykehotell men behandlingen er poliklinisk, refunderes sykehuset etter gjeldende polikliniske takster. Hvis pasienten må legges inn (på pasienthotell el. sengepost) av medisinske grunner, kan ikke poliklinisk takst kreves og DRG for innleggelsen vil gjelde i stedet. Overføring av en innlagt pasient fra sengepost til pasienthotell er en forlengelse av den opprinnelige behandlingen og skal ikke rapporteres som et nytt sykehusopphold. Pasienter som av ulike grunner trenger å overnatte på sykehotell er ikke innlagt og utløser heller ikke ISF-refusjon som innlagte. 2

53 Krav til rapportering av pasientdata 5.1 Rapporteringsformat INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 NPR-meldingen er gjeldende innrapporteringsformat og det forutsettes at alle aktørene i ISF leverer data i henhold til denne standarden. På tross av dette er det ved inngangen til 2007 ingen av helseforetakene som er godkjent for NPRmeldingen som grunnlag for innsatsstyrt finansiering. Dette skyldes i hovedsak følgende forhold: En stor andel av helseforetakene er fortsatt ikke godkjent for innrapportering av somatiske virksomhetsdata på nytt format. Det gamle formatet (NPR-record) har kun støtte for et begrenset antall prosedyrer, tilstander og takster. NPR-meldingen har ikke disse begrensningene, og i tillegg er kodeverkene og enkelte sentrale attributter revidert. Med bakgrunn i at det ikke foreligger et tilstrekkelig antall godkjenninger, har det ikke vært mulig å evaluere konsekvensen av disse endringene. Programvaren som benyttes for DRG-gruppering og aggregering til sykehusopphold er som en følge av kulepunkt 1 og 2 ikke tilstrekkelig testet og verifisert i forhold til NPR-meldingen. Kapittel 5 I tillegg til NPR-meldingen er det derfor nødvendig å innrapportere virksomhetsdata på gammelt format for driftsåret Om dette vil være aktuelt for alle helseforetakene gjennom hele året vil bli vurdert fortløpende. For mer utfyllende opplysninger henviser vi til NPR sine hjemmesider: Sjekkliste for rapportering av data til NPR Sykehusene registrerer data om pasientene i sine pasientadministrative systemer. Et uttrekk av disse dataene innrapporteres tertialvis til Norsk pasientregister (NPR). Det er i den sammenheng viktig å skille mellom hva som er innenfor og utenfor sykehusets ansvarsområde. For å regnes som innlagt må følgende gjelde: helsepersonell må være tilstede pasienten er underlagt sykehusets medisinskfaglige ansvar oppholdet skal journalføres pasienten har rettigheter som er regulert i lov om spesialisthelsetjenesten helsepersonell har rettigheter regulert i lov om helsepersonell

54 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Det gjøres oppmerksom på at Helse- og omsorgsdepartementet kan holde tilbake ISF-refusjon til de regionale helseforetakene dersom institusjonene ikke rapporterer på korrekt format og/eller til riktig tid. Dette vil gjelde både offentlige og private institusjoner. 5.3 Lukking av tertialer Det ble fra 2004 innført låsing av tertialdata som benyttes til økonomiske be regninger i ISF. Denne ordningen videreføres i Datafilene som leveres til Norsk Pasientregister (NPR) hvert tertial vil etter kontroll hos NPR være det endelige beregningsgrunnlaget for størrelsen på ISF-refusjonen. Registrert informasjon i sykehusenes PAS-system skal fortsatt oppdateres når dette er nødvendig, men etterregistreringene vil ikke påvirke de økonomiske beregnin ger i ISF. De vil derimot innvirke på de årlige datagrunnlag som utarbeides, og som danner grunnlaget for nasjonal statistikk til bruk av offentlige organ, fors kningsmiljø og andre. For at grunnlagsdata for hvert tertial skal bli så korrekte som mulig, vil det være viktig at all registrering av informasjon om pasientene i sykehusenes PAS-system skjer kontinuerlig, og så tidlig som mulig etter at pasientene er utskrevet. Ny ISF-løsning for polikliniske konsultasjoner er innført i 2007 (se kapittel 1.1). Rapportering av polikliniske konsultasjoner i den nye ISF-løsningen følger samme retningslinjer vedr. lukking av tertialer og rapporteringsfrister. Kort beskrevet vil innrapportering fra sykehusene og kvalitetskontroll hos NPR foregå etter følgende prinsipper: 1. tertial 2007 Data innrapporteres til NPR som vanlig 2. virkedag i mai (3. mai). Når NPR mottar data, vil disse bli kontrollert for logiske feil og mangler. Disse vil bli tilbakemeldt til sykehusene, som i samme periode må foreta nødvendige etterregistreringer og korrigeringer. Det settes en endelig frist for leveranse av komplett fil til NPR den 24. mai. Når siste dataleveranse er foretatt skal filen «låses» og lagres på sykehuset. Det vil være denne låste filen som ligger til grunn for de økonomiske beregningene basert på aktiviteten for 1. tertial. Innkallingsbrev til institusjonene vil bli sendt ca en måned før frist for første dataleveranse til NPR. Frister 1. tertial (rapporteringsperiode 1/1 30/4): 3. mai første dataleveranse til NPR 24.mai siste dataleveranse til NPR

55 KRAV TIL RAPPORTERING AV PASIENTDATA 2. tertial 2007 Tilsvarende rutine som beskrevet for 1. tertial vil bli gjennomført, men med følgende frister: Frister 2. tertial (rapporteringsperiode 1/1 31/8): 4. september første dataleveranse til NPR 22. september siste dataleveranse til NPR Vi vil presisere at det som tidligere skal innrapporteres data for både 1. og 2. tertial, men at eventuelle etterregistreringer for opphold avsluttet i 1.tertial ikke vil bli benyttet i de økonomiske beregningene. 3. tertial 2007 (årsdata) Tilsvarende rutine som beskrevet for 1. og 2. tertial vil bli gjennomført, men med følgende frister: Frister 3. tertial (årsdata 2007): 22. januar 2008 første dataleveranse til NPR 12. februar 2008 siste dataleveranse til NPR Det skal på dette tidspunkt innrapporteres data fra hele året, men eventuelle etterregistreringer for opphold avsluttet i 1. og 2. tertial vil ikke bli benyttet i de økonomiske beregningene. Det er viktig at sykehusene registrerer informasjon om oppholdet riktig så tidlig som mulig, og selv foretar kvalitetskontroller etter at data er levert til NPR i første runde, slik at korrigeringene mot slutten blir færrest mulig. Når det gjelder de tekniske forhold knyttet til hvordan «låsingen» skal gjennomføres i praksis, er dette beskrevet i grupperingsprogramvaren for 2007 (NPK 2007). 5.4 Mulige vridningseffekter NPR rapporterer hvert tertial tilbake til sykehusene om særskilte forhold i data grunnlaget. I denne kvalitetskontrollen tas det ikke stilling til om diagnosekodene er korrekt kodet. Dette er sykehusenes ansvar. Kode- og registreringspraksis ved sykehusene analyseres i forbindelse med beregning av ISF-oppgjøret. Eksempler på forhold som følges opp: Unødig oppstykking av opphold Endringer i kodepraksis som gir økte utbetalinger Overføringer mellom institusjoner Nye pasientgrupper og/eller institusjoner som ikke er inkludert i ordningen

56 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Unødvendig liggetid ved at pasienter overnatter i stedet for å bli skrevet ut samme dag Omfang av poliklinisk behandling som ikke er spesifikk dagkirurgi Ved mistanke om registrering/koding som ikke er i tråd med intensjonene i ISF, vil saken bli oversendt Avregningsutvalget for vurdering (se side 19). 5.5 Kvalitetskontroll De regionale helseforetakene må selv ta ansvar for at egne sykehus foretar nødvendig kvalitetskontroll av data og overholder frister for innsending av disse. Dersom foretakene kjøper tjenester hos private aktører, er de også ansvarlige for at disse aktørene innrapporterer data til NPR for denne virksomheten på det til enhver tid gjeldende format. De regionale helseforetakene må i sine kjøps avtaler med private innarbeide krav om eventuell journalgjennomgang basert på samarbeid og anonymitet og i samsvar med helsepersonellovens hovedregel om taushetsplikt, jf. 21. Som tilskuddsmottaker er de regionale helseforetakene ansvarlig for at retningslinjer og regelverk for ordningen følges. Dette gjelder også innrappor tering og kontroll av data. Sykehusene skal kvalitetskontrollere pasientdataene før innrapportering og overholde frister for innsending av data til NPR som foretar innsamling, bear beiding, kvalitetskontroll og DRG-gruppering av dataene. Kvalitetskontrollen skal sørge for å identifisere feil og mangler som gjør at oppholdene ikke kan DRG-grupperes. Mulige feil som avdekkes kan være: Ugyldige koder i administrative kodeverk Logiske feil i kodingen Urimeligheter i medisinske koder For en fullstendig oversikt over disse kontrollene henvises til NPRs hjemmesider:

57 Vedlegg A Refusjonsliste DRG 2007 DRG-refusjon for ett DRG poeng = kroner i 2007 ISF refusjon i 2007 er 40 % av full DRG-refusjon, dvs kroner per DRG poeng Type: K = kirurgisk DRG, M = medisinsk DRG m/bk hhv. u/bk = med hhv. uten bidiagnoser eller kompliserende sykdom AMI = akutt myokardinfarkt (hjerteinfarkt) NICU = neonatal intensive care unit ITAD = ikke tildelt annen DRG (ikke tildelt DRG tidligere i grupperingsalgoritmen) INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Vedlegg Hoveddiagnosegruppe 1: Sykdommer i nervesystemet DRG HDG Tekst 1 A 1 Intrakraniell operasjon for svulst i sentralnervesystemet 3,27 18 K B 1 Annen intrakraniell vaskulær operasjon 8,71 31 K C 1 Operasjon for intrakraniell aneurisme, vaskulær anomali eller hemangiom 3,23 12 K D 1 Intrakraniell cerebrospinal fluid shuntoperasjon 2,88 17 K E 1 Annen kraniotomi unntatt ved traume 3,44 13 K A 1 Operasjon for kronisk subduralt hematom 5,81 16 K B 1 Annen kraniotomi ved traume 1,61 6 K Op på kolumna/spinalkanal/ryggmarg/nerverøtter 3,30 17 K Operasjoner på ekstrakranielle kar 2,04 14 K Operasjoner ved karpaltunnelsyndrom 0,31 2 K Perifere, hjerne- & andre nerveop m/bk 3,20 19 K Perifere, hjerne- & andre nerveop u/bk 0,91 4 K Sykdommer i og skader på ryggmargen 0,62 4 K Svulster i nervesystemet m/bk 1,65 27 M Svulster i nervesystemet u/bk 0,89 15 M Degenerative sykdommer i nervesystemet 0,70 12 M Multippel sklerose & cerebellar ataksi 0,59 11 M A 1 Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA m/bk 1,76 21 M B 1 Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA u/bk 1,06 21 M TIA og okklusjon av precerebrale arterier 0,56 9 M Uspesifikke karsykdommer i hjernen m/bk 1,06 16 M Uspesifikke karsykdommer i hjernen u/bk 0,58 8 M Sykdommer i hjernenerver & perifere nerver m/bk 1,06 17 M Sykdommer i hjernenerver & perifere nerver u/bk 0,55 10 M Infeksjon i nervesystemet ekskl viral meningitt 2,15 33 M Viral meningitt 1,16 14 M Hypertensiv encefalopati 2,54 17 M Ikke-traumatisk koma & stupor 0,54 5 M Kramper & hodepine > 17 år m/bk 0,83 11 M Kramper & hodepine > 17 år u/bk 0,40 6 M Kramper & hodepine < 18 år 0,41 4 M Alvorlig traumatisk hjerneskade 1,23 15 M Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon

58 INNSATSSTYRT FINANSIERING Traumatisk hjerneskade > 17år m/bk 1,11 15 M Traumatisk hjerneskade > 17år u/bk 0,53 8 M Traumatisk hjerneskade < 18 år 0,98 6 M Hjernerystelse > 17 år m/bk 0,35 6 M Hjernerystelse > 17 år u/bk 0,26 3 M Hjernerystelse < 18 år 0,22 3 M Sykdommer i nervesystemet ITAD m/bk 1,13 14 M Sykdommer i nervesystemet ITAD u/bk 0,62 6 M Hoveddiagnosegruppe 2: Øyesykdommer DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon 36 2 Op på corpus vitreum, choroidea, retina (note 1) 1,30 2 K Op på orbita inkl enukleasjon/eviscerasjon av øye 1,03 11 K Intraokulære op hovedsaklig på regnbuehinne ITAD 0,45 2 K Operasjoner på linsen 0,41 2 K Op på cornea/sklera/ekstraokulære strukturer > 17 år 0,40 2 K Op på cornea/sklera/ekstraokulære strukturer < 18 år 0,52 5 K Op for glaukom & op på glasslegemet ITAD (note 2) 0,68 7 K Hyphema, kontusjonsskader i øyeregionen 0,45 7 M Alvorlige akutte øyeinfeksjoner 0,82 16 M Nevrologiske øyesykdommer 0,70 12 M Øyesykdommer ITAD > 17 år m/bk 0,77 12 M Øyesykdommer ITAD > 17 år u/bk 0,34 4 M Øyesykdommer ITAD < 18 år 0,32 5 M (note 1): For nulldagsopphold gis det korrigert vekt på 0,30 ved bruk av prosedyrekodene CKC 15, CKC 50, CKD 00, CKE 20. Dette gjelder også ved bruk av prosedyrekodene CKC 40, CKC05, CKC10 og CKE 15 når disse ikke er kombinert med TCK 00. (note 2): Ved prosedyrekodene CGG 30, CGG 40, CGG 45 og CGG 50 gis det en korrigert vekt på 1,17 hvis LOS > 0. Hoveddiagnosegruppe 3: Øre- nese- og halssykdommer DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon 49 A 3 Større operasjoner på ØNH ekskl cochleaimplantat 2,52 22 K B 3 Cochleaimplantat 11,47 8 K Fjerning av spyttkjertel 1,09 7 K Op på spyttkjertler ekskl fjerning av spyttkjertler 0,78 5 K Operasjoner for leppe- og ganespalte 1,58 17 K A 3 Operasjoner på bihuler 0,49 3 K B 3 Operasjoner på temporalben, masteoideus og indre øre 0,62 6 K Diverse operasjoner på øre/nese/hals 0,72 5 K 9 357

59 VEDLEGG 56 3 Plastiske operasjoner på nesen 0,54 3 K Tons./adenoid op ekskl -ektomi > 17år 0,80 5 K Tons./adenoid op ekskl -ektomi 0 17 år 0,40 4 K Tonsillektomi og/eller adenoidektomi >17år 0,51 5 K Tonsillektomi og/eller adenoidektomi 0 17 år 0,47 5 K Innleggelse av ventilasjonrør i mellomøret >17år 0,26 2 K Innleggelse av ventilasjonrør i mellomøret 0 17 år 0,29 2 K Operasjoner på øre, nese, hals ITAD 0,75 8 K Prosedyrer i munnhulen m/bk 1,49 12 K Prosedyrer i munnhulen u/bk 0,75 10 K Tracheostomi ved sykdommer i ansikt, munnhule eller hals 8,45 62 K Operativ korreksjon av obstruktivt søvnapnesyndrom 0,52 2 K Ondartede sykdommer i øre, nese, hals 1,52 23 M Svimmelhet 0,44 8 M Neseblødning 0,49 7 M Epiglottitt 0,75 12 M Otitis media & øvre luftveisinfeksjon > 17 år m/bk 0,68 10 M Otitis media & øvre luftveisinfeksjon > 17 år u/bk 0,40 7 M A 3 Otitis media & øvre luftveisinfeksjon 0 17 år m/bk 0,54 6 M B 3 Otitis media & øvre luftveisinfeksjon 0 17 år u/bk 0,34 4 M Laryngotrakeitt 0,27 4 M Neseskade & medfødt nesedeformitet 0,30 4 M Sykdommer i øre, nese, hals ITAD > 17 år 0,47 6 M Sykdommer i øre, nese, hals ITAD 0 17 år 0,28 2 M Tann/munnhulesykd. ekskl tannuttrekking > 17år 0,47 8 M Tann/munnhulesykd. ekskl tannuttrekking 0 17 år 0,33 4 M Tannuttrekking & restaurering 0,44 4 M Obstruktivt søvnapnesyndrom 0,27 3 M Hoveddiagnosegruppe 4: Sykdommer i åndedrettsorganene DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon 75 4 Større thoraxop, visse op på perikard/trachea/diafragma m.m. 4,31 29 K Op på åndedrettssystemet ITAD m/bk 3,55 44 K Op på åndedrettssystemet ITAD u/bk 1,68 16 K Lungetransplantasjon 16,10 78 K Lungeemboli, luftemboli og fettembolisyndrom 1,51 19 M Infeksjoner & inflammasjoner i åndedr.syst >17år m/bk 2,44 34 M Infeksjoner & inflammasjoner i åndedr.syst >17 år u/bk 1,44 27 M Infeksjoner & inflammasjoner i åndedr.syst 0 17 år 1,00 9 M Svulster i åndedrettssystemet 1,36 25 M Større thoraxskader m/bk 1,93 18 M Større thoraxskader u/bk 0,76 7 M Pleuritis exudativa m/bk 1,21 25 M Pleuritis exudativa u/bk 0,80 12 M Respirasjonssvikt & lungeødem ekskl ved hjertesvikt 1,48 18 M Kroniske obstruktive lungesykdommer 0,85 14 M

60 INNSATSSTYRT FINANSIERING Lungebetennelse & pleuritt > 17 år m/bk 1,55 20 M Lungebetennelse & pleuritt > 17 år u/bk 0,86 14 M A 4 Lungebetennelse & pleuritt 0 17 år m/bk 1,31 11 M B 4 Lungebetennelse & pleuritt 0 17 år u/bk 0,61 6 M Interstitielle lungesykdommer m/bk 1,59 22 M Interstitielle lungesykdommer u/bk 0,75 13 M Pneumothorax m/bk 1,60 22 M Pneumothorax u/bk 0,68 12 M Bronkitt og astma > 17 år m/bk 1,00 13 M Bronkitt og astma > 17 år u/bk 0,72 8 M A 4 Bronkitt og astma 0 17 år m/bk 1,09 12 M B 4 Bronkitt og astma 0 17 år u/bk 0,56 6 M Funn og symptomer fra åndedrettsorganer m/bk 0,58 8 M Funn og symptomer fra åndedrettsorganer u/bk 0,25 5 M Sykdommer i åndedrettsorganer ITAD m/bk 1,05 14 M Sykdommer i åndedrettsorganer ITAD u/bk 0,49 6 M Sykdommer i åndedrettsorganer med ventilasjonsstøtte 2,51 31 M Hoveddiagnosegruppe 5: Sykdommer i sirkulasjonsorganene DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon Hjertetransplantasjon inkl ekstrakorporal/ assistert sirkulasjon 24,24 54 K A 5 Operasjoner på hjerteklaff 4,52 13 K B 5 Operasjoner på flere hjerteklaffer eller en hjerteklaffop m/bk 6,34 22 K A 5 Koronar bypass uten hjertekat eller kompl ledsagende prosedyrer 3,55 12 K B 5 Koronar bypass med hjertekateterisering 5,41 25 K C 5 Koronar bypass med kompl ledsagende prosedyrer eller m/bk 4,85 15 K Op på hjerte og store intratorakale kar ITAD 5,18 19 K N 5 Operasjoner på thorakalt aortaaneurisme 7,17 17 K Større kardiovaskulære op m/bk 6,09 29 K Større kardiovaskulære op u/bk 4,18 20 K A 5 PCI uten alvorlige tilleggstilstander 0,93 7 K B 5 Perkutan ablationsbehandling for hjertearytmi 1,59 4 K C 5 PCI uten AMI u/bk 1,25 5 K D 5 PCI uten AMI m/bk 1,47 4 K E 5 PCI med AMI u/bk 1,63 9 K F 5 PCI med AMI m/bk 1,90 13 K Amputasjon av underekstr ekskl tå v/ sirk.svikt 3,32 30 K Amputasjon av overekstr eller tå v/ sirk.svikt 1,28 18 K A 5 Revisjon eller fjerning av pacemaker eller defibrillator 1,02 15 K B 5 Implantasjon eller bytte av pacemaker 1,98 14 K C 5 Implantasjon eller bytte av defibrillator 12,39 23 K Inngrep for åreknuter 0,71 2 K Operasjoner på sirkulasjonsorganene ITAD 1,25 24 K Karkirurgisk operasjon ITAD m/bk 2,07 20 K Karkirurgisk operasjon ITAD u/bk 1,61 11 K Sirk.sykdom m/ AMI & kardiov komplik i live etter 4 dager 1,44 21 M

61 VEDLEGG Sirk.sykdom m/ AMI u/kardiov komplik i live etter 4 dager 1,08 13 M Akutt myokardinfarkt (AMI), liggetid < 4 dager, utskrevet død 0,43 5 M Diagnostisk perkutan hjerteprosedyre m/ kompl hjertelidelse 0,96 10 M Diagnostisk perkutan hjerteprosedyre u/ kompl hjertelidelse 0,57 4 M Akutt & subakutt endokarditt 3,67 79 M Hjertesvikt & ikke-traumatisk sjokk 0,89 18 M Årebetennelse i de dype vener 0,70 13 M Hjertestans uten kjent årsak 1,77 5 M Sykdommer i de perifere kar m/bk 0,94 14 M Sykdommer i de perifere kar u/bk 0,63 7 M Antatt ateroskler hjertesykdom m/bk ekskl AMI/angina 0,86 10 M Antatt ateroskler hjertesykdom u/bk ekskl AMI/angina 0,47 6 M Hypertensjon 0,45 8 M Hjertefeil og komplik til kunstig hjerteklaff > 17år m/bk 0,73 16 M Hjertefeil og komplik til kunstig hjerteklaff > 17år u/bk 0,48 9 M Hjertefeil og komplik til kunstig hjerteklaff 0 17 år 0,83 14 M Hjertearytmier & ledningsforstyrrelser m/bk 0,59 11 M Hjertearytmier & ledningsforstyrrelser u/bk 0,34 5 M Angina pectoris 0,61 8 M Synkope og kollaps m/bk 0,48 9 M Synkope og kollaps u/bk 0,35 5 M Brystsmerter 0,29 4 M Sirkulasjonssykdommer ITAD m/bk 0,95 18 M Sirkulasjonssykdommer ITAD u/bk 0,63 8 M Hoveddiagnosegruppe 6: Sykdommer i fordøyelsesorganene DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon Reseksjonsinngrep på rectum m/bk 3,94 37 K Reseksjonsinngrep på rectum u/bk 3,00 22 K Større operasjoner på tynntarm & tykktarm m/bk 4,28 39 K Større operasjoner på tynntarm & tykktarm u/bk 2,30 20 K Operasjon for tarmadheranser m/bk 4,33 33 K Operasjon for tarmadheranser u/bk 2,01 16 K Mindre operasjoner på tynntarm & tykktarm m/bk 2,08 22 K Mindre operasjoner på tynntarm & tykktarm u/bk 1,33 14 K A 6 Større op på spiserør, magesekk & tolvf. > 17 år m/bk 5,52 48 K B 6 Andre op på spiserør, magesekk & tolvf. > 17 år m/bk 5,49 39 K A 6 Større op på spiserør, magesekk & tolvf. > 17 år u/bk 3,16 23 K B 6 Andre op på spiserør, magesekk & tolvf. > 17 år u/bk 1,89 12 K Op på spiserør, magesekk & tolvf år 2,45 19 K Enkle tarmop & op på anus & fremlagt tarm m/bk 1,25 16 K Enkle tarmop & op på anus & fremlagt tarm u/bk 0,47 5 K Brokkop ekskl inguinal & femoral > 17år m/bk 1,38 14 K Brokkop ekskl inguinal & femoral > 17år u/bk 0,67 8 K Inguinal & femoral brokkop > 17år m/bk 0,78 8 K Inguinal & femoral brokkop > 17år u/bk 0,57 3 K

62 INNSATSSTYRT FINANSIERING Lyskebrokkoperasjon 0 17 år 0,46 4 K N 6 Appendektomi med kompliserende hoveddiagnose 1,13 12 K Appendektomi uten kompliserende hoveddiagnose 0,73 6 K Se HDG Se HDG Operasjoner på fordøyelsesorganer ITAD m/bk 3,18 35 K Operasjoner på fordøyelsesorganer ITAD u/bk 1,25 12 K Ondartede sykdommer i fordøyelsesorganene m/bk 1,30 22 M Ondartede sykdommer i fordøyelsesorganene u/bk 0,70 12 M Gastrointest blødning ekskl v/ karanomalier m/bk 1,02 14 M Gastrointest blødning ekskl v/ karanomalier u/bk 0,54 9 M Ulcus m/ perf/blødn/stenose eller i spiserør/meckel 0,97 15 M Ulcus i magesekk/tolvf u/ perf/blødn/stenose m/bk 0,87 16 M Ulcus i magesekk/tolvf u/ perf/blødn/stenose u/bk 0,45 9 M Inflammatoriske tarmsykdommer 0,70 11 M Gastrointestinal passasjehindring m/bk 1,00 12 M Gastrointestinal passasjehindring u/bk 0,42 7 M Øsofagitt, gastroenteritt & diverse >17år m/bk 0,70 12 M Øsofagitt, gastroenteritt & diverse >17år u/bk 0,34 6 M A 6 Øsofagitt, gastroenteritt & diverse 0 17 år m/bk 0,56 5 M B 6 Øsofagitt, gastroenteritt & diverse 0 17 år u/bk 0,30 4 M Se HDG Se HDG Se HDG Sykdom i fordøyelsesorganene ITAD > 17år m/bk 0,96 16 M Sykdom i fordøyelsesorganene ITAD > 17år u/bk 0,35 7 M Sykdom i fordøyelsesorganene ITAD 0 17 år 0,40 4 M Hoveddiagnosegruppe 7: Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 191 A 7 Transplantasjon av bukspyttkjertel, med eller uten nyretransplantasjon 9,14 25 K B 7 Oper på bukspyttkj/ lever & portosyst shuntop m/bk 5,95 41 K Op på bukspyttkj/lever & portosyst shuntop u/bk 3,82 27 K Op på galleveier uten samtidig kolecystektomi m/bk 4,39 35 K Op på galleveier uten samtidig kolecystektomi u/bk 1,84 14 K Kolecystektomi m/ eksplorasjon av gallegang m/bk 4,92 36 K Kolecystektomi m/ eksplorasjon av gallegang u/bk 4,62 38 K Åpen kolecystektomi u/ eksplorasjon av gallegang m/bk 3,32 28 K Åpen kolecystektomi u/ eksplorasjon av gallegang u/bk 1,82 13 K Laparoskopisk kolecystektomi u/ eksplor av gallegang m/bk 2,11 20 K Laparoskopisk kolecystektomi u/ eksplor av gallegang u/bk 1,54 8 K Diagn op på lever/galleveier/bukspyttkj m/ ondartet svulst 3,82 41 K Diagn op på lever/galleveier/bukspyttkj u/ ondartet svulst 3,79 37 K Op på lever, galleveier & bukspyttkjertel ITAD 3,44 45 K Levertransplantasjon 29,77 54 K Cirrhose & alkoholisk leversykdom 1,62 22 M % DRG refusjon 2

63 VEDLEGG Ondartede svulster i lever/galleveier & bukspyttkjertel 1,08 23 M Sykdommer i bukspyttkjertel ekskl ondartede svulster 1,18 18 M Leversykdom ekskl ondartede/cirrhose/alkoholutløste m/bk 1,61 21 M Leversykdom ekskl ondartede/cirrhose/alkoholutløste u/bk 0,44 8 M Sykdommer i galleveiene ekskl ondartede m/bk 1,12 17 M Sykdommer i galleveiene ekskl ondartede u/bk 0,56 11 M Hoveddiagnosegruppe 8: Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 209 A 8 Primære proteseop i hofte/kne/ankel 4,51 19 K B 8 Sekund proteseop i hofte/kne/ankel og replant i u.eks ekskl av tå 4,95 28 K Proteseop & replantasjon i skulder/albue/håndledd 3,96 22 K Op på bekken/hofte/femur ekskl proteseop > 17år m/bk 2,50 19 K Op på bekken/hofte/femur ekskl proteseop > 17år u/bk 1,67 19 K Op på bekken/hofte/femur ekskl proteseop 0 17 år 2,06 17 K Amputasjoner pga traume eller sykd i bevegelsesapparatet 2,78 30 K A 8 Kombinert fremre/ bakre spondylodese 4,11 24 K B 8 Fremre eller bakre spondylodese m/bk 3,39 25 K C 8 Operasjoner på kolumna ekskl. spondylodese m/bk 2,61 23 K B 8 Fremre eller bakre spondylodese u/bk 2,59 18 K C 8 Operasjoner på kolumna ekskl. spondylodese u/bk 1,91 13 K Biopsier fra skjelett-muskelsystemet & bindevevet 0,96 9 K Sårrev & hudtranspl ekskl hånd pga traume/sykd i HDG 8 4,43 59 K Op på humerus & kne/legg/fot ekskl kneleddsop > 17 år m/bk 2,73 28 K Op på humerus & kne/legg/fot ekskl kneleddsop > 17 år u/bk 1,04 12 K Op på humerus & kne/legg/fot ekskl kneleddsop 0 17 år 0,78 7 K Operasjoner på kneledd ekskl proteseop m/bk (note 3) 2,10 21 K Operasjoner på kneledd ekskl proteseop u/bk (note 3) 0,76 2 K Op på humerus/albue/underarm ekskl skulderprotese m/bk 1,40 10 K Op på humerus/albue/underarm ekskl skulderprotese u/bk 0,83 5 K Operasjoner på ankel & fot 0,56 2 K Bløtdelsoperasjoner ITAD m/bk 1,68 19 K Bløtdelsoperasjoner ITAD u/bk 0,65 5 K Op på håndledd/hånd/tommel m/bk el leddprotese håndledd/hånd 0,87 10 K Op på håndledd/hånd u/bk eller sårrevisjon på overekstremitet 0,64 2 K Lokal eksisjon & fjerning av osteosyntesmat fra hofte/femur 0,66 7 K Lokal eksisjon & fjerning av osteosyntesmat ekskl fra hofte/femur 0,58 3 K Artroskopi 0,55 2 K Op på skjelett-muskelsystem og bindevev ITAD m/bk 2,51 20 K Op på skjelett-muskelsystem og bindevev ITAD u/bk 0,92 10 K Bilaterale eller flere store leddproteseop i underekstremitet 5,90 37 K Lårbeinsbrudd 0,85 14 M Brudd på hofte & bekken 1,11 14 M Forstuving & luksasjon av hofte, bekken & lår 0,48 9 M Osteomyelitt 2,20 46 M Patologiske brudd & ondartede svulster i HDG 8 1,14 19 M % DRG refusjon

64 INNSATSSTYRT FINANSIERING N 8 Vaskulitter og systemiske bindevevssykdommer m/bk 1,01 21 M N 8 Vaskulitter og systemiske bindevevssykdommer u/bk 0,53 21 M A 8 Infeksiøs artritt og bursitt 1,68 41 M B 8 Spesifikke inflammatoriske ledd- og ryggsykdommer m/bk 0,99 21 M C 8 Spesifikke inflammatoriske ledd- og ryggsykdommer u/bk 0,55 21 M D 8 Annen artritt 0,59 11 M E 8 Artroser m/bk 0,67 11 M F 8 Artroser u/bk 0,23 4 M Rygglidelser, traumatiske tilstander & symptomer i ryggen 0,60 11 M Andre beinsykdommer m/bk 0,82 16 M Andre beinsykdommer u/bk 0,40 9 M Uspesifikke tilst & sympt fra muskel-skjelettsyst/bindevev ITAD 0,34 5 M Tilstander i muskler, sener, seneskjeder, fascie & bursa ITAD 0,46 8 M Komplik/følgetilst/etterbehandling av tilstander i HDG 8 0,55 12 M Brudd/forstuving/luksasjon av u.arm, hånd, fot > 17 år m/bk 0,83 12 M Brudd/forstuving/luksasjon av u.arm, hånd, fot > 17 år u/bk 0,23 4 M Brudd/forstuving/luksasjon av u.arm, hånd fot 0 17 år 0,23 3 M Brudd/forstuving/luks av o.arm/u.ekstr ekskl fot >17 år m/bk 0,98 20 M Brudd/forstuving/luks av o.arm/u.ekstr ekskl fot > 17 år u/bk 0,37 7 M Brudd/forstuving/luks av o.arm/u.ekstr ekskl fot 0 17 år 0,25 4 M Sykdom i muskel-skjelettsystemet og bindevev ITAD 0,33 6 M (note 3): Hvis menisk, gis korrigert vekt = 0,58. For andre opphold er vekten = 2,26 for DRG 221 og = 1,12 for DRG 222. Med menisk menes: hvis hoveddiagnosekode =M230.x eller M231.x M232.x eller M233.x eller S832 og en av prosedyrekodene = NGD xx Hoveddiagnosegruppe 9: Sykdommer i hud, underhud og bryst DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon 257 Se HDG Se HDG Se HDG Se HDG Se HDG Se HDG Hudtransplant og/eller revisjoner ved sår/cellulitt m/bk 5,48 48 K Hudtransplant og/eller revisjoner ved sår/cellulitt u/bk 2,47 40 K Hudtranspl og/eller revisjoner, ekskl sår/cellulitt m/bk 2,93 35 K Hudtranspl og/eller revisjoner, ekskl sår/cellulitt u/bk 0,49 2 K Perianale inngrep & operasjoner for sakralcyste 0,25 4 K Plastiske op på hud og underhud 0,60 4 K Op på hud og underhud ITAD m/bk 1,95 22 K Op på hud og underhud ITAD u/bk 0,49 2 K Kroniske sår i huden 0,98 18 M Alvorlig hudsykdom m/bk 1,51 26 M Alvorlig hudsykdom u/bk 0,77 17 M Se HDG Se HDG 30

65 VEDLEGG 276 Se HDG Infeksjoner i hud og underhud > 17 år m/bk 1,21 20 M Infeksjoner i hud og underhud > 17 år u/bk 0,66 12 M Infeksjoner i hud og underhud 0 17 år 0,87 9 M Skade av hud, underhud > 17 år m/bk 0,73 12 M Skade av hud, underhud > 17 år u/bk 0,28 5 M Skade av hud, underhud 0 17 år 0,21 3 M Lettere hudsykdom m/bk 1,23 22 M Lettere hudsykdom u/bk 0,44 11 M Hoveddiagnosegruppe 10: Indresekretoriske-, ernærings- og stoffskiftesykdommer DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type Amputasjoner av underekstr pga sykdom i HDG 10 4,43 77 K Operasjoner på binyrer & hypofyse 2,77 15 K A 10 Gastrointestinale operasjoner for adipositas 1,20 14 K B 10 Andre operasjoner for adipositas 0,95 7 K Operasjoner på biskjoldbruskkjertelen 1,31 10 K Operasjoner på skjoldbruskkjertelen 1,20 9 K Eksisjon av median halsfistel eller cyste 0,93 4 K Op ved sykdommer i HDG 10 ITAD m/bk 3,36 30 K Op ved sykdommer i HDG 10 ITAD u/bk 1,60 13 K Diabetes > 35 år 0,77 14 M Diabetes < 36 år 0,65 14 M Ernærings- & stoffskiftesykdommer ITAD > 17år m/bk 0,84 15 M Ernærings- & stoffskiftesykdommer ITAD > 17år u/bk 0,38 8 M Ernærings- & stoffskiftesykdommer ITAD 0 17 år 0,51 7 M Medfødte stoffskiftesykdommer 0,34 5 M Indresekretoriske sykdommer m/bk 1,11 17 M Indresekretoriske sykdommer u/bk 0,53 8 M % DRG refusjon Hoveddiagnosegruppe 11: Nyre- og urinveissykdommer DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon Nyretransplantasjon 9,14 37 K Nyre/ureterop & større blæreop pga ondartet svulst 3,16 31 K Nyre/ureterop & større blæreop ekskl onda svulst m/bk 2,41 31 K Nyre/ureterop & større blæreop ekskl onda svulst u/bk 1,94 20 K Operasjoner på urinblæren ITAD m/bk 1,34 14 K Operasjoner på urinblæren ITAD u/bk 0,83 6 K Transurethrale operasjoner ekskl på prostata m/bk 1,02 12 K Transurethrale operasjoner ekskl på prostata u/bk 0,71 7 K Operasjoner på urinrør > 17 år m/bk 0,78 11 K Operasjoner på urinrør > 17 år u/bk 0,38 7 K 4 938

66 INNSATSSTYRT FINANSIERING Operasjoner på urinrør 0 17 år 1,94 16 K Operasjoner på nyrer & urinveier ITAD 1,50 14 K Nyresvikt 1,44 21 M Dialysebehandling 0,11 1 M Svulster i nyrer & urinveier m/bk 1,50 22 M Svulster i nyrer & urinveier u/bk 0,64 10 M Infeksjoner i nyrer & urinveier > 17 år m/bk 1,21 16 M Infeksjoner i nyrer & urinveier > 17 år u/bk 0,71 11 M Infeksjoner i nyrer & urinveier 0 17 år 0,85 9 M Stein i urinveiene m/bk og/eller ESWL behandling 0,69 7 M Stein i urinveiene u/bk 0,36 6 M Symptomer fra nyrer & urinveier > 17 år m/bk 0,59 10 M Symptomer fra nyrer & urinveier > 17 år u/bk 0,29 7 M Symptomer fra nyrer & urinveier 0 17 år 0,45 5 M N 11 Urethrastriktur 0,36 4 M Sykdom i nyrer & urinveier ITAD > 17 år m/bk 0,88 12 M Sykdom i nyrer & urinveier ITAD > 17 år u/bk 0,32 4 M Sykdom i nyrer & urinveier ITAD 0 17 år 0,51 6 M Hoveddiagnosegruppe 12: Sykdommer i mannlige kjønnsorganer DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type Større operasjoner i det mannlige bekken m/bk 2,13 19 K Større operasjoner i det mannlige bekken u/bk 1,82 14 K Transurethral prostatectomi m/bk 1,18 12 K Transurethral prostatectomi u/bk 0,91 8 K Op på skrotalinnhold ved ondartede sykdommer 0,97 13 K Op på skrotalinnhold ved godartede sykd > 17 år 0,48 4 K Op på skrotalinnhold ved godartede sykd 0 17 år 0,40 3 K Operasjoner på penis 0,73 8 K Omskjæring > 17 år 0,31 2 K Omskjæring 0 17 år 0,31 2 K Op på mannlige kjønnsorg ved ondartet svulst ITAD 1,76 12 K Op på mannlige kjønnsorg ekskl ondartet svulst ITAD 0,89 9 K Ondartede svulst i mannlige kjønnsorganer m/bk 1,01 21 M Ondartede svulst i mannlige kjønnsorganer u/bk 0,49 9 M Godartet hypertrofi av prostata m/bk 0,50 10 M Godartet hypertrofi av prostata u/bk 0,27 7 M Inflammasjon i mannlige kjønnsorganer 0,44 9 M Sterilisering av menn 0, Sykdommer i mannlige kjønnsorganer ITAD 0,24 4 M % DRG refusjon

67 VEDLEGG Hoveddiagnosegruppe 13: Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon Eksentrasjon av bekkenet, radikal hysterektomi & vulvektomi 3,30 20 K Op på uterus/adn pga ikke ovar/adn malign sykd m/bk 3,28 22 K Op på uterus/adn pga ikke ovar/adn malign sykd u/bk 2,11 14 K Rekonstruktive gynekologiske inngrep 1,29 9 K Op på uterus/adn ved ovar/adn malign sykdom 2,62 21 K Op på uterus/adn ved godartede sykd m/bk 2,21 14 K Op på uterus/adn ved godartede sykd u/bk 1,39 11 K Operasjoner på vagina, cervix & vulva ekskl vulvektomi 0,52 2 K Gynekologisk laparoskopi & sterilisering via laparotomi (note 4) 0,61 6 K Sterilisering via laparoskopi eller annen endoskopisk sterilisering 0,00 2 K Utskraping & konisering ved ondartet sykdom 0,39 2 K Utskraping & konisering ekskl ondartet sykdom 0,34 2 K Operasjoner på kvinnelige kjønnsorganer ITAD 0,94 2 K Ondartede svulster i kvinnelige kjønnsorganer m/bk 1,28 15 M Ondartede svulster i kvinnelige kjønnsorganer u/bk 0,52 8 M Infeksjoner i kvinnelige kjønnsorganer 0,53 9 M Tilstander i kvinnelige kjønnsorganer ITAD 0,23 4 M (note 4): Vekten for DRG 362 er nullstilt og opphold i DRG 361 med Z30.2 som hoveddiagnose gir vekt 0. Hoveddiagnosegruppe 14: Sykdommer under svangerskap, fødsel og barseltid DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type Keisersnitt m/bk 2,06 14 K Keisersnitt u/bk 1,38 10 K Vaginal fødsel m/sterilisering og/eller evakuering 0,99 11 K Vaginal fødsel m/ op ekskl sterilisering & evakuering 1,34 13 K Sykdommer etter forløsning & abort m/ operasjon 0,32 4 K N 14 Operasjoner ved ekstrauterin graviditet 0,71 5 K Kirurgisk revisjon ved spontan eller medikamentelt utløst abort 0,18 2 K Vaginal fødsel m/bk 0,72 9 M Vaginal fødsel u/bk 0,50 7 M Sykdommer etter forløsning & abort u/ operasjon 0,53 9 M Truende abort 0,35 7 M Abort uten kirurgisk inngrep & tilst etter abort 0,19 2 M Falske rier 0,15 4 M Sykdommer i svangerskapet ITAD m/bk 0,61 11 M Sykdommer i svangerskapet ITAD u/bk 0,35 5 M % DRG refusjon

68 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Hoveddiagnosegruppe 15: Nyfødte med tilstander som har oppstått i perinatalperioden DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 385 A 15 Nyfødt, døde 0 2 d. gml eller overf. til annen inst. 0 5 d. etter fødsel 0, B 15 Oppfølging av neonatalproblemer eller forsinket neonatalproblem 1, N 15 Nyfødt, fødselsvekt under 1000 g 19, N 15 Nyfødt, fødselsvekt g 16, A 15 Nyfødt, fødselsvekt g, med multiple problemer 12, B 15 Nyfødt, fødselsvekt g, uten multiple problemer 3, A 15 Nyfødt, fødselsvekt minst 1500 g, med større operasjon 10, B 15 Nyfødt, fødselsvekt minst 2500 g, med multiple problemer 4, Nyfødt, fødselsvekt minst 2500 g, med annet signifikant problem 0, Frisk nyfødt 0, % DRG refusjon Hoveddiagnosegruppe 16: Sykdommer i blod, bloddannende organer og immunapparatet DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon Op på milten pga sykdom i HDG 16 > 17 år 1,96 22 K Op på milten pga sykdom i HDG år 2,03 14 K Op pga sykdom i blod/bloddannende organer ITAD 1,03 9 K Sykdommer i røde blodlegemer > 17 år 0,59 11 M Sykdommer i røde blodlegemer 0 17 år 0,55 8 M Koagulasjonsforstyrrelser 0,62 8 M Retikuloendoteliale & immunologiske sykd ITAD m/bk 1,24 16 M Retikuloendoteliale & immunologiske sykd ITAD u/bk 0,70 9 M Hoveddiagnosegruppe 17: Myeloproliferative sykdommer og lite differensierte svulster DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon Større operasjoner ved lymfom & leukemi 3,40 22 K Op ved lymfom & ikke-akutt leukemi ITAD m/bk 4,14 48 K Op ved lymfom & ikke-akutt leukemi ITAD u/bk 1,47 14 K Større op ved sykdommer i HDG 17 ekskl lymfom & leukemi m/bk 4,60 37 K Større op ved sykdommer i HDG 17 ekskl lymfom & leukemi u/bk 2,57 25 K Andre op ved sykdommer i HDG 17 ekskl lymfom & leukemi 1,02 7 K A 17 Beinmargstransplantasjon 30,63 69 K Lymfom & ikke-akutt leukemi m/bk 1,84 28 M Lymfom & ikke-akutt leukemi u/bk 0,64 11 M Akutt leukemi uten større operasjon > 17 år 1,65 46 M Akutt leukemi uten større operasjon 0 17 år 1,22 9 M Strålebehandling 0, A 17 Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, uspesifisert 0,21 2 M B 17 Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, gruppe 1 0,37 2 M 4 809

69 VEDLEGG 410 C 17 Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, gruppe 2 0,61 2 M D 17 Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, gruppe 3 1,07 2 M Kjemoterapi m/akutt leukemi som bidiagnose 0,69 2 M Diagnostikk ved tidligere ondartede sykdommer uten endoskopi 0,39 5 M Diagnostikk ved tidligere. ondartede sykdommer med endoskopi 0,42 14 M Sykdommer i HDG 17 ITAD m/bk 1,96 32 M Sykdommer i HDG 17 ITAD u/bk 0,85 15 M Hoveddiagnosegruppe 18: Infeksiøse og parasittære sykdommer DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type Op ved sykdommer i HDG 18 3,36 39 K Sepsis ved sydommer i HDG 18 > 17 år 1,99 26 M Sepsis ved sydommer i HDG år 2,56 20 M Postop & posttraumatiske infeksjoner tilhørende HDG 18 0,83 15 M Feber av ukjent årsak > 17 år m/bk 1,04 16 M Feber av ukjent årsak > 17 år u/bk 0,78 12 M Virussykdommer > 17 år 0,72 10 M Virussykdommer og feber av ukjent årsak 0 17 år 0,53 6 M Sykdommer i HDG 18 ITAD 1,04 21 M HIV m/ betydelig HIV relatert sykdom 2,39 43 M HIV med eller uten bidiagnose 0,82 13 M % DRG refusjon Hoveddiagnosegruppe 19: Psykiske lidelser og rusproblemer DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon 424 N 19 Operasjoner på pasienter med diagnose i HDG19 0,93 9 K A 19 Bipolare lidelser, < 60 år 0,45 5 M B 19 Bipolare lidelser, > 59 år 0,81 16 M C 19 Andre forstyrrelser i stemningsleie < 60 år 0,25 5 M D 19 Andre forstyrrelser i stemningsleie > 59 år 0,73 14 M A 19 Angstlidelse 0,39 6 M B 19 Varige personlighetsforstyrrelser 0,51 8 M C 19 Akutt stressreaksjon 0,28 6 M D 19 Andre nevroser 0,52 7 M N 19 Personlighetsforstyrrelser 0,26 5 M A 19 Organiske betinget mentale forstyrrelser m/bk 0,85 22 M B 19 Organiske betinget mentale forstyrrelser u/bk 0,64 6 M A 19 Schizofreni < 30 år 0,38 3 M B 19 Schizofreni år 0,38 5 M C 19 Schizofreni > 59 år 0,38 9 M D 19 Kroniske ikke-schizofrene psykoser 0,44 8 M E 19 Kortvarige ikke-schizofrene psykoser 0,53 9 M F 19 Andre psykoser 0,53 6 M 6 888

70 INNSATSSTYRT FINANSIERING A 19 Mental retardasjon 0,49 6 M B 19 Nevropsykiatriske forstyrrelser 0,52 5 M C 19 Andre mentale forstyrrelser hos barn 0,71 5 M A 19 Spiseforstyrrelser 0,87 14 M B 19 Andre spesifiserte mentale forstyrrelser 0,30 3 M C 19 Andre uspesifiserte mentale forstyrrelser 0,42 3 M A 19 Andre mentale forstyrrelser som skyldes misbruk m/bk 0,66 10 M B 19 Andre mentale forstyrrelser som skyldes misbruk u/bk 0,23 5 M C 19 Psykose som skyldes misbruk 0,24 5 M Hoveddiagnosegruppe 21: Skade, forgiftninger og toksiske effekter av medikamenter/ andre stoffer, medikamentmisbruk og organiske sinnslidelser fremkalt av disse DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon Hudtransplantasjon etter skade 2,82 34 K A 21 Håndkirurgiske inngrep etter skade 0,65 4 K B 21 Store håndkirurgiske inngrep etter skade 3,23 18 K Operasjoner etter skade ITAD m/bk 5,37 38 K Operasjoner etter skade ITAD u/bk 1,10 8 K Traume > 17 år m/bk 0,95 14 M Traume > 17 år u/bk 0,23 6 M Traume 0 17 år 0,25 4 M Allergiske reaksjoner > 17 år 0,28 3 M Allergiske reaksjoner 0 17 år 0,26 3 M Forgiftning & toksisk effekt av legemiddel >17 m/bk 0,51 5 M Forgiftning & toksisk effekt av legemiddel >17 u/bk 0,22 4 M Forgiftning & toksisk effekt av legemiddel 0 17 år 0,27 3 M Komplikasjoner ved behandling m/bk 0,90 14 M Komplikasjoner ved behandling u/bk 0,38 7 M Sykdommer i HDG 21 ITAD m/bk 1,00 8 M Sykdommer i HDG 21 ITAD u/bk 0,26 3 M Hoveddiagnosegruppe 22: Forbrenninger (note 5) DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon Mindre omfattende forbrenninger med hudtransplantasjon 3,32 44 K Mindre omfattende forbrenninger med revisjon/annen op 1,63 29 K Omfattende forbrenninger med operativ behandling 9,92 64 K Forbrenninger, overført til annen akuttenhet, liggetid < 6 dager 0, Omfattende forbrenninger uten operativ behandling 2,55 37 M Mindre omfattende forbrenninger uten operativ behandling 0,63 16 M (note 5): Egne vekter for bannskadebehandling ved Haukeland. For Haukeland er vektene som følger: DRG 457 = 5,03. DRG 458 = 11,47, DRG 459=6,68, DRG 460 = 2,16 og DRG 472=16,44 0

71 VEDLEGG Hoveddiagnosegruppe 23: Faktorer som påvirker helsetilstanden andre kontakter med helsetjenesten DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon Operasjoner på pasienter m/diagnose i HDG 23 1,19 7 K Tracheostomi ekskl for sykd i ansikt, munnhule eller hals 20,92 97 K A 23 Rehabilitering, kompleks (note 6) 0,15 1 M B 23 Rehabilitering, vanlig 0,12 1 M C 23 Rehabilitering, annen 0,37 2 M Symptomer og funn m/bk 0,93 13 M Symptomer og funn u/bk 0,46 7 M Etterbehandling m/ondartet sykdom som bidiagnose 0,69 2 M Etterbehandling u/ondartet sykdom som bidiagnose 0,38 6 M Påvirkninger på helsetilstanden ITAD 0,27 5 M Se «kategorier utenom hoveddiagnosegruppene» 469 Se «kategorier utenom hoveddiagnosegruppene» 470 Se «kategorier utenom hoveddiagnosegruppene» 471 Se HDG Se HDG Se HDG Se HDG Se «kategorier utenom hoveddiagnosegruppene» 478 Se HDG Se HDG Se HDG A Se HDG Se HDG 3 (note 6): Som dagbehandling gis kompleks rehablitering samme vekt som vanlig rehabilitering. Hoveddiagnosegruppe 24: Signifikant multitraume DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon Kraniotomi ved signifikant multitraume 10,42 20 K Større op hofte/lårbensop & replantasjoner ved HDG 24 7,61 30 K Operasjoner ved signifikant multitraume ITAD 5,41 30 K Signifikant multitraume ITAD 1,93 30 K Se HDG Se HDG Se HDG Se HDG Se HDG Se HDG Se HDG 4 1

72 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Hoveddiagnosegruppe 30: Sykdommer i bryst DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type Total mastektomi ved ondartet svulst m/bk 1,30 12 K Total mastektomi ved ondartet svulst u/bk 1,05 10 K Annen mammaoperasjon ved ondartet svulst m/bk 0,97 9 K Annen mammaoperasjon ved ondartet svulst u/bk 0,63 7 K Mammaop ved godartede sykd ekskl biopsi/lokal eksisjon 0,90 5 K Mammabiopsi & lokal eksisjon ved godartede sykdommer 0,41 3 K A 30 Rekonstruksjon av bryst m/bk 2,61 17 K B 30 Rekonstruksjon av bryst u/bk 0,90 15 K Mastektomi med rekonstruksjon av bryst v/ondartet svulst 1,72 14 K Andre operasjoner på bryst 0,66 6 K Ondartet sykdom i bryst m/bk 1,26 22 M Ondartet sykdom i bryst u/bk 0,47 9 M Godartet sykdom i bryst 0,41 7 M Se HDG Se HDG 3 40 % DRG refusjon Kategorier utenom hoveddiagnosegruppene DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type Større op uten sammenheng med hoveddiagnosen 3,67 34 K Mindre op uten sammenheng med hoveddiagnosen 1,14 17 K Hoveddiagnosen ubrukbar som utskrivingsdiagnose 0, Ikke grupperbar pga manglende opplysninger 0, % DRG refusjon 2

73 VEDLEGG Spesifikke DRG-er som utløser full refusjon Alle kirurgiske DRG-er underlagt samme restriksjoner som spesifikke DRG-er i Ikke-kirurgisk dagbehandling DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon Diagnostisk perkutan hjerteprosedyre u/ kompl hjertelidelse 0,57 4 M Dialysebehandling 0,11 1 M Abort uten kirurgisk inngrep & tilst etter abort 0,19 2 M Vaginal fødsel u/bk 0,50 7 M Nyfødt, fødselsvekt minst 2500 g, med annet signifikant problem (note 6) 0, Nyfødt 0, A 17 Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, uspesifisert 0,21 2 M B 17 Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, gruppe 1 0,37 2 M C 17 Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, gruppe 2 0,61 2 M D 17 Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, gruppe 3 1,07 2 M A 23 Rehabilitering, kompleks (note 7) 0,12 1 M B 23 Rehabilitering, vanlig 0,12 1 M Kjemoterapi m/akutt leukemi som bidiagnose 0,69 2 M (note 6): Som dagbehandling gis samme vekt som DRG 14 Nyfødt (note 7): Som dagbehandling gis samme vekt som 462B Rehabilitering, vanlig Kompliserte DRG-er som gir korrigert vekt lik ukomplisert ved dagbehandling Alle kompliserte kirurgiske DRG-er gir korrigert vekt lik ukomplisert vekt ved dagbehandling. I tillegg gis følgende DRG-er korrigert vekt lik ukomplisert ved dagbehandling: DRG HDG Tekst Vekt Trimpunkt Type 40 % DRG refusjon Diagnostisk perkutan hjerteprosedyre m/ kompl hjertelidelse 0,57 10 M Vaginal fødsel m/bk 0,50 9 M 6 498

74 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Vedlegg B Gyldige nullstilte takster i 2007 Dette vedlegget inneholder to tabeller som viser gyldige nullstilte takster i Tabell 1 viser takster hvor vekten blir styrt av DRG-grupperingen, mens tabell 2 viser takster som har en spesielt tilordnet vekt knyttet til seg. Tabell 1 Gyldige nullstilte takster i 2007 Vekt bestemmes av DRG-grupperingen Takst nr Tekst A06a Erstatning av pulsgenerator-pacemaker A06b Perkutane kardiologiske diagnostiske og terapeutiske prosedyrer A62a Intravenøs infusjon av særlig vevstoksiske cytostatika. A94 Konstruksjon av AV-fistel B06a Varicer (stripping av v. saphena magnae + lokal ekstirpasjon/stripping av v. saphena parvae/lokal ekstirpasjon) B06b Brokkoperasjoner B06c Dilatasjon av anus i narkose B06d Hemoroideoperasjon i narkose B06e Insisjon av perianale/perirectale abscesser B06f Operasjon på skjoldbruskkjertelen B06g Operasjon på mammae ekskl. biopsi B06h Cholecystectomi ved laparoskopi B06i Subtotal mastectomi ved ondartet sykdom B06j Sinus pilonidalis extirpasjon B06k Laparoskopisk fundoplicatio v. refluks B06l Behandlinger ved cancer oesophagi i narkose B06m Glandelextirpasjoner ved malign sykdom med narkose evt spinal/epidural analgesi B06n Eksplorasjon, reseksjon eller total fjerning av tyroidea eller paratyroidea B06o Andre gastrokirurgiske inngrep i narkose B13a Operasjon for phimose B13b Operasjon for hydrocele/spermatocele B13c Intern urethrotomi B13d Transurethral reseksjon av små svulster i blæren (inkl. laserbehandling) B13e Operasjon for testisretensjon B13f Transurethral prostatareseksjon B13g Orchiectomi/epididymectomia bilateralis B21a Provosert abort < 12. uke B21b Revisjon etter spontan eller provosert abort B21c Abrasio i narkose B21d Konisering B21e Laserevaporisering av forandringer i vagina / vulva / perineum / cervix B21g Revisjon av episiotomi o.l. B21h Operasjon på Bartholin-cyste B22a Provosert abort 2.trimester, inkl. evacuatio B23b Terapeutisk gynekologisk laparoskopi B23c Diagnostisk gynekologisk laparoskopi B23g Operasjon for stressinkontinens (eks. TVT)

75 VEDLEGG B23h Andre gynekologiske inngrep i narkose/spinal/epidural B30d Arthrodese i fingre og håndrot B31b Amputasjon/eksartikulasjon i fingre og håndrot / tå B32a Spalte seneskjeder/kanaler B33a Operasjon for epicondylitt B33b Operasjon for nerve-entrapment-syndrom i ekstremiteter B33c Reseksjon av hammertå B33d Diagnostisk artroskopi B33e Operasjon for Dupuytrens kontraktur (en stråle) B33f Operasjon for Dupuytrens kontraktur (flere stråler) B33g Synovectomi i fingerledd B33h Hallux valgus, radikaloperasjon B33i Terapeutisk artroskopi B33j Åpen akromionreseksjon ved subacromialt syndrom B33k Åpen operasjon ved skulderluksasjon B33l Skulderartroskopi ved rotator cuff-ruptur B33m Ankelartroskopi ved ankelartrose B33n Synovectomi i ankelledd B33o Ankelplastikk ved instabil ankel B33p Nervereseksjon ved Mortons metatarsalgi B33q Arthrodese ved arthrose i fingerledd B33r Mikrokirurgisk ekstirpatio av prolaps i ryggen B33s Korsbåndkirurgi ved ACL/PCL-ruptur i kne B33t Fjerning av osteosyntesemateriale i narkose/epidural/spinal B33u Andre ortopediske inngrep i narkose B42a Plastikkirurgiske korreksjoner (eks. utstående ører) B42b Excisjon og lappeplastikk eller hudtransplantat i ansikt, hode, hals og hender B42c Sekundære korreksjoner etter leppe-, kjeve- og ganespalte B42d Senesutur, nervesutur, nerve-entrapment, rheumakirurgiske operasjoner B42e Andre særlig omfattende plastikkirurgiske inngrep B42f Fjerning av middels store/store lesjoner i ansikt, hode, hals og hender, merknad B43a Hyperhydrosis axillae B43b Dupuytrens kontraktur (en stråle) B43c Korreksjon av asymmetriske bryst B43d Reduksjonsplastikk B43e Rekonstruksjon av bryst med expander og protese B43f Bukplastikk B43g Dupuytrens kontraktur (flere stråler) B43h Andre plastikk-kirurgiske inngrep i narkose/spinal/epidural E06a Operativ behandling av mandibulær eller maxillær prognati F03a Mindre plastiske øyeoperajoner F03d Førstegangs tåreveisbehandling F03e Chalazionoperasjon F04a Kryopexi F04b Pterygiumoperasjon F04c Øyelokkoperasjon F05a Refraktiv hornhinnekirurgi uten transplantasjon F05b Operasjon på tåresekk F05c Discisjon med laser F05d Enucleasjon

76 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 F05e F05f F05g F05h F05i F05j F05k F06a F06b F06c G05g G06a G06b G06c G06d G06e G06f G06g H05a H05b Behandling med laser Større plastiske operasjoner Ptoseoperasjon Operasjon for netthinneavløsning Hornhinnetransplantasjon Fjernelse av intrabulbært fremmedlegeme Alle intrabulbære inngrep Kataraktoperasjon Strabismeoperasjon Grønn stær operasjon (trabekel løsning) Operasjon av auris alatae Adenotomia/otomicroskopi m/paracentese og drensinnleggelse i narkose Septo-Rhinoplastikk Operative inngrep på sinus paranasalis Tonsillectomia (evt. med adenotomi) Palatopharyngoplastikk i narkose Kirurgisk behandling av cystis colli i narkose Otomicrokirurgi (myringoplastikk, explorativ tympanotomi) Intravenøs infusjon av cytostatica Intravesikal kjemoterapi / BCG Tabell 2. Gyldige nullstilte takster i 2007, som har en spesielt tilordnet vekt knyttet til seg Takstnr Tekst Korrigert vekt B13i Uretroskopi i narkose 0,30 B23j Transurethral submukøs injeksjon i urethra, for behandling av stressinkontinens 0,30 G05b Laryngoskopi i narkose 0,30 G05d Sinoskopi i narkose 0,30 G05f Pharyngoskopi i narkose 0,30 G05h Oesophagoskopi i narkose 0,30 G05i Bronkoskopi i narkose 0,30 G05j Microlaryngoskopi i narkose (Med eller uten biopsi) 0,30 H05e Infusjonsbehandling med bifosfonater ved malign sykdom 0,10 J06a Injeksjon av botulinum toksin for pasienter med dystoni, hemifasciale spasmer, spastisitet samt autonome forstyrrelser 0,10 J06b Påfylling av baklofen på intraspinal medikamentpumpe for pasienter med dystoni eller spastisitet 0,25

77 VEDLEGG Vedlegg C Institusjoner som inngår i ISF-ordningen i 2007 Sykehus etter region Organisert i /avtale med helseforetak Helse Øst RHF Aker universitetssykehus Akershus universitetssykehus Sunnaas sykehus Bærum sykehus Sykehuset Innlandet Sykehuset Østfold Ullevål universitetssykehus Diakonhjemmets sykehus Lovisenberg diak. sh. Martina Hansens hosp. Revmatismesykehuset Oslo kommunale legevakt Helse Sør RHF Betanien hospital Kongsberg sykehus Notodden sykehus Rjukan sykehus Det Norske Radiumhospital Spesialsykehuset for rehabilitering, avd. Kristiansand Spesialsykehuset for rehabilitering, avd. Stavern Rikshospitalet Ringerike sykehus Sykehuset Buskerud Sykehuset Vestfold Sykehuset Telemark, Kragerø Sykehuset Telemark Sørlandet sykehus Helse Vest RHF Betanien hospital (Hordaland) Haraldsplass Diakonale sykehus Haugesund san.for. revm.sykehus Haukeland universitetssykehus Kysthospitalet i Hagevik Voss sjukehus Haugesund sjukehus Odda sjukehus Stord sjukehus Helse Førde Rehabiliteringstjenesten i Rogaland Stavanger universitetssjukehus Aker universitetssykehus HF Akershus universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Sykehuset Asker og Bærum HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Ullevål universitetssykehus HF Avtale med Helse Øst RFH Avtale med Helse Øst RFH Avtale med Helse Øst RFH Avtale med Helse Øst RHF Avtale med Helse Øst RHF Avtale med Helse Sør RHF Blefjell sykehus HF Blefjell sykehus HF Blefjell sykehus HF Rikshopsitalet-Radiumhospitalet HF Rikshopsitalet-Radiumhospitalet HF Rikshopsitalet-Radiumhospitalet HF Rikshopsitalet-Radiumhospitalet HF Ringerike sykehus HF Sykehuset Buskerud HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Telemark HF Sørlandet Sykehus HF Avtale med Helse Vest RHF Avtale med Helse Vest RHF Avtale med Helse Vest RHF Helse Bergen HF Helse Bergen HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Fonna HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Stavanger HF Helse Stavanger HF

78 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Helse Midt-Norge RHF Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Kristiansund sykehus Molde sjukehus Mork Rehab. senter Nevrohjemmet Rehab. senter Volda sjukehus Ålesund sjukehus Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus St Olavs Hospital Helse Nord RHF Helgelandssykehuset avd Rana Helgelandssykehuset avd Sandnessjøen Helgelandssykehuset avd Mosjøen Helse Finnmark avd Hammerfest Helse Finnmark avd Kirkenes Nordlandssykehuset avd Lofoten Nordlandssykehuset avd Vesterålen Nordlandssykehuset avd Bodø Universitetssykehuset Nord-Norge Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik Helse Nord Trøndelag HF Helse Nord Trøndelag HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Sunnmøre HF Helse Sunnmøre HF Helse Sunnmøre HF Helse Sunnmøre HF St Olavs Hospital HF St Olavs Hospital HF Helgelandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Helse Finnmark HF Helse Finnmark HF Nordlandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Andre private sykehus etter avtale med RHF Axess sykehus og spes.klinikk Colosseum Klinikken, Oslo Feiringklinikken Klinikk Stokkan, Trondheim Medi 3, Ålesund Mjøs-Kirurgene Aleris Sykehus Oslo Ringvoll Klinikken Drammen private sykehus Idrettsklinikken as Norsk Idrettsmedisinsk institutt Colosseumklinikken, Stavanger Bergen Spine Center Bergen kirurgiske sykehus Aleris Sykehus avd. Kristiansand Aleris Sykehus avd. Bergen Rosenborg sportsklinikk Aleris Sykehus avd. Trondheim Moxness Klinikken Klinikk Stokkan Tromsø Volvat medisinske senter Institusjoner hvor kun føde-virksomheten er inkludert i ISF Steigen fødestue Fødestua i Midt-Troms Helsesenteret Sonjatun Alta helsesenter Organisert i /avtale med helseforetak Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Helse Finnmark HF

79 Vedlegg D Definisjon Begreper VEDLEGG I dette vedlegget presenteres noen viktige definisjoner og begreper i DRG-systemet og i ISF-ordningen. Videre gjøres det rede for forskjeller mellom ISF-grunnlag og data presentert i SSB/SAMDATA/NPR. Definisjoner og begreper Normative begreper fra Definisjonskatalog for somatiske sykehus (tredje utgave): (for fullstendig tekst med anmerkninger og kryssreferanser se KITH Rapport 4/99 eller Begrep Diagnose Kode Hovedtilstand (ICD-10) Annen tilstand (ICD-10) Avdelingsopphold Sykehusopphold Omsorgsperiode DRG-vekt DRG-poeng Korrigerte DRG-poeng Øvre trimpunkt Dagopphold Definisjon/Anmerkning En navngitt bestemmelse av en sykdom, skade, annen tilstand eller helseproblem hos en pasient. En bokstav- og/eller tallkombinasjon, eventuelt med skilletegn i form av f. eks. punktum eller mellomrom, som utvetydig representerer en kategori i et medisinsk kodeverk. Den diagnose uttrykt med en eller flere diagnosekoder som er hovedårsaken til en omsorgsepisode. Annen tilstand eller helseproblem som eksisterer samtidig med hovedtilstanden eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som blir gjenstand for undersøkelse og behandling, som det må tas hensyn til, eller som får konsekvenser for behandlingen av pasienten. Sammenhengende periode med heldøgnsopphold ved samme avdeling for en pasient, fra innskrivingsdato til utskrivingsdato. Sammenhengende opphold på sykehus for en innlagt pasient. Som Sykehusopphold regnes både heldøgnsopphold og dagopphold. Et avgrenset tidsrom for kontakter/innleggelser ved helseinstitusjoner for utredninger og eventuelle behandling/pleie og/eller kontroll av en sykdomstilstand. Det relative ressursforbruket for en pasientgruppe i forhold til gjennomsnittspasienten. Sykehusopphold hvor man tar hensyn til pasientsammensetningen. Produktet av antall sykehusopphold og DRG-vekt (kostnadsvekt) for sykehusoppholdene. DRG-poeng justert i tråd med gjeldende refusjonsregler. Antall liggedager som settes som grense for aktuelle DRG-er om sykehusoppholdet skal defineres som normalopphold eller langtidsopphold. Planlagt innleggelse uten overnatting hvor pasienten behandles over en eller flere dager. Ved dagopphold kan pasienten motta dagbehandling.

80 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Dagbehandling Dagkirurgi Behandling av pasient enten poliklinisk eller ved dagopphold. Behandlingen er mer omfattende enn vanlig poliklinisk kontakt og forutsetter tilgang til seng, men ikke overnatting. Et operativt inngrep hvor det vanligvis er behov for anestesipersonell og operasjonsstue/skiftestue. DRG Diagnoserelaterte grupper Klassifikasjonssystem som grupperer pasienter i medisinsk meningsfulle og ressursmessig homogene grupper. DRG-systemet er primært utviklet for somatiske sykehus. HDG Hoveddiagnosegrupper Organorienterte hovedgrupper i DRG-systemet. Forskjeller i ISF grunnlag og data presentert i SSB/SAMDATA/NPR Det er i dag flere publiseringskanaler for aktivitetstall for de somatiske sykehusene. Statistisk Sentralbyrå, SAMDATA sykehus og Norsk pasientregister publiserer alle tall for samlet aktivitet ved sykehusene. I tillegg benytter også pasientdata som grunnlag for beregning av ISF-refusjoner. Aktiviteten som danner grunnlag for ISF-refusjon presenteres på nettstedet kube_64304 i en dynamisk rapportgenerator. Antall sykehusopphold i ISF vil avvike fra aktivitetstall publisert gjennom de nevnte organisasjoner/publikasjoner. Det er flere faktorer som forklarer forskjellen mellom ISF og SSB/SAMDATA/NPR: En del institusjoner og/eller enheter ved institusjoner som er inkludert i ISF ordningen, er ikke inkludert i datagrunnlaget for SSB/SAMDATA/NPR. En del institusjoner og/eller enheter ved institusjoner inkludert i datagrunnlaget for SSB/SAMDATA/NPR, er ikke inkludert i ISF-ordningen. Noen institusjoner håndteres ulikt i SSB/SAMDATA/NPR og ISF-ordningen. Noen opphold håndteres ulikt i SSB/SAMDATA/NPR og ISF-ordningen. For eksempel: Pasienter som behandles ved sykehus i utlandet er ikke med i SAMDATA Sykehus, men en del av disse pasientene er inkludert i ISF-ordningen. Pasienter som gis annen finansiering enn gjennom ISF-ordningen er ikke inkludert i ISF. Dette gjelder f.eks. trygdefinansierte opphold. Disse oppholdene er inkludert i SSB/SAMDATA/NPR. Opphold med ugyldig/manglende kommunenummer og evt. utlendinger er ikke med i ISF-ordningen, men er inkludert i datagrunnlaget for SAMDATA Sykehus. Selv om innrapporterte ISF-data låses for økonomis avregning hvert tertial, skal sykehusene oppdatere både medisinske og administrative opplysninger gjennom året. Dette betyr at det kan forekomme avvik mellom ISF-data, og annen publisert aktivitetsdata. Dette er forhold det er viktig å være klar over ved sammenstilling av aktivitetstall fra ISF og de andre nevnte publiseringskanaler. 0

81 Vedlegg E Poliklinikk i ISF i 2007 VEDLEGG Tabell 1 viser takster som utløser koderefusjon hvis minst en prosedyrekode er registrert. Tabell 2 viser takster som utløser koderefusjon selv ved manglende prosedyreregistrering (i tråd med takstreduksjonen). Tabell 3 viser takster som ikke berøres av poliklinikkløsningen i Tabell 1. Takster som utløser koderefusjon hvis minst en prosedyrekode er registrert Takst Tekst Koderefusjon A03a Forenklet utredning innen cardiologi 60 A04a Ekko-Dopplerundersøkelse som ikke kommer inn under takst A05 60 A05a Fullstendig non-invasiv cardiologisk utredning. Omfatter all 60 A05b Elektiv elektrokonvertering av atrieflimmer 60 A10a Ultralydundersøkelse (G-I) 60 A10b Enkle sekresjons- og absorbsjonsundersøkelser 60 A11A Øsofagus manometri 60 A11B Diagnostisk ØGD 60 A11C Diagnostisk sigmoideoskopi 60 A11D Terapeutisk ØGD 60 A12A Terapeutisk colonoskopi 60 A12b 24 timers PH-registrering i øsofagus 60 A12C Omfattende absorpsjons-og sekresjonsundersøkelser med bruk a 60 A12D Diagnostisk colonoskopi 60 A12E Terapeutisk sigmoideoskopi 60 A12F ERCP med røntgen 60 A12G Endoskopisk ultrasonografi med fleksibelt endoskop, inkl. vi 60 A20a Leddpunksjon med tapping av leddveske, installasjon av medikamenter mm. 60 A20b Gipsing og tillaging av enklerer ortoser 60 A20C Intravenøs infusjon av særlig vevstoksiske cytostatika. Kan 60 A30a Forenklet utredning innen lungemedisin (spirometri, biopsier, thx) 60 A32a Full lungemedisinsk utredning med alle nødvendige respirasjo 60 A32B Bronchoskopi 60 A61b Benmargsundersøkelser 60 A61C Transfusjon av blod og plasma inklusiv uttak av prøver til t 60 A71a Full allergologisk utredning inkl. alle nødvendige kontrollp 60 A81a Særlig krevende endokrinologisk utredning, belastningsprosed 60 A95A Hyperbarmedisin, stråleskader 60 A95B Hyperbarmedisin, osteomylitt 60 A96A Hyperbarmedisin, trykkfallsyke 60 A96B Hyperbarmedisin, luft-/gassemboli 60 A96C Hyperbarmedisin, karbonmonoksyd-forgiftning 60 A96D Hyperbarmedisin, gassangren 60 B03a Fjerne tumor mammae, hudtumor, lymfeknute 60 B03b Fjerne dyptsittende fremmedlegemer 60 B03c Enkel sårbehandling 60 B03d Incisjon/drenasje av abscesser 60 B03e Anoskopi med strikkligatur av hemorrhoider 60 B04A Omfattende sårbehandling 60 B05a ERCP eller EPT 60 1

82 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 B10a Omskjæring 60 B10c Infertilitetsutredning av menn 60 B10d Testisbiopsi 60 B10e Impotensutredning 60 B10f Ultralydundersøkelse (urologi) 60 B10g Uroflowmetri 60 B10h Cystometri 60 B10i Prostatabiopsi 60 B11a Full urodynamisk utredning 60 B11C Uretero-renoskopi 60 B11D Urethra-cystoskopi 60 B12a Innleggelse av prostataspiral 60 B12b Stenknusing (Perkutan, URS eller ESWL) 60 B12c Transurethral mikrobølgeterapi 60 B20a Portiobiopsi, abrasio 60 B20b Kryo- eller laserbehandling mm. 60 B20c Abdominal ultralydundersøkelse (obstetrikk) 60 B20d Cervixblokking ved fjerning av IUD 60 B20e Infertilitetsutredning av kvinne/mann 60 B20f Endokrinologisk utredning (gyn/obst) 60 B20i Vaginal ultralydundersøkelse 60 B21f Amniocentese (prenataldiag.) 60 B22B MES Maksimal elektro-stimulering eks plugg 60 B22c Risikosvangerskap. Vurdering av veksthemming/flerlingesvangerskap/diabetes og lignende (u.s. Innebærer CTG/UL/Biofysisk profil mv.) 60 B22d Termobehandling med ballong 60 B23d Sterilisering ved laparotomi/skopi 60 B23e Endoscopisk endometrie og myomreseksjon 60 B30a Gipsing av brudd uten dislokasjon 60 B30b Skifte av gips 60 B30c Avmeisling av liten exostose 60 B30e Reponere og gipse brudd i håndledd/hånd/ankel og fot 60 B30f Fjerne små plater/skruer 60 B30g Ultralydundersøkelse (ortopedi) 60 B30h Gipsing og tillaging, evt. tilpasning av enklere ortoser 60 B31a Senesutur 60 B31c Gipsing av klumpfot 60 B31d Gipskorsett, gipsseng 60 B31d Mobilisere skulder i anestesi 60 B31f Reponere skulder/albue 60 B31g Reponere og gipse brudd i overarm, underarm eller legg 60 B31h Gipsing og tillaging av mer kompliserte ortoser 60 B31i Fjerne større plater/nagler 60 B40a Fjerning av små cancersusp. tumores i ansikt,hode,hals,hender 60 B40b Enklere arrkorreksjoner 60 B51 IVF 60 B52 IVF med eset og nedfrysing av embryo 60 D00A Første gangs PUVA, UVA, UVB-behandling 60 D03a Behandling av hudlesjoner/cancer med kir.ex, curettage mm. 60 D03b Behandling av vaskulære hudsykdommer med laser/infrarød mm. 60 2

83 VEDLEGG D03c Fjerning av multiple tumores med laser eller kryo 60 D04a Full allergologisk utredning inkl. alle nødvendige kontrollp 60 D04c Full utredning av lysdermatoser 60 D05a Full yrkesdermatologisk utredning. Taksten forutsetter aller 60 E03A Fjernelse av retinert tann 60 E03b Operativ fjernelse av tannrøtter/benkammer 60 E03c Operativ inngrep med åpning av anthrum 60 E03D Blottleggelse av retinert tann 60 E03e Operativ behandling av dype abscesser 60 E03f Cysteoperasjon 60 E03g Incisjon av dype abscesser (odont) 60 E03h Fjernelse av tungebånd 60 E03i Bløtdelsplastikk på kjeveranden 60 E03j Plastikk med knokkelmodellering 60 E03J Plastikk med knokkelmodellering 60 E03k Plastisk oper. for fordypelse av overgansfolden 60 E03l Plastisk operasjon for lukking av åpning til anthrum 60 E03m Injeksjon/operasjon på nervus trigeminus 60 E03n Fremstilling av bittskinne 60 E03O Alveotomi 60 E04a Behandling av kjevebrudd 60 E06b Tann/kjeveinngrep i narkose (>60 min.) 60 E06c Kirurgisk tannimplantatbehandling 1 implantat 60 E06d Kirurgisk tannimplantatbehandling per implantat i tillegg 60 F03b Fjernelse av dyptsittende fremmedlegemer i cornea el. conjunctiva 60 F03c Skraping/etsing av viruskeratitt 60 F03f Sår behandlet med sutur 60 F04d Terapeutisk injeksjon av medikament (Alkohol, botul. toxin, 60 G00a Polygrafisk måling av respirasjonsparametre under søvn innti 60 G00b Polygrafisk måling av respirasjonsparametre under søvn innti 60 G03a Tamponadebehandling ved epistaaxis 60 G03b Evulsio polyporum cavi nasi 60 G03c Punctio sinus maxillaris 60 G03D Rhino-/Sinoscopi 60 G03e Remotio corporum alieni (cavum nasi, faucium, auris) 60 G03f Otomicroskopi med pct, dren mm. 60 G03g Incisjon av dype abscesser (ØNH) 60 G03j Utredning av kreftpasienter (ØNH) 60 G03k Utvidet audiologisk utredning 60 G04a Antrostomia, conchotomia 60 G04b Enkel nese/septumkorreksjon 60 G04c Reposisjon av ukomplisert ansiktsfraktur 60 G04d Mindre plastikkirurgiske korreksjoner 60 G04e Omfattende laryngologisk utredning (stroboscopi/stemmeanalys 60 G04F Oesophagoscopia (terapeutisk+diagnostisk) 60 G04g Omf. otonevrologisk utred.(era, tinnitusanalyse, vertigoutre 60 G04i Omfattende rhinologisk vurdering inkludert endoskopi og rhin 60 G04j Operasjon av tungebånd 60 G04k Operasjon av spyttsten, ranula 60 G05A Microlaryngoscopi. (Med eller uten biopsi) 60 G05C Bronchoscopia 60

84 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 H03a Punksjonscytologi (onkologi) 60 H03b Ascitestapping 60 H03c Pleuratapping 60 H04A Transfusjoner av blod og plasma, inkludert uttak av prøver t 60 H06C Fotodynamisk behandling av hudkreft, per lesjon 60 I03a Arbeids-EKG (fys.med) 60 I03b Gipsing og tillaging, evt. tilpasning av enklere ortoser (fys.med) 60 I03C Diagnostisk blokkade av nerver og ledd 60 I04a Isokinetisk muskel/ergonomi 60 J03a Enkel doppler-undersøkelse (nevrologi) 60 K03a Diagnostisk og terapeutisk nerveblokkade av perifer nerve (anest) 60 K04A Sympatikusblokkader 60 K04b Sentral (epidural/subdural) diagnostisk og terapeutisk nerve 60 L03b Fullstendig yrkesmedisinsk lungeutredning (inkl thx) 60 L03c Yrkesmedisinsk utredning av arbeidsbetinget KOLS 60 L03d Yrkesmedisinsk utredning av hørselskader inkl audiometri 60 L03e Yrkesmedisinsk utredning av vibrasjonsskader 60 N03a Dopplerus av precerebrale årer (nevrokir) 60 N03b Diagnostiske og terap. blokkader av perifere nerver (nevrokir) 60 N04b Utredning som trenger full sensibilitets- og muskeltesting, 60 N05A Trigeminusinjeksjon ved foramen ovale/rotundum 60 N05b Operasjon for nerve-entrapment i ekstremitetene, nervesutur. 60 D00B PUVA, hver påfølgende behandling 10 D00C UVA eller UVB, hver påfølgende behandling 10 D00D Skifting av Zinkaband/Coban bandasje eller lignende permanen 10 D00E Dermojet-behandling av hud- og neglelidelser, ved hver behan 10 F00A Billedtolkning i forbindelse med øyebunnsscreening av diabet 10 Tabell 2. Takster som utløser koderefusjon selv med manglende prosedyreregistrering (i tråd med takstreduksjonen) Takst Kode-refusjon Merknad A21a Full rheumatologisk utredning med leddstatus og funksjonsvur 60 A21b Sosialmedisinsk utredning med bruk av psykiater, kurator og 60 A22a Fullstendig utredning av systemiske bindevevssykdommer/syste 60 A22b Adferdsterapeutisk samtale i smertebehandling. Varighet over 60 A22c Tverrfaglig vurdering. Samarbeid med minst en annen spesiali 60 A22d Vurdering og behandling av alvorlig polyartritt som krever o 60 A42a Full utredning innen geriatri. Samarbeid med andre faggruppe 60 A51a Full utredning innen infeksjonsmedisin 60 A62b Full utredning innen hematologi 60 A80a Utredning innen endokrinologi 60 A90a Full us av nyrepasient 60 A90b Us av transplantert pasient 60 A91a Undersøkelse av pasienter med nyresykdommer følger de samme 60 A91b Førstegangs vurdering av potensielle nyredonores 60 A92a Undersøkelse av transplanterte pasienter. Nyre og pancreas. 60 A99 Pasientopplæring 60 B11b Opplæring til selvkateterisering 60 B20g Postcoitaltest 60

85 VEDLEGG B20h Rådgivning ved prenataldiag./ivf/inseminasjon o.l. 60 B22e Lang konsultasjon (> 1 time) ved abort, dødfødt barn eller l 60 C03a Områdepediatri med spesialkonsultasjon og rådgiving sammen med primærlege 60 C03b Barnenevrologisk utredning 60 C04a Utvidet barnenevrologisk utredning, utviklingsvurdering, vur 60 C04b Undersøkelse/behandling av barn med kroniske sykdommer f.eks 60 C05a Full utredning ved habilitering, samarbeid med andre faggrup 60 C05b Undersøkelse/behandling ved mistenkt overgrep på barn, inces 60 C05c Undersøkelse/behandling av barn med anorexi, bullemi. Samarb 60 D05b Utredning, rådgivning og oppfølging av pasient med HIV-sykdo 60 E06e Diverse røntgenundersøkelser 60 G04H Høreapparat (tilpassing og oppfølging) 60 H03d Instruksjon av lege utenfor sykehuset, pr telefon 60 H04b Sosialmedisinsk utredning med bruk av psykiater, kurator og 60 H04c Psykososial utredning, palliativ behandling og oppfølging av 60 H04d Ambulant onkologisk behandling i hjemmet eller i annen insti 60 H05d Smertebehandling med bruk av anestesiolog, onkolog, smerteog kontaktsykepleier etc., jf. Anestesiologi 60 H06b Sosialmedisinsk utredning, behandling og oppfølging av kreft 60 H06e Lang konsultasjon. (> 1 time) 60 I03D Tverrfaglig behandling av ryggpasienter 60 I03e Tverrfaglig behandling av ryggpasienter som mottar sykdomsrelaterte trygdeytelser eller attføringspenger 60 I03F Tverrfaglig behandling for personer med smerte i nakke, skul 60 I04b Full undersøkelse av bevegelsesapparatet 60 I05a Full utredning av rehabiliteringspotensial. Samarbeid med an 60 J04b Yrkesnevrologisk utredning 60 J04c Utredning av autonom svikt inkl. sphincterforstyrrelser 60 J05a Full utredning av komplisert epilepsi 60 J05b Full utredning av cerebrovaskulære sykdommer 60 J05c Full demensutredning 60 J05d Full utredning av kompliserte nevromuskulære sykd. 60 J05e Full utredning av nevrologiske lidelser/sykdommer. 60 K05a Adferdsterapeutiske samtaler i smertebehandling. Varighet over 1 time 60 L03a Fullstendig opptak av yrkesanamnese hos ny pas. 60 L03F Rådgivning i forbindelse med sosialmedisinske, trygderettsli 60 L05a Fullstendig yrkesmedisinsk/yrkeshygienisk utredning av henvi 60 L05b Fullstendig yrkesmedisinsk utredning av henvist pasient inkl 60 M03a Enkel slektsutredning og vurdering av risikoforhold M04a Mer omfattende slektsutredning og vurdering av risikoforhold 60 M05a Full utredning og vurdering av komplekse arvelige sykdommer 60 M05B Veiledning før prediktive og presymptomatiske undersøkelser 60 N04a Us/beh av barn med kroniske sykd. 60 N05c Full utredning av cerebrovasculære sykdommer, følgetilstande 60 O01b Telemedisinsk konsultasjon 60 O01c Stillbildekonsultasjon, ØNH 60 O01d Videokonferanse, ØNH 60 O01e Stillbildekonsultasjon, hud 60 O01f Videokonferanse, hud 60

86 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 D04B Utredning og behandling av leggsår 60 må unntas, jfr. KKT441 J04a Utredning av nevrologiske lidelser som trenger full sensibil 60 F00b Tverrfaglig utredning/behandling i samarbeid med ortoptist 10 kun redusert med 10 kr A93 Hjemmebasert posedialyse (peritonealdialyse) 0 Takst ikke redusert B10B Sterilisering av menn 0 Null i refusjon B50 AIH / AID 0 Null i refusjon E06C Kirurgisk tannimplantatbehandling 1 implantat 0 Takst ikke redusert E06D Kirurgisk tannimplantatbehandling per implantat i tillegg 0 Takst ikke redusert E07 Kirurgisk innsetting av implantat, første implantat 0 Takst ikke redusert E08 Kirurgisk innsetting av implantat, per implantat i tillegg 0 Takst ikke redusert H05C Ekstern strålebehandling pr. felt 0 Rapporteres ikke H06A Interstitiell strålebehandling 0 Rapporteres ikke H06F Nærbestråling av godartede lidelser per felt 0 Rapporteres ikke Tabell 3. Takster som ikke berøres av poliklinikkløsningen i 2007 Takst 701A Enkel DNA/RNA-isolering eller felling 701B Organisk ekstrasjon av DNA/RNA 701C PCR (polymerasekjedereaksjon) 1 2 primerpar 701D Tillegg pr. ekstra primerpar 701E Revers transkripsjon 701F Sekvensering pr. DNA-tråd 701G In situ hybridisering (1 3 prober) 701H Tillegg pr. probe utover 3 701I Tyding av EKG 701J Måling av beinmineralinnhold måling med DXA 701K Testing av human papiloma virus (HPV) 702A Stasjonær polygrafisk langtidsregistrering og videometri 702B Ambulatorisk polygrafisk søvnregistrering, 702C Taking av standard EEG 702D Tolking av standard EEG 702E Taking og tyding av spesielt arbeids- eller tidkrevende EEG 702F Nevrografi, elektromyografi, o.l 702G Fremkalte responser 703A ABO-typing, Rh(D)-typing 703B Andre spesielle typinger 703BB Serologisk HLA klasse II-typing 703C Enkelt forlik 703CC Serologisk HLA-typing, ett antigen 703D Full antistoffscreening. Utvidet forlik 703DD Crossmatch eller screening av HLA-antistoffer 703E Omfattende immunhematologisk undersøkelse (titrering og immu 703EE Enkle undersøkelser, kuldeagglutinasjon, hurtigprøve eller t 703F Antistoffidentifisering 703FF Blandet lymfocytt kultur (MLC) 703G Direkte antiglobulinreaksjon 703GG Plasmautskifting 703H Terapeutisk tapping og tapping av autologt blod. 703HH Substitusjonsveske v/plasmautskifting

87 VEDLEGG 703I 703J 703K 703L 703LL 703M 703N 703O 703P 703Q 703R 703S 703T 703U 703V 703W 703X 703Y 703Z 703Æ 703Ø 703Å 703AA 704A 704B 704C 704D 704E 704F 704G 704H 704I 704J 704K 704L 704M 704N 704O 704P 704Q 704R 704S 705A 705B 705C 705D 705E 705F 705G 705H 705I Immunologisk kvantitering av enkeltprotein. Kvantitering av Identifikasjon og titrering av revmatoid faktor med indirekt Andre antistoff med indirekte hemagglutinasjonsteknikk Immunelektroforese. Immunfiksasjon, ett antiserum Immunelektroforese. Immunfiksasjon, ut over ett antiserum Påvisning av antistoffer med indirekte immunfluorescenstekni Tillegg for titrering/kvantitering av autoantistoffer med in Påvisning av antistoff eller antigen ved immundiffusjon Identifisering av platespesifikke antistoffer (MAIPA) Påvisning av spermieagglutinier Immunologiske undersøkelser av celler med 1 10 antisera Immunologiske undersøkelser av celler med 11 eller flere ant Stimulering av lymfocytter i kultur. Lymfocyttransformasjons Tillegg for stimulering for hvert ytterligere antigen eller Kvantitering av subpopulasjoner av lymfocytter vha. membran Kvantitering av immunglobulin E med RIA eller EIA Kvantitering av allergen-spesifikke antistoff med RIA eller In vitro allergitest for påvisning av spesielle IgE-antistof Nitroblue-tetrazoliumprøve (NTB) uten stimulering Nitroblue-tetrazoliumprøve (NTB) med endotoxinstimulering Kvantitativ fagocytoseprøve Kvantitativ kjemotakseprøve Serologisk HLA klasse I-typing Enkel bakteriologisk undersøkelse Komplisert undersøkelse Spesialundersøkelser I Spesialundersøkelser II Virologi, enkel undersøkelse Komplisert undersøkelse Spesialundersøkelser I Spesialundersøkelser II Undersøkelser I Undersøkelser II Enkel undersøkelse Komplisert undersøkelse Meget komplisert undersøkelse Spesialundersøkelser I Spesialundersøkelse II Referanseundersøkelser I Referanseundersøkelser II HIV-RNA kvantitering (teknisk utførelse og tolking) HIV-resistens analyse Patologi, fremstilling og granskning av histologiske prøver, Patologi, fremstilling og granskning av histologiske prøver, Patologi, fremstilling og granskning av histologiske prøver, Patologi, fremstilling og granskning av histologiske prøver, Cervico-vaginalutstryk Andre utstrykspreparater, inkl. punksjonscytologi Punksjonscytologi, prøvetaking og hurtigfarging Rutineobduksjon Separat nevropatologisk undersøkelse

88 INNSATSSTYRT FINANSIERING J Immun- og enzymhistokjemiske undersøkelser på fiksert materi 705K Immun- og enzymhistokjemiske undersøkelser på fiksert materi 705L Frysesnittundersøkelser, hurtigdiagnostikk 705M Immun- og enzymhistokjemi, 1 10 undersøkelser 705N Immun- og enzymhistokjemi, 11 eller flere undersøkelser 705O Elektronmikroskopiske undersøkelser 705P Billedanalyse 705Q Væskestrømscytometri (flow cytomentri) 705R Spesifisert legearbeid pr. påbegynt halvtime, merarbeid 706A Kromosomundersøkelser 706B Tillegg for prometafaseundersøkelse 706C Tillegg for fluorescens in situ hybridisering 706D Tillegg for etablering av fibroblastkultur 706E Tillegg for benmargceller og solide svulster 706F Mutasjonsanalyse med PCR-basert metode 706G Mutasjonsanalyse med Soutern blot metode 706H Mutasjonsutredning med PCR-basert metode 706I Analyse av genprodukter og metabolitter 706J Tillegg for etablering av fibroblastkultur 707A Enkle kvantitative undersøkelser 707B Mer kompliserte eller sammensatte analyser. 707C Mer kompliserte eller sammensatte analyser 707CC Immunelektroforese eller immunfiksasjon, pr antiserum ut ove 707D Særdeles kostbare og kompliserte analyser. 707E Særdeles kostbare og kompliserte analyser. 708A Nukleærmedisin, enkle undersøkelser 708B Nukleærmedisin, mer krevende analyser 708BB Schilling test med intrinsic factor 708C Tidkrevende funksjonsundersøkelser og scintigrafiske undersø 708CA Radiocardiografi med utvidet funksjonsvurdering 708CB Scintigrafier 708D Meget tidkrevende og kompliserte undersøkelser. 708E Konsultasjon, administrering av doser 708F Utgifter ut over kr. 50 til radioaktive preparater ved under 708G Utgifter til radioaktive preparater ved administrering av b 709A Direkte bestemmelse av medikamenter og rusmidler 709B Kvantitativ bestemmelse av medikamenter og rusmidler 709C Bekreftende analyser av medikamenter og rusmidler P10 Inntak og førstegangskonsultasjon (pasient og/eller pårørend P11 Pr. timeverk ansatte i godkjent fagstilling har utført under P12 Utredning eller behandling (pasient og/eller pårørende tilst P13 Oppfølgingsmøte med førstelinjetjenesten P14 Oppfølgingssamtale per telefon med førstelinjetjenesten P15 Tester (bruk av en eller flere nærmere angitte tester) P16 Gruppe-/familiebehandling P20 Inntak og førstegangskonsultasjon (pasient og/eller pårørend P21 Per timeverk ansatte i godkjent fagstilling har utført P22 Utredning eller behandling (pasient og/eller pårørende tilst P23 Oppfølgingsmøte med førstelinjetjenesten P24 Oppfølgingssamtale per telefon med førstelinjetjenesten

89 VEDLEGG P25 Tester (bruk av en eller flere nærmere angitte tester) P26 Gruppe-/familiebehandling 202 Egenandel røntgen-, ultralyd- og nukleærmedisinsk undersøk. 203 Utskrift av pasientjournal/kopi av røntgenbilder 205 Egenandel, undersøk./beh. og kontr. hos spes. i allmennmed. 201A Egenandel, undersøk/beh og kontr. hos lege ikke spesialist 201B Egenandel, undersøk./beh. og kontr. hos lege spesialist 201C Pasientgebyr for manglende oppmøte/avbestilling 204A Maks. pasientbetaling for utgifter til bandasjemateriell og 204B Maks. pasientbetaling for utgifter til bandasjemateriell og L1 Med. vurder. av arb.mulighet ved sykdom (ny sykem,blank.) L10 Blankett 5.14,2.16E,2.26,IK1158,IK1167,IK1172, IK1172B L120 Spesialisterklæringer for de første 2 timer L15 Søknad om ortopediske hjelpemidl. L180 EØS-detaljert legeerklæring E213 L25 Legeerklæring blankett 8.03A, 4030B L30 Tillegg til L120, for hver påbegynte halvtime utover 2 timer L4 Medisinske årsaker til at areidsrel. aktivitet ikke er igang L40 Søknad stønad bil, blankett 5.04 og legeerkl. v/arb.uførhet L8 Søknad blankett 3.07A OG 3.22A, Sykemeldingsattest del II L90 Legeerklæring blankett 4030A, 11.11, 31.01

90 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Vedlegg F DRG-systemet DRG (Diagnose Relaterte Grupper) er et pasientklassifiseringssystem hvor sykehusopphold i somatiske institusjoner klassifiseres i grupper som er medisinsk meningsfulle og ressursmessig tilnærmet homoge ne. Basert på medisinske og administrative opplysninger om pasienten, blir hvert enkelt sykehusopphold plassert i én og bare én DRG. Diagnose Relaterte Grupper (DRG) gir en oversiktlig beskrivelse av sykehusets aktivitet og pasient sammensetning. DRG bærer både medisinsk og økonomisk informasjon og gjør det mulig å sammenligne sykehus selv om disse skulle behandle helt ulike pasienter. DRG brukes bl.a. for å vurdere effektivitet og i aktivitetsbaserte finansieringsordninger som ISF. DRG skal håndtere en kompleks virkelighet hvor pasienter har tusenvis av ulike diagnoser og like mange ulike behandlinger. Alle utskrevne pasienter klassifiseres ved dette systemet i om lag 500 ulike grupper. Det er stort spennevidde mellom grupper i DRG. Man kan ha egen gruppe for enkeltprosedyre (som innleggelse av ventilasjonsrør i trommehinnen eller dialyse) eller én og samme gruppe som inneholder hvilken som helst operasjon for pasienter som har et infeksjonssykdom. DRG opererer på gruppenivå. Dette gjelder både ressursbruk og aktivitet. For enkeltpasienter eller undergrupper er det derfor vanlig at ressursbruk er forskjellig fra gjennomsnittet. DRG opererer med alle sykehusets kostnader, herunder medisinsk service og administrasjon med mer. Det er dermed flere som har «aksjer» i DRG-poeng som sykehuset genererer, ikke bare den avdelingen som skriver ut pasienten. Grupperingen gjøres ut i fra de data som uansett registreres om pasientene i sykehusenes pasientadministrative datasystem. Gruppering til DRG skjer ved hjelp av et dataprogram og man kan derfor ikke selv «velge» en DRG. Første DRG ble utviklet i USA for mer enn 30 år siden. I dag brukes DRG av mange land og det er ut viklet forskjellige versjoner av systemet, som skiller seg fra hverandre bl.a. i forhold til antall grupper. Den norske versjonen av DRG-systemet er utviklet basert på et nordisk system kalt NordDRG. Norge deltar aktivt i utviklingsarbeid rundt NordDRG, og endringer i NordDRG blir som regel også innført i Norge. I 2007 er det 538 DRG-er i det norske DRG-systemet. Logikk i DRG-klassifiseringen Endelig DRG-plassering av et opphold, er et resultat av to trinn: 1. DRG-gruppering av avdelingsopphold 2. Aggregering fra avdelingsopphold til sykehusopphold og ny DRG-gruppering DRG-gruppering av avdelingsopphold I de aller fleste tilfeller blir oppholdet først plassert i en av hoveddiagnosegruppene (HDG) etter den registrerte hoveddiagnosen (jfr. figur 6.1). Unntak er noen meget ressurskrevende prosedyrer (f.eks. transplantasjoner) hvor hoveddiagnose ikke påvirker DRG-plasseringen. Innenfor HDG-ene baseres videre grupperingen på prosedyrekoder, bidiagnosekoder, alder og utskrivningsstatus. Link til manualen for NordDRG, som viser grupperingslogikken i detalj, finnes på nettsiden no/kodeverk_og_pasientklassifiseri/lenker/. Hovedprinsipper for aggregering fra avdelingsopphold til sykehusopphold og ny DRG-gruppering Enheten i ISF-finansieringen i Norge er sykehusopphold. Det er med andre ord sykehusopphold og ikke avdelingsopphold som er grunnlag for rapportering og ISF-refusjon, selv om det er avdelingsopphold som rapporteres til NPR. Beregningen av kostnadsvektene er også basert på sykehusopphold. 0

91 VEDLEGG Etter at avdelingsoppholdene er DRG-gruppert, skjer det en videre aggregering av avdelingsopphold til sykehusopphold. Dersom pasienten har oppholdt seg ved kun én avdeling i løpet av sykehusoppholdet, blir sykehusoppholdet lik avdelingsoppholdet. Hvis derimot pasienten har blitt overført til andre avdelinger i løpet av et og samme sykehusopphold, vil avdelingsoppholdene bli slått sammen til ett sykehusopp hold. Regler for valg av data fra tilhørende avdelingsopphold, og aggregeringsregler er følgende: Liggetiden for sykehusoppholdet blir summen av liggetiden for avdelings- og postoppholdene, og be regnes som differansen mellom utskrivningsdato fra sykehuset og dato for når pasienten ble skrevet inn på sykehuset. Administrative data om innleggelsen tas fra første avdelingsopphold, mens administrative data om utskrivningen tas fra siste avdelingsopphold. Administrative data fra polikliniske kontakter tas ikke med Som hovedregel velges det avdelingsoppholdet med høyest DRG-vekt som sykehusopphold (=«bærende opphold») Dersom to avdelingsopphold har samme DRG-vekt, velges det avdelingsoppholdet som har lengst liggetid som sykehusopphold. Prosedyrekoder fra bærende opphold overføres alltid til sykehusoppholdet. Prosedyrekoder fra andre avdelingsopphold vil som hovedregel ikke overføres. For aggregering innenfor hoveddiagnosegruppene 15 og 24 (nyfødte og multitraume), samt opphold med hjertekateterisering, gjelder egne aggregeringsregler. Disse er beskrevet i egne kulepunkt. Hoveddiagnosekoden fra avdelingsoppholdet med høyest DRG-vekt settes som hoveddiagnose i sykehusoppholdet. Dersom man ved første avdelingsopphold har registrert en hoveddiagnose og en bidiagnose, og ved andre avdelingsopphold har registrert en annen hoveddiagnose og en annen bidiagnose, velges den hoveddiagnosekoden som fører pasienten til den tyngste DRG-en som sykehusoppholdets hoveddiagnosekode. De andre registrerte diagnosene fremgår som bidiagnosekoder Enkelte diagnosekoder blir gitt prioritet ved overføring til sykehusopphold. Dette gjelder koder for hjerteinfarkt, fødselsvekt, rehabilitering og palliativ behandling. Når sykehusoppholdet omfatter sekundær rehabilitering velges avdelingskoden for avdelingsoppholdet med høyest korrigert DRG-vekt som avdelingskode for sykehusoppholdet. ICD-10 koden for akuttopp holdet velges som hoveddiagnosekode og rehabiliteringskoden som bidiagnosekode, slik at DRG for sykehusoppholdet blir akuttlidelsen. For hoveddiagnosegruppe 15 (nyfødte) er en rekke dataelementer essensielle i forhold til riktig DRGplassering. Dette gjelder diagnosekoder som beskriver fødselsvekt, intensivprosedyrer («NICU») og operasjoner. Aggregeringsreglene for HDG15 vil derfor skille seg noe ut fra det som er vanlig i NPK. Som hoveddiagnose velges hoveddiagnose fra bærende opphold (dvs. hoveddiagnosen fra avdelingsopp holdet med høyest kostnadsvekt). Dette er likt med hvordan også andre opphold behandles. Bidiagno ser velges først fra bidiagnoser i bærende opphold, og deretter fra diagnoser i andre opphold. Prose dyrekoder fra alle avdelingsopphold som inngår i sykehusoppholdet vil bli overført. For hoveddiagnosegruppe 24 (multitraume) gjelder følgende: alle prosedyrer som er registrert overføres til sykehusoppholdet ved aggregeringen. Noen hjerteprosedyrer (som hjertekateterisering) som er utført i løpet av samme sykehusopphold som etterfølgende hjerteoperasjon, skal ivaretas ved aggregeringen. Aggregeringsreglene for DRG 107A, B og C er slik at disse prosedyrekodene alltid overføres ved aggregering. Etter at fleravdelingsoppholdene er blitt aggregert til sykehusopphold, skjer det en ny DRG-gruppering av disse oppholdene. Dette gjøres slik at eventuelle bidiagnoser skal kunne gi uttelling i form av DRG-er med bidiagnoser/komplikasjoner. Overlappende avdelingsopphold, dvs. der utskrivningsdato fra avdeling A er senere enn innskrivnings dato ved avdeling B, tolkes som samme sykehusopphold. Liggetiden for sykehusoppholdet blir lik diffe ransen mellom utskrivningsdato fra sykehuset og dato for når pasienten ble skrevet inn på sykehuset. 1

92 INNSATSSTYRT FINANSIERING 2007 Figur 1 Illustrerer dannelsen av sykehusopphold (aggregering): Avdeling 1 Avdeling 2 Avdeling 3 DRG 88: DRG 89: DRG 475: KOLS (m) Vekt 0,85 t Lungebetennelse m/bk (m) t Respiratorbehandling Vekt: 2,51 Vekt 1,55 Inn: Ut:05.09 Inn: Ut: Inn: Ut: Sykehusoppholdet kun registrert på Avd. 3 DRG 475: vekt 2,51 24 liggedager Spesielle DRG-er DRG 470 (Ikke grupperbar på grunn av manglende opplysninger) Avdelingsopphold blir plassert i DRG 470 dersom hoveddiagnose ikke er registrert, eller koder ikke finnes i gjeldende kodeverk, og dersom det ikke er samstemmighet mellom angivelse av kjønn og registrerte kjønnsspesifikke diagnosekoder. Det gjøres oppmerksom på at det ikke gis refusjon for opphold i DRG 470. DRG 469 (Hoveddiagnose ubrukbar som utskrivningsdiagnose) Avdelingsopphold blir plassert i DRG 469 når hoveddiagnosen er for upresis for DRG-klassifisering. Koden kan være gyldig, men ikke tilstrekkelig spesifikk for plassering i riktig DRG. DRG 468 (Større operasjoner uten sammenheng med hoveddiagnosen) og 477 (Mindre operasjoner uten sammenheng med hoveddiagnosen) DRG 468 og 477 er DRG-er for tilfeller hvor hoveddiagnosekoden og operasjoner logisk sett ikke henger sammen. Dette kan skyldes feil i registreringen, men det finnes også en rekke relativt sjeldne medisinske særtilfeller som DRG logikken ikke takler. Et typisk eksempel på dette er når en pasient som er innlagt med en bestemt diagnose, får en komplikasjon som medfører en prosedyre som ikke er relatert til pasientens hoveddiagnose, men til komplikasjonen. DRG 468 og DRG 477 utløser refusjon, avhengig av operasjonen som er utført (DRG 468 er ment for større og DRG 477 for mindre operasjoner). Ved tvil om kombinasjonen av diagnosekoder og prosedyrekoder er korrekte bør man ta kontakt med [email protected] for bistand. 2

93 VEDLEGG Grupperingsprogram (NPK 2007) Det er viktig at gyldig versjon av DRG-programvare brukes til enhver tid uansett hvilken programleverandør som velges. Det er inngått avtale med Nirvaco AS om utvikling og support av gjeldende grupperingsprogram for 2007 (NPK 2007). Grupperingsprogrammet stilles til rådighet for alle aktører i Innsatsstyrt finansiering. Mer informasjon om grupperingsprogrammet finnes på Nirvacos hjemmeside: Følgende produkt er autorisert av og gjelder for år 2007: NPK 2007: Norsk Pasientklassifisering, versjon En ny versjon av NPK som tar høyde for RESH og XML versjon 45 vil foreligge før rapportering av 1. tertial data. Gjeldende grupperingslogikk har versjonsnummer NordDRG2007Classic_NORB1f.