UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR

Transkript

1 UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR BioMar juni 2013

2 UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR Informasjon og status på de mest omtalte BioMars policy på mattrygghet... 3 Bakgrunn for å lage et dokument på uønskede stoffer... 4 Regelverk på uønskede stoffer i fôr... 5 Persistente organiske miljøgifter... 6 Dioksiner og dioksinlignende PCB er... 7 PCB... 9 Endosulfan Rensing av fôr Kadmium Kvikksølv Arsen Etoxyquin Rester av pesticider Salmonella

3 BioMars policy på mattrygghet I matvarekjeden for oppdrettsfisk har BioMar som oppgave å produsere og dokumentere et trygt fiskefôr, spesielt på de uønskede komponenter som potensielt kan være assosiert med fiskefôr og som kan påvirke mattryggheten ute hos konsumentene. BioMars overordnede mål på mattrygghet er å produsere et fôr som ikke representerer noen uakseptabel risiko for fisk, mennesker og miljø. Som et minimum skal nasjonal lovgivning etterleves. Føre var prinsippet anvendes der det anses for nødvendig. Sporbarhet, HACCP, innkjøpsrutiner, god produksjonspraksis og ledelsessystemer er de viktigste verktøyene for å sikre trygt fôr. BioMar skal informere om vårt arbeid på mattrygghet på en åpen og tillitsvekkende måte og ha en aktiv dialog med leverandører, kunder og myndigheter. Trygg mat er ikke et konkurranseområde mellom fôrprodusenter. Bransjeforeningene FHL og FEFAC er vår norske og europeiske samarbeidskanal på dette området. 3

4 Bakgrunn for å lage et dokument på uønskede stoffer I ulike sammenhenger kan det være behov for rask og kortfattet kommunikasjon på uønskede stoffer, enten det skulle være et spørsmål internt i organisasjonen, fra kunde eller fra media. Uønskede stoffer i mat og fôr består av en lang rekke ulike grupper og flere tusener av enkeltsubstanser. Herunder inngår stoffer som arsen, kadmium, dioksiner, kvikksølv, endosulfan - og en rekke andre. Kildene kan være industri- og husholdningsutslipp, plantevernmidler, skogbrann, vulkansk aktivitet, tungmetaller fra jordsmonnet og plantetoksiner produsert av mugg. Dette dokumentet gir en kort redegjørelse og status for de mest omtalte uønskede stoffene, spesielt på de som følger fôret og potensielt kan overføres til fisken. I redegjørelsen for de enkelte uønskede stoffene/gruppene er det tatt med informasjon om: Kortfattet beskrivelse av det uønskede stoffet, og hvor det kommer fra Gjeldende regelverk Hvilke fôrråvarer som er de største kildene Analysedata på fôr fra BioMars interne overvåking Analysedata på fisk fra NIFES sin sjømatdatabase på fremmedstoffer Ørsmå mengder uønskede stoffer finnes i all mat og er ikke noe spesielt for oppdrettsfisk, slik den uinnvidde leser kan få inntrykk av når de verste mediestormene mot oppdrettsfisk herjer. For noen av de uønskede stoffene er det tatt med en sammenligning mot annen sjømat og/eller nevnt andre næringsmidler som også er høye på de aktuelle stoffene. Dokumentet er sammenstilt av BioMars Food Safety Officer. For BioMar Trondheim, 20. juni 2013 Ellinor Helland 4

5 Regelverk på uønskede stoffer i fôr Norges lovgivning er basert på EU-regler som har verdens mest omfattende og strenge regelverk på fôrområdet. EU myndigheter har fastsatt grenseverdier for en lang rekke uønskede stoffer i fiskefôr. EU har også satt en del grenseverdier for uønskede stoffer i mat, deriblant fisk. Oppdrettsfisk og villfisk har som utgangspunkt den samme grenseverdien. For enkelte typer villfisk er det satt en høyere grenseverdi enn den generelle som gjelder for fisk Norge følger EU s grenseverdier som del av vår EØS avtale. Grenseverdiene for uønskede stoffer i fôr er del av forskrift om fôrvarer Mattilsynet fører tilsyn med uønskede stoffer i fiskefôr og i fisk EU s grenseverdier fastsettes basert på vitenskapelige risikovurderinger utført av det europeiske mattrygghetsorganet European Food Safety Agency (EFSA). Risikovurderingene gjøres med hensyn på folkehelse, dyrehelse og miljø Mer info om fôrregelverk finnes tilgjengelig på Mattilsynets hjemmesider under fôr (link aktiv per ): Rolleforståelse relatert til grenseverdier: Å kjenne sin egen rolle og ha forståelse for andre sine roller er sentralt for aktørene innenfor næringsmiddelbransjen. Forskere framskaffer vitenskapelig kunnskap om risikoer Myndigheter fastsetter grenseverdier basert på vitenskapelig data, og fører tilsyn Fôr- og matprodusentene har ansvar for å sikre at deres produkter er innenfor grenseverdiene For fôr- og matprodusentene er det helt vesentlig at det er myndighetene som avklarer hva som er trygt, og deretter fastsetter krav og regelverk til matprodusentene for å sikre at fôr og mat er trygt. Dersom det skal overlates til fôr- og matprodusentene å vurdere hva som er trygt, vil det bli veldig usikkert for forbrukerne å vite hva de bør spise og hvem eller hvor de kan skaffe seg den maten som er "tilstrekkelig trygg". I forhold til roller kan det bare være myndighetene som, på uavhengig måte, kan vurdere betydningen av f.eks. motstridende informasjon som genereres i ulike vitenskapelige miljøer. 5

6 Persistente organiske miljøgifter Persistente organiske miljøgifter (POP, Persistent Organic Pollutants) er kjemiske forbindelser som brytes langsomt ned i miljøet, og som kan hope seg opp i matvarekjeden og representere en risiko for folk eller miljø. Gruppen består av plantevernmidler (som DDT), industrielle kjemikalier (som PCB) og biprodukter av industrielle prosesser (som dioksiner). POP er transporteres med luft over store avstander, langt fra sine kilder, til og med til områder der de aldri har blitt brukt eller produsert. Om ikke alle veier fører til Rom, så ender i alle fall POP ene til slutt ut i havet (via luft eller vann). POP har lang nedbrytningstid, noe som gjør at de finnes selv flere tiår etter at de har blitt faset ut f.eks. pesticider. De har også evne til å akkumuleres i fettvev, og nivået blir høyere og høyere for hvert ledd i matkjeden. Disse forhold gjør at marine råvarer er spesielt utsatt, og den nordlige halvkule er mer forurenset enn den sørlige. Fiskeolje og fiskemel er de mest signifikante kildene for POP er. Påvisbare mengder av POP kan forekomme i alle fôrmidler som inneholder fett, men mye lavere enn i de marine råvarene. EU og norske myndigheter har fastsatt grenseverdier for 13 ulike typer POP i fiskefôr. Som del av vår interne kontroll, har BioMar overvåking på en lang rekke uønskede stoffer inkludert POP er. Vi har sammenlignet våre analyseresultater på DDT og dioksin i fiskefôr i 2012 med tilsvarende analyser fra DDT, mg/kg Dioksin, ng/kg WHO TEF EUs grenseverdi i fiskefôr 0, fra ,75 fra 2012 Analysert i fiskefôr ,022 1,5 Analysert i fiskefôr ,0043 0,19 Reduksjon i fôr fra 2000 til ,5 % nedgang 87,3 % nedgang Nivå i fôr som prosent av EUs grenseverdi 8,6% 10,9% Nivået av dioksin i fôr er redusert med nær 90% i løpet av en periode på 12 år. Dagens nivå ligger 10 ganger lavere enn det som helsemyndighetene har fastsatt som et trygt nivå for fiskefôr. Tilsvarende er det oppnådd en reduksjon på over 80% for DDT, og dagens nivå i fiskefôr ligger langt under EUs grenseverdi satt for DDT. Øvrige POP er ligger i området 0,1% -11% av grenseverdien satt for den aktuelle miljøgiften. Nivåene av POP er i både fôret og oppdrettslaksen er langt under grenseverdiene og det har vært en nedadgående trend de siste årene. Mer informasjon om de mest omtalte POP ene (dioksiner, dioksinlignende PCB er, PCB og endosulfan) er gitt på de neste sidene i dette dokumentet. 6

7 Dioksiner og dioksinlignende PCB er Dioksin er organiske miljøgifter som inneholder klor. Denne miljøgiften er ikke framstilt med hensikt, men kan dannes i forbrenningsreaksjoner der klor er til stede, f.eks. vedfyring, brenning av avfall, vulkanutbrudd, skogbranner, men også i ulike industrielle prosesser med høy temperatur. PCB (polyklorerte bifenyler) er en annen gruppe organiske miljøgifter som er nært beslektet kjemisk med dioksiner. PCB har hatt mange anvendelsesområder industrielt, deriblant bruk i elektriske transformatorer og kondensatorer, hydrauliske system, smøremiddel, maling, tetning i vinduer og som plastmykner. PCB er deles inn i 2 grupper; dioksinlignende PCB er og ikke-dioksinlignende PCB er. Av disse gruppene er det de dioksinlignende PCB ene som er mest giftige, mens forekomsten av ikke-dioksinlignende PCB er er høyest. Grenseverdier for dioksiner, og summen av dioksiner og dioksinlignende PCB er er fastsatt for alle typer fôrvarer og for mat. Dioksin og PCB er er fettløselige og lagres i fettet. Vi får hovedsakelig disse miljøgiftene fra fettholdige næringsmidler. Om vi får mest fra kjøtt, melk eller fisk, er avhengig av hvordan kostholdet vårt er sammensatt. Fiskeolje er den fôrvaren som har høyest innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB er, men en viss mengde finnes også i fiskemel, oljeholdige vegetabilier og animalsk fett (den sistnevnte råvaren er så langt ikke tatt i bruk i fiskefôr). Dioksiner kan også være assosiert til leire. I dag blir fiskeolje fra områder med høyere miljøbelastning renset for dioksin og PCB er. Fiskeolje og fiskemel fra områder med lav miljøbelastning blir ikke renset fordi disse ligger veldig langt under grenseverdiene som er satt for disse forbindelsene. Dioksiner og dioksinlignende PCB er inngår i BioMars overvåking på uønskede stoffer i råvarer og fiskefôr. Alle verdiene i fiskefôr er godt innenfor de grenseverdiene som myndigheter har fastsatt som tolerable verdier i forhold til miljø, fiskehelse og folkehelse. Nivået viser en tydelig nedadgående trend, og gjenspeiler det bakgrunnsnivået som finnes i de marine fôrkildene vi bruker. Norske myndigheter har et overvåkingsprogram på fremmedstoffer i sjømat (Sjømatdatabasen), og deres resultater viser at sum av dioksiner og dioksinlignende PCB er i oppdrettslaks ligger betydelig lavere enn det som myndighetene har fastsatt som et trygt nivå. Figuren på neste side viser gjennomsnittlig nivå av dioksiner og dioksinlignende PCB er i ulike sjømatprodukter som er analysert av NIFES. De nyeste målingene er tatt på utvalgte produkter inkludert oppdrettslaks. Tabell og figur på forekomst av dioksiner og dioksinlignende PCB er er gitt på neste side. 7

8 Sum dioksiner og dioksinlignende PCB er, ng TEF 2005/kg EU/norsk grenseverdi i fiskefôr 5,5 Analysert i fiskefôr 2012, BioMar 0, 48 EU/norsk grenseverdi i fisk inkludert 6,5 oppdrettslaks *) Analysert i oppdrettslaks 2012, NIFES 0,51 *) EU reviderte grenseverdi for dioksiner og dioksinlignende PCB er (EC 1259/2011) 14 Dioksiner + dl-pcb (ng TEQ/kg) Gjennomsnittlig nivå, NIFES Atlantisk laks - oppdrett Atlantisk torsk - lever Blåkveite Makrell Nordsjøsild Norsk vårgytende sild Ål Figur: Nivå av dioksiner og dioksinlignende PCB er i et utvalg av sjømatprodukter Kilder: Matportalen, Folkehelseinstituttet, 3=6464:0:25,6288&List_6212=6218:0:25,6295:1:0:0:::0:0 NIFES Sjømatdatabase, nyeste data per BioMars interne database på uønskede stoffer per

9 PCB PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe organiske miljøgifter som er nært kjemisk beslektet med dioksiner. PCB er deles inn i 2 grupper, dioksinlignende PCB er og ikkedioksinlignende PCB er. Av disse gruppene er det de dioksinlignende PCB ene som er mest giftige, mens forekomsten av ikke-dioksinlignende PCB er er høyest. Ikke-dioksinliknende PCB utgjør om lag 94 prosent av PCB som vi får i oss fra mat og drikke. Dioksinliknende PCB utgjør om lag 6 prosent av den mengden PCB vi får i oss. Disse blir ikke omtalt her, men i kapittelet om dioksiner og dioksinliknende PCB foran. EU fastsatte i 2012 grenseverdier for ikke-dioksinlignende PCB er i fôr og enkelte matprodukter. Grenseverdien er satt for de 6 PCB-forbindelsene som det er mest av, «PCB- 6», som omfatter PCB-28, -52, -101, -138, -153 og Før 2012 har det vært vanlig å overvåke «PCB-7» i sjømat. Når man bruker begrepet «PCB-7», er den dioksinliknende PCB- 118 lagt til PCB6. PCB-118utgjør om lag 15 prosent av «PCB-7». Mer enn 90 prosent av PCB som vi får i oss kommer fra fettholdig mat, som fett i fisk, skalldyr, kjøtt og melkeprodukter. De siste årene har mengden av både dioksiner og PCB sunket i mat og drikke, noe som avspeiles i lavere innhold i morsmelk. Som for dioksiner og dioksinlignende PCB er, er fiskeolje og fiskemel de mest signifikante kildene for PCB-6 i fiskefôr. Påvisbare mengder av PCB-6 kan forekomme i alle fôrmidler som inneholder fett, men mye lavere enn i de marine råvarene. PCB inngår i det offentlige overvåkingsprogrammet på fremmedstoffer i sjømat (Sjømatdatabasen). Figuren på neste side viser gjennomsnittlig nivå av ikke-dioksinlignende PCB er i ulike sjømatprodukter som er analysert av NIFES. De nyeste målingene er tatt på utvalgte produkter, inkludert oppdrettslaks. Tabell og figur på forekomst av ikke-dioksinlignende PCB er er gitt på neste side. 9

10 Ikke-dioksinlignende PCB er, µg/kg (ppb) EU/norsk grenseverdi for «PCB-6» i fiskefôr 40 Analysert «PCB-6» i fiskefôr 2012, BioMar 3,7 Generell EU/norsk grenseverdi for «PCB-6» i 75 fisk inkl oppdrettslaks Analysert «PCB-7» i oppdrettslaks 2012, 4,5 NIFES *) *) Det har vært vanlig å overvåke «PCB-7» i sjømat, men EU fastsette grenseverdi for «PCB-6» i fôr og mat fra Sum PCB (PCB 7 ) (mg/kg) Gjennomsnittlig nivå, NIFES Figur: Nivå av indikator PCB («PCB-7») i et utvalg av sjømatprodukter Kilder: Matportalen, Folkehelseinstituttet ntent_6263=6464:0:25,6289&list_6212=6218:0:25,6298:1:0:0:::0:0 NIFES Sjømatdatabase, nyeste data per NIFES report of «Monitoring program for pharmaceuticals, illegal substances and contaminants in farmed fish» BioMars interne database på uønskede stoffer per

11 Endosulfan Endosulfan er et plantevernmiddel (pesticid). I Europa er dette plantevernmidlet faset ut av bruk, men globalt sett brukes endosulfan som plantevernmiddel på enkelte type avlinger, f.eks. under dyrking av soya i Brasil. EU s grenseverdi for endosulfan i dyrefôr er på 0,1 mg/kg mens maks tillatt restmengde er 0,05 mg/kg for fôr til laksefisk. Norge er i ferd med å innføre samme grenseverdi som EU for laksefôr. Tidligere var øvre grense for tillatt mengde endosulfan i fiskefôr enda lavere, 0,005 mg/kg. Denne ble satt lavt på grunn av manglende vitenskapelig dokumentasjon på effekten av endosulfan i fôr til fisk, og det europeiske mattrygghetsorganet EFSA etterlyste derfor i 2005 flere studier av endosulfan i fisk. Det var behov for kunnskap om effekten av endosulfan på fiskehelse og overføring av endosulfan fra fôr til fiskefilet. NIFES utførte i årene en rekke studier med endosulfan til oppdrettslaks, og denne kunnskapen ble brukt i en risikovurdering gjennomført av EFSA i Basert på denne risikovurderingen ble øvre tillatte grense av endosulfan i fôr til laksefisk økt fra 0,005 mg/kg til 0,05 mg/kg. Det er ikke fastsatt en øvre tillatt grense (MRL) for endosulfan i laksefilet i EU eller Norge. For kjøtt er MRL for endosulfan 0,1 mg/kg. Det offentlige overvåkningsprogrammet viser at norsk oppdrettslaks inneholdt gjennomsnittlig 0,00085 mg endosulfan/kg i Akseptabelt daglig inntak (ADI) er den mengden av et stoff som et menneske trygt kan spise daglig gjennom hele livet uten helsefare. WHO/FAOs vitenskapskomite (JMPR) fastsatte i 1998 en ADI på 0,006 mg endosulfan per kg kroppsvekt per dag. Et inntak på 300 g laks med den høyest målte konsentrasjonen i filet fra oppdrettslaks (0,00636 mg/kg) bidrar med ca. 0,5% av et akseptabelt daglig inntak for en person på 70 kg. Oppdrettslaks utgjør dermed et ubetydelig bidrag til ADI for endosulfan. Endosulfan inngår som del av BioMars interne overvåkingsprogram på uønskede stoffer. Nivå av endosulfan er lavt i fiskefôr og de råvarene som BioMar benytter i fôret. Endosulfan, mg/kg EU grenseverdi for fiskefôr 0,05 Norsk grenseverdi for fiskefôr 0,005 Analysert i fiskefôr 2012, BioMar 0,00004 EU/norsk grenseverdi for fisk - EU grenseverdi i kjøtt 0,1 Analysert i oppdrettslaks 2011, NIFES 0,00085 Kilder: NIFES, nyhetsmelding om endosulfan og fiskefôr, skrevet av Anne-Kathrine Lundebye NIFES Sjømatdatabase, nyeste data per BioMars interne database på uønskede stoffer per

12 Rensing av fôr Fôret i seg selv kan ikke renses, men det er mulig å redusere innholdet av ulike forbindelser som f.eks. persistente organiske forbindelser i enkelte råvarer (vegetabilske og marine oljer) benyttet til fôr. I dag blir fiskeolje fra områder og fiskeslag med høyere miljøbelastning renset for dioksin og PCB er. Fiskeolje og fiskemel fra fiskeslag og områder med lav miljøbelastning blir ikke renset fordi disse ligger veldig langt under grenseverdiene som er satt for disse forbindelsene. Det finnes ulike renseteknologier tilgjengelig, og som har ulik renseeffekt på ulike parametre. Den mest vanlig brukte renseteknologien for fiskeolje er aktiv kull for å fjerne dioksiner, men molekylær destillasjonsteknikk er også i bruk. Nivået på reduksjon av miljøgiftene er avhengig av opprinnelig konsentrasjoner av miljøgifter i oljen og av renseteknologi, men når nivåene er lave i ikke-renset olje vil betydningen av rensningen i forhold til mulige nivåer i fiskefilet være svært liten. Kostnad på rensing av oljene avhenger av rensemetode, logistikk, plassering av renseanlegg, kapasitet på renseanlegg osv. Rensningen gjøres av de leverandører som har olje som må renses, fordi den ikke oppfyller kravene til trygge fôrråvarer. 12

13 Kadmium Kadmium er et tungmetall og er et uønsket stoff i matkjeden. Et visst bakgrunnsnivå av kadmium er naturlig forekommende i jord og mineraler, men menneskeskapte aktiviteter bidrar til å forflytte kadmium til nye steder. Tungmetaller finnes naturlig i jorda og tas opp av sopp, korn og andre vegetabilier, som igjen blir spist av dyr. En betydelig mengde kadmium blir tilført via langtransporterte luftforurensninger. Kadmium slippes også ut i sjø, og kan påvises i marine organismer. De høgeste verdiene er funnet i brunmat i krabbe og skjel. Kadmium inngår i BioMars overvåking av uønskede stoffer i råvarer og fiskefôr. Alle verdier av kadmium i fiskefôr er innenfor de grenseverdiene som myndigheter har fastsatt som tolerable verdier i forhold til miljø, fiskehelse og folkehelse. Analysert nivå av kadmium i fiskefôr har vært relativt stabilt de siste 10 årene, og gjenspeiler det naturlige bakgrunnsnivået som finnes i de marine og vegetabilske fôrkildene vi bruker. Små mengder av kadmium kan påvises i alle proteinkilder, men solsikkemel og fiskemel er de fôrvarene som gir høyest bidrag av kadmium inn i fiskefôret. Grenseverdier for kadmium er satt for alle fôrmidler inkludert fôr. For mat har Norge satt grenseverdier for kadmium i enkelte matvaregrupper inkludert fisk. Norske myndigheter har et overvåkingsprogram på fremmedstoffer i sjømat, og deres resultater viser at det er svært lite kadmium i fiskefilet fra norske havområder. Kadmium, mg/kg EU/norsk grenseverdi i fiskefôr 1 Analysert i fiskefôr, BioMar 0, 31 EU/norsk grenseverdi i fisk inkludert oppdrettslaks 0,05 Analysert i oppdrettslaks, NIFES Ikke påvisbare mengder (under 0,002) Kadmium (Cd) mg/kg Gjennomsnittlig nivå, NIFES Figur: Nivå av kadmium i et utvalg av sjømatprodukter Kilder: NIFES Sjømatdatabase, nyeste data per BioMars interne database på uønskede stoffer per

14 Kvikksølv Kvikksølv tilhører tungmetallene og finnes naturlig i jord og mineraler, men også i vann. I tillegg til naturlige kilder slippes kvikksølv ut i miljøet av menneskeskapte aktiviteter. Kvikksølv forekommer i både uorganisk og organisk bundet form. I sjøvann forekommer kvikksølv mest som metylkvikksølv (organisk form) som er tett bundet til protein i fiskevevet. Kvikksølv har evne til å hope seg opp i den marine næringskjeden, og de høyeste nivåene av kvikksølv finnes i stor og gammel fisk som hai og sverdfisk. Analyse av kvikksølv inngår i BioMar s analyseprogram for uønskede stoffer. Fiskemel er den råvaren som gir høyest bidrag av kvikksølv inn i fôret. BioMar kjøper fiskemel produsert fra fiskeslag som er lavt i næringskjeden og som er fanget i åpent hav. Disse to faktorene bidrar til en lavest mulig innhold av kvikksølv i fiskemelet, og dermed også i fôret og fiskefileten. Norske myndigheter har et overvåkingsprogram på fremmedstoffer i sjømat (Sjømatdatabasen), og deres resultater viser at det er lavt nivå av kvikksølv i fiskefilet fra norske havområde. Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig nivå av kvikksølv i ulike sjømatprodukter som er analysert av NIFES. Kvikksølv, mg/kg EU/norsk grenseverdi i fiskefôr 0,2 Analysert i fiskefôr 2012, BioMar 0, 02 EU/norsk grenseverdi for fisk generelt 0,5 inkludert oppdrettslaks Analysert i oppdrettslaks 2012, NIFES 0,016 Kilder: Figur: Nivå av kvikksølv i et utvalg av sjømatprodukter Julshamn, K. et. Al, Norsk Fiskeoppdrett 14, p NIFES Sjømatdatabase, nyeste data per BioMars interne database på uønskede stoffer per

15 Arsen Arsen forekommer naturlig i det marine miljø, og marine dyr inneholder naturlig høye konsentrasjoner av dette grunnstoffet. Arsen finnes som mer enn 20 forbindelser, og er bundet både i uorganisk og organisk form. Arsenikk, den uorganiske og giftige formen, er godt kjent fra kriminalhistorien og krimlitteraturen. Over 80% av arsenforbindelsene i fisk foreligger vanligvis som arsenobetain, som er ufarlig for både oss og fisk. EU har fastsatt grenseverdier for total arsen i alle fôrvarer, uten å ta hensyn til at arsenforbindelsene har ulik giftighet. Bakgrunnen for dette er at ikke alle medlemslandene i EU har tilgang til laboratorier med avansert analyseutstyr som skiller mellom uorganisk og organisk arsen. EU jobber med å få utviklet og validert en analysemetode som kan påvise uorganisk arsen, og som kan anvendes av rutinelaboratorier over hele Europa. Inntil at rutinekontroll for den toksiske formen, uorganisk arsen er etablert, er grenseverdien for total arsen i marine fôrprodukter satt høyt sammenlignet med øvrige fôrprodukter. Arsen er med i BioMar overvåkingsprogram på uønskede stoffer. Fiskemel og fiskeolje er de råvarene som bidrar mest med arsen inn i fôret. EU har ikke fastsatt grenseverdi for arsen i sjømat. Noen land som Australia/New Zealand har satt grense for uorganisk arsen i sjømat. Total arsen, mg/kg EU/norsk grenseverdi i fiskefôr 10 Analysert i fiskefôr 2012, BioMar 2,4 *) EU/norsk grenseverdi for fisk - Analysert i oppdrettslaks 2012, NIFES 0,5 *) NIFES har undersøkt ulike typer fiskefôr, og fant at under 1,2% av total arsen er av den giftige typen Kilder: Figur: Nivå av arsen i et utvalg av sjømatprodukter NIFES nyhet , NIFES nyhet , NIFES Sjømatdatabase, nyeste data per BioMars interne database på uønskede stoffer per

16 Etoxyquin Status på regelverk for etoxyquin Etoxyquin er godkjent som antioksidant i fôrvarer i henhold til norsk og EU lovgivning. Maks grense for etoxyquin i fiskefôr er 150 mg/kg (alene eller sammen med BHA og BHT som også er godkjent som antioksidanter i fôrvarer). I næringsmiddelregelverket er etoxyquin godkjent som plantevernmiddel, og enkelte land har satt nasjonale grenseverdier for etoxyquin i fisk (Japan, Tyskland). Status på bruk av etoxyquin i oppdrettskjeden Etoxyquin blir tilsatt for å stabilisere enkelte av fôringrediensene som fiskemel og pigment. På grunn av transportregelverk og forsikringsavtaler, er tilsetning av godkjent antioksidant obligatorisk for skiping av fiskemel fra Sør-Amerika til Europa. Når etoxyquin fungerer som en antioksidant i råvarer eller i fôret, vil etoxyquin bli forbrukt og nivå av antioksidant redusert. Restmengder av etoxyquin testes som stikkprøve i vårt overvåkingsprogram på fôr og råvarer. Nivå av etoxyquin vil typisk variere mellom 20 og 50 mg/kg i fôr produsert ved vår fabrikker i Norge. Status for restmengder i oppdrettslaks I det offentlige overvåkingsprogrammet på sjømat måles restmengder av etoxyquin i oppdrettsfisk. Filet av oppdrettslaks blir prøvetatt fra flere kommersielle slakterier. Nivå av etoxyquin i analysert oppdrettslaks ble alle funnet lavere enn 0,24 mg/kg våtvekt og gjennomsnittsnivå ble funnet til 0,04 mg/kg(nifes, 2009). 16

17 Rester av pesticider For å øke matproduksjonen i verden bruker jordbruket plantevernmidler (pesticider), og disse brukes til å bekjempe skadegjørere som ugras, sopp og insekter på frukt, grønnsaker og korn. Mellom 1995 og 2007 ble det sluppet ut mellom millioner tonn plantevernmidler på verdensbasis og det er ikke til å unngå at man finner rester av slike midler i mat og fôr. EU har fastsatt grenser for restmengder av 512 pesticider i mat (status ). EU er i prosess for å fastsette harmoniserte grenseverdier for fôrvarer og for fisk. Grenseverdien vil fastsettes som en default verdi på 0,01 mg/kg, så lenge det ikke er meldt inn et behov for å risikovurdere høyere grenser for tillatt restmengder. For fôrvarer som skal brukes uendret til fôring av dyr, gjelder grenseverdier som er satt for næringsmidler hvis det ikke er fastsatt egen spesifikk grense for denne fôrvaren. De moderne plantevernmidler er mindre resistente og har lavere evne til å hope seg opp i næringskjeden, slik som vi ser er tilfellet med de tidligere mye brukte pesticider (DDT, dieldrin, toxafenere med flere) som vi nå erfarer som miljøgifter i det marine miljøet. Pesticider benyttes under dyrking av vegetabilier, og har en holdetid før avlingene kan høstes inn. BioMar bruker prosesserte råvarer med unntak av hvete som kjøpes inn som hel og ikke-prosessert. Under prosesseringen vil normalt eventuelle rester av plantevernmidler bli ytterligere redusert. I BioMars overvåkingsprogram på uønskede stoffer inngår en bredspektret screening metode for påvisning av rester av plantevernmidler i vegetabilier. Det typiske resultatet er at ingen rester av plantevernmidler påvises. Det skjer sporadisk at et eller to pesticid påvises i en prøve av vegetabilsk råvare, men dette nivået har alltid vært under EU grenseverdien som er satt for dette vegetabilske produktet. Kilder: - EUs MRL database på pesticider Matportalen NIFES, nyhetsmelding om endosulfan og fiskefôr 17

18 Salmonella Generelt om Salmonella: Salmonella er en tarmbakterie som kan forårsake sykdom Flere tusen ulike varianter (serotyper) av salmonellabakterier finnes Det vanligste symptomet er diaré Friske smittebærere finnes blant dyr og mennesker Vanligste smittemåte for mennesker er inntak av forurenset vann og mat og ved kontakt med et infisert dyr eller menneske Salmonella har sitt naturlige tilholdssted i tarmen hos varmblodige dyr, men kan også overleve og formere seg utenfor dette miljøet Norge har en gunstig salmonellasituasjon både i fôr, mat og hos mennesker Salmonella i matvarekjeden for oppdrettsfisk Salmonella kan forekomme i fiskemel, vegetabilsk mel, fiskefôr og miljø, og de kan etablere seg i produksjonslinjen både for mel og fôr Generelt blir alt fiskefôr ekstrudert ved en varmebehandling som anses for å være tilstrekkelig til å drepe eventuelle Salmonellabakterier i råvarene Salmonella kan overleve måneder eller år i tørre produkter. Overlevelsesevnen er størst ved lav vannaktivitet og lav temperatur Rekontaminering av ekstrudert fôr kan være mulig, noe som nødvendiggjør en rekke forebyggende tiltak i produksjonslinjen etter varmebehandlingstrinnet - Vann og temperaturforholdene styres gjennom hele produksjonslinjen - Tørre områder holdes tørre der det er mulig (råvaresone, lagersone) - I de våte produksjonssonene holdes temperatur enten høyt (over vekstvilkår for Salmonella) eller lavest mulig (ugunstige vekstvilkår for Salmonella) - Høyt fokus på tett produksjonslinje for å hindre spredning av fôrstøv og fôrmateriale rundt i produksjonslokalene - Nødvendig håndvask skal utføres for å sikre personlig hygiene og for å redusere smittefare til folk og produkter. God hygiene er å alltid vaske seg på hendene før man spiser mat, etter håndteringen av fôrvarer og etter toalettbesøk Det gjennomføres en omfattende overvåking av fôr, både av myndighetene og som del av BioMars egenkontroll (beskrevet i BioMars prosedyre Rutine for Salmonellakontroll») Veterinærinstituttet gjennomførte i samarbeid med VESO Vikan AkvaVet i årene et forskningsprosjekt for å undersøke om eventuell salmonella i fiskefôr kan utgjøre noen risiko for konsumenter av oppdrettslaks. Konklusjonen fra deres arbeid var at denne risikoen er helt ubetydelig. Forsøket viste også at fisken ikke blir syk av en salmonellainfeksjon Kontrollprogram for fisk viser at Salmonella meget sjelden påvises i sjømat (Zoonoserapporten). Det ble ikke påvist Salmonella i noen av de undersøkte prøvene av norsk fisk og skalldyr i

19 19 Marketingavdeling Trondheim, juni 2013