Den 15. april 2010 holdt Komite for miljø og byutvikling møte i Bergen rådhus, Teatersalen.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Komite for miljø og byutvikling Den 15. april 2010 holdt Komite for miljø og byutvikling møte i Bergen rådhus, Teatersalen. Til stede under opprop: Barn- og unges repr.: Godkjente forfall til hele møtet: Johan Jacob Horn (H) Dag Skansen (H) Wencke Hystad (H) Bjørn-Frode Schjelderup (H) Ruth Grung (A) Kari Lahn Knudsen (A) vara Per E Stiegler (A) Per Sherling (A) Tor A. Woldseth (FrP) Ellinor-Therese Kreybu (FrP) Øyvind Garvik (FrP) vara Lillian Blom (SV) Trygve Birkeland (KrF) Sara Henriksen (V) Haakon Lønning Aarø (Sp) Sverre Høynes Arbeiderpartiet: Geir Steinar Dale - annet arbeid Fremskrittspartiet: Eiler Macody Lund - reise Habilitetsvurdering: Fra byrådsavdelingen: Møteleder: Høyre: Til sak : Bjørn-Frode Schjelderup inhabil i hht forvaltningslovens 6.andre ledd. Lise W. Strømmen møtte. Byråd Lisbeth Iversen Kommunaldirektør Edel Eikeseth Direktør Petter Wiberg Seksjonsleder Marit Sørstrøm Seksjonsleder Bjørn Bertelsen Ruth Grung (A) 1

2 Rådgiver: Sekretær: Marte Holm Nina E. Steimler Møtet startet kl og ble hevet kl Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Innmeldte deputasjoner til møte Til sak , Sykkelstrategi for Bergen: Muntlig innlegg fra SLF Bergen og Omegn v/leder Åse Simonsen. Til sak , Fanahammeren 24: Muntlig innlegg fra Fanafjorden Utvikling AS v/gaute Henriksen. Til sak , Laksevåg, Breiviken brygge: Muntlig innlegg fra Vestbo v/erling Gripsgård. Til sak , Fana, Højarvegen 78: Muntlig innlegg fra adv. Aage Kolderup Michelsen og klager Jarle N. Andersen. Til sak , Åsane, Balane 49: Muntlig innlegg fra Ørjan Hovden Godkjenning av protokoll fra møte Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak : Protokollen ble godkjent. Johan J. Horn (H): Til sak : H og KrF var med på fremsettelse av merknad fra A Saker til gjenomsyn. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak : Behandling av Bergen kommunes årsregnskap og årsmelding for 2009 i bystyrets organer. Byrådsak , Høring - forslag til felles retningslinje for behandling av lokal luftkvalitet i arealplanlegging. Byrådsak , Høringsuttalelse-forsøk med sambruksfelt E 39 Nordre innfartsåre. 2

3 Muntlige spørsmål. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak : 25. Fra Per Stiegler (A): "Viser til dagens oppslag i BT om Vågsbunnen. Byen er til for alle og vi reagerer på den negative omtalen av byens mest utsatte innbyggere som kommer frem i artikkelen. Vi har tidligere etterlyst planer for både Vågsbunnen og opprustning av Nedre Korskirkeallmenningen. Bedre belysning og rydding av offentlige gaterom vil alltid ha en preventiv effekt. Vi er også kjent med at private utbyggere har hatt store utfordringer med å få til en konstruktiv dialog med kommunen for å få realisert sine byggeplaner. Når får vi planen for området og er det aktuelt at byråden tar noen andre initiativ i form av bedre belysning, bedre vedlikehold av offentlige gaterom og en bedre dialog med private utbyggere?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. 26. Fra Johan J. Horn (H): "Trafikk-kork i rundkjøring vest for Danmarksplass Rundkjøringen vest for Danmarksplass Mich.Krohnsgt.-Solheimsgt. er i dag en trafikkkork av betydelige dimensjoner med lange køer fra vest fra Mich. Krohnsgt. og fra Solheimsgt. fra nord og sør. Samtidig er det 3 felt sørover fra Danmarksplass-krysset. All trafikk fra Mich.Krohnsgt. sørover forbi Danmarksplass må vente på grønt lys i Danmarksplass-krysset og er sterkt medvirkende til store køproblemer i rundkjøringen vest for Danmarksplass i Mich.Krohnsgt.-Solheimsgt. Hvorfor kan ikke trafikken til høyre sørover fra Mich.Krohnsgt. kunne kjøre uten å bli stoppet av trafikklys på Danmarksplass og få det innerste av de 3 feltene for seg det første stykket sørover i én kontinuerlig kjøring? Så får trafikken fra nord fra byen bruke de to andre feltene sørover fra Danmarksplass. Både trafikken fra nord og fra vest bør kunne innordne seg(flette inn) i bruken av de 3 feltene mht. avkjøringer til Edv.Griegsvei, Fabrikkgaten, Fjøsangerveien og Kanalveien. Høyre felt inn til Danmarksplass fra nord må da kun kjøre til høyre mot Laksevåg. Denne tilpasningen i kjøremønster sørover fra Danmarksplass må vel mer enn oppveies av antatt betydelig reduksjon i køproblemene inkl. mindre luftforurensing i rundkjøringen Mich.Krohnsgt.-Solheimsgt. Og være verdt en utprøving i form av prøveordning. Jeg antar at dette sorterer under Statens Vegvesen, men trafikkproblemene er Bergens og i byens mest belastete forurensningsområde. Byråden har sagt at hun har god dialog med Vegvesenet, og jeg ber om at disse tankene luftes med dem. Jeg vil sette pris på skriftlig svar." Byråd Lisbeth Iversen ba om at spørsmålet oversendes byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima. 3

4 27. Fra Ellinor-Therese Kreybu (FrP): "Ang parkeringshuset ved Kulturhuset Sentrum i Ytre Arna Det er som kjent problemer med å få etablert tilstrekkelig med imidlertidige og permanente parkeringsplasser i dette området. Spørsmålstiller er kjent med at grunneier har vært i 2 møter tidligere for å diskutere mulige løsninger, og ett møte nå etter påske. I Arna Bydelsstyre, og nå på siste folkemøte i Ytre Arna, presenterte Anne Katrine Vabø en arkitektoppgave med 12 konkrete forslag til å oppgradere miljøet i Ytre Arna, tilgjengelighet, trafikksikker skolevei, gode natur opplevelser etc. De fleste tiltakene krever mindre investeringer, men bør knyttes opp i en helhet, og gjerne sees i sammenheng med opparbeidelsen av parkeringshuset og nærliggende områder. Kan byråden gjøre rede for status og hva som vil videre fremdrift fra Bergen Kommune sin side ang parkeringsgrunn? Kan byråden invitere Vabø for presentasjon, og helst sammen med komiteen, slik at man kan knytte flere ting sammen og søke midler til hele eller deler av tiltakene?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. 28. Fra Lillian Blom (SV): Villmannsparkering. Undertegnede hadde skriftlig spørsmål til byråden om samme sak i oktober Byråden svarte med at barnehagen skulle utstyres med hengelås og nøkkel for den aktuelle bommen ved barnehagen på Montana. Fremdeles blir ikke parkeringsforbudet overholdt, sist søndag var det mange biler parkert og bommen var åpen. Hva er gjort i forhold til at parkeringsforbudet skal overholdes? Om løsningen som byråden skisserte på det skriftlige spørsmålet ikke fungerer, hva vil byråden da gjøre?" Byråd Lisbeth Iversen ba om at spørsmålet oversendes byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima. 29. Fra Trygve Birkeland (KrF): "Forurensning etter snødumping i Melkeviken Fana. Vi er blitt kontaktet av personer som bruker Melkeviken i Fana og som sier at stranden synes å ha blitt en del forurenset etter vinterens snødumping. Spesielt nevnes her oljehinne som har lagt seg i området. 4

5 Spørsmål: Vil byråden kontakte rette instans for å få ryddet opp i Melkeviken slik at stranden kan brukes når det nå igjen går mot vår?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. 30. Fra Sara Henriksen (V) Grunneierne i Ytre Arna sentrum ønsker å bygge et 3 etasjers parkeringshus samt ruste opp området. Dette vil dekke parkeringsbehovet for beboere og besøkende i området. Det er prekært å få på plass en god parkeringsordning i Ytre Arna sentrum samt få til en god opprustning av området. Grunneierne er åpen for flere alternative modeller for å få realisert et parkeringsanlegg mot at Bergen kommune regulerer området til parkering. Spørsmål: Vil byrådet gå i dialog med Arne Handelslag om realisering av 3 etasjers parkeringshus i Ytre Arna sentrum?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. 31. Fra Haakon L. Aarø (Sp): "Naturmangfaldslova Denne veka vart det halde eit opplæringskurs i naturmangfaldslova som tok til å gjelda Lova diskuterer vassdragsforvaltning, vilt- og fiskeforvaltning, landbruk og næring, men ho har også store grensesnitt mot plan- og bygningslova. Senterpartiet er svært interessert i korleis naturmangfaldslova påverkar Bergen kommune sitt arbeid med ny arealplan. Spørsmål: Kva område er spesielt vurdert i høve til naturmangfaldslova, kva problemstillingar har lova hatt relevans for i desse områda, og på kva måte har lova påverka kommunen si arealdisponering?" Byråd Lisbeth Iversen ba om at spørsmålet oversendes byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima for skriftlig besvarelse. 32. Fra Dag Skansen (H): "Vedrørende sak 72/10 arkivsak Bergenhus, gnr. 167, bnr. 1414/1415, Krybbesmauet 5-7. Klage over tillatelse til bruksendring til barnehage/ Klage over midlertidig dispensasjon. Behandlet i KMBY Spørsmål om momenter i saken som ikke er tilstrekkelig vurdert Buekorpset Fjeldets Bataljon har i dag, og har hatt det i mange år, tilholdssted i Krybbesmauet 5. Dette lokalet blir av buekorpset brukt hele året og er et viktig 5

6 samlingspunkt i barne- og ungdomsarbeidet. Uten tilfredsstillende lokaler vil ikke dette arbeidet kunne fortsette. Det framgår ikke av sakspapirene til ovenstående sak, viktighet av lokalet for buekorpset eller hvordan buekorpset sine behov for lokaler vil bli ivaretatt. Viser også til klage fra Chatharine Rietti, i brev av (ref. klage av ) hvor det stilles spørsmål om alternative lokaler for Fjeldets Bataljon, ansvarlig søker har i sine tilsvar ikke nevnt noe dette, således har alternative lokaler ikke blitt diskutert i fagnotatet. Det er også et moment at fagavdelingen er godt kjent med at Fjeldets Bataljon vil stå uten tilfredsstillende lokaler ved en bruksendring. Det ønskes at svaret blir oversendt skriftlig. Spørsmål: Kan byråden redegjøre for hvordan Fjeldets Bataljon sine lokaler og behov vil bli ivaretatt i det videre?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. 33. Fra Ruth Grung (A): "Politiet har store utfordringer med å finne parkering for tjenestebilene sine i sentrum. De har gjentatte ganger henvendt seg til kommunen med spørsmål om å få disponere parkeringsplassene langs politihuset i Domkirkegaten. Kommunen har en bevisst politikk for å redusere antall parkeringsplasser på gategrunn i sentrum og det er i kommunens interesse å tilrettelegge for et effektivt politi. I stedet for å kjøre rundt i sentrum på leting etter parkeringsplass bør disse plassene reserveres tjenestebiler slik at tiden blir brukt til politiarbeid. Vil byråden aktivt følge dette opp?" Byråd Lisbeth Iversen ba om at spørsmålet oversendes byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima for skriftlig besvarelse. 34. Fra Lillian Blom (SV): "Arna tunnel med utløp på Minde? Byråd Lisbeth Iversen har uttalt at en evt Arnatunnel med utløp på Minde er en løsning som selskapet Arna tunnel AS skal vurdere. Byråden antyder at dette er en plan som isåfall får hennes støtte. Minde ligger i Bergensdalen med den topografi som gir Bergen forurensningslokket. Når konseptvalgutredningen viser klart at en Arnatunnel vil føre til nyskapt biltrafikk i området og som da fremdeles vil påvirke forurensningslokket, ja til og med spre det utover ett større område. Hvordan kan da klimabyråden forsvare en slik utbygging av veinettet, med tanke på de store luftforurensningspåkjenningene mange Bergensere hadde i vinter? Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. 6

7 35. Fra Per Sherling (A) "Det er mange som i vinter har falt og skadet seg på Festplassen. Vi har registrert at det har vært et arbeid på gang med å gjøre steinene mindre glatte. Hvem er det som dekker disse kostnadene? Er det en reklamasjon eller er det resultat av en mangelfull anbudsprosess? Hvor mye kommer arbeidet til å koste?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. 36. Fra Ruth Grung (A): Bystyret vedtok den 7.des.2009 føringer for nytt planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel. Som følge av ny PBL er det flertall for en mindre omfattende rullering. I saken fremgår det at Byrådet har som målsetting å sende nytt planforslag på høring første kvartal 2010, og at forslag til ny arealdel kan legges fram for bystyret i løpet av Når blir programmet sendt på høring og hvorfor er programmet forsinket? Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål Skriftlige spørsmål. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak : 29. Fra Ruth Grung (A): "Fremdrift og status for utvikling av Paradis som et levende senterområde Onsdag, 24. mars var Eivind Hermansen og Ruth Grung i møte med representanter fra flere velforeninger på Paradis. Alle stilte seg positiv til revitalisering av Paradis, men de var bekymret for den videre prosessen og om deres innspill vil bli vektlagt. Vi ser av byrådets strategiprogram at målsettingene for Paradis er å forsterke senterområdet ved fortetting i form av høyere utnyttelse, urbane bygningsstrukturer og klart definerte byrom. Det fremheves at fortetting skal tilføre Paradis nye kvaliteter og at transformasjonen skal legge til rette for et levende bymiljø med gode overganger mellom eksisterende og ny bebyggelse, samt mot byrommene. Planen skal også ha god gjennomføringsøkonomi. Planen har store utfordringer med å få på plass en tjenlig infrastruktur, så som veiløsning, tverrforbindelse, adkomst, gang/sykkelveier, grøntstrukturer mm., Dette er helt avgjørende for at området blir funksjonelt og attraktivt som oppholdssted. Det er ca 1300 elever i området, og en stor andel av disse passerer Paradiskrysset hver dag. Det skal gjennomføres barnetråkkregistrering i samarbeid med skole og nærmiljø. Byråden er også tydelig på at planen må utvikles i dialog med innbyggere, private utbyggerne, m.fl., slik at en oppnår størst mulig grad av forutsigbarhet for de løsninger som velges. To større private planer for utvikling av området er også under utarbeidelse, og byråden mener at de kan legges ut til offentlig ettersyn parallelt med prosessen rundt strategiprogrammet. 7

8 Den 7.januar ble det gjennomført et medvirkningsseminar som resulterte i mange gode og konkrete innspill. I møte ble det presentert 4 mulige hovedgrep for fremtidig veiløsning. Alle arbeidsgruppene samlet seg om forslag til 3 - som er en videreutvikling av dagens veiløsning. Velforeningene har også levert inn et eget felles forslag for videreutvikling av Paradis som lokalsenter. Forslaget er beskrevet med bistand fra siv.ark. Jostein Molden. Spørsmål: 1. Vil byråden gå videre og bruke mer ressurser på å utrede de andre vei-alternativene, når innbyggerne så klart mener at disse forslagene verken vil gi Paradis nye positive kvaliteter eller er realistiske økonomisk jmf. strategiprogrammets prinsipp om at planen skal ha god gjennomføringsøkonomi. Eller har byråden lagt til grunn at de private skal få en så stor utnyttelsesgrad på at de kan betale for en omfattende veiutløsning? 2. For å få på plass en fremtidsrettet byutvikling, er det avgjørende at det offentlige er i forkant av utviklingen og bestemmer hovedgrepene gjennom en juridisk bindende områdeplan. Vi ser det derfor som uheldig at byråden legger opp en fremdrift der de private planene går parallelt med områdeplanen. I strategiprogrammet er det vist til at områdeplanen skulle foreligge 1.kvartal Når får vi planen til politisk behandling? 3. Det er stor trafikk gjennom Paradiskrysset. Vil byråden se områdeplanen i en større sammenheng når det gjelder trafikk mønster, slik at miljøgate, struping av trafikk på tvers og vurdering av innfartsparkering vil bli drøftet og lagt til grunn for områdeplanen?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. Svar: 1. Arbeidet med områdeplanen for Paradis er godt i gang. For tiden er man i sluttfasen med å tegne ut og vurdere 3 ulike alternativer for utviklingen av det sentrale Paradis. Disse tre alternativ er tilpasset innspill fra innbyggere og utbyggere som innkom i forbindelse med kommunens medvirkningsseminar ( ) og utbyggerseminar ( ). Når dette arbeidet er ferdig i midten av mai, skal kommunen velge det ene alternativ som det skal utarbeides et planforslag over. Strategiprogrammet for Paradis har et høyt ambisjonsnivå for mange deltema innenfor senterutviklingen. Byråden er opptatt av å ferdigstille de pågående utredninger for å få et godt grunnlag å beslutte hvilket alternativ planforslaget skal omhandle. 2. Parallell framdrift av offentlig og private planforslag gir mulighet for tidsnok å avdekke og håndtere potensielle konfliktpunkt slik at fremdrift kan sikres. Det er likevel viktig at de plansaker som har stor grad av konflikt med hovedløsning i den offentlige planen ikke blir fremmet til sluttbehandling før den offentlige planen. Forslaget til områdereguleringsplan for Paradis vil bli sendt på høring i 3. kvartal

9 3. Byråden erkjenner at det er stor trafikk gjennom Paradiskrysset, og at dette også vil fortsette siden undersøkelser viser at det meste av trafikken er lokal og derfor må innom krysset på Paradis. I denne sitasjonen har struping av trafikk ikke vært anbefalt. Det er stor sannsynlighet for at det kommende planforslaget vil inneholde tilretteleggelse for miljøgate på Paradis. Innfartsparkering vil vurderes som en del av arbeidet med områdereguleringen for Paradis. 30. Fra Ruth Grung (A): "Byrådets oppfølging av flertallsmerknad vedr Statens Vegvesen ansvar for støysikring Viser til bystyresak Bergenhus, gnr. 168, Reguleringsplan for oppgradering av Sandviken bomstasjon, inklusive vegutvidelse og følgende flertallsmerknad: Merknad med flertall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling : Ruth Grung fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og Sp: "Komiteen ber byrådet ta opp med departementet det prinsipielle vedrørende Statens Vegvesen sitt ansvar for å sikre beboerne mot støyproblemer, slik det fremgår av vedlagte sak. Statens vegvesen hevder i sin innsigelse at støyforskriften med tilhørende veileder T ikke hjemler grunnlag for tiltak mot støy på eiendommen. Innsigelsen begrunnes dels med at eiendommen ble støyskjermet på midten av 80-tallet, og dels med at tiltaket som nå reguleres ikke fører til en forverring av støysituasjonen på eiendommen. Komiteen legger til grunn at reguleringsplanen utløser krav om at det skal vurderes tiltak mot støy på de berørte eiendommenr. Støyforskriften og veileder T-1442 gir ikke et entydig svar på om støytiltak skal gjennomføres eller ikke, i tilfeller som er beskrevet i denne saken. Etter komiteens oppfatning er det vanskelig på grunnlag av dagens regelverk å tolke seg fram til hva som er formelt riktig. Det avgjørende i denne saken er at støy er et økende samfunnsproblem. Dette er særlig understreket i St.meld. nr 21 ( ), der det blant annet heter:.. støyproblemer skal forebygges og reduseres, slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Det er et nasjonalt mål at støyplager skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til Spørsmål: Har byråden fulgt opp denne merknaden overfor departementet, i så fall ber vi om kopi av henvendelsen slik at den kan følges opp politisk." Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. Svar: Komiteens merknad er oversendt Samferdselsdepartementet ved brev datert 14. april d.å. Kopi av brevet følger vedlagt ( ). Byråden vil for øvrig vise til dokument Intern korrespondanse, fra byråden til Bystyrets kontor. Av dette notatet framgår blant annet følgende: "Reguleringsplanen har også vært forelagt SFT og fylkesmannen, og begge disse instansene påpeker at miljø og sikkerhetstiltak som ikke endrer støysituasjonen merkbart, kan gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. SFT peker i sin uttalelse på 9

10 at det kan gjøres vurderinger om det likevel er rimelig å gjennomføre støyreduserende tiltak, selv om vegtiltaket er et miljø og sikkerhetstiltak, og selv om støysituasjonen ikke forverres. I så fall må støynivået ligge over anbefalte verdier og det må være et rimelig forhold mellom tiltaket i reguleringsplanen og det støyreduserende tiltaket. Statens vegvesen har vurdert disse spørsmålene, og har kommet fram til at betingelsene for å gjennomføre støytiltak på de to aktuelle eiendommene, ikke er til stede." Siden spørsmålet om støyisolering på den aktuelle eiendommen allerede har vært forelagt sentrale myndigheter, vil det være høyst usikkert om Staten ved denne henvendelsen kommer fram til en annen konklusjon. 31. Fra Lillian Blom (SV): "Ny plan- og bygningslov stiller sterkere krav I ny plandel av plan- og bygningsloven iverksatt 1. juli 2009 er krav til og virkemidlene for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen styrket. Alle som fremmer planer, private, kommuner, regionale myndigheter og andre offentlige instanser, skal etter loven ta hensyn til barn og unge i sin planlegging, og må legge til rette for gode bomiljøer og gode oppvekst og levekår. Loven stiller krav til private så vel som offentlige forslagsstillere, om å sikre medvirkning fra barn og unge. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer og private. Medvirkningen skal beskrives i planprogram og planbeskrivelse, og planers virkninger og konsekvenser for barn og unge skal beskrives. Det er nye bestemmelser av betydning for barn og unge, blant annet regulering av grønnstruktur. Barn og unge er et tema som skal vurderes i konsekvensanalyser. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Spørsmål: Hvordan har Byrådet lagt til rette for at lovens krav om å sikre medvirkning fra barn og unge i planprosesser etter iverksettelse av ny plandel av plan og bygningsloven iverksatt 1.juli 2009? Hvordan har Byrådet sikret at medvirkningen fra barn og unge skal beskrives i planprogram og at planers virkning og konsekvenser for barn og unge i forhold til at det er lagt til rette for gode bomiljøer og gode oppvekst og levekår, er beskrevet?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. Svar: I forhold til den forrige planloven tydeliggjør den nye planloven kravene til kommunen og forslagstillere om ivaretakelse av barn- og unges. Temaet er imidlertid ikke nytt. På den formelle siden har byrådet gjennom forslag til delegasjonsfullmakter og organisering av kommunens arbeid etter ny plan- og bygningslov (plandelen) tilrettelagt for at kommunen viderefører ordningen med barn og unges representant i komité for miljø og byutvikling. På overordnet nivå er planers virkning og konsekvenser for barn og unge ivaretatt gjennom kommuneplanens bestemmelser 10 Barns interesser, 11 Utendørs oppholdsarealer for bolig og 12 Grønnstruktur. 10

11 I forrige kommuneplan ble det vedtatt at det skal legges inn barnetråkk-søk ved oppstart av nye reguleringsplaner. Dette kravet vil bli vurdert innarbeidet i bestemmelsene til kommune-planen ved pågående rullering. Barnetråkkregistreringer skjer i samarbeid med skoler ved at barn og unge lager kart som beskriver skoleveier, lekeområder, utrygge arealer og fremtidsønsker. Arbeidet blir registrert på kart og i en rapport, og gjort digitalt tilgjengelig for de som utarbeider offentlige og private planer. Invitasjon til å gjennomføre barne-tråkkregistreringer er sendt til 17 skoler og 9 av disse er til nå gjennomført. Barnetråkk reflekterer barn og unges erfaringer og meninger og er den mest direkte og konkrete form for medvirkning av barn og unge. Etat for byggesak og private planer har utarbeidet rutinebeskrivelser som blant annet skal sikre at barn- og unges interesser følges opp i alle ledd i planprosessen. Det er utarbeidet maler for rutinemessig gjennomføring av såkalte oppstartsmøter, underveismøter og oppsummeringsmøter (møter før innsendelse av et planforslag), hvor det framgår at barnog unges interesser skal være tema i nevnte møter. Videre har Etat for byggesak og private planer utarbeidet en detaljert kravspesifikasjon med tilhørende veileder for de temaene som skal inngå i innsendt planmateriell. Her er det grundig beskrevet at planforslagets konsekvenser for barn- og unge skal registreres, omtales og vurderes. Forslagstiller plikter å sette seg inn i dette materiellet. Kravspesifikasjonen tjener også som sjekkliste for etatens saksbehandling. Barns medvirkning i planprosesser tas opp tidlig i prosessen. Ved innsendelse av private forslag til planprogram m / konsekvensutredning skal omtale av planlagte medvirkningsprosesser inngå. Det kan være aktuelt å tilrettelegge særskilt for enkeltgruppers medvirkning. I private planforslag hvor det er relevant skal barn og unges interesser utredes som eget tema i konsekvensutredningen. Fastsettelse av planprogrammet er en del av planprosessen, og kravene til planprogrammet inngår derfor i kravspesifikasjonen. Deler av nevnte kravspesifikasjon gjennomgår for tiden en revisjon, blant annet for tilpassinger til den nye planloven. Både kravspesifikasjonen og tilhørende veileder er lagt ut på Etat for byggesak og private planers hjemmeside og forslagsstillere blir orientert om dette i oppstartmøtet. På tilsvarende måte er barn og unges interesser eget utredningstema i offentlige regulerings-planers planprogram. Resultatet av utredningen blir tatt hensyn til i det videre planarbeidet og ved utforming av forslag til reguleringsbestemmelser. I fagnotat til 1. og 2. gangs behandling blir temaet omtalt i egne avsnitt. Ved offentlig ettersyn av alle plansaker varsles nærliggende skoler, FAU-er, bydelsstyrene og ungdommens bystyre. 11

12 32. Fra Haakon L. Aarø (Sp): "Etterdrift av Rådalen avfallsdeponi I vedlegget til klima- og energihandlingsplanen for Bergen kommune som byrådet handsama , vert tilstanden til deponiet i Rådalen oppsummert på følgjande måte: Store delar av fyllmassane ligg under vatn som følgje av øydelagde og tette dreneringsrøyr Arealavrenning som forureinar området ikring av same grunn Uttaksbrønnane for gass er utsett for setningar og andre driftsproblem Avfaklinga av metangassen som vert produsert fungerer ikkje, noko som fører til at den farlege drivhusgassen slepp ut i atmosfæren Anlegget har gammaldags automatikk, styring og logging Summen av desse feila gjer anlegget i Rådalen til ei tikkande miljøbombe. Klima- og energihandlingsplanen føreslår å nytta 6 mill kroner til å utbetra deponeringsanlegget, 2,5 mill til toppdekke på deponiet og 3 mill til å få i gang biogassproduksjonen att. Alle desse investeringane skal gjerast i tidsromet 2009 til Med tanke på at 2009 er forbi og at me er godt inne i 2010, er Senterpartiet ottesame for at dei planlagde miljøtiltaka ved deponiet er utsett eller avlyst. Senterpartiet bed byrådet om at den viktige etterdrifta i Rådalen vert høgt prioritert i tida som kjem. Spørsmål: 1. Kan byråden legga fram ei oversikt over korleis pengane som er nemnde i klimaog energihandlingsplanen vert nytta? 2. Kva er status for å nå dei måla som planen set? Kva er gjort og kva står att? 3. Kva vert gjort for å dokumentera effekten av dei planlagde tiltaka og for å sikra at dagens forureining tek slutt?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. Svar: Representanten har tatt utgangspunkt i utkast til klima og energihandlingsplan for Bergen, som byrådet i høst sendte på høring. Denne planen vil byrådet legge fram for bystyret, trolig før sommeren. I den saken vil konkret oppfølging med rapportering av blant annet status og mål bli beskrevet. Når det gjelder etterdrift av Rådalen avfallsdeponi så er det gjennomført en helhetlig miljørisikovurdering av deponiet, og saken/rapporten ligger nå hos Fylkesmannen i Hordaland til vurdering. 12

13 Bergensprogrammet. Plan- og byggeprogram for handlingsprogram Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken utsettes for å arrangere et seminar mellom Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen med både politisk og faglig ledelse tilstede, dette for å gjennomgå rammebetingelser for Bergensprogrammet, behandling av dette og behandling av byggeprogram/handlingsprogram/sekkeposter for kommende år. Ruth Grung fremsatte på vegne av A følgende merknad: "Komiteen beklager på det aller sterkeste at byrådet ikke har fulgt opp bystyrets vedtak om videreføring av Bergensprogrammet, spesielt de helt klare føringene i pkt. 8 om at prioriteringene av sekkepostmidlene på 150 millioner skal behandles av bystyret. I all fremtidig kontakt som byrådet har med fylket vedrørende Bergensprogrammet skal komiteleder inviteres med." Komiteens behandling: Ruth Grung (A), Dag Skansen (H), Tor Woldseth (FrP), Lillian Blom (SV), Trygve Birkeland (KrF), Sara Henriksen (V), Haakon L. Aarø (Sp), Johan J. Horn (H) og Per Stiegler (A). Trygve Birkeland (KrF) fremsatte følgende utsettelsesforslag: "Saken utsettes for å arrangere et seminar mellom Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen med både politisk og faglig ledelse tilstede, dette for å gjennomgå rammebetingelser for Bergensprogrammet, behandling av dette og behandling av byggeprogram/handlingsprogram/sekkeposter for kommende år." Utsettelsesforslaget ble vedtatt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret gir sin tilslutning til det fremlagte plan- og byggeprogram for 2010 for Bergensprogrammet, med de merknader som fremgår av byrådssaken. 2. Forslag til handlingsprogram for perioden tas til etterretning, og det vises til at det er de prioriteringer som fremgår av Bergen kommunes transportpolitiske mål er tatt hensyn til. 13

14 3. Bystyret vil oppfordre til at det arbeides videre med finansiering av Bystasjonen fra 2011, og vil på det grunnlag komme tilbake til disponering av midlene til sykkelformål i byggeprogram for Sentrumsprosjektet må prioriteres. Med dette forbehold tiltrer bystyret den fordeling mellom sekkepostene som er vist i forslag til handlingsprogram, Andel Planlegging 100 mill kroner 17 % Kollektiv 155 mill kroner 26 % Trafikksikring 100 mill kroner 17 % Gang-/sykkel 180 mill kroner 29 % Bergen sentrum/miljø 65 mill kroner 11 % SUM 600 mill kroner 100 % 4. De årlige bygge- og planprogrammene utformes i tråd med denne fordeling, og legges fram for bystyret, jfr. B. sak 217/ Trafikksikkerhetsplan for Bergen i perioden Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Satsingsområder og aktuelle tiltak som beskrevet i Trafikksikkerhetsplan for Bergen , supplert med den gjennomgang av innspill fra høringen som er beskrevet i fagnotatet, legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen kommune. 2. I løpet av 2010 legges fram en egen "Plan for trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet for perioden ". Gjeldende budsjett- og handlingsprogram legges til grunn for arbeidet. 3. KMBY registrerer at 82% av trafikktryggleikstiltaka på kommunale vegar vil vera jennomført i perioden Tilsvarande tal for riks- og fylkesvegar er 25%. KMBY bed Bergen kommune samarbeida med stat og fylke for å auka gjennomføringsprosenten på riks- og fylkesvegane våre." 4. Bystyret ber byrådet legge fram sak om barnetråkkregistrering. Merknad med flertall Per Sherling fremsatte på vegne av A følgende merknadsom også fikk tilslutning fra FrP, SV, V og Sp: "Av helse-, sosiale- og trafikksikkerhetsmessige grunner bør flest mulig barn gå eller sykle til skole og fritidsaktiviteter. Kommunen bør derfor prioritere gang- og sykkelveier for skolebarn. Opplæring i sykkelferdigheter bør inngå som en del av opplæringen. I NTP er det en nasjonal målsetting om at 80 % av elevene skal gå eller sykle til og fra skolen. Bergen kommune bør få frem status for hver skole og det bør settes realistiske måltall for hver alle grunnskolene i Bergen." 14

15 Merknad med mindretall Per Sherling fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "Trafikksikkerhetsplanen bør være et mer dynamisk dokument og større mulighet for høringsinstanser til å påvirke prioriteringene. Ulykkeanalysen bør i fremtiden også synliggjøre sykkelulykker." Komiteens behandling: Wencke Hystad (H), Per Sherling (A), Lillian Blom (SV), Ellinor-Therese Kreybu (FrP), barn- og unges repr. Sverre Høynes, Haakon L. Aarø (Sp), Sara Henriksen (V), Dag Skansen (H) og Johan J. Horn (H). Lillian Blom (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Tillegg til pkt 1: Tiltak under G sikring av skoleveg: Fortau på skoleveg skal ha en forsvarlig høyde. Alle skoleveger skal merkes med varselskilt skoleveg. Jmfr Oslo. Tiltak under D fotgjengerkryssninger: Det etableres trafikklys ved fotgjengerovergang ved Vestkanten. Tilleggsforslag 1: Bystyret ber byrådet komme tilbake med sak der tiltak som fartsreduksjon er vurdert på de enkelte skoleveger. Tilleggsforslag 2: Bystyret ber byrådet legge fram sak om barnetråkkregistrering." Haakon L. Aarø (Sp) fremsatte følgende tilleggsforslag: 1. "Åsane er bydelen i Bergen som i følgje trafikktryggleiksplanen har flest dødsulukker, flest kadde, størst auke i tale på ulukker generelt og størst auke i fotgjengarulukker spesielt. KMBY bed difor om at ein satsar særleg tungt på trafikksikring i denne bydelen. Spesielt vil KMBY nemna vegen rundt Eidsvågneset som vert nytta som avlastningsveg for E39 opp til fleire gongar i månaden, og som er svært smal og uoversiktleg. 2. Trafikktryggleiksplanen slår også fast at vegar med 60km/t fartsgrense ikkje bør ha gangfelt. Dette er likevel den faktiske situasjonen på ei rekke vegar i Bergensområdet. KMBY bed om at kommunen gjev høg prioritet til trafikksikring på desse strekningane. 3. KMBY registrerer at 82% av trafikktryggleikstiltaka på kommunale vegar vil vera jennomført i perioden Tilsvarande tal for riks- og fylkesvegar er 25%. KMBY bed Bergen kommune samarbeida med stat og fylke for å auka gjennomføringsprosenten på riks- og fylkesvegane våre." 15

16 Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Lillian Bloms tilleggsforslag til pkt. 1 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Lillian Bloms tilleggsforslag pkt. 1 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Lillian Bloms tilleggsforslag pkt. 2 ble tiltrådt med 10 stemmer (A+FrP+SV+V+Sp). Haakon L. Aarøs tilleggsforslag pkt. 1 fikk 4 stemmer (FrP+Sp). Haakon L. Aarøs tilleggsforslag pkt. 2 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp) Haakon L. Aarøs tilleggsforslag pkt. 3 ble tiltrådt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Satsingsområder og aktuelle tiltak som beskrevet i Trafikksikkerhetsplan for Bergen , supplert med den gjennomgang av innspill fra høringen som er beskrevet i fagnotatet, legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen kommune. 2. I løpet av 2010 legges fram en egen "Plan for trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet for perioden ". Gjeldende budsjett- og handlingsprogram legges til grunn for arbeidet Sykkelstrategi for Bergen Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Sykkelstrategi for Bergen legges til grunn for arbeidet med tilrettelegging for sykkel i perioden, der disse hovedmål og -grep inngår: Hovedmål: * I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle * Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser * Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 Hovedgrep: * Etablering av et helhetlig sykkelnett i sentrum skal prioriteres * Tilrettelegging for sykling til og fra skole og fritidsaktiviteter * Fokus på et sammenhengende og helhetlig hovedrutenett for sykkel * Skille gående og syklende tryggere og mer effektivt for alle. * Tilrettelegging for sykling i høy fart - for å oppnå konkurransefordel fremfor bil. * Etablering av 1500 nye sykkelparkeringsplasser i sentrum * Økt fokus på bydelene egen bydelskapittel 16

17 2. Behov for sykkeltiltak skal vurderes og omtales i alle plansaker etter plan- og bygningsloven. Tiltak innarbeides der dette er relevant i tråd med blant annet Sykkelstrategiens målsetning og intensjonene i arbeidet med "Fremtidens byer" i perioden Sykkeltiltak skal ha høy prioritet i Bergensprogrammet og i fremtidig "Regionpakke Bergen". 4. Ambisjonen om tredobling av innsatsen til dette formålet forutsetter at alle aktører øker sin innsats, slik at nødvendige plan - og prosjekteringsressurser stilles til rådighet. 5. Tiltak for sykling i og gjennom sentrum skal ha et særlig fokus, herunder å etablere et bedre og mer omfattende parkeringstilbud med 1500 nye plasser. Til sentrumstiltakene etableres et eget delprosjekt. 6. Som ledd i å styrke drift og vedlikehold av gang- og sykkelnettet oppfordres til at ansvarlige myndigheter samordner sine rutiner på dette feltet. Målet må være at tilbudet til trafikantene skal ha likeverdig standard og være uavhengig av status på veien som en ferdes på. 7. Informasjon som beskriver omfanget av realiserte sykkeltiltak skal bedres. Alle realiserte tiltak i Bergen skal beskrives i årsmelding for Bergensprogrammet. 8. Sykkelstrategien rulleres hvert 4. år i takt med Nasjonal transportplan, og det utarbeides en 4-årig handlingsplan med fokus på både kort- og langsiktige tiltak. Ved slik rullering skal gjeldende ambisjonsnivå etterprøves - for eventuelt å styrkes ut fra oppdatert kunnskap om status og utviklingstrekk. 9. Bergen Kommune vil be Stortinget om å innføre en god belønningsordning for sykkel, på samme måte som belønningsordningen for kollektivtrafikk. Det bør settes av minst 100 millioner årlig der byene kan søke om midler til sykkelsatsing - dersom de har en aktiv og god sykkelpolitikk. 10. Utbyggingene og forbedringene som er skissert i planen må gjøres i større grad av samarbeid mellom kollektivselskapene og Statens Vegvesen. Det er lite ønskelig at busser må krysse sykkelfelt for å komme inn til holdeplasser. Her må man komme med andre løsninger som skiller disse to trafikantgruppene fra hverandre på en annen og tryggere måte 11. Det må stilles krav om at busser, særlig på gjennomgående ruter, tilrettelegger i større grad for å ta med seg sykkel. Merknader med mindretall Per Stiegler fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra SV og Sp: "Det bør tilrettelegges for at man kan ta sykkel gratis med på buss, tog, bybane og Fløibanen." 17

18 Per Stiegler (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "En viss andel av sykkelparkeringsplassene bør være tyverisikre og under tak." Per Stiegler (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "Bergen kommune bør som rollemodell for andre bedrifter være i front med å tilrettelegge for sikker sykkelparkering, dusj og andre tiltak som vil gjøre det mer attraktivt å bruke sykkel til arbeid." Per Stiegler (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "For å få en effektiv utbygging av et helhetlig sykkelnett og at vi får vår andel av den statlige satsingen bør kommunen ta på seg koordineringsansvar av statlige og regionale interesser gjennom bl.a. regulering.". Haakon L. Aarø fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A og SV.: "Reisevaneundersøkjinga 2008 og sykkelstrategi viser nær samanheng mellom utbygging av sykkelvegnettet og talet på syklande. KMBY føreset at kommunen prioriterer tiltak der potensialet er størst." *** Bjørn-Frode Schjelderup (H) fremsatte følgende protokolltilførsel: "Noen av punktene som ble fremmet av opposisjonen stemte ikke byrådspartiene for. Vi mener de klart fremgår i saksutredningen og er en selvfølge." Komiteens behandling: Lillian Blom (SV), Trygve Birkeland (KrF), Sara Henriksen (V), Bjørn-Frode Schjelderup (H), Per Sherling (A), Tor Woldseth (FrP), Haakon L. Aarø (Sp), Ruth Grung (A) og Per Sherling (A). Per Stiegler (A) fremsatte følgende alternative forslag: "Alt forslag til pkt.1: der følgende føres opp øverst som Hovedgrep: * Etablering av et helhetlig sykkelnett i sentrum skal prioriteres *Tilrettelegging for sykling til og fra skole og fritidsaktiviteter 18

19 Alt forslag til pkt. 4: Ambisjonen om prioritering av innsatsen til dette formålet forutsetter at alle aktører øker sin innsats, slik at nødvendige plan - og prosjekteringsressurser stilles til rådighet. For å øke kompetansen på sykkel som fremkomstmiddel så avsettes en av stillingene finansiert via Bergensprogrammet til dette formålet. Alt forslag til pkt. 5: Tiltak for sykling i og gjennom sentrum skal ha et særlig fokus, herunder å etablere et bedre og mer omfattende parkeringstilbud med 1500 nye plasser. Til sentrumstiltakene etableres et eget delprosjekt, der bysykler blir vurdert. Alt forslag til pkt. 6: Drift og vedlikehold av gang- og sykkelnettet skal prioriteres og forutsetter at ansvarlige myndigheter samordner sine rutiner på dette feltet. Myke trafikanter som gående og syklende er mer sårbare i trafikken og må derfor prioriteres i forhold til vedlikehold." Lillian Blom (SV) fremsatte følgende forslag: "Endringsforslag til pkt 1: Hovedgrep * Bergen skal ha ett sammenhengende og helhetlig hovedrutenett for sykkel. Nytt pkt 1: For å styrke sykkelens konkurransefortrinn i forhold til bilen, innføres det restriktive tiltak for biltrafikken. Nytt pkt 2: Det skal tilrettelegges for at sykkel kan tas gratis med på bybane og tog." Sara Henriksen (V) fremsatte følgende tilleggsforslag: "KMBY ser mange positive tiltak i Sykkelstrategi for Bergen og støtter planen i sin helhet. Imidlertid vil komitéen komme med utfyllende kommentarer: 1. Bergen Kommune vil be Stortinget om å innføre en god belønningsordning for sykkel, på samme måte som belønningsordningen for kollektivtrafikk. Det bør settes av minst 100 millioner årlig der byene kan søke om midler til sykkelsatsing - dersom de har en aktiv og god sykkelpolitikk. Generelt 2. Utbyggingene og forbedringene som er skissert i planen må gjøres i større grad av samarbeid mellom kollektivselskapene og Statens Vegvesen. Det er lite ønskelig at busser må krysse sykkelfelt for å komme inn til holdeplasser. Her må man komme med andre løsninger som skiller disse to trafikantgruppene fra hverandre på en annen og tryggere måte 3. Det må stilles krav om at busser, særlig på gjennomgående ruter, tilrettelegger i større grad for å ta med seg sykkel. 4. KMBY oppfordrer byrådet til å tenke innovativt og nytt. Blant annet må sykkelrør og sykkeltunneler vurderes. Strakstiltak Naturvernforbundet sine strakstiltak fremmes i sin helhet. (s. 26). 19

20 5. Merking av eksisterende sykkeltraséer er et av tiltakene i sykkelstrategien som bør defineres som strakstiltak. Ved hjelp av skilting og merking er det mulig å synliggjøre hvor den syklende skal ta veien når et etablert sykkelsystem erstattes med et nytt, eller ved avbrudd i sykkelveiene. Slike avbrudd må merkes på en måte som angir både hvor langt avbruddet i sykkelveien er, samt angi hvilken type sykkelanlegg som vil bli etablert. Hovedrutene bør merkes med rutens navn og grovt angi rutens trasé. 6. I strategidokumentet nevnes muligheten for å slippe syklene til mot enveiskjøring. Dette kan mange steder gjøres enkelt ved å tegne sykkelfelt i gaten og markere sykkelretningen med piler. En slik merking uten fysiske hindringer gjør at innsnevringen av gaten kan forseres når det noen ganger er nødvendig. Dette er et strakstiltak som vil bedre sykkelsituasjonen spesielt i sentrumsområdene. 7. KMBY foreslår at sykkeltraséer gjennom sentrum merkes og at forstyrrende avbrudd som fortauskanter og bommer fjernes fra sykkelveiene som et strakstiltak. Dette vil vise hvor syklister kan sykle, og samtidig være en pådriver for å få bedre sykkelveier. Sykkeltraséene bør gå utenom sterk biltrafikk, der dette er mulig. Merkingen skal være sammenhengende. 8. KMBY foreslår at det etableres sykkelbokser i sentrale kryss i sentrum der syklende må gjennom kryss med stor trafikk. Dette for å prioritere syklende og på en praktisk måte vise at de som sykler kommer først. Som en illustrasjon viser vi en slik sykkelboks utenfor Grieghallen. Denne er tenkt som videreføring av Fanaruten inn i sentrum. Dette er tiltak som koster lite, men som vil bety mye for på en praktisk måte å vise at syklende er prioritert. Dersom en velger å etablere sykkelbokser uten at disse er del av et sammenhengende nett bør det orienteres om dette med skilting. 9. Langs Store Lungegårdsvannet er der en attraktiv og trygg sykkelvei. Den hadde blitt mer trygg for gående dersom det hadde blitt tilrettelagt for hurtigsykling (30 km/t) i egen fil langs gjerdet inne på NSBs område. Tiltak A: Vi anbefaler å ekspropriere en stripe til det formålet, der også en fremtidig Kronstadtunell kan knyttes til. Dagens situasjon er preget av at syklistene innerst på dette gode strekket havner i en skvis. Busskolonner inn og ut av Bystasjonen, og godstrafikken ut fra terminalen møtes akkurat der hvor syklistene skal ut av kjørebanen og inn på fortauet som går til Fløenstien/Nonnestien. På grunn av at dette er veien til den attraktive sykkelveien er det her hele tiden svært farlige situasjoner. Vi mener at løsningen for sentrum må ta fatt i dette området, og at der fysisk sett er plass til å lage adskilte sykkel og gangveier. Tiltak B: Det lages egen sykkeltrase på fortauet langs Linjegods sitt område. 10. En sykkelvei fra sykkeltraséet langs Store Lungegårdsvann via Bystasjonen, gjennom Kaigaten langs Bybanetraséet opprettes. Her har det med byggingen av Bybanen blitt frigjort mye plass som enkelt kan tas i bruk til dette formålet. 11. For å øke antallet sykkelparkeringer drastisk i planperioden kan det opprettes midlertidige, mobile, midlertidige sykkelparkeringer ved sentrale bydelssentre og på strategiske plasser i sentrum. Slike mobile sykkelparkeringer bør være under tak. Som del av en sykkelkampanje kan etablering av en stor mobil sykkelparkering sammen med f.eks tilbud på sykkelvedlikehold (f.eks på Torgallmenningen) være et tiltak som vil synliggjøre kommunen, andre sponsorer, sykkelen og syklistene på en positiv måte i bybildet. 20

21 Tiltak i sentrum 12. Der hvor det er vanskelig med egne fysiske adskilte traséer for syklister må alle felt markeres med en egen farge og oppmerking i veibane/ felt. 13. I en by med til dels store høydeforskjeller må det også vurdere å etablere sykkelheiser mot områder som Geofysen, Johanneskirken, Årstadvollen / Haukeland sykehus. 14. For øvrig ser KMBY fram til at byrådet kommer med konkrete forslag til å begrense eller redusere biltrafikken som nevnt i 5.2 (fjerning av gateparkering, køprising, m.m.) Utfordringer i veikryss Sammenhengende sykkelnett betyr også gode og sammenhengende kryssløsninger. KMBY ønsker at man videre i prosessen prioriterer: 15. Sykkelbokser som prioriterer syklister i kryss samtidig som man blir godt synlig for resten av trafikken. 16. Egne trafikklys for sykler. 17. Få flere trafikklyssensorer som registrerer syklister slik at man kan få grønt lys uten å måtte vente på bil. Fjerne tversgående fortauskanter hvor egne sykkelfelt ikke eksisterer. 18. Som hovedregel skal sykkelvei brøytes på lik måte som vanlig bilvei. 19. KMBY anmoder byrådet til å gå i dialog med graveklubben i Bergen. For at arbeid med sykkelveier skal utarbeides raskt og effektivt må Graveklubben få noen føringer mens de jobber. Slik blir et helhetlig arbeid fortløpende utført. (For eksempel: BKK fjernvarmeanlegget hva graves og hva kan legges oppå? 20. Be om Vann og kloakksystemet vurderes som sykkelløype. 21. Et viktig sykkelprosjekt er bedre sykkelvei til Sandviken sykehus, Hatleberg og Øyjorden ved å forlenge dagens trase av Sandviksruten med en sykkeltunnel i stedet for eksisterende kollektivfelt i tunellen mellom Sandviksveien og Helleveien. Sykkeltrafikken må deretter ledes opp skråningen og direkte inn på området ved Sandvikens sykehus og videre sykkelveien mot Hatleberg. Parkering 22. Sterk økning av sykkelparkeringsplasser generelt er ønskelig men nye stativer må kunne passe brede dekk (hybriddekk) og være under tak. 23. Parkeringsnormen for kommunen må endres slik at krav om antall sykkelparkeringsplasser tilknyttet næringsområder økes kraftig. KMBY ber derfor om ny sak der parkeringsnormen justeres med 50 % økning for sykler. 24. Sykkelparkering under tak må også etableres ved ankomstpunkter for lokal båttrafikk som på Nøstet. 25. Arealer i parkeringshus i sentrum må avsettes til sykkelparkering. F.eks vil en etasje hos CityPark (Tinghuset) og Bystasjonen utgjøre store arealbesparelser på gateplan. Dette må fortløpende vurderes, særlig etter at anlegg er nedbetalt. 21

22 26. Minst halvparten av måltallet på 1500 sykkelplasser skal være låsbare og bygges i løpet av to år. Holdningsarbeid: 27. En viktig målgruppe for planen må også være trafikketaten til politiet slik at de som trafikkmyndighet inkluderes og også får eierskap til planen og også de tar del i målet om å øke sykkelbruken. 28. Kommunen skal konkretisere egne mål for antall kommunalt syklende og tilrettelegge garderober ved kommunale/offentlige arbeidsplasser av en viss størrelsesorden. 29. Konkret fremdriftsplan for sykkelanlegg 30. Arkitekturkonkurranse skal arrangeres for alle sykkelanlegg og gode eksempler fra inn- og utland skal vektlegges. Haakon L. Aarø (Sp) fremsatte følgende forslag: "Alternativt hovudmål: I følgje reisevaneundersøkinga, figur 25. varierer tala for kor stor del av bergensarane som syklar mykje frå bydel til bydel. Sentrum har 9%, medan andre av bydelane ligg på 2-3%. Hovudmålet bør reflektera dette: Innan 2019 skal sykkeldelen i Bergen auka til minst 15% i Bergenhus og Årstad og til minst 10% i dei andre bydelane. Nye hovudgrep: Utarbeida eit planprogram som gjev oversikt over dei samla sykkelvegtiltaka i Bergensområdet. Planen skal sikra ein nokon lunde jamn og rettvis utbyggingstakt i alle bydelar Tilleggsforslag: 1. I konkretiseringa av sykkelstrategien skal det leggast vekt på bydelstyra sine fråsegner. KMBY føreset også ein tett dialog med bydelstyra i det vidare arbeidet. 2. KMBY registrerer at nasjonal transportplan løyver 82.8 mill kroner til konkrete gang- og sykkelprosjekt langs riksvegnettet i kommunen. Per år er løyvingane mindre enn det som Bergens-programmet set av til føremålet. KMBY føreset at kommunen også løyver pengar desse prosjekta, slik at alle delar av sykkelvegnettet har det same finansieringsgrunnlaget. 3. KMBY føreset ei kraftig auke i løyvingane til planarbeid med sykkelvegar. Dette er naudsynt for å opparbeida ein planreserve som gjev rasjonell og effektiv bygging av sykkelnettet." Votering: Haakon L. Aarøs alternative forslag til pkt. 1 fikk 1 stemme (Sp). Lillian Bloms alternative forslag til pkt. 1 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Innstillingens forslag pkt 1 ble tiltrådt enstemmig. Per Stieglers tilleggsforslag til pkt. 1 ble tiltrådt med 10 stemmer (A+FrP+SV+V+Sp). Haakon L. Aarøs tilleggsforslag til pkt. 1 fikk 2 stemmer (SV+Sp). 22