Referansedata Fylke: Vestfold Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Kråkemoåsen 2 Referanse: Olberg S Naturverdier for lokalitet Kråkemoåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Vestfold Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2016 Kommune: Lardal Inventør: SO H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 20% boreonemoral 80% Areal: 586 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet Kråkemoåsen er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med regionale kalkskogskartlegginger i Vestfold. Undersøkelsesområdet inkluderer søndre del av Kråkemoåsen (Matlifjell) i Lardal kommune, og består av en hovedsakelig østvendt liside. Berggrunnen består av rombeporfyrlava. Rike vegetasjonstyper er utbredt, men ingenting kvalifiserer som kalkskog (etter NiN 2.0). Treslagsdominansen varierer fra furu på de skrinneste toppene til gran og sjeldnere boreale løvtrær i resten av det høyereliggende området. I den østvendte og sørvendte skrenten er det mye edelløvtrær (rik edelløvskog), men stedvis er det også her dominans av gran - eller mer vanlig - en god blanding av treslag (rik blandingsskog). To naturtypelokaliteter er avgrenset (rasmark-lindeskog (A-verdi) og lågurt-hasselkratt (B-verdi)), og det er i disse kjerneområdene at de største naturverdiene befinner seg. Verdifulle tilleggskvaliteter er knyttet til noen mindre arealer med eldre granskog og små ospeholt med visse dødvedkvaliteter. Det ble ikke påvist rødlistede naturtyper. En relativt stor andel av forvaltningsarealet har kjerneområdekvalitet (og avgrenset som kjerneområde/naturtypelokalitet). Området er også relativt vel-arrondert og arealet er ikke altfor beskjedent. I henhold til registreringsmetodikk og veileder for tallskala vurderes forvaltningsarealet for Kråkemoåsen på dette grunnlag som lokalt til regionalt verdifullt (2 poeng). Feltarbeid Søndre del ble befart på ettermiddagen, mens resterende areal ble undersøkt i løpet av ett dagsverk. Deler av arealet med antatt fattig vegetasjon/ungskog ble ikke undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet og været hadde ingen negativ innvirkning på undersøkelsen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet er valgt ut for kartlegging i forbindelse med kalkskogsprosjektet for Oslo og Akershus, Vestfold og Buskerud 2016, i regi av Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Det er foretatt miljøregistrering i skog (MiS-kartlegging) i området (Nibio 2017), og innenfor undersøkelsesområdet er det avgrenset to figurer, begge som rik bakkevegetasjon. Beliggenhet Lokaliteten inkluderer søndre del av Kråkemoåsen (Matlifjell) i Lardal kommune, og inkluderer arealet fra vei i vest langs Renndalen sørover til Duedalen og Midtskau, øst til Skredderplassen og Vestre Kleiv, og nord til Kråkemosetra. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten består av en hovedsakelig østvendt liside. Geologi Berggrunnen består av rombeporfyrlava (latitt-trakytt). Bart fjell dominerer, med noe tynn morene i de lavereliggende kantarealene, samt at det forekommer havavsetninger nedenfor skrenten i øst (NGU 2017a, b).

2 Vegetasjon og treslagsfordeling De vestligste og høyestliggende delene av forvaltningsområdet har i stor grad fattig vegetasjon med innsalg av røsslyngfuruskog og blåbærgranskog, samt noen små partier med bærlyngskog, småbregneskog i noen fuktigere partier og lavurtskog på en hylle øverst i skrenten. Treslagsdominansen varierer fra furu på de skrinneste toppene til gran og sjeldnere boreale løvtrær i resten av det høyereliggende området. I den østvendte og sørvendte skrenten er det mye edelløvtrær, men stedvis er det også her dominans av gran - eller mer vanlig - en god blanding av treslag (rik blandingsskog). Se beskrivelsen i kjerneområdene for mer detaljer omkring vegetasjonen i edelløvskogen. Skogstruktur og påvirkning En god del av skogen er tydelig påvirket av skogbruksaktiviteter, og ungskog er vanlig og noen mindre hogstflater og granplantefelt finnes innenfor forvaltningsarealet. Granskogen, inkludert noen partier med osp, bjørk og andre boreale løvtrær i de høyest beliggende delene, er til dels gammel og innehar en del elementer av grov død ved i ulike nedbrytningsstadier og med en viss kontinuitet. Men arealene med slik skog er ofte små og forekommer oppdelt, og er av den grunn ikke avgrenset som egne naturtypelokaliteter/kjerneområder, til tross for at de har naturverdier som kunne forsvart en avgrensning. De små partiene med furuskog på toppen er middels gammel og uten spesielle verdier, og har kun noen få tørrtrær og læger. Blandingsskogen og deler av edelløvskogen er i all hovedsak ung til middels gammel, men med noen eldre grantrær og enkeltforekomster av gamle løvtrær innimellom. For mer detaljer om edelløvskogen; se beskrivelsen av skogstrukturen i kjerneområdene. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kråkemoåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kråkemoåsen Ø Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-lindeskog BMVERDI: A Areal: 98daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2016 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med «Naturfaglig registrering av kalkskog i 2016», på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Den nordligste delen av lokaliteten inkluderer en lokalt viktig naturtype kartlagt på bakgrunn av innmeldte opplysninger gitt av Jørn Lindseth i Denne beskrivelsen erstatter den gamle. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere fakta-ark utarbeidet i NiN-terminologi følger versjon 2.0. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i li-siden øst for Kråkemoåsen i Lardal kommune, og inkludere de delene av li-siden som har rik vegetasjon beliggende i rasmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Rik edelløvskog - rasmark-lindeskog finnes i en god del av lokaliteten, og består dels av ren lindeskog og dels av edelløvskog med en varierende blanding av lind, ask, alm, spisslønn, eik, hassel, selje, bjørk, rogn og gran. I kant av lokaliteten (både oppe og nede) finnes det også partier med eldre grandominert skog og små arealer med litt osp, gråor eller andre boreale løvtrær. Leddved, korsved, bringebær og einer finnes spredt i busksjiktet. I de rikeste partiene kommer arter som blåveis, vårerteknapp, myske, myskegras, trollbær, krattfiol og taggbregne inn, samt mer fuktighetskrevende arter som skogsvinerot, vendelrot og mjødurt, og i noe mer åpen mark ble blant annet blodstorkenebb og bergmynte påvist. Skogen står dels på blokkemark (inkludert noen mindre partier med åpen rasmark), og dels på finere materialer. Bruk, tilstand og påvirkning: Mye av skogen innenfor lokaliteten er relativt ung, men enkelte gamle trær forekommer spredt og deler av lokaliteten har eldre skog. Svært få lindetrær er over 20 cm i diameter. Kun noen få (og relativt små) lindesokler med hulheter ble observert, og det var ikke mye død lindeved på lokaliteten. Eldre gran og noen få eldre osp og selje forekommer, mens det i all hovedsak mangler biologisk gamle edelløvtrær. Dødvedmengden er generelt lav, men i deler av lokaliteten (med gran og osp) er det en del dødved av gadd og særlig læger, og det er noe variasjon i dimensjoner og nedbrytningsgrad. Noen eldre stubber ble observert, særlig i overkant og i nedkant av lokaliteten. Det finnes noen små granplantefelt ikke så langt unna lokaliteten i øst. Artsmangfold: Alm og ask (VU) er vanlig forekommende på lokaliteten, mens eggegul kjuke (VU) ble påvist på en ospelåg øverst i skrenten i sør. Potensialet for rødlistearter knyttet til rik vegetasjon, til død ved og delvis til levende edelløvtrær er relativt godt. Fremmede arter: Ingen påviste. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten er tolket å oppnå høy vekt på størrelse og fremmedarter, og middels vekt på de resterende kriteriene. Etter metodikken gir dette A-verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet og til rik bakke. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. 2 Kråkemoåsen S Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-hasselkratt BMVERDI: B Areal: 23,2daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2016 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med «Naturfaglig registrering av kalkskog i 2016», på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere fakta-ark utarbeidet i NiN-terminologi følger versjon 2.0. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nedre del av li-siden sør for Kråkemoåsen, ned mot grusvei, i Lardal kommune, og inkludere et mindre areal med rik vegetasjon beliggende i rasmark og på stabil blokkemark. Grensene er usikre i de fleste retninger (ikke

3 i sør), og lokaliteten kunne antageligvis vært utvidet en del, men inkluderer nå de aller rikeste delene som i tillegg har innslag av eldre, stedegen skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Rik edelløvskog - lågurt-hasselkratt dominerer, men det er også gode innslag av det som kan betegnes som rik blandingsskog, med forekomst av hassel og gran, samt varierende mengder med ask, spisslønn, bjørk, selje, rogn, osp og gråor. Leddved, korsved og tysbast finnes spredt i busksjiktet. I det meste av lokaliteten er blåveis vanlig og arter som sanikkel, myske, trollbær, liljekonvall, hengeaks og skogsvingel kommer inn, samt mer fuktighetskrevende arter som skogsvinerot, skogstorkenebb og mjødurt finnes på flatere partier i øvre del. I noe mer åpen og tørkeutsatt mark ble blant annet markjordbær, kransmynte og bergmynte påvist. Skogen står på blokkemark, dels med noe løsmasser (i nedre del dominert av hassel) og dels på mektigere jordsmonn (i resterende del). Bruk, tilstand og påvirkning: Mye av skogen innenfor lokaliteten er relativt ung, men enkelte gamle trær forekommer spredt og deler av lokaliteten har eldre hassel med en del dødved. Noen få eldre gran og boreale løvtrær forekommer, mens det i all hovedsak mangler biologisk gamle trær. Dødvedmengden er under middels, og det er kun hassel som har noe variasjon i dimensjon og nedbrytningsgrad på dødveden. Artsmangfold: Granskjellpigg og hasselkjuke ble påvist, og det er en del ung ask (VU) i området. Potensialet for rødlistearter knyttet til rik bakke og til død ved av hassel på varme lokaliteter er relativt god på lokaliteten. Fremmede arter: En liten platanlønn ble observert. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: En rik, sørvendt edelløvskog med gode forekomster av kalkkrevende karplanter. Lokaliteten er tolket å oppnå høy vekt på størrelse og middels vekt på flere av de andre kriteriene. Etter metodikken gir dette B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet og rik bakke. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Naturverdiene er i første rekke knyttet til rik bakke og stedvis til dødved som ligger soleksponert. Potensialet for rødlistearter er relativt godt for jordboende sopp knyttet til hassel og lind, og dødvedarter knyttet til hassel, gran og osp innenfor kjerneområdene, og i alle fall for dødvedlevende arter, også utenfor kjerneområdene. Eggegul kjuke (VU) og stor ospeildkjuke ble påvist på osp, og hasselkjuke ble observert på hassel. Ellers er ask vanlig og noen få alm ble påvist. Tabell: Artsfunn i Kråkemoåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Fraxinus excelsior ask VU 1 Ulmus glabra alm VU 1 Karplanter (Norge) Taxus baccata barlind VU Pattedyr Lepus timidus hare NT 2 Sopper Clavulina coralloides kamfingersopp 2 Dichomitus campestris hasselkjuke 2 Perenniporia tenuis eggegul kjuke VU 1 Phellinus populicola stor ospeildkjuke Sarcodon imbricatus granskjellpigg 2 Avgrensing og arrondering Undersøkelsesområdet var stort nok for å fange opp naturkvalitetene i området. Den vestre halvdelen av undersøkelsesområdet har ingen spesiell naturverdi og er derfor ekskludert fra forvaltningsarealet. Grensen er i vest trukket på høydedraget ovenfor lisiden (men den søndre delen er inkludert), samt at et mindre areal helt i øst er utelatt grunnet noe tilplanting av gran, forekomst av oppdyrket mark og sterkt påvirket skog. I det utelatte arealet i vest er det en del påvirket skog, med unge granplantefelt, eldre hogstflater og ung skog, samt at mesteparten av arealet mangler rik vegetasjon. Visse naturkvaliteter finnes derimot også i det utelatte arealet, deriblant noen små arealer med rik edelløvskogs-vegetasjon, men uten forekomst av eldre skog, og noen granskogspartier med skog i aldersfase. Forvaltningsarealet innehar noen små partier i øst (nederst i lisiden) med plantet gran. Slik forvaltningsarealet på 586 daa er avgrenset, vurderes arronderingen som relativt god (i forhold til topografi, gradienter, inngrep og kjente naturverdier), og størrelsen vurderes som middels. Vurdering og verdisetting Rike vegetasjonstyper er utbredt, men ingenting kvalifiserer som kalkskog (etter NiN 2.0).

4 Områdets største naturverdier er knyttet til rasmark-lindeskog (dels hassel-dominert), og lågurt-hasselkratt. Verdifulle tilleggskvaliteter er knyttet til noen mindre arealer med eldre granskog og små ospeholt med visse dødvedkvaliteter. Det ble ikke påvist rødlistede naturtyper. En relativt stor andel av forvaltningsarealet har kjerneområdekvalitet (og avgrenset som kjerneområde/naturtypelokalitet). Området er også vel-arrondert og arealet er ikke altfor beskjedent. I henhold til registreringsmetodikk og veileder for tallskala vurderes forvaltningsarealet for Kråkemoåsen på dette grunnlag som lokalt til regionalt verdifullt (2 poeng). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kråkemoåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Kråkemoåsen Ø 2 Kråkemoåsen S Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** ** * * * * *** ** ** *** ** - *** ** * * 0 0 * *** *** ** *** ** - ** ** ** * 0 * * *** ** ** ** * ** *** 2 Samlet verdi Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Naturbase Miljødirektoratet, internett. NIBIO Kilden. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: kart/losmasse/ Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser. Tilgjengelig fra:

5 Kråkemoåsen (Lardal, Vestfold). Areal 586daa, poeng åsen Renndalen Rønning 2 Midtskau mN Naturfaglige registreringer av kalkskog 2016 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) mE Skuihaugen Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert Kråkemo

6 Bilder fra området Kråkemoåsen Rik edelløvskog med lind i rasmark øst for Kråkemoåsen Foto: Stefan Olberg Ung skog preger store deler av toppartiet av Kråkemoåsen. Foto: Stefan Olberg Eldre hasselskog i kjerneområde 2 Foto: Stefan Olberg Granskog i rasmark øst for Kråkemoåsen Foto: Stefan Olberg