Videreutdanning i psykisk helsearbeid. Advanced Course in Mental Health Care. 60 studiepoeng. Heltid (DPH) Deltid (PHA)

Transkript

1 Videreutdanning i psykisk helsearbeid Advanced Course in Mental Health Care 60 studiepoeng Heltid (DPH) Deltid (PHA) Godkjent av Studieutvalget ved Fakultet for helsefag: Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie, studiested Pilestredet Fagplanen gjelder for kull 2012

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Pensum Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Progresjonskrav Evaluering av studiet Emneplaner... 9 Tverrfaglig fundament... 9 VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid... 9 Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid VPSY6200 Mennesker i krise; forståelse og handling VPSYPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse VPSY6900 Fordypningsoppgave

3 1. Innledning Fagplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid er basert på rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og forskrift til rammeplanen. Psykisk helsearbeid er del av et flervitenskapelig og tverrfaglig utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt. I tråd med offentlige føringer er hovedfokus i denne videreutdanningen å fremme og bedre menneskers psykiske helse samt å påpeke og søke å endre forhold som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Studiet kombinerer et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming. Studenter som har gjennomført og bestått videreutdanning i psykisk helsearbeid etter denne fagplanen (60 studiepoeng), og som har søkt og fått studieplass ved masterstudium i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus, kan søke om fritak for enkeltemner i masterstudiet. Hver søknad må realitetsvurderes. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er helse- og sosialarbeidere med ønske om faglig fordypning i psykisk helsearbeid knyttet til brukere/pasienter i ulike livsfaser og med ulike hjelpebehov. Studiet skal kvalifisere for stillinger innen psykisk helsearbeid i 1.- og 2.-linjetjenesten på områder knyttet til klinisk arbeid med brukere/pasienter og deres nettverk, samt arbeid med etablering og organisering av tjenester til disse. 3. Opptakskrav Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt 8. desember 2011 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-6, 3-7 og rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Det faglige grunnlaget for opptak er 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning på bachelornivå eller annen relevant utdanning på samme nivå. I tillegg kreves det minst ett års yrkespraksis med direkte pasient-/brukerarbeid etter endt høgskoleutdanning. Yrkespraksis i mindre enn 50 % stilling regnes ikke med i grunnlaget for opptak. Søkere rangeres etter regler fastsatt i forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet, jf. forskriften 6. Med relevant utdanning menes all høyere utdanning. Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet, jf. forskriften 6. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis med direkte pasient-/brukerarbeid. 4. Læringsutbytte En student med fullført og bestått videreutdanning i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 3

4 Kunnskap har inngående kunnskap om begreper og teorier knyttet til beskrivelse, klassifisering og forståelse av psykisk helse og psykisk lidelse har kunnskap om vitenskapsteoretisk og forskningsmetodologisk forankring for kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid kan analysere betydningen av den organisatoriske og samfunnsmessige kontekst som psykisk helsearbeid utøves innenfor har inngående kunnskap om kommunikasjon og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv kan anvende kunnskap om psykisk helse og psykisk lidelse på faglig relevante områder Ferdigheter kan kommunisere faglig, etisk og empatisk med brukere/pasienter kan analysere eksisterende teorier, metoder og forklaringer av psykisk helse og psykisk lidelse, og kan anvende relevant kunnskap til praktisk og teoretisk problemløsning både ved akutte og kritiske tilstander og ved langvarig oppfølging av brukere/pasienter som trenger sammensatte tjenester kan være en selvstendig og konstruktiv bidragsyter i tverrfaglig samarbeid på alle nivåer innen psykisk helsearbeid kan formidle fagområdets kjernekunnskap skriftlig og muntlig og kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse kan analysere og forholde seg kritisk til egen personlige og faglige kompetanse Generell kompetanse kan anvende analytiske tilnærminger til utvikling, kvalitetssikring og implementering av kunnskap innen fagområdet psykisk helsearbeid kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningsprosess og klinisk arbeid og har bevissthet om de verdimessige prioriteringene som styrer både forskning og klinisk arbeid innen psykisk helsearbeid kan formidle fagområdets kjernekunnskap skriftlig og muntlig og kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse 5. Studiets innhold og oppbygning Studiet utgjør 60 studiepoeng og kan gjennomføres på heltid over ett år og på deltid over to år. Det består av fire emner, som alle er obligatoriske. Studiet består av to hoveddeler et tverrfaglig fundament som tilsvarer rammeplanens Felles innholdsdel (30 sp), og en tverrfaglig fordypningsdel i psykososialt arbeid (30 sp). Emnet «Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid» (30 studiepoeng) omfatter teori, erfaringskunnskap og empiri som skal bidra til at studentene utdyper sine kunnskaper om psykisk helse og psykisk lidelse. De skal sette seg inn i hvordan det kan oppleves å ha psykiske lidelser, og hvilke konsekvenser dette kan ha i et sosialt perspektiv. Emnet vektlegger også brukernes behov, både i relasjonen og i forhold til samfunnets organsiering av tjenestene. I denne delen av studiet skal kunnskap om samhandling og kommunikasjon utdypes, og studentene skal utvikle sin forståelse for relasjonens betydning og forutsetninger i psykisk helsearbeid. Fordypningsdelen består av tre emner. I denne delen av studiet skal studentene utvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra felles innholdsdel og fra egen yrkeserfaring og -teori, i samspill med brukere, pårørende og system. Sentralt i psykososialt arbeid er evne til å etablere og vedlikeholde relasjoner og å samhandle med andre yrkesgrupper på tvers av nivåer. Utvikling av egen relasjons- 4

5 kompetanse finner sted både gjennom praksisstudiet og gjennom emner som fokuserer spesielt på å forstå og handle i møte med mennesker i krise. Kjønnsperspektiv Kjønnsperspektivet er integrert i studiet via forelesninger, pensum og arbeidskrav. Gjennom ulike innfallsvinkler tematiseres kjønnsidentitet og kjønnsroller og forholdet til psykisk helse. Etikk Gjennom alle deler av studiet søker en å virkeliggjøre rammeplanens intensjoner om å møte mennesker med psykiske lidelser og psykososiale problemer som enkeltpersoner med særegne behov. Viktige prinsipper som retten til et selvstendig liv og respekt for egne valg skal gjennomsyre alle arbeidsmåter og strukturer som tas opp i studiet. Å forholde seg til etiske dilemma er blant annet et av kriteriene arbeidskravene vurderes etter. Studiet gjennomføres på følgende måte: Studiets hoveddeler Tverrfaglig fundament Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Semester heltid Semester deltid Emnekode Emnenavn Studiepoeng 1 1 VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og 30 det sosiale miljø. Organisering 2 og koordinering av psykisk helsearbeid 3 VPSY6200 Mennesker i krise; forståelse og 10 2 handling 4 VPSYPRA Praksisstudier utvikling og 15 utøvelse av relasjonskompetanse 4 VPSY6900 Fordypningsoppgave 5 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Studiet er organisert etter et sosiokulturelt læringssyn, hvor samarbeid og deltakelse i fellesskapet er nødvendige forutsetninger for læring. Det legges vekt på variasjon i arbeids- og undervisningsformer. Disse presenteres i det følgende. Ansvar for egen læring gjennom selvstudium og gruppeaktivitet Studiet krever høy grad av egenaktivitet for studentene. Et viktig redskap i læringsprosessen er ulike former for forpliktende gruppearbeid. Her skal arbeid med teoretiske perspektiver, refleksjon over egne erfaringer og konkret utprøving av ferdigheter stå i fokus. For å stimulere til selvstendighet, egenaktivitet og refleksjon vil det bli lagt vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Presentasjoner av eget arbeid i studiegruppa og på seminarer skal bidra til trening i kritisk analyse og i det å gi konstruktive tilbakemeldinger for på den måten å stimulere hverandre til videre utvikling. Deler av gruppevirksomheten er knyttet til trening i relasjonsferdigheter, både generelt og i forhold til spesielle situasjoner, som når bruker er psykotisk eller i traumatisert. Organisering i mappestruktur En mappestruktur innebærer både en arbeidsform og en vurderingsform. Gjennom høgskolens elektroniske læringsplattform, Fronter, har studentene tilgang til et elektronisk klasserom, der informasjon og fagstoff gjøres tilgjengelig fortløpende. En har også tilgang til et grupperom, der arbeidskrav lastes opp i en mappe undervegs i studiet. En viktig del av læringsprosessen er at arbeidskravene skal kommenteres, dels fra lærere, dels fra medstudenter og fra studenten selv. Mappen er en viktig ressurs under hjemmeeksamen i studiets første emne. Hensikten med den valgte 5

6 mappestrukturen er å sikre en sammenheng mellom det som skjer i læringsprosessen, og det som vurderes. Praksisstudiet I praksisstudiet skal studentene videreutvikle sin relasjonelle kompetanse. Med utgangspunkt i egen fagkompetanse skal de utføre problemløsende arbeid i samhandling med bruker/pasient. De skal motiveres til å fremme brukernes interesser i lokalsamfunnet og lære seg arbeidsmåter som har relevans også i nettverkssammenheng. 7. Pensum Pensum er på til sammen ca sider og består av både obligatorisk og selvvalgt litteratur. Selvvalgt pensum består av ca. 150 sider til emnet Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid, og ca. 500 sider med relevans for fordypningsoppgaven. Skjønnlitteratur kan inngå som del av selvvalgt litteratur. Da regnes sidetallet med 25 % av faktisk sidetall. Inntil 10 % av selvvalgt litteratur for den enkelte studieoppgave eller fordypningsoppgaven kan bestå av skjønnlitteratur. 8. Internasjonalisering Innenfor samarbeidsavtaler høgskolen har inngått med andre utdanningsinstitusjoner, er det mulig for studenten å gjennomføre deler av praksisstudiet i visse europeiske land. Høgskolen yter hjelp til organisering og finansiering av dette. Dersom studenten ønsker å gjennomføre praksisstudiet i land høgskolen ikke har samarbeidsavtale med, må det organiseres og finansieres av studenten selv, og det må godkjennes av høgskolen. For å kunne ta praksisstudiet i utlandet kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet. 9. Arbeidskrav Arbeidskrav gis gjennom hele studiet. Disse skal bidra til fordypning og integrering av de ulike kunnskapsområdene og til refleksjon over egne relasjonelle ferdigheter. Arbeidskravene skal også stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap. Arbeidet med arbeidskravene foregår dels individuelt, dels i grupper. Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Eksempel på arbeidskrav i dette studiet er skriftlige oppgaver (mappekrav og andre oppgaver), seminarer, muntlig fremlegg, obligatorisk deltakelse i undervisning, diskusjoner, grupper og veiledning m.m. På arbeidskrav gis det tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent. Studenten har rett til to forsøk på hvert arbeidskrav. Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler 4-7 og 4-8, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-5 og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Høgskolen i Oslo gjelder også for arbeidskrav, jf. retningslinjene punkt 1.1. Arbeidskravene i et emne er beskrevet i emneplanen. 6

7 Obligatorisk studiedeltakelse For at studenten skal tilegne seg relasjonskompetanse, erfaring med gruppeprosesser og samarbeidskompetanse, krever gruppevirksomhet og praksisstudiet tilstedeværelse. Også deler av undervisningen som presenterer sentralt og vanskelig tilgjengelig fagstoff, kan være obligatorisk. Obligatorisk tilstedeværelse blir markert på timeplanen. Med hensyn til grenser for fravær og konsekvenser av fravær gjelder følgende: Studiegruppe Studenten må være til stede i minst 80 % av den obligatoriske tiden i studiegruppen. Ved fravær på over 20 % må studenten levere skriftlige oppgaver etter avtale med studiegruppens veileder. Oppgavene regnes som arbeidskrav og må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Kommunikasjonsseminar Det er obligatorisk studiedeltakelse ved kommunikasjonsseminaret. Ved fravær på over 20 % må studenten levere et lyd- eller lyd-bilde-opptak av ca. 5 minutters varighet, der studenten spiller hjelper overfor en bruker. Samhandlingssituasjonen skal belyse ett eller flere av kommunikasjonsseminarets øvingsområder. I tillegg til rollespillet skal studenten levere et notat på ca ord, der samhandlingen og egen relasjon belyses og drøftes. Opptak og notat leveres til den som er ansvarlig for kommunikasjonsseminaret, innen én måned etter seminarets siste dag. Opptaket og notatet regnes som et arbeidskrav og må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Forelesninger og andre seminarer Det er krav om minst 80 % studiedeltakelse ved obligatoriske forelesninger og seminarer. Studenter som har høyere fravær enn 20 %, må levere skriftlige arbeider etter avtale med emneansvarlig lærer. Slike oppgaver regnes som arbeidskrav og må være godkjente før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Veiledning til fordypningsoppgaven 2 veiledningstimer er obligatoriske i forbindelse med fordypningsoppgaven (inkluderer ikke veiledning som er felles for alle studentene). Hvis studenten ikke deltar i disse veiledningstimene, kan studenten ikke levere fordypningsoppgaven til sensur. Praksisstudiet Studenten må ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden for at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med høgskolen og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisperioden vurderes til ikke bestått, og ny praksisperiode på 300 timer må gjennomføres. 10. Vurdering/eksamen og sensur Studenten vil møte ulike former for vurdering gjennom studiet, både underveis og avslutningsvis i et emne. Formålet med vurderingene er å fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som psykisk helsearbeider. Vurdering i forbindelse med eksamener og praksisstudier gjennomføres ifølge lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 7

8 2 4 VPSYPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse Sem. heltid Sem. deltid Emnekode Emnenavn 1 1 VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale 2 miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid 2 3 VPSY6200 Mennesker i krise forståelse og handling Studiepoeng Eksamensform 30 Individuell hjemmeeksamen basert på mappe, 2 uker Vurderingsuttrykk A F 10 Skriftlig hjemmeeksamen, individuell eller i gruppe på inntil tre studenter, 1 uke A F 15 Vurdering i praksis Bestått/ikke bestått VPSY6900 Fordypningsoppgave 5 Fordypningsoppgave, ca. 4 uker A F 11. Progresjonskrav For å påbegynne fordypningsoppgaven må alle øvrige eksamener og praksisstudier være bestått. Bortsett fra dette er det ingen andre progresjonskrav i studiet. 12. Evaluering av studiet Evaluering skal bidra til å sikre at studiet har høy kvalitet, at studentene har et godt studie- og læringsmiljø, og at de gjennomfører studiet med gode resultater innenfor normert tid. Studentene og de eksterne sensorene blir trukket inn i både evaluering av studiet som helhet og i evaluering av hvert enkeltemne. 8

9 13. Emneplaner Tverrfaglig fundament Emnekode og -navn VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid Engelsk navn Mental Health, Mental Illness and Social Environment. Organization and Coordination of Mental Health Care Studieprogrammet Videreutdanning i psykisk helsearbeid emnet inngår i Studiepoeng 30 Semester 1 (heltid), 1 og 2 (deltid) Undervisningsspråk Norsk I dette emnet behandles grunnleggende begreper som helse, psykososiale problemer, sykdom og livskvalitet sett i sammenheng med hvordan mennesker kan utvikle psykiske problemer og lidelser, og ulike modeller for behandling av slike lidelser. Sentralt i emnet står studentens arbeid med å integrere klinisk erfaring, teori og funn fra nyere forskning, med ulike intervensjonsformer. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser som har betydning for organisering og koordinering av psykisk helsearbeid med særlig fokus på et bedrings- og brukerperspektiv. Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om psykisk helse og psykisk lidelse ut fra ulike perspektiver har inngående kunnskap om diagnosesystemer knyttet til psykiske lidelser, og om dette i kombinasjon med rusrelaterte lidelser kan integrere kunnskap om menneskesyn og etikk i faglige problemstillinger knyttet til psykisk helse og psykisk lidelse kan anvende kunnskap om psykisk helse og psykisk lidelse på faglig relevante områder på individ-, gruppe- og samfunnsnivå har avansert kunnskap om organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser har inngående kunnskap om organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i brukermedvirkning og profesjonsansvar, makt, avmakt, tvang og autonomi Ferdigheter: kan formidle fagområdets teoretiske og empiriske kunnskap skriftlig og muntlig kan delta i diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse og brukers/pasients perspektiv kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskaps- og informasjonskilder og kan anvende disse til å formulere faglige problemstillinger og resonnementer 9

10 kan analysere og forholde seg kritisk til helse- og sosialpolitiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser for arbeid med psykisk helse, og kan anvende analysene i faglige og etiske resonnementer kan analysere eget fag/profesjons bidrag i tverrfaglig samarbeid på de ulike nivåene, og kan anvende det i koordinering av brukerrettede tjenester kan vise en profesjonell, empatisk og lyttende holdning til pasienter/brukere Generell kompetanse: kan analysere, drøfte og formidle relevante faglige problemstillinger og presentere teori og empiri overfor spesialister og allmennheten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på faglig relevante områder for å gjennomføre ulike og sammensatte oppgaver i psykisk helsearbeid kan analysere relevante faglige og etiske problemstillinger som følger av helse- og sosialpolitiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser for arbeid med psykisk helse Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, seminarer, arbeid med oppgaver/case (individuelt og i gruppe), muntlige fremlegg, muntlig tilbakemelding på andre studenters oppgaver, selvstudium. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent innen gjeldende frist: Kommunikasjonsseminar over 4 dager Obligatorisk deltakelse i studiegruppe Deltakelse ved obligatoriske forelesninger Mappe bestående av 7 mappekrav Mappekravene består av skriftlige oppgaver på ca ord, noen ganger kombinert med muntlige fremlegg og skriftlige/muntlige kommentarer til andres oppgaver/fremlegg. Ett mappekrav består av selvvalgt litteratur tilknyttet oppgavene. Studenten har kun krav på kommentarer hvis oppgaven er utført innen den frist som er satt. For informasjon om grenser for fravær m.m., se kapittel 10. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell hjemmeeksamen basert på én eller flere av oppgavene i studentens mappe. Eksamen går over 14 ukedager. Besvarelsen skal være på ca ord. Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg inngår ikke i besvarelsens omfang. 1. semester (heltid), 2. semester (deltid). Alle. Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensorer, én intern og én ekstern. Pensum Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø Til sammen ca sider. I tillegg skal studenten legge opp ca. 150 sider selvvalgt pensum. Antonovsky, A. (1996). The salutogenetic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11 (1), s. Berge, T. & Repål, A. (2010). Den indre samtalen: lær deg kognitiv terapi. Kap. 1 (s. 9-47). Oslo: Gyldendal Akademisk. 38 s. 10

11 Borg, M. (2009). Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet: Brukere/pasienterfaringer ved alvorlige psykiske lidelser. Tidsskrift for norsk psykologforening, 46 (5), s. Borge, A. I. H. (2010). Resiliens, risiko og sunn utvikling. Kap.1, 2, 3, 7. Oslo: Gyldendal Akademisk. 45 s. Bøe, T. D. & Thomassen A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Kap.1, 3, 4. Oslo: Universitetsforlaget. 67 s. Casey, P., Dunn, G., Kelly, B. D., Lehtinen, V. & Dalgaard, O. S. (2008). The prevalence of suicidal ideation in the general population: Results from the Outcome of Depression International Network (ODIN) study. Social Psychiatry Psychiatric Epidemiology, 43, s. Dalgaard, O. S. (2005). Psykisk helse blant innvandrere i Oslo. Resultater fra befolkningsundersøkelser. I N. Ahlberg, A. Aambø & I. Gihle (Red.). Utfordringer innen helse og omsorg blant minoriteter. NAKMI skriftserie 1/2005. Oslo: NAKMI. 9 s. Falch-Lillevold, T. (2010). Å reise seg fra asfalten. Gatemagasinet = Oslo som redskap for mestring og identitetsutvikling. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 7 (1), s. Fjone, H. H., Ytterhus, B. & Almvik, A. (2009). How Children with Parents Suffering from Mental Health Distress Search for Normality and Avoid Stigma: to be or not to be is not the question. Childhood, 16, s. Fosse, R. (2009). Ingen gener for psykiske lidelser. Tidsskrift for norsk psykologforening, 46, , 4 s. Gamme, W. I. (2010). Skjerming med brukermedvirkning. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 6 (3), s. Getz, L., Kirkengen, A. L. & Ulvestad, E. (2011). Menneskets biologi mettet med erfaring. Tidsskrift for Den norske legeforening, 131, s. Hansen, B. R. (2009). Det kliniske intervjuet i et intersubjektivt perspektiv. I M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet. (2. utg.). (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 21 sider. Hartmann, E. (2009). Det kliniske intervjuet i et interpersonlig perspektiv. I M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet. (2. utg.). (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 16 sider. Hem, L. & Fog, J. (2009). Det kliniske interview og personvurderinger. I M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet. (2. utg.). (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 20 sider. Hoffart, A. (2009). Det kliniske intervjuet fra er kognitivt perspektiv. I M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet. (2. utg.) (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 16 s. Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Kap. 1, 2, 4, 5, 6 og 11. Oslo: Abstrakt Forlag. 59 s. Karterud, S., Wilberg, T. & Urnes, Ø. (2010). Personlighetspsykiatri. Kap. 1 (s ), kap. 5 (s ), kap. 43 (s ) og kap. 51 (s ). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 22 s. 11

12 Kvaal, K. (2008). Angst og depresjon. I M. Kirkevold, K. Brodtkorb & A. H. Ranhoff (Red.). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 15 s. Lorem, G. (2006). Samspill i psykisk helsearbeid. Forståelse, kommunikasjon og samhandling med psykisk syke. Kap. 1, 2, 5, 6. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 65 s. Malt, U. F. & A. Mykletun (2012). Psykiske lidelser: diagnostikk, utbredelse og behandlingsorganisering. I U. F. Malt, O. A. Andreassen, I. Melle & D. Årsland (Red.). Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal Akademisk. 40 sider. Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forsking. En innføring (3.utg.). Kap Oslo: Universitetsforlaget. 40 s. Mathiesen, K. S. (2009). Psykiske lidelser blant barn og unge i Norge. I Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Rapport 2009:8: s. Moksnes, K. M. (2010). Livets siste faser. I F. Skårderud, S. Haugsjerd & E. Stänicke (Red.). Psykiatriboken. Sinn kropp samfunn. Kap. 27. (s ). Oslo: Gyldendal. 40 s. Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E. E. & Fox, L. (2006). Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Kap.1 5, s Oslo: Universitetsforlaget. 80 s. Mæland J. G. (2009). Sammenfattende årsaksmodeller for sosiale ulikheter i helse. Kap 1. I J. G. Mæland, J. I. Elstad, Ø. Næss & S. Westin (Red.). Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 19 s. Naletova, A. (2011). Kvinner, psykisk lidelse og suicidalitet. Suicidologi,16(1), s. Nasjonalt Folkehelseinstitutt (2006). Diagnose schizofreni: foreldres erfaring. Diskusjon, del 4, 4.1,.4.2 og 4.4. I Rapport 2006:6, s. Nerdrum, P. (2011). Om empati. I A. von der Lippe & M. H. Rønnestad (Red.). Det kliniske intervjuet. Bind II Praksis med ulike klientgrupper (s ). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 24 s. NOU 2011:9. (2011). Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.. Kap. 10, s sider Ó Luanaigh, C. & Lawlor, B. A. (2008). Loneliness and the health of older people. International Journal of Geriatric Psychiatry, 23, s. Prince, M. et al. (2007). No health without mental health. Lancet, 370, s. Romme, M. (2009). Important Steps to Recovery with Voices. Kap. 1 og 3. I M. Romme, S. Escher, J. Dillon, D. Corstens & M. Morris (Red.). Living with Voices. 50 stories of recovery (s. 7-22, 39-47). Herefordshire: PCCS Books. 23 sider Seikulla, J. & Arnkil, T. E. (2007). Nettverksdialoger. Kap. 4, 5, 7 og 10. Oslo: Universitetsforlaget. 67 s. Skårderud, F., Haugsjerd, S. & Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken. Sinn kropp samfunn. Kap. 1-3, 5-7, 14, 17-20, 22, 25 (s , , , , ). Oslo: Gyldendal. 227 s. 12

13 Thapa, S. B. & Hauff, E. (2005). Gender differences in factors associated with psychological distress among immigrants from low and middle-income countries: findings from the Oslo Health Study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 40, s. Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag (s , , ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 86 s. Thune, G. H. (2008). Overgrep. Søkelys på psykiatrien (s ). Oslo: Abstrakt forlag. 19 s. Ulland, D. & Bertelsen, B. (2010). Kunnskapssyn og etikk i psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 7 (2). s sider. Varvin, S. (2010). Psykiske og psykososiale problemer hos flyktninger og innvandrere. I F. Skårderud, S. Haugsjerd & E. Stänicke (Red.). Psykiatriboken. Sinn kropp samfunn. Kap. 23. (s ). Oslo: Gyldendal. 13 s. Varvin, S. (2010). Overgrep og traumatisering. I F. Skårderud, S. Haugsjerd & E. Stänicke (Red.). Psykiatriboken. Sinn kropp samfunn. Kap. 24 (s ). Oslo: Gyldendal. 11 s. Wilken, J. P. (2007). Understanding Recovery from Psychosis. A Growing Body of Knowledge. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 44, s. Aarhus N. S. (2008). Relasjonen mellom pårørende og personer som lider av psykisk lidelse. I S. Opjordsmoen, P. Vaglum & R. G. Bloch-Thorsen (Red.). Oss imellom. Om relasjonens betydning for mental helse (s ). Stavanger: Hertervig Forlag. 9 s. Pensum Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid Til sammen ca. 590 sider. Andresen, R. og Talseth, S. (2000). Gjensidighet og ansvar for eget liv i en selvhjelpsgruppe. I R. Andresen (Red). Felleskap og sammenhenger (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 12 s. Askheim, O. P. (2007). Empowerment - ulike tilnærminger. Kap. 2. I O. P. Askheim & B. Starrin (Red.). Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. 12 s. Askheim, O. P.(2009). Brukermedvirkning kun for verdige trengende? Om brukermedvirkning på rusfeltet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, l6 (1), s. Borg, M., Sells, D., Topor, A., Mezzina, R., Marin I. & Davidson, L. (2005). What makes a House a Home: The Role of material Resources in Recovery from Severe Mental Illness. American Journal of Psychiatric Rehabilitation, 8: Routledge. 13s. Borg, M. & Kristiansen, K. (2008). Working on the edge: the meaning of work for people recovering from severe mental distress in Norway. Disability & Society, 23 (5), s. Bratterud, T. L. & Granerud, A. (2011). Sammen om de gode overgangene. Samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 8 (3), s. Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Kap. 5 og 9. Oslo: Universitetsforlaget. 49 s. 13

14 Dalgard, O. S. & Sørensen, T. (2009). Sosialt nettverk, sosial støtte og nærmiljø viktige faktorer for helsen. Kap. 5. I J. G. Mæland, J. I. Elstad, Ø. Næss & S. Westin (Red.). Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk. 5 s. Davidson, L., Tondora, J., Lawless, M. S. & O Connell, M. J. (2009). A Practical Guide to Recovery- Oriented Practice. Tools for Transforming Mental Health Care. Kap. 2. Oxford University Press. 28 s. Ekeland, T.-J. (2004). Konflikt og konfliktforståelse for helse og sosialarbeidere. Kap 6. Oslo: Gyldendal Akademisk. 23 s. Ekeland, T.-J. (2011). Ny kunnskap ny praksis. Et nytt psykisk helsevern. Erfaringskopetanse.no 2011:1. 22 s. Haukelien, H., Møller, G. & Vike, H. (2011). Brukermedvirkning i helse- og sosialsektoren. Rapport fra Telemarkforskning (TF-rapport nr. 285). (s. 9-14, og ). 16 s. Hentet fra Johnsen, H. H. & Skjerve, A.-G. (2009). Spesialisthelsetjenesten på brukernes arenaer går det? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 6 (3), s. Karlsson, B., Borg, M. & Hesook, S. K. (2008). From good intentions to real life: introducing crisis resolution teams in Norway. Nursing Inquiry, 15 (3), s. Karlsson, B. (2011). Sykepleier i bånn om makt, posisjoner og profesjoner i psykisk helsefeltet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 8 (1), 56-64, 8 s. Kjellevold, A. (2008). Pårørende i psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 5 (4), s. Lian, O. S. & Westin, S. (2009). Bidrar helsetjenesten til sosiale ulikheter i helse? Kap. 17. I J. Mæland, G. J. Elstad, I. Næss & S. Westin (Red.). Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk.18 s. Meld. St. 16 ( ). (2011) Nasjonal helse og omsorgsplan ( ). Oslo: Helse og omsorgsdepartementet. Kap. 5: Framtidens kommunale helse og omsorgstjeneste (s ), kap. 6: Framtidens spesialisthelsetjeneste (s.73-82). 24 s. Mezzina, R. et al (2006). From Participation to Citizenship: How to Regain a Role, a Status, and a Life in the Process of Recovery. American Journal of Psychiatric Rehabilitation, 9 (1), s. NOU 2011: 9. (2011). Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Kap. 7 (s ), kap (s ), kap. 12 (s ), kap. 13 (s ), vedlegg 1 (s ). 78 s. Read, J. & Haslam, N. (2004). Public opinion: Bad things happen and can drive you crazy. Kap. 11. I J. Read, L. Mosher & R. Bentall (Red.). Models of madness. Psychological, social and biological approaches to schizophrenia. London: Routledge. 12 s. Rønnow, U. R. (2004). Kommunens utfordringer i det boligsosiale arbeidet. I P. Thyness (Red.). Boligsosialt arbeid (s ). Oslo: Kommuneforlaget 10 s. Seikulla, J. & Arnkil, T. E. (2007). Nettverksdialoger. Kap. 2 og 3. Oslo: Universitetsforlaget. 28 s. 14

15 Sells, D., Borg, M., Marin, I., Mezzina, R., Topor, A. & Davidson, L. (2006). Arenas of Recovery for Persons with Severe Mental Illness. American Journal of Psychiatric Rehabilitation, 9 (1), s. Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken. Sinn kropp samfunn. Kap. 4. Oslo: Gyldendal. 15 s. Starrin, B. (2007). Empowerment som livsinnstilling kan vi lære av Pippi Langstrømpe? Kap. 5. I O. P. Askheim. & B. Starrin (Red.). Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk.12 s. Strand, B. H. & Næss, Ø. (2009). Folkehelsens sosioøkonomiske fordeling. Kap. 3. I J. G. Mæland, J. I. Elstad, Ø. Næss & S. Westin (Red.). Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Gyldendal Akademisk.19 s. Topor, A., Borg, M., Mezzina, R., Sells, D., Marina, I. & Davidson, L. (2006). Others: The Role of Family, Friends, and Professionals in the Recovery Process. American Journal of Psychiatric Rehabilitation, 9 (1), s. Vetlesen, A.-J. (2010). Empati under press. Sykepleien, 3, s. Villadsen, K. (2007). Magt og selv-teknologi: Foucaults aktualitet for velfærdsforskningen. Tidsskrift for velferdsforskning, 10 (3), s. Ørstavik, S. (2008). Tid for endring i kunnskap, makt og kultur. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 5 (2), s. Årre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Kap. 8 og 9. Oslo: Universitetsforlaget. 43 s. 15

16 Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode og -navn VPSY6200 Mennesker i krise; forståelse og handling Engelsk navn People in Crisis; Understanding, Assessment and Intervention Studieprogrammet Videreutdanning i psykisk helsearbeid emnet inngår i Studiepoeng 10 Semester 2 (heltid), 3 (deltid) Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter menneskelige reaksjoner ved kriser, knyttet til ulike former og stadier, samt sentrale arbeidsformer og forebyggingsstrategier på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Studenten tilegner seg innsikt til å kunne vurdere og handle i møte med mennesker i ulike krisesituasjoner. Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har forståelse for krisens uttrykksformer i en sosial og kulturell kontekst knyttet til ulike livsfaser har avansert kunnskap og dypere innsikt i menneskelige reaksjoner ved krise har inngående kunnskap om sentrale forklaringsmodeller og arbeidsformer ved krisereaksjoner, traume- og selvmordstilstander har kunnskap fra forskning, klinisk arbeid og brukere/pasienter til å analysere problemstillinger knyttet til kriser på individ-, gruppe- og samfunnsnivå Ferdigheter: kan vurdere krisen i samarbeid med dem den angår kan bistå med relevante arbeidsformer i samspill med brukere/pasienter, pårørende og lokalsamfunn kan anvende anerkjente prinsipper for kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko Generell kompetanse: kan analysere sammenhenger mellom ulike teorier, ulike menneskesyn, ulike holdninger og ulike handlinger i samspillet med mennesker i selvmordskrise kan kommunisere faglig kunnskap, innsikt og vurderinger til brukere/pasienter, pårørende, fagpersoner og allmennheten. kan bidra til nytenking og fagutvikling i samarbeid med brukere/pasienter og andre faggrupper Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og gruppearbeid med oppgaver og fremlegg. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent innen gjeldende frist: Obligatorisk deltakelse i studiegruppen Skriftlig oppgave på ca ord utført individuelt eller i gruppe på maksimalt tre studenter samt muntlig fremlegg i studiegruppen. 16

17 Vurdering Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen over én uke, individuell eller i gruppe på maks. 3 studenter. Oppgaven skal være på ca ord (gjelder både gruppeoppgave og individuell oppgave). Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg inngår ikke i besvarelsens omfang. Tidspunkt: 2. semester (heltid), 3. semester (deltid). Hjelpemidler: Alle. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer et uttrekk av besvarelsene (ca. 25 %). Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Til sammen ca. 630 sider. Almvik, A., Sagsveen, E., Olsen, T. M., Westerlund, H. & Norvoll, R. (2011). "Å lage farger på livet til folk". God hjelp til personer med rusproblemer og psykiske lidelser i ambulante team. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 8 (2), s. Anstorp, T. (2010). Innledning. Å arbeide med traumer er å arbeide med dissosiasjon. I T. Anstorp, K, Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. (2. utg.) (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 5 s. Anstorp, T. (2010). Hvordan skape trygghet hos klienter med alvorlige dissosiative lidelser? Noen utvalgte kjernetemaer og kliniske utfordringer. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. (2. utg.) (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 16 s. Axelsen, E. D. & Wessel, E. (2010). Den traumatiserte hukommelse. Hvordan fungerer hukommelsen ved senvirkninger etter traumer? I T. Anstorp, K, Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. (2. utg.) (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 13 s. Barrett, E. A., Sundet, K., Faerden, A., Agartz, I., Bratlien, U., Romm et al. (2010). Suicidality in first episode psychosis is associated with insight and negative beliefs about psychosis. Schizofrenia Research, 123 (2/3), s. Benum, K. (2010). Når tilknytningen blir traumatisert. En psykologisk forståelse av relasjonstraumer og dissosiasjon. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. (2. utg.) (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 21 s. Benum, K. (2010). Fra monolog til dialog. Oppmerksomhetstrening som metode for selvaksept og nærvær. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. (2. utg.) (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 18 s. Beskow, J., Beskow, A. P. & Ehnvall, A. (2005). Suicidalitetens språk. Kap. 1 og 5 8 (s ). Lund: Studentlitteratur. 39 s. Dyregrov, K. & Dyregrov, A. (2007). Sosial nettverksstøtte ved brå død: hvordan kan vi hjelpe? Kap. 6 og 7 (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 46 s. Dyregrov, K. (2009). How Do the Young Suicide Survivors Wish to be Met by Psychologists? A User Study. Journal of Death & Dying, 59 (3), s. 17

18 Dyregrov, K. & Dyregrov, A. (2005). Siblings After Suicide The Forgotten Bereaved. Suicide and Life-Threatening Behaviour, 35 (6), s. Dyregrov, K. (2009). The Important Role of the School Following Suicide in Norway. What Support Do Young People Wish that School Could Provide? Journal of Death & Dying, 59 (2), s. Dyregrov, A. (2006). Komplisert sorg: teori og behandling. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43, s. Dyregrov, A. & Dyregrov, K. (2011). Positiv vekst etter livskriser implikasjoner for praksis. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48 (9), s. Dyregrov, A. & Raundalen, M. (2011). Det første møtet: Intervjuing av barn med krigstraumer. I A. von der Lippe & M. H. Rønnestad (Red.). Det kliniske intervjuet. Bind II Praksis med ulike klientgrupper (s ). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 25 s. Gustin, L. W. (2010). Att balansers mellom värdighet og skam. I L. W. Gustin (Red.). Vårdande vid psykisk ohälsa: på avancerad nivå (s ). Lund: Studentlitteratur. 16 s. Jakobsen, M. (2010). Kroppen husker. Nevrologisk kunnskap om traumetilstander. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jakobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.) (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 16 s. Jakobsen, M., Benum, K. & Anstorp, T. (2010). Dissosiasjon noen diagnostiske overveielser. Kritiske innspill og kliniske erfaringer. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jakobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.) (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 13 s. Jensen, T. K & Mossige, S. (2011). Den vanskelige samtalen. Når det er mistanke om seksuelle overgrep mot et barn. I A. von der Lippe & M. H. Rønnestad (Red.). Det kliniske intervjuet. Bind II Praksis med ulike klientgrupper (s ). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 26 s. Karlsson, B., Borg, M. & Sjølie, H. (2011). Ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre. Sykepleien Forskning, 6 (1), s. Koslander, T. (2010). Andlega behov en väg till personlig mening och hälsa. I L. W. Gustin (Red.). Vårdande vid psykisk ohälsa: på avancerad nivå (s ). Lund: Studentlitteratur. 18 s. Lund, E. C. (2010). Terapeuters reaksjoner i møte med sterkt traumatiserte klienter. Belastninger og beskyttelsesmuligheter. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jakobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.) (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 15 s. Mancini, A. & Bonanno, G. A. (2009). Predictors and Parameters of Resilience to Loss. Toward an Individual Differences Model. Journal of Personality, 77 (6), DOI: /j s. Mehlum, L. (2001). Hvordan vurderer vi selvmordsrisiko? Suicidologi, 6 (2), 5-7 og 13, 4 s. Mehlum, L. (2005). Om motiver og intensjoner ved selvmordshandlinger. I H. Herrestad & L. Mehlum (Red.). Uutholdelige liv. Om selvmord, eutanasi og behandling av døende (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 14 s. Møller, P. & Huseby, R. (2003). Det initiale prodrom ved schizofreni kjernedimensjoner av opplevelse og atferd. Tidsskrift for Den norske Legeforening, 123 (17), s. 18

19 Nordanger, D. Ø. (2011). Developmental trauma disorder: En løsning på barnetraumatologifeltets problem? Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 48 (11), s. Nordhus, I. & Nielsen, G. H. (2011). Klinisk intervjuing i psykoterapi med eldre. I A. von der Lippe & M. H. Rønnestad (Red.). Det Kliniske intervjuet: Bind II, Praksis med ulike klientgrupper (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 26 s. Nrugham, L., Herrestad, H. & Mehlum, L. (2010). Suicidality among Norwegian youth: Review of research on risk factors and interventions. Nordic Journal of Psychiatry, 64 (5), s. Ogden, T. (2011). Kartlegging og utredning av alvorlige atferdsproblemer hos ungdom. I A. von der Lippe & M. H. Rønnestad (Red.). Det Kliniske intervjuet: Bind II, Praksis med ulike klientgrupper (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 20 s. Paris, J. (2010). Kronisk suicidalitet ved ustabil personlighetsforstyrrelse. Hvorfor det er behov for særskilte tilnærminger i behandlingen. Suicidologi, 15 (1), s. Rydenlund, K. (2010). Hopp og hopplöshet. I L. Wicklund Gustin, (Red.). Vårdande vid psykisk ohälsa: på avancerad nivå (s ). Lund: Studentlitteratur. 20 s. Schjelderup, G., Andenæs, R. & Reinholdt, N. P. (2009). Selvmordsforebygging ved regional senter i helseregion øst i Norge. Socialmedicinsk Tidsskrift, 86 (4), s. Stabrun, E. J. (2010). De sier savnede er funnet død. Noen momenter ved varsling av brå dødsfall. Tidsskrift for Sjelesorg, 4, s. Steele, K., Hart, O. van der & Nijenhuis, E. R. S. (2010). Faseorientert behandling av kompleks traumatisering. Arbeid med dissosiasjon og traumerelaterte fobier. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.) (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 16 s. Stroebe, M. & Schut, H. (2010). The Dual Process Model of Coping with Bereavement: A Decade On. Journal of Death & Dying, 61 (4), s. Stroebe, M., Schut, H. & Stroebe, W. (2011). Helsemessige følger av sorg. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 48 (9), s. VandenBos, G. R., Odland, T., Jakobsen, D. & Folmo, S. (2011). Terapeutiske intervjuer med klienter med schizofreni. I A. von der Lippe & M. H. Rønnestad (Red.). Det Kliniske intervjuet: Bind II, Praksis med ulike klientgrupper (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 12 s. Vatn, A., Bjertness, E. & Lien, L. (2007). Mobbing og helseplager hos barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske Legeforening, 127 (15), s. Vatne, M & Nåden, D. (2012). Finally, it became too much - Experiences and reflections in the aftermath of attempted suicide. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 26 (2), s. Veland, M. C. & Walby, F. A. (2010). Implementering av Suicide Status Form på akuttpsykiatrisk avdeling. Suicidologi, 15 (3), s. Weele, J. van der (2010). Styrk den indre veggen. Arbeid med stabilisering og kontroll av gjenopplevelser. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.) (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 15s. 19

20 Wærn, M. (2011). Risk factors for suicide in the elderly. What do we know? What do we need to find out? Suicidologi, 16 (2), s. Yaldizli, Ö., Kuhl, H. C., Graf, M., Wiesbeck, G. A. & Würst, F. M. (2010). Risk factors for suicide attempts in patients with alcohol dependence or abuse and a history of depressive symptoms: A subgroup analysis from the WHO/ISBRA study. Drug and alcohol Review, 29, s. 20

21 Emnekode og -navn VPSYPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse Engelsk navn Professional Competence in a Relational Perspective Theory and Praxis Studieprogrammet Videreutdanning I psykisk helsearbeid emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester 2 (heltid), 4 (deltid) Undervisningsspråk Norsk Studenten skal gjennomføre veiledet praksis i ca. 300 timer. Emnet omfatter integrering av teoretisk, empirisk og metodologisk kunnskap og egen profesjonskompetanse. Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om hovedteorier som omhandler relasjoner og relasjoners forutsetninger og betydning i psykisk helsearbeid har kjennskap til hovedfunn innen behandlingsforskning og hva pasienter/brukere erfarer som godt psykisk helsearbeid har avansert kunnskap om hvordan bistå pasient/bruker med psykiske lidelser, psykososiale problemer og/eller i kriser, i form av moralsk, relasjonell og praktisk omsorg Ferdigheter: kan reflektere over og analysere situasjoner og identifisere faglige og etiske problemstillinger i lys av empirisk og teoretisk kunnskap kan bruke relasjonskunnskap til å sette seg inn i pasienters/brukeres opplevelse, og til å kartlegge og vurdere behov for helsetjenester kan anvende relasjonskunnskap til å etablere, vedlikeholde og avslutte relasjoner med pasienter/brukere og deres pårørende kan analysere situasjoner i praksis og reflektere over eget bidrag i relasjoner til mennesker med psykiske lidelser og/eller i krise kan begrunne og anvende arbeidsformer i psykisk helsearbeid på en selvstendig måte, tilpasset pasienter/brukere, deres pårørende/nettverk og medarbeidere, og i samspill med dem Generell kompetanse: kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner vedrørende forhold som fremmer og hemmer organisering av helsetjenestene i et bedrings- og brukerperspektiv, både med spesialister og til allmennheten kan analysere eget og andres faglige bidrag i et tverrfaglig team kan anvende egen fagkompetanse i forpliktende samarbeidsrelasjoner og gjøre seg nytte av andre fagpersoners kunnskap og kompetanse kan bruke egen kompetanse på en profesjonell og selvstendig måte i utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger som forberedelse til praksisstudiene, veiledede praksisstudier i ca. 300 timer samt arbeid med skriftlige oppgaver tilknyttet praksisstudiene. 21

22 Studenten får ukentlig veiledning av praksisveileder, som må ha minimum videreutdanning innenfor det fagfeltet det skal veiledes på, samt ha veilederkompetanse. Under gjennomføringen av praksisstudiet har studenten tilbud om å delta i veiledningsgruppe på høgskolen. Tid til dette inngår som en del av praksisstudiet. Praksisstudiet skal primært gjennomføres på steder som er tilknyttet Høgskolen i Oslo og Akershus gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Dersom studenten ønsker å gjennomføre praksisstudiet på andre steder, skal dette godkjennes av høgskolen, og studenten må selv dekke alle utgifter knyttet til dette. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent innen gjeldende frist: Obligatorisk tilstedeværelse i praksis Mappe bestående av 3 mappekrav Mappekravene består av skriftlige oppgaver på ca ord. Studentene får tilbakemelding fra høgskolens veileder. Vurdering Vurdering av praksis gjennomføres ifølge forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus kapittel 8. Hver student vurderes av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Praksisperioden vurderes til bestått/ikke bestått. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum Til sammen ca. 680 sider. Bentsen, H. & Askim, M. (2011). Kosthold og psykisk helse. I L. Borge, E. Martinsen & T. Moe. (Red.). Psykisk helsearbeid mer enn medisiner og samtaleterapi (s ). Bergen: Fagbokforlaget.17 s. Borg, M. & Kristiansen, K. (2004). Recovery-oriented professionals: Helping relationships in mental health services. Journal of Mental Health, 13 (5), s. Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Kap. 6, 7, 9 og 11. Oslo: Universitetsforlaget. 103 s. Falkum, E. (2011). Arbeidet som rehabiliteringsfaktor. I L. Borge, E. Martinsen & T. Moe. (Red.). Psykisk helsearbeid mer enn medisiner og samtaleterapi (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 14 s. Flage, K. B. (2010). Selvavgrensning i veiledning. I B. Karlsson & F. Oterholt (Red.). Fenomener i faglig veiledning. Kap. 8. Oslo: Universitetsforlaget.16 s. Finfgeld, D. L. (2004). Empowerment of Individuals with Enduring Mental Health Problems: Results From Concept Analyses and Qualitative Investigations. Advances in Nursing Science, 2 (1), 44-52, 9 s. Fredriksson, L. (2010). Att vårda i samtal kommunikativa aspekter på lidande och vårdande. I L. Wicklund Gustin (Red.). Vårdande vid psykisk ohälsa: på avancerad nivå (s ). Lund: Studentlitteratur. 22 s. Gonzalez, M. T. (2011). Terapeutisk hagebruk ved depresjon. I L. Borge, E. Martinsen & T. Moe (Red.). Psykisk helsearbeid mer enn medisiner og samtaleterapi (s ). Bergen: Fagbokforlaget.14 s. 22