GNA fase 3. Felles krav innen helse, miljø og sikkerhet HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Juni 2007 Revidert november 2007

Transkript

1 GNA fase 3 HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Juni 2007 Revidert november 2007

2 Forord Prosjektet er et delprosjekt i det nordiske prosjektet Gemensam nordisk anläggningsmarknad GNA initiert av Nordisk ministerråd og gjennomført av nordiske veg- og jernbaneetater. I GNA-prosjektets fase 3 ( ) skal delprosjekt HMS utarbeide forslag til felles indikatorer og rapporteringsopplegg og felles incitamentsordninger for HMS. Prosjektgruppens forslag til felles indikatorer og rapporteringsopplegg ble presentert i en rapport datert juni Rapporten er behandlet i GNA-prosjektets styringsgruppe og er gjennomgått med delprosjektets nordiske kontaktpersoner på møte 11. september I tillegg er det gjennomført drøftinger med bransjen i Norge. På bakgrunn av denne behandlingen er rapporten revidert og nytt forslag til felles indikatorer og rapporteringsopplegg presenteres i denne rapporten datert november Endringene som er gjort fra juni-utgaven av rapporten omfatter forenkling av forslaget ved at enkelte HMS-indikatorer er tatt ut, dels fordi disse blir ivaretatt av andre lovverk og forskrifter og dels fordi de representerer en overlapp mellom flere indikatorer. Dette omfatter indikatorer som f. eks. sykefravær, rapport om uønskede hendelser, skade på ytre miljø m. fl.. Forslaget til felles rapporteringsopplegg er tilsvarende forenklet. Arbeidet med forslag til felles incitamentsordninger vil bli gjennomført høsten Samtidig vil også prosjektgruppen i samarbeid med styringsgruppen for GNAprosjektet starte arbeid for å skape holdninger i forhold til sikkerhetsfokus, og ut fra forslag til intern samordning ta initiativ for å avklare mulighetene for et felles nettverk med tilsynsmyndigheter og andre aktører for samordning innen HMS-området. Dette arbeidet vi strekke seg inn i Jon Rømoen (prosjektleder) Statens vegvesen Norge November 2007 HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 2

3 Innhold Sammendrag... 4 Anbefaling til etatsledelsen Innledning Status i nordiske etater Forslag til felles HMS-indikatorer Forslag til felles rapportering Vedlegg 1 Prosjektdirektiv Vedlegg 2 Forslag til rapporteringsskjema Dokumenthistorie Arkiv: VN/15047/Rapport/GNA Fase 3 HMS-indikatorer RapportRevidert ver Dato Revisjon Sign Fordeling Rettet tekst Vedlegg 2 JMJ JR, JEL Kontaktpersoner Styringsgruppe Revidert iht prosjektmøte JMJ JR, JEL Revidert iht arbeidsmøte JMJ JR, JEL, kontaktpersoner Revidert iht kommentarer til rapportens juni-versjonen JMJ JR, JEL HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 3

4 Sammendrag Prosjektet Prosjektet er et delprosjekt i det nordiske prosjektet GNA Gemensam nordisk anläggningsmarknad initiert av Nordisk ministerråd. Hensikten er bl.a. å sikre et felles og velfungerende anleggsmarked i Norden, og bidra til et bedre samarbeidsklima mellom bestiller og utførende. Delprosjektet er gjennomført av en prosjektgruppe bestående av: Jon Rømoen, Statens vegvesen, Norge (prosjektleder) Jan Erik Lien, Statens vegvesen, Norge Johnny M Johansen, ViaNova Plan og Trafikk AS Kontaktpersoner i de øvrige nordiske land har vært: Erland Nydén, Banverket, Sverige Sven-Erik Hallberg, Vägverket, Sverige Kirsten M Kjærsgaard, Vejdirektoratet, Danmark Esko Tuhola, Vägforvaltningen, Finland Ove Knutsen, Jernbaneverket, Norge Hovedaktivitetene Hovedaktivitetene i delprosjektet knyttet til HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg har vært følgende: 1. Innsamling av informasjon om bruk av HMS-indikatorer og HMSrapportering fra de deltagende etatene 2. Prosjektmøte 23. mai med gjennomgang av status i etatene samt utvikling av forslag til felles HMS-indikatorer og rapportering 3. Utarbeiding av forslag til felles HMS-indikatorer og felles opplegg for HMSrapportering, høring hos kontaktpersonene 4. Utarbeiding av prosjektets forslag til felles HMS-indikatorer og felles opplegg for HMS-rapportering 5. Oversendelse av forslagene til GNA-styringsgruppen med sikte på behandling i styringsgruppens møte 14. juni Revisjon av forslagene i oktober og november 2007 i henhold til mottatte kommentarer. Helse, miljø og sikkerhet - HMS Forkortelsen HMS står for Helse, miljø og sikkerhet. I visse sammenhenger omfatter miljøbegrepet både arbeidsmiljø og ytre miljø, men i dette delprosjektet omfatter det kun arbeidsmiljø. HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 4

5 Status i etatene Nedenfor gis en oppsummering av bruken av de mest vanlig HMS-indikatorene i de enkelte etatene. Indikator NO JBV NO Svv SE BV SE VV FI T DK Vd H1-verdi Ja Ja Ja Ja Ja Nei (overordnet statistikk) H2-verdi Ikke i bruk, Ikke i bruk, Ikke i bruk, Ikke i bruk, Nei Nei I-verdi Nei Ja, i Nei Nei Nei Nei spesielle tilfeller F-verdi Ikke i bruk, men kategoriserer alvorlighetsgrad Ja Brukes sjelden Brukes sjelden Ikke i bruk, (for fravær Antall fraværsdager blir registrert i Synergi samt vha melding over 4 dager) Antall Ja Ja Ja Ja Ja Ja dødsulykker N-verdi RUH (rapport om uønsket hendelse) Ja, som Skadetilløp og farlig tilstand Ja Bare allvarliga tillbud Ja Ja Benyttes i prosjektene Bare allvarliga tillbud Benyttes i prosjektene - Nestenulykker blir registrert Ikke i bruk (VTT har utredet forslag) Uønskede hendelser blir registrert De fleste etater har opplegg for rapportering fra entreprenør eller prosjekt hver måned eller oftere. Denne rapporteringen inneholder i varierende grad data vedrørende HMS. Vägförvaltningen i Finland har ikke noe direkte månedsrapporteringssystem, men entreprenøren skal til enhver tid dokumentere hendelser og skal på anmodning kunne framvise dokumentasjonen. Dette innebærer at grunnlaget for et felles opplegg i stor grad er tilstede og månedlig rapportering av HMS-data kan oppnås gjennom utvikling og supplering av eksisterende opplegg. Forslag til felles HMS-indikatorer Det foreslås å benytte HMS-indikatorer som kan tilfredsstille to hovedformål: 1. Data som kan nyttes for utvikling og gjennomføring av HMS-strategi og forebyggende tiltak 2. Dokumentere status og utvikling innen HMS og etablere grunnlag for HMSstatistikk i virksomhetene, etatene og bransjen HMS-indikatorer knyttet til hovedformål 1 utgjøres av registrering og analyse av ulike typer uønskede hendelser med potensiale for skader samt analyse av aktiviteter med risiko for skade. Basis for HMS-indikatorer knyttet til hovedformål 2 vil være skader og deres alvorlighetsgrad, for eksempel målt som fravær. Sammen med data om ressursbruk HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 5

6 (arbeidede timer, ansatte) vil denne informasjon gi mulighet for å fastlegge relevante HMS-indikatorer. Følgende indikatorer foreslås benyttet for hovedformål 1, forebyggende tiltak: Indikator Formål forebyggende virksomhet N-verdi Risikovurdering/sikker jobb analyse Definisjon Antall nestenulykker * 10^6 Utførte timeverk Utførte risikovurderinger og sikker jobb analyser () Nivået for HMS-indikatoren N-verdi er i stor grad avhengig av organisasjonens modenhetsgrad med hensyn til HMS. Det er positivt med høye verdier for en ikke moden organisasjon. Sammenhengen mellom utviklingen av rapporterte nestenulykker og ulykker er vist på figuren under. I en situasjon der man registrerer kun en liten andel av nestenulykkene, bør organisasjonen bestrebe seg på å øke et rapporterte nestenulykker. Risikovurderinger og sikker jobb analyse er hjemlet i lovverk og forskrifter og er således ivaretatt, men det anbefales allikevel å følge opp dette ved registrering av gjennomførte analyser ut fra erfaringen om at fokus på en aktivitet bidrar til god praksis. Felles for denne gruppen HMS-indikatorer er at det, på det utviklingstrinn bransjen og etatene befinner seg, er ønskelig med så høye verdier som mulig. HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 6

7 Følgende indikatorer foreslås benyttet for hovedformål 2, dokumentere status og utvikling: Indikator Formål dokumentasjon og statistikk H1-verdi Definisjon Antall fraværsskader * 10^6 Utførte timeverk H2-verdi F-verdi inkluderer fraværsskader, personskader som har medført legetilsyn og omplasseringer eller alternativt arbeid Antall personskader * 10^6 Utførte timeverk Antall fraværsdager * 10^6 Utførte timeverk Felles for denne gruppen HMS-indikatorer er at det er ønskelig med så lave verdier som mulig. Forslag til felles rapportering Det foreslås å legge opp til månedlig rapportering av følgende data fra entreprenør: Kontrakt/prosjekttype Timeverk HMS-data: Dødsulykker Personskader med fravær Fraværsdager Personskader uten fravær Nestenulykker Materielle skader Risikovurdering/sikker jobb analyse Kontrakts- og prosjekttype skal kategoriseres for statistikkformål. Det foreslås ikke felles nordisk kategorisering, men utvikling av nasjonal eller etatsspesifikke kategorier (eksempel for Statens vegvesen Norge er vist i vedlegg 2). Data skal inkludere ressursbruk både for hovedentreprenør og underentreprenører, men skal spesifiseres for hhv hovedentreprenør og underentreprenører. Data skal inkludere både hovedentreprenørs og underentreprenørers virksomhet, men skal spesifiseres for hhv hovedentreprenør og underentreprenører. (med fravær utover skadedag) (skadedag medregnes ikke) Det er utarbeidet forslag til presisering av begrep og rutiner for rapporteringen for å sikre enhetlig datagrunnlag (kap. 4). Det er også gitt forslag til mal for skjema for månedlig rapportering innen HMS (vedlegg 2). HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 7

8 Anbefaling til etatsledelsen Prosjektgruppen anbefaler at det arbeides videre med sikte på å innføre felles HMSindikatorer i Norden med utgangspunkt i forslaget som er dokumentert i denne rapporten. Beslutning Beslutningen om innføring av felles HMS-indikatorer i Norden må være klar og entydig, med identifisering av ansvarlige, avsetting av nødvendige ressurser og fastlegging av framdrift og tidsfrister, for at arbeidet skal kunne styres og samordnes slik at målene kan nås. Innføring Innføring av felles HMS-indikatorer betinger at beskrivelsen av forslaget oversettes til nasjonalt språk og tilpasses til relevante forhold i de enkelte land. Retningslinjer for og krav om registrering av grunnlagsdata for HMS-indikatorene samt videre bearbeiding av data med beregning av HMS-indikatorer og utarbeiding av relevant statistikk må utarbeides og inkluderes i konkurransegrunnlag, oppfølgingssystemer for entreprise og etatsinterne prosedyrer. Mål for innføring av felles HMS-indikatorer og rapportering Målet bør være at alle lands etater innfører bruk av de foreslåtte felles HMSindikatorer og rapporteringsopplegg og at det gjennomføres kontinuerlig benchmarking mellom etatene og landene. Mål for HMS Det er sannsynliggjort i tidligere faser av GNA-prosjektet at status for HMS er ulik i de nordiske land. Det er derfor riktig å sette nasjonale mål innen HMS, konkretisert med mål for de enkelte HMS-indikatorene. Fokus bør rettes mot oppfølging av utviklingen (forbedring) av HMS-nivået hos aktørene (entreprenør, bransje, etat) i større grad enn oppfølging av det absolutte nivået. HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 8

9 1 Innledning Prosjektet Gemensam Nordisk Anläggningsmarknad, GNA, er etablert på oppdrag fra Nordisk ministerråd og er et samarbeidsprosjekt mellom veg- og jernbaneetatene i Norden, med unntak av Jernbaneverket i Danmark. Hensikten med prosjektet er å sikre et felles og velfungerende anleggsmarked i Norden, og bidra til et bedre samarbeidsklima mellom bestiller og utførende. Arbeidet i GNA-prosjektet i , fase 3, omfatter også virksomhet innen delprosjektet Felles krav innen HMS. Deltagere i fase 3 er vegetatene i Danmark, Finland, Sverige og Norge, samt jernbaneverkene i Sverige og Norge. Følgende deloppgaver skal bearbeides: utarbeide forslag til felles rapporterings- og evalueringsopplegg for HMS utarbeide forslag til et incitaments- og bonussystem for HMS utarbeide forslag til en felles utviklingsplan for helse, miljø og sikkerhet (HMS) i de deltagende etatene i samarbeid med styringsgruppen 1. arbeide for å skape holdninger i forhold til sikkerhetsfokus 2. avklare mulighetene for et felles nettverk med tilsynsmyndigheter og andre aktører for samordning innen HMS-området Prosjektgruppens forslag til felles indikatorer og rapporteringsopplegg ble presentert i en rapport datert juni Rapporten ble behandlet i GNA-prosjektets styringsgruppe og er gjennomgått med delprosjektets nordiske kontaktpersoner på møte 11. september I tillegg er det gjennomført drøftinger med bransjen i Norge. På bakgrunn av denne behandlingen er rapporten revidert og nytt forslag til felles indikatorer og rapporteringsopplegg presenteres i den foreliggende rapporten (revidert november 2007). For ytterligere informasjon om GNA-prosjektet og delprosjekt HMS henvises det til rapporten fra juni Prosjektet er gjennomført av en prosjektgruppe som består av: Jon Rømoen, Statens vegvesen, Norge (prosjektleder) Jan Erik Lien, Statens vegvesen, Norge Johnny M Johansen, ViaNova Plan og Trafikk AS Kontaktpersoner i de øvrige nordiske land er: Erland Nydén, Banverket, Sverige Sven-Erik Hallberg, Vägverket, Sverige Kirsten M Kjærsgaard, Vejdirektoratet, Danmark Esko Tuhola, Vägforvaltningen, Finland Ove Knutsen, Jernbaneverket, Norge 1 GNA fase 3 HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Juni 2007 HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 9

10 2 Status i nordiske etater Status for HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg i de nordiske veg- og baneetater er beskrevet i kap. 2 i delprosjektets rapport datert juni Nedenfor gis en oppsummering av bruken av de mest vanlig HMS-indikatorene i de enkelte etatene. Indikator NO JBV NO Svv SE BV SE VV FI T DK Vd H1-verdi Ja Ja Ja Ja Ja Nei (overordnet statistikk) H2-verdi Ikke i bruk, Ikke i bruk, Ikke i bruk, Ikke i bruk, Nei Nei I-verdi Nei Ja, i Nei Nei Nei Nei spesielle tilfeller F-verdi Ikke i bruk, men kategoriserer alvorlighetsgrad Ja Brukes sjelden Brukes sjelden Ikke i bruk, (for fravær Antall fraværsdager blir registrert i Synergi samt vha melding over 4 dager) Antall Ja Ja Ja Ja Ja Ja dødsulykker N-verdi RUH (rapport om uønsket hendelse) Ja, som Skadetilløp og farlig tilstand Ja Bare allvarliga tillbud Ja Ja Benyttes i prosjektene Bare allvarliga tillbud Benyttes i prosjektene - Nestenulykker blir registrert Ikke i bruk (VTT har utredet forslag) Uønskede hendelser blir registrert De fleste etater har opplegg for rapportering fra entreprenør eller prosjekt hver måned eller oftere. Denne rapporteringen inneholder i varierende grad data vedrørende HMS. Vägförvaltningen i Finland har ikke noe direkte månedsrapporteringssystem, men entreprenøren skal til enhver tid dokumentere hendelser og skal på anmodning kunne framvise dokumentasjonen. Dette innebærer at grunnlaget for et felles opplegg i stor grad er tilstede og månedlig rapportering av HMS-data kan oppnås gjennom utvikling og supplering av eksisterende opplegg. HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 10

11 3 Forslag til felles HMS-indikatorer Det foreslås å benytte HMS-indikatorer som kan tilfredsstille to hovedformål: 1. Data som kan nyttes for utvikling og gjennomføring av HMS-strategi og forebyggende tiltak 2. Dokumentere status og utvikling innen HMS og etablere grunnlag for HMSstatistikk i virksomhetene, etatene og bransjen HMS-indikatorer knyttet til hovedformål 1 utgjøres av registrering og analyse av ulike typer uønskede hendelser med potensiale for skader samt analyse av aktiviteter med risiko for skade. Basis for HMS-indikatorer knyttet til hovedformål 2 vil være skader og deres alvorlighetsgrad, for eksempel målt som fravær. Sammen med data om ressursbruk (arbeidede timer, ansatte) vil denne informasjon gi mulighet for å fastlegge relevante HMS-indikatorer. Følgende indikatorer foreslås benyttet for hovedformål 1, forebyggende tiltak: Indikator Formål forebyggende virksomhet N-verdi Risikovurdering/sikker jobb analyse Definisjon Antall nestenulykker * 10^6 Utførte timeverk Utførte risikovurderinger og sikker jobb analyser () Nestenulykker omfatter følgende hendelser: hendelser som kunne medført personskade, arbeidsbetinget sykdom eller skade på/tap av eiendom farlig forhold og farlig tilstand førstehjelpsskader (skade uten fravær, som ikke har medført medisinsk behandling av lege) hendelser med antatt materiell skade med verdi under kr Risikovurderinger og sikker jobb analyse er hjemlet i lovverk og forskrifter og er således ivaretatt, men det anbefales allikevel å følge opp dette ved registrering av gjennomførte analyser ut fra erfaringen om at fokus på en aktivitet bidrar til god praksis. Rapport om uønsket hendelse (RUH) anbefales ikke benyttet som felles HMSindikator. RUH innebærer overlapp med indikatoren N-verdi og forhold knyttet til RUH blir ivaretatt dersom rapportering, analyse og tiltak knyttet til N-verdien blir gjennomført på god måte. HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 11

12 Nivået for HMS-indikatoren N-verdi (og RUH) er i stor grad avhengig av organisasjonens modenhetsgrad med hensyn til HMS. Det er positivt med høye verdier for en ikke moden organisasjon. Sammenhengen mellom utviklingen av rapporterte nestenulykker og ulykker er vist på figuren under. I en situasjon der man registrerer kun en liten andel av nestenulykkene, bør organisasjonen bestrebe seg på å øke et rapporterte nestenulykker. Felles for denne gruppen HMS-indikatorer er at det, på det utviklingstrinn bransjen og etatene befinner seg, er ønskelig med så høye verdier som mulig. Følgende indikatorer foreslås benyttet for hovedformål 2, dokumentere status og utvikling: Indikator Formål dokumentasjon og statistikk H1-verdi Definisjon Antall fraværsskader * 10^6 Utførte timeverk H2-verdi F-verdi inkluderer fraværsskader, personskader som har medført legetilsyn og omplasseringer eller alternativt arbeid Antall personskader * 10^6 Utførte timeverk Antall fraværsdager * 10^6 Utførte timeverk For indikatorene H1, H2 og F foreslås å velge forholdstall med basis 1 million utførte timeverk. Dette gjøres med referanse til internasjonal praksis 2. Alternativ praksis er å nytte forholdstall med basis 1000 ansatte. Felles for denne gruppen HMS-indikatorer er at det er ønskelig med så lave verdier som mulig. 2 Helse, miljø og sikkerhet 2, Fagplan og kompendium 1999, Del 1 (fag 92561) Prof. II Urban Kjellén, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU, Trondheim HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 12

13 Dødsulykker inngår i indikatorene H1, H2 og F etter regler som omtales seinere. Antall dødsulykker inngår i nasjonal statistikk på bransjenivå og har antagelig størst verdi på et slikt aggregert nivå. Det anbefales derfor ikke å nytte dødsulykker som felles indikator. Registrering og rapportering av sykefravær varierer mye mellom landene avhengig av nasjonale regelverk og sammenligning over landegrenser kan ikke gjøres direkte. Sykefravær anses som et arbeidsgiveransvar i større grad enn som et byggherreansvar og blir ivaretatt gjennom andre krav til registrering og rapportering. Sykefravær anbefales derfor ikke benyttet som felles HMS-indikator. Måling av endring i indikatoren for den enkelte virksomhet, etat, bransje eller land kan imidlertid gi nyttig informasjon om HMS-status. Indikatoren for sykefravær omfatter totalt sykefravær og gir således ikke direkte informasjon om sykefravær som har sin årsak i arbeidsforhold. På lengre sikt kan det vurderes å innføre indikatoren M-verdi for sykefravær knyttet til arbeidsforhold, uttrykt i % av mulige arbeidsdager (utførte dagsverk + fraværsdager). M-verdien gir informasjon om arbeidsrelatert sykefravær og gir grunnlag for skadeforebyggende tiltak. M-verdi anbefales ikke innført nå fordi dette ville sette nye krav til rapportering av sykefraværsdata utover eksisterende rapportering. RS-verdien, Reell Sikkerhetsverdi (eller RSR, Real Safety Rate), er også i noen sammenhenger framholdt som en formålstjenlig indikator. RS-verdien angir summen av fraværsskader, skader som har ført til alternativt arbeid, totalt fraværsdager og totalt dager omplassert i alternativt arbeid pr million arbeidstimer. RS-verdi anbefales ikke benyttet som felles indikator. Dette begrunnes med indikatorens kompleksitet ift det HMS-nivået de deltagende etatene og de fleste entreprenørene befinner seg på. På sikt kan det være aktuelt å innføre RS-verdi som HMS-indikator. HMS-indikatoren I-verdi, definert som vist nedenfor, gir et uttrykk for skadenes alvorlighetsgrad. I-verdi = Antall fraværsdager Antall fraværsskader F = H1 I-verdi anbefales ikke benyttet som felles indikator. Dette begrunnes med ønsket om å gjøre det felles opplegget så enkelt som mulig. I-verdi kan uansett beregnes av data for F og H1 om det er ønskelig. HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 13

14 4 Forslag til felles rapportering Det foreslås å legge opp til månedlig rapportering av følgende data fra entreprenør: Kontrakt/prosjekttype Timeverk HMS-data: Dødsulykker Personskader med fravær Fraværsdager Personskader uten fravær Nestenulykker Materielle skader Risikovurdering/sikker jobb analyse Kontrakts- og prosjekttype skal kategoriseres for statistikkformål. Det foreslås ikke felles nordisk kategorisering, men utvikling av nasjonal eller etatsspesifikke kategorier (eksempel for Statens vegvesen Norge er vist i vedlegg 2). Data skal inkludere ressursbruk både for hovedentreprenør og underentreprenører, men skal spesifiseres for hhv hovedentreprenør og underentreprenører. Data skal inkludere både hovedentreprenørs og underentreprenørers virksomhet, men skal spesifiseres for hhv hovedentreprenør og underentreprenører. (med fravær utover skadedag) (skadedag medregnes ikke) Materielle skader inkluderes i rapporteringen fordi det er ønskelig med et totalbilde av alle skader som opptrer som et resultat av virksomheten. Dessuten er det en nær sammenheng mellom materielle skader og personskader, ofte er det kun tilfeldigheter som avgjør om det blir personskade eller ikke i tilknytning til en materiell skade. Materielle skader kan detaljeres og kategoriseres ytterligere ut fra de enkelte etaters behov. Skade på ytre miljø inkluderes ikke i forslaget til felles rapportering. Krav om registrering og rapportering av skade på ytre miljø reguleres av spesielle lover og forskrifter og må håndteres på en grundig og komplett måte i forhold til disse. Det må utarbeides nærmere definisjoner og rutiner for rapporteringen for å sikre enhetlig datagrunnlag. Nedenfor følger et forslag til presiseringer som er basert på beskrivelser som nyttes av DNV Norge (Det Norske Veritas). Nestenulykker Omfatter hendelser som kunne medført personskade, arbeidsbetinget sykdom eller skade på/tap av eiendom farlig forhold og farlig tilstand HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 14

15 førstehjelpsskader (skade uten fravær, som ikke har medført medisinsk behandling av lege) hendelser med antatt materiell skade med verdi under kr Timeverk ( timer) Underentreprenører Rapporteringsperiode Dødsulykker Fraværsdager Fravær ved senskader Materielle skader Alle timer produsert på arbeidsstedet regnes med, funksjonær-ressurser legges inn i forhold til deres faktiske engasjement i prosjektet. Timeverk og skader knyttet til prefabrikasjon av elementer for prosjektet på annet arbeidsted besluttes inkludert eller ikke etter vurdering for hvert prosjekt. Entreprenørenes timeverk, registrerte uønskede hendelser mm skal også inkludere underentreprenørenes virksomhet. Rapportering skjer månedsvis. Akkumulerte data for hittil i år og hittil i prosjektet kan med fordel også rapporteres. En dødsulykke vektes som 7500 fraværsdager. Ulykke som fører til invaliditet vektes som en dødsulykke. Skadedag medregnes ikke i fraværsdager. Fravær som knyttes til opprinnelig personskadeulykke regnes med i fraværsdager selv om fraværet oppstår på et seinere tidspunkt. Det samme gjelder dersom fraværsdager opptrer i en friperiode for den skadde. Inkluderer skader med verdi større enn kr (materielle skader med verdi mindre enn kr inkluderes i nestenulykker) Ved konkret implementering av dette forslaget må retningslinjene suppleres og konkretiseres for hver etat. Det grunnlag i flere av de deltagende etatene som kan benyttes som utgangspunkt for dette arbeidet. Rapporteringsskjemaet som nyttes i Statens vegvesen kan nyttes som mal for rapporteringen. I vedlegg 2 er det vist en versjon av dette skjemaet tilpasset det foreliggende forslag til rapportering. HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 15

16 Vedlegg 1 Prosjektdirektiv GNA fase 3 - prosjektdirektiv Bakgrunn, dagens situasjon Arbeidet i GNA-prosjektets fase to har avdekket at praksis og holdninger til HMS (helse, miljø, sikkerhet) i de nordiske land er forskjellig, og at det foreliggende offenlige statistikkmateriale er usikkert. Det ikke et enhetlig rapporteringsog evalueringsopplegg. Tilsynsmyndighetene arbeider på forskjellige måter, og de nasjonale tilpasningene av EU-direktivet er forskjellig. Bransjen i Norge og Sverige har meldt tilbake at de oppfatter dette som et viktig prosjekt om må gis høy prioritet. Flere selskaper arbeider med å etablerere en bedre HMS-praksis, og understreker betydningen av byggherrenes fokus og holdning. Det legges til grunn at veg- og jernbaneetatenes virksomhet skal gjennomføres ut fra prinsippet om at mennesker, materiell og miljø ikke skal påføres skade. Dette krever et holdningsmessig arbeid som krever tydelig toppledelsesfokus og ansvarsforståelse hos linjepersonell både på bestiller og utførerside. Mål Prosjektet skal utarbeide forslag til en felles utviklingsplan fra og med 2008 for helse, miljø og sikkerhet (HMS) i vegetatene i Danmark, Finland, Sverige og Norge, samt jernbaneverkene i Sverige og Norge. Som grunnlag for den felles planen skal det i løpet av 2007 utarbeides forslag til felles rapporterings- og evalueringsopplegg I samarbeid med delprosjekt felles anskaffelsespraksis skal det i løpet av 2007 utarbeides forslag til et incitaments- og bonussystem for HMS. I samarbeid med styringsgruppen skal det arbeides for å skape holdninger i forhold til sikkerhetsfokus, og ut fra forslag til intern samordning skal det tas initiativ for å avklare mulighetene for et felles nettverk med tilsynsmyndigheter og andre aktører for samordning innen HMS-området. Det forutsettes at et felles opplegg ikke medfører en vesentlig økning av ressursbehovet på bestillersiden. Risikovurdering Den viktigste risikofaktoren ligger i ulik forståelse og fokus på HMS-området, og at dette ikke gis tydelig ledelsesfokus. HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 16

17 Organisering Ansvarlig for delprosjektet er Jon Rømoen. Styringsgruppe og sekretariat vil engasjere seg sterkt i det holdningsdannende arbeid. Det etableres et nettverk bestående av ressurspersoner fra linjeorganisasjonen i etatene, bransjen og tilsynsmyndighetene i de ulike land. Nettverket vil kunne bidra til at tilsynsmyndighetene vil kunne utvikle en mer lik praksis på sikt. Kontaktpersoner: Erland Nydén, Banverket Anne Marie Flensted, Vejdirektoratet Esko Tuhola, Vägforvaltningen (opprinnelig Matti Piispanen) Sven-Erik Hallberg, Vägverket Ove Knutsen, Jernbaneverket Aktivitetsplan Aktivitet Beskrivelse Ansvar 1 Prinsippbeslutning om å etablere felles krav innen helse, miljø og sikkerhet Beslutte innføring av felles HMS-krav Høring og involvering i fagmiljø, byggherrer, rådgivere og entreprenører. Etablere et samarbeid med tilsynsmyndighetene Beslutning 11. oktober Prosjektgruppe/ linjeansvarlig 2 Utarbeide opplegg for felles rapportering 3 Utarbeide felles incitamentsordninger 3 Utvikle felles forståelse for HMSholdning 4 Etablere felles målsetting og plan for utvikling av HMS Bestemme måleparametere basert på felles definisjon og målemetode og opplegg for rapportering Forslag til incitamentsordning basert på felles rapportering og evaluering Seminarer, nettverksarbeid. Involvere bransje og tilsynsmyndigheter Utarbeide forslag til utviklingsplan fra 2008 Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppestyringsgruppe Arbeidsgruppe Beslutning av etatsledelse Tidsplan Aktivitet Tid 1 Prinsippbeslutning om innføring av felles funksjonskrav Høsten Forslag felles rapporteringssystem Juni 2007 beslutning om gjennomføring fra Felles incitamentsordninger Oktober 2007 beslutning om gjennomføring fra Felles utviklingsplan Desember 2007 beslutning om gjennomføring fra Utvikle felles nivå Nordisk evaluering Årlig 2008, 2009,... HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 17

18 Vedlegg 2 Forslag til rapporteringsskjema Prosjekt/kontrakt: Region/distrikt: Hovedentreprenør: Periode/kalenderår: Kontrakt-/prosjekttype: Månedsrapport HMS (hovedentreprenør/kontraktspart) Asfalt/dekkelegging Bruvedlikehold OPS Rassikring Store investeringsprosjekter Vegmerking (egen prosjektorganisasjon) D/V med funksj.ansv. D/V (øvrige) Investering (øvrige) Timeverk 1) : Hovedentr. Timeverk periode (måned) Timeverk hittil i år (HiÅ) Timeverk hittil i prosj. (HiP) Underentr. (samlet) Totalt 2) : Uønskede hendelser/forebyggende tiltak: Personskader Antall Person- Materielle Nesten ulykke/ Risikovurdering med Fraværs Skader skader farlig forhold Sikker jobb analyse fravær dager uten fravær Periode HiP Periode HiP Periode HiP Periode HiP Periode HiP Periode HiP Hovedentr. Underentr. (samlet) Totalt: ) Kun timeverk som inngår ifm praktisk gjennomføring av prosjektet/kontrakten skal registreres. 2) Ved registrering i Synergi skal summerte verdier for timeverk (HE + UE) registreres på prosjektets/kontraktens hovedentreprenør (HE). HMS-indikatorer og rapporteringsopplegg Side 18