EPJ Monitor. Årsrapport 2008

Transkript

1 EPJ Monitor Årsrapport 2008

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Formål Prosjektorganisering NSEP Avgrensninger, prioriteringer og definisjoner Nøkkelområder og indikatorer Metode Utbredelse og anvendelse av EPJ EPJ-dekning EPJ vs. Papirjournalen Utbredelse og anvendelse av elektronisk kommunikasjon Tilknytning til Norsk Helsenett Elektronisk kommunikasjon og meldingsutveksling Pasientkommunikasjon Økonomi, IT-ledelse og organisering Økonomitall Utbredelse av ulike journalsystemer Utbredelse av EPJ-relaterte systemer og utstyr Organisering og opplæring Utfordringer Gevinstrealisering, risikoanalyse og internkontroll Forskning, kvalitetsforbedring og administrasjon Bruk av rapporter fra EPJ til forskning Bruk av rapporter fra EPJ til andre formål Tema til diskusjon Utbredelse og anvendelse av EPJ Utbredelse og anvendelse av elektronisk kommunikasjon Økonomi, IT-ledelse og organisering Forskning, kvalitetsforbedring og administrasjon Planlegging i helsevesenet Journalen Kommunenes rolle Veien videre

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Sosial- og helsedirektoratet gjennomførte i 2005 et forprosjekt om EPJ-strategi. Dette var starten på en prosess for å avklare strategier og veivalg for videre utvikling og bruk av EPJsystemer i norsk helsetjeneste. I rapporten pekes det på behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av EPJ, og som oppfølging av forprosjektet ble det blant annet fremstilt et ønske om følgende fokus: En nasjonal EPJ-strategi må ha som mål å sørge for bedre dokumentasjon av både utbredelse av EPJ-systemer, utnyttelsesgraden for systemene der de er tatt i bruk, og gevinster knyttet til kostnadsreduksjoner, kvalitetsforbedringer og økt produktivitet. Med økt fokus på elektronisk samhandling i helsetjenesten har det blitt behov for en samordnet og helhetlig nasjonal dokumentasjon av utbredelse og bruk av EPJ. Tidligere har det kun foreligget enkeltundersøkelser og kartlegginger til ulike utprøvingsprosjekt den helhetlige oversikten har manglet. I tillegg har det vært behov for en arena for å få publisert mer dyptpløyende analyser av trender og aktuelle tema innenfor EPJ-feltet. En slik analyse og oversikt vil kunne gi et bedre kunnskapsgrunnlag i EPJ-arbeidet og være utgangspunkt for strategiske valg på feltet. For å få en bedre dokumentasjon og oversikt over utbredelse og utnyttelsesgrad av EPJ i helsetjenesten har det vært ønskelig å gjennomføre en kartlegging av dette over tid. Dette har vært utgangspunktet for etableringen av prosjektet EPJ Monitor ved Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP). 1.2 Formål EPJ Monitor har følgende målsettinger: EPJ Monitor skal danne et solid kunnskapsgrunnlag om status for anvendelse og utbredelse av EPJ, for å støtte planlegging, realisering, styringsinformasjon, utvikling og forskning innenfor feltet. Utviklingen i anvendelse og utberedelse skal følges over tid. EPJ Monitor skal analysere trender og muligheter knyttet til utvikling av EPJ for å sette dagsorden og bidra med aktuelle innspill i de fora som har med EPJ å gjøre. Det er ønskelig å fremme direkte erfaringsutveksling mellom aktører på både strategisk og operasjonelt nivå. EPJ Monitor skal være en kilde for pålitelig og etterprøvbar informasjon om EPJ. Hovedleveransen fra EPJ Monitor er denne årlige rapporten. I tillegg vil prosjektet presentere forskningsresultater og konklusjoner på relevante seminarer, og etter hvert arrangere et eget seminar. 1.3 Prosjektorganisering Prosjektet er sammensatt av medarbeidere ved Norsk senter for elektronisk pasientjournal, med en prosjektleder i heltidsstilling. I tillegg deltar Helsedirektoratet aktivt gjennom styringsgruppen, og prosjektet har også en bredt sammensatt referansegruppe. 3

4 Styringsgruppe: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Helsedirektoratet ved Darlén Gjølstad, Kjersti H. Engeseth og Kristian Skauli NSEP ved Anders Grimsmo Prosjektgruppen består av følgende ansatte ved NSEP: Prosjektleder: Magnus Ulseth Faglig ansvarlig: Anders Grimsmo Øvrige medarbeidere: Line Melby, Arild Faxvaag, Carl-Fredrik Bassøe Helsedirektoratet: Darlén Gjølstad Nasjonal IKT: Bård Hofstad KS Fagråd: Tor-Erling Evjen Legeforeningen: Audun Fredriksen Sykepleierforbundet: Merete Lyngstad 1.4 NSEP Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) er et tverrfaglig forskningsmiljø ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Senteret er engasjert i ulike forskningsprosjekter vedrørende utvikling, bruk og nytte av elektronisk pasientjournal. NTNU fikk høsten 2003 i oppdrag å etablere et kompetansemiljø for elektronisk pasientjournal. Norges forskningsråd, Program for IKT i medisin og helse, finansierte etableringen av senteret. Det er lovet fem millioner per år i fem år til å styrke og utvikle et tverrfaglig forskningsmiljø med kompetanse fra helse-, IKT- og samfunnsfag. Senteret er administrativt lagt til Det medisinske fakultetet, Institutt for nevromedisin. Norsk senter for elektronisk pasientjournal driver forskning og kunnskapsutvikling i front av anvendelsen av EPJ-systemer i helsetjenesten. Forskningen tar utgangspunkt i problemstillinger som har sitt utspring i helsetjenesten, men som også har et langsiktig perspektiv som produserer ny grunnleggende og generisk kunnskap, og slik ha et potensial til industrirealisering. Forskere ved NSEP har jobbet aktivt for å bygge opp et forskernettverk nasjonalt og internasjonalt. Det er etablert kontakt ved de norske universitetsmiljøene gjennom pågående prosjekter og ansettelsesforhold. NSEP sitt mål er å bygge opp nettverk og styrke nasjonal forskningsinnsats på området. Senterets forskere deltar på internasjonale konferanser for å bestyrke kontaktnett ved internasjonalt ledende miljøer. Dette har relevans i forhold til kompetanseoppbygging, men også for å utvikle formalisert forskningssamarbeid om EUprosjekter. NSEP opplever at det er betydelig etterspørsel etter mer kunnskap om EPJ fra sektoren og sentrale beslutningstakere, herunder Helsedirektoratet og Nasjonal IKT. Senterets medarbeidere har bidratt med kunnskapsbaserte innspill til politikkutvikling i form av deltagelse i referansegrupper og prosjektarbeid. NSEP har også gjennomført mindre forsknings- og utredningsarbeid på oppdrag fra sektoren. Dette arbeidet står sentralt i oppbyggingen av senterets nettverk for å utgjøre et nasjonalt kompetansesenter på området. NSEP sin viktigste rolle i den sammenheng er å få gjennomslag for å initiere forsknings- og utviklingsarbeid og få gjennomslag for kunnskapsbasert videreutvikling av EPJ og IKT i helsetjenesten. 4

5 1.5 Avgrensninger, prioriteringer og definisjoner EPJ Monitor skal dekke helse- og omsorgssektoren på nasjonal basis. Dette innebærer at EPJ Monitor skal utvikle kunnskap om EPJ-utvikling i og på tvers av følgende områder: 1. Allmennleger/fastleger med kommunal avtale 2. Helse- og omsorgstjenesten i kommunene (unntatt fastleger) 3. Spesialisthelsetjenesten 4. Den offentlige tannhelsetjenesten Disse representerer de fire viktigste systemeierne 1 i helsetjenesten. I tillegg kommer privatpraktiserende spesialister (inklusive psykologer), privatpraktiserende tannleger og annet helsepersonell med rett til å praktisere, men disse vil ikke bli inkludert i EPJ Monitor. EPJ Monitor har for 2008 valgt å fokusere på områdene 1-3. Hovedprioriteringen for 2008 har vært å utforme spørreskjema kan brukes til en årlig undersøkelse rettet mot legekontor, kommunehelsetjenesten og helseforetaksledelsen. Det er ikke blitt gjennomført brukerundersøkelser rettet mot kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i 2008, men dette ligger som en prioritering for Ut fra helsepersonelloven og pasientjournalforskrifter kan følgende definisjon av elektronisk pasientjournal (EPJ) utledes [KITH-rapport 5/05]: Elektronisk ført samling eller sammenstilling av nedtegnede/registrerte opplysninger om en pasient i forbindelse med helsehjelp. De IT-systemer som benyttes for å registrere, bevare og å gi tilgang til opplysninger i elektroniske pasientjournaler, kalles EPJ-system. Når forkortelsen EPJ benyttes i denne rapporten menes det egentlig EPJ-system(er). Med EPJ-utvikling menes utvikling i utnyttelsesgrad og utbredelse av EPJ-systemer over tid. EPJ Monitor skal fremskaffe en oversikt over utbredelse, utnyttelsesgrad og gevinster ved bruk av EPJ-systemer i det norske helsevesenet. Utbredelse forstås her som både fysisk tilgjengelighet til EPJ-systemer så vel som tilgang til ulik funksjonalitet i EPJ-systemene. Utnyttelsesgrad handler på sin side om faktisk bruk av EPJ og i hvilken grad ulik funksjonalitet i EPJ-systemene blir benyttet. For å kunne kartlegge gevinster må man undersøke utbredelse og utnyttelsesgrad knyttet til funksjonalitet ved EPJ-systemer som anses relevant for å realisere gevinster i forbindelse med overgang fra papirjournal til EPJ. Dette vil kunne være funksjonalitet som går ut over de mest basale oppgavene som å registrere, bevare og gi tilgang til opplysninger i EPJ. 1.6 Nøkkelområder og indikatorer EPJ Monitor har valgt å organisere problemstillingene innenfor feltet i fire nøkkelområder: 1. Utbredelse og anvendelse av EPJ 2. Utbredelse og anvendelse av elektronisk kommunikasjon 3. Økonomi og IT-ledelse 4. Forskning, kvalitetsforbedring og administrasjon 1 Systemeier: forstås som den som eier eller forvalter informasjon og informasjonssystem. I denne sammenheng vil det typisk være det enkelte helseforetak, kommune, eller annen off. eller privat virksomhet. I helsevesenet brukes gjerne benevnelsen databehandlingsansvarlig om samme funksjon. 5

6 Hvert enkelt nøkkelområde vil undersøkes ved hjelp av indikatorer (måltall) som kan følges over tid. Indikatorene vil være både av subjektiv og objektiv art. En subjektiv indikator er en brukervurdering av en opplevd tilstand, mens en objektiv indikator angir et målt forhold. Eksempelvis vil det for indikatorgruppen opplæring være aktuelt å spørre i hvilken grad respondenter opplever opplæringen som tilstrekkelig eller ikke (subjektiv indikator), mens objektive indikatorer kan være antall opplæringsprosjekter og antall timer benyttet til opplæring. Det er viktig å inkludere subjektive indikatorer i tillegg til objektive indikatorer, ettersom brukernes følelse av bruk vil være viktig for videre målsettinger. Skillet mellom objektive og subjektive indikatorer legger føringer for hvordan datainnsamlingen kan foregå, ettersom subjektive indikatorer for bruk av EPJ krever at man samler data på brukernivå. Det er viktig å skille mellom indikatorer og målsettinger. Indikatorene har til hensikt å angi en tilstand, for eksempel bruk av spesielle funksjoner i et EPJ system. Målsettingen vil være den tilstand det er ønskelig å oppnå, for eksempel en gitt prosentsats av bruk. For å kunne styre utviklingen, er det nødvendig med både indikatorer og målsettinger. Med jevne mellomrom kan da tilstand vurderes opp mot målsetting, og korrigerende tiltak iverksettes. Det ligger ikke innenfor EPJ Monitors mandat å definere målsettinger, så prosjektet vil fokusere på å finne og overvåke indikatorer som passer med de målsettinger som allerede finnes knyttet til bruk av EPJ. 1.7 Metode For å oppfylle målsettingene i kapittel 1.2 skal EPJ Monitor fremskaffe kvantitative data som er direkte sammenlignbare over tid. Datamaterialet fremskaffes gjennom årlige spørreundersøkelser samt innhenting av eksterne data, og vil bli gradvis utvidet år for år i takt med prosjektets ressurstilgang. I tillegg er det ønskelig å gjøre mer spesifikke undersøkelser og trekke linjer til internasjonale og politiske forhold. Dette vil gjøres på årlig basis, og bestå av spesifikke tema for hvert år. For 2008 har EPJ Monitor fokusert på å utvikle spørreskjema rettet mot helseforetak, allmennleger og kommunehelsetjenesten som kan gjenbrukes hvert år. Gjennom en workshop med referansegruppen ble det avdekket en rekke indikatorer som kan benyttes for å si noe om utbredelse og anvendelse av EPJ over tid. Basert på et bredt utvalg av indikatorene ble det utviklet spørreskjema som skulle besvares av én person ved hver organisatoriske enhet (legekontor og kommune). For helseforetakene ble det utviklet to skjema, hvor det ene ble sendt til den administrative ledelsen og det andre til ledelsen ved foretakets IT-avdeling. Siden helsevesenet allerede er belastet med mange skjema og undersøkelser, har EPJ Monitor fokusert på hensyn og metoder som kunne sikre høyest mulig svarprosent. En del indikatorer og spørsmål ble nedprioritert for å sikre at spørreskjemaene ikke skulle overstige fire A4-sider (2 dobbeltsidige ark). Det ble også tatt høyde for at datainnsamlingsperioden kunne strekke seg over flere måneder, hvor respondentene mottok flere purringer inntil de hadde returnert spørreskjema eller gitt signal om at de ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Allmennlegene ble tilbudt kompensasjon tilsvarende takst for tverrfaglig arbeid for utfylling av skjemaet, siden disse opererer som selvstendig næringsdrivende og kunne oppleve tapt arbeidsinntekt som følge av tid brukt på skjemaet. For å sikre validitet og reliabilitet i datamaterialet valgte EPJ Monitor å gjøre et utvalg av kommuner og legekontor og heller følge opp disse ekstra, fremfor å sende spørreskjemaene til flest mulig respondenter. På denne måten ønsket man å unngå at bare de enhetene med bestemte egenskaper (ivrige medarbeidere, lite tidspress, liten størrelse, ingen EPJ, etc) 6

7 returnerte skjemaet. 180 kommuner ble valgt ut basert på størrelse og geografi slik at utvalget ble representativt for landsgjennomsnittet. Ut fra disse valgte man ut 130 kommuner og sendte et spørreskjema til ett allmennlegekontor i hver kommune. I tillegg sendte man spørreskjema til 5 legekontor i hver av de fire største byene. Målet var å nå 100 besvarte spørreskjema i begge disse gruppene. Alle 26 helseforetak med somatiske avdelinger mottok spørreskjema fra EPJ Monitor. Totalt 180 kommuner, 150 allmennlegekontor og 26 helseforetak mottok spørreskjema fra EPJ Monitor i slutten av august Datainnsamlingen ble avsluttet i slutten av november, og svarprosenten ble 43 % fra kommunene, 64 % fra legekontorene og 83 % fra helseforetakene. Erfaringsmessig er dette å anse som høy svarprosent både fra legekontorene og helseforetakene. Svarprosenten fra kommunene kunne med fordel vært noe høyere, men noe av årsaken til at denne forble lav til tross for flere purringer kan være at Kommunenes Sentralforbund hadde en lignende undersøkelse ute i kommunene et par måneder før EPJ Monitors undersøkelse, og at mange ikke klarte å skille mellom spørreskjemaene. EPJ Monitor opplevde også noen vanskeligheter med å finne riktig person å adressere skjemaet til i kommunene, siden både den helsefaglige og IT-administrative bredden i spørsmålene var nokså stor. 7

8 2 Utbredelse og anvendelse av EPJ Den mest grunnleggende indikatoren for utbredelse og anvendelse av EPJ er hvor stor andel av helseforetak, legekontor, sykehjem, helsestasjoner, etc. som faktisk har tatt i bruk elektroniske journalsystemer. I denne sammenhengen er det også interessant å se nærmere på selve digitaliseringsprosessen, altså hvordan bruk av papirjournaler avvikles til fordel for elektroniske journaler, samt i hvilken grad annet medisinsk utstyr integreres med EPJ. 2.1 EPJ-dekning Dette kapittelet tar for seg både den historiske utviklingen og planer for fremtiden når det gjelder utbredelse av EPJ Helseforetak Undersøkelsen viser at alle helseforetakene har innført eller er i ferd med å innføre en eller annen form for elektronisk pasientjournal. Foretakene ble spurt om når EPJ-innføringen begynte og når den ble fullført, men ikke alle foretakene besvarte begge spørsmålene. Diagrammet som viser historisk status for EPJ-innføringen består derfor av tre kategorier: 1. Andel foretak som har fullført innføring av EPJ (for 2009 representerer den i tillegg planlagt fullført). 2. Andel foretak som har oppgitt å ha begynt innføring av EPJ et gitt årstall, men ikke angitt når denne innføringen ble avsluttet eller er planlagt avsluttet. Basert på at gjennomsnittlig tidsperiode fra påbegynt til fullført EPJ-innføring i de øvrige foretakene ligger på ca 2,5 år, vil man kunne anta at de fleste av disse foretakene per 2008 allerede har fullført innføringen, eller at de i det minste kun har enkelte mindre enheter uten EPJ. 3. Andel foretak som i gitt år har vært i gang med innføring av EPJ men brukt mer enn ett år på å fullføre. Andel helseforetak med fullført implementering av EPJ ved gitt årstall vil i diagrammet være representert av den blå søylen pluss en ukjent andel av den lilla søylen. Figur 1: Andel helseforetak som har innført EPJ 8

9 2.1.2 Allmennleger og fastleger Legekontorene fikk spørsmål om de har innført EPJ, og i så fall når denne ble innført. De ble også spurt om de hadde byttet leverandør av EPJ siden første innføring, og i så fall når dagens EPJ-system ble innført. Figur 2: Andel legekontor med EPJ Figur 3: Året da legekontoret fikk EPJ 98 % av legekontorene oppga at de har innført EPJ. De legekontorene som ikke har EPJ begrunner dette med at størrelsen på legepraksisen er liten. Den historiske utviklingen i andel legekontor med EPJ fremstår som en typisk S-kurve i tråd med anerkjente teorier om teknologisk diffusjon. Den største økningen fant sted i perioden , mens en stor andel av dagens EPJ-systemer ble innført i perioden

10 2.1.3 Øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester Også kommunene ble spurt om de har tatt i bruk EPJ, mer spesifikt om de benytter EPJ ved sykehjemmene eller helsestasjonene. Figur 4: Andel sykehjem som har innført EPJ Figur 5: Andel helsestasjoner som har innført EPJ 83 % av kommunene i undersøkelsen oppga at de har tatt i bruk EPJ. Det er i hovedsak småkommunene (under 2000 innbyggere) som henger etter med innføringen av EPJ, hvor kun 56 % sa at de har tatt i bruk EPJ mot 92 % for kommuner med over 2000 innbyggere. 10

11 82 % av kommunene oppga at de har tatt i bruk EPJ ved kommunens sykehjem, mens tilsvarende tall for helsestasjonene er 65 %. Ved sykehjemmene har det vært en jevn økning de siste årene, mens EPJ-dekningen ved helsestasjonene kun har steget med ca 10 prosentpoeng siden 2004 til tross for en sterk utvikling i årene Blant de kommunene som ikke har innført EPJ i sykehjemmene eller helsestasjonene per 2008 foreligger det dessuten få eller ingen planer om innføring de kommende årene. 2.2 EPJ vs. Papirjournalen Dette kapittelet tar for seg forholdet mellom EPJ og papirjournalen hos de helseforetakene og legekontorene som har tatt i bruk EPJ. Enheter uten EPJ er utelatt i beregning av prosenttall Helseforetak Helseforetakene fikk spørsmål om hva som er foretakets hovedjournal, samt hvordan eksisterende og ny pasientinformasjon behandles med tanke på arkivering. Figur 6: Status for hva som er hovedjournal i helseforetaket 25 % av foretakene svarte at de har en hel-elektronisk journal hvor alt nødvendig papir skannes, og ingen ny informasjon arkiveres i papirjournalen. Av disse oppga 60 % at de skanner hele eller deler av eksisterende papirjournal når en pasient legges inn eller skrives ut, mens 20 % oppga at de er i ferd med å skanne inn hele eller deler av eksisterende journaler uavhengig av pasientinnleggelse. De resterende 20 % oppga at de ikke skanner papirjournaler i foretaket, noe som må tolkes som at all pasientinformasjon foreligger elektronisk per i dag. 11

12 Figur 7: Andel foretak som arkiverer ny informasjon i papirjournalen 65 % av helseforetakene svarte at EPJ er hovedjournal, men at denne suppleres av papirjournalen i et eller annet omfang. Av disse arkiverer 38 % all ny informasjon i EPJ, mens 62 % fremdeles benytter papirjournalen til arkivering av ny informasjon. Omfang og type informasjon som fremdeles arkiveres i papirjournalen varierer veldig fra foretak til foretak. Når det gjelder skanning av papirjournaler i disse foretakene oppga 62 % at hele eller deler av pasientens eksisterende papirjournal skannes ved innleggelse eller utskriving. 23 % svarte at de er i ferd med å skanne hele eller deler av eksisterende journaler uavhengig av pasientinnleggelse. De resterende 15 % oppga at de ikke skanner papirjournaler i foretaket. De siste 10 % av helseforetakene oppga at papirjournalen er hovedjournal. Alle disse har derimot planer om å gå bort fra papirjournalen som hovedjournal innen utgangen av Det er ikke blitt undersøkt hvorvidt disse foretakene planlegger en gradvis utfasing av papirjournalen eller direkte overgang til hel-elektronisk journal, men ingen av disse foretakene har foreløpig begynt med skanning av papirjournaler. Helseforetak i region Midt har kommet lengst når det gjelder digitalisering av journalen. Her benytter 75 % av foretakene en hel-elektronisk journal som hovedjournal, og ingen arkiverer nye dokumenter i papirjournalen. På den andre enden av skalaen ligger helseregion Sør-Øst, hvor ingen foretak har gått over til en hel-elektronisk journal og 70 % av foretakene fremdeles arkiverer i papirjournalen Allmennleger og fastleger For å kartlegge hvor langt legekontorene har kommet i overgangen fra papirjournal til EPJ, ble legene stilt noen spørsmål knyttet til typiske oppgaver som kan eller vil involvere bruk av pasientjournalen. Spørsmålene ble stilt på formen Hvor ofte utfører du/andre ved legekontoret gitt aktivitet, og legene fikk besvare spørsmålene med svaralternativene alltid eller nesten alltid, som oftest, ca halvparten av gangene, ved noen tilfeller, sjelden eller aldri, ikke relevant/vet ikke. I tillegg ble det stilt noen spørsmål knyttet til rutiner for 12

13 merking og oppdatering av faste medisiner i EPJ, samt i hvilken grad annet elektronisk utstyr er integrert med EPJ. Figur 8: Hyppighet av ulike aktiviteter relatert til EPJ ved legekontorene Informasjonsformidling Legene ble spurt om hvor ofte de benytter utskrifter fra EPJ kontra brosjyrer og annet informasjonsmateriell når de har behov for å gi relevant informasjon om pasientens lidelser, legemidler, prøveresultater og lignende. 26 % av legene sa at de alltid eller som oftest benytter EPJ, mens 11 % oppga at de benytter EPJ halvparten av gangene. Til sammen er det altså 37 % som benytter EPJ minst halvparten av gangene. Tilsvarende tall for brosjyrer og annet informasjonsmateriell er 10 %, 13 % og 23 %. Utskrifter fra EPJ er altså noe mer populært enn annet informasjonsmateriell, men de lave tallene for begge kategorier tyder på at informasjonsformidling i stor grad skjer muntlig. Prøvebestilling Legene ble spurt om hvor ofte de benytter EPJ til å bestille prøven de gangene de har behov for prøver fra eget laboratorium ved legekontoret. Her svarte 58 % at de alltid eller nesten alltid benytter EPJ, mens 30 % svarte at de sjelden eller aldri benytter EPJ. Kun 11 % benyttet seg av svaralternativene mellom de to ytterpunktene, noe som tyder på at dette er et område hvor legene handler ut fra veldefinerte rutiner ved det enkelte legekontor. Arkivering Legene ble spurt om hvor ofte nye/innkommende journaldokumenter i papirformat blir skannet og arkivert i EPJ kontra papirjournalen. 39 % arkiverer alltid eller nesten alltid i EPJ, mens 38 % arkiverer alltid eller nesten alltid i papirjournalen. 61 % arkiverer i EPJ minst halvparten av gangene, mens 51 % arkiverer i papirjournalen minst halvparten av gangene. En 13

14 god indikator for omfanget av dobbeltarkivering er andelen leger som svarer at de alltid eller som oftest arkiverer både i EPJ og i papirjournalen, og denne gruppen utgjør 13 %. Arkivering av nye/innkommende journaldokumenter ved legekontor avhengig av størrelse på kontoret Små (1 lege) Mellomstore (2-4 leger) Store (5 eller flere leger) Alltid eller som oftest i papirjournalen 47 % 52 % 32 % Aldri, sjelden eller i noen tilfeller i papirjournalen 27 % 46 % 68 % Alltid, nesten alltid eller som oftest i EPJ 33 % 54 % 78 % Aldri, sjelden eller i noen tilfeller i EPJ 47 % 40 % 22 % Ut fra denne tabellen kan man se at jo større legekontoret er desto sjeldnere arkiverer de nye dokumenter i papirjournalen, og desto oftere skanner og arkiverer de i EPJ. Konsultasjoner Legene ble spurt om hvor ofte papirjournalen blir benyttet de gangene de har behov for pasientjournalen under vanlige konsultasjoner. Kun 3 % av legene svarte at de benytter papirjournalen minst halvparten av gangene, mens 51 % hevder at de sjelden eller aldri benytter papirjournalen i disse tilfellene. Naturlig nok finner man samme trend for journalbruk ved konsultasjoner som for arkivering av nye/innkommende journaldokumenter når man ser på datamaterialet i forhold til størrelse på legekontorene: Leger ved større legekontor benytter papirjournalen sjeldnere ved konsultasjoner enn leger ved mindre legekontor. Merking og oppdatering av faste medisiner 81 % av legene hevdet at det finnes felles rutiner for merking av faste medisiner i EPJ ved legekontoret, mens 71 % hevdet at det finnes felles rutiner for oppdatering av allerede merkede faste medisiner i EPJ. Integrasjon mellom EPJ og annet utstyr 63 % av legekontorene som har spirometer oppga at data fra utstyret lagres direkte i EPJ. Tilsvarende tall for EKG-apparat er 48 % og for urinstix-avleser 8 %. Legekontor med WinMed skiller seg positivt ut og legekontor med Infodoc negativt ut når det gjelder andel legekontor som lagrer data direkte i EPJ fra dette medisinske utstyret. For de øvrige journalsystemene ligger tallene rundt landsgjennomsnittet. På tilsvarende måte skiller legekontor med NHN-tilknytning seg positivt ut på dette området. 60 % av legekontor med tilknytning til helsenettet lagrer data fra EKG-apparat direkte i EPJ, mot 10 % hos legekontor uten tilknytning. For spirometer er tilsvarende tall 69 % og 45 % og for Urinstix-avleser 11 % og 0 % Øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester Det er ikke blitt gjennomført undersøkelser rettet mot kommunene i denne kategorien. 14

15 3 Utbredelse og anvendelse av elektronisk kommunikasjon Tanken bak elektronisk samhandling og meldingsutveksling på tvers av helsevesenet har vært å sikre en bedre og mer effektiv samhandling mellom de ulike aktørene, for å oppnå mer sammenhengende pasientforløp. Med utgangspunkt i nasjonale helsemyndigheters mål om et sikret nettverk for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren i Norge, ble Norsk Helsenett (NHN) stiftet høsten Det hadde eksistert enkelte regionale nettverksløsninger fra tidligere, men NHN var en nasjonal satsning med de regionale helseforetakene som eiere. I takt med at pasientjournaler digitaliseres er det både naturlig og hensiktsmessig at også kommunikasjon mellom aktørene i helsevesenet digitaliseres. Meldingsutveksling i helsenettet er derfor en viktig indikator for å si noe om hvordan nye muligheter knyttet til EPJ utnyttes. 3.1 Tilknytning til Norsk Helsenett Tilknytning til Norsk Helsenett er en forutsetning for elektronisk kommunikasjon på tvers av nivåene i helsevesenet. Dette kapittelet tar for seg nåværende og historisk status for slik tilknytning Helseforetak Alle helseforetak er tilknyttet Norsk Helsenett Allmennleger og fastleger Helsedirektoratets S@mspill-indikator for aktører i helsenettet har overvåket antall fastlegekontor som er tilknyttet helsenettet siden årsskiftet 2004/05, og opererer med følgende tall: Januar 2005: 32 % Januar 2006: 51 % Januar 2007: 55 % Januar 2008: 67 % Som man kan se av diagrammet nedenfor stemmer disse tallene bra overens med EPJ Monitor sin undersøkelse, hvor legekontorene blant annet ble spurt om de har tilknytning til NHN. Diagrammet viser den historiske andelen legekontor med tilknytning til helsenettet i tillegg til framskrevet utvikling basert på at oppgitte planer for 2009 gjennomføres. Per andre kvartal 2008 oppga 71 % av legekontorene at de har tilknytning til Norsk Helsenett. Samtidig hevder Norsk Helsenett på sine hjemmesider at ca 90 % av allmennlegene var tilknyttet helsenettet per desember Gitt at tallet fra NHN representerer andel enkeltleger og ikke legekontor, kan det tyde på at det i hovedsak er de små legekontorene som ennå ikke har tilknytning til NHN. 15

16 Figur 9: Andel legekontor med tilknytning til Norsk Helsenett Blant de legekontorene med tilknytning til NHN oppga 77 % at de har egen tilknytning mens 23 % har tilknytning gjennom kommunen. Av de 29 % som oppga at de ikke har tilknytning til helsenettet planlegger 59 % slik tilknytning i løpet av 2008 eller Dersom disse planene gjennomføres vil 89 % av legekontorene være tilknyttet helsenettet innen utgangen av Alle legekontor i helseregion Nord oppga at de har tilknytning til NHN, mens 92 % av legekontor i helseregion Midt gjorde det samme. I helseregion Vest har kun 46 % slik tilknytning, mens tallet for Helse Sør-Øst er 73 % Øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester Også kommunene ble spurt om hvorvidt de har tilknytning til helsenettet, og i undersøkelsen oppga 36 % av kommunene at de er tilknyttet Norsk Helsenett. Dette stemmer bra overens med Norsk Helsenett sine egne tall, hvor 122 kommuner (28 %) skal ha vært tilknyttet helsenettet pr 9.juni Ved årsskiftet 2007/2008 var dette antallet 80 kommuner (19 %), så det er naturlig at det også har vært en økning mellom 9.juni og EPJ Monitor sin spørreundersøkelse. Det er ikke blitt stilt spørsmål om kommunene har planer om å skaffe seg tilknytning til helsenettet i årene som kommer. Av de kommunene som har tilknytning til helsenettet var det kun 25 % som oppga at de har ett eller flere sykehjem tilknyttet nettet (14 % oppga å ha tilkobling på alle sykehjem), mens tilsvarende tall for helsestasjonene er 50 % (36 %). Dette betyr at færre enn 10 % av landets kommuner har sykehjem tilknyttet helsenettet og færre enn 20 % har helsestasjon(er) tilknyttet helsenettet. Blant ca 2/3 av kommunene som har NHN-tilknytning per i dag foreligger det derimot planer om full tilkobling av kommunens sykehjem og helsestasjoner i de kommende 2-3 årene, så denne situasjonen kan endre seg i årene som kommer. Det er ingen trend i datamaterialet relatert til kommunestørrelse når det gjelder tilknytning til Norsk Helsenett. 16

17 3.2 Elektronisk kommunikasjon og meldingsutveksling Utbredelsen av helsenettet er interessant i seg selv, men hvordan det faktisk benyttes er enda mer interessant. Dette kapittelet tar for seg status for elektronisk kommunikasjon og meldingsutveksling i Norsk Helsenett Helseforetak Helseforetakene ble spurt om de har mulighet å sende og motta ulike elektroniske meldingstyper gjennom helsenettet. De fikk muligheten til å besvare spørsmålet for hver enkelt meldingstype med alle eller nesten alle institusjoner, noen institusjoner eller ingen institusjoner avhengig av hva de anså som mest riktig for deres foretak. Det ble i denne omgang ikke gjennomført undersøkelser for å avdekke omfang av faktisk bruk ved de enkelte institusjonene, så tallene i tabellene nedenfor sier altså kun noe om hvilke muligheter som finnes ved helseforetakene. Eksempelvis betyr 41 % i ruten for alle institusjoner og henvisninger i tabellen nedenfor at 41 % av foretakene oppga at alle eller nesten alle av deres somatiske institusjoner har mulighet til å motta elektroniske henvisninger fra primærhelsetjenesten. Mulighet til å motta elektroniske meldinger fra primærhelsetjenesten ved somatiske institusjoner Alle institusjoner Noen institusjoner Ingen institusjoner Henvisninger 41 % 18 % 41 % Røntgenrekvisisjoner 27 % 14 % 59 % Laboratorierekvisisjoner (klinisk-kjemisk) 23 % 14 % 63 % Mikrobiologirekvisisjoner 14 % - 86 % Patologi-/cytologirekvisisjoner 9 % - 91 % Mulighet til å sende elektroniske meldinger til primærhelsetjenesten ved somatiske institusjoner Alle institusjoner Noen institusjoner Ingen institusjoner Epikrise 91 % 9 % - Røntgensvar 76 % 10 % 14 % Laboratoriesvar (klinisk-kjemisk) 82 % 9 % 9 % Mikrobiologisvar 55 % 4 % 41 % Patologi-/cytologisvar 36 % - 64 % Utskrivningsmeldinger 18 % 14 % 68 % Mulighet til å sende ulike elektroniske meldinger ved somatiske institusjoner Alle institusjoner Noen institusjoner Ingen institusjoner Henvisning til andre foretak 5 % 5 % 90 % Epikrise til andre foretak 9 % 5 % 86 % Elektronisk sykemelding (NAV) 5 % - 95 % Rekvisisjon av legemidler (internt i foretaket) 9 % 14 % 77 % Resept til apotek - 5 % 95 % Mulighet til å motta ulike elektroniske meldinger ved psykiatriske institusjoner Alle institusjoner Noen institusjoner Ingen institusjoner Henvisninger 15 % 15 % 70 % Laboratoriesvar 50 % 5 % 45 % 17

18 Mulighet til å sende ulike elektroniske meldinger ved psykiatriske institusjoner Alle institusjoner Noen institusjoner Ingen institusjoner Epikrise til primærhelsetjenesten 65 % 5 % 30 % Elektronisk sykemelding (NAV) 5 % - 95 % Henvisninger til somatiske avdelinger 50 % - 50 % Rekvisisjon av legemidler (internt i foretaket) 10 % - 90 % Resept til apotek 5 % - 95 % I stedet for å gå nærmere inn på enkelttall, presenteres det nedenfor en score for hver av helseregionene gruppert etter sendere/mottakere av meldinger i helsenettet. Scoren er beregnet ut fra at helseforetak som oppgir at alle eller de fleste institusjoner kan sende/motta den aktuelle meldingstypen får uttelling 1, mens foretak som oppgir at noen institusjoner kan sende/motta meldingstypen får utteling 1/ % i diagrammet tilsier altså at alle foretak i regionen oppgir at alle eller de fleste institusjoner kan sende/motta de aktuelle meldingstypene. Landsgjennomsnittet er beregnet i forhold til antall helseforetak på landsplan, og ikke justert for ulikhet i antall foretak i de enkelte regionene. Det er således et vektet gjennomsnitt. Merk at alle beregninger og tall i denne sammenheng kun er basert på meldingstyper, og ikke vektet for omfanget av de enkelte meldingstypene. Figur 10: Score for sending og mottak av meldinger i helsenettet 18

19 Norsk Helsenett lager statistikk over EDI-meldinger som sendes via helsenettet til og fra foretakene. For å bli med i statistikken kreves det en egen statistikkmodul hos helseforetakene, men ikke alle foretak har implementert en slik modul ennå. Særlig underrepresentert i statistikken er foretak i region Vest og Sør-Øst. Denne statistikken vil derfor ikke bli kommentert nærmere, men er tatt med for å antyde det totale omfanget av meldinger som sendes i helsenettet. De sykehus som inngår i statistikken er følgende: Helse Nord: Helgelandssykehuset (Mosjøen, Rana, Stokmarknes og Sandnessjøen), UNN (Narvik og Harstad), Nordlandssykehuset Lofoten og Hammerfest Sykehus. Helse Midt: St. Olavs Hospital, Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus, samt sykehusene i Namsos, Molde, Levanger, Kristiansund og Aalesund. Helse Vest: Haukeland Sykehus. Helse Sør-Øst: Sørlandet sykehus, Kongsberg sykehus, Diakonhjemmet Sykehus, Sykehuset Buskerud og Ringerike sykehus. Figur 11: Antall sendte meldinger i helsenettet pr måned 19

20 3.2.2 Allmennleger og fastleger I motsetning til helseforetakene, som ble spurt om muligheter og funksjonalitet tilknyttet sending og motta av ulike meldingstyper i helsenettet, ble legekontorene i undersøkelsen spurt om faktisk bruk av de ulike meldingstypene. Spørsmålene ble stilt i sammenheng med spørsmål om tilknytning til Norsk Helsenett, og legekontor uten slik tilknytning ble bedt om å hoppe over spørsmålene. Legene ble bedt om å besvare spørsmål om på hvilken måte forskjellig informasjon mottas og sendes ved legekontoret, med følgende svaralternativer: Sendes vanligvis bare elektronisk. Sendes av og til på papir og av og til elektronisk. Sendes vanligvis både på papir og elektronisk. Sendes vanligvis bare på papir. Ikke relevant/vet ikke. Begrepet elektronisk er i denne sammenheng ment å omhandle meldinger sendt i helsenettet, gitt spørsmålenes plassering i spørreskjemaet. Det er likevel mulig at noen respondenter har benyttet en mer vidtgående tolkning av begrepet ved besvaring av spørreskjemaet, og man må derfor ta høyde for at den reelle andelen som benytter meldinger i helsenettet kan være noe lavere enn tallene som angis her. I kategorien Vet ikke/ikke relevant i diagrammene inkluderes også de legekontor som ikke har EPJ/NHN, og som derfor ikke har besvart spørsmålene. Prosenttallene angir dermed andel av alle norske legekontor. Figur 12: Hvordan informasjon/meldinger mottas ved legekontorene 20

21 Figur 13: Hvordan informasjon/meldinger sendes ved legekontorene Svarene viser at det forekommer svært mye dobbeltsending av alle typer meldinger fra helseforetakene til primærlegene, mens det svært sjelden forekommer for meldinger sendt motsatt vei. Private tjenesteleverandører har ofte ligget i forkant når det gjelder å ta i bruk nye elektroniske hjelpemidler som kan føre til mer effektiv ressursbruk. Det hadde derfor vært interessant å gjøre en ny undersøkelse knyttet til sending og mottak av meldinger til laboratorier for å finne ut om det er noen vesentlig forskjell mellom private og offentlige aktører. Elektronisk legeoppgjør/regningskort ser ut til å være den eneste meldingstypen som er direkte softwareavhengig. Alle legekontor med Vision eller Infodoc oppga at dette vanligvis sendes på papir, mens 34 % av legekontor med WinMed oppga at dette vanligvis sendes kun elektronisk. Når det gjelder de øvrige meldingstypene er det ingen software som skiller seg ut på signifikant vis. På samme måte som for helseforetakene presenteres nedenfor en score for legekontor i hver av helseregionene knyttet til sending og mottak av meldinger i helsenettet. Scoren er beregnet ut fra at legekontor som oppgir at de vanligvis mottar/sender den aktuelle meldingstypen kun elektronisk får uttelling 1, legekontor som oppgir at meldingen vanligvis mottas/sendes både elektronisk og på papir får 2/3 uttelling, og legekontor som oppgir at meldingen av og til sendes elektronisk og av og til på papir får 1/3 uttelling. 100 % i diagrammet tilsier altså at alle legekontor i regionen oppgir at de vanligvis mottar/sender alle meldingstyper kun elektronisk. Også legekontor uten EPJ/NHN er tatt med, slik at 100 % vil representere absolutt full utbredelse og anvendelse. 21

22 Merk at alle beregninger og tall i denne sammenheng kun er basert på meldingstyper, og ikke vektet for omfanget av de enkelte meldingstypene. Figur 14: Score for sending og mottak av meldinger ved legekontorene fordelt på helseregion Oppdelingen i helseregioner viser en klar sammenheng mellom funksjonalitet ved helseforetakene og faktisk bruk ved legekontorene, hvor helseregion Nord skiller seg positivt ut. Det er også interessant å se nærmere på andelen dobbeltsendinger, det vil si meldinger som både sendes via helsenettet og på papir. For legekontor i region Sør-Øst, Vest og Midt er andelen dobbeltsendte meldingstyper ca 20 %, mens i region Nord er andelen kun 7 %. Helsedirektoratet har overvåket elektroniske sykemeldinger sendt via helsenettet som en av sine S@mspill-indikatorer. Per april 2008 var andel elektroniske sykemeldinger 24 %, mens andel legekontor som kan sende elektroniske sykemeldinger var 43 %. Den historiske utviklingen er presentert i diagrammet nedenfor. Figur 15: Andel elektroniske sykemeldinger og andel legekontor som har funksjonalitet til å sende slike elektronisk 22

23 3.2.3 Øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester Kommunikasjon i helsenettet til og fra kommunenes øvrige helse- og omsorgstjenester er minimal, noe man kan se direkte ut fra det lave antallet sykehjem og helsestasjoner som har etablert tilknytning (se kapittel Feil! Finner ikke referansekilden.). Dette innebærer også at datamaterialet i undersøkelsen er så tynt at det er vanskelig å si noe i forhold til bruk av konkrete meldingstyper. Det er derimot påfallende at blant de kommunene som har knyttet en eller flere helsestasjoner til helsenettet, oppga under halvparten at helsestasjonene kan sende eller motta meldinger i EPJ. For sykehjemmene er tilsvarende andel nærmere ¾. Blant kommunene med tilknytning til helsenettet oppga 21 % at ett eller flere sykehjem kan kommunisere med fastlegene per e-post, mens tilsvarende tall for helsestasjonene er 39 %. Helsestasjonene og fastlegene er dog samlokalisert i en del kommuner, noe som kan ha betydning for hvor nyttig det oppleves med en slik kommunikasjonsmulighet. 3.3 Pasientkommunikasjon Helseforetak Det er ikke blitt gjennomført undersøkelser rettet mot helseforetakene i denne kategorien Allmennleger og fastleger Legene ble spurt om hvorvidt de har innført elektroniske publikumstjenester, også omtalt som hjemmesidetjenester, samt noen detaljer knyttet til disse tjenestene der hvor de er innført. 23 % av legekontorene har innført system/modul for elektroniske publikumstjenester. I tillegg oppga 12 % at de har planer om å innføre et slikt system innen utgangen av Akkurat som for de øvrige investeringene var det ingen som oppga å ha mer langsiktige planer. Per 2.kvartal 2008 utgjør EPJ-integrerte løsninger en andel på 38 % av slike systemer, men denne andelen vil øke til 55 % dersom oppgitte planer for 2009 realiseres. Alle legekontor som benytter en EPJ-integrert løsning for elektroniske publikumstjenester per 2008 har også tilknytning til Norsk Helsenett. Legekontor i helseregion Vest har kommet noe lengre enn de andre når det gjelder innføring av elektroniske publikumstjenester, og det er en høyere andel større legekontor enn mindre legekontor blant de som har innført slike tjenester. Diagrammet nedenfor viser hva slags funksjonalitet som er tatt i bruk ved legekontorene, samt hva som planlegges tatt i bruk i løpet av

24 Figur 16: Andel legekontor med elektroniske publikumstjenester Timebestilling og resept er klart mest utbredt, og finnes ved henholdsvis 21 % og 20 % av legekontorene ved utgangen av Dette vil øke til 33 % og 31 % ved utgangen av 2009 dersom oppgitte planer gjennomføres. Mulighet for enkle attester og dialog med pasient pr e- post finnes kun ved 9 % av legekontorene, og vil etter planene øke til henholdsvis 11 % og 12 % i I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå hadde 78 % av norske husholdninger Internett-tilknytning i 2007, og andelen har steget med over 5 prosentpoeng i snitt de siste årene. Elektroniske publikumstjenester vil dermed være aktuelle for over 80 % av husholdningene per Hvis man sammenligner tallene for de ulike elektroniske publikumstjenestene ved legekontorene med tall fra SSB for private virksomheter med 5-9 ansatte per 2007, ser man derimot at legekontorene ligger omtrent på samme nivå når det gjelder å tilby slike tjenester. 52 % av de private virksomhetene benytter en hjemmeside til markedsføring, mens 23 % tilbyr tilgang til produktkataloger/priser. Kun 7 % tilbyr derimot individuelt tilpasset innhold og 15 % tilbyr kundeservice/støtte etter salg Øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester Det er ikke blitt gjennomført undersøkelser rettet mot kommunene i denne kategorien. 24

25 4 Økonomi, IT-ledelse og organisering Man kan anta at størrelsen på investeringer og ressursbruk knyttet til EPJ i helsevesenet i stor varierer fra aktør til aktør, og det finnes i dag liten samordning på dette området. Det vil i mange tilfeller også være vanskelig å definere et klart skille mellom satsning og ressursbruk på EPJ spesielt og IKT generelt. Nasjonale målinger knyttet til ressursbruk kan i tillegg til å gi viktig styringsinformasjon, også til en viss grad være incentiv til å utvikle sammenlignbare tall på tvers av regioner og tjenester. Det er også interessant å se nærmere på organisatoriske forhold knyttet til EPJ, og forsøke å se dette i sammenheng med utbredelse og anvendelse. Beslutninger knyttet til valg av EPJsystem og gjennomføring av EPJ-relaterte investeringer er også faktorer som kan ha stor betydning. 4.1 Økonomitall EPJ Monitor har forsøkt å avdekke hvor store økonomiske ressurser som benyttes til EPJ på ulike nivåer i helsevesenet. Ettersom det kan være vanskelig å skille ut EPJ fra øvrige IKTutgifter, spesielt for legekontor og kommuner, har man for disse kun spurt om samlede IKTutgifter Helseforetak I spørreskjemaene til helseforetakene ble spørsmål om økonomi nedprioritert til fordel for spørsmål knyttet til funksjonalitet og bruk av EPJ. I stedet rettet EPJ Monitor en forespørsel mot de regionale helseforetakene om de kunne fremskaffe sammenlignbare tall knyttet til ressursbruk på EPJ fra helseforetakenes regnskap og budsjetter. Dette skulle vise seg å være vanskelig å fa tak i av flere årsaker. Noen ønsket ikke å oppgi konkrete tall til eksternt bruk på grunn av kontraktsmessige forhold til EPJ-leverandøren, med begrunnelsen at dette kunne påvirke leverandørens konkurransesituasjon. Andre hadde rett og slett ikke noen samlet oversikt over kostnader knyttet til EPJ, fordi kostnadene både var spredt rundt på så mange administrative enheter og ikke nødvendigvis spesifisert på tilstrekkelig detaljnivå. Helse Sør-Øst tok med seg oppfordringen om å fremskaffe sammenlignbare økonomitall inn i sitt arbeid knyttet til organisasjonsendringer i forbindelse med sammenslåingen av de to gamle helseregionene Allmennleger og fastleger Legekontorene ble spurt om hvor mye penger som var satt av i årets budsjett til IKT-drift og vedlikehold og IKT-anskaffelser. 27 % valgte å ikke besvare disse spørsmålene, mens en hel del av de som besvarte spørsmålet antydet at de ikke klarte å skille mellom drift og anskaffelser siden all IKT var satt ut til et eksternt selskap. Ettersom spørreskjemaene ikke inneholdt spørsmål hvor denne organiseringen kunne spesifiseres nærmere, blir tallene for drift og anskaffelser i denne omgang kun behandlet samlet og ikke hver for seg. Tallene er oppsummert i tabellen nedenfor. Gjennomsnittlige IKT-kostnader pr lege ved legekontorene Gjennomsnittlige IKT-kostnader pr lege i heltidsstilling ved legekontorene Gjennomsnittlige IKT-kostnader pr årsverk medarbeidere ved legekontorene Gjennomsnittlige IKT-kostnader pr PC ved legekontorene kr kr kr kr 25

26 4.1.3 Øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester Kommunene ble spurt om hvor mye penger som var satt av i årets budsjett til IKT-drift og vedlikehold og IKT-anskaffelser i pleie- og omsorgssektoren. 30 % av kommunene valgte å ikke besvare disse spørsmålene, og mange av de øvrige påpekte at tallene kun var anslag siden IKT-kostnader ikke ble spesifisert per sektor i kommunen men var samlet i en stor pott. Mange var også i samme situasjon som legekontorene, nemlig at skillet mellom drift og anskaffelser var uthvisket som følge av at IKT var satt ut til en ekstern leverandør. Noen kommuner benyttet sågar interkommunale løsninger. På grunn av store sprik og usikkerhet i de tallene som er kommet inn, vil ikke EPJ Monitor i denne omgang forsøke å presentere noen økonomitall for IKT i kommunenes øvrige helse- og omsorgstjenester. 4.2 Utbredelse av ulike journalsystemer Det finnes i dag flere leverandører av journalsystemer til helsevesenet. Dette kapittelet tar for seg utbredelsen av de ulike systemene Helseforetak DIPS (45 %), Infomedix (27 %) og Doculive (23 %) er de dominerende journalsystemene ved somatiske avdelinger i helseforetakene. Helse Nord benytter utelukkende DIPS, Helse Midt- Norge utelukkende Doculive, mens helseforetakene i de to øvrige regionene er fordelt på flere systemer med omtrent samme fordelingsnøkkel som for landet som helhet. De foretakene som benytter Doculive og DIPS i sine somatiske avdelinger benytter de samme journalsystemene i sine psykiatriske avdelinger. 1/3 av foretak med Infomedix som journalsystem i somatiske avdelinger benytter DIPS i sine psykiatriske avdelinger, mens de øvrige 2/3 benytter en kombinasjon av mindre systemer. BUPDATA er det mest utbredte journalsystemet innenfor psykiatrien, og benyttes i 65 % av helseforetakene uavhengig av øvrige journalsystemer. 32 % av helseforetakene oppga i undersøkelsen at de har planer om å bytte leverandør av EPJsystem, og byttene skal skje i tidsrommet av 6 foretak med Infomedix har planer om å bytte til en annen leverandør. I tillegg kommer ett foretak med Doculive og ett foretak med annet EPJ-system enn de tre dominerende som er nevnt tidligere. Det ble ikke stilt spørsmål om hvilket journalsystem foretakene planlegger å bytte til Allmennleger og fastleger WinMed (59 %), Infodoc (16 %), Vision (13 %) og System X (7 %) er de mest utbredte journalsystemene blant legekontorene. WinMed er det mest utbredte journalsystemet i alle helseregioner med unntak av Helse Vest, hvor Infodoc er noe mer utbredt, mens Vision Helse Sør- Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord har sin primære utbredelse i Helse Midt-Norge. Den øvrige fordelingen av journalsystemer blant legekontorene som har deltatt i denne undersøkelsen finnes i tabellen. 8 % av legekontorene har planer om å bytte journalsystem til en ny leverandør, men det er ingen klar trend mellom hva som er dagens journalsystem og hvorvidt man planlegger et Totalt WinMed 66 % 33 % 69 % 77 % 59 % Infodoc 7 % 46 % - 8 % 16 % Vision 12 % 8 % 31 % 8 % 13 % System X 12 % 4 % % Andre 2 % 8 % - 8 % 4 % 26

27 bytte. Alle journalsystemer med unntak av System X er representert blant de som har planer om å bytte system. Systemene det oppgis at man vil bytte til er WinMed, Vision og System X Øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester Unique Profil (46 %) og Gerica (37 %) er de to mest utbredte journalsystemene i norske sykehjem. I tillegg kommer CosDoc med 14 %. Unique Profil har størst utbredelse blant mindre kommuner mens Gerica har størst utbredelse blant større kommuner. Ved helsestasjonene benytter 56 % av kommunene Profdoc Winmed og 37 % Unique HSpro. Akkurat som for sykehjemmene er det en klar trend knyttet til kommunestørrelse og valg av journalprogram. I helsestasjonene dominerer Unique HSpro i større kommuner mens Profdoc Winmed dominerer i mindre kommuner. 4.3 Utbredelse av EPJ-relaterte systemer og utstyr Med utgangspunkt i tanken om at nytteverdien av EPJ øker med mengden elektronisk utstyr og systemer som integreres i EPJ, er det interessant å se nærmere på status for innføring av ulike systemer og utstyr i helsevesenet. Dette kapittelet tar for seg slike problemstillinger Helseforetak Helseforetakene fikk spørsmål om status og planer for en rekke EPJ-relaterte investeringer, og ble bedt om å oppgi årstall for (planlagt) oppstart og (planlagt) fullføring eller krysse av for ingen konkrete planer. Basert på svarene kan man lage diagrammer som viser historisk utvikling og fremtidsplaner for hver enkelt investering. Diagrammene består av følgende kategorier: 1. Fullført eller planlagt fullført: Andel foretak som har fullført eller planlagt fullført implementering av aktuell funksjonalitet, system eller utstyr. 2. Påbegynt, men ikke oppgitt år fullført: Andel foretak som har oppgitt årstall for når investeringen er (planlagt) påbegynt, men ikke årstall for fullført eller planlagt fullført. Dette er foretak som helt sikkert er kommet i gang med implementeringen, men som det er usikkert hvorvidt har fullført den. Vår generelle tolkning er at dette er foretak som har påbegynt en investering men som foreløpig ikke lagt konkrete planer for når den skal fullføres. 3. Påbegynt, men ikke fullført: Andel foretak som ved gitte årstall har vært eller planlegger å være i ferd med implementeringen. Dette er foretak som har oppgitt årstall både for start og slutt. 4. År påbegynt ikke oppgitt: Noen foretak har kun oppgitt årstall for når investeringen ble fullført. Man kan dermed ikke si noe om når investeringen ble påbegynt, men har likevel valgt å representere disse i form av en egen kategori i diagrammene for å antyde den største mulige andel foretak som for gitt årstall er/kan være i gang med den aktuelle investeringen. En anbefalt tolkning av diagrammene er at kategori 1) representerer andel foretak som har fullført den aktuelle investeringen. Kategori 2) sammen med kategori 3) representerer andel foretak som er i ferd med å implementere den aktuelle investeringen, mens summen av alle kategorier inklusive kategori 4) representerer største mulige andel foretak som er i ferd med eller har gjennomført den aktuelle investeringen. Merk at alle tall frem til og med 2008 representerer faktiske forhold, mens alle tall fra og med 2009 er basert på at oppgitte planer gjennomføres innenfor oppgitte tidsrammer. 27