Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus - Kommunestyresalen Kl 15:00.

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus - Kommunestyresalen Kl 15:00. Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Dagsorden / plan for møtet Kl. Nr. Tema / Sak Ansvarlig 15:00 Velkommen - åpning av møtet - Opprop / sette møtet - Godkjenning av innkalling Komitéleder - Godkjenning av saksliste - Permisjoner 15:00 Informasjon fra komitéleder 15:10 Informasjon fra rådmannen Fast Status økonomi og sykefravær Se sak 29/13 Rapportering 2. tertial Kommunalsjefen 1 Orientering om rekruttering av lærere og førskolelærere Nye ansatte i Oppvekstsektoren fra Kommunalsjefen 2 Uteområdet ved Fillan skole Tilbakemelding fra elevrådet på mellomtrinnet (Vedlagt) og fra Kommunalsjefen elevrådet på ungdomstrinnet (Legges fram på møtet) 3 Leirskole for 6. klassinger Tilbud fra Hitra leirskole på leirskoleopphold for 6. klassinger i Tilbudet skal gi elevene kjennskap og kunnskap til sjø- og sjøliv, bruk Kommunalsjefen av bår, livet i sjøen, sjømat m.v. 4 Sommer - SFO Drøfting knyttet til gjennomføring av vedtak i K-sak 31/13: Kommunestyret ber rådmannen organisere og tilrettelegge et tilbud om SFO gjennom hele sommeren, eventuelt slik at dette samles på et sted. Det delegeres til Oppvekstkomiteen å fast-sette de nærmere kostnader for dette, og eventuelt budsjettmessige konsekvenser innarbeides fra og med budsjett for Kommunalsjefen 16:00 Spørsmål og innspill fra komitémedlemmene Spørsmål til rådmannen meldes senest 2 dager før møtet på e-post til kjell.sether@hitra.kommune.no Det kan ikke fattes vedtak i informasjonssaker eller på grunnlag av spørsmål fra komitémedlemmene. Komitémedlemmene kan fremmes forslag om at en sak utredes for formell behandling. Dette kan fremmes som oversendelsesforslag i møtet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 28/13 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 29/13 Rapportering tertial - Oppvekstkomiteens område PS 30/13 Betalingssatser for oppvekstsenktoren 2014 PS 31/13 Kommunedelplan Oppvekst Høring

4 Saker til behandling

5 Saker til behandling

6 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Rapportering tertial Oppvekstkomiteens område Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /13 Vedlegg: Innstilling: Oppvekstkomiteen tar rapport pr. 2. tertial 2012 til etterretning. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

7 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Tertialrapportene er den viktigste tilbakemeldingen fra rådmannen til komiteer formannskap/ kommunestyre for å vise om den bestilling som kommunestyret gjorde gjennom sitt budsjettvedtak i desember 2012, og gjennom enkeltsaker hittil i år, er utført som forutsatt. Hensikten med rapporteringen er å vise om forbruk og inntekter hittil i år er i samsvar med budsjettet, og om sykefraværet er på et akseptabelt nivå. Oppvekstkomiteen behandler tertialrapport for sitt rammeområde. Vurderinger er gjort i selve rapporten. Det vises til saksopplysningene. Saksopplysninger Innen rammeområde 2 (RO 2) er det igangsatt prosesser for å kunne gjennomføre de tiltak som er vedtatt i budsjett for Noen av tiltakene ble gjennomført i vår, i tillegg er det gjennomført tiltak før oppstart 2. halvår, pr Økonomisk rapport - Rammeområde 2 Oppvekst Hitra kommune - RO2 2.tertial 2013 Budsjett Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Regnskap Komite Oppvekstkomiteen Opprinn. Justert Per. Forbruk Avvik Prognose Brutto utgifter , Brutto inntekter , Netto , Hitra kommune -RO 2 2.tertial 2013 Arts Budsjett Regnskap gruppe Oppvekstkomiteen Opprinn. Just. Per. Forbruk Avvik Prognose aug 30.aug 30.aug Lønn, inkl. sos.utg Kjøp av varer og tjen Kjøp av tj.erst.komm.prod Overføringer Fiansieringsutgifter Brutto utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansieringsinntekter Brutto inntekter Brutto utgifter Brutto inntekt Sum Netto Strand Barman Kn.sund Kvenvær Lønn ink. Sos. Utg Fillan OS OS OS OS Fillan BH Budsjett for perioden Forbruk i perioden

8 Side 3 av 3 Kommentarer til mer - / mindreforbruk eller forhold som påvirker resultatet for 2. tertial: Postgruppe Lønnsutgiftene Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester til andre Overføringene Salgsinntektene Refusjonene Overføringsinntektene / Finansieringsinntektene Kommentar Lønnforbruket må sees i sammenheng med innkomne sykepenger. Korrigert lønnsforbruk ligger på 64,8 %. Alle enheter har korrigert driftsnivået for høsten 2013, i tråd med rammene. Noen av enhetene er fortsatt i ubalanse, og er i ferd med å gjennomføre tiltak. Noen enheter har litt for lavt forbruk på lønn i august, da alle nye arbeidstakere ikke er lagt inn. Forbruket er likevel under kontroll. Postene er under kontroll. Div. innkjøp foretatt før nytt skoleår. Gjelder hovedsakelig utgifter for gjesteelever. Faktureres juni og desember. Utbetalinger for vår 2012 er ført. Utgiftene vil øke 2. halvår som følge av at flere barn er plassert i fosterhjem. Posten ligger an til å ligge ca. 400' over budsjett for Forbruket under kontroll. Posten er under kontroll. Sykepenger sees opp mot lønn. Se artsgr Merinntekter er budsjettjustert. Periodiseringsutfordringer knyttet til refusjonsinntekter PPtjenesten og fosterhjemsplasserte elever, inntektsføres i juni/desember. Refusjonene er under kontroll. Postene under kontroll. Tiltak for å møte utfordringene Rammeområdet har pr et avvik ift. budsjett på kr. 38'. Forbruket er dermed i tråd med budsjettet. Det er foretatt en gjennomgang av lønnsforbruket ved alle enheter for å avstemme driften til rammene for høsten Dette omfatter blant annet reduksjoner knyttet til klasser ved u-trinn og 5. trinn Fillan skole (2,7 ÅV) og økning Barman skole, 5. klasse (ca. 1 ÅV), samt andre mindre korrigeringer. Økte kostnader knyttet til gjesteelever må dekkes inn med tilførte midler, eller innenfor rammene av budsjettet. Dette må eventuelt føre til reduksjoner ca. 2 årsverk med umiddelbar virkning. Sykefravær 2. tertial Sykefraværsoversikten for 2. tertial viser et fravær som er synkende. Fraværet for august ligger på 4,9 %. Man må anta at fraværet stiger litt utover høsten, men vi håper det blir liggende under 7 %. Sammenligner vi med tidligere år (2012 = 8,7%) ser utgangspunktet for høsten 2013 bra ut. Målet er å holde fokus på de strategier som er iverksatt slik at fraværet fortsatt blir liggende på et lavt nivå, helst under 7 %. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett: Side 4 av 4

10 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Betalingssatser for oppvekstsektoren Høring Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /13 Vedlegg: 1 Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2014 Høringsutkast Innstilling: 1. Oppvekstkomiteen legger betalingssatser for 2014 ut på offentlig høring i perioden 27. september til 18. oktober Høringen gjennomføres på grunnlag av slik foreløpig innstilling: a. Kommunestyret fastsetter betalingssatser for tjenester i oppvekstsektoren for året 2014 i tråd med vedlagte forskrift. b. Staten legger i statsbudsjettet føringer for maksimalpris for barnehageplass for kommende budsjettår. Satsene fastsettes i tråd med statens forskrift om maksimalpris for barnehageplass. Satsene for egenbetaling for mat i barnehagene holdes uendret med kr. 250,- pr. mnd. for 5 dagers plass, i Pris for ekstra dag i barnehagen holdes uendret med kr. 200,- pr. ekstra dag. c. Satsene for brukerbetaling i skolefritidsordning (SFO) økes med beregnet deflator med 3 % økning. Dette gir en pris på kr ,- pr. måned for hel plass. Det vises til vedlagte forskrift. Satsene for brukerbetaling for mat økes til kr. 10,- pr. måltid. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

11 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett: Side 2 av 2

12 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Kommunestyret fastsetter Betalingssatser for tjenester i Oppvekstsektoren kommende år i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet. Betalingssatsene er kommunal forskrift, og skal legges ut på høring for endelig behandling i kommunestyret. Saksopplysninger Regjeringen fastsetter i statsbudsjettet for 2014 satsene for foreldrebetaling i barnehagene. Forslaget til statsbudsjett for 2014 blir lagt fram 14. oktober Rådmannen foreslår det at satsene legges i tråd med statsbudsjettets forslag til maksimalpris for Satsene for 2013 er: - 5 dager plass kr ,- - 4 dager plass kr ,- - 3 dager plass kr ,- Rådmannen har lagt til grunn at kostpenger holdes uendret på kr. 250,- for neste budsjettår. Satsen ble justert ved siste budsjettbehandling. Pris for ekstra dag holdes også uendret kr. 200,-. Satsene for skolefritidsordningen (SFO) ble justert i forbindelse med budsjettbehandlingen for Det var enighet om at satsene skulle justeres ned fra kr ,- til kr ,- pr. måned for fulltids plass. Satsene for 2014 foreslås økt med beregnet deflator med 3 % økning. Dette gir en pris på kr ,- pr. måned for hel plass, en økning på kr. 60,- pr. mnd. Det vises til vedlagte forskrift. Satsene for brukerbetaling for mat økes til kr. 10,- pr. måltid. Satsene har vært uendret de siste 4 år. En økning av satsene vil totalt sett gi en inntektsøkning på ca. kr ,- for oppvekstsektoren samlet. Vurdering Forskriften legges ut på høring i perioden Rådmannen viser forøvrig til vedlagte forskrift, samt innstillingen, og ber komiteen fremme innstilling overfor formannskap og kommunestyre. Timesatser for SFO år 2013 * Satsene er avrundet Antall timer pr. uke Pris pr. time * Pris pr. mnd * Pris pr. år (9 mnd)* 1 kr 27,90 kr 111,60 kr 1 004,40 2 kr 27,90 kr 223,20 kr 2 008,80 3 kr 27,90 kr 334,80 kr 3 013,20 4 kr 27,90 kr 446,40 kr 4 017,60 5 kr 27,90 kr 558,00 kr 5 022,00 6 kr 27,90 kr 669,60 kr 6 026,40 7 kr 27,90 kr 781,20 kr 7 030,80 8 kr 27,90 kr 892,80 kr 8 035,20 9 kr 27,90 kr 1 004,40 kr 9 039,60 10 kr 27,90 kr 1 116,00 kr ,00 11 kr 27,90 kr 1 227,60 kr ,40 12 kr 27,90 kr 1 339,20 kr ,80 13 kr 26,50 kr 1 378,00 kr ,00 14 kr 26,50 kr 1 484,00 kr ,00 15 kr 26,50 kr 1 590,00 kr ,00 16 kr 26,50 kr 1 696,00 kr ,00 17 kr 26,50 kr 1 802,00 kr ,00 18 kr 26,50 kr 1 908,00 kr ,00 19 kr 25,00 kr 1 900,00 kr ,00 20 timer og over kr 25,00 kr 2 000,00 kr ,00 Timesatser for SFO år 2014 Økt med deflator 3 % * Satsene er avrundet Antall timer pr. uke Pris pr. time * Pris pr. mnd * Pris pr. år (9 mnd)* 1 kr 28,75 kr 115,00 kr 1 035,00 2 kr 28,75 kr 230,00 kr 2 070,00 3 kr 28,75 kr 345,00 kr 3 105,00 4 kr 28,75 kr 460,00 kr 4 140,00 5 kr 28,75 kr 575,00 kr 5 175,00 6 kr 28,75 kr 690,00 kr 6 210,00 7 kr 28,75 kr 805,00 kr 7 245,00 8 kr 28,75 kr 920,00 kr 8 280,00 9 kr 28,75 kr 1 035,00 kr 9 315,00 10 kr 28,75 kr 1 150,00 kr ,00 11 kr 28,75 kr 1 265,00 kr ,00 12 kr 28,75 kr 1 380,00 kr ,00 13 kr 27,30 kr 1 419,60 kr ,40 14 kr 27,30 kr 1 528,80 kr ,20 15 kr 27,30 kr 1 638,00 kr ,00 16 kr 27,30 kr 1 747,20 kr ,80 17 kr 27,30 kr 1 856,40 kr ,60 18 kr 27,30 kr 1 965,60 kr ,40 19 kr 25,75 kr 1 957,00 kr ,00 20 timer og over kr 25,75 kr 2 060,00 kr ,00 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

13

14 Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2014 Høringsutkast I. Lovgrunnlag Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling: Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon, inntektsgradering og maksimalgrense. Satser for egenbetaling i skolefritidsordningen er hjemlet i lov om Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), Skolefritidsordninga: II. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om a. Eigarforhold b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling f. leike- og opphaldsareal g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet. Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. Regelen i 10-9 første og tredje ledd gjeld for tilsetjing i skolefritidsordninga. Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolefritidsordninga. Vedtekter Hitra kommune har egne vedtekter for barnehage og skolefritidsordning. Vedtektene justeres normalt ikke hvert år. Vedtekter og elevreglement sees i sammenheng med dette regulativ. III. Betalingssatser for barnehageplass i Hitra kommune Betalingssatser pr. måned for barnehageplass fastsettes lik maksimalpris vedtatt av Stortinget. Satsene for maksimalpris fastsettes gjennom statsbudsjettet hvert år (Satser for Satsene for 2014 foreligger pr. 14. oktober 2013, ved framlegg av Statsbudsjettet for 2014): 5 dager i uka (100 % plass) = kr ,- 4 dager i uka (80 % plass) = kr ,- 3 dager i uka (60 % plass) = kr ,- I tillegg til foreldrebetalingen kommer kostpenger, kr. 250,- pr. mnd. for 5 dagers plass. IV. Priser ved kjøp av enkeltdager i barnehagene Om det er ledige plasser kan barn med fast plass kjøpe ekstradager i barnehagen, og betaler da faste satser for dette. Styrer godkjenner slikt ekstrainntak pr. dag. Pris for ekstradag settes til kr. 200,- for hel dag. Side 2

15 Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2014 Høringsutkast V. Søskenmoderasjon i barnehagene Det gis slik søskenmoderasjon etter søknad ut fra følgende kriterier: Søskenmoderasjon i barnehagen følger bestemmelsene i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 3 moderasjonsordninger. Det gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og 50 % for 3. eller flere barn. Moderasjonen omfatter søsken som bor fast sammen. VI. Betalingsperioder for plass i barnehage Det kreves betaling i 11 måneder pr. år. Halve juli og halve august er betalingsfri. Nytt barnehage- og skoleår starter i midten av august. VII. Betalingssatser for plass i skolefritidsordning i Hitra kommune Satser for plass i skolefritidsordning (SFO) fastsettes slik for perioden: Timesatser for SFO år 2014 * Satsene er avrundet Antall timer pr. uke Pris pr. time * Pris pr. mnd * Pris pr. år (9 mnd)* 1 kr 28,75 kr 115,00 kr 1 035,00 2 kr 28,75 kr 230,00 kr 2 070,00 3 kr 28,75 kr 345,00 kr 3 105,00 4 kr 28,75 kr 460,00 kr 4 140,00 5 kr 28,75 kr 575,00 kr 5 175,00 6 kr 28,75 kr 690,00 kr 6 210,00 7 kr 28,75 kr 805,00 kr 7 245,00 8 kr 28,75 kr 920,00 kr 8 280,00 9 kr 28,75 kr 1 035,00 kr 9 315,00 10 kr 28,75 kr 1 150,00 kr ,00 11 kr 28,75 kr 1 265,00 kr ,00 12 kr 28,75 kr 1 380,00 kr ,00 13 kr 27,30 kr 1 419,60 kr ,40 14 kr 27,30 kr 1 528,80 kr ,20 15 kr 27,30 kr 1 638,00 kr ,00 16 kr 27,30 kr 1 747,20 kr ,80 17 kr 27,30 kr 1 856,40 kr ,60 18 kr 27,30 kr 1 965,60 kr ,40 19 kr 25,75 kr 1 957,00 kr ,00 20 timer og over kr 25,75 kr 2 060,00 kr ,00 Det betales kr. 10,- pr måltid for alle SFO - avdelingene på Hitra. Side 3

16 VIII. Oppholdstid i skolefritidsordningen Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2014 Høringsutkast Det avtales fast oppholdstid i skolefritidsordningen. Avtalt oppholdstid avtales etter timer pr. uke. Om man benytter tilbudet mindre enn den avtalte oppholdstiden, betales det likevel for avtalt oppholdstid. Avtale om fast oppholdstid kan endres med en måneds varsel. Av bemanningsmessige årsaker skal også den daglige oppholdstiden avtales. Den totale oppholdstiden beregnes likevel som oppholdstid pr. uke. Mindre endringer mellom ukedagene avtales med den enkelte skolefritidsordning. I. Priser ved kjøp av enkelttimer i skolefritidsordningen Skulle man ha behov for ekstratimer i skolefritidsordningen, ut over den avtalte ukentlige oppholdstiden, kan dette kjøpes i tillegg. Pris pr. enkelttime ut over ukentlig oppholdstid settes til kr. 40,- for regulativperioden. Tilbudet om enkelttimer gjelder kun hvis bemanningen tillater den. Det vises til vedtekter for skolefritidsordningen, pkt. 5. Søskenmoderasjon i skolefritidsordningen Brukere med lav inntekt kan søke om moderasjon på økonomisk grunnlag. Slik søknad fremmes etter følgende kriterier: Fri plass til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under Folketrygdens grunnbeløp pr på kr ,- x 2 (2G) kr ,- 25 % moderasjon til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under Folketrygdens grunnbeløp pr på kr ,- x 3 (3G) kr ,- Inntektsgrunnlaget er familiens/husstandens samlede bruttoinntekt, skattbare trygdeytelser, bidrag, stipend og lignende. For samboere fastsettes kontingenten etter samlet inntekt. Som samboer gjelder også dersom en bor sammen med en annen enn barnets mor/far. Inntektsgrunnlaget beregnes av NAV på bakgrunn av innleverte opplysninger / inntektsvurdering. Friplass / moderasjon innvilges for inntil 1 skoleår av gangen. Sykdom Ved lengre tids sykdom kan foreldre/foresatte etter søknad bli fritatt for foreldrebetaling i barnets sykdomsperiode. Ved søknad om fritak grunnet lengre tids sykdom må det foreligge bekreftelse fra lege. I. Betalingsperioder SFO Det kreves betaling i 9 måneder pr. år. Juli, august og desember er betalingsfri. Nytt skoleår starter i midten av august. II. Endringer i betalingsregulativet Betalingsregulativ for oppvekstsektoren vedtas normalt en gang i året, i forbindelse med budsjettprosessen knyttet til kommende budsjett for kommunen hvert år. Satsene fastsettes av kommunestyret, og endringer kan kun skje etter nytt vedtak i kommunestyret. III. Gyldighetsperiode Betalingsregulativ for oppvekstsektoren gjelder for perioden Side 4

17 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: 144 Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Kommunedelplan Oppvekst Høring Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /13 Vedlegg: 1 Kommunedelplan Oppvekst 2013 (Eksisterende plan) 2 Kommunedelplan Oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak etter politisk verksted i OPK den Kommunedelplan Oppvekst Høringsutkast (Ettersendes) Innstilling: 1. Oppvekstkomiteen legger Kommunedelplan oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren ut på offentlig høring, slik den foreligger som vedlegg til denne sak. 2. Planen legges ut på offentlig høring i perioden Samarbeidsutvalgene i barnehager og skoler skal behandle planen og særutskrift fra utvalgets behandling av saken skal sendes til oppvekstkomiteen. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

18 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Kommunedelplan oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren ble første gang vedtatt i Hitra kommunestyre den i K-sak 122/10. Planen er kommunedelplan, og således en del av kommunens kommuneplansystem. Kommuneplanen er under rullering, og arbeidet med rullering av kommunedelplan oppvekst sees i sammenheng med denne prosessen. Planen inngår derfor som en del av kommunens handlingsprogram for perioden Planen skal rulleres hvert år etter at kommunens budsjett og økonomiplan, med tilhørende handlingsprogram for kommende periode er endelig vedtatt. Planen danner grunnlaget for virksomhetene på oppvekstområdet i perioden, og skal legges til grunn for utarbeidelse av virksomhetsplanene og barnehagenes årsplaner. Følgende vedtak ble fattet i kommunestyret i møte den der rullering av eksisterende plan ble gjennomført: Kommunestyret fattet følgende vedtak: 1. Hitra kommunestyre tar høringsuttalelsene til orientering. 2. Oppvekstkomiteen ber rådmannen innarbeide følgende endringer i kommunedelplanen, basert på rådmannens vurderinger i eget hefte: Mål 2: Tidlig innsats og barn med spesielle behov Tiltak 8 og 9 bytter plass Mål 3: Sosial kompetanse og læringsmiljø Nytt tiltak 7: Elevene skal gjøres kjent med elevundersøkelsen i god tid før denne gjennomføres. Elevens kunnskap om undersøkelsens hensikt i arbeidet med elevmiljøet og kvaliteten på opplæringa må vektlegges. Eksisterende tiltak 7 blir nytt tiltak 8. Mål 4: Flerspråklige barn og unge Tiltak 4 tilføying: Eksisterende kompetanse (morsmålslærere og tospråklige assistenter) bør tas i bruk på tvers av enhetene. Tiltak 6 endres til: I barnehager med flerspråklige barn med behov for språkstimulering, bør det på sikt etableres egne språkstimuleringsgrupper. Personalets kompetanse knyttet til arbeidet med flerspråklige barn skal styrkes. (Prioritering endres til våren 2014) Mål 5: Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Tiltak 2 endres til: Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, eksisterende opplegg skal videreutvikles, og nye opplegg bør etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle konkrete opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. (Prioritering utvides ut 2015) 3. Forslag til endringer i kommunedelplanen, slik de framkommer etter behandling i møtet, innarbeides i planen. Det delegeres til rådmannen å ferdigstille planen i tråd med komiteens vedtak. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

19 Side 3 av 3 Følgende forslag oversendes Oppvekstkomiteen for nærmere vurdering og oppfølging. 1. Hitra kommunestyre vedtar å opprette en åpen kvalitetsportal på nett for kvalitetsindikatorer innen barnehage- og grunnskolesektoren. På denne kvalitetsportalen skal politikere, foreldre, elever og andre interesserte kunne finne sammenlignbare resultater på overordnet kommunenivå fra: a. Nasjonale prøver i grunnskolen. b. Grunnskolepoeng. c. Eksamenskarakterer. d. Brukerundersøkelser/andre kvalitetsindikatorer i barnehagene. e. Portalen bør, etter hvert, utformes til å bli en god informasjonskanal for å påvise utvikling i kvaliteten over tid. 2. Hitra kommune innarbeider tidlig innsats som en sentral del av grunnskoleopplæringen. Hitra kommunestyre ber om at: a. Ressurser omfordeles til flere lærertimer og økt lærertetthet på trinn. b. Småskoleklasser må gis en generell pedagogisk styrkningsressurs som går inn og styrker grunnleggende ferdigheter fra trinn i lesing og skriving. 3. Rådmannen fremmer forslag til konkrete og kvantifiserbare kriterier for balansert målstyring i oppvekstsektoren til junimøtet Det delegeres til Rådmannen å ferdigstille planen i tråd med kommunestyrets vedtak. Enstemmig. Gjeldende plan ligger som vedlegg til saken (Se vedlegg 1) Saksopplysninger / Vurdering Ved siste rullering ble det lagt opp til en omfattende prosess med politisk verksted. Rådmannen har, i samarbeid med komiteleder, funnet å anbefale et verksted også i år. Verkstedet legges i år i forkant av budsjettbehandlingen slik at mål og tiltak kan avstemmes med de faktiske økonomiske rammer for sektoren. Rådmannen har skrevet følgende i sitt budsjettskriv til enhetene: Eksterne økonomiske rammebetingelser for år 2014 Regjeringen la i revidert nasjonalbudsjett for 2013 opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 6 og 6 1/2 milliarder kroner i Regjeringen legger fram endelig forslag til inntektsramme for 2014 i statsbudsjettet - St.prp. nr. 1, ( ) 14. oktober. Regjeringens forslag til vekst i frie inntekter i 2014 var på mellom 5 5 ½ milliarder kroner. Kommunens frie inntekter vil øke om lag som tallene viser, og av disse vil om lag 5 milliarder gå til kommunene. Omregnet til Hitratall vil dette utgjøre en økning i størrelsesorden 5 mill. kr. Veksten i frie inntekter kommer i sin helhet som økt rammetilskudd og/eller skatteinntekter. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

20 Side 4 av 4 Skatteørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet, ut fra at det reelle nivået på skatteinntektene holdes uendret i forhold til anslått nivå for Lønnsoppgjør Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, og årslønnsvekstrammen fra 2012 til 2013 er av KS beregnet til 3,54 %, de sosiale utgiftene kommer i tillegg. Overhenget til 2014 er beregnet til 0,4 pst. Total lønnsvekst for 2013 er beregnet til 1,3 pst. Lønnsoppgjøret i 2014 er et hovedoppgjør, veksten må da regnes å være på et noe høyere nivå, basert på 2012-tall, som også var et år med hovedoppgjør, ca. 4 prosent. Reservene legges på et reelt nivå for å møte disse utgiftene. I økonomiplanen er avsatt 7,5 mill. kr., som dekker de reelle utgifter. Økonomiplanen for ble revidert i balanse i kommunestyremøtet Det ble foretatt endringer i driftsbudsjettet for 2013 med 1 mill. kr., som en følge av økte Rammeoverføringer, som ble fordelt mellom rammeområdene 2 og 3. Rammene for driftsbudsjettet ligger i utgangspunktet på det nivå som er lagt for planperioden , hvilket innebærer en reduksjon for rammeområdene. Rådmannen har i budsjettskrivet signalisert reduserte rammer for rammeområdene. Dette må legges til grunn når nye tiltak skal gis prioritet i kommunedelplanen. Politisk verksted Rådmannen har invitert enhetsledere og assisterende ledere til politisk verksted i forbindelse med behandlingen av planen. Verkstedet inneholdt følgende punkter: 1. Gjennomgang av gjeldende plan for å se på hva som er gjennomført, samt målsettinger og tiltak fram i tid. 2. Vurdere hvilke mål som er gjennomført, og som er/kan overføres til ordinær drift 3. Vurdere nye mål for , innenfor gjeldende (lavere) økonomiske rammer (mulig og gjennomførbart). 4. Lage grunnlaget for utkast til rullert plan for høring. Høring Rådmannen har oppsummert innspillene fra i vedlegg 2, Kommunedelplan Oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak etter politisk verksted i OPK den Ferdig høringsutkast for høringsprosessen er under utarbeidelse. Høringsutkastet forutsettes ferdigstilt til møte i komiteen, den Høringsutkastet ettersendes medlemmene i forkant av møtet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

21

22 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren... 4 Barnehageloven... 5 Rammeplan for barnehagen... 5 Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen... 6 Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen... 7 Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling Kommuneplanens handlingsprogram... 9 Andre sentrale styringsdokumenter Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Veilederen Spesialundervisning NOU 2009: 18 - Rett til læring (Midtlyng-utvalget) Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter Planprosessen Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Kvalitet i barnehagen Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Statlige sentralgitte undersøkelser Framtidas barnehage og skole Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Fødselstall og elevtallsutvikling Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden Satsingsområder for sektoren Kriterier for måloppnåelse Generelle rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet Ansatte barnehagens og skolens viktigste resurs Kompetanse Ledelse Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 2 av 36

23 Forord Hitra kommunestyre fattet vedtak den i sak 50/08, Tiltak og modeller for ressursfrigjøring i Hitra kommune Sluttbehandling, i møte den Vedtaket fokuserte i flere sammenhenger på kvaliteten i oppvekstsektoren. Rådmannen la fram et første utkast til utredningsdokument til drøfting i forbindelse med møte i Oppvekstkomiteen den Etter en lang og inkluderende prosess fattet Hitra kommunestyre den i sak 122/10 slikt enstemmig vedtak: 1. Hitra kommunestyre vedtar Kommunedelplan Oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren slik den er framlagt i komiteens møte den 8. juni 2010 med endringer som følge av høringsprosess. 2. Kommunedelplanen legger føringer for sektorens satsingsområder og skal legges til grunn for sektorens drift fra og med høsten Planen skal rulleres hvert år, første gang høsten Rulleringen skjer i forbindelse med kommunens budsjett- og økonomiplanprosess, der mål for virksomheten for kommende år angis. 4. Planens økonomiske konsekvenser søkes innarbeidet i rammene for virksomhetens budsjetter for 2010, og de langsiktige konsekvensene tas første gang inn i arbeidet og prioriteringene knyttet til budsjettet for 2011 / Økonomiplanen for Kommunestyret ber Oppvekstkomiteen og rådmannen om: a) Jobbe med tydeligere prioriteringer av tiltak. b) Iverksette utprøving av friluftsbarnehager. c) Prioritere tydeligere, h.h.v. praksisnær undervisning og utetilbud. (fysisk fostring, ut i naturen osv.) De økonomiske konsekvensene knyttet til satsingsområder vurderes løpende knyttet til prosessene med budsjett og økonomiplan hvert år, første gang høsten 2010, og nå sist i forbindelse med budsjett for 2013 / Handlingsprogram for Gjeldende plan er vedtatt av Hitra kommunestyre den i K-sak 15/13. For Kommunestyret Hitra den 22. mars 2013 Kjell R. Sæther Kommunalsjef Oppvekst Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 3 av 36

24 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren Kommuneplanens plassering i systemet tenkes ut fra følgende skisse, der lovverket som styrer barnehage og skole er overordnet. En kommunedelplan er en utdyping av kommuneplanens samfunnsdel, i vår kommune kalt Strategisk plan for samfunnsutvikling. Denne angir lokale satsingsområder for sektoren gjennom hovedmål og delmål. Kommunedelplanen har 4 års varighet. Kommunedelplanens utøvelse skal synliggjøres i virksomhetenes virksomhetsplaner, årsplaner og lokale læreplaner. Disse danner igjen grunnlag for halvårs-, måneds- og ukeplaner for barn og unge. Barnehageloven med forskrifter Opplæringsloven med forskrifter Rammeplan for barnehagen Læreplanverket for grunnskolen Nasjonalt nivå Kommunalt nivå Kommuneplan Strategisk plan for samfunnsutvikling for Hitra kommune (m/ Handlingsprogram og Økonomiplan) Kommunedelplan Kvalitet i oppvekstsektoren Virksomhet nivå Virksomhetsplan For enheten Årsplan For enheten (Barnehage) Lokale læreplaner For enheten (skole) Halvårs-, måneds- og ukeplaner Halvårs-, periode- og ukeplaner Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 4 av 36

25 Barnehageloven Barnehagen reguleres av lov om barnehager fra Formål og innhold beskrives i 1 og 2: 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Rammeplan for barnehagen Rammeplan for barnehagen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Innledningsvis formuleres følgende knyttet til barnehagens formål om omsorg, lek og læring: Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Ved å bli kjent med det som er forskjellig blir barnet bevisst seg selv og sin personlighet. Å respektere forskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag. Barns undring over handlinger og holdninger i møte med hverandre legger grunnlaget for en kritisk refleksjon om seg selv i samfunnet. Hensynet til hverandre og gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 5 av 36

26 danning. Å møte barns spørsmål og undring på en yrkesetisk forsvarlig måte legger grunnen for barnets medvirkning. Barn må få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Danning og medvirkning kan ses som gjensidige prosesser. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. De kan utvikle respekt og forståelse for det som er annerledes. Alle barn har krav på å bli møtt som den de er. Personalet skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. Ikke alle handlinger er akseptable. Planen deler opp virksomhetens innhold innenfor 7 fagområder: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen Det er opplæringsloven som regulerer opplæringen i grunnskolen og i den videregående skolen. Formålet beskrives slik: 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Loven forulerer videre hva opplæringa skal inneholde (1. ledd), og at det skal utarbeides læreplaner (3. ledd) for de ulike skoleslagene. For grunnskolen formuleres det slik: 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Grunnskoleopplæringa skal omfatte religion, livssyn og etikk, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 6 av 36

27 leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter 2-2 skal brukast. Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar årstrinn og ungdomstrinnet omfattar årstrinn. Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon. Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-3. Etter søknad frå kommunen kan departementet gi ein skole løyve til avvik frå første leddet og frå forskrifter om læreplanar dersom kravet til opplæringa samla ikkje blir mindre. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå samarbeidsutvalet. Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen Læreplanverket for grunnskolen er 3 delt: 1. Grunnleggende ferdigheter på tvers av læreplanene Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 2. Læreplaner Grunnskolefag - læreplaner Elevrådsarbeid Fordypning i engelsk Fordypning i norsk Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Religion, livssyn og etikk Utdanningsvalg Gjennomgående fag -læreplaner (grunnskole og videregående) Engelsk Finsk som 2. språk Fremmedspråk Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Kroppsøving (revidert 2012) Matematikk fellesfag Morsmål for språklige minoriteter Naturfag Norsk Samfunnsfag 3. Kompetansemål på tvers av læreplanene Etter 2.årstrinn Etter 4.årstrinn Etter 7.årstrinn Etter 10.årstrinn Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 7 av 36

28 Slik gjør vi det Slik gjør vi det Slik gjør vi det Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling I planen formuleres følgende målsettinger knyttet til grunnskoleopplæring: Hovedmål 1 Hitra kommunen som satser på barn og unge Hovedmålet nås gjennom følgende delmål: 1.1 Hitra vil ha varierte og identitetsskapende tilbud innenfor fritid, kultur, kirke, idrett og friluftsliv 1.2 Hitra vil at barn og unges tilbud på oppvekstarenaene skal kjennetegnes av læring, mestring og utvikling 1.3 Hitra vil at foreldrene skal føle hjelp og støtte i rollen som oppdragere. Det er spesielt delmålene 1.2 og 1.3 som berører grunnskolen spesielt. Her er det formulert følgende Slik gjør vi det - punkter: Barnehager og skoler skal vektlegge sin forebyggende rolle og samarbeide tverrfaglig med andre offentlige tjenester for å gi riktig hjelp til riktig tid Legge til rette for at alle som ønsker det får tilbud om plass i barnehage Utvikle barnehagetilbudet i tråd med barnets, foreldrenes og samfunnets behov Samarbeide om best mulig overgang mellom barnehage grunnskole, barnetrinn ungdomstrinn, grunnskole videregående skole Grunnskolen skal ha sterkt fokus på basisferdigheter slik at alle som evner det lærer å lese, skrive, behandle tall, beherske IKT og mestre grunnleggende sosiale ferdigheter Utvikle kvaliteten på skolen gjennom elev- og foreldremedvirkning Utvikle barn og unges identitet blant annet ved å ta i bruk alternative læringsarenaer i kommunen, med basis i Hitras historie, næringsliv, kultur og natur Fremme barn og unges helse gjennom satsing på fysisk aktivitet og kosthold i tråd med kommunens satsing som FYSAK kommune Trafikksikkerheten i nærheten av skoler og barnehager skal søkes forbedret, blant annet gjennom å påvirke regionale myndigheter til å etablere nødvendige gang- og sykkelstier Legge til rette for at ungdom får medinnflytelse og medbestemmelse, blant annet gjennom videreføring og satsing på Hitra ungdomsråd (HUR). Delmål 1.3: Alle tilbud for barn og unge, både innenfor offentligheten og i frivillige lag og organisasjoner, skal legge vekt på forebygging på et tidligst mulig tidspunkt, slik at en unngår skjevutvikling både fysisk, psykisk og sosialt Tilbud for barn og unge skal være rusfrie og kriminalitetsforbyggende Foreldrerollen skal styrkes, og foreldrene som ressurs må stimuleres til det beste for barn og unge. Alle, og spesielt unge foreldre, skal gis tilbud om hjelp og veiledning knyttet til det å være foreldre Alle barn og unge, og de foresatte, skal gis informasjon og opplæring i holdninger knyttet til bruk og misbruk av IKT og internett Barn og unge som har behov for det, skal kunne motta leksehjelp. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 8 av 36

29 Kommuneplanens handlingsprogram Kommunens handlingsprogram har en 4 årig horisont, som sees i sammenheng med kommunens økonomiplan for 4-årsperioden. Dokumentet skal legge føringer for kommunens aktivitet i 4-årsperioden. Handlingsprogrammet skal gi uttrykk for prioriteringer, i denne sammenhengen koblet opp mot kommunens økonomiske rammefaktorer. Målene skal brytes ned til tiltak, som skal prioriteres og dermed finne sin plass i 4 årsløpet. Kommunedelplan oppvekst har beskrevet 9 mål for oppvekstsektoren i planperioden. På bakgrunn av disse gir budsjettet rom for gjennomføring av følgende utviklingsmål / tiltak kommende år. Felles mål for sektoren Følgende mål gis prioritet i 2013 når det gjelder oppvekstsektoren samlet: Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. (Strategien gjelder også for de andre sektorene i kommunen) Arbeid med grunnleggende ferdigheter knyttet til begrepsdannelse som utgangspunkt for begynneropplæring i lesing, skriving og regning gjennom ytterligere spredning og implementering av erfaringene fra prosjektet Rom for lesing gir rom for læring Kommunen som arbeidsgiver skal arbeide aktivt inn mot ungdoms- og videregående skole, lokalt på Hitra og Frøya, for å informere om mulige jobbtilbud. - Deltakelse på den regionale utdanningsmessa - Informasjonsmøter på Frøya- og Hitra videregående skole Registrere ungdommer (gjennom blant annet samarbeid med de videregående skolene og sosiale medier) som tar høgskoleutdanning (Gjelder all høyere utdanning). Det skal gjennomføres egne informasjonsmøter med stands på høgskolene i Midt-Norge (HiNT HiST DMMH NTNU UiT). Det skal utvikles en folder med PowerPoint presentasjon som kan benyttes i møte med ungdommer/høgskoler. Kommunen fortsetter å være praksiskommune for høgskolestudier (blant annet lærerutdanning). Praksisstudenter blir kjent med regionen, og skal i denne sammenheng motiveres til å søke stilling her. Ordningen med «Kysttrainee» skal tas i bruk med minst 2 nye deltakere. Informasjonsbrev til ungdommer gjennom sosiale media for å informere løpende om mulig jobbtilbud i kommunen. Oppdatere kommunens internett på hva Hitra har å tilby unge som er i etableringsfasen/ jobbsøkere. Vurdere å bruke sosiale medier (Facebook / Twitter eller lignende) i arbeidet. Utarbeide ulike ordninger for markedsføring av kommunen og regionen som framtidig arbeidsgiver. Satsing på språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagene videreføres og utvikles i tråd med egen plan. Nettverksgruppe mellom barnehager og PPT videreføres i Begrepsplanen skal være tatt i bruk som ordinært verktøy ved alle enheter innen sommeren Resultatene fra kartleggingsprøver (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (mai hvert år). PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 9 av 36

30 Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Alle barnehager i kommunen skal utvikle og beskrive minst 2 nye konkrete opplegg med tilhørende aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Enhetene skal videreføre bruken av naturen og lokale bedrifter / organisasjoner i nærmiljøet som lærings- og opplevelsesarenaer, og konkrete opplegg skal etableres. Brukernes opplevelse av barnehagens indre kvalitet skal analyseres og resultatene skal innarbeides som en del av grunnlaget for videre arbeid med kvalitetsmål for sektoren. Sektoren skal ha ansatte med formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Lokaliteter for utviklet friluftsprofil i barnehagene skal tas i bruk og videreutvikles. Enhetene skal etablere minst en ny partnerskapsavtale med en lokal aktør (Bedrift, organisasjon eller lignende) hvert halvår Brukerundersøkelse for å kartlegge kvaliteten i barnehagen, gjennomført høsten 2012, skal analyseres og resultatene skal legges fram for oppvekstkomiteen. Resultatene fra kartleggingsprøver, elevundersøkelsen (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (mai hvert år). Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (2011: 92,3 %) skal økes til 95 %. De ansatte i SFO skal ha et eget kompetanseutviklingsprogram som del av sektorens totale program for kompetanseutvikling. På en av planleggingsdagene skal SFO-ansatte ha et opplegg tilpasset SFO Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning (2011: 79,3 %) skal økes til 87,5 % i 2013, 90 % i 2014 og 95 % i Det skal gjennomføres en kompetansekartlegging for ansatte i grunnskolene for å skaffe oversikt over detaljert kompetansebehov (fag) på kort og lang sikt. Grunnskolene skal høsten 2013 inngå i et målrettet kompetanseutviklingsprogram (LP-modellen) med mål å styrke lærerens kompetanse i klasseledelse. PP-tjenesten skal delta aktivt i programmene knyttet til klasseledelse og læringsmiljø i grunnskolene Forskrift Vurdering for læring skal innføres og oppfylles fullt ut gjennom endring av vurderingspraksis hos alle lærere. De lokale læreplanene, med tilhørende forslag til konkrete tiltak og metoder, opplegg, skal ferdigstilles og gjøres tilgjengelige for alle gjennom en regional nettløsning. Arbeidet med å styrke kompetansen til de ansatte i PP-tjenesten skal videreføres i Andelen av ansatte med mastergrad i pedagogikk / spesialpedagogikk skal på sikt økes opp mot, og helst over landsgjennomsnittet (Ca. 40 %). Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 10 av 36

31 Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Resultatene fra elevundersøkelsene skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på Fokus på sosial teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som kompetanse og følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med gode læringsmiljø i komm- tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen unens barnehager overfor oppvekstkomiteen. og skoler skal Ansatte i skole og barnehage som ikke har gjennomført skolering innenforbedres slik at for programmet Det er ditt valg skal gjennomføre dette i løpet av barn og unge Alle skoler, spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, skal, innen utgangen trives og opp- av 2013, utvikle og gjennomføre eget opplegg knyttet til digital mobbing. lever mestring Arbeidet med MOT skal forbedres gjennom skolering av ny koordinator Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). og en ny informatør. Andel elever med spesialundervisning skal reduseres fra 13,1 % (høsten 2012) til ca. 11 % høsten Andelen skal reduseres videre ned mot 9 % høsten Frigjorte ressurser skal prioriteres brukt på elevene på småskoletrinnet for å styrke de grunnleggende ferdighetene, med særskilt fokus på lesing. Rådmannen skal i løpet av våren 2013 fremme konkrete tiltak knyttet til forbedret lese- og skriveopplæring for elever på trinn. PP-tjenesten skal ytterligere prioritere deltakelse i systemarbeid innenfor områdene tilpasset opplæring og spesialundervisning. PP-tjenesten skal videreutvikle sin kompetanse knyttet til flerspråklige barn med spesielle behov. Målene i handlingsprogrammet er tilpasset og tatt inn i mål- og tiltak i denne planen. Det vises til kapitlet Satsingsområder for Oppvekstsektoren Knarrlagsund oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 11 av 36

32 Andre sentrale styringsdokumenter Staten legger føringer for hvilke endringer som skal skje gjennom stortingsmeldinger og NOU er. I tillegg gis det ut veiledningsmateriell og formelle veiledere. Veiledere har på det nærmeste forskriftsstatus. Følgende veiledere er sentrale: Spesialundervisning (Både skole og barnehage) Vurdering på barnetrinnet Vurdering på ungdomstrinnet Følgende stortingsmeldinger og NOU-er kommet de siste årene: Kvalitet i skolen (St.m) Kvalitet i barnehagen (St.m) Rett til læring (NOU) Ledergruppa har gått gjennom dokumentene som grunnlag for å avgi anbefaling knyttet til satsingsområder. Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Kunnskapsdepartementet har langt fram St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen. Regjeringen har valgt tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagen: - Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager - Styrke barnehagen som læringsarena - Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Forskning som foreligger, antyder at de viktigste faktorene for å fremme barns utvikling i et barnehagetilbud er følgende: - Samspillet mellom voksne og barn er kjennetegnet av at de voksne er lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelig - Godt utdannet personalet som er engasjert i sitt arbeid med barn - Fasiliteter som er sikre, hygieniske og tilgjengelige for foreldre - Gruppestørrelser som gjør det mulig for de voksne å samhandle med barna på en god måte - Kontroll som sikrer konsistent behandling - Personalutvikling som sikrer kontinuitet, stabilitet og forbedringer - En utviklingsorientert læreplan - Tett og systematisk kontakt mellom foreldre og personalet i barnehagen Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 12 av 36

33 Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter, alle som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring og alle elever skal føle seg inkludert og oppleve mestring. Mål for norsk skole: Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Tidlig innsats Staten har gjennom stortingsmeldingen pålagt kommunene å iverksette tiltak som sikrer at alle elever lærer seg å lese og regne i løpet av de første skoleårene, og utvikler disse ferdighetene videre i skoleløpet. Satsingen er ressursmessig fulgt opp slik i statsbudsjettet: Bedre kartlegging og måling av resultater: Det innføres obligatorisk kartlegging av leseferdigheter på 1. 3.trinn. Systemet med nasjonale prøver blir videreutviklet. Det innføres ny kartleggingsprøve på 1.trinn i videregående skole. Skolerlederutdanning: Det innføres en skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer, og rektorer som ikke har lederutdanning vil få tilbud om dette. Kompetanseløft for lærerne: Det innføres et nytt varig system for etter- og videreutdanning for lærere. Mer tid til undervisning: Mer av lærernes tid skal brukes til undervisning. Det settes i gang kartlegging av tidsbruk og organisering av arbeidet blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene. En arbeidsgruppe nedsettes for å vurdere hvordan man kan bruke tiden i skolen mest mulig effektivt for å oppnå bedre læring. Veilederen Spesialundervisning Veilederen er en utdyping av Opplæringsloven, og kommer til anvendelse både i førskolealder, grunnskole og i videregående skole. Veilederen har følgende innhold: 1. Innledning, tidlig innsats 2. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder 3. Overgangen mellom barnehage og skole og overgangen mellom ulike skoler 4. Retten til opplæring 5. Retten til spesialundervisning 6. Saksgangen knyttet til spesialundervisning 7. Særlige bestemmelser for videregående opplæring og spesialundervisning Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 13 av 36

34 NOU 2009: 18 - Rett til læring (Midtlyng-utvalget) En NOU er en utredning som kommer i forkant av en Stortingsmelding. NOU 2009: 18 Rett til læring retter seg inn mot det spesialpedagogiske området. NOU-en fokuserer på følgende hovedområder: Tidlig innsats og forebygging Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen Tilpassede og fleksible opplæringsløp PP-tjenesten og Statped tettere på Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Kompetanse på alle nivåer Den løfter i tillegg fra 2 røde tråder : Oppfølging Tettere oppfølging av barn og unge Tettere oppfølging når lærere trenger hjelp og systemer svikter Statlige regionale tjenester i tettere samspill med kommunene Kompetanse Økt kompetanse for alle på vanlige vansker Spesialpedagogisk og annen relevant kompetanse integrert i læringsmiljøene Spesialisert kompetanse må videreutvikles Det er foreløpig ikke kommet noen stortingsmelding knytte til det spesialpedagogiske feltet. En merker seg likevel begreper som Tidlig innsats, rett til ekstra tilrettelegging, fleksibilitet, tverrfaglighet og kompetanse. Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap St.m nr. 18 ( ) Læring og fellesskap retter seg inn mot det spesialpedagogiske området. Det presenteres fire forventinger til PP-tjenesten for å tydeliggjøre mandatet og oppgavene til tjenesten: PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP-tjenesten arbeider forebyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner Det presenteres en rekke forventninger til barnehagene og grunnopplæringen. De viktigste er at staten vil sikre at alle barn får tilbud om språkkartlegging i barnehagene erstatte kravet om å utarbeide halvårsrapporter for elever som får spesialundervisning med en bestemmelse om at vurdering av elevens utvikling skal samles skriftlig minst én gang i året i elevens individuelle opplæringsplan videreføre arbeidet med kartleggingsprøver til bruk for minoritetsspråklige elever og skolering av PP-tjenesten i bruk av kartleggingsverktøy Staten vil i tillegg omorganisere det statlige støtteapparatet (blant annet kompetansesentrene) til et helhetlig Statped med fire regioner: Nord, Midt, Vest og Sør-øst. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 14 av 36

35 Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter St.m nr. 18 ( ) Motivasjon Mestring - Muligheter retter seg inn mot ungdomstrinnet. Målet med meldingen er å gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for styrket læring og bedre læringsresultater. Meldingen peker på tre hovedområder som den mener det er viktig å arbeide med: økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og fleksibilitet God læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse bedre opplæring i regning og lesing Økt valgfrihet Økt valgfrihet kan skape bedre motivasjon hos elevene og gi økt lyst til læring. Behovet for mer varierte tilbud skal skje gjennom økt valgfrihet innenfor fellesskolen, ikke gjennom spesialklasser eller elitetilbud. Skolene skal få noe større frihet i hvordan de vil disponere tiden, og elevene vil få tid til valgfag. Tilbudet om valgfag skal gi alle elever faglige utfordringer. Forsøket med arbeidslivsfag fortsetter fram til 2013, og alle skoler gis mulighet til å delta i forsøket. Bedre klasseledelse Lærerens evne til å være en god leder av klassen er en forutsetning for å skape en variert opplæring, der elevene er motiverte og får et godt læringsmiljø. Uten en god og trygg ledelse av klassen vil det være vanskelig å gi elevene god læring og et godt læringsutbytte. God klasseledelse er en nødvendig forutsetning for at elevene skal ha et godt læringsutbytte. Bedre klasseledelse vil også kunne redusere bråk og uro. Klasseledelse er derfor sentralt i strategien for gjennomføring. Bedre opplæring i regning og lesing Elevene skal møte faglige utfordringer og ha et godt læringsutbytte slik at de er best mulig rustet til å gjennomføre videregående opplæring. Forskning viser at elever i Norge er svake i tallregning. Lesing og leseopplæring er en utfordring, særlig for guttene. Derfor legger meldingen opp til en særskilt satsing på å styrke ferdighetene i regning og matematikk og videreføre lesesatsingen, som i større grad skal ha som mål å styrke guttenes leseferdigheter. Tiltaket må ses i sammenheng med overgangsprosjektet i Ny GIV, som har som formål å øke ferdighetene til elevene med de svakeste resultatene på 10. trinn. Andre tiltak Tilpasset opplæring og differensiering bygger på premisset om opplæring innenfor fellesskapets rammer. Virkelighetsnær og variert opplæring, både i de praktiske og estetiske fagene og som arbeidsmåter i alle fag. Økt motivasjon og læring gjennom IKT er også omtalt. Selv om det satses særskilt på regning og lesing, bygger meldingen på et bredt læringssyn. Det pekes også på utfordringene omkring hvordan et utfordrende ungdomstrinn kan gi god faglig kompetanse til alle elever. God kultur for tilbakemeldinger og vurdering er viktige faktorer for motivasjon og læring. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 15 av 36

36 Planprosessen Planen skal rulleres hvert år, som del av kommunens årshjul: Kommuneplan for Hitra kommune Samfunns- og Arealdel Detaljbudsjett vedtas Handlingsplan med tilhørende økonomiplan Kommunedelplaner rulleres 1. januar Årshjul i Hitra kommune Virksomhetsplan ferdigstilles på enhetene Medarbeidersamtaler hele 1. halvår Årsbudsjett (som grunnlag for rullering av kommunedelplaner og enhetenes virksomhetsplanlegging kommende år) Tertialrapport 2. tertial 1. oktober Medarbeiderundersøkelse i 3. kvartal 1. april Årsregnskap avlegges Årsregnskap inkl. årsberetning og Årsmelding (-er) Oppstart budsjettprosess 1. juli Rullering av øk. plan ifm. Revidert nasjonalbudsjett Tertialrapport 1. tertial Kommunedelplanene legger grunnlaget for enhetenes virksomhetsplanlegging. Arbeidet med rullering av planene gjøres parallelt med budsjettprosessene. Kommunedelplanene og enhetenes årsbudsjetter er således gjensidig avhengig av hverandre. Kommunedelplanene beskriver hvilke satsingsområder som skal gjennomføres kommende periode, og budsjett / handlingsprogram beskriver ressursene som er tilgjengelige. Strand oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 16 av 36

37 Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Oppvekstsektoren i Hitra kommune består av følgende enheter Fillan sentralskole / Hitra ungdomskole, 1-10 skole med ca. 355 elever Fillan barnehage, 3 avdelings barnehage med 52 barn Strand oppvekstsenter, 1-7 skole med ca. 75 elever og 3 avd. barnehage med 40 barn Barman oppvekstsenter, 1-4 skole med ca. 43 elever og 3 avd. barnehage med 55 barn Knarrlagsund oppvekstsenter, 1-7 skole med ca. 58 elever og 2 avd. barnehage med 42 barn Kvenvær oppvekstsenter, 1-4 skole med 6 elever og 1 avd. barnehage med 7 barn Alle oppvekstsentrene og Fillan skole har i tillegg med SFO-avdelinger med totalt ca. 80 barn. Totalt omfatter tilbudet ca. 190 barn i barnehage, noe som utgjør ca. 90 % av alle barn fra 1 6 år, og ca. 540 elever i grunnskolen. Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Hitra kommune har en desentralisert oppvekstsektor med 5 skole- og barnehagekretser. Kretsen har solid historisk forankring i Hitras grendesamfunn med tettstedene Fillan, Melandsjø/ Kjerringvåg, Sandstad/Hestvika, Knarrlagsund og Kvenvær. Utgangspunktet er kommunestrukturen før 1964 med kommunene Hitra, Fillan (med Fjellværøy/Ulvøy), Sandstad og Kvenvær. Med basis i den geografiske oppdelingen har oppvekstinstitusjonene vokst fram. Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Hitra kommune har i flere år fokusert på helheten i oppveksten for øyas barn og unge. Vi kan se dette blant annet gjennom: Etablering av oppvekstsentre i alle kretser bortsett fra Fillan Fokus på gode overganger mellom barnehage og skole, mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og mellom grunnskole og videregående skole. Forberedelse til skolen gjennom 6-årsprosjetket på 1980 og -90 tallet, og skolestartergrupper fram til dags dato. Tidlig kartlegging av språk (TRAS) gjennom prosjektet Rom for lesing videre over mot ROM ROM Rom for lesing gir rom for læring, avsluttet i Prosjektet Et vedvarende helhetlig 13-årig opplæringsløp (senere 18-årig) med fokus på matematikk, alternative læringsarena og språklig bevissthet. Prosjektet videreføres gjennom arbeidet med å utarbeide lokale læreplaner høsten Etablering av fagteam i samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående skole Etablering av stormøte og samarbeidsteam knyttet til helhetlig tverrfaglig innsats knyttet til utsatte barn og unge. Vurdering i grunnskolen med kompetanseheving for lærere og skoleledere i perioden Lokale læreplaner for kommunene Frøya og Hitra utformet i perioden Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 17 av 36

38 Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Hitra kommune har utviklet en barnehagestruktur over år med basis i 4 oppvekstsentre og en ordinær barnehage. Kommunen har, som landet for øvrig, fokusert på den kvantitative kvaliteten i barnehagen: Barnehageplass for alle. Utviklingen av tilbudet viser en ekspansjon over de siste 10 år med en utvikling av der 4 av 5 kretser har økt tilbudet om plasser betydelig. Spesielt gjelder dette Barman, Strand og Knarrlagsund krets. I en periode gjennomførte man også en midlertidig økning i Fillan krets. I dagens situasjon kan kommunen tilby barnehageplass for alle som har rett på plass (ved hovedopptak). Det er likevel slik at ikke alle kan få tildelt plass ved den barnehagen de primært ønsker plass. Det er i tillegg utfordringer med barn på ventelister mellom hovedopptakene. Kommunen fører jevnlige suppleringsopptak i løpet av året. Kvalitet i barnehagen Barnehagelovens 2 sier at barnehagene skal utarbeide årsplan for barnehagen. Årsplanen skal ta utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen, og vise hvordan denne gjennomføres ved barnehagen, tilpasset de lokale forhold. Hitra kommune har få helhetlige systemer for å vurdere kvaliteten på tjenestene innenfor barnehageområdet. En har tidligere hatt brukerundersøkelser der barnehagene har kommet godt ut med tanke på kvalitet. Kommunen har, vinteren , gjennomført brukerundersøkelse knyttet til kvaliteten i barnehagen. Undersøkelsen er gjennomført via portalen «Bedre kommune». Undersøkelsen viser at barnehagene på Hitra ligger like under- og på gjennomsnittet av kommunene som har tatt i bruk systemet. En bør i fortsettelsen søke å etablere et system for analyse / vurdering av kvaliteten på tjenestene i barnehagen. Dette er et omfattende arbeid, som blant annet krever at omfang og kvalitet på eksisterende tjenester beskrives forholdsvis detaljert og presist. Dette arbeidet gis prioritet gjennom analyse av den gjennomførte brukerundersøkelsen. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 18 av 36

39 Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Kravet om kvalitativ vurdering i grunnskolen er lovhjemlet. Opplæringslovens Skoleeiers forsvarlige system angir kommunens ansvar for vurdering av virksomheten: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Formålet med Hitra kommunes helhetlig system for skolevurdering er å sikre kvalitet og resultater i grunnskolene, samt sikre og følge opp informasjon om læringsutbytte, læringsmiljø og ressurser som fremkommer gjennom nasjonale kvalitetsvurderingssystemer. I tillegg skal det tydeliggjøre Hitra kommunes rolle som skoleeier. Hitra kommune har skoleårene og satt fokus på vurdering gjennom kompetanseheving for alle lærere og ledere i grunnskolene. Statlige sentralgitte undersøkelser Staten har i de senere år forpliktet alle grunnskolene i landet å delta i ulike prøver og undersøkelser, i tillegg til de tradisjonelt sentralgitte eksamener for avgangselevene (10. trinn). Følgende sentralgitte prøver og undersøkelser finnes: Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for 5. og 8. og 9. trinn. Eksamen i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn. Undersøkelsen måler trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing. Motivasjon og faglig veiledning. I tillegg måler den medbestemmelse og karriereveiledning på 10. trinn Alle resultater er offentliggjort på Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing på norsk og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen (LK06). Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. og 9. årstrinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. årstrinn. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 19 av 36

40 Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Resultatene fra nasjonale prøver i Hitra kommune presenteres på kommunenivå. Flere av skolen har får få antall elever til at resultatene kan presenteres offentlig (Sentralgitte regler). Resultater på 5. trinn Kommunens resultater ligger litt under resultatene for sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Kommunen ligger på ligger på samme nivå som sammenlignbare kommuner på område lesing og engelsk, men den ligger like under gjennomsnittet for regning. Resultater på 8. og 9. trinn Kommunens resultater på 8. trinn ligger under resultatene for sammenlignbare kommuner (2,9-3,0), fylket og landet. Det største avviket, når man sammenligner med andre kommuner, ligger for 2012 innenfor lesing. I regning ligger kommunen betydelig over landsgjennomsnittet. Det er viktig å merke seg at det er store variasjoner fra år til år. Kommunens resultater på 9. trinn ligger under landsgjennomsnittet i lesing og tett opp mot landsgjennomsnittet i regning. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 20 av 36

41 Eksamen Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av opplæringen, og vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket. Resultater Resultatene viser at Hitra kommunes avgangselever scorer under landsgjennomsnittet i norsk betydelig over gjennomsnittet i engelsk og på landsgjennomsnittet i matematikk. Grunnskolepoeng Elevenes avgangsresultater kan oppsummeres i såkalte grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Landsgjennomsnittet har de senere år variert fra 39,5 til 39,8. Hitras verdier er angitt i tabellen. Det er gledelig å melde at Hitra viser en stigende kurve i forhold til grunnskolepoengene. Tallmaterialet legges til grunn i flere kommunemålinger / barometre. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Elevene på 10. trinn uttaler seg også om sin mulighet for medbestemmelse i fagene og om utdannings- og yrkesveiledningen de får. Elevene i Hitra scorer gjennomgående omtrent på landsgjennomsnittet for 7. trinn, mens 10. trinn scorer over landsgjennomsnittet på nesten alle områder, og særlig godt på medbestemmelse, fysisk læringsmiljø, og karriereveiledning. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 21 av 36

42 Mer informasjon om Nasjonale prøver og Elevundersøkelsen finner du på Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 22 av 36

43 Framtidas barnehage og skole For at man skal kunne sette mål for videre utvikling av sektoren, må man danne seg et bilde av hvordan en ønsker at framtidas skole og barnehage skal se ut. Dette må blant annet sees i lys av: Hvilke krav overordnet myndighet (staten) setter til barnehage og skole gjennom overordnede styringsdokumenter (barnehagelov, opplæringslov, rammeplan for barnehagen, læreplan for skolen, stortingsmeldinger osv.). Kommunens målsettinger knyttet til oppvekstområdet beskrevet i kommuneplanen. Resultater av kvalitetsmålinger i skoler og barnehager (Enhetenes standpunkt eller ståsted ) Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Hitra kommune opplever en befolkningsutvikling preget av lavere fødselstall, tilflytting av barn i grunnskolealder og økende arbeidsinnvandring. Næringslivet bærer preg av tungt innsalg av havbruksnæring og en økende turistnæring, med tilhørende økende, men noe sesongbetong servicenæring. Kommunen har lav arbeidsledighet og har behov for å rekruttere arbeidskraft og kompetanse i alle sektorer Befolkningsutvikling Fødselstall og elevtallsutvikling Elevtallsutviklingen i framtida er svakt synkende, korrigert for tilflytting. Utviklingstallene er en av de viktigste grunnlagsanalysene for programmering av tilbudet til barn og unge i framtida. Hitra kommune opplever at elevtallet er synkende i alle kretser, bortsett fra Fillan og til dels Knarrlagsund. Dette danner grunnlaget for samlingen av tilbudet innenfor sektoren, i og i nærheten av Fillan. Utviklingen av de store hjørnestensbedriftene Marine Harvest og Lerøy Midnor vil i tillegg måtte påvirke utviklingen. Det er klar sammenheng mellom befolkningens utdanningsnivå og kunnskapsnivået i skolen. Foreldre med relativt sett lavere utdanning har mindre ressurser å støtte barna med enn i kommuner med større andel av høyere utdanning. Hitra scorer i tillegg indeks 10 på attføringspenger, noe som indikerer stor grad av skillsmisser, og dermed større andel av Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 23 av 36

44 enslige forsørgere enn i andre kommunen. Dette kan også, relativt sett, påvirke innbyggernes evne til å følge opp barna på skolen. Linjefarge indikerer Elevtallsberegning pr Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Havbruksnæringens ekspansjon de senere år har ført til større behov for arbeidskraft. Behovet dekkes i stor grad av arbeidsinnvandring, hovedsakelig fra Sverige, men også i stadig økende grad fra tidligere Øst-Europa. Arbeidstakerne flyttet tidligere ikke til Hitra, men oppholdt seg i kommunen i korte perioder. Denne trenden har endret seg. Kommunen opplever at flere og flere tar med seg familiene til Hitra for å etablere deg her permanent. Hitra kommune har formulert følgende målsetting knyttet til arbeidsinnvandring: Den eksisterende kompetansen i næringslivet, herunder språkopplæring for arbeidsinnvandrere, skal videreutvikles i samarbeid med utdanningsinstitusjonene via ressurssenter og etablering av lokal næringshage Hitra skal gjøres attraktiv for arbeidsinnvandring, blant annet gjennom etablering av integrerte bomiljø, arena for kompetansebygging og infrastrukturfunksjoner, slik at næringslivet kan gis nødvendig tilførsel av arbeidskraft. Det siste året har Hitra kommune opplevd en stadig økt arbeidsinnvandling der familier etablerer seg på Hitra. Særlig gjelder dette i første omgang land som Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Estland og Litauen. Tidligere er også Thailand, Filippinene, Tyskland og Nederland sterkt representert. Gjeldende regelverk for undervisning av minoritetsspråklige elever kan kort oppsummeres slik: Elever som skal oppholde seg i landet i mer enn 3 mnd. har rett til å få undervisning. Elevene skal undervises i / gis støtte i undervisningen på morsmålet / annet kjent språk inntil de har tilstrekkelig utbytte av undervisningen på norsk Elevene skal gis undervisning i norsk for å kunne kommunisere og kunne følge med i undervisningen i skolen i tråd med strekpunktet over. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 24 av 36

45 Hitra kommunen har i all hovedsak organisert norskundervisningen og morsmålsundervisningen ved en skole i kommunen, Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole. Trondheim kommune gjennomfører også sentralisert undervisning for fremmedspråklige. Hitra kommune opplever betydelig økning av flerspråklige barn og unge i barnehage og skole, og tallene ved skole- og barnehagestart 2011 (tall fra 2010 i parentes) er: 55 (46) elever i grunnskolen (10 %) 2012/13 i 16 (7) forskjellige språk får opplæring 9 elever får opplæring i innføringsgrupper ved Fillan skole, på 6 forskjellige språk. 33 elever får ressurser ved den enkelte kretsskole i større eller mindre omfang Barn på alle trinn og ved alle skoler. 28 (17) barn i barnehagen (14,6 %) pr. 17. august 2012 med 12 (8) forskjellige språk. Totalt 17 språk: Arabisk, litauisk, latvisk, estisk, polsk, russisk, slovakisk, thai, spansk, tysk, rumensk, bulgarsk, indonesisk, filippinsk, afghansk, tigrinia, tyrkisk. Kommunen har gjennom oppstarten av innføringsgruppene gjennomført / planlagt å gjennomføre følgende: Forbedre kommunikasjon mellom skolen og eleven / heimen Gjennomført rekruttering av tospråklige assistenter / morsmålslærere. Mangler fortsatt ansatte på flere språk. Vurderes helt avgjørende for å lykkes. Rekruttering av lærere med norsk 2 kompetanse, få lærere i kommunen med nødvendig kompetanse - sårbart. Stillinger utlyst og personell tilsatt for høsten Etablering av systemer for kvalitet jf. sterke statlige krav. System for inntak av elever / rutinebeskrivelser (under utvikling) Kartlegging av elevene ved oppstart, underveis og ved utskriving fra innføringsgruppene. Kompetanseheving i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAFO sammen med PP-tjenestens personale. Fatte enkeltvedtak for alle elever med tilbud om flerspråklig opplæring. (maler og beskrivelser under utvikling) Sentralisering av innføringsgruppene er gjennomført fullt ut fra høsten 2011 To innføringsgrupper med til sammen ca. 25 elever. Plassforholdene ved sentralskolen er fortsatt en utfordring 1. linjetjenestene (PPT / Helsesøster / Barnevern /Psykisk helse) Kompetanseutvikling ift PP-tjenesten i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAFO sammen med skolens personale. Forberede egen work-shop knyttet til utfordringene med kommunens helhetlige system. Barnehage De yngste barna trenger voksne som kan morsmålet til det enkelte barn, slik at barnet kan kommunisere og føle seg trygg / forstå sin egen hverdag. De eldste barna trenger ekstra språkstimulering. Særlig gjelder dette skolestarterne. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 25 av 36

46 Satsingsområder for Oppvekstsektoren Ut fra nasjonale føringer i lov, forskrifter, veiledere, meldinger og rundskriv, føringer i lokalt planverk (kommuneplan og økonomiplan / handlingsprogram), politiske føringer gjennom vedtak, vurderinger knyttet til tilbakemeldinger fra brukere gjennom undersøkelser, samtaler og møter og vurderinger knyttet til analyse av resultater fra nasjonale prøver, elevundersøkelser m.v. vil oppvekstsektoren gjennomføre følgende mål og strategi for å forbedre kvaliteten på tilbudet i kommende 4 års periode: 1. Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. 2. Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes, området spesialundervisning etter OPL 5 skal fokuseres særskilt. 3. Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. 4. Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørlighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. 5. Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. 6. Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. 7. Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. 8. Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 26 av 36

47 organisasjoner. Tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. 9. Sektoren skal ha ansatte med best mulig formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. Prioritering av tiltak i planperioden Plan for Kvalitet i Oppvekstsektoren (KiO) legges for 4 år og rulleres hvert år i forbindelse med kommunens økonomiplanprosess. Planen legger grunnlaget for prioriteringer av ressurser knyttet til kvalitetsmålene i perioden. Tiltakene er sortert med foreslått tid for gjennomføring. Flere av tiltakene krever at ressurser prioriteres gjennom omdisponeringer innenfor gitte rammer. Større endringer ressursmessig krevet vedtak i forbindelse med de ordinære prosessene knyttet til budsjett og økonomiplan. Tidsplanene for gjennomføring av tiltakene må avstemmes opp mot de løpende politiske prioriteringer. Satsingsområder for sektoren Ut fra mål og strategier gitt ovenfor synliggjøres følgende sett av tiltak for sektoren: 1. Grunnleggende ferdigheter Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. Tiltak i planperioden Kartleggingsverktøy knyttet til grunnleggende ferdigheter skal gjennomgås og avklares. TRAS skal tilbys overfor barn som trenger å kartlegge språkutviklingen. Andre kartleggingsverktøy for å sikre god analyse og bedre treffsikkerhet i læringsprosessene skal vurderes. Aktuelle verktøy kan være: Alle med, Språksprell, Askeladden, Nya SIT (flerspråklige barn) Satsing på språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagene videreføres og utvikles i tråd med justert plan. PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte. De lokale læreplanene skal legges ut på en hensiktsmessig digital plattform for deling og utvikling. Det skal i løpet av våren 2013 fremme konkrete tiltak knyttet til forbedret lese- og skriveopplæring for elever på trinn V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 27 av 36

48 Tiltak i planperioden Ressursene i skolen skal dreies ytterligere mot småskoletrinnet i tråd med statens pålegg om styrking gjennom å øke lærertettheten. Ressursene på trinn bør økes slik at tettheten på pedagoger knyttet til fagene norsk og matematikk øker, særlig for elever med svake ferdigheter i fagene (OPL 1-3). Resultatene fra kartleggingsprøver (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedrings-punkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (OPK) (mai hvert år). Samarbeidet med folkebiblioteket systematiseres og styrkes gjennom å etablere en plan for bruk og besøk av biblioteket mellom enhetene og Hitra folkebibliotek V H V H V H V H 2. Tidlig innsats og barn med spesielle behov Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes, området spesialundervisning etter OPL 5 skal fokuseres særskilt. Tiltak i planperioden Foreldrerollen skal styrkes gjennom å tilby eksisterende ordning med foreldreveiledning gjennom ICDP programmet. Spesialpedagogisk kompetanse skal forbedres gjennom rekruttering av personale ut fra enhetenes behov. Det skal søkes utviklet en konkret arbeidsmetodikk som sikrer (tverrfaglig) systematisk arbeid og oppfølging knyttet til små barn med atferdsvansker, - ta i bruk programmer som for eksempel «De utrolige årene» (Webster Stratton). Strategien sees i sammenheng med regionale prosesser knyttet til barn med spesielle behov. Det skal utvikles en sjekkliste, knyttet til hva slags forarbeid skolen skal gjennomføre før barnet henvises til PP-tjenesten etter hjemmel i Opplæringsloven. Sjekklista skal forankres på enhetsnivå. Spes.ped-forum (regionalt) skal reetableres som nettverk innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet. PP-tjenesten skal ytterligere prioritere deltakelse i systemarbeid innenfor områdene tilpasset opplæring og spesialundervisning. PP-tjenesten skal videreutvikle sin kompetanse knyttet til flerspråklige barn med spesielle behov. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak (vedtak om spesialundervisning) til ordinær undervisning (tilpasset opplæring) Andel elever med spesialundervisning skal reduseres fra 13,1 % (høsten 2012) til ca. 11 % høsten Andelen skal reduseres videre ned mot 9 % høsten Frigjorte ressurser skal prioriteres brukt på elevene på småskoletrinnet for å styrke de grunnleggende ferdighetene, med særskilt fokus på lesing V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 28 av 36

49 3. Sosial kompetanse og læringsmiljø Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. Tiltak i planperioden Gjennom arbeid med implementering av LP-modellen skal personalets kompetanse innenfor klasseledelse og læringsmiljø forbedres ytterligere. LP-modellens tenking og systematikk, tilpasset for bruk i barnehagen, skal på sikt tas i bruk som verktøy også i barnehagene. Fokus på gode læringsmiljø i kommunens skoler skal forsterkes gjennom videreutvikling og bruk av programmene Det er mitt valg og MOT Programmet Det er mitt valg er innført i barnehagen og grunnskolene. Det skal gjennomføres oppfriskningskurs for personell som har gjennomført opplæring, og suppleringskurs for nye ansatte. Arbeidet med MOT skal forbedres gjennom skolering av ny koordinator og en ny informatør. Alle skoler, spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, skal, innen utgangen av 2013, utvikle og gjennomføre eget opplegg knyttet til digital mobbing. Elevene skal gjøres kjent med elevundersøkelsen i god tid før denne gjennomføres. Elevens kunnskap om undersøkelsens hensikt i arbeidet med elevmiljøet og kvaliteten på opplæringa må vektlegges. Resultatene fra elevundersøkelsene skal analyseres ved den enkelte skole. Kontakt-/ faglærer (U-trinn) skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor OPK V H V H V H V H 4. Flerspråklige barn og unge Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørlighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. Tiltak i planperioden Det etablerte kompetansemiljøet ved Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole sees i sammenheng med tilsvarende kompetansemiljø ved Voksenopplæringen, PP-tjenesten og Hitra videregående skole (Bant annet gjennom faglige nettverk). Oppdatert testmateriell skal danne grunnlag for bedre analyse og treffsikkerhet i opplæringen av flerspråklige barn og unge. Kompetanseutvikling knyttet til analyse av resultater av testene skal videreutvikles Etablerte nettverksgrupper mellom Hitra og Frøya (gjennom arbeidet med lokale læreplaner) skal videreføres med sikte på erfaringsdeling og kompetanseheving. Det skal vurderes å øke tilgangen på tolketjenester / innleie av tolk / bruk av telefontolk. Felles system for arbeidet skal etableres. Eksisterende kompetanse (morsmålslærere og tospråklige assistenter) bør tas i bruk på tvers av enhetene V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 29 av 36

50 Tiltak i planperioden Igangsatt arbeid med kommunens system knyttet til organisering av arbeidet med flerspråklige elever skal fullføres og deles med andre instanser, - offentlige og private (Work-shop). I barnehager med flerspråklige barn med behov for språkstimulering, bør det på sikt etableres egne språkstimuleringsgrupper. Personalets kompetanse knyttet til arbeidet med flerspråklige barn skal styrkes. PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte V H V H V H V H 5. Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. Tiltak i planperioden Fysisk aktivitet og kosthold skal fokuseres videre som viktig innsatsfaktor for barnas helse, blant annet gjennom programmer som «Mini-Røris», «Røris» og lignende. Arbeidet med fysisk aktivitet og kosthold sees i sammenheng med kommunens satsing knyttet til «Samhandlingsreformen» Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, eksisterende opplegg skal videreutvikles, og nye opplegg bør etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle konkrete opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Lokaliteter for utviklet friluftsprofil i barnehagene skal tas i bruk og videreutvikles. Erfaringene og kompetansen fra KOM! prosjektet ved Barman oppvekstsenter skal deles med de øvrige barnehagene og skolene i kommunen. Det skal lages et eget opplegg for arbeidet V H V H V H V H 6. Kvalitet på tjenestene Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. Tiltak i planperioden Det skal gjennomføres, gjennom bruk av undersøkelsene i «Bedre kommune», jevnlige brukerundersøkelser for å holde oversikt over brukernes opplevelser og forventninger til kvaliteten i barnehagene. Brukerundersøkelsene i barnehagene skal gjennomføres 3. hvert år. Det skal gjennomføres, gjennom bruk av undersøkelsene i «Bedre kommune», jevnlige brukerundersøkelser for å holde oversikt over brukernes opplevelser og forventninger til kvaliteten i skolefritidsordningen. Brukerundersøkelsene i SFO skal gjennomføres 3. hvert år, første gang våren 2013 Alle skolenes trinn skal gjennomføre foreldreundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over foreldrenes opplevelser av skolen og forventninger til kvaliteten i skolen. Alle lærere skal gjennomføre lærerundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over lærernes opplevelser av skolen og forventninger til kvaliteten i skolen V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 30 av 36

51 Tiltak i planperioden Resultatene fra kartleggingsprøver, elevundersøkelsen (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (mai hvert år). Informasjon om barns resultater ved nasjonale prøver i 2. trinn skal overbringes barnehagen, og på og 9. trinn skal overbringes avleverende skole, som grunnlag for analyse av enhetens arbeid med læringsprosessene. Ungdomsskolen, gjennom rådgivernettverket, skal knytte kontakt med regionens videregående skoler for å få tilgang på resultater og analyser av elevenes resultater fra nasjonale prøver i videregående skole. Alle elever i grunnskolene skal få tilbud om lærings- og elevsamtaler som grunn lag for vurdering og videre læringsprosesser V H V H V H V H 7. Lokale mål for virksomheten Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. Tiltak i planperioden Barnehagenes planer skal inneholde konkrete lokalt forankrede aktiviteter for hvert av fagområdene beskrevet i rammeplanen. De lokale læreplanene skal gis lokal forankring gjennom å ta i bruk nærmiljøets ressurser gjennom samarbeid med lokalt næringssamfunns- og kulturliv. De lokale læreplanene, med tilhørende forslag til konkrete tiltak, metoder og opplegg, skal gjøres tilgjengelige for alle gjennom en regional nettløsning V H V H V H V H 8. Skolefritidsordningen (SFO) Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. Tiltak i planperioden Daglig ledelse av skolefritidsordningen (SFO) ved alle skoler skal på sikt legges til personell med godkjent pedagogisk kompetanse. Det ansatte ved skolefritidsordningen skal årlig tilbys kompetanseheving spesielt rettet inn mot SFO. Det skal utarbeides plan for innhold og aktivitet i den enkelte skoles SFO. Planen bør ha form som en årsplan etter mal fra barnehagen Det skal utredes og avklares mulighetene for at frivillige lag og organisasjoner kan, så langt det er praktisk mulig, utvikle sitt tilbud gjennom å tilby aktiviteter til barna i den tida barna er i SFO. Det bør legges til rette for at DKS-forestillinger også kan vises i SFO tiden V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 31 av 36

52 9. Kompetanse Sektoren skal ha ansatte med best mulig formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. Tiltak i planperioden Andel pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (2011: 92,3 %) bør opprettholdes og på sikt økes opp mot 100 %. De ansatte i SFO skal ha et eget kompetanseutviklingsprogram som del av sektorens totale program for kompetanseutvikling. På en av planleggingsdagene skal SFO-ansatte ha et opplegg tilpasset SFO Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning (2011: 79,3 %) skal økes til 87,5 % i 2013, 90 % i 2014 og 95 % i Spesialpedagogisk kompetanse skal forbedres gjennom rekruttering, etter- og videreutdanning av barnehagens personale. Det skal gjennomføres en kompetansekartlegging for ansatte i grunnskolene for å skaffe oversikt over detaljert kompetansebehov (fag) på kort og lang sikt. Grunnskolene skal høsten 2013 inngå i et målrettet kompetanseutviklingsprogram (LP-modellen) med mål å styrke lærerens kompetanse i klasseledelse. PP-tjenesten skal delta aktivt i programmene knyttet til klasseledelse og læringsmiljø i grunnskolene Forskrift Vurdering for læring skal innføres og oppfylles fullt ut gjennom endring av vurderingspraksis hos alle lærere. Arbeidet med å styrke kompetansen til de ansatte i PP-tjenesten skal videreføres i Andelen av ansatte med mastergrad i pedagogikk / spesialpedagogikk skal på sikt økes opp mot, og helst over landsgjennomsnittet (Ca. 60 %). Kommunen som arbeidsgiver skal arbeide aktivt inn mot ungdoms- og videregående skole, lokalt på Hitra og Frøya, for å informere om mulige jobbtilbud. - Deltakelse på den regionale utdanningsmessa - Informasjonsmøter på Frøya- og Hitra videregående skole Registrere ungdommer (gjennom blant annet samarbeid med de videregående skolene og sosiale medier) som tar høgskoleutdanning (Gjelder all høyere utdanning). Det skal gjennomføres egne informasjonsmøter med stands på høgskolene i Midt-Norge (HiNT HiST DMMH NTNU). Det skal utvikles en folder med PowerPoint presentasjon som kan benyttes i møte med ungdommer/høgskoler. Kommunen fortsetter å være praksiskommune for høgskolestudier (blant annet lærerutdanning). Praksisstudenter blir kjent med regionen, og skal i denne sammenheng motiveres til å søke stilling her. Ordningen med «Kysttrainee» skal tas i bruk med minst 2 nye deltakere hvert år. Informasjonsbrev til ungdommer gjennom sosiale media for å informere løpende om mulig jobbtilbud i kommunen. Oppdatere kommunens internett på hva Hitra har å tilby unge som er i etableringsfasen/ jobbsøkere. Vurdere å bruke sosiale medier (Facebook / Twitter eller lignende) i arbeidet. Utarbeide ulike ordninger for markedsføring av kommunen og regionen som framtidig arbeidsgiver V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 32 av 36

53 Kriterier for måloppnåelse Hitra kommunestyre har bedt om at Hitra kommunes organisasjon forberedes for målstyring gjennom å ta i bruk balansert målstyring. Balansert målstyring innebærer at virksomhetenes måloppnåelse synliggjøres gjennom utarbeidede målstyringskort. Målene i denne plan danner grunnlaget for målstyringen knyttet til kvaliteten på tjenestene innenfor oppvekstsektoren. Rådmannen legger opp til at kriterier for måloppnåelse utarbeides i forlengelsen av arbeidet med planen om kvalitet i oppvekstsektoren, og tas inn i planen når arbeidet med balansert målstyring er ferdigstilt. Generelle rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet. Det er viktig, i tillegg til konkrete mål, å drøfte forhold knyttet til sentrale rammefaktorer som påvirker kvaliteten på tjenestene. Følgende forhold drøftes i fortsettelsen: Ansatte barnehagens og skolens viktigste resurs I barnehagene er bemanningen lagt opp med en fast grunnressurs på i snitt 2,93 årsverk pr. avdeling med 9 plasser på 0-3 års avdeling og 18 plasser på 3-6 års avdeling. Ved utveidet avdeling, 13 plasser på 0-3 års avdeling og 24 plasser på 3-6 års avdeling, økes antallet med en pedagogisk leder slik at det blir 3,93 årsverk. Hitra kommune har i dag slik innretning på den formelle kompetanse i barnehagen: Pedagogisk leder i 100 % stilling Assistent / Barne- og ungdomsarbeider i 100 % stilling Assistent i ca. 93 % stilling Hitra kommune ønsker at bemanningen pr. avdeling, optimalt sett, bør ha slik formell kompetanse: Pedagogisk leder i 100 % stilling Førskolelærer i 100 % stilling Barne- og ungdomsarbeider i 100 % stilling Kostnader knyttet til en slik endring framkommer slik (Topplønn i stillingene m/ sosiale utgifter [tall i hele 1000 kr.]): Lønn Lønn ny Differ- Endring i kostnader ved endret bemanning utgangspunkt stilling anse Stilling A: Pedagogisk leder beholdes som nå Stilling B: Fagarbeider erstattes med pedagogisk leder Stilling C: Assistent erstattes med fagarbeider SUM endringer totalt pr. avdeling pr. år 130 Med 12 ordinære avdelinger blir kostnaden på kr ,- pr år når tiltaket er gjennomført fullt ut. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 33 av 36

54 I første omgang jobber kommunen med å erstatte assistenthjemlene med fagarbeiders utdanning. Dette innebærer at alle stillinger som lyses ut på dette nivået vil ha krav om fagarbeidernivå. Bemanning knyttet til avdelinger med særlig stor tetthet av minoritetsspråklige barn må vurderes særskilt. Antall lærere pr elev og lærernes kompetanse er gjerne parametere som ofte kobles opp mot kvalitet. Det er hevet over tvil at læreren er den viktigste faktoren som påviker læring, og læringsutbytte. Lærerens evne til å motivere, engasjere og formidle er sentralt i barn og unges læring i skolesystemet. Når kommunen må spare / redusere kostnadene, må en legge til rette for at de lærerårsverkene det er rom for innenfor kostnadsrammene, gis mulighet til å utføre opplæringen på en så effektiv måte som mulig. Systemet selv underbygger at lærere kan undervise de største gruppene, opp mot 28 og 30 elever pr. gruppe i de veiledende klassedelingstallene, dersom gruppene er aldershomogene. Blir homogeniteten mindre, med flere årskull pr. gruppe, reduseres antall elever pr. gruppe. Dette skal gi læreren rom for å differensiere undervisningen og rette den inn mot de ulike aldersgruppene. Signaler fra staten peker i retning av at klassedelingstallene igjen vil bli absolutte størrelser. Hitra kommune har fastsatt at antall elever pr. kontaktlærer ikke bør være større en elever. Dette for å øke kontaktlærernes muligheter knyttet til samarbeidet med elever og foreldre. Hitra kommune har gjennom flere år redusert rammene (rammetimene) for skolene. Dette har ført til at lærerne har vært nødt til å undervise stadig større grupper, uten at mulighetene for å kunne bygge aldershomogene grupper er benyttet gjennom strukturelle endringer. Kommunestyret vurderer hvert år i forbindelse med prosessene knyttet til budsjett og økonomiplan hvor vidt bemanningen i skolene er bra nok, ut fra de stadig økende utfordringene skolene står overfor. Kompetanse Like viktig som pedagogtettheten er de ansattes kompetanse. Kravet om utvikling av de ansattes kompetanse settes kontinuerlig i fokus av både sentrale myndigheter, kommunene og arbeidstakerorganisasjonene. De ansattes kompetanse søkes kontinuerlig styrket gjennom statlige øremerkede kompetansemidler og kommunale midler. Kommunene tildeles statlige midler hvert år, med grunnlag i utarbeidet kompetanseplan. Barnehagene har satset på utvikling av kompetansen særlig knyttet til styrerne og de pedagogiske lederne. KD presenterte i mars 2007, en strategiplan for kompetanseheving i barnehagesektoren, "Kompetanse i barnehagen - Strategi for barnehagesektoren ". Strategiplanen prioriterer fire sentrale områder for kompetansesatsinga 1. Pedagogisk ledelse 2. Barns medvirkning Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 34 av 36

55 3. Språk og språkstimulering 4. Overgang fra barnehage til skole Målsetting for kompetanseutvikling i barnehagesektoren er utformet i samarbeid med de øvrige kommunene i Orkdal/Øy-regionen Bidra til kompetanseutvikling og samhandling i barnehagene i regionen Delmål: 1. Erfaringsutveksling innenfor regionen 2. Ledelsesutvikling 3. Pedagogisk dokumentasjon Barnehagene har jobbet med programmet og har knyttet nettverk med mange barnehager i regionen. Slike nettverk er viktig å holde ved like, og videreutvikle. Gode, kompetente lærere sett på som en viktig innsatsfaktor knyttet til elevenes læringsutbytte. Utvikling av skolene som lærende organisasjoner med kultur for utvikling er således viktig for utviklingen i skolen. Organisasjoner med slik kultur for læring og egenutvikling blir således nærmest selvdrivende når det gjelder utvikling. Det er viktig å gi næring til organisasjonene slik at prosesser og refleksjoner knytte til egen praksis og utvikling gis nødvendig tid og rom. Systematisk og strukturert kompetanseutvikling i dette lyset blir således viktig. Staten har, gjennom kunnskapsløftet, pålagt kommunene å gi tilbud om videreutdanning for lærere, der lærere får permisjon med lønn. Følgende studier er prioritert: Barnetrinnet (1.-7.) Ungdomstrinnet (8.-10.) Generelt (1.-10.) Leseopplæring Norsk 1 og 2 Kunst og håndverk Engelsk 1 og 2 Musikk Matematikk Mat og helse Kroppsøving Rådgiving I tråd med fordelingen nasjonalt og av fylkesmannen regionalt er Orkdal / Øyregionen tildelt totalt ca. 20 studieplasser med et omfang på 30 studiepoeng (1/2 års studium). Hitra kommune har inneværende år fått tildelt 5 plasser á 30 studiepoeng. For lærere som prioriteres legges forholdene til rette slik (30 SP studie): Permisjon i 37,5 % stilling med lønn der 25 % dekkes av statlige midler og 12,5 % dekkes kommunalt. 12,5 % redusert stilling uten lønn (lærerens andel - frivillig) 50 eller 62,5 % stilling undervisning. Kommunen har en egen plan for etterutdanning (kursing) av lærere. Her prioriteres ferdigstillelse av arbeid med lokale læreplaner og innledende arbeid knyttet til læringsmiljø og klasseledelse inneværende skoleår. Det videre strategien for etterutdanning i skolen vil kobles opp mot elevens læringsmiljø gjennom styrking av lærernes kompetanse innenfor læringsmiljø og klasseledelse gjennom skolering i LP-modellen. Dette er i tråd med statens satsing gjennom prioriteringer i statsbudsjettet for 2013, og regional strategi via Orkdal / Øyrenionen. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 35 av 36

56 Ledelse Ledelse vil være et sentralt begrep i alle organisasjoner. Ledelse av kompetansestrukturer kan deles inn følgende hovedområder: Ledelse generelt (herunder personalledelse organisasjonsutvikling økonomistyring, osv) Strategisk ledelsesutvikling (herunder tjenesteutvikling kompetansebygging virksomhets planlegging, osv) Intern administrasjon (Rapportering, [måned / tertial / år] budsjett forvaltning - saksbehandling osv.) Statlig pålagte eksterne administrasjonsoppgaver (Nasjonale prøver eksamen ulike former for rapportering osv) Kommunen har, gjennom programmet Sammen om Framtida praksisnær undervisning gjennomført felles lederutviklingssamlinger for ansatte i sektoren. Samlingene har jobbet med fagutvikling innenfor faget ledelse. Programmet er videreført i 2011 gjennom ledelse av kompetanseutviklingsprogrammene lokale læreplaner og vurdering. To av kommunens oppvekstledere har gjennomført 60 SP i skoleledelse i regi av NTNU, utdanningen videreføres fram mot master i skoleledelse. Ytterligere en leder har startet med lederutdanning på 30 SP. Utdanningen finansieres delvis av staten gjennom kunnskapsløftet. Det er et mål at ledere innenfor kompetansebedrifter som skoler og barnehager, skal ha formell kompetanse i ledelse. «Hvor langt kan vi løpe på 5 minutter..?» 4. klasse - Strand oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 36 av 36

57

58 Innhold Innhold... 2 Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden... 3 Satsingsområder for sektoren Grunnleggende ferdigheter Tidlig innsats Sosial kompetanse og læringsmiljø Flerspråklige barn og unge Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Kvalitet på tjenestene Lokale mål for virksomheten Skolefritidsordningen (SFO) Kompetanse Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 2 av 12

59 Nov Okt Sept Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden Kommunedelplan oppvekst legges for 4 år og rulleres hvert år i forbindelse med kommunens økonomiplanprosess. Planen legger grunnlaget for prioriteringer av ressurser knyttet til kvalitetsmålene i perioden. Planen evalueres hvert år i forkant av budsjettprosessen. Rådmannen har, høsten 2013, lagt opp til følgende behandling: 2013 Uke ma ti on to fr lø sø Møter Aktuelle temaer i OPK-møtene /26 OPK den Kommunedelplan oppvekst (Politisk verksted) Barnehage- og skolebruksplan Strategi for behandling OPK den Betalingssatser for 2014 Høring. Tertialrapport 2/2013 Kommunedelplan oppvekst - Høring OPK den Betalingssatser for 2014 Innstilling(FSK 5.11 / KST 21.11) Kommunedelplan oppvekst Innstilling(FSK 5.11 / KST 21.11) OPK den Budsjettmøte i komiteen. Tiltakene er vurdert i forhold til gjennomføring på følgende måte: Symbol Beskrivelse Tiltaket tas ut da det enten ikke er et tiltak, eller ikke vurderes gjennomført ut fra en ny analyse. Tiltaket er gjennomført og tas ut av plana. Innlemmes som en del av den ordinære drifta. Tiltaket videreføres: a) tiltaket er i utgangspunktet forutsatt igangsatt senere b) tiltaket er skjøvet ut i tid c) tiltaket er under arbeid, men ikke ferdig utviklet / forankret Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 3 av 12

60 Satsingsområder for sektoren Ut fra mål og strategier gitt i planen ble følgende tiltak vedtatt for sektoren: 1. Grunnleggende ferdigheter Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. # Tiltak i planperioden Kartleggingsverktøy knyttet til grunnleggende ferdigheter skal gjennomgås og avklares. TRAS skal tilbys overfor barn som trenger å kartlegge språkutviklingen. Andre kartleggingsverktøy for å sikre god analyse og bedre treffsikkerhet i læringsprosessene skal vurderes. Aktuelle verktøy kan være: Alle med, Språksprell, Askeladden, Nya SIT (flerspråklige barn) Satsing på språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagene videreføres og utvikles i tråd med justert plan. PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte. De lokale læreplanene skal legges ut på en hensiktsmessig digital plattform for deling og utvikling. Det skal i løpet av våren 2013 fremme konkrete tiltak knyttet til forbedret lese- og skriveopplæring for elever på trinn. Ressursene i skolen skal dreies ytterligere mot småskoletrinnet i tråd med statens pålegg om styrking gjennom å øke lærertettheten. Ressursene på trinn bør økes slik at tettheten på pedagoger knyttet til fagene norsk og matematikk øker, særlig for elever med svake ferdigheter i fagene (OPL 1-3). Resultatene fra kartleggingsprøver (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (OPK) (mai hvert år). Samarbeidet med folkebiblioteket systematiseres og styrkes gjennom å etablere en plan for bruk og besøk av biblioteket mellom enhetene og Hitra folkebibliotek. Evaluering av tiltakene Klarlegge hvilke andre kartleggingsverktøy som skal bruke. Tones ned..!! Under forutsetning av økonomisk prioritet i budsjett. Skal legges ut på ClassFronter Sees i smh med begrepsplan og leseplan FIS Prioriteringer i budsjett utredet kostnader med flere delingstimer på trinn gjennomført. «Jul til jul lærer» Gjennomføres første gang våren Plan vedtatt, og er under iverksetting. Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 4 av 12

61 2. Tidlig innsats Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes, området spesialundervisning etter OPL 5 skal fokuseres særskilt. # Tiltak i planperioden Foreldrerollen skal styrkes gjennom å tilby eksisterende ordning med foreldreveiledning gjennom ICDP programmet. Spesialpedagogisk kompetanse skal forbedres gjennom å videreutvikle den spesialpedagogiske kompetansen blant kommunens ansatte, samt rekruttering av personale ut fra enhetenes behov. Det skal søkes utviklet en konkret arbeidsmetodikk som sikrer (tverrfaglig) systematisk arbeid og oppfølging knyttet til små barn med atferdsvansker, - ta i bruk programmer som for eksempel «De utrolige årene» (Webster Stratton). Strategien sees i sammenheng med regionale prosesser knyttet til barn med spesielle behov. Det skal utvikles en sjekkliste, knyttet til hva slags forarbeid skolen skal gjennomføre før barnet henvises til PP-tjenesten etter hjemmel i Opplæringsloven. Sjekklista skal forankres på enhetsnivå. Spes.ped-forum (regionalt) skal reetableres som nettverk Evaluering av tiltakene Avklare hvem som kan prioritere tid inn mot programmet. Medtatt i stillingsutlysninger. Overføres til kompetansedelen Ta stilling til modell for arbeidet sammen med andre tverrfaglige arenaer. Utviklingsplan for barnehagene. Prioritere midler til dette? Utarbeidet og tatt i bruk. innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet. Første møte H-13 PP-tjenesten skal ytterligere prioritere deltakelse i systemarbeid innenfor områdene tilpasset opplæring og spesialundervisning. PP-tjenesten skal videreutvikle sin kompetanse knyttet til flerspråklige barn med spesielle behov. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak (vedtak om spesialundervisning) til ordinær undervisning (tilpasset opplæring) Andel elever med spesialundervisning skal reduseres fra 13,1 % (høsten 2012) til ca. 11 % høsten Andelen skal reduseres videre ned mot 9 % høsten Frigjorte ressurser skal prioriteres brukt på elevene på småskoletrinnet for å styrke de grunnleggende ferdighetene, med særskilt fokus på lesing. Master-program gjennomføres løpende Sees i sammenheng med tiltak 2.4 Tall for høsten 2013 foreligger først når GSI er kjent ca. 20. oktober. Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 5 av 12

62 3. Sosial kompetanse og læringsmiljø Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. # Tiltak i planperioden Gjennom arbeid med implementering av LP-modellen skal personalets kompetanse innenfor klasseledelse og læringsmiljø forbedres ytterligere. LP-modellens tenking og systematikk, tilpasset for bruk i barnehagen, skal på sikt tas i bruk som verktøy også i barnehagene. Fokus på gode læringsmiljø i kommunens skoler skal forsterkes gjennom videreutvikling og bruk av Evaluering av tiltakene Tiltaket løper fram til Vurderes opp mot andre mulige tiltak «Det er mitt valg» inngår i ordinær programmene Det er mitt valg og MOT Programmet Det er mitt valg er innført i barnehagen og grunnskolene. Det skal gjennomføres oppfriskningskurs for personell som har gjennomført opplæring, og suppleringskurs for nye ansatte. Arbeidet med MOT skal forbedres gjennom skolering av ny koordinator og en ny informatør. Alle skoler, spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, skal, innen utgangen av 2013, utvikle og gjennomføre eget opplegg knyttet til digital mobbing. Elevene skal gjøres kjent med elevundersøkelsen i god tid før denne gjennomføres. Elevens kunnskap om undersøkelsens hensikt i arbeidet med elevmiljøet og kvaliteten på opplæringa må vektlegges. Resultatene fra elevundersøkelsene skal analyseres ved den enkelte skole. Kontakt-/ faglærer (U-trinn) skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor OPK. drift. MOT restartes Inngår i ordinær drift. Suppleringskurs iverksettes. Programmet trenger en «restart» grunnet nye informatører. Våren 2014 Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 6 av 12

63 4. Flerspråklige barn og unge Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. # Tiltak i planperioden Det etablerte kompetansemiljøet ved Fillan skole sees i sammenheng med tilsvarende kompetansemiljø ved barnehagene og skolene for øvrig, Voksenopplæringen, PP-tjenesten og Hitra videregående skole (Blant annet gjennom faglige nettverk). Oppdatert testmateriell skal danne grunnlag for bedre analyse og treffsikkerhet i opplæringen av flerspråklige barn og unge. Kompetanseutvikling knyttet til analyse av resultater av testene skal videreutvikles. Etablerte nettverksgrupper mellom Hitra og Frøya (gjennom arbeidet med lokale læreplaner) skal videreføres med sikte på erfaringsdeling og kompetanseheving. Det skal vurderes å øke tilgangen på tolketjenester / innleie av tolk / bruk av telefontolk. Felles system for arbeidet skal etableres. Eksisterende kompetanse (morsmålslærere og tospråklige assistenter) bør tas i bruk på tvers av enhetene. Igangsatt arbeid med kommunens system knyttet til organisering av arbeidet med flerspråklige elever skal fullføres og deles med andre instanser, - offentlige og private (Work-shop). I barnehager med flerspråklige barn med behov for språkstimulering, bør det på sikt etableres egne språkstimuleringsgrupper. Personalets kompetanse knyttet til arbeidet med flerspråklige barn skal styrkes. PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte.? Evaluering av tiltakene Spredning til barnehage og kretsskoler. Internt i kommunen Det er inngått avtale med? Ressurser til innleie? Avhengig av prioritet i budsjett. Se også pkt. 1.2 (Samordn..?) Styrket høstbemanning? Se over + hovedmål 1. «Hvor langt kan vi løpe på 5 minutter..?» 4. klasse - Strand oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 7 av 12

64 5. Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. # Tiltak i planperioden Fysisk aktivitet og kosthold skal fokuseres videre som viktig innsatsfaktor for barnas helse, blant annet gjennom programmer som «Mini-Røris», «Røris» og lignende. Arbeidet med fysisk aktivitet og kosthold sees i sammenheng med kommunens satsing knyttet til «Samhandlingsreformen» Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, eksisterende opplegg skal videreutvikles, og nye opplegg bør etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle konkrete opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Lokaliteter for utviklet friluftsprofil i barnehagene skal tas i bruk og videreutvikles. Erfaringene og kompetansen fra KOM! prosjektet ved Barman oppvekstsenter skal deles med de øvrige barnehagene og skolene i kommunen. Det skal lages et eget opplegg for arbeidet. Leirskole for 6. trinn Nytt pkt. Evaluering av tiltakene «Hitra har blitt en kommune som satser på aktiviteter i fri luft på sine oppvekstarenaer» Ansvarliggjøre BOS og Kulturskolen her. 2 kurs i november. Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 8 av 12