Utsikter for næringsutvikling og verdiskaping i Bergensregionen og Vestlandet

Transkript

1 Utsikter for næringsutvikling og verdiskaping i Bergensregionen og Vestlandet Innlegg Senioruniversitetet i Fyllingsdalen Per Heum 17. oktober

2 Opplegg: Utsikter for næringsutvikling og verdiskaping i Bergensregionen og Vestlandet Bergensregionen refererer til Bergen og omegnskommuner Vestlandet refererer til Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane Poeng: Det står bra til, men det kan gjøres investeringer som i vesentlig grad vil styrke det fremtidige grunnlaget for regionen, som også vil være til fordel for nasjonen Norge OPPLEGG 1. Litt om hvor Bergensregionen og Vestlandet står og hva som er grunnlaget for det 2. Hvilke utviklingstrekk må vi forholde oss til nasjonalt og regionalt 3. Hvordan kan vi legge til rette for fremtiden generelt og mer spesifikt for Vestlandet Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 2

3 Befolkningsutvikling I Bergensregionen bor det vel mennesker; på Vestlandet litt over 1 million Befolkningsveksten er sterkest i tettsteder over hele landet; så også på Vestlandet Befolkningsveksten for landet som helhet har vært 22% de siste 30 årene I Hordaland har den vært litt over landsgjennomsnittet (25%) I Rogaland langt over (45%) I Sogn og Fjordane langt under (8%) Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 3

4 Hordaland og Rogaland har høyere verdiskaping enn landsgjennomsnittet Brutto nasjonalprodukt pr. innbygger, Landsgjennomsnitt=100 Hordaland 104 Rogaland 115 Sogn og Fjordane 91 (Oslo og Akershus 135) Det er bare Oslo/Akershus, Rogaland og Hordaland som ligger over landsgjennomsnittet Fornavn Etterna, 4

5 Havet og energi er grunnlaget... HAVET Maritim næringsvirksomhet: Verdensledende foretak forankret i Bergensregionen og Vestlandet innen skipsfart Odfjell, Jo Tankers og andre er ledende på verdensbasis I skipsregistrene NIS og NOR er dobbelt så mange skip registrert i Bergen som i Oslo blant leverandører av skipsutstyr Frank Mohn, TTS, m.fl. Marine ressurser: Verdensledende foretak er forankret i Bergensregionen og Vestlandet Innen havbruk Lerøy Fiskeri Liegruppen, Møgster-familien Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 5

6 Havet og energi er grunnlaget... (2) ENERGI Olje og gassutvinning med tilknyttede leverandører av varer og tjenester Flere verdensledende foretak med forankring på Vestlandet Statoil hovedkontor i Stavanger og stort driftsapparat i Bergen I 2007 var godt over halvparten av arbeidsplassene i oljerelatert virksomhet i Norge i Rogaland (39%) og Hordaland (18%) En veldig stor del av disse har en direkte kopling til maritim virksomhet Vannkraft Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland er blant de 5 fylkene i Norge med størst utbygd kapasitet for elektrisitetsproduksjon Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 6

7 ...med kompletterende og utfyllende virksomhet KUNNSKAPSINSTITUSJONER med base på Vestlandet Undervisning og forskning: UiB, NHH, HiB, UiS, HSH, HSF Forskning: UniResearch, CMR, SNF, IRIS, Havforsknignsinstituttet, NIFES, Vestlandsforskning ANNEN NÆRINGSVIRKSOMHET Reiseliv og opplevelsesnæringer Media og kulturbasert næringsliv Bergensregionen og Vestlandet har mye å bygge på når fremtiden skal skapes Fornavn Etternavn, 7

8 Utviklingstrekk vi må forholde oss til Det er særlig to utviklingstrekk som det er viktig å ta hensyn til 1. Konsekvenser av at Kina, India, Brasil og andre fremvoksende økonomier integreres i verdensøkonomien Den internasjonale arbeidsdelingen som Norge og andre vestlige land må tilpasse seg, er i forandring 2. Foretakenes virksomhet blir stadig mer internasjonalt orientert «Norske» foretak velger ikke å være i Norge fordi de har sin opprinnelse her. De gjør det når det tjener dem best i den internasjonale konkurransen de må hevde seg i Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 8

9 Utviklingstrekk I: Den vestlige verden står overfor en omstillingsutfordring Finanskrisen hadde flere og sammensatte årsaker: Finansmarkedene klarte ikke å håndtere kombinasjonen av lave renter og kraftig vekst i kredittilbudet Veksten i tilbudet var knyttet til betalingsubalansene mellom underskuddsland (som USA og Storbritannia) og overskuddsland (som Kina, Japan, Tyskland og oljeeksporterende land) Denne situasjonen var forårsaket av underliggende utfordringer i realøkonomien knyttet til Globalisering (integrasjon av Kina og India i verdensøkonomien) Digitalisering Dette tilsier en ny internasjonal arbeidsdeling, som sammen med en ny teknologiplattform, utfordrer den vestlige verden i å opparbeide mer kunnskapsintensiv verdiskaping Problemet er at denne omstillingen som går alt for tregt Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 9

10 Omstillingsutfordringen i tall Integrering av Kina og India i den globale økonomien gjør at vi for den vestlige verden skulle forvente Bortfall av arbeidsintensive operasjoner i konkurranseutsatt sektor og vekst i kunnskapsintensiv verdiskaping Skjermete sektorer i vekst; både mer arbeidsintensive operasjoner og mer kunnskapsintensive Vi ser nedbygging av lavteknologisk industri (arbeidsintensiv virksomhet). Fra : færre arbeidsplasser i Japan Over færre i Tyskland Treg oppbygging av høyteknologisk industri og kunnskapsintensive tjenester i samme periode Nesten ikke netto sysselsettingsvekst i Japan Nettovekst på arbeidsplasser i Tyskland Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 10

11 Disse omstillingsutfordringene gjelder også Norge, og i særlig grad Vestlandet Samme som den vestlige verden for øvrig Treg oppbygging av mer kunnskapsintensiv verdiskaping Industrien, som i særlig grad vil oppleve nedbygging av virksomheten slik den drives i dag, er i stor grad lokalisert til Vestlandet I tillegg står Norge etter hvert overfor nedtrapping av olje- og gassvirksomheten, med redusert etterspørsel til relatert næringsliv, og både oljeutvinning og oljerelatert næringsliv er tungt forankret på Vestlandet Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 11

12 Utviklingstrekk 2: Ledende norske foretak må hevde seg i internasjonal konkurranse Virksomheten til foretak i privat sektor blir stadig mer internasjonalt orientert, og særlig for de største Salg og sysselsetting i utlandet, 30 største industriforetak, % Salg Ansatte Mange har drevet med eksport og vært avhengig av salg til utenlandske markeder Nå er de også multinasjonale med betydelig verdiskaping i utlandet Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 12

13 De største foretakene investerer stadig mer internasjonalt 30 største industriforetak, antall ansatte i Norge og utlandet Norge Utlandet TOTALT Vokser i utlandet, ikke i Norge Velger ikke å investere i Norge fordi de er norske, men når lokalisering til Norge er det beste alternativet de har Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 13

14 Hvordan legge til rette for fremtiden? Må få internasjonalt orienterte foretak til å se seg tjent med å investere i mer kunnskapsbasert virksomhet i Norge 1. Generelle rammebetingelser er grunnleggende Holde orden i den nasjonale økonomien; Forutsigbarhet når det gjelder skatt og regulering; Troverdig rettstat; Nulltoleranse til korrupsjon; Moderne og hensiktsmessig infrastruktur; Velfungerende kapitalmarkeder; Fleksible arbeidsmarkeder; Velfungerende sosialforsikringssystem (velferdsordninger) 2. Kunnskapsbasen må være på topp Utdanning (grunnskole, videregående og høyere) Forskning Erfaringsbasert kunnskap fra et mangfold av ulike typer næringsvirksomhet 3. Etabler arbeidsmarkedsregioner som gjør det mulig å utvikle mangfoldige og dynamiske kunnskapsbaser og næringsmiljøer Regional infrastruktur Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 14

15 Regional infrastruktur legger til rette for mer kunnskapsintensiv verdiskaping Mange med høyere utdannelse i Norge (34% blant år) Det blir stadig flere sysselsatt i det som regnes som kompetanseintensive næringer (NOU 2011:3) 62% av arbeidsplassene i kompetanseintensive næringer er i offentlig sektor (NOU 2011:3) 10% av alle med høyere utdannelse arbeider i den kunnskapsintensive delen av konkurranseutsatt sektor Kompetanseintensive arbeidsplasser i privat sektor er geografisk konsentrert og ligger først og fremst i Osloregionen Ny, kunnskapsintensiv virksomhet ligger i stor grad i hovedstadsregionen (44% av alle kompetansearbeidsplasser i privat sektor ligger her, sammenliknet med 28% av alle jobbene) Storbyregion kat 1 (Bergen, Stavanger, Trondheim) 20% av kompetansearbeidsplasser i privat sektor sammenliknet med 20% av alle jobber Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 15

16 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av regionale infrastrukturinvesteringer To tilnærminger: 1. Tradisjonell tilnærming: Ny vei har ingen effekt på produktivitetsutvikling i en region. 2. Alternativt perspektiv: Ny vei kan skape større arbeidsmarkedsregioner som gir en produktivitetsvekst for regionen I den grad veien skaper slike produktivitetsgevinster får det stor betydning for hvordan man beregner den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av veiinvesteringen Vil pendle så lenge merlønnen i et større arbeidsmarked er større enn transportkostnaden ved pendling I tradisjonell tilnærming følger den samfunnsøkonomiske gevinsten av at de som pendler får lavere reisekostnader og flere kan pendle I alternativ tilnærming med økende lønn følger det av at det lønner seg for enda flere og pendle, og av at alle får høyere lønn, også de som ikke pendler Hvordan avgjøre om det er grunn til å vente slike produktivitetsgevinster? Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 16

17 Regionsstørrelse og produktivitet Forventer positiv sammenheng mellom arbeidsmarkedsstørrelse og produktivitet Klyngemekanismer, matchingsmuligheter, tiltrekning på investorer og kvalifisert arbeidskraft Slik sammenheng gjelder: Gjennomsnittslønn i norske kommuner er tendensielt økende med antall sysselsatte i kommunen (2009) Enkel regresjon forklarer 44% av variasjonen 10% økning i kommunestørrelse motsvares i gj.sn. av en økning i gjennomsnittsinntekten på kroner Veiinvesteringer kan føre til funksjonelle arbeidsmarkeder som går på tvers av kommuner fordi mulighetene for å bo i en kommune og jobbe i en annen øker (dagpendling) Merinntekt ved pendling ikke er gitt, men kan være økende med pendlerområdets størrelse Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 17

18 Metodikk for empirisk tilnærming Tar utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnsnivå i kommuner, men hvor vi søker å korrigere for kommune- og regionspesifikke forhold Antar at dagpendling i hovedsak er begrenset til reisetid < 45 min. Identifiserer 11 større, regionale arbeidsmarkeder i Sør-Norge, som avgrenses i lys av faktisk pendling og lønnsnivå innen og utenfor det regionale arbeidsmarkedet 5 områder hvor reisetid < 45 min. til et veldefinert sentrum Oslo, Stavanger, Haugesund, Bergen, Trondheim 6 områder med kjedede arbeidsmarkeder: byer/tettsteder innenfor pendleravstand om kommuner med mindre reisetid enn 45 min. til en av disse byene Moss til Halden; Hamar-Lillehammer-Gjøvik; Horten til Skien; Arendal til Mandal; Ålesund-Sykkylven-Ulstein; Levanger-Steinkjer Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 18

19 Hvordan ser det ut for Norge? Analyser på disse regionale arbeidsmarkedene og omliggende kommuner som ikke er en del av disse, viser: 1. Lønnsnivået er høyere innenfor de regionale arbeidsmarkedene enn utenfor 2. Lønnsnivået innenfor de regionale arbeidsmarkedene er (nesten) uavhengig av størrelsen på den enkelte kommune 3. Lønnsnivået i omliggende kommuner (de som ikke er del av det regionale arbeidsmarkedet) er sterkt, positivt korrelert med kommunestørrelsen 4. Lønnsnivået i de regionale arbeidsmarkedene er klart og positivt korrelert med arbeidsmarkedets størrelse. Anvendt på veiprosjekter: Bidrar prosjektet til å binde sammen arbeidsmarkedene i kommuner som tidligere ikke var del av samme arbeidsmarked, slik at det utvikles et arbeidsmarked som er vesentlig større enn hva det er i dag? Se på dagens reisetid, ny reisetid, antall arbeidsplasser som bindes sammen Vurder evt. hvor lang tid det tar før nye mønstre er utviklet (jfr. bompenger) vn Etternavn, navn@nhh.no 19

20 Perspektivet anvendt på fergefri E39 mellom Bergen og Stavanger Bergen-Stavanger har i dag 3 regionale tyngdepunkt (Stavanger, Haugesund, Bergen) og arbeidsmarkedsregioner som er knyttet opp mot disse Det er vedtatt fergefri forbindelse (Rogfast) som gjør at arbeidsmarkedet mellom Stavangerregionen og Haugesundsregionen vokser sammen Det vil komme et kjedet arbeidsmarked fra Jæren til Stord Hva så med Bergen-Stord? To forbindelser diskuteres 1. Direkte forbindelse Os til Tysnes og videre til Stord 2. Trasé via Fusa og over Tysnes til Stord Alternativ 1 bidrar til at arbeidsmarkedet i Bergensregionen kjedes sammen med Haugesundsregionen, slik at vi får et kjedet arbeidsmarked fra Jæren til Nord-Hordland Alternativ 2 oppnår ikke dette (lengre reisetid og tynnere befolkningsgrunnlag langs ruten) Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 20

21 Størrelsen på regionale arbeidsmarkeder i ulike alternativ Arb.m.str. i dag Arb.m.str. Alt. 1 Arb.m.str. Alt 2 Stavanger Haugesund Bergen Det tar lang tid før produktivitetsgevinstene av integrerte arbeidsmarkeder realiseres fullt ut, kanskje 40 år, men da vil de være store Når arbeidsmarkedet er fullt integrert vil Alternativ 1 gi en produktivitetsgevinst på over 10 milliarder kroner hvert år I alternativ 2 er den samme gevinsten under 4 milliarder kroner, og så å si alt kan knyttes til hva som skjer fra Jæren til Stord Men om gevinstene oppnås gradvis, er de likevel store Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 21

22 Avslutning Det står bra til for Bergensregionen og Vestlandet, og det skyldes ikke bare olje- og gassvirksomheten Vi møter utfordringer som gjelder for Norge i sin alminnelighet med omstilling i retning av mer kunnskapsbasert næringsvirksomhet Denne utfordringen gjøre seg særlig sterkt gjeldende på Vestlandet, fordi mye tradisjonell industri er lokalisert hit, og fordi norsk oljevirksomhet, som er sterkt forankret her, ikke varer evig Investering i infrastruktur, som fergefri kyststamvei mellom Bergen og Stavanger, vil skape et viktig grunnlag for å lykkes med disse omstillingene Det vil være en fordel for Vestlandet, og for hele Norge, fordi det vil bidra til høyere verdiskaping enn det som ellers vil være mulig Fornavn Etternavn, navn@nhh.no 22