Økonomiske rammebetingelser

Transkript

1 Økonomiske rammebetingelser Økonomisk status F or å kunne si noe om dagens økonomiske status i de ulike kommunene, og hvilke utfordringer de står overfor må v i se nærmere på ulike økonomiske indikatorer. Hvordan er situasjonen i kommunene i forhold til inntektsnivå, drifts resultat, gjeld - og fondsstatus? Og i hvilken grad er de t forskjeller mellom kommunene? Sum rammetilskudd og skatt Tabellen under er fra den nyeste prognosemodellen til KS. Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skat t, og utgjør om lag 80 prosent av de samlede inntektene. ALTA LOPPA KVÆNANGEN KAUTOKEINO ÅRSTALL 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett 2015 (ekskl. tabell C og skjønn) Endringer saldert budsjett tabell C og skjønn Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 0,4-1,2-22,4 2,9 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 6,85-0,29 122,90 2,85 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Tabell en viser at det er store forskjeller i inntektsnivået hos de 4 kommunene. Dette henger sammen med kommunens innbyggertall og sammenset ningen i befolkningen. Det er først og fremst variasjoner i omfanget av Nord Norges tilskudd, småkommunetilskudd, skjønnstilskudd og skatteinntekt som utgjør forskjellene mellom kommunene.

2 Innbyggertilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger. Her s killer Alta seg vesentlig fra de andre med et innbyggertall på snart Det er en ting i denne oversikten som må kommenteres. Kvænangen kommune hadde i 2012 en skatteinngang langt over landsgjennomsnittet. Dette medførte at kommunen mistet sitt småkom munetilskudd for de 3 neste årene ( ). For å motvirke eventuelle negative konsekvenser som fø lge av et så stort inntektsfall er Kvænangen kompensert gjennom INGAR. På den måten ble ikke inntekts tapet så dramatisk. I tillegg til det som vises i ove rsikten så kommer eiendomsska tt i tillegg. Dessuten bør det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning. Finansielle nøkkeltall Nedenfor er det gjort et utplukk av sentrale nøkkeltall hentet fra kostra publiseringen i Tallene fra 2014 er publisert, men er kun foreløpige tall. Kautokeino var ikke med i den foreløpige publiseringen, derfor benyttes tallene fra 2013 her. Utvalgte nøkkeltall, kommuner Alta Loppa Kvænangen Kautokeino Landet uten Oslo Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,2 3,2 4,2 2,2 2,4 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 71,2 33, ,2 67,1 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2, ,6 0 5 Alle kommunene har frie inntekter langt over nivået for landet. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er et mål på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene utrykker netto driftsresultat således hvor stor del av de til gjengelige d riftsinntektene kommunene kan disponere til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. For 2013 var anbefalingen at netto driftsresultat bør være på 3 % for å sikre en sunn kommuneøkonomi. TBU (t eknisk beregningsutvalg ) gjor de endringer i måltall for netto driftsresultat fra 3 % til 1,75 % fra og med Dette som følge av omleggingen av kompensasjon for investeringsmoms. Alta og Kautokeino hadde et netto driftsresultat på under 3 prosent i Loppa og Kvænangen ligger over det anbefalt e nivået på 3 prosent i

3 Netto lånegjeld Netto lånegjeld er et ut trykk for kommunens gjeldsbelastning, soliditet og finansieringsstruktur. Jo lavere tall, jo bedre er det for kommunens økonomi. Finnmarkskommunene har generelt høy lånegjeld. Dette henger nok sammen med at kommunene også har høye frie inntekter per innbygger. G jeldsbelastning og konsekvensen låneopptakene har for driften er svært viktig for den økonomiske styringen i kommunene. Ingen av kommunene har spesielt høy lånegjeld samm enlignet med landet. Alta ha r en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter som ligger over landsgjennomsnittet i Loppa har en netto lånegjeld som er halvparten av nivået for landet. Disposisjonsfond De kommunale fondene viser hvor mye kommunen har satt av til senere års drifts - og investeringsformål. Kommunenes fo ndsverdier fordeler seg på disposisjonsfond, bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan beny ttes til dekning av utgifter både i drifts - og investeringsregnskapet. D isposisjonsfondet er derfor den delen av «reservene» som gir best uttrykk for den økonomiske handlefriheten. Nivået på disposisjonsfondet kan si noe om hvilken økonomi s k «buffer» kommu nen har ved uforutsette hendelser, eller som egenfinansiering av investeringer. Alta og Kautokeino har et nivå på disposisjonsfondet i prosent av brutto driftsinntekter som l igger under landsgjennomsnittet i Kautokeino har null, noe som betyr at res ervene er brukt opp. Kvænangen og Loppa har en høy andel av frie midler. R obek I henhold til Kommunelovens 48 nr. 4, skal regnskapsmessig merforbruk dekkes inn i løpet av de påfølgende tre år. Kautokeino kommune er i Robek med hjemmel i kommunelovens 60 nr. 1 d. Det ble i 2014 vedtatt en forpliktende plan for inndekking av et merforbruk på ca. 10 mill. 3

4 Oppsummering økonomisk status Alle kom munene har et inntektsnivå over landsgjennomsnittet. Loppa peker seg ut med relativt høye frie inntekter i forhold til landsgjennomsnittet. Ingen av k ommunene har negative netto driftsresultater for Hvis vi ser på 2014 så har Kvænangen et negativt netto driftsresultat på - 6,6 % og Alta 0,2 %. Dette er foreløpig e rapporterte tall. Loppa og Kvænangen har en høy andel av disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. Alta og Kautokeino ligger på et nivå langt under landsgjennomsnittet. Effekter på overføringene fra inntektssystemet Kommunenes inntektssyste m har som formål å sikre fordeling av inntektene mellom kommunene slik at de kan yte et mest mulig likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Dette gjøres ved å korrigere for ulik heter mellom kommunene i inntektsnivået (skatteinntektene) og i utgiftsbehove t. Slik inntektssystemet er utformet, vil ikke rammetilskuddet for en ny sammenslått kommune være lik summen av rammeoverføringene for de «gamle» kommunene. Hvordan rammetilskuddet og dermed de frie inntektene blir påvirket ved en kommunesammenslåing, vil være forskjellig avhengig av hvilke kommuner som slår seg sammen. For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, ble det fra og med budsjettåret 2002 innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sik re at kommunene ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskudd (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet varer over en 20 - års periode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis ned - trapping. Etter 20 år er så rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Våre beregninger er gjort på bakgrunn av dagens inntektssystem. Utgiftsutjevning en i kommunenes inn tektssystem påvirkes av følgende komponenter Basistillegget Reiseavstand innen sone Reiseavstand til nærmeste nabogrunnkrets Urbanitetskriteriet Opphopningsindeksen Bortfall av basistillegget blir kompensert fullt ut over inndelingstilskuddet. De fem andre kriteriene som er listet opp, slår direkte ut på rammetilskuddet til den sammenslåtte kommunen og omfattes ikke av noen overgangsordninger. 4

5 Vi har lagt følgende forutsetninger til grunn for beregningen : En sammen slåing vil reise problemstillinger avhengig av om kommunene ligger i ulike soner når det gjelder distriktspolitisk virkeområde. En sammenslått kommune vil her få kompensert eventuelt inntektsbortfall/kostnadsøkning over inndelingstilskuddet og vil sålede s ikke ha noen betydning de 15 første årene etter en sammenslåing. Vi legger derfor til grunn at vi får beholde Finnmarksatsen på Nord - N orges tilskuddet. Vi legger til grunn at det ikke vil gi langsiktige tapskonsekvenser som følge av at Kvænangen kommune mistet sitt småkommunetilskudd for årene Det vil si at vi legger til grunn at småkommunetilskuddet fra 2017 som gjelder Kvænangen kompenseres gjennom inndelingstilskuddet. Også inntektsutjevningen vil kunne bli påvirket av en kommunesammenslåing. Inntektsutjevningen vil bli påvirket hvis kommunene ligger i ulike «skatteinntektsklasser», dvs. har hatt forskjellig kompensa sjonsgrad. Alle de 4 kommunene er i utgangspunktet såkalte «skattesvake» kommuner og får kompensert differans en mellom egne skatteinntekter og 90 pst av landsgjennomsnittet. Kvænangen kommune har fått beregnet et høyere skatteanslag for 2015 enn hva kommunen normalt ville fått om det ikke hadde vært for den ekstraordinære skatteinngangen i Vi legger til gru nn at det ikke blir tap på inntektsutjevningen som følge av dette, dvs. null i utslag på inntektsutjevningen. Beregningene er gjort på følgende sammenslåingsalternativer: 1. Alta, Loppa, Kvænangen og Kautokeino 2. Alta, Loppa og Kvænangen 3. Alta, Lop pa og Kautokeino 4. Alta og Loppa Folketall per : Alta Loppa Kvænangen Kautokeino KS - modellen Til grunn for beregningen har vi brukt KS sin modell. Den er en enkel modell som viser økonomiske utslag av kommunesammenslåinger - gitt dagens inntektssystem. Modellen kan beregne utslag for sammenslåing av inntil sju kommuner og er oppdatert etter statsb udsjettet for

6 Modellen gir et innblikk i direkte økonomiske konsekvenser av en kommunesammenslåing, gitt dagens inntektssystem. Modellen beregner isolert utslag av at valgte kommuner slås sammen (partielle analyser). Ved en evt. større endring i k ommunestrukturen vil analysegrunnlaget måtte endres og beregningene gjøres på nytt. Grunnlagsdata ene knyttet t il kriteriene «sone» og «nabo» er beregne t av SSB. I tillegg har KS ved Børre Stolp bistått med bruk av kriteriene i modellen. Se vedlagte notat. Inndelingstilskuddet Inndelingstilskuddet i inntektssystemet skal sikre at sammenslåtte kommuner i en overgangsperiode ikke skal få reduserte statlige overføringer. Inndelingstilskuddet har en virkeperiode på totalt 20 år hvor de 5 siste er nedtrappingst id. Tilskuddet kompenserer for tap knyttet til basistilskuddet og netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Det som inngår i modellen under beregning av inndelingstilskudd er: Basistilskudd Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør - Norge og eventuelt Nord - Norge - og Namdalstilskuddet I tillegg beregnes et beløp på «egenfinansiering» ved at basistilskudd finansieres av alle kommuner via reduksjon av innbyggertilskuddet som beregnes med et likt beløp per innbygger. Andre økonomiske utslag - innt ektssystemet Andre endringer som kan gi økonomiske utslag, men som ikke berører beregningen av inndelingstilskuddet, vises for seg selv i modellen. Dette er vekstkommunetilskudd, inntektsutjevning og noen av kriteriene i kostnadsnøkkelen/utgiftsutjevninge n. I utgiftsutjevningen er det i første rekke urbanitetskriteriet, opphopningsindeksen, sonekriteriet og nabokriteriet som gir utslag. Disse må beregnes for sammenslått kommune. De to første kan beregnes i modellen, mens de to siste ikke lar seg beregne au tomatisk. For disse må et nytt tallsett bestilles fra SSB (betalt oppdrag). Derfor er utslag her oppgitt med spørsmålstegn. Vi har i beregningen tatt forutsetninger om at vi ikke vil tape på et eventuelt utslag her. 6

7 Alternativ 1: Alta, Loppa, Kvænangen og Kautokeino Beregning knyttetil inndelingstilskudd 1000 kr Andre utslag rammetilskudd ink. inntektsutj 1000 kr Tap av basistilskudd (del av kostnadsutj) Gevinst/tap inntektsutj (illustrasjon GH2015) 0 Tap småkommunetilskudd Tap vekstkommunetilskudd 0 Tap/gevinst distriktstilskudd Sør-Norge 0 Endr utslag urbanitetskriteriet (kostnadsutjevningen) 2104 Tap/gevinst tilskudd Nord-Norge/Namdalen 4917 Endr utslag opphopning (kostnadsutjevning) 912 Kompensasjon ved inndelingstilskudd Endr utslag sone-kriterium (kostnadsutjevning) 9743 Endr utslag nabo-kriterium (kostnadsutjevning) -687 Netto utslag etter inndelingstilskudd 0 Andre utslag (merk nytt nivå første år) Etter 15 år trappes inndelingstilskuddet ned med 1/5 per år og bortfaller (null) etter 20 år. Økonomiske virkemidler i reformperioden fra KMD, se side 53 i Kommuneproposjon (jf underark støtte KRD) Støtte til engangskostnader (1000 kr) Reformstøtte (1000kr) Samlet Kompensasjon ved inndelingstilskudd dekker opp for tap av basistilskudd og småkommunetilskudd. Gevinst for det at Kvænangen kommune har en lavere sats på Nord - Norgestilskuddet enn de andre kommunene. Andre utslag gir en gevinst på 1 2 mill. Urbanitetskriteriet skal fange opp variasjoner i kommunenes utgiftsbehov til personer med rus og psykiatriproblemer. Dette er ikke fanget opp via de øvrige kriteriene. Opphopningsinndeksen består av kriteriene skilte/separerte, arbeidsledige og fattige. Kriteriene knyttet til sone og nabo er beregnet av SSB og KS, se vedlegg. Disse kriteriene er beregnet med utgangspunkt i at et eventuelt nytt rådhus vil ligge i Alta. Samlet reformstøtte for 4 kommuner vil bli 65 mill. 7

8 Alternativ 2: Alta, Loppa og Kvænangen Beregning knyttetil inndelingstilskudd 1000 kr Andre utslag rammetilskudd ink. inntektsutj 1000 kr Tap av basistilskudd (del av kostnadsutj) Gevinst/tap inntektsutj (illustrasjon GH2015) 0 Tap småkommunetilskudd Tap vekstkommunetilskudd 0 Tap/gevinst distriktstilskudd Sør-Norge 0 Endr utslag urbanitetskriteriet (kostnadsutjevningen) 994 Tap/gevinst tilskudd Nord-Norge/Namdalen 4917 Endr utslag opphopning (kostnadsutjevning) 68 Kompensasjon ved inndelingstilskudd Endr utslag sone-kriterium (kostnadsutjevning) 9867 Endr utslag nabo-kriterium (kostnadsutjevning) -542 Netto utslag etter inndelingstilskudd 0 Andre utslag (merk nytt nivå første år) Etter 15 år trappes inndelingstilskuddet ned med 1/5 per år og bortfaller (null) etter 20 år. Økonomiske virkemidler i reformperioden fra KMD, se side 53 i Kommuneproposjon (jf underark støtte KRD) Støtte til engangskostnader (1000 kr) Reformstøtte (1000kr) Samlet Kompensasjon ved inndelingstilskudd dekker opp for tap av basistilskudd og småkommunetilskudd. Gevinst for det at Kvænangen kommune har en lavere sats på Nor d - Norgestilskuddet enn de andre kommunene. Andre utslag gir en gevinst på 10,39 mill. Samlet reformstøtte for 3 kommuner vil bli 55 mill. Alternativ 3: Alta, Loppa og Kautokeino Beregning knyttetil inndelingstilskudd 1000 kr Andre utslag rammetilskudd ink. inntektsutj 1000 kr Tap av basistilskudd (del av kostnadsutj) Gevinst/tap inntektsutj (illustrasjon GH2015) 0 Tap småkommunetilskudd Tap vekstkommunetilskudd 0 Tap/gevinst distriktstilskudd Sør-Norge 0 Endr utslag urbanitetskriteriet (kostnadsutjevningen) 1539 Tap/gevinst tilskudd Nord-Norge/Namdalen 0 Endr utslag opphopning (kostnadsutjevning) 928 Kompensasjon ved inndelingstilskudd Endr utslag sone-kriterium (kostnadsutjevning) 7705 Endr utslag nabo-kriterium (kostnadsutjevning) -639 Netto utslag etter inndelingstilskudd 0 Andre utslag (merk nytt nivå første år) Etter 15 år trappes inndelingstilskuddet ned med 1/5 per år og bortfaller (null) etter 20 år. Økonomiske virkemidler i reformperioden fra KMD, se side 53 i Kommuneproposjon (jf underark støtte KRD) Støtte til engangskostnader (1000 kr) Reformstøtte (1000kr) Samlet Kompensasjon ved inndelingstilskudd dekker opp for tap av basistilskudd og småkommunetilskudd. Andre utslag gir en gevinst på 9,53 mill. Samlet reformstøtte for 3 kommuner vil bli 55 mill. 8

9 A lternativ 4: Alta og Loppa Beregning knyttetil inndelingstilskudd 1000 kr Andre utslag rammetilskudd ink. inntektsutj 1000 kr Tap av basistilskudd (del av kostnadsutj) Gevinst/tap inntektsutj (illustrasjon GH2015) 0 Tap småkommunetilskudd Tap vekstkommunetilskudd 0 Tap/gevinst distriktstilskudd Sør-Norge 0 Endr utslag urbanitetskriteriet (kostnadsutjevningen) 454 Tap/gevinst tilskudd Nord-Norge/Namdalen 0 Endr utslag opphopning (kostnadsutjevning) 54 Kompensasjon ved inndelingstilskudd Endr utslag sone-kriterium (kostnadsutjevning) 7825 Endr utslag nabo-kriterium (kostnadsutjevning) -494 Netto utslag etter inndelingstilskudd 0 Andre utslag (merk nytt nivå første år) Etter 15 år trappes inndelingstilskuddet ned med 1/5 per år og bortfaller (null) etter 20 år. Økonomiske virkemidler i reformperioden fra KMD, se side 53 i Kommuneproposjon (jf underark støtte KRD) Støtte til engangskostnader (1000 kr) Reformstøtte (1000kr) Samlet Kompensasjon ved inndelingstilskudd dekker opp for tap av basistilskudd og småkommunetilskudd. Andre utslag gi r en gevinst på 7, 84 mill. Samlet reformstøtte for 2 kommuner vil bli 45 mill. Oppsummering av alternativene Inndelingstilskuddet kompenserer f or bortfall av basistillegg og regionaltilskudd over en periode på 20 år, med gradvis nedtrapping etter 15 år. Etter 20 år er rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. For at kommune - sammenslåing skal være økonomisk lønnsomt, må komm unene innen 20 år ha realisert et innsparingspotensial tilsvarende reduksjonen i rammetilskuddet. Vi ser at med de forutsetningene som vi har lagt til grunn så vil det ved alle alternativ være en økonomisk gevinst i det å slå sammen kommunene. Størst gevin st blir det for alternativ 1. I kommuneproposisjonen for 2015 har regjeringen presentert et standardisert opplegg for tilskudd til engangskostnader, samt reformstøtte knyttet til overgangen til ny kommune. Reformstøtten vil variere alt etter hvor mange kom muner som slår seg sammen. I disse alternativene alt fra 45 millioner og til 65 mill. Det er viktig å være oppmerksom på at inntektssystemet er under stadig endring, og at langsiktige konsekvenser derfor er beheftet med stor usikkerhet. 9

10 Endring i inntek tssystemet Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssyste met for kommunene i løpet av re formperioden. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. Det vil bli gitt en vurdering av smådriftsulemper, og hvorvidt dette er en ufrivillig kostnad for kommunene eller om kommunestørrelse kan sees som en frivillig kostnad for kommunene. Utforming og om fang av regionalpolitiske tilskudd vil bli vurdert (Nord- Norge - og Namdalstilskudd, småkommunetil skudd, distriktstilskudd Sør - Norge og storbytilskudd). Regjeringen ø nsker også at kommunene skal be holde mer av skatteinntektene enn i dag. Det betyr at skattelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning vil bli vurdert. Regjeringen vil legge fram et nytt opplegg for innte ktssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for Dagens inndelingstilskudd videreføres, det vil si at en ny, sammenslått kommune får beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingsti lskuddet trappes ned over fem år. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Hvordan omfanget og innretningen på ordningen skal være, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. A ndre statstilskudd og øremerkede tilskudd I tillegg til frie inntekter mottar kommuner en rekke statlige tilskudd inkl. kompensasjonsordninger som ikke omfattes av rammeoverføringene (inntektssystemet). Det vil for eksempel gjelde: Integreringstilskudd Tilskudd ressurskrevende tjenester Kompen sasjonstilskudd (rente- og avdragsrefusjon) for investeringer knyttet til handlingsplanen for eldreomsorg og opptrappingsplanen for psykisk helse Rentekompensasjon skoleanlegg, skolebygg og svømmeanlegg og kirkebygg Kompensasjon renter og avdrag for in vesteringer fra gjennomføringen av reform 97 Momskompensasjon Generelt kan det forventes at de nevnte tilskuddene og overføringspostene vil være sammenslåingsnøytrale. E iendomsskatt og kommunal prissetting En sammenslått kommune kan naturligvis ikke pr aktisere utskriving av eiendomsskatt lik «summen av» de gamle kommunenes praksis. Eiendomsskatten kan gjelde hele kommunen e ller avgrensede områder som er «utbygd på byvis». Tabellen under viser at : 10

11 Alta og Kautokeino har eien domsskatt i hele kommunen Kvænangen har eiendomsskatt på verk og bruk Loppa har ikke innført eiendomsskatt Utvalgte nøkkeltall, kommuner Alta Loppa Kvænangen Kautokeino Landet uten Oslo Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 3, ,8 - herav eiendomsskatt på annen eiendom 1, ,5 1,6 - herav eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer 1, ,5 1,2 Det er ikke bare områdene som eiendomsskatten blir skrevet ut for som må harmoniseres, også ni - vået/takstgrunnlaget på eiendomsskatten må harmoniseres ved en kommunesammenslåing. Eiendoms - skatten skal være minst 0,2 prosent og maks. 0,7 prosent av ta kstgrunnlaget. Hvordan eiendomsskatten vil bli utformet i en ny kommune, er vanske lig å spå noe om. Uansett må ei endomsskatten harmoniseres ved en kommunesammenslåing. En annen problemstilling er at kommunene har ulike priser på kommunale tjenester. Dette kan være alt fra barnehagesatser til kommunale avgifter og selvkost. Sentrale spørsmål vil være om en kommunesammenslåing medfører høyere priser og avgifter i en av de «gamle» kommunene. Dette må utredes nærmere ved en eventuell sammenslåing. Alta Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Vedlegg: Notat fra KS ved Børre Stolp 11

12 Vedlegg: N OTAT den Til: Alta kommune Fra: Børre Stolp, KS SONE OG NABO - KRITERIENE I INNTEKTSSYSTEMET - BEREGNET FOR ALTERNATIV KOMMUNESTRUKTUR KOMMUNENE ALTA, KVÆNANGEN, KAUTOKEINOG LOPPA Sammendrag Det vises i notatet tall fra modellberegninger av kriteriene «sone» og «nabo» i inntekts - systemet for kommunene og utslag i kroner i forhold til dagens system. Hovedresultatet er som følger av tabellen under: Tabell 1: Utslag i forhold til dagens kommuner (2015) i 1000 kr Ulike alt. Kommuner Utslag sone Utslag Nabo Sum utslag Alternativ 1 Alta, Loppa, Kvænangen og Kautokeino Alternativ 2 Alta, Loppa og Kvænangen Alternativ 3 Alta, Loppa og Kautokeino Alternativ 4 Alta og Loppa Av de alternativene som er beregnet gir alternativ 2 det største utslaget med om lag 9,3 mill. kr mer enn hva de tre nåværende kommuner får i utslag fra utgiftsutjevningen knyttet til disse to kriteriene. Alternati v 1 med alle kommunene gir nesten det samme utslaget med omlag 9,1 mill. kr. For alle alternativene er det utslag knyttet til sone som gir en positivt utslag, mens nabo gir negativt i alle beregningene. Det må bemerkes at dette er partielt utslag knyttet t il at det ikke skjer endringer i andre kommuner samtidig. Hvis mange nok slår seg sammen, vil landssummen for kriteriene endre seg og da kan resultatet bli påvirket for alle kommuner ved en ny beregning. I dag har disse to kriteriene hver en vekt i kostnad snøkkelen med 1,32 pst. Hva som kan skje fremover når denne nøkkelen trolig blir endret fra 2017, vet ingen i dag. Nye tall fra SSB Alta kommunen har fra SSB fått beregnet sone og nabo - kriteriene på nytt for 4 ulike alternativer av kommunestruktur (se tab ellen over), se tabellen neste side. 12

13 Tabell 2: Ny kommune Sum dagens kommuner Sum dagens kommuner Gj.snitt Gj.snitt Ulike alt. Sone Nabo Sone Nabo Sone Nabo Kvænangen Kautokeino Alta Loppa Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ SSB sine nye tall vises i de to første kolonnene og danner grunnlag for beregningen av utslag. Merk at SSB kun har laget et sett med tall ut fra året I IS for 2015 benyttes for alle kommuner tre års gjennomsnitt for årene 2012, 2013 og 2014 for både sone og nabo. I tabell over vises for enkeltkommunene både verdiene for 2014 (kolonne 3 og 4) samt verdiene for tre års gjennomsnitt (kolonne 5 og 6). Modellberegning ut fra nye tall fra SSB Tallene fra SS B er satt inn i modellen for 2015 ved å kutte ut tall fra dagens kommuner for sone og nabo og benytte det nye nivået (tall fra 2014). For alle andre kommuner benyttes fortsatt tre års gjennomsnitt slik utjevningen for 2015 er basert på. Også folketall per er justert til rett nivå ut fra hvilke kommuner som er med i de fire alternativene. Resultatene er vist i arket R15 i KS sin prognosemodell. Her sees spesifikk kun på kriteriene sone og nabo fra dagens kommuner sammenhold mot en sammenslått kommun e. Det er satt opp fire alternative beregninger ut fra de gruppene som er vist. Utslagene er satt inn i tabellen først i notatet. Det at SSB kun har oppgitt verdier for en årgang, 2014, kan gi en viss usikkerhet i beregningen, men hovedkonklusjonen med en netto gevinst vil helt sikkert holde seg. Det er således klart at med dagens system og vekting av kriteriene sone og nabo med 1,32 pst i samlet kostnadsnøkkel, så vil alle alternavene komme positivt ut. 13