Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Transkript

1 Bakstevalåsen 0 Referanse: Reiso S Naturverdier for lokalitet Bakstevalåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2016 Kommune: Øvre Eiker Inventør: SRE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Undersøkelsesområdet Bakstevalåsen er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med regionale kalkskogskartlegginger i Buskerud. I følge berggrunnskart ligger store deler av undersøkelsearealet på skifer og kalkstein, men dette kommer i liten grad frem som kalkskogsutforminger. Fattig - intermediære vegetasjonstyper dominerer, der de sesongfuktige utformingene er rikest. Sammen med at underøkelsesområdet er svært hardt utnyttet gjennom skogbruksdrift med mye ungskog og hogstflater, er det ikke funnet grunnlag for å avgrense forvaltningsareal. To kjerneområder/naturtyper er riktignok avgrenset, sammen med 4 små polygoner med den rødlistede NIN-typen lyng-lågurtfuruskog. Disse ble vurdert for små og for dårlig utviklede til å avgrense som kjerneområder i denne sammenheng. Av størst interesse er kjernområde 1 som huser granblandingsskog av høy verdi, sett i sammenheng med skrentene videre nordover som også virker å huse gammelskog kunne dette sammen kanskje blitt vurdert som ett større forvaltningsareal, men skrentene nordover var ikke en del av underøkelseområdet. Med bakgrunn i det avgrensede underøkelsesområdet gis derfor Bakstevalåsen 0 poeng (-) som forvaltningsareal. De rødlistede naturtypene lågurt-lyngfuruskog (NT) og lågurt-lyngfurukalkskog er representert i området på begrensede areal. Feltarbeid Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Tiden på året var gunstig for å fange opp de fleste relevante organismegrupper, noe tidlig for ettårige sopp (dårlig sopphøst). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bakstevalåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Raukleiv S Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Boreonemoral gran-blandingsskog BMVERDI: A Areal: 67daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Buskerud på oppdrag av Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter østvendte skrenter mot Eikeren sør for Raukleiv i Øvre Eiker. Berggrunnen er granitt, dekket med grus og blokkmark. Dels også marine sedimneter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er gamel lavlandsblandingsskog av utforming boreonemoral granblandingsskog. Dominerende grunntype er lågurtskog med innslag av fattigere blåbærskog sentralt. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er dominert av nokså godt sjiktet eldre granskog, med rikt løvinnslag. Skogen er dels i sammenbruddsfase, med åpne glenner med mye død ved og med god forryngelse. Storvokst gran på opp mot 50 cm i diameter finnes. Også grove grangadd og flere grove læger. Liggende død ved er i hovedsak ferske- middlere stadier, men enkelte godt nedbrutte finnes også og gir kontinuitet. Artsmangfold: Gran dominerer tresjiktet men har stort innslag av andre treslag. Furu, bjørk, alm, lønn, rogn, selje, hassel, osp, lind og ask finnes også. Langs liten bekk også gråor og svartor. Av andre karplanter er leddved, trollbær, blåveis, myske, storkonvall, firblad, ormetelg, firblad, skogsvinerot, tysbast, skogsalat, skogsvingel, liljekonvall og vårerteknapp notert. På død ved av gran er rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT), svartsonekjuke (NT), grønnsko (NT)granrustkjuke, pusledraugmose notert. På en låg liggende over liten bekk også fakkeltvebladmose (VU). På steinblokk også mosen storstylte som indikerer humide forhold. Det ble sett en ubestemt ramaria-art, og det er betydelig potensial for krevende og rødlistede arter av markboende sopp. Også for flere krevende vedboende arter. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter her (ikke nærmere kartlagt) Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Nokså stort og velutviklet areal med blandingsskog. Habitatkvalitetene, størrelse og skogtilstanden vurderes til høy verdi. Lokaliteten vurderes derfor klart til svært viktig A. Trolig fortsetter skogkvalitetene videre nordover langs Raudkleiv, men dette er ikke undersøkt. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å videreføre og utvikle skogsverdiene.

2 2 Bakstevalåsen SØ Naturtype: Kalkbarskog - Sesongfuktig kalkfuruskog BMVERDI: B Areal: 23,4daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Buskerud på oppdrag av Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter skog langs en slak sørøstvendt liside sørøst for Baktevalåsen, vest for Eikeren i Øvre Eiker. Berggrunnen er skifer og kalkstein, arealet er grunnlendt og påvirket av sesongfuktige sig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er vurdert til kalkbarskog av utforming sesongfuktig kalkfuruskog, men nær intermediær utforming. Dominerende grunntype er bærlyng-kalklågurtskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er dominert av glissen eldre furuskog i sen optimalfase med innslag av yngre gran, lønn, ask og alm. Busksjiktet er ellers tett med einer. Død ved er ikke sett. Det går en traktorvei gjennom området. Artsmangfold: Lokaliteten har en middels rik karplanteflora, men har liten dekning av sterkt kalkrike arter. Gulstarr og brudespore ble sett enkeltvis. Forøvrig gressdominans med sølvbunke og skogrørkvein, samt gullris, liljekonvall, legeveronika, blåknapp, tepperot, hårsveve, markjordbær, knollerteknapp, teiebær skogfiol, mjødurt og hengaks. Det er svakt potensial for enkelte krevende markboende sopp. Fremmede arter: Det ble sett spredt med akeleie i området. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Middels areal med sesongfuktig kalkfuruskog. Ikke av den rikeste utformingen og dermed noe begrenset artsmangfold. Vurdert som viktig B, der størrelse og skogtilstanden trekker verdien opp. Skjøtsel og hensyn: Det er normalt sett ikke behov for skjøtsel for å videreføre og utvikle kalkskogsverdiene, men rydding av einerkratt kan være positivt. Tabell: Artsfunn i Bakstevalåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Aquilegia vulgaris akeleie 2 Fraxinus excelsior ask VU 1 2 Ulmus glabra alm VU 2 Karplanter (Norge) Galium odoratum myske 1 Gymnadenia conopsea brudespore 2 Polygonatum multiflorum storkonvall 1 Moser Bazzania trilobata storstylte 1 Buxbaumia viridis grønnsko NT 1 Crossocalyx hellerianus pusledraugmose 1 Scapania apiculata fakkeltvebladmose VU 1 Sopper Fomitopsis rosea rosenkjuke NT 1 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 1 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 1 Vurdering og verdisetting Undersøkelsesområdet Bakstevalåsen er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med regionale kalkskogskartlegginger i Buskerud. I følge berggrunnskart ligger store deler av undersøkelsearealet på skifer og kalkstein, men dette kommer i liten grad frem som kalkskogsutforminger. Fattig - intermediære vegetasjonstyper dominerer, der de sesongfuktige utformingene er rikest. Sammen med at underøkelsesområdet er svært hardt utnyttet gjennom skogbruksdrift med mye ungskog og hogstflater, er det ikke funnet grunnlag for å avgrense forvaltningsareal. To kjerneområder/naturtyper er riktignok avgrenset, sammen med 4 små polygoner med den rødlistede NIN-typen lyng-lågurtfuruskog. Disse ble vurdert for små og for dårlig utviklede til å avgrense som kjerneområder/naturtyper av verdi A eller B. Av størst interesse er kjernområde 1 som huser granblandingsskog av høy verdi, sett i sammenheng med skrentene videre nordover som også virker å huse gammelskog kunne dette sammen kanskje blitt vurdert som ett større forvaltningsareal, men skrentene nordover var ikke en del av underøkelseområdet. Med bakrunn i det avgrensede underøkelsesområdet gis derfor Bakstevalåsen 0 poeng (-). De rødlistede naturtypene lågurt-lyngfuruskog (NT) og lågurt-lyngfurukalkskog er representert i området på begrensede areal.

3 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bakstevalåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Raukleiv S *** *** ** ** * * *** * ** *** *** - *** Samlet verdi 2 Bakstevalåsen SØ Samlet vurdering *** ** 0 ** ** * - ** * ** ** ** ** * 0

4 Bakstevalåsen (Øvre Eiker, Buskerud). Areal 0daa, poeng 0 n Bollerud 65 Baksteval Bakstevalåsen 2 1 Skallerudtjern Auretjern 352 Kasttjern mN nn 1 Naturfaglige registreringer av kalkskog 2016 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning 344 Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) vollen Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

5 Bilder fra området Bakstevalåsen Død ved av gran i skrenter KO1. Foto: Sigve Reiso Sesongfuktig kalkfuruskog. Foto: Sigve Reiso Død ved langs bekk med fakkeltvebladmose. Foto: Sigve Reiso Store nye hogstinngrep preger sentrale deler av undersøkelsesområdet. Foto: Sigve Reiso