Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Transkript

1 Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Kommunestyret Møtedato Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 17:00 - Partigruppene møter kl på følgjande møterom: Frp: Samfunnstoppen Sp: Kvanto H: Kommunestyresalen Ap: Manen Sv/R: Samfunnskroken Krf: Samfunnstoppen Sakliste ligg til gjennomsyn på Rådhuset og Kvinnherad bibliotek. Kommunestyremøta vert overførte direkte på nett. Lenke ligg på heimesida Dei politiske partia held medlems- /gruppemøte måndag på fylgjande stader: Ap: kl Kulturhuset Husnes, møterom 1-2 Sp: kl Rådhuset, møterom Kvanto Krf: kl Omvikdalen skule H: kl Rådhuset, kommunestyresalen Frp: kl Kulturhuset Husnes, møterom 3.etasje V: kl IKT-kontoret, Teigenbygget SV/R: kl KESS bygget, møterom 2.etg (mellom politi og Idrift) MDG: kl Rådhuset, møterom Manen 2.etasje. Forfall skal meldast til telefon eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. Kvinnherad kommune side 1

2 SAKLISTE Saksnr Innhald PS 2016/30 Godkjenning av møteprotokoll PS 2016/31 Tertialrapport PS 2016/32 Budsjettrevisjon juni PS 2016/33 Kommunal lånegaranti - Sunde Grendalag PS 2016/34 Kommunal lånegaranti - Uskedalen idrettslag PS 2016/35 Kommunal lånegaranti - Rosendal Samfunnshus PS 2016/36 Frivillig busetting i Kvinnherad kommune PS 2016/37 Styringsplan for sals- og skjenkeløyver PS 2016/38 Framtidig middagsproduksjon til institusjonane i Kvinnherad PS 2016/39 Godkjenning av detaljreguleringsplan for deler av 123/44 m.fl. - naustområde Holmen - Uskedalen - Asle Reime m.fl. PS 2016/40 Godkjenning av detaljreguleringsplan for 188/5,9 og 187/21,25 - bustad på Teigen - Sunde - Hellås og Handeland Entrepenør A/S PS 2016/41 Suppleringsval - Tingretten og lagrettemedlemmer Kvinnherad kommune side 1

3 PS2016/30Godkjenningavmøteprotokoll

4 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Geir Mogren Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/38 Formannskapet /31 Kommunestyret Tertialrapport Innstilling frå rådmannen: Kommunestyret tar Tertilarapport til orientering. Behandling i Formannskapet den Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes teke til orientering. Innstilling frå Formannskapet den Kommunestyret tek Tertialrapport til orientering. Saksutgreiing: Syner til vedlagte rapport Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: tertial 2016 AB Kvinnherad kommune side 1

5 Kvinnherad kommune Rådmannen Dato: Rapporteringsperiode tertial

6 ~ 2 ~ INNHALD 1. Rådmannen sine merknader Økonomisk utvikling i kommunen Inntekter Brutto rekneskap 1.tertial Oppvekst Skulane Barnehagane Sonene i Pleie og omsorg Tiltak og tenester barn og unge NAV Helse og rehabilitering Samfunnsutvikling Brann, Bygg og Eigedom Kommunalteknikk Kultur og fritid Fellestenester Politikk Kyrkja og andre trussamfunn Investeringsrekneskap Lånesituasjonen Skatt og eigedomsskatt Likviditet Kvinnherad kommune sitt Kraftfond Konsesjonsstraum Verksemder - oppvekstsenter skule barnehage Halsnøy Oppvekstsenter Bringedalsbygda Nordsido Oppvekstområde Uskedalen Oppvekstsenter Åkra Oppvekstsenter Omvikdalen Oppvekstsenter Skarveland skule Malmanger Oppvekstsenter Valen Skule Sunde oppvekstsenter Undarheim skule...30 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

7 ~ 3 ~ Rosendal Ungdomsskule Øyatun Ungdomsskule Husnes Ungdomsskule Husnes Barnehagesenter Fellesutgifter skule og barnehage Verksemder - pleie og omsorg Halsnøysona Husnessona Herøysund kompetansesenter Rosendalssona...36 Rådmannen vil dokumentere driftssituasjonen per 01. mai 2016 på dei einskilde verksemdene i organisasjonen. Neste tertialrapport vil verta sett opp etter den nye organisasjonen og vil bli rapportert på sektornivå. I denne rapporten vert dei einskilde verksemdene sin situasjon vist som vedlegg i punkt 10 og 11. I denne oversikta vert vidarefører at resultatet for kvar eining vert vist som ein prosent av perioden på 4 mnd samanlikna med same peiode i På dei viktigaste områda (artane) har ein no periodisert tala utifrå erfaringstal frå tidlegare år. Forbruket vil da alltid verta samanlikna med 100 %. Rådmannen vil igjen presisere at ein kommune som Kvinnherad med store ekstrainntekter ikkje skal ha problem med å halda eit driftsbudsjettet som på mange områder er mykje større enn kommunar vi kan samanlikna oss med. Ein tertialrapport skal berre i heilt spesielle høve gje som resultat budsjettendringar på verksemdsnivå. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

8 ~ 4 ~ 2.1. Inntekter Regnskapsskjema 1A - Drift Rekneskap 2016 Budsjett 2016 % Rekneskap 2015 Budsjett 2015 % Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (oml) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (om) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merf Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindref Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger ## Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Til fordeling drift korrigert Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Skatt på inntekt og formue inneheld inntektsutjamning. Kommunen får kompensert 60% av skatteinntekter under landsgjennomsnittet. Kompensasjonen kjem 2 mnd på etterskot. Omvendt ved skatteinntekter over landsgjennomsnittet. Så langt i år har Kvinnherad fått ei negativ utjamning på 2,8 mill. Totalt i fjor var inntektsutjamning kr 8,3 mill. Rammetilskot blir betalt ut 10 gonger pr. år. (Ikkje i august og desember.) Andre direkte eller indirekte skattar inneheld konsesjonsavgift. Denne vert betalt ut i desember. Andre generelle statstilskot inneheld tilskot til ressurskrevjande brukarar. Dette er inntekter som enno ikkje er ført. I fjor vart dette beløpet inntektsført med kr 21,5 mill. Utbytte frå Kvinnherad Energi er i 2014 budsjettert med kr 9,0 mill. (ikkje inntektsført). Avdrag lån vert utgiftsført opp til budsjettert beløp ved årsavslutning (kontrollert mot minsteavdrag). Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

9 ~ 5 ~ Økonomisk oversikt - drift 1. Tertial Rekneskap 2016 Budsjett 2016 % Rekneskap 2015 Budsjett 2015 % Økonomisk oversikt - drift 1. Tertial Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (oml) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (oml) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

10 ~ 6 ~ 2.2. Brutto rekneskap 1.tertial Rekneskap 1. tertial 2015 Budsjett 1.tertial 2015 Forbruk i % Regnskap 1.tertial 2016 Budsjett 1. tertial 2016 Forbruk i % KOMMUNEN TOTALT , ,46 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,38 FORBRUKSMATERIELL,KURS, REISER M.M , ,39 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,96 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,25 OVERFØRINGER , ,63 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJONER , ,68 SALGSINNTEKTER , ,43 REFUSJONER , ,26 OVERFØRINGER , ,49 Kommunen si totale drift etter 1. termin syner eit overforbruk på 2,4 % eller kring 7,3 mill. Dette er betre enn 2015, men ikkje akseptabelt. Ein må på einskilde verksemder gjera endringar i resten av 2016 for å komme i balanse. Det er nedanfor freista å forklara avviket og samstundes syna kva som vert gjort for å skape balanse. For nokre verksemder er det uforutsette kostnader/ manglande inntekter som skapar problemet og ein må vurdera i budsjettrevisjonen å finne moglege tilleggsløyvingar. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

11 ~ 7 ~ 3. Oppvekst 3.1. Skulane Rekneskap 1. tertial 2015 Budsjett 1.tertial 2015 Forbruk i % Regnskap 1.tertial 2016 Budsjett 1. tertial 2016 Forbruk i % SKULENE , ,31 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,67 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,50 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,08 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,60 OVERFØRINGER , ,00 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,18 REFUSJONER , ,45 OVERFØRINGER , ,00 Skuledelen av oppvekst har so langt god kontroll på situasjonen med eit forbruk på 93.3 %. På fellesutgifter skule er det sett av reserverte løyvingar som ikkje er fordelte og i tillegg har ein no inntektsført 2 mill.kr. som har kommet i tilskot frå Utdanningsdirektoratet til tidlegtiltak i skulen. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

12 ~ 8 ~ 3.2. Barnehagane BARNEHAGANE Rekneskap 1. tertial 2015 Budsjett 1.tertial 2015 Forbruk i % Regnskap 1.tertial 2016 Budsjett 1. tertial 2016 Forbru k i % , ,00 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,30 FORBRUKSMATERIELL,KURS, REISER M.M , ,02 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,55 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,63 OVERFØRINGER , ,42 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJONER 0 0 0, ,00 SALGSINNTEKTER , ,74 REFUSJONER , ,31 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 Kommunen sine overføringar til private barnehagar var i 2015 kr.43,5 mill. ( budsjett kr.44,3 mill). I 2016 er no kostnaden berekna kr.45,2 mill ( kr.42,3 i budsjett). Det er ikkje mogleg for dei kommunale barnehagane å redusera drifta av betyding for å skapa balanse i budsjettet, men ein må vera klar over at nivået på drifta av dei kommunale avdelingane skaper ( direkte) nivået på overføringane til dei private. Fortsatt sliter dei kommunale barnehagane med å halde lønsbudsjetta og rådmannen er bekymra for dei endelege rekneskapstala for Foreldrebetalinga vil bli mindre enn budsjett da det er innført ulike reduksjonar for dei med lav inntektbåde mindre betaling og gratis kjernetid. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

13 ~ 9 ~ 3.3. Sonene i Pleie og omsorg SONENE I PLEIE OG OMSORG Rekneskap 1. tertial 2015 Budsjett 1.tertial 2015 Forbruk i % Regnskap 1.tertial 2016 Budsjett 1. tertial 2016 Forbruk i % , ,30 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,72 FORBRUKSMATERIELL,KURS, REISER M.M , ,83 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,61 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,02 OVERFØRINGER , ,05 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJONER , ,61 SALGSINNTEKTER , ,82 REFUSJONER , ,17 OVERFØRINGER , ,04 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 På dette området, som utgjer ein stor del av kommunen si totale drift, er situasjonen betre enn på fleire år. Lønsbudsjettet ser så langt ut til å halda og inntektene er over budsjettet. Rosendalssona må ordna driftsbudsjettet slik det går fram av punkt Den totale verksemda vil ved hjelp av midlar på felleskonto for sonene og meirinntekter frå ressurskrevjande brukarar kunna gå i balanse. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

14 ~ 10 ~ 3.4. Tiltak og tenester barn og unge TILTAK OG TENESTER BARN OG UNGE Rekneskap 1. tertial 2015 Budsjett 1.tertial 2015 Forbruk i % Regnskap 1.tertial 2016 Budsjett 1. tertial 2016 Forbruk i % , ,53 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,55 FORBRUKSMATERIELL,KURS, REISER M.M , ,05 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,95 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,31 OVERFØRINGER , ,16 SALGSINNTEKTER , ,54 REFUSJONER , ,30 OVERFØRINGER , ,00 TTBU har i 2016 opplevd eit samanfall av ekstra kostnader knytt særleg til ressurskrevjande brukarar og fosterheimar. Det manglar ein del refusjonar for ressurskrevjande brukarar. Ein vil også kunne få mindre kostnader når brukarar vert overført til tiltak for vaksne i løpet av året. På barnevernet har ein også refusjonar som vil kome og i tillegg: Høgt forbruk på opphaldsutgifter: Fylkesnemndsaker og rettssaker. Kompetanseheving/kurs for tilsette. På grunn av auke i akuttvurderingar, akuttplasseringar og fosterheimsplasseringar, aukar forbruket på dette ansvaret. Desse sakene utløyser store kostnader, og er vanskeleg å budsjettere med. Det er ikkje alltid ei plassering blir varig, men det medfører uansett kostnader både til løn og naudsynt utstyr i den første fasen etter plassering Tendensen til at refusjonsordningane i høve styrking av fosterheim blir strama inn, held fram. Det betyr at utgiftene til kommunen blir høgare, og inntekta ein har hatt gjennom refusjon frå det statlege barnevernet minkar. Vi har ikkje motteke så mykje i refusjon, som vi har budsjettert med. Kvinnherad kommune skal ta i mot 15 einslege mindreårige flyktningar i I tillegg er det oppretta eit asylmottak, og kommunen skal busetje eit høgare tal flyktningar enn det som har vore tidlegare. Dette vil føre til auka oppgåver og behov for ekstra ressursar ved alle tenestene våre. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

15 ~ 11 ~ Det er ikkje lagt inn ressursar til drift av bufellesskapa i budsjettet for Det er ein del refusjonsordningar som er knytt til dei einslege mindreårige, men desse tilskota dekker ikkje kommunen sine utgifter fullt ut. Med mange tiltak som det er vanskeleg å budsjettera må ein freista å finna ekstramidler til TTBU ved budsjettrevisjonen. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

16 ~ 12 ~ 3.5. NAV Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % NAV , ,64 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,59 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,96 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,59 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,97 OVERFØRINGER , ,13 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,65 SALGSINNTEKTER , ,80 REFUSJONER , ,29 OVERFØRINGER , ,04 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 NAV ser ut til å ha store innsparingar, men diverre er ikkje det rett. Syner til det som står under punkt 3.8 om husleige. NAV og BBE må sjølv ordna opp i dette. I tillegg har ein motteke tilskot til vidare utlån som er ført som overføringsinntekter, mens dei skal betalast vidare til folk som m.a. søkjer utbetringstilskot. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

17 ~ 13 ~ 3.6. Helse og rehabilitering Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk HELSE OG 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % REHABILITERING , ,90 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,74 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,15 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,02 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,45 OVERFØRINGER , ,94 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,64 REFUSJONER , ,10 OVERFØRINGER , ,00 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 Her manglar ein både fastlønstilskot og leigeinntekter som vert ført i 2.termin. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

18 ~ 14 ~ 3.7. Samfunnsutvikling Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % SAMFUNNSUTVIKLING , ,07 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,12 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,77 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,65 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,52 OVERFØRINGER , ,01 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,45 SALGSINNTEKTER , ,64 REFUSJONER , ,36 OVERFØRINGER , ,75 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 Samfunnsutvikling fekk på same vis som andre verksemder ei nedskjering i driftsbudsjettet for Verksemda gir no uttrykk for store problem med å få unna byggesakene, og skriv i sine kommentarar at dei treng å styrkja budsjettet med kr slik at dei kan tilsetja ny byggjesaksbehandlar i fast 100% stilling frå Rådmannen meiner at verksemda må løyse dette innafor gjeldande budsjettramme. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

19 ~ 15 ~ 3.8. Brann, Bygg og Eigedom VERKSEMD FOR Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk BRANN, BYGG OG 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % EIGEDOM , ,45 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,86 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,02 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,54 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,15 OVERFØRINGER , ,94 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,04 REFUSJONER , ,40 OVERFØRINGER , ,00 Her er det ein del utfordringar. Kommunestyret vedtok i des.2015 punkt 19 i budsjettvedtaket for 2016 står det: 19. Alle husleiger blir auka i tråd med konsumprisindeksen. I tillegg skal husleigene vere identiske når husværa overstig 100 m2. For vanskelegstilte, minstepensjonistar og unge uføre er husleiga eks. straum sett til maks kr ,- kr pr. månad. For par som begge er vanskelegstilte, minstepensjonistar eller unge uføre er maks husleige eks. straum sett til 7 000,- kr pr. månad. Inndekning av differanse mellom gjengs husleige og subsidiert husleige vert inn dekt over NAV budsjett. Denne differansen er berekna til kr.2,4 mill. på årsbasis. Problemet er at Bygg/Brann/Eigedom har budsjettert med at dei skal få ein kompensasjon frå NAV, mens NAV diverre ikkje har budsjettert med tilsvarande overføring. Denne problematikken er ikkje åleine forklaringa på dei svake tala verksemda har i 1.termin Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

20 ~ 16 ~ 3.9 Kommunalteknikk Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % KOMMUNAL TEKNIKK , ,46 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,69 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,05 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,39 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,30 OVERFØRINGER , ,41 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,80 REFUSJONER , ,00 OVERFØRINGER 0 0 0, ,00 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 Denne verksemda har store ansvar som er sjølvfinansierande, og difor påverkar ikkje tala her i særleg grad kommunen si drift. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

21 ~ 17 ~ 3.10 Kultur og fritid Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % KULTUR OG FRITID , ,48 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,92 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,35 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,70 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,68 OVERFØRINGER , ,59 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,57 REFUSJONER , ,77 OVERFØRINGER , ,97 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,27 Nokre av den store overskridinga skuldast tilskot til Besøkssenter Baroniet Rosendal (kr.1 mill. som var budsjettert som investering) og driftstilskot til Baroniet som allereie er utbetalt for Grunna bortfall av intern fakturering ( kommunal bruk ) er det svikt i leigeinntekter. Stipulert til kr Vaksenopplæringa har usikker drift grunna elevtilgangen og dermed usikre inntekter. Ansvaret omfattar: Norskundervising til arbeidsinnvandrar, flyktningar og asylnorsk. Introtilskotet vert ført på Flyktningstenesta ( NAV ). Eit overslag, slik vi ser drifta i dag, syner at ansvaret er underbudsjettert med om lag med 2,5 mill kr. Auke i elevtalet vil føra til auka statlege tilskot, men og auke i lønsbudsjettet. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

22 ~ 18 ~ Fellestenester Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % FELLESTENESTER , ,24 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,32 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,74 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,54 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,28 OVERFØRINGER , ,09 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,14 REFUSJONER , ,20 OVERFØRINGER , ,31 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , , Politikk Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % POLITIKK , ,76 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,53 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,67 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,04 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,00 OVERFØRINGER , ,39 SALGSINNTEKTER , ,00 REFUSJONER , ,00 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

23 ~ 19 ~ Kyrkja og andre trussamfunn Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk KYRKJA OG ANDRE 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % TRUSSAMFUNN , ,22 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,00 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,22 Tilskottet blir utbetalt etter budsjett. Etter nye regelverk for budsjettering av investeringar skal ubrukte midlar frå 2015 verte ført som budsjettendringar alternativt overført til økonomiplanen for I oppstillingane nedafor syner den siste kolonnen den budsjettsummen som verksemdene reknar med å bruke i Den gule kolonnen er det som er brukt pr. 1 tertial I 1.tertial lånte Kvinnherad kommune kr.9 mill. til dekking av budsjetterte løyvingar som det ikkje var ubrukte lånemidlar til. Ved nytt låneopptak på kr.61,5 mill. vil låneopptak for 2016 verte kr. 70,5 mill. 50 VATN Rest løyving Regnskap Budsjett Overført Omdisp. Budsjett Revidert Totalt ub øk.plan Meir fin. endring Bud.16 VATN UTBYGGING GENERELT NYE VA LEIDNINGAR OPSANGERVEGEN TILTAK SVARTAVATNET HUSNES VASSFORSYNING ÅRSNES VASSLEIDNING FOSSBERG-BARONIET TILTAK NEDSLAGSFELT VARALDSØY TILTAK NEDSLAGSFELT HERØYSUND AUKA KAPASITET HUSNES VBA OVERFØRINGSL.SANDVOLL - VALEN TILTAK MATRE VASSVERK NY PUMPELEIDNING TOFTEVÅGEN NYTT HØGDEBASSENG ØLVE NYTT VASSBEHANDL.ANLEGG ØLVE ÆNES VASSVERK UV HBASS NY HOVEDVASSL.ØLVE TRYKKFORST.LANDA NY HOVEDVASSL.BOGSNES Sum grp.prosjekt: 50 VATN Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

24 ~ 20 ~ 51 AVLØP - UTBYGGING GENERELT AVLØP ØLVE AVLØPSSANNERING RØSSLAND-KALDESTAD AVLØPSSANERING USKEDALEN, BYGGETRINN AVLØPSSANERING VALEVÅGEN AVLØPSTILTAK ÆNES SLAMAVSKILLAR LØFALLSTRAND UTBYGGING AVLØPSANLEGG ÅRSNES AVLØPSLEIDNINGAR NY OPSANGERVEG UTVIDING LEIDNINGSNETT SKÅLAFJERO NY HOVEDLEIDNING LANGS SKÅLAELV AVLØPSTILTAK HUSNES IND.OMRÅDE SLAMAVSKILLAR ÆNES SLAMAVSKILLAR ROSENDALTUNET SLAMAVSKILLAR BERGET HERØYSUND SLAMAVSKILLAR KROSANDEN HERØYSUND Sum grp.prosjekt: 51 AVLØP VEG/PARK/IDRETT - REP SKADE SJØSTOVA BORGUNDØY TRAFIKKSIKRING BYGGING KOMMUNALE VEGER VEGLYS KOBBEBUKTA FISKERIHAVN KAIFRONT ROSENDAL TRAFIKKSIKRINGSPLAN HERØYSUND PARKERING SUNDE FERGEKAI TRAFIKKSIKRINGSPLAN KALDESTADV GANG- OG SYKKELVEG BOGSNES KAI BØRNESET VEGKRYSS FV 48 HUSNES IND KOLLEKTIVKNUTEPKT ROSENDAL VIKA BRU ÅKRA OPPSANGERVEGEN HURTIGLADESTASJON HUSNES IDRETTSPARK HUSNES HUSNES KYRKJEGARD PARKERING ÆNES KYRKJE Sum grp.prosjekt: 52 VEG/PARK/IDRETT BYGG - - UTBETRING LEIKEPLASSAR REHAB.SKULAR BARNEHAGAR ROSENDAL U.SKULE BASSENG HATLESTRAND SKULE TAK MAURANGER BARNEH.UTVIDING GARDEROBE MAURANGER B.HAGE BAD/ROM HUSNESSONA OMSTUN UTBYGGING/OMMBYGGING ROSENDALSTUNET ØLVE ALDERSPENSJ. TESTAMENTGÅVE REHAB.SJUKEHEIMAR OMBYGGING AKSEN KJØP AV BUSTADER FOR VANSKELEGSTILTE OMBYGGING AMBULANSEINNGANG OMBYGG LEGEKONTOR HUSNES OMBYGG SKADESTOVA HUSNES RÅDHUSET VENTILASJON RÅDHUSET HMT BIOBRENSELANLEGG BRANNSTASJON ROSENDAL UTSKIFTING BRANNBILAR ENERGIMERKING BYGG NYE KONTORBILAR DRIFTSBASE HUSNES RADONKARTLEGGING KULTURSKULE HUSNES UNGDOMSKLUBB HUSNES STOLAR KULTURHUSET KJØKKEN HUSNESHALLEN SANDBANE HUSNES UNGDOMSSKULE Sum grp.prosjekt: 53 BYGG Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

25 ~ 21 ~ 54 EIGENDOM - - UTVIKLING AV NÆRINGSAREAL SAL NÆRINGSBYGG/GRUNN SAL KOMMUNALE BUSTADER GRUNNKJØP PLAN OMRÅDE SJUKEHEIM SKULAR Sum grp.prosjekt: 54 EIGENDOM ANDRE PROSJEKT - UTGREIING SKULETRUKTUR - - KVADRATEN NAUDMELDENETT UTBYGGING BREIBAND MOBIL PROGRAMVARE IT REG.PLAN HERADSTUN DIGITAL KINO INDUSTRIOMRÅDE BØRNES DIGITALE KART PLANLEGGING NY FERJEKAI VARALDSØY KYSTSONEPLAN SKOGSBILVEGAR MARKNADSFØRING KVINNHERAD RIKSVEGAR FOLGEFONN HALSNØYSAMBANDET SKILTPLAN RV 48 LØFALLSTRAND KOTE KVINNHERADSPAKKEN SUNDE NÆRMILJØANLEGG IDRETTHALL HUSNES FJELLHAUGEN SKISENTER BOKBUSS SUNDE KYST OG LITTERATURSENTER KOMMUNEDELPLAN IDRETT FOLGEFONNSENTERET UTSTILLING FOLGEFONNA NASJONALPARK BESØKSMÅL FOLGEFONNA NYE NASJ/INFOSENTER BRANNSIKRING KYRKJER KONTORBYGG FELLESRÅDET Sum grp.prosjekt: 59 ANDRE PROSJEKT T O T A L T Kvinnherad kommune gjeld pr.1.mai Navn Forf. dato Restgjeld i % av gjeld Tot rente Hovedbok, Husbanken - Innlån ,51% 2,196 Hovedbok, Husbanken - Startlån ,06% 2,043 Hovedbok, KLP Kommunekreditt ,08% 2,750 Hovedbok, Kommunalbanken ,83% 1,657 Hovedbok, Swap I ,32% 5,200 Hovedbok, Verdipapirmarkedet ,21% 1,232 Total: ,00% 2,255 Av den totale gjelda er kring ein tredjepart lån som vert dekt av andre ( staten/var/ startlån). Av totalgjelda er 2/3 deler i fastrente på 2-5 års løpetid. Kommunen har no ei snittrente på 2,25 % som i løpet av neste år vil endre seg til kring 2,0 %. For å finansiera dei investeringane som ligg i budsjettet for 2016, må kommunen låna ytterlegare kring kr. 61,5 mill. I februar lånte kommunen til 1,17 %. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

26 ~ 22 ~ Av kommunen sine inntekter utgjer skatt på inntekt ein monaleg del. I 2016 er det budsjettert med kr. 342,9 mill. Så langt i 2016 har det komme inn 36 % av dette. Som ein ser av søylegrafen er det ein betre utvikling i 2016 enn åra før. Kommuneøkonomiproposisjonen legg opp til ein auke i skatteinntektene for kommunane utover opprinneleg budsjett for Skatt Akk Prosent Akk prosent Akk.budsj. Innt.utj. Akk Akk.budsj. Snitt land ,6 % 33,6 % 12,1 % ,8 % 90,8 % ,5 % 44,1 % 15,9 % ,8 % 113 % ,3 % 89,4 % 32,2 % ,6 % 97,7 % ,6 % 100,0 % 36,0 % ,7 % 104,9 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % 100,0 % 36,0 % ,7 % ,0 % Budsjettt Budsjettt 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % Skatteinngang i forhold ,0 % 0,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

27 ~ 23 ~ Likviditet jan - des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Ub bank 2016 Ub bank 2014 Ub bank 2015 Rente Sp.bank 1 SR-Bank 1,92% pr. april Kortsiktig likviditet er plassert i kommunens hovedbankkonto (driftskonto) Langsiktig finansiell aktiva er plassert i kommunen sitt Kraftfond sjå eigen oversikt. Kommunen har ein kassa kreditt på kr. 25,0 mill. 60,0 mill. av likviditet er plassert hos Sp.bank 1 SR-Bank i Nibor Plasseringskonto + Dette betyr at banken må ha beskjed 31 dager før overføring frå denne konto. I samband med budsjettrevisjonen pr. juni, må kommunen låne opp kr. 61,5 mill. Desse midlane vert sett inn på konsernkontoen medan ein ventar på utbetaling til investeringsprosjekta og vil såleis midlertidig styrkja likviditeten. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

28 ~ 24 ~ Utvikling: Kvinnherad kommune sitt Kraftfond Startverdi Millioner NOK Aksjer Norge Aksjer Utland Hedge Fund Pengemarked Private Equity Obligasjoner Anleggsobl Eiendom Totalt Plassert i pensjon Totalt i Kraftfondet Uttak i perioden Verdi innkl.uttak Auke sidan Auke i prosent Fordeling i prosent Aksjer 36,61 46,53 40,15 35,71 37,87 41,45 41,67 Norske aksjer 7,26 19,67 14,43 10,57 10,82 5,84 6,16 Globale aksjer 29,34 26,85 25,72 25,14 27,05 35,61 35,52 Hedgefond 25,61 15,03 17,13 12,45 4,32 4,07 5,00 Pengemarked 21,56 7,58 4,37 10,90 15,47 6,73 8,96 Private Equity 12,54 18,47 20,91 23,25 27,18 27,04 23,18 Obligasjoner 2,45 2,53 Anleggsobligasjoner 1,49 11,62 12,00 12,29 8,12 6,58 6,07 Eiendom 2,19 0,77 5,43 5,40 7,02 11,69 12,59 99,99 99,99 99,99 100,00 100,00 100,00 100,00 Investeringsutvalet har endra plasseringane dei siste åra ved at meir er plassert i eigedom/obligasjonar/pengemarknad og mindre i PE ( Private Equity). Utviklinga i 1.termin har vore negativ for kraftfondet, men sidan 12.februar har fondet auka med kring kr.30 mill. Pr. 25.mai er verdien kr.615,1 mill som er ein nedgang på kr. 9,3 mill så langt i år. Forvaltninga av konsesjonsstraumen er flytta frå Ishavskraft til Markedskraft/ Kvinnherad Energi. Straumprisen har vore låg over ein lengre periode, og har so langt i 2016 ikkje vist særleg endring i positiv retning. Inntekta i 2015 vart kr. 18 mill mot budsjett kr.23 mill. Budsjettet for 2016 vart sett til kr.20 mill. Prognosane så langt tyder på at dette er for høgt og ein vil måtte sette ned budsjettet til kr.16,0 mill. Inntekta var for nokre år sidan over kr.40 mill. Det er ikkje noko som tyder på at vi i eit kort perspektiv skal nå slike inntekter igjen. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

29 ~ 25 ~ Verksemder som ikkje får sitt budsjett direkte frå kommunetyret, men er fordelt av rådmannen under rammene for skule, barnehage og sonene. Innafor desse områda kan rådmannen flytta midlar utan godkjenning frå kommunestyret Halsnøy Oppvekstsenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett 1. Forbruk HALSNØY 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial 2016 tertial 2016 i % OPPVEKSTSENTER , ,93 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,69 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,17 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,85 OVERFØRINGER , ,21 SALGSINNTEKTER , ,58 REFUSJONER , ,66 Halsnøy skule skal redusere med 1,88 lærarårsverk fom Halsnøy skule har hatt utgifter til alternativt opplegg fom Hauge barnehage har reduksjon i barnetal frå hausten, dette fører til reduksjon i bemanninga. Brekke skule blir avslutta fom Det er overført kr ,- frå Fjelberg barnehage( som vart avslutta ) til utvida tilbod i barnehagen på Varaldsøy. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

30 ~ 26 ~ Bringedalsbygda Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk BRINGEDALSBYGDA 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % OPPVEKST , ,17 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,27 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,80 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,03 OVERFØRINGER , ,09 SALGSINNTEKTER , ,06 REFUSJONER , , Nordsido Oppvekstområde Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk NORDSIDO 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % OPPVEKSTOMRÅDE , ,96 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,13 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,67 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,72 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,00 OVERFØRINGER , ,14 SALGSINNTEKTER , ,14 REFUSJONER , ,98 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

31 ~ 27 ~ Uskedalen Oppvekstsenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk USKEDALEN 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % OPPVEKSTSENTER , ,73 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,46 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,92 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,71 OVERFØRINGER , ,88 SALGSINNTEKTER , ,66 REFUSJONER , ,26 Den totale økonomsike stoda ved Uskedalen oppvekstsenter er under kontroll og viss ikkje rammene vert vesentleg redusert i revidert budsjett, vil budsjettet vere i balanse ved årslutt Åkra Oppvekstsenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk ÅKRA 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % OPPVEKSTSENTER , ,41 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,87 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,31 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,97 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,00 OVERFØRINGER , ,04 SALGSINNTEKTER , ,34 REFUSJONER , ,59 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

32 ~ 28 ~ Omvikdalen Oppvekstsenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk OMVIKDALEN 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % OPPVEKSTSENTER , ,28 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,83 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,15 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,06 OVERFØRINGER , ,61 SALGSINNTEKTER , ,01 REFUSJONER , , Skarveland skule Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % SKARVELAND SKULE , ,25 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,89 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,08 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,99 OVERFØRINGER , ,63 SALGSINNTEKTER , ,81 REFUSJONER , ,00 Rektor: Samla vil dette føra til auke i lønskostnadane og eit overforbruk i høve budsjettet. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

33 ~ 29 ~ Malmanger Oppvekstsenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk MALMANGER 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % OPPVEKSTSENTER , ,32 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,36 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,20 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,32 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,00 OVERFØRINGER , ,39 SALGSINNTEKTER , ,29 REFUSJONER , , Valen Skule Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % VALEN SKULE , ,94 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,43 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,79 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,24 OVERFØRINGER , ,84 SALGSINNTEKTER , ,05 REFUSJONER , ,38 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

34 ~ 30 ~ Sunde oppvekstsenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % SUNDE SKULE , ,17 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,92 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,23 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,06 OVERFØRINGER , ,12 SALGSINNTEKTER , ,68 REFUSJONER , , Undarheim skule Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % UNDARHEIM SKULE , ,81 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,19 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,86 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,29 OVERFØRINGER , ,27 SALGSINNTEKTER , ,73 REFUSJONER , ,52 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

35 ~ 31 ~ Rosendal Ungdomsskule Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk ROSENDAL 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % UNGDOMSSKULE , ,69 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,12 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,91 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,12 OVERFØRINGER , ,79 SALGSINNTEKTER , ,48 REFUSJONER , ,43 Rosendal ungdomsskule skal redusere lønsutgiftene i 2016 med kr ,-. Dette skal skje frå , og vi har nedbemanna og gjort andre justeringar frå denne dato. Saman med auka refusjonar frå andre kommunar reknar ein med å halde budsjettet Øyatun Ungdomsskule Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk ØYATUN 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % UNGDOMSSKULE , ,25 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,76 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,57 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,96 OVERFØRINGER , ,58 SALGSINNTEKTER , ,25 REFUSJONER , ,52 På Øyatun vert det ein klasse meir frå hausten slik at den innsparing som er gjort så langt vil verte nytta. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

36 ~ 32 ~ Husnes Ungdomsskule Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk HUSNES 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % UNGDOMSSKULE , ,87 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,29 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,06 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,01 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE 0 0 0, ,00 OVERFØRINGER , ,25 SALGSINNTEKTER , ,00 REFUSJONER , , Husnes Barnehagesenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk HUSNES 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % BARNEHAGESENTER , ,27 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,16 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,40 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,55 OVERFØRINGER , ,00 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER 0 0 0, ,00 SALGSINNTEKTER , ,42 REFUSJONER , ,55 Lønskostnadane er for høge i høve til budsjettet. Tiltak må settjast i verk for å få balanse i budsjettet. Inntektene frå barnehagebetaling ser i tillegg til å verte lågare enn budsjettert da det er innført ulike reduksjonar for dei med lav inntekt. Både mindre betaling og gratis kjernetid. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

37 ~ 33 ~ Fellesutgifter skule og barnehage Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk FELLESUTGIFTER 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % SKULE/BARNEHAGE , ,59 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,57 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,12 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,48 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,94 OVERFØRINGER , ,78 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,61 REFUSJONER , ,48 OVERFØRINGER , ,00 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

38 ~ 34 ~ Verksemder som ikkje får sitt budsjett direkte frå kommunetyret, men er fordelt av rådmannen under ramma for sonene. Innafor desse områda kan rådmannen flytta midlar utan godkjenning frå kommunestyret Halsnøysona Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % HALSNØYSONA , ,58 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,21 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,34 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,34 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,39 OVERFØRINGER , ,61 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,00 REFUSJONER , ,43 OVERFØRINGER , ,48 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

39 ~ 35 ~ Husnessona Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % HUSNESSONA , ,37 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,71 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,28 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,32 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,43 OVERFØRINGER , ,46 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,85 SALGSINNTEKTER , ,42 REFUSJONER , ,93 OVERFØRINGER , , Herøysund kompetansesenter Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % HERØYSUNDSONA , ,15 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,79 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,99 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,96 OVERFØRINGER , ,50 SALGSINNTEKTER , ,89 REFUSJONER , ,41 FINANSINNTEKTER OG FINANS.TRANS , ,00 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

40 ~ 36 ~ Rosendalssona Rekneskap Budsjett Regnskap Budsjett Forbruk 1. tertial tertial 2015 Forbruk i % 1.tertial tertial 2016 i % ROSENDALSSONA , ,15 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER , ,54 FORBRUKSMATERIELL, KURS, REISER M.M , ,79 INVENTAR, UTSTYR, VEDL., MATERIELL M , ,13 KJØP AV TENESTER FRÅ ANDRE , ,80 OVERFØRINGER , ,94 FINANSUTG. OG FINANS.TRANSAKSJO NER , ,00 SALGSINNTEKTER , ,26 REFUSJONER , ,51 OVERFØRINGER , ,64 Her er drifta for høg i høve til budsjettet. Det vert nytta private til drift ( særleg på Varaldsøy) og kostnadane med dette er ikkje budsjettert. Ved budsjetthandsaminga i desember 2015 vart det sett av midlar på «innsparing drift» som så langt ikkje er sett i verk. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

41 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Geir Mogren Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/37 Formannskapet /32 Kommunestyret Budsjettrevisjon juni Innstilling frå rådmannen: 1. Skatteanslaget vert auka med kr. 2,5 mill. 2. Løyvinga til TTBU vert auka med kr. 2,5 mill. 3. Inntekt frå konsesjonsstraum vert sett ned med kr. 4 mill. 4. Kostnadane med pensjon vert sett ned med kr. 4 mill. 5. Investeringsbudsjettet vert endra som vist i rekneark i tertialrapporten. Nytt låneopptak kr.61,5 mill. Behandling i Formannskapet den Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes. Innstilling frå Formannskapet den Skatteanslaget vert auka med kr. 2,5 mill. 7. Løyvinga til TTBU vert auka med kr. 2,5 mill. 8. Inntekt frå konsesjonsstraum vert sett ned med kr. 4 mill. 9. Kostnadane med pensjon vert sett ned med kr. 4 mill. 10. Investeringsbudsjettet vert endra som vist i rekneark i tertialrapporten. Nytt låneopptak kr.61,5 mill. Saksutgreiing: Rådmannen syner til Tertialrapport Rådmannen ynskjer ikkje at organisasjonen i framtida skal ha budsjettrevisjonar på drift. Tildelt ramme for året skal haldast. Tertialrapporten syner at det er utfordringar på desse verksemdene: Kvinnherad kommune side 1

42 TTBU NAV Bygg Barnehagar Rådmannen vil rå til at det vert gitt ei tilleggsløyving til TTBU grunna dei problema dei står ovafor på barnevern, fosterheimar og mottak av mindreårige flyktningar. Auka løyving kr. 2, 5 mill. Dei utfordringane som finst i dei andre verksemdene må verksemdene sjølv rydda opp i. Problema for barnehagane vert det oppvekstsektoren som skal løysa. Signal i kommuneøkonomiproposisjonen tilseier at skatteanslaget/ inntektsutjamninga kan aukast med kr. 1,5 mill. Som vist i tertialrapporten er skatteinngangen så langt i 2016 god, og rådmannen rår til å auka skatteanslaget med ytterlegare kr. 1 mill i høve til regjeringa sitt anslag. Grunna låg straumprisen må ein setja ned budsjettet for inntekt frå konsesjonsstraum ytterlegare. Ein rår til å setja ned posten med kr. 4 mill. frå kr. 20 mill. til kr. 16 mill. Pensjonskostnader. Kommunen har budsjettert med kr 9,0 mill. i amortisert premieavvik i Dette er tilbakeførte kostnader for inntektsført premiavvik tidlegare år. Dei faktiske pensjonskostnadane for 2016 kan sjå ut til å bli lågare enn det vi har budsjettert med i 2016 (lågare lønsvekst, g-regulering). Vi vil foreslå ei tilbakeføring av kr 4,0 mill. i pensjonskostnader for Investeringar. Investeringsbudsjettet vert endra slik det går fram av vedlagte rekneark. Dei endringane ein legg opp til er stort sett å overføra unytta midlar frå 2015-rekneskapen til Det dreier seg totalt om kr. 61,5 mill. som må lånefinansierast. Rådmannen legg inn ei tilleggsløyving på kr. 2,2 mill. for sluttføring av Rosendal kai/ utomhusanlegg Folgefonnsenteret. Verksemdsleiar skriv: Dette prosjektet har pr i dag ei overskriding på kr ,-. Då vi bygde ny «Kai Rosendal», vart prosjektet redusert. Dvs. løyving av øk. midlar til ferdiggjering av forlenga kaifront fram forbi nytt Folgefonnsenter vart utsett. Det er viktig at dette arbeidet no vert gjort i samband med ferdiggjering av Folgefonnsenteret. Ber om at det i budsjettrevisjonen vert løyvd 2,2 mill. NOK som inndekning overskriding samt ferdigjering kai og utomhusareal Folgefonnsenteret. Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: side 2 Kvinnherad kommune

43 Kvinnherad kommune side 3

44 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2015/819-2 Hans Olav Femsteinevik Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2015/34 Formannskapet /33 Kommunestyret Kommunal lånegaranti - Sunde Grendalag Innstilling frå rådmannen: 1. Kvinnherad kommune garanterer med sjølvskuldnergaranti for lån kr ,- som Sunde Grendalag tar opp til ferdigstilling av kunstgrasbane på Sunde Oppvekstsenter. 2. Garantien gjeld for lånet sin hovudstol kr ,- med tillegg av 10 % av til ein kvar tid gjeldande hovudstol til dekning av eventuelle renter og kostnader. Kommunen sitt garantiansvar kan ikkje overstige ,-. 3. Garantiansvaret skal reduserast i takt med nedbetalinga på lånet og opphøyr etter 5 år med tillegg av inntil 2 år, jf. garantiforskriftenes Sunde Grendalag skal sikra lånets renteutgifter i form av avsetning på rentekonto og/eller annan garanti for lånets løpetid. 5. Rådmannen får fullmakt til å underteikne på garanti kr ,- til Sparebank1 SR-Bank. Behandling i Formannskapet den Aksel Kloster jr sette fram spørsmål om sin habilitet i saka. Han er styremedlem i Sunde Grendalag. Formannskapet erklærte han habil, har ingen økonomiske interesser i laget. NYTT FRAMSETT FORSLAG FRÅ ARVE OPSANGER(AP): Saka vert utsett. Røysting: Nytt framsett forslag vart samrøystes vedteke. Vedtak frå Formannskapet den Saka vert utsett. Saksutgreiing: Viser til vedlagte søknad frå Sunde Grendalag. Kvinnherad kommune side 1

45 Ut frå tidlegare praksis i f.skap /k.styre finn rådmannen å gå inn for søknaden. Økonomisk konsekvens: Sjølvskuldnergaranti for lån kr ,- Miljømessig konsekvens: Ingen Vedlegg:Søknad Søknad om kommunal garanti på bank lån side 2 Kvinnherad kommune

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2015/ Yngvar Skarveland Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2015/77 Formannskapet /34 Kommunestyret Kommunal lånegaranti - Uskedalen idrettslag Innstilling frå rådmannen: 1. Kvinnherad kommune garanterer med sjølvskuldnergaranti for lån kr ,- som Uskedalen Idrettslag tar opp i SpareBank 1 SR-Bank til mellomfinansiering av kunstgrasbane i aktivitetsparken, Uskedalen sentrum. 2. Garantien gjeld for lånets hovudstol på kr ,- med tillegg av 10 % av til ein kvar tid gjeldande hovudstol til dekning av eventuelle renter og kostnader. Kommunen sitt garantiansvar kan ikkje overstige kr ,-. 3. Garantiansvaret skal reduserast i takt med nedbetalinga på lånet og opphøyrer etter 24 mnd. med tillegg av inntil 2 år, jf. garantiforskriftenes SpareBank 1 SR-Bank skal ha sikra renter til lånet med sikkerhet i rentekonto nr med kr ,- for 24 mnd. Fråvik skal ikkje skje utan godkjenning frå Kvinnherad kommune. 5. Rådmannen får fullmakt til og underteikna på garanti kr ,- Behandling i Formannskapet den Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedteken. Vedtak frå Formannskapet den Kvinnherad kommune garanterer med sjølvskuldnergaranti for lån kr ,- som Uskedalen Idrettslag tar opp i SpareBank 1 SR-Bank til mellomfinansiering av kunstgrasbane i aktivitetsparken, Uskedalen sentrum. 7. Garantien gjeld for lånets hovudstol på kr ,- med tillegg av 10 % av til ein kvar tid gjeldande hovudstol til dekning av eventuelle renter og kostnader. Kommunen sitt garantiansvar kan ikkje overstige kr ,-. 8. Garantiansvaret skal reduserast i takt med nedbetalinga på lånet og opphøyrer etter 24 mnd. med tillegg av inntil 2 år, jf. garantiforskriftenes SpareBank 1 SR-Bank skal ha sikra renter til lånet med sikkerhet i rentekonto nr med kr ,- for 24 mnd. Fråvik skal ikkje skje utan godkjenning frå Kvinnherad kommune. 10. Rådmannen får fullmakt til og underteikna på garanti kr ,- Kvinnherad kommune side 1

58 Saksutgreiing: Uskedalen Idrettslag søkjer om kommunal garanti kr ,- for lån til aktivitetspark i Uskedalen. Lånet frå SpareBank 1 SR-Bank er mellomfinansiering av spillemidlar, kommunal investering for 2017 og tilskot. Søknaden om spelemidlar er formelt i orden hos Hordaland Fylkeskommune, og utbetaling vil skje i Kvinnherad kommune har i økonomiplanen (18. desember 2014) vedtatt at kommunal investering knytt til Uskedalen Kunstgrasbane vil skje i Totalt er beløpet kr ,-. Samla finansieringskostnad er på kr ,- (2014). Idrettslaget har fått gåver/tilskot frå Hordaland Fotballkrets kr ,-, Marine Harvest kr ,- og SpareBank 1 Stiftinga kr ,-, totalt kr ,-. I tråd med tidlegare praksis rår rådmannen til søknaden. Økonomisk konsekvens: Liten kommunal risiko. Miljømessig konsekvens: Liten miljømessig konsekvens. Vedlegg: - Lånetilsegn frå SpareBank 1 SR-Bank - Økonomiplan Søknad om byggetilskot frå 2014 Tilbud på finansielle tenester Nedbetalingsplan Økonomiplan Kvinnherad Kommune Kommunal lånegaranti - Uskedalen idrettslag side 2 Kvinnherad kommune

59

60

61

62

63

64

65

66

67 Kvinnherad kommune Rådmannen Vår ref: 2013/2663 Dato: Budsjett 2015 Økonomiplan Handlingsplan

68 ~ 2 ~ INNHALD VEDTEKE AV KOMMUNESTYRET 18.DESEMBER FORSLAG TIL VEDTAK RÅDMANNEN SINE KOMMENTARAR Tabell 1 Kapitalkostnader INNTEKTER FRIE INNTEKTER Skatteinntekter Tabell 2. Rammeoverføring ANDRE INNTEKTER Kraftfondet Konsesjonsstraum Eigedomsskatt Utbyte Kvinnherad Energi Andre poster UTGIFTER KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT VERKSEMDER TABELL 3 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT Tabell 4 Verknad statsbudsjettet Tabell 5 Rådmannen sitt forslag til saldering Tabell 6 Rammer til Verksemdene. Økonomiplan Tabell 7. Inntekter økonomiplan INVESTERINGSBUDSJETT FOR 2015 OG Ø-PLAN 2015/2018: Tabell 8. Prosjekt 50 Vatn og Prosjekt 51 Avløp Tabell 9. Prosjekt 52 Veg/Park/Idrett, prosjekt 53 Bygg og Prosjekt 59 andre prosjekt Tabell 10. Prosjekt Nye Tiltak- ynskjer frå verksemdene Tabell 11 Totale investeringar HANDLINGSPLAN A. BRUKAR / INNBYGGJAR B. SAMFUNNSUTVIKLING C. TILSETTE D. ØKONOMI Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

69 ~ 3 ~ 0. Forslag til vedtak. Tilråding frå rådmannen: Budsjettvedtak: 1. Kommunestyret godkjenner driftsinntektene for budsjett 2015 slik det går fram av tabell Kommunestyret godkjenner rammene til skulane, barnehagane, sonene og dei andre verksemdene i budsjettet for 2015 slik det går fram av tabell Kommunestyret godkjenner investeringane i budsjettet for 2015 slik det går fram av tabell 8, tabell 9 og tabell Kommunestyret godkjenner økonomiplan slik det går fram av vedlegg tabell Kommunestyret godkjenner handlingsplan slik det går fram av vedlegg 2. Handlingsplan Ordføraren si godtgjersle for 2015 blir sett til 95,0 % av løna til ein stortingsrepresentant, medan varaordføraren si godtgjersle for 2015 blir sett til 15,0 % av ordføraren si godtgjersle. 7. Inntekts- og formuesskatten for 2015 blir utlikna etter dei satsar som Stortinget bestemmer. 8. Marginalavsetjing av innbetalt skattesum blir sett til 9,0 %. 9. I medhald av eigedomsskattelova 2, 3 og 4 blir det i 2015 vidareført utskriving av eigedomsskatt. A. Eigedomsskatteområdet er verk/bruk og næring i heile Kvinnherad kommune etter Eigedomsskattelova 3d. B. Skattesatsen for kommunen vert sett til 7 o/oo, jamfør Eigdomsskattelova 11. C. Skattevedtektene i kommunen etter Eigedomsskattelova 10 er justert i tråd med nye regelendringar som gjeld frå 2013, og som er godkjende av kommunestyret den Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar kommunen tidlegare vedtekne skattevedtekter. D. Skatten forfell til betaling i to terminar, 20. april og 20. oktober 2015, jamfør Eigedomsskattelova 10. I medhald av Eigedomsskattelova 7 bokstav a og b, vert det fritak for eigedomar til stiftingar og institusjonar som tek sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten, samt bygningar av historisk verdi. 11. Arbeidet med å redusere driftsnivået med inntil kr. 70,0 mill. skal vidareførast. 12. Kommunen betalar avdrag som i tråd med brev frå revisor blir sett til rundt 3,5 % av samla lånegjeld. Ved endeleg utrekning kan summen avvike ein del frå løyvinga i budsjettet. 13. Eit mogeleg positivt premieavvik for pensjonsinnbetalingane skal setjast av på eit avviksfond. Kostnaden relatert til tidlegare premieavvik skal dekkast av dette fondet. 14. Ordninga med politisk godkjenning av tilsetjingar blir vidareført i Det skal framleis liggja ei streng vurdering til grunn for å nå målet om reduksjon av talet på tilsette med minst 100 årsverk. Vikariat i samband med ferie og svangerskap, samt stillingar knytt til turnus vert haldne utanom. Tidlegare godkjente tilsettingar der tilsetjing ikkje er gjennomført, treng ikkje ny godkjenning. Det same gjeld for faste lærarstillingar i skulen. 15. Dei verksemdene som overskrid tildelte rammer skal året etter dekke inn deler av overskridinga. Dei verksemdene som går med overskot skal året etter få med seg ein del av overskotet. Tertialrapportane skal og rapportera førebels resultatrekneskap i høve til budsjett for dei einskilde sektorane og verksemdene. Forslag til korrigerande tiltak ved budsjettoverskriding skal leggjast fram for politisk handsaming. 16. For 2015 blir det lagt opp til ei samla investeringsramme på kr. 110,055 mill. kr. Av dette er kr. 38,11 mill. lån som kommunen sjølv må betale, kr. 44,4 mill. er lån der renter og avdrag vert betalt av andre. Husbanklån utgjer kr. 25,0 mill. Eigenkapitalinnskot til KLP er kr. 2,6 mill. Investeringane blir finansierte med kr. 0,5 mill. i sal av eigedomar og kr. 9,8 mill. i refusjon MVAmidlar. Trekt i frå kr. 42,3 mill. i avdrag blir endringa i kommunen sine lån på kr. 57,9 mill. Unytta lånemidlar i 2014 vil ved budsjettrevisjonen våren 2015 bli trekt frå låneopptaket. Låna får ei løpetid i tråd med kommunelova 50. Avdraga blir sett til maksimum 40 år. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne lånevilkåra innan vedtekne budsjettrammer. 17. Kommunestyret vedtek låneporteføljen til Kvinnherad kommune, og alle lån i porteføljen kan vere gjenstand for refinansiering i Rådmannen får fullmakt til å avgjere kva lån som skal nedbetalast, uavhengig av tidlegare vedtak om nedbetaling. 18. Det vert ikkje lagt inn midlar til ny Undarheim skule før etter planperioden. 19. Rosendalstunet skal byggjast ut i økonomiplanperioden. Prosjektgruppa skal arbeida vidare med utbygginga med utgangspunkt i kommunestyrevedtaket frå november I økonomiplanen er det lagt inn kr. 2,0 mill. kr til planlegging og kr. 0,5 mill. til grunnkjøp i 2014 og kr.70 mill. i 2016 og kr. 130 mill. i Desse summane er kommunen sine brutto kostnader. Tilskot berekna til kr. 82,5 mill. og momskompensasjon med 25 % av investeringane kjem til frådrag i netto kostnad. Summane kan bli justerte når plan for prosjektet er klar. Etter at utbygginga er ferdig har Rosendalstunet 60 sjukeheimsplassar/omsorgsplassar med heildøgnomsorg. Planlegginga skal resultera i ein funksjonsbeskrivelse som skal vera grunnlaget for anbodsutlysing av prosjektet. 20. Rådmannen skal utgreia behov for omsorgsbustadar med og utan døgnbemanning. Desse skal liggja ved Halsnøytunet, i Husnes sentrum, ved Hagatunet i Uskedalen og i Rosendal sentrum. Det skal utarbeidast eit anbodsgrunnlag slik at bygging kan koma i gang snarast råd. Husbanken sine ordningar skal nyttast best mogeleg. 21. Så snart Kvinnheradpakken er ferdig handsama i komite for Næring og Samferdsle skal pakken leggjast fram for formannskap og kommunestyre for godkjenning. Då skal også mandat for det vidare arbeidet vedtakast. 22. Det blir sett av midlar til vatn og kloakk som er i tråd med dei framlagde kommunedelplanane. Prosjekt over kr. 0,5 mill. skal godkjennast politisk før arbeidet kan starte opp. 23. Frå eller frå den tid det er lovleg eller praktisk kan gjerast, vert følgjande gebyr eks. mva i innan Vatn, avløp, renovasjon og slamtøming endra slik: Tilknytingsgebyr for vatn og avløp vert auka frå kr ,- til kr ,-. Abonnementsgebyr vatn og avløp vert auka frå kr ,- til kr Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

70 M3-sats drikkevatn vert auka frå kr. 12,50 til kr. 13,20 eks. mva, og M3-sats avløp vert auka frå kr. 11,50 til kr. 12,- eks. mva. Plomberingsgebyr vert auka frå kr ,- til kr ,-. Avlesingsgebyr vassmålar vert uendra. Gebyr for leige av vassmålarar vert uendra. Slamtømegebyr hus vert uendra. Slamtømegebyr hytter vert uendra. Renovasjonsgebyra vert ikkje endra. 24. Gebyr og betalingssatsar knytt til kommunale vegar vert ikkje endra. 25. Gebyr og betalingssatsar innan pleie og omsorg vert ikkje endra. 26. Gebyr og betalingssatsar knytt til varmebassenga vert endra til: Vaksne: frå 100 kr til 120kr, Barn frå 50 kr til 60 kr, årskort vaksne frå 1800 kr til 2000 kr, årskort barn frå 900 kr til 1000 kroner, ½ årskort vaksne frå 1000 kr til 1200 kr og ½ årskort barn frå 500 kr til 600 kr Pris per time for lag og organisasjonar aukar frå 500 kr til 700 kr, enkelttimar med badevakt aukar frå 800 kr til 1000 kr per time. 27. Frå eller frå den tid det lovleg eller praktisk kan gjerast, vert følgjande avgifter, gebyr og betalingssatsar endra: Utsleppssaker og utstikking bygg vert auka tilsvarande konsumprisindeksen. Det vert innført følgjande nytt gebyr: Prosjektering skogsbilvegar: o Opprustning eksisterende veg kr. 12 pr. meter eks moms. o Nyanlegg kr. 25 pr. meter eks moms. Kartforretning, byggesak og reguleringsplaner vert auka tilsvarande konsumprisindeksen. Pris for jordlov- og konsesjonssaker delegert til administrasjonen vert uendra på kr ,- Pris for konsesjonssaker til politisk handsaming vert uendra på kr ,- Seksjoneringssaker som krev synfaring: 5 x rettsgebyr, jamfør lov om eigarseksjonering. Seksjoneringssaker som ikkje krev synfaring: 3 x rettsgebyr, jamfør lov om eigarseksjonering. Årsplass kulturskulen vert auka med 3,0 %. Instrumentleige kulturskulen og dirigenttenester vert auka med 3,0 %. Foreldrebetaling SFO vert auka med 3,0 %. Barnehagesatsane vert sett lik Stortinget sine maksimalsatsar. Idrettsbaneleiga for Husnes, Rosendal og Halsnøy vert ikkje auka. Gebyr for unødig brannalarm meir enn ein gong pr. år blir auka frå kr ,- til kr ,- eks. mva. Feiegebyr for skorstein med eit løp vert auka frå kr 225,- til kr 230,- eks. mva. Feiegebyr for skorstein med to eller fleire løp aukar frå kr 280,- til kr 285,- eks. mva. Feiegebyr for to skorsteinar med eit løp vert auka frå kr 350,- til kr 355,- eks. mva. 28. Alle husleiger blir auka i tråd med konsumprisindeksen. I tillegg skal husleigene vere identiske når husværa overstig 100 m2. For vanskelegstilte, minstepensjonistar og unge uføre er husleiga eks. straum sett til maks kr ,- kr pr. månad. For par som begge er vanskelegstilte, minstepensjonistar eller unge uføre er maks husleige eks. straum sett til 7 000,- kr pr. månad. 29. A. To gonger i året vert det betalt ut godtgjersle til folkevalde på grunnlag av rapport om oppmøte på møta (oversikt finst i sekretariatet) og eventuelle innsendte krav frå folkevalde. B. Dei som ikkje har spesielle krav sender ikkje inn, og vil då få utbetalt godtgjersle i tråd med reglement. C. Gjennom etterskotsvis utbetaling vil me unngå utbetaling av godtgjersle til folkevalde som ikkje har møtt, og arbeid med å krevje dette inn att. 30. Budsjett og rekneskap skal vise dei verkelege utgiftene med politisk aktivitet i kommunen, slik at den blir skilt frå administrative kostnader innafor same budsjett/rekneskapskapittel. 31. Av avkastinga frå kraftfondet vert det budsjettert med kr. 20 mill. i heile økonomiplanperioden. Beløpet vert nytta til drift. Handlingsregelen frå budsjett 2014 vert oppheva. 32. Ved utarbeiding av framtidige investeringsbudsjett skal ein i alle kommunale prosjekt der private deltek, legge inn ein ekstra sum tilsvarande prosjektet sin momskompensasjon. Dette for å unngå at kommunen»tener» på prosjektet der andre deltek. 33. Alle løyvingar til tiltak i investeringsbudsjettet som blir overført frå eit år til neste skal visast i årsmelding og revidert budsjett. 34. Kommunestyret set ramma for Kontrollutvalet til kr Tertialrapportane skal rapportera førebels resultatrekneskap i høve til budsjett for dei for dei einskilde sektorane og verksemdene. Avvik skal meldast også mellom tertialrapportane. Forslag til korrigerande tiltak ved budsjettoverskriding skal leggjast fram for politisk handsaming. 36. Gebyr og betalingssatsar innan pleie og omsorg vert auka i tråd med maksimalsatsane vedtekne i statsbudsjettet for neste år. Vidare vert satsane auka i tråd med desse annakvart år i økonomiplanperioden. 37. Politiske møte startar kl Komite for helse, omsorg og miljø, komite for skule, oppvekst og idrett og komite for næring og samferdsle vert lagde ned. Kommunestyret gjer vedtak i eiga sak korleis oppgåver som har vore lagde til desse komiteane skal vidareførast. 39. Det skal utgreiast om det er føremålstenleg med middagsproduksjon i kommunal regi ved institusjonane i Kvinnherad. Det må leggjast vekt på kvalitet, økonomi og trong for lærlingeplassar i kommunen. 40. Det skal lagast plan for finansiering av ny idrettshall på Husnes. Tomt for idrettshall vil bli avgjort i samband med vedtak av områdeplan. Hallen skal dekka behov for Undarheim skule, Husnes Ungdomsskule og idrettslaga. 41. Det skal arbeidast for oppretting av stilling som konsulent for friluftsliv og idrett innanfor Verksemd for kultur og fritid. ~ 4 ~ 42. Det skal utarbeidast skulebruksplan for Kvinnherad. Planen skal vera ferdig til budsjetthandsaming hausten Det skal gjennomførast effektiviseringsprosjekt i alle verksemder. Arbeidet skal gjennomførast i samarbeid mellom Rådmann/verksemdsleiar og tilsette. Arbeidet skal vera ferdig til budsjettarbeidet for Formannskapet skal vera styringsgruppe. Utfordringane i økonomiplanen er utgangspunktet for prosjektet. Forslag til organisering og mandat skal leggjast fram for politisk handsaming. 44. Det blir gitt tilskot til Uskedalen nærmiljøanlegg i Det blir sett av kr 2 mill til Husnestunet for å fullføra utviding av dørane inn til bad og montering av Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

71 ~ 5 ~ takheis mellom seng og bad på dei resterande 18 romma på gr 5. Prosjektet skal fremjast for politisk handsaming før oppstart. 46. Det skal utarbeidast ein plan for rullestoltilgang i kyrkjene i god tid før handsaming av budsjett Rådmannen sine kommentarar. Rådmannen legg med dette fram følgjande dokument: Budsjett for 2015 Økonomiplan for Handlingsplan for Kvinnherad kommune har i utgangspunktet eit godt økonomisk grunnlag fordi kommunen har inntekter frå kraft i form av : Eigedomsskatt på verk og bruk ca. 50,0 mill, Konsesjonsstraum ca. 23,5 mill, Konsesjonsavgift ca. 8.5 mill. I høve til dei fleste kommunar på vår storleik gjev dette oss eit handlingsrom. Men som KOSTRA-tala har vist år etter år, nyttar vi meir midlar på skule og pleie/omsorg enn dei andre kommunane. Sjølv om kommunen dei siste åra har redusert talet på tilsette, er talet på tilsette i desse sektorane fortsatt høgt og lønskostnadane våre er store samanlikna med andre kommunar. Staten gjev kommunane rammeoverføringar utifrå mellom anna ein forventa lønsvekst. Vårt problem i den samanhengen er at vi ikkje får kompensert lønsauken for den delen av lønsmassen som er over snittet. Dette er for tida vår største utfordring. Så lenge vi ikkje maktar å effektivisera tenestene i skule og pleie/omsorg, vil problemet fortsetja, og også auke i åra framover. Då det ikkje ligg føre vedtak om strukturendringar, vil rådmannen i budsjettframlegget for 2015 rå til at inntektene blir auka: Eigedomsskatt for næring frå kr. 5 mill. Nytta avkasting frå kraftfondet rett i drifta - kr. 20 mill. Eigedomsskatt på hus/hytter vert føreslege frå 2016 med inntekt kr. 15 mill. Samstundes finn rådmannen ikkje anna løysing enn å skjere ned på løyvingane til verksemdene til eit absolutt minimum ved å foreslå ei snittløyving på 3.63 %. Statsbudsjettet seier at lønsauken til neste år vert 3,3 %. I investeringsbudsjettet, som har verknad for kapitalkostnadane i drifta, legg rådmannen inn vedteken økonomiplan for perioden , men finn ikkje plass til vedtekne løyvinga til Undarheim skule. Av alle tiltaka som er føreslegne frå verksemdene, til saman kr. 41, 8 mill. i 2015, foreslår rådmannen berre eit nytt tiltak, ombygging av Aksen med kr Kvinnherad kommune er ein av dei kommunane som har høg gjeld i høve til folketalet. Det er viktig å vera klar over at investeringar ( når ein ser bort ifrå investeringar til VA, som er sjølvfinansierande) kjem til å tappa av disponible inntekter til drift. Forenkla er det slik at investering i eit bygg på kr. 400 mill., som er 100% finansiert med lån, vil redusere inntektene til drift med kr. 10 mill. årleg i 40 år. I tillegg kjem rentekostnader som ved 3% rente gjev kr. 12 mill. i renter første år. Dette medfører at dersom vi ikkje maktar å redusera driftskostnadane, vil det ikkje vera mogeleg å investera. Renta i Noreg har vore lav dei siste åra, men 1-1,5 % høgare enn våre naboland. No vert det hevda at renta vår skal ned og tilpassast til omverda. Kvinnherad kommune har gjennom fleire år opparbeida seg ei gjeld som målt pr. innbyggar er blant dei høgaste i landet. Ved utgangen av 2. tertial 2014 er gjelda kr eller kr pr. innbyggar. Med ei så høg gjeld vil ei kvar endring i renta slå kraftig ut i budsjett/økonomiplan. Med dei låna og vilkåra vi har på våre lån inn i 2015, sett vi snittrenta for 2015 til 2,91 %. I dag er denne 3,21 %. For økonomiplanperioden legg vi inn at den vil stige gradvis fram mot 2018 der vi legg inn 3,4 %. Med dette utgangspunktet og rådmannen sitt forslag til investeringsbudsjett i Tabell 4, vil kommunen ha slik utvikling i lånegjeld. 1.0 Tabell 1 Kapitalkostnader 3,50 % 2,50 % 2,40 % 2,50 % 2,90 % Investeringer, låneopptak og gjeld Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Investeringer i ø-plan Låneopptak i ø-plan Total gjeld Gjeld pr.innbygger Avdrag gamle lån Renter gamle lå Avdrag nye lån Renter nye lån Kapitalkostnader Sjølv utan nye investeringar utover det som tidlegare er vedteke, når ein ikkje målsetjinga om å redusere lånegjelda i perioden. I gjeldande Handlingsplan har ein ei målsetjing om 3,0 % overskot på netto driftskostnader. Staten seier no at alle kommunar bør ha eit overskot på 2,0% Rådmannen finn dessverre ikkje rom for å budsjettere med noko overskot. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

72 ~ 6 ~ 1.1. Inntekter Frie inntekter Forenkla er det slik at frie inntekter, som er skatt og rammetilskot frå staten, er det kommunane treng for å drifta tenestene sine, samt dekke renter/avdrag på investeringar. Desse vert justert etter mange faktorar, mellom anna folketal. Staten har som mål at dei frie inntektene skal ha ei utvikling som svarar til forventa pris og lønsvekst for sektoren. I Fylkesmannen sitt notat om statsbudsjettet står det: Regjeringa sitt framlegg for budsjettåret 2015 Prisindikatoren for 2015 er i framlegget 3,0 prosent. Prisindikatoren blir nytta til prisjustering av statleg rammeoverføring og øyremerka tilskot i statsbudsjettet. Prisindikatoren består av : Lønsvekst Varer og tenester Samla prisvekst 3,3 prosent 2,5 prosent 3,0 prosent Fordi vi har større lønsutgifter enn snittet av norske kommunar vert samla prisvekst hos oss 3,26%. Dette betyr at vi ikkje får dekka all løns- og prisvekst Skatteinntekter Det er rekna med ein nominell skatteauke for kommunane frå 2014 til 2015 med 4,7 prosent. Denne auken er rekna i høve til det som no er pårekna skatteinngang for i år. Dette ville for Kvinnherad ha gjeve ein skatteinngang på kr. 337 mill. i Kvinnherad kommune har budsjettert med kr. 321,4 mill. i skatteinntekter i 2014, mot rekneskap i 2013 kr. 311,9 mill. Som vist i tertialrapporten er det mykje som tyder på svikt i skatten i 2014, og ein kan ikkje rekna med særleg meir enn kr.312 mill. i Framskriving av dette med 4,7 % gjev kr.326,6 mill. i Under føresetnad av at dei andre kommunane i Noreg har ei betre utvikling enn Kvinnherad vil kommunen få kompensert 60 % av svikten. Gitt desse føresetnadane vil rett skatteanslag med inntektsutjamning vil vere 332,8 mill.kr. I forslag til saldert budsjett finn rådmannen likevel ikkje anna råd enn å halde seg til statsbudsjettet og Fylkesmannen sitt anslag på kr. 337 mill Tabell 2. Rammeoverføring Rev.Budsjett K.J. Budsjett Endring Budsjett NOTE Innbyggjartilskot H Skjønstilskot A Selskapsskatt/ Distriktstilskot B Inntektsutj./komp. for endr C Skatt D Sum frie inntekter MVA investering MVA drift Eigedomsskatt Utbytte frå Kvinnh. Energi Vinst / tap frå kraftfondet Førehandssal kons.kraft Konsesjonsstraumsal E Konsesjonsavgifter F Andre inntekter og utgifter Sum andre inntekter Renter diverse bankinnskot G Dekking VA-investeringar Refusjon renter skuleinnv * Komp.tilskot husbanken * Renter formidlingslån Renter næringslivslån Avdrag kommunale lån Renter kommunale lån Renter nye lån Avdrag nye lån Sum renter og avdrag MVA komp til investering Bundne fond Premieavvik pensjon Bruk av unytta overskot Dekking overskriding Vedlikehaldsfond Investeringsfond Sum bundne innt./ utgifter Sum disponible inntekter Overskot til driftsfond Sum inntekter til drift Driftskostnader Andre inntekter Andre inntekter kan variere frå kommune til kommune. Nokre kommunar, som Kvinnherad, har store inntekter. Dette er inntekter som ikkje har same utvikling som kostnadsveksten i sektoren. For Kvinnherad er dette også inntekter med store svingingar. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

73 ~ 7 ~ Kraftfondet Etter at kraftfondet har overført kr.78,8 mill til kommunekassen ( vedtak i kommunestyret juni 2013) er den verkelege justerte verdien av kraftfondet pr.1.jan kr. 498,3. Verdien 30. sept var kr. 539,7 og pr. dato (28/10) kr. 530,5 mill. Avkastning kraftfond for 2014 er i budsjettet sett til kr. 20 mill. Fylkesmannen, og kommunestyret gjennom vedtak, tilrår ikkje å nytta desse til drift, og inntektene er i 2014 sett til fond under bundne inntekter/utgifter. I budsjettet for 2015 og økonomiplanen finn rådmannen ikkje anna løysing enn å gå bort frå vedtaket og foreslår å nytte kr. 20 mill. av avkastninga frå kraftfondet direkte i drifta Konsesjonsstraum Inntekter konsesjonsstraum er redusert frå kr. 36 mill. i 2012 til kr. 31 mill. i Ved budsjettrevisjonen i juni vart inntekta sett til kr. 27 mill. for Ut frå dei siste tala ser det ut som om det reelle talet for 2014 vert kr mill. Kommunen har no inngått avtale med Markedskraft/ Kvinnherad Energi om sal av konsesjonsstraumen for perioden , og utifrå signal frå forhandlingar med MK/KE set rådmannen anslaget for 2015 til kr. 23,5 mill. Prisen på straum er fram til 2017 venta å gå ned for så sakte å stige igjen Eigedomsskatt Utvikling eigedomskatt på verk og bruk er over tid, over ein 5-års periode, avhengig av utviklinga i resultatet for Statkraft og SKL. Sjølv om reduserte straumprisar truleg vil føra til reduserte inntekter frå desse selskapa, vel rådmannen å halde på tidlegare vedtekne inntekter. Eigedomsskatt er ein skatt kommunen rår over og kan innføre for å betre budsjettsituasjonen. For 2015 rår rådmannen til at ein igjen innfører eigedomsskatt på næring. Dette gjer ei meirinntekt på kr. 5 mill. For 2016 vil rådmannen også rå til at ein innfører eigedomsskatt også for alle andre eigedomar slik ein hadde i Meirinntekta av dette er kring kr. 15 mill. kvart år Utbyte Kvinnherad Energi Når det gjeld utbyte frå Kvinnherad Energi er utbetalingane i år lågare enn budsjettert. Det er også uklart kva ein kan forvente av inntekter framover, då energiselskapet har store investeringar framfor seg. Reiten-utvalet si innstilling vil og ha innverknad på kva utbyte ein kan venta i åra framover. Ut frå klare signal frå selskapet legg likevel rådmannen opp til same utbytte i økonomiplanperioden som i altså kr. 9 mill Andre poster Konsesjonsavgift vert revidert utifrå nye utbyggingar og vert auka med kr.0,2 mill. utifrå rekneskapstala. Kompensasjonsordningane frå Husbanken når det gjeld skuleutbyggingar og omsorgsbustader er tidsavgrensa, og einskilde tiltak får vi ikkje lengre kompensasjon for, og inntektsposten må reduserast med kr. 2 mill. til saman kr.5,5 mill. Premieavvik på pensjon er ein kostnad som er blitt eit problem for kommunen. Grunna ei ordning som vart innført i 2004 har kommunen opparbeida eit etterslep på pensjon på rundt 90 mill. kr. Dette må dekkast inn i åra som kjem og difor rår rådmannen til å auka summen med 2,3 mill kr til 9,0 mill kr Utgifter Konsekvensjustert budsjett verksemder Utgiftene er korrigert med konsekvensjusterte tal for verksemdene der verksemdene sine innspel er tatt med. Det er teke omsyn til at arbeidsgjevaravgift vert sett ned frå 14,1 % til 10,6 % For verksemdene samla vert det ei innsparing på kring 22,3 mill kr. Denne summen er identisk med reduksjonen i rammetilskotet for Rådmannen har gått igjennom kvar verksemd sine budsjett og sett på dei kostnadene dei har når dei skal føra vidare dagens driftsnivå. Kommunestyret gjev rammer for drifta til skule, barnehage og sonene i tillegg til dei øvrige verksemdene. 1. Tabell 3 Konsekvensjustert budsjett Rev.bud 2014 Konsekvensjust. Endring Auke i prosent budsjett /2015 inkl.red.arb.gj.avg. HALSNØY OPPVEKSTSENTER ,72 % BRINGEDALSBYGDA OPPVEKST ,28 % NORDSIDO OPPVEKSTOMRÅDE ,27 % USKEDALEN OPPVEKSTSENTER ,93 % ÅKRA OPPVEKSTSENTER ,03 % OMVIKDALEN OPPVEKSTSENTER ,72 % SKARVELAND SKULE ,19 % MALMANGER OPPVEKSTSENTER ,48 % VALEN SKULE ,57 % SUNDE SKULE ,82 % UNDARHEIM SKULE ,14 % ROSENDAL UNGDOMSSKULE ,20 % Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

74 ~ 8 ~ ØYATUN UNGDOMSSKULE ,72 % HUSNES UNGDOMSSKULE ,82 % HUSNES BARNEHAGESENTER ,17 % FELLESUTGIFTER SKULE ,90 % FELLESUTGIFTER BARNEHAGE ,83 % SUM Skule/barnehage ,88 % HALSNØYSONA ,72 % HUSNESSONA ,72 % HERØYSUNDSONA ,72 % ROSENDALSSONA ,72 % FELLESUTGIFTER SONENE ,02 % SUM Pleie og omsorg ,75 % FELLESTENESTER ,37 % KYRKJA OG ANDRE TRUSSAMFUNN ,70 % POLITIKK ,12 % NAV ,50 % SAMFUNNSUTVIKLING ,14 % TEKNISKE TENESTER ,68 % KULTUR OG FRITID ,48 % TILTAK OG TENESTER BARN OG UNGE ,38 % HELSETEN. OG REHABILITERING ,09 % SUM ,88 % TOTALT ,67 % Nedskjæring alle verksemder -1,50 % Nedskjæring utanom Skule/pleie -2,00 % Her viser ei framskriving, medrekna redusert arbeidsgjevaravgift, for ansvarsområda og dei andre verksemdene. Før ein tek inn verknaden av statsbudsjettet og rådmannen sitt forslag til saldering, ligg det no inne ei snitt auke på 4,48 %. For å kome fram til forslag til rammer for 2015 og økonomiplanperioden må ein ta omsyn til verknaden av statsbudsjettet. Kommunal medfinansiering (samhandlingsreforma) blir fjerna og dette utgjer den største endringa på 15,294 mill kr. I tilegg kjem ei mengd endringar slik det går fram av tabell 4 under Tabell 4 Verknad statsbudsjettet Endringar i statsbudsjettet: Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Auka likeverdig handsaming private og kommunale barnehagar 258 Valfag 10. året i ungdomsskulane 265 Gjeldsrådgjeving 30 Redusert barnehagekostnad grunna auka kontantstøtte Reversering av kulturskuletilbod i skule/sfo -292 Reversering av ordning med gratis frukt og grønt i skulen -416 Korreksjon for endra tal elevar i statleg og private skular -207 Redusert eigenandel for personar i dobbeltrom på sjukeheimar 42 Auka eigenandel i statlege barnevernsinstitusjonar 444 Styrking av NAV kontaktsenter -32 Flytting av utgreiingsansvar for adopsjon til Bufetat -12 Endring produksjon og utsending valkort -49 Reversert kommunal medfinansiering Samhandlingsreforma Uttrekk midlar ved utbygging av tilbod om omgåande hjelp -240 Brukarstyrt personleg assistent 809 Auka maksimalpris barnehagane -841 Auka kostnad ved uttrekk kontantstøtte 680 Moderasjonsordning i barnehagane 300 Andre mindre endringar i statsbudsjettet 2 Summen her er kr Desse tala vert fordelt på verksemdene utifrå kven som har ansvaret. For pleie og omsorg vert ramma redusert med kr.15,3 mill., men effekten av det er 0 da ein heller ikkje får denne utgifta. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

75 ~9~ Tabell 5 Rådmannen sitt forslag til saldering Forslag til endringar i rådmannen si budsjettsaldering: Auka drift etter utbygging Rosendalstunet Valkostnader Innsparing skulebruksplan Drift Varaldsøy i 2015/2016 Auke i pleie og omsorg grunna underbudsjettering og nye vedtak Utbytte frå kraftfondet nytta til drift- se celle E95>H95 Eigedomsskatt på bustadhus, fritidseigedomar og næring Eigedomsskatt på næring Reduserte straumkostnader Frå tre til to kommunalsjefar Endringer i driftsrammer: Effektivisering av drifta Skulane Barnehagane Sonene samla TTBU TRV NAV Helse og rehabilitering Samfunnsutvikling Tekniske tenester Kultur og fritid Fellestenester Politikk Kyrkja og andre trussamfunn Utgifter fordelt på verksemdene Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Her legg rådmannen opp til at Øyatun Ungdomsskule vert lagt ned frå sommaren 2016 og at elevane vert overført til Husnes Ungdomsskule. Samla driftsinnsparing er sett til kr.10 mill. 2. I fleire år har pleie og omsorgstenesta i kommunen ikkje makta å halde seg til vedtekne rammer. Rådmannen finn å foreslå ei styrking på kr. 5 mill. i 2015 som vert vidareført i resten av økonomiplanperioden. Dette vil likevel bli eit stramt budsjett for tenesta. a. Det er ikkje lagt inn midlar til å halde Varaldsøy oppe i 2015/2016 fram til Rosendalstunet står klart. Kostnadane pr. år er berekna til kr.7,8 mill. b. Driftskostnadane etter utbygging av Rosendalstunet er teke med i 2017/2018 med til saman kr.24,9 mill. 3. Rådmannen foreslår at utbyte frå Kraftfondet vert sett til kr. 20 mill. kvart år i planperioden, og rår til at det vert nytta i drifta. Dette er i strid med kommunestyrevedtak, men rådmannen finn likevel å måtte tilrå ei slik løysing. 4. Eigedomsskatt vert no innført i mange kommunar i Noreg. Kvinnherad kommune takserte og innførte eigedomsskatt i 2010, men fjerna den for hus og hytter igjen seinare. I 2013 vedtok ein også å gje fritak for næringsverksemd. Ein vil igjen peike på Fylkesmannen sine kommentarar til tildeling av skjønsmidlar frå statsbudsjettet, der han skriv; a. Kvinnherad kommune har høg årleg eigedomsskatt frå kraftanlegg. Kommunen har mykje kapital i fond og har hatt store netto driftsoverskot i 2012 og 2013 knytte til utviklinga i aksjemarknaden. b. Kommunen har høg eigedomsskatt frå kraftverk. Vi finn ikkje å kunne gi ordinært skjøns-tilskot. Kvinnherad kommune kan etter dette ikkje rekna med skjønstilskot i åra framover og med dei utfordringane ein står ovafor spesielt innan skule og pleie/omsorg, finn rådmannen igjen å foreslå å innføre eigedomsskatt: a. Frå 2015 eigedomsskatt vert innført på næringseigedomar b. Frå 2016 vert det igjen eigedomsskatt for heile kommunen. For hus/hytter/naust med 2 promille av taksten frå Låge straumprisar gjev innsparing på drifta, og rådmannen finn å leggje inn kr i innsparing frå Ved budsjettrevisjonen i juni 2014 vart det trekt inn midlar frå Tekniske tenester og Samfunnsutvikling, mellom anna grunna oppretta stillingar som det ikkje var tilsett nokon i. Det var ein føresetnad for vedtaket at midlane skulle førast tilbake i budsjettet for Rådmannen finn no å måtte foreslå å vidareføra nedskjeringa og samstundes foreslå nedskjeringar også innan Fellestenester, politikk og Kultur og fritid. 7. Som det går fram av Tabell 2 er det konsekvensjusterte budsjettet for politikk lagt inn med ei auke på heile 19,25%. Rådmannen foreslår ein reduksjon på kr , og vil igjen peike på at ein må vurdere å gå over til kveldsmøte på same måten som nesten alle andre kommunar i Noreg har. Ei slik endring vil føre til monalege innsparingar. 8. Rådmannen foreslår å fjerne ein kommunalsjefstilling frå For å få balanse i budsjettet foreslår rådmannen ei ytterlegare nedskjering likt fordelt på alle verksemdene med 1,3 %. Etter dette får ein slike føreslegne rammer til verksemdene: Tabell 6 Rammer til Verksemdene. Økonomiplan Verkemd Skulane Barnehagane Samla ramme skule/barnehage Sonene samla TTBU NAV Helse og rehabilitering Samfunnsutvikling Tekniske tenester Kultur og fritid Fellestenester Politikk Kyrkja og andre trussamfunn Effektivisering av drifta Budsjettrammer for verksemdene samla Vekst ,87 % -2,20 % 1,11 % 7,85 % 12,07 % -24,96 % -0,09 % 4,36 % -2,06 % 15,86 % 3,31 % -12,81 % 0,69 % ,82 % Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

76 ~ 10 ~ Framskriving av verksemdene sine kostnader er i økonomiplanperioden gjort med ein deflator på 3,63% i 2015, 4,55 % i 2016 og 3,26 % i 2017 og i Årsaka til den større auken i 2016 er innføring av eigedomskatt. Alternativet kan vera å halda på same auke som i 2015, og deretter nytta overskotet til å redusera driftsreduksjonane i 2017 og Tabell 7. Inntekter økonomiplan Tal i 1 000,- Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Inntektspostar Innbyggjartilskot Skjønstilskot Selskapsskatt/ Distriktstilskot Inntektsutj./komp. for endr Skatt Sum frie inntekter MVA investering MVA drift Eigedomsskatt Utbytte frå Kvinnh. Energi Vinst / tap frå kraftfondet Konsesjonsstraumsal Konsesjonsavgifter Andre inntekter og utgifter Sum andre inntekter Renter diverse bankinnskot Dekking VA-investeringar Refusjon renter skuleinnv Komp.tilskot husbanken Renter formidlingslån Renter næringslivslån Avdrag kommunale lån Renter kommunale lån Avdrag nye lån Renter nye lån Sum renter og avdrag MVA komp til investering Bundne fond Premieavvik pensjon Bruk av unytta overskot/dekking underskot Vedlikehaldsfond/Investeringsfond 0 0 Sum bundne innt./ utgifter Sum disponible inntekter Overskot til driftsfond Sum inntekter til drift Driftskostnader Underskot i året Her er det balanse i økonomiplanen for perioden Den har kome på plass ved at rådmannen legg inn ei effektivisering av drifta i 2017/2018 som ein verknad av Kommunereforma. Rådmannen sende for nokre veker sidan ut eit notat om nedskjeringar/innsparingar. Notatet vart lagt fram til formannskapet sitt møte 9.oktober og ligg som vedlegg til formannskapet sak nr. 2014/95. Reduksjon i drift ved nedlegging av skular Fjerning av ikkje lovpålagte oppgåver I tråd med tidlegare vedtak, redusere ytterlegare i stillingar Privatisering Auke inntektene Utifrå tilbakemeldingane frå politisk hald om ikkje å gjennomføre mange av tiltaka i notatet, finn rådmannen å måtte auke inntektene for å få balanse i budsjettet Investeringsbudsjett for 2015 og ø-plan 2015/2018: Investeringsbudsjettet er inndelt i prosjektområde Tabell 8. Prosjekt 50 Vatn og Prosjekt 51 Avløp Prosjekt: 50 VATN Revidert Budsjett 2014 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst vedteke ø-plan VATN UTBYGGING GENERELT RULLERING HOVEDPLAN UTBYGGING ØLVE VASSVERK VASSBEHANDLINGSANLEGG MURADALEN OVERFØRING/H.BASSENG OMVIKDALEN NYE VA LEIDNINGAR OPSANGERVEGEN M GRØFT MURADALEN TILTAK SVARTAVATNET HUSNES

77 ~ 11 ~ 5018 SANDVOLL VASSVERK, TILTAK EKS TILTAK ÆNES VASSVERK VASSFORSYNING ÅRSNES VASSLEIDNING FOSSBERG-BARONIET TILTAK NEDSLAGSFELT VARALDSØY TILTAK NEDSLAGSFELT HERØYSUND AUKA KAPASITET HUSNES VBA OVERFØRINGSLEIDNING SANDVOLL - VALEN TILTAK MATRE VASSVERK NY PUMPELEIDNING TOFTEVÅGEN NYTT HØGDEBASSENG ØLVE NYTT VASSBEHANDL.ANLEGG ØLVE ÆNES VASSVERK, UV ANLEGG OG HBASS M.M NY HOVEDVASSLEIDNING ØLVE TRYKKFORSTERKING LANDA, OMVIKDALEN UTSKIFTING ETERNITT VL, HUSNES VBA Sum grp. Prosjek: 50 VATN Prosjekt: 51 AVLØP Revidert Budsjett 2014 vedteke ø-plan UTBYGGING GENERELT AVLØP ØLVE AVLØPSSANNERING RØSSLAND-KALDESTAD AVLØPSSANERING USKEDALEN, BYGGETRINN AVLØPSSANERING VALEVÅGEN UTBYGGING AVLØPSANLEGG ÅRSNES AVLØPSLEIDNINGAR NY OPSANGERVEG UTVIDING LEIDNINGSNETT SKÅLAFJERO NY HOVEDLEIDNING LANGS SKÅLAELV AVLØPSTILTAK HUSNES IND.OMRÅDE OPPGRADERING UTSLEPP HAMNAVÅGEN SLAMAVSKILLAR ÆNES SLAMAVSKILLAR ROSENDALSTUNET SLAMAVSKILLAR BERGET, HERØYSUNDET SLAMAVSKILLAR KROSANDEN, HERØYSUNDET SLAMAVSKILLAR LANGÅT SLAMAVSKILLAR RUDLEN, SANDVOLL Sum grp. Prosjek: 51 AVLØP Vatn og avløp er sjølvfinansierande investeringar. Det vil seie at investeringar her ikkje vil påverka kommunen sine rente/avdrags-kostnadar, då dei er med i sjølvkostberekningane og såleis vert dekt av abonnentane. Investeringane her som til saman er heile kr.136,4 mill. er vedtekne i Hovudplan for vatn/avløp. Rådmannen vil ikkje foreslå endringar i høve til forslag til investeringar frå Tekniske tenester. Her vil rådmannen likevel peika på at renteoppgang vil føra til kraftig gebyrauke. Dette kan saman med eigedomskatt bli ei stor utfordring spesielt for unge etablerarar Tabell 9. Prosjekt 52 Veg/Park/Idrett, prosjekt 53 Bygg og Prosjekt 59 andre prosjekt. Prosjekt: 52 VEG/PARK/IDRETT Revidert Budsjett TRAFIKKSIKRING VALEN SKULE REP SKADE SJØSTOVA BORGUNDØY vedteke ø- plan TRAFIKKSIKRING ASFALTERING KOMMUNALE VEGAR KOMMUNALE VEGAR/KAIER FERGEKAI BORGUNDØY VEGLYS KAIFRONT ROSENDAL TRAFIKKSIKRINGSPLAN HERØYSUND PARKERING SUNDE FERGEKAI OPSANGERVEGEN Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

78 ~ 12 ~ 5446 TRAFIKKSIKRINGSPLAN KALDESTADV IDRETTSPARK HUSNES Sum grp. Prosjek: 52 VEG/PARK/IDRETT Prosjekt: 53 BYGG Revidert Budsjett 2014 vedteke ø- plan REHAB. SKULE BARNEHAGE USKEDALEN SKULE UTVIKL. ROSENDAL UNGDOMSSKULE ROSENDAL U.SKULE BASSENG Utvikling leikeplasser HATLESTRAND SKULE TAK HUSNES HELSESENTER HUSNES HELSESENTER UTBYGGING/OMBYGGING 2052 ROSENDALSTUNET Tilskot REHAB. SJUKEHEIMAR og andre inst ROSENDAL HELSESENTER ROSENDAL HELSESENTER BUST. FOR VANSKELEGSTILT Tilskot RÅDHUSET HMT KULTURSKULE HUSNES ( TILLBYGG HUSNES 5703 KULTURHUS) UNGDOMSKLUBB HUSNES STOLAR KULTURHUSET FATLAND AKTIVITETSHUS REHAB FATLAND AKTIVITETSHUS REHAB ROSENDAL BRANNSTASJON MALING HUSNES BRANNSTASJON Sum grp. Prosjek: 53 BYGG Prosjekt: 54 EIGENDOM Revidert Budsjett 2014 vedteke ø- plan SAL FORMÅLSBYGG UTVIKLING AV NÆRINGSAREAL INDUSTRIOMRÅDE BØRNES SAL NÆRINGSBYGG/GRUNN SAL KOMMUNALE EIGEDOMAR GRUNNKJØP Grunnkjøp. Tilbakekjøp Husnes/ Halsnøytunet/Husnes skuletomt-idretttshall PLAN OMRÅDE SJUKEHEIM SKULAR Sum grp. Prosjek: 54 EIGENDOM Prosjekt 59 Andre prosjekt Revidert Budsjett 2014 vedteke ø- plan SKULEUTBYGGING SÆTRE SKULE SAL PRAKSISFLØY ROSENDAL U-SKULE UNDARHEIM SKULE DRIFTSOPT.TILTAK SONENE PROGRAMVARE IT DIGITAL KINO INDUSTRIOMRÅDE BØRNES DIGITALE KART KAI VARALDSØY KAI VARALDSØY SKOGSBILVEGAR MARKNADSFØRING KVINNH SKILTPLAN Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

79 ~ 13 ~ 5428 LØFALLSTRAND KOTE VEGLYS BUSSTERMINAL SKULE HUSNES REHAB. KOMM.VEG,KAIER OG BRUER 5433 TILTAKSPAKKE PLAN USKEDALEN REFUSJON STUI-MIDLER KUNSTGRASBANE HALSNØY Kunstgrasbane Ølve FJELLHAUGEN SKISENTER VALEPARKEN NASJONALPARKSENTER FOLGEFONNA NASJONALPARK BESØKSMÅL FOLGEFONNA NYE NASJ/INFOSENTER 0 0 HEIMESIDE FOLGEFONNA 5823 NASJONALPARKSENTER VERDISKAPNINGSPROG.NATURARV KYSTSONEPLAN Husnes kyrkjegard BRANNSIKRING KYRKJER Sum grp. Prosjek: 59 ANDRE PROSJEKT PROSJEKT- Nye tiltak - overført SUM investeringer Prosjekt: 60 LÅN/AKSJER Revidert Budsjett 2014 vedteke ø- plan ETABLERINGSLÅN LÅN ETABLERINGSLÅN LÅN AKSJER/EK INNSKOT MOMSKOMPENSASJON Sum finansiering T O T A L T Rådmannen legg inn i 2015 alle investeringar som i økonomiplanen for vart vedtekne for Men ein finn ikkje plass til utbygging av Undarheim skule i økonomiplanperioden. Løyvingar til trafikksikring, asfaltering, vegar/kaiar og veglys vert reduserte i 2016/ 2018 og fjerna i 2015/ Tabell 10. Prosjekt Nye Tiltak- ynskjer frå verksemdene. Med=1 Prosjekt Ynskjer Ut= Overføres BRINGEDALSBYGDA 0 OPPVEKST Tavler-klasserom Arbeidspl.b.hage Vognskur NORDSIDO 0 OPPVEKSTOMRÅDE Tavler-klasserom Klatrestativ MALMANGER Garderobe Mauranger 1 OPPVEKSTSENTER barnehage VALEN SKULE SFO-utviding Styring straum SUNDE SKULE Stellerom/kjøkken/arbeidsrom - 0 Arbeidsplassar/lager Trafikksikring - 0 Belysning-henteplass - Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

80 ~ 14 ~ 0 UNDARHEIM SKULE Stolar gymsal Tavler-klasserom ROSENDAL 0 UNGDOMSSKULE - ØYATUN 0 UNGDOMSSKULE - HUSNES 1 UNGDOMSSKULE Investering skulebruksplan - ######## HUSNES 0 BARNEHAGESENTER Arbeidsrom Terapirom - - FELLESUTGIFTER 0 SKULE - FELLESUTGIFTER 0 BARNEHAGE - SUM Skule/barnehage ######## HUSNESSONA Pasientrom/bad rehab Fornying møblar Solskjerming Kjøling medisinrom Ombygging Aksen Utestad dagpasienter Ladestasjon el-bilar Ombygging dobbeltrom Omgjering leiligheter til 0 korttidsplassar - 0 HERØYSUNDSONA Ombygging dagsenter Ombygging aktivitetsenter SUM Pleie og omsorg KYRKJA OG ANDRE TRUSSAMFUNN Husnes Kyrkjegard Brannsikring kyrker Varaldsøy kyrkjegard Kvinnherad- driftsbygning SAMFUNNSUTVIKLING Kjøp bil Konsulentbistand-planstrategi Kystsoneplan Ny slåmaskin med grasoppsamlar og kraftig 0 blåseutstyr ( Park og Grønt 000) Reinhald EL-Bil til Halsnøysona Brannvern Utskiftning av mannskapsbil Årlig Utskiftning av brannmateriell (røykykkersett 0 m/luftflasker, kompressorer, Brannvern slagnemateriell, mm) Tilsynsavvik på 7 bygg i Forslag om årlig auke 0 av Prosjekt 3100 HMT for Bygg avvikstiltak Veg Ny varebil Tipp/kasse Bygg Prosjektutredning KULTUR OG FRITID Stolar Kino ( løyst?) Uskedalen nærmiljøanlegg Kjøkken Husneshallen Ungdomssenter Anleggsutvikling Ny Avlastningsbolig Husnes for mindreårige 0 ressurskrevande brukarar TILTAK OG TENESTER Tak-ambulanseinngang- 0 BARN OG UNGE Rosendal HELSETEN. OG REHABILITERING Andre verksemder SUM Totalt ######## Av alle tiltaka som er føreslegne frå verksemdene, til saman kr. 41, 8 mill. i 2015, foreslår rådmannen berre eit nytt tiltak, ombygging av Aksen med kr I tillegg legg ein inn ny gymsal og ombygging ved Husnes Ungdomsskule i 2016 for å ta imot elevane frå Øyatun Ungdomsskule. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

81 ~ 15 ~ Tabell 11 Totale investeringar SUM investeringer Prosjekt: 60 LÅN/AKSJER 9000 ETABLERINGSLÅN LÅN ETABLERINGSLÅN LÅN AKSJER/EK INNSKOT MOMSKOMPENSASJON Sum finansiering T O T A L T Eigenkapital innskot er berekna årleg innskot som eigenkapital til pensjonsleverandør KLP. I 2015 er det etter dette investeringar på kr. 82,5 mill. og eit låneopptak på kr.75,2 mill. Ved at ein har lagt inn utbygging av Rosendalstunet aukar låneopptaket i 2016/2017 sjølv om ein tek omsyn til tilskot og momskompensasjon. Ytterlegare investeringar ut over det som ligg inne er ikkje tilrådeleg, då berre ei auke i rente kostnadane på 1% i 2016 vil gje eit underskot på drifta med heile kr.13,3mill. Hovudmålsetjing (Frå kommuneplanen, samfunnsdelen:) I Kvinnherad vil vi stimulera til engasjement, ansvarskjensle og optimisme for at heile kommunen skal vera god å bu, arbeida og feriera i. Kommunen sine oppgåver skal løysast så nær brukaren som mogeleg. A. Brukar / innbyggjar Målsetjing Den kommunale organisasjonen er rasjonell og effektiv med god innbyggjardialog, gode digitale tenester og e-forvaltning. Samtidig er tenestetilbodet tilpassa den kommunale økonomien. Innsatsområde A1 Vidareutvikle den kommunale organisasjonen med fokus på effektivisering og mindre byråkrati. Resultatmål 1. KOSTRA-tal syner at kommunen er blitt meir effektiv og mindre kostnadskrevjande på alle tenesteområder. 3. Undersøkingar syner kommunen si utvikling over tid, og resultata kan samanliknast med andre kommunar. Dei økonomiske innstramingane viser att i undersøkingane. 5. Kvinnherad blir av brukarane oppfatta som ein kommune som leverer gode tenester, og det er ein aukande aksept for at auka kvalitet betyr samling av tenestene. 2. Strukturendringar har ført til rimelegare tenesteproduksjon og sunnare økonomi. 4. Mest mogeleg ressursar blir nytta til produksjon av tenester. Spesielt til sentral administrasjon og styring nyttar ein mindre enn snittet av kommunane i landet. 6. Brukarane og dei tilsette på alle nivå opplever reell medverknad i arbeidet med strukturendringar og reduksjon av tenestene. Innsatsområde A2 Betre kommunikasjon mellom innbyggjarane og den kommunale organisasjonen. På mange tenesteområde vert det behandla sensitive personopplysningar, og det er viktig å ta vare på personvern, teieplikt og innsynsrett for å oppretthalde tillit hos innbyggjarane. Resultatmål 1. Innbyggjarane opplever god kontakt og kommunikasjon i møte med kommunen. 2. Alle som vender seg til kommunen får eit førebels eller endeleg svar innan 3 veker. 3. Kommunen har leiingsforankra internkontroll og styringssystem på plass. 4. Kommunen har ein strategi for informasjonstryggleik. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

82 ~ 16 ~ 5. Å finna igjen dokument er det viktigaste føremålet for arkivet, både dokumenta som kjem inn eller sendast ut frå kommuneorganisasjonen, samt kommunen sine interne dokument. 7. Kommunen har nettbaserte tenester for kommunikasjon med innbyggjarar og næringsliv som tilfredsstillar krav til universell utforming og sikker kommunikasjon. 6. Kommunen har forsvarleg dokumenthandtering innan alle fagområde, både når det vert gjort av kommunen sjølv og av andre som utfører oppgåver på vegner av kommunen. Kommunen har godkjent NOARK-kjerne i alle løysingar som arkiverer saksdokument. 8. Kommunen nyttar sosiale medium for å fremja dialog, auke informasjonsspreiing, krisekommunikasjon og for å styrkje lokaldemokratiet. Innsatsområde A3 Kvalitetsutvikling og realisering av statlege målsetjingar Resultatmål 1. Kommunen gjennomfører brukarundersøkingar for ulike tenesteområde med faste mellomrom. 3. Alle tenesteområda har eit dokumentert system og opplegg for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. 5. Læringssystem blir gjennomførde slik at dei tilsette har god kompetanse på sine fagområder og sine fagsystem. Dei tilsette har tilstrekkeleg kompetanse til å nytte aktuelle IKT-løysingar. 7. Kommunen har kompetanse til å setje i verk endringsprosessar og involvere dei rette aktørane, basert på tenesteområda sine behov. 9. Kommunen har kompetanse om lovpålagde krav til personvern, teieplikt og informasjonstryggleik bland sine tilsette. 2. Brukarundersøkingar og kvalitetsmålingar viser høg standard på tenestene. 4. Kommunen set i verk statlege reformer og pålegg når dei er fullfinansierte. 6. Kvinnherad kommune vil leggja til rette for at innbyggjarane til ei kvar tid får tak i den informasjonen dei er på jakt etter. 8. Kommunen har kompetanse til å utnytta innkjøpsprosessen som eit strategisk verkemiddel for å fremje innovasjon. 10. Dei tilsette kan gi innbyggjarar og næringsliv støtte og rettleiing i bruk av dei digitale løysingane. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

83 ~ 17 ~ Innsatsområde A4 Auka innsatsen innan miljøretta helsevern. Resultatmål 1. Bygging, utbetring og rehabilitering av kommunale bygg og institusjonar har heva standarden til forskriftsmessig nivå. 3. Alle kommunale bygg og institusjonar blir drifta og vedlikehalde slik at ein unngår verdifall. Tilsette og brukarar blir sikra eit godt innemiljø, og barn og unge blir sikra eit godt fysisk leike- og læringsmiljø. 2. I planperioden er nye Undarheim skule og utviding av Rosendalstunet blitt realisert. 4. Plan for sal eller kommunal bruk av fråflytta skulebygg ligg føre 5. Nytt kommunalt kontorbygg på Husnes er i ferd med å bli planlagt. Innsatsområde A5 Tenestetilbod Resultatmål 1. Innbyggjarane opplever at dei kommunale tenestene framleis er gode og tilgjengelege. 3. Institusjonane er i planperioden blitt avlasta gjennom satsing på private omsorgsbustader. 5. Hjelp og tenester for den enkelte er samordna for å sikre eit mest mogeleg heilskapleg tilbod. 2. Tenestetilbodet har fokus på tidleg innsats og arbeid med førebygging. 4. Skuletilbodet og institusjonstilbodet er blitt betre tilpassa den kommunale økonomien. 6. Det er gode overgangar i opplæringsløpet frå barnehage til grunnskule og til vidaregåande skule. 7. Brukarane/innbyggjarane får kvalitativt gode tenester. 8. Kommunen har teke i bruk Helsenettet for elektronisk samhandling. 9. Norm for informasjonstryggleik er lagt til grunn for alt arbeid med personvern og sikker informasjonsbehandling i helse- og omsorgssektoren. 10. Det er tek i bruk føremålstenlege verkty slik at helsepersonell kan registrera og få tilgang til helseopplysningar når dei er hos pasienten. 11. Kommunen har valt løysingar for velferdsteknologi som er basert på standardar som støtter dei gjeldande IKT-arkitekturprinsippa. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

84 ~ 18 ~ Innsatsområde A6 Auka merksemd på menneske med psykiske lidingar, funksjonshemma og rusmisbrukarar. Resultatmål 1.Lågterskeltilbod for rusavhengige er blitt utvida. 2. Førebygging og rehabilitering er prioritert og det er tilstrekkeleg med tilrettelagde bustader for desse gruppene. 3. Menneske med særskilte behov får oppfølging på grunnlag av sakkunnig vurdering B. Samfunnsutvikling Målsetjing Gjennom samarbeid og ekstra fokus blir det framleis arbeidt for vidare utvikling av Kvinnherad-samfunnet. Det blir lagt spesiell vekt på kommunikasjonar og samferdsle, sentrumsutvikling og næringsutvikling, samt overordna planlegging i eit berekraftig perspektiv. Innsatsområde B1 Styrke næringslivet gjennom aktiv jobbing for betre samferdsle og kommunikasjonar Resultatmål 1. Tunnel bak Tysse og gratis Folgefonntunnel har ført til kraftig trafikkauke. Store deler av trafikken mellom Bergen og Odda/Haukeli vel denne ruta. 3. Kompensasjonsmidlar og forskotterte midlar frå næringslivet har ført til betring av standarden på dei viktigaste vegane i kommunen. 5. Auka trafikk har ført til at vegen frå Odda mot Bergen via Årsnes er blitt oppgradert til ein del av vegnettet. 2. Trafikkauken har ført til utvida og betre ferjetilbod Årsnes Gjermundshamn, og auka satsing på vegutbetring frå Årsnes mot Odda og frå Mundheim mot Håland. 4. Det er vedteke naudsynte arealplanar for innkorta ferjesamband Kvinnherad E Fjelbergsambandet er i ferd med å bli realisert og detaljplan for ferjekai på Varaldsøy er godkjent. 7. Snøggbåtruta Sunde Leirvik/Bergen og snøggbåtruta Rosendal Bergen er begge utvida med fleire avgangar. 9. Hellandskrysset er bygd om til rundkøyring. Det er bygd GS-veg langs fylkesvegen i Herøysund og fv. 48 er bygd i ny trase forbi Lundssvingane. 8. Ekspressbussrute Kvinnherad Bergen via Tysse er etablert. Det er timesavgangar i lokalrutene for buss til/frå Husnes og bussane korresponderer bra med båtrutene. 10. Alle private verksemder har tilbod om breiband med høg kapasitet og konkurransedyktig pris. 11. Tiltaka i trafikksikringsplanen er utførte. 12. Alle vegar i kommunen er oppskrivne til maks lengde og aksellast, og har ført til store innsparingar for næringslivet i kommunen. Innsatsområde B2 Aktiv satsing på sentrumsutvikling, næringsutvikling og overordna planlegging. Resultatmål 1. Husnes er blitt regionsenter og er utvida vidare med nytt hotell og nye kontor- og forretningsbygg. 3. Søral har starta opp med full produksjon og er i gang med planlegging av ein ny hall C. 2. Folgefonnsenteret er opna og er blitt ein viktig turistattraksjon og formidlingsarena for forsking og forvaltning innan klima, miljø og naturbruk. Rosendal båthamn har dobla kapasiteten og dei første bebuarane har flytta inn i nye bustader i Skålafjero. 4. Rammevilkåra til næringslivet er blitt betre og talet på industriarbeidsplassar har auka. 5. Bygge- og anleggsaktiviteten er høg og mange nye offentlege bygg, næringsbygg, bustadhus og fritidshus er blitt realiserte. 7. I planarbeidet blir det lagt spesiell vekt på sentrums-utvikling, næringsareal, husbygging og hyttebygging. 6. Det er i planperioden godkjent overordna kommuneplan og ein samla revidert arealplan for heile kommunen. 8. Det er etablert eit utbyggingsselskap for bustader i Kvinnherad. 9. Strandsoneplan for Kvinnherad er vedteken. 10. Aktive bønder i samarbeid med ei kunnskapsrik rettleiingsteneste gjer at naturressursane vert optimalt utnytta. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

85 ~ 19 ~ 11. Kommunen har deltatt aktivt for å leggja til rette for attraktive bustadtomter og industrifelt/næringsareal. Dette har ført til auka tilflytting og etablering av ny næringsverksemd. 12. Ei aktiv og innovativ oppdrettsnæring, har ført til trygge arbeidsplassar og ei berekraftig næring. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

86 ~ 20 ~ 13. Eit moderne, klimatilpassa landbruk gjer at ressursane i utmarka vert stadig viktigare. Ei aktiv forvaltning legg til rette for god utnytting av desse ressursane til beste både for næringsinteresser og folk flest. 14. Gjennom meir aktiv marknadsføring av kommunen er nye reiselivsaktivitetar etablert og sesongen dermed forlenga og økonomien betra. God utvikling i utmarksnæringa, fleire aktivitetsbedrifter og fleire besøkjande i Folgefonna nasjonalpark. Innsatsområde B3 Kommunen vert robust og klimanøytral gjennom å satsar på klimavenlege og bærekraftige løysingar. Resultatmål 1.Betring av standarden på vegane i kommunen har ført til stor klima- og miljøgevinst. 3. Kommunen er positiv til utbygging av fornybar energi slik som små vasskraftanlegg der omsynet til miljø og andre arealinteresser er ivaretekne. 2. Kommunen er aktiv i samarbeid med FOU- miljø og andre. Dette har ført til eit meir klima- og miljøtilpassa landbruk. 4. Kommunen har vurdert eigna område for vindkraft, bioenergi og alternative oppvarmingskjelder. C. Tilsette. Målsetjing Kommunen skal opptre som ein god og attraktiv arbeidsgjevar, med spesiell vekt på resultatoppnåing. Innsatsområde C1 Styrke arbeidsmiljøet i kommunen, med vekt på motivasjon, trivsel og utvikling. Resultatmål 1. Kommunikasjonsreglane er grunnlaget for arbeid med kulturbygging og konfliktførebygging i organisasjonen. 3. Kommunen har varslarombod som tryggjer varsling av kritikkverdige tilhøve. 2. Signert trivselsvurdering er ein viktig reiskap i arbeidet med betring av arbeidsmiljøet i verksemdene. 4. Arbeidsnærveret er auka gjennom målbeviste tiltak. Leiarane føl opp slik at dei sjuke kjenner seg ivaretekne. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

87 ~ 21 ~ Innsatsområde C2 Resultatoppnåing og vidareutvikling av internkontroll innan HMT. Resultatmål 1. Dei tilsette opplever at dei er viktige bidragsytarar til kommunen si resultatoppnåing. Alle har kvart år medarbeidarsamtale 2. Internrevisjon av HMT-arbeidet er kvart år gjennomført for ein del av verksemdene. Innsatsområde C3 Behalde og rekruttere tilsette. Resultatmål 1. Dei tilsette er dei viktigaste ambassadørane for å rekruttere og halde på arbeidskrafta i kommunen. Praksis syner at tilsette blir vist tillit og toleranse og får nødvendig fridom i jobben. 2. Kommunen har eit godt omdøme blant eigne tilsette og blant brukarane. Tilsette syner i praksis kva dei er gode på, har innbyggjarane sine behov i fokus og engasjerer brukarane i løysing av deira eigne behov. Innsatsområde C4 Leiarskap og identitet. Resultatmål 1.Tilsette syner samfunnsansvar ved å ta omsyn til økonomi, miljø og til sosiale konsekvensar. 2. Leiarane er gode og syner i praksis at det vert lagt til rette for menneske i ulike livssituasjonar. Leiarane er motiverte til å gjennomføre leiarutdanning. 3. Vidareutdanning blir prioritert og skjer i tråd med godkjent opplæringsplan. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

88 ~ 22 ~ D. Økonomi. Innsatsområde D1 Etablere samsvar mellom vedtekne oppgåver og tildelte ressursar, samt fastsetje eit driftsnivå som sikrar eit positivt driftsresultat. IKT har vorte sentralt i alle arbeidsprosessar som vert utført, difor må IKT inkluderast i alt budsjett- og planarbeid. Resultatmål 1. Sjølv med høg lånegjeld har kommunen sunn økonomi der netto driftsresultat i prosent av inntektene kvart år ligg på godt over 3,0 %. 3. Dei samla driftsutgiftene ligg i tråd med staten sine berekningar vel 7,7 % over kommunesnittet. 5. Talet på tilsette er lågare enn tidlegare. Årsaka er overføring av oppgåver til private og færre som utfører kommunale oppgåver. 7. Kommunen har ein IKT-strategi og handlingsplan knytt til organisasjonen sine overordna planar og tenesteområda sine behov. 2. Effektivisering, rasjonalisering og strukturendring har redusert driftsutgiftene, og spesielt dei tunge sektorane nyttar mindre enn tidlegare. 4. Nær alle ekstra inntekter frå kraft og eigedomsskatt blir nytta til renter og ekstra avdrag på den høge lånegjelda. 6. Med færre tilsette er løns- og pensjonskostnadane blitt lågare, samtidig som framtidige pensjonsplikter er på veg ned. 8. Kommunen har realisert vinstar ved å nytta IKT effektivt til å jobbe på nye måtar. Innsatsområde D2 Reduksjon i den høge lånegjelda blir prioritert. Resultatmål 1. Alle investeringar er gjennomførde i tråd med politiske pålegg og vedtekne planar. 3. For å unngå redusert verdi på alle dei nye kommunale bygga er vedlikehaldet blitt styrkt. 2. Store investeringar, høg lånegjeld og forventa renteauke har tvinga fram avdragsvekst. 4. Driftskonsekvensane av nye investeringar har etter kvart fått auka merksemd. 5. Stans i nye investeringar er kvart år blitt grundig vurdert. 6. Med aukande rente kan det bli nødvendig med ytterlegare reduksjon i driftsnivået. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

89 KVINNHERAD KOMMUNE KULTURKONTORET 5470 ROSENDAL 20 Søkn. nr.: SØKNAD OM KOMMUNALT BYGGETILSKOT TIL PRIVATE KULTURANLEGG Uskedal idrettslag Søkjar Kunstgrasbane i Uskedalen Namn på anlegget Ved Michael Røssland, 5463 Uskedalen Postadresse Bankkontonummer Søknadssum : ,- Søknaden gjeld: Nybygg : X Byggekostnad : Ombygging: Byggearbeidet tek til og 1.juni 2014 vil venteleg vera fullført 1. oktober 2014 Finansieringsplan: Eigenkapital Private tilskot, gåver Dugnad Lån Kommunalt tilskot Evt. spelemiddeltilskot Evt. andre offentlege tilskot kr kr kr kr kr kr kr Samla finansiering kr , , , , , ,- Uskedalen Michael Røssland / UIL Stad Dato Underskrift Det er eit vilkår for å få kommunale tilskot at Følgjekort (gratis tilgjenge for naudsynt følgjeperson for funksjonshemma) vert akseptert ved kulturarrangement.

90 KOSTNADSOVERSLAG Kostnadstype Materiell kr Arbeid kr Sum varer og tenester som skal kjøpast Sum dugnad Gåver / rabatt 2) Grunnarbeider Tilrettelegging av underlag og drenering ,- Sum total verdi , , ,- Kunstgress med membran totalleveranse Tilrettelegging av sikkerhetssone med asfalt Justering / flytting av lys , , , , , , , , , , , ,- Benker, bord, andre faste installasjoner, evt utsmykking , , , ,- Sikringsutstyr Gjerde / netting etc , , , ,- 15% sikkerhetsmargin , , ,- (TIPPEMIDLER FRA HORDALAND FYLKESKOMMUNE ER REKNA INN UNDER «SUM DUGNAD/GÅVER) SJÅ EIGEN SØKNAD , , ,- sum sum (1) sum (2) 1. Her førast dei einskilde postane frå tilbodsdokument/kostnadsoverslag for heile arbeidet. 2. Her førast den delen av kostnadsposten som gjeld materiell. 3. Her førast den delen av kostnadsposten som gjeld arbeid. 4. Her førast den delen av posten (henta frå 2 og 3) som skal kjøpast. 5. Her førast den delen av posten (henta frå 2 og 3) som skal utførast som dugnad eller som er gåver. 6. Her førast totalverdien av posten ved å summera 2 og 3. (1) Førast over på posten «dugnad» og eller «private tilskot, gåver» i finansieringsplanen. (2) Samla kostnad for anlegget som førast over til «byggekostnad» og posten «samla» finansiering på side 1.

91 VEDLEGG SOM MÅ FØLGJE SØKNADEN 1. Teikningar Teikningar skal visa korleis anlegget er tenkt utført. Alle mål må vera påførte. Situasjonsplanen skal utførast i målestokk 1:1000 eller 1:2000. Det arealet som står til disposisjon må gå fram av teikningane. Andre teikningar må utførast i målestokk 1:500 for idrettsplassar/løkker m.m. og 1:100 for bygg. For dei anlegga det søkjast statlege eller fylkeskommunale tilskot til, gjeld vedkommande ordning sine normer. 2. Utgreiing om finansieringsplanen Eigenkapital: Private tilskot/gåver: Dugnad: Lån: Anna offentleg støtte: Utskrift av lagsprotokoll, kontoutskrift frå bank e.l. Skriv frå gjevar e.l. Utgreiing om dugnadsarbeidet, evt. dugnadslister. Lånetilsegn Tilsegnsbrev, vedtak om løyving. Kommentar : Vi vil søkje Sparebankstiftinga, Mohnfondet, og ei rekke andre fond, samt bedrifter i lokalsamfunnet om støtte. Disse har forskjellige søknadsfrister utetter våren Stadfesting Eg... stadfestar Michael Røssland / UIL at: A. Laget har tinglyst skøyte/leigekontrakt for 20 eller 40 år (avheng av type anlegg) på den grunnen anlegget skal byggjast. (Det kan bli gitt dispensasjon). B. At planane for anlegget er godkjende i alle relevante offentlege instansar. C. At det vert ført separat byggjerekneskap som vert å senda kommunen innan eitt år etter at byggjearbeidet er avslutta. 4. Kostnadsoverslag/ tilbodsdokument Kontraktsum/tilbodsdokument for heile prosjektet bør leggjast ved. Ved større/kostnadskrevjande anlegg er dette eit absolutt krav. Kommentar : Sjå vedlegg 5. Driftsbudsjett For større anlegg, må driftsbudsjett for dei første tre åra leggjast ved. I alle høve må det leggjast ved ei kort utgreiing om korleis anlegget er tenkt drive og korleis dette skal finansierast. Kommentar : Drift av anlegget er estimert til ,- pr år. PS! Søkjarar som sender søknad om spelemidlar eller søknad om statsmidlar til lokale kulturhus treng ikkje sende med vedlegg.

92 Utdrag frå «Tilskot til allment kulturarbeid i Kvinnherad kommune». 5. Byggetilskot Til vøling av nybygg av private kulturanlegg kan kommunen gi eit tilskot på inntil 1/3 av godkjent byggekostnad. Dersom byggekostnadene vert lågare enn venta, skal tilskotet reduserast tilsvarande. Offentlege tilskot utanom kommunen skal gå til frådrag i kostsummen før fordeling mellom eigenkapital, lånekapital og kommunalt tilskot. Ved søknader som får delfinansiering via spelemidlar til nærmiljøanlegg skal berre 2/3 av tilskotet gå til fråtrekk før fordeling. Det er ein føresetnad at laget/organisasjonen syter for ein eigendel på 1/3 av kostnaden, etter at offentlege tilskot utanom kommunen er trekte frå. Ved større nybygg/ombyggingar skal planane vera godkjende av kommunen. Byggeplanar kan sendast inn for godkjenning heile året. Godkjende planar medfører ikkje automatisk rett til tilskot. Miljø- og kulturutvalet fordeler byggjetilskot ein gong for året - innafor vedteke budsjett. Det må søkjast på fastsett skjema og søknadsfrist blir kunngjort i lokalavisene. Søknader som ikkje er imøtekomne eit år, eller som berre har fått løyvd del av fullt tilskot, må fornyast kvart år.

93 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/ Geir Mogren Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/39 Formannskapet /35 Kommunestyret Kommunal lånegaranti - Rosendal Samfunnshus Innstilling frå rådmannen: 1. Kvinnherad kommune garanterer med sjølvskuldnergaranti for lån kr ,- som Rosendal Samfunnshus LL tar opp i SpareBank 1 SR-Bank til mellomfinansiering av vøling av taket på samfunnshuset. 2. Garantiansvaret skal reduserast i takt med nedbetalinga på lånet og opphøyrer etter 36 mnd. med tillegg av inntil 2 år, jf. garantiforskriftenes SpareBank 1 SR-Bank skal ha sikra renter til lånet med sikkerhet i rentekonto kr ,- for 36 mnd. Fråvik skal ikkje skje utan godkjenning frå Kvinnherad kommune. 5. Rådmannen får fullmakt til og underteikna på garanti kr ,- Behandling i Formannskapet den Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes. Innstilling frå Formannskapet den Kvinnherad kommune garanterer med sjølvskuldnergaranti for lån kr ,- som Rosendal Samfunnshus LL tar opp i SpareBank 1 SR-Bank til mellomfinansiering av vøling av taket på samfunnshuset. 2. Garantiansvaret skal reduserast i takt med nedbetalinga på lånet og opphøyrer etter 36 mnd. med tillegg av inntil 2 år, jf. garantiforskriftenes SpareBank 1 SR-Bank skal ha sikra renter til lånet med sikkerhet i rentekonto kr ,- for 36 mnd. Fråvik skal ikkje skje utan godkjenning frå Kvinnherad kommune. 4. Rådmannen får fullmakt til å underteikna på garanti kr ,- Saksutgreiing: Kvinnherad kommune side 1

94 Syner til søknad frå Rosendal Samfunnshus om kommunal garanti for lån for vøling av taket på samfunnshuset. Samfunnshuset er bygd saman med gymsalen/ garderobane til kommunen og difor vert arbeidet slått saman til eit prosjekt med kommunal byggeleiing. Taket har i fleire år vore modent for vøling. Kommunen har sett av midlar til sin del av prosjektet og vølinga vert starta opp når Rosendal Samfunnshus kan dokumentera finansiering av sin del. Lånet, kr , vert tatt opp for å dekka finansiering som først vil verta utbetalt etter at vølinga er ferdig- tippemidlar, byggetilskot og sponsormidlar. Sjå vedlagte finansieringsplan og lånetilsagn. I finansieringsplanen er låneopptaket sett til kr , men det er seinare endra til kr Lånet vert nedbetalt i takt med mottak av tilskot og ein reknar med at det er nedbetalt etter 3 år. I tråd med tidlegare praksis rår rådmannen til at garantien vert gitt. Økonomisk konsekvens: Liten risiko. Miljømessig konsekvens: Vedlegg: Lånetilsagn Finansieringsplan Søknadom kommunal garanti for lånfra Rosendal Samfunnshus Resultat og balanse 2015 Tilsegn side 2 Kvinnherad kommune

95 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/431589_fix.html Side 1 av Fra: Rosendal Samfunnshus[post@rosendalsamfunnshus.no] Sendt: :19:37 Til: post@kvinnherad.kommune.no[post@kvinnherad.kommune.no] Kopi: geir.mogren@kvinnherad.kommune.no[geir.mogren@kvinnherad.kommune.no]; Tittel: Søknadom kommunal garanti for lånfra Rosendal Samfunnshus. Rosendal Samfunnshus ønsker å ta opp lån med kommunal garanti for å utbedre lekkasjene i taket på Rosendal Samfunnshus. Vi har satt opp følgende budsjett: Budsjett Tak til Rosendal Samfunnshus Utgifter Kalkyle fra Teigen Bygg basert på tidligere anbud Kalkylen ble oppdatert i mars 2015 Adm.kost kvinnherad kommune 5% av byggesum Felleskostnader kr ,00 Rigg og drift kr ,00 Tømrerarbeid kr ,00 Folietekking kr ,00 Blikkenslagerarbeid kr ,00 Takvinduer kr ,00 Sum kr ,00 Moms kr ,00 x kr ,75 Totalsum kr ,75 Inntekter Sparebankstiftinga, Bevilget kr ,00 Egenkapital/dugnad kr ,00 Tilskuddsordning, Kulturbygg kr ,25 Byggetilskott Kv. Kommune. Søknad 2017 kr ,00 Sponsor søknader, Ubesvart kr ,00 Totalsum kr ,25 Rosendal Rosendal Samfunnshus har fått tilsagn om lån på kr ,- med rente 2,95%pa fra Sparebank1 SRbank, se vedlegg. Tilskott på kr ,- kan utbetales når prosjektet er fullfinansiert og igangsatt. Sponsorsøknad på ,- vil bli besvart i løpet av kort tid. Egenkapital på kr ,- er satt av fra Samfunnshuset sine midler. Kommunalt byggetilskott og Tilskott til kulturbygg kan foskotteres med kr ,- fra låneopptak og ,75 fra egne midler. Vedlagt ligger Lånetilsagn og Regnskap for 2015.

96 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/431589_fix.html Side 2 av Med vennlig hilsen Trygve B. Torjusen Rosendal Samfunnshus Postboks ROSENDAL Tlf: e-post: post@rosendalsamfunnshus.no

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2015/ Gunn Tove Petterteig Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/29 Levekårskomiteen /36 Kommunestyret Frivillig busetting i kvinnherad kommune Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad kommune vedtek å vera ein sjølvbusettings kommune. Rådmannen skal utarbeida kommunale retningsliner for ordninga. Behandling i Levekårskomiteen den Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteken. Innstilling frå Levekårskomiteen den Kvinnherad kommune vedtek å vera ein sjølvbusettings kommune. Rådmannen skal utarbeida kommunale retningsliner for ordninga. Saksutgreiing: Bakgrunn for dette vedtaket er ein interpellasjon i kommunestyret 26/5-16 frå Venstre sin kommunestyrerepresentant, Kent Are Kjørsvik Petterson om frivillig busetting i Kvinnherad kommune. Når vi skal busetje flyktningar er det vanlegvis Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI) som finn ein kommune til flyktningen og deretter tek kontakt med kommunen. Då må kommunen finna ein bustad. Men det finnes ei ordning som går ut på at kommunen lar flyktningane få lov til å finna eit husvære sjølve på eige initiativ og deretter søkjer om å bli busett der. Kvinnherad kommune side 1

110 Denne forma for busetjing kan vera eit svært bra tiltak ved at t.d. kommunen får tilgang til flyktningar via lokalt asylmottak. Mange flyktningar føretrekk å bli verande i eit miljø som dei er blitt kjent med og for borna er det betre om dei får fortsette på same skule og binda kontaktar som er varige. I Odda har dei erfaring med at ei etniske gruppe som kjenner kvarande har søkt seg til Odda. Dette kan vera eit hinder i integreringa dersom gruppa blir for tett. Men er likevel positivt på ei anna side. Det kan føra til auka trivsel dersom dei ikkje blir godt integrert. Dette tiltaket kan vera positivt ved at flyktningen ordnar det meste praktiske sjølv. Dersom kommunen godkjenner husleigekontrakten, kan busettinga skje gjennom ein avtale mellom IMDI og kommunen. Flyktningar som blir busett på denne måten inngår i det talet flyktningar kommunen har vedtak på å busette. Dei vil på lik line med andre ha rett til introduksjonsprogram og alle andre sosiale rettar. Ikkje alle kommunar gjev løyve til avtalt sjølvbusetting. IMDI oppmodar fleire kommunar til å tillate dette, fordi det fører til at fleire kan busettast raskare og kommunen slepp arbeidet med å finna eigna bustad, men vanlegvis er ordninga avhengig av at NAV hjelper med depositum i starten. Nokre kommunar lagar eigne retningsliner for korleis ein ynskjer å praktisera ordninga i eigen kommune. Dersom politikarane vedtek at Kvinnherad skal vera ein kommune som gjer høve til sjølvbusetting, skal rådmannen utarbeida gode og praktiske retningsliner for ordninga. Denne skal gjerast kjent og flyktningtenesta skal ha eit særskilt ansvar for sjølvbusettinga. Konklusjon: Kvinnherad kommune er positiv til ordninga og ynskjer å melda frå til IMDI at vi vil vera ein kommune som tillatar avtalt sjølvbusetting. Økonomisk konsekvens: NAV må i nokre tilfelle hjelpe med depositum Miljømessig konsekvens: Ingen IMDI: Vedlegg: Interpellasjon 26/5-16 Interpellasjon Rapport: Avtalt selvbosetting av flyktninger By- og regionforskningsinstituttet NIBR har laga ein rapport : Avtalt selvbosetting blant flyktninger. side 2 Kvinnherad kommune

111 Interpellasjon om frivilleg busetting i Kvinnherad kommune Ordførar. Kvinnherad kommune, ved både tidlegare og noverande ordførarar og rådmenn, har ved fleire høve snakka om viktigheita av å auke innbyggjartalet til kommunen. Busetting av flyktningar eit tiltak for å auke innbyggjartalet. Kommunen har vedteke at det skal busettast 30 flyktingar i 2016, og ein veit allereie no at signala frå Fylkesmannen fordrar at Kvinnherad tek imot endo fleire i åra som kjem. Eit kjapt søk på IMDi sine nettsider syner at flyktningane til ein viss grad kan søkje seg til kommunar på eiga hand, dersom dei ønskjer. Dette er eit tilbod som ei rekke kommunar i regionen gjev flyktningane, og er eit godt tiltak for å få flyktningar til å busetje seg i kommunar på eiga hand. Dette tilbodet gjev ikkje Kvinnherad kommune. Fusa, Kvam, Odda, Stord og Ulvik er derimot alle kommunar i regionen som gjev dette tilbodet. Med eit flyktningemottak i kommunen med 120 personar, og 30 ekstraplassser, seier det seg sjølv at kommunen bør forsøke å få fleire av desse til å busette seg i kommunen når dei får opphald. Fleire av bebuarane ved Husnes Mottaksenter har allereie ytra ønskje om å få bli i kommunen dersom dei får opphald i Noreg. Slik det ligg an no, vil dette bli vanskeleg å få til. Kvinnherad kommune må leggja til rette for at dei som no bur på asylmottak i kommunen får muligheita til å busetje seg i kommunen. Dette gjeld og personar som bur i andre mottak. Det vil letta og betra integreringsarbeidet vesentleg, noko som er i tråd med planstrategien til Kvinnherad kommune. Kvinnherad Venstre ønskjer at Kvinnherad kommune skal bli med i sjølvbusettingsprogrammet til IMDi, og ber om at det vert sett opp sak på dette snarast. Kent Are Kjørsvik Petterson (V)

112 Avtalt selvbosetting blant flyktninger

113

114

115

116

117 1 Forord Denne rapporten om bosettingsklare flyktninger som finner bolig på egen hånd er laget på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Rapporten presentere resultatene fra spørreundersøkelser om avtalt selvbosetting som har blitt gjennomført blant utvalgte kommuner og asylmottak. Et overordnet mål er å kartlegge kommunenes praksiser der det er åpnet opp for selvbosetning og peke på eksempler på god praksis. Rapporten er et resultat av første del av et større prosjekt, og sluttrapporten som skal foreligge i desember 2016 vil i hovedsak analysere konsekvenser av avtalt selvbosetting. Avtalt selvbosetting er en ny strategi for bosetting av flyktninger, praktisert av rundt 140 kommuner og bydeler spredt ut over hele landet. I et flertall av kommunene som praktiserer avtalt selvbosetting, så gjelder dette kun noen få flyktninger. Flertallet prøver ut selvbosetting som et supplerende tiltak, og da fortsatt på en noe usystematiske måter. Samtidig finnes det kommuner som nå bruker avtalt selvbosetting på en mer strategisk og systematisk måte. De gode praksisene man finner dreier seg om tiltak og ordninger som gjør kommunenes praksiser på dette området mer forutsigbare, gjennomsiktige og oversiktlige. Vi vil med dette takke alle kommuner og asylmottak som besvarte undersøkelsen, representanter for kommuner, IMDi og UDI vi har intervjuet og medlemmene av referansegruppen. Vi vil også takke Unni Aarflot og IMDi for godt samarbeid som oppdragsgiver. Prosjektets første del har blitt utført av et prosjektteam fra NIBR. Erik Henningsen har vært prosjektleder og skrevet rapporten bortsett fra avsnitt , som er skrevet av Kristian Rose Tronstad. Erik Henningsen og Yuri Kasahara har utformet og gjennomført spørreundersøkelsene. Kristian Rose Tronstad har utført statistiske analyser. Evelyn Dyb, Susanne Søholt og Kristian Rose Tronstad har kvalitetssikret arbeidet gjennom prosjektet. Oslo, mars 2016 Geir Heierstad Forskningssjef NIBR-rapport 2016:5

118 2 Innhold Forord... 1 Tabelloversikt... 4 Figuroversikt... 5 Sammendrag... 9 Summary Innledning Avtalt selvbosetting som bosettingsstrategi Problemstillinger Data og metode Web-survey Frafall Registerdata Variabler Intervjuer Metode Omfang og utbredelse av avtalt selvbosetting i kommunene Kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting Mange kommuner praktiserer avtalt selvbosetting, men dette gjelder ofte få flyktninger Former for selvbosetting Bosettingsmodellen og avtalt selvbosetting Ikke-avtalt selvbosetting Kommunal boligformidling til flyktninger Kommuner som ikke praktiserer avtalt selvbosetting Flyktninger som etablerer seg i kommuner gjennom avtalt selvbosetting Ressurssterke blant «de svake» Hvordan bor avtalt selvbosatte flyktninger? NIBR-rapport 2016:5

119 3 2.9 Fører avtalt selvbosetting til økt tempo og kapasitet i bosettingsarbeidet? Fører avtalt selvbosetting til økt bosetting av flyktninger? Oppsummering Rutiner og praksis ved avtalt selvbosetting Utfordringer knyttet til avtalt selvbosetting Utfordringer ved avtalt selvbosetting for kommunene Avtalt selvbosetting og utfordringer for asylmottakene Utvikling av praksis for avtalt selvbosetting i kommuner og på asylmottak Kjøreregler i kommunene Praksiser i mottakene Samarbeid om avtalt selvbosetting Informasjonsformidling om avtalt selvbosetting Får flyktningene nok informasjon? Behov for en landsomfattende oversikt Kommunenes krav og rutiner ved forespørsler om avtalt selvbosetting Oppsummering God praksis for avtalt selvbosetting Formalisering Organisering Målgrupper og vilkår Økonomiske virkemidler Informasjonsformidling lokalt og sentralt Kontakt mellom kommuner og utleiere i det private boligmarkedet Referanser Vedlegg 1 Spørreskjema til kommuner og asylmottak NIBR-rapport 2016:5

120 4 Tabelloversikt Tabell 1: Respons etter sentralitet og region Tabell 2: Gjennomsnittlig antall bosatte flyktninger i 2015, etter praksis med selvbosetting, region og sentralitet Tabell 3: Bosatte flyktninger per tusen innbygger, etter praksis med selvbosetting, region og sentralitet Tabell 4: Prosentvis økning i bosetting fra 2014 til 2015, etter region og sentralitet Tabell 5: Resultat lineær regresjon, bosetting av flytninger i 2015 per tusen, etter selvbosetting, region, sentralitet og befolkningsstørrelse NIBR-rapport 2016:5

121 5 Figuroversikt Figur 1: Kommuner. Har flyktninger funnet bolig på egen hånd og etablert seg i din kommune gjennom avtalt selvbosetting de siste tre årene? Figur 2: Kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting Figur 3: Kommuner. Hvor vanlig var det at flyktninger etablerte seg i din kommune gjennom avtalt selvbosetting de siste tre årene? 36 Figur 4: Kommuner. Din kommune hadde takket ja til å bosette flyktningen før vedkommende fant bolig på egen hånd i kommunen Figur 5: Kommuner. Flyktningen hadde ennå ikke blitt tildelt en kommune da vedkommende fant bolig på egen hånd i din kommune Figur 6: Kommuner. Flyktningen hadde blitt tildelt en annen kommune da vedkommende fant bolig på egen hånd i din kommune. Flyktningen fikk bosettingen i din kommune godkjent Figur 7: Kommuner. Har flyktninger funnet bolig på egen hånd og etablert seg i din kommune gjennom ikke-avtalt selvbosetting de siste tre årene? (Kommuner som har svart nei på om de praktiserer avtalt selvbosetting) Figur 8: Kommuner. Har flyktninger funnet bolig på egen hånd og etablert seg i din kommune gjennom ikke-avtalt selvbosetting de siste tre årene? (Kommuner som har svart ja på om de praktiserer avtalt selvbosetting) Figur 9: Figur 10: Figur 11: Kommuner. Har din kommune tidligere bosatt flyktninger gjennom avtalt selvbosetting? Kommuner. Hva er grunnen til at kommunen ikke praktiserer avtalt selvbosetting? Kommuner. På bakgrunn av det du/din kommune vet om avtalt selvbosetting, er dette noe kommunen vil satse på/oppmuntre til i framtiden? NIBR-rapport 2016:5

122 6 Figur 12: Kommuner. Er det spesifikke husholdningstyper som etablerer seg i kommunene gjennom avtalt selvbosetting? Figur 13: Asylmottak. Hvordan er kjønnsfordelingen blant beboere som finner bolig på egen hånd? Figur 14: Asylmottak. Hva er familiesituasjonen blant beboere som bosetter seg på egen hånd? Figur 15: Asylmottak. Etter din vurdering, hvordan er utdanningsnivået blant beboere som finner bolig på egen hånd? Figur 16: Asylmottak. Etter din vurdering, hvilke motiv(er) har beboere for å finne bolig på egen hånd i en kommune? Figur 17: Kommuner. Hvilke typer bolig flytter avtalt selvbosatte flyktninger vanligvis inn i? Figur 18: Kommuner. Hvordan finner avtalt selvbosatte flyktninger vanligvis bolig? Figur 19: Kommuner. Hvem leier selvbosatte flyktninger vanligvis bolig av? Figur 20: 20 Kommuner. Avtalt selvbosetting Figur 21: Kommuner. Avtalt selvbosetting har generelt ført til at flyktninger bosettes raskere enn før Figur 22: Kommuner. Avtalt selvbosetting har ført til at noen grupper av flyktninger bosettes raskere enn før Figur 23: Kommuner. Avtalt selvbosetting har ført til at kommunen bosetter flere flyktninger enn før Figur 24: Kommuner. Avtalt selvbosetting har Figur 25: Asylmottak. Opplever dere at det finnes hindringer eller "flaskehalser" for at beboere kan finne bolig på egen hånd Figur 26: Kommuner. Hender det at din kommune avslår forespørsler fra flyktninger om avtalt selvbosetting? Figur 27: Kommuner. Hva er grunnene til at din kommune har avslått forespørsler om avtalt selvbosetting? Figur 28: Kommuner. Har kommunen utviklet egne nedskrevne kjøreregler, retningslinjer eller lignende for håndtering av avtalt selvbosetting? Figur 29: Kommuner. 13. Hva omhandler din kommunes kjøreregler/retningslinjer for håndtering av avtalt selvbosetting? Figur 30: Asylmottak. Er mottaket kjent med at beboere kan finne bolig i en kommune på egen hånd etter avtale med kommunen og IMDI? NIBR-rapport 2016:5

123 7 Figur 31: Figur 32: Figur 33: Figur 34: Figur 35: Figur 36: Figur 37: Figur 38: Figur 39: Figur 40: Figur 41: Figur 42: Figur 43: Figur 44: Figur 45: Asylmottak. 12. Hvilke av de følgende tema blir det informert om i løpet av bosettingssamtalen? Asylmottak. På hvilke måter hjelper mottaket beboere som er på boligjakt? Kommuner. Har din kommune etablert fast samarbeid med andre offentlige etater/aktører om håndtering av avtalt selvbosetting? Kommuner. Hvem samarbeider kommunen med om avtalt selvbosetting? Kommuner. Gi en vurdering av hvor godt samarbeidet med disse etatene/aktørene om avtalt selvbosetting fungerer Kommuner. Når din kommune henvender seg til IMDis regionkontor angående en forespørsel om avtalt selvbosetting, hvor lang tid tar det vanligvis å få en avklaring på om dette godkjennes av IMDi? Kommuner. Hender det at det tar så lang tid å få avklaring fra IMDIs regionkontor angående en forespørsel om avtalt selvbosetting at flyktningen mister boligen? Kommuner. Informerer kommunen bosettingsklare flyktninger om muligheter de har til avtalt selvbosetting? Kommuner. Hvordan informerer kommunen bosettingsklare flyktninger om muligheter de har til avtalt selvbosetting? Kryss av det som passer best. Flere valg er mulig Kommuner. Hva slags informasjon formidler din kommune til bosettingsklare flyktninger? Kryss av det som passer best. Flere valg er mulig Asylmottak. Har mottaket tilstrekkelig informasjon til å gi råd og veiledning til beboere som ønsker å bosette seg selv etter avtale? Asylmottak. Hvilke typer informasjon er det mottaket mangler? Kommuner. Har din kommune definerte målgrupper blant flyktninger som oppfordres til avtalt selvbosetting Kommuner. Hvilke flyktninger inngår i målgruppen for avtalt selvbosetting? Kryss av det som passer best. Flere valg er mulig Kommuner. Har din kommune fastlagt et krav til varigheten på husleiekontrakter som inngås ved avtalt selvbosetting? NIBR-rapport 2016:5

124 8 Figur 46: Figur 47: Figur 48: Figur 49: Figur 50: Kommuner. Stiller din kommune krav til standarden på boliger flyktninger finner selv for at boligen skal godkjennes? Kommuner. Inspiserer representanter for din kommune boliger flyktninger har funnet selv når det kommer forespørsler om avtalt selvbosetting? Kommuner. Har din kommune fastlagt en maksimal husleiepris for avtalt selvbosatte flyktninger? Kommuner. Bidrar kommunen med depositum for utleiebolig i forbindelse med avtalt selvbosetting? Kommuner. Hender det at kommunen betaler husleie for flyktninger i påvente av innflytting ("tomgangsleie") i forbindelse med avtalt selvbosetting? NIBR-rapport 2016:5

125 9 Sammendrag Erik Henningsen, Evelyn Dyb, Yuri Kasahara, Susanne Søholt og Kristian Rose Tronstad Avtalt selvbosetting blant flyktninger NIBR-rapport 2016:5 Dette er den første rapporten fra et FoU-prosjekt om avtalt selvbosetting blant flyktninger, som By- og regionforskningsinstituttet NIBR gjennomfører på oppdrag fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Avtalt selvbosetting innebærer at flyktninger selv finner seg bolig i det private leiemarkedet i en kommune, innenfor rammer som er avtalt med kommunen og etter godkjenning av husleiekontrakter fra kommuner og IMDi. Del 1 av prosjektet har bestått av en nasjonal kartlegging som skulle belyse følgende problemstillinger: - Hvor mange og hvilke kategorier av kommuner benytter avtalt selvbosetting? - Hvorvidt kommuner som benytter seg av avtalt selvbosetting bosetter flere enn andre sammenlignbare kommuner? - Hvorvidt avtalt selvbosetting bidrar til raskere bosetting? - Hvilke kategorier av flyktninger som selvbosetter seg etter avtale og på hvilke måter? - Hvordan flyktningene finner bolig på egen hånd? - Hvordan håndtering av avtalt selvbosetting i (UDI), asylmottak og IMDi påvirker kommunenes rutiner og praksiser? NIBR-rapport 2016:5

126 10 - Hvordan kommuner praktiserer og følger opp avtalt selvbosetting? Kartleggingen hadde videre som mål å oppsummere suksessfaktorer og gevinster ved avtalt selvbosetting, identifisere kritiske faktorer og drøfte insitamenter og andre tiltak for å øke omfanget av avtalt selvbosetting. Et annet mål for kartleggingen har vært å løfte frem eksempler på god praksis som kommuner kan lære av. I rapporten redegjør vi for resultatene fra to spørreundersøkelser om avtalt selvbosetting vi har gjennomført blant kommuner og asylmottak. Undersøkelsene ble sendt til 362 kommuner og 89 asylmottak. I begge tilfeller oppnådde vi en svarprosent på 68. En frafallsanalyse av kommuneundersøkelsen tyder på at datamaterialet er representativt for norske kommuner som bosetter flyktninger. I kapittel 2 viser vi at minimum 100 kommuner praktiserer avtalt selvbosetting. Kommuneundersøkelsen tyder på at det reelle tallet på kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting ligger på i overkant av 140. Andelen av kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting er størst i de mest sentrale kommunene og lavest i de minst sentrale kommunene. Selvbosettingskommuner finnes over hele landet og i alle IMDi regioner. Andelen er særlig høy i region Øst. For tre fjerdedeler av kommunene som praktiserer avtalt selvbosetting gjelder dette bare noen få flyktninger. I den resterende fjerdedelen av selvbosettingskommunene, foregår en betydelig andel av bosettingen på denne måten. De aller fleste kommunene som bosetter en betydelig andel flyktninger gjennom avtalt bosetting hører til i kategorien for de mest sentrale kommunene. Avtalt selvbosetting foregår på ulike måter. Mest vanlig er et bosettingsforløp hvor flyktninger som ikke er tildelt en kommune, selv finner en kommune og bolig og får dette godkjent. Mindre vanlig er det at flyktninger først tildeles en kommune for så å finne bolig på egen hånd på stedet. I noen tilfeller forekommer det også at flyktninger som er tildelt en kommune finner seg bolig i en annen kommune og får dette godkjent. NIBR-rapport 2016:5

127 11 Undersøkelsen tyder på at den vanligste grunnen til at kommuner ikke praktiserer avtalt selvbosetting er at de ikke har fått henvendelser om dette fra flyktninger eller andre og at det finnes et potensial for at flere kommuner kan komme til å praktisere avtalt selvbosetting dersom de oppfordres til dette. Kommune- og asylmottaksundersøkelsene tyder på at det i første rekke er enslige voksne menn som benytter seg av muligheten til avtalt selvbosetting og at det er de mest ressurssterke innenfor denne kategorien flyktninger som benytter seg av avtalt selvbosetting. Dette kan være personer med familie eller andre nettverk i bosettingskommuner, med gode språkferdigheter og høy formell kompetanse. Svarene som fremkommer i kommuneundersøkelsen tyder på at avtalt selvbosetting fører til bedre utnyttelse av boligmarkedet i kommunene og til at bosettingen av flyktninger går raskere. Svarene kommunene gir på spørsmålet om avtalt selvbosetting fører til økt bosetting av flyktninger er derimot sprikende. Halvparten sier seg uenig i at avtalt selvbosetting fører til økt bosetting, mens en tredel er enig. Analyser vi har gjort av bosettingsstatistikk, gir ikke grunnlag for å hevde at avtalt selvbosetting har en effekt på antallet flyktninger som bosettes i kommunene. For mange av kommunene som praktiserer avtalt selvbosetting, ser det ut til at det er det kommunenes generelle vilje og evne til å bosette flyktninger, og ikke avtalt bosetting i seg selv, som har vært avgjørende for den økte bosettingen av flyktninger i Blant en mindre andel av disse kommunene, ser det ut til at avtalt selvbosetting er en bosettingsstrategi som har vært utslagsgivende for at kommunene har kunnet øke bosettingen av flyktninger. I kapittel 3 beskriver vi rutiner og praksis for håndtering av avtalt selvbosetting i kommuner og asylmottak. Slike rutiner kan bidra til å løse problemer som knytter seg til denne bosettingsstrategien, og dem finnes det flere av. For kommunene er økt arbeidsbelastning den viktigste umiddelbare utfordringen som knytter seg til avtalt selvbosetting. Vår undersøkelse viser at kommunene ikke oppfatter at avtalt selvbosetting fører til reduserte utgifter til bosetting av flyktninger. Den tyder videre på at kommunene ofte opplever at avtalt selvbosetting fører med seg ekstraarbeid i forbindelse med henvendelser fra flyktninger og ved at flyktninger skifter bolig. NIBR-rapport 2016:5

128 12 Asylmottakene ser utfordringer knyttet til avtalt selvbosetting mer fra flyktningenes ståsted og peker blant annet på språkbarrierer, at flyktninger diskrimineres i boligmarkedet og prisnivået for utleieboliger. Særlig viktige «flaskehalser» er ifølge asylmottakene tidsbruken som går til å behandle forespørsler om avtalt selvbosetting og mangelen på en god oversikt over hvilke kommuner som tillater avtalt selvbosetting og på hvilke betingelser. Undersøkelsen viser at en tredel av kommunene har formalisert satsingen på avtalt selvbosetting gjennom nedskrevne retningslinjer eller «kjøreregler». Dette gjelder i første rekke kommuner som bosetter en betydelig andel flyktninger gjennom avtalt selvbosetting. Alle asylmottak som inngår i undersøkelsen er kjent med ordningen for avtalt selvbosetting og dette er et vanlig tema i bosettingssamtalene. Mottakene hjelper flyktninger til selvbosetting primært gjennom å kontakte kommuner og IMDi. Undersøkelsen viser at en femtedel av kommunene har etablert fast samarbeid med andre etater/aktører om avtalt selvbosetting. Det er i første rekke kommuner, IMDi og asylmottak som samarbeider om avtalt selvbosetting. I noen tilfeller kan tiden det går fra en flyktning henvender seg til en kommune med en leiekontrakt til godkjenning fra IMDi foreligger være så lang at flyktningen går glipp av leiekontrakter. Fra IMDis side blir det pekt på at direktoratet har lagt stor vekt på å oppnå raskere behandlingstid etter at avtalt selvbosetting ble mer utbredt og at et datasystem som er under innføring vil bidra ytterligere til dette. Undersøkelsen viser at 40 prosent av kommunene driver aktiv informasjonsformidling om avtalt selvbosetting til bosettingsklare flyktninger. Det er i første rekke muntlig informasjon som formidles fra kommunene til flyktninger, via «ryktebørsen». Dette kan fungere godt for kommunenes del, men gjør det vanskelig for flyktninger og mottak å holde seg orientere om muligheter for avtalt selvbosetting i ulike kommuner. Problemet forsterkes av at det er store variasjoner mellom kommunenes praksis på dette området og at praksisen kan være skiftende innenfor den enkelte kommune. Fra asylmottakenes side etterspørres det en oppdatert nasjonal oversikt om hvilke kommuner som tillater avtalt selvbosetting, på hvilke betingelser og til hvilke tider. NIBR-rapport 2016:5

129 13 Undersøkelsen tyder videre på at kun noen få selvbosettingskommuner har fastlagt målgrupper for avtalt selvbosetting, mens halvparten sier de har krav til husleiekontrakters varighet. Et stort flertall av selvbosettingskommunene stiller krav til standarden på boliger flyktninger finner selv og det samme gjelder for ordninger med kommunal inspeksjon av boliger flyktninger finner selv. Halvparten av selvbosettingskommunene har fastlagt en maksimal husleiepris. En tilsvarende andel av selvbosettingskommunene oppgir at de har ordninger for å gi støtte til depositum for utleieboliger og at de bidrar med tomgangsleie for flyktninger i påvente av innflytting i boliger. I kapittel 4 trekker vi fram eksempler på god praksis knyttet til avtalt selvbosetting og gir anbefalinger for videre utvikling av ordningen. Her framhever vi viktigheten av at kommuner som tillater avtalt selvbosetting, også dem som kun gjør dette i liten utstrekning, formaliserer sin praksis på dette området gjennom å formulere nedskrevne retningslinjer og ved å offentliggjøre disse retningslinjene. På denne måten kan kommuner sikre seg at deres praksis ved avtalt selvbosetting er forutsigbar og konsistent og at den blir mindre personavhengig. For flyktninger og asylmottak kan dette bidra til å gjøre det enklere å forholde seg til potensielle bosettingskommuner. Vi framhever viktigheten av at kommunene utpeker ansatte som har hovedansvar for å håndtere oppgaver knyttet til avtalt selvbosetting. Personer som jobber kontinuerlig med slike saker vil få en god kjennskap til praktiske og prinsipielle problemstillinger som selvbosetting fører med seg, noe som er avgjørende for at kommunene kan håndtere utfordringer som oppstår underveis og opptre effektivt. En slik løsning er lite aktuell i mindre kommuner og/eller i kommuner som kun bosetter noen få flyktninger gjennom avtalt selvbosetting. Derimot kan det være hensiktsmessig for mindre kommuner å bygge opp slik kapasitet i fellesskap, gjennom interkommunalt samarbeid. Et annet tiltak kommunene kan gjøre for å sikre seg mot at det oppstår en stor arbeidsbelastning i forbindelse med at selvbosatte flyktninger skifter boliger er å fastsette målgrupper for ordningen NIBR-rapport 2016:5

130 14 og å sette som vilkår at selvbosatte flyktninger må finne ny bolig selv dersom de ønsker å flytte. Undersøkelsene understreker også betydningen av kommunenes bruk av økonomiske virkemidler i denne sammenhengen. Ordninger for at kommunen stiller depositum til rådighet eller betaler «tomgangsleie» kan gjøre det enklere for flyktninger å benytte seg av avtalt selvbosetting. En konklusjon som kan trekkes av undersøkelsene er at kommuner i større utstrekning bør gjøre informasjon om muligheter og betingelser for avtalt selvbosetting tilgjengelig i skriftlig form, og helst på flere språk, for eksempel på deres egne nettsteder. Undersøkelsen understreker imidlertid også at bedre informasjonsformidling fra de enkelte kommunene ikke er tilstrekkelig for å gi flyktninger og asylmottak kunnskapen de behøver for å orientere seg om mulighetene for avtalt selvbosetting. Dette tilsier at man fra sentralt hold oppretter et nettsted som gir en oversikt over muligheter for avtalt selvbosetting i kommunene. Nettsiden må oppdateres kontinuerlig, blant annet ved at kommuner melder inn endringer i deres vilkår og «ledige plasser» på løpende basis. Endelig understreker undersøkelsen viktigheten av at kommuner pleier kontakt med utleiere i det private boligmarkedet. I noen tilfeller, har kommuner etablert ordninger hvor de formidler boliger fra det private leiemarkedet til bosettingsklare flyktninger. Disse ordningene faller ikke inn under begrepet avtalt selvbosetting. Det er likevel verdt å framheve disse ordningene som et alternativ til den ordinære bosettingen, som kan bidra til at det private leiemarkedet i større grad blir tilgjengelige for flyktninger. NIBR-rapport 2016:5

131 15 Summary Erik Henningsen, Evelyn Dyb, Yuri Kasahara, Susanne Søholt og Kristian Rose Tronstad Agreed self-settlement among refugees NIBR Report 2016:5 This is the first report from an ongoing research and development project on agreed self-settlement among refugees. The project is carried out by the Norwegian Institute for Urban and Regional Research (NIBR) on assignment from the Directorate of integration and diversity (IMDi). Agreed self-settlement means that refugees find accommodation on their own in the private housing market in local communities, based on approval of rental contracts from municipalities and IMDi. Part 1 of the project has consisted of a national mapping of agreed self-settlement, which aimed to illuminate the following questions: - How many and which categories of municipalities use agreed self-settlement? - Do municipalities that practice agreed self-settlement settle more refugees than other comparable municipalities? - Does agreed self-settlement lead to faster settlement of refugees? - Which categories of refugees make use of agreed selfsettlement and in which ways? - How do these refugees find houses? - How does the handling of agreed self-settlement by UDI, IMDi and reception centres for asylum seekers affect the practices of municipalities? - How do municipalities handle agreed self-settlement? NIBR-rapport 2016:5

132 16 The mapping was done in order to summarise factors leading to success and critical factors concerning agreed self-settlement and to discuss incitements for increasing the use of agreed selfsettlement. Another goal of the mapping was to identify examples of good practice. The report discusses results from two surveys carried out among the municipalities and reception centres for asylum seekers. The surveys were distributed to 362 municipalities and 89 reception centres. Both surveys had a 68 per cent response rate. An analysis of the respondents from the municipalities show that the data is representative of all Norwegian municipalities that settle refugees. In chapter 2, we show that a minimum of 100 municipalities practice agreed self-settlement. The survey indicates that the real number of municipalities that practice agreed self-settlement is more than 140. Among these, there is a high share of the most central municipalities and a low share of the least central municipalities. Self-settlement municipalities are located in all parts of the country and in all IMDi-regions, but the concentration is particularly high in Region East. Three quarters of the municipalities that practice agreed selfsettlement, only settle a few refugees in this way. In the remaining quarter of the municipalities, a substantial number of refugees settle in this manner. A large majority of the municipalities that settle substantial numbers of refugees in this way belong to the category of most central municipalities. Agreed self-settlement takes place in different ways. Most commonly, it is used by refugees who have not yet been assigned with a municipality. Less commonly, refugees who have been assigned a municipality find housing on their own in that municipality. In some cases, refugees who have been assigned to a municipality find housing in another municipality and the settlement is approved. The study indicates that the most common reason why municipalities do not practice agreed self-settlement is that they have not received requests for this. There is a potential that more municipalities could practice agreed self-settlement if they are encouraged to do so. NIBR-rapport 2016:5

133 17 The surveys indicate that agreed self-settlement is mostly used by single male adult refugees, particularly males who have family or networks in the municipality they settle in, good language skills and formal competency. The responses from the municipalities indicates that agreed selfsettlement leads to improvements in the utilisation of the housing market and a higher pace of settlement of refugees. Half of the respondents disagree with the suggestion that agreed selfsettlement leads to increased settlement of refugees, while a third agrees. Our analysis of statistics on settlement of refugees does not indicate that agreed self-settlement is a significant cause of increased settlement of refugees. For the majority of municipalities, it appears that the increased settlement of refugees in 2015 is explained by the general will and ability of municipalities to settle refugees, and not by agreed selfsettlement as such. For a smaller number of municipalities, it appears that agreed self-settlement has been a decisive factor that enables them to increase the settlement of refugees. Chapter 3 describes routines and practices for handling agreed self-settlement in municipalities and reception centers for asylum seekers. There are several challenges involved in agreed selfsettlement. The principal immediate challenge related to agreed self-settlement for the municipalities is the increased workload this entails. According to the municipalities, agreed self-settlement does not lead to a reduction of costs related to settlement of refugees. Often, municipalities experience that agreed selfsettlement leads to extra work in connection with request by refugees and when refugees move. The reception centres view these challenges from the perspective of refugees and point to, among other things, language barriers, discrimination of refugees on the housing market and high rental costs. Of particular importance in this regard, is the time used by municipalities and IMDi for processing requests for agreed selfsettlement. Another important challenge is the lack of a good overview of which municipalities that allow agreed self-settlement and on what conditions. The study shows that a third of the municipalities that practice agreed self-settlement have formulated guidelines or policies for NIBR-rapport 2016:5

134 18 this. This is particularly the case for municipalities that settle a substantial number of refugees in this way. All the reception centres that responded to the survey indicate that they are familiar with the agreed self-settlement arrangement. Agreed selfsettlement is frequently a topic in the settlement conversations they carry out with refugees. The reception centres assist refugees to agreed self-settlement mainly by contacting municipalities and IMDi. The study shows that one fifth of the municipalities that practice agreed self-settlement have established permanent collaborations with other agencies/actors on agreed self-settlement. The main cooperating partners on these matters are municipalities, reception centres and IMDi. In some cases, the time spent on processing requests for agreed self-settlement by municipalities and IMDi takes so long that some refugees miss opportunities for rental contracts. In this connection, IMDi points out that the number of municipalities that allow agreed self-settlement has increased recently and that the directorate has made efforts to speed up the time of processing requests. A new IT-system, which is under implementation, will contribute further in this direction. The study shows that 40 per cent of the municipalities that practice agreed self-settlement are actively distributing information on agreed self-settlement to refugees. It is mainly verbal information that is distributed from municipalities to refugees. This may work well for the municipalities, but makes it difficult for the reception centres and refugees to acquaint themselves with opportunities for agreed self-settlement. The problem is augmented by the great variation in policies on agreed selfsettlement among municipalities and by shifting policies within municipalities. The reception centres request the establishment of a continuously updated national overview of which municipalities allow agreed self-settlement, under which conditions and at which time. Furthermore, the study indicates that only a few municipalities that practice agreed self-settlement have defined target groups among refugees, whereas half of the municipalities have defined demands for the duration of rental contracts. A large majority of these municipalities makes demands on housing standards and inspects houses refugees find on their own. Half of these municipalities NIBR-rapport 2016:5

135 19 have defined a maximum house rent. Another half have arrangements for providing refugees with deposit rent and for covering rental costs prior to settlement. Chapter 4 highlights examples of good practices related to agreed self-settlement and makes recommendations for further development of the settlement arrangement. We underscore the importance that municipalities that practice agreed self-settlement, including those that settle only a few refugees in this way, should formalize their practices on this matter. This should be done through the formulation of guidelines and policies and that are made public. This is a way of promoting predictability and consistency in municipalities practices. This would make it easier for reception centres and refugees to deal with potential municipalities of settlement. We underscore the importance that municipalities should appoint staff members that are responsible for handling agreed selfsettlement. Persons who continuously work on these matters will acquire knowledge which can enable municipalities to deal effectively with potential challenges in connection with agreed selfsettlement. This kind of staff is less feasible in small municipalities and/or municipalities that settle only a few refugees in this manner. In these cases, an alternative is to build up capacity on the handling of agreed self-settlement through inter-municipal cooperation. Another measure municipalities can make to prevent becoming overburdened with work related to agreed self-settlement, is to define target groups for the arrangement and to make agreed selfsettlement conditional on that refugees who wants to move must find new housing by themselves/on their own. The study underscores the importance of the use of economic measures by the municipalities. Arrangements for providing deposit and covering rental costs prior to settlement makes it easier for refugees to make use of agreed self-settlement. In summary, one conclusion that can be drawn on the basis of the study is that the municipalities should strive to make information about agreed self-settlement available in written form, and preferably in several languages, e.g. on their websites. However, NIBR-rapport 2016:5

136 20 the study underscores that while dissemination of information from the municipalities is important, it is not sufficient to provide refugees and reception centres with the knowledge needed to orient themselves about opportunities for agreed self-settlement. There is a need for the establishment of a national website that provides an overview of opportunities for agreed self-settlement. The website should be continuously updated with information about opportunities for agreed self-settlement in municipalities. Finally, the study underscores the importance that municipalities should establish contacts with actors in the private rental market for housing. In some cases, municipalities have established arrangements to mediate rental houses to refugees that strictly speaking are not classified as agreed self-settlement. Such arrangements should, nevertheless, be highlighted in this context, as they make up an alternative to the conventional form of settlement and contribute to making a larger portion of the private rental market available to refugees. NIBR-rapport 2016:5

137 21 1 Innledning Dette er den første rapporten fra et FoU-prosjekt om bosettingsklare flyktninger som finner bolig på egen hånd (avtalt selvbosetting), som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjennomfører på oppdrag fra Mangfolds- og integreringsdirektoratet (IMDi). Det overordnede målet for FoUprosjektet er å øke kunnskapsgrunnlaget om avtalt selvbosetting. Mer spesifikt, skal prosjektet gi kunnskap om omfang og utbredelse av avtalt selvbosetting i kommunene, kommunenes praksis i forbindelse med avtalt selvbosetting og konsekvenser denne bosettingsstrategien har, på system- og samfunnsnivå og på individnivå. Sluttrapporten fra prosjektet skal foreligge i desember Her vil vi blant annet analysere konsekvenser av avtalt selvbosetting. I den foreliggende rapporten redegjør vi for resultatene fra to spørreundersøkelser om avtalt selvbosetting vi har gjennomført blant kommuner og asylmottak. 1.1 Avtalt selvbosetting som bosettingsstrategi Den norske bosettingsmodellen er ment å sikre rask, god og stabil bosetting av flyktninger som innvilges opphold i landet og forutsetter at disse oppgavene skal løses gjennom et samarbeid mellom offentlige myndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I tråd med bosettingsmodellen er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave for kommunene. Når det foreligger en anmodning fra IMDi om bosetting i en kommune, gjør kommunestyret vedtak om det skal bosettes flyktninger og om hvor mange som eventuelt skal bosettes. Det er kommunene som har hovedansvaret for det praktiske arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger og NIBR-rapport 2016:5

138 22 når kommunene gjør vedtak om å bosette flyktninger, forplikter de seg til å tilby dem en rekke tjenester, blant annet i form av introduksjonsordningen, helsetjenester og bolig. I 2015 kom arbeidet med å bosette flyktninger med innvilget opphold i landet under sterkt press. Dels skyltes dette at antallet bosetningsklare flyktninger som ventet på asylmottak over tid hadde økt. Fra 2012 og fram til første halvdel av 2015 lå dette antallet på rundt fem tusen. Blant disse fant man et betydelig antall langtidsventende, en gruppe som særlig besto av enslige voksne menn. Dels kom bosettingsarbeidet under press på grunn av den internasjonale flyktningkrisen, som førte til en økt tilstrømming av flyktninger og asylsøkere til Norge. I denne ekstraordinære situasjonen lanserte regjeringen en rekke tiltak som skulle bidra til økt bosetting av flyktninger i kommunene. Et tiltak som hadde blitt lansert for å møte bosettingsbehovene før flyktningkrisen tok til var å stimulere til økt bosetting av flyktninger gjennom avtalt selvbosetting. Avtalt selvbosetting innebærer at flyktninger selv finner seg bolig i det private leiemarkedet i en kommune, innenfor rammer som er avtalt med kommunen og etter godkjenning av husleiekontrakter fra kommuner og IMDi. Avtalt selvbosatte flyktninger inngår i antallet flyktninger kommunene har vedtatt å bosette (eller de kan komme i tillegg til dette) og de har rettigheter etter introduksjonsloven på lik linje med flyktninger som bosettes av kommunen. Det er kjent at norske kommuner over tid har åpnet opp for at flyktninger kan etablere seg i kommunene på måter som svarer til begrepet om avtalt selvbosetting. Når man likevel kan omtale dette som en ny bosettingsstrategi, er det fordi det er først nylig at nasjonale myndigheter har oppfordret kommunene til å legge til rette for avtalt selvbosetting og at dette dermed har blitt en uttalt statlig politikk. I IMDis tildelingsbrev for 2015 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) oppfordres direktoratet til å legge til rette for avtalt selvbosetting og til å motivere kommuner til dette (BLD 2015a). I statsbudsjettet for samme år og i asylforliket på Stortinget fra 2016 oppfordres det også til økt bosetting etter denne modellen (BLD 2015b, Stortinget 2016). Bruken av ordet «avtalt» i omtalen av denne bosettingsstrategien, kan sees som en understreking av at den er ment å skille seg fra en NIBR-rapport 2016:5

139 23 «svensk» bosettingsmodell, hvor flyktninger som får opphold i landet står fritt til å velge hvor de bosetter seg. Alle flyktninger som har fått innvilget opphold i Norge har frihet til å bosette seg der de ønsker, men flyktninger som bosetter seg på eget initiativ har ikke krav på introduksjonsprogram. I slike tilfeller er det opp til kommunene om de likevel velger å gi flyktningene introduksjonsprogram. Muligheten til å nekte en selvbosatt flyktning retten til introduksjonsprogram er et viktig virkemiddel myndighetene har til rådighet for å sørge for at selvbosetting blant flyktninger foregår i kontrollerte former og i samsvar med den etablerte bosettingsmodellen. En av forventningene myndighetene har til avtalt selvbosetting, er at bosettingsstrategien skal gi en bedre utnyttelse av boligmarkedet. Mangel på egnede boliger er blant de viktigste grunnene til at kommuner takker nei til å bosette flyktninger (Bakkeli og Steen Jensen 2015). I mange kommuner bosettes flyktninger i første rekke i kommunale boliger. Flyktninger som blir tildelt slike boliger viser seg ofte å bli boende lenger enn forventet, og gjør det dermed vanskelig for kommunen å finne egnede boliger til nye flyktninger. Det er vanlig at kommunene også benytter seg av det private utleiemarkedet for å bosette flyktninger, men studier har likevel framhevet underforbruk av private løsninger som en viktig grunn til boligmangelen i kommunene (Thorshaug m.fl. 2011). Ved avtalt selvbosetting belaster ikke flyktninger de kommunale boligene eller boliger som kommunene leier i det private markedet, og dette kan dermed bidra til at kommunenes bosettingskapasitet øker. Avtalt selvbosetting kan også avlaste myndighetene for oppgaver knyttet til utsøking og framskaffelse av boliger. En annen forventet gevinst av avtalt selvbosetting er at flyktninger som bosetter seg på denne måten får økte valgmuligheter og kontroll over sin egen livssituasjon, noe som igjen kan bidra til at flyktninger integreres bedre i samfunnet og på arbeidsmarkedet. I dag er det klart at kommunene har tatt oppfordringene som kom fra regjeringen i fjor om å bosette flere flyktninger til følge. Bosettingen av flyktninger i norske kommuner økte med 50 prosent i 2015, sammenliknet med året før, og køen av bosettingsklare flyktninger som venter på asylmottak er drastisk redusert. Hvilken rolle har avtalt selvbosetting av flyktninger spilt i denne sammenheng og hvilke erfaringer har kommuner som har NIBR-rapport 2016:5

140 24 benyttet seg av denne bosettingsstrategien gjort seg? Dette er noen av spørsmålene vi belyser i denne rapporten. 1.2 Problemstillinger FoU-prosjektet om avtalt selvbosetting gjennomføres i to etapper. Prosjektets Del 1, som denne rapporten redegjør for, besto av en nasjonal kartlegging av avtalt selvbosetting. I prosjektbeskrivelsen som ligger til grunn for oppdraget heter det at Del 1 av prosjektet skal belyse spørsmålene: - Hvor mange og hvilke kategorier av kommuner benytter avtalt selvbosetting? - Hvorvidt kommuner som benytter seg av avtalt selvbosetting bosetter flere enn andre sammenlignbare kommuner? - Hvorvidt avtalt selvbosetting bidrar til raskere bosetting? - Hvor mange og hvilke kategorier av flyktninger som selvbosetter seg etter avtale og på hvilke måter? - Hvordan flyktningene finner bolig på egen hånd? - Hvordan håndtering av avtalt selvbosetting i (UDI), asylmottak og IMDi påvirker kommunenes rutiner og praksiser? - Hvordan kommuner praktiserer og følger opp avtalt selvbosetting? Statistikk som dokumenterer antallet selvbosatte flyktninger er ikke tilgjengelig per i dag. I samråd med oppdragsgiveren, har vi derfor valgt å nedtone spørsmålene som dreier seg om å tallfeste flyktningebefolkningen som benytter seg av avtalt selvbosetting og å legge økt vekt på spørsmål som dreier seg om kommunenes praksis. I prosjektbeskrivelsen heter det videre at kartleggingen skal oppsummere suksessfaktorer og gevinster ved avtalt selvbosetting, identifisere kritiske faktorer og drøfte insitamenter og andre tiltak for å øke omfanget av avtalt selvbosetting. Dette skal danne NIBR-rapport 2016:5

141 25 grunnlag for å løfte frem eksempler på god praksis som andre kommuner kan lære av og for å gi innspill til hva som bør være viktige momenter i veiledende rutiner for avtalt selvbosetting. 1.3 Data og metode Datagrunnlaget rapporten er basert på består i hovedsak av to nettbaserte spørreundersøkelser om avtalt selvbosetting vi gjennomførte blant kommuner og asylmottak. Spørsmålene i undersøkelsene dreier seg om kommunenes/mottakenes erfaringer med avtalt selvbosetting og praksiser og rutiner knyttet til dette. Undersøkelsene inneholder også spørsmål om virkninger av avtalt selvbosetting. Resultatene fra disse delene av spørreundersøkelsene har særlig relevans for FoU-oppdragets Del 2 og drøftes ikke systematisk i denne rapporten. I tillegg til spørreundersøkelsen bygger vår analyse på tilgjengelige registerdata, på intervjuer vi har gjennomført med representanter for kommuner, IMDi og UDI og på dokumentstudier. 1.4 Web-survey Web-survey er en relativ ny metode innen samfunnsvitenskap. Når det finnes en avgrenset målgruppe, tilgjengelig i form av personlige e-post adresser, er metoden både effektiv og kostnadsbesparende. Utfyllingen på web gir kvalitetssikring gjennom umiddelbar tilbakemelding til respondenten hvis han eller hun uforvarende hopper over et spørsmål eller hvis svarene er inkonsistente. Websurveyer gjør det også mulig, og lite kostnadsdrivende, å legge inn åpne spørsmål hvor det er mulighet til å supplere med informasjon om temaet. Spørreskjemaene til kommuner og asylmottak ble utviklet i november-desember Medlemmene av prosjektets referansegruppe kommenterte utkast til spørreskjema. Etter innspill og revisjon av skjemaene ble disse testet ut på fem kommuner/bydeler og tre asylmottak i uke 1 i Før utsending av selve undersøkelsen sendte IMDi ut en kort orientering til kommunene om undersøkelsen med oppfordring om å delta. Utsending av spørreundersøkelsene startet 19 januar og ble NIBR-rapport 2016:5

142 26 avsluttet 29 januar. Spørreskjemaene er inkludert i Vedlegg 1 til slutt i rapporten. Kommuneundersøkelsen ble sendt til 362 kommuner og bydeler. Her benyttet vi oss av en e-postliste med IMDis kontaktpersoner i kommunene. Alle kommuner som bosetter flyktninger inngår i denne listen, bortsett fra de som var så nye som bosettingskommuner da undersøkelsen ble utført at de ikke hadde forutsetninger for å besvare den. Asylmottaksundersøkelsen ble sendt til 89 ansatte på ordinære mottak som var i drift før sommeren 2015 og som fortsatt er i drift. Vi har valgt å utelate mottak som ble etablert høsten 2015, da disse ikke hadde forutsetninger for å besvare undersøkelsen. Av de 362 kommunene som ble kontaktet fikk vi svar fra 245, mens 117 kommuner lot være å svare på undersøkelsen. Dette gav en svarprosent på 68 prosent, som må kunne karakteriseres som svært bra for denne typer undersøkelser. Vi fikk eksakt samme svarprosent fra asylmottakene. Av de 89 mottakene som mottok undersøkelsen svarte 61. De fleste av dem som har besvart kommuneundersøkelsen er ansatte i kommunenes flyktningtjenester eller tilsvarende enheter. Asylmottaksundersøkelsen er besvart av bosettingsansvarlige og mottaksledere. 1.5 Frafall Når vi skal analysere undersøkelsen er vi interessert i å vite noe om de som deltar i undersøkelsen likner på dem som ikke deltar. Konsekvensen av frafall er at det gir uønskede skjevheter. Hvis frafallet er tilfeldig og ikke systematisk, er problemene små, og begrenset til at utvalget reduseres i størrelse. Hvis frafallet derimot er systematisk oppstår skjevheter, særlig om frafallet har nær sammenheng med det fenomen som studeres. Siden vi ikke vet hva de som ikke deltar i undersøkelsen ville svart om avtalt selvbosetting må vi se på andre kjennetegn ved kommunene for å se om de skiller seg fra hverandre. NIBR-rapport 2016:5

143 27 Tabell 1: Respons etter sentralitet og region. SVART PÅ IKKE SVART UNDERSØKELSEN Antall Prosent Antall Prosent SENTRALITET Minst sentrale kommuner % % Mindre sentrale kommuner % % Noe sentrale kommuner % % Mest sentrale kommuner % % REGION IMDi Indre Øst % % IMDi Midt-Norge % % IMDi Nord % % IMDi Sør % % IMDi Vest % % IMDi Øst % % % % Kjikvadrattest: Sentralitet, sig.,785 IMDI region, sig.,355 Spørsmålet om skjevheter i utvalget er særlig aktuelt med hensyn til kommuneundersøkelsen. Når vi sammenligner kolonneprosenten mellom kommuner som har deltatt og ikke deltatt i undersøkelsen finner vi (jfr. tabell 2.1) at de er ganske like. 29 prosent av alle de minst sentrale kommunene vi har spurt har svart, mens blant de som ikke har svart utgjør de minst sentrale kommunene 32 prosent. Tabell 2.1 indikerer at det både små kommuner i distriktene og større sentrale kommuner har like stor tilbøyelighet til å svare. Også når vi sammenligner kommunenes regionale tilhørighet viser tabellen at fordelingen er nesten identisk i de to gruppene. Denne enkle sammenligningen bekreftes av en kjikvadrattest. Kjikvadrattesten er mye anvendt metode for å utføre statistiske generaliseringer fra bivariate tabeller. Kjikvadrattesten brukes til å teste nullhypotesen om at det ikke er sammenheng mellom to variabler i populasjonen ved hjelp av data fra et sannsynlighetsutvalg. I vårt tilfelle er kjikvadratesten ikke NIBR-rapport 2016:5

144 28 signifikant, og vi kan beholde nullhypotesen om at det ikke er sammenheng mellom kommunes sentralitet og beliggenhet og deltakelse i undersøkelsen. I praksis betyr dette at vi har et relativt høy svarprosent og et tilfeldig frafall. Det er derfor grunn til å anta at datamaterialet er representativt for norske kommuner som bosetter flyktninger. 1.6 Registerdata Før vi sendte ut web-surveyen samlet vi inn relevante data om kommunene som deltar i undersøkelsen. Dette var i all hovedsak data som er gjort tilgjengelig gjennom IMDis nye statistikkverktøy. I nettverktøyet er blant annet tall på kommunenivå om innvandring og bosetting 1. I denne analysen er det spesielt tall på hvor mange flyktninger kommunene er blitt anmodet om å bosette og hvor mange kommunestyret har vedtak om å bosette som er av interesse. Utover dette har vi koblet på informasjon om kommunestørrelse (folkemengde), sentralitet, og region fra SSB statistikkbanken Variabler I denne rapporten vil vi analysere avtalt selvbosetting basert på kommunenes egne svar i web-surveyen. Når vi skal analysere utbredelsen av denne praksis vil vi sammenligne ulike deler av landet og ulike grupper av kommuner. Sentrale variabler i analysen er sentralitet og region. Sentralitet. Med sentralitet menes en kommunes geografiske beliggenhet sett i forhold til tettsteder av ulik størrelse. Tettstedene deles i tre nivåer etter folketall og tilbud av funksjoner. Tettsteder på nivå 3 er landsdelssentrene (eller et folketall på minst ), nivå 2 har et folketall mellom og , nivå 1 har et folketall mellom og I denne analysen er Oslos bydeler gitt sentralitet 3, selv om hver bydel kan ha mindre enn innbyggere. For å beskrive de muligheter befolkningen i en 1 Tall og statistikk 2 SSB statistikkbanken, NIBR-rapport 2016:5

145 29 kommune har for arbeidsreiser til et eller flere av disse tettstedene, har en inndelt kommunene i fire sentralitetsnivåer (0-3). 0. Minst sentrale kommuner 1. Mindre sentrale kommuner 2. Noe sentrale kommuner 3. Sentrale kommuner Region. I den regionale inndelingen har vi valgt å bruke Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMD) sin regionale inndeling. Vi anser det som en hensiktsmessig regionsinndelign siden IMDi som forvaltningsorgan og kompetansesenter skal styrke kommunenes, sektormyndighetenes og andre samarbeidspartneres kompetanse på bosetting og integrering. IMDi Sør omfatter kommuner i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark. IMDi Vest omfatter kommuner i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane IMDi Midt-Norge omfatter kommuner i Møre og Romsdal, Sørog Nord-Trøndelag IMDi Nord omfatter kommuner i Nordland, Troms og Finnmark IMDi Indre øst omfatter kommuner i Buskerud, Hedmark og Oppland IMDI øst omfatter kommuner i Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo Hvor mange blir bosatt? I analysen bruker vi litt ulike mål på hvor mange flyktninger en kommune har bosatte. Bosatte flyktninger. Denne variabelen viser til hvor mange flyktninger en kommune faktisk bosatte i Dette tallet kan skille seg noe fra det som er IMDi anmodning til kommunen om å bosette og det antallet som kommunens har vedtak om å bosette. Bosatte flyktninger per tusen innbyggere. Siden noen kommuner har mange innbyggere og andre har få, kan det være hensiktsmessig å relatere antallet bosatte flyktninger i 2015 til NIBR-rapport 2016:5

146 30 antallet innbyggere i kommunen ved inngangen til På denne måten kan vi få justert bosettingen i forhold til kommunestørrelse (målt i folkemengde). Økning i bosetting av flyktninger. Ved å sammenligne differansen i bosetting fra 2014 til 2015 kan vi få et inntrykk av hvor stor prosentvis endring (nedgang eller vekst) det har vært i bosettingen i løpet av denne korte perioden. 1.8 Intervjuer I tillegg til spørreundersøkelsene til kommuner og asylmottak har vi gjennomført intervjuer med til sammen ni personer fra IMDis regionkontorer, fra UDI og fra kommuner. Tre av disse var personlige intervjuer og resten ble gjennomført på telefon. Intervjuene dreide seg i første rekke om å oppklare og supplere opplysninger og synspunkter som kom fram i spørreundersøkelsene. 1.9 Metode Denne rapporten har en eksplorerende målsetning, vi ønsker å identifisere utbredelsen og omfanget av avtalt selvbosetting, hvilke praksiser kommuner og asylmottak har etablert for dette og erfaringene de har høstet (jfr. avsnitt 1.2). Analysen vi presenterer i kapittel 2 og 3 vil derfor i hovedsak være tabellanalyser som skal få fram hvordan kommunene og asylmottakene håndterer avtalt selvbosetting og hva de tenker om at flyktningene i større grad skal finne bolig på egen hånd. Tabellanalysene suppleres med grafiske framstillinger på kart for å få fram regionale forskjeller. I tillegg til spørsmål som besvares gjennom å krysse av for svaralternativer inneholdt spørreskjemaene flere åpne svarfelt hvor respondentene kunne skrive inn kommentarer på ulike temaer. I drøftinger i kapittel 2 og 3, viser vi gjennomgående til kommentarer respondentene har gitt i åpne svarfelt. NIBR-rapport 2016:5

147 31 2 Omfang og utbredelse av avtalt selvbosetting i kommunene Dette kapitlet er ment å gi leseren en forståelse av hvilken rolle avtalt selvbosetting har i arbeidet med å bosette flyktninger i kommunene. Først, ser vi nærmere på utbredelsen av avtalt selvbosetting i kommunene og karakteristikker ved kommuner som praktiserer denne formen for bosetting. Vi beskriver ulike former for bosettingsforløp som faller innenfor definisjonen av avtalt selvbosetting, eller som er beslektet med dette og gir en vurdering av hvor utbredte disse er og mulige implikasjoner de kan ha for bosettingsarbeidet. Deretter ser vi nærmere på kommuner som ikke praktiserer avtalt selvbosetting, grunnene de oppgir for dette og om de kan tenke seg å åpne opp for slik bosetting i framtiden. I forlengelsen av dette tar vi opp spørsmålet om hvilke kategorier flyktninger som i størst utstrekning benytter seg av avtalt selvbosetting, hvordan disse finner bolig og hva slags boliger de benytter seg av. Avslutningsvis gir vi en vurdering av om avtalt selvbosetting fører til raskere og økt bosetting av flyktninger i kommunene. 2.1 Kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting Vår undersøkelse tyder på at en del kommuner har tatt oppfordringene som nylig har kommet fra regjeringen og Stortinget om å åpne for avtalt selvbosetting til følge. Som det framgår av Figur 1, svarte 100 kommuner og bydeler (tilsvarende 40 prosent) ja på spørsmålet om flyktninger har funnet bolig på NIBR-rapport 2016:5

148 32 32 egenhåndogetablertsegi dereskommunergjennom avtalt selvbosettingdesistetre årene. 143kommuner/bydeler (tilsvarende59prosent)svartenei. Figur1: Kommuner. Har flyktninger funnetboligpåegenhåndog etablert segi dinkommune gjennomavtaltselvbosetting desiste treårene? Det er grunntil å antaat detreelletalletpåkommunersom praktisereravtaltselvbosettinger endelhøyereenndette. Frafallsanalysen (avsnitt1.2) viserat kommunenesombesvarte undersøkelsen i liten gradskiler segfra demsomikkebesvarte undersøkelsen. Andelenavkommunersompraktisereravtalt selvbosettingkanderforantaså værelikehøyblantkommunene somikkebesvarteundersøkelsen, noesomtilsierat detreelletallet liggeropp mot 145kommuner. Dette anslagetsamsvarergodtmedtidligereanslagpåantallet kommunersomåpnerfor avtaltselvbosetting. I juli 2015 offentliggjordeimdi enoversiktsomvisteat 87 kommunerog bydelertillot avtaltselvbosetting. I enny oversiktfra IMDi fra oktober2015,vartalletpåkommunerogbydelersomtillot avtalt selvbosettingstegetil 107. Det er verdtå merkesegat 27 kommuner/bydelersominngåri IMDis oversiktfra oktober2015 ikkeharbesvartvårundersøkelse, noesomkantilsi at minimum NIBR-rapport2016:5

149 33 127kommuneråpnerfor avtaltselvbosettingvedinngangentil Det hørerogsåmedi dettebildetat 19 kommuner/bydelersom inngåri IMDis liste,harsvartneipåspørsmåletom depraktiserer avtaltselvbosettingi vårundersøkelse. En sannsynligforklaringpå dette forholdeter at IMDis listeviserhvilkekommuner/bydeler somtillateravtaltselvbosetting,mensvårundersøkelsekartlegger hvor slikbosettingfaktiskforegår. Kommuner/bydelersomtillater avtaltselvbosetting,menhvordetteikkeharfunnetstedi løpetav desistetre åreneharventeligsvartneipådettespørsmålet i spørreskjemaet. Dettetyderpåat minimum146 kommuner/bydelertillateravtaltselvbosetting Figur2: Kommuner sompraktiserer avtaltselvbosetting Sermannærmerepåkommuneneogbydelenesomoppgirat de praktisereravtaltselvbosettingi vårundersøkelse, finnermanat detteer envariertgruppemedhensyntil sentralitetoggeografisk lokalisering. I Figur2 servi at avtaltselvbosettinger vanligsti de mestsentralekommunene,hvor halvpartenpraktisererdette.i de NIBR-rapport2016:5

150 34 minst sentrale kommunene, ligger andelen som praktiserer avtalt selvbosetting på en fjerdedel. Kart 1: Kart over kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting NIBR-rapport 2016:5

151 35 Undersøkelsen viser at avtalt selvbosetting praktiseres av kommuner i alle IMDi regioner og i alle fylker. Som det fremgår av Figur 2, er andelen kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting særlig høy i region Øst, hvor det gjelder et klart flertall av kommunene. Vi ser videre at også region Vest har en høy andel kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting. Den geografiske utbredelsen av avtalt selvbosetting i kommunene som inngår i vår undersøkelse er illustrert i Kart Mange kommuner praktiserer avtalt selvbosetting, men dette gjelder ofte få flyktninger Kommunene som praktiserer avtalt selvbosetting av flyktninger er en heterogen gruppe også med hensyn til omfanget av flyktninger som bosetter seg i kommunene på denne måten. Ett av spørsmålene i vår spørreundersøkelse til kommunene dreide seg om hvor vanlig det var at flyktninger etablerte seg i kommunene gjennom avtalt selvbosetting i løpet av de siste tre årene. Som det framgår av Figur 3, oppgir 77 prosent av disse kommunene at det kun er noen få flyktninger som har bosatt seg på denne måten i deres kommuner. Av figuren ser man at 19 prosent av kommunene svarer at dette gjelder opp mot en tredel av flyktningene som bosetter seg i deres kommuner, mens 4 prosent oppgir at det dreier seg om opp mot halvparten eller flere. For et stort flertall av kommunene som oppgir at de praktiserer avtalt selvbosetting, ser dette altså ut til å dreie seg om noen «slengere». Man kan dermed anta at denne bosettingsstrategien ikke har noen vesentlig innvirkning på bosettingsarbeidet som foregår i disse kommunene. For den resterende fjerdedelen, utgjør flyktninger som etablerer seg i kommunene på denne måten en betydelig andel av det totale antallet flyktninger de bosetter. Det er grunn til å anta at i disse tilfellene er avtalt selvbosetting et viktig element i kommunenes bosettingsarbeid. NIBR-rapport 2016:5

152 36 36 Figur3: Kommuner. Hvorvanligvardetatflyktninger etablerte segi din kommune gjennomavtaltselvbosetting desistetreårene? Sermannærmerepåkommunenesomharsvartat avtalt selvbosettingjeldernoenfå flyktningeropp mot denandre fjerdedelenavkommunene, finnervi at deskillersegmedhensyn til sentralitet.av de23kommunenesomharsvartat andelen selvbosatter opp mot entredelellermerhører18til i kategorien «mestsentrale» 2.2 Formerfor selvbosetting Somnevntinnledningsvisi rapporten,er detkjentat enkelte kommunerovertid haråpnetfor at flyktningerkanfinneboligpå egenhåndogetableresegi kommunenepåmåtersomsvarertil begrepetavtaltselvbosetting. Avtalt selvbosettingmålikevel betrakte somenny praksisi enforvaltningssammenheng. Nasjonalemyndigheterharennåikkeformulertnoentydelig definisjonavdennebosettingsstrategien og retningslinjerfor hvordandenskalpraktiseres. NIBR-rapport2016:5

153 37 Mangelen på uttalte og entydige definisjoner og normer for avtalt selvbosetting åpner for ulike tolkninger og praksiser. Svarene respondentene på vår kommuneundersøkelse ga på spørsmålet om de praktiserer avtalt selvbosetting er basert på en definisjon som vektlegger tre forhold: i. at det er flyktningen selv som finner bolig i det private leiemarkedet, ii. iii. at bosettingen godkjennes av kommunen og IMDi at flyktninger som bosetter seg på denne måten får rettigheter til introduksjonsprogram i bosettingskommunen. 3 Definisjonen tar ikke hensyn til alle sider ved bosettingsforløpet etter at en flyktning har fått oppholdstillatelse fra UDI. For å få en bedre forståelse av hvordan avtalt selvbosetting foregår i kommunene, ba vi respondentene i kommuneundersøkelsen om å vurdere hvor vanlige tre ulike bosettingsforløp som faller innenfor definisjonen av avtalt selvbosetting er i deres kommune. Tildelt kommune finner bolig selv Ett av disse bosettingsforløpene dreier seg om at en kommune først takker ja til å bosette en flyktning, og at flyktningen deretter finner bolig på egen hånd i kommunen. I dette tilfellet er avtalt selvbosetting en strategi som først trer i kraft etter at det er gjort skriftlig vedtak om bosetting som sendes både til flyktningen og kommunen. Som det framgår av Figur 4, er ikke dette den vanligste formen for avtalt selvbosetting. Her ser vi at 72 prosent av respondentene svarer at avtalt selvbosetting aldri eller sjelden foregår på denne måten i deres kommuner. Vi ser at 17 prosent sier at avtalt selvbosetting foregår på denne måten av og til, mens bare 11 3 I spørreskjemaet defineres avtalt selvbosetting som følger: «Når flyktninger finner bolig på egen hånd i det private leiemarkedet i en kommune. Bosettingen godkjennes av kommunen og IMDi og flyktningen får rettigheter til introduksjonsprogram i bosettingskommunen». NIBR-rapport 2016:5

154 38 38 prosentoppgirat slikebosettingsforløpforekommerofte eller sværtofte. Figur4: Kommuner. Din kommune haddetakketjatil å bosette flyktningen førvedkommende fantboligpåegenhåndi kommunen Ikke tildelt kommune finner kommune og bolig selv Et annetbosettingsforløpsompresenteres i spørreskjemaet gårut påat en flyktningsomennåikkeharblitt tildeltenkommune, finnerboligpåegenhåndogetablerersegettergodkjenningfra en aktuellkommuneogimdi. Undersøkelsenviserat dettedenlangt vanligsteformenfor avtalt selvbosetting.av Figur5, framgårdet at 51 prosentavkommunenesompraktisereravtaltselvbosetting oppgirat detteofte ellersværtofte foregårpå dennemåten.vi ser ogsåat 42prosentsvarerat slikbosettingforekommeravog til ellersjeldent,mensbare6 prosentoppgirat detaldriforekommer. Inntrykketavat denneformenfor bosettingsforløper vanligeved avtaltselvbosettingunderstrekesavkommentarerespondentene gir i åpnesvarfelti spørreskjemaet, hvor deordleggersegpåmåter somtilsierat deoppfatteravtaltselvbosettingsomsynonymtmed slikebosettingsforløp. NIBR-rapport2016:5

155 39 Figur5: Kommuner. Flyktningen haddennåikkeblitttildelten kommune davedkommende fantboligpåegenhåndi din kommune Har fått tildelt kommune finner ny kommune og bolig En tredjeform for bosettingsforløpsomfallerinnenfor definisjonenavavtaltselvbosettingvi presentertei spørreskjemaet, innebærerat flyktningerkanbli tildelt enkommuneavimdi, men at delikevelfinnerboligpåegenhåndi en annenkommuneogfår dettegodkjentavkommunenog IMDi. Kommuneundersøkelsen viseratdenneformenfor avtaltselvbosettingforekommeri endel tilfeller. SomdetframgåravFigur6, er imidlertiddenneformen for avtaltselvbosettinglangtmindrevanlig enndeto overnevnte formene.sommanseravfiguren, oppgir71 prosentav respondentenesombesvarerdettespørsmåletat slikbosettingav flyktningeraldriforekommeri dereskommuner,18prosentoppgir at detforekommersjeldent,menset fåtalloppgir at det forekommeravogtil ellerofte. NIBR-rapport2016:5

156 40 40 Figur6: Kommuner. Flyktningen haddeblitttildeltenannenkommune davedkommende fantboligpåegenhåndi dinkommune. Flyktningen fikk bosettingen i dinkommune godkjent Bosettingsmodellen og avtaltselvbosetting I praksisforegåraltsåavtaltselvbosettingpånoeforskjelligemåter. I hvilkengrader deforskjelligebosettingsforløpene vi har beskrevet i samsvarmeddennorskemodellenfor bosettingav flyktningerogi hvilkengradutfordrerdesiderveddenne modellen? Bosettingsforløpet somgårut påat enflyktningfinnerboligpå egenhåndi kommunenvedkommender blitt tildelt er klarti samsvarmeddengjeldendebosettingsmodellen. Det ergrunntil å tro at,dersomdettehaddeforekommeti storskala,såvilledethatt liteninnvirkningpådenoverordnedeinnrettingenpå bosettingsarbeidet. Det vanligstebosettingsforløpet vedavtaltselvbosettingårut på at enflyktningsomennåikkeer tildelt enkommunefinner kommuneog boligpåegenhånd.mangeavfordelenevedavtalt selvbosettingkanværeknyttettil nettoppdennetypen bosettingsforløp.delsdreierdettesegom at flyktningeri disse tilfellenekan«avlaste» IMDi og andreoffentligemyndigheter oppgaver,entendeter vedat definnerkommunersomer villigetil NIBR-rapport2016:5

157 41 å bosette dem før IMDi har gjort skriftlig vedtak om bosetting eller det er ved at de finner kommuner som er villige til å bosette dem i tilfeller hvor IMDi ennå ikke har lyktes med å finne en kommune. Dels dreier det seg om at flyktninger i disse tilfellene kan få økt kontroll over sin egen livssituasjon og økte muligheter til å bosette seg på steder hvor de har nettverk og muligheter til arbeid og utdanning. Introduksjonsloven og ordningen med at kommuner og IMDi skal godkjenne bosettinger, gjør det mulig for myndighetene å kontrollere at selvbosetting etter dette mønsteret ikke fører til en geografisk opphoping av flyktninger i bestemte regioner eller kommuner. Det er imidlertid verdt å påpeke at slik selvbosetting likevel gir muligheter for en utglidning i bosettingsarbeidet. For det første, gir denne formen for avtalt selvbosetting flyktninger økte muligheter til å velge hvilken kommune de skal bosette seg i. Dette kan potensielt sett føre til en geografisk konsentrasjon av flyktninger, eller bestemte kategorier av flyktninger, i enkelte regioner eller kommuner. For det andre, innebærer denne formen for avtalt selvbosetting også en mulighet for at kommunene i økende grad får anledning til å «shoppe» eller «skumme fløten» av bosettingsklare flyktninger, ved å invitere personer med, for eksempel, en bestemt sivil status, kompetanseprofil eller landbakgrunn til å selvbosette seg i kommunen. En mulig følge av dette igjen er at ventetiden på asylmottak øker for flyktninger som oppfattes som lite attraktive av kommunene. I tråd med IMDis interne virksomhetsinstruks, skal regionkontorene avslå forespørsler om avtalt selvbosetting dersom det viser seg at det allerede er gjort skriftlig vedtak om bosetting i en annen kommune. Vår undersøkelse tyder imidlertid på at slik selvbosetting forekommer i noen tilfeller. Denne formen for avtalt selvbosetting bryter klart med den gjeldende bosettingsmodellen. Dersom avtalt selvbosetting etter et slikt mønster hadde forekommet i stor utstrekning, kunne det ført til en vesentlig endring i innrettingen på bosettingsarbeidet. Her må det legges til at omfanget av denne praksisen ser ut til å være begrenset og det er antakelig innenfor mulighetene for dispensasjon om det foreligger vesentlige grunner. NIBR-rapport 2016:5

158 Ikke-avtaltselvbosetting I forlengelsenavdette,vil vi senærmerepåto andreformerfor bosettingsforløpblantflyktningersomer beslektetmed,menikke regne somavtaltselvbosetting. En avdisseer denformenfor selvbosettingblantflyktningersomgjerneomtalessom«ikke-avtalt selvbosetting», eventueltsom«selvbosettingutenrettigheter»eller «bosettingpåegetinitiativ». Vår undersøkelseviserat ikke-avtaltselvbosettingforekommeri noenutstrekningi kommunene. I spørreskjemaet til kommunene harvi definertikke-avtaltselvbosettingpåfølgendemåte:«når flyktningerfinnerboligpåegenhåndi enkommuneogetablerer segderutenat deter gjort avtalemedkommunenogimdi Disse flyktningenefår ikkerettighetertil introduksjonsprogrami bosettingskommun en».somdetframgåravfigur7 og8, er deten betydeligforskjelli svarenemellomkommunersomhenholdsvis praktisererogikkepraktisereravtaltselvbosetting. Figur7: Kommuner. Har flyktninger funnetboligpåegenhåndog etablert segi dinkommune gjennomikke-avtaltselvbosetting de sistetreårene? (Kommuner somharsvartneipåomde praktiserer avtaltselvbosetting) Blantkommunenesomikkepraktisereravtaltselvbosetting, erdet kun 6 prosentsomoppgirat ikke-avtaltselvbosettinghar forekommeti dereskommunei løpetavdesistetreårene.blant kommunenesompraktisereravtaltselvbosettingoppgirderimot 29prosentat ikke-avtalt selvbosettingharforekommeti denne NIBR-rapport2016:5

159 43 perioden.en muliggrunntil detteer at noenflyktningerønskerå bosettesegpåegenhåndi kommunerderdeharnettverk.nærhet til nettverk,til ønsketbostedog potensieltarbeidsmarkedkan vurdere somviktigereenntilgangtil introduksjonsprogramog økonomiskstønad.det kanogsåforekommeat kommunervelger å gi introduksjonsprogramtil flyktningersombosettersegpåeget initiativ. Figur8: Kommuner. Har flyktninger funnetboligpå egenhåndogetablert segi dinkommune gjennom ikke-avtaltselvbosetting desistetre årene? (Kommuner somharsvartja påomdepraktiserer avtalt selvbosetting) 2.4 Kommunalboligformidlingtil flyktninger En ytterligereform for bosettingsforløpsombeskrivesav respondentenepåkommuneundersøkelsen kanstrengttatt ikke kallesfor selvbosetting. I åpnesvarfelti spørreskjemaet viserflere kommunertil at degjennomåhaløpendekontaktmedprivate boligutleiereharetablertordningersomkunnekalles«kommunal boligformidlingtil flyktninger». Når utleieremelderfra om at de harledigeboligersomkanegnesegfor flyktninger,og kommunen ennåikkeharoppfyltsinevedtattebosettingskvoter, formidlerdedettetilbudetvidere til IMDis regionkontorerellertil bosettingsklareflyktninger, direkteellerviaasylmottak. En respondentskriverat kommunenikkeregnerbosettingav flyktningersomskjerpådennemåtensomavtaltselvbosetting, sidendeter kommunenog ikkeflyktningensomframskaffer boligen.likhetenmedavtaltselvbosettinger kun at flyktningen NIBR-rapport2016:5

160 44 forholder seg direkte til det private leiemarkedet. Samtidig kan dette sees som et alternativ til det «vanlige» bosettingsforløpet hvor kommunen bosetter flyktninger i kommunale utleieboliger eller i private utleieboliger som kommunene framleier til flyktningen. En representant for en kommune forteller at gevinsten av denne formen for boligformidling er den samme som ved avtalt selvbosetting. Det gir en bedre utnyttelse av det private leiemarkedet og gjør det mulig å bosette flere flyktninger. Slik denne kommunen erfarer det, er arbeidsbelastningen for kommunen i form av forespørsler om bosetting og om skifte av boliger langt lavere ved slik boligformidling enn tilfellet er med avtalt selvbosetting. Dette er en form for bosetting av flyktninger flere kommuner oppgir at de har gode erfaringer med og som vi skal komme tilbake til i et senere avsnitt. 2.5 Kommuner som ikke praktiserer avtalt selvbosetting Figur 1 viste at 59 prosent av kommunene som besvarte undersøkelsen oppga at de ikke har praktisert avtalt selvbosetting de siste tre årene. I spørreskjemaet ble kommunene som oppga at de ikke har praktisert avtalt selvbosetting av flyktninger de siste tre årene spurt om flyktninger tidligere har bosatt seg på denne måten i kommunen. De ble også spurt om kommunene kunne tenke seg å oppmuntre til slik bosetting i framtiden. Av Figur 9 framgår det at kun noen få (7 prosent) av disse kommunene oppga at de hadde tidligere erfaringer med avtalt selvbosetting av flyktninger. NIBR-rapport 2016:5

161 45 Figur9: Kommuner. Har dinkommune tidligerebosatt flyktninger gjennomavtaltselvbosetting? Figur10: Kommuner. Hvaergrunnen til atkommunen ikkepraktiserer avtaltselvbosetting? Den langtvanligstegrunnenkommuneneoppgirtil at deikke praktisereravtaltselvbosettinger at deikkeharfått henvendelser om dettefra flyktningerellerandre(figur10).noenfå kommuner (til sammen4 prosent)oppgirat deikkepraktisereravtalt selvbosettingpågrunnaverfaringerdeselvellerandrehargjort meddenneformenfor bosetting. Om lagenfiredelavdissekommuneneoppgirat deikke praktisereravtaltselvbosettingavandregrunner.kommentarerfra NIBR-rapport2016:5

162 46 disse respondentene, viser at dette kan dreie seg om at kommunene kun ønsker å forholde seg til IMDis forespørsler om bosetting av personer, at de ønsker å være «lojale mot IMDi», at kommunene ikke har tilstrekkelig administrativ kapasitet til å håndtere forespørsler om avtalt selvbosetting, at boligmarkedet i kommunene er av en slik karakter at det er vanskelig for flyktninger å finne egnede boliger eller at kommunen oppfatter at den har tilstrekkelig med kommunale boliger. I spørreskjemaet ble respondentene som svarte at kommunene deres ikke praktiserte avtalt selvbosetting spurt om dette er noe kommunene vil satse på i framtiden (Figur 11). Som det fremgår av figuren nedenfor svarte 28 prosent nei på dette spørsmålet, mens 18 prosent svarte ja. Det er verdt å framheve at litt over halvparten av respondentene valgte svaralternativet «Vet ikke». Dette kan skyldes at ansatte i flyktningetjenester som besvarer undersøkelsen (jfr. avsnitt 1.4) ikke har myndighet til å bestemme dette, men også at problemstillingen ikke har blitt aktualisert i kommunene. Ovenfor påpekte vi at mange av kommunene som ikke praktiserer avtalt selvbosetting oppgir at dette skyldes at de ikke har fått henvendelser om dette. Vi har også sett (avsnitt 2.1) at noen av kommunene som oppgir at de ikke praktiserer avtalt selvbosetting inngår i IMDis oversikt over kommuner som tillater slik bosetting. Dette kan tyde på en utbredt grunn til at kommuner ikke praktiserer avtalt selvbosetting er at de ikke har måttet ta stilling til denne bosettingsstrategien. Dette tyder igjen på at det finnes et potensiale for at langt flere kommuner enn i dag kan komme til å praktisere denne bosettingsformen i framtiden. Det forutsetter imidlertid at de får henvendelser om dette fra flyktninger, eller oppfordres til en slik praksis av IMDi. NIBR-rapport 2016:5

163 47 Figur11: Kommuner. Påbakgrunnavdetdu/dinkommune vetom avtaltselvbosetting, erdettenoekommunen vilsatse på/oppmuntre til i framtiden? 2.6 Flyktningersometablerersegi kommuner gjennomavtaltselvbosetting Nasjonaltintroduksjonsregister harperi dagikkedataom hvordan flyktningerblir bosatti kommunene.inntil slikedataforeliggerer detikkemuliginnenforrammen avdetteprosjektetå gi annetenn groveanslagpåhvor mangeflyktningersombosetterseggjennom avtaltselvbosetting. I 2015ansloIMDi at andelenavflyktningersombosettersegpå dennemåtenlå påom lag10prosent.gitt at flerekommunerhar åpnet oppfor avtaltselvbosettingi løpetavdesenestemånedene, er detsannsynligat denneandelener stigende.ut overdenne påpekningen, vil vi la spørsmåletom hvor storandelav flyktningenesomselvbosettersegliggei dennerapporten. Spørreundersøkel senevi gjennomførteblantkommuneneog asylmottakenegir imidlertidnoenindikasjonerpåkjennetegn ved dennedelenavflyktningebefolkningensomdeter verdtå se nærmerepå. NIBR-rapport2016:5

164 48 48 Figur12: Kommuner. Er detspesifikke husholdningstyp ersometablerer segi kommunene gjennomavtaltselvbosetting? I kommuneundersøkelsen fikk respondentenespørsmålet:«erdet spesifikkehusholdningstyper sometablerersegi kommunene gjennomavtaltselvbosetting?» Figur12visergjennomsnittetav ranger ingenerespondentenegjordeavdeulikesvaralternativene, hvor 0 påskalaentilsvarer«aldri»og5 tilsvarer«sværtofte».som mankanseavfiguren,pekerensligevoksnemennsegtydeligut somenkategoriflyktningersomofteetablerersegi kommunene gjennomavtaltselvbosetting. NIBR-rapport2016:5

165 49 Figur13: Asylmottak. Hvordanerkjønnsfordelingen blantbeboere som finnerboligpåegenhånd? Inntrykketavat detsærliger ensligevoksnemennsometablerer segi kommunergjennomavtaltselvbosettingbekreftesklarti svarenepåspørreskjemaet til asylmottakene(figur13og14). I denneundersøkelsenblerespondentenespurtom kjønnsfordelingenblantflyktningersomfinnerboligpåegenhånd ogom hvilkenfamiliesituasj on dehar. SommanseravFigur13,oppgir80prosentavrespondentene fra asylmottakeneat deter mestmennsometablerersegi kommuner gjennomavtalt selvbosetting. Av Figur14framgårdetat en tilsvarendeandelavrespondenteneoppgirat denvanligste familiesituasjonen til flyktningersombosetterseggjennomavtalt selvbosettinger ensligemedellerutenfamiliei hjemlandet. NIBR-rapport2016:5

166 50 50 Figur14: Asylmottak. Hvaerfamiliesituasjonen blantbeboere som bosetter segpåegenhånd? Det er ogsåverdtå merkesegat i kommuneundersøkelsen ble respondentersomoppgaat personermedspesifikke landbakgrunner etablertesegoftereennandre, bedtom å spesifiserehvilkelandbakgrunner dettedreiersegom.i disse svarenepekereritrea,syriaog Somaliasegtydeligut somdemest vanligelandbakgrunnene. 2.7 Ressurssterke blant«desvake» Beskrivelseneoveravhvilkeflyktningersombosetterseggjennom avtaltselvbosettingtyderaltsåklartpåat detsærligdreiersegom ensligevoksnemenn.mangeavdebosettingsklareflyktningene somventerpåmottaker ensligevoksnemennog disseer ikke prioriterti bosettingsarbeidet påsammevissomenslige mindreårigeogfamilier.det er ogsåkjentat ensligevoksnemenn er enkategoriflyktningerkommunen er lite interessert i åbosette ogat dissederforofte blir sittendelengepåasylmottak(thorshaug NIBR-rapport2016:5

167 51 m.fl. 2013). En vesentlig fordel med avtalt selvbosetting kan derfor være at bosettingsstrategien bidrar til raskere bosetting av en kategori flyktninger som erfaringsmessig blir sittende lengst og vente på asylmottak, og som i denne forstand kan betraktes som en «svak» gruppe. Et tilbakevendende tema i kommentarer respondenter på de to undersøkelsene gir i åpne svarfelt er imidlertid en bekymring for at avtalt selvbosetting vil føre til at de «ressurssterke» flyktningene kommer først i køen og at de «svakeste» blir sittende lengre på mottak. Noen peker på urettferdigheten i at noen kommuner dermed slipper å bosette de «svakeste». Dette kan tyde på at det særlig er personer innenfor gruppen voksne enslige flyktninger som har egenskaper som gjør dem attraktive for kommuner og/eller bedre i stand til å finne bolig enn andre som benytter seg av avtalt selvbosetting. Disse egenskapene kan dreie seg om familie eller nettverk flyktninger har i spesifikke kommuner, om nasjonalitetsbakgrunn, om språkferdigheter eller kompetanse. Inntrykket av at selvbosettere er «de ressurssterke blant de svake» støttes av svarene som framkommer i asylmottaksundersøkelsen på spørsmålet om utdanningsnivået blant selvbosettere. Som det framgår av Figur 15, oppfatter litt over halvparten av respondentene at utdanningsbakgrunn ikke har betydning for avtalt selvbosetting, mens 40 prosent oppgir at det er mest flyktninger med høy utdanning som benytter seg av dette. Ingen av disse respondentene oppfatter at det er mest flyktninger med lav utdanning som benytter seg av avtalt selvbosetting. NIBR-rapport 2016:5

168 52 52 Figur15: Asylmottak. Etterdinvurdering, hvordanerutdanningsnivået blantbeboere somfinnerboligpåegenhånd? Et annetresultatavasylmottaksundersøkelsen sombyggeropp underinntrykketavat deter flyktningermedfamilieellernettverki bosettingskommuner framkommernårvi spørrespondenteneom flyktningersmotiverfor selvbosetting.av Figur16servi at særlig mangerespondenteroppfatterat familietilknytningognettverki bosettingskommuner motivererfor avtaltselvbosetting. NIBR-rapport2016:5

169 53 Figur16: Asylmottak. Etterdinvurdering, hvilkemotiv(er) harbeboere foråfinneboligpåegenhåndi enkommune? 2.8 Hvordanbor avtaltselvbosatteflyktninger? I kommuneundersøkelsen harvi spurtom hvilketyperboliger avtaltselvbosatteflyktningerflytter inn i, oghvordanavtalt selvbosatteflyktningervanligvisfinner bolig.sommanserav Figur17, tydersvarenefra kommunenepåat alledetre svaralternativene vi gadem(selvstendigboenhet,hybelog bofellesskap)er vanlige,men at hyblerer denmestvanligetypen boligeravtaltselvbosatteflyktningerflytterinn i. Av Figur18 servi at respondenteneoppgirat flyktningervanligstfinnerbolig gjennomnettverkmedandreflyktninger,ellernettverkbasertpå nasjonalitet/etnisi og familie. NIBR-rapport2016:5

170 54 54 Figur17: Kommuner. Hvilketyperboligflytteravtaltselvbosatte flyktninger vanligvis inni? Figur18: Kommuner. Hvordanfinneravtaltselvbosatte flyktninger vanligvisbolig? NIBR-rapport2016:5

171 55 I kommuneundersøkelsen er detogsåspørsmålom hvem selvbosatteflyktningerleierav.sommankanseavfigur19,tyder svarenepåat selvbosatteflyktningervanligvisleieravnorske privatpersoner, etterfulgtavprivatpersonersomer tidligere flyktninger/innvandrereogprofesjonelleutleiere. Figur19: Kommuner. Hvemleierselvbosatte flyktninger vanligvisbolig av? 2.9 Føreravtaltselvbosettingtil økt tempoog kapasiteti bosettingsarbeidet? En antakelsesomliggertil grunnfor satsingenpåavtalt selvbosettinger at dettebidrartil bedreutnyttelseav boligmarkedet i kommunenefor flyktninger.det antasogsåat avtaltselvbosettingbidrartil at bosettingenavflyktningergår raskere.i hvilkengradstemmerdettemedkommunenes erfaringer? I Figur20gjengirvi svarenerespondentene i kommuneundersøkelsen gapåfire påstanderom innvirkningen avtaltselvbosettingharpåboligmarkedet i kommunenederes, hvor deblebedtom å rangerepåstandenefra «Heltenig»til «Helt uenig».somvi seravfiguren,er detensvaktendenstil at respondentener enigi påstandenom at avtaltselvbosettingfører til harderekonkurransei detprivateleiemarkedet i kommunenog entilsvarendetendenstil at deer uenigi påstandenom at dethar gjort detvanskeligerefor kommunenå finneboligtil flyktningeri detprivateleiemarkedet. NIBR-rapport2016:5

172 56 56 Figur20: 20Kommuner. Avtaltselvbosetting «Heltenig»(tilsvarer 5 påskalaen) til «Heltuenig»(tilsvarer 0 påskalaen) Av figurenservi at deterenklartendenstil at respondentener enigei påstandenom at avtaltselvbosettinghargitt bedre utnyttelseavkommunenesboligertil vanskeligstilte. Det eren endasterkeretendenstil at respondentenerenigei påstandenom at avtaltselvbosettingførertil at enstørredelavdetprivate leiemarkedet åpnesoppfor flyktninger. Vi harogsåspurtrespondentene i kommuneundersøkelsen de er enigei påstandeneom at avtaltselvbosettingførertil at flyktningerbosettesrasker ennfør. SomdetframgåravFigur21, sierrundt to tredelersegheltellerdelvisenigi påstandenom at avtaltselvbosettingenereltførertil at flyktningerbosettesraskere ennfør. Figur22viserat litt færresiersegheltellerdelvisenigi påstandenom at avtalt selvbosettingførertil raskerebosettingav noengrupperavflyktninger. NIBR-rapport2016:5

173 57 Figur21: Kommuner. Avtaltselvbosetting hargenerelt førttil at flyktninger bosettes raskerennfør Figur22: Kommuner. Avtaltselvbosetting harførttil atnoengrupper av flyktninger bosettes raskerennfør 2.10 Føreravtaltselvbosettingtil økt bosetting avflyktninger? Vår undersøkelse tyderpåat antalletkommunersomtillater og/ellerpraktisereravtaltselvbosettingfor flyktningerharøkt sidensommeren2015.i densammeperiodenharkommuneneøkt antalletflyktningerdebosetterkraftigog antalletbosettingsklare flyktningersomventerpåasylmottakhargåttned.svarenepåvår NIBR-rapport2016:5

174 58 58 undersøkelsevi hargjengitti forrigeavsnitttyderpåat avtalt selvbosettingbidrartil økt tempoi bosettingsarbeidet ogtil en bedreutnyttelseavboligmarkedet i kommunene.kanmandermed trekkeslutningenat avtaltselvbosettingførertil økt bosettingav flyktninger? I spørreskjemaet bavi respondentene ta stillingtil påstandenom at avtaltselvbosettingførertil at kommunenbosetterflereflyktninger ennfør påenskalafra «Heltenig»til «Heltuenig».Sommanserav Figur23,sier halvpartenavrespondentenesegheltellerdelvis uenigei påstanden,mensentredeloppgirat deer heltellerdelvis enig. Figur23: Kommuner. Avtaltselvbosetting harførttil atkommunen bosetter flereflyktninger ennfør Svarenekommunenegir pådettespørsmåletpekeraltsåi ulike retninger,mendeter enklartendenstil at deflesteikkeoppfatter at avtaltselvbosettingførertil økt bosettingavflyktninger.her kandetleggestil at vi seringenentydigetendenser,medhensyntil bakgrunnsvariablene sentralitetog antalletflyktningerkommunene bosetterellermedhensyntil andelenselvbosatte,mellomdesom siersegenigeelleruenigei påstanden. Hvordanstemmerdissesvareneoverensmedtilgjengeligstatistikk overbosettingavflyktningeri kommunene?tabell2 viserden gjennomsnittligebosettingenavflyktningeri kommunenesom inngåri vårundersøkelsetterregion,sentralitetogom de NIBR-rapport2016:5

175 59 praktiserer avtalt selvbosetting. I Tabell 3, har vi gjort den samme utregningen, men i dette tilfellet tar vi høyde for kommunestørrelse og hvor mange flyktninger kommunene bosetter per tusen innbygger. Tabell 2: Gjennomsnittlig antall bosatte flyktninger i 2015, etter praksis med selvbosetting, region og sentralitet Har flyktninger funnet bolig på egen hånd og etablert seg i din kommune gjennom avtalt selvbosetting de siste tre årene? Ja Nei Total Region IMDi Indre Øst IMDi Midt-Norge IMDi Nord IMDi Sør IMDi Vest IMDi Øst Total Sentralitet Minst sentrale Mindre sentra Noe mer sent Mest sentr Total Tallene i Tabell 2 viser at kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting i snitt bosetter langt flere flyktninger enn dem som ikke gjør dette og at dette øker jo mer sentral kommunene er. Blant de mest sentrale kommunene, bosetter selvbosettingskommunene nær tre ganger så mange flyktninger som de øvrige. Ser vi derimot på bosatte flyktninger per tusen innbygger i kommunene (Tabell 3), viser det seg at kommunene som ikke praktiserer avtalt selvbosetting bosetter langt flere enn de som praktiserer. NIBR-rapport 2016:5

176 60 Tabell 3: Bosatte flyktninger per tusen innbygger, etter praksis med selvbosetting, region og sentralitet Har flyktninger funnet bolig på egen hånd og etablert seg i din kommune gjennom avtalt selvbosetting de siste tre årene? Ja Nei Total Region IMDi Indre Øst 2,8 4,0 3,6 IMDi Midt-Norge 3,5 4,0 3,9 IMDi Nord 3,3 5,7 4,9 IMDi Sør 3,6 4,0 3,8 IMDi Vest 2,5 3,6 3,1 IMDi Øst 1,6 2,6 1,9 Total 2,6 4,1 3,5 Sentralitet Minst sentrale 4,1 5,1 4,9 Mindre sentrale 3,5 5,8 4,8 Noe mer sentrale 2,6 3,7 3,3 Mest sentrale 2,0 2,8 2,3 Total 2,6 4,1 3,5 Bildet av om selvbosettingskommunene bosetter flere flyktninger enn de øvrige kommunene avhenger altså av om man legger vekt på antallet flyktninger disse bosetter eller på antallet flyktninger de bosetter per tusen innbyggere. Dette tyder på at de mindre kommunene (målt i folketall) innenfor ulike sentralitetsinndelingene og regioner generelt bosetter flere flyktninger enn de store kommunene innenfor samme inndeling. Et annet og mer spesifikt mål på om avtalt selvbosetting er en årsak til økt bosetting av flyktninger er den prosentvise økningen i kommunenes bosetting av flyktninger fra 2014 til Vi har undersøkt dette og finner ikke at det er klare forskjeller i endringstakt mellom kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting og de som ikke gjør dette. Som man kan se av Tabell 4, har kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting i snitt en noe høyere prosentvis økning i bosettingen av flyktninger enn de som ikke gjør dette (54 mot 49 prosent). Ser man mer spesifikt på dette forholdet blant de mest sentrale NIBR-rapport 2016:5

177 61 kommunene eller i «selvbosettingsregionen» IMDi Øst, så er forholdet det motsatte. Tabell 4: Prosentvis økning i bosetting fra 2014 til 2015, etter region og sentralitet Har flyktninger funnet bolig på egen hånd og etablert seg i din kommune gjennom avtalt selvbosetting de siste tre årene? Ja Nei Total IMDiRegion IMDi Indre Øst IMDi Midt-Norge IMDi Nord IMDi Sør IMDi Vest IMDi Øst Sentralitet Minst sentrale Mindre sentra Noe mer sent Mest sentr Total For å klargjøre hvilken betydning avtalt selvbosetting har som årsak til økt bosetting av flyktninger blant kommunene har vi gjort en regresjonsanalyse for å estimere den selvstendige effekten av de ulike forklaringsvariablene når vi kontrollerer for de andre variablene i modellen. Resultatene av analysen, som er gjengitt i Tabell 5, viser at variabelen bosettingsraten, dvs. bosatt flyktning per 1000 innbygger, ikke er signifikant høyere i kommuner som praktiserer avtalt bosetting sammenlignet med kommuner som ikke praktiserer avtalt bosetting. Tabell 5 viser videre at små kommuner, med under innbyggere bosetter langt flere enn større kommuner med over innbyggere. Mens en stor og sentral kommune i region Øst som praktiserer avtalt bosetting har en estimert bosetting på 2,5 per tusen, er estimert bosetting for en mindre kommune 4,8 per tusen. NIBR-rapport 2016:5

178 62 Når vi ser på de ulike IMDI regionene er det små forskjeller. Kommunene i IMDi sør bosatte likevel flere flyktninger per tusen innbyggere enn noen av de andre regionene når vi kontrollerer for sentralitet og kommunestørrelse. Analysen viser videre at kommunene som ikke er de mest sentrale bosetter færre enn de mest sentrale kommunene og de minst sentrale kommunene. Tabell 5: Resultat lineær regresjon, bosetting av flytninger i 2015 per tusen, etter selvbosetting, region, sentralitet og befolkningsstørrelse Unstandardiserte koeffisienter B Sig. Std. Feil (Konstant) 2,502 *** 0,788 Selvbosetting (ref. avtalt selvbosetting) -0,237 0,374 Region IMDi Indre Øst 0,313 0,642 (ref. IMDI Øst) IMDi Midt-Norge 0,659 0,589 IMDi Nord 0,992 0,644 IMDi Sør 1,103 * 0,662 IMDi Vest -0,046 0,557 Sentralitet Minst sentrale 0,658 0,589 (ref. mest sentrale Mindre sentrale -0,828 0,51 Noe mer sentrale -0,989 ** 0,496 Befolkning Under ,257 *** 0,571 (ref. over ) ,476 0,485 a Avhengig variabel: Antall bosatte flykninger i 2015 per tusen innbygger R²=,293 *** = 99% KI ** = 95% KI * = 90 % KI NIBR-rapport 2016:5

179 63 Her bør det tas med i betraktningen at 2015 var et ekstraordinært år med hensyn til kommunenes bosetting av flyktninger. Mange kommuner har i denne perioden gjort store anstrengelser for å øke antall vedtak om bosettingsplasser. Det kan derfor være vanskeligere å isolere effekten avtalt selvbosetting har på omfanget av bosetting i kommunene enn tilfellet ville vært i en periode med «normal» vekst i den totale bosettingen. På denne bakgrunnen er det nærliggende å tolke resultatene av undersøkelsen dithen at for mange av kommunene som praktiserer avtalt selvbosetting, er det kommunenes generelle vilje og evne til å bosette flyktninger, og ikke avtalt bosetting i seg selv, som er avgjørende for om de øker bosettingen av flyktninger. Samtidig tyder resultatene på at blant en mindre andel av disse kommunene er avtalt selvbosetting en bosettingsstrategi som i seg selv er utslagsgivende for at kommunen har kunnet øke bosettingen av flyktninger, og slik sett kan strategien være av viktig betydning. Det er for eksempel kjent at en av de «store» bosettingskommunene, Bergen, oppfatter avtalt selvbosetting som avgjørende for at kommunen kan ta imot et stort antall flyktninger. Analysen viser også at de minste kommunene, med under 5000 innbyggere, tar på seg en langt større del av ansvaret for bosetting av flyktninger en de større kommunene. Analysen viser også at de minste kommunene i mindre grad enn større kommuner bruker avtalt selvbosetting som strategi Oppsummering I dette kapitlet har vi sett at vår undersøkelse viser at minimum 100 kommuner praktiserer avtalt selvbosetting. Undersøkelsen tyder på at det reelle tallet på kommuner som praktiserer eller tillater avtalt selvbosetting ligger på i overkant av 140. Vi har vist at andelen av kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting er størst i de mest sentrale kommunene og lavest i de minst sentrale kommunene. Blant de mest sentrale kommunene praktiserer halvparten avtalt selvbosetting, mens en fjerdedel gjør dette i de minst sentrale kommunene. Selvbosettingskommuner finnes over hele landet og i alle IMDi regioner. Andelen er særlig høy i region Øst. NIBR-rapport 2016:5

180 64 For tre fjerdedeler av kommunene som praktiserer avtalt selvbosetting gjelder dette bare noen få flyktninger. I den resterende fjerdedelen av selvbosettingskommunene, foregår en betydelig andel av bosettingen på denne måten. De aller fleste kommunene som bosetter en betydelig andel flyktninger gjennom avtalt bosetting hører til i kategorien for de mest sentrale kommunene. Vi har vist at avtalt selvbosetting foregår på ulike måter. Mest vanlig er forløp hvor flyktninger som ikke er tildelt kommune, finner kommuner og boliger på egen hånd. Mindre vanlig er det at flyktninger som er tildelt kommuner finner bolig på egen hånd i disse. Det forkommer også, om enn i liten utstrekning, at flyktninger finner bolig i andre kommuner enn dem de er tildelt og likevel får godkjent bosettingen. Undersøkelsen tyder på at den vanligste grunnen til at kommuner ikke praktiserer avtalt selvbosetting er at de ikke har fått henvendelser om dette fra flyktninger eller andre. På spørsmål om kommunen kan tenke seg å åpne for avtalt selvbosetting i framtiden, svarer en femtedel «ja» og halvparten «vet ikke», noe som kan tyde på at det finnes et potensial for at flere kommuner kan komme til å praktisere avtalt selvbosetting. Vi har vist at kommune- og asylmottaksundersøkelsene tyder på at det i første rekke er enslige voksne menn som benytter seg av muligheten til avtalt selvbosetting. Dette er en gruppe flyktninger som venter lenge på asylmottak og som i denne forstand kan betegnes som «svake». Samtidig tyder undersøkelsene på at det er de mest ressurssterke innenfor denne kategorien flyktninger som benytter seg av avtalt selvbosetting. Dette kan være personer med familie eller andre nettverk i bosettingskommuner, med gode språkferdigheter og høy formell kompetanse. Svarene som fremkommer i kommuneundersøkelsen tyder på at avtalt selvbosetting fører til bedre utnyttelse av boligmarkedet i kommunene og til at bosettingen av flyktninger går raskere. Svarene kommunene gir på spørsmålet om avtalt selvbosetting fører til økt bosetting av flyktninger er derimot sprikende. Halvparten sier seg uenig i at avtalt selvbosetting fører til økt bosetting, mens en tredel er enig. Analyser vi har gjort av bosettingsstatistikk, gir ikke grunnlag for å hevde at avtalt NIBR-rapport 2016:5

181 65 selvbosetting har en selvstendig effekt på antallet flyktninger som bosettes i kommunene. For mange av kommunene som praktiserer avtalt selvbosetting, ser det ut til at det er det kommunenes generelle vilje og evne til å bosette flyktninger, og ikke avtalt bosetting i seg selv, som har vært avgjørende for den økte bosettingen av flyktninger i Blant en mindre andel av disse kommunene, ser det ut til at avtalt selvbosetting er en bosettingsstrategi som har vært utslagsgivende for at kommunene har kunnet øke bosettingen av flyktninger. NIBR-rapport 2016:5

182 66 3 Rutiner og praksis ved avtalt selvbosetting Gjennomgangen av resultater fra spørreundersøkelsene til kommuner og asylmottak gir oss en forståelse av hvor utbredt avtalt selvbosetting er i kommune-norge og i hvilke former denne bosettingen foregår. Gjennomgangen gir også et inntrykk av hvilke flyktninger som benytter seg av avtalt selvbosetting og et inntrykk av hvilken betydning dette har for bosettingsarbeidet på nasjonalt plan. I dette kapitlet vil vi dreie oppmerksomheten mot hovedproblemstillingene i denne rapporten, som er å kartlegge kommunenes praksis og rutiner i forbindelse med avtalt selvbosetting og å identifisere eksempler på god praksis. For å kunne danne seg et bilde av hva god praksis kan være i denne sammenheng kreves det en forståelse av problemer avtalt selvbosetting kan føre med seg. I første del av kapitlet vil vi derfor beskrive noen av de viktigste utfordringene som knytter seg til avtalt selvbosetting, sett fra kommunenes og asylmottakenes ståsted. Deretter går vi over til å redegjøre for kommunenes rutiner og praksis i forbindelse med avtalt selvbosetting slik det framkommer i spørreundersøkelsene. 3.1 Utfordringer knyttet til avtalt selvbosetting Avtalt selvbosetting er en ny bosettingsstrategi som i liten grad har blitt gjort til gjenstand for analyse og drøftinger. Uønskede virkninger av bosettingsstrategien er dermed lite kjent. Av svarene respondentene fra kommuner og asylmottak gir i undersøkelsene, framgår det tydelig at det knytter seg en del utfordringer til denne formen for bosetting. NIBR-rapport 2016:5

183 67 Somvi alleredeharværtinnepå,viser flererespondenter til en bekymringfor at avtaltselvbosettingkanføretil at deminst ressurssterke flyktningenemåventelengerpåmottakog til en urettferdigfordelingavressurssvake flyktninger mellom kommuner.flereavrespondenteneuttrykkerogsåbekymringfor at detoppståret svartmarkedrundtavtalt selvbosettingmed bakmennsomfremskafferleieboligerfor flyktningermot betaling. Disseog andremuligevirkningeravavtaltselvbosettingskalvi gå nærmereinn påi forskningsprosjektets Del 2. I dennerapportenvil vi avgrenseosstil å framhevedemest presserendeutfordringenevedavtaltselvbosettingsom framkommeri undersøkelsene. Her siktervi til forhold somkan hindreflyktningerfra å benyttesegavmulighetentil avtalt selvbosettingog forvanskearbeidshverdagen i kommunene Utfordringervedavtaltselvbosettingfor kommunene Avtalt selvbosettinginnebærerenny måteå jobbepåfor kommunene.figur24underviserpåhvilkemåterselvbosetting påvirkerkommunenesbosettingsarbeid. Figur24: Kommuner. Avtaltselvbos ettinghar... «Heltuenig»(tilsvarer 0)til «Heltenig»(tilsvarer 5) NIBR-rapport2016:5

184 68 Sett fra kommunenes synsvinkel dreier dette seg i første rekke om at avtalt selvbosetting oppfattes å føre til en økt ressursbelastning i form av ekstraarbeid for ansatte i flyktningetjenesten eller i andre etater. I kommuneundersøkelsen har vi presentert respondentene for tre påstander om virkninger avtalt selvbosetting har på kommunens ressursbruk. Som man kan se av Figur 24, er det en klar tendens til at respondentene er uenige i påstanden om at kommunene har fått reduserte utgifter til bosetting av flyktninger og enige i påstandene om at avtalt selvbosetting skaper ekstraarbeid for kommunen. For kommunene kan derfor god praksis i forbindelse med avtalt selvbosetting handle om tiltak som reduserer ressursbruken som går med til denne formen for bosetting. Ekstraarbeidet kommunene opplever i forbindelse med avtalt selvbosetting ser særlig ut til å skyldes at flyktninger som bosetter seg på denne måten ønsker å skifte bolig etter at de har etablert seg i en kommune. I åpne svarfelt i spørreskjemaene peker respondenter fra kommunene og asylmottakene på at flyktninger kan være forhindret fra å gå på visning eller inspisere boliger de takker ja til på grunn av lang reiseavstand. Boligene kan derfor vise seg å være noe annet enn de så for seg. Det blir pekt på at flyktninger som flytter inn i bofellesskap ofte ønsker å skifte bolig etter kort tid. Det blir også pekt på muligheten for at utleiere og andre har ordninger for at flyktninger som etablerer seg i kommuner gjennom avtalt selvbosetting, etter kort tid sier opp leiekontrakten og ber kommunene om å skaffe dem bolig Avtalt selvbosetting og utfordringer for asylmottakene For asylmottakenes del, dreier utfordringene ved avtalt selvbosetting seg i første rekke om forhold som bidrar til at flyktninger ikke klarer å benytte seg av denne muligheten. I spørreskjemaet til mottakene har vi spurt om de opplever at det finnes «flaskehalser» som hindrer flyktninger fra å finne bolig på egen hånd. Som det framgår av Figur 25 under, svarer et stort flertall av respondentene bekreftende på dette spørsmålet. I spesifiseringer av hva disse «flaskehalsene» går ut på, framhever respondenter det høye prisnivået på utleieboliger i mange NIBR-rapport 2016:5

185 69 kommunerogat flyktningerblir diskriminertvedat utleiereer skeptisketil å tilby demkontrakter. Et annetmomentsomframheveser språkbarriererog andre kommunikasjonsbarrierer somgjørdetvanskeligfor flyktningerå orienteresegi boligmarkedetogaktuellebosettingskommuner. Dettekanbidratil at flyktningertakkerja til boligersomdetviser segat deikkeønskerå bo i. Mangeavdisserespondentenepekerpåat detgårfor langtid fra enflyktningfinnerenboligtil denaktuellebosettingskommunen ogimdi får behandletforespørselenogat dettebidrartil at flyktningermisterhusleiekontrakter. Figur25: Asylmottak. Opplever dereatdetfinneshindringer eller "flaskehalser" foratbeboere kanfinneboligpåegenhånd Mangeavdisserespondentene framheverogsåat mangelenpåen godoversiktoveraktuellebosettingskommuner somensærlig viktig utfordring.i dennesammenhengen blir detvisttil at deter vanskeligfor asylmottakeneog flyktningerå vitehvilke kommuner somtil enhvertid tillateravtaltselvbosetting.det blir visttil at det er betydeligevariasjoneri betingelsenesomgjelderfor avtalt selvbosettingmellomdeenkeltekommuneneogat i noentilfeller er kommuneneinkonsekventellerendrerbetingelsene. I tillegg visesdettil at deter vanskeligfor flyktningerå vite om aktuelle bosettingskommuner harfylt opp sinevedtattebosettingskvoter NIBR-rapport2016:5

186 70 70 ellerom deharledigplasspåintroduksjonskurs. Alle disse forholdenekanbidratil at flyktningersomlykkesi åfinneboligpå egenhånd, får neipåforespørslerom avtaltselvbosettingav kommunerogimdi. Inntrykketavat detkanværevanskeligfor flyktningerogdesom gir demrådom bosettingpåasylmottakeneå orienteresegom mulighetenefor avtaltselvbosettingogbetingelsenefor dettei de enkeltekommunene, finnergjenklangi noenavsvarenei kommuneundersøkelsen. Her spurtevi kommunersompraktiserer avtaltselvbosettingom dethenderat kommunenavslår forespørslerom slikbosetting, og om grunnenefor avslag.som detfremgåravfigur26 svartemerenntre fjerdedeleravdisse respondentenebekreftendepåspørsmåletom dethenderat de avslårslikeforespørsler. Figur26: Kommuner. Henderdetatdinkommune avslårforespørsler fra flyktninger omavtaltselvbosetting? Påspørsmålet om grunnertil at kommunenavslårforespørslerom avtaltselvbosetting(figur27), svarterundtenfjerdedelat dette kanskyldesat flyktningerikkeharfått innvilgetoppholdfra UDI. Litt overhalvpartenoppgaat avslagkanskyldesat deter gjort skriftligvedtakom bosettingi enannenkommune, ogendaflere oppgirat detkanskyldesat husleiekontrakter ikkeoppfyller kommuneneskrav.noenfå respondenteroppgirat avslagskyldes at slikbosettingkunnebidratil konsentrasjonavflyktningereller bestemtenasjonalitetsgrupper i kommunen. NIBR-rapport2016:5

187 71 Respondenter somharkryssetavfor andregrunnerpådette spørsmålet, viserblantannettil at dettekandreiesegom at husleienellerkravetom depositumfor boligenevarfor høyt.de pekerpåat kommunengaavslagfordi denhaddefylt opp sin vedtattebosettingskvote, ellerat detvarfullt påintroduksjonskurs. De pekerogsåpåat forespørslerbleavslåttfordi boligenehadde for dårligstandardellerbomiljø. Svarenekommunenegir påspørsmålom deavslårforespørslerom avtaltselvbosettingoggrunnertil dette,understreker inntrykketav at flyktningerofte harutilstrekkeligoversiktoverhvor avtalt selvbosetting tillates,påhvilkebetingelserog hvilkekategorier flyktningersomkvalifisererfor dettei deenkeltekommunene. Figur27: Kommuner. Hvaergrunnene til atdinkommune haravslått forespørsler omavtaltselvbosetting? NIBR-rapport2016:5

188 Utvikling av praksis for avtalt selvbosetting i kommuner og på asylmottak Som tidligere nevnt, må avtalt selvbosetting regnes som en ny bosettingsstrategi og det er først i løpet av det siste året at denne strategien har blitt løftet fram av nasjonale myndigheter. I forrige kapittel så vi at antallet kommuner som har åpnet opp for avtalt selvbosetting har økt i løpet av Vi så også at det er store variasjoner mellom kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting med hensyn til andelen av flyktninger som bosetter seg på denne måten. I hvilken grad har kommuner og asylmottak utviklet en praksis for håndtering av avtalt selvbosetting, i form av systematiske arbeidsmetoder, rutiner og normer og regler? Kjøreregler i kommunene En indikasjon på om kommunene har utviklet en systematisk praksis for å håndtere avtalt selvbosetting er at arbeidsmetoder, rutiner og normer formaliseres i nedskrevne retningslinjer eller «kjøreregler». I kommuneundersøkelsen har vi spurt selvbosettingskommuner om kommunen har utviklet egne nedskrevne kjøreregler, retningslinjer eller lignende for håndtering av avtalt selvbosetting. Som man kan se av Figur 28, svarer 35 prosent av disse respondentene bekreftende på dette spørsmålet. Det er verdt å merke seg at et stort flertall av respondentene som svarer at kommunen har utviklet egne kjøreregler eller retningslinjer hører til blant dem som også har svart at kommunen bosetter en betydelig andel flyktninger gjennom avtalt selvbosetting. Blant de mest sentrale selvbosettingskommunene sier et knapt flertall at de har utviklet kjøreregler. Blant kommunene i lavere sentralitetskategorier er det kun et lite mindretall som har dette. Svarfordelingen gjenspeiler antakelig at mange kommuner helt nylig har åpnet for avtalt selvbosetting. I kommentarer viser flere respondenter til at kommunene nylig har kommet i gang med avtalt selvbosetting og at de ønsker å evaluere sin praksis og utforme retningslinjer og kjøreregler i NIBR-rapport 2016:5

189 73 Figur28: Kommuner. Har kommunen utvikletegnenedskrevne kjøreregler, retningslinjer ellerlignende forhåndtering avavtalt selvbosetting? Respondenter somsvarerat kommunenhar kjøreregler/retningslinjer for avtaltselvbosettingbleviderespurt om hvadisseomhandlet.av Figur29 under,framgårdetat rundt 90prosentavrespondenteneoppgaat kjørereglene/retningslinjene omhandlerkravtil boligerflyktningerfinnerpåegenhåndog krav til husleiekontrakter. 60prosentoppgaat kjørereglene/re tningslinjeneomhandlersamarbeidmedandre offentligeetaterogaktører. Rundtentredeloppgaat kjørereglene omhandlermålgrupperfor avtaltselvbosetting. Respondenter sompådettespørsmåletkryssetavfor svaralternativet «Annet»,visertil at dette kandreiesegom krav somstillestil flyktningersombosettersegpådennemåten,om dialogmedutleiere,om rekkefølgeni saksbehandlingsprosessen vedslikeforespørslerogom rutinervednav. Av andre kommentarerfra respondentenekanmansluttesegtil at entype fastekravkommunerstillertil selvbosettende flyktningerer at de frasiersegmulighetentil åbli tildelt boligsomdisponeresav kommunendersomdeønskerå skiftebolig. NIBR-rapport2016:5

190 74 74 Figur29: Kommuner. 13.Hvaomhandler dinkommunes kjøreregler/retningslinjer forhåndtering avavtaltselvbosetting? Praksiseri mottakene Flerespørsmål i asylmottaksundersøkelsen gir osstil sammenen indikasjonpåom mottakeneharutvikletsystematiskepraksiserfor håndteringavavtaltselvbosetting.ett avspørsmålenesominngåri denneundersøkelsendreiersegom mottakeneer kjentmedat flyktningerharanledningtil åbosetteseggjennomavtalt selvbosetting. SomdetframgåravFigur30under,svarersamtlige respondenter (100prosent)bekreftendepådettespørsmålet. Dette gjørdetnærliggendeå konkluderemedat landetsasylmottaker godtkjentmedmulighetenbosettingsklareflyktningerhartil å finneboligpåegenhånd.her måmanimidlertidta forbeholdom at vårundersøkelsekun omfatterdeetablerteasylmottakene. Mottaksomharblitt etablertetterdeninternasjonale flyktningkrisentok til sommeren2015inngårikkei undersøkelsen (jfr. avsnitt1.4). NIBR-rapport2016:5

191 75 Figur30: Asylmottak. Er mottaket kjentmedatbeboere kanfinnebolig i enkommune påegenhåndetteravtalemedkommunen og IMDI? Dettefortellerossimidlertidkun at asylmottakener kjentmed mulighetenflyktningerharfor avtaltselvbosetting, ikkeom dette hensyneter integrerti deleravderespraksis, sliksom gjennomføringavbosettingssamtale r. Bosettingsansvarligvedasylmottakener pålagtå gjennomføre bosettingssamtaler medbosettingsklareflyktninger.i spørreskjemaet til asylmottakeneblerespondentenespurtom hvilketemasominngåri bosettingssamtalene. Som detframgårav Figur31, er temaenesomvanligstasopp i bosettingssamtalene på mottakenebetingelserfor å få introduksjonsprogramog muligheterflyktningerhartil å bosettesegi kommunerhvor dehar familie. Figurenviserimidlertidogsåat mulighetenflyktningerharfor avtaltselvbosettinger et vanligtemai bosettingssamtalene. Ser mannærmerepåsvarenerespondentenegir pådette svaralternativet, viserdetsegat 71prosentoppgirat dettetemaet alltidinngåri bosettingssamtalene, mensrundt enfjerdedeloppgir atdetinngåri bosettingssamtalen ofte elleravogtil. NIBR-rapport2016:5

192 76 76 Figur31: Asylmottak. 12.Hvilkeavdefølgende temablirdetinformert omi løpetavbosettingssamtalen? «Alltid»tilsvarer 5 til «Aldri»tilsvarer 0 påskalaen. Svarenepået annetspørsmål i vårasylmottaksundersøkelse gir et bildeavhvordanmottakenejobbermedåhjelpeflyktningertil avtaltselvbosettingut overdetå informeredemom denne muligheten.figur32 under,indikererat demestvanligemåtene mottakenehjelperflyktningersomer påboligjaktpå,er vedå kontakteimdis regionkontorer ogkommunerom betingelserfor avtaltselvbosetting.rundthalvpartenavrespondenteneoppgirat mottakenebistårflyktningerpådissemåtene.en tredelav respondenteneoppgirat mottakenehjelperflyktningermedå brukefinn.noellerandrenettsteder. En tideloppgirat de kontakterflyktningersomtidligereharboddpåmottakeneog bosattsegi aktuellebosettingskommuner. Vi servidereat kun noensværtfå respondenter fra asylmottakeneharsvartat de kontakterfrivilligeorganisasjoner somkanhjelpeflyktningermed å finnebolig. NIBR-rapport2016:5

193 77 Figur32: Asylmott ak.påhvilkemåterhjelpermottaket beboere somer påboligjakt? 3.3 Samarbeidom avtaltselvbosetting En viktig sidevedkommunenesog asylmottakenes praksiserfor å håndtereavtaltselvbosettingerulikeformerfor samarbeidmed andreetaterogaktører.somvi såi forrigeavsnitt(jfr. Figur29), inngårsamarbeidmedandreetaterog aktørerofte somet temai kommunenesretningslinjerellerkjørereglerfor avtalt selvbosetting. I detteavsnittetskalvi senærmerepåkommunenes samarbeidsrelasjoner knyttettil avtaltselvbosetting. I kommuneundersøkelsen spurtevi om selvbosettings kommunene haretablertfastsamarbeidmedandreoffentligeetaterelleraktører om håndteringavavtaltselvbosetting.somdetframgåravfigur NIBR-rapport2016:5

194 under,svarte18prosentavdisserespondentenebekreftendepå dettespørsmålet,mens82prosentsvartenei.her kanmanmerke segat enhøyandelavkommunenesomsvarerja pådette spørsmåleter sentralekommunerogkommunersomharsvartat deharenbetydeligandelflyktningerbosattgjennomavtalt selvbosetting. Vi serogsåat detsærliger kommunerfra IMDi regionøst ogvestsomsvarerja pådettespørsmålet. Figur33: Kommuner. Har dinkommune etablert fastsamarbeid med andreoffentlige etater/aktører omhåndtering avavtalt selvbosetting? I spørreskjemaet bledisserespondenteneviderespurtom hvemde samarbeidermedom avtaltselvbosetting.svarenevi harregistrert pådettespørsmålet (Figur34) tyderpåat slike samarbeidsrelasjoner i førsterekkeetableresmellomkommuner, asylmottak, IMDis regionkontorer.i underkantav90prosentav disserespondenteneoppgirat desamarbeidermedasylmottaki egenkommuneellerandrekommunerog at desamarbeidermed IMDis regionkontor. Noenfå oppgirat desamarbeidermed HusbankenogNAV. NIBR-rapport2016:5

195 79 Figur34: Kommuner. Hvemsamarbeider kommunen medomavtalt selvbosetting? Ingenavdisserespondenteneoppgirat kommuneneharetablert samarbeidmedfrivilligeorganisasjoner om avtaltselvbosettingav flyktninger. Dettesamsvarermedresultatenefra asylmottaksundersøkelsen i forrigeavsnitt.her såvi at kun noenfå respondenteroppgaat mottakenehjelperflyktningermedavtalt selvbosettingjennomå kontaktefrivilligeorganisasjoner. Det er imidlertidverdtåmerkesegat i åpnesvarfelti kommuneundersøkelsen såskriverenkelterespondenterat kommunensamarbeidermedfrivilligeorganisasjoner om avtalt selvbosetting, ogat disseharenviktig rollei åframskaffeboliger til flyktninger.vi harogsåværtinnepå(jfr. avsnitt2.2)at flere respondenterpåkommuneundersøkelsen visertil at kommunen haretablertsamarbeidmedutleierei kommunenom utleieav boligertil flyktninger.dettekantydepåat samarbeidmellom kommunerogfrivilligeorganisasjoner og privateutleiereom boligertil flyktningerer lite utbredtblantkommunenesom praktisereravtaltselvbosetting. Der slikt samarbeidforekommer, kandetteimidlertidhadetenviktig betydning. NIBR-rapport2016:5

196 80 Uavhengig av om kommunene som praktiserer avtalt selvbosetting har etablert faste samarbeidsrelasjoner med andre etater og aktører og uavhengig av hvor utbredt denne formen for bosetting av flyktninger er i kommunene, så må de samarbeide med andre etater og aktører når flyktninger kommer med forespørsler om slik bosetting. I kommuneundersøkelsen har vi bedt alle selvbosettingskommunene om å vurdere hvor godt samarbeidet med andre etater og aktører fungerer. Som det framgår av Figur 35, svarer de fleste av respondentene som mener de har grunnlag for å vurdere dette, at samarbeidet med asylmottak i egne eller andre kommuner fungerer godt eller svært godt. Et stort flertall (78 prosent) av respondentene vurderer samarbeidet mellom kommunen og IMDis regionkontorer som godt eller svært godt. NIBR-rapport 2016:5

197 81 Figur35: Kommuner. Gi envurdering avhvorgodtsamarbeidet me disse etatene/aktørene omavtaltselvbosetting fungerer Svarenesomer gjengitti Figur35 gir osset bildepåkommunenes generelletilfredshetmedsamarbeidetmedasylmottakog IMDIs regionkontorer.et merspesifiktmålpåhvorgodtdisse samarbeidsrelasjonene fungerer,er tidendettar fra detforeligger enforespørsel om selvbosettingfra enflyktningtil kommunenog IMDi godkjennerelleravviserdenne. Når enflyktninghenvendersegtil enkommunemedforespørsel om å få godkjentenennåikkesignerthusleiekontraktog NIBR-rapport2016:5

198 82 82 kommunener positivtil dette,gårforespørsel envideretil IMDi. Forespørselenblir godkjentelleravvist,avhengigavom IMDi finneri sineregistreat flyktningenharoppholdfra UDI og at det ikkeer gjortskriftligvedtakom bosettingi enannenkommune.vi harspurtselvbosettingskommunene om hvor langtid dettaråfå enavklaringnårkommunenehenvendersegtil IMDi om slike forespørsler. Figur36: Kommuner. Når dinkommune henvender segtil IMDis regionkontor angående enforespørsel omavtaltselvbosetting, hvorlangtid tardetvanligvisåfåenavklaringpåomdette godkjennes avimdi? SommankanseavFigur36, svarerto tredeleravrespondentene at detvanligvistar underenukeå få avklaringpåslikeforespørsler, mensenfemtedelsvarer at detvanligvistar fra entil to uker.noen få respondentersvarerat detvanligvistar merennto ukerå få en slikavklaring. Dersomdettar langtid fra enflyktningsomharfunnetboligpå egenhånd, får avklaringfra kommunenogimdi, henderdet at utleierevelgerågi boligkontraktertil andreboligsøkere. I kommuneundersøkelsen harvi spurtmottakerneom dette forekommer. Somvi seravfigur37, svarerlitt underhalvpartenat dettealdriforekommer.29prosentsvarerat detforekommer sjeldenog9 prosentsvarerat detforekommernoenganger. NIBR-rapport2016:5

199 83 Figur37: Kommuner. Henderdetatdetarsålangtidå fåavklaringfra IMDIs regionkontor angående enforespørsel omavtalt selvbosetting atflyktningenmisterboligen? Selvom detikkeskjerofteat flyktningermisterboligerpågrunn avkommunersogimdis tidsbruk,såserdettealtsåut til å forekommei noenutstrekning.hvisvi sammenstillerdissesvarene medresultatenefra asylmottaksundersøkels en,er detnærliggendeå konkluderemedat dennetidsbrukener enviktig uløstutfordring knyttettil avtaltselvbosetting. I avsnitt3.1ovenforvistevi at et stortflertallavrespondentene i asylmottaksundersøkelsen svarteat deoppleverat deter hindringerfor at flyktningerkanbenytteseg avavtaltselvbosetting. Mangeavdisseframhevertidenkommuner ogimdi brukerpåå gi avklaringpåforespørslersomenavde viktigste«flaskehalsene». I intervjuermedrepresentanter for IMDi blir detpektpåat det tidligerekunneforekommeulik praksismellomregionkontorene ogat behandlingenavforespørslerkunnegåfor tregt.særliggjaldt dettenårflyktningerfantboligi kommunerutenforimdi regionen asylmottaketdereshørtetil i. I intervjueneblir det pektpåat IMDi harbestrebetsegpåbehandleslikeforespørsleraskere.det inngår nåi IMDis virksomhetsinstruksatregionkontoreneskalvære positivetil forespørslerfra kommunerom avtaltselvbosetting, forutsattat flyktningeneharoppholdogdetikkeergjort vedtak om bosettingi andrekommuner.et datasystemimdi eri ferd medå innførevil ogsåkunnebidratil at behandlingenav forespørslergårhurtigere. I et intervjumedenrepresentant for UDI, bledetpektpåat UDI ogasylmottaksledere er positivetil satsingenpåavtalt NIBR-rapport2016:5

200 84 selvbosetting. I tråd med samarbeidsavtalen mellom UDI og IMDi om bosetting, er det IMDis oppgave å ha nødvendig kontakt med UDI og asylmottakene i det bosettingsforberedende arbeidet generelt og i konkrete bosettingssaker. UDI representanten understreket at asylmottakene ikke kan pålegges bosettingsforberedende oppgaver som går ut over dem som er fastlagt i deres kontrakter med UDI. Dersom mottakene skal bidra med ytterligere bosettingsforberedende oppgaver, må de tilføres ressurser til dette. Det ble videre pekt på at IMDi har informert om at de har definert sin rolle bort fra å ta imot henvendelser om bosetting direkte fra flyktninger. Dette kan skape frustrasjon på asylmottakene og understreker viktigheten av at IMDi gir veiledning og retningslinjer til de bosettingsansvarlige på mottakene, slik som er gjort ved å samordne praksis for avtalt selvbosetting nasjonalt. Etter UDIs syn, burde IMDi ha en større rolle som veileder for mottakene med hensyn til avtalt selvbosetting. 3.4 Informasjonsformidling om avtalt selvbosetting En annen viktig side ved kommunenes og asylmottakenes praksiser for å håndtere avtalt selvbosetting er informasjonsformidling om denne muligheten til bosettingsklare flyktninger. Som det framgår av Figur 38, svarer 39 prosent av selvbosettingskommunene at de informerer flyktningene om muligheten for selvbosetting. Her finner vi igjen at det særlig er kommuner som oppgir at de bosetter en betydelig andel flyktninger gjennom avtalt selvbosetting som svarer ja på dette spørsmålet. NIBR-rapport 2016:5

201 85 Figur38: Kommuner. Informerer kommunen bosettingsklare flyktninger ommuligheter dehartil avtaltselvbosetting? Vi harviderespurtrespondentersomsvartejapådettespørsmålet om hvordandeinformererbosettingsklareflyktningerom muligheterdeharfor avtaltselvbosetting.av Figur39framgårdet at merennhalvpartensvarteat deinformererflyktningerom dette gjennomasylmottakene. Om laglike mangeoppgirat de informererom dettei møtermedflyktninger.vurdertut ifra svarenerespondentergir påandrespørsmål i spørreskjemaet, kan dettebådedreiesegom møterhvor flyktningeroppsøker kommunenog møterhvor kommunenoppsøkerflyktningerpå asylmottak.av figurenservi ogsåat 44prosentoppgirat de informerergjennomnettverkblantnåværendellertidligere flyktninger. NIBR-rapport2016:5

202 86 86 Figur39: Kommuner. Hvordaninformerer kommunen bosettingsklare flyktninger ommuligheter dehartil avtaltselvbos etting?kryss avdetsompasser best.flerevalgermulig. Det er verdtå merkesegat kun entredelavdisserespondentene oppgirat deinformererflyktningergjennomskriftlig kommunikasjon. Inntrykketavat informasjonenom avtalt selvbosettingsomformidlesfra kommunertil flyktningeri første rekkeer avenmuntligoguformellkarakterbekreftesi et intervju medenrepresentant for enkommunesombosetterenstorandel flyktningerpådennemåten.vedkommendeforklarerat informasjonfra kommunentil flyktningerom muligheterdehartil avtaltselvbosettingi allhovedsakformidlesvia«ryktebørsen» ogat dettefungerergodtfor kommunensegendel. NIBR-rapport2016:5

203 87 Figur40: Kommuner. Hvaslagsinformasjon formidler dinkommune til bosettingsklare flyktninger? Kryssavdetsompasser best.flere valgermulig Et annetoppfølgingsspørsmål vi harstilt disserespondentene dreiersegom hvaslagsinformasjonkommuneneformidlertil bosettingsklareflyktninger.svarenesomergjengitti Figur40tyder påat denvanligsteformenfor informasjonkommuneneformidler til bosettingsklareflyktningerdreiersegom målgrupperog krav sommåoppfyllesfor å få godkjentavtaltselvbosetting.rundten femtedelavrespondentenesvarerat deformidlerinformasjonom boligmarkedetoghvordanmanfinnerbolig.en tilsvarendeandel oppgirat deformidlerinformasjonsomskalmotivereflyktninger til avtaltselvbosetting. Asylmottakenekanantaså væreensærl ig viktig kildetil informasjonfor flyktningerom muligheterdehartil avtalt selvbosettingog betingelserfor slikbosetting.i avsnitt3.2vistevi at rundt halvpartenavrespondentenepåasylmottaksundersøkelsen besvartespørsmåletom hvordandehjelper flyktningermedå finneboligmedhenvisningtil at dekontakterkommunerom dette.halvpartenavdisserespondentenesvarteogsåat de kontakterimdis regionkontorom dette(jfr. Figur32). Av intervjuervi hargjortmedrepresentanter for IMDis regionkontorerframgårdetat envesentligdelav NIBR-rapport2016:5

204 88 informasjonsformidlingen disse driver om avtalt selvbosetting skjer i den løpende kontakten mellom bosettingsansvarlige i IMDi og kommuner og asylmottak. I tillegg til å besvare henvendelser fra asylmottak og andre, så bidrar disse til informasjonsformidling om avtalt selvbosetting gjennom samlinger for kommuner og asylmottak på fylkes- og regionplan som er viet til dette temaet. I et intervju med en representant for UDI ble det framhevet at UDI legger til rette for informasjonsflyt fra IMDi om avtalt selvbosetting, blant annet ved å ta opp dette temaet i samarbeidsmøter med IMDi og på samlinger direktoratet arrangerer for mottaksledere. UDI oppfatter informasjon og veiledning om bosettingsforberedende arbeid knyttet til avtalt selvbosetting som IMDis oppgave og har derfor ikke initiert egne tiltak for dette Får flyktningene nok informasjon? Flyktninger som ønsker å finne bolig på egen hånd, har behov for informasjon. Asylmottakene har behov for informasjon for å kunne veilede flyktningene på en god måte. Dekker IMDi og kommunene disse informasjonsbehovene på en god måte? Inntil det er gjennomført en undersøkelse blant flyktninger om dette spørsmålet, må vi støtte oss på asylmottaksundersøkelsen. Den gir en indikasjon på om asylmottakene oppfatter at de får tilstrekkelig informasjon til å veilede flyktninger om selvbosetting. Her har vi spurt om mottakene har tilstrekkelig informasjon til å gi råd og veiledning til flyktninger som ønsker å benytte seg av muligheten for avtalt selvbosetting. NIBR-rapport 2016:5

205 89 Figur41: Asylmottak. Har mottaket tilstrekkelig informasjon til ågiråd ogveiledning til beboere somønsker åbosette segselvetter avtale? Av Figur41kanmanseat 84prosentavrespondentene fra asylmottaksvarerbekreftendepådettespørsmålet,mens13 prosentsvarerat deikkehartilstrekkeligmedinformasjontil å gi rådog veiledningom avtaltselvbosettingtil flyktninger. Figur42: Asylmottak.Hvilketyperinformasjon erdetmottaketmangler? NIBR-rapport2016:5

206 90 Respondenter som svarte nei på spørsmålet (Figur 41), fikk et oppfølgingsspørsmål om hvilke typer informasjon mottaket mangler for å kunne gi råd og veiledning om avtalt selvbosetting. Som man kan se av Figur 42, svarer samtlige av disse respondentene at de savner informasjon om betingelser for avtalt selvbosetting i de enkelte kommunene. Fire femtedeler av disse respondentene oppgir at de savner informasjon om hvilke betingelser som gjelder generelt for avtalt selvbosetting. Noe under halvparten svarte at de savner informasjon om Husbankens ordninger og en tredel at de savner informasjon om hvordan flyktninger kan finne bolig selv. Inntrykket av at et stort flertall av asylmottakene har tilstrekkelig informasjon til å gi råd og veiledning til flyktninger om avtalt selvbosetting, modereres av kommentarene fra respondentene. Her peker en del respondenter på at språkbarrierer kan gjøre det vanskelig for flyktninger å orientere seg om avtalt selvbosetting. Enda flere viser til at kommunenes praksis på dette området samlet sett utgjør et uoversiktlig landskap for mottak og flyktninger. Disse kommentarene underbygges av påpekningen vi gjorde ovenfor om at informasjonsformidlingen fra kommunene i hovedsak ser ut til gå via «ryktebørsen» snarere enn gjennom mer formelle skriftlige kanaler. Et tilbakevendende tema i disse kommentarene er at mottakene/flyktninger mangler en god oversikt over hvilke av landets kommuner som åpner for avtalt selvbosetting. Det blir pekt på at det er store variasjoner mellom kommuner med hensyn til hvilke betingelser de stiller for avtalt selvbosetting. Det trekkes også fram at kommuner kan være inkonsekvente med hensyn til avtalt selvbosetting, eller vage i svarene de gir på forespørsler om dette. Det blir også pekt på at det mangler informasjon om at flyktninger kan få avslått forespørsler om avtalt selvbosetting i kommuner som tillater dette, fordi de har fylt opp bosettingskvoter eller ikke har ledig plass i introduksjonsprogrammet Behov for en landsomfattende oversikt Disse kommentarene peker ikke bare i retning av et behov for mer informasjonsformidling fra den enkelte kommune, men også, og kanskje først og fremst, mot behovet for en til enhver tid NIBR-rapport 2016:5

207 91 oppdatert landsomfattende oversikt over hvilke kommuner som tillater avtalt selvbosetting, hvilke betingelser som gjelder for dette i den enkelte kommune og om den enkelte kommune har oppfylt sine bosettingskvoter. Dømt ut i fra kommentarene fra respondentene på asylmottaksundersøkelsen er dette den viktigste uløste utfordringen knyttet til avtalt selvbosetting, sammen med kommunenes og IMDis tidsbruk i forbindelse med forespørsler om slik bosetting. 3.5 Kommunenes krav og rutiner ved forespørsler om avtalt selvbosetting En tredje viktig side ved kommunenes praksiser knyttet til avtalt selvbosetting, er rutiner de iverksetter ved slike henvendelser. I dette inngår krav de har fastlagt til husleiekontrakter og boliger og hvilke flyktninger som har adgang til å benytte seg av denne formen for bosetting. I hvilken utstrekning har kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting etablert slike ordninger? Målgrupper for avtalt selvbosetting I kommuneundersøkelsen har vi spurt respondenter i selvbosettingskommunene om kommunen deres har definerte målgrupper som oppfordres til avtalt selvbosetting. Som man kan se av Figur 43 under, svarer ni av ti respondenter nei på dette spørsmålet. Dette resultatet er noe overraskende, fordi samtaler vi har hatt med representanter for kommuner har gitt oss et inntrykk av at det er vanlig for kommunene å ha slike målgrupper. Resultatet er overraskende også fordi et noe større antall av respondentene har oppgitt at kommunen har målgrupper for avtalt selvbosetting i svarene de ga på spørsmålet om hva kommunens retningslinjer/ «kjøreregler» for avtalt selvbosetting går ut på (jfr. Figur 29). NIBR-rapport 2016:5

208 92 92 Figur43: Kommuner. Har dinkommune definertemålgrupper blant flyktninger somoppfordres til avtaltselvbosetting En muligforklaringpådetteforholdet,er at svarenesomgjengisi Figur43dreiersegom et spørsmålsomer snevrereformulertog at kommunersomkuntillateravtaltselvbosettingfor bestemte grupperflyktningerharsvartnei,fordi deikkeoppfordrer dissetil selvbosetting.uansett,tyderkommuneundersøkelsen påat bareet lite mindretallavkommunenesompraktisereravtaltselvbosetting harfastlagtmålgrupperfor denneformenfor bosetting. NIBR-rapport2016:5

209 93 Figur44: Kommuner.Hvilkeflyktninger inngåri målgruppen foravtalt selvbosetting? Kryssavdetsompasser best.flerevalgermulig Et oppfølgingsspørsmål vi harstilt til disserespondentene, dreier segom hvilkekategorieravflyktninger sominngåri målgruppen. I Figur44servi, i trådmeddetvi tidligereharskrevetom denne flyktningebefolkningen (jfr. avsnitt2.4),at samtligeoppgirat ensligevoksneflyktningerer i målgruppen.vi serogsåat flere oppgirat parutenbarner i målgruppenog at deharparmedbarn ogflyktningersomviseregeninteresse motivasjoni målgruppen. Frasvarenerespondentergir påandrespørsmål i kommuneundersøkelsen ogsamtalervi harhattmed kommunerepresentanter, vetvi ogsåat kommunerkanhamer spesifikkemålgrupperfor avtaltselvbosetting, somensligevoksne utenfamiliegjenforeningsgrunnlag ellerflyktningersomhar slektningeri bosettingskommunen. NIBR-rapport2016:5

210 94 94 Krav til leiekontrakter En avutfordringenesomknyttersegtil avtaltselvbosetting, sett frakommuneneståsted,er at detkaninnebærenøkt arbeidsbelastning for kommunenei forbindelsemedat flyktninger skifterbolig(jfr. avsnitt3.1).av kommentarerespondentergir andrestederi spørreskjemaet og kommunikasjonvi harhattmed kommunerepresentanter framgårdetat dissemistenkerat enkelte flyktningerspekulereri åetableresegi kommunergjennomavtalt selvbosetting, for såetterkort tid å bekommunenom å skaffe demkommunalbolig. Figur45: Kommuner. Har dinkommune fastlagt etkravtil varigheten på husleiekontrakter sominngåsvedavtaltselvbosetting? En måtekommunenekanmotvirkehyppigeskifteravboligblant selvbosatte, er vedå stillekravtil varighetenpåhusleiekontrak ter somflyktningerinngår.vi harspurtrespondenter fra kommuner sompraktisereravtaltselvbosettingom deharfastlagtslikekravtil husleiekontrakter. SommanseravFigur45,svarerom lag halvpartenat kommunenikkeharfastlagtslikekrav,menslitt færresierat slikekravfinnes.vanligsti såmåteer et kravom at husleiekontraktenmåhaenvarighetpåminimumett år. NIBR-rapport2016:5

211 95 I forlengelsen av dette, er det verdt å nevne at enkelte respondenter framhever at de har etablert ordninger med at flyktninger som etablerer seg i kommunen gjennom avtalt selvbosetting, frasier seg muligheten til kommunal bolig. De forplikter seg dermed til å finne ny bolig selv dersom de ønsker å skifte bolig. En respondent skriver at denne ordningen har vært viktig og nyttig for kommunen. En av grunnene til at selvbosatte flyktninger kan ønske å skifte bolig, er at boligen de tegnet leiekontrakt på viste seg å være annerledes og/eller av en dårligere standard enn det de så for seg da de inngikk kontrakten. Ovenfor (avsnitt 3.1) har vi pekt på at lang reiseavstand og reisekostnader gjør at flyktninger i noen tilfeller tegner husleiekontrakter uten å ha inspisert boligen på forhånd. Språkbarrierer kan også medvirke til at flyktninger har et feil inntrykk av boliger de inngår leiekontrakter på. En av respondentene skriver at for å unngå slike misforståelser, sørger kommunen alltid for at flyktningen kommer i direkte kontakt med utleieren, og framhever dette som et viktig grep i forbindelse med avtalt selvbosetting. Kommunale krav til boligstandard Krav fra kommunene til standarden på boliger som benyttes ved avtalt selvbosetting kan også bidra til å motvirke misforståelser om boligene selvbosatte flyktninger flytter inn i. I kommuneundersøkelsen har vi spurt respondenter fra kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting om kommunene deres har slike krav. Som man ser av Figur 46 svarer en femtedel av disse at kommunen ikke har slike krav. Halvparten svarer at dette varierer fra sak til sak, mens litt over en firedel oppgir at kommunen har faste krav til størrelse, sanitære forhold m.m. på boligen. NIBR-rapport 2016:5

212 96 96 Figur46: Kommuner. Stillerdinkommune kravtil standarden påboliger flyktninger finnerselvforatboligenskalgodkjennes? Kommunal inspeksjonav boliger En annenmåtekommunersompraktisereravtaltselvbosettingkan sikresegat flyktningerflytterinn i boligermedentilfredsstillende standard,er vedå etablereordningerfor inspeksjonavboliger,før kontrakterinngås.ett avspørsmålenei kommuneundersøkelsen dreiersegom kommuneneharslikeordninger.somdetframgårav Figur47,svarerkun noenfå kommunerat dealdrigjørslike inspeksjonervedforespørslerom avtaltselvbosetting.halvparten oppgirat kommuneninspisererboligernoengangerellersom oftest,mens39prosentoppgirat kommunenalltidgjørdette. NIBR-rapport2016:5

213 97 Figur47: Kommuner. Inspiserer representanter fordinkommune boliger flyktninger harfunnetselvnårdetkommer forespørsler om avtaltselvbosetting? Maksimalt prisnivå I avsnitt3.1framhevetvi at høyeleiepriserog depositumskrav for utleieboligerkanværeet viktig hinderfor at flyktningerfår benyttetsegavmulighetentil avtaltselvbosettingogat detteer en vanliggrunntil at kommuneravslårforespørslerom avtalt selvbosetting. Pådetteområdet,kankommunenegjøreprosessen medåetableresegi enkommunegjennomavtaltselvbosetting merforutsigbarfor flyktningervedåfastleggemakspriserfor husleie. SomdetframgåravFigur48,oppgirhalvpartenavrespondentene fra kommunersompraktisereravtaltselvbosettingat kommunen harfastlagtenmaksimalhusleiepris.her finnervi igjenat det særliger sentralekommunerog kommunersombosetteren betydelig andelflyktningersomsvarerja pådettespørsmålet. NIBR-rapport2016:5

214 98 98 Figur48: Kommuner. Har dinkommune fastlagt enmaksimal husleiepris foravtaltselvbosatte flyktninger? Støttetil depositum Et annetpotensieltviktig tiltak fra kommunene,somkangjøredet enklerefor flyktningerå etablereseggjennomavtaltselvbosetting, er ordningerhvor kommunenbidrarmeddepositumfor flyktningersomfinnerboligpåegenhånd.av Figur49servi at merennhalvpartenavrespondentene fra selvbosettingskommuner sierat kommunenbidrarmeddepositum.i dettetilfelletsvareren størreandelavkommunenesombosetterfå flyktningergjennom avtaltselvbosettingja påspørsmåletenntilfelleter blant kommunenesombosetterenbetydeligandelflyktningerpådenne måten. Figur49: Kommuner. Bidrarkommunen me depositum forutleiebolig i forbindelse medavtaltselvbosetting? NIBR-rapport2016:5

215 99 Ordninger for «tomgangsleie» Endeligharvi spurtrespondentene fra kommunersompraktiserer avtaltselvbosettingom debidrarmed«tomgangsleie» for flyktningeri påventeavat flyktningerflytter inn i utleieboliger. Figur50: Kommuner. Henderdetatkommunen betaler husleie for flyktninger i påvente avinnflytting("tomgangsleie") i forbindelse medavtaltselvbosetting? Ogsådetteer et tiltak somkanbidratil at detblir enklerefor flyktningerå benyttesegavmulighetentil avtaltselvbosetting. Leieboligeri detprivateutleiemarkedet er«ferskvare».det betyrat utleiereikkevil at boligenskalståtom,for damisterde leieinntekter.det betyrogsåat flyktningersomfår kontrakt,må betalehusleiefra kontraktsdato,uavhengigavom deharflyttet inn. Her servi avfigur50,at litt underhalvpartenavdisse respondentenesvarteat kommunenaldrigjørdette,mensden andrehalvpartenoppgirat degjørdettesjeldent,noengangereller ofte. 3.6 Oppsummering I dettekapitletharvi beskrevetrutinerogpraksisfor håndteringav avtaltselvbosettingi kommunerog asylmottak.ordningenevi har pektpåkanbidratil å letteellerløseproblemersomknyttersegtil dennebosettingsstrategien, og demfinnesdetflereav.vi harsett at for kommunen er økt arbeidsbelastning denviktigste umiddelbareutfordringensomknyttersegtil avtaltselvbosetting. NIBR-rapport2016:5

216 100 Vår undersøkelse viser at kommunene ikke oppfatter at avtalt selvbosetting fører til reduserte utgifter til bosetting av flyktninger. Den tyder videre på at kommunene ofte opplever at avtalt selvbosetting fører med seg ekstraarbeid i forbindelse med henvendelser fra flyktninger og ved at flyktninger skifter bolig. Asylmottakene ser utfordringer knyttet til avtalt selvbosetting mer fra flyktningenes ståsted. For dem dreier dette seg blant annet om språkbarrierer, at flyktninger diskrimineres i boligmarkedet og prisnivået for utleieboliger. Særlig viktige «flaskehalser» er ifølge asylmottakene tidsbruken ved forespørsler om avtalt selvbosetting og mangelen på en god oversikt over hvor dette tillates og på hvilke betingelser. Vår undersøkelse viser at en tredel av kommunene har formalisert satsingen på avtalt selvbosetting gjennom nedskrevne retningslinjer eller «kjøreregler». Dette gjelder i første rekke kommuner som bosetter en betydelig andel flyktninger gjennom avtalt selvbosetting. Vi har vist også at alle asylmottak som inngår i undersøkelsen er kjent med avtalt selvbosetting og at det er vanlig at avtalt selvbosetting er et tema i bosettingssamtalene. Mottakene hjelper flyktninger til selvbosetting primært gjennom å kontakte kommuner og IMDi. Undersøkelsen viser at en femtedel av kommunene har etablert fast samarbeid med andre etater/aktører om avtalt selvbosetting. Det er i første rekke kommuner, IMDi og asylmottak som samarbeider om avtalt selvbosetting. I noen tilfeller kan tiden det går fra en flyktning henvender seg til en kommune med en leiekontrakt til godkjenning fra IMDi foreligger være så lang at flyktningen går glipp av leiekontrakter. Fra IMDis side blir det pekt på at direktoratet har lagt stor vekt på å oppnå raskere behandlingstid etter at avtalt selvbosetting ble mer utbredt og at et datasystem som er under innføring vil bidra ytterligere til dette. Undersøkelsen viser at 40 prosent av kommunene driver aktiv informasjonsformidling om avtalt selvbosetting til bosettingsklare flyktninger. Det er i første rekke muntlig informasjon som formidles fra kommunene til flyktninger, via «ryktebørsen». Dette kan fungere godt for kommunenes del, men gjør det vanskelig for flyktninger og mottak å holde seg orientere om muligheter for avtalt selvbosetting i ulike kommuner. Problemet forsterkes av at det er store variasjoner mellom kommunenes praksis på dette NIBR-rapport 2016:5

217 101 området og at praksisen kan være skiftende innenfor den enkelte kommune. Fra asylmottakenes side etterspørres det en oppdatert nasjonal oversikt om hvilke kommuner som tillater avtalt selvbosetting, på hvilke betingelser og til hvilke tider. Undersøkelsen tyder videre på at kun noen få selvbosettingskommuner har fastlagt målgrupper for avtalt selvbosetting, mens halvparten sier de har krav til husleiekontrakters varighet. Et stort flertall av selvbosettingskommunene stiller krav til standarden på boliger flyktninger finner selv og det samme gjelder for ordninger med kommunal inspeksjon av boliger flyktninger finner selv. Halvparten av selvbosettingskommunene har fastlagt en maksimal husleiepris. En tilsvarende andel av selvbosettingskommunene oppgir at de har ordninger for å gi støtte til depositum for utleieboliger og at de bidrar med tomgangsleie for flyktninger i påvente av innflytting i boliger. NIBR-rapport 2016:5

218 102 4 God praksis for avtalt selvbosetting Flere steder i denne rapporten har vi pekt på at avtalt selvbosetting er en ny og uprøvd strategi for bosetting av flyktninger og dette gjenspeiles klart i den virkelighetsbeskrivelsen som har framkommet i de to foregående kapitlene. I kapittel 2 viste vi at minimum 100 kommuner og bydeler praktiserer avtalt selvbosetting og at det reelle antallet antakelig ligger i overkant av 140. Disse kommunene er spredt ut over hele landet og på alle sentralitetskategorier. Vi viste også at for et stort flertall av kommunene som praktiserer avtalt selvbosetting, så gjelder dette kun noen få flyktninger. Rundt en fjerdedel av selvbosettingskommunene bosetter derimot et betydelig antall flyktninger på denne måten. I kapittel 3 beskrev vi en rekke ordninger som inngår i kommunenes praksis for avtalt selvbosetting. Underveis i beskrivelsen så vi også at det i første rekke er kommuner som bosetter et betydelig antall flyktninger gjennom avtalt selvbosetting som har slike ordninger. Her avtegner det seg et bilde av at mange kommuner bruker avtalt selvbosetting som et supplerende tiltak til den ordinære bosettingen av flyktninger, og kan hende på litt usystematiske måter, mens et mindretall av kommunene bruker avtalt selvbosetting på en mer strategisk og systematisk måte. Med i dette bildet hører det også at mange av disse kommunene er i en utprøvingsfase med hensyn til avtalt selvbosetting og først nylig har tatt tiltaket i bruk. Når vi avslutningsvis i denne rapporten skal framheve eksempler på god praksis knyttet til avtalt selvbosetting, er det viktig å ha denne situasjonsbeskrivelsen i mente. Slik vi oppfatter det, må god praksis i denne sammenheng vise til tiltak og ordninger som kan NIBR-rapport 2016:5

219 103 bidra til å løse eller lette problemer knyttet til avtalt selvbosetting som er beskrevet i de foregående kapitlene. For kommunenes del innebærer dette at god praksis er ordninger som kan bidra til å lette arbeidsbelastningen og ressursbruken som kan oppstå med avtalt selvbosetting. For bosettingsklare flyktninger og asylmottakenes del, dreier dette i første rekke seg om tiltak og ordninger som gjør kommunenes praksiser på dette området mer forutsigbare, gjennomsiktige og oversiktlige. 4.1 Formalisering En respondent på kommuneundersøkelsen framhever det å ha nedskrevne retningslinjer eller «kjøreregler» for avtalt selvbosetting som helt avgjørende for at kommuner skal lykkes med denne bosettingsstrategien. I kapittel 3 så vi at kun en tredel av selvbosettingskommunene har slike retningslinjer eller «kjøreregler». Det er grunn til å hevde at alle kommuner som tillater avtalt selvbosetting, også dem som kun gjør dette i liten utstrekning, burde formalisere sin praksis på dette området gjennom å formulere nedskrevne retningslinjer og ved å offentliggjøre disse retningslinjene. På denne måten kan kommuner sikre seg at deres praksis ved avtalt selvbosetting er forutsigbar og konsistent og at den blir mindre personavhengig. For flyktninger og asylmottak kan dette bidra til å gjøre det enklere å forholde seg til potensielle bosettingskommuner. 4.2 Organisering Vi har pekt på at oppgaver med å svare på henvendelser fra flyktninger, inspisere boliger og lignende kan innebære en betydelig arbeidsbelastning for kommunene. En representant for en stor kommune som bosetter mange flyktninger gjennom avtalt selvbosetting, framhever viktigheten av at kommunen utpeker en ansatt som har hovedansvar for å håndtere slike oppgaver. En person som jobber kontinuerlig med slike saker vil få en god kjennskap til praktiske og prinsipielle problemstillinger som selvbosetting fører med seg. Slik kunnskap er avgjørende for at kommunen kan håndtere utfordringer som oppstår underveis og opptre effektivt. NIBR-rapport 2016:5

220 104 En slik løsning er lite aktuell i mindre kommuner og/eller i kommuner som kun bosetter noen få flyktninger gjennom avtalt selvbosetting. Her kan det legges til at det kan antas at en del kommuner har åpnet opp for avtalt selvbosetting på grunn av den ekstraordinære situasjonen i Det har liten hensikt for kommuner å bygge administrativ kapasitet på dette området dersom de skal gå bort i fra avtalt selvbosetting når trykket i bosettingsarbeidet «normaliseres». Det kan derimot være hensiktsmessig for mindre kommuner å bygge opp slik kapasitet i fellesskap, gjennom interkommunalt samarbeid, der det finnes flere selvbosettingskommuner innenfor en region. 4.3 Målgrupper og vilkår I kapittel 3 så vi at svært få kommuner oppga i undersøkelsen at de har bestemte målgrupper for avtalt selvbosetting. Dette er et litt overaskende resultat, siden det er kjent at «store» selvbosettingskommuner har prioriterte målgrupper. Prioritering av målgrupper er et virkemiddel de bruker for å sikre seg mot at det oppstår en stor arbeidsbelastning i forbindelse med skifte av boliger. Mer spesifikt, har enkelte kommuner begrenset avtalt selvbosetting til personer uten familiegjenforeningsgrunnlag. Dermed unngår de å måtte skaffe til veie større boliger til flyktninger som gjenforenes med familien. I forlengelsen av dette er det også verdt å framheve at «store» selvbosettingskommuner stiller en klar betingelse til flyktninger som bosetter seg på denne måten at de må skaffe ny bolig selv dersom de ønsker å skifte bolig. Igjen kan dette være en effektiv forsikring mot at en selvbosetting skal kunne lede til mye ekstraarbeid for kommunen. 4.4 Økonomiske virkemidler En viktig utfordring for flyktninger som ønsker å benytte seg av muligheten til avtalt selvbosetting er de høye husleie- og depositumskravene i en del kommuner. Flere respondenter i kommuneundersøkelsen framhever ordninger med at kommunen stiller depositum til rådighet for selvbosettende flyktninger som særlig viktige. Vi har også sett at mange av kommunene har praksis NIBR-rapport 2016:5

221 105 for å betale «tomgangsleie» for flyktninger i påvente av at de skal flytte inn i boliger. Dette er tiltak som kan ha stor betydning for flyktninger, særlig på steder med høyt press i boligmarkedet, og som kan være utslagsgivende for at de klarer å finne bolig på egen hånd. 4.5 Informasjonsformidling lokalt og sentralt Et tilbakevendende tema i rapporten har vært de udekkede behovene flyktninger og asylmottak har for informasjon om avtalt selvbosetting. Dels dreier dette seg om et behov for mer entydig og allment tilgjengelig informasjon fra den enkelte kommune. Vi har sett at informasjonsformidlingen om avtalt selvbosetting fra kommuner til flyktninger for en stor del går gjennom «ryktebørsen» i nettverk blant flyktninger. Denne informasjonsformidlingen kan oppfattes som effektiv og tilstrekkelig av kommunen og blant flyktninger som får tilgang på informasjon gjennom disse kanalene. For asylmottak og flyktninger som forsøker å orientere seg om muligheter for avtalt selvbosetting og som ikke er en del av slike nettverk for informasjonsspredning, kan dette bidra til å komplisere prosessen med å finne bolig på egen hånd i en kommune. En konklusjon som kan trekkes av vår undersøkelse er at kommuner i større utstrekning bør gjøre informasjon om muligheter og betingelser for avtalt selvbosetting tilgjengelig i skriftlig form, og helst på flere språk, for eksempel på deres egne nettsteder. Undersøkelsen understreker imidlertid også at bedre informasjonsformidling fra de enkelte kommunene ikke er tilstrekkelig for å gi flyktninger og asylmottak kunnskapen de behøver for å orientere seg om mulighetene for avtalt selvbosetting. Vi har sett at en viktig etterlysning fra asylmottakene er en oppdatert nasjonal oversikt over hvilke kommuner som tillater avtalt selvbosetting, på hvilke betingelser og til hvilke tider. Dette tilsier at man fra sentralt hold oppretter et nettsted som gir en oversikt over muligheter for avtalt selvbosetting i kommunene. Nettsiden må oppdateres kontinuerlig, blant annet ved at kommuner melder inn endringer i deres vilkår og «ledige plasser» på løpende basis. Å etablere en slik ordning vil kreve en NIBR-rapport 2016:5

222 106 ressursinnsats fra myndighetenes side. Sett på bakgrunn av det som har kommet fram i denne undersøkelsen vil imidlertid dette kunne være en lønnsom investering, i den forstand at den vil legge til rette for at avtalt selvbosetting fungerer bedre for flyktninger og for kommunene. Et eksempel å ta lærdom av i denne forbindelse er finn.hjerterom. 4.6 Kontakt mellom kommuner og utleiere i det private boligmarkedet Til slutt vil vi trekke fram viktigheten av at kommuner etablerer en løpende kontakt med utleiere av boliger. Dette kan være viktig i forbindelse med avtalt selvbosetting. Flere av de som har svart på vår undersøkelse peker på at slik kontakt mellom kommunen og boligeiere kan bidra til at flyktninger i mindre grad diskrimineres på boligmarkedet og at utleiere får tillit til at de er betalingsdyktige m.m. Vi har også sett at flere av dem som besvarte undersøkelsen har trukket fram ordninger hvor kommunen formidler boliger fra det private leiemarkedet til bosettingsklare flyktninger. Disse ordningene faller ikke inn under begrepet avtalt selvbosetting. Det er likevel verdt å framheve disse ordningene som et alternativ til den ordinære bosettingen, hvor kommunen finner bolig til flyktninger. Noe av gevinsten av denne kommunale formidlingen av boliger til flyktninger kan være den samme som ved avtalt selvbosetting, ved at boliger i det private leiemarkedet i større grad blir tilgjengelige for flyktninger. NIBR-rapport 2016:5

223 107 Referanser Bakkeli, V. og Steen Jensen, R Samordnet bosetting av flyktninger. Perspektiver fra IMDi, Husbanken og kommunene. Fafo-rapport 2015:08. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2015a. Tilleg nr. 3 til tildelingsbrev til IMDi for 2015 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2015b. Prop. 1S ( ) For budsjettåret 2016 Statsbudsjettet Stortinget Dokument 8:37 S ( ). Representantforslag om et felles løft for god integrering. Thorshaug, K., Paulsen, V. og Berg. B Tidsbruken i bosettingsarbeidet. En studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting. NTNU Samfunnsforskning AS. Thorshaug, K., Svendsen, S., Paulsen V. og Berg. B «Det er litt sånn at veien blir til mens en går». Kommuners fremskaffelse av boliger til flyktninger. NTNU Samfunnsforskning AS. NIBR-rapport 2016:5

224 Vedlegg1 Spørreskjema til kommunerog asylmottak Spørreundersøkelse til asylmottak om avtalt selvbosetting av flyktninger By- og regionforskningsinstituttet NIBR gjennomfører for tiden et forskningsprosjekt på oppdrag fra Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Proskjektet har til formål å gi økt kunnskap om ordningen med bosettingsklare flyktninger som finner bolig på egen hånd, etter avtale med bostedskommunen og IMDi («avtalt selvbosetting»). Dette spørreskjemaet inngår i forskningsprosjektet og sendes til alle asylmottak i Norge. NIBR-rapport2016:5

225 109 Formålet med spørreskjemaet er å få kunnskap om hvordan asylmottak håndterer avtalt selvbosetting av flyktninger. På bakgrunn av dette vil vi identifisere eksempler på god praksis som kan bidra til at mottakene og kommunene lærer av hverandres erfaringer. Spørreskjemaet skal også gi kunnskap om hvilke flyktninger som benytter seg av avtalt selvbosetting og om konsekvenser denne formen for bosetting har for flyktningene selv. Informasjonen vi samler inn gjennom spørreundersøkelsen vil bli offentliggjort, i anonymisert form, i en NIBR-rapport våren Avtalt selvbosetting er en ordning som antas å kunne lette utfordringer i bosettingsarbeidet i Norge og som et økende antall kommuner benytter seg av. Det er frivillig å delta, men NIBR er svært takknemlig for at du bidrar til dette gjennom å ta deg tid til å besvare spørreskjemaet. 1) * Hvem besvarer spørreundersøkelsen? Mottaksleder Bosettingsansvarlig Mottaksleder og bosettingsansvarlig sammen Annet 2) * Hvor mang e plasser har mottaket i totalt? Mer enn 200 Vet ikke NIBR-rapport2016:5

226 ) * Hvordan er innkvarteringen av beboere organisert i mottaket? Sentralisert Delvis sentralisert Desentralisert Vet ikke 4) * Hva slags boliger bruker mottaket for å plassere beboere i flertall? Boliger eid av driftsoperatør Kommunale boliger Innleie av privatboliger Annet 5) * Hvordan vurderer mottaket samarbeidet om bosetting av beboer e med følgende aktører? UDI Politi/Lensmann IM DI Vertskommunen eller nabokommuner Andre kommuner landet Husbanken i Svært dårlig Dårlig Verken/eller Godt Svært godt Ikke relevant/vet ikke NIBR-rapport2016:5

227 111 6) * Hvilke av de følgende tema blir det informert om i løpet av bosettingssamtalen? Betingelser for å få introduksjonsprogram Muligheter til å bo i en kommune hvor beboer har familie Muligheter til å bo i en kommune hvor beboer har funnet jobb Mulig heter beboer har til å finne bolig på egen hånd Aldri Sjelden Av og til Ofte Alltid Vet ikke Med avtalt selvbosetting mener vi følgende: "Når flyktninger finner bolig selv på egen hånd i det private leiemarkedet i en kommune. Bosettingen godkjennes av kommunen og IMDI og flyktningen får rettigheter til Introduksjonsprogram i bosettingskommunen." 7) * Er mottaket kjent med at beboere kan finne bolig i en kommune på egen hånd etter avtale med kommunen og IMDI? Ja Nei Vet ikke 8) * Har mottaket tilstrekkelig informasjon til å gi råd og veiledning til beboere som ønsker å bosette seg selv etter avtale? Ja Nei Vet ikke NIBR-rapport2016:5

228 ) * Hvilke typer informasjon er det mottaket mangler? Informasjon om hvilke betingelser som gjelder generelt for avtalt selvbosetting Infor masjon om hvilke betingelser som gjelder for avtalt selvbosetting i den enkelte kommune Informasjon om hvordan flyktningen kan finne bolig selv Informasjon om Husbankens ordn inger (feks. bostøtte, startlån, tilskudd) Annet Vet ikke 10) * I hvilke tilfeller oppfordrer mottaket beboere til å finne bolig på ege n hånd i det private leiemarkedet i en kommune? Når de har funnet kommune Når de har nettverk kommune Når de har utdanningsmuligheter kommune jobb i en i en i en Når de har blitt tildelt til en kommune som la dem finne bolig på egen hånd Når flyktninger har ventet lenge i mottaket Aldri Sjeldent Av og til Ofte Alltid Vet ikke/ikke relevant NIBR-rapport2016:5

229 113 11) * På hvilke måter hjelper mottaket beboere som er på boligjakt? Kontakter IM DIs regionkontor angående betingelser for selvbosetting Kontakter kommuner angående betingelser for avtalt selvbosetting Kontakter frivillige organisasjoner i kommuner som hjelper med å finne bolig Bruker Finn.no og/eller andre nettsider Kontakter flyktninge r som tidligere har bodd i mottaket og har flyttet til kommunen Annet Vet ikke 12) * Opplever dere at det finnes hindringer eller "flas kehalser" for at beboere kan finne bolig på egen hånd? Ja Nei Vet ikke ) 13) * Hvilke hindringer/"flaskehalser" opplever dere i forbindels e med avtalt selvbosetting? 14) * Har dere forslag til hvordan IMDi og/eller kommuner kan bidra til å legge bedre til rette for avtalt selvbosetting av flyktninger? NIBR-rapport2016:5

230 ) * Er det bestemte grupper av beboere som finner bolig på egen hånd? Ja Nei Vet ikke 16) * Hvordan er kjønnsfordelingen blant beboere som f inner bolig på egen hånd? Mest menn Mest kvinner Inge kjønnsforskjeller Vet ikke 17) * Hva er fami liesituasjonen blant beboere som bosetter seg på egen hånd? Enslige med familie Enslige uten familie i hjemlandet i hjemlandet Par med barn Enslige forsørgere med barn Familiesituasjon har ingen betydning Annet Vet ikke 18) * Etter din vurdering, hvordan er utdanningsnivået blant beboere som finner bolig på egen hånd? Mest beboere Mest beboere Utdanningsnivå med høy utdanning me d lav utdanning har ingen betydning Vet ikke NIBR-rapport2016:5

231 115 19) * Etter din vurdering. hvilke motiv(er) har beboere for å finne bolig på egen hånd i en kommune? Familie i bosettingskommunen Nettverk i bosettingskommunen Jobbmulighet i bosettingskommunen Utdanningsmulighet i bosettingskommunen Ønsker å bosette seg i en bestemt region i landet Annet Vet ikke Copyright All Rights Reserved. NIBR-rapport 2016:5

232 Avtalt selvbosetting av flyktninger By- og regionforskningsinstituttetnibrgjennomførerfor tiden et forskningsprosjektsomhar til formål å gi økt kunnskapom avtalt selvbosettingblant flyktninger.dette spørreskjemaetinngåri forskningsprosjektetogsendestil alle kommuneri Norge.Dersomdin kommuneikkehar erfaringmed avtalt selvbosetting,ber vi derelikevelom svarepå noenspørsmål. Formåletmedspørreskjemaeter å få kunnskapom hvordan kommunenehåndtereravtalt selvbosettingog å identifisere eksemplerpå godpraksissomkanbidra til læring. Spørreskjemaetskalogsågi kunnskapom hvilkeflyktninger som benytter avtalt selvbosettingog hvilkekonsekvenser denneformen for bosettinghar for flyktningeneselv. Informasjonenvi samlerinn gjennomspørreundersøkelsen vil bli offentliggjort i anonymisertform i en NIBR-rapport våren2016. NIBR-rapport2016:5

233 117 Avtalt selvbosetting er en ordningsomantaså kunnelette utfordringeri det kommunalebosettingsarbeidet.det er derfor viktig å få kunnskapom hvordandenneformen for bosettingav flyktningerfungereri kommunene.det er frivillig å delta,mennibrer sværttakknemligdersomdu tar degtid til å besvarespørreskjemaet. Avtalt selvbosetting Innledningsvisvil vi stille noenspørsmålsomskalavklareom bosetningsklareflyktningerfinner boligpå egenhåndi din kommuneog hvordandette foregår.slikbosettingkan skje på flere måter. Med «avtaltselvbosetting»menervi følgende: Når flyktningerfinnerbolig på egenhåndi det privateleiemarkedeti en kommune. Bosettingengodkjennesav kommunenog IMDi og flyktningenfår rettighetertil introduksjonsprogrami bosettingskommunen. 1) * Har flyktninger funnet bolig på egen hånd og etablert seg i din kommune gjennom avtalt selvbosetting de siste tre årene? Ja Nei Vet ikke I noentilfeller henderdet at flyktningerbosettersegi en kommunegjennomdet somkalles«ikke-avtalt» selvbosetting.med ikke-avtalt selvbosettingmenervi følgende: NIBR-rapport2016:5

234 Når flyktningerfinnerbolig på egenhåndi en kommuneog etablerersegder uten at det er gjort avtalemedkommunenog IMDi. Disseflyktningenefår ikkerettighetertil introduksjonsprogrami bosettingskommunen 2) * Har flyktninger funnet bolig på egen hånd og etablert seg i din kommune gjennom ikke - avtalt selvbose tting de siste tre årene? Ja Nei Vet ikke Ut i fra svarenedu har gitt på de foregåendespørsmålene forstår vi at din kommuneikkepraktisereravtalt selvbosettingav flyktninger.herfølgernoenspørsmålom hvordandin kommuneforholder segtil denneformen for bosettingav flyktninger 3) * Har din kommune tidligere bosatt flyktninger gjennom avtalt selvbosetting? Ja Nei Vet ikke 4) * Hva er grunnen til at kommunen ikke praktiserer avtalt selvbosetting? Har ikke fått henvendelser om det te fra flyktninger eller andre På grunn av tidligere erfaringer med slik bosetting av flyktninger På grunn av erfaringer andre kommuner har hatt med slik bosetting av flyktninger Annet Vet ikke NIBR-rapport2016:5

235 119 5) * På bakgrunn av det du/din kommune vet om avtalt selvbosetting, er dette noe kommunen vil satse på/oppmuntre til i fram tiden? Ja Nei Vet ikke 6) * Hvor vanlig var det at flyktninger etablerte seg i din kommune gjennom avtalt selvbosetting de siste tre åren e? Gjelder noen få flyktninger Gjelder opp mot en tredel av det totale antallet flyktninger som bosatte seg i kommunen Gjelder opp mot halvp arten av det totale antallet flyktninger som bosatte seg i kommunen Gjelder mer enn halvparten av det totale antallet flyktninger som bosatte seg i kommunen Vet ikke 7) * Hvord an foregår avtalt selvbosetting i din kommune? Kryss av det som passer best på en skala fra «Aldri» til «Svært ofte» Din kommune hadde takket ja til å bosette flyktningen før vedkommende fant bolig på ege n hånd i kommunen. Flyktnin gen hadde ennå ikke blitt tildelt en kommune da vedkommende fant bolig på egen hånd i din kommune. Flyktningen hadde blitt tildelt en annen kommune da vedkommende fant bolig på egen hånd i din kommune. Flyktningen fikk bosettingen i din kommune godkjent. Aldri Sjeldent Av og til Ofte Svært ofte Vet ikke NIBR-rapport2016:5

236 I noentilfeller bosetterflyktningersegi en kommune gjennomdet somkalles«ikke-avtalt» selvbosetting.med ikke-avtalt selvbosettingmenervi følgende: Når flyktningerfinnerbolig på egenhåndi en kommuneog etablerersegder uten at det er gjort avtalemedkommunenog IMDi. Disseflyktningenefår ikkerettigheter til introduksjonsprogrami bosettingskommunen 8) * Har flyktninger funnet bolig på egen hånd og etablert seg i din kommune gjennom ikke - avtalt selvbosetting de siste tre årene? Ja Nei Vet ikke 9) * Har kommunen utviklet egne nedskrevne kjøreregler, retningslinjer eller lignende for håndtering av avtalt selvbosetting? Ja Nei Vet ikke 10) * Hva omhandler din kommunes kjøreregler/retningslinjer for håndtering av avtalt selvbosetting? Kryss av det som passer best. Flere valg er mulig. Krav til boligen ved avtalt selvbosetting Krav til husleiekontrakter ved avtalt selvbosetting Målgrupper for avtalt selvbosetting Samarbeid med andre offentlige etater og aktører ved avtalt selvbosetting Annet Vet ikke NIBR-rapport2016:5

237 121 11) * Har din kommune etablert fast sam arbeid med andre offentlige etater/aktører om håndtering av avtalt selvbosetting? Ja Nei Vet ikke 12) * Hvem samarbeider kommunen med om avtalt selvbosetting? Kryss av. Flere valg er mulig. Asylmottak Asylmottak i egen kommune i andre kommuner IMDis regionkontor Husbanken Fylkesmannen Andre 13) * Gi en vurdering av hvor godt samarbeidet med disse etatene/aktørene om avtalt selvbosetting fungerer Asylmottak egen kommune Asylmottak andre kommuner IMDis regionkontor Husbanken Fylkesmannen Andre i i Svært dårlig Dårlig Verken/eller Godt Svært godt Vet ikke/ikke relevant 14) * Informerer kommunen bosettingsklare flyktninger om muligheter de har til avtalt selvbosetting? Ja Nei Vet ikke NIBR-rapport2016:5

238 ) * Hvordan informerer kommunen bosetningsklare flyktninger om muligheter de har til avtalt selvbosetting? Kryss av det som passer best. Flere valg er m ulig. Gjennom møter med flyktninger Gjennom skriftlig kommunikasjon Gjennom asylmottak som informerer flyktningen Gjennom nettverk blant nåværende/tidligere flyktninger På andre måter 16) * Hva slags informasjon formidler din kommune til bosettingsklare flyktninger? Kr yss av det som passer best. Flere valg er mulig Informasjon som skal motivere flyktninger til avtalt selvbosetting Informasjon om målgrupper og hvilke krav som må oppfylles for å få godkjent avtalt selvbosetting Informasjon om boligmarkedet og hvordan man finner bolig Informasjon om Husbankens ordninger (f.eks. bostøtte, startlån, tilskudd) Annet 17) * Har din kommune definerte målgrupper blant flyktninger som oppfordres til avtalt selvbosetting? Ja Nei Vet ikke NIBR-rapport2016:5

239 123 18) * Hvilke flyktninger inngår i målgruppen for avtalt selvbosetting? Kryss av det som passer best. Flere valg er mulig Enslige voksne Par uten barn Par med barn Flyktninger fra bestemte nasjonalitetsgrupper Flyktninger som har mulighet til å få jobb i kommunen Flyktninger som har ventet lenge på asylmottak Flyktninger som viser egeninteresse og motivasjon Andre 19) * Har din kommune fastlagt en maksimal husleiepris for avtalt selvbosatte flyktninger? Ja Nei Vet ikke 20 ) * Har din kommune fastlagt et krav til varigheten på husleiekontrakter som inngås ved avtalt selvbosetting? Nei, ingen faste krav til husleiekontraktens varighet Ja, husleiekont rakt med varighet på minimum 1 år Ja, husleiekontrakt med varighet på minimum 2 år Ja, husleiekontrakt med varighet på minimum 3 år Vet ikk e 21) * Stiller din kommune krav til standarden på boliger flyktninger finner selv for at boligen skal godkjennes? Ingen bestemte krav Varierer fra sak til sak Faste krav til størrelse, lys, sanitære forhold, vedlikehold eller annet Vet ikke NIBR-rapport2016:5

240 ) * Inspiserer representanter for din kommune boliger flyktninger har funnet selv når det kommer forespørsl er om avtalt selvbosetting? Aldri Noen ganger Som oftest Alltid Vet ikke 23) * Hender det at din kommune avslår forespørsler fra flyktninger om avtalt selvbosetting? Ja Nei Vet ikke 24) * Hva er g runnene til at din kommune har avslått forespørsler fra flyktninger om avtalt selvbosetting? Kryss av. Flere valg er mulig. Flyktninger har ikke oppholdstillatelse fra UDI Flyktninger er tildelt en annen kommune Husleiekontrakteroppfylte ikke kommunens krav Ville bidra til konsentrasjon av flyktninger eller bestemte nasjonalitetsgrupper i kommunen Annet 25) * Hender det at kommunen betaler husleie for flyktninger i påvente av innflytting ("tomgangsleie") i forbindelse med avtalt selvbosetting? Aldri Sjelden Av og til Ofte Vet ikke NIBR-rapport2016:5

241 125 26) * Bidrar kommunen med depositum for utle iebolig i forbindelse med avtalt selvbosetting? Ja Nei Vet ikke 27) * Når din kommune henvender seg til IMDis regionkontor angående en fo respørsel om avtalt selvbosetting, hvor lang tid tar det vanligvis å få en avklaring på om dette godkjennes av IMDi? 1-2 dager Under en uke 1-2 uker Mer enn to uker Vet ikke 28) * Hender det at det tar så lang tid å få avklaring fra IM DIs regionkontor angående en forespørsel om avtalt selvbosetting at flyktningen m ister boligen? Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Svært ofte Vet ikke Her følger noen spørsmål om flyktningene som etablerer seg i din kommune gjennom avtalt selvbosetting. Hardu tidligeresvartat din kommunehar en målgruppefor avtalt selvbosetting,ber vi degvurdereom flyktningenesom faktisketablerersegi kommunener de sammesomi målgruppen.vurderpå en skalafra «Aldri»til «Sværtofte» gruppenesomhar etablert seggjennomdenneordningeni kommunen. NIBR-rapport2016:5

242 ) * Er det spesifikke husholdningstyper som etablerer seg i ko mmunene gjennom avtalt selvbosetting? Enslige voksne menn Enslige voksne kvinner Enslige med barn Par uten barn Par med barn Personer med spesifikke landbakgrunner Andre Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Vet ikke 30) Dersom flyktninger med spesifikke landbakgrunner benytter seg av avtalt selvbosetting oftere enn andre, oppgi landbakgrunn? 31) * Hvilke typer bolig flytter avtalt selvbosatte flyk tninger vanligvis inn i? Selvstendig boenhet (f eks enebolig, rekkehus, leilighet) Hybel (hybelhus el. rom i enebolig, rekkehus, leilighet) Bofellesskap Aldri Sjelden Av og til Vanlig Svært vanlig Ikke aktuell NIBR-rapport2016:5

243 127 32) * Hvordan finner avtalt selvbosatte flyktninger vanligvis bolig? Offentlige annonser Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Vet ikke Gjennom familie Gjennom net tverk av andre flyktninger Gjennom nettverk basert på etnisitet/nasjonalitet Gjennom norske nettverk Ved hjelp av kommunen 33) * Hvem leier selvbosatte flyktninger vanligvis bolig av? Profesjonelle Privatpersoner, utleiere norske Privatpersoner, tidligere flyktninger/innvandrere Aldri Kapasiteti bosettingsarbeidet Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Vet ikke Herframsettervi noenpåstanderom muligekonsekvenser av avtalt selvbosettingpå kommunenskapasiteti bosettingsarbeidet.vi ber deg/derevurderepåstandenepå en skalafra «Heltuenig»til «Heltenig» NIBR-rapport2016:5

244 ) * Avtalt selvbosetting har... Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Vet ikke gener elt ført til at flyktninger bosettes raskere enn før ført til at noen grupper av flyktninger bosettes raskere enn før ført til at kommunen bosetter flere flyktninger enn før Kommunensressursbruk Herframsettervi noenpåstanderom muligekonsekvenser av avtalt selvbosettingfor kommunensressursbruk.vi ber deg/derevurderepåstandene på en skalafra «Heltuenig»til «Heltenig» 35) * Avtalt selvbosetting har... Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Vet ikke ført til at kommunen har fått reduserte utgifter til bosetting av flyktninger skaper ekstraarbeid for kommunen i forbin delse med godkjenning av kontrakter og boliger skaper ekstraarbeid for kommunen i forbindelse med at flyktninger skifter bolig NIBR-rapport2016:5

245 129 Lokaltboligmarked Herframsettervi noenpåstanderom muligekonsekvenser av avtalt selvbosettingpå utnyttelsenavdet lokale boligmarkedeti bosettingsarbeidet.vi ber deg/dere vurdere påstandenepå en skalafra «Heltuenig»til «Heltenig» 36) * Avtalt selvbosetting... Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Vet ikke...har gitt bedre utnyttelse av kommunens boliger til vanskeligstilte...har medført hardere konkurranse i det private leiemarkedet i kommunen...har gjort det vanskeligere å finne bolig til flyktningene kommunen selv bosetter i det private leiemarkedet...har åpnet opp en større del av det private leiemarkedet opp for flyktninger Boligstandardog bomiljø Herframsettervi noenpåstanderom muligekonsekvenser av avtalt selvbosettingfor boligstandardenog bomiljøettil flyktninger.vi ber deg/derevurderepåstandenepå en skala fra «Heltuenig»til «Heltenig» NIBR-rapport2016:5

246 ) * Flyktninger som bosettes gjennom avtalt bosetting......har dårligere bomiljø enn flyktninger kommunen finner bolig til...har dårligere boligstandard enn flyktninger kommunen finner bolig til...har en mer ustabil bosituasjon enn flyktninger kommunen finner bolig til Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Hel t enig Vet ikke Integrering Her framsettervi noenpåstander om muligekonsekvenserav avtaltselvbosettingfor integrering avflyktninger.vi ber deg/derevurderepåstandenepåenskalafra «Helt uenig»til «Helt enig» 38) * Flyktninger som etablerer seg i kommunen gjennom avtalt selvbosetting... kommer raskt i arbeid opparbeider seg raskt et sosialt nettverk fører til uønsket opphopning av flyktninger i noen boområder integreres raskt i samfunnet Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Vet ik ke NIBR-rapport2016:5

247 131 39) Dersom du/din kommune kjenner til ytterligere viktige ønskede og uønskede konsekvenser av avtalt selvbosetting for flyktninger, vil vi be deg om en kortfattet beskrivelse av disse 40) Avslutningsvis vil vi be deg tenke over om din kommune har gjort praktiske eller organisatoriske grep i forbindelse med avtalt selvbosetting som dere opplever som særlig vellykkede og som andre kommuner kan lære av. Gi en kort b eskrivelse av tiltak 41) * Hva er din stilling/funksjon i kommunen? Copyright All Rights Reserved. NIBR-rapport2016:5

248 gjør helhetligeog robusteanalyserav stedog styringinnenutvalgtepolitikkfelt. Ved å kombinere spisskompetansepåtversav fagligegrensertilbyr vi nasjonalog internasjonalforskning,utredningog

249 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2015/ Solveig Hus Hansen Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/27 Levekårskomiteen /37 Kommunestyret Styringsplan for sals- og skjenkeløyver Innstilling frå rådmannen: Kommunestyret godkjenner «Styringsplan for sals- og skjenkeløyver i Kvinnherad kommune for perioden , slik den ligg føre. Behandling i Levekårskomiteen den Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteken. Innstilling frå Levekårskomiteen den Kommunestyret godkjenner «Styringsplan for sals- og skjenkeløyver i Kvinnherad kommune for perioden , slik den ligg føre. Saksutgreiing: Etter Alkohollova 1-6 skal kommunestyret for kvar ny periode vedta retningslinjer for sals- og skjenkeløyver. Grunnlaget for retningslinjene ligg i Alkohollova og Alkoholforskrifta. Alkohollova fekk endringar 1. januar 2016, som er teke med i dette styringsdokumentet for sals- og skjenkeløyver. Retningslinjene er ute til høyring hjå aktuelle instansar, Lensmannen og SLT koordinator. Eventuelle innspel, vil bli lagt fram. Det er i dag 22 skjenkestadar i Kvinnherad kommune. Ved samtalar med skjenkestadane, gjer dei fleste uttrykk for at skjenketidene som har vore vedteke for perioden har fungert bra. Det er 19 salstadar for alkoholhaldig drikk med høgst 4,7 % alkoholinnhald, og deira opningstider vert regulert av maksimaltida i Alkohollova kapittel 3. Innan for desse tidene, kan salstadane sjølve bestemme opningstider. Kvinnherad kommune side 1

250 I høve einskildløyver har det vore eit gebyr på kr 300,- Dette gebyret skal dekke saksbehandling, og kontrollar. Dette er ein sum som er for låg og kommunen fekk i fjor eit underskot. Rådmannen har forslag om å auke desse satsane etter størrelse på arrangementa, som krev meir kontroll og tid til saksbehandling. Alkohollova er og endra i forhold til ressursbruk av kontrollør, der det er krav om to kontrollørar ved kontrollar, jfr. Alkoholforskrifta kap.9, som gjev kommunen auka utgifter til godtgjersle. Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: Styringsplan for sals- og skjenkeløyver i Kvinnherad kommune for perioden Styringsplan for sals- og skjenkeløyver Vurderingar etter innkomne innspel om "styringsplan for sals- og skjenkeløyver" Uttale - Lensmannen i Kvinnherad side 2 Kvinnherad kommune

251 2015/ Kvinnherad kommune Fellestenester Informasjonsavdelinga Styringsplan for sals- og skjenkeløyver i Kvinnherad kommune for perioden

252 Innhald 1. Formål 2. Salsløyve 3. Faste skjenkeløyve 4. Bevillingsperiode 5. Ambulerande skjenkeløyve 6. Einskild skjenkeløyve 7. Delegasjon 8. Kurs 9. Kontroll og sanksjonar 1. Formål Alkohollova 1-1: «Å begrensa i størst muleg grad dei samfunnsmessige og individuelle skadane som alkoholbruk medfører. Lova siktar på begrensa forbruket av alkohohaldige drikkevarer.» Denne styringsplanen vil gjelda for inneverande valperiode , og slik vera retningsgjevande for ny handsaming av sals- og skjenkeløyve. Kommunane sitt løyve- og kontrollmynde er blant dei mest effektive verkemidla vi har for å redusera alkoholforbruk og alkoholrelaterte skadar. Alkohollova gjev oss stor friheit til å utforma vår eigen alkoholpolitikk, og styringsplanen skal spegla vår politiske overbevisning, våre lokale forhold og dei utfordringane samfunnet vårt ellers står ovafor i perioden. Kvinnherad kommune skal utøva alkoholpolitikken, herunder handsama einskildsaker, i samsvar med lovkrav på området og god forvaltningsskikk. For å oppfylla formålet i alkohollova er det i tillegg viktig at kommunen utøver stor grad av skjøn ved behandling av søknader om bevilling, ved utøving av kontroll og når det gjeld vurdering av inndraging av løyve (Alkohollova 1-7a). Kommunen kan mellom anna leggja vekt på tal skjenkestader, type skjenkestad(karakter), plassering av skjenkestader, målgruppe, orden og andre tilhøve knytt til lokalmiljøet. Egnethet hos personar i 1-7b bør også vera ein del av skjønsutøving. Ynskje om å begrensa tilgang og omsynet til forsvarleg drift skal vege tungt. I tillegg til skjønsutøving vil dei generelle rammene i alkohollova vera styrande: Dette gjeld mellom anna tidsbegrensing og vandel hos bevillingshavar og personar med vesentleg innflytelse, noko som er beskrive tydeleg i Alkohollova. Alkohollova 8-9.Serverings- og drikkeforbud Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det føreligg bevilgning til dette, og sjølv om dette skjer uten vederlag. Alkohollova styrer kva lokaler som må søke om skjenkeløyve. Døme på dette er lokaler der det vert drive serveringsvirksomhet og andre lokaler som er allment tilgjengelig for offentligheta. Saksbehandling skal sikra at: Alkoholpolitisk plan (styringsdokument) vert følgd. Kommunen har oversikt og kontroll på bevillingshavarar.

253 Søkjar oppfyller lovkrav. Veiledningsplikta vert oppfylt, saksbehandlar skal ha kunnskap om aktuelt lov- og regelverk Sanksjonering mot brot skjer. Samarbeid politi/sosial/kommunar rundt oss/næringa sjølv All saksbehandling skjer knytt til alkohollova med forskrifter, vedkomande saksbehandlar må til ei kvar tid vera oppdatert i aktuelt lov- regelverk. Melding om alle typar skjenkeløyve vert sendt skjenkekontrollen og politiet. 2. Salsløyve Alkohollova 1-4: Definisjon av sal, skjenking og engrossalg: Med salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet. Salsløyve for alkoholhaldig drikk med høgst 4,7% vol. kan berre tildelast daglegvarebutikkar og gardsbutikkar som har mikrobryggeri. Det er omsetnaden av vareutvalet som avgjer om staden skal reknast som daglegvarebutikk eller kiosk, ikkje vareutvalet i hyllene. Salsløyve skal ikkje tildelast bensinstasjonar / kioskar. I spesielle tilfelle kan det gjerast unnatak frå denne regelen. Søknader blir avgjort av formannskapet etter uttale frå politiet, skatteoppkrevjaren og helse- og sosialsektoren. Nærare vilkår for løyva kan setjast i kvart enkelt høve med grunnlag i reglane i alkohollovgjevinga. Salstidene for perioden er: - Kvardagar kl (makstid etter alkohollova) - Dagar før søn- og helgedagar kl (makstid etter alkohollova) - Dagen før Kristi Himmelfartsdag - sal til kl Påske- pinse, og nyttårsafta sal til kl Det er lov å selja alkohol på valdagar og dagar for folkeavstemming. Løyvehavar står fritt til sjølv å bestemma si eiga salstid innanfor denne ramma. Styrar og reservestyrar må ha bestått Kunnskapsprøve for salsløyve. 3. Faste skjenkeløyve Alkohollova 1-4: Definisjon av salg, skjenking og engrossalg: Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Som skjenking regnes det også når bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av hans hus som han har rådighet over, eller på andre steder i hans besittelse, eller på husets nærmeste tilliggelser. Skjenkeløyve kan etter søknad tildelast hotell, restaurantar/ kafear /selskapslokale/pub og bardrift. Søknader blir avgjort av formannskapet etter uttale frå politiet, skatteoppkrevjaren og helse- og sosialsektoren. Nærare vilkår for løyva kan setjast i kvart enkelt høve med grunnlag i reglane i alkohollovgjevinga.

254 Skjenketidene for perioden er: - Alkoholhaldig drikk under 22 vol. %: kl Alkoholhaldig drikk over 22 vol. %: kl Formannskapet kan vedta kortare uteserveringstid på einskilde skjenkestader, dersom skjenkinga fører til støyplager for naboar. Ved tildeling av løyve til skjenking utandørs skal det takast omsyn til naboar og offentleg ro og orden, og nærleik til sjø og trafikk. Det skal vere tydeleg avgrensa skjenkeområde for utandørs skjenking. Styrar må ha godkjent etablererprøve og kunnskapsprøve for skjenkeløyve, reservestyrar må ha godkjent kunnskapsprøve for skjenkesaker. 4. Bevillingsperiode Kommunal bevilling kan gjevast for 4 år, med opphøyr seinast 30. september, året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jamfør Alkohollova 1-6. Kommunen kan bestemma at bevillingar likevel ikkje skal opphøyra, men gjelda vidare for ny periode med inntil 4 år, med opphøyr seinast 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. I Kvinnherad kommune vert faste sals- og skjenkeløyve tildelt utan tidsavgrensing, men endring av løyve og eventuelle nye vilkår for løyva vert vurdert for kvar ny kommunestyreperiode. Løyva kan maksimalt gjelde i to periodar, 8 år, før det må søkjast på nytt. 5. Ambulerande skjenkeløyve Ambulerande skjenkeløyve etter alkohollova 4-5 kan berre gjevast til lukka lag som bryllup, jubileum og liknande arrangement, anten i private eller offentlege lokale. Ambulerande skjenkeløyve kan ikkje gjevast til arrangement i kommunale skulebygg. Unnateke: Mauranger skule/grendahus og Åkra skule/grendahus. Ved tildeling av løyve for skjenking utandørs, skal det takast omsyn til naboar og offentleg ro og orden. Løyve for brennevin kan berre gjevast dersom søkjar allereie har skjenkeløyve for øl og vin, og alkoholfritt alternativ skal vera tilgjengeleg. Ansvarleg for løyvet må vera over 20 år. Skjenkeløyvet er personleg og kan ikkje overdragast til andre. Skjenketida for ambulerande løyve for lukka lag er til kl Melding om ambulerande skjenkeløyve vert sendt skjenkekontrollen. Tildeling av ambulerande løyve er delegert til rådmannen, og behandlingstida er 14 dagar.

255 Løyvehavar skal betale gebyr for ambulerande løyve: Gebyret er kr. 340,- (regulert av staten sine satsar for omsetning av alkohol, regulerast kvart år.) 6. Einskild skjenkeløyve Skjenkeløyve for einskild høve gjeld arrangement som er opne for publikum. Døme på dette kan vera dans eller festivalar. Løyvet blir gjeve for kvart einskild arrangement. Løyvet er tidsavgrensa og knytt til det konkrete arrangementet. Ved større arrangement vert søknaden sendt lensmannen og branntilsynet for uttale. Ved tildeling av løyve til skjenking utandørs skal det takast omsyn til naboar og offentleg ro og orden og nærleik til sjø og trafikk. For eit einskild skjenkeløyve vert det berre gjeve løyve for øl og vin under 22 % vol. og alkoholfritt alternativ skal vera tilgjengeleg. Skjenketida er sett frå kl. 12:00 til kl. 01:00. Ansvarleg for løyvet må vera over 20 år. Skjenkeløyvet er personleg og kan ikkje overdragast til andre. "Krav og plikter for den skjenkeansvarlege ved ambulerande/einskildløyve" skal liggja ved løyvebrevet. Løyvehavar skal betale gebyr for eit einskildløyve: - For tilskipingar der forventa tal deltakarar er frå personar/gjester: kr. 400,-. - For tilskipingar der forventa tal deltakarar er frå personar/gjester: kr. 800,- - For tilskipingar der forventa tal deltakarar er meir enn 200 personar/gjester: kr. 1500,- Ved søknad om løyve skal det gjevast opp kor mange gjester tilskiparen forventar. Rekning for gebyr vert sendt ut på bakgrunn av tal personar i søknad. Dersom kontroll av tilskipinga syner at det er fleire gjester enn gjeve opp i søknad, vert det sendt restkrav etter ny sats. Tildeling av einskildløyve er delegert til rådmannen, og behandlingstida er ca. 14 dagar. 7. Delegasjon Det vert gjeve delegert mynde til administrasjonen til å avgjere søknadar om: Ambulerande løyve ( 4-5) Sals- og skjenkeløyve ved enkeltarrangement ( 1-7) Godkjenning av styrar og stedfortreder ( 1-7c, 2 ledd) Endring av sals- og skjenketider i einskildhøve og ambulerande ( 3-7, 4-4) Utviding av skjenkelokale ved einskildhøve ( 4-2, siste ledd) Alle andre søknader om løyve skal leggjast fram for formannskapet til politisk avgjerd. 8. Kurs (gjeld faste skjenkeløyve) Alle som har oppgåver knytt til alkoholsal og vakthald på skjenkestaden, skal gjennomgå opplæring i alkoholhandtering. Kommunen arrangerer kurs i alkoholhandtering. Kurset kan også nyttast for å oppfylla pålegg i internforskrifta om opplæringsplan. Kurset skal arrangerast 1 gong pr. år og skal vera sjølvfinansierande. Festivalar og einskilde arrangement med sal av alkoholhaldig drikke, som vert arrangert årleg, skal og gjennomgå denne opplæringa.

256 9. Kontroll og sanksjonar Kommunen skal utøve kontroll av alle sals- og skjenkeløyve, jamfør Alkohollova 1-9. Det skal kvart år gjennomførast 3 gonger så mange kontrollar som det er gjeve løyve til. Kommunen skal og gje naudsynt råd og rettleiing til bevillingshavar, styrar og stedfortredar, slik at omsetnad av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og på ein slik måte at alkoholpolitiske, og sosiale omsyn vert ivaretekne vart det innført nye reglar for inndraging av sals- eller skjenkeløyver, jamfør kapittel 10 i Alkohollova. Brot på Alkohollova eller vilkår i løyvet, skal føre til prikktildeling. Dersom ein bevillingshavar har fått inntil 12 prikkar i løpet av to år, skal kommunestyret inndra løyvet i inntil ei veke. Følgjande brot fører til prikkar, henta frå «Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholforskriften): 1 prikk - Brot på krav om alkoholfri drikke - Brot på reglar om skjenkemengde - Konsum av medbrakt alkoholhaldig drikk - Gjester tek med alkohol ut av skjenkelokalet - Brot på plassering av alkoholhaldig drikk på skjenkestad - Brot på vilkår i løyvet - Brot på reklameforbodet - Andre overtredelsar som vert omfatta av alkohollova prikkar - Åpenbart påverka personar i lokalet, eller bevilgningshavar ikkje sørger for at den tydeleg påverka personen forlet staden - Manglar ved internkontrollen - Manglande levering av omsetningsoppgåve innan kommunen sin frist - Manglande betaling av bevilgningsgebyr innan kommunen sin frist - Brot på krav om styrar og reservestyrar - Gjenteken narkotikaomsetnad på skjnekestaden - Gjenteken diskriminering 4 prikkar - Sal og utlevering til person som er åpenbart påverka av rusmidlar - Brot på sals-, utleverings og skjenketidsbestemmelsar - Skjenking av alkoholhaldig drikk over 22 % til person under 20 år.

257 - Brot på alderskravet til den som sel, utleverer eller skjneker alkoholhaldig drikk. 8 prikkar - Sal, utlevering eller skjenking til person under 18 år - Brot på bistandsplikt - Brot på krav om forsvarleg drift - Hindring av kommunal kontroll Det skal alltid vera to personar som utfører skjenkekontroll. Skjenkekontrollørane skal ha dokumentert kunnskap om alkohollova og ha bestått Kunnskapsprøven for skjenkekontrollørar.

258 Side 1 Fellestenester - Informasjonsavdelinga Vår ref: 2015/ Dato: Til: Frå: Solveig Hus Hansen Notat gjeld: Vurderingar etter innkomne innspel om "styringsplan for sals- og skjenkeløyver" Frå Merknad Vurdering Skjenkekontrollørane Pkt. 6: Innføring om Krav om vakthald Kommunen sitt ansvar er å sjå til at Alkohollova vert fylgt. Vakt og vakthald kjem innunder politiet sitt Rus- og psykisk helsetenester Pkt. 9 Kontroll Endre ordlyden frå inntil ei veke til ei veke Dersom ein skjenkestad i løpet av ein to års periode vert tildelt meir enn 12 prikkar, skal kommunestyret auke lengda på inndraginga tilsvarande. Endre setning side 2, 4. linje til: «Samarbeid med politi, helse og sosiale tenester, kommunane kring oss og næringa sjølv.» Pkt 6: Korleis kommunen vil definere større arrangement? Pkt 7: Delegasjon, tak på antall løyver. tilsynsområde. Kommunen endrar styringsplanen tilsvarande. Kommunen endrar styringsplanen tilsvarande Endring ok Skjønnsvurdering av arrangementet, i samråd med nevnte etatar. Har ikkje vore vurdert å innføre. Grunngjeving er at tildelte løyver ikkje er i konflikt med etablerte skjenkestadar. Kommunen Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

259 Side 2 Pkt 8: Kurs: Vil fjerne at det skal berre gjelde faste skjenkeløyver i overskrifta. følgjer opp dersom klager kjem inn. Tek dette til etterretning. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

260

261

262 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/638-1 Sigurd Næss Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/28 Levekårskomiteen Formannskapet /38 Kommunestyret Framtidig middagsproduksjon til institusjonane i Kvinnherad Innstilling frå rådmannen: 1. Kommunen overtar sjølv produksjonen av middag til institusjonane i Kvinnherad frå Produksjonen skal gjennomførast etter sous-vide eller kok/kjøl metoden avhengig av pakningsstørrelse. 3. Produksjon av enkeltpakningar til kjøp for brukarar i den opne omsorga vert avslutta då det finst tilsvarande produkt i dagligvarebutikkar over heile kommunen. 4. Det vert lyst ut anbodskonkurranse for levering til institusjonsplassane på Halsnøytunet. 5. Vurderinga av anbodskonkurransen vert gjennomført ut frå minimumskriteriar for deltaking og konkurransedyktig pris i høve til grensekostnader pr. eining ved levering frå sentralkjøkkenet på Husnes. 6. Økonomiske konsekvensar vert å innarbeide i budsjett og økonomiplan. Behandling i Levekårskomiteen den Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteken. Innstilling frå Levekårskomiteen den Kommunen overtar sjølv produksjonen av middag til institusjonane i Kvinnherad frå Produksjonen skal gjennomførast etter sous-vide eller kok/kjøl metoden avhengig av pakningsstørrelse. 9. Produksjon av enkeltpakningar til kjøp for brukarar i den opne omsorga vert avslutta då det finst tilsvarande produkt i dagligvarebutikkar over heile kommunen. 10. Det vert lyst ut anbodskonkurranse for levering til institusjonsplassane på Halsnøytunet. 11. Vurderinga av anbodskonkurransen vert gjennomført ut frå minimumskriteriar for deltaking og konkurransedyktig pris i høve til grensekostnader pr. eining ved levering frå sentralkjøkkenet på Husnes. 12. Økonomiske konsekvensar vert å innarbeide i budsjett og økonomiplan. Kvinnherad kommune side 1

263 Saksutgreiing: Dei siste åra har Kvinnherad kommune, etter anbodsrunde, hatt levering av middag til institusjonane i kommunen frå Hospitaldrift Helse Bergen. Denne avtalen går til , med ei oppseiingstid på 3 månader. Før dette hadde kommunen sin produksjon av middag ved sentralkjøkkenet på Husnestunet. Her vart det produsert til Husnestunet, Rosendalstunet og Varaldsøy aldersheim. I tillegg vart det produsert middag til heimebuande i Husnessona og Rosendalsona. Halsnøytunet hadde i denne tida avtale med Dill AS som leverte til dei. Med bakgrunn i at det no er eit politisk ønskje om å produsere middag lokalt i Kvinnherad vert det med dette lagt fram sak til politisk vedtak. Kommunen kan på fritt grunnlag og utan anbodsutlysing gjere vedtak om å produsere middag til sitt forbruk, i kommunal verksemd. Frå politisk hald har det også vore aktuelt å gjere nærare vurderingar på andre ordningar enn den aktuelle, i høve til middagsproduksjon til institusjonane i Kvinnherad. Alternativ ordning er såkalla kok-server produksjon. For å gjennomføre dette trengst det kjøkken ved alle institusjonane i kommunen. Eit slikt alternativ får større økonomiske konsekvensar og bør difor utgreiast og handsamast via budsjett og økonomiplanprosessen. Det har vore spørsmål frå politisk hald om ein kan tilby privat firma å levere til Halsnøytunet utan anbodsrunde. I følgje «Lov om offentlige anskaffelser» er ikkje dette lovleg. For ordrar med verdi over kr ,- over 4 år skal kommunen innhente tilbod frå minst 3 aktørar. For ordrar med verdi over kr ,- skal dei lysast ut på nasjonalt anbod (doffin). Ordren til Halsnøytunet har ein verdi som tilseier at den må lysast ut nasjonalt. Kommunen kan difor ikkje gå direkte til privat firma og gje denne ordren til Halsnøytunet. Då vil kommunen bryte norsk lov. Omfanget av leveringa til Kvinnherad kommune er ca middagar/år i bulkpakningar. I tillegg kjem enkeltpakka mat med ca middagar/år. Halsnøytunet sitt årlege volum totalt er på ca einingar. Når nye Rosendalstunet opnar vil talet på bulkmiddagar stige til nærare dersom det framleis vert full drift på Varaldsøy. I tillegg kjem produksjon av ca enkeltpakningar for dei som treng diettmat/ønskemat. Kommunen har tidlegare også hatt produksjon av enkeltpakningar for utlevering til heimebuande. Det er forholdsvis dyrt å produsere enkeltpakka mat først og fremst på grunn av personalkostnader knytt til pakkeprosedyren. I vanleg daglegvarehandel finst det etter kvart eit stadig større utval av ferdigpakka enkeltmiddagar. Rådmannen meiner difor det er unødvendig at kommunen skal vere produsent og tilbydar av dette når det finst gode alternativ i vanleg butikk. Sentralkjøkkenet ved Husnestunet har godkjenning frå mattilsynet på produksjon av sous-vide og kok/kjøl mat. Ved produksjon til heile kommunen vil kapasiteten med bakgrunn i lokalet på Husnestunet truleg vere maksimalt utnytta. Ein ytterlegare auke vil medføre behov for bygging av nye lokale dersom ein skal fortsetje med den same produksjonsmetoden. Metoden som vert brukt ved bulkproduksjon er såkalla sous-vide produksjon som er ein anerkjent metode over mange år. Enkeltpakka mat må produserast etter kok-kjøl prinsippet og skal sluttbehandlast i vassbad eller mikrobølgjeomn. Sous-vide og kok/kjøl mat set krav til at sluttbehandlinga av maten vert godt utført. side 2 Kvinnherad kommune

264 Ein vesentleg fordel med sous-vide og kok/kjøl mat er at den er betydeleg lengre haldbar enn vanleg kok-server. Så lenge den er kjølt rett kan den difor også transporterast over større strekningar. Det er eit særs viktig moment at sous-vide og kok/kjøl mat gjev god fleksibilitet i høve til kor tid på dagen ein ønskjer servering for pasientane. For at sentralkjøkkenet på Husnestunet skal kunne starte opp igjen med produksjonen må det gjerast nødvendig vedlikehald som er kostnadsrekna til kr ,- Det må også tilsetjast nytt fagpersonell til produksjonen og gjerast ny avtale om transport på ferdigprodusert mat. Produksjonen skal gå føre seg ut frå kriteriar som vist på vedlegg. Kriteriane er å forstå som minimumskriteriar som alle potensielle tilbydarar skal levere etter. Dersom leveringa til Halsnøytunet skal setjast ut til privat aktør må denne kunne levere same type mat, til same kvalitet og til ein pris som tilsvarer meirkostnaden sentralkjøkkenet på Husnestunet ville hatt til denne produksjonen. Prisvurderinga må altså gjerast ut frå såkalla grensekostnader ved auke av volum. Dersom ekstern leverandør ikkje kan levere til desse prisane vil det altså vere billegare for kommunen å produsere alt sjølv og levere også til Halsnøytunet. Økonomisk konsekvens: Ved den nye ordninga som det er vist til ovanfor vil drifta til matproduksjon totalt i Kvinnherad pr. år vil truleg ligge på mellom 400 og ,- meir enn den kostar frå «Hospitaldrift» Det må gjerast vedlikehaldsinvesteringar ved kjøkkenet på Husnestunet som vist til i saksutgreiinga. Miljømessig konsekvens: Mindre bruk av emballasje då talet på porsjonar pr. bulkpakning vert dobla. Truleg mindre utslepp til luft på grunn av kortare transportavstand/mindre transport. Vedlegg: Uttale frå Eldrerådet i sak om Framtidig middagsproduksjon til institusjonane i Kvinnherad Forslag til anbodsutlysing på levering av middag til Halsnøytunet. (Vedlegget vert ettersendt) Kvinnherad kommune side 3

265 Rådmannen Kvinnherad kommune Fellestenester Informasjonsavdelinga Rosendalsvegen ROSENDAL Tel: Fax: Org. nr: Bankgiro: www. kvinnherad.kommune.no facebook.com/kvinnherad Saksbehandlar Solveig Hus Hansen Tlf. direkte innval Vår ref. 2016/584-6 Dykkar ref. Dato Uttale frå Eldrerådet i sak om framtidig middagsproduksjon til institusjonane i Kvinnherad Korleis og kvar middagsmaten til bebuarane ved institusjonane i Kvinnherad skal lagast, har vore eit stridstema dei seinaste 3-4 åra. Det avgjerande vedtaket om levering frå Hospitaldrift Helse Bergen frå 1/ , bygde på førestillinga om at det skulle verte så mykje økonomisk å spare, ved å kjøpe alt frå Bergen. Utallige etterlysingar etter rekneskap for denne besparinga, er til no ikkje lagt fram. Andre sider ved saka har vore totalt sette til side. No har fleire oppslag i media dette siste halvåret slått fast at kvar 3. sjukeheimsbebuar i Noreg er underernært, og fleire står i fare for å verte det. I dette alvorlege framtidsscenariet må andre faktorar enn berre prisen denne gongen vurderast. Maten sin kvalitet og trivselen ved måltidet må vektleggjast føre prisen, då dei institusjonsbuande sjølve betaler for maten dei vert serverte med mesteparten av trygda si. Kvinnherad eldreråd er glad for at alle parti etter det siste kommunevalet har sett middagsproduksjonen opp på sakskartet og synest å vere meir eller mindre samde om at denne må tilbake til kommunen. (JMF. avtalen i valkampen mellom H og AP, som i forrige periode var steile motstandarar her). Forslaget til rådmannen til vedtak i saka i møte i Levekårskomiteen 30/5, Formannskapet 9/6 og Kommunestyret 23/6, er såleis ifølgje eldrerådet si meining ein god start på ein snuoperasjon i middagssaka. Ideelt sett er medlemmene i sitjande eldreråd av same meining som forrige eldreråd, om at middagsproduksjonen må tilbake til alle institusjonane i kommunen. Berre då kan målet vårt om at dei eldre på institusjonane skal få god, næringsrik, varm, nykokt og kortreist mat, verte fullført. Ser vi til våre naboland, Danmark og Sverige, er dei her i ferd med å snu trenden frå store sentralkjøken til å innføre lokale kjøken att ( t.d. har Århus kommune no kjøken på alle sine 52 pleieheimar). Bergen har og gått tilbake til institusjonskjøken att på mange av sine sjukeheimar, etter tidlegare å ha fått levering frå same leverandør som Kvinnherad. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

266 Side 2 Både landbruksministeren og Forbrukarombodet har elles vendt seg til alle landet sine kommunar med oppmoding om å leggje større vekt på det "gode" måltidet. Vi håpar Kvinnherad kommune sine politikarar tek desse signala frå andre i same situasjon på alvor, og med vedtaket denne våren legg opp til ein prosess med endeleg mål å innføre kjøkendrift att ved alle institusjonane i kommunen, sjølv om det ikkje skulle vere mogleg å få til i første omgong. Alle institusjonane har i dag kjøken som før 1/ vart brukte, berre "nye" Rosendalstunet er planlagt utan kjøken. Eldrerådet ønskjer at Kvinnherad kommune ved politikarane tek initiativ til at det vert prosjektert plass til nytt kjøken også her, som eit seinare byggjesteg, slik at middagsproduksjonen på sikt kan verte ført attende til alle institusjonane i kommunen. Mvh Sverre Vevelstad leiar for Kvinnherad eldreråd Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

267 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2014/ Ingo Bewer Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 2016/39 Kommunestyret Godkjenning av detaljreguleringsplan for deler av 123/44 m.fl. - naustområde Holmen - Uskedalen - Asle Reime m.fl. Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad kommunestyre godkjenner med heimel i plan- og bygningslova at forslag til detaljreguleringsplan for deler av 123/44 m.fl. - naustområde Holmen - Uskedalen, sist revidert den blir godkjent slik han ligg føre. Grunnlaget for kommunal eigengodkjenning er til stades. Saksutgreiing: FAKTAOPPLYSNINGAR Planforslag frå Forslagstiller: Asle Reime m.fl. Fagkunnig: Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS Mottatt den: (Følgjebrev: (2014/ ) Planident: Tidlegare handsamingar Oppstartmøte på rådhuset mellom tiltakshavar og administrasjonen var den Oppstart av reguleringsplan vart deretter kunngjort i avisen med frist fram til den (oppstartsbrev; 2014/3255 5). Berørte partar og offentlege instansar vart varsla med frist for innspel. Innan oppstartsfristen har ein motteke 4 innspel frå myndigheiter og ingen frå private grunneigar. Særleg Fylkeskommunen gjer oppmerksam på at det kan liggjar kulturminne i området og at det kan vere aktuelt med ein kulturminevurdering/-registrering i Kvinnherad kommune side 1

268 nærmare framtid. Alle innkomne brev, som har fagleg begrunnete merknader til saken, er vurdert frå fagkunnig (sjå under planomtale 2014/ vedlegg 4) og til dels innarbeidd i plankart og føresegner. Det vart ikkje sett krav om planprogram og/eller KU. Ein har vurdert detaljplan m.a. gjennom oppstartsmøte (2014/3255 2; vedlegg 2), men vil nytte høvet til å arbeide med nokon nye merknader etter utlegging til offentleg ettersyn. Det vart ikkje sett krav om planprogram. Planforslaget blir behandla som 1.-gongsbehandling i forvaltningskomitee den , det vart gjort følgjande vedtak: Kvinnherad forvaltningskomiteen vedtek med heimel i PBL at privat forslag til detaljreguleringsplan for deler av 123/44 m.fl. - naustområde Holmen - Uskedalen, sist revidert den , vert i samsvar med lova lagt ut til offentleg ettersyn med eitt vilkår: Før utlegging til off. ettersyn får tiltakshavar avklart kulturminnestatus. I første omgang vil Fylkeskommunen utføra ein kulturminnefagleg synfaring for å avgjera om det bli stilt krav om arkeologisk registrering. Utlegginga av planforslaget vert kunngjort i lokalpressa og kommunen sine elektroniske mediar, berørte partar og instansar skal varslast. Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedteken. Planforsgaet har vert lagt ut i revidert form til offentleg ettersyn, høyringsfrist vart sett til den Der har komet 6 merknader frå offentlege instansar og ingen frå private hold. Fylkesmannen i Hordaland hadde motsegn og Hordaland Fylkeskommunen hadde sett krav om at planen vert vesentleg endra. Planforslaget har blitt revidert og sendt til både Fylkesmannen og Fylkeskommune til ny høyring. Begge partar trakk sitt motsegn. Om planforslaget Arealet omfattar del av gnr. 123, bnr 43 Holmen i Uskedalen. Området vert føreslått regulert til til bebyggelse og anlegg (fritidsbustad, småbåtanlegg i sjø- og vassdrag, naust), samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (felles kjøreveg, felles gangveg, felles parkering), LNFområde (grønstruktur), bruk og vern av sjø og vassdrag (småbåthamn), bebyggelse og anlegg (fritidsbebyggelse, leikeplass og uteopphold) og juridiske linjer og punkt. Etter kommunedelplan for Rosendalområdet (godkjent den ) er det området: Eksisterande fritidsbustad, LNF, eksisterande bustad og 2 naustområder (framtidig). I kommunedelplanen blir deler av området nemnd Ksb-05, med plankrav. Deler av området skal benyttast som areal til fasilitetar som parkering (9+6 parkeringsplassar) og veg samt gangveg som skal betener naust og hytte. Planforslaget er i trå med kommunedelplanen. Dagens bruk er overgrodd krattskog. Planforslaget blir behandla som detaljplan. Bakgrunn til ynskje om realisering Utgangspunktet for reguleringsplanen var at tiltakshaver ynskjer å utvikle området. Tiltakshavers hovudutfordring vil bli å utvikle området i.h.t. landskapsestetiske synspunkter (gangveg, strandsone og parkering). Dette er tema i føresegner og planomtale og har blitt ytterlige revidert etter motsegn frå Fylkesmannen og Fylkeskommunen. side 2 Kvinnherad kommune

269 Universell utforming: Prinsippa av universell utforming og tilgjengelegheit er ikkje lagt til grunn av planarbeidet, området er nok for bratt til tilretteleggjing tan å skape store konsekvensar for landskapet. Innspel og merknader Det vart halde oppstartsmøte med kommunen. Det vart ikkje sett krav om planprogram frå administrasjonen. Oppstart har blitt kunngjort. Innan fristen har ein motteke 4 innspel frå offentlege instansar og private. Planforslaget vart til dels tilpassa innspela før offentleg utlegging. Planforsgaet har vert lagt ut i revidert form til offentleg ettersyn, høyringsfrist vart sett til den Der har komet 6 merknader frå offentlege instansar og ingen frå private hold. Fylkesmannen i Hordaland hadde motsegn og Hordaland Fylkeskommunen hadde sett krav om at planen vert vesentleg endra. Planforslaget har blitt revidert og sendt til både Fylkesmannen og Fylkeskommune til ny høyring. Begge partar trakk sitt motsegn. Fylkesmannen påpeikar at detaljreguleringsplan- forslag for naustområdet er i strid med kommunedelplan og nasjonale interesser, m.a. køyreveg 1, parkeringsplass f_pp2 og gangvegande. Disse må takast ut. Dette har konsulent Harald Bjørndal undersøkt og han har i samarbeid med Kvinnherad kommune rettet både føresegner, kart og planomtale. Både Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland Fylkeskommune har trekket sine motsegn. Vi visar med dette til vedlagte uttale i merknadshandsaming (2014/3255 dok.30; vedlegg 2; side 3 til 7). Vidare handsaming Forvaltningskomiteen skal vurdera merknadane til planen og kan vedta eventuelle endringar. Dersom det vert gjort vesentlege endringar til planforslaget, medfører dette at planen må sendast ut på ny høyring. Mindre endringar kan gjerast utan at ny høyring er nødvendig. Dersom forvaltningskomiteen tilrår å godkjenna planforslaget slik det ligg føre, eller tilrår med mindre vesentlege endringar, går det vidare til kommunestyret for godkjenning. Forvaltningskomiteen kan leggja fram fleire alternativ for kommunestyret. Dersom det er motsegner til planen, kan kommunestyret ikkje eigengodkjenna planen, og departementet får planen til endeleg avgjerd. Dersom kommunestyret vedtek vesentlege endringar, vert planen sendt attende til forvaltningskomiteen for ny utlegging. Administrasjonen og tiltakshavar har vurdert merknader i lag. I vedlegget er innkomne merknader gjennomgått og vurdert. I utbyggingsfasen skal ein ta mest mogleg omsyn til terreng, vegetasjon og estetisk heilhetsbilde etc. VURDERING Merknadsbehandling m/kommentarar Oppsummering av og kommentar til merknadane fram går av merknadshandsaming med kommentarar. Merknadsvurdering m/kommentar (2014/3255 dok.30; vedlegg 2 ) er eit resultat av administrasjonen sin vurdering av saken i samspill med tiltakshavar/konsulent. Samsvar med overordna plan Omfanget er med føremålet fritidsbustadbygging og naust i trå med kommunedelplanen. I kommunedelplanen blir deler av området nemnd Ksb-05, med plankrav. Største delen av dette området Kvinnherad kommune side 3

270 inngår ikkje i planen. Kommunedelplanen visar 2 områder for naustbygging og eit område med 1 eksisterande fritidsbustad. Forutsigbarheiten av overordna plan med naust som arealføremål opne for bygging i strandsone. I reg.plan forslag er dei 2 naustområdene trakt noko ut i sjøen med kaifylling, for å ta vare på det fine skrånande skarva ned mot sjøen i bakkant. Det er svært viktig at det positive fjernverknadet frå sjøen blir ivaretatt. Ein skal prøver å tilpasse alle arealføremål og tiltak det eksisterande terrenget så godt som mogleg, ein skal da også ta vare på vegetasjonen og former føresegner etter det. Konsekvensar og ROS-analyse Konsekvensar og ROS-analyse er vurdert i planomtale (2014/ ; vedlegg 4). I oppstartmøte vart området frå landbruksansvarleg i administrasjonen ikkje vurdert som landbruksmessig interessant. Området er ut frå geografien ikkje vurdert som dyrkbar og dyrkar jord. Hovedtema i ROSvurdering er ekstremvær og flaum. Fortidsminnesmerke I planområdet er det ikkje registrert automatisk freda kulturminne. Planområdet kan tross alt ha litt potensial for automatisk freda kulturminne. Fylkeskommunen har vurdert ein kulturhistorisk synfaring i området (jf. kulturminnelova 9 i samband med planprosessen), siden det har blitt gjort ein del funn frå både Myklebust og Dønhaug. Ein rår til at tiltakshavar får avklart status så tidleg som råd. Fylkeskommunen utførte den ei kulturminnefagleg synfaring for å avgjera om det bli stilt krav om arkeologisk registrering. Det vart ikkje påvist automatisk freda kulturminne i området. Landskap og estetikk Planområdet er ein forholdsvis bratt skråning, som bærer ein viss naturlandskapspreg. Området ligg med nord utsiktsretning. Dagens bruk er overgrodd krattskog. Naustområdet og området til hytta liggjar på berg, sjøområdet fram for naust blir fort veldig bratt. Nær- og fjernverknad vil vera ein viktig moment i planlegging og krever ein rimeleg harmonisk tilpassing til terreng/formasjonar og ein ansvarleg omgang med eksisterande vegetasjon. Der er ingen registreringar i Naturbase eller Artsdatabanken. Der er heller ingen kjende registreringar. Samsvar med føringar og merknader: Referatet til oppstartsmøte (2014/3255 2) og diverse innspill blir tatt som utgangspunktet for planforslaget (sjå vedlegg). Føresegner Føresegner er utarbeidd i trå med PBL. sin Kart Arealdelen er utarbeidd i trå med PBL. sine 12-5 og Planfaglege vurderingar: Planforslaget er utarbeidd i samsvar med bestemmelsane i plan- og bygningslova. Plankartet er detaljregulert og differensierer med underføremål. Føresegner er utformt i.h.t. dette. Natur Eksisterande natur skal tas vare på. Store deler av planområdet skal ideell sett vere grønnstruktur. Drøfting og tilråding Reguleringsplanen er i trå med kommunedelplanen for området og har blitt vurdert ut frå heilhetsbildet for heile området, samt eksisterande bebyggelse på staden. Endringane som er gjort er etter administrasjonen sitt syn mindre endringa og rettingar, og aukar kvaliteten til reguleringsplanen. I samsvar med opplysningane og vurderingane ovanfor, vil administrasjonen tilrå at kommunestyret godkjenner den framlagte planen slik han ligg føre. Vedlegg: 1. Plankart (2014/3255 dok.30 vedlegg 4 ) side 4 Kvinnherad kommune

271 2. Føresegner (2014/3255 dok.30 vedlegg 3 ) Henta frå Web: 2014/ Planomtale m/ ROS (2014/3255 dok.33 vedlegg 2) 2. Alle merknader (2014/3255 dok.33 vedlegg 2; side 2 til 5 ) Kopi til: Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS, Postboks 103, 5649 Eikelandsosen; post@byggadmin.no Asle Reime; Pilavegen 1; 5462 Herøysundet; Asle.reime@industrienergi.no Kvinnherad kommune side 5

272 DETALJREGULERINGNAUSTOMRÅDE HOLMEN - USKEDALEN Gnr. 123, bnr.44 m.fl. Plan-id: KVINNHERAD KOMMUNE SKILDRING M/ROS-ANALYS E PROSJEKTADMINISTRASJON REGULERING - KOMMUNALTEKNISK PLANLEGGING Pb EIKELANDSOSEN- Tlf.: E-post:post@byggadmin.no 1

273 DETALJREGULERING NAUSTOMRÅDE HOLMEN USKEDALEN Gnr. 123, bnr. 44 m.fl. Tiltakshavar: Heimelshavar: Planstatus: Asle Reime m.fl. Lise Reime Nicolaisen m.fl. Naustområda er naustområde i kommuneplanen. Veg og parkering er LNF. OM PLANEN: Planen viser 2 område med kvar 5 stk. naust. For naustområde 2 er nausta trakt noko uti sjøen med kaifylling. Dette for å ta vare på det fine skrånande skarva ned mot sjøen i bakkant. Nausta er plassert 2 ilag eller eit åleine med avstand mellom som friluftsområde. I planen er det vist 8 parkeringsplassar. Nausta skal brukast av hytteeigarar på Holmen og av eigarar frå andre stader. Samtidig vert det lagd til rette parkeringsplass for fritidsbustad Gnr. 123, bnr. 43. Frå parkeringsplass og ned til naustområde 1 og 2 er tilkomst tenkt løyst med gangveg / ATV-veg. Oppstartmøte vart halde Oppstartmelding vart ekspedert frå oss i sak Til oppstartmeldinga har me fått inn desse merknadane: 1. Fylkesmannen Ingen merknader. Generelt gode råd. Tiltakshavar: Ok. 2. Fylkeskommunen Generell rettleiing og om kulturminne. Det er elles kjent ei rekkje funn frå både Myklebust og Dønhaug som i tid spenner frå steinalder til vikingtid. Planområdet kan ha potensial for automatisk freda kulturminne. Fylkeskommunen vil, som mynde etter kulturminnelova, varsla at det kan bli stilt krav om arkeologiske granskingar jf. Kulturminnelova 9, i samband med planprosessen. Kulturminnevernet har ikkje heimel til å krevje ei slik gransking gjort før ved offentleg utlegging, men me rår til at tiltakshavar får avklart status så tidleg som råd i planprosessen. I første omgang vil me utføra ei kulturminnefagleg synfaring for å avgjera om det vil bli stilt krav om arkeologisk registrering. Synfaringa vil verta gjort så snar som råd. Oppsummering Hordaland fylkeskommune ber om at planarbeidet legg særleg vekt på vern av, - og ålmenn tilgang til strandsona, vern av kulturminneverdiar, landskapsverknader og klimatilpassing. Tiltakshavar: Dette tek me med oss. 2

274 3. NVE Ingen merknad. Tiltakshavar: Ok. 4. Statens Vegvesen Ingen merknad. Tiltakshavar: Ok. MERKNADER ETTER UTLEGGING: 1. Fylkesmannen: Motsegn - detaljreguleringsplan for Holmen naustområde gnr. 123 bnr. 44 mfl Kvinnherad Forvaltningskomiteen i Kvinnherad kommune vedtok i møte den , sak 2105/104, å legge framlegg til detaljreguleringsplan for Holmen naustområde ut til offentleg ettersyn. Høyringsfristen er sett til I samsvar med Forsøk med samordning av statlege motsegner i arealplansaker, jamfør brev av til kommunane i Hordaland, sender Fylkesmannen med dette over motsegn som er fremja mot planforslaget, frå statlege fagstyresmakter Motsegn mot planen er i denne saka fremja av fylkesmannen, som statlig regional styresmakt med ansvar for planfagleg medverknad innanfor bla miljø, landskap og strandsoneforvaltning. Det ligg ikkje føre statleg motsegn frå andre statsetatar til planen. Detaljregulering for Holmen naustområde legg opp til utbygging i strid med kommunedelplanen og nasjonale interesser i strandsona, jf. plan- og bygningslova 1-8. Fylkesmannen finn at køyreveg 1, parkeringsplass f_pp2 og gangvegane må takast ut, og fremjar difor motsegn til detaljreguleringsplanen slik han no ligg føre, jf. plan- og bygningslova 5-4 første ledd. Bakgrunn Planen legg til rette for to naustområde med oppføring av til saman ti naust. Framfor naust-områda er det regulert kai og hamneområde i sjø som opnar for utlegging av fem flytebrygger, kvar med plass til fire båtar. Det er regulert to område for parkering. Parkeringsdekninga er sett til ein parkeringsplass per naust. Det er regulert gangvegar fram til begge naustområda. Planområdet er avsett til framtidig naustområde, LNF-område, fritidsbustad og bustadområde i kommunedelplan for Rosendal-området. 3

275 Det er opplyst at planforslaget er i samsvar med kommunedelplanen. Kommunen har difor vurdert at planarbeidet ikkje utløyser krav om planprogram eller konsekvensutgreiing, jf. plan- og bygningslova (pbl.) 4-1 og 4-2 andre ledd. Fylkesmannen si vurdering av planframlegget Planlegging i strid med overordna plan For dette planområdet er det kommunedelplan for Rosendal-området som gjev hovudtrekka i arealdisponeringa og rammer og vilkår for kva nye tiltak og ny arealbruk som kan settast i verk, samt kva for viktige omsyn som må takast vare på ved disponering av areala. Utviding av naustområda, parkeringsplassane, køyreveg 1, gangvegane, kaianlegga og hamneområde i sjø, er ikkje i samsvar med gjeldande kommuneplan. Når reguleringsplanen går ut over fastsett arealbruk i kommunedelplanen må regulerings-planen venteleg skaffe fram informasjon og kunnskap om konsekvensane ved ny arealbruk. Planframlegget drøftar ikkje om tiltak i strid med overordna plan kan få vesentlege konsekvensar for miljøet og samfunnet på ein slik måte at ein kan vurdere om plikta til konsekvensutgreiing kan tre inn. Fylkesmannen forventar at det vert drøfta i eit revidert planframlegg. Reguleringsføresegner I føresegnene er fleire av arealføremåla heimla i feil arealkategori etter lova. Hamneområde i sjø, sosikode 6220, er ikkje eit friområde og kai, sosikode 2041, høyrer ikkje til under arealkategori for bygg og anlegg. Det er feil som må rettast opp. Plankart Fylkesmannen har vore i dialog med Statens kartverk om det er rett å nytte arealkategori samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur med underføremål kai framfor naustområda. Vi vart samde om at kai som samferdsleanlegg er meir knytt til trafikkhamner og ferjeleie enn arealføremål framfor privat naust. Ei løysing kan vere å nytte arealkategori bygg og anlegg med underføremål småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone, sosikode Vi er kritiske til å regulere større sjøareal til hamneområde i sjø, og meiner reguleringsplanen bør vere meir presis på plassering av dei fem flytebryggene. Planskildring Ei planskildring skal avklare alle vesentlege tilhøve, både når det gjeld planframlegget og verknader planframlegget vil kunne få for planområdet og omgjevnadene, jfr. Pbl. 4-2 første ledd: «Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.» Planskildringa som er lagt ut på høyring er særs mangelfull når det gjeld dette lovkravet. Korkje verknader av planframlegget eller tilhøve til overordna føresetnader går fram av planskildringa. Planskildringa må difor reviderast i samsvar med krava i pbl Kor omfattande ei planskildring vil vere, vil avhenge av storleiken på planområdet og kompleksiteten i planforslaget. Reguleringsplanrettleiaren, T 1490, har ei sjekkliste/liste over tema som bør inngå i ei planskildring. 4

276 Risiko og sårbarheit I ROS-analysen ver det nytta akseptkriterium utarbeidd til bruk i kommunen sin heilskaplege ROS-analyse, jf. lov om kommunal beredskapslikt sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret 14. Det er ikkje slik at desse automatisk kan leggjast til grunn for ROS-analysar etter pbl Her må òg krav i kap. 7 i TEK 10 etterlevast. Mellom anna krev TEK og 7-3 at det skal takast omsyn til og 5000-års hendingar for flaum og skred. I følgje risikomatrisa vil ei hending med sannsyn tre og konsekvens tre ikkje vere uakseptabelt. For denne konkrete planen er det dermed ikkje uakseptabelt med eit dødsfall kvart femte år. Fylkesmannen er difor kritisk til tilnærminga som ligg til grunn for ROS-analysen, og presiserer at akseptkriteria nytta i ROS-analyser utarbeidd i arealplansamanheng må tilfredstille krava i TEK 10. Naust Fylkesmannen er nøgd med at nausta i følgje føresegn skal oppførast som tradisjonelle naust med grunnflate på inntil 40 m² og maksimal mønehøgde fem meter. Vi meiner likevel at planen burde vore meir preis når det gjeld utforming og utsjånad på naust. Rettleiaren «Råd om planlegging og forvaltning av strandsona i Hordaland» frå 2007 inneheld m.a. gode døme på føresegner i reguleringsplanar, t.d.: «Vindusarealet sin dagslysflate skal ikkje overstig 3% av hovudplanet sitt bruksareal (T-BRA)». Føresegnene kunne også med fordel ha uttrykt at naust er bygningar for oppbevaring av båt, utstyr for båt og fiskereiskap, for å presisere at naust ikkje skal omdisponerast eller nyttast som fritidshus. Strandsone Det er særlege arealdisponeringsomsyn som gjer seg gjeldande i 100-metersbeltet mot sjø som gjev sterke føresetnader ved utarbeiding av reguleringsplan. Utanfor områda der kommunedelplanen har fastsett areal for bygging av naust, skal strandsona generelt haldast open og privatisering og nedbygging skal unngåast. Fylkesmannen presiserte i uttalen til planoppstart av at: «Vi stiller oss kritisk til eventuell parkering i strandsona, og tilrår at parkering vert regulert i tilknyting til eksisterande veg. Det er ikkje naudsynt med vegframføring heilt fram til nausta.» «Kommunedelplanen opnar ikkje for tiltak i sjø. Vi legg til grunn at dette vert følgt opp i vidare planarbeid.» Fylkesmannen er kritisk til den strandsoneforvaltninga som planframlegget legg opp til, og kan ikkje sjå at det er teke omsyn til dei tidlegare fråsegnene våre. Vi stiller oss uforståande til utsegna i planskildringa om at «Strandsona vert ikkje rørd anna enn for naustprosjekta». Planområdet har kvalitetar når det gjeld dei verdiane som Fylkesmannen skal ivareta, som landskap og friluftsliv. All utbygging har verknad på landskapet, og gjennom planlegging må ein difor sikre at nye byggjetiltak og infrastruktur innordnar seg dei fysiske tilhøva. Etablering av naust og andre tiltak i strandsona må planleggjast og utførast med kvalitet og varsemd. 5

277 Fylkesmannen har i så måte konkrete innvendingar til fleire av tiltaka i planframlegget. Plankartet viser at etablering av gangvegane vil medføre dominerande fyllingar i terrenget. Vi er kritiske til plassering av parkeringsplass, f_pp2, med tilhøyrande gangveg, Her burde det ha vore uarbeidd terrengsnitt for å kunne tyde stigningstilhøva og korleis tiltaka vert tilpassa landskapet. Som vi tidlegare har påpeika ser vi ingen grunn til at parkeringsplassane ikkje kan samlast i f_pp1, i eit relativt flatt område lengre unna sjøen, der det tidlegare er gjort inngrep. Dersom parkeringsplass f_pp2 vert teke ut av planen, vert det heller ikkje naudsynt å regulere køyreveg 1. Fylkesmannen er dessutan kritisk til omfanget av dei regulerte parkeringsplassane då parkeringsdekninga i følgje føresegn er ein parkeringsplass per naust. Fylkesmannen ser at det er mogeleg å utarbeide reguleringsplan for Holmen naustområde utan så omfattande terrenginngrep i strandsona som planframlegget legg opp til. Den planlagde utbygginga strir no mot nasjonale arealpolitiske føringar for strandsona, jf. pla 1-8. vi finn det difor naudsynt å fremje motsegn til planen, slik han er utforma, når det gjeld fylgjande: Køyreveg 1, parkeringsplass f_pp2 og gangvegane må takast ut av planen då dei står i direkte konflikt med det nasjonale strandsonevernet. I tillegg ligg desse i eit område som ikkje er godkjent for utbygging i kommunedelplanen. Kommunedialog I tråd med rutinane for motsegnsforsøket, inviterer fylkesmannen vanlegvis til et dialogmøte med kommunane, når det er klårlagt at det kan bli fremja motsegn til ein plan. I denne saka har Fylkesmannen vurdert at vi i staden vil sende uttalen med motsegn til kommunen utan å tilby dialogmøte på førehand. Fylkesmannen er likevel opne for ein dialog med kommunen i etterkant, dersom det er ønska. Konklusjon Fylkesmannen finn det naudsynt å fremje motsegn til planforslaget. Kva gjeld grunngjeving for og forankringa av motsegna i statlege føringar, viser vi til uttalen ovanfor. Motsegna medfører at Kvinnherad kommune ikkje kan vedta planen slik han ligg føre. Vi ser difor i møte eit endra planframlegg der motsegnene og råda Fylkesmannen har gjeve, er vurdert og innarbeidd i planen. Vi er opne for ein vidare dialog under vegs, dersom heradet ser trong for det. Skulle Kvinnherad kommune kome til at ein ikkje kan kome motsegna i møte, vil alternativet vere å be Fylkesmannen om mekling i saka, jf. pbl Tiltakshavar: Eg har hatt tlf.-kontakt med Christian Johan Alstad om motsegna og diskutert løysingar. Plassering av dei 10 nausta er si samsvar med kommuneplanen. Til naust er det krav om parkering og tilkomst. For område 2 er det spesielt viktig å ta vare på det særs fine svaberget bak. Dette får me til ved å flytta nausta fram. Dette krev igjen kaifront i betong for å sikra mot utvasking. Det er krav frå kommunen at me skal visa gangtilkomst og ATV-tilkomst til nausta. Denne må gå gjennom grøntområde. 6

278 Rettingar/justeringar: A. Kjøreveg 1 med PP2 går ut. B. Parkering: Til 10 naust skal det teoretisk vera 10 parkeringsplassar. Det kan forutsetjast at ein del av nausta skal tilhøyra eigedomar på holmen. På PP1 viser me plass til 8 stk P.-plassar. C. Gangstiar: Det må organiserast tilkomst frå PP1 til dei enkelte nausta. Frå kommunen er det krav at dette skal visast i planen. Me rettar dette opp. D. Sosikodar: Me er einige i at sosikode 2041 kai tilhøyrer næringskaiar eller off. kaiar. Me har igjen konferert med Berit Nortug, Kartverket, og rettar: Kai framfor nausta til 1587 småbåtanlegg og område for flytebrygge til 6230 småbåthamn. Me trekk inn plangrensa og tar bort friluftsområde E. Planskildring: Ei planskildring skal etter departementet sin rettleiar vera: kortfatta og tilstrekkeleg. Tilstrekkeleg er subjektivt. I nyare planar følgjer me no boka om 3 nivå. Før regulering, regulering og konsekvensen av regulering. F. Risiko og sårbarheit: KU er her henta frå Kvinnherad kommune. G. Strandsona: For område 2 må me ha betongfront for å redda verdifullt areal bak nausta. Har du eit naust med plass til 2 båtar, har du òg behov for å kunna leggje desse båtane ute på sjøen om sumaren. Då er det ryddigare med små flyteanlegg enn at mange båtar ligg ved sida av kvarandre med ile-bøye langt ute. Transport til nausta krev framkommelegheit for ATV eller tilsvarande. 2. Kystverket: Ein må ta inn i planføresegnene at tiltak som fell inn under hamne- og farvasslova sine føresegner skal godkjennast av hamnemyndigheit. Tiltakshavar: Dette er lagt inn. 3. Direktoratet for mineralforvaltning: Ingen merknad. Tiltakshavar: Ok. 4. Vegvesenet: Ikkje merknad. 7

279 Tiltakshavar. Ok. 5. NVE: Ikkje merknadar. Tiltakshavar: Ok. 6. Fylkeskommunen: Vurdering Planfaglege merknader Planomtalen er særs knapp. Den gir ikkje informasjon om gjeldande planstatus og konsekvens av dei føreslåtte nye tiltaka i høve til noverande situasjon. Det går fram av kommunen si saksframstilling at planen i stor grad er i strid med kommuneplanen. Hordaland fylkeskommune er kjent med at Fylkesmannen i Hordaland har motsegn til plansaka, og at det er sett krav om at det vert fremja ein endra plan. Vi legg til grunn at Hordaland fylkeskommune får endra plan til uttale. Kulturminne og kulturmiljø Vi viser til vårt innspel til melding om oppstart av planarbeid datert Hordaland fylkeskommune, Fylkeskonservatoren, har vurdert saka som regional sektorstyresmakt innan kulturminnevern gjennomførte Hordaland fylkeskommune ved fylkeskonservatoren ei synfaring i det aktuelle området. Det vart ikkje påvist automatisk freda kulturminne eller andre verneverdige kulturminne i området. Det er lite potensial for funn og det vi difor ikkje bli stilt krav om arkeologisk registrering. Vi har ikkje kjennskap til automatisk freda kulturminne eller andre verneverdige kulturminne i det aktuelle planområdet. Vi har difor ingen avgjerande merknader i saka. Elles gjer vi merksam på at tiltakshavar har plikt til å visa aktsemd, og til straks å melda frå til Hordaland fylkeskommune dersom ein i samband med tiltaket skulle støyta på automatisk freda kulturminne (jfr. Kulturminnelova 8, 2. ledd). Konklusjon Hordaland fylkeskommune er kjend med at fylkesmannen har motsegn til planen, og at det er sett krav om at planen vert vesentleg endra for å sikra strandsona. Fylkeskommunen legg difor til grunn at vi får planen på ny høyring. Tiltakshavar: Sjå vår retting ut frå Fylkesmannen si motsegn. 8

280 7. Fylkesmannen: Merknad frå Fylkesmannen med trekking av motsegn. I tida etter offentleg ettersyn har Fylkesmannen vore i dialog med Kvinnherad kommune om innhaldet i motsegna. Fylkesmannen er i hovudsak nøgd med planendringane som no vert tilrådde. Då den aktuelle parkeringsplassen med tilhøyrande køyreveg er teke ut av planframlegget, ser vi ikkje grunnlag for å halde på motsegna i høve til nasjonale strandsoneverdiar. Vi vil likevel presisere at reguleringsplanen framleis kan styrkast på ein del område. Gangveg Fylkesmannen rår framleis i frå at det vert opparbeidd gangveg med breidde to meter i strandsona. Føresegnene burde i det minste sikre at opparbeiding av gang vegane ikkje medfører skjemmande terrenginngrep. Føresegn for gangveg høyrer ikkje til under føremål for køyreveg 3.1. Flytebrygge Både plassering og storleik på flytebryggene er regulert som juridisk bindande. Storleik på flytebrygger burde i tillegg ovre presisert i planføresegnene. Grønstruktur Føresegn opnar for tilpassing av terreng i føremål for grønstruktur. Vi legg til grunn at slik tilpassing ikkje er omfattande og i samsvar med arealføremålet grønstruktur. Vi tilrår å ta ut denne uklare føresegna. ROS-analyse ROR-analysen aksepterer framleis eit dødsfall kvart femte år. Fylkesmannen har ikkje fremja motsegn til dette punktet, då vi ikkje kan sjå at denne faren er reell. Vi meiner likevel det er kritikkverdig at kommunen ikkje retter opp i tekniske feil når ein er gjort merksame på dei. Konklusjon Fylkesmannen har vurdert det nye planforslaget, og finn at det kjem motsegnspunkta våre i møte i tilstrekkeleg grad. Vi rår likevel til at kommunen tek omsyn til tilrådingane som kjem fram av dette skrivet i den vidare planhandsaminga. Fylkesmannen stadfestar med dette at det ikkje lenger er knytt statlege motsegner til planen, som er til hinder for kommunalt planvedtak. Tiltakshavar: - Gangveg Det må vera ei eller anna form for tilkomst frå parkeringsplass til nausta. Frå kommunen er det ynskje om at denne tilkomsten vert fastlagt i planen. - Flytebrygge I føresegnene seier me at kvar flytebrygge skal ha plass til maks 4 båtar. Dette styrer størrelsen. - Grønstruktur Hensikta med punkt i føresegnene er å kunna passa til, sletta til terrenget rundt nausta. Dette gjeld berre naustområde 9

281 PLANFAGLEGE EMNE 1a Landskap og estetikk. For naustområde 1 vil planen framstå som tradisjonelle naust med kai og nedsprengde i bakkant. Golv kote minimum 1,75. Naustområde 2 har langgrunn strand og fint svaberg opp frå sjøen. Ved å trekkja nausta fram med kaifront som sikring mot grovsjø unngår me sprenging i bakkant. Det fine berget ned mot sjøen skal behandlast utan sprenging. Golv kote minimum kote 1,75. 1b Forhold til naturmangfaldslova Artsdatabanken har ingen registreringar. Naturbase har ingen registreringar på land. Område i sjøen framfor naustområde 2 er registrert med naturtype. Der er ingen kjende forhold som treng oppmerksomheit. 10

282 11

283 2.0 SAMFUNNSSIKKERHEIT ROS REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE HOLMEN, USKEDALEN KVINNHERAD KOMMUNE ROS-ANALYSE Kvinnherad Kommune sine akseptkriterium og metode for ROS-analysar er lagt til grunn for denne ROS-analysen. Akseptkriterium og metode for kommunen er vedteken i kommunestyret ROS-analysen skal leggjast til grunn for kommunen sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap. Kommunen er plikta til å kartlegga kva uønska hendingar som kan inntreffa i kommune, vurdera sannsynet for at desse hendingane inntreff og korleis dei i såfall kan påverke kommunen. Denne ROS-analysen er i tråd med kommunen sin vedtekne metode og akseptkriterium slik dette er vist i vedlegg der og døme på farekategoriar er vist. Metodikk for vurdering av risiko og sannsynet er vist i vedlegget. Det same gjeld metodikk for vurdering av konsekvens, akseptkriterium og vurdering av risikoreduserande tiltak. 12

284 Definisjon av sannsynlegheit Sannsynlegheit Vekting Definisjon Høg eller kontinuerleg 5 Ei eller fleire hendingar pr. år Moderat sannsynlegheit 4 Ei hending pr. 1-5 år Sannsynleg 3 Ei hending pr år Lite sannsynleg 2 Ei hending pr år Usannsynleg 1 Mindre enn ei hending pr. 100 år Definisjon av konsekvens Konsekvens Vekting Menneske Ytre miljø Materielle verdiar Katastrofalt 5 Meir enn 5 døde, eller 15 alvorleg skadde/ sjuke. Kritisk 4 Inntil 5 døde, eller fare for inntil 15 alvorleg skadde personar. Alvorleg 3 Inntil 1 død, eller fare for alvorlege personskadar, fleire mindre personskadar. Ein viss fare 2 Mindre skadar som treng medisinsk handsaming. Ufarleg 1 Ingen eller små personskadar. Varig skade på miljø Omfattande og langvarige miljøskadar som krev større tiltak. Moderate skadar på miljø, eller skadar som krev mindre tiltak. Mindre skadar på miljø, men som naturen sjølv utbetrar på kort tid. Ingen eller ubetydeleg skade på miljø. Skadar for meir enn kr Skadar mellom kr Skadar mellom kr Skadar mellom kr Skadar for inntil kr Risikomatrise der første tal angir konsekvens og andre tal angir sannsynlegheit Risikomatrise Sannsynlegheit Konsekvens I det vidare arbeidet med ROS-analysen nyttar ein dei matrisene som er vist på vedlegg. I risikomatrisene nedanfor er konsekvens oppgitt før sannsyn. Dvs. at verdien 3.2 betyr ein konsekvens lik 3 og ein sannsyn lik 2. 13

285 ROS-analyse for naustområde Holmen, Uskedalen Naturbasert sårbarheit Uønska hending Potensiell risiko for: Merknad Liv og Helse Miljø og materielle verdiar Ekstremvêr Sterk vind Området er verhardt. Naust og kaiar må byggjast sikra mot uver. Utlagde flytebryggjer må på land om vinteren. Store nedbørsmengder Store snømengder Anna Flaumfare Vert ikkje vurdert som risiko for området. Flaum i elvar/ bekkar Der er ingen elvar eller synlege bekkar i området. Flaum i vassdrag/ innsjøar Overvasshandtering Springflo/ stormflo Ikkje aktuelt Ikkje emne Historisk flomnivå Målt 1,48 Målt kote 1,48. Målt Anna Skredfare Kvikkleirskred Oppmålingsavdelinga Kvinnherad kommune har gjort eit godt arbeid med registrering av springflo. Historisk flomnivå 1991 er målt til kote 1,48. Normal springflo er målt til kote 1,35. Faremeldingar om issmelting og stigande havnivå er det i det siste blitt nedgradert. Det er viktig for bruk av gjestebrygga at nærkonakt til sjø er god. Me vel difor: Gjestebryggje kote 1,25 Naust kote 1,75 Lausmasseskred Ikkje aktuelt emne. Is og snøskred Ikkje aktuelt emne. Steinras, steinsprang Anna Ikkje aktuelt problem. 14

286 Byggegrunn Setningar Utglidingar Radon Anna/Forureining Plante- og dyreliv Planter Dyr Fuglar Anna Andre uønska hendingar Skog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv Grunnforhold for kaiområde 2 må sjekkast grundig til byggesaka. Radon vert ikkje sett på som eit problem i området. Ingen rødlisteartar eller andre trua arter er registrert i området Ingen rødlisteartar eller andre trua arter er registrert i området Ingen rødlisteartar eller andre trua arter er registrert i området Ikkje emne. Verksemdbasert sårbarheit Uønska hending Potensiell risiko for: Merknad Liv og Helse Miljø og materielle verdiar Brann/ eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Anna Ikkje aktuelt konflikt Ikkje aktuelt konflikt. Energitransport Høgspent Lågspent Gass Anna Forureina vatn Drikkevasskjelde Badevatn, fiskevatn, vassdrag og liknande Forureining grunn Kjemikalieutslepp Ikkje aktuelt konflikt Ikkje aktuelt konflikt Heile området vert tilknytt privat vassverk. Heile området er tilknytt avløpsnett. Bading i sjø. 15

287 Anna Forureining luft Støv/ partiklar/ røyk Støy Anna Friluftsliv og tilgjenge til sjø Fri ferdsel langs sjø Friluftsliv Anna Det har ikkje i området vore dreve sagbruk eller forurensande verksemd som skulle tilsei at grunnen i område er forurensa. Der er heller ingen verksemd i området i dag som forurensar. Der er ingen faste støykjelder i området. Støy frå båtar. Område er lite nytta som friluftslivområde Sårbarheit knytt til infrastruktur Uønska hending Potensiell risiko for: Merknad Liv og Helse Miljø og materielle verdiar Trafikkfare inne i planområde Forhold for mjuke trafikantar Ikkje emne. Forhold for kjørande Forureining Støv/ partiklar Støy Lukt Utslepp/ kjemikaliar Anna Ikkje emne. Der er ingen faste støykjelder i området. Trafikkfare på nærliggjande vegar/ transportåre utanfor planområde Veg Litt trafikk til området. Sjø Luft Anna Småbåttrafikk til nausta og område austanfor. 16

288 3 Barn og unge Det vert ikkje lagd opp til eigne tiltak. 4 Universell utforming Begge naustområda ligg slik til at vegen ned er for bratt for tilkomst for rørslehemma. Vegen ned til naustområda er tenkt ATV-veg og kan transportera rørslehemma. 5 Støy Det er ingen faste støykjelder i området. Støykjelder i området vil vera frå motorar til brukarane av båt-anlegget. 6 Strandsone Strandsona vert ikkje rørd anna enn for naustprosjekta. For naustområde 2 skal det ikkje sprengjast. Nausta skal byggjast på fylling med kai som front og sikring mot sjøen. 7 Kulturminne Det er ikkje registrert automatisk freda kulturminne eller andre kulturminne innanfor området. 8 Energi Der er ikkje planlagt spesielle tiltak. Uisolerte naust med innlagd straum. 9 Naust, kaiar I planen ligg 2 x 5 stk. standard naust. Max grunnflate 40 m², max mønehøgde 5,0 m. Kai-anlegg til område 1 og 2. I Småbåthamn 6230 kan det leggjast ut 5 stk flytebrygger med plass til 4 båtar på kvar. 10 Trafikk, parkering. Vegen inn på holmen er smal og enkel. Dei fleste av nausta er tiltenkt eigedomar på Holmen. I planen er vist 16 bilplassar. Gangveg ned til nausta er innmålt og lagt i terrenget. Breidde 2,5 m. Fritidsbustad bnr. 43 har ingen vegrettar. Det vert arbeidd med å få på plass avtale om parkering og gangvegrett. 11 Vatn, kloakk, renovasjon, brannvatn. Det skal kunna leggjast inn vatn. Det vert planlagd kloakk løysing frå område 1 innpå eksisterande avlaupsleidning som går gjennom området. Renovasjon er hytterenovasjon med container plassert inne på land. Brannvatn er ikkje problematisert. Eikelandsosen Harald Bjørndal 17

289 FØRESEGNER REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE HOLMEN, USKEDALEN Gnr.123, bnr. 44 m.fl. KVINNHERAD KOMMUNE PLANID: Plankart etter PBL 12-5 Vedtekter etter PBL FELLESFØRESEGNER (PBL 12-7) 1.1. Byggjegrense (pbl 12-7 nr 2) Byggjegrense naust er formålsgrense BYA = 100% Utanfor formålsgrensa i grøntstruktur for naustområde 1 kan terrenget tilpassast rundt nausta eller naust og kaiområde Med unntak av terrengendring inn til 0,5 meter høgde kan det ikkje etablerast tiltak nærare privat felles vegføremål enn 1 meter Byggegrense fritidsbustad som som bygget i dag Handsaming av massar (pbl 12-7 nr 3) Det skal utarbeidast plan for handsaming av massar i planområdet. Planen skal vise både disponering av stadeigne massar, deponering av overskotsmasser, gjenbruk av matjord og trong for tilkøyrde massar. Planen skal liggje ved søknad om løyve til tiltak Mellombels deponering av massar, inn til to månader, kan bare skje i område med arealformål busetnad og anlegg, og samferdsel og teknisk infrastruktur. Mellombels deponering av massar kan likevel ikkje skje i strandsone eller i område for utomhusareal der eksisterande vegetasjon skal takast vare på. 1.3 Rekkefølgjekrav (pbl 12-7 nr 10) Det må liggje føre godkjent VA-rammeplan før det kan gjevast løyve til tiltak innanfor planområdet Utbygging i etappar. For området kan naustgruppe for naustgruppe byggjast ut kvar for seg Gangveg ned til kvart naustområde må vera etablert før det vert gitt løyve til tiltak. 2. BYGG OG ANLEGG (pbl 12-5 nr 1) 2.1 Bygningar (pbl 12-7 nr 1) Naust skal oppførast som tradisjonelle naust, grunnflate inntil 40 m², max mønehøgde 5 m. Golv minimum kote 1, I nausta kan det leggjast inn vatn, avlaup og straum. 1

290 2.1.3 Fritidsbustad skal ikkje utvidast. BYA/BRA som i dag. Til fritidsbustad kan det byggjast terrasse til tomtegrense. Mønehøgde som i dag Kai 1587 småbåtanlegg i sjø og vassdrag er kai framfor nausta. Kai kan byggjast i 2 m breidde. Minimum kotehøgde 1, For naust og tilkomstveg til område 2 skal det ikkje sprengjast. 3. SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR 2) 3.1 Køyreveg Arealformål 2011 er privat, felles køyreveg Privat felles køyreveg er regulert med 5 meter vegbreidde Gangveg fram til og langs naustområda er vist med 2,0 m breidde. 3.2 Parkering (pbl 12-7 nr 7) Arealformål PP1 og 2082 er område for privat, felles parkering Til nausta er det tilrettelagt 8 parkeringsplassar. 4. GRØNTSTRUKTUR (PBL 12-5 nr. 3) 4.1 Friområde Arealformål F 1 grøntstruktur (3001) er privat friområde. Arealformål 6230 naustområde er havneområde rundt naustområde og 1 fritidsbustad. I havneområdet kan det leggjast ut inntil 5 stk flytebrygger, kvar med plass til maks 4 båtar. 5. OMSYNSSONER (PBL 12-6, JF. 11-8) 5.1 Sikringssone Frisiktssone veg I området for frisiktssone veg (H140) skal det vere fri sikt i ei høgde av 0,5 meter over tilgrensande veg sitt plan. Eikelandsosen Harald Bjørndal 2

291

292 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2013/ Ingo Bewer Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 2016/40 Kommunestyret Godkjenning av detaljreguleringsplan for 188/5,9 og 187/21,25 - bustad på Teigen - Husnes - Hellås og Handeland Entrepenør A/S Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad kommunestyre godkjenner med heimel i plan- og bygningslova at forslag til detaljplan for 188/5,9 og 187/21,25 - bustad på Teigen - Husnes, sist revidert den vert godkjent under føresetnad at ein gjer følgjande forandringar: Føresegner skal heimlast i PBL. sine. Føresegner sin pkt.: 1.2 blir endra til «( ) Maksimal mønehøgde er 8 m over felles gateareal foran bygningane / mot nordvest ( )» Det skal innarbeidast eit nytt punkt i føresegner som omtaler MUA for feltet. Grunnlaget for kommunal eigengodkjenning er til stades Saksutgreiing: FAKTAOPPLYSNINGAR Planforslag frå Forslagstiller: Handeland Entrepenør A/S v/ Dagfinn Handeland gjennom Ing.firma Jarle E.R. Skadberg AS (dok.: 2013/ ) Mottatt: Planid.: Om planforslaget Arealet omfattar deler av eigedom 187/21, 22 og 25, 188/5 og 9. Planområdet ligg sydaust for Opsangervatnet ved Kvinnherad kommune side 1

293 Rv 48 men ikkje i 100 -meterssone eller den funksjonelle strandsonen. Området er på ca. 5 daa inkl. vegareal. Føremålet med planen er tilrettelegging for utbygging av konsentrerte småhus samt tilhørande infrastruktur. Kommunedelplanen for Husnesområdet (godkjent den ) omtalar eigedom som eksisterande bustadområde. Formålane er difor i trå med overordna plan. Planinnhald og konsekvensar: Området vert føreslått regulert til bebyggelse og anlegg (småhus-konsentrert, renovasjonsanlegg, og leikeplass) anlegg for samferdsel og teknisk infrastruktur (off. veg, felles veg, annen veggrunn), bruk og vern av sjø- og vassdrag (kombinert føremål bekk), omsynssoner (frisikt) og juridiske linjer og punkt. Føremålet med planen er etablering av bustader med tilhørande infrastruktur. Arealet er ikkje regulert gjennom detaljplan frå før. Konsekvensane har blitt vurdert i ROS-snalyse som er i.h.t. akseptkriterium og metode for ROS-analyse (godkjent i kommunestyre den ). Plankartet bør heimlast i PBL. sine med opplysningar om gnr. og bnr. Reguleringsføresegnene: Føresegner er i tråd med reguleringsplankart og teiknforklaring. Men føresegner skal heimlast i PBL. sine. Føresegner sin pkt.: 1.2 blir endra frå «( ) Maksimal gesimshøgde er 8 m over felles gateareal foran bygningane / mot nordvest ( )» til «( ) Maksimal mønehøgde er 8 m over felles gateareal foran bygningane / mot nordvest ( )». Det bør komer eit nytt punkt som omtaler MUA for feltet. Forholdet til kulturminne: Det har vore arkeologisk registrering den i området. Ein kjenner ikkje til automatisk freda kulturminne eller andre verneverdige kulturminne i området. Allmenta har bare begrensa tilgang til området, dette er heller ikkje nødvendig sida området er liten og eit privat byggjefelt utan tilknytting til store fri- eller rekreasjonsområder.allmenta har ikkje tilgang til området sin leikeplass, men kan benytter seg av det offentlege gangvegnettet. Universell utforming / Tilgjengelegheit: Tilgjengelege bustadeiningar og utanomhusområder er utgangspunkt for utforming av ny bustadformål i området. Kultur- og naturlandskapet: Kultur- og naturlandskapet er eit minkande gode og eit sårbar miljø som må tas vare på. Store massebevegelser under byggjefasen skal i størst mogleg grad tidbegrensast eller omgås. Planområdet er ein fortetting av eit eksisterande bustadfelt. Nær- og fjernverknad vil vera stortsett dei same som før. Der er ingen registreringar i Naturbase eller Artsdatabasebanken i området. Der er heller ingen kjende registreringar. Tidlegare handsamingar Det vart den halde oppstartsmøte med kommunen (oppstartsrapport dok.: 2013/2441-2; vedlegg 2). Oppstart vart kunngjort, berørte partar og offentlege instansar vart varsla den med 6 vekers frist for innspel. Innan fristen har ein motteke 5 innspel frå offentlege instansar og ingen frå private. Fylkeskommunen hadde ein arkeologisk registrering den i området. Utlegging til offentleg ettersyn av planforslaget vart vedteke av Kvinnherad forvaltningskomiteen (saksnr.: 15/123): Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedteken. side 2 Vedtak frå Forvaltningskomiteen den Kvinnherad forvaltningskomiteen vedtek med heimel i PBL at privat forslag til detaljplan for 188/5,9 og 187/21,25 - bustad - Sunde, sist revidert den vert i samsvar med lova lagt ut til offentleg ettersyn under førutsetning at ein gjer følgjande forandringar: Kvinnherad kommune

294 På kartet og i føresegner skal stigningsforhold, vegbredden, området for felles kjørevegar, felles parkering, felles gangvegar og anna veggrunn etc. innarbeidast. ROS- analysen skal få ein utdypande omtale, den skal synliggjøre problemer / ikkjeproblemer og lokalisere vurderinga med tilsvarande dokumentasjonsvedlegg. Utlegginga av planforslaget vert kunngjort i lokalpressa og kommunen sine elektroniske medier. Berørte partar og instansar skal varslast. Planen vart utlagt til offentleg ettersyn i 6 veker fram til den Innspel og merknader Til oppstarten og utlegging av planprogrammet mottok konsulenten både innspel frå offentlege instansar og private. Planforslaget vart tilpassa til dels innspela før offentleg utlegging. Etter den offentlege utlegginga er det kome inn 4 merknader frå offentlege instansar og private grunneigar. Det vart ikkje fremja motsegn mot planforslaget. Ein naboar var i ein telefonsamtale betenkt angåande takform/tak-høgde men valgte ikkje å sende merknad. Vidare handsaming Forvaltningskomiteen skal vurdera merknadane til planen og kan vedta eventuelle endringar. Dersom det vert gjort vesentlege endringar til planforslaget, medfører dette at planen må sendast ut på ny høyring. Mindre endringar kan gjerast utan at ny høyring er nødvendig. Dersom forvaltningskomiteen tilrår å godkjenna planforslaget slik det ligg føre, eller tilrår med mindre vesentlege endringar, går det vidare til kommunestyret for godkjenning. Forvaltningskomiteen kan leggja fram fleire alternativ for kommunestyret. Dersom det er motsegner til planen, kan kommunestyret ikkje eigengodkjenna planen, og departementet får planen til endeleg avgjerd. Dersom kommunestyret vedtek vesentlege endringar, vert planen sendt attende til forvaltningskomiteen for ny utlegging. Administrasjonen sin vurdering følgjer etter kvar enkelt merknad. Nedanfor er innkomne merknader gjennomgått og vurdert. I utbyggingsfasen skal ein ta mest mogleg omsyn til terreng, vegetasjon og estetisk heilhetsbilde etc. VURDERING Merknadsbehandling m/kommentarar Oppsumering av og kommentar til merknadane framgår av merknadshandsaming (2013/ ; vedlegg 1) med kommentarar. Ingen naboar har komet med merknad. Statens vegvesen, Fylkesmannen og NVE kjem med ein del vegledande tilbakemeldingar, men hadde ingen motsegn. Ein valgte stortsett å revidere planen i.h.t. merknader. Revisjonar på kartet: 1. Anna veggrunn, 2. nye vegarealer, 3. omsynssone frisikt, 4. auke av leikeplassen frå 142 m² til 186 m² og 5.nytt areal for bruk og vern av vassdrag «bekk». Revisjonar i føresegner: 2.1 «( )Avkjørsel skal ha fall fra hovedveien med 5 cm på de første 2 meterne.» Kvinnherad kommune side 3

295 3.1 «Bekk i rør legges om og skal ikke ligge under boliger. Kapasitet til rør for bekk må beregnes ved omlegging.» 4.1 «I frisiktsone skal det ikke være vegetasjon eller andre innretninger som hindrer fri sikt i henhold til vegnormalene.» 5.2 «Vei, vann, kloakk og el.-tilførsel må være opparbeidet til aktuelle boliger før brukstillatelse til boligene blir gitt.» 5.3 «Lekeplass må ferdigstilles med lekeapparat før brukstillatelse til boliger gis.» Drøfting og tilråding Reguleringsplanen er i trå med kommunedelplanen for området, endringane som er gjort er etter administrasjonen sitt syn mindre endringa og auka kvaliteten til reguleringsplanen. I samsvar med opplysningane og vurderingane ovanfor, vil administrasjonen tilrå at kommunestyret godkjenner den framlagte planen slik han ligg føre. Vedlegg. 1. Merknadssamandrag (2013/ ; vedlegg 1) 2. Føresegner (2013/ ; vedlegg 8) 3. Plankart (2013/ ; vedlegg 7) 4. Planomtale (2013/ ; vedlegg 6) 5. ROS- vurdering (2013/ ; vedlegg 5) Merknader til saken 1. Fylkesmannen i Hordaland; kommunal- og samfunnsavdelinga frå den Hordaland Fylkeskommune frå den Statens vegvesen frå den NVE frå den Kopi til: Jarle E.R. Skadberg Arenessmauet 11A; 4370 Egersund; arle.skadberg@skadberg.no Hellås og Hadeland entreprenør A/S; Heio 42; 5452 Sandvoll; dagfinn@hhent.no side 4 Kvinnherad kommune

296 Byggeadministrasjon Eiendomsrådgivning Reguleringsarbeid Taksering Prosjektering Bygg og eiendomsjuss Landmåling, kart og deling HMS arbeid www. skadberg.no Kvinnherad kommune Dato: Deres ref.: Vår ref.: 1139b11621.docx Org.nr.: MVA Reguleringsplan Gjennomgang av innkomne merknader som vist til i kommunens brev er utført. Hordaland fylkeskommune, areal og transport mm. Brev: , ref. 2016/ Uttalelse: Planen viser ikke hvordan man kommer seg trafikksikkert fra de nye boligene fram til kollektivholdeplassen. Tilsvar: Eventuelt gangfelt vil bli avklart med vegvesenet ved utbygging. Uttalelse: Savner grundigere drøfting av planforslaget vs. samordnet areal, transportplanlegging og god utvikling av senterområdene i kommunen. ber om at utnyttelsen blir redusert og at planen drøfter de helhetlige virkningene planforslaget har for senterutvikling, samordnet areal og transportplanlegging. Tilsvar: Dette anses behandlet i nødvendig grad da arealet ble lagt inn i kommuneplanen som byggeområde for boliger. Det kan se ut til at fylkeskommunen har oversett den gamle postveien til Valen som går like øst for planområdet, og som er godt egnet for svake trafikanter. Areal for lekeplass er øket. Vi antar dette imøtekommer det vesentligste av fylkeskommunens merknader. Utnyttelse er gjennomgått og funnet å være en god løsning som tilrettelegger for flere å komme inn i boligmarkedet. Uttalelse: Avstand til fylkesvei håndteres av vegvesenet. Tilsvar: Avstand 18,5 m er krevd av vegvesenet forutsatt at avbøtende tiltak er overholdt. Dette er imøtekommet ved at byggegrensen er satt til 18,8 m og forbedring av bygningskonstruksjon er satt som krav i planbestemmelser pkt Uttalelse: Planbestemmelsene bes ha med rekkefølgekrav som sikrer opparbeidelse av og kvalitet på lekeareal. Tilsvar: Medtatt i planbestemmelsene punkt 5.3. Uttalelse: Det bes tatt hensyn til det nærliggende friluftsområdet Onarheimsvatnet som er registrert med viktige strandsoneverdier. Planbestemmelsene bes sikre hensyn til terreng og landskap. Tilsvar: Da planarealet ikke omfatter friluftsområdet er det vanskelig å ta med noe om dette, og etter vurdering er det ikke avdekket forhold som tilsier spesielle tiltak. Hensyn til terreng og landskap er sikret ved detaljmålinger på stedet og terrassert løsning, noe som er lagt inn i plankartet. Uttalelse: Det er ikke gjort funn av automatisk fredet kulturminne. Ved opparbeiding av feltet må man søke å unngå inngrep i / skade eventuelle kulturlandskapstrekk som steingjerder, eldre veier / stier, bakkemurer, tufter mm. Tilsvar: Det er ikke avdekket forhold som vurderes å komme inn under nevnte tema. Adresse Telefon Arenessmauet 11A, 4370 Egersund Mobil: Munkedamsveien 45, 0250 Oslo Mobil:

297 Byggeadministrasjon Eiendomsrådgivning Reguleringsarbeid Taksering Prosjektering Bygg og eiendomsjuss Landmåling, kart og deling HMS arbeid www. skadberg.no Uttalelse: Tiltakshaver har plikt til å vise forsiktighet og til straks å melde fra til Hordaland fylkeskommune dersom man i forbindelse med tiltaket skulle støte på automatisk fredet kulturminne. Tilsvar: Uttalelsen er meddelt forslagsstiller. Aktsomhetskravet anses generelt kjent for grunnentreprenører. Fylkesmannen i Hordaland Brev: , ref. 2014/ Uttalelse: Det bes lagt inn buffer mot bekkefaret. Tilsvar: Vedrørende bekken i området går mesteparten i dag i rør, men helt i nord er den åpen. Bekken har trolig ikke vannføring hele året som angitt i vannressurslova, men er allikevel angitt i plankartet da den er relativt markert i terrenget. Buffer anses ivaretatt ved nevnte tiltak, kfr. plankart og bestemmelser pkt Uttalelse: Det bør avsettes buffer mot landbruket i øst. Tilsvar: Vedrørende hensyn til landbruket, som vi har syn for, er vi enig i at dette er viktig. Samtidig er det slik at hensyn må gå begge veier, bl.a. ved at man ved gjødsling velger dager uten sterk vind mot planområdet. Noen typer av dagens spredeutstyr er så kraftig at gjødsel kan sprøytes tvers over hele planområdet, men det er også utstyr med lav og uproblematisk utlegging av gjødsel, slik som vannsilen bak saltbiler. Planforslaget anses å være i samsvar med forutsetning i kommuneplanen. Uttalelse: Reguleringsplanen bør definere minste uteoppholdsareal, MUA. Tilsvar: Det er forutsatt at terrasser som er angitt i plankartet blir bygget og at uteoppholdsareal er ivaretatt. Det er parkering under mange av terrassene slik at god arealutnyttelse oppnås. Kommuneplanen har ikke spesielle krav til MUA, men reguleringsplanen anses uavhengig av dette å være utformet med god løsning for uteoppholdsareal. Uttalelse: Lekeplassen bør gjøres større, plassering vurderes nærmere, lekeplassen inntas i planbestemmelsene. Tilsvar: Lekeplassen er øket i areal fra 142 m² til 186 m². Det er satt krav til ferdigstillelse med lekeapparat før brukstillatelse til boliger gis, kfr. planbestemmelser pkt Uttalelse: Det er for mange kjøreveier, bl.a. stilles det spørsmål ved hvorfor det er to kjøreveier. Tilsvar: Det er valgt to kjøreveier inn i planområdet fordi terrenget er skrått og boligene ligger i ulikt plan. Dette er vanskelig å se av en reguleringsplan, men framkommer av profilsnitt fra planutredningen. Kjøreveier som angitt gir god adkomst til boligene i samsvar med TEK10, ellers blir det for bratt. Uttalelse: Planbestemmelsene bør medta bestemmelse for frisiktsone. Tilsvar: Bestemmelse er medtatt som angitt av vegvesenet, kfr. pkt Uttalelse: Plankart og bestemmelser må hjemles i pbl. Tilsvar: Plankartet og bestemmelser er hjemlet med referanse til pbl Side 2 av 3

298 Byggeadministrasjon Eiendomsrådgivning Reguleringsarbeid Taksering Prosjektering Bygg og eiendomsjuss Landmåling, kart og deling HMS arbeid www. skadberg.no Statens vegvesen Brev: , ref. 16/ Uttalelse: Stigningskrav må overholdes, spesielt bemerkes fall fra hovedveien med 5 cm på første 2m. Byggegrense markeres i plankartet. Tilsvar: Er medtatt i plan og bestemmelser, kfr. pkt Uttalelse: I frisiktsoner (hensynssone) skal det ikke være vegetasjon eller andre innretninger som hindrer fri sikt i henhold til vegnormalene. Tilsvar: Er medtatt i planbestemmelsene pkt Norges vassdrags og energidirektorat Mail: til kommunen Uttalelse: NVE har ingen merknader til planframlegget. Med vennlig hilsen Jarle E.R. Skadberg Side 3 av 3

299 REGULERINGSBESTEMMELSER BOLIGBEBYGGELSE TEIGEN BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN AV , pbl FOR GNR 187/21, /5, 9 KVINNHERAD KOMMUNE Reguleringsbestemmelser, dato: Reguleringsplan ID: Reguleringsplan, dato: Vedtatt i planutvalget, dato: ( ) Vedtatt i kommunestyret, dato: ( ) Bestemmelsenes gyldighetsområde: Det regulerte området er delt opp i områder for: Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse-konsentrert småhusbebyggelse Lekeplass Renovasjonsanlegg, søppel Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Annen veggrunn - grøntareal, felles Bruk og vern av vassdrag Bekk Hensynssoner Frisikt 1. BESTEMMELSER FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG 1.1. Bebyggelsen skal bestå av boliger-konsentrert småhusbebyggelse. Konsentrert småhusbebyggelse tillates oppført som vist for planlagt bebyggelse og over nabogrensen forutsatt naboens godkjenning, ellers gjelder plan- og bygningslovas avstandsbestemmelser og måleregler, blant annet med 4 m til nabogrensen og minst halve fasadehøyden Boligbebyggelse kan oppføres med inntil 2 etasjer. Maksimal gesimshøyde er 8 m over felles gateareal foran bygningene / mot nordvest. Bolig i 2 etasjer kan oppføres uten inntilfylling av nedre etasje. Konsentrert småhusbebyggelse kan utføres som boliger inntil og / eller over hverandre, men høyder og utnyttelsesgrad må overholdes og adkomst til selvstendige boenheter må oppfylle krav i TEK Reguleringsbestemmelser docx Side 1 av 2

300 1.3. Hver bolig skal ha 2 parkeringsplasser på minst 2,5 x 5 m på egen eiendom Tillatt bebygd areal, % BYA, er 50 % for BKS1, BKS4 og BKS5. Tillatt bebygd areal for boligområde BKS2 og BKS3 er 68 % BYA Boligene skal oppføres med saltak eller pulttak med takvinkel minst Det kan etableres egne gårds- og bruksnummer for hver eiendom og bolig med deling mellom boligene, innenfor gult byggeområde Boligene nærmest byggegrenselinjen må utføres med forbedret lydisolerende klimakonstruksjoner etter TEK 10 for plassering i gul støysone. 2. BESTEMMELSER FOR ADKOMSVEIER OG PARKERING 2.1. Vegareal inkludert snuhammere og tre parkeringsplasser er fellesareal. Stigning adkomstvei er ca. 1:8, vegbredde 5 m, annen veggrunn 0,5 m, 3 m mot fylkesvei. Avkjørsel skal ha fall fra hovedveien med 5 cm på de første 2 meterne. 3. BRUK OG VERN AV VASSDRAG 3.1 Bekk i rør legges om og skal ikke ligge under boliger. Kapasitet til rør for bekk må beregnes ved omlegging. 4. HENSYNSSONE, FRISIKT 4.1 I frisiktsone skal det ikke være vegetasjon eller andre innretninger som hindrer fri sikt i henhold til vegnormalene. 5. FELLESBESTEMMELSER 5.1 Løsning for vann, kloakk og el-forsyning skal være avklart før igangsettingstillatelse til grunnarbeider blir gitt. 5.2 Vei, vann, kloakk og el.-tilførsel må være opparbeidet til aktuelle boliger før brukstillatelse til boligene blir gitt. 5.3 Lekeplass må ferdigstilles med lekeapparat før brukstillatelse til boliger gis. 1139Reguleringsbestemmelser docx Side 2 av 2

301 Kvinnherad kommune PLANBESKRIVELSE GBNR 187/21 og 25, 188/5,9 Kvinnherad kommune Detaljregulering Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx 1139Planbeskrivelse docx Side 1 av 8

302 Reguleringsplan sett i perspektiv Området ligger langs Vikefjellsveien nord for Vikefjell ved Teigen. Planområdet ligger omtrent 100 m øst for Opsangervatnet. Sett mot vest Sett mot nord. Adkomstveien vil bli oppgradert og øket i bredde fra 3 til 5 m. Side 2 av 8

303 Sammendrag 1. Bakgrunn 1.1. Hensikten med planen Formålet med planen er å tilrettelegge for boliger i Valen Vest GBNR 187/21 og 25, 188/5, Forslagstiller, plankonsulent, berørte eiendommer (gnr/bnr, areal) Forslagsstiller er Hellås & Handeland AS, plankonsulent er Ing.firma Jarle E.R. Skadberg AS Utbyggingsavtaler Avklares med kommunen Krav om konsekvensutredning? Ikke krav om konsekvensutredning. 2. Planprosessen 2.1. Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram Kunngjøring av planoppstart ble foretatt Fristen for eventuelle merknader og kommentarer ble satt til: 9. mai ble det avholdt møte med kommunen, saksnr. 2013/ Planstatus og rammebetingelser (med vekt på avvik fra overordnet plan) 3.1. Overordnede planer Gjeldende kommuneplan angir området til boligbygging Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen gir nasjonale føringer hjemlet i plan og bygningslovens Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1. Beliggenhet Planområdet ligger 110m syd øst for Opsangervatnet, ved Teigen nord for Vikefjellet. Planområdet er utenfor 100 meters beltet. Nedenstående tegning viser planens nordspiss. Side 3 av 8

304 4.2. Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Dagens arealbruk er ubebygd for GBNR 187/21 og 25 men bebygd med bolig for GBNR 188/5,9 i syd og GBNR 187/ Stedets karakter Boligområde, eksisterende bebyggelse Landskap Hellende terreng mot syd. Gode solforhold Kulturminner og kulturmiljø Hordaland fylkeskommune v/ rådgiver for nyere kulturminner varsler i brev om arkeologisk registrering. Saksbehandler har utført kontroll og bekreftet at det ikke foreligger kulturminner i området Naturverdier og landbruk Ingen særskilte natur eller landbruksverdier. Dette er et eksisterende boligareal med frukthage Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Kort vei til stort vann. Muligheter for tur i skog og hei i øst, herunder den gamle postveien til Valen Trafikkforhold Området har tilgang til eksisterende vei opp til hovedveien. Eksisterende vei er blindvei til noen få boliger og har lite trafikk. ÅDT vurderes lavere enn 50. Tilknytningsveien omfatter 3 eksisterende boliger slik at ytterligere utredning eller behov for gang / sykkelveg ikke anses påkrevd. Vegvesenet har i e mail opplyst at byggegrense 18,5 m vil overholde støykrav i gul sone, men anfører 20 m fra senter fylkesvei som ønsket avstand. Sistnevnte lar seg gjøre, men blir noe trangt for intern kjørevei, noe som medfører at 18,5 m byggegrense er lagt inn i planen. Reguleringsbestemmelsene har med krav om at fasader på bygg langs byggegrenselinjen må utføres støyreduserende etter krav i TEK10. Den gamle postveien til valen går like ved planområdet og er både en flott turvei og bilfri løsning Barns interesser Kvinnherad kommune har 12 kommunale og 5 private barnehager. Akasia Valen Barnehage ligger 3,5km fra planområdet. Det blir lekemuligheter på egen grunn og på felles lekeplass i planområdet. Forhåndskonferanse har avklart god kapasitet i barnehager. Området får egen lekeplass. Side 4 av 8

305 4.10. Sosial infrastruktur 3 km til dagligvarebutikk og tettsted på Valen, 4,5 km til ungdom og videregående skole i Husnes, 3,5 km til barneskole i Valen, helsesenter, lege, tannlege, frisør, post. Forhåndskonferanse har avklart god kapasitet i skolene. Busstopp like ved planområdet Universell tilgjengelighet Bygningene med tilhørende uteområde i planen vil følge gjeldende regler for tilgjengelighet angitt i TEK Teknisk infrastruktur Kvinnherad energi har bekreftet at det er nok tilgang på strøm i området. Kapasitet på eksisterende ledningsnett for vann og avløp skal beregnes ved prosjektering Grunnforhold Ingen kjente risikofaktorer. Det er generelt god byggegrunn i området Luftforurensing Ingen særskilt forurensning er kjent Risiko og sårbarhet (eksisterende situasjon) ROS analyse datert Ingen spesielle forhold er avdekket bortsett fra eksisterende bekk som må håndteres. Området er ikke angitt av NGU under snøskredfare eller kvikkleire. Grunnundersøkelse ved prøvegraving skal rutinemessig utføres før bygging. NGUs kartbase viser ingen spesiell radonfare. Vanlig sikring etter TEK 10 ved bygging forutsettes. Side 5 av 8

306 Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Reguleringsformål Boligformål Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Reguleringsformålene gjennomgås og løsningene beskrives Planområdet skal bestå av frittliggende boliger og boliger i rekke samt felles lekeplass Bebyggelsens høyde Bebyggelsens mønehøyde blir innenfor 9 m Grad av utnytting Utnyttelsesgrad er ca. BYA % Antall boliger, leilighetsfordeling Det skal oppføres 12 nye leiligheter. Eksisterende bolig kan rives og erstattes av konsentrert småhusbebyggelse Boligmiljø/bokvalitet Boligenes tekniske løsninger utføres i samsvar med TEK10. Boligene tilpasses skrånende terreng og med vekt på gode lysforhold og le for vind. Boligmiljøet anses å være av alminnelig god kvalitet. Planløsning og størrelse søkes holdt nøkternt slik at boligene kan bli tilgjengelig til flere kjøpergrupper som barnefamilier og enslige. Det er lagt vekt på intern forskyvning av boligene ved at boligene lager solkroker og le for vinden for hverandre. Se egen snittegning som viser terrasseringen av boligområdet og god avstand til naboer Parkering Alle boligene skal ha 2 parkeringsplasser på egen grunn Trafikkløsning Kjøreadkomst er Vikefjellsveien. Planområdet ligger ved etablert bebyggelse slik at ny vei ikke er påkrevd, men avkjørselen flyttes ca. 10 m mot nordøst for å gi bedre oversikt og god vinkel mot fylkesveien. Tiltakshaver har veirett over GBNR 187/1 og vil oppgradere og øke bredden på veien. Kort veistrekning gir lav fart, det legges til grunn 30 km/t. Side 6 av 8

307 Det er lagt inn sikttrekant 6 x 69 m og radius 12 m mot fylkesveien som har fartsgrense 60 km/t. 3 m annen veggrunn langs fylkesveien er lagt inn i planen som angitt av Vegvesenet Miljøoppfølging Ingen særskilte forhold Universell utforming Boligene forutsettes oppført i samsvar med TEK10. Tilgjengelighet fra parkering til den enkelte bolig blir tilnærmet flatt. Eksisterende adkomstvei og tilknytning til denne får stigning ca. 1:8 og økes i bredde til 5 m pluss 0,5 m annen veigrunn på hver side. Øvre del av veien tilpasses i vertikalplan med overgangssone mot fylkesveien Uteoppholdsareal Hver av boligene i planområdet får sin egen eiendom med utendørsareal og planlegges med gode terrasseløsninger. Kommuneplanen angir MUA 25 m² per bolig, noe som er oppfylt med store, solrike terrasser på 35 m² og oppover og / eller uteområder på bakkeplan. Alle gatetun er fellesområder Kollektivtilbud Kort vei til bussholdeplass i Valen Plan for avfallshenting Avfall settes ved adkomstveien og er inntatt i planen Energiløsning Boligene utføres i samsvar med TEK 10 og bruk av varmepumper i kombinasjon med elektrisk oppvarming Vann, avløp, overvann Alle boliger tilknyttes offentlig vann og avløp. Overvann ledes til eksisterende bekk som legges om innenfor planområdet. Slukkevann kan etableres som brannkum inne på området Rekkefølgekrav Rekkefølgekrav inntas i reguleringsbestemmelser, bl.a. for infrastruktur. 5. Konsekvensutredning 5.1. Ikke påkrevd. 6. Virkninger/konsekvenser av planforslaget 6.1. Landskap Ingen spesielle forhold anses å foreligge Stedets karakter Stedets karakter er blanding av boligbebyggelse og LNF. Planlagt utbygging anses i tråd med modernisering og framtidsrettet bygging. Side 7 av 8

308 6.3. Byform og estetikk Ikke relevant 6.4. Hensyn til naboer Det er ikke nabomerknader til planvarselet. Forhold til tilgrensende landbruk er vurdert og anses tilstrekkelig ivaretatt Ute og oppholdsareal Lekeplass er vist i planen. Hver bolig har eget uteareal samt planlagt terrasseløsning. Lekeplass opparbeides før brukstillatelse for boliger gis Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven Ingen spesielle forhold anses å foreligge. 7. Rikspolitiske retningslinjer 7.1. Forslaget sett i forhold til Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Planforslaget er i tråd med strategier og tiltak i ATPH for utbygging. Planen med arealbruk og formål er vurdert i forhold til senterstruktur, transportsoner, grøntstruktur, tap av naturområder, landbruksområder, biologisk mangfold og virkning på estetiske kvaliteter og for friluftsliv. 9. Innkomne innspill Merknader til planarbeidet framgår av vedlagte tabell. Det foreligger ikke merknader som er til hinder for gjennomføring av reguleringsplanen. Bekk som ligger i rør vil bli omlagt for å tilpasses / gå mellom planlagt bebyggelse. Side 8 av 8

309

310 ROS analyse , rev GBNR 187/21, 25, 188/5, 9 Kvinnherad kommune 1139ROS analyse docx

311 Innhold 1. Fareidentifikasjon 2. Estimering av sannsynlighet, risiko og konsekvens 3. Kriterier for sannsynlighet, akseptkriterium 4. Vurdere risikoreduserende tiltak Fareidentifikasjon Estimere sannsynlighet Estimere konsekvens Regne ut risiko Sammenligne med akseptkriterium Vurdere risikoreduserende tiltak

312 #1 Fareidentifikasjon ROS analysen skal avdekke aktuelle farer innenfor planområdet samt farer i omgivelsene som kan ha virkning for planområdet og vice versa. For hver arealplan må det vurderes særskilt hvilke varekategorier som er aktuelle. I tabellen under er det satt opp aktuelle eksempel på varekategorier. Eksempler på varekategorier som er aktuelle ved arealplanlegging Naturfarer Flom, erosjon og isgang Overvann Stormflo Havnivåstiging Vanninntrenging Skred: Kvikkleireskred Jord- og flomskred Snøskred Sørpeskred Steinsprang Fjellskred og flodbølge Skog-, lyng- og grasbrann Sterk vind - storm/orkan Ekstrem nedbør Radon Menneske- og virksomhetsbaserte farer Håndtering av farlige stoffer: Brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykktast stoff Lagring og bruk av eksplosiv vare Transport, bruk og lagring av farlig gods Storbrann Ulykker med transportmiddel: Trafikkulykker Skipshavari Fartøy til kai Fysisk øydelegging av kritisk infrastruktur som vannforsyning, avløp, veg, energianlegg, IKT o.l. Sårbare objekt Samlokaliseringsproblem Forurensing i grunnen Stråling fra kraftlinjer m.m. Dambrudd Innsatstid og kapasitet for nødetatene Kriminalitet, sabotasje og terror Vedlagte sjekkliste som er brukt for identifikasjon viser at det ikke er avdekket risikoforhold som krever særskilte tiltak. Ovenstående kartutsnitt er fra planutredningen.

313 # 2 Estimering av sannsynlighet og konsekvens Sannsynlighet Estimering av sannsynlighet skal ta utgangspunkt i mulige årsaker til de uønskede hendelsene og med hvilken frekvens de kan ventes å opptre. Grenseverdier for frekvens kategoriseres slik Grenseverdier for sannsynlighet Sannsynlighet Frekvens 1. Svært lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert År 2. Lite sannsynlig Mer enn en gang hvert År, men mindre enn en gang hvert År 3. Moderat sannsynlighet Mer enn en gang hvert År, men mindre enn en gang hvert 200. År 4. Sannsynlig Mer enn en gang hvert 200. År, men mindre enn en gang hvert 20. år 5. Veldig sannsynlig Oftere enn hvert 20. år Konsekvens Estimering av konsekvenser skal gjøres for følgende tema: Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier / samfunnsfunksjon Kategorisering av grenseverdiene for konsekvenser er sett opp i tabellen under. Grenseverdier for konsekvens Konsekvens Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier / samfunnsfunksjon 1. Særs liten konsekvens Ingen eller små personskader. Ingen eller ubetydelig miljøskade. Materielle skader inntil kr. og/eller ingen skade/tap av viktige samfunnsfunksjoner. 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Særs stor konsekvens Personskader med sykefraværet. Alvorlig personskade og inntil 3 døde. Dødelig skade, 4 til 10 personer. Dødelig skade, flere enn 10 personer. Mindre miljøskader som naturen utbedrer selv. Stor miljøskade, men som blir utbedret på sikt. Omfattende og langvarig miljøskade. Omfattende og uopprettelige miljøskader. Materielle skader kr. og/eller ubetydelig skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjoner. Materielle skader kr. og/eller kortvarig skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjoner. Store materielle skader kr. og/eller skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjoner. Særs store materielle skader > kr. og/eller varige skader på eller tap av viktige samfunnsfunksjoner.

314 Risiko Risiko blir her definert som sammenheng mellom sannsynlighet for en uønsket hendelse og konsekvensen den uønskede hendelsen har: Sannsynlighet x konsekvens = risiko. Akseptkriterium og vurdering av risikoreduserende tiltak Risikoen for uønskede hendelser skal sammenlignes med de vedtatte akseptkriteriene. Til dette skal det brukes en tredelt soneinndeling: Rød sone Gul sone Grønn sone Rød sone: Hendelser som på bakgrunn av kriteriene ikke kan aksepteres. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Tiltak skal helst rette seg mot årsakene til hendelsen og på den måten redusere sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe, f.eks. skredsikring og flomsikring. For flom og skred vil aktiv risikostyring gjennom rutiner for overvåking og tidlig evakuering være aktuelle tiltak. Gul sone: Hendelser somikkedirekteerenoverskridelseavkrav eller akseptkriterium, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som en ikke kan hindre, men der tiltak bør settes i verk så lenge det ikke er et urimelig forhold mellom effekten og kostnader/ulemper. Grønn sone: Hendelser som innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Om risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever for mye ressurser, bør en også vurdere å sette i verk tiltak også for disse hendelsene. Sonene blir satt inn i en 5 x 5 matrise som fastsetter grader av risiko og som utgjør kommunen sine grenseverdier for hvilken risiko som er akseptabel. Risikomatrise 5. Veldig Sannsynlig Sannsynl. 4. Sannsynlig 3. Moderat sannsynlig 2. Lite Sannsynlig 1. Særs lite sannsynlig 1. Særs liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Særs stor Konsekvens

315 Vurdering av sikkerhetsutfordringer ROS analyseskjema viser ingen større sikkerhetsutfordringer. Statens vegvesen har i e mail anført aksept av 20 m byggegrense fra senter fylkesvei. Dette lar seg gjøre, men blir noe trangt for intern kjørevei, noe som medfører at 18,5 m byggegrense er lagt inn i planen, dvs. større avstand enn minimumskravet på 15 m. Reguleringsbestemmelsene har med krav om at fasader på bygg langs byggegrenselinjen må utføres støyreduserende etter krav i TEK10. parkeringsplasser er flyttet bort fra fylkesveien som ønsket. Det er lagt inn hensynssoner for frisikt og kryssutforming med r 12 m. Annen veggrunn har fått bredde 3 m som ønsket av vegvesenet i brev av Det er relativt åpent mot fv 48. Jordvoll og tre i venstre kant fjernes for å gi nødvendig siktforhold. Overvannsrør er kartlagt og legges om slik at ny trase ikke skaper konflikt for ny bebyggelse. Dette er lagt inn i planen.