Området ved Hullhei er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med et kalkskogsprosjekt i Telemark.

Transkript

1 Hullhei 2 Referanse: Høitomt T Naturverdier for lokalitet Hullhei, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Telemark 2015 Kommune: Bamble Inventør: THØ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 316 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Området ved Hullhei er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med et kalkskogsprosjekt i Telemark. Området ligger på østsiden av Rørholtfjorden i Bamble og strekker seg fra rett sør for gården Skare og sørover mot Kåså og Breibukt. Vestgrensa for undersøkelsesområdet følger innsjøbredden, mens indre grense mer eller mindre er trukket der påvirkningen av nyere hogstinngrep er antatt å bli for store. Den foreslåtte forvaltningsavgrensningen omfatter store deler av undersøkelsesområdet, men enkelte arealer med sterkt hogstpåvirket areal er skåret bort. Det er registrert 3 kjerneområder. Tresjiktet i lokaliteten er dominert av furu med et varierende, men stedvis ganske stort innslag av eik. I tillegg inngår ask (VU), lind, rogn, bjørk, spisslønn, gran, einer og osp. Vegetasjonen i området er for en stor del dominert av blåbær- og røsslyngdominerte typer. Den nokså baserike berggrunnen danner imidlertid stedvis grunnlag for rikere vegetasjon, hovedsakelig i konkave terrengformasjoner og i tilknytting til bratte bergskrenter. Skogalder og - struktur varierer stort gjennom området. Den eldste skogen finnes i de nokså skrinne furu- og eikedominerte kollepartiene. I de noe rikere og friskere skogtypene er den historiske påvirkningen langt større. Både ved Kåsa og midt i mellom Kåsa og Skare finnes i dag produktiv blandingsskog på det som tidligere trolig har vært åpen beitemark eller beiteskog. Mangel på virkelig verdifulle kjerneområdekvaliteter og lite øvrig areal med areal som skiller seg ut fører til at området ved Hullhei vurderes som lokalt viktig (2 poeng). Feltarbeid Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt den 3. nov Det var gode kartleggingsforhold. Det ble først kartlagt langs fjorden helt ned til Kåsa, og deretter i østre deler av området på tur tilbake. Tidspunkt og værets betydning Kartleggingen ble utført litt for sent på året til å fange opp karplanter og enkelte grupper sopp på en tilfredstillende måte. For moser og lav er tidspunktet bra. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området ved Hullhei er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med et kalkskogsprosjekt i Telemark. Tidligere undersøkelser Det er tidligere registrert to små MiS-figurer med rik bakkevegetasjon innenfor undersøkelser. Utover dette er vi ikke kjente med andre undersøkelser. Beliggenhet Området ligger på østsiden av Rørholtfjorden i Bamble og strekker seg fra rett sør for gården Skare og sørover mot Kåså og Breibukt. Vestgrensa for undersøkelsesområdet følger innsjøbredden, mens indre grense mer eller mindre er trukket der påvirkningen av nyere hogstinngrep er antatt å bli for store. Naturgrunnlag Topografi Store deler av lokaliteten er vestvendt da den ligger i den nokså bratte lia ned mot Rørholtfjorden. Østlige deler er noe flatere eller kollepreget. Geologi Berggrunnen i området består av amfibolitt og glimmerskifer. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%.

2 Lokaliteten befinner seg i boreonemoral sone. Vegetasjon og treslagsfordeling Tresjiktet i lokaliteten er dominert av furu med et varierende, men stedvis ganske stort innslag av eik. I tillegg inngår ask (VU), lind, rogn, bjørk, spisslønn, gran, einer og osp. Vegetasjonen i området er for en stor del dominert av blåbær- og røsslyngdominerte typer. Den nokså baserike berggrunnen danner imidlertid stedvis grunnlag for rikere vegetasjon, hovedsakelig i konkave terrengformasjoner og i tilknytting til bratte bergskrenter. Her finnes innslag av arter som svarterteknapp, blåveis, blodstorkenebb, lodnebregne, fingerstarr, broddbergknapp, svartburkne, bergmynte, legeveronika, markjordbær, smørbukk, kystlommemose og putevrimose. Et søkk omtrent midt i lokaliteten er totalt løvdominert på det som virker å være gjengrodd innmark i tilknytning til et gammelt bruk. Her inngår også en svært stor bestand av den fremmede arten gravmyrt. Skogstruktur og påvirkning Skogalder og - struktur varierer stort gjennom området. Den eldste skogen finnes i de nokså skrinne furu- og eikedominerte kollepartiene. Den noe rikere berggrunnen gjør imidlertid stedvis denne skogen noe mer produktiv enn hva som er vanlig i omgivelsene. Furu på opp mot 50 cm diameter i brysthøyde og eik opp mot 40 cm i brysthøyde forekommer på flere koller, best utviklet i kjerneområde 2. Det finnes noe dødved og gadd av både furu og eik i disse arealene, men det dreier seg for det meste om sparsomme mengder. I de noe rikere og friskere skogtypene er den historiske påvirkningen langt større. Både ved Kåsa og midt i mellom Kåsa og Skare finnes i dag produktiv blandingsskog på det som tidligere trolig har vært åpen beitemark eller beiteskog. Her finnes lite gamle trær, men granskogen er i ferd med å gå i sammenbrudd, noe som danner en del dødved. Kontinuiteten i dødved er imidlertid svært dårlig. I tillegg finnes noe dødved av diverse løvtrær spredt, men det dreier seg mest om tynningsvirke. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Hullhei. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Hullhei V Naturtype: Rik berglendt mark - Rik grunnlendt mark BMVERDI: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt 3/11-15 i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Telemark. Beskrivelsen er innlagt 2/2-16. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for gården Skare, på østsiden av Rørholtfjorden i Bamble kommune og omfatter en bratt skrent ned mot fjorden. Berggrunnen i området består av amfibolitt og glimmerskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik berglendt mark med utformingen rik grunnlendt mark. Berggrunnen er tydelig noe baserik, noe som danner grunnlag for nokså rik karplante- og mosevegetasjon. Artsmangfold: Det er påvist flere basekrevende arter som blodstorkenebb, lodnebregne, fingerstarr, broddbergknapp, svartburkne, bergmynte, legeveronika, markjordbær, smørbukk, kystlommemose og putevrimose. Noe einer og ask (VU) finnes i busksjiktet. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er intakt og ikke påvirket av menneskelige inngrep. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Men den kunnskapen som foreligger er det vanskelig å avgjøre hvilken funksjon denne lokaliteten har i en større sammenheng. Verdivurdering: Lokaliteten er så liten og artsutvalget såpass begrenset at den i henhold til faktaark for rik berglendt mark fra 2014 oppnår lav vekt på parametrene artsmangfold og størrelse. Selv om den oppnår høy vekt på fremmedartsinnslag og gjengroing blir lokaliteten totalt sett vurdert som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør bevares under fri utvikling. 2 Kåsa N 1 Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog BMVERDI: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt 3/11-15 i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Telemark. Beskrivelsen er innlagt 2/2-16. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for gården Skare, på østsiden av Rørholtfjorden i Bamble kommune og omfatter et areal med eldre eikeskog. Berggrunnen i området består av amfibolitt og glimmerskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel edelløvskog med utformingen gammel eikeskog. Vegetasjonen dominereres av NiN-grunntypen blåbærskog. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik, men det er også et betydelig innslag av furu og litt gran. Eikeildkjuke og eikeskinn Aleurocystidiellum disciformis ble påvist på hver sin gamle eik. I tillegg ble granrustkjuke påvist på en granlåg i utkanten av lokaliteten. Mange av eiketrærne er bevokst med arter som almeteppemose Porella platyphylla, ekornmose Leucodon sciuroides, bustehetter Orthotrichum spp., krusgullhette Ulota crispa, matteflette/grannflette Hypnum cupressiforme/andoii og putehårstjerne Syntrichia ruralis. Bruk, tilstand og påvirkning: Det forekommer relativt lite dødved, men det finnes læger og gadd av eik og furu spredt. Furu opp mot 50 cm bhd. og eik opp mot 40 cm bhd. finnes, sistnevnte med grove greiner og stedvis ganske grov sprekkebark diamenteren tatt i betraktning.

3 Lokaliteten er ikke påvirket av hogst i nyere tid. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et landskap med et svært mosaikkpreget skogbilde både hva påvirkningsgrad og skogtype angår. Den gamle eikeskogen ved Kåsa representerer trolig en naturtype som finnes flere steder rundt Rørholtfjorden og i omgivelsene for øvrig. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lav til middels vekt på alle relevante parametere i henhold til faktaark for gammel edelløvskog fra En skjønnsmessig vurdering knyttet til trealder, mengde dødved og artsfunn gjør at lokaliteten foreløpig vurderes som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bevares og utvikles best under fri utvikling. 3 Kåsa N 2 Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet - Boreonemoral blandingsskog BMVERDI: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt 3/11-15 i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Telemark. Beskrivelsen er innlagt 2/2-16. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for gården Skare, på østsiden av Rørholtfjorden i Bamble kommune og omfatter et areal med rik blandingsskog i en konkav terrengformasjon ned mot fjorden. Berggrunnen i området består av amfibolitt og glimmerskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik blandingsskog i låglandet med utformingen boreonemoral blandingsskog. Vegetasjonen kan stort sett føres til NiN-grunntypen lågurtskog med arter som blåveis, knollerteknapp, myske, fingerstarr, skogsvingel og skogsalat, men fattigere mark (blåbærskog) forekommer også. Artsmangfold: Tresjiktet er artsrikt med forekomst av eik, lind, hassel, spisslønn, osp, ask (VU), rogn, gran og furu. På rike bergvegger finnes moser som kalkraggmose Anomodon viticulosus og krypsilkemose Homalothecium sericeum rikelig. Vedsoppelementet er dårlig undersøkt og kan huse sjeldne og trua arter. Det samme gjelder jordboende sopp som var veldig dårlig utviklet i dette området høsten Bruk, tilstand og påvirkning: Selv om lokaliteten er tydelig påvirket av tidligere tiders plukk. og gjennomhogster fremstår den i dag som et nokså intakt skogmiljø. Det er noe usikkert hvorvidt i hvertfall deler av lokaliteten tidligere har vært helt eller delvis åpen beitemark, men det er vanskelig å avgjøre. Det finnes uansett mye dødved av gran, og stedvis noe dødved av andre treslag. De fleste lægrene er nydannet, men noen læger i senere nedbrytnignsstadier finnes. Et tørt miljø gjør at lægerne også fremstår som svært tørre. Fremmede arter: Ingen registert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et landskap med et svært mosaikkpreget skogbilde både hva påvirkningsgrad og skogtype angår. Den rike blandingsskogen ved Kåsa representerer trolig en naturtype som finnes flere steder rundt Rørholtfjorden og i omgivelsene for øvrig. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lav vekt på alle relevante parametere i henhold til faktaark for typen fra Lokaliteten vurderes derfor som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bevares og utvikles best under fri utvikling. Artsmangfold Det er ikke påvist særlig mange interessante arter i området. Ask (VU) forekommer i rike partier. På eldre eik ble eikeildkjuke Phellinus robustus og eikeskinn Aleurocystidellum disciformis påvist. Granrustkjuke forekommer spredt på gran i området. Karplantesamfunnene på tørre og rike knauser inneholder enkelte krevende arter, men ingen er særlig interessante. Tidlig i november 2015 var et veldig dårlig tidspunkt for registerering av sopp. Potensialet for funn av sjeldne og trua jordboende sopp er til stede i de rikere partiene av lokaliteten. Tabell: Artsfunn i Hullhei. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Geranium sanguineum blodstorkenebb 1 Fraxinus excelsior ask VU 1 Sopper Aleurocystidiellum disciformis eikeskinn 2 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 2 Phellinus robustus eikeildkjuke 2 Avgrensing og arrondering Den foreslåtte forvaltningsavgrensningen omfatter store deler av undersøkelsesområdet, men enkelte arealer med sterkt hogstpåvirket areal er skåret bort. Arronderingen vurderes som middels god siden hele høydegradienten fra fjorden og opp til de høyeste kollene innenfor er inkludert over en nokså lang strekning uten at nye hogstinngrep er inkludert. Andre inngrep Et gjengrodd areal som tidligere har vært en gammel husmannsplass eller lignende er inkludert i forvaltningsavgrensningen. Her står bare murene igjen av de gamle bygningene.

4 Vurdering og verdisetting Lokaliteten ved Hullhei ligger i et område med lav dekning verneområder. Man må et stykke inn i Drangedal får man finner noen verneområder i skog. Dette området kan på ingen måte måle seg med de viktigste eikeskogområdene Drangedal, men fremstår uansett som et intakt, nokså variert skogområde. Det finnes få nye inngrep innenfor det foreslåtte forvaltingsarealet. Skogen er imidlertid hardt drevet i gammel tid og eldre skog finnes bra på enkelte skrinne koller der furu og eik har fått stå i fred i ganske lang tid. Totalt sett er dødvedmengden liten og kontinuiteten svært lav. Områdets variasjon er nokså god både hva topografi og vegetasjon angår. Et småtopografisk landskap og noe rikere berggrunn danner grunnlag for forekomst av mange ulike treslag og vegetasjonstyper. Selv om berggrunnen er oppgitt å være rik (amfibolitt) slår ikke dette veldig hardt ut i forekomst av kalkkrevende arter, men noen lommer med lågurtvegetasjon og noen knauser med artsrik vegetasjon finnes spredt. Mangel på kalkarter og dårlig kontinuitet gjør at artsutvalget i området er nokså dårlig. Undersøkelser i et godt år for jordboende sopp kunne muligens bøtet litt på dette, men trolig ikke nok til å høyne verdien for denne parameteren med ett hakk. For øvrig er området middels stort og middels godt arrondert siden det omfatter en nokså lang sterkning langs Rørholtfjorden som omfatter hele det aktuelle høydespennet opp mot kollepartiene i øst. Mangel på virkelig verdifulle kjerneområdekvaliteter og lite øvrig areal med areal som skiller seg ut fører til at området ved Hullhei vurderes som lokalt viktig (2 poeng). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hullhei. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Hullhei V *** ** * - * 2 Kåsa N 1 *** * * ** 0 ** ** * * * * - * 3 Kåsa N 2 *** ** * * * * *** * ** ** * - * Samlet verdi Samlet vurdering ** * * ** * ** *** ** ** * * ** ** 2

5 Hullhei (Bamble, Telemark). Areal 316daa, poeng 2 øvre 209 Olashol 176 Varparåsane M Storøy mN Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1:9 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

6 Bilder fra området Hullhei Eldre eik-furuskog i kjerneområde 2 Foto: Torbjørn Høitomt Forekomst av lind i ei lita gryte nede ved vannet. Foto: Torbjørn Høitomt Eldre eik-furuskog i kjerneområde 2 Foto: Torbjørn Høitomt Typisk interiør fra kollepartiene nord i området. Foto: Torbjørn Høitomt