FOREDRAG PÅ SEMINAR KUNNSKAPSBYEN TROMSØ

Transkript

1 FOREDRAG PÅ SEMINAR KUNNSKAPSBYEN TROMSØ Kunnskapsbyen i Kunnskapsregionen! Samspill mellom region, by og universitet?! By og land hand i hand!? Det viktigste løftet for Tromsø som kunnskapsby er uten tvil etableringa av Universitetet i Ingenting har betydd mer for Tromsøs plass i nasjonal og regional sammenheng, heter det i bokverket Tromsø gjennom år. Men forutsetningene som førte fram til etableringa, ble lagt lenge før: Det var behovet for modernisering i den nordligste regionen som gjorde at den dansknorske staten omkring 1790 opprettet de fire første byene i Nord-Norge. Tromsø ble etter noen tiår den største av disse og utviklet seg både i kraft av rollen som senter for et omland og som administrasjonsby. Det var fra distriktet de kom, noen av de første pionerene som var med på å utvikle Tromsø som kunnskapsby. Og denne utviklinga skjedde som en del av erobringa og vitenskapeliggjøringa av Nordområdene. Det var fra byene i nord, fra kystbygder med fangsttradisjoner eller fra viddene med reindrift i sprengkulde, de ble hentet som skulle vise vei og gi lærdom til polarhistoriens store helter. Det var fangstfolkene og skipperne på ishavsskutene som kartla områdene i nord. Den finsk - svenske polarforskeren Nordenskjöld i 1878 ble den første som seilte hele Nordøstpassasjen. Da var det tromsøværingen Hans Christian Johannessen, født og oppvokst i Balsfjord, som førte skuta som gikk fremst gjennom de vanskeligste farvannene. Og da Roald Amundsen gjorde samme ferden 50 år seinere i et forsøk på å nå Nordpolen, het skipperen Helmer Hanssen også han tromsøværing og også han innflytter fra distriktet; fra Bjørnskinn ved Risøyhamn på Andøya. Helmer Hanssen hadde også vært med Amundsen gjennom Nordvestpassasjen, men han er nok mest kjent som en av de fem som erobret Sydpolen i Da han var 85 år i 1955 omtalte bladet Tromsø Hanssen som byens mest kjente person internasjonalt. 1

2 Da han døde året etter, gikk også en viktig epoke mot slutten, og ishavsfangsten ble en mindre viktig næring. MEN: Det er i denne epoken vi finner røttene til Tromsø som kunnskapsby. Legemangel i landsdelen ble ei brekkstang for universitetssaka. Universitetet har bidratt til utjevning av regionale og sosiale forskjeller. Kompetanse og kommunikasjonsteknologi har bidratt til at geografiske faktorer spiller mindre rolle enn tidligere. Det betyr at det skal være like gode muligheter til å bygge gode kunnskapssentra i vår region som andre steder i landet vårt. Jeg vil nevne et konkret eksempel her som vi er stolte av: Som eiere av det offentlige tannhelsetilbudet i Troms, har vi bidratt til at det såkalte Tannbygget er reist i Breivika. Vi har videre i samarbeid med UiTø utviklet Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord Norge. (utdanning av spesialister). Universitetet i Tromsø ble etablert som et landsdelsuniversitet. Det var og er et klart signal om at utviklinga av Tromsø som kunnskapsby er et regionalt spørsmål. Tromsø og kunnskapsmiljøet i byen er avhengig av et regionalt omland. På samme måte som omlandet trenger fagfolkene og de innovative impulsene fra de fortettede kompetansemiljøene for å utvikle lokale kunnskapsmiljøer. Der er derfor et problem for Tromsø at det tynnes ut i distriktene. Vi har mange tiårs erfaring med regionale utviklingstiltak i vår landsdel. Med Nord-Norgeplanen fra 1950 ble hele landsdelen knyttet sammen av veier og kraftlinjer. Like fullt har det foregått ei regional og nasjonal konsentrering av bosettinga. De siste årene er det spesielt ytterdistrikter uten tilknytning til regionale sentre som har blitt folketomme. Bare husene står tilbake og fylles av liv noen få sommeruker. I vår egen tid er det kompetanse og evne til å anvende denne kompetansen innovativt, som er den viktigste hjørnesteinen for å låne et begrep fra Nord-Norgeplanens dager for å utvikle levedyktige lokalsamfunn. I denne sammenhengen vil utviklinga av Tromsø som kunnskapsby ha nær sammenheng med utviklinga av fylket som kunnskapsregion. 2

3 Troms fylkeskommune er en viktig aktør for å skape gode lokalsamfunn og sterke regioner i Troms. Vi har i vår fylkesplan stilt som mål at Hovedtrekkene i bosettingsstrukturen i Troms skal opprettholdes ved å styrke hele senterstrukturen og skape livskraftige lokalsamfunn. Sterke sentra er et virkemiddel for å opprettholde et desentralisert bosettingsmønster. Og sterke sentra og et livskraftig omland er en forutsetning for videre utvikling av Tromsø som by og som kunnskapsoase. Helt konkret har vi stilt opp som ett av innsatsområdene: Samferdselsmessig infrastruktur, offentlige kommunikasjoner og bredbånd danner forutsetninger for i hvor stor grad senterstrategien kan fungere etter hensikten. Det skal være fokus på hva som kan gjøres for å styrke tilgjengeligheten fra hele fylket til sentra på høyere nivåer, og da særlig til Tromsø. Nettverk Nettverk er et nøkkelord for samspillet mellom byen og regionen, og mellom de ulike læreog forskningsarenaene i nord. Sterke miljø innen kulturnæringer i Troms med gode nettverk vil være en berikelse for hele regionen. Tromsø er selvsagt sentralt i dette. Det er ikke mulig med like sterk satsing alle steder. Nettverksbygging og møteplasser for utveksling av erfaring vil være nødvendige faktorer for at kunnskapsbyen Tromsø skal lykkes med å være en aktør for hele regionen. Dette gjelder også for alle oss som skal ha glede av kunsten og kunnskapen. I vår tid med opplevelsesøkonomien som utviklingsfaktor, blir samhandling mellom steder med ulike fortrinn enda viktigere: Her spiller fylkeskommunen en viktig rolle som tilrettelegger og støttespiller. Et konkret eksempel her: Troms fylkeskommune eier Troms fylkeskultursenter Kysten. Kysten rommer en rekke aktører innafor kunst og kulturnæringer. Kysten har profesjonelle kunstnere som bidrar med sin kunst og kompetanse til beste for byen. Kysten og miljøet der har et samarbeid med Kunstakademiet. På den måten bidrar man til å utvikle Tromsø som kunnskapsby. 3

4 Selvsagt inngår Tromsø i mange nettverk med forbindelser ut over regionen og ut over nasjonens grenser. Like fullt er Tromsø bundet til et sted, og byen vil ikke som byer i tettere befolkede regioner ha de samme muligheter til å være en del av nære, innovative by nettverk. Fylkeskommunens rolle for videre utvikling av Tromsø som nettverks - og kunnskapsby vil i første rekke være på tre klart definerte områder: - Som regional utviklingsaktør - Som samferdselsaktør - Som eier av de videregående skolene i fylket. Som regional utviklingsaktør vil fylkeskommunen kunne bruke sin innflytelse slik at sentraene i fylket styrkes. At de tekniske og sosiale nettverkene mellom sentraene blir tettere og At vi opprettholder et desentralisert bosetningsmønster. Vi mener at Tromsøs videre utvikling som kunnskapsby må skje i tett forbindelse med et omland som styrkes som kunnskapsregion. Kultur og kulturnæring er her et selvsagt virkemiddel. Som samferdselsaktør vil fylkeskommunen kunne bidra til at kommunikasjonene legger grunnlaget for tette nettverk på tvers av geografiske avstander. Kommunikasjonsteknologi og sosiale medier har gjort oss mindre avhengige av stedet som samhandlingsarena. Som eier av de videregående skolene vil fylkeskommunen kunne legge til rette for disse skolenes rolle for videre utvikling av kunnskapsbyen Tromsø og kunnskapsregionen Troms. Skolene skal både gi fagfolkene som trengs for den infrastrukturen og for det servicetilbudet som trengs. Det er fra skolene de kommer de som i framtida skal fylle kunnskapsinstitusjonene med glupe hoder. MEN: Fortsatt skal både personer, forbruksvarer og byggemateriell transporteres mellom steder. OG: I vår tid med opplevelsesøkonomien som utviklingsfaktor, blir samhandling mellom steder med ulike fortrinn enda viktigere: Forutsetningene for å utvikle fylket som samhandlingsarena på denne måten vil være flere: - Et godt utbygd og trafikksikkert veinett med gode, kollektive rutetilbud. Et kollektivt trafikktilbud i Tromsø som effektivt vil kunne frakte besøkende rundt på byens kunnskaps- og opplevelsesarena. En effektiv og rimelig hurtigbåttrafikk. - En framtidig jernbane vil bidra til ytterligere geografisk fortetting i regionen. Til sammen vil dette kunne føre til at Tromsø vil utfolde sin rolle både som kunnskapsby og som urbanitetens oase i vår region i et tett samspill med de øvrige sentrene. 4

5 Tromsø vokste fram som kunnskapsby på grunnlag av de ferdighetene og den kunnskapen som Nordøstpassasjens pioner Hans Christian Johannessen tok med seg fra Balsfjord og som sydpolfareren Helmer Hanssen tok med seg fra Andøya. Kunnskapen ble samlet i Tromsø. Den ble foredlet videre i Tromsø. Tromsø ble ishavsbyen. Tromsø ble et vitenskapelig tyngdepunkt i nord. Kulturnæringsfond i Tromsø Tromsø kommune har ønsket å etablere et kulturnæringsfond i egen regi finansiert med midler fra RDA- II ordningen. Kommunen ønsker at et slikt kulturnæringsfond skal - utløse mer penger - stimulere til verdiskaping - bidra til etablering av nye bedrifter med flere arbeidsplasser - bidra med nye produkter Fylkeskommunen er veldig enige i disse målsettingene. De samsvarer fullt ut med de grunntanker TFK har for å utvikle kultur og - næring basert på kultur. Jeg tror det er viktig å satse på kompetansemiljøene for kulturnæringene der disse finnes. Ringvirkningene av sterke kompetansemiljøer vil komme hele fylket til gode. Fylkesrådet har derfor satt av 15 mill kr. fra RDA II ordningen for 2009 til dette. Regelverket som knytter seg til forvaltning av de statlige midlene legger begrensninger på hvordan dette kan organiseres. Tromsø kommune har ønsket å opprette et pilotprosjekt for å prøve dette ut. Etter det jeg kjenner til har man fra Tromsø kommunes side tatt det opp med KKD og KRD. Det foreligger et svar fra KKD til Tromsø kommune på midler til drift av et slikt fond (1 mill. kr. pr. år i 3 år). Jeg er ikke kjent med at KRD som er det departementet hvor RDA II midlene kommer fra - har gitt tilbakemelding. 5

6 Troms fylkeskommune er basert på det generelle regelverket som ligger til grunn uenig med Tromsø kommunes forslag til måten dette skal organiseres på. Vi har skissert overfor Tromsø kommune hvordan dette kan organiseres. Det bygger da på at vi bruker de systemene som er etablert (IN og RDA II styret) med et tilretteleggende prosjekt som kan spille opp og gi råd til disse to systemene. Som fylkesråd mener jeg det er svært viktig at disse midlene kommer brukerne til gode. Jeg beklager at det ikke har kommet en avklaring ennå på forvaltningen. Jeg har derfor tatt et initiativ for å få en avklaring snarest. Nordområdemuseet Nordområdemuseet er et langsiktig samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø, Tromsø kommune og Troms fylkeskommune om å utvikle et unikt og nytt formidlingsfellesskap innen kunnskap, kultur, kunst og politikk. Prosjektet Nordområdemuseet (NOM) har sin bakgrunn i det initiativet som fylkesråden for kultur tok sommeren 2004 for å samle polare miljøer i Tromsø til samtaler om institusjonelt samarbeid. Møtet lanserte ambisjonen om å etablere et nasjonalt polarmuseum i Tromsø. Parallelt med denne prosessen etablerte Tromsø kommune sommeren 2006 et dialogforum for en polarpark/et nasjonalt polarmuseum i Tromsø. Dette ble utgangspunktet for forprosjektet Nordområdemuseet/Polarparken i Tromsø, som Fylkesrådet sluttet seg til i november Etter at den første prosjektrapporten om museumsplanene var levert høsten 2008, vedtok fylkestinget i mars i år å gå inn som part i en intensjonsavtale med Tromsø kommune og de aktuelle institusjonene om etablering av Nordområdemuseet. Fylkestinget mente at det planlagte Nordområdemuseet vil få stor betydning for forskning, formidling og forvaltning regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 6

7 Fylkestinget ga følgende føringer for prosessen frem mot Nordområdemuseet: og at det i planleggingen av Nordområdemuseet legges vekt på samarbeid med andre forsknings- og formidlingsinstitusjoner. Muligheten for deltagelse i prosjektet fra disse partene bør også være til stede. at det må settes et særlig fokus på samspillet og den gjensidige nytteverdien mellom denne nye faginstitusjonen og de allerede etablerte regionmuseene i Troms. Det regionale perspektivet er altså tungt inne fra fylkeskommunens side. Jeg mener i tillegg at prosjektet må ha en nær dialog med Polarinstituttet og med formidlingsarenaen Polaria. Kanskje bør det vurderes om Nordnorsk Kunstmuseum bør ha en plass innenfor et samlet og nyskapende Nordområdemuseum. Prosjektet ble løftet fram som en prioritert sak fra Troms fylkeskommune under innspillskonferansen om kultursatsingen i nordområdestrategien 19. mai. Samlokalisering er et tema for å styrke den stadig viktigere formidlingsfunksjonen. Diskusjonen om plasseringen av det nye museet har til tider vært heftigere enn tenkingen rundt innholdet. - Skal alle deler av NOM plasseres i et gedigent signalbygg i Tromsø Sentrum? - Skal Polarmuseet og Perspektivet beholde sine unike lokaler i de fredete bygningene? - Er det mulig å etablere denne enestående formidlingsarenaen i Breivika? Mitt svar er foreløpig at utredningen som nå er under arbeid skal ta for seg alle alternativene. Så får vi trekke konklusjonen når det arbeidet er gjort. Nordområdemuseet har nylig gitt en presentasjon til de involverte departementene UD, KKD, KD og MD. Jeg vil ikke komme inn på den konkrete dialogen der, men likevel si at: Håpløst er det ikke, men skal vi få dette til må prosjektet NOM drives lokalt. Den uenigheten som måtte være lokalt må vi holde lokalt og løse lokalt. Vi må finne ut av hva vi selv vil og det fort. Så får vi enten avslutte prosjektet eller drive det videre i samlet flokk og med samme fundament. 7

8 Prosjektet NOM er i dag finansiert med midler fra RDA II ordningen. Eierne av prosjektet NOM må snart ta stilling til om man skal videreføre det ut over Et nytt Nordområdemuseum vil kunne bli den oasen Tromsø trenger for å framstå som en tydelig kunnskapsby ved kanten mot ishavet. La oss håpe at både: - utforming av - lokalisering av - Samspillet mellom alle Nordområdemuseets tiltenkte ulike enheter i Tromsø Blir slik at en visjon om Tromsø som: - Et nav i regionen - Et nav i den norske nordområdesatsingen - Et nav i den internasjonale satsingen på nordområdene - En ennå tydeligere kunnskapsby - En ennå mer spennende opplevelsesarena Kan realiseres til beste for alle oss som lever her og til beste for verden rundt oss! Det viktigste er likevel at vi viser at vi kan stå sammen: - Universitetet - Kommunen - Fylkeskommunen Og være enige om at vi vil ta dette kjempeløftet, 8