Boreonemoral blandingsskog

Transkript

1 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Tjønnelia, 201 Naturtype Rik blandingsskog i lavlandet Utforming Boreonemoral blandingsskog Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Hof kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Lokaliteten er i all hovedsak kartlagt som en MiS-biotop, men naturtypelokaliteten omfatter også et areal i vest i fortsettelsen av MiSlokaliteten. Grunnet til det er at skogen her også er rik (lågurtgranskog), gammel og med forekomst av rødlista arter. Relevante artsfunn i fra Artskart pr er også inkludert i beskrivelsen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av to vestvendte atskilte daler og partiet mellom disse. Den grenser i mot yngre skog eller mot annen eldre men fattig skog. I øvre deler av nordre dal er det en del bergvegger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en rik blandingsskog i lavlandet dominert av lågurtgranskog og innimellom finnes partier av blåbærgranskog og røsslyng-blokkebærskog. Mindre fragmenter med rik sumpskog finnes i hyller i lisiden. Artsmangfold: Tresjiktet er variert og domineres av gran (opp mot 50 cm i brysthøydediameter (bhd.)) og furu (50 bhd.) men med et jevnt og temmelig høy innslag av osp (40 cm bhd.), selje, svartor, barlind (VU) (10-20 cm bhd.), lind (10-20 cm bhd.), bjørk, rogn, spisslønn (5-10 cm bhd.) og ask (5 cm bhd.). Feltsjiktet er gjennomgående rikt og domineres av lågurtarter hvor dominansen av arter varierer noe mellom de mer fuktige dalene og tørre opplendte koller. Det forekommer også partier hvor lite krevende arter dominerer men totalt sett er det næringskrevende arter som dominerer i feltsjiktet. Lågurtarter er vanligst og hvor jordsmonnet er (noe) tykt forekommer arter som skogsvingel, blåveis, skogfiol, myske, storkonnvall, teiebær og tysbast. I tørrere partier vokser liljekonvall, einstape, røsslyng, gullris, skogfrytle, blåbær, maiblom, grov nattfiol, einstape, knollerteknapp, hengaks, kattefot, hårsvæve, markjordbær, vårerteknapp, tveskjeggveronika, krattfiol og veldig sparsomt blodstorkenebb. I fuktigere mindre avsatser forekommer arter som skogburkne, skogmarihånd, sumphaukeskjegg, skogstorkenebb, ask, skogsalat, trollbær, myskegras, brudespore og tepperot. Småsmelle vokste på berg. Trollhegg, hassel og korsved opptrer fåtallig og spredt i busksjiktet. På tross av en del rikbarkstrær forekommer ikke lungeneversamfunnet i området. Innslaget av liggende og stående død ved er sparsomt og få interessante arter knyttet til slike miljø ble funnet. Soppsesongen i 2012 var ytterst dårlig, men området har potensial for krevende bakkelevende sopp selv om ingen slike er funnet. Gråspett ble hørt syngende og trolig også hønsehauk (NT). Duftskinn (NT) vokser på et granlæger. Furustokkjuke som kun vokser på furuer om lag >150 år, ble sett på ei furu. Flaggspett ble for øvrig sett hekkende i området.

2 Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre skog dominerer hele lokaliteten og yngre skog forekommer ikke. Trærne er til dels meget høyvokste selv om de ikke er spesielt grovvokste og med mange trær over 30 m. Lokaliteten har typisk «hogstmoden skog» dvs. gammel skog men som fortsatt er livskraftig og som i begrensa grad ennå har produsert død ved, selv om det stedvis forekommer noe liggende fersk og i mindre grad middels nedbrutt død ved av gran. Skogen har gjennom århundrene blitt plukkhogd men nok aldri flatehogd, i alle fall er skogen naturlig forynget og flersjiktet med god sjiktning. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må utvikles urørt for best å sikre verdiene; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås, slik vil verdiene best sikres og økes. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da dette er en relativt stor lokalitet med eldre rik blandingsskog i lavlandet, det har innslag av rødlistearter og har potensial for å huse flere rødlistearter, særlig knyttet til bakkelevende sopp men til en økende grad også insekter etter hvert som det kan dannes mer død ved av flere treslag.

3 Figur 1. Øverst til venstre: Fra de nedre deler utenfor MiS-området. Her dominerer gammel lågurtgranskog med en hel del osp. Øverst til høyre: Barlind i myskedominert parti. Nederst: Området har en rik karplanteflora, her med myske, skogmarihånd og storkonvall. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Tømmerås, 202 Naturtype Rik blandingsskog i lavlandet Utforming Boreonemoral blandingsskog Verdisetting Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Hof kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Deler er også besøkt av Kim Abel, Biofokus høsten 2012, og hans artsfunn er inkludert i beskrivelsen. Om lag halvparten av lokaliteten er kartlagt som en MiS-biotop (rik bakke), men hele søndre del i mellom de to reservatene er det ikke. Dette mangler økologiske grunner til at ikke denne delen er avgrenset som et MiS-området all den tid også dette området har en svært rikt lågurtflora og med gammel og verdifull skog. Grunnen er trolig at arealet er såkalt valgt ut da det er samme eier noe som betyr at eiendommen er MiS-kartlagt. Foruten denne forskjellen er avgrensningen i all hovedsak lik.

4 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en sørvendt dal mellom to eksisterende naturreservater og et flatere areal nord og øst for dette. Den grenser i nord mot større areal med planta kulturskog og mot øst mot tørrbakkeenger og noe yngre gjengroende løvskog i tilknytning til Bakkesetra. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en rik blandingsskog i lavlandet (hoveddelen). Lågurtgranskog er dominerende vegetasjonstype. Artsmangfold: Tresjiktet er variert og domineres av gran og lind og med et jevnt og temmelig høy innslag av barlind (VU), osp og selje, mens gråor, søtkirsebær, alm, rogn, ask, gråor og spisslønn er mer spredt forekommende. Furu og bjørk ble så vidt notert. Feltsjiktet er i hele området svært rikt og domineres fullstendig av lågurt- og høgstaudearter. Jordsmonnet er gjennomgående tykt selv om det i partier også forekommer mer grunnlendt og rik lågurtskog. Arter som er registrert i feltsjiktet er taggbregne, fagerklokke, liljekonvall, sanikel, myske (dominant), blåveis (dominant), markjordbær, skogsvingel, skogstarr, skogvikke, skogstarr, kranskonvall, storkonvall, myskegras, vårerteknapp, ask, trollbær, tyrihjelm, krattfiol, skogstjerneblom, storklokke. I partier i nordre deler hvor det delvis er noe fuktigere ble det registrert taggbregne, slakkstarr, blåveis, gaukesyre, fugletelg, ask, tyrihjelm, teiebær, sanikel, myske, vårerteknapp, skogsvingel, krypsoleie, skogsvinerot, firblad, kratthumleblom, skogstjerneblom, korsknapp og ormetelg. Leddved og hassel opptrer nokså fåtallig og spredt i busksjiktet. På tross av en del rikbarkstrær er lungeneversamfunnet dårlig utviklet trolig pga. nokså mørk skog. Lungenever er funnet på ett tre. Innslaget av liggende og stående død ved er sparsomt og få interessante arter knyttet til slike miljø ble funnet. Soppsesongen i 2012 var ytterst dårlig, men området har potensial for krevende bakkelevende sopp selv om ingen slike er funnet. Barlind (VU) vokser spredt. Svartsonekjuke (NT) og granrustkjuke er funnet på granlæger. Svar tvillingbeger (NT) er funnet av Kim Abel på lindelæger. For øvrig er stor ospeildkjuke og gubbeskjegg (NT) funnet, sistnevnte ytterst sparsomt i nord. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre og høyvokst skog dominerer i hele lokaliteten og partier med ungskog forekommer ikke selv om yngre trær forekommer pga. det flersjikta skogbildet. Trærne ligger jevnt på cm i brysthøydediameter (bhd.) men både, gran, osp, selje og lind har mange individer med dimensjoner på cm bhd. og med et fåtall individ større enn det også. Alle treslagene har fortsatt høy vitabilitet foruten grana som stedvis har begynt å dø, slik at i framtiden vil nok skogen ytterligere bli enda mer grovvokst om den får stå i fred. Treslagene har foruten for gran, i begrensa grad produsert død ved, selv om det stedvis forekommer en del liggende middels og fersk nedbrutt død ved av gran. Det finnes også litt sterkt nedbrutte læger og grana har høyst sannsynlig hatt et stabilt tresjikt i området i flere hundre år. Man har dermed ikke med å gjøre en tørkestressa granskog som vokser og dør i pulser med periodevis stort innslag av løvskog, noe som er typisk i mer grunnlendte og kystnære områder. Høy bonitet medfører rask nedbrytning slik at kontinuiteten i liggende død gran likevel er svak. Ei hul lind ble sett. I partier forekommer det en del tynnastamma læger av osp. Skjøtsel og hensyn:

5 Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Dette er en stabil skogtype hvor gran og edelløvskog vokser sammen, slik at det vil være meget negativt for naturverdiene om gran hogges. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større sammenhengende område med svært verdifulle gamle og rike lågurtgranskoger, og utgjør et viktig bidrag til et i en nasjonal sammenheng svært verdifullt og viktig område. Det finnes andre eldre verdifulle lågurtgranskoger utenfor naturreservatene som ikke er naturtyperegistrert som bør ses i sammenheng med reservatene og naturtypelokalitetene. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da dette er en stor lokalitet med eldre rik blandingsskog i lavlandet og rik edelløvskog hvor skogen domineres av en rekke krevende lågurtarter i feltsjiktet. Viktig for verdien er også de gamle og grove trær av både gran, osp og edelløvtrær og dets potensial for å huse ytterligere rødlistearter særlig knyttet til bakkelevende sopp men også insekter knyttet til rike skogtyper med død ved. Verdien øker ytterligere ved nærhet til to eksisterende naturreservat og naturtypelokaliteter ikke langt øst for lokaliteten. Det finnes få om mulig lignende sammenlignbare og like verdifull lokaliteter i regionen, særlig når man ser lokaliteten i sammenheng med tilgrensede naturreservat.

6 Figur 2. Området har et høyt innslag av lind og det finnes også virkelig store og gamle trær som denne linda. Granskogen er floristisk svært rik og lågurtgranskog er dominerende vegetasjonstype. Områdekomplekset sett fra sør. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Bondiåsen, 203 Naturtype (1) Rik edelløvskog (70 %) (2) Rik blandingsskog i lavlandet (30) Utforming (1) Alm-lindeskog (90) (1) Or-askeskog (10) (2) Sørboreal blandingsskog Verdisetting Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold og i forbindelse med naturtypekartlegging i Holmestrand kommune. Hele lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak og den delen som ligger i Holmestrand kommune er registrert av Kim Abel, Biofokus Beskrivelsen er skrevet av Midteng men med bidrag i fra Abel. Hele delen av lokaliteten beliggende i Sande kommune er også kartlagt som en MIS-biotop (rik bakke), mens bare om lag halvparten av lokalitetens areal i Holmestrand er avgrenset som MiSlokalitet.

7 Beliggenhet og naturgrunnlag: I Sande kommune består lokaliteten av en nord/sørgående dal med omkringliggende koller og deler av ei østvendt liside. I Sande grenser lokaliteten i nord mot kraftledning, mot øst og vest av granplantefelt. Lokaliteten fortsetter over i Holmestrand kommune hvor den omfatter noen mindre rygger og fortsetter så sørøstover hvor den omfatter en middels stor dal. I Holmestrand kommune grenser den i hovedsak mot halvgammel skog som ikke kvalifiserer til å være naturtypelokalitet men også noe mot annen men fattigere skog og lengst i sør mot hogstflate. Den ligger svært nær Tømmerås naturreservat og kan ses i sammenheng med denne. Kløfta i sør har en del innslag av aktiv rasmark, men det meste består av forholdsvis stabile og bratte lisider. Berggrunnen i hele lokaliteten består av metabasalt noe som har gitt seg utslag i en forholdsvis rik karplanteflora. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er dominert av rik edellauvskog, utforming alm-lindeskog og or-askeskog men det er også en del areal, spesielt på åsrygger og koller, som kommer inn under rik blandingsskog i lavlandet, utforming boreonemoral blandingsskog. Vegetasjonstypen i kløfta i sør er i all hovedsak dominert av alm-lindeskog (D4) (hensynskrevende, LR), men det er stedvis også en del innslag av storbregneskog (C1). Øverst i lisidene og stedvis på åsryggen er det noe blåbærskog (A4). Åsryggen er ellers dominert av lauvurtskogvegetasjon (B). I Sande kommune dominerer rik edelløvskog dominert av alm-lindeskog men med or-askeskog i de fuktigste dalene. På koller dominerer lågurtfuruskog med høyt innslag av osp, spisslønn, gran og delvis barlind. Artsmangfold: Tresjiktet er variert og dalene med tykke løsmasser domineres av ask (NT), lønn, alm (NT), lind og hassel mens de tørrere kollene domineres av osp, furu, gran og selje, rogn og med innslag av litt bjørk, spisslønn og barlind (VU). Feltsjiktet er gjennomgående svært rik foruten på enkelte åsrygger som også har innslag av blåbærskogsarter. Lågurt- og høgstaudearter dominerer. Jordsmonnet er gjennomgående tykt selv om det i partier også forekommer mer grunnlendt og rik lågurtskog. Arter som er registrert i feltsjiktet er blåveis, myske, skogsvingel, skogstorkenebb, teiebær, fugletelg, ormetelg, liljekonvall, knollerteknapp, maiblom, føllblom, hengeaks, skogsalat, tveskjeggveronika, kratthumleblom, tyrihjelm, skogstjerneblom, skjellrot, storkonvall, vendelrot, markjordbær, trollbær, krattfiol, junkerbregne, vårerteknapp, svarterteknapp, tysbast, storklokke, skogsvinerot, bekkekarse og maigull. I busksjikt ble leddved, trollhegg og hassel registrert. Innslaget av liggende og stående død ved er generelt lavt. Soppsesongen for bakkelevende sopp i 2012 var ytterst dårlig, men området har potensial for krevende bakkelevende sopp selv om ingen slike er funnet. Svart tvillingbeger (NT) ble av Abel funnet på ett lindelæger i nedre del av den søndre kløfta og hasselkjuke (NT) på åsryggen i Holmestrand kommune. Hyllekjuke er funnet ett sted og svartsonekjuke (NT) er funnet både i Holmestrand og i Sande kommune og viser på at også den gamle granskogen har kvaliteter. Andre interessante arter er sølvnever (på lønn) spredte funn av stiftfiltlav, kystårenever og lungenever og kystnever på tre trær. Begerfingersopp ble funnet på to ospelæger og stor ospeildkjuke på ett ospetre. Bøksanger ble hørt i dalen i Sande og her ble også muligens vepsevåk sett (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre og gjennomgående høyvokst skog dominerer i hele lokaliteten og yngre skog forekommer ikke selv om yngre trær forekommer pga. det flersjikta skogbildet. Trærne ligger jevnt på cm i brysthøydediameter (bhd.) men både, gran, osp, selje og lind har individer med dimensjoner

8 på cm i bhd. Noen maksimale tredimensjoner som ble målt var selje (50-60 cm i brysthøydediameter (bhd.), barlind (25 cm bhd.) spisslønn (50 cm bhd.), furu (60 cm bhd.). Alle treslagene har fortsatt høy vitalitet foruten grana som stedvis har begynt å dø, slik at i framtiden vil nok de fleste treslag bli enda mer grovvokst om den får stå i fred. Treslagene har i liten grad enn begynt å produsere død ved, selv om det stedvis forekommer litt liggende middels og fersk nedbrutt død ved av gran. I partier forekommer det en del tynnastamma læger av osp og edle løvtrær. Skogen er tydelig blitt påvirket av tidligere gjennomhogster og det er generelt mangel på biologisk gamle og for så vidt også grove trær. Det er imidlertid en god stund siden siste hogstinngrep. På kollen i nord i Sande kommune har det nylig (1-2 år siden) vært plukkhogd noe gran. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. at tekniske inngrep og all hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Slik vil man sikre og utvikle verdiene knyttet til død ved og gamle trær som i kombinasjon med den rike vegetasjonen er de viktigste naturkvalitetene i området. Området har også klare kvaliteter knyttet til eldre gran, noe også funn av rødlistearter knyttet til treslaget viser. Grana opptrer naturlig i området i blanding med løvskog og truer ikke slikes naturverdier. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da dette er en stor lokalitet med eldre og rik edelløvskog og gammel rik blandingsskog i lavlandet. Viktig for verdien er også at skogen stedvis har utviklet død ved og spredte gamle trær, kvaliteter som innen relativt kort tid vil økes og slikt vil området få økte naturverdier om hogst unngås. Funn av enkelte rødlistearter er også positive kvaliteter og dets potensial for å huse rødlistearter særlig knyttet til bakkelevende sopp men også insekter knyttet til rike skogtyper med død ved. Verdien øker ytterligere ved nærhet til to eksisterende naturreservat og naturtypelokaliteter ikke langt øst for lokaliteten, og dette områdekomplekset har utvilsomt store nasjonale naturverdier.

9 Figur 3. Lokaliteten er stor, variert og domineres helt av rike skogtyper. Øverst til venstre ses ei grov barlind som vokser fåtallig og spredt i området. Øverst til venstre ses et parti fra de sørlige deler som i hovedsak domineres av rik almlindeskog men hvor det i partier av øvre deler av dalen finnes en del grovvokst rik lågurtgranskog. Nede ses et almlindedominert parti fra midtre deler i Sande kommune.

10 Lokalitetsnr Naturbasen BN Lokalitetsnr Natur2000 Nøtnes, 204 Naturtype (1) Rik edelløvskog (90 %) (2) Rik blandingsskog i lavlandet (10 %) Utforming (1) Alm-lindeskog (80 %) (1) Lågurteikeskog (20 %) (2) Boreonemoral blandingsskog Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Hof og beskrevet av Rein Midteng, Asplan Viak i april Beskrivelsen erstatter dagens mangelfulle beskrivelse på naturbase. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Nøtnesveien i en bratt vestvendt liside ved sørenden av Haugestadvannet. Lisiden består av ei rasmark som stedvis er aktiv og lokaliteten avgrenses i øverkant mot toppen av lisiden og i nedkant i hovedsak mot vei. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er dominert av rik edellauvskog, med dominans av utformingen alm-lindeskog. I grunnlendte partier med mindre rasmarksdannelse forekommer det lågurteikeskog og i sør i bunnen av lia hvor jordsmonnet er dypere forekommer det litt rik blandingsskog i lavlandet, utforming boreonemoral blandingsskog. Artsmangfold: Lind er dominerende treslag i alm-lindeskogen. Spredt forekommer alm (NT), ask (NT), furu, osp, gran, spisslønn, selje og gran. I eikeskogen dominerer eik med innslag av furu, osp, hengebjørk, rogn, og einer. I bunnen av lia dominerer gran men med et høyt innslag av de andre treslagene samt gråor minus eik. I busksjiktet vokser det spredt hassel, hegg og korsved. Feltsjiktet er gjennomgående rikt og lågurtarter dominerer. Vegetasjonen varierer mellom tørkeutsatte grunnlendte partier med tynt men rikt jordsmonn til rasvifter i lisiden og bunnen av lisiden som har tykkere jordsmonn. Dominansen av lågurtarter speiler naturlig denne variasjonen. Arter som er registrert i feltsjiktet er lakrismjelt, smørbukk, knollerteknapp, skogkløver, løvetann sp., kantkonvall, myske, gaukesyre, ask, bringebær, teiebær, stankstorkenebb, trollbær, blåveis, hårsvæve, blodstorkenebb, liljekonvall, gullris, hengeaks, krattfiol, bergmynte, vanlig nattfiol og fingerstarr. Lungeneversamfunnet ble ikke registrert og det ble heller ikke registrert sopp noe tidspunket på året og en generelt dårlig soppsesong i 2012 er hovedårsak til. Lokaliteten har potensial for å huse krevende bakkelevende sopparter og lindeskoger på skredjord er ofte spesielt rike sopplokaliteter selv om baseinnholdet i berggrunnen er ukjent. Orekjuke ble sett på gråor. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gjennomgående middelaldrende noe som skyldes kombinasjon av tidligere hogster, men i størst grad trolig pga. ei aktiv raskmark som medfører at trær ikke blir spesielt gamle før de faller. Gjennomgående ligger tredimensjonene på (40) cm i brysthøydediameter (bhd.) men

11 både, gran og eik er stedveis grovere enn dette med trær opp mot 70 cm i bhd. Det er svært sparsomt med død ved, både stående og liggende. Steinsprang som flytter røtter skaper også stammeskader på trær og flere småstamma lindetrær var begynnende innhule ved basis og med stylterøtter. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og all hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Slik vil man sikre og utvikle verdiene knyttet til død ved og gamle trær. En forsiktig plukkhogst av gran i bunnen av lia, anses indifferent for naturverdiene. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig-b da dette er en middels stor lokalitet med rik edelløvskog. Verdiene knyttet til død ved og gamle trær er moderate i dag, men slike kvaliteter vil innen relativt kort tid vil økes og slikt vil området få økte naturverdier om hogst unngås. Dets potensial for å huse rødlistearter særlig knyttet til bakkelevende sopp men også insekter knyttet til rike skogtyper med død ved er også tilstede. Figur 4. Lindedominert skog på ustabile skredjordsmasser.

12 Figur 5. Lindedominert skog på mer grovsteinet grunn og til høyre grunnlendt lågurtdominert eik-osp-furuskog på mindre hyller øverst i brattlia. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 BN Ravnåskollen, 205 Naturtype (1) Rik edelløvskog (100 %) Utforming (1) Alm-lindeskog (100 %) Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Hof av Rein Midteng, Asplan og beskrevet av Rein Midteng i april Beskrivelsen erstatter tidligere mangelfull beskrivelse på naturbase. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i ei bratt sørvendt liside under Ravnåskollen og avgrenses i nedkant av vei og annen naturtypelokalitet, mot vest av fattigere skog, mot nord mot bergvegg og fattig furudominert skog og mot øst mot mer hogstpåvirket men rik skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er dominert av rik edellauvskog, med dominans av utformingen alm-lindeskog. Lokaliteten har et ustabilt jordsmonn som veksler mellom små-mellom grov steinete ur og mer finsteinet rasmark. Artsmangfold: Lengst i vest og langs deler av skogsbilveien dominerer gran, osp, bjørk, furu, småvokst eik, rogn, hassel og einer. Men området går raskt i retning mot øst over til en lindedominert skog med innslag av eik, ask (NT), spisslønn, alm (NT), hegg, gran, søtmorell, hassel og korsved. Feltsjiktet er rikt og lågurtarter dominerer. Arter som er registrert i feltsjiktet er lakrismjelt, svartburkne (på stein), rose sp., markjordbær, stankstorkenebb, skogsalat, smørbukk, hengeaks, liljekonvall, skogkløver, blåveis, hvitveis, nattfiol sp., føllblom, skogsvingel, kantkonvall, blåveis og myske. Lungeneversamfunnet ble ikke registrert og det ble heller ikke registrert sopp, noe tidspunket på året og en generelt dårlig soppsesong i 2012 er hovedårsaker til. Lokaliteten har potensial for å

13 huse krevende bakkelevende sopparter, og lindeskoger på skredjord er ofte spesielt rike sopplokaliteter. Ertevikke (EN) er trolig funnet i området i Om funnet heter det på Artskart: «i kanten av et sanduttak under sørskrenten av Ravnåskollen.» Den eksakte geografiske plasseringen er ikke kjent. I 2009 ble også arten funnet. Funnstedet har en nøyaktighet på 250 m. Det heter på Artskart: «Næringsrik jord, Sørvendt rasmark.» I alle fall det ene funnet er gjort i den tilgrensende naturtypelokaliteten i sør, men ut i fra beskrivelsen av artsfunnet, kan det tyde på at arten også finnes innenfor denne lokaliteten uten at det er sikkert. Ertevikke er en svært krevende (kalkkrevende) art med få funn i fra landet og forvaltningen av lokaliteten må ta hensyn til ev. mulige forekomster av arten. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gjennomgående middelaldrende noe som skyldes kombinasjon av tidligere hogster, men i størst grad pga. ei aktiv rasmark som medfører at trær ikke blir spesielt gamle før de faller. Gjennomgående ligger tredimensjonene på (40) cm i brysthøydediameter (bhd.) men eika ligger opp mot 55 cm bhd., og lind opp mot 70 cm bhd. Det er svært sparsomt med død ved, både stående og liggende. Steinsprang som flytter røtter skaper også stammeskader på trær og enkelte småstamma lindetrær var begynnende innhule ved basis og med stylterøtter. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. at tekniske inngrep og all hogst må unngås for at verdiene best skal sikres og øke. Slik vil man sikre og utvikle verdiene knyttet til død ved og gamle trær. Det er også viktig at ev. inngrep i tilknytning til det nedlagte grustaket tar hensyn til krevende plantearter som ertevikke og stavklokke (NT) som er funnet i den tilgrensende naturtypelokaliteten. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig-b da dette er en middels lokalitet med rik edelløvskog. Verdiene knyttet til død ved og gamle trær er lave i dag, men slike kvaliteter vil innen relativt kort tid vil økes og slikt vil området få økte naturverdier om hogst unngås. Dets potensial for å huse rødlistearter særlig knyttet til bakkelevende sopp men også insekter knyttet til rike skogtyper med død ved er også tilstede. Om ertevikke verifiseres funnet innenfor bør verdien økes til svært viktig (A).

14 Figur 6. Fra midtre deler av lokaliteten. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Granslia, 206 Naturtype (1) Rik edelløvskog (70 %) (2) Rik blandingsskog i lavlandet (20) (3) Rik sumpskog Utforming (1) Alm-lindeskog (2) Boreonemoral blandingsskog (3) Varmekjær kildeløvskog Verdisetting Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Hof av Rein Midteng, Asplan Viak 16 og og beskrevet av Rein Midteng i april Deler av området er tidligere registrert av Øystein Røsok, Prevista i forbindelse med nøkkelbiotopregistreringer i skogbruket. Enkelte artsfunn er hentet fra denne rapporten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i ei bratt østvendt liside under Gransåsen og avgrenses i nedkant av traktorvei og hogstflater samt i mindre grad av annen eldre men ikke undersøkt skog. I sør avgrenses den mot kulturskog og i øverkant mot enten mer hogstpåvirket skog eller fattigere skog og i nord mot eldre kulturskog. Store deler av lia domineres av finsteinet skredjord som er ustabil. I midtre deler er det også innslag av enkelte mindre bergvegger.

15 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er heterogen og naturen varierer på korte avstander. Rik edelløvskog er dominerende naturtype, med utformingen alm-lindeskog men deler er rik blandingsskog i lavlandet, utforming boreonemoral blandingsskog. I et parti i bunnen av lisiden forekommer også rik sumpskog av utformingen varmekjær kildeløvskog som er en truet naturtype listet som sårbar (VU). Store deler av lia domineres av en middels rik til fattig lågurtskog dominert av hhv. gran og edelløvtrær i blanding eller hver for seg. Det skifter på korte avstander slik at rike partier med mer krevende lågurtarter forekommer spredt i hele lia. Det samme gjør partier med småbregne- og delvis også blåbærvegetasjon. Lokaliteten har et ustabilt jordsmonn som veksler mellom små-mellomgrov steinete ur og mer finsteinet rasmark. Artsmangfold: Dominerende treslag veksler avhengig av lystilgang, fuktighet og markas ustabilitet. Dette medfører at ingen treslag har klar dominans men gran, osp, bjørk totalt sett dominerende treslag men det er et nokså høyt innslag av edelløvtrær som flere steder også dominerer. Disse er alm (NT), ask (NT), eik og spisslønn. Det finnes i bunnen av lisiden i sumpskogen gråor og svartor sammen med ask. I tillegg opptrer spredt hegg og rogn. Hassel opptrer flere steder i feltsjiktet. Karplantefloraen er gjennomgående rik til halvrik men skifter relativt raskt i lisiden avhengig av bunnsubstrat og helning. Arter notert er ormetelg, stankstorkenebb, skogsvingel, markjordbær, teiebær, myske, gaukesyre, hengeving, skogburkne, maiblom, fingerstarr, skogsalat, svartburkne, knollerteknapp, trollbær, krattfiol, vårerteknapp, kjempesvingel, firblad og blåveis. På fuktige steder i sumpskogen i bunnen av lia er det registrert springfrø, mjødurt, kratthumleblom, trollurt, skogstarr, skogsvinerot og slakkstarr. Lungeneversamfunnet er godt utviklet og er representert med spredte funn av lungenever samt enkelte funn av brun blæreglye, skjellglye, kystårenever, vanlig blåfiltlav, lodnevrenge og grynvrenge. Signalarten hyllekjuke og rosenkjuke (NT) ble funnet på gran i nordlige deler. Tidligere er svartsonekjuke (NT) funnet i området, og funnene viser at området har kvaliteter knyttet til eldre granskog med en viss lægerkontinuitet. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er yngre gammelskog, dvs. såkalt hogstmoden skog men det er ikke spesielt mange gamle grantrær eller grove trær noe som skyldes kombinasjon av tidligere hogster, men også i stor grad pga. ei aktiv rasmark som medfører at trær ikke blir spesielt gamle før de faller. Edelløvtrærne er gjennomgående noe eldre enn grana. Gjennomgående ligger tredimensjonene på cm i brysthøydediameter (bhd.) men enkelte steder forekommer grovere trær enn dette og det ble notert gran, bjørk, selje og ask på cm i bhd. Svartora i sumpskogen er stedvis nokså grovvokst og opp mot cm i bhd. Det er generelt lite død ved, men det forekommer spredt litt i hovedsak småstamma læger og i midtre deler er det partier med en del læger av gran. Innslaget av gadd er lavt men noe stående gran finnes i tillegg til noe gadd av ask og alm forårsaket av sykdom. Et fåtall løvtrær var innhule. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. at tekniske inngrep og all hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Slik vil man sikre og utvikle verdiene knyttet til død ved og gamle trær. Det er også viktig at det ikke blir kjørt med maskiner i den rike sumpskogen noe som vil være svært skadelig med påfølgende drenering.

16 Verdisetting: Lokaliteten er vurdert svært viktig (A) da dette er en stor lokalitet dominert av rik edelløvskog og rik blandingsskog i lavlandet og hvor forekomsten av en verdifull lokalitet med varmekjær kildeløvskog som er en trua naturtype (VU) drar verdien opp. Verdiene knyttet til død ved og gamle trær er i dag nokså begrensa foruten at enkelte partier med gammel gran er verdifulle og nokså spesielle i en regional sammenheng, men slike kvaliteter vil innen relativt kort tid vil økes og slikt vil området få økte naturverdier om hogst unngås. Dets potensial for å huse rødlistearter særlig knyttet til bakkelevende sopp men også insekter knyttet til rike skogtyper med død ved er også tilstede. Figur 7. Lokaliteten består av ei bratt østvendt lisiden med variert treslagssammensetning, ei liside som hever seg markant opp fra jordbrukslandskapet.

17 Figur 8. Stedvis forekommer grovere dimensjoner (øverst til høyre). Øverst til høyre: Edelløvskog i rasmarka. Nederst: Svartorsumpskog i rik sumpskog med forekomst av bl.a. skogstarr og slakkstarr.

18 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Surka, 207 Naturtype (1) Bekkekløft og bergvegg (100 %) Utforming (1) Bekkekløft Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Hof av Rein Midteng, Asplan Viak og beskrevet av Rein Midteng i april Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i ei lita og bratt nedskåret bekkekløft og er omgitt av i hovedsak planta granskog. Det er innslag av kalkrike bergarter i området og den vestvendte lisiden består delvis av bergvegger og løse jordsmasser. Vestsiden er i hovedsak dominert av bergvegger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er dominert av rik edellauvskog, med dominans av utformingen av alm-lindeskog, men lokaliteten er ført til bekkekløft. Artsmangfold: Dominerende treslag er spisslønn, alm (NT), ask (NT), gran og hassel. Karplantefloraen er gjennomgående rik og følgende arter ble notert: Myske, sumphaukeskjegg, turt, kratthumleblom, hengeving, gaukesyre, rogn, mjødurt, ormetelg, strutseving, vendelrot, tyrihjelm, skogsvinerot og skogstjerneblom. Junkerbregne som er en krevende art ble funnet like ved fossen. Krokodillemose ble funnet på bergvegg. Fossekall varslet ved fossen og hekker trolig i området. Junkerbregne og huldregras (NT) er sammen med en rekke andre arter funnet på 80-tallet av Finn Wishmann funnet ved «Surka canyon» og det er derfor sannsynlig at begge funnene er knyttet til bekkekløfta da begge arter oftest vokser i kløfter. Men det er usikkert om hans funn er innenfor naturtypelokaliteten. Det er et relativt stort potensial for funn av andre interessante arter knyttet til rike bekkekløfter, kanskje særlig moser som er dårlig undersøkt. Kalkkløfter er for eksempel i Buskerud kjent for å kunne huse krevende bakkelevende sopparter (men der dominerer gran), og det er også et vist potensial for slike arter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gjennomgående småvokst noe det ustabile jordsmonnet og bergvegger medfører og brysthøydediameter ligger oftest på 5-20 cm, men på kantene over selve kløfta er trærne noe grovere. Det forekommer litt død ved i form av nedfalne trær og litt vaser med død ved i elva men totalt sett er det lite død ved på lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og all hogst må unngås for at verdiene skal sikres best mulig og øke. Slik vil man utvikle verdiene knyttet til død ved og gamle trær. Vannkraftutbygging vil også være negativt pga. endra fuktighetsforhold.

19 Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig B da dette er en liten-middels stor lokalitet dominert av rik edelløvskog i ei bekkekløft som er stedvis kalkpåvirket. Verdiene knyttet til død ved og gamle trær er lave men slike kvaliteter vil øke på slikt om området får ligge i fred. Funnet av junkerbregne og kanskje også forekomst av huldregras er også viktig for verdisettingen. Figur 9. Fossefallet sør for kraftledningen ses. Området har rik vegetasjon og også rike bergvegger.

20 Figur 10. Junkerbregne (midt i bildet) ble funnet to steder og er en krevende art med hovedutbredelse i biologisk rike og verdifulle miljø. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Lillerønningen, 208 Naturtype Rik edelløvskog Utforming Or-askeskog Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Hof av Rein Midteng, Asplan Viak og beskrevet av Rein Midteng i april Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i et forgreina ravinesystem øst for plassen Lillerønningen. Det er tykke løsmasser i lokaliteten som grenser mot fattigere skog, planta granskog og veikant i nordøst. Det er stedvis noe småsteinet i den vestre ravinedalen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er dominert av rik edellauvskog, med dominans av utformingen av or-askeskog.

21 Artsmangfold: Dominerende treslag er ask (NT) og alm (NT) men det er også innslag av spisslønn og litt gråor, lind og ei og anna gran. I busksjiktet forekommer hassel og hegg. Karplantefloraen er gjennomgående rik og følgende arter ble notert: Myske, hvitveis, gaukesyre, trollbær, enghumleblom, nyresoleie, tyrihjelm, skogburkne, strutseving, maigull, myrfiol, hengeving, stankstorkenebb, sumphaukeskjegg, skogsvinerot, skogstorkenebb. Almekullsopp (NT) og skrukkeøre (NT) ble funnet på alm og hasselkjuke (NT) på hassel og vanlig skriblelav på ask. Området kan huse krevende insektarter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gjennomgående småvokst noe som skyldes at dette for ikke så lang tid siden trolig var beitemark samtidig som det noe ustabile jordsmonnet medfører at trær velter relativt tidlig. Brysthøydediameter ligger oftest på 5-20 (30) cm, men på kantene over selve kløfta er trærne noe grovere. Det forekommer litt død ved i form av småstamma løvtrær men også noen grovere almer trolig som følge av almesyken. Dødved mengden er begrenset og det samme gjelder kontinuiteten. Ei kjempelind var hele 330 cm i omkrets og var friskt og med hakkespetthull med hekkende stær (NT) og er et tre som har stått siden skogen var mer åpen. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og all hogst må unngås for at verdiene best skal sikres og øke på sikt. Dette da det ikke er registrert kulturmarksarter og verdiene er knyttet til gamle trær og død ved. En rydding av trær i tilknytning til det store lindetreet er positivt. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig-b da dette er en middels stor lokalitet dominert av rik edelløvskog i leirraviner. Verdiene knyttet til død ved og gamle trær er i dag nokså begrensa men slike kvaliteter vil øke på slikt om området får ligge i fred. Funnet av tre rødlistearter knyttet til død ved er positivt.

22 Figur 11. Nokså småstammet ask dominerer. Almekullsopp (NT) nede til venstre og hasselkjuke (NT) nede til høyre. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Skarpsno, sør for 209 Naturtype Rik edelløvskog (60%) Gammel fattig edelløvskog (40) Utforming Or-askeskog Gammel eikeskog Verdisetting Lokalt viktig (C)

23 Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Hof av Rein Midteng, Asplan Viak og beskrevet av Rein Midteng i april Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for ei elv sør for plassen Skarpsno. Den grenser mot elv og kraftledning i sør, mot vest og nord mot jorder, og mot øst mot annen men yngre løvskog. De søndre og sentrale deler har relativt tykke løsmasser mens resten er steinete og grunnlendt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er dominert av en noe tørr halvrik edellauvskog av utformingen or-askeskog samt av gammel fattig edelløvskog, utforming gammel eikeskog (blåbæreikeskog med innslag av småbregnevegetasjon). Artsmangfold: Dominerende treslag på sørøstre og sentrale deler er ask (NT) med innslag av alm (NT), spisslønn, gråor, osp, gran, hegg, bjørk og hassel. Mot vest og nordvest blir skogen mer grunnlendt og tørrere og her overtar eika og med innslag av gran, hassel, spisslønn, selje, bjørk. Karplantefloraen er ikke spesielt rik noe den mørke og tette skogen er medvirkende til. Følgende arter ble notert: Hvitveis (dominerende), skogfiol, blåveis (litt), skogburkne, gaukesyre og liljekonvall. Hjelmblæremose vokser på rundt 10 asketrær. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gjennomgående tettvokst og nokså småstammet noe som skyldes at dette for ikke så lang tid siden trolig var beitemark, men samtidig står det spredt grove eike- og asketrær fra tiden skogen var mer åpen. Brysthøydediameter ligger oftest på cm, men ett fåtall trær blir litt grovere enn dette. Spredt finnes noen virkelig grove eike- og asketrær med brysthøydeomkrets på cm. Død ved mengden er svært begrenset og det samme gjelder kontinuiteten. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og all hogst bør i utgangspunketet unngås slik at verdiene knyttet til død ved og gamle trær økes på sikt. Det ikke er registrert kulturmarksarter eller andre biologiske element som tilsier at skogen bør skjøttes mer åpent. Unntaket er at gran med fordel (ingen og lave potensielle verdier) kan fjernes og at vegetasjonen bør ryddes vekk fra de gamle grove trærne slik at de ikke kveles av yngre løvskog. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da dette er en middels stor lokalitet dominert av halvrik men nokså ung edelløvskog. Verdiene knyttet til død ved og gamle trær er i dag små foruten spredte gamle trær men slike kvaliteter vil øke på sikt om området får ligge i fred.

24 Figur 12. Hjelmblæremose på ask øverst, og grov eik nede til vestre og grov ask nede til høyre.

25 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Kullstua, 210 Naturtype Hagemark Utforming Eikehage Verdisetting Lokalt viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Hof av Rein Midteng, Asplan Viak og beskrevet av Rein Midteng i april Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett øst for plassen Kullstua og nord for en grusvei. Den grenser i hovedsak mot mer åpen og krattforma skog mens grensen mot nord er noe usikker. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er dominert av en eikehage som har kommet nokså langt i gjengroing etter opphørt beite. Men fortsatt finnes det om lag 10 virkelig grove eiker som i all hovedsak er friske. Men under disse og ellers i området er det tette bestand av yngre løvskog som nå har nådd kronetaket til de gamle eiketrærne. Artsmangfold: Dominerende treslag er ask (NT), spisslønn, eik, rogn og osp mens eik dominerer i det øvre tresjiktet. Karplantefloraen i området er overveiende rik, men det tette løvkrattet skygger såpass mye at skyggetålende arter eller tidlig blomstrende arter som gaukesyre, småmarimjelle, og hvitveis er nokså vanlig. Der innslaget av lys er høyere, er innslaget av lågurtarter høyere som for eksempel myske, skogmarihånd, markjordbær og skogfiol. Busksjiktet er tett og består av hassel, korsved, spisslønn og ask. Lungenever vokser på de fleste av eiketrærne. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gjennomgående tettvokst, og småstammete trær dominerer noe som skyldes at dette for ikke så lang tid siden var åpen beitemark/hagemark med spredte grove eiketrær. Omkretsen på disse trærne ble målt til 330 cm, 260 cm (innhul), 240 cm, 220 cm (død), 190 cm, 210 cm, 210 cm, 260 cm. I tillegg forekommer flere eiketrær på mellom cm. To delvis innhule eiker ble registrert og begge var levende. Ei grov død eik ble sett og enkelte av de andre grove trærne hadde enkelte døde greiner. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør snarest mulig skjøttes ved at yngre løvskog fjernes, samtidig som man sparer yngre eiketrær i alle størrelser der disse ikke ev. truer dagens store trær. Slik vil man sørge for at det sikres rekruttering av framtidige gamle og grove eiker. Om det finnes andre grove løvtrær enn eik, så bør disse også spares og framelskes. Der det forekommer halvgrove eller grove osper så bør disse spares der hvor disse ikke truer eiketrærne. Verdisetting:

26 Lokaliteten er vurdert som viktig-b da dette er en lokalitet med nokså mange gamle og grove eiker hvorav om lag 8 er store nok til at de omfattes av forskriften om utvalgte eiker i henhold til Naturmangfoldloven om ikke området hadde blitt regnet som produktiv skog.

27 Figur 13. Lokaliteten inneholder mange grove eiker, som dessverre delvis er i ferd med å bli kvelt av oppvoksende yngre løvskog. Det er derfor et akutt behov for skjøtsel i lokaliteten. Den største registrerte eika på 330 cm ses øverst. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Kullstua, sør for 211 Naturtype Store gamle trær Utforming Gammelt eiketre Verdisetting Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Hof av Rein Midteng, Asplan Viak og beskrevet av Rein Midteng i april Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett øst for plassen Kullstua og nord for en grusvei. Den grenser i bakkant mot tett ungskog og ellers mot en åker. Den tidligere bygdeveien passerte tidligere forbi eika. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er ei stor og grovvokst «sparebank» eik. Artsmangfold: Svovelkjuke ble registrert, og denne har begynt prosessen med uthuling av treet.

28 Bruk, tilstand og påvirkning: Eika er 410 m i omkrets, har 80 % mosedeking på stammens nedre deler og har enkelt grove og døde greiner. Treet er friskt og har mye grov sprekkebark (>5cm) og er begynnende innhul. Skjøtsel og hensyn: Det har god lystilgang og det er ikke i dag spesielt nødvendig å rydde rundt treet selv om dette innen et tiår bør gjøres. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig-a da dette er en virkelig grov eik som er frisk, med noen døde greiner og begynnende hulrom med et potensial for å huse krevende insektarter. Lokaliteten omfattes trolig av forskrift om utvalgte eiker i henhold til Naturmangfoldloven da den trolig befinner seg i kulturlandskapet.

29 Figur 14. Den aktuelle eika. Svovelkjuke ses øverst til høyre.

30 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Askim, nord for 212 Naturtype Rik edelløvskog Utforming Alm-lindeskog Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Hof av Rein Midteng, Asplan Viak og beskrevet av Rein Midteng i april Avgrensningen er identisk med avgrensningen av en MiS-figur (rik bakke). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett nordvest for plassen Askim og nord for en grusvei og et jorde. Den grenser i mot granplantefelt og mer grunnlendt og fattigere edelløvskog og tett ungskog av løv. Lokaliteten er i hovedsak en middels framkommen suksesjon etter gjengroing av tidligere beitemark med spredte eldre trær. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en lokalitet med rik edelløvskog, utforming alm-lindeskog, i enkelte fuktigere parti tendenserer den over mot or-askeskog. Artsmangfold: Tresjiktet er variert og med alm (NT), ask (NT), lind, spisslønn, eik, gran, osp, rogn og selje. Innslaget av eik minker etter hvert som jordsmonnet blir tykkere i nordlig retning. Relativt lite lys når ned til feltsjiktet og i feltsjiktet forekommer arter som ask, trollbær, myske, firblad, skogstorkenebb, skogsvingel, liljekonvall, skogsvinerot, blåveis, skogfiol, ormetelg, grov nattfiol, hvitveis, blåbær, småmarimjelle, skogmarihånd og enghumleblom. Hassel vokser i busksjiktet. Ingen krevende sopparter ble registrert på lægerne av gran. Lungenevner vokser på enkelte trær hvor lystilgangen er noe bedre enn ellers. Bruk, tilstand og påvirkning: Relativt småstammet skog dominerer hvor herskende dimensjoner ligger mellom (40) cm i brysthøydediamter (bhd.). Det forekommer lite død ved da skogen foruten spredt liggende død ved av gran i middels grove dimensjoner. Disse er middels og lite nedbrutte og treslaget har hatt en kort kontinuitet i området. Enkelte få og spredte nokså grove eiketrær finnes opp til 70 cm i bhd. Skjøtsel og hensyn: En forsiktig tynning av bestandet vurderes å være en fordel for slikt å kunne øke lysinnslaget noe og deretter bør man framelske grove trær og død ved av alle treslagene som finnes, minus gran. Det er ikke kjente naturverdier knyttet til beitemarksarter, men en lysåpning vil kunne ev. avdekke om slike arter finnes. En ny vurdering bør da gjøres mht. hvilke parti som bør skjøttes og hvilke som bør få stå urørt. Lokaliteten har tidligere utvilsomt vært beitet og en gjenopptagelse av dette anses positivt. De spredte grove eiketrærne bør ryddes fram slik at de får bedre lystilgang.

31 Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da dette er en nokså stor lokalitet med rik edelløvskog, utforming alm-lindeskog. Figur 15. Almetrær til venstre. Øverst til høyre: Myske er en av de dominerende karplantene i lokaliteten hvor lystilgangen er god. Gran finnes spredt enkelte steder og har ingen kjent viktig økologisk funksjon på lokaliteten og hogst av disse anses som positivt for naturverdiene i området. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Gausen, 213 Naturtype Hagemark Utforming Askehage Verdisetting Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Hof av Rein Midteng, Asplan Viak, og beskrevet av Rein Midteng i april Avgrensningen er identisk med avgrensningen av MiS-figuren (rik bakke). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for plassen Gausen og grenser mot Brekkeveien. Lokaliteten er i hovedsak en nylig restaurert almehage, mens sørlige deler ikke er restaurert. Bakken består i all hovedsak av hogstavfall fra den yngre løvskogen som er fjernet og oppkommet nitrofil vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:

32 Lokaliteten er en hagemarkslokalitet med dominans av asketrær. Artsmangfold: Hagemarka domineres av alm (NT) mens den uskjøtta yngre skogen domineres av alm, spisslønn og ask (NT). Almelav (NT) ble funnet på ei av askekallene og vokser trolig på flere. Bruk, tilstand og påvirkning: Deler av almehagen har for få år siden blitt ryddet. Her står det nå omlag 7 askekaller som er blitt ryddet fram mens det i den uskjøtta delen står om lag 4. Alle disse er grove og/eller gamle Hovedstammen til den største almen er 5 m i omkrets uten sidestammen. Om man legger til omkretsen mellom hovedstammen og sidestammen inkl. avstanden i luftlinjen mellom disse, er total omkrets 7,20 meter. Uansett målemetode, er dette i en regional og trolig også nasjonal sammenheng en svært stor alm, som dessuten fortsatt lever. Den søndre delen er ikke ryddet og her vokser det ung skog. De fleste av de nylig skjøtta askene er innhule. Skjøtsel og hensyn: Det er tre askekaller i den uskjøtta delen som fremdeles lever mens en er død. Det haster med å restaurere disse dvs. at yngre løvskog må fjernes. Det er viktig at den døde kallen ikke fjernes da grove døde edelløvtrær er viktig for mange arter. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da dette er en nylig rydda askehage med mange svært grove eller gamle asker som fremdeles er i live. Positivt er også en usedvanlig grov og levende ask som trolig er en av regionens største.

33 Figur 16. Øverst til venstre ses de nylig restaurerte almekallene. Legg merke til den høyreiste stammen ved siden av almekallen øverst til venstre. Den er en del av alma på bildet nederst til venstre og holder dermed liv i kallen. Ved siden av ses deler av partiet som ennå ikke er ryddet. Nede til venstre ses den hule kjempe alma som fortsatt er i live (!). Nede til høyre ses almelav (NT). Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Brekkeveien, 214 Naturtype Store gamle trær Utforming Eiketre Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold av Rein Midteng, Asplan Viak og beskrevet av Rein Midteng i april Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved innkjørsel til plassen Gausen og grenser mot Brekkeveien. Lokaliteten består av ei grov eik og en grov ask. Eika er kanskje forskriftseik etter Naturmangfoldloven. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er av typen store gamle trær. Artsmangfold: Almelav (NT) ble funnet på aska. Bruk, tilstand og påvirkning:

34 Det er usikkert om eika er >200 cm i omkrets da notatene over omkrets ikke ble gjenfunnet. Aska er 210 cm. Eika er frisk, har grove greiner. Aska har tidligere vært styva. Skjøtsel og hensyn: Aska bør styves. Det kan gjerne ryddes unna vegetasjon ved eika. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig-b da dette er en gammel levende tidligere styva askekall med den nær trua arten almelav. Positivt er også ei nokså grov livskraftig eik. Figur 17. Lokaliteten ligger nær kommuneveien i bakgrunnen. Almelav (NT) ble funnet på asken. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Hallingsrud, 215 Naturtype Store gamle trær Utforming Hul eik Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold av Rein Midteng, Asplan Viak Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i tilknytning til et kulturlandskap hvor det finnes en del eldre eiketrær mindre enn 200 m i omkrets. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er av typen store gamle trær, utforming hul eik. Artsmangfold:

35 Svovelkjuke ble registrert på eika. Bruk, tilstand og påvirkning: Eika er >360 cm i omkrets og har form av ei sparebankeik. Den er delvis innhul ved greinforgreiningen om lag 2,5 meter opp på stammen. Barksprekkene er 0-3 cm. Skjøtsel og hensyn: Det kan gjerne ryddes unna vegetasjon ved eika selv om det i dag ikke er et akutt problem. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig-b men på grensen til A-svært viktig da dette er en gammel grov, delvis innhul og livskraftig eik. Dette er ei forskriftseik etter Naturmangfoldlovens forskrift om utvalgte naturtyper.

36 Figur 18. Eika. Øverst til venstre en så langt ubestemt sopp voksende på eika Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Hatteren 216 Naturtype Rik blandingskog i lavlandet (60%) Rik edelløvskog (30%) Utforming Sørboreal blandingskog (60) Alm-lindeskog Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Sande kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng Asplan Viak, Lokaliteten er kartlagt som to MiS-biotoper, men avgrensningen av naturtypelokalieten er litt større enn disse da den også inkluderer arealet mellom MiS-biotopene da dette arealet også består av eldre og rik skog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Orebergvatnet og består av en mindre dal, en kolle sør for denne og deler av vestvendte lisider. Den grenser i nedkant mot vei og ellers mot annen eldre men fattigere skog. I deler av vestlia er det ustabilt småsteinet skredjord, trolig med innslag av amfibolitt.

37 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en rik blandingsskog i lavlandet, utforming sørboreal blandingsskog og rik edelløvskog, utforming alm-lindeskog. Lågurtgranskog er dominerende vegetasjonstype men det forekommer også litt blåbærgranskog øverst. Nederst dominerer rik lågurtskog med linde-osp-eikspisslønn i tresjiktet. Artsmangfold: Tresjiktet er nokså variert og domineres øverst av gran med innslag av spisslønn, bjørk, rogn, eik, furu, selje og osp. I lia dominerer alm (NT) og lind. Hassel, leddved og lind vokser stedvis i busksjiktet. Feltsjiktet er i hovedsak rikt og domineres av lågurtarter som myske, blåveis, markjordbær, skogsvingel, fingerstarr, stankstorkenebb, teiebær, hengeaks, skogburkne, liljekonvall, skogfiol, knollerteknapp og vårerteknapp. I blåbærgranskogen forekommer arter som blåbær, smyle, gaukesyre, bitterkonvall, skogstjerne og stor marimjelle. Soppsesongen i 2012 var ytterst dårlig, men området har potensial for krevende bakkelevende sopp selv om ingen slike er funnet. Dette både i den gran- og lindedominerte skogen. Svartsonekjuke (NT) og signalarten piggbroddsopp ble funnet på granlæger. Jerpe og buorm ble observert. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre skog dominerer hele lokaliteten. Skogen er nokså flersjikta. Trærne ligger jevnt på cm i brysthøydediameter (bhd.) men et fåtall gran- og furutrær er litt grovere enn dette. Treslagene har foruten grana i begrensa grad produsert død ved, og det forekommer stedvis litt liggende dødved av gran i alle stadier, men minst av sterkt nedbrutte. Et fåtall ospelæger finnes og litt stående død gran. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres best mulig og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da dette er en lokalitet med eldre rik blandingsskog i lavlandet og rik edelløvskog hvor skogen domineres av en lågurtarter i feltsjiktet. Viktig for verdien er også knyttet til nokså gamle og noe grove trær av både gran, lind, lønn og osp og lokalitetens potensial for å huse rødlistearter særlig knyttet til bakkelevende sopp men også verdi for arter knyttet til død ved.

38 Figur 19. Skogsvingel dominert lågurtgranskog. Figur 20. Figur 21. Linde-spisslønn-gran dominert skog på skredjord har ofte en rik soppfunga.

39 Lokalitetsnr Naturbasen Deledalen 217 Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Rik edelløvskog (60%) Rik blandingsskog i lavlandet (40%) Utforming Alm-lindeskog Boreonemoral blandingsskog Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Sande kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng og Hallvard Holtung, Asplan Viak Lokaliteten er delvis kartlagt som to MiS-biotoper, men avgrensningen av naturtypelokaliteten er litt annerledes da den også tar med seg noe areal på naboeiendommen i øst hvor MiS-biotopen følger eiendomsgrensen og ikke de økologiske skillelinjene. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Orebergvatnet og ligger i de langstrakte nordøstvendte lisidene ovenfor jordbrukslandskapet i Sande. Lokaliteten grenser i nedkant mot sti, mot vest mot annen eldre men fattigere skog, mot sør mot fattig eldre skog og mot øst mot eldre men i hovedsak fattigere skog. Mot øst finnes det likevel flere mindre sprekkdaler med lågurtgranskog med visse naturverdier. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en rik edelløvskog, utforming alm-lindeskog, og rik blandingsskog i lavlandet utforming boreonemoral blandingsskog. Lågurtgranskog er dominerende vegetasjonstype men det forekommer alm-lindeskog også litt blåbærgranskog og småbregnegranskog øverst. Øverst skifter vegetasjonssamfunnet på korte avstander grunnet flere mindre søkk hvor lågurtvegetasjonen dominerer mens fattigere typer dominerer på mer grunnlendte koller. Artsmangfold: Tresjiktet er variert og domineres av edelløvtrær nederst og gran med innslag av (edel)løvtrær øverst. Nederst dominerer spisslønn, alm (NT), ask (NT), osp og gran. Et par eiketrær ble registrert øverst. Geitved og hassel forekommer i busksjiktet. Furu forekommer stedvis på kantene og i øvre deler. Feltsjiktet er rikt med arter som myske, blåveis, fingerstarr, vårerteknapp, trollbær, skogsvingel, skogstorkenebb, skogfiol, skogsalat, skogsvinerot, sauetelg, hengeving og enghumleblom. Høyere opp dominerer mindre krevende arter som blåbær, smyle og gaukesyre, men også her stedvis forekommer rikere partier med skogsvingel og skogfiol. Lungenever ble funnet på 3-4 spisslønn, svartsonekjuke (NT) ble funnet på ett granlæger, signalarten stor ospeildkjuke på ei osp og gubbeskjegg (NT) på et par graner. Arten er uvanlig i disse kystnære strøka, og funnet er det andre registrerte funnet på Artskart ( i kommunen. Funnet av svartsonekjuke var også interessant og funnet viser på at lokaliteten og tilgrensende områder har hatt en viss kontinuitet i liggende død ved av gran over en viss tidsperiode. Arten er også uvanlig i disse traktene selv om spredte funn er gjort i eldre granskog. Bruk, tilstand og påvirkning:

40 Eldre skog dominerer på hele lokaliteten. Skogen er flersjikta. Trærne ligger jevnt på cm i brysthøydediameter (bhd.) men enkelte trær er også grovere enn dette. De groveste eksemplarene av følgende treslag ble målt, målene i bhd.: Gran 60, alm 40, osp 45, ask 50. Treslagene har foruten stedvis for grana sin del, i begrensa grad produsert død ved, men det forekommer stedvis litt liggende i hovedsak tynnstamma og lite nedbrutt dødved av (edel)løvtrær mens det finnes spredt noe mer av gran i alle stadier, også i mest nedbrutte stadier. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene best skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da dette er en lokalitet med eldre og rik edelløvskog og rik blandingsskog i lavlandet hvor skogen domineres av lågurtarter i feltsjiktet. Viktig for verdien er også knyttet til spredte nokså gamle og grove trær av både gran, alm, ask, lønn og osp og lokalitetens forekomster av død ved inkl. rødlistearten svartsonekjuke.

41 Figur 22. Lokaliteten har en variert treslagssammensetning. Øverst til høyre: Ei gammel og grov alm. Nederst: Øvre deler har relativt gammel granskog med en del død ved. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Underlunden, 218 Naturtype Gammel barskog Utforming Gammel granskog Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Sande kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng og Hallvard Holtung, Asplan Viak Lokaliteten er i all hovedsak også kartlagt som en MiS-biotop, men avgrensningen av naturtypelokaliteten er litt annerledes da den også tar med litt mer areal i vest med eldre sumpskog og forekomst av barlind. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Brannåsen turisthytte og like nord for Holmestrand kommune og ligger i de langstrakte nordøstvendte lisidene ovenfor jordbrukslandskapet i Sande kommune. Lokaliteten grenser i vest mot hogstflater, mot sør i hovedsak mot yngre skog og mot øst og sør mot ikke-registrert skog.

42 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en gammel barskog, utforming gammel granskog. Det er trolig blåbærgranskog som er dominerende vegetasjonstype men det forekommer også mye lågurtgranskog samt en del høgstaudegranskog og småbregnegranskog øverst. Mindre flekker med rik sumpskog med svartorsumpskog finnes også. Vegetasjonssamfunnene skifter på korte avstander grunnet intern topografi med mindre rygger og drag hvor trolig marine løsmasser forekommer. Artsmangfold: Tresjiktet er noe variert, men gran dominerer klart i hele lokaliteten. Det forekommer jevnt en del osp og bjørk. Litt selje og svartor forekommer. Det samme gjelder for spisslønn og et par alm (NT) ble registrert. Hassel finnes stedvis spredt i busksjiktet. Ei lita barlind (VU) ble registrert. Feltsjiktet domineres av blåbær og andre lite krevende arter som tyttebær, smyle og gaukesyre. men stedvis er det rikt med arter som myske, blåveis, mjødurt, teiebær. Innslaget av høgstaudearter er større enn artslista viser da området ble registrert svært sent i feltsesongen slik at feltsjiktet i stor grad var «klappet sammen» på registreringstidspunktet. Lungenever ble registrert på ei spisslønn. Svartsonekjuke (NT) ble registrert på en gammel grangadd og hyllekjuke på et sterkt nedbrutt granlæger. Området vil ha økende betydning for sopp knyttet til gammel granskog da dødved mengden er stedvis stor og økende. Mangfoldet er mangelfullt undersøkt, så trolig er det flere interessante arter å finne. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammel og i hovedsak flersjiktet skog dominerer i hele lokaliteten. Skogen er eldre enn vanlig hogstmodenhetsalder og den har produsert stedvis en god del liggende og stående død ved. Trærne ligger jevnt på cm i brysthøydediameter (bhd.) men enkelte trær er også litt grovere enn dette, selv om virkelig grove grantrær i stor grad mangler. Spisslønna er småstammet. Det finnes liggende dødved av gran i alle stadier, men i liten grad av sterkt nedbrutte. For andre treslag er det begrensa mengder dødved selv om det finnes død ved av osp. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til en gammel grandominert skog med en god del dødved og arter som er avhengig av en kontinuerlig dannelse av slik. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Det er hogd noe ved av nedfalne grantrær. Dette bør også opphøre for at verdiene best mulig kan tas vare på. Del av helhetlig landskap: Området ligger i et åslandskap med en nokså høy andel gammel og rik grandominert skog. Disse forekomstene utfyller og styrker hverandres kvaliteter. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B), på grensen til svært viktig ( A)da dette er en stor lokalitet med eldre og stedvis rik gran og blandingsskog i lavlandet hvor skogen har en god del død ved, fragmenter av rik sumpskog, en variert treslagssammensetning og forekomst av arter knyttet til død ved inkl. rødlistearten svartsonekjuke. Lokaliteten skiller seg en del ut fra andre

43 naturtypelokaliteter og MiS-områder i disse åstraktene ved at den har større mengder død ved av gran enn ellers. Figur 23. Lokaliteten hadde vært større om ikke nyere hogster i mot hadde blitt foretatt nylig. Det forekommer en god del død ved i lokaliteten (øverst til høyre). Fragmenter av en svartordominert sumpskog nær hogstgrensen i sør.

44 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting 219, Sagdalen vest for Store gamle trær Hule trær Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Sande kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng og Hallvard Holtung, Asplan Viak Lokaliteten er ikke kartlagt som en MiS-biotop. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av ett enkelt grovt almetre bare noen meter fra en traktorvei. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av et stort gammel tre, utforming hule trær. Artsmangfold: Almekullsopp (NT) ble registrert på almetreet (NT). Det er hult og har litt gammel rødmold, selv om mesteparten av dette er råtnet bort. Det er et vist potensial for at krevende insektarter finnes i treet. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet er 260 cm i omkrets og det er levende og har enkelte døde stammedeler. Skjøtsel og hensyn: For å ta vare på og øke naturverdiene må ikke treet eller ev. framtidig døde greiner hogges. Rødmold må ikke fjernes og treet må ikke gjenfylles eller mures igjen. Behovet for å fjerne vegetasjon rundt treet er i dag middels stort, og det hadde vært en fordel om treet kunne blitt noe mer fristilt fra omkringliggende vegetasjon. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da dette er et stort, gammelt og hult almetre med funn av en nær trua art. Det er et vist potensial for at krevende insektarter kan finnes.

45 Figur 24. Det aktuelle treet. Figur 25. Almekullsopp (NT).

46 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting 220,Vesle Tyriåsen, nord for Rik sumpskog Rik sumpskog Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Sande kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng og Hallvard Holtung, Asplan Viak Lokaliteten er ikke kartlagt som en MiS-biotop, trolig da MiS ikke fanger opp sumpskoger i sin metodikk. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger inntil en traktorvei i sør og ligger i nærheten av en gammel plass. Lokaliteten ligger i de langstrakte nordøstvendte lisidene ovenfor jordbrukslandskapet i Sande kommune. Den grenser i mot fastmarkskog i alle retninger, mens den i sør grenser mot traktorvei. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en rik sumpskog, utforming rik sumpskog og den er svartordominert. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av svartor men det forekommer også gran og gråor men det finnes også bjørk og alm (NT). Lokaliteten er dårlig undersøkt, delvis pga. mye vann på registreringstidspunktet. Bruk, tilstand og påvirkning: Halvgamle trær dominerer i lokaliteten. Trærne er stort sett småvokste med dimensjoner på jevnt på cm i brysthøydediameter (bhd.). Treslagene har i liten grad produsert død ved ennå. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. I tillegg er det viktig at de hydrologiske forholdene ikke endres slik at lokaliteten mister tilførsel av vann. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. En buffersone rundt lokaliteten bør etableres slik at ikke ev. flatehogst inntil medfører at lokaliteten tørker opp. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da dette er en lokalitet med rik sumpskog. Lokaliteten skiller seg ut i fra annen skog i disse traktene med forekomsten av fuktig skog.

47 Figur 26. Deler av lokaliteten. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting Svartebu, 221 Rik edelløvskog Or-askeskog Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Hof kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i et mindre daldrag øst for Svartebukollen. Den grenser i mot nord, vest og øst mot annen eldre men noe fattigere skog og mot sørøst mot hogstflate. Det renner en bekk i området og det er delvis ravinedannelser i denne. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en rik edelløvskog, utforming or-askeskog og vegetasjonstypen er rik edelløvskog. Den tendenserer delvis til å ha innslag av rik sumpskog, utforming varmekjær kildeløvskog som er en trua naturtype.

48 Artsmangfold: Tresjiktet domineres av ask (NT) og alm (NT) og med en del spisslønn og noe gran. Det finnes også gråor, hegg, bjørk og lind. Feltsjiktet er gjennomgående rikt og det forekommer arter både fra høgstaude- lågurt- og småbregneutforminger. Noterte arter var firblad, skavgras (stedvis dominerende), myske, skogsstjerneblom, vassarve, mjødurt, sumphaukeskjegg, ormetelg, teiebær, liljekonvall, hvitveis og hengeaks. Småbregnepartier forekommer også med dominans av fugletelg, gaukesyre og hengeving. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre skog dominerer i hele lokaliteten. Skog er nokså flersjikta. Trærne har varierende dimensjoner men alm og ask ligger jevnt på cm i brysthøydediameter (bhd.) og en ask ble målt til 60 cm i bhd. og ei lind 70 cm i bhd. Treslagene har i begrensa grad produsert død ved, men enkelte liggende læger av edelløvskog finnes, helst av små dimensjoner. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til kombinasjonen av eldre og rik skog som om den unntas hogst vil få økende forekomster av død ved og gamle og grove trær. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten, foruten at uttak av gran trolig er indifferent for naturverdiene i lokaliteten, men dette medfører risiko for kjøreskader noe som vil være uheldig. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da dette er en lokalitet med rik edelløvskog og eldre edelløvskog hvor skogen domineres av lågurtarter i feltsjiktet. Viktig for verdisettingen er at den stedvis tendenserer å være rik sumpskog, utforming kildeløvskog som er en trua naturtype. Tresjiktet er variert, det ble ikke registrerte syke alme- eller asketrær noe som er positivt for naturverdiene. Lokaliteten har et visst om enn ikke stort potensial for å huse krevede bakkelevende sopp. Lokaliteten skiller seg ut i fra andre rike edelløvskoger i disse traktene ved at naturtypelokaliteten har fuktigere og mulig kildepåvirka skog.

49 Figur 27. Fra midtre deler av lokaliteten. Figur 28. Fra øvre deler av lokaliteten. Jordekanten ses i bakgrunnen.

50 Lokalitetsnr Naturbasen Sagdalen, 222 Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Rik edelløvskog (60%) Rik blandingsskog i lavlandet (40%) Utforming Alm-lindeskog Boreonemoral blandingsskog Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Sande kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng og Hallvard Holtung, Asplan Viak Lokaliteten er også delvis kartlagt som MiS-biotoper, men avgrensningen av naturtypelokaliteten er litt annerledes da den også tar med seg noe areal uavhengig av bla. eiendomsgrenser som ikke følger de økologiske skillelinjene. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i de bratte østvendte lisidene mellom åslandskapet i bakkant og jordbrukslandskapet i Sande. Deler av berggrunnen er baserik (forekomst av svartburkne) og det finnes stedvis både finkornet stein og grovsteinet ur. Lokaliteten grenser i nedkant mot ungskog og kulturlandskap, mot vest mot ikke registert skog, mot sør mot fattig eldre skog og mot øst mot ikke registrert skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en rik edelløvskog, utforming alm-lindeskog, og rik blandingsskog i lavlandet utforming boreonemoral blandingsskog. Lågurtgranskog er dominerende vegetasjonstype men det forekommer også litt blåbærgranskog og småbregnegranskog øverst. Øverst skifter vegetasjonssamfunnet på korte avstander grunnet flere mindre søkk hvor lågurtvegetasjonen dominerer mens fattigere typer dominerer på mer grunnlendte koller. Artsmangfold: Tresjiktet er variert og domineres i hovedsak av gran men med et høyt og jevnt innslag av edelløv- og boreal løvtrær. Foruten gran forekommer spisslønn (stedvis dominerende), alm (stedvis dominerende) (NT), gråor, osp, lind og selje. Eik forkommer det lite av men på grunnlendte bergframspring vokser enkelte eksemplarer sammen med furu. Hassel og korsved forekommer i busksjiktet. Feltsjiktet er i hovedsak rikt, men dominansen av arter skifter relativt fort på korte avstander avhengig av løsmassenes tykkelse og substrat og tilgang på rikt sigevann. Næringskrevende arter dominerer og dominerende slike arter er myske, skogburkne, blåveis og skogsvingel. I tillegg ble det registrert vårerteknapp, fingerstarr markjordbær, stankstorkenebb, trollbær og skogsvingel, kranskonvall, bringebær, skogsvinerot, stankstorkenebb, skogsalat, skogfiol, markjordbær og fingerstarr. Av lite krevende arter ble det notert blåbær, gaukesyre, gullris, smyle og fugletelg. Svartburkne ble sett på berg. Noen av trærne er bevokst med lungenever. Spesielt interessant var funnet av myskemaure. Arten ble funnet på et avgrensa område på 3x3 m sør for kraftledningen og vokste på toppen av en kjempestein. Arten er krevende og opptrer spredt og sparsomt i landet. Arten er tidligere funnet i disse traktene i 1923 og det kan ikke utelukkes at dette er ett av de tidligere funnstedene. Skrukkeøre (NT) ble funnet på død alm.

51 Rustkjuke eller kystrustkjuke ble funnet. Dvergspett ble hørt. Lokaliteten har potensial for forekomst av krevende bakkelevende sopp, men kanskje pga. en særdeles dårlig soppsesong i 2012 ble ingen arter funnet. Varme og solrike deler av lokaliteten der det vokser store og gamle lindetrær synes å ha stort potensiale for sjeldne insektarter, særlig vedboende biller. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre skog dominerer i hele lokaliteten. Skog er flersjikta. Trærne har temmelig stor variasjon i dimensjoner noe både det heterogene terrenget og påvirkningsgraden er årsak til. Herskende tresjikt ligger i intervallet 20-45, men det forekommer også grovere trær enn dette, men få «kjemper er sett» noe det stedvis ustabile jordsmonnet forårsaker. Det forekommer en del spredt død ved av de fleste treslag, temmelig mye av gran i middels og ferske stadier, stedvis en del av alm, trolig pga. almesyken, osp og også av edelløvtrær, men det meste av den døde veden er småstammet foruten når det gjelder for gran. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) på grensen til A (svært viktig) da dette er en stor lokalitet med eldre, rik blandingsskog i lavlandet og rik edelløvskog. Viktig for verdien er også lokalitetens forekomster av død ved av flere treslag. Lindeskog på ustabil rasmark er kjent for å ha potensial for krevede bakkeboende sopp og lokaliteten kan ha slike kvaliteter uten at dette er kjent. Figur 29. Lokaliteten omfatter bratthellingene bakenfor jordekantene og topplatået.

52 Figur 30. Et linde-gran dominert parti med en del død ved av gran. Figur 31. Myskemaure er en relativ uvanlig art som ble sett ett sted i lia.

53 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting 223 Skjervik Store gamle trær Gammelt tre Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Sande kommune. Lokaliteten er undersøkt av Hallvard Holtung Treet inngikk i en tidligere MIS-biotop som i dag er hogd, trolig i forbindelse med anleggsarbeid i området. Beliggenhet og naturgrunnlag: Eika står inntil en liten østvendt bergvegg, i det som i dag utgjør kantsonen mot en anleggsvei. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en uvanlig stor og høyt ragende eik som plasseres i naturtypen store gamle trær, og utformingen gamle trær. Artsmangfold: Treet er en sommereik. En spisslønn er vokst inn i røttene på eika. Svovelmusserong vokste inntil stammen da treet ble registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Eika er spesielt grov og høyreist. Brysthøydeomkretsen ble målt til 340 cm, og høyden ble anslått å være rundt 40 m (!). Treet har trolig vokst i skog inntil det har blitt fristilt ved hogst i nyere tid. Treet er friskt og har ikke tegn til hulheter i stammen. Skjøtsel og hensyn: Treet vil øke sin verdi som naturtypelokalitet etter hvert som det blir eldre, og etter hvert dør. Det er viktig at treet får stå urørt, og at vegetasjonen rundt treet holdes nede slik at treet er soleksponert. Om døde greiner fra treet faller ned, bør disse ikke fjernes fra området, men legges på en soleksponert plass i nærområdet. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da dette er et meget spesielt tre som dessuten omfattes av forskrift om gamle eiker som utvalgt naturtype. Treet vil bli svært verdifullt mht. biologisk mangfold om det får utvikle seg fritt i fremtiden.

54 Figur 32 Denne monumentale eika ser på grunn av sin enorme høyde ikke spesielt grov ut. Treets brysthøydeomkrets er imidlertid 340 cm.

55 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Hillestadåsen 225 Naturtype Gammel fattig edelløvskog (80%) Rik edelløvskog (20%) Utforming Bøkeskog Lågurtbøkeskog Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Holmestrand kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Lokaliteten er delvis kartlagt som to MiS-biotoper, men avgrensningen av naturtypelokaliteten er litt annerledes da den også tar med seg noe areal østover da det også her vokser gammel og lignende skog som innenfor MiSområdene. I tillegg tar lokaliteten med seg noe areal nordover. Her er skogen mer småvokst men fortsatt finnes en del gamle trær og stedvis halvrik skog. Avgrensningen nord for MiS-området er noe vanskelig å trekke da den gamle plukkhogstpåvirkningen er noe diffus og gradvis. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Hillestadåsen naturreservat og grenser til dette. Berggrunnen består av Romebeporfyr som stedvis kan gi noe innslag av basekrevende vegetasjon. Innslaget av løsmasser er lite. Den grenser i sør mot naturreservatet og ellers mot mer påvirka eller fattigere skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består i hovedsak av en gammel fattig edelløvskog, utforming bøkeskog og med mindre partier rik edelløvskog og lågurtbøkeskog. Blåbærbøkeskog dominerer men det forekommer også litt rikere partier med fattig lågurtbøkeskog. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av bøk og gran, men med overvekt av bøk. Ellers forekommer litt spredt osp og et fåtall furuer. Feltsjiktet er dårlig utviklet noe som er vanlig i bøkeskoger og med arter som blåbær, hvitveis, gullris, bitterkonvall og gaukesyre. Lågurtskogen har arter som fingerstarr, skogfiol og fugletelg. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre, i hovedsak nokså grovvokstskog dominerer. I nordøst er det en glidende overgang mot halvgammel og yngre bøkeskog som stedvis er litt rikere enn skogen på toppen av kollen. Herskende tresjikt ligger i intervallet cm i brysthøydediameter (bhd.), men enkelte trær er grovere enn det og største dimensjoner målt var hhv. (i bhd.) 60 cm (osp og bøk), 50 cm (furu og gran). Skogen er relativt flersjiktet. Det forekommer en del spredt død ved av gran i middels og ferske stadier og litt av osp. EI hul bøkegadd ble sett men det var nesten ikke død ved av bøk. Lokaliteten grenser i vest mot ei fersk hogstflate. Skjøtsel og hensyn:

56 Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten grenser mot eller ligger nær andre lokaliteter med også eldre bøkedominert skog inkl. et naturreservat. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da dette er lokalitet med gammel og nokså grovvokst bøkedominert edelløvskog. Positivt for verdiene er at det grenser til et eksisterende naturreservat med trolig samme skogtyper.

57 Figur 33. Øverst til vestre: Bøka når dimensjoner opp til 60 cm i bhd. Gran finnes spredt og både gran og bøk er skyggetålende. Nederst: Innslaget av karplanter er lavt i den mørke skogen. På bildet ses bøk og osp.

58 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting Hillestadåsen nord 226 Gammel fattig edelløvskog Bøkeskog Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Holmestrand kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Lokaliteten er delvis kartlagt som en MiS-biotoper, men avgrensningen av naturtypelokaliteten er litt annerledes da den også tar med seg noe areal nordenfor. Skogen er der fattigere, men det forekommer litt eldre bøk og annen eldre skog som forsvarer å inkludere dette i lokaliteten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger noe nord for Hillestadåsen naturreservat og omfatter et toppområde på en kolle. Berggrunnen består av Romebeporfyr som stedvis kan gi noe innslag av basekrevende vegetasjon, uten at dette virker å være tilfelle i lokaliteten. Innslaget av løsmasser er lite. Lokaliteten grenser i sør mot traktorvei, mot øst mot yngre skog, mot vest og nord mot bratthelling med fattigere skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en gammel fattig edelløvskog, utforming bøkeskog. Blåbærbøkeskog dominerer. Artsmangfold: Tresjiktet domineres stedvis av bøk og gran enten i blanding eller med dominans hver for seg. Ellers forekommer bjørk, osp, furu, ei barlind (VU) på grensen mot ferske hogster/tynninger i sørøst. Hassel vokser stedvisst i feltsjiktet. Feltsjiktet er dårlig utviklet med dominans av blåbær. Granrustkjuke ble funnet på ett granlæger. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre i hovedsak fleresjiktet skog dominerer. Bøka er i hovedsak nokså småstammet (10-30 cm i brysthøydediameter), men enkelte eksemplarer på opp mot cm bhd. forekommer. De andre treslagene er gjennomgående noe mer grovvokst enn bøka. Det forekommer spredt noe død ved av gran og osp i middels og ferske stadier. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres best mulig og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten grenser mot eller ligger nær andre lokaliteter med også eldre bøkedominert skog. Verdisetting:

59 Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) og på grensen til viktig (B), da dette er nokså liten lokalitet med stort sett gammel og i hovedsak bøkedominert edelløvskog. Positivt for verdiene er at det ligger nær andre områder med eldre bøkeskog. Figur 34. Fra et parti med eldre skog. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Hillestadåsen sør 227 Naturtype Rik edelløvskog Utforming Lågurtbøkeskog Verdisetting Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Holmestrand kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Lokaliteten er delvis kartlagt som en MiS-biotop, men avgrensningen av naturtypelokaliteten er litt annerledes da den også tar med seg noe areal sør, øst og vest for denne da det også her er rik edelløvskog av samme type som i MiS-biotopen selv om det forekommer et mindre parti med rik edelløvskog i hogstklasse III. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Hillestadåsen naturreservat og grenser mot vest mot Bergan naturreservat. Berggrunnen består av Romebeporfyr som stedvis kan gi innslag av basekrevende

60 vegetasjon. Innslaget av løsmasser er lite. Den grenser i vest mot naturreservatet og ellers mot mer påvirka eller fattigere skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består i hovedsak av rik edelløvskog, utforming lågurtbøkeskog. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av bøk og med enkelte gran, ask (NT), alm (NT) og osp og et par barlind (VU). Feltsjiktet er stort sett rikt med lågurtarter (selv om ikke feltsjiktet er frodig typisk for lågurtskoger) med arter som blåveis, myske, hvitveis, vårerteknapp, kjempesvingel, gaukesyre, fugletelg, ormetelg. Lungenever forekommer på et par trær. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre i hovedsak nokså grovvokstskog dominerer. I nordøst er det en glidende overgang mot halvgammel og yngre bøkeskog som stedvis er litt rikere enn skogen på toppen av kollen. Herskende tresjikt ligger i intervallet cm i brysthøydediameter (bhd.), men enkelte trær er grovere enn det med dimensjoner opp mot 65 cm. Skogen er relativt flersjiktet til å være bøkeskog. Det forekommer en spredt noe død ved av gran og osp i middels og ferske stadier og også enkelte grovt nedbrutte, og også et fåtall av bøk og andre edelløvtrær. Et par bøkegadder ble sett. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten grenser mot eller ligger nær andre lokaliteter med også eldre bøkedominert skog. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da dette er lokalitet med den trua (VU) naturtypen kalklågurtskog som iflg. Brandrud (2013) er rike lågurtutforminger av kalkskog. Viktig for verdisettingen er også at bøkeskogen er gammel og temmelig grovvokst.

61 Figur 35. Lokaliteten har nokså gammel og temmelig grovvokst bøkeskog på det meste av arealet. Figur 36. Myske og blåveis forekommer på lokaliteten.

62 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Hallingsrud, sør for 228 Naturtype Rik edelløvskog Utforming Lågurtbøkeskog Verdisetting Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Holmestrand kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Lokaliteten er delvis kartlagt som en MiS-biotop, men avgrensningen av naturtypelokaliteten er litt annerledes da den også tar med seg noe areal i øverkant som også består av rik og i tillegg gammel bøkeskog og som dessuten fortsetter over i Re kommune. Kun deler av MiS-biotop er undersøkt i felt, men da den er registrert som rik bakkevegetasjon og tilgrensede områder også er rik bøkeskog, er disse delene inkludert i naturtypelokaliteten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for gården Hallingsrud, sør for en skogsbilvei og grenser i hovedsak mot Re kommune i sør. En mindre del av området ligger i Re kommune iom. at undersøkelsesområdet så vidt også gikk inn i denne kommunen. Lokaliteten grenser i sør trolig mot annen tilsvarende verdifull skog. Mot øst grenser den mot et parti med planta granskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av rik edelløvskog, utforming lågurtbøkeskog. Lågurtbøkeskog er dominerende vegetasjonstype. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av bøk og med gran som stedvis dominerende treslag eller voksende i blanding med bøk. Ellers forekommer litt spredt bjørk, osp, et par barlind (VU), litt eik, ask (NT), alm (NT) og spisslønn. Feltsjiktet består i all hovedsak av krevende arter som blåveis (stedvis dominerende), myske, fugletelg, firblad, ask (feltsjikt), fingerstarr, skogfiol, hengeaks, liljekonvall, skogstorkenebb, markjordbær, spisslønn (feltsjikt), skogsvingel, skogburkne og trollbær. Krattforma hassel forekommer stedvis i busksjiktet samt litt hagtorn. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre og stedvis flersjikta skog dominerer, og særlig mot Re kommune og inn i Re kommune var skogen nokså gammel. Herskende tresjikt ligger i hovedsak intervallet cm i brysthøydediameter (bhd.), men det finnes mange trær som har mindre dimensjoner enn dette men også enkelte trær som er grovere. Bøka har dimensjoner opp mot 50 cm og det samme har grana mens enkelte osper blir større enn dette. Det forekommer litt spredt død ved av gran i middels og ferske stadier og litt av osp og ellers bare unntaksvis småstammet læger av edelløvtrær. Skjøtsel og hensyn:

63 Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten grenser mot eller ligger nær andre lokaliteter med også eldre bøkedominert skog. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da dette er nokså stor lokalitet med eldre gammel, rik lågurtdominert bøkskog, som er en rødlista skogtype med høy bevaringsverdi. Iflg. Brandrud (2013) er rike lågurtutforminger av bøkeskog det samme som den trua (VU) naturtypen kalklågurtskog. Figur 37. Lokaliteten domineres av lågurter, her med blåveis og myske.

64 Figur 38. Skogen domineres stedvis av ren bøkeskog, her på grensen til Re kommune. Lokalitetsnr Naturbasen BN Lokalitetsnr Natur2000 Vest Heggsåsen, 229 Naturtype (1) Gammel fattig edelløvskog (10%) (2) Rik blandingsskog i lavlandet (40%) (3) Rik edelløvskog (50%) Utforming (1) Bøkeskog (10%) (2) Boreonemoral blandingsskog (40%) (3) Alm-lindeskog (30%) og or-askeskog (20%) Verdisetting Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Holmestrand kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Hoveddalen er kartlagt som en MiS-biotop, men avgrensningen av naturtypelokaliteten tar med seg arealet i den bratte vestvendte lisiden. I nordre deler av dalen inkluderer naturtypelokaliteten delvis et brutto MiSområde og bratthellinga og delvis tresatt ur. Lokaliteten inkluderer også en mindre MiS-biotop i sørøst med rik bakke. Denne er ikke besøkt i felt men tilgrensende områder er besøkt og disse var rike og hadde naturtypekvaliteter, derfor er MiS-biotopen også inkludert. Sørlige halvdel av MiS-

65 biotopen i dalen er ikke inkludert da denne nesten utelukkende består av planta granskog. Lokaliteten er delvis tidligere kartlagt som en naturtypelokalitet i 2003, men den mangler beskrivelse på naturbase. Denne nye beskrivelsen og avgrensningen erstatter tidligere avgrensning. Berggrunnen består av rombeporfyr som stedvis gir grunnlag for rik flora. Løsmassene i bunnen av dalen består av tykke marine løsmasser. I lisiden er det forvitringsmasse dannet på stedet og spedt finnes litt halvgrov stein. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for gården Hallingsrud, og omfatter sentrale nordre deler av Hallingsrudåsen lisider. Den grenser i overkant (øst) mot fattigere men i hovedsak eldre skog, mot nord mot ikke undersøkt skog, mot vest i hovedsak mot planta gran eller tørrere og fattigere skog og mot sør mot ungskog eller planta granskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av flere naturtyper. I øvre og stedvis midtre deler av lisidene forekommer gammel rik blandingsskog i lavlandet, utforming boreonemoral blandingsskog og flekkvis gammel fattig edelløvskog, utforming blåbærbøkeskog. Etter hvert som det blir rikere og jordsmonnet øket nedover lisiden, overtar rik edelløvskog, med utformingene alm-lindeskog og nederst i bunnen i dalen med utformingen or-askeskog. Artsmangfold: Tresjiktet er variert og domineres i hovedsak av edelløvtrær og gran. I øvre deler av lisidene hvor jordsmonnet er tynt, varierer treslagssammensetningen en del avhengig av jordsmonn og eksposisjon. Gran og bøk dominerer på steder med lokalt dypere jordsmonn, mens furu med litt spredt eik ofte dominerer på tørrere partier. Osp og bjørk er det en del av samt et fåtall barlind (VU). Spisslønn opptrer flekkvis og det samme gjelder hassel og krattformet lind. Nedover lisiden er det stedvis dominans av lågurtgranskog eller alm-lindeskog dominert av alm (NT), lind og spisslønn. I bunnen av dalen dominerer ask (NT) men med innslag av gran, alm, bjørk og unntaksvis litt svartor. Feltsjiktet er i all hovedsak rikt og variert og varierer i de øvre delene av lisidene mellom fattig lågurtskog og blåbærskog med arter som småmarimjelle, gaukesyre, skogsvæve, liljekonvall, rogn, bøk, blåbær og rikere felt med blåveis, skogsalat, fingerstarr, skogfiol, teiebær, gjerdevikke, knollerteknapp, markjordbær og skogburkne. Innslaget av lågurtog høgstaudearter øker nedover lisiden med arter som blåveis, myske, nesleklokke, strutseving, kratthumleblom, skogsvinerot, vassarve og ormetelg. De brattere deler av lisiden har potensial for krevende bakkelevende sopp både når det gjelder arter knyttet til lind og gran. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre flersjikta skog dominerer. Trær med midlere dimensjoner på cm i brysthøydediameter (bhd.) dominerer i herskende tresjikt, men det er et jevnt innslag av småstammet trær. Spredt forekommer grovere trær. Målte maksimumsdimensjoner i bhd. cm er: Eik-35, osp-55, bøk-50, gran-60, furu-50, spisslønn-30, alm-50, ask-60. Det forekommer spredt en del død ved av gran i middels og ferske stadier, men nesten ikke i sterkt nedbrutte, og litt død ved av osp og ellers bare unntaksvis småstammet læger av edelløvtrær. Det er litt gadd av gran og edelløvtrær, trolig ask. Men det virker ikke som sykdommer som rammer ask eller alm finnes i området. Skjøtsel og hensyn:

66 Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Unntaket kan ev. være mindre bestand med tett planta granskog, men disse skal være arrondert ut. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da dette er stor lokalitet med gammel og i all hovedsak rik edelløvskog. Lokaliteten har stor variasjon i edelløvskogsutforminger og andre rike skogtyper og har dessuten et nokså uvanlig stort areal. Slike rike, varierte og gamle skogtyper er sjeldne og har høy bevaringsverdi. Figur 39. Lind- og bøkedominert skog i øvre deler av lisidene. Slik skog finnes som partier i ellers mer bar-løv-dominert skog.

67 Figur 40. I midte deler av lisidene dominerer lind flere steder (øverst til venstre), ofte i blanding med gran. Ask-gran dominert parti i bunnen av lisiden til høyre. Nederst: Frodig ask-gran-almedominert skog på tykke løsmasser.

68 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting 230 Skarrebo Rik blandingsskog i lavlandet Boreonemoral blandingsskog Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Holmestrand kommune. Lokaliteten er undersøkt av Hallvard Holtung, Asplan Viak og Deler av lokaliteten er tidligere kartlagt som område med rik bakkevegetasjon ved miljøregistreringer i skog (MiS). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger hovedsakelig i en bratt østvendt li med rike og base-holdige grunnforhold. På toppen av åsen er forholdene skrinnere, og skogen preges av fattig barskog. Nederst i lia går en skogsbilvei som utgjør lokalitetens østgrense. I sør er lia mindre bratt og mer påvirket av skogbruk, her avgrenses lokaliteten hovedsakelig av tidligere hogstflater og plantefelt. Som mye annen skog av denne naturtypen, er lokaliteten mosaikkpreget med flekker av ulik verdi. Dette gjør det stedvis vanskelig å avgrense lokaliteten nøyaktig, og fører til at lokaliteten også inneholder flekker av lavere kvalitet. Figur 41 Sammensetning av bilder fra lokaliteten Skarrebo. Fra øverst, venstre sees stor låg av osp, store mengder dødved av gran, barlind på to av vekststedene i lokaliteten, og til slutt et oversiktsbilde av nordre del av lia, bildet er tatt fra gården Skarrebo

69 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en rik, og naturlig utviklet blandingsskog i lavlandet av typen boreonemoral blandingsskog. Lokaliteten er unik på grunn av en svært stor bestand av barlind som finnes spredt i lia. Artsmangfold: Tresjiktet er svært variert og består av flere edle løvtrær, der spisslønn (60cm), ask (NT), hassel og lind er mest tallrike, sammen med mindre krevende treslag som gran (45cm), selje og bjørk. I tillegg forekommer arter som eik, osp (60 cm) og einer flere steder i lokaliteten. Tall i parentes angir største målte brysthøydediameter for treslaget. Lokaliteten inneholder det som må være en av landets største forekomster av barlind (VU). Anslagsvis 100 trær finnes spredt i konsentrerte klynger i lia, og vokser ofte på steder der naturen for øvrig er mindre rik. Noen av disse forekomstene er ikke tatt med i lokalitetsavgrensningen, deriblant en ansamling med 5-10 barlind som vokser inne i en tett tilplantet granplantasje i hogstklasse 2. Feltsjiktet vitner også om rik berggrunn: blåveis, hvitveis, myske og fingerstarr er dominerende i lokaliteten. Markjordbær, skogburkne, skogsalat, sisselrot, smyle finnes spredt i lokaliteten, mens arter som skogsvingel, kjempesvingel og vårerteknapp forekommer på rike flekker i området. På trærne finnes arter som lungenever, liten ospeildkjuke, svovelkjuke, seljekjuke, rødrandkjuke og lønnekjuke. Ved feltarbeid i mai ble en rekke hullrugende fuglearter hørt syngende deriblant skogdue, svartspett, grønnspett og spettmeis (varslende). Sommerfuglartene sitronsommerfugl og dagpåfugløye ble sett flere steder i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Lia består av store partier med frisk og baserik blandingsskog med mye dødved, deriblant en ospelåg med brysthøyde-diameter på ca 80 cm. Det er trolig gjennomført noe plukkhogst i begge ender (N og S) av lokaliteten for ikke så mange ti-årene siden, men det meste av lokaliteten fremstår i dag som lite påvirket skog. Påvirkningen av plukkhogst er naturligvis størst nær skogsbilveien nederst i lokaliteten der terrenget også er mindre bratt. Midt i lokaliteten finnes store partier med fuktige bergskjæringer bevokst av mose. Det ble funnet både unge spirer, mellomstore, og forholdsvis grove, sannsynligvis svært gamle barlind. Det finnes også stående død-ved av barlind i lokaliteten, deriblant en gadd med diameter på hele 45cm. Det er allikevel usikkert om det er god rekruttering av barlind i lia, da det ble funnet få unge trær mellom en halv og to meter. Det er barlind i denne størrelsen som trolig er mest truet av vinterbeiting av hjortedyr. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt. Tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Aktuelle tiltak for å hindre nedbeiting av barlind, kan være inngjerding av unge trær inntil de er store nok til å overleve beiting fra hjortedyr. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da dette er en unik barlindlokalitet av nasjonal viktighet. Lokaliteten har også stor verdi som en rik blandingsskog med potensial for rødlistearter knyttet til rik bakke, og død ved.

70 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting 231 (BN ) Tjuvberget Rik blandingsskog i lavlandet Boreonemoral blandingsskog Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er beskrevet i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Holmestrand kommune. Lokaliteten er undersøkt av Hallvard Holtung Asplan Viak Lokaliteten er tidligere registrert som naturtypelokalitet under navnet Revovannet. Lokaliteten beskrives her med nytt navn, avgrensning, naturtype og utforming. Deler av lokaliteten er også registrert som områder med hhv. rik bakkevegetasjon, og liggende død ved, ved miljøregistreringer i skog (MiS). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger hovedsakelig i en bratt østvendt li med rike, base-holdige grunnforhold. Lia har flere etasjer med platåer og bratte skråninger. Det øvre platået er den delen av lokaliteten som er mest påvirket av inngrep og skogsdrift. På toppen av åsen (utenfor lokaliteten) er forholdene skrinnere, og skogen preges av fattig barskog med blåbær i feltsjiktet, samt noe innslag av osp. I øst avgrenses lokaliteten av en skogsbilvei langs bredden av Holmsvannet. Naturtypen strekker seg trolig lenger sør enn lokalitetens avgrensning, lokaliteten er avgrenset her på grunn av kommunegrense mot Re. I nord avgrenses lokaliteten av et tidligere hogstfelt. Mellom veien og vannkanten forekommer stedvis grov granskog med dimensjoner opp til 95cm i brysthøydediameter. Som mye annen skog av denne naturtypen, er lokaliteten mosaikkpreget med flekker av ulik verdi. Dette gjør det stedvis vanskelig å avgrense lokaliteten nøyaktig, og fører til at lokaliteten også inneholder flekker av lavere kvalitet enn hoveddelene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:

71 Lokaliteten består av en rik, og naturlig utviklet blandingsskog med en rik boreonemoral utforming. Lokaliteten består av flere vegetasjonstyper, de mest fremtredende er lavurtskog (B1) og alm lindeskog (D4), på det øverste platået av lia forekommer or-askeskog (D6) oftere enn alm-lindeskog. D4 dominerer i de mest steinete og rasutsatte delene av lia. I et lite parti øverst og lengst sør i lokaliteten, forekommer et svært artsrikt parti med mange av artene fra vegetasjonstypen gråor heggeskog (C3). Figurtekst: Lokaliteten ved Tjuvberget inneholder mye variert dødved av ulik størrelse, art og karakter. Øverst til venstre sees den rødlistede svartsonekjuke (NT) som ble funnet på granlåg i nordvestre del av lokaliteten. På samme sted ble mye begerfingersopp funnet på sterkt nedbrutte ospelæger (nederst til venstre). Artsmangfold: Tresjiktet er variert og inneholder de fleste artene fra rike edelløvskoger. Nederst i lia er gran, lind, alm (NT) og spisslønn dominerende, mens ask (NT), gråor og osp er mere vanlig i det øvre partiet. Einer, rogn, selje, bjørk, hegg, svartor og eik finnes spredt i lia. Feltsjiktet domineres av blåveis, myske, fingerstarr og hvitveis. Vårerteknapp, skogburkne og skogsvingel er også tallrike. I mindre steinete steder av lia der jordsmonnet er tykkere, er arter som firblad, fugletelg, leddved, trollbær, skogfiol, maiblom, gjøksyre, markjordbær og liljekonvall mer utbredt. Lokaliteten er stedvis svært rik på dødved, og dermed også vedboende organismer. I et parti lengst nord i det midtre platået av lokaliteten finnes et veldig fint parti med mye dødved av gran og osp der det ble funnet svartsonekjuke (NT), og store bestander av den tidligere rødlistede arten begerfingersopp på svært nedbrutte ospelæger. Det ble også funnet slimhorn, rødrandkjuke og labyrintkjuke. Lokaliteten antas å ha stort potensiale for rødlistede arter knyttet til død ved. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten består av en bratt li med flere «etasjer» som er skilt fra hverandre av bratte skrenter. Påvirkningen av inngrep som hogst og veianlegg er størst i de flate partiene øverst i lia. Her finnes også partier med innplantet granskog med typisk homogen aldersfordeling, som ikke inngår i lokaliteten. Det ligger flere gamle barkbille-feller i øvre deler av lia. Dødved er flekkvis utbredt,

72 men finnes særlig i de bratte partiene. Dødveden består hovedsakelig av granlæger, men også lauvtrær som osp, selje og lind. Det er fin variasjon i ulike dimensjoner, treslag og nedbrytingsfaser for den døde veden. Lokaliteten inngår i et stort, inngjerdet område, antageligvis for sauebeite. Lia brukes ikke lenger som beiteområde, og bærer heller ikke særlig preg av å ha vært beitet. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt. Tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da dette er en stor og rik lokalitet med flere sjeldne naturtyper. Denne type blandingsskog er svært artsrik, og da lokaliteten i tillegg inneholder mye dødved av variert karakter, anses potensialet for rødlistearter å være stort. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting Langeliveien, 232 Rik edelløvskog Or-askeskog Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Holmestrand kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Avgrensningen av lokaliteten er identisk som avgrensningen av MiS-biotopen i nordre deler, men er om lag dobbelt som stor da den også tar med seg tilsvarende skog videre sørover langs veien. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Langeliveien og grenser i øst mot en P-plass og mot en kolle i øverkant og mot sør mot mer grunnlendt skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av rik edelløvskog, med utforming or-askeskog. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av ask (NT), spisslønn, alm (NT), osp og gråor og ei og anna gran. Feltsjiktet er rikt med arter som blåveis, enghumleblom, firblad, skogsalat, ormetelg, skogfiol og myske. I busksjiktet forekommer hassel og trollhegg. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre flersjikta skog dominerer. Trær med små og midlere dimensjoner på cm i brysthøydediameter (bhd.) dominerer, men det forekommer grovere trær spesielt av osp. Det

73 forekommer en del middels nedbrutt liggende død ved av løv og edelløvtrær, og litt gadd av samme treslag. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt om hogst unngås. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da dette er mindre lokalitet med halvgammel og rik edelløvskog. Figur 42. Det forekommer stedvis en del død ved. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Skarrebobekken, 233 Rik edelløvskog Rik sumpskog Bekkekløft og bergvegger Utforming Alm-lindeskog (85%) Rik sumpskog (10%) Bekkekløft (5%) Verdisetting Viktig (B)

74 Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Holmestrand kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak og Avgrensningen av lokaliteten er i all hovedsak identisk som avgrensningen av MiS-biotopen, men tar med seg litt mer tilsvarende skog som i MiS-biotopen på østsiden av bekken da MiS der følger eiendomsgrense og ikke økologiske grenser. Naturtypelokaliteten inkluderer også noe areal i nord i kløftepartiet med tilhørende lisider som ikke er med i MiS-biotopen. Lokaliteten inkluderer også bekkens løp mellom tidligere lokalitetsgrense og gården Skarrebo. Området er noe mangelfullt undersøkt, særlig på østsiden av bekken. Her grenser den mot annen verdifull naturtypelokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Langeliveien og omfatter et parti på begge sider av bekken som kommer fra Korssjø. I søndre deler er bekken stilleflytende mens den gradvis øker fart nordover hvor den har gravd seg ned og dannet ei mindre bekkekløft. Bekken er spesielt stri der den runder enden av åsen og går sørvest mot Skarrbo og Holmsvannet. Her finnes to små fosser som skaper et fuktig miljø med fossesprøyt. Det har tidligere vært en liten mølle ved de to fossene. Steinmurene etter denne står fortsatt, og skaper substrat for lav og mose. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av rik edelløvskog, med utforming alm-lindeskog (i nord og sentrale deler) og utformingen lågurt-bøkeskog i et lite parti i den vestvendte lia øst for bekken (tvert ovenfor renseanlegget midt i lokaliteten). I sør finnes det et mindre parti med rik sumpskog, utforming rik sumpskog. Lågurtvegetasjon dominerer med dominans av edelløvtrær i tresjiktet men i nord forekommer også lågurtgranskog. Fra de små fossene og ned til Skarrebo går bekken stri, og danner ei bratt kløft. Denne 100 meter lange strekningen kan karakteriseres som bekkekløft, med enkelte elementer av alm-lindeskog. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av lind, ask (NT), spisslønn, alm (NT) og gran med innslag av bøk, selje, bjørk osp, gråor og litt svartor. Feltsjiktet er rikt med arter som blåveis, kratthumleblom, liljekonvall, myske, ormetelg og tysbast. I busksjiktet forekommer hagtorn og hassel. Artsmangfoldet er mangelfullt undersøkt. Potensialet for flere krevende og sjeldne arter antas å være stort, særlig blant markboende sopp, og fuktighetskrevende lav- og mosearter knyttet til bekkekløfter. Det ble observert fossekall ved fossene under befaring i mai Den hekker trolig i steinsprekker i murene etter den gamle mølla. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten grenser mot eller ligger nær andre verdifulle lokaliteter med eldre og variert skog. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre flersjikta skog dominerer. Trær med små og midlere dimensjoner (10-40 cm i brysthøydediameter) dominerer men i nord er det dominans av grovere trær med trær opp til 70 cm i bhd. Det forekommer litt helst småstammet liggende død ved av løv og edelløvtrær, og i nord litt død ved av gran. Skjøtsel og hensyn:

75 Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da dette er en variert lokalitet med gammel og rik edelløvskog, og med et mindre parti med bekkekløft. Den er på grensen til å være svært viktig (A) sett i sammenheng med tilgrensende naturtypelokaliteter.

76 Figur 43. Øverst til venstre: Sumpskog langs øvre deler av lokaliteten. Øverst til høyre: Lind dominerer flere steder. Nederst: Der bekkene møtes, har bekken skåret seg dypt ned i berggrunnen. Rik granskog dominerer nærmest mot veien.

77 Figur 44 Fossene ved Skarrebobekken (øverst) er forholdsvis strie, og fører til høy fuktighet i den steinete kløften, og på de oppbygde murene. Det nederste bildet viser kløften fotografert mot sørøst. De gamle steinmurene der det trolig hekker fossekall skimtes til venstre i bildet.

78 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Skjeggestad, 234 Naturtype Hagemark Utforming Eikehage Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Holmestrand kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Avgrensningen av lokaliteten er identisk som avgrensningen av MiS-biotopen. Den grenser i sør mot ei stor gammel eik som er rapportert separat av Arne Laugsand, Biofokus i samband med deres naturtypekartlegging i Holmestrand i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Skjeggestad gård, øst for en vei og vest for et jorde og omfatter en hagemark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av hagemark, av utformingen eikehage. Lågurteikeskog og blåbæreikeskog er dominerende vegetasjonstyper. Flere av eikene er forskriftseiker etter Naturmangfoldlovens forskrift og utvalgte naturtyper. Koordinater for disse er: 32 V (210 cm i omkrets, frisk, vid krone, friskt tre, 20% mosedekning, 0-3 cm store sprekker i barken, lite behov for skjøtsel), 32 V (205 cm i omkrets, 0% mosedekning, høg og vid krone, 0-3 cm store sprekker i barken, noen døde greiner, lite behov for skjøtsel), 32 V (205 cm i omkrets, frisk, 0% mosedekning, høg og vid krone, 0-3 cm store sprekker i barken, noen døde greiner, lite behov for skjøtsel), 32 V (230 cm i omkrets, frisk, svakt begynnende innhul, et par døde greiner, 20% mosedekning, 3-5 cm dyp sprekkebark, lite skjøtselbehov, høg og vid krone). Neste eik står om lag 3 m nord for overnevnte. Dette er 32 V (270 cm i omkrets, frisk, 0% mosedekning, 0-2 dyp sprekkebark, lite skjøtselsbehov, et par døde greiner, høg og vid krone), 32 V (210 cm i omkrets, frisk, 0% mosedekning, 0-2 dyp sprekkebark, lite skjøtselsbehov, tre døde greiner, høg og vid krone ). Dette treet stod på eiendomsgrense og det var vokst inn piggtråd i treet. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av eik og med innslag av småvokst rogn og spisslønn, gran og bjørk. Feltsjiktet er fattig til halvrikt med arter som markjordbær, liljekonvall, gullris, hengeving, ormetelg, sisselrot, gaukesyre, teiebær, fingerstarr og skogfiol. Artsmangfoldet er dårlig undersøkt så trolig finnes flere krevende arter, og kanskje helst av bakkeboende sopp og treboende lav. Svart trompetkantarell ble funnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Spredte eldre og grove eiker vokser spredt i hele lokaliteten. I tillegg til de nevnte forskriftseikene, er det en del eiker som er opp mot 200 cm i omkrets. Det virker som eikehagen er blitt holdt åpen inntil for kanskje 20 år siden da den i all hovedsak i liten grad er gjengrodd.

79 Skjøtsel og hensyn: Det bør fjernes yngre løvkratt samtidig er det viktig å sikre at yngre og mellomstore eiker rekrutteres da det er lite av slike i dag. Særlig positivt vil være å fjerne vegetasjon i nærheten av de gamle og grove eiketrærne. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da dette er temmelig intakt eikehage med flere gamle og grove eiketrær, hvorav >5 er forskriftseiker. Figur 45. Eikehagen er bare middels gjengrodd, men det vil være fordel om beite kan gjeninnføres.

80 Figur 46. Langs veikanten vokser mange gamle og grove eiker. Nærmest gården Skjeggestad er feltsjiktet urtedominert. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Smokkestadlia 235 Naturtype Rik blandingsskog i lavlandet (80%) Rik edelløvskog (20%) Utforming Sørboreal blandingsskog Alm-lindeskog Verdisetting Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Lardal kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Lokaliteten er i all hovedsak lik som avgrensningen av MiS-biotoper i området. Unntaket er at naturtypelokaliteten inkluderer også tresatt rasmark som ikke MiS-gjør da dette ikke er produktiv skog. I tillegg inkluderer naturtypelokaliteten litt areal med eldre i hovedsak rik skog og rasmark mellom de vestre og den midtre MiS-biotopen. På samme måte inkluderer naturtypelokaliteten litt eldre skog og rasmark mellom midtre og østligste MiS-biotop. I vest har naturtypelokaliteten inkludert en stor MiSbiotop med stående og liggende død ved som etter all sannsynlighet har klare og like naturverdier som arealet som er naturtyperegistrert. Dette arealet lå utenfor arealet som skulle naturtyperegistreres i dette prosjektet, men er inkludert med bakgrunn av MiS-registreringene. Det samme gjelder for vestre deler av MiS-biotop med rik bakkevegetasjon nordvest i området. Beliggenhet og naturgrunnlag:

81 Lokaliteten ligger i de bratte sør- og østendte lisidene nord for Smokkestadbekken som ligger på vestsiden av Lågen. Det er stedvis noe stein og ur i marka dannet av forvitringsprosesser. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består for det meste av en rik blandingsskog i lavlandet utforming sørboreal blandingsskog, mens de solvarme østre tørre skrentene har rik edelløvskog, utforming almlindeskog. Lågurtgranskog er dominerende vegetasjonstype men det forekommer også blåbærgranskog og småbregnegranskog. Artsmangfold: Tresjiktet er nokså variert i sammensetning og domineres i hovedsak av gran, alm (NT), gråor, med innslag av selje, lind, ask (NT) bjørk og hassel. Når lystilgangen øker oppover li, øker innslaget av spisslønn, osp og furu. Et fåtall eik vokser på grunnlendte tørre partier på toppen ovenfor brattlia. I øst er der flere partier med alm-lindeskog. Feltsjiktet er i hovedsak nokså rikt, men blåbærvegetasjon forekommer også en del steder, delvis i blanding med partier med lågurtvegetasjon. Lia er overveiende rik og dominert av arter som skogsvingel, myske, blåveis, storkonvall, fingerstarr, markjordbær, vårerteknapp, skogfiol, trollbær, skogsalat, lite eller mindre krevende arter som fugletelg, ormetelg, skogburkne, gaukesyre og hengeving forekommer også vanlig. På toppen av lia hvor det trolig har stått et tidligere bygg, var det halvåpen engpreget skog med arter som skogstorkenebb, teiebær, einstape, liljekonvall. Ei ubestemt jordstjerne (gammel) ble funnet i bratthellinga. Det ble lett lite etter vedboende sopp pga. krevende terreng, så trolig er interessante arter forbisett. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammel og nokså grovvokst granskog dominerer. Skog er overveiende flersjikta. Trærne har temmelig stor variasjon i dimensjoner noe både det heterogene terrenget og nokså lav påvirkningsgrad de senere tiårene er årsak til, noe som har medført at en del trær har død og skapt lysåpninger til mindre trær. Herskende tresjikt i de grandominerte områdene ligger i intervallet cm i brysthøydediameter (bhd.), men det forekommer også grovere trær enn dette, med trær opp til 70 cm bhd. og ask 50 cm bhd. Det er en del grov gammel selje og ei kjempe var på 90 cm bhd. (se bilde). Også hassel er temmelig grovvokst og gråor opp til 40 cm bhd. Det forekommer en del spredt død ved av de fleste treslag, også av edelløvtrær men mest gran. For grana sin del er det meste i middels og ferske stadier men ei og anna noe sterkt nedbrutt læger finnes. Det kan tenkes at de ikke undersøkte deler som ligger legger inn også har enda eldre skog. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og overveiende rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da dette er en stor lokalitet med eldre, rik blandingsskog i lavlandet og rik edelløvskog. Viktig for verdien er også lokalitetens forekomster av død ved av flere treslag. Slik skog på ustabil rasmark er kjent for å ha potensial for krevede bakkeboende sopp og lokaliteten kan ha slike kvaliteter uten at dette er kjent.

82 Figur 47. Øverst til venstre: Lokaliteten har en del grov selje, inklusive denne kjempen på 90 cm i bhd. Øverst til høyre: Skogen i bunnen av brattlia er grandominert men med bl.a. innslag av hassel, selje, lind, alm og ask.

83 Figur 48. Bildet er tatt fra grustaket og lokaliteten er skogen ovenfor den unge ospesuksesjonen og omfatter arealet med eldre skog. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Turrumvann, 3132 Naturtyper (1) Rik edelløvskog (90) (2) Gammel lauvskog (10) Utforming (1)Alm-lindeskog (70%) lågurteikeskog (25), rik sumpskog (5%) (2) Gamle ospeholt (10) Verdisetting Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Larvik kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Mye av området er kartlagt som enten MiS-biotoper eller nøkkel- eller restaureringsbiotoer hos Fritzøe, men avgrensningen av naturtypelokaliteten tar med seg arealet noe mer areal av lisidene da disse består av eldre og rik edelløvskog, og delvis på rik skredjord. I nord utenfor registreringsarealet som ble gjennomgått, fortsetter en større nøkkelbiotop med mye halvgammel ospeskog. Denne har biologiske verdier som også trolig har naturtypekvaliteter. I øst grenser lokaliteten mot rik men yngre og halvgammel edelløvskog. Mot vest er grensene litt usikre da deler her ikke er befart og avgrensning her er basert delvis på flyfoto, bilder og aldersopplysninger på kilden.no. I nedkant grenser den mot vei eller granplantasjer eller yngre skog.

84 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Turrumvann, og omfatter ei sørvendt lisider samt noen mindre tverrdaler og koller. Lisiden har mye ustabil finkornet rasmark og består trolig av næringsrike bergarter. I det vestre søkket er det en del grov stein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av flere naturtyper. Hovedlia består av rik edelløvskog, utforming almlindeskog, deler av øvre deler består av rik edelløvskog, utforming lågurteikeskog, mens bakre deler består delvis av gammel ospesuksesjon, lågurteikeskog, alm-lindeskog, rik sumpskog og gammel fattig eikeskog. Div. lågurtutforminger er klart vanligste vegetasjonstyper. Artsmangfold: Tresjiktet er variert og domineres i av edelløvtrær. Unntaksvis vokser det ei og anna gran og furu. Lind, spisslønn, ask (NT), alm (NT) og osp dominerer lisiden. I øvre deler og på koller hvor jordsmonnet blir litt tynnere, kommer det i tillegg inn noe eik og litt bøk og et par barlind (VU). Svartor forekommer stedvis i flate partier i disse delene av lokaliteten. Hassel forekommer vanlig i busksjiktet og stedvis med korsved. Feltsjiktet er ofte svært rikt og hele området domineres av lågurtarter, mens blåbærskogsarter unntaksvis dominerer på koller. Vårerteknapp forekommer jevnt i det meste av lia. Andre arter notert er svarterteknapp, kranskonvall, myske, skogsvingel, skogburkne, fingerstarr, knollerteknapp, blåveis, skogsvinerot, enghumleblom, storkonvall, vassarve, mjødurt og skogbingel. Spesielt interessant var funnet av junkerbregne i de vestre deler. Dette er det andre funnet i fra kommunen siden den første gang ble funnet i 1946 i en annen del av kommunen. Lungeneversamfunnet forekommer spredt med arter som lungenever, sølvnever og stiftfiltlav. På eik ble oksetungesopp (NT) funnet og tidligere er ruteskorpe (NT) funnet. På gran ble det funnet svartsonekjuke (NT). Signalarten rustkjuke er tidligere funnet. Grankullskorpe (VU) ble funnet i området i Dette tilsynelatende en svært sjelden art med rundt 10 funnsteder i landet. Funnet ble gjort av Per Marstad m.fl. og er sikkert. De brattere deler av lisiden har potensial for krevende bakkelevende sopp både når det gjelder arter knyttet til lind og gran. Bruk, tilstand og påvirkning: Halvgammel og eldre flersjikta skog dominerer, mens det på deler av Fritzø sin eiendom dominerer halvgamle løvsuksesjoner dominert av osp og bjørk. Trær med midlere dimensjoner (10-40 cm i brysthøydediameter bhd.) dominerer i lisiden. Spredt finnes enkelte grovere trær helst av spisslønn. Høyere opp er dimensjonene omtrent det samme men med litt flere trær cm i bhd. og enkelte opp mot 70, inkl. enkelte grove furuer og levende eiker. I midtre og øvre deler forekommer det en del spredt død ved av gran i middels og ferske stadier, men nesten ikke i sterkt nedbrutte. Her finnes et fåtall sterkt nedbrutte gamle nokså sterkt nedbrutte eikelægre. En håndfull eikekjemper finnes i lokaliteten inkl. en gadd på 100 cm i bhd. Det virker ikke som sykdommer som rammer ask eller alm finnes i området. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene best mulig skal sikres og øke i framtiden. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Verdisetting:

85 Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da dette er nokså stor lokalitet med eldre og i all hovedsak virkelig rik edelløvskog. Lokaliteten har en nokså stor variasjon i skogsutforminger. Viktig for verdisettingen er også innslaget av eikekjemper, og en sjelden og truet art og klart potensial for flere rødlistearter, kanskje særlig av insekter. Figur 49. Det aller meste av lokaliteten ses på bildet og omfatter edelløvskogen i tilknytning til de to kollene i området med tilhørende lisider.

86 Figur 50. Rik lindedominert skog i brattlia.

87 Figur 51. Enkelte eikekjemper finnes i området. Til høyre 100 cm eikegadd i bh. med oksetungesopp (NT) ved basis og til høyre grov levende eik med rødmold. Nederst junkerbregne. Lokalitetsnr Naturbasen Holtehedde Lokalitetsnr Natur Naturtyper (1) Rik edelløvskog (60%) (2) Gammel barskog (30%) (3) Gammel lauvskog (10%) Utforming (1) Alm-lindeskog (40%) (1) Lågurt-eikeskog (40%) (1) Lågurt-bøkeskog (20%) (2) Gammel granskog (10%), (2) Gammel furuskog (90 %) (3) Gamle ospeholt (100%) Verdisetting Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Larvik kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Arealet hos Fritzøe skoger er tidligere kartlagt av Arne Heggland Hans artsfunn er inkludert. Hele området er

88 kartlagt som enten MiS-biotoper eller nøkkelbiotop hos Fritzøe, og avgrensningen av naturtypelokaliteten tar i tillegg med seg et lite areal mellom MiS-biotopene og nøkkelbiotopen hos Fritzøe. Avgrensningen er «hakkete» da kiler med yngre og fattig skog kiler seg inn i områdene med eldre skog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på og i tilknytning til Holtehedde som er en markert kolle i nordre deler i Larvik kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Skråningene i øst består av rik edelløvskog, utforming lågurteikeskog og alm-lindeskog, mens MiS-biotopen i vest består av rik edelløvskog, utforming lågurt-bøkeskog. Topplatået består av gammel barskog utforming gammel furuskog og gammel granskog hvor vegetasjonstypene er knausfuruskog, blåbærgranskog og fattig gransumpskog. Artsmangfold: Tresjiktet er variert og domineres på platået av gran, furu med innslag av noe bjørk og stedvis litt bøk. I østhellinga dominerer edelløvtrær med spisslønn, eik, bøk, selje, osp, gran og furu. I vest dominerer bøk med en del gran, bjørk og selje. Skogen på topplatået er overveiende fattig dominert av røsslyng, tyttebær og blåbær. Tverrsøkket med grandominans er fuktig og stedvis litt rikere med litt fugletelg og kystjamnemose. Liene i øst er rike med arter som myske, blåveis, myskegras, skogsvingel, vårerteknapp, kantkonvall, prikkperikum. Søkket i vest er rikt med dominans av skogsvingel. Artsmangfoldet knyttet til gammelskogsstrukturer og rikbarksamfunn er rikt med arter som ruteskorpe (NT), eikegreinkjuke (NT), svartsonekjuke (NT), eikenarreskål, duftskinn (NT), stor ospeildkjuke, furustokkjuke, hyllekjuke, lungenever (>100), kystnever, sølvnever, grynfiltlav, skjellglye, flishinnelav og blådoggnål (NT). Bruk, tilstand og påvirkning: Furuskogen på topplatået er dominert av nokså gamle trær (>200 år) som er korte og grove og med vridde greiner og tørre greiner og enkelte tørrgadd og læger, noe som er uvanlig i distriktet. Granskogen i tverrsøkket på topplatået er gjennomgående grovvokst med trær opp til 70 cm i brysthøydediameter (bhd.) og med en del liggende død ved, inkl. enkelte sterkt nedbrutte lægre. Heggland opplyser at slik gammel granskog er nokså sjeldent i distriktet. I østhellinga forekommer det enkelte eikegadd og læger samt om lag 10 stk. eikekjemper med bhd. >80 cm. Her er det også inkludert halvgammel løvskog med stort innslag av osp, og edelløvtrær. I vest er det stedvis grovvokst bøk med trær opp til 70 cm bhd, inkl. enkelte gadd og læger av bøk. Her er det en del stående og liggende død ved av løvtrær i forskjellig nedbrytningsstadier samt også noe død ved av gran. Dimensjonene på (edel)løvtrærne er gjennomgående middels grove med trær på cm bhd. men særlig eik og bøk har en del grovere trær, mens spisslønna er gjennomgående ikke særlig grovvokst. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten.

89 Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da dette er nokså stor lokalitet med i hovedsak eldre og i all hovedsak rik edelløvskog. Lokaliteten har stor viss variasjon i skogsutforminger. Viktig for verdisettingen er også innslaget av eikekjemper, grov og rik bøk og et temmelig variert mangfold av krevende arter. Insekter er ikke undersøkt og området har et potensial for å huse krevende arter. Figur 52. Utsikt mot deler av østhellingens øvre deler. Den rike og gamle edelløvskogen vokser på bildet i midtre partier mens tørrbakker og knausfuruskog dominer resten av bildet.

90 Figur 53. Den rike bøkeskogen i vest. Figur 54. Kystnever som irrgrønne lav og sølvnever er den noe mindre grønne laven. Begge har rike forekomster i øst.

91 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Vindtangen 3134 Naturtyper (1) Rik blandingsskog i lavlandet (2) Rik edelløvskog Utforming (1) Boreonemoral blandingsskog (90%) (2) Lågurt-bøkeskog (10%) Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Larvik kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Bjørnøya i Farris og omfatter ei sørvendte bratt liside og den grenser mot fattigere eller yngre skog og Farris i nedkant. Rasmarka er noe ustabil, og i hovedsak finkornet men stedvis med noe grov stein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bunnen av skråningene består av rik edelløvskog, utforming lågurt-bøkeskog (nederst) mens skråningene består av rik blandingsskog i lavlandet, boreonemoral blandingsskog. Vegetasjonstypene er diverse lågurtskogutforminger. Artsmangfold: Tresjiktet er variert. Nederst dominerer bøk og med en del gran, osp, lind og litt eik og furu. Floraen er rik med dominans av blåveis nederst og ellers forekommer teiebær, skogburkne, skogsvingel, liljekonvall, skogfiol, markjordbær og fingerstarr. Det var svært mye blader av bøk slik at mange karplanter ikke ble registrert, samtidig som det var noe sent på sesongen for registrering av slikt. Oppover i lia forekommer de samme treslagene, men med mindre bøkedominans og med høyere innslag av lind. I tillegg til overnevnte treslag forekommer her selje, rogn, korsved og litt hassel. Ospehvitkjuke (NT) ble funnet på et ospelæger. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammel, heterogen og flersjiktet skog dominerer, og flere av treslagene er nokså grovvokste. Bøk når opp mot 55 cm i brysthøydediameter (bhd.), gran 60 cm, og furu 50. Det forekommer en del liggende død ved inkl. enkelte sterkt nedbrutte lægre og også av nokså grove dimensjoner. Det er en del helst småvokst liggende død ved av osp, delvis felt av bever. Enkelte av lindetrærne har sokler. Det er også litt småstammet død ved av lind, bjørk og ei og anna bøk. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da dette er lokalitet med i eldre rik edelløvskog med nokså variert treslagssammensetning og en del død ved av flere treslag.

92 Figur 55. Øverst: Rik lågurt-bøkeskog nederst mot vannet. Ospehvitkjuke (NT) på ospelæger. Grov bøk øverst i den lille dalen. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtyper Utforming Verdisetting 3135 Bjørnøya sør Rik edelløvskog Gammel fattig edelløvskog (1) Alm-lindeskog (80%) (2) Eikeskog (20%) Viktig (B)

93 Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Larvik kommune. Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Deler av lokaliteten er kartlagt som MiS-biotoper, men avgrensningen av naturtypelokaliteten tar ikke med seg de vestre deler av MiS-biotopene da skogen her stort sett er noe yngre enn resten. Det er en gjengrodd traktorvei i de nedre vestvendte delene av lisiden. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Bjørnøya i Farris og omfatter ei sørvendte bratt liside og den grenser mot fattigere eller yngre skog, og i mot Farris i nedkant. Rasmarka er noe ustabil, og er i hovedsak finkornede løsmasser men med stedvis noe grov stein og enkelte bergvegger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bunnen av skråningene består av rik edelløvskog, utforming alm-lindeskog (men uten alm) og gammel fattig edelløvskog, utforming eikeskog på de tørre mer grunnlendte og fattige partier. Artsmangfold: Tresjiktet er variert og domineres av edelløvskog med innslag av noe gran og boreale løvtrær. Dominansen av treslag avhenger av dybde på jordsmonnet. Lind er dominerende treslag i store deler av lia, men eik dominerer nesten like ofte og da på mer grunnlendte og tørkeutsatte partier. I tillegg til lind og eik forekommer spisslønn, rogn, gran, osp, furu, ask og et par svartor finnes nede ved vannkanten. Hassel forekommer stedvis i busksjiktet. Floraen er rik med dominans av lågurtarter. Følgende arter ble sett: Svarterteknapp, blåveis, legeveronika, myske, skogsalat, skogburkne, skogsvingel, vivendel, markjordbær og fingerstarr. Området ble registrert sent på året så en del arter er trolig forbisett. Kystnever ble funnet på et par lindetrær, ett sted sammen med hinnevortelav som vokser på løvtrær i kystnære områder og er noe uvanlig. Honningskjuke (NT) ble funnet på et ospelæger i nedre deler ved en gjengrodd traktorvei. Bruk, tilstand og påvirkning: I hovedsak gammel, heterogen og flersjiktet skog dominerer. Trærne er gjennomgående ikke spesielt grove og trær i mildere og små dimensjoner dominerer, dvs. trær på mellom cm i brysthøydediameter (bhd.). Enkelte linder og eiketrær blir grovere enn dette med dimensjoner opp mot 60 cm bhd. mens enkelte lindetrær når stammediameter på opp mot 90 cm bhd. Det er generelt lite død ved, men enkelte steder er det noe liggende død ved av gran, men mengden av dette er liten da dagens og tidligere innslag av gran på lokaliteten er begrenset. Det finnes litt spredt liggende død ved av de fleste treslag uten eik. Enkelte av lindetrærne har sokler og de tre grove lindene som ble sett er alle delvis hule, hvorav den groveste er på 260 cm i omkrets. Ei eik på 40 cm bhd. var innhul. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene best skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Verdisetting:

94 Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da dette er nokså stor lokalitet med i hovedsak eldre og rik edelløvskog med noe død ved og enkelte gamle lindetrær og med et potensial for funn av krevende bakkelevende sopp knyttet til rik lindeskog. Figur 56. Lokaliteten ligger i ei bratt solvarm liside.

95 Figur 57. Det ble sett tre kjempelinder, hvorav begge disse hadde hulrom. Til høyre ei svært grov «blekksprut-lind». Figur 58. På mer grunnlendte partier er det en del eik, inkl. enkelte nokså grove trær.

96 Figur 59. I rasmarkene er lind vanlig og det finnes også noe liggende død ved av lind i tillegg til gran. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtyper Utforming Verdisetting BN Snipekollen, 3136 Rik edelløvskog (1) Lågurt-eikeskog (2) Alm-lindeskog Svært viktig (A) Innledning: Dette er en revisjon av tidligere beskrivelse og avgrensning av lokaliteten, og denne nye beskrivelsen tar med seg relevante data fra den tidligere beskrivelsen. Lokaliteten er sist kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Larvik kommune. Lokaliteten ble da undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Lokaliteten er delvis tidligere kartlagt av Arne Heggland (2004), dvs. den delen som ligger på Fritzøe skoger. I tillegg foreligger det flere artsfunn på Artskart som er innarbeidet i artslista og som er hensynstatt i avgrensningen. Deler av lokaliteten er kartlagt som nøkkelbiotop hos Fritzøe og MiS-biotoper hos andre grunneiere. Avgrensningen av naturtypelokaliteten tar ikke med seg moldrike yngre løvskoger i nedkant som er avgrenset som MiS-biotoper, den følger nøkkelbiotopavgrensningen og tar med seg arealet noe mer areal av lisidene vestover som ikke er MiS-biotoper da disse består av grunnlendt lindedominert skog samt

97 ospesuksesjoner. Berggrunnen har innslag av baserik berggrunn uten at kartet hos ngu.no lot seg tyde. Lokaliteten grenser flere steder til ospedominert yngre skoger som i dag har viltverdier og som innen relativt kort tid også vil ha kvaliteter som gjør at de kan avgrenses som naturtypelokaliteter. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Farris og like vest for den lille bygda Kjose. Lokaliteten omfatter ei sørvendte bratt liside og den grenser i nedkant i øst mot yngre moldrik edelløvskog, mot vest mot en yngre ospesuksesjon og mot nord mot ikke-registrert areal. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bunnen av skråningene består av rik edelløvskog, utforming lågurt-eikeskog og alm-lindeskog. Vegetasjonstypen lågurteikeskog dominerer den sentrale delen av lia og med mindre tørrbakkepartier. Området utgjør et eksempel på en av de floristisk rikeste typene eikeskog som finnes i larvikitt-området i søndre Vestfold og området er en kjent botaniske lokalitet, spesielt pga. forekomst av arten ertevikke. Artsmangfold: Tresjiktet er domineret av edelløvskog hvor eik er dominerende treslag. På koller og i øvre deler av lisiden er furu nokså vanlig og oftest voksende sammen med eik. Selv om eik dominerer, er tresjiktet variert og det er til sammen registrert 12 forskjellige treslag. Der hvor jordsmonnet er noe dypere, dominerer ask (NT), spisslønn og gran. På koller med tynnere jordsmonn dominerer røsslyng, tyttebær og blåbær sammen med noen lågurtarter. Feltsjiktet er gjennomgående rikt og grunnlendt og er karakterisert ved stedvis noe glissent tresjikt og med mye svarterteknapp, blåveis og kantkonvall i feltsjiktet. For øvrig finnes bl.a. myske, vårerteknapp, lakrismjelt, tannrot, krattfiol, skogsvingel, kjempesvingel, lundrapp og skogburkne. Ertevikke (EN) er den klart mest spesielle planta som er funnet på lokaliteten og er funnet på tre dellokaliteter og den vestre forekomsten som er ny ble funnet i forbindelse med feltarbeidet i Det er tidligere estimert at det kanskje finnes så mye som >100 planter av arten i lokaliteten. Ertevikke er i Norge utbredt fra helt øst i Aust-Agder til Akershus. Den er tidligere funnet på tre lokaliteter i Vestfold. På én av disse er arten ikke gjenfunnet siden ca Tørbakkene er rike med arter som kantkonvall og engtjæreblom samt bergmynte, kransmynte, gullkløver og blodstorkenebb. På Fritzøes del av lokaliteten er det av Heggland funnet mye lunge- og sølvnever og en del kystnever, mens det på annet areal kun er funnet litt spredt lungenever. Forekomsten av sølvnever er stor i regional sammenheng. I tillegg finnes ruteskorpe (NT), eikenarreskål, og eikegreinkjuke (NT) i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: I hovedsak gammel, heterogen og flersjiktet skog dominerer. Trærne er gjennomgående nokså småvokste, dvs. trær på mellom cm i brysthøydediameter (bhd.) dominerer. Enkelte linder og særlig eiketrærne på Fritzøes sin eiendom blir grovere enn dette med dimensjoner opp mot 60 cm bhd. Dimensjonene øker etter hvert som man beveger seg nordover i terrenget. I følge Heggland (2004), inneholder skogen hos Fritzøe ingen eikekjemper (heller ikke observert i 2012), men mange eiker er gamle, har stammehulrom, død topp etc. og med tydelig høy alder. Enkelte eikegadder finnes selv om de er få, og det samme gjelder eikelægre. Skjøtsel og hensyn:

98 Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten, foruten at forekomstene av ertevikke bør holdes under oppsikt og ev. oppslag av kratt bør vurderes fjernet etter anvisning fra biolog. Foreløpig virker ikke ertevikkeforekomstene å være truet av gjengroing. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (A) da dette er stor lokalitet med gammel eikedominert edelløvskog som er floristisk av det rikeste man finner av lågurteikeskog utenfor kalkområdene. I tillegg er dette en viktig lokalitet for den sterkt trua (EN) ertevikke som har flere delforekomster innenfor lokaliteten. Figur 60. Snipekollen er en markert åsrygg vest for Farris dominert av edelløvskog.

99 Figur 61. I nedre deler er skogen ung og småvokst, men rik. Figur 62. Ertevikke klatrende på ei lita eik. Ny delforekomst.

100 Figur 63. Særlig i vestre deler er det en del gammel og rik lindedominert skog. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Bjønnegammen, 3137 Naturtyper Rik edelløvskog Utforming (1) Alm-lindeskog (2) Or-askeskog Verdisetting Viktig (B) Innledning: Dette er en ny lokalitet kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Larvik kommune. Lokaliteten ble da undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Farris og like vest for bygda Kvelde. Lokaliteten omfatter en mindre østvendt dal samt deler av et platå nord for denne og grenser mot sør, vest og øst mot yngre (edel)løvskog. Mot nord er avgrensningen usikker da dette arealet lå utenfor området som skulle registreres, men det er trolig at det der finnes viktige naturkvaliteter i form av gammel og grov eik. Det er særlig øverst mye grov stein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:

101 Lokaliteten består av rik edelløvskog, utforming alm-lindeskog og or-askeskog i nedre deler. Lågurt-eikeskog finnes trolig nord for lokaliteten men dette er ikke undersøkt. Artsmangfold: Tresjiktet er variert og domineres av lind, osp, eik, ask (NT), alm (NT), gråor, bjørk, spisslønn og litt furu på kantene og litt gran samt hassel i busksjikt. Feltsjiktet er rikt og dominert av blåveis, myske og skogsvingel og med forekomster av fingerstarr, skogfiol, skogsvinerot og ormetelg. Sølvnever ble funnet på ei osp. Bruk, tilstand og påvirkning: Nokså gammel, grovvokst og flersjiktet skog dominerer. Skogen har gått klar av flatehogstene i nedre og midtre deler av lisidene sørover (nå dominert av yngre løvsuksesjoner). Herskende tresjikt ligger på cm i brysthøydediameter (bhd.) men det finnes grovere trær hvor eika når opp til i alle fall 60 cm i bhd. Ei hul ask (hul ved bunnen med levende) på om lag 50 cm ble registrert. Det finnes enkelte grove eikelægre trolig falt ned fra kollen i nord. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da dette er mindre lokalitet med gammel og rik edelløvskog som i motsetning til i det meste av lisidene sørover har unngått tidligere omfattende flatehogster, innslaget av gamle eiketrær og eikelæger er også positivt for verdisettingen.

102 Figur 64. Øverst i dalen. Figur 65. Gammelt eikelæger trolig falt ned fra i fra platået i nord.

103 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Vestmunn, 3138 Naturtyper Rik edelløvskog Utforming (1) lågurt-eikeskog Verdisetting Viktig (B) Innledning: Dette er en ny lokalitet kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Larvik kommune. Lokaliteten ble da undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Det finnes en MiSlokalitet i området. Naturtypelokaliteten omfatter denne, men er noe større da de forekomsten av eldre og rik eikedominert skog er noe større enn MiS-lokaliteten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for gården Vestmoen sør for E18 og ikke så mange kilometer øst for Porsgrunn kommune. Lokaliteten omfatter en mindre åsrygg med tilgrensende lisider og grenser mot enten mer påvirka og fattigere (edel)løvskog eller planta granskog. Det finnes flere grunnlendte «benker» med grunnlendte vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av rik edelløvskog, utforming lågurt-eikeskog. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av eik og spisslønn og lokaliteten har innslag av furu, osp, gran og en del hassel i busksjiktet. Ei barlind (VU) ble sett. Feltsjiktet er middels rikt og dominert av lågurter som blåveis, fingerstarr, stankstorkenebb, markjordbær, legevintergrønn, bringebær, skogburkne men med spredt av blåbærskogsarter som blåbær, gaukesyre og gullris. Lungenever ble funnet på sju trær, og kystårenever på ett tre. Bruk, tilstand og påvirkning: Nokså gammel men småvokst og flersjiktet skog dominerer. Herskende tresjikt ligger på cm i brysthøydediameter (bhd.) men med enkelte på cm bhd., og flere av eikene har døde greiner. Spisslønna ligger på cm bhd, ospa cm bhd, mens furua når dimensjoner opp mot cm i bhd. Ett eldre furulæger ble sett, men foruten et par tynne eikegadd finnes det i svært liten grad død ved. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene skal sikres og øke. Verdiene er knyttet til eldre og rik skog inkl. forekomster av død ved hvis verdier og forekomster vil øke på sikt. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da dette er mindre lokalitet med gammel og rik edelløvskog med kvaliteter knyttet til gamle trær og rik lågurtvegetasjon.

104 Figur 66. Det finnes flere gamle småstamma eiker. Lokaliteten har en tilsynelatende livskraftig forekomst av lungenever (øverst til høyre). På platået er det stedvis åpen lyngvegetasjon.

105 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Vestmoen, 3139 Naturtype Store gamle trær Utforming Eiketre Verdisetting Svært viktig (A) Innledning: Dette er en ny lokalitet kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Larvik kommune. Lokaliteten ble da undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak Naturtypelokaliteten ligger nær en annen naturtypelokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for gården Vestmoen sør for E18 og ikke så mange kilometer øst for Porsgrunn kommune. Lokaliteten består av ei gammel eik med buffersone rundt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er av typen store gamle trær. Artsmangfold: Oksetungesopp (NT) ble funnet på eika og trolig også eikeildkjuke. Bruk, tilstand og påvirkning: Eika er 135 cm i brysthøydediameter og er dermed ei «kjempeeik». Den er frisk med grønne greiner og virker livskraftig på tross av størrelse og alder. En del av eika har tidligere falt ut og er nå et læger, noe som har medført at hulrommet med rødmold delvis er eksponert. Lystilgangen er god og det er inget umiddelbart skjøtselsbehov. Skjøtsel og hensyn: Det kan gjerne ryddes unna mer vegetasjon i tilknytning til eika selv om det vurderes at den i dag har tilstrekkelig med lys for at den vil klare seg. I nærheten er det en del planta gran og yngre lauv som på sikt må fjernes for å gi eika optimale livsvilkår. Det har utvilsomt vært mer åpen skog/hagemark i tilknytning til treet tidligere. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da dette er ei meget grov og meget gammel levende eik som dessuten har rødmold og hulrom. Positivt er også ei forekomsten av oksetungesopp. Det er potensial for at eika kan huse rødlista insektarter.

106 Figur 67. Eika.

107 Figur 68. Oksetungesopp (NT) til venstre og høyst sannsynlig eikeildkjuke til høyre. Lokalitetsnr Naturbasen Kjerringåsen Lokalitetsnr Natur Naturtype Rik blandingsskog i lavlandet Gammel edelløvskog Utforming Boreo-nemoral blandingsskog (70 %) Gammel eikeskog (30 %) Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang og Rein Midteng, Asplan Viak, Det er kartlagt to MISfigurer på vestsiden av lokaliteten. Vi har utvidet lokaliteten nordover i den bratte vestvendte lia

108 samt inkludert en sprekkedal på toppen av Kjerringåsen med rik blandingsskog og forekomst av rødlistearter. østside Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av de bratte østlige delene og en sprekkedal på toppen av den markerte åsen Kjerringåsen på vestsiden av Hallevannet. Store og til dels bratte, fattige svabergspartier opptrer. Lokaliteten er avgrenset mot yngre og eller fattigere skog i alle himmelretninger. Det kommer en traktorveg inn fra sør hvor det er hogstpåvirket skog og en dal i nord som er hogd ut og dette danner grensene mot sør og nord. Mot toppen av Kjerringåsen er lokaliteten avgrenset mot fattig furuskog og knausskog på toppen av Kjerringåsen. Mot nord og vest er store arealer omdisponert til steinbrudd. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er dominert av en nokså rik blandingsskog i lavlandet med innslag av gammel fattig edelløvskog dominert av eik i de sørlige delene av den østvendte lia mot Hallevannet. I sprekkedalen på topplatået er det noe rikere. Her dominerer rik edelløvskog, med utforming en lindedominert alm-lindeskog, mens i tørrere partier i tilknytning til dalen dominerer en skogsvingel dominert lågurt-eikeskog med innslag av en del spisslønn. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik og gran hvorav grana dominerer i de mer nordvendte partiene. For øvrig består tresjiktet av furu og osp samt spisslønn, lind, bøk, rogn og selje. Feltsjiktet er i partier i vest nokså rikt med dominans av skogsvingel, ormetelg og mye sisselrot. I partier opptrer blåbær, spesielt i sør. For øvrig opptrer arter som vivendel, krossved, nikkevintergrønn, maiblom, myskegras, maurarve, sauetelg, fugletelg, gullris, gjøksyre og storkonvall. I sprekkedalen er det også stor dominans av skogsvingel med innslag av andre lågurtarter knyttet til rik bakke. På berg og knauser opptrer småsmelle, småsyre, mye smyle, blåmunke, smørbukk, stankstorkenebb og bergkvein. Det er spredt med kystnever samt lungenever i den østvendte lia. Her er det også registrert svartsonekjuke (NT). Rødhalslavspinner (VU) ble også funnet under befaringen (Hallvard Holtung bekreftet). I sprekkedalen på toppen av åsen er det registrert ospehvitkjuke (NT), ruteskorpe (NT), sølvnever og lungenever på om lag 10 trær. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er noen grove trær på lokaliteten, hovedsakelig eik. Minimum tre eiker over 2.00 meter i omkrets står i den østvendte lia (2.18, 2.03 og 2.01 i omkrets). Det er for øvrig minimum en hul eik samt flere eikegadd av små dimensjoner på lokaliteten samt en grov flerstammet, krokete eik med små hulrom. Lindetrær med grov basis er også registrert. For øvrig er det registrert stor gran opp mot 2.45 i omkrets og bøk på 2.05 m. Det er ganske mye død ved av gran på lokaliteten, og død ved av gran i alle nedbrytningsstadier. Grov død ved av gran mangler. Det er også død ved av osp og selje samt grove furugadder på lokaliteten.

109 Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør utvikles urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst må unngås for at verdiene best mulig skal sikres og øke i framtiden. Dermed vil innslaget av gamle og grove trær og død ved økes. Det er ingen skjøtselsbehov i lokaliteten. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av en forholdsvis stor og variert eldre og stedvis nokså rik skog med forekomst av flere rødlistearter. Det er nokså mange miljøelementer i form av grove trær, hule trær, død ved og rik bakke på lokaliteten. Dette medfører et potensial for funn av sjeldne og/eller rødlistede arter.

110 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting Kjerringåsen N Rik edelløvskog Lågurteikeskog Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang og Heiko Liebel, Asplan Viak Lokaliteten er ikke kartlagt som et MIS-område. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av de sørlige partiene av den lille kollen nord for Kjerringåsen ved Hallevannet. Mesteparten av det verdifulle arealet står på en hylle med vanskelig adkomst som dermed et spart ved avvirkning og planting i dalen nedenfor denne lokaliteten. Lokaliteten har en del store steiner og blokker. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er dominert av rik lågurteikeskog.

111 Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik. For øvrig består tresjiktet av bøk (brysthøydeomkrets opptil 2.20 m), spisslønn, osp, furu, bjørk og rogn. Feltsjiktet er dominert av skogsvingel. For øvrig forekommer vivendel, stankstorkenebb, sisselrot, ormetelg, smyle og liljekonvall. Eikeildkjuke og kystnever er registrert på lokaliteten. Ubestemte knappenålslaver er også registrert på lokaliteten. Figur 69. Eikeildkjuke.

112 Bruk, tilstand og påvirkning: Det er flere gamle og knudrete eiketrær på lokaliteten, men få riktig grove eiker. En helt åpen og hul eikegadd er registrert på lokaliteten. Denne eika hadde litt rødmuld igjen i bunn. Det er noe død ved, spesielt av eik og osp, på lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da lokaliteten består av rik edelløvskog med flere eldre eik og bøk og med et potensial for funn. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting Heiaåsane Rik blandingsskog i lavlandet Gammel barskog Gammel edelløvskog Boreonemoral blandingsskog Gammel granskog (40 %) Gammel eikeskog (20 %) Viktig (B)

113 Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak Det er kartlagt fire MIS-figurer på lokaliteten. Alle disse samt omkringliggende areal inngår i naturtypelokaliteten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Hallevannet og sørøst for Vassbotn. Lokaliteten er en markert smal kolle med småkollelandskap mellom kollene og til dels stupbratte sider mot øst og vest. I nord og sør er kollen mer avslepet. Lokaliteten er avgrenset mot yngre skog med mye granplantefelt i alle himmelretninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av eldre blåbærblandingsskog med dominans av gran med høy innblanding av osp og eik og noe bøk på hyller og i flate parti. I sør er det noe rikere i form av svak lågurtskog i et skar mellom to småkoller. Toppartiene består av fattig røsslyng-blokkebær furuskog og artsfattige berg og er av arronderingsmessige årsaker inkludert i avgrensningen. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av gran, osp, eik og furu. For øvrig opptrer spredt med bøk samt en del spisslønn samt hassel og ask i de mer varmekjære partiene i sør. Gran dominerer spesielt i de skyggefulle østvendte partiene. Feltsjiktet er artsfattig og domineres av blåbær og tyttebær. I de sørlige partiene er det dominans av skogsvingel samt en del ormetelg og gjøksyre. For øvrig er det artsfattige og rik bakkevegetasjon og blåveis, myske og vårerteknapp er ikke registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er en del død ved av gran på lokaliteten, inklusive grovt nedbrutte læger. For øvrig er det en del grove gadd av furu på toppen av kollene samt noe spredte furulæger. Noe død ved av osp opptrer også, blant annet eldre ospegadd. Det er mye eldre trær på lokaliteten, blant annet en del eldre eik med en del bleiktjafs. Det er registrert minimum fire hule eiker derav en grov og åpen hul eik på 2.45 m i omkrets. Det er for øvrig få grove trær. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av en forholdsvis stor og variert eldre skog, med blant annet flere hule eik og bra med gammel eik, med et potensial for funn av sjeldne og rødlistede arter. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting Lirberget V I Rik edelløvskog Alm-/lindeskog Viktig (B)

114 Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Sagkollen på østsiden av Lågendalen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en sørvendt, almedominert alm-lindeskog opp langs en liten bekkedal/bekkekløft. Varme magasineres fra de bratte vestvendte bergene opp mot Lirberget. Det er i partier storsteinet blokkmark og rasmark. En liten foss faller ut over berget og ned i lokaliteten ved stor vannføring slik som Bekken forgrener seg nederst og renner over steinet blokkmark. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av alm og en del ask samt en del spisslønn. For øvrig er det noe gråor, eik lind og gran i tresjiktet. For øvrig er det i partier en del hassel i busksjiktet. Feltsjiktet er rikt og består av ormetelg, broddtelg, strutseving, skogsvinerot, vendelrot, gjøksyre, kratthumleblom, enghumbleblom, sølvbunke, skogsalat og stankstorkenebb. I de rikeste partiene på østsiden av bekken inngår mye myske samt kranskonvall, blåveis, liljekonvall og skogsvingel.

115 Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har tidligere trolig vært beitet. Det er få virkelig gamle og grove trær, bortsett fra et par grove og tidligere styva almetrær. Ett av disse almetrærne er 2-delt og hul. Foruten disse relativt grove trærne som ikke er målt, er det registrert lind på 1.65 m i omkrets, eik 1.25, alm 1.10 og spisslønn på 0.80 m. På vestsiden av bekkedalen går det en gammel traktorveg. Det er lite død ved på lokaliteten, men det er noe læger av løv av små dimensjoner. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Skånsom rydding langs den gamle traktorvegen kan gjennomføres, men bekken og østsiden av bekken bør ikke berøres. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av en rik og variert alm-/lindeskog. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting Lirberget V II Rik edelløvskog Or-/askeskog Viktig (B)

116 Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang Lokaliteten består også av en liten MIS-figur. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Sagkollen på østsiden av Lågendalen og nord av lokaliteten Lirberget V I. Mot sør grenser lokaliteten mot yngre skog der forkastningssonen åpner seg opp, mens den i nord grenser mot en ny hogstflate. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en svært markert og smal forkastningssone med bratte og moserike bergvegger på hver side. Bergveggene er meter og helt loddrette og gir et inntrykksfullt landskapsinntrykk. Forkastningssonen er skyggefull og det drenerer en bekk gjennom denne forkastningssonen. Lokaliteten består av almedominert or/askeskog. Dette er få store steinblokker i forkastningssonen og lokaliteten er lettgått med fravær av lite fremkommelige rasmarker. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av alm og en del ask, spisslønn og gran. For øvrig er det noe bjørk, rogn og hassel. Feltsjiktet er dominert av skogstjerneblom, gjøksyre og geittelg samt strutseving, skogburkne, ormetelg, trollbær, springfrø, myske, korsknapp, skogsvingel, skogsalat og stankstorkenebb. Kystnever er registrert på løvtrær. Det er et potensial for interessante funn av moser på lokaliteten, blant annet knyttet til råtevedmoser på granlæger i bekk eller på bergvegger.

117 Bruk, tilstand og påvirkning: Det er noen få gamle og grove trær på lokaliteten, blant annet gran på 2.20 m i omkrets og bjørk på 2.00 m i omkrets. For øvrig er det registrert spisslønn på 1.40 og ask på Det er noe død ved på lokaliteten. Det er blant annet en grov almegadd, grov læger av (trolig) selje og et grovt granlæger som ligger neddykket i bekken som renner gjennom lokaliteten.

118 Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av en markert forkastningssone med rik og eldre or/askeskog med et potensial for interessante funn, kanskje spesielt av moser. Geologisk må lokaliteten også sies å være potensiell verdifull. Lokalitetsnr Naturbasen Nordre Hellenes Lokalitetsnr Natur Naturtype Rik blandingsskog i lavlandet Rik edelløvskog Utforming Boreo-nemoral blandingsskog (80 %) Alm-/lindeskog (20 %) Verdisetting Svært Viktig (A)

119 Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang Det er mange MIS-figurer i den nordvestre delen, hovedsakelig rik bakkevegetasjon. Vi har utvidet lokaliteten betydelig da hele den vestvendte bratte lia ned mot jordene ved Nordre Hellenes består av stedvis rik og eldre lågurtskog. MISfigurene langs Hedrumsvegen er ikke inkludert da disse er til dels kraftig gjennomhogd. Dette er for øvrig en lokalitet der det er stor forskjell i avgrensning mellom MIS og naturtypekartlegging. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i lisiden opp fra gården Hellenes nordre og delvis på flata på toppen av lisiden. Lokaliteten er avgrenset mot hogstflater, yngre skog, fattigere skog og granplantefelt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er naturmessig variert og består av en tørr sørvendt lindedominert lågurtskog i den vestvendte bratte lia øverst i lia og lindedominert alm-/lindeskog i de nedre delene av lia. Det er noe innslag av lågurtfuruskog der furu dominerer på små areal. Det er i tillegg noen små sprekkedaler/forsenkninger med rik blandingsskog, intermediær til rik sumpskog og lågurtgranskog i de flatere og småkollete partiene i øvre deler. Det er samlet sett stor naturtypevariasjon på lokaliteten.

120 Artsmangfold: Tresjiktet er i deler av området dominert av lind men med høy innblanding av andre treslag som spisslønn, gran, furu, osp og noe bjørk og et lite innslag av bøk. For øvrig er det i partier en del hassel i busksjiktet samt leddved. Nederste i lia er det også noe ask og gråor. Det er nesten ikke eik på lokaliteten, men hele lokaliteten er ikke kartlagt i detalj. I tilknytning til sumpskogen er det noe svartor. Lokaliteten er over store areal svært rikt med dominans av myske og stedvis mye blåveis. I lågurtskog for øvrig er det registrert arter som ormetelg, vårerteknapp, knollerteknapp, fingerstarr, legeveronika, skogfiol, tveskjeggveronika og hengeaks. For øvrig er det registrert arter som ormetelg, geittelg, gjerdevikke, og gjøksyre, I sumpskog er arter som myrmaure, myrfiol, krypsoleie og trolig langstarr (avblomstret) registrert. I de fuktigere nedre deler av liene er det innslag av kranskonvall og skogsvinerot. Det er noe kystnever samt lungenever på gamle løvtrær øverst i lia. Grynfiltlav er registrert på ask. Det er et potensial for funn av rødlistede jordboende sopp, spesielt knyttet til tørr lågurtskog dominert av lind og hassel. Under befaringen ble tretåspett registrert næringssøkende på lokaliteten. Trolig var arten på streif i området, men man skal ikke utelukke at arten hekker i området. Arten har blitt sjelden i lavlandet. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er få grove trær på lokaliteten, men blant annet gran på 2.20 m i omkrets og bjørk på 2.00 m i omkrets er registrert. For øvrig er det registrert spisslønn på 1.40 og ask på Nederst i lia er to grove lindetrær hvorav den ene er en grov, gammel og hul styvingslind på 3.10 m i omkrets. Det er en del død ved av gran på lokaliteten, inklusive grovt nedbrutte læger. For øvrig er det en del

121 grove gadd av furu på toppen av kollene samt noe spredte furulæger. Noe død ved av osp opptrer også, blant annet eldre ospegadd. Del av helhetlig landskap: Dette er en av flere verdifulle naturtypelokaliteter i landskapet Sagkollen-Hvarnesbrånan-Nordre Hellenes. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør forvaltes urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at verdiene best mulig skal ivaretas. Det er ingen skjøtselsbehov. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da lokaliteten består av en variert og forholdsvis stor lokaliteten med eldre og rik blandingsskog. Det er et stort potensial for funn av rødlistearter, spesielt innenfor markboende sopp. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Hvarnesbrånån-Høgåsen S Gammel edelløvskog Rik edelløvskog Rik blandingsskog i lavlandet Utforming Gammel eikeskog (40 %) Lågurteikeskog (20 %)

122 Verdisetting Alm-/lindeskog (10 %) Lågurtbøkeskog (5 %) Boreo-nemoral blandingsskog (10 %) Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak og Det er én sammenhengende MIS-figur på lokaliteten bestående av fire MIS-figurer med rik bakkevegetasjon. Ingen av de sju hule eikene (5 i de to vestlige MIS-figurene og 2 i de to østlige) som ble registrert av oss i 2012 er registrert i forbindelse med MIS. Impedimentet i nord og selve Høgåsen er ikke undersøkt, men det er mulig at flere hule eiker står her. Lokaliteten er overfladisk befart i vest ifht til karplanter da det mørknet under befaringen, og det dermed ble fokusert på å fange opp gamle og/eller hule eiker. Lokaliteten er utvidet med et lite areal i nord i forhold til MiS for å fange opp en hul eik med forekomst av almelav. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør på Hvarnesbrånan. Lokaliteten grenser mot ny hogstflate i sør som dermed bryter sammenhengen mellom flere naturtypelokaliteter. I nord grenser lokaliteten mot impediment. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:

123 Lokaliteten er variert og består av en sørvendt, stedvis åpen, lågurteikeskog og blåbæreikeskog i vest. I et parti i vest er det også lågurtbøkeskog/kalkrik bøkeskog. I partier opp mot impediment er tresjiktet glissent og åpent og består av nærmest «hagemarkseikeskog» med lang avstand mellom trærne. I de østlige deler er det innslag av alm-/lindeskog med dominans av lind og rik blandingsskog i lavlandet samt mindre fattige partier med blåbær og røsslyng. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik og de viktigste kvalitetene i vest er knyttet til gamle og/eller hule eiker. For øvrig er det en del osp, rogn og et parti dominert av bøk. I øst dominerer lind i et parti samt at det her er litt gran, hassel, spisslønn samt bjørk. Et par trær av barlind (VU) er også registrert. Feltsjiktet består av markjordbær, gjerdevikke, ormetelg, skogsvingel og en del myske i partier. I et parti med dominans av bøk er det en del myske og blåveis. I øst (som er bedre kartlagt ifht karplanter) er det registrert blant annet vårerteknapp og svarterteknapp samt rike partier med myske og blåveis. Flere rødlistearter er registrert som ruteskorpe (NT), eikegreinkjuke (NT) og almelav (NT). I øst er det noe ask og eik med lungenever samt kystnever. Det er et potensial for funn av jordboende sopp knyttet til rik bakke. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er en del grov og hul eik på lokaliteten. Det er registrert seks grove eiker over 2.00 meter i omkrets hvorav to er hule. Det er videre registrert tre hule eiker mellom 1.80 og 2.00 meter i omkrets samt to hule eiker i øst som ikke er målt omkrets på. Det er videre registrert minimum fire eiker mellom meter, men trolig er det flere. Et par grove eikelægre opptrer også på lokaliteten. Det er også noe grov bøk opp mot 2.00 meter i omkrets samt minimum en grov ask. Foruten døde og hule eiketrær er det ikke død ved kvaliteter som utmerker seg i vest. I øst er det betydelig med død ved av gran og en del død ved av lind.

124 Del av helhetlig landskap: Dette er en av flere verdifulle naturtypelokaliteter i landskapet Sagkollen-Hvarnesbrånan-Nordre Hellenes. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør forvaltes urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at verdiene best mulig skal ivaretas. Det er ingen skjøtselsbehov. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da lokaliteten består av en lokalitet med relativt mange grove og hule eiker og funn av flere rødlistearter. Det er sjeldent med en slik konsentrasjon av gamle og hule eiker i skog i Larvik. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Tasåsen Rik edelløvskog Rik blandingsskog i lavlandet Utforming Lågurteikeskog (60 %) Lågurtbøkeskog (10 %)

125 Verdisetting Boreo-nemoral blandingsskog (30 %) Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak Lokaliteten er også besøkt av soppekspert Per Marstad , og en del soppfunn er registrert i Artsobservasjoner. En stor del av lokaliteten er kartlagt som MIS-figurer, hovedsakelig av rik bakkevegetasjon. Vi har i sin helhet fulgt grensene for MIS, men lokaliteten kan muligens bli utvidet med de sørvendte partiene i sørsørvest som ikke er kartlagt som MIS. Dette er med få unntak hogstklasse V. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av den markerte åsen Tasåsen. Småsteinet rasmark og skredjord dominerer i den sørvendte lisiden. Mot nord grenser lokaliteten mot fattige furuskog og knausskog og mot nordvest mot hogstflater og nordvendt grandominert skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er stor og variert og består av en bratt sør- og vestvendt li dominert av lågurtløvskog med et variert tresjikt av edelløvtrær og boreale løvtrær. I nordvest flater området ut og her er det blant annet lågurtbøkeskog/kalkrik bøkeskog på flata og økt innblandning av gran, bøk og osp. Hele området er overveiende rikt, men det er noen mindre flekker med røsslyngfuru-/eikeskog. Små flekker med fattig til intermediær sumpskog med svartor opptrer.

126 Artsmangfold: Tresjiktet i den sørvendte lia er dominert av spisslønn og ask i de nedre delene, og eik høyere oppe i lisida, og med betydelig innslag av spesielt osp og bjørk men også selje. Mot toppen øker også innslaget av furu. På småknauser i nordvest er det noe lind. Mot nordvest øker innslaget av bøk og gran. Feltsjiktet er stedvis rikt til svært rikt og består av myske, blåveis og svarterteknapp i sør. For øvrig opptrer skogfiol, skogbingel, lundrapp, hvitmaure, en del liljekonvall, fingerstarr, vivendel og tiriltunge. På berg i den sørvendte lisiden opptrer blodstorkenebb, engtjæreblom og kransmynte. I nordvest endrer vegetasjonsbilde seg noe og skogsvingel og storbregner som geittelg og storkonvall kommer inn. Det er også rikt her med arter som myske (litt) og vårerteknapp. Flere rødlistede arter er registrert på lokaliteten, blant annet ruteskorpe (NT) på flere hule eiker og eikegadd. Hvit vedkorallsopp (NT) er registrert på grov osp. Av markboende sopp er både piggsvinrøyksopp (VU) og lutvokssopp (NT) registrert. I et parti sentralt på Tasåsen er det rike forekomster av Lobarion-samfunn av lungenever og kystnevner knyttet til gammel eik. Bruk, tilstand og påvirkning: Den sørvendte lisiden består hovedsakelig av relativt småvokst og ung skog. Oppover i lia øker trealderen, og mot toppen er det en del gammel og hul eik. Dimensjonene på eiketrærne er ikke spesielt store. Minimum fem hule eiker er registrert med en omkrets fra 1.10 til 1.50 m. Osp rundt 1.30 og furu på 1.70 er registrert i den sørvendte lia. I vest og nordvest er det noe grovere trær i form av selje 1.90, ask 1.70, svært grov osp på 1.95, bøk 1.85, spisslønn 1.45 og gran Det er en del død ved på lokaliteten av eik, osp og gran, og noe grove læger av gran og osp i nordvest. I

127 et lite flatere parti opp mot toppen (mot hogstflata i nord) er det yngre gjengroingsskog med noe grov ask. Dette lille området er inkludert av arronderingsmessige årsaker. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør forvaltes urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at verdiene best mulig skal ivaretas. Det er ingen skjøtselsbehov. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A), da lokaliteten består av en variert og forholdsvis stor lokaliteten med eldre og rik edelløv- og blandingsskog med store areal med sørvendt lågurtedelløvskog. Det er registrert flere rødlistearter, og det er et stort potensial for flere funn av rødlistearter, spesielt innenfor markboende sopp. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting Tasåsen NV Rik edelløvskog Lågurt(eike)skog Viktig (B)

128 Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak Lokaliteten er kartlagt som en MIS-figur og avgrensningen følger denne. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en liten og bratt nord- og nordvest vendt skrent av Tasåsen. Mot nord (på nedsiden) er lokaliteten avgrenset mot hogstflate. I sør er lokaliteten avgrenset mot knausskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av rik edelløvskog av utforming lågurtedelløvskog. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av osp og lind. For øvrig opptrer bøk, eik, spisslønn, gran og hassel. Feltsjiktet er dominert av skogsvingel. Feltsjiktet er stedvis rikt og består av blåveis, vårerteknapp, ormetelg og gjøksyre. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er få grove trær på lokaliteten. Lind opp mot 1.40 i omkrets. Det er noe død ved på lokaliteten, spesielt av gran. Skjøtsel og hensyn:

129 Lokaliteten bør forvaltes urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at verdiene best mulig skal ivaretas. Det er ingen skjøtselsbehov. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av eldre rik edelløvskog med et potensial for rødlistede arter. Lite areal og få grove og/eller hule trær trekker ned. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Prestskjeggen Rik edelløvskog Rik blandingsskog i lavlandet Gammel edelløvskog Gammel barskog Utforming Lågurteikeskog (10 %) Alm-lindeskog (20 %) Boreo-nemoral blandingsskog (30 %) Gammel eikeskog (10 %) Gammel furuskog (30 %) Verdisetting Svært viktig (A)

130 Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak Lokaliteten ligger på Fritzøe sin eiendom og er nøkkelbiotop-registrert av Arne Heggland i oktober Lokaliteten ble overfladisk undersøkt i Vi følger avgrensningen av nøkkelbiotopen til Fritzøe. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av den svært markerte og iøynefallende åsen Prestskjeggen. Mot øst og sør er det bratte lisider, i parti på sørøstsiden med uframkommelige sva. I partier er det mye rasmark. I nord er kollen mer avsmalet med en sprekkedal med rik edelløvskog og liten kollen nord av denne igjen. Prestskjeggen grenser i vest mot to naturtypelokaliteter i Porsgrunn kommune: BN Prestskjeggen Ø (gammel barskog) og BN Prestskjeggen V (rik edelløvskog). På Larviks siden grenser lokaliteten mot yngre skog på flatene nedenfor åsen. Mot nord går lokaliteten også over i yngre skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av både av rik edelløvskog i form av lågurteikeskog i sør og alm-/lindeskog i øst og sør og blandingsskog i økende grad i nordøst iblandet blåbærskog i partier. Toppen av Prestskjeggen består av gammel furuskog av utforming røsslyngfuruskog og med mye grunnlendt mark og svaberg. I forsenkninger og smådaler på toppen/mot toppen, spesielt i de nordvendte partiene, opptrer fattig til intermediær sumpskog med dominans av gran og noe svartor og ørevier i busksjiktet. Ren blåbærskog opptrer i den nordlige delen av åsen. Artsmangfold: Tresjiktet er variert. Den øst- og sørvendte lia er dominert av eik (spesielt i sør) og spisslønn samt lind, ask, alm (nederst), bøk, furu, osp, bjørk og rogn. I sprekkedal i nord er det mye ask og spisslønn samt alm. På topplatået dominerer furu og gran i forsenkninger samt spredt med boreal løvtrær. I sør og sørøst er det mye barlind (VU) i lågurteikeskogen, og minimum 50 trær ble registrert. På småknauser i nordvest er det noe lind. Mot nordvest øker innslaget av bøk og gran. Feltsjiktet er kun nokså rikt, spesielt i sør, med dominans av skogsvingel samt arter som ormetelg, legeveronika, myske (lite), liljekonvall, sisselrot på blokker og vivendel. Blåveis ble ikke registrert, men kan opptre da lokaliteten er stor og mye ikke er befart. På berg opptrer smyle, småsyre, røsslyng og småsmelle og understreker de overveiende fattige berggrunnsforholdene. Siden floraen ikke er spesielt rik, og det dermed trolig er mindre potensial for jordboende sopp, er de viktigste biomangfoldkvalitetene knyttet til grove trær og død ved. Flere rødlistearter er registrert som korallkjuke (VU), eikegreinkjuke (NT) og ruteskorpe (NT) på eik og hårkjuke (VU) på osp. Det kan være interessante insekter knyttet til de gamle og soleksponerte furu og eiketrærne. Det er flere steder velutviklet Lobarion-samfunn av lungenever og kystnevner med minimum 15 trær med lungenever og kystnever. På Porsgrunn-siden er sølvnever registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: De lettest tilgjengelige delene av Prestskjeggen, som de nederste delene av den østvendte lia og nordlige delene, består av forholdsvis ung skog av relativt små dimensjoner. I lite tilgjengelige partier, som på blant annet en markert hylle i sørøst, står det eldre skog og både gamle og hule trær. Minimum åtte hule eiketrær er registrert hvorav to er eikekjemper over 2.50 m i omkrets. Det er også noen få grove eikelægre på lokaliteten. Det er for øvrig også hule trær av spisslønn

131 (minimum ett tre), hule lindesokler (minimum 5) og hul barlind (2). For øvrig er det en del grov osp. Av maksimumsdimensjoner er det registrert eik (3.00 m i omkrets), osp (ikke målt), rogn (1.65), gran (1.90), furu (1.90) og barlind (1.25). Mange trær øverst i lia har trolig en høy trealder, men på grunn av dårlige voksebetingelser er ikke dimensjonene store. Dette gjelder både knudrete eiketrær og småvokst spisslønn med mye mosedekning på stammene. Det er en del død ved på lokaliteten av spesielt eik og en del osp, men også gran. På toppen er det en del furugadd og noe liggende død ved av furu. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er satt av som nøkkelbiotop på Fritzøe sin eiendom. Lokaliteten bør forvaltes urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at verdiene best mulig skal ivaretas. Det er ingen skjøtselsbehov. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten på Fritzøe sin eiendom grenser mot to ganske store naturtypelokaliteter på Porsgrunnsiden. Samlet utgjør disse nøkkelbiotopene på Larvik-siden et ganske stort og godt arrondert område.

132 Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da lokaliteten er en stor, svært markert og vanskelig tilgjengelig kolle med stor variasjon i naturtyper og en del grove og hule trær, blant annet eik. Det er registrert flere rødlistearter, hvorav tre VU-arter. Det er et stort potensial for flere funn av rødlistearter. Lokalitetsnr Naturbasen Geitåsene Lokalitetsnr Natur Naturtype Rik edelløvskog Rik blandingsskog i lavlandet Utforming Alm/lindeskog (70 %) Boreo-nemoral blandingsskog (30 %) Verdisetting Svært viktig (A)

133 Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak Lokaliteten er ikke kartlagt ifbm med MIS. Det meste av lokaliteten er eid av Jernbaneverket. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av ei bratt langstrakt li på øst- og nordsiden av Geitåsane. Det er betydelig med rasmark på lokaliteten fra store steiner og blokker til mer småsteinet rasmark samt moldjordsrike partier. Det er også mye småknauser og små berg på lokaliteten. Mot vest grenser lokaliteten mot fattig og hogstpåvirket skog på topplatået og i øst mot jernbanen. Mot nord og vest er store arealer omdisponert til steinbrudd. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en lindedominert alm-/lindeskog samt rik blandingsskog i lavlandet i de nordlige og nordvendte partiene med høyere innslag av osp og gran. Artsmangfold: Tresjiktet i alm-/lindeskogen er dominert av lind og spisslønn og partier med en del eik og furu. I nord øker innslag av osp, selje, bjørk og gran. For øvrig opptrer rogn, gråor og hassel. Det er lite hassel i busksjiktet samt noe leddved og korsved. Feltsjiktet er i store deler av lokaliteten rikt med mye myske og blåveis. Som vanlig i denne regionen opptrer det mye skogsvingel i feltsjiktet. For øvrig er det registrert ormetelg, vivendel, skogfiol, markjordbær, gjerdevikke, lundrapp,

134 vårerteknapp, krattfiol, tveskjeggveronika, trollbær og storkonvall. I de nordvendte og mer skyggefulle partiene øker innslaget av storbregner med blant annet geittelg. Her er det for øvrig også mye skogsvingel og myske samt blant annet myskegras, hengeving og litt fingerstarr. Langs bekk i nord kommer det inn blant annet skogstjerneblom. Det er noe kystnever og lungenever på lokaliteten. Ruteskorpe (NT) er registrert på en eikelåg og grov eikegadd. Lokaliteten er trolig en rik fuglelokalitet. Reirhull etter grønnspett eller svartspett ble registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Alm-/lindeskogen er overveiende ung og uten særlig med død ved eller grove trær. Det er noen grove trær på lokaliteten, hovedsakelig av osp og eik. Det er dog relativt få hule eiker til å være en såpass stor lokalitet. Det er kun registrert en hul og grov eik med omkrets på 2.50 m. For øvrig er det en grov eikegadd (med mye ruteskorpe) og med omkrets 2.30 m samt et fåtall eiketrær mellom m Det er mange linde og spisslønntrær med små hulheter og mange lindetrær med knudrete sokler og noen med grove sokler. For øvrig er det registrert spisslønn (1.50), lind (1.20), osp (1.40) og gran (1.80). I nord er det i parti en del død ved av gran og osp, og grovt nedbrutt død ved av gran. En del grove ospelægre ble også registrert, dog uten spesielle artsfunn. For øvrig er det noe død ved av lind og selje. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er satt av som nøkkelbiotop på Fritzøe sin eiendom. Lokaliteten bør forvaltes urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at verdiene best mulig skal ivaretas. Det er

135 ingen skjøtselsbehov. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da lokaliteten består av en stor og rik alm-/lindeskog med et fåtall grove eiker. Det er nokså mange miljøelementer i form av grove trær, hule trær, død ved og rik bakke på lokaliteten. Dette medfører et potensial for funn av sjeldne og/eller rødlistede arter. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Feddalsåsen Naturtype Rik edelløvskog Utforming Lågurt(eike)skog (60 %) Alm-lindeskog (30 %) Verdisetting Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak Lokaliteten ligger på Fritzøe sin eiendom og er nøkkelbiotop-registrert av Arne Heggland gjennom flere besøk i perioden Vi følger i all hovedsak avgrensningen av nøkkelbiotopen til Fritzøe. Vi har utvidet lokaliteten med

136 en liten bekkedal ifht til Hegglands kartlegging i 1999 med skogbestand På et mindre impediment parti er det glissen lågurteikeskog. Dette impedimentet er også inkludert i avgrensningen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en relativt avrundet kolle ned mot jernbanen og Farris. Spesielt mot sør og øst er det relativt bratte lisider med steinete rasmark men mot nord er det mer slake skråninger. Mot nord og øst grenser lokaliteten mot jernbanen. Mot vest og sør grenser lokaliteten mot granplantefelt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av rik edelløvskog av utforming lågurteikskog med stedvis dominans av spisslønn, alm-/lindeskog og tendenser til or-/askeskog i bekkedal i øst. Artsmangfold: Tresjiktet er variert med dominans av eik og spisslønn i partier. Det er spesielt mye spisslønn på lokaliteten. På småknauser er det en del lind. I liten dal i øst (utvidelsen) er det dominans av ask. For øvrig er det noe osp, selje og bjørk. I busksjikt er det en del hassel samt leddved. Feltsjiktet er hovedsakelig rikt, og i partier svært rikt, med vårerteknapp, blåveis, myske, fingerstarr, skogfiol, gjerdevikke, storkonvall og tveskjeggveronika med skogsvingel og ormetelg dominerende i partier med lågurtskog. I mer fuktige partier, blant annet dal i øst (i bestand 3316) er det skogstjerneblom, krypsoleie, skogsvinerot og skogsnelle blant annet. I mindre parti er det noe blåbær. Det er noe Lobarion-samfunn med lungenever og kystnevner. Heggland har tidligere registrert sølvnever på lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er overveiende ung uten særlig med grove og/eller hule trær. Det går en traktorveg gjennom området, og det er før 1999 (ved nøkkelbiotopkartleggingen) blant annet utført en del vedhogst i området. I de senere år ser det ut til å være mindre vedhogst. Det er en del eik rundt 1.50 i omkrets på lokaliteten, men ingen eiker over 2.00 meter i omkrets. Det er også et par grove seljer rundt 1.50 i omkrets og en grov ask rundt En grov spisslønn på 2.10 i omkrets er også registrert. Det er noe død ved av blant annet osp, men det er ingen grove trær eller grove lægre på lokaliteten.

137 Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er satt av som nøkkelbiotop på Fritzøe sin eiendom. Lokaliteten er avsatt til fri utvikling noe vi støtter, samt at traktorveger gjennom lokaliteten kan brukes ved behov. I utvidelsen i bestand 3316 er det noe gran (muligens innplantet). Dette kan tas ut ved behov. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da lokaliteten består av en rik edelløvskog. Det er et potensial for funn av rødlistede jordboende sopp da bakkevegetasjonen er rik, men dette er i liten grad undersøkt på grunn av dårlig soppsesong i Ved interessante funn kan verdien på lokaliteten øke. Verdien trekkes ned på grunn av mangel på grove, døde og hule trær. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting Åsvannskarvene NØ Rik edelløvskog Lågurteikeskog Or-askeskog Alm-lindeskog Viktig (B)

138 Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak Lokaliteten er kartlagt som en MIS-biotop. Vi har utvidet lokaliteten mot eiendomsgrensa i nord for å inkludere en liten svartorsumpskog som er utelatt i MIS-kartleggingen.

139 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av to markerte sprekkedaler rett øst for skogsbilvegen inn mot Åsvann. I den vestlige sprekkedalen går det en bekk. Mot eiendomsgrensa i nord grenser lokaliteten mot en hogstflate. I sør grenser lokaliteten mot yngre skog der sprekkedalene ikke er like markerte og mindre tilgjengelige for hogst. Mot øst grenser lokaliteten delvis mot et plantefelt. Mellom de to sprekkedalene er det impediment med furu. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av rik edelløvskog av ulike utforminger med or-/askeskog og lønnedominert alm-/lindeskog/lågurteikeskog i mosaikk. I nord er det et mindre område med intermediær svartorgransumpskog. Artsmangfold: Tresjiktet er variert med dominans av spisslønn og ask. For øvrig er det noe rogn, osp, selje, gran og noe eik og et grovt bøketre. Svartor dominerer i svartorsumpskogen i nord med innslag av gran. Feltsjiktet er rikt med mye blåveis, og det er dermed noe potensial for rødlistede jordboende sopp, blant annet knyttet til eik. For øvrig består feltsjiktet av mye ormetelg samt myske, markjordbær, gjerdevikke, vårerteknapp, gjøksyre, skogsvingel samt vendelrot, skogsvinerot, skogburkne og geittelg i noe fuktigere parti. I svartorgransumpskogen i nord er det dominans av grønne torvmoser samt myrfiol, mannasøtgras, krypsoleie, skogstjerneblom, skogsnelle og skogburkne. Det er en del mosedekte lønnetrær på lokaliteten, og spredt Lobarion-samfunn av kystnever og lungenever.

140 Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen utmerker seg med en del grove trær av spisslønn og hele fem hule spisslønn er registrert på denne lille lokaliteten. En særdeles grov spisslønn på 2.50 i omkrets er registrert. I sør er det en grov hul selje på 1.85 i omkrets. Det er lite død ved i bekkedalen men noe død ved av osp og ask opptrer samt en grov grangadd. Det er for øvrig grove trær av ask (1.60 i omkrets), gran (1.60 i omkrets) og osp (1.70 i omkrets). En særdeles grov 2-stammet bøk på ca meter i omkrets er også registrert. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør forvaltes urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at verdiene best mulig skal ivaretas. Det er ingen skjøtselsbehov. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av rik edelløvskog med spesielt mye gammel spisslønn og flere hule spisslønn. Det er et potensial for funn av rødlistede arter knyttet til hul spisslønn, grove trær for øvrig og jordboende sopp knyttet til rik bakkevegetasjon. Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Åsvannskarvene N Naturtype Rik edelløvskog Utforming Or-/askeskog (30 %) Lågurteikeskog (30 %) Verdisetting Lokalt viktig (C)

141 Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av edelløvskog i Vestfold. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak Lokaliteten er kartlagt som en MIS-biotop. Vi har utvidet lokaliteten noe mot nord for å inkludere impediment med sørvendt lågurteikeskog med blant annet barlind samt noe mot vest for å inkludere viktige deler av sumpskogsområdet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en liten øst-vest gående dal omkranset av yngre skog og plantefelt på alle kanter. Mot nord er det impediment med lågurteikeskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av glissen intermediær svartorsumpskog i nederste del av denne lille dalen, ung or-/askeskog oppover i dalen og gressdominert lågurteikeskog på impediment/overgang mot impediment. Artsmangfold: Tresjiktet består av svartor i sumpskogen samt ask og spisslønn. Det er også noe innplantet gran i eller rett ved MIS-biotopen. På impediment, på eller i kant av lokaliteten, står det to trær av barlind (VU). Feltsjiktet er ganske rikt med arter som skogsvinerot, skogstjerneblom, vendelrot, skogburkne og en del strutseving samt skogsvingel, ormetelg og blåveis i lågurtparti.