MØTEINNKALLING. Utval for opplæring og kultur

Transkript

1 Hå kommune Møtestad: Hå rådhus Dato: Tidspunkt: Kl 14:00 MØTEINNKALLING Utval for opplæring og kultur Eventuelt forfall må meldast til telefon / / Vararepresentantar får eiga innkalling (pr.telefon, sms eller e-post) dersom dei skal møte. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 033/11 Godkjenning av møteprotokoll 034/11 Tilbygg Måken barnehage. Planer og kostnader. Kloakkering og vannforsyning Obrestad-Vigre. Tilkopling av 035/11 kommunale eiendommer, Obrestad fyr og Vigre skule og barnehage 036/11 Tilskot til ikkje-kommunale barnehagar 037/11 Referatsak Varhaug, Jonas Skrettingland leiar i utval for opplæring og kultur Side 1 av1

2 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 033/11 Utval for opplæring og kultur Saksbehandlar: Tove H Lende Sak - journalpost: 11/ /15683 Godkjenning av møteprotokoll Vedlagt følgjer møteprotokoll frå møte Vedlegg: 1 Møteprotokoll frå møte i utval for opplæring og kultur

3 Hå kommune Møtestad: Hå rådhus Dato: Tidspunkt: Kl. 14: Medlemmer: KrF - Jonas Skrettingland (Utvalsleiar) A - Jorunn Haver Figenschou (Nestleiar) Frp - Mikal Skibstad (Medlem) KrF - Liv Lende Olsen (Medlem) Nl - Tor Rune Gudmestad (Medlem) Nl - Marianne Bjorland (Medlem) Nl - Reid Skjærpe (Medlem) Nl - Ellen Marie Harbo (Medlem) Varamedlemmer: H - Mindor Jelsa (Varamedlem) MØTEPROTOKOLL Utval for opplæring og kultur Frå administrasjonen møtte: Kommunalsjef Ragnvald Riis og sekretær Forfall: H - Dagne Skjærpe Aksnes (Medlem) Av 9 medlemmer møtte: 8. Totalt frammøtte: 9 Innkalling: Godkjent Sakliste: Godkjent Merknader: Ingen Behandla saker: 031/11-032/11 Underskrifter:

4 Saksliste Sak nr. Sakstittel 031/11 Godkjenning av møteprotokoll 032/11 Flytting av modulbarnehage frå Vigrestad til Vigre

5 031/11: Godkjenning av møteprotokoll Utval for opplæring og kultur Møtebehandling: Samrøystes vedtak. UOK-031/11 Vedtak: Møteprotokoll frå møte blei godkjent 032/11: Flytting av modulbarnehage frå Vigrestad til Vigre Rådmannen si innstilling: 1. Modulbarnehagen på Vigrestad vert ikkje flytta til Vigre. 2. Utbygging av framtidige barnehageplassar på Nærbø vert vurdert i eiga sak Utval for opplæring og kultur Møtebehandling: Tor Rune Gudmestad fremja følgjande forslag: 1. Modulbarnehagen på Vigrestad vert flytta til Vigre som planlagt. 2. Alle elevane ved Vigre skule får tilbod om fri skuleskyss inntil permanente trafikksikringstiltak er på plass. 3. Utval for opplæring og kultur tilrår at kommunen startar reguleringsarbeid med ny gang- og sykkelvei frå FV 44 til Vigre skule og barnehage. Samtidig tar ein kontakt med fylkesmannen for å få til ei løysing med ein grussti frå krysset Vigrevegen/Håvegen til Vigre skule og barnehage. 4. Forutsetningen for vedtaket er at klagen frå FAU ved Vigre skule vert trekt. 5. Dersom klagen frå FAU ikkje blir trekt i veke 24, vert modulbarnehagen på Vigrestad ikkje flytta til Vigre. Ved alternativ røysting mellom rådmannen si innstilling og Tor Rune Gudmestad sitt forslag, blei Tor Rune Gudmestad sitt forslag vedtatt med 9 mot 0 røyster.. UOK-032/11 Vedtak: 1. Modulbarnehagen på Vigrestad vert flytta til Vigre som planlagt. 2. Alle elevane ved Vigre skule får tilbod om fri skuleskyss inntil permanente trafikksikringstiltak er på plass. 3. Utval for opplæring og kultur tilrår at kommunen startar reguleringsarbeid med ny gang- og sykkelvei frå FV 44 til Vigre skule og barnehage. Samtidig tar ein kontakt med fylkesmannen for å få til ei løysing med ein grussti frå krysset Vigrevegen/Håvegen til Vigre skule og barnehage. 4. Forutsetningen for vedtaket er at klagen frå FAU ved Vigre skule vert trekt. 5. Dersom klagen frå FAU ikkje blir trekt i veke 24, vert modulbarnehagen på Vigrestad ikkje flytta til Vigre.

6 Side 4 av 4

7 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato Formannskapet Kommunestyret 034/11 Utval for opplæring og kultur Saksbehandlar: Frederik Aalo Flood Sak - journalpost: 11/225-11/15555 Tilbygg Måken barnehage. Planer og kostnader. Rådmannen si innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner planene for 3 avdelings tilbygg på Måken barnehage. 2. Kostnadsramme for prosjektet blir 19,18 mill kr. 3. Økte kostnader, 3,18 mill kr innarbeides i budsjett Bakgrunn for saka: Sak om tilbygg for Måken barnehage ble behandlet av kommunestyret sist Det ble gjort vedtak om et arkitekttegnet tilbygg med 3 avdelinger. Skisserte kostnader på 16 mill ble lagt inn i økonomiplanen i samband med budsjettbehandlinga samme år. Prosjektering av prosjektet ble deretter lagt ut på anbud. Oppdraget gitt til arkitektfirma O. Schevik as og Multiconsult. Prosjektet er nå klar til utsending på anbud forutsatt kommunestyrets godkjennelse av planer og kostnader. Planene er behandlet og godkjent i arbeidsmiljøutvalget. Vurdering: Vedr kostnader: I sak om tilbygg for Måken barnehage ble det skissert en kostnad på 16 mill for prosjektet. Prosjektet har nå en kalkyle på totalt 19,18 mill kr. Den økte kostnaden har flere forklaringer: Opparbeiding av offentlig parkeringsplass ved barnehagen følger direkte av rekkefølgekrav i reguleringsplan, og har dermed vært medtatt i tidligere kostnadsoverslag. Det er i tillegg, likt som for private utbyggere, sett krav om opparbeiding av gs-veg langs tomta. Dette er ikke medtatt i tidligere kostnader. Kostnader med gs-vegen er anslått til ca 0,6 mill inkl mva. Det er da inkludert

8 gjennvinning av lekeområde (akebakke og grillplass) som forsvinner når gs-vegen kommer. I tillegg er det sett krav om større høgde (over havnivå) på parkeringsplass. Dette er en konsekvens av ny kommunal vegnorm vedtatt i utval for tekniske saker og næring Vegnormen stiller nå krav om at kommunale veger og plasser legges med en viss høyde over havnivå. Området vest for eksisterende barnehage, der parkeringsplass er regulert, må bygges opp noe for å imøtekomme dette kravet. Dersom parkeringsplassens høyde økes, vil det være nødvendig å øke høyde på deler av barnehagens uteområde for å lage en helhetlig god løsning. Kostnad med oppbygging av parkeringsplassen og deler av uteområdet ellers til større høyde er beregnet til 0,4 mill. Tomtekostnadene som påløp prosjektet ved kjøp av 513 m2 tilleggstomt kom på totalt 0,75mill. Dette er vesentlig mer enn en så for seg i en tidligere fase av prosjektet. Prisen er en følge av tomtepris fastsett i forbindelse med opparbeiding av Prestakrysset på Varhaug. Området har spesielle grunnforhold, og det har av denne grunn vært foretatt grunnundersøkelser av geoteknisk sakkyndige. Konklusjonen av grunnundersøkelsene er at tilbygget må fundamenteres på peler. Pristigningen innen byggeprosjekter har vært relativt stor i det siste året. Dette skyldes delvis en generell økning i markedets priser, men er også en følge av skjerpede tekniske krav i ny plan- og bygningslov. Prisstigningselementet fra oktober 2010 til ferdigstilling høsten 2012 er beregnet til 0,59 mill. Gjennomføring av prosjektet som arkitekttegnet, har også medført en noe større arealbruk enn det en så for seg i saken En skisserte da en modulløsning i samsvar med det som er bygget på Nærbø og Vigrestad. Dette bygget har ett bruttoareal på ca 490m2. Gjennomføring av prosjektet som et arkitekttegnet prosjekt, har gitt noe større arealbruk. Samlet bruttoareal på planlagt tilbygg er 686m2. Delvis kan areallbruken føres tilbake til innvendig rømningstrapp og innvendig teknisk rom. Garderobene i tilbygget er også noe større enn i modulbyggene. For øvrig mener vi at tilbygget er planlagt med effektive og gode løsninger. Følgende kalkyle kan nå settes opp for prosjektet: Tomt Grunnundersøkelser Prosjekteringskostnader Tilbygg Mindre arb eks bygg Utomhus Løfte parkeringsplass Gs- veg Inventar SUM 0,75 mill (kjøpt) 0,18 mill (utført) 0,72 mill (utført) 13,93 mill (Kalkyle for bygget gitt av ans. arkitekt/rådgivere) 0,3 mill (skifte eks kjøkken, maling, mindre arbeid med eks el.) 1,5 mill (grunnarbeider, utvendig VA inkl lekeutstyr) 0,4 mill 0,6 mill 0,8 mill Inkl datautstyr. 19,18 mill Alle tall er inkl mva. Finansiering

9 Prosjektet har løyvinger på samlet 16 mill. Det er bevilget 4 mill kr i 2010 og 4 mill kr i 2011 til prosjektet. I vedtatt økonomiplan er det ført opp restbevilgning på 8 mill kr i Denne bør nå økes til 11,18 mill kr når årsbudsjett 2012 lages til høsten. Vedlegg: 1 Plantegning tilbygg 2 Utomhusplan

10

11

12 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato Formannskapet 035/11 Utval for opplæring og kultur Saksbehandlar: Ragnvald Riis Sak - journalpost: 11/ /15661 Kloakkering og vannforsyning Obrestad-Vigre. Tilkopling av kommunale eiendommer, Obrestad fyr og Vigre skule og barnehage Rådmannen si innstilling: 1. Kommunens eiendommer, Obrestad fyr og Vigre skule og barnehage, blir koplet til anleggsprosjektet Obrestad-Vigre. Obrestad fyr vann og kloakk, Vigre skule og barnehage kloakk. 2. Kommunen påtar seg i denne forbindelse kostnaden på kr Budsjettmessig dekning kommer en tilbake til i regnskapsrapport pr Bakgrunn for saka: Kloakk- og vannforsyningsprosjektet Obrestad-Vigre er nå klart til utføring. Anlegget er beskrevet i sak som blir lagt fram for hovedutvalg for tekniske saker og næring. Parallelt med denne saka. Det er to kommunale eiendommer som bør kobles til anlegget, Obrestad fyr med vann og kloakk, og Vigre skule og barnehage med kloakk. Kommunen er i denne forbindelse grunneier og må dekke tilsvarende forpliktelser som andre deltakere i prosjektet. Kostnadene for kommunen, inkl tilknytningsavgifter er kalkulert til kroner. (Dugnadsinnsatsen er her omgjort til pengebidrag). Vurdering: Rådmannen anbefaler at de to kommunale eiendommene blir koplet til anlegget. Siden det bør fattes vedtak om dette nå, parallelt med at saken om selve anlegget behandles, anbefaler rådmannen at en fatter prinsippvedtak om tilkopling nå, og kommer tilbake med finansiering i regnskapsrapport pr

13 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato Formannskapet 036/11 Utval for opplæring og kultur Saksbehandlar: Ragnvald Riis Sak - journalpost: 09/ /13466 Tilskot til ikkje-kommunale barnehagar Rådmannen si innstilling: 1. Hå kommune tek Fylkesmannen si oppheving av kommunalt vedtak og driftstilskott for 2009 og 2010 til etterretning. 2. Ved tildeling av tilskott til ikkje-kommunale barnehagar legg ein til grunn at barnehagane skal få 100% av det dei kommunale barnehagane får i offentleg tilskott (frå stat og kommune). 3. Dei ikkje-kommunale barnehagane får tilskott i samsvar med utrekningar i saka, etterbetalt for åra 2009 og 2010 netto kr For 2011 vert det berekna eit tilskot på kr pr. plass små barn, kr pr plass store barn, og kr pr heildagsplass til kapitalutgifter, rekna ut frå registrerte barn pr Endeleg tildeling vert gjort i samsvar med rekneskap Finansiering av meirutgifter kjem ein tilbake til i samband med rekneskapsrapport på Bakgrunn for saka: Del a) i saka gjeld etterbetaling av tilskot for 2009 og 2010, del b) i saka gjeld tilskot for a) Etterbetaling 2009 og 2010 I brev klaga Tryggheim, Skjeraberget og Tjemslandshagen barnehage på tildeling av kommunalt driftstilskot for Klagen vart i brev frå Private Barnehagers Landsforbund (PBL) halden ved lag. Espira Skjeraberget barnehage klaga i brev også på tilskot for Denne klagen vart halden ved lag i brev av Fylkesmannen og Rogaland revisjon har tidlegare vurdert Hå kommune sin praksis for tildeling av kommunalt driftstilskot og funne denne i samsvar med Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd (2004), og departementets årlege rundskriv Utmåling av kommunalt tilskot til ikke-kommunale barnehager. Hå kommune ga derfor ikkje klagene medhald vart klagene vidaresendt Fylkesmannen. Svar frå Fylkesmannen er datert , jf. vedlegg 1. Fylkesmannen gjer i brevet følgjande vedtak:

14 Fylkesmannen opphevar kommunen sitt vedtak om kommunalt driftstilskot for 2009 til Tryggheim, Skjeraberget og Tjemslandshagen barnehage og for 2010 til Skjeraberget barnehage. Saka vert sendt tilbake til kommunen for ny behandling, jf. Forvaltningslova 17 og 34,4, 4. ledd. Fylkesmannen føreset at kommunen nyttar den forståinga av regelverket som går fram av saka. Vedtaket er endeleg og kan ikkje klagast på, jf forvaltningslova 28. b) Tilskott 2011 I samband med at det statlege tilskotet til barnehagar frå 2011 er lagt inn i rammetilskotet til kommunane har Utdanningsdepartementet laga ny Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager som tredde i kraft Jfr. vedlegg 8. Kommunane skal nå fatte vedtak om tildeling av støtte til ikkje - kommunale barnehagar basert på den budsjetterte støtta dei kommunale barnehagane er tildelt. Det endelege støttebeløpet til dei ikkje kommunale barnehagane skal skje ved ei etterrekning når kommunerekneskapen blir oppgjort. Vurdering: a) Etterbetaling 2009 og 2010 Fylkesmannen si grunngjeving for å oppheva vedtaket er i hovudsak todelt: a) I forskrifta heiter det at kommunen har plikt til å gje tilskott slik at den samla offentlege finansieringa vert minst 85% (88% frå ) av det tilsvarande barnehagar eigd av kommunen i gjennomsnitt får i offentleg tilskott. Kommunen har i denne samanheng definert tilsvarande barnehagar som barnehagar av same storleik, og har lagt til grunn utgifter i Trekløveren, Vibereiret, Vigrestad og Urhei for utrekning av tilskotet til dei private barnehagane. Fylkesmannen seier at det berre er vesentlege ulikskapar i kostnadssituasjonen som kan leggjast til grunn for ei gruppering av barnehagar, og at eit naturleg skilje går mellom familiebarnehagar og ordinære barehagar. Det betyr at kommunen, som i vedlagte rekneark, må leggja til grunn alle kommunale barnehagar med faste plassar i ordinær drift. b) Hå kommune har lagt til grunn kostnad i dei 4 nemnde barnehagane i 2006 og framskrive desse med pris- og kostnadsauke i kommunesektoren med den prosentauken som vert brukt i departementet sitt rekneark. Fylkesmannen seier at både når det gjeld barnetal (fordeling mellom store og små barn) og kostnader skal kommunen leggje til grunn dei sist kjende tala, d.v.s. rekneskapet året før tilskottsåret (dvs rekneskap for 2008 for tilskot 2009), og så framskrive med venta kostnadsauke. Det er gjort i vedlagte rekneark for utrekning av nye tilskot for 2009 og I samsvar med forskrifta har ein ikkje teke med kommunale barnehagar som vart starta opp, eller lagt ned i løpet av det aktuelle tilskotsåret eller i rekneskapsåret føre, då ein ikkje vil få fram heilårsverknad for desse. Rådmannen tek Fylkesmannen si oppheving av vedtaka om kommunalt driftstilskot til etterretning og har rekna ut tilskot for 2009 og 2010 ut frå dei vurderinga Fylkesmannen har gjort. Sjølv om Fylkesmannen formelt ikkje har oppheva vedtaket for 2010 til Tryggheim og Tjemslandshagen, har ein likevel vald og rekna ut desse tilskotta på ny. I ny utrekning av tilskott har ein etter anbefaling frå Fylkesmannen brukt reknearka som er utarbeidd av Kunnskapsdepartementet. Reknearka gjev grunnlag for å velja utrekning av tilskott etter to alternative prinsipp, enten enhetskostnadsprinsippet eller kostnadsdekningsprinsippet, jfr. KD Rundskriv F 07/2009 og F 07/2010. Det skal sikrast at dei ikkje-kommunale barnehagane får eit tilskott på minimum 85% (frå august %)

15 av det tilsvarande barnehagar eigd av kommunen mottek i samla offentleg tilskot. Kommunen har ikkje plikt til å gi tilskot som er over 100% av kostnadsdekninga i dei kommunale barnehagane, jfr Rundskriv F07/2010 s. 18: Summen av offentlig finansiering utgjør maksimumskravet i forhold til kommunens plikt til likeverdig behandling ift. forskriften 3, 5 ledd. Ved kostnadsprinsippet tek ein utgangspunkt i den enkelte, ikkje-kommunale barnehage sitt kostnadsnivå og kva kommunalt tilskott som er nødvendig for å sikre økonomisk forsvarleg drift. Reknearket kan og nyttast til å berekne tilskott etter enhetskostnadsprinsippet, (jfr KD Rundskriv F-07/2010, s. 4). Det vil sei at ein uavhengig av den ikkje-kommunale barnehagen sitt kostnadsnivå sikrar at ikkje-kommunale barnehagar får eit offentleg tilskot (statstilskot og kommunalt tilskot) som tilsvarande kommunale barnehagar får. (100% dekning). Rådmannen si vurdering er at enhetskostnadsprinsippet best sikrar likeverdig behandling mellom ikkje-kommunale og kommunale barnehagar. Ein har derfor vald å leggje det til grunn ved utrekning av det kommunale tilskottet for 2009 og Eit overslag syner og at dette gjer minst utgift for kommunen. I reknearket har ein lagt inn rekneskapstal for 2008 og 2009 for utrekning av tilskott for 2009 og Reknearket finn då ein sats pr time som syner den samla offentlege finansieringa av dei kommunale barnehagane, for barn 0-2 år, og 3-5 år. Ein har så brukt dei same satsane og ganga opp med dei aktuelle tala på opphaldstimar for små og store barn i dei ikkje-kommunale barnehagane. Oppsummert syner då reknearka følgjande: Tildelt Utrekna kom. tilskot For lite tildelt Tildelt Utrekna kom. tilskot For lite tildelt Etterbetalt 2009/2010 Skjeraberget barnehage Tjemslandshagen barnehage Tryggheim barnehage b) Tilskott 2011 Tildelingsprosedyrene er endra i frå Nå skal kommunane yta tilskott til ikkjekommunale barnehagar tilsvarande mellom 88 og 100 % av kva kommunen tildeler eigne barnehagar pr. heildagsplass. Budsjettet til kommunen skal leggjast til grunn. Det skal bli ei etter-rekning av tilskotta når kommunen avsluttar sine årsrekneskap, og tilskottsbeløpa ein nå tildelar for 2011 er derfor av førebels karakter. For utrekning av tilskott 2011 har ein brukt rekneark utarbeidd av Fylkesmannen i Rogaland. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, 29. okt 2010, seier at ein skal leggje til grunn budsjett for Ein har ikkje teke med familiebarnehagar, opne barnehagar eller plassar i barnehagar som vert lagt ned/oppretta i løpet av året. Ein har rekna kvar for seg kommunale utgifter til plassar for barn under 3 år, og for barn over 3 år. I høve til budsjettet har ein, i samsvar med forskrifta, lagt til administrasjonskostnader med 4%. Det er og lagt til venta lønsauke på 1,5 mill i dei kommunale barnehagane. Departementet har varsla eit nytt rundskriv som skal presisera forskrifta, når det ligg føre vil rådmannen gjera tekniske endringar som vil følgja av rundskrivet, eventuelt leggja fram ei ny sak.

16 Tilskot til kvar einskild barnehage vert så rekna ut frå den samansetjinga ein har mellom små og store barn pr Vedlagde rekneark syner då at barnehagane får eit tilskot på kr pr plass for barn under 3 år, og kr pr barn over 3 år. Tilskotet skal etterreknast og justerast etter kommunen har lagt fram rekneskap for Kravet i forskrifta for 2011 er at Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansiering av tilsvarende kommunale barnehager som året før. Kommunen har ikkje plikt til å gi tilskot slik at det samla offentlege tilskotet til private barnehagar overstig det tilsvarande kommunale barnehagar får i offentleg støtte (100%-regelen). I vedlagde rekneark får alle dei 3 ikkjekommunale barnhagane i Hå eit tilskot likt det tilsvarande kommunale barnehagar får, altså 100% dekning. I tillegg seier forskrifta at dei ikkje-kommunale barnehagen skal ha tilskot til kapitalkostnader. Kommunen kan velja om ein vil gi tilskot ut frå gjennomsnittlege kapitalkostnader i eiga kommune, eller om ein vil nytta gjennomsnittssatsar fastsett av departementet. Rådmannen ser at departementet har laga ein særs detaljert og tidkrevjande mal for å rekna ut kommunen sine eigne kapitalkostnader. Eit grovt overslag viser at å nytte gjennomsnittssatsar vil gi minst utgifter for kommunen. Rådmannen har derfor i vedtaket føreslått å gjera det. I rekneskapsrapport varsla rådmannen at etterbetalinga til dei ikkje-kommunale barnehagane kunne bli i storleik 3-4 mill. for g 2010, og vasla eiga sak om dette. Dette vart føreslått dekka inn med meirinntekt sjukeløn, ikkje etablerte barnehageplassar i 2011 og av fondsmidla i etaten. Utrekningane syner at etterbetalinga vert nok mindre, vel 2,5 mill. Samstundes syner utrekningane for 2011 at det i høve til sist rekneskapsrapport er behov for å finna dekning for 3-4 mill til. Rådmannen vil koma tilbake til inndekning av dette i samband med rekneskapsrapport Vedlegg 8 og 9 (Rundskriva frå departementet) blir trykket opp til behandlinga i hovudutvalet. Til behandlinga i formannskap og kommunestyret viser ein til at rundskriva er å finne på Kunnskapsdepartementet sine sider på Internett. Vedlegg: Oppheving av kommunalt vedtak om driftstilskott for 2009 til Tryggheim, Skjeraberget 1 og Tjemslandshagen barnehage og for 2010 til Espira Skjeraberget barnehage Grunnlagsberegning av kostnader til drift av kommunale barnehager regnskapsåret Kommunalt tilskott 2009 til private barnehagar Grunnlagsberegning av kostnader til drift av kommunale barnehager regnskapsåret Kommunalt tilskudd Likeverdig behandling ved tildeling av tilskudd - regneark Kommunalt tilskot 2011 F 14/2010 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager 8 Rundskriv F Utmåling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager 9 (2010) (Rundskriv F som gjeld tilskottstildeling 2009 er likt som for Unnatak er minimumsprosent for tildeling som blei endra frå frå 85 til 88%.)

17 FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga Hå kommune Postboks Varhaug Vår ref: 2010/6650 Dykkar ref: Arkivnr.: Vår dato: Oppheving av kommunalt vedtak om driftstilskott for 2009 til Tryggheim, Skjeraberget og Tjemslandshagen barnehage og for 2010 til Espira Skjeraberget barnehage Vi viser til brev frå Private Barnehagers Landsforbund (PBL) den der tidlegare klage på tildeling av kommunalt driftstilskott for 2009 til Tryggheim, Skjeraberget og Tjemslandshagen barnehage vart halden ved lag. Klagen var opphavleg sett fram i brev av Vi viser også til brev frå Espira Skjeraberget barnehage (Espira) den der tidlegare klage på tildeling av kommunalt driftstilskott for 2010 vart halden ved lag. Klagen var opphavleg sett fram i brev av Espira barnehagar tok over drifta av Skjeraberget barnehage frå sommaren Fylkesmannen har tidlegare fått kopi av fleire dokument i saka. Statusen på desse sakene var uklar, og Fylkesmannen bad i brev av å få opplyst om klagesakene var reelle, og at dei i så fall vart oversendt Fylkesmannen til behandling etter reglane i forvaltningslova. Klagene vart oversendt samla til Fylkesmannen frå Hå kommune Grunnlaget for klagene er likelydande og gjeld alle dei tre ordinære private barnehagane i kommunen. Klagene vert derfor behandla som ei sak. Sakens bakgrunn Klagen frå PBL vart sett fram allereie PBL purra på manglande svar frå kommunen i brev til Fylkesmannen av Klagar bad om hjelp slik at kommunen si saksbehandling kunne fullførast. I e-post av bad Fylkesmannen om at kommunen fullførte saksbehandlinga si så snart som mogeleg slik at klagen kunne bli vurdert og eventuelt sendt vidare til Fylkesmannen. I brev av svarte kommunen PBL og held fast på at minimumskrava til offentleg finansiering var ivaretatt. Saman med brevet følgde rekneark som viste kommunen sine utgifter til "liknande barnehagar" som grunnlag for utrekning av tilskott for 2009 og Kopi av brevet var sendt til Fylkesmannen. Kla en frå Es ira barneha e vart sett fram og presisert i brev av Kommunen sendte over dokumentasjon til Espira i brev av slik barnehagen hadde bedt om. Der viste kommunen til at tilskott var tildelt som vedtatt i kommunestyret og som tidlegare behandla av Fylkesmannen og Rogaland revisjon. I brev av la kommunen ved utrekninga som var grunnlaget for tilskott til barnehagen for Kopi av brevet var sendt til Fylkesmannen. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: e-post: Telefon: postmottak@fmro.no Postboks 59 Lagårdsv. 44 Telefaks: Heimeside: Telefaks: 4001 Stavanger Stavanger

18 Side 2 av, 6 Innhald i klagen Kla e frå PBL om tilskott 2009 PBL meiner at kommunen sine utrekningar av tilskott for 2009 ikkje er innafor forskrifta sine minimumskrav, og at kommunen sine utrekningar og talgrunnlag ikkje tilfredsstiller Kunnskapsdepartementet sine presiseringar. PBL skriv: Verken kommunalt kostnadsgrunnlag, kommunal aktivitet eller valgte metode er i henhold til det sentrale regelverket. Innhaldet i klagen kan oppsummerast i følgjande punkt: Kommunen legg ikkje til grunn prisjusterte kostnader ut frå rekneskapen i 2008 i alle dei kommunale barnehagane som grunnlag for tilskottet i 2009, men ei prosentvis framskriving av satsar for offentleg finansiering i fire kommunale barnehagar i Kommunen legg ikkje til grunn aktivitet / barnegruppe frå årsmeldingane per som grunnlag for tilskottet, men aktiviteten i fire ordinære, kommunale barnehagar frå 2005/2006. Kommunen kan ikkje vise til at dei har følgd dei to minimumskrava kostnadsdekking eller minimum 85 % offentleg finansiering (fordelt på barnegruppene store og små barn) Kommunen sikrar ikkje likebehandling innafor aldersinndelte barnegrupper, dvs 0-2 år og 3-6 år, men har berre ein sats "offentleg finansiering per heildagsplass" Kommunen går ikkje nærmare inn i påstandane til klagar. Dei viser til tidlegare tilsendt rapport frå Rogaland Revisjon IKS av Rapporten vurderer utrekninga av tilskott for 2007 og legg til grunn kommunen si framskriving av historiske satsar med utgangspunkt i rekneskap for Rekneark sendt til klagar viser kommunen sine utgifter til "liknande barnehagar" ut frå rekneskapen for åra 2008 og 2009 som grunnlag for utrekning av tilskot til private barnehagar i 2009 og I det siste brevet held Idagar fram at kommunen ikkje har med alle dei kommunale barnehagane i grunnlaget for utrekning av tilskottet, berre ein del av dei. Klagar ber også om å få forklart kva kommunen meiner med "liknande barnehagar". I oversendinga av klagesaka til Fylkesmannen meiner Hå kommune at dei har gjort ei tilstrekkeleg utgreiing om grunnlaget for vedtaket om driftstilskott, og viser til Fylkesmannen si stadfesting til Rogaland Revisjon av Vi viser elles til heile klagen. Kla en frå Es ira om tilskott 2010 Klagar meiner at verken kommunalt kostnadsgrunnlag, kommunal aktivitet eller valde metode er i tråd med det sentrale regelverket, og har ikkje mottatt dokumentasjon som syner at vedtaket er i tråd med regelverket og prinsippet om kostnadsdekking. Innhaldet i klagen kan oppsummerast i følgjande punkt: Kommunen har berre med ein mindre del av kostnadene i kommunen sine barnehagar i grunnlaget for utrekning av tilskott Kommunen kan ikkje halde enkelte ordinære barnehagar utanom utrekninga, med mindre reglane gir grunnlag for å halda dei utanfor

19 Side 3 av 6 Kommunen kan ikkje nytte storleik som grunn for å halde enkelte ordinære barnehagar utanom utrekning av tilskott Kommunen kan ikkje berre ha ein tilskottssats per heildagsplass, men er pålagd å rekne ut tilskott per opphaldstime / per heiltidsplass både for aldersgruppa 0 2 år og 3 6 år. Rettsleg grunnlag Barnehagelova 14 slår fast at godkjende barnehagar skal behandlast likeverdig i forhold til offentlege tilskott. 3 i Forskrift om likeverdig behandling av barnehagar i forhold til offentlege tilskott definerer kommunen sitt ansvar. Blant anna krev tredje ledd at kommunane gir tilskott slik at det samla offentlege tilskottet vert minst 85 prosent (88 prosent frå ) av det tilsvarande kommunale barnehagar i gjennomsnitt mottar i tilskott. Femte ledd i regelen definerer maksimumsgrensa for kommunen si plikt. Desse reglane inneber at kommunen må rekne ut kostnadene i og finansieringa av dei kommunale barnehagane. Rundskriv F-07/2009 (og 07/2010 for tilskott 2010) frå Kunnskapsdepartementet definerer nærmare korleis dette skal reknast ut og dokumenterast. Fylkesmannen skal vurdere om Hå kommune har rekna ut kostnadene i og finansieringa av dei kommunale barnehagane i samsvar med lov, forskrift og rundskriv. Vi skal også vurdere om utrekninga av tilskottet til dei ikkje-kommunale barnehagane er gjort i tråd med dei same reglane. Fylkesmannen si vurdering I klagesaka har kommunen fleire gonger vist til rapporten "Evaluering av barnehageområdet" frå Rogaland Revisjon IKS November 2008, datert Rapporten gjennomgår kommunen sitt grunnlag for åra 2006 og 2007 og konkluderer slik: Det er revisjonens vurdering at kommunen tilfredsstiller krav til likebehandling av private og kommunale barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Fylkesmannen vil bruke denne rapporten som ein del av grunnlaget for si saksbehandling av klagesaka. I oversending av klagesakene viser kommunen til at Fylkesmannen skal ha gitt Rogaland Revisjon ei stadfesting i samband med rapporten. Det går fram av notat som følgde rapporten at revisjonen har vore i kontakt med Fylkesmannen om einskilde spørsmål under arbeidet, og at Fylkesmannen skal ha uttalt at klagar ikkje vil ble gitt medhald så lenge kommunen faktisk held seg til reknearkmodellen. Dette inneber ikkje at Fylkesmannen har gitt noko uttale eller tilslutning til den ferdige rapporten eller til konklusjonane i den. Kommunen sin modell I begge klagene vert det påstått at kommunen verken nyttar kostnadsgrunnlag eller aktivitet i kommunale barnehagar eller ein metode som er i tråd med regelverket på området. Det går heller ikkje tydeleg nok fram av dokumenta klagar og Fylkesmannen har fått frå kommunen korleis kommunen sin modell er. På bakgrunn av dette sende Fylkesmannen e-post til kommunen med fleire spørsmål om kommunen sin modell. Svaret frå kommunen er lagt til grunn for omtale av kommunen sin modell under. Hå kommune har bekrefta Rogaland Revisjon sin omtale av modellen:

20 Side 4 av, 6 Fra 2007 har kommunen beregnet tilskuddet til de private barnehager på følgende måte: Det beregnes en fellesfaktor offentlig finansiering per barnehageplass for sammenligning mellom kommunale og private barnehager. Offentlig finansiering per kommunal barnehageplass er sammenligningsgrunnlag for de private barnehager. Totale kostnader fordeles mellom de to barnegruppene 0 3 år og 3 6 år. Fire ordinære kommunale barnehager er benyttet som sammenligningsgrunnlag for de private barnehagene. Gjennomsnittlige kommunale utgifter etter at foreldrebetaling og statstilskudd er fratrukket de totale utgiftene for disse fire kommunale barnehagene, er grunnlaget for beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager. Dei fire barnehagane kommunen har vald ut er Trekløveren, Vibereiret, Vigrestad og Urhei. I sitt svar til PBL av kallar kommunen desse for "liknande barnehagar". Rogaland Revisjon har ut frå denne reknemåten sett opp ein tabell basert på kostnader frå rekneskap 2006 med tilhøyrande heiltidsplassar for desse fire barnehagane, og funne gjennomsnittleg offentleg finansiering per heiltidsplass. Det er dette Revisjonen nyttar som grunnlag for sin konklusjon, at kommunen tilfredsstiller krav til likebehandling av private og kommunale barnehagar i forhold til offentlege tilskott, sjå over. I sitt svar til PBL av viser kommunen til at Revisjonen legg til grunn kommunen si framskriving av historiske satsar med utgangspunkt i rekneskap for Klagar oppfattar det slik at kommunen nyttar kostnadene i rekneskapen for dei fire kommunale barnehagane i 2006 og framskriver desse med pris- og kostnadsauken i kommunesektoren slik den er fastsett i departementet sitt rekneark, i staden for å ta tal frå rekneskap 2008 som grunnlag for tilskott i Fylkesmannen legg etter dette til grunn at kommunen nyttar tal frå rekneskap 2006 i dei fire nemnde kommunale barnehagane og framskriv desse i tråd med pris- og kostnadsauken i departementet sitt rekneark ved utrekning av tilskott for 2009 (og 2010) til dei private barnehagane. Kommunen reknar ut ein felles sats for offentleg finansiering per heiltidsplass og tar omsyn til store og små barn utan å fordele denne på desse barnegruppene. Aktiviteten i dei utvalde barnehagane er uendra frå 2006, dvs ikkje oppdatert. Kostnader i kommunale barneha ar som nnla for tilskott I forskrifta 3, 3. ledd går det fram at kommunen har plikt til å gje tilskott slik at den samla offentlege finansieringa vert minst 85 % (88 % frå ) av det tilsvarande barnehagar eigde av kommunen i gjennomsnitt får i offentlege tilskott. Om "tilsvarande barnehagar" seier departementet i sine merknader at det berre er vesentleg ulikskap i kostnadssituasjonen som kan leggjast til grunn for ei gruppering av barnehagar, og at eit naturlig skilje går mellom familiebarnehagar og ordinære barnehagar. Dette vert å forstå slik at kommunen ikkje kan gruppere dei ordinære barnehagane sine slik at nokre vert tatt med i kommunen sitt grunnlag og andre ikkje. Alle dei ordinære kommunale barnehagane som har hatt heilårsdrift i året før tilskottsåret, skal såleis vere med i kommunen sitt grunnlag. Når det gjeld kva for tal kommunen skal nytte i sitt grunnlag, er det ikkje omtala direkte i regelverket eller departementet sine merknader. I rundskriv F-07/2009 om utmåling av tilskott til ikkje-kommunale barnehagar for 2009, pkt 3 står det om utrekning av kommunen sine kostnader:

21 Side 5 av 6 Ved berekning av kommunens kostnader i 2009 skal kommunen ta utgangspunkt i prisjusterte kostnader iht. regnskapet for I sitt rekneark legg derfor departementet til grunn at kommunen skal bruke tal frå rekneskapet året før tilskottsåret (dvs rekneskap 2008 for tilskott 2009), og barnetalet frå årsmeldingane per året før tilskottsåret (dvs per for tilskott 2009). Både når det gjeld barnetal og kostnader skal kommunen derfor nytte dei sist kjende tala når dei reknar ut tilskott til dei ikkje-kommunale barnehagane. Budsjett vert ikkje nytta fordi budsjettala i mange kommunar ikkje er fullstendige. Kommunen kan med bakgrunn i dette ikkje nytte gamle tal (i dette tilfellet frå 2006) ved utrekning av den offentlege finansieringa i dei kommunale barnehagane. Departementet sitt rekneark reknar ut offentleg finansiering i dei kommunale barnehagane fordelt på aldersgruppene 0 2 år og 3 6 år. Ein slik gruppering er meint å sikre likeverdig behandling innanfor dei to aldersgruppene. Viss ein ikkje legg dette til grunn, vil kommunen underforstått setje som føresetnad at samansetjinga av barn i dei kommunale og dei private barnehagane er like. Det vil neppe vere tilfellet, og Fylkesmannen legg til grunn at kommunen må rekne ut den offentlege finansieringa for dei to barnegruppene kvar for seg. Konklusjon Fylkesmannen kjem etter dette til at kommunen sin modell for utrekning av tilskott til dei ikkje-kommunale barnehagane ikkje er i tråd med reglane for likeverdig behandling av offentlege tilskott. Kommunen sine vedtak for dei nemnde barnehagane for tilskott i 2009 og 2010 vert derfor oppheva. Kommunen må rekne ut tilskotta på nytt i tråd med regelverket. Bruk av departementet sine rekneark sikrar ei likeverdig behandling. Fylkesmannen gjer på denne bakgrunn følgjande vedtak: Fylkesmannen opphevar kommunen sine vedtak om kommunalt driftstilskott for 2009 til Tryggheim, Skjeraberget og Tjemslandshagen barnehage og for 2010 til Skjeraberget barnehage. Saka vert sendt tilbake til kommunen for ny behandling, jf. forvaltningslova 17 og 34, 4. ledd. Fylkesmannen føreset kommunen nyttar den forståinga av regelverket som går fram av saka. Vedtaket er endeleg og kan ikkje klagast på, jf. forvaltningslova 28. Med helsing )-- Sølvi Ona Gjul Utdanningsdirektør Per Arne Sandvold seniorrådgivar Saksbehandlar: Per Ante Sandvold Saksbehandlars telefon: E-post: per.arne.sandvold@finro.no

22 Kopi til: Espira Gruppen AS Pb KOPERVIK Private Barnehagers Landsforbund Postboks 23 Stormyra 8088 BODØ Side 6 av, 6

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34 FOR nr 1379: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager DATO: FOR DEPARTEMENT: KD (Kunnskapsdepartementet) AVD/DIR: Barnehageavdelingen PUBLISERT: I 2010 hefte 12 IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV SYS-KODE: BG03a, C14 NÆRINGSKODE: 93412, KUNNGJORT: kl RETTET: KORTTITTEL: Forskrift om tilskudd til barnehager For å lenke til dette dokumentet bruk: INNHOLD Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 1. Formål og virkeområde 2. Kommunens ansvar 3. Det kommunale tilskuddet til ordinær drift 4. Tilskudd til driftskostnader 5. Tilskudd til kapitalkostnader 6. Reduksjon av kommunalt tilskudd 7. Opplysningsplikt 8. Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene 9. Vilkår for kommunalt tilskudd 10. Tilbakebetaling 11. Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner 12. Klage til fylkesmannen 13. Endringer i forskriften 14. Ikraftsetting Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager

35 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res 29. oktober 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager 14 tredje ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Endringer: Endres 1 aug 2011, jf. forskrift 10 juni 2011 nr. 581 og forskrift 6 juni 2011 nr Formål og virkeområde Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Forskriften gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til godkjente ikkekommunale barnehager etter barnehageloven 14 første og andre ledd. 2. Kommunens ansvar Kommunen skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd til ordinær drift etter denne forskriften. Kommunen skal dokumentere at tildelingen skjer i samsvar med denne forskriften. 3. Det kommunale tilskuddet til ordinær drift Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kostnader til ordinær drift omfatter driftskostnader, kapitalkostnader og administrasjonskostnader. Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. Tilskuddet skal utgjøre minimum 88 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet til den ikke-kommunale barnehagen overstiger det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Der den ikke-kommunale barnehagen har lavere foreldrebetaling enn i tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. Tilskuddet skal begrenses oppad til at den ikke-kommunale barnehagen ikke får tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. Store aktivitetsendringer i den ikke-kommunale barnehagen medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. 4. Tilskudd til driftskostnader Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunale barnehager med budsjetterte driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av tilskuddet til driftskostnader. Kommunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskostnader per heltidsplass. Satsene skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet.

36 Det skal være egne satser per heltidsplass for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. For ordinære barnehager og familiebarnehager skal det settes én sats for barn over tre år, og én sats for barn under tre år. For åpne barnehager skal det settes én felles sats gjeldende for barn over og under tre år. Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader. Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader fastsatt av departementet ved beregningen av tilskudd til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager. 5. Tilskudd til kapitalkostnader Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager per heltidsplass. Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Der kommunen gir tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i egne tilsvarende kommunale barnehager skal det være én sats for ordinære barnehager, én for familiebarnehager og én sats for åpne barnehager. Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for kapitalkostnader. Kommunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikke-kommunale barnehager med høye kapitalkostnader. 6. Reduksjon av kommunalt tilskudd Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med urimelig utbytte og arbeidsgodtgjørelse menes at normal kompensasjon for arbeid og kapitalinnsats i barnehagen overstiges. Reduksjonen i det kommunale tilskuddet skal stå i forhold til den kostnadsbesparelsen barnehagen har, jf. første ledd. 7. Opplysningsplikt

37 Eiere av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet. Rapporteringen danner grunnlag for utmålingen av kommunalt tilskudd året etter. Kommunen kan bestemme at slik rapportering skal gjøres ved flere tidspunkter i året, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. Dette skal fastsettes i lokale retningslinjer. Ikke-kommunale barnehager som i løpet av året har store aktivitetsendringer, blant annet opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe, skal melde fra til kommunen. 8. Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene Kommunen skal én gang per år fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med 4 og 5. Kommuner som i løpet av året endrer bevilgningene til ordinær drift i kommunale barnehager, skal samme året fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikkekommunale barnehager. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjustering av tilskudd det er fattet vedtak om i samsvar med andre ledd skal hensyntas. 9. Vilkår for kommunalt tilskudd Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. 10. Tilbakebetaling Barnehager som i løpet av året mottar høyere tilskudd enn den har krav på, skal etter vedtak fra kommunen enten tilbakebetale et tilsvarende beløp eller få trukket fra beløpet ved senere eller neste års utbetaling av tilskudd. 11. Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner Kommuner som har ikke-kommunale barnehager med barn som er bosatt i en annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitalkostnader fastsatt av departementet. 12. Klage til fylkesmannen Eier av ikke-kommunal barnehage kan påklage kommunens vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskriften til fylkesmannen. 13. Endringer i forskriften Departementet kan øke minimumsforpliktelsen i 3 andre ledd i samsvar med gjeldende års budsjettvedtak.

38 14. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 19. mars 2004 nr. 539 om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd.

39 Rundskriv Utmåling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager (2010) Veileder til regneark Nr. F-07/ april 2010 INNHOLD 1 INNLEDNING KOMMUNENS PLIKT TIL Å SØRGE FOR LIKEVERDIG BEHANDLING AV BARNEHAGER I FORHOLD TIL OFFENTLIGE TILSKUDD ENDRINGER I VEILEDER TIL UTMÅLING AV KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER FOR BEREGNING AV KOSTNADER I IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER KOSTNADENE I IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Nærmere om avskrivninger, rentekostnader og kapitalutgifter Håndtering av investeringstilskudd NÆRMERE OM DOKUMENTASJON OG BEREGNING AV BARNEHAGENES KOSTNADER Hvilket regnskapsår skal legges til grunn? Varekostnad (Dette gjelder for de barnehagene som tar kostpenger) Kompensasjon for merverdiavgift Antall barn og årsverk Korrigerte oppholdstimer BEREGNING AV BARNEHAGENES INNTEKTER FRA STATSTILSKUDD OG FORELDREBETALING Statstilskudd Foreldrebetaling REDUSERT MAKSIMALPRIS BEREGNING AV KOSTNADER I OG DEN OFFENTLIGE FINANSIERINGEN AV KOMMUNALE BARNEHAGER KOMMUNENES KOSTNADER TIL DRIFT AV BARNEHAGER OG DOKUMENTASJON AV DISSE FINANSIERING AV KOMMUNALE BARNEHAGER BEREGNING AV KOSTNADER I KOMMUNER SOM IKKE HAR KOMMUNALE BARNEHAGER BEREGNING AV KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I HENHOLD TIL FORSKRIFTEN OM LIKEVERDIG BEHANDLING ARKET TILSKUDD UT FRA REGNSKAP Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon * Telefaks

40 4.2 ARKENE TILSKUDD UT FRA REGNSKAP 2004, TILSKUDD UT FRA REGNSKAP 2005, TILSKUDD UT FRA REGNSKAP 2006, TILSKUDD UT FRA REGNSKAP 2007, TILSKUDD UT FRA REGNSKAP 2008, TILSKUDD UT FRA REGNSKAP 2009 OG TILSKUDD UT FRA BUDSJETT AVKORTING VED LAV BEMANNING/LAVE LØNNSKOSTNADER OG URIMELIG UTBYTTE/OVERSKUDD BEREGNING AV DET KOMMUNALE TILSKUDDET TIL IKKE-KOMMUNALE FAMILIEBARNEHAGER JUSTERING AV TILSKUDDET TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER VED ENDRING I AKTIVITETSNIVÅ (ANTALL BARN, OPPHOLDSTIDER, ELLER SAMMENSETNING AV BARNEGRUPPEN) I LØPET AV ÅRET VEDLEGG 1: MERKNADER TIL FORSKRIFTEN OM LIKEVERDIG BEHANDLING AV BARNEHAGER I FORHOLD TIL OFFENTLIGE TILSKUDD Side 2

41 1 Innledning 1.1 Kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd Barnehageloven 14 sier at alle godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Økonomisk likeverdig behandling er både et virkemiddel for å nå full barnehagedekning, lavere foreldrebetaling og kvalitet i barnehagetilbudet. Det er kommunen som skal sørge for at barnehagene behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd (FOR ) gir nærmere regler om kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling. Denne veilederen gir ytterligere retningslinjer for utmåling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Hovedregelen for likeverdig behandling defineres som at kommunen skal sørge for kostnadsdekning i alle godkjente barnehager. Det betyr at kommunen skal dekke kostnader til drift av barnehager som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Fra og med 1. august 2005 ble det også et krav om at uavhengig av kostnadsnivået i barnehagen skal kommunens tilskudd sørge for at den samlede offentlige finansieringen (summen av statstilskudd og kommunal finansiering) utgjør minst 85 prosent av det som tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar. Dette minimumskravet gjelder uavhengig av hvorvidt foreldrebetalingen i den aktuelle barnehagen er lavere enn kommunens maksimalpris. Kravet om kostnadsdekning gjelder ikke ubegrenset. Ifølge forskrift om likeverdig behandling har kommunen ikke plikt til å dekke kostnadsvekst som overstiger ordinær pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. Forskriften sier videre at kommunen ikke har plikt til å gi tilskudd slik at den samlede offentlige finansieringen overstiger det tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. Med tilsvarende barnehage menes at kommunen kan gruppere barnehager som ut fra driftsform har en noenlunde lik kostnadssituasjon. I tråd med merknadene til forskriften om likeverdig behandling er det bare vesentlige forskjeller i kostnadssituasjoner som kan legges til grunn for slik gruppering, slik som forskjellene mellom familiebarnehager og ordinære barnehager, jf. merknadene til forskriften (vedlegg 1). Kommunen har heller ikke plikt til å dekke differensen mellom foreldrebetalingen i en ikke-kommunal barnehage og kommunens egne barnehager, dersom foreldrebetalingen settes lavere i den ikke-kommunale barnehagen. Unntaket er dersom foreldrebetalingen i kommunens egne barnehager overstiger maksimalprisen. I slike tilfeller skal kommunen likevel utmåle sitt tilskudd ut fra en forutsetning om at den ikke-kommunale barnehagen skal kunne ha en foreldrebetaling lik maksimalprisen. Side 3

42 Som vedlegg til denne veilederen følger en Excel-regnearkmodell som kommunene kan bruke som grunnlag for å beregne det kommunale driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Modellen kan hentes på Kunnskapsdepartementets nettsider, Regnearket for 2010 bygger på regnearket som er utarbeidet for tidligere år. Kommuner som har benyttet regnearket tidligere, kan kopiere over opplysninger som allerede er registrert. (Se arket Veiledning i regnearkmodellen for enkelte tekniske justeringer). Ved bruk av denne veilederen og tilhørende regnearkmodell kan kommunen beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager i tråd med forskriftens krav. Veilederen og regnearket viser hvordan kommunen skal gå fram for å beregne kostnadene i de ikkekommunale barnehagene og i kommunens egne barnehager. Sistnevnte danner grunnlaget for å beregne minimums- og maksimumskravet til kommunens finansiering: et tilskudd som sørger for at den samlede offentlige finansieringen utgjør hhv. 85 og 100 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar. Kommunene kan også velge å legge seg generelt på maksimumskravet, det vil si at man uavhengig av barnehagens kostnadsnivå sikrer alle ikke-kommunale barnehager det samme offentlige tilskudd som tilsvarende kommunale barnehager får (enhetskostnadsprinsippet). Dersom kommunene velger å utmåle tilskudd etter enhetskostnadsprinsippet, vil beregningen av tilskuddet være langt enklere, og det vil i hovedsak bare være de deler av veilederen og regnearket som angår kostnadene i kommunens barnehager som vil være relevant. 1.2 Endringer i veileder til utmåling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager for 2010 Ordinær kostnadsvekst i kommunesektoren i 2010 er anslått til 3,2 pst. Det betyr at denne veilederen og det medfølgende regnearket forutsetter en slik kostnadsvekst også for ikke-kommunale barnehager, når tilskuddet til disse barnehagene beregnes. Det er lagt inn i regnearkmodellen at første tildeling i 2010 kun vil gjelde f.o.m. januar t.o.m. juli, dvs. med 7/12-effekt. Departementet vil gjøre tilgjengelig et nytt regneark som skal gjelde med 5/12-effekt og ha en minstesats på 88 pst samtidig som det første regnearket blir gjort tilgjengelig. Side 4

43 2 Beregning av kostnader i ikke-kommunale barnehager Dette kapitlet gir nærmere retningslinjer for hvordan kostnadene i ikke-kommunale barnehager beregnes, jf. Forskrift om likeverdig behandling 3, 2 ledd 1 setning som angir hovedregelen om kostnadsdekning. Dette gjøres i det andre arket i regnearkmodellen ( Kostnader private ) og er grunnlaget for å beregne det kommunale tilskuddet som trengs for å dekke den enkelte barnehages kostnader utover det som dekkes av foreldrebetaling og statstilskudd. Foreldrebetaling og statstilskudd beregnes også i det andre arket. Ikke-kommunale barnehager har plikt til å levere en oversikt over inntekter og kostnader ved utgangen av hvert regnskapsår. Denne plikten er hjemlet i statens bevilgningsreglement 10. Skjemaet Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager (heretter kalt regnskapsskjemaet), som de ikke-kommunale barnehagene fyller ut, inneholder i hovedsak de samme opplysningene som barnehagene leverer i forbindelse med sin selvangivelse. Skjemaet inneholder også noen opplysninger som kommunene må fylle ut. Alle postene i regnearket er tilpasset regnskapsskjemaet for ikkekommunale barnehager. 2.1 Kostnadene i ikke-kommunale barnehager Kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling av barnehager gjelder tilskudd til ordinær drift av barnehager, jf. forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd 1, 2 ledd. Kommunen skal altså sikre likeverdig finansiering av basistilbudet til alle barn i barnehagene, og det er disse kostnadselementene som tas med ved beregningen av kostnader per oppholdstime. Ekstra kostnader til tiltak for minoritetsspråklige barn, barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov holdes derfor utenfor beregning og tildeling av det ordinære kommunale driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Slike tiltak i ikke-kommunale barnehager må kommunen finansiere særskilt. Kommunen får egne øremerkede, statlige tilskudd som, i tillegg til kommunale midler, finansierer disse tiltakene i både kommunale og ikke-kommunale barnehager. De fleste kostnadene til ordinær drift i ikke-kommunale barnehager framkommer direkte i barnehagens regnskap. De viktigste kostnadselementene er som regel: Lønn, godtgjørelser og sosiale kostnader (arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader) Kostnader til varer og tjenester (mat, leker, forbruksmateriell, regnskaps-/ revisjonstjenester, forsikringspremier m.m.) Kostnader til inventar og utstyr som ikke aktiveres Kostnader til drift/vedlikehold av lokalene (husleie, avskrivning, energi, evt. kjøp av renholds-/vaktmestertjenester m.m.) Netto rentekostnader (rentekostnader minus renteinntekter) Side 5

44 I tillegg til å sørge for at de ikke-kommunale barnehagene får dekket sine kostnader, har kommunen også plikt til å ta med hele eller deler av et eventuelt regnskapsmessig overskudd i barnehagen ved beregning av det kommunale tilskuddet. Bakgrunnen for dette er at eieren kan ta ut overskudd som en godtgjørelse for egen arbeidsinnsats i barnehagen (i enkeltmannsforetak og ansvarlige selskap, der barnehageeieren tar ut hele eller deler av sin godtgjørelse i form av overskudd) eller som avkastning (forrentning) på den egenkapitalen som eieren har skutt inn i barnehagen. I mange tilfeller (spesielt i andelsbarnehager m.m., der eieren ikke har økonomiske motiver for å drive barnehagen) vil hele eller deler av overskuddet imidlertid forbli i barnehagen. Overskuddet styrker dermed barnehagens egenkapital og kan brukes til å finansiere anskaffelser i senere år. Overskudd som nyttes til å styrke egenkapitalen inngår ikke som en del av barnehagens kostnader som kommunen har plikt til å dekke. Forskriften om likeverdig behandling forutsetter at det ikke er et offentlig ansvar å finansiere et urimelig overskudd/utbytte, dersom en barnehage samtidig har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader enn en tilsvarende kommunal barnehage ( 4). Dette kan gi anledning til å avkorte et eventuelt kommunalt tilskudd til en ikke-kommunal barnehage. Forutsetningene for slik avkorting drøftes nærmere i kapittel 4 i denne veilederen. Utover kostnadene som framkommer direkte i regnskapet til den enkelte barnehagen, kan barnehagen ha skjulte kostnader. Det kan eksempelvis være tilfelle når en barnehage får lokaler gratis eller til en sterkt subsidiert husleie til disposisjon fra sin eierorganisasjon eller kommunen, eller når eieren eller andre leverer varer eller tjenester til en pris som ligger betydelig lavere enn de reelle kostnadene. Slike skjulte kostnader må tas med som en del av kostnadene i barnehagene, og vil dermed være en del av grunnlaget for beregning av det kommunale tilskuddet. Se kap I regnskapsskjemaet for ikke-kommunale barnehager er det presisert at verdien av foreldredugnader ikke skal tas med som skjulte kostnader. Dette gjelder imidlertid ikke dersom foreldrene ivaretar løpende oppgaver (eksempelvis fast vikarordning, administrative tjenester (regnskapsføring m.m.) eller løpende renholds- og vaktmesteroppgaver), eller dersom foreldrenes innsats har vesentlig betydning (eksempelvis større rørlegger- eller snekkerarbeider i forbindelse med vedlikehold av barnehagen). Slik betydelig innsats som dekker ordinære kostnader kan barnehagene ta med på side 4 i regnskapsskjemaet Nærmere om avskrivninger, rentekostnader og kapitalutgifter Denne veilederen tar utgangspunkt i at kommunens plikt til kostnadsdekning omfatter rentekostnader og avskrivninger. Avskrivninger innebærer at verdireduksjonen som følge av bruk av varige driftsmidler (for eksempel lokaler og inventar/utstyr) tas med som en del av virksomhetens kostnader. Rentekostnader omfatter den kontraktsfestede avkastningen på fremmedkapitalen, f. eks. rentene på et lån. Side 6

45 Dersom en barnehage i en periode har høyere utgifter knyttet til f.eks. avdrag på sine lån, kan denne beregningsmåten føre til likviditetsproblemer for barnehagen. Over tid dekker avskrivningene imidlertid hele kapitalinnsatsen. Dette betyr at en eventuell differanse mellom avskrivninger og avdrag bare fører til en midlertidig likviditetsbelastning som barnehagen får dekket over tid. Kommunen er ikke forpliktet til å dekke en eventuell slik differanse, men kan gjøre det. Det statlige investeringstilskuddet bidrar dessuten til å redusere et eventuelt slikt problem for nye barnehager gjennom å redusere det totale finansieringsbehovet Håndtering av investeringstilskudd Investeringstilskuddet til nye barnehageplasser er et virkemiddel som skal bidra til økt barnehageutbygging. Tilskuddet skal bidra til å dekke deler av anleggskostnadene ved etablering av nye barnehager/nye plasser og redusere eierens finansieringsbehov (jf. rundskriv F-04/2010 Investeringstilskudd til nye barnehageplasser). I de fleste tilfellene vil investeringstilskuddet nyttes til å dekke anleggsutgifter ved bygging eller ombygging av barnehager. Dette fører til at et eventuelt lånebehov reduseres og dermed i neste omgang til lavere rentekostnader. Også barnehager som etableres i leide nybygde eller ombygde lokaler kan være berettiget til investeringstilskudd. Framfor å redusere lånebehov, rentekostnader og avskrivninger, skal tilskuddet i slike tilfeller bidra til å dekke leiekostnader som forutsetningsvis gjenspeiler anleggskostnadene. Barnehager som leier lokaler, vil i realiteten ikke bruke hele investeringstilskuddet allerede i det første året. For nye barnehager som har fått investeringstilskudd og driver i leide lokaler, må kommunen beregne og legge til en driftsinntekt som tilsvarer 1/10-del av investeringstilskuddet per år i regnearket som følger denne veilederen. Denne inntekten må legges manuelt til inntekten fra ordinært statstilskudd som regnearket beregner automatisk. Bakgrunnen for dette er at tilskuddet skal bidra til å dekke leiekostnader i flere år. Det betyr at også inntekten som investeringstilskuddet representerer regnskapsmessig bør fordeles over flere år. Bindingstiden for investeringstilskudd til nyetablerte barnehageplasser er på 10 år, og barnehager som avvikles før denne perioden er utløpt må regne med å måtte refundere en forholdsmessig andel av tilskuddet. Det er derfor rimelig å forutsette at tilskuddet skal nyttes til dekning av driftskostnader (husleie) fordelt over 10 år i. i En slik håndtering er i tråd med anbefaling til god regnskapsskikk vedrørende offentlige tilskudd (subsidier) og avgifter, jf. NSRF, Anbefaling til god regnskapsskikk (nr. 4): Som hovedprinsipp bør et tilskudd inntektsføres i den periode kostnaden som tilskuddet skal kompensere, blir belastet i resultatregnskapet. Hvis investeringstilskuddet ikke brukes til erverv av driftsmidler, som tilfelle vil være når barnehagen driver i leide lokaler, er det imidlertid som hovedregel skattepliktig i det året det tildeles. Det betyr at et investeringstilskudd som ikke brukes til å redusere kapitalbehov/ låneopptak ut fra skattelovens krav og i forhold til den skattemessige beregningen skal inntektsføres i barnehagen det året barnehagen har krav på tilskuddet. Side 7

46 2.2 Nærmere om dokumentasjon og beregning av barnehagenes kostnader Hvilket regnskapsår skal legges til grunn? Som regel kan kommunen ta utgangspunkt i opplysningene i regnskapsskjemaet ved beregning av kostnader i de ikke-kommunale barnehagene. Hvilket regnskapsår som legges til grunn, er avhengig av om barnehagen har eksistert siden 2003, og om den i så fall har hatt mer eller mindre samme aktivitetsnivå fra og med Ved alle andre aktivitetsendringer enn opprettelse eller nedleggelse av ny avdeling ii /barnehage kan kommunen fortsatt legge regnskapstallene fra 2003 til grunn. For barnehager som har hatt tilnærmet samme aktivitetsnivå fra og med 2003, kan regnskapet for 2003 legges til grunn for beregning av barnehagens kostnader og tilskuddsbehov. Forskriften, slik den lød ved ikrafttredelsen 1. mai 2004, begrenset kommunens plikt til å dekke kostnadsvekst til ordinær pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. Barnehagenes kostnadsnivå i 2003 er derfor utgangspunktet for beregning av kommunens finansieringsforpliktelse. Barnehagenes kostnader som framkommer i regnskapsskjemaet for 2003, kan derfor legges til grunn for beregning av det kommunale driftstilskuddet også i Endringer i antall barn og sammensetning av barnegruppene etter alder og oppholdstid må imidlertid fanges opp for å sikre at tilskuddet gjenspeiler faktisk aktivitetsnivå i 2010, og kostnadene i 2003 må prisjusteres (med 3,25 prosent for 2004, 3,40 prosent for 2005, 2,80 prosent for 2006, 3,6 prosent for 2007, 4,2 prosent for 2008, 4,4 prosent for 2009 og 3,2 for 2010). Regnearket foretar en slik prisjustering. For barnehager som i løpet av 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008 eller 2009 hadde store aktivitetsendringer, dvs. opprettelse eller nedleggelse av ny avdeling/større gruppe eller ny barnehage, vil regnskapet for 2003 ikke gi et riktig uttrykk for kostnadsbildet som barnehagen har per For disse barnehagene skal kommunene enten ta utgangspunkt i kostnadene som framgår av barnehagenes regnskapsskjema for 2004, , 2007, 2008 eller 2009, eller barnehagens budsjett for 2010, avhengig av når aktivitetsendringen fant sted. For barnehager som ble opprettet i løpet av 2009 eller som opprettes i 2010, skal barnehagens budsjett for 2010 legges til grunn. Ikke-kommunale barnehager i midlertidige lokaler får sitt tilskudd beregnet etter samme prinsipper som ikke-kommunale barnehager i permanente lokaler. Ved overflytting fra midlertidige til permanente lokaler skal kommunen gjøre en ny vurdering av kostnadene i den private barnehagen. ii Noen barnehager er ikke avdelingsbasert. I slike tilfeller må det være snakk om aktivitetsendring på en større gruppe som tilsvarer en avdeling. Det er ikke gitt retningslinjer på hvor stor en avdeling skal være. En storbarnsgruppe med en pedagogisk leder (14-18 barn) vil være et greit utgangspunkt for vurderingen. Side 8

47 Selv om kommunene ikke er forpliktet til å dekke kostnader utover 2003-nivå prisjustert til 2010, vil departementet tilrå at kommunene likevel registrerer tall fra barnehagenes regnskapsskjemaer for eller budsjett for På bakgrunn av disse opplysningene kan kommunen vurdere å utmåle et tilskudd som er mer i samsvar med barnehagens behov i 2010: Enkelte barnehager vil ha økt sine kostnader etter 2003 mer enn hva kommunen har plikt til å dekke. I noen tilfeller vil en slik økning være rimelig og ønskelig også sett fra kommunens side. En kostnadsøkning utover ordinær pris- og kostnadsvekst kan være knyttet til en tilnærming av standarden til kommunale barnehager, for eksempel gjennom økt bemanning eller økte personalkostnader per årsverk (for eksempel som følge av etablering av pensjonsordninger). Kommunene kan i slike tilfeller vurdere om de vil kompensere barnehagens merkostnader ved å legge barnehagens regnskap for 2004, 2005, 2006, 2007, 2008 eller2009 eller budsjettet for 2010 til grunn uten at de i henhold til forskriften har en plikt til å gjøre dette. Andre barnehager kan ha hatt en kostnadsøkning etter 2003 som er lavere enn ordinær kostnadsvekst. Overfor disse barnehagene er kommunen i utgangspunkt ikke forpliktet til å dekke mer enn den kostnadsveksten som barnehagen faktisk har hatt, evt. 85 pst. av det kommunens egne barnehager mottar i offentlig tilskudd hvis beregningene viser det. I noen tilfeller vil barnehagens kostnader eller enkelte kostnadselementer være lavere i 2010 enn det som framkommer av regnskapsskjemaet for 2003, eventuelt 2004, 2005, 2006, 2007, 2008 eller Dette vil for eksempel kunne gjelde barnehager som hadde høye rentekostnader i Forskriften om likeverdig behandling gir imidlertid ikke anledning til å endre/oppdatere de enkelte kostnadskomponenter det er de totale kostnadene i barnehagen som definerer kommunens plikt iii. Kommunen må derfor enten ta utgangspunkt i de totale kostnadene i regnskapsskjemaet for det året som legges til grunn for beregning av tilskudd ( ) framskrevet til 2010, eller i sin helhet legge barnehagens budsjett for 2010 til grunn Varekostnad (Dette gjelder for de barnehagene som tar kostpenger) Fra og med 2004 skal private barnehager som tar kostpenger, spesifisere på regnskapsskjemaet hvor stor andel av kostnadene til varekjøp (post 4005) som er knyttet til kjøp av matvarer. Dette gjelder kun for barnehager som krever inn kostpenger/matpenger fra foreldrene: I disse barnehagene dekkes kostnadene til mat av foreldrene og skal ikke inngå i grunnlaget for beregning av det kommunale tilskuddet. Når kommunen beregner tilskudd med utgangspunkt i regnskapet for 2004, 2005, 2006, 2007, 2008 eller 2009 kan den derfor redusere kostnadene med beløpet som er brukt til kjøp av matvarer i barnehager som har kostpenger. Det er den enkelte barnehages praksis for kostpenger i 2010 som avgjør hvorvidt det skal trekkes eller iii Et unntak fra dette er dersom barnehagene har ført opplysninger i regnskapsskjema eller budsjett som dokumenterbart er feil. Side 9

48 ikke. Denne korrigeringen må kommunen selv legge inn i regnearket. Se arket Veiledning for hvordan dette gjøres i regnearket Kompensasjon for merverdiavgift Barnehager som er berettiget til momskompensasjon skal fra og med 2004 føre alle kostnader i regnskapet ekskl. merverdiavgift. I regnearket er det derfor valgt å korrigere for merverdiavgiften i ikke-kommunale barnehager i 2003 ved å trekke ut et anslag på mva-kompensasjon (linje 141) for å gjøre kostnadene i 2003 sammenlignbare med kostnadene iht. regnskap eller budsjett Kommunen skal forsikre seg om at kostnadene som framgår av barnehagenes regnskap fra og med 2004 er ekskl. merverdiavgift. Dersom dette ikke er tilfelle, må kommunen få en oversikt fra barnehagen som viser hvor mye merverdiavgift barnehagen har fått refundert. Mva-kompensasjon settes så inn med negativt fortegn på linje 297 (2004), linje 452 (2005), linje 606 (2006), linje 760 (2007), linje 914 (2008) eller linje 1068 (2009) i regnearket. I og med at bare barnehager med et kompensasjonskrav på over kroner per år har krav på kompensasjon, er merverdiavgift på under kroner ikke tatt med som reduksjon av barnehagenes beregnede kostnader. Barnehager som er godkjent som familiebarnehager etter barnehageloven 11 har ikke krav på mva-kompensasjon, selv om den beregnede kompensasjonen ville være over kroner. Dette må kommunene selv kontrollere og evt. korrigere i regnearket. Enkelte barnehager fører felleskostnader som de blir belastet med fra sin eierorganisasjon på post 6700 Fremmedtjenester. Disse kostnadene inngår i formelen for beregning av mva-kompensasjon, selv om de ikke er mva-pliktige for alle organisasjoner. Kommunene må i slike tilfeller gå inn og korrigere formelen for beregning av mva-kompensasjon i regnearket (linje 141) Antall barn og årsverk Årsmeldingstall per (antall barn og antall årsverk) må registreres for alle barnehager. Aldersinndelingen følger den som er brukt i årsmeldingsskjemaet. Antall årsverk skal registreres i prosent av hele stillinger (1 stilling = 100) Korrigerte oppholdstimer Før forskriftsendringen 1. august 2005 var det kostnadene per korrigerte oppholdstime som lå til grunn for beregningen av kommunens finansieringsplikt. Ved hjelp av vekter som er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, omregnes oppholdstimene for små og store barn slik at det tas hensyn til at det er knyttet høyere kostnader til små enn til store barnehagebarn. I og med at kostnadene i de ikke-kommunale barnehagene og den offentlige finansieringen i kommunens barnehager nå beregnes separat for små og store barn, brukes ikke lenger korrigerte oppholdstimer til beregningen av kommunens finansieringsplikt. Det andre arket i regnearkmodellen har fortsatt kostnadene pr korrigerte oppholdstime med. Kostnad per korrigerte oppholdstime Side 10

49 brukes fortsatt i beregning av kontrollstørrelsene som brukes i vurderingen om å avkorte kommunens tilskudd etter 4 i forskriften. 2.3 Beregning av barnehagenes inntekter fra statstilskudd og foreldrebetaling Forskrift om likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd forutsetter i 3 at kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Settes foreldrebetalingen lavere enn foreldrebetalingen i kommunens egne barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen Statstilskudd Satsene for det statlige, ordinære driftstilskuddet til private, ordinære barnehager og familiebarnehager for 2010 er å finne i rundskriv F-01/2010 Statstilskudd til barnehager. Regnearket beregner statstilskuddet til ikke-kommunale barnehager med utgangspunkt i antall barn etter alder og oppholdstid som er registrert i henhold til barnehagenes årsmelding per Enkelte ikke-kommunale barnehager har en offentlig eier (sykehusforetak, fylkeskommuner). Disse får statstilskudd etter de samme satsene som kommunale barnehager. For disse barnehagene må kommunene korrigere formelen for beregning av statstilskudd som ligger i regnearkmodellen Foreldrebetaling Det følger av forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd at kommunens driftstilskudd skal gi barnehagene anledning til å bruke de samme satsene for foreldrebetaling som de som gjelder i kommunens egne barnehager. Dersom foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager settes lavere enn i kommunens egne barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke denne differansen. Dersom foreldrebetalingen er lavere enn maksimalprisen i en barnehage som mottar minimumstilskuddet på 85 pst av den samlede offentlige finansieringen i kommunenes egne barnehager, kan kommunen likevel ikke avkorte tilskuddet etter denne regelen. Dersom foreldrebetalingen i kommunenes egne barnehager derimot ligger over maksimalprisen, skal kommunen likevel utmåle sitt tilskudd ut fra en forutsetning om at den ikke-kommunale barnehagen skal kunne ha en foreldrebetaling lik maksimalprisen. Ved beregning av foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager må kommunen derfor ta utgangspunkt i den gjeldende maksimalgrensen for foreldrebetaling i barnehage eller kommunens betalingssats dersom denne er lavere enn maksimalprisen. For 2010 er maksimalgrensen kroner per måned og kroner per år for en heldagsplass. Kommunen må også ta med i beregningen de moderasjonsordningene som gjelder for barn i kommunale barnehager, dersom Side 11

50 moderasjonsordningene ikke finansieres separat, jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehager med merknader. Foreldrebetaling i 2010 registreres i tråd med disse retningslinjene på linje 1132 i arket Kostnader private. Kommunen må registrere dette for alle barnehager, uansett hvilket regnskapsår som legges til grunn for utmåling av tilskudd. En stor del av familiebarnehagene gir et barnehagetilbud til (minst) ett barn av den familien som driver barnehagen. Det er et skattemessig krav at barnehageeier fører foreldrebetaling for egne barn i regnskapet for barnehagen. Hvis så ikke er gjort, skal kommunen likevel forutsette oppholdsbetaling fra alle barn som får et tilbud i den aktuelle barnehagen ved beregning av tilskuddet. Redusert maksimalpris Reduksjon i maksimalpris blir kompensert fullt ut gjennom en økning av satsene for det statlige, ordinære driftstilskuddet. Kommunens minimumsplikt er imidlertid å sørge for at ikke-kommunale barnehager mottar 85 prosent av det tilsvarende barnehage eid av kommunen mottar i samlet offentlig tilskudd. For de private barnehagene som har krav på 85 prosent av det kommunen mottar, ville det økte statstilskuddet i utgangspunktet innebære at kommunen kan ha avkortet sitt tilskudd noe. For nærmere beskrivelse av hvordan dette håndteres, se teknisk veileder i regnearkmodellen. Side 12

51 3 Beregning av kostnader i og den offentlige finansieringen av kommunale barnehager Forskriften om likeverdig behandling av barnehager 3 tredje ledd pålegger kommunene å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet utgjør minst 85 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. Forskriften 3 femte ledd sier at kommunen ikke har plikt til å gi tilskudd slik at den samlede offentlige finansieringen overstiger det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Dette innebærer at både minimums- og maksimumskravet til finansiering av ikke-kommunale barnehager beregnes med utgangspunkt i finansieringen av tilsvarende barnehager eid av kommunen. I dette kapitlet redegjøres det for hvordan kostnadene og finansieringen av de kommunale barnehager kan beregnes som grunnlag for å fastslå finansieringsplikten overfor ikke-kommunale barnehager. Kostnadene og den offentlige finansieringen av kommunens barnehager beregnes i det tredje regnearket i regnearkmodellen. Ved beregning av kommunenes kostnader i 2010 skal kommunen ta utgangspunkt i prisjusterte kostnader iht. regnskapet for 2009 (for 2010 utgjør prisjusteringen 3,2 pst.). Regnearket tar høyde for dette. Grunnen til at det ikke brukes budsjettall er fordi budsjettallene i mange kommuner ikke er fullstendige. Dette følger av at avskrivningskostnader m.m. ofte ikke budsjetteres, men først føres i regnskapet. Regnskapstall er lagt til grunn også med tanke på forenkling, da den innebærer at kommunen ikke behøver å gjøre nye beregninger av tilskudd ved tilleggsbevilgninger eller ved avvik mellom budsjett og regnskap. Slike endringer i kommunens kostnader vil imidlertid påvirke tilskuddsberegningen året etter. Ved å legge prisjusterte kostnader iht. regnskapet for 2009 til grunn, blir tilskuddsutmålingen også mer forutsigbar for de ikke-kommunale barnehagene. Dersom barnehagen ikke har aktivitetsendringer i løpet av året som utløser ny beregning av det kommunale tilskuddet, jf. kap. 4.5, vil det gjennom året bare gjøres én beregning av kommunens kostnader og tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene. 3.1 Kommunenes kostnader til drift av barnehager og dokumentasjon av disse De samlede kostnadene til barnehager i kommunene kan som regel ikke trekkes direkte ut av kommunens regnskap. Kommunene skal velge mellom tre ulike framgangsmåter for å beregne de samlede kostnadene: 1. Etter oppsett i regnearkmodellen De viktigste kostnadselementene til drift av barnehager budsjetteres og regnskapsføres i kommunene som regel direkte på den enkelte barnehagen. Disse er bl.a.: Lønn og sosiale utgifter (trygd og pensjon) Varer og tjenester Side 13

52 Drift av lokalene Avskrivning eller husleie I kommuneregnskapene finner vi alle kostnader og inntekter som direkte er knyttet til barnehagene (direkte kostnader) på følgende funksjoner: 201 Utgifter og inntekter knyttet til basistilbudet i barnehagene (aktivitet i barnehager basert på grunnbemanning, altså ekskl. styrket tilbud, jf. funksjon 211) 211 Utgifter og inntekter knyttet til særskilt tilrettelegging og styrket tilbud til funksjonshemmede og andre barn med særlige behov, inkl. minoritetsspråklige barn 221 Utgifter til barnehagelokaler og evt. skyss av barnehagebarn I og med at finansiering av tiltak til barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov ikke omfattes av forskrift om likeverdig behandling, holdes alle kostnader til særskilt tilrettelegging av barnehagetilbudet (funksjon 211) utenfor. På funksjonene 201 og 221 finner en imidlertid både utgifter og inntekter til drift av kommunale barnehager og de økonomiske transaksjonene mellom kommunen og ikkekommunale barnehager. For å kunne kartlegge kostnadene som direkte relaterer seg til drift av kommunale barnehager må en derfor trekke ut kostnader som er knyttet til ikke-kommunale barnehager og andre tilbud som ikke skal inngå i beregning av gjennomsnittskostnadene i kommunale barnehager. Dette krever følgende beregning: Personalutgifter (funksjonene 201 og 221, artene i kommuneregnskapet), fratrukket refusjoner fra trygdeforvaltningen (art 710 refusjon av sykelønn og svangerskapspermisjoner). + Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (funksjonene 201 og 221, artene ). - Inntekter som er ført på barnehagene fra internsalg og fordelte utgifter (funksjonene 201 og 221, artene 690 og 790). Dette representerer utgifter/kostnader som er belastet barnehagefunksjonene, men som vedrører andre tjenesteområder. + Avskrivninger på lokaler og andre varige driftsmidler i barnehagene (funksjonene 201 og 221, art 590). - Kostnader til drift av barneparker og åpne barnehager. Barneparker og åpne barnehager skal ikke inngå i en beregning av kommunens gjennomsnittskostnader som legges til grunn for utmåling av driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager, i og med at de ikke representerer et sammenlignbart tilbud. (Fra 2004 skal kommunenes utgifter til barneparker føres på funksjon 231, Aktivitetstilbud til barn og unge, slik at funksjonene 201 og 221 bare inneholder utgifter og inntekter til tilbud som er godkjent som barnehager. I og med at barneparker i tidligere år er ført på funksjon 201, må kommunene imidlertid kontrollere at en bare tar med kostnadene som relaterer seg til godkjente barnehager.) Side 14

53 - Kommunal støtte til ikke-kommunale barnehager som ikke gis som økonomisk tilskudd (for eksempel subsidiert husleie eller lignende). Kommunene oppgir slik ikke-økonomisk støtte i regnskapsskjemaene for de ikke-kommunale barnehagene. = Direkte kostnader til drift av kommunale barnehager Kommentarer: Regnskapstall i kommunene vil kunne inneholde utgifter til barnehager som startes opp eller legges ned i løpet av et år. Kostnadene gjenspeiler dermed ikke helårsdrift. Kommunen kan derfor vurdere om tall for slike barnehager skal tas ut av beregningene både kostnader og antall barn. Regnearkmodellen tar utgangspunkt i kommunens regnskapstall for Fra og med 2004 er forutsetningene og regnskapsføringen for merverdiavgiftskompensasjon til kommunene endret. Regnearket forutsetter at kommunene i 2009 har regnskapsført utgifter ekskl. merverdiavgift på de aktuelle artene og postert merverdiavgift særskilt på art 429 (moms generell kompensasjonsordning). Art 429 holdes utenom beregning av utgiftene på alle funksjonene som inngår i regnearket. I motsetning til kostnadene i ikke-kommunale barnehager, inneholder de direkte kostnadene for kommunale barnehager ikke rentekostnader (kapitalkostnader). Rentekostnader og -inntekter posteres samlet i kommunene og fordeles ikke mellom de ulike tjenestestedene som er finansiert ved låneopptak (rentekostnader) eller som på grunn av likviditetsstrømmene (for eksempel innbetaling av oppholdsbetaling og statstilskudd) bidrar til renteinntekter. Dette forutsettes i regnearket kompensert i kommunenes beregninger. Dette omtales nærmere nedenfor. Kommunen skal holde barnehager som drives i midlertidige lokaler utenfor beregningen av kommunens kostnader av kommunale barnehager. I tillegg til kostnadene som er direkte knyttet til drift av barnehagene, har kommunene imidlertid også indirekte kostnader: Kostnader til ledelse, administrasjon og fellesutgifter (for eksempel knyttet til personal-, økonomi- og IKT-forvaltning i kommunen) framkommer i kommuneregnskapet (som regel) ikke som utgifter på de ulike tjenestestedene, men vises samlet for hele kommunen. Likevel må barnehagene bære en del av disse kostnadene. Det betyr at en andel av de indirekte kostnadene må veltes over på barnehagene for å få et uttrykk for de samlede kostnadene som driften av barnehager medfører. I regnearkmodellen beregnes de indirekte kostnadene etter en forenklet modell. Den samme beregningsmåten ble bl.a. brukt i Fürst og Høverstads analyse av kostnader i barnehagene i et representativt utvalg kommunale og ikke-kommunale barnehager i årene fra 2001 til Beregningen tar utgangspunkt i kommunenes KOSTRAregnskapsrapportering. I denne rapporteringen er de indirekte kostnadene som ikke fordeles på tjenesteområdene i hovedsak samlet på funksjonene 120 Administrasjon og 130 Administrasjonslokaler. En andel av disse kostnadene må legges til de direkte Side 15

54 kostnadene til drift av barnehager. Som nøkkel for fordeling av de indirekte administrative kostnadene har en valgt barnehagenes andel av kommunens samlede lønnsutgifter. Ved å fordele de samlede netto driftsutgiftene på funksjonene 120 og 130 tar en imidlertid også med kostnader som i prinsippet ikke kan henføres til kommunens tjenesteyting. Departementet er kjent med at flere kommuner har redusert de beregnede indirekte kostnadene for elementer som de mener ikke kan belastes kommunale barnehager (bl.a. kostnader som er knyttet til myndighetsutøvelse i barnehagesektoren). Departementet gjør imidlertid oppmerksom på at den forenklede beregningen til gjengjeld mangler andre kostnadselementer, spesielt rentekostnader for kommunale barnehager. Det er derfor feilaktig å redusere et beregnet anslag på indirekte kostnader, dersom en ikke også tar med de elementene som ikke er tatt med i den forenklede kostnadsberegningen. Dersom kommunen ikke har et fullstendig, kostnadsbasert internregnskap (se punkt 3 under), og ikke ønsker å bruke den forenklede beregningen som definert i regnearkmodellen, må kommunen derfor gjennomføre en fullstendig selvkostberegning i tråd med retningslinjene fra Kommunal- og regionaldepartementet av januar 2003 (se punkt 2 under). Dette gjelder bl.a. også for kommuner som belaster sine barnehager med en internhusleie (funksjon 221) som dekker alle forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader, inkl. avskrivnings- og rentekostnader. I disse kommunene vil den forenklede beregningen av påslaget kunne føre til et for høyt anslag på indirekte kostnader. Heller ikke disse kommunene kan imidlertid foreta et skjønnsmessig anslag på indirekte kostnadene, men må dokumentere sin beregning gjennom en selvkostberegning. 2. Selvkostkalkyle Kommunal- og regionaldepartementet har i januar 2003 gitt ut retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. iv Retningslinjene er spesielt viktige ved beregning av brukerbetalingen på de områdene der kommunens selvkost utgjør det maksimale taket for fastsetting av brukernes betaling (renovasjon, vann/avløp, byggesaksbehandling m.m.). De samme prinsippene kan imidlertid nyttes til å beregne kommunens kostnader og kommunens andel av finansieringen av kommunale barnehager. Retningslinjene tar utgangspunkt i kostnader knyttet til: - Kjerneproduktet: Arbeidsinnsats, varer og kapital som direkte er knyttet til å produsere en bestemt tjeneste overfor brukerne. iv Kommunal- og regionaldepartementet, Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-2140, januar Side 16

55 - Tilleggsytelser: Ressursinnsats som er nødvendig for at tjenesten framstår som en helhetlig ytelse overfor brukeren. Eksempler på tilleggsytelser er ledelse og organisering av tjenesten, saksbehandling, fakturering og regnskap m.m. - Støttefunksjoner: Funksjoner som må ivaretas for kommunen som helhet, uten at de kan fordeles direkte mellom de ulike tjenestene, som for eksempel politisk og administrativ ledelse av kommunen. Retningslinjene inneholder en drøfting av hvilke kostnader som skal henføres og fordeles mellom de ulike tjenestene ved en selvkostkalkyle og hvilke kostnader som ikke kan henføres til kommunens tjenester (for eksempel kostnader til de politiske organene og administrasjonssjef/ledergruppe) og foreslår en konkret modell for selvkostkalkyler. Velger kommunen dette alternativet kan den i regnearket registrere resultatet direkte i sum kostnader. 3. Fullstendig kostnadsbasert internregnskap Noen kommuner har etablert et fullstendig, kostnadsbasert internregnskap. I et slikt internregnskap fordeles felleskostnadene mellom alle tjenester som kommunen produserer. Det betyr altså at barnehagene blir belastet med sin andel av kostnadene til økonomi-, regnskaps- og lønnskontoret, IKT-fellesløsninger, administrasjon m.m. og rentekostnader. Kommuner som har et slikt internregnskap kan trekke de samlede kostnadene til drift av barnehager direkte ut av regnskapet. Disse kommunene kan bruke dokumentasjon fra internregnskapet for å beregne kostnadene til de kommunale barnehagene. 3.2 Finansiering av kommunale barnehager Når en har kartlagt de samlede kostnader til den ordinære driften i de kommunale barnehagene, kan kommunens egenfinansiering beregnes ved å trekke fra statstilskudd, foreldrebetaling og eventuelt andre inntekter som ikke går inn under offentlige tilskudd. Dette må kunne dokumenteres i beregningsgrunnlaget. Satsene for det statlige driftstilskuddet til offentlige barnehager for 2010 er oppgitt i rundskriv F-01/10. Foreldrebetalingen beregnes med utgangspunkt i forutsetningene som er gitt i forskrift om foreldrebetaling i barnehager, FOR , samt øvrig innretning på foreldrebetalingen som kommunen selv vedtar. Kommunens egenfinansiering utgjør differansen mellom de samlede kostnadene og statstilskudd og foreldrebetaling. I kommunenes regnskaper har det i tidligere år vært en god del misforståelser og feil ved føring av statstilskudd og kommunale driftstilskudd til ikke-kommunale Side 17

56 barnehager. De fleste feilene knytter seg til inntekts- og utgiftsføring av statstilskudd som kommunene viderefører til ikke-kommunale barnehager. Kommunene skal kontrollere at de fører disse transaksjonene riktig: Det statlige, ordinære driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal inntektsføres i kommunens regnskap på funksjon 201, art 810. Ved utbetaling av det statlige, ordinære driftstilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene belastes funksjon 201, art 470. Kommunale driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehager belastes funksjon 201, art 370. Statstilskudd til kommunale barnehager inntektsføres på funksjon 201, art 700. Statstilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne og til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn inntektsføres (og utgiftsføres ved eventuell videreføring til ikke-kommunale barnehager) på funksjon 211. Med utgangspunkt i opplysningene fra årsmeldingene og regnskapet for 2009 samt foreldrebetaling iht. budsjett 2010, beregner regnearket statstilskudd og kommunal egenfinansiering av kommunale barnehager. Summen av offentlig finansiering utgjør maksimumskravet i forhold til kommunens plikt til likeverdig behandling ift. forskriften 3, 5 ledd. 3.3 Beregning av kostnader i kommuner som ikke har kommunale barnehager Kommuner som ikke har kommunale barnehager har i utgangspunktet ikke grunnlag for å beregne kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunene skal i så fall innhente grunnlagsmateriale fra beregning av den offentlige finansieringen i fem sammenlignbare kommuner. Sammenlignbare kommuner identifiseres ved hjelp av Statistisk sentralbyrås gruppering i 16 kategorier, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Kommunene er her gruppert langs tre ulike dimensjoner - folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponible inntekter per innbygger. Grupperingen er nærmere beskrevet i Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2001): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Rapporter 2001/35, Statistisk sentralbyrå. Et gjennomsnitt fra disse fem kommunene skal legges til grunn for å fastsette hvor langt det offentlige finansieringsansvaret strekker seg, jf. maksimumskravet i forskriften 3, 5 ledd. Side 18

57 4 Beregning av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i henhold til forskriften om likeverdig behandling I ark 4-10 beregnes tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene. Alle opplysninger som trengs for å beregne det kommunale driftstilskuddet til den enkelte barnehagen er i utgangspunkt registrert i de to tidligere arkene. Alle beregningene gjøres automatisk og kommunen bør ikke overskrive noen celler, med unntak for opplysninger om barnehagens egenkapital. Disse opplysningene kan være aktuelle, dersom kommunen vurderer å avkorte tilskudd til enkelte ikke-kommunale barnehager som tar ut høyt utbytte, samtidig som de har lav bemanning og/eller lave personalkostnader per årsverk (jf. avsnitt 4.3) I regnearkmodellen for 2010 er det opprettet åtte ulike ark for beregning av kommunalt tilskudd, avhengig av hvilket regnskapsår som legges til grunn for beregningen, jf. kap 2.2.1: 4.1 Arket Tilskudd ut fra regnskap 2003 Arket beregner tilskuddet til de enkelte barnehagene med utgangspunkt i barnehagenes kostnader i 2003, men tilpasset antall barn og barnas alder og oppholdstid per Arket krever i utgangspunkt ingen manuell registrering. Alle celler med unntak for cellene på linje 60 og 62 beregnes automatisk. Arket er bygget opp på følgende måte: I del A beregnes først et kommunalt tilskudd som tilsvarer 85 prosent av den offentlige finansieringen av kommunale barnehager, skilt for små og store barn. I del B beregnes det kommunale tilskuddet som er nødvendig for å sikre at barnehagene får dekket sine kostnader på 2003-nivå. I denne delen beregnes også eventuell avkorting av tilskuddet som følge av høyere offentlig finansiering enn den de kommunale barnehagene i kommunen får. Barnehagene har krav på minst 85 prosent av offentlig finansiering av kommunale barnehager (A), men et tilskudd som sikrer kostnadsdekning (B) dersom dette er høyere. På rad 50 velges det alternativet som barnehagene har krav på. I tilskuddet som settes opp på rad 50 er eventuell reduksjon som følge av høyt utbytte/overskudd og samtidig lav bemanning eller lave personalkostnader ikke vurdert. Side 19

58 Denne vurderingen må kommunen gjøre selv. Radene 54 til 62 gir et grunnlag for dette. Utbytte må imidlertid ses i forhold til barnehagens egenkapital. For barnehager der avkorting av tilskuddet er aktuelt, må kommunen derfor innhente opplysninger om bokført egenkapital per i det året som legges til grunn for beregningene (i dette arket: ) fra barnehagen direkte. Dette kan registreres på linje 60. Regnearket beregner da hvilken avkastning på egenkapital som utbyttet representerer (mest interessant når barnehagen er organisert som AS). Se for øvrig ytterligere retningslinjer for avkorting i forhold til utbytte og lav bemanning/lønnskostnader i kap. 4.3 i veilederen. 4.2 Arkene Tilskudd ut fra regnskap 2004, Tilskudd ut fra regnskap 2005, Tilskudd ut fra regnskap 2006, Tilskudd ut fra regnskap 2007, Tilskudd ut fra regnskap 2008, Tilskudd ut fra regnskap 2009 og Tilskudd ut fra budsjett Arkene er bygget opp på samme måte som arket Tilskudd ut fra regnskap Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i kostnadene som framgår av barnehagenes regnskap for 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009 eller barnehagens budsjett For de barnehagene hvor kommunen har registrert regnskapstall for 2009, men ikke budsjett 2010 i arket Kostnader private, beregnes budsjettet for 2009 automatisk (grått markerte celler i linjene fra 1084 til 1126 i Kostnader private ). De to siste arkene vil da vise det samme resultat. 4.3 Avkorting ved lav bemanning/lave lønnskostnader og urimelig utbytte/overskudd 4 i forskriften gir kommunene anledning til å avkorte tilskuddet til ikke-kommunale barnehager dersom barnehagen har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehage og eier budsjetterer med urimelig utbytte/overskudd eller godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Dvs. at begge forhold må være tilstede for å kunne avkorte. Det kan være vanskelig å avgjøre hva som utgjør vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader og hva som er urimelig utbytte. Likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd er et mål i seg selv, men også et virkemiddel for å nå de andre målene i barnehagepolitikken om barnehageplass til alle som ønsker det, lavere foreldrebetaling og kvalitet og mangfold i tilbudet. Departementet er kjent med at økt offentlig finansiering som følge av barnehagereformen i noen tilfeller blir tatt ut i forholdsvis høye overskudd og utbytter. For å sikre at den økte offentlige finansieringen blir brukt i tråd med formålet, legger departementet til grunn at personalkostnader per årsverk eller antall oppholdstimer per årsverk som avviker mer enn 20 prosent fra nivået i kommunens barnehager er et vesentlig avvik. Side 20

59 Ved vurdering av nivået på utbyttet/overskuddet som barnehageeieren tar ut av driften skal dette sees i forhold til den egenkapitalen som eieren har bundet opp i barnehagen. For de barnehagene hvor utbyttet/overskuddet er så høyt at kommunen vil vurdere avkorting, må kommunen derfor få opplyst fra barnehagen hvor mye den bokførte egenkapitalen har vært pr i det året som legges til grunn for tilskuddsberegningen. Videre er det tilfeller hvor eier tar ut hele eller deler av overskuddet som godtgjørelse for sin arbeidsinnsats i barnehagen, dvs. at eier alternativt kunne regnskapsført dette som en kostnad. Det bør være mulig å ta ut et rimelig overskudd til dette formålet uavhengig av egenkapitalen. For å vurdere hva som er rimelig her, skal en se på hva som er en rimelig lønn for det arbeid vedkommende utfører. I vurderingen av hvorvidt det foreligger et urimelig overskudd/utbytte må det også tas hensyn til at en eier som har skutt inn egenkapital i virksomheten skal kunne få en rimelig avkastning på denne. Kommunen skal legge til grunn at det er rimelig at utbyttet/overskuddet ligger over den renta barnehagen ville måtte betale dersom egenkapitalen ble byttet ut med lån. v Samtidig er det lite rimelig at det offentlige finansierer ubegrenset utbytte/overskudd dersom det går på bekostning av bemanningen og lønnsnivået til de ansatte i ikke-kommunale barnehager. På denne bakgrunn videreføres retningslinjer om at det tas ut urimelig utbytte/overskudd dersom beløpet overstiger 10 prosent av egenkapitalen. Kommunene må være oppmerksom på at eierens uttak av midler fra en barnehage også kan skje gjennom å føre urimelig høye kostnader som så gir grunnlag for høyere tilskudd. Kommunene vil ved gjennomgang av barnehagenes regnskapsskjemaer ha mulighet til å oppdage slike føringer på følgende poster: Godtgjørelse for eierens arbeidsinnsats post 5600 i regnskapsskjemaet dersom slik godtgjørelse ligger betydelig over bruttokostnadene (lønn og sosiale utgifter) til en styrerstilling i en kommunal barnehage. Nivået på godtgjørelse for eierens eller nære pårørendes arbeidsinnsats kan vurderes i forhold til nivået på personalkostnader (lønn, godtgjørelser, pensjon og arbeidsgiveravgift) for ansatte styrere i kommunale barnehager. Kommunen kan for eksempel be om dokumentasjon som viser antall timer eieren har arbeidet i barnehagen og hvilken timesats som er benyttet. I og med at en eier har utvidede funksjoner og tar en personlig risiko som ikke ligger til en kommunal styrer, bør arbeidsgodtgjørelse til en barnehageeier kunne ligge en del over de samlede personalkostnadene til en kommunal styrer. Eierens fakturering av barnehagen med en husleie som ligger over vanlig markedsleie post 6300 i regnskapsskjemaet. v Dette prinsippet ligger bl.a. til grunn for Kommunaldepartementets forutsetninger om beregning av kalkylerenten i selvkostberegninger: Der forutsettes en rente som tilsvarer den effektive renten på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, tillagt 1 prosentpoeng. Side 21

60 Kommunene vil også finne barnehager som er organisert som selvstendige selskaper, men som eies av et morselskap. Morselskapet vil da gjerne fakturere konsernkostnader eller en konsernavgift (for bl.a. administrative tjenester overfor barnehagene) som kan inneholde et element av utbytte. Disse kostnader føres på post 6700 i regnskapsskjemaet. Dersom en barnehage, uavhengig av om den er en del av et konsern eller ikke, fører høye kostnader på denne posten kan kommunen be om en forklaring på hvilke konkrete tjenester disse kostnadene dekker. For regnskaps- og revisjonstjenester kan det for eksempel være aktuelt å be om dokumentasjon som viser fakturerte timer og timesats. Eventuelle godtgjørelser for morselskapets kapitalinnsats i barnehagen skal ikke framkomme på denne posten, men vise seg som overskudd/utbytte i barnehagens regnskap. Avskrivninger føres på post 6000 i regnskapsskjemaet. Avskrivninger innebærer at virksomheten får en kompensasjon for de ressursene som forbrukes gjennom slitasje av driftsmidlene. For investeringene i kommunale barnehagelokaler er avskrivningsperioden på 40 år. Dette er noenlunde i samsvar med avskrivningsnivået som likningsmyndighetene godkjenner i barnehagenes selvangivelse. Kapital som er bundet i tomtekostnader skal ikke avskrives. Private barnehager kan velge å avskrive over en kortere periode. Dette innebærer at barnehageeieren får bokført høyere kostnader enn det som tilsvarer verdireduksjonen som er knyttet til den reelle slitasjen på lokalene. Kommunene har derfor anledning til å vurdere hva som er en rimelig avskrivningsperiode og justere avskrivningene som de ikke-kommunale barnehagene foretar i forhold til dette. Dersom avskrivningene som relaterer seg til barnehagelokalene i barnehagens regnskap ligger betydelig over 2,5 prosent av verdien av lokalene iht. barnehagens balanse (ved bruk av saldoavskrivninger) eller en avskrivningsperiode på 40 år i forhold til lokalenes kostpris (ved lineære avskrivninger), kan kommunen redusere de regnskapsførte avskrivningene. Anskaffelser av verktøy og inventar føres på post 6500, mens reparasjon og vedlikehold føres på postene 6600 og 6695 i regnskapsskjemaet. Varige driftsmidler, dvs. anskaffelser med en verdi over kroner og en levetid på minst tre år, skal imidlertid aktiveres og ikke føres som driftskostnad i resultatregnskapet. Dersom barnehagen fører høye kostnader på disse postene i resultatregnskapet, kan kommunen be om en forklaring på hva kostnadene gjelder. I den grad slike poster representerer en slik oppblåsing av kostnader, bør kommunen ta kontakt med barnehagen og be om en dokumentasjon av grunnlaget for disse kostnadene, og eventuelt redusere de aktuelle postene i regnearket og føre tilsvarende beløp på posten for utbytte. Justert beløp av utbytte skal undersøkes opp mot hvorvidt dette kan utgjøre et urimelig utbytte, jf 4 i forskriften. Side 22

61 Kommunen har gjennom det web-baserte rapporteringssystemet BASIL mulighet til å hente ut rapporter som kan brukes som grunnlag for å vurdere om barnehagen kan ha ført urimelig høye kostnader i regnskapet. Eksempelvis kan det genereres rapporter som viser bokført beløp på de ulike postene i forhold til gjennomsnittet for de ikkekommunale barnehagene i kommunen. En slik rapport kan ikke brukes direkte til å avdekke oppblåste kostnader, men kan være et grunnlag for nærmere undersøkelser. Adressen til rapportmodulen er Brukernavn og passord til rapportmodulen vil være de samme som ved innrapporteringen av årsregnskapet for ikke-kommunale barnehager. 4.4 Beregning av det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale familiebarnehager Fürst og Høverstads kostnadsanalyser har dokumentert at gjennomsnittskostnadene i private familiebarnehager ligger betydelig under kostnadene i ordinære ikkekommunale barnehager. Familiebarnehager får i 2010 det samme statstilskuddet som ordinære ikke-kommunale barnehager. Dersom også det kommunale tilskuddet er lik det som kommunene gir til ordinære barnehager, ville dette ut fra en gjennomsnittsbetraktning innebære en betydelig overfinansiering av familiebarnehagene. Det kommunale tilskuddet til private familiebarnehager skal i henhold til merknadene til forskriften sikre en offentlig finansiering som tilsvarer minst 85 prosent av minimumskravet til offentlig finansiering av ordinære ikke-kommunale barnehager (altså 72,25 prosent av offentlig finansiering av kommunale barnehager). På linje 1137 i arket Kostnader private er det mulig å krysse av for hvorvidt det er en familiebarnehage eller ikke. Beregning av tilskudd til familiebarnehager for kommuner som ikke har egne familiebarnehager er dermed automatisert. Kommuner som har kommunalt eide familiebarnehager skal imidlertid legge kostnadsnivået i disse til grunn ved beregning av maksimumskravet, jf. at kommunen i følge forskriften skal legge tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager til grunn for utmåling av tilskudd (forskriften 3, 3 ledd). Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd til ikke-kommunale familiebarnehager som overstiger det familiebarnehagene eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. Kommunens finansieringsplikt ved tilskudd fra statlige og fylkeskommunale eiere og private aktører Forskriften forutsetter at alle barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd til drift av barnehage. Eventuelle andre inntekter som barnehagene disponerer skal ikke tas med i beregningen av det kommunale driftstilskuddet. Statlige og fylkeskommunale midler til drift av barnehager skal trekkes inn i beregningen av den samlede offentlige finansieringen av den enkelte barnehagen. Midler som de statlige helseforetakene bruker til drift av barnehager (sykehusbarnehager) inngår i forskriftens definisjon av offentlige tilskudd. Kommunen Side 23

62 kan i henhold til forskriften med merknader redusere det kommunale tilskuddet tilsvarende det helseforetaket brukte på sykehusbarnehagene i Studentbarnehager fikk til og med 2004 et eget driftstilskudd fra Utdannings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet), i tillegg til det ordinære statlige driftstilskuddet fra Barne- og familiedepartementet. Formålet har vært å sikre rimelige plasser i studentbarnehager, bl.a. for å sikre småbarnsforeldres studieprogresjon. Midlene ble i 2005 lagt inn i det generelle velferdstilskuddet til studentsamskipnadene. Eventuelle midler som studentsamskipnadene bruker på studentbarnehager skal ikke regnes som offentlig tilskudd til drift, og skal derfor heller ikke tas med som grunnlag for avkorting av det kommunale tilskuddet. Det kommunale tilskuddet skal ikke avregnes mot attføringstilskudd barnehager mottar for personer på attføring. I følge forskrift om arbeidsmarkedstiltak skal personer på attføring ikke fortrenge ordinær arbeidskraft. Det betyr at attføringstilskudd ikke kan regnes som tilskudd til ordinær drift. Kommunen skal gjennom veiledning, godkjenning og tilsyn sørge for at barnehager drives i samsvar med barnehageloven, inkludert de føringer som er gitt for bemanning. Ved spørsmål vedrørende forskrift om arbeidsmarkedstiltak bes kommunen ta kontakt med NAV. Barnehagenes inntekter utover offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal ikke regnes med ved fastsetting av det kommunale driftstilskuddet. Tilskudd fra eksempelvis bedrifter som eier barnehagen eller disponerer plasser i barnehagen vil utgjøre en ekstra inntekt for ikke-kommunale barnehager som ikke avregnes mot det kommunale driftstilskuddet. Dette gjelder også tilskudd fra andre private grupper eller organisasjoner. 4.5 Justering av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager ved endring i aktivitetsnivå (antall barn, oppholdstider, eller sammensetning av barnegruppen) i løpet av året Beregningen av det kommunale driftstilskuddet i henhold til denne veilederen og den vedlagte beregningsmodellen tar utgangspunkt i det antall barn, fordelt på alder og oppholdstid, som barnehagene har pr jf. årsmeldingsskjema ( som før het KOSTRA-skjema 16). Vesentlige endringer i aktiviteten i en barnehage i løpet av året kan imidlertid reise behovet for justeringer av tilskuddet i løpet av året på samme måte som justeringer i det statlige driftstilskuddet. Ved oppstart eller nedleggelse av nye avdelinger/større grupper vi endres kostnadsbildet i en barnehage vesentlig, samtidig som barnehagens inntekter også endres (statstilskudd og foreldrebetaling). For disse barnehagene skal kommunen foreta en detaljert vurdering av kostnadsendringer ift. inntektsendringer. I en slik ny beregning kan kommunen eventuelt ta utgangspunkt i et justert budsjett for barnehagen, framfor vi Noen barnehager er ikke avdelingsbasert. I slike tilfeller må det være snakk om aktivitetsendring på en støre gruppe som tilsvarer en avdeling. Det er ikke gitt retningslinjer på hvor stor en avdeling skal være. En storbarnsgruppe med en pedagogisk leder (14-18 barn) vil være et greit utgangspunkt for vurderingen. Side 24

63 tidligere års regnskap, dersom dette gir et riktigere bilde av dagens kostnader og inntekter i barnehagen. Det kommunale tilskuddet endres fra og med den måneden driftsendringen har funnet sted. Ved mindre aktivitetsendringer enn dette skal kommunen foreta en ny utmåling av det kommunale tilskuddet dersom aktivitetsendring gir grunnlag for ny utmåling av statstilskudd, jf. F-02/10 Statstilskudd til drift av barnehager. Denne utmålingen baseres på beregningen av tilskudd for 2010 for små og store barn (for de barna som var i barnehagen per ). Dersom kommunen justerer driftstilskuddet til barnehager i løpet av året, kan kommunen tilpasse justeringen til de rutinene som er etablert for budsjettjusteringer i forhold til kommunens egne virksomheter. Ofte vil det innebære at justeringer som følge av aktivitetsendringer foretas med virkning fra det tidspunktet som endringene skjer, med utgangspunkt i endringsmeldingene fra barnehagene. Vedtaket om justering av tilskuddet kan likevel samordnes med de ordinære budsjettjusteringene som foretas av kommunestyret, for eksempel i forbindelse med kvartals- eller tertialrapporteringene. Fra 1. jan 2007 ble det innført en ordning med tilskudd til fast plasser i midlertidige lokaler (F-03/10). Ved overflytting fra midlertidige lokaler til permanente lokaler skal kommunen gjøre en ny vurdering av kostnadssituasjonen for å se om det er grunnlag for en ny beregning. Vedlegg 1: Merknader til forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 19. mars 2004 med hjemmel i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven) 7b, jf. lov 4. juli 2003 nr. 73 om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven). Fremmet av Barne- og familiedepartementet. Endret 24 juni 2005 nr Generelt om forskriften Forskriften omhandler likeverdig behandling av private og offentlige barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Departementet har utarbeidet en egen veileder til hjelp for kommunene i håndhevingen av forskriften om likeverdig behandling. Veilederen gir utfyllende forklaringer til forskriften og merknadene til forskrift. 1 Likeverdig behandling Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Med offentlige tilskudd menes tilskudd til ordinær drift av barnehager fra stat, kommune og fylkeskommune. Med likeverdig behandling menes at alle godkjente barnehager uavhengig av eierskap skal motta offentlig finansiering etter prinsippene fastsatt i denne forskrift. 1: Bestemmelsen definerer nærmere hvilke barnehager og tilskudd som omfattes av forskriften. Side 25

64 Likeverdig behandling skal gjelde alle godkjente barnehager, uavhengig av drifts- og eierform. Dette innebærer at både ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager omfattes av forskriftens regler om likeverdig behandling. Barneparker defineres utenfor. 1 annet ledd presiserer at likeverdig behandling gjelder den samlede offentlige finansieringen til ordinær drift i barnehager. Statlige og fylkeskommunale midler til drift av barnehager skal trekkes inn i beregningen av den samlede offentlige finansieringen av den enkelte barnehagen. Midler som de statlige helseforetakene bruker til drift av barnehager (sykehusbarnehager) inngår i forskriftens definisjon av offentlige tilskudd. Kommunen kan derfor redusere det kommunale tilskuddet tilsvarende det helseforetaket brukte på sykehusbarnehagene i Tilskudd til ordinær drift omfatter også indirekte økonomisk støtte til drift, for eksempel når barnehagen får gratis lokaler eller lokaler med husleie betydelig under markedsleie. Tilskudd til særskilte formål slik som tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder og samisk barnehagetilbud er ikke tilskudd til ordinær drift. Det statlige øremerkede investeringstilskuddet omfattes heller ikke av forskriften. Eventuelle midler som studentsamskipnadene bruker på studentbarnehager skal ikke regnes som offentlig tilskudd til drift, og vil således ikke gi grunnlag for at kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet tilsvarende. Offentlige tilskudd kan ikke avkortes i forhold til direkte eller indirekte økonomisk støtte fra private aktører. 2 Statlige tilskudd Alle godkjente barnehager skal gis statlige driftstilskudd etter gjeldende satser. 2: Bestemmelsen slår fast at alle godkjente barnehager skal motta ordinært statlig driftstilskudd etter gjeldende satser. Satsene gjøres kjent gjennom rundskriv fra departementet. 3 Kommunens ansvar Det er kommunen som skal sørge for at alle godkjente barnehager i kommunen mottar offentlig tilskudd på en samlet sett likeverdig måte. Kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Settes foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager lavere enn foreldrebetalingen i kommunens egne barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. Kommunen har plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet utgjør minst 85 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Kommunen har ikke plikt til å dekke kostnadsvekst som overstiger normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren, dersom betingelsene i denne paragrafs tredje ledd er oppfylt. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at den samlede offentlige finansieringen av barnehagen overstiger det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. 3: Hovedregelen for likeverdig behandling defineres som at kommunen skal sørge for kostnadsdekning i alle godkjente barnehager. Denne plikten gjelder i utgangspunktet alle kostnader til ordinær drift i barnehagen. Side 26

65 Kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling i alle godkjente barnehager i kommunen vil gjelde uansett barnas hjemkommune. Det ansees som enklest for ikke-kommunale barnehager å forholde seg til kun én kommune. Kommunene kan seg imellom finne interkommunale løsninger for finansieringen av tilbud med barn fra ulike kommuner. Bestemmelsens annet ledd omhandler utmåling av tilskuddet. Kommunene skal dekke kostnadene til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Jo lavere foreldrebetalingen er, desto høyere blir nettokostnadene som kommunen etter forskriften 3 annet ledd skal dekke. Bestemmelsen annet ledd, 2. punktum, begrenser imidlertid denne plikten: Dersom foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager settes lavere enn i kommunens egne barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke denne differansen. Dersom foreldrebetalingen i kommunenes egne barnehager overstiger maksimalprisen, skal kommunen likevel utmåle sitt tilskudd ut fra en forutsetning om at den ikke-kommunale barnehagen skal kunne ha en foreldrebetaling lik maksimalprisen. Kommunens plikt til utmåling av tilskudd følger også av 3 tredje ledd. Uavhengig av kostnadsnivå i barnehagen skal kommunens tilskudd utmåles slik at det samlede offentlige tilskuddet til drift utgjør minst 85 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar. Kommunens plikt til kostnadsdekning gjelder ikke ubegrenset. I 3 fjerde ledd begrenses kommunens plikt til likeverdig behandling til kun å utmåle tilskudd slik at samlet offentlig tilskudd dekker økte kostnader innenfor ordinær pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. Tilskuddet må likevel oppfylle kravet i 3 tredje ledd. Kommunen må med andre ord sørge for at det samlede offentlige tilskuddet til barnehagen utgjør 85 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar, selv om dette innebærer at kommunen også dekker økte kostnader ut over ordinær pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. Departementets veileder angir hvor mye ordinær pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren utgjør for det enkelte år. 3 femte ledd definerer den andre øvre grensen for kommunens finansieringsplikt overfor ikkekommunale barnehager. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at den samlede offentlige finansieringen av barnehagen overstiger det tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Kommunen gis etter 3 annet og femte ledd en adgang til å velge mellom å utmåle tilskuddet ut fra et kostnadsdekningsprinsipp (2. ledd ), eller utmåle et likt nominelt tilskuddsbeløp basert på enhetskostnader (5. ledd ). Kommunen bør benytte en av disse framgangsmåtene for utmåling av tilskudd for alle ikke-kommunale barnehager i kommunen. Veilederen gir nærmere retningslinjer for hvordan kommunen kan utmåle tilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Kommunen skal foreta en ny utmåling av det kommunale tilskuddet dersom en økning i antall barn gir grunnlag for ny utmåling av statstilskudd. Veilederen gir utdypende retningslinjer for hvordan endringer i aktivitetsnivå i løpet av året skal håndteres. Kommunen må dokumentere sin beregning av kostnader og finansiering i kommunens barnehager, og den videre beregningen av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Beregningsgrunnlaget skal vedlegges kommunens vedtak om tildeling av kommunalt driftstilskudd. Kommunens finansieringsplikt overfor ikke-kommunale barnehager begrenses oppad til å sørge for lik offentlig finansiering som i tilsvarende kommunale barnehage. Med tilsvarende barnehage menes at kommunen ved utmåling av tilskudd kan gruppere barnehager som ut fra driftsform har like kostnadssituasjoner, slik at gjennomsnittlig samlet offentlig tilskudd til de kommunale barnehagene innenfor én slik gruppe legges til grunn ved en eventuell begrensning i tilskuddet til de ikkekommunale barnehagene i den samme gruppen. Det er bare vesentlige forskjeller i kostnadssituasjoner som kan legges til grunn for slik gruppering av barnehager. Et naturlig skille i denne sammenheng er mellom familiebarnehager og ordinære Side 27

66 barnehager. Åpningstid og barnehagens størrelse skal ikke legges til grunn for slik gruppering, da det fortsatt skal være en mulig gevinst for barnehageeier i det å velge en kostnadseffektiv driftsform. Antall ansatte, lønns- og arbeidsforhold, eierform eller ideologiske eller pedagogiske ulikheter skal heller ikke legges til grunn for kommunens inndeling i grupper av tilsvarende barnehager. Noen få kommuner har ikke kommunale barnehager. Disse kommunene har i utgangspunktet ikke grunnlag for å beregne kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen innhenter da grunnlagsmateriale fra beregning av den offentlige finansieringen i fem sammenlignbare kommuner. Sammenlignbare kommuner identifiseres ved hjelp av Statistisk sentralbyrås gruppering i 29 kategorier, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Et gjennomsnitt fra disse fem kommunene legges til grunn for å fastsette hvor mye den offentlige finansieringen maksimalt skal utgjøre for de ikke-kommunale barnehagene. Det samme gjelder dersom kommunen ikke selv eier åpne barnehager, men det drives åpne barnehager i kommunen i regi av andre. Godkjente åpne barnehager omfattes av forskriften om likeverdig behandling på samme måte som andre barnehager. Kommunen kan da på samme måte innhente grunnlagsmateriale fra beregning av den offentlige finansieringen i fem sammenlignbare kommuner. Ikke-kommunale familiebarnehager får statstilskudd etter de samme satsene som ordinære ikkekommunale barnehager og har de samme forutsetningene for foreldrebetaling. Familiebarnehager har imidlertid gjennomgående betydelig lavere kostnader enn ordinære barnehager. I kommuner som ikke eier kommunale familiebarnehager har kommunen derfor ikke plikt til å gi tilskudd slik at den samlede offentlige finansieringen av barnehagen overstiger 85 prosent av det som de ordinære barnehagene eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. I disse kommunene skal kommunens tilskudd sørge for en offentlig finansiering på minst 72,25 prosent av det de ordinære barnehagene eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. 4 Reduksjon av kommunalt tilskudd Kommunen kan redusere tilskuddene fra kommunen dersom barnehagen har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehage og eier av barnehagen budsjetterer med urimelig utbytte eller godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med urimelig utbytte og arbeidsgodtgjørelse menes at normal kompensasjon for arbeid og kapitalinnsats i barnehagen overstiges. Reduksjonen i det kommunale tilskuddet skal stå i forhold til den kostnadsbesparelsen barnehagen har, jf. første ledd. 4: 4 gir regler for når kommunen kan redusere sitt tilskudd beregnet etter 3. Kommunen kan redusere sitt tilskudd dersom barnehagen har en vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnad per årsverk sammenliknet med tilsvarende kommunale barnehage, samtidig som eier tar ut et utbytte eller en arbeidsgodtgjørelse som er urimelig. Reduksjonen skal maksimalt tilsvare den kostnadsbesparelsen barnehagen har ved å holde bemanningen eller lønnskostnadene på et lavere nivå. Kommunen må beregne hvor mye dette utgjør ut fra gjennomsnittlige bemannings- og lønnskostnader i kommunens egne barnehager dvs. hvor mye dette utgjør i andel av enhetskostnaden. Departementets veileder gir nærmere anvisning på skjønnet. 5 Vilkår for kommunalt tilskudd Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. 5: Bestemmelsen fastsetter kommunens rett til å sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. Side 28

67 Dersom kommunen setter vilkår for kommunalt tilskudd, må det i tillegg være saklig sammenheng mellom tilskuddet som tilbys og de vilkår som stilles. Kommunen kan ikke pålegge plikter for å oppnå noe mer eller noe helt annet enn hva formålet med tilskuddet tilsier. Tilskuddet skal bidra til at man når de overordnede målene i barnehagesektoren: barnehageplass til alle som ønsker det, likeverdig behandling, lavere foreldrebetaling og kvalitet og mangfold i tilbudet. I den grad kommunen utnytter ordningen til å skaffe seg en gjenytelse eller begrunner plikten i forhold som ikke står i noen saklig sammenheng med utøvelsen av den offentlige kompetansen, vil dette være et utslag av myndighetsmisbruk. Kommunen kan ikke stille vilkår som går på bekostning av barnehagens verdimessige eller pedagogiske profil. Kommunen kan heller ikke pålegge ikkekommunale barnehager plikter som går utover det som gjelder for kommunens egne barnehager. Et rimelig og relevant vilkår vil være at kommunen stiller krav om tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager. Et annet rimelig og relevant vilkår vil være at barnehagens arealutnytting ikke skal være høyere enn det som følger av de kommunale bestemmelsene om arealutnytting. Vilkår om at eventuelt driftsoverskudd skal tilbakeføres barnehagedriften kan derimot ikke stilles. Et vilkår om at barnehagen skal følge de kommunale kriterier for barnehageopptak vil heller ikke kunne stilles. Dersom kommunen setter vilkår må den samtidig sørge for at det er rom for dette innenfor barnehagens samlede inntekter. 6 Klage til fylkesmannen Eier av ikke-kommunal barnehage kan påklage vedtak om kommunalt tilskudd til fylkesmannen. 6: Bestemmelsen gir eier av ikke-kommunal barnehage rett til å påklage vedtak om kommunalt tilskudd til fylkesmannen. Forvaltningslovens regler vil gjelde, slik at klagen først rettes til kommunen. Kommunen plikter å vurdere saken på nytt. Det vil si at kommunen må ta stilling til om den har oppfylt sin plikt etter forskrift om likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd. Dersom kommunen ikke omgjør sitt vedtak, skal kommunen sende saken til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen må ta stilling til om kommunen har oppfylt sin plikt etter forskriften. Kommunen og barnehageeier har plikt til å gi de opplysninger til fylkesmannen som er nødvendige for å behandle klagen. Fylkesmannen som klageinstans kan etter forvaltningslovens regler enten stadfeste vedtaket, oppheve og treffe nytt vedtak i saken, eller sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. 7 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. mai : Endringsforskrift trer i kraft 1. august Side 29

68 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 037/11 Utval for opplæring og kultur Saksbehandlar: Tove H Lende Sak - journalpost: 11/ /15682 Referatsak Rådmannen si innstilling: Referatsaka vert teken til orientering. Referatsak til orientering: Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 11/14388 U Grethe Waldeland; Grethe Håland; Gunn Årdal; Margunn Fuglestad; Ragnar Aarsland; Rebekka Skårland Skulehagen barnehage, Referat frå SU-møte

69 Hå kommune Skulehagen barnehage Grethe Waldeland Grethe Håland Gunn Årdal Margunn Fuglestad Ragnar Aarsland Rebekka Skårland Dykkar ref. Vår ref. Arkivkode Dato 11/14388 ASK Skulehagen barnehage, Referat frå SU-møte Dato: 31. mai Tid: Kl Stad: Skulehagen barnehage Saker: Sak 16/11 Sak 17/11 Sak 18/11 Sak 19/11 Sak 20/11 Sak 21/11 Referat frå sist møte Der var ingen merknader til referatat Status i Stokkalandsmarka Kort gjennomgang av situasjonen ang. bygg, barn og tilsetjing av personal. Flytting av Skulehagen barnehage På grunn av modulen skal rivast, må vi flytta ut or bygget. Vi skal vera på Vigrestad skule frå torsdag 9. juni og fram til ferien, veke 28, 29 og 30 då vi skal vera i lag med Nymannsbråtet barnehage. Foreldremøte 7. juni Foreldremøte er for alle foreldra, både dei som er i barnehagen i dag og dei som skal begynna i Stokkalandsmarka. Vi vil informera om barnehagen korleis bygget og uteplassen vert, korleis vi delar inn gruppene, presentasjon av det pedagogiske personalet. Foreldrerepresentanten skal og ha ein liten presentasjon. Matordningen i Stokkalandsmarka Barnehagen tek ansvar for alle måltida, dvs. det blir servert 3 måltider pr. dag. Det skal betalast kr. 275 pr. mnd for dette. 17-mai-fana i Stokkalandsmarka Vi brukar den gamle fana til Stokkalandsmarka inntil vidare. Foreldrerepresentantane tek ansvar for fana i 17. mai-toget mens personalet I barnehagen minner foreldra om toget i planane for mai. Postadresse: Kontoradresse: Internett: Telefon: Telefaks: Org.nr. Postboks 53 Skulehagen Vigrestad 4362 Vigrestad post.skulehagen.barnehage@ha.kommune.no