SAKSPAPIRER MED VEDTAK

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl SAKSPAPIRER MED VEDTAK FORMANNSKAPET Næringskonsulent Cato Streitlien orienterte om virksomheten på Folldal Næringspark. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 43/11 10/535 GRUVEFORURENSNING 44/11 11/948 BUDSJETTJUSTERING /11 11/937 INTENSJONSAVTALE MELLOM FOLLDAL KOMMUNE OG NASJONALT TURISTVEGSENTER AS 46/11 10/118 Unntatt offentleg innsyn Ofl 23 OVERGANG TIL DIGITAL KINO OG LOKALISERING (DELER AV SAKEN UNNTATT OFFENTLIGHET) 47/11 11/913 OMGJØRING AV PRINSIPPENE FOR GODTGJØRING TIL VARAORDFØRER 48/11 11/503 FOLLDAL KOMMUNES BUDSJETT /11 11/861 NEDLEGGING AV DOVREFJELLRÅDET - OVERFØRING AV OPPGAVENE TIL NASJONALPARKSTYRET

2 50/11 10/100 UTARBEIDELSE AV KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR FOLLDAL KOMMUNE 51/11 11/882 INVITASJON TIL DELTAKELSE I NYTT INTERREGPROSJEKT FOLLDAL, Egil Eide ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

3 Sak 43/11 Sak 43/11 GRUVEFORURENSNING Arkiv: K23 Arkivsaksnr.: 10/535 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 45/10 Formannskapet /10 Kommunestyret /11 Formannskapet Vedlegg: MELDING OM POLITISK VEDTAK - HØRING - TILTAK AVRENNING FRA DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM (GRUVEFORURENSNING), datert (10/535-15) Melding om vedtak sendes til: Formannskapet, her TLU, her Rådmannen, her Andre dokumenter i saken: 1. SYNSPUNKT ANGÅENDE HØRINGSINSTANSER - TILTAK MOT AVRENNING FRA DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM, datert GRUNNGITT SPØRSMÅL TIL ORDFØREREN I FOLLDAL DEN OM KOMMUNENS ROLLE I ARBEIDET MED Å BEGRENSE TUNGMETALLFORURENSNING TIL FOLLA FRA GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM, datert SVAR - GRUNNGITT SPØRSMÅL TIL ORDFØREREN OM KOMMUNENS ROLLE I GRUVEFORURENSNING TIL FOLLA FRA GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM, datert HØRING AV FORURENSNINGSBEGRENSEDE TILTAK, datert AVRENNING FRA DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM, datert INVITASJON TIL BEFARING I FORBINDELSE MED AVRENNING FRA DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM (GRUVEFORURENSNING) 18. OG , datert DUMPING AV SLAM VED TYSKERHOLET, datert HØRINGSUTTALLELSE: AVRENNING FRA DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM, datert SVAR PÅ INVITASJON TIL BEFARING, datert INVITASJON TIL BEFARING OG MØTE VEDR.AVRENNING FRA DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM (GRUVEFORURENSNING), datert Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 50

4 Sak 43/ INNVITASJON TIL MIDDAG I FORBINDELSE MED BEFARING, AVRENNING FRA DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM (GRUVEFORURENSNING), datert AVRENNING FRA DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM (GRUVEFORURENSNING), datert FORESPØRSEL OM MØTE, datert TILTAKSLØSNINGER I FOLLDAL SENTRUM - OVERSENDELSE AV HØRINGSUTTALELSER, datert ANMODNING OM MØTE, datert RAPPORT - AVRENNING FRA FOLLDAL VERK - UNDERSØKELSER I , datert RENSING AV DRENSVANN I FOLLDAL SENTRUM - ALTERNATIVT LØSNINGSFORSLAG, datert HENVENDELSE OM ALTERNATIV RENSEMETODE, datert SVAR - HENVENDELSE OM ALTERNATIV RENSEMETODE, datert FORURENSNINGSTILTAK I DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM (GRUVEFORURENSNING), datert Saksopplysninger: Formannskapet ønsker at det fremmes en ny sak om gruveforurensning i Folla. Saken er sist behandla politisk i formannskapet og i kommunestyret Gruveforurensningssaken ble sist politisk behandla i forbindelse med at Klima- og Energidirektoratet (KLIF) sendte aktuelle forurensningsbegrensende tiltak ut på høring. Hva har skjedd i saken fram til nå Folldal sentrum: 1992/94: Det gjennomføres oppryddingstiltak med målsetting å begrense avrenning fra gruveområdet i Folldal sentrum. I ettertid viser det seg at disse tiltaka ikke ga det forventede resultat. Januar 2001: Grunneiersammenslutningene langs Folla vassdraget framlegger Driftsplan for fiske i Folla som setter nytt fokus på forurensningene i Folla. Januar 2001: Statens Forurensningstilsyn (SFT) gir pålegg til Miljøsikringsfondet om å utrede forurensningsbegrensende tiltak. Mars 2002: NIVA framlegger rapport LNR 4498/2002 på oppdrag fra Miljøsikringsfondet. Rapporten utreder mulige forurensningsbegrensende tiltak. Oktober 2003: SFT gir pålegg til Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) om å gjennomføre forurensningsbegrensende tiltak i det gamle gruveområdet i Folldal sentrum. November 2003: NHD påklager SFT sitt pålegg (NHD fikk utvidet sin klagefrist). Juli 2005: Miljøverndepartementet gjør endelig i vedtak i klagesaken og utformer det endelige pålegget om forurensningsbegrensende tiltak. 2005/2006/2007: Bergvesenet grov avskjæringsgrøfter rundt gruveområdet og samlegrøfter nedstrøms gruveområdet : Bergvesenet gjennomførte pilotprosjekt med rensning med biologisk anlegg/våtmark. Mars 2010: DM (tidligere Bergvesenet) redegjør for gjennomførte tiltak, og konkluderer med at pålegget om maksimalt mikrogram kobber i Folla ikke kan oppnås innen den Side 4 av 50

5 Sak 43/11 opprinnelige fristen som var KLIF sender deretter saken ut på høring, blant annet til Folldal kommune. Ansvarlig saksbehandler i KLIF opplyser nå muntlig at det ikke vil bli utformet noe nytt pålegg for Folldal sentrum, og at pålegget fra 2005 vil gjelde fortsatt, selv om arbeidsfristen nå er ute. Videre opplyses at den sannsynlige videre framdrift er bygging av et forsøksanlegg våren 2010 med rensemetoden VEP, som er et væske- til væske- ionebytteanlegg. Dersom pilotanlegget gir positive resultater, vil det deretter kunne bli bygd et renseanlegg i full skala. Tverrfjellet: I tillegg til avrenning fra Folldal sentrum oppstod som kjent høsten 2008 en situasjon der gruva på Tverrfjellet ble full av vann, og det oppstod et overløp. Overløpet renner ut i Hjerkinndammen som igjen har utløp ut i Folla. NIVA har fått i oppdrag å overvåke vannkvaliteten i overløpet, i Hjerkinndammen og i Folla nedstrøms bekken som går ut fra Hjerkinndammen. I juli 2011 ga KLIF pålegg til Statsskog om å utrede forurensingsbegrensende tiltak innen Tiltaka skal ha en målsetting om maksimalt 10 mikrogram kobber pr liter vann i utløpet fra Hjerkinndammen. Statsskog har seinere påklagd dette vedtaket, og vedtaket ligger nå til klagebehandling hos Miljøverndepartementet. Hvilke myndigheter er involvert i saken Nærings- og Handelsdepartementet (NHD): NHD eier hjemfallsområdet i Folldal sentrum, og er derfor mottaker av pålegget om forurensingsbergrensende tiltak tilknytta avrenninga fra gruveområdet i Folldal sentrum. Direktoratet for mineralforvaltning (DIRMIN) (het tidligere Bergvesenet): DIRMIN er NHD sin fagetat som utfører tiltak på vegne av departementet. Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF) (het tidligere Statens Forurensningstilsyn): KLIF gir pålegg om forurensningsbegrensende tiltak og fører tilsyn med at de pålegg som gis blir oppfylt. Miljøverndepartementet (MD): MD er overordnet KLIF (tidligere SFT) og behandler klager på pålegg gitt av KLIF. Statsskog: Statsskog overtok gruveområdet på Tverrfjellet etter at gruvedrifta ble avvikla i 1993, og ble av den grunn som grunneier mottaker av pålegget om å begrense forurensinga der. Folldal kommune: Folldal kommune er ikke tildelt ansvar eller myndighet for å gjennomføre tiltak for å begrense forurensningen. Folldal kommune sin rolle er å være høringsinstans og for øvrig forsøke og påvirke sakens gang etter lokalsamfunnet sine ønsker. Hva er forurensingsproblemet i Folla Tungmetaller i gruveavfallet er de metallene som opprinnelig fantes i berget bundet til svovel i form av tungt oppløselige sulfider. De viktigste er kobber (Cu), zink (Zn) og jern (Fe). Gruvevannet inneholder også blant annet aluminium (Al, som er et lettmetall), kadmium (Cd), mangan (Mn), og silisium (Si). I og med at alle disse metallene finnes i berget finnes de i naturlig forekomst i alle vassdrag i Folldal. Tungmetallene har varierende grad av giftighet og en del av metallene er også viktige bestanddeler i levende organismer. Det er derfor ikke Side 5 av 50

6 Sak 43/11 forekomsten av de ulike tungmetaller, men mengden som avgjør om miljøproblemer oppstår. Kobber er det største problemet i forhold til giftighet, og er løst i vann fargeløs. Sink er mindre giftig men har skadevirkninger. Jern er ikke giftig for fisk eller bunndyr men skaper misfarging (rød farge) på vann og elvebredder. Da kobber er fargeløs og det mer harmløse jernet skaper misfarging, er det ingen automatisk sammenheng mellom graden av giftighet for fisk og graden av misfarging. Avrenning av tungmetaller og andre stoffer vil variere avhengig av blant annet nedbørsmengder og forhold for snøsmelting. Årsavrenning metaller fra drenssystemet Folldal sentrum (kilde NIVA rapport L.NR ): Kobber Sink (Zn) Jern (Fe) Kadmium Sulfat SO4 (Cu) (Cd ,5 tonn 6,9 tonn 133 tonn 24,8 kilo 708 tonn ,0 tonn 10,7 tonn 205 tonn 37,1 kilo 1062 tonn ,7 tonn 8,5 tonn 161 tonn 30,6 kilo 873 tonn Årsavrenning metaller fra utløpet Hjerkinn dammen (kilde NIVA rapport L.NR ): Kobber Sink (Zn) Jern (Fe) Kadmium Sulfat SO4 (Cu) (Cd kilo 6740 kilo 845 kg 7,6 kilo 267 tonn NIVA foretar målinger av vannkvalitet i Folla både i forhold til avrenning fra Tverrfjellet, fra Folldal sentrum og øvrige nedlagte gruver. Talla vil variere mye gjennom året, blant annet som følge av nedbør, vannføring og snøsmelting. Her gjengis 2009-tallene Mikrogram metaller pr liter vann i Folla (kilde NIVA rapport L.NR og NIVA rapport L.NR ) ph Cu Zn Fe Cd Målestasjon Folla v/ Slåen øverst på Dalholen: Maksimumsverdi ,11 6,86 45, ,11 Minimumsverdi ,58 1,52 8, ,025 Gjennomsnitt ,05 26,5 61 0,066 Målestasjon Folla v/ Folshaugmoen: Maksimumsverdi 2008/ , ,257 Minimumsverdi 2008/ ,8 22, ,062 Gjennomsnitt 2008/2009 7,38 32,0 55, ,146 Folla har grunnet kalkrik grunn, høy ph og stor bufferevne, og gruveforurensningene gir ingen problem med forsuring. Problemet er tungmetallene, og da særlig kobber. Vi ser at kobberkonsentrasjonene i Folla rett etter utløpet fra Hjerkinndammen ligger godt under fiskens biologiske tålegrense på mikrogram Cu per liter vann. Kobberkonsentrasjonen er store deler av året bare svakt forhøyet i forhold til den naturlige bakgrunnsforekomst. Grunnet utfelling videre nedover (på grunn av basisk vannkvalitet), vil det neppe være målbart Side 6 av 50

7 Sak 43/11 å finne forhøyede verdier av kobber fra Tverrfjellet ved Folldal sentrum. Avrenningen fra Tverrfjellet er først og fremst et problem i forhold til vannkvaliteten i selve Hjerkinndammen, men talla er likevel noe høye også i Folla deler av året, og da særlig på ettervinteren. Hovedproblemet for Folla- og Glommavassdraget er gruveområdet ved Folldal sentrum, som tilfører Folla store mengder tungmetaller. Av den grunn er Folla fisketom mellom Folldal sentrum og Grimsas utløp. Når konsentrasjonen av kobber i vannet overstiger mikrogram vil fisken kunne dø. Den biologiske tålegrensen vil kunne variere noe. Tålegrensen vil også kunne påvirkes av om kobberet er kjemisk løst i vannet eller om det er utfelt og svever i vannet som små partikler. Årsaken til at fisken overlever i Hjerkinndammen, er trolig at kobberet grunnet høy ph er felt ut som svevepartikler. Hverken kobber eller øvrige metaller i gruvemassene anrikes i fiskekjøttet. Unntaket er leveren på fisk som kan få ganske store konsentrasjoner av metallene. Det er ingen negative helseeffekter av å spise fisk fra Folla, så lenge man ikke spiser store mengder fiskelever, noe som neppe er særlig utbredt. Problemet er først og fremst fiskedød. Det øyeblikket vannkvaliteten blir god nok, vil alle strekninger av Folla fort kunne bli fiskeførende igjen, og fisken vil være fullverdig menneskeføde. Dette illustreres godt med Nygruvtjønn og Hjerkinndammen som begge er tidligere slamdammer med betydelig mengde tungmetaller i bunnsedimentene, men samtidig fiskevann uten restriksjoner på benyttelse av fisken til menneskeføde. Hvilke alternativer foreligger for tiltak Standard løsning i Norge for å begrense tungmetall forurensning fra nedlagte gruver har vært fjerning og tildekking av forurensede masser og vannfylling av gruva. I de fleste tilfeller gir dette gode resultater. Når tungmetallavfallet ikke lengre eksponeres for oksygen via friskt vann og luft, går tungmetallene over til tungt løselige sulfider der lekkasjen av ioner reduseres til akseptable nivåer. Problemet er at fjerning av masser, tildekking og vannfylling av gruva er lite aktuelt for gruva i Folldal sentrum. Delvis skyldes dette kulturminneverdiene i det gamle gruveanlegget. Men delvis skyldes det også at store deler av Folldal sentrum er bygd på gruvemasser. En vellykket fjerning av forurenset masse forutsetter at alt fjernes, noe som vil ramme bygninger og infrastruktur. En halvveis fjerning av masser vil bare eksponere nye skjæringer som igjen gir ny avrenning, slik utfallet ble av tiltaka NORSULFID AS utførte i 1993 og 94. Gruva i Folldal ligger i tillegg i en skråning der det er vanskelig å forhindre gjennomstrømming av grunnvann gjennom gruva, med påfølgende lekkasje av forurenset vann mot sør og ut i Folla. For Folldal sentrum er derfor renseanlegg den riktige løsning. Uansett rensemetode må det etableres et fordrøyningsmagasin, da et renseanlegg ikke vil kunne ta i mot plutselige støt av avrenning ved sterk nedbør eller snøsmelting. Muligens vil man også kunne bruke selve gruva som et fordrøyningsmagasin, ved at man tapper ned gruva i perioder med lite avrenning, og pumper forurenset vann tilbake i gruva når det er stor avrenning. Et renseanlegg vil ha risiko for driftsstans, noe som vil kunne gi støt av metaller ut i Folla som vil kunne være dødelig for fisken. Et renseanlegg vil derfor uansett metode som velges være en mindre stabil løsning enn fjerning av masser og vannfylling, og det vil være risiko for plutselig fiskedød dersom teknikken svikter. For at Folla skal bli fiskeførende og at fiskebestanden skal bestå, må et renseanlegg ved Folldal sentrum fungere 365 dager i året, 24 timer i døgnet, i et uendelig tidsperspektiv. Side 7 av 50

8 Sak 43/11 VEP metoden: DIRMIN ønsker nå å bygge et forsøksanlegg basert på et amerikansk patent. I følge DIRMIN skal pilotanlegget trolig bygges våren 2012, og det vil være ganske stort og dimensjonert for å rense cirka halvparten av det forurensede vannet. Metoden kalles VEP (Value Extraction Process), og er et væske basert ionebyttingsanlegg. Metoden går ut på at man benytter en spesialdesignet væske som ved ulike ph nivåer binder de ulike tungmetallene, og at væsken deretter overføres til en annen prosess der tungmetallene frigjøres. Institutt for kjemisk prosessteknologi på NTNU har sammen med NIVA blant annet jobbet med VEP teknologi i forbindelse med utredninger av renseløsninger på Løkken/Orkla. For utredninger i Norge har det blitt benytta en diesellignende væske, og ulempen med flytende ionebytter for rensning på Løkken har vært at væsken er vannløselig og gir noe utslipp til elva. På forespørsel fra saksbehandler har DIRMIN oversendt produktdatablad på de kjemiske væskene som benyttes i den amerikanske VEP patentet, og disse er journalført inn på saken. Med VEP metoden vil man kunne sitte igjen med metallene samt sulfat, som deretter kan selges eller gis bort for videre foredling og gjenbruk. Andre alternativer for rensing ville kunne vært: Felling med lut eller kalk: Det forurensede vannet kan enkelt renses ved å tilsette lut eller kalk som hever ph. Kobber har optimal utfelling ved ph = 7,5, jernet vil starte utfelling allerede når ph kommer over 3. Da tungmetallene feller ut ved ulike ph nivåer vil man ved å manipulere ph kunne gjøre fellinga selektiv ved at man først feller ut de store mengdene med jern. Ulempen med felling med lut eller kalk er at metoden generer svært store mengder nytt spesialavfall med stort volum og som må deponeres på spesialdeponi, eller man må etablere et anlegg for å utvinne metallene fra avfallet. Andre ionebyttingsanlegg: I Falun benyttes et såkalt fast ionebyttingsanlegg. Det anvendes små faste partikler som metallionene binder seg til, før de overføres til en annen prosess der partiklene renses med vann eller syre, før de igjen tilbakeføres for å binde metaller på ny. Uttørring: Det finnes teknikker for som er utvikla for å bli mest mulig energieffektive for å fjerne vannet gjennom fordamping slik at man sitter igjen med de faste stoffene med metaller og sulfat. Våtmark: Et biologisk anlegg med anaerobe bakterier er utprøvd i Folldal, med den konklusjon at metoden ikke kunne gi tilstrekkelig vannkvalitet blant annet grunnet arealet som trenges for å skape en tilstrekkelig god rensing. Initiativet fra ProNor AS: Et privat renseinitiativ fra firmaet ProNor AS har fått stor medieoppmerksomhet i regionen. Det ønskes blant annet å benytte firmaets produkt kalt Probio-Matrix. Produktet er en blanding av pulver av torvmose og silikatpulver. Folldal kommune har mottatt en perm med Pro NorAS sine erfaringer og resultater så langt. Rådmannens sakvurdering: Den som har pålegget om forurensningsbegrensende tiltak tilknytta Folldal sentrum er staten v/nærings- og Handelsdepartementet, som igjen benytter DIRMIN som sin utøvende fagetat. For Tverrfjellet er pålegget om utredning av tiltak så langt gitt til Statsskog. Det er viktig å understreke at det ikke er Folldal kommune som ansvar eller myndighet til å utføre de praktiske tiltak i disse sakene. Folldal kommune sin rolle vil være å representere innbyggerne Side 8 av 50

9 Sak 43/11 og lokalsamfunnet sine interesser, og å være høringsinstans. Sakens gang illustrerer godt at det ikke vil være noen automatikk i at det kommunestyret i Folldal ønsker og mener, vil bli det som i praksis blir gjort av den utøvende statlige myndighet. Overløpet fra Hjerkinndammen slipper årlig ut kg med kobber i Folla. Dette gir bare svakt førhøyede kobberverdier i øvre Folla. Avrenninga fra Tverrfjellet er først og fremst en utfordring i forhold til selve Hjerkinndammen, og om det skal være en målsetting om at Hjerkinndammen skal være et fiskevann. Kobber talla i øvre del av Folla er likevel i høyeste laget mot slutten av vinteren. Dette skyldes at elva da har lav vannføring mens grunnvannsavrenninga med forurensing fra gruva er mer konstant gjennom året. Kobber utslippet fra Tverrfjellet er likevel neppe målbart ved Folldal sentrum. Fra gruveområdet i Folldal sentrum slippes årlig ut opp mot tonn med kobber, 10 tonn med sink og tonn med jern. Utslippet fra Folldal sentrum har en helt annen dimensjon enn Tverrfjellet, og har også vesentlig verre konsekvenser for vannkvalitet. Folla er tilnærma fisketom på en strekning på 11 km fram til Grimsas utløp, og utslippet påvirker også vannkvaliteten i selve Glomma. Det er derfor forurensninga fra Folldal sentrum som uten sammenligning bidrar mest til forurensning, og som bør få den høyeste prioriteten. Avrenninga fra Tverrfjellet utgjør bare 1-2 % av forurensinga som kommer fra Folldal sentrum. Det er likevel positivt om det også utredes tiltak på Tverfjellet, både i forhold til vannkvaliteten i øvre Folla, samt at Hjerkinndammen gjerne skulle kunne utvikles til et attraktivt fiskevann. Det er nå gått 8 år siden NHD i oktober 2003 fikk pålegg om å gjennomføre forurensningsbegrensende tiltak for å begrense gruveforurensningen tilknytta Folldal sentrum. Grovt regna har tida blitt benyttet som følger: To år : Avklaring av klage. Fire år : DIRMIN (tidligere Bergvesenet) utprøvde en biologisk metode med anaerobe bakterier og våtmark som rensemetode. To år : DIRMIN utreder videre tiltak, og lanserer nå VEP metoden, med mulig bygging av et pilotanlegg sommersesongen NIVA foreslo allerede i 2002 bygging av et renseanlegg, og Folldal kommune har helt siden 2002 i alle vedtak og alt arbeid for øvrig ønsket et renseanlegg. Man kan se en betydelig avstand mellom den lokale forventningen i Folldal om at et renseanlegg raskt skulle komme på plass, og DIRMIN sin vesentlig mer langsomme tilnærming til problemet. Standard tiltak har i Norge vært vannfylling og tetting av nedlagte gruver, noe som i de fleste tilfeller gir en stabil og god miljøsituasjon. For Folldal sentrum er ikke denne metoden aktuell. Den lange saksgangen som har pågått uten at konkrete resultater så langt er nådd, kan være et tegn på at det har tatt tid før utøvende myndighet har sett at et renseanlegg er nødvendig slik situasjonen er i Folldal. Bygging av et renseanlegg mot gruveforurensning er en ny og ganske radikal tanke, og det har tatt tid før det har blitt noen helhjerta satsning på gjennomføring. Alle seriøse fagmiljøer med kunnskap om problemet understreker at uansett metode må det først bygges et småskala utprøvingsanlegg før renseanlegget bygges i stor skala. Et renseanlegg mot gruveforurensning er ikke ferdig hyllevare. Rådmannen vil også peke på at de forventninger som oppstår lokalt, ikke alltid vil være oppdatert i forhold til hva som lar seg gjennomføre i praksis. Så langt har media hatt mye kritisk søkelys på overløp fra vannfylte gruver og de lekkasjer av tungmetaller som oppstod som følge av overløpet på Tverrfjellet Side 9 av 50

10 Sak 43/11 gruver. Men faktum er at vannfylte gruver der overløpet skjer på toppen, gir ganske stabile situasjoner der det ofte skjer en begrenset lekkasje av tungmetaller, og der det ikke er sårbar teknikk som kan få driftsfeil. Det har så langt ikke vært tilsvarende kritisk søkelys på effekten og ikke minst driftsrisiko ved et renseanlegg. Et renseanlegg vil være avhengig av god funksjon 365 dager i året og 24 timer i døgnet. Uansett renseløsning som velges vil det være sårbarhet i forhold til at teknikken må fungere optimalt til enhver tid. Det spås at disse utfordringene vil få større fokus etter hvert som et renseanlegg blir konkret og etter hvert også operativt. Samtidig er det viktig å holde fast ved at et renseanlegg vil være den riktige løsning for Folldal sentrum. Et renseanlegg vil kunne føre fisken tilbake i Folla straks det settes i drift. Det er et viktig poeng at alle tungmetallene er grunnstoffer. Det betyr at de ikke forsvinner i kjemiske prosesser eller i renseprosesser. Om grunnstoffene fjernes fra det forurensede vannet vil de gjenfinnes i avfallet etter renseprosessen, i akkurat samme mengde som det som forekom i det forurensede vannet. Tungmetallene vil midlertidig kunne bindes i nye kjemiske forbindelser. Men dersom tungmetallholdig avfall eksponeres for snøsmelting og nedbør med oksygen vil man igjen starte de samme kjemiske prosesser som foregår i gruva og i gruveavfallet ute i dagen, der det dannes svovelsyre, sulfat og tungmetallioner som skaper forurensing. Dette vil lekke ut i elva på akkurat samme måte som dagens forurensing. Tungmetallholdig renseavfall vil derfor bli spesialavfall som må lagres i lukket deponi, dersom man ikke har en metode for gjenvinning. Å rense gruvevannet er i utgangspunktet svært enkelt. Dersom lut eller kalk tilsettes i tilstrekkelig mengde vil metallene felle ut som hydroksyder. Kobber har optimal felling ved ph=7,5. Det er derfor ikke rensing av vannet som har vært utfordringen. Utfordringen er prosessen videre med enten å måtte bygge et stort spesialdeponi, ha fraktkostnader til deponi et annet sted, eller ha en prosess for utvinning av metallene fra avfallet. Grovt regna inneholder årlig avrenning fra Folldal sentrum tonn kobber, 10 tonn sink, tonn jern og 1000 tonn sulfat. Dette blir store mengder. For eksempel er beregna at med felling med kalk vil man årlig produsere 2000 tonn med spesialavfall, mens man med felling med lut vil få noe mindre avfallsmengde. Det store volumet med spesialavfall ved enkle og billige rensemetoder med kalk eler lut er årsaken til at Folldal kommune i de siste 6-7 åra har bedt om en renseløsning der tungmetallene gjenvinnes. Og av den grunn har DIRMIN vurdert vesentlig mer kostnadskrevende rensemetoder enn felling med kalk eller lut, og der man sitter igjen med et renere produkt av enten rene metaller eller en konsentrert «suppe» av ulike metaller, som kan nyttes direkte i industrien. VEP metoden som DIRMIN nå ønsker å prøve ut er et nytt amerikansk patent. Så langt har vi begrenset kunnskap om hva metoden i detalj innebærer. Aktuelle kritiske spørsmål å stille vil blant annet gå på: - Eventuelt omfang av lekkasje gjennom at noe av kjemikaliene som benyttes følger det rensede vannet ut i Folla. - Vil kjemikaliene som benyttes i prosessen kunne ha negativ påvirkning på miljøet. - Sårbarheten i forhold til å benytte et amerikansk patent, som gjør prosjektet svært avhengig av en enkelt leverandør og der eventuelle tvister fort vil være styrt av amerikansk lovgivning. Fordelen med en løsning med væskebasert ionebyttingsanlegg (som også vil gjelde øvrige ulike typer ionebyttingsanlegg) vil gå på at man får en konsentrert «suppe av metaller» som kan gis bort eller selges for videre foredling og gjenvinning. En annen fordel er at den har en rask kjemisk prosess, og derfor har stor kapasitet i forhold til vannmengde. Side 10 av 50

11 Sak 43/11 Det bør også gis noen kommentarer i forhold til det private initiativet fra ProNor AS. Først bør understrekes at man bør være positiv til at personer og kapital engasjerer seg i våre lokale miljøproblemer med slik glød og interesse. ProNor AS har fått stor og så langt positiv mediedekning. Men det må påpekes at ingen av de forskningsmiljøene som har spisskompetansen i Norge på tungemetallforurensing og gruvekjemi (NIVA, NTNU etc.) så langt har gitt sin anbefaling. På et tidlig stadium i firmaets involvering er inntrykket at forslag gikk på å kompostere eller pløye ned på dyrka mark tungmetallholdig slam og mosepulver. Det må understrekes at dette på ingen måte vil være noen aktuell deponeringsmetode for tungmetallholdig spesialavfall. Dersom ProNor AS sitt produkt absorberer og feller ut tungmetallene, vil metallene som de grunnstoffer de fortsatt er, gjenfinnes i avfallet. Det bør blinke ei varsellampe når det i markedsføringen av produktet Bio-Matrix på side 1 fortsatt står at brukt materiale kan brennes eller graves ned eller brukes i jorden uten at det er skadelig for miljøet. Varsellampa bør blinke både i forhold til tungmetaller og alle andre giftige stoffer som produktet skal rense. ProNor AS foreslår nå å brenne mosepulveret i spesialovn hos Norcem eller Eidsiva på Hamar. Det er tatt en gjennomgang av den dokumentasjon som er mottatt fra ProNor AS. Det er særlig dokumentasjonen i forhold til mengden spesialavfall som eventuelt bør etterspørres ytterligere. Det skrives et anslag på tonn med mose/spesialavfall som skal brennes i spesialovn, mens NIVA sine rapporter angir at årlig avrenning er i størrelsesorden tonn jern, tonn kobber, 10 tonn sink og 1000 tonn sulfat. Differansen er stor og den er ikke tilstrekkelig forklart. Det nevnes tilleggsmetoder for å ta ut resten av metallene, herunder spesielle filtre, slamkummer og biologiske metoder, uten at dette er 100 % konkretisert. Innvendingen bør gå på at også disse tilleggsmetodene vil produsere spesialavfall som må håndteres deretter. Og det er først når et anslag på den totale mengden av avfall fra rensemetoden er kartlagt, at det vil være mulig å kunne si noe om rensemetoden eller rensemetodene vil kunne være konkurransedyktige. For øvrig er det slik at mesteparten av den dokumentasjon som er mottatt omhandler produktet BioMatrix generelt, og ikke en nærmere beskrivelse av produktet i forhold til å rense gruvevannet i Folldal spesielt, eller å rense tungmetaller. Det er også grunn til å minne om at produktet BioMatrix i følge produktdatabladet består av to komponenter; Et pulver av mose og silikat pulver (mineralet kristobalitt). Dersom kristobalitten gir basisk reaksjon vil en del av renseeffekten kunne være ren ph heving og utfelling av metallene, på samme måte som kalk eller lut. Det er for øvrig ikke usannsynlig at pulver av mose vil kunne fange opp tungmetaller, det samme er vist med norsk torvmose i en hovedoppgave på Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Med forbehold om mulighet for feilsitering i media, er det også noen sitater fra ProNor AS i media som bør kommenteres. Blant annet konkluderes i Arbeidets Rett med behovet for å kalke opp Folla over en periode på 3-5 år. Men faktum er at Folla selv på den forurensede strekningen nedstrøms Folldal sentrum har ph på over 7, som er meget gunstig ph i forhold til ørret. Kalking er helt unødvendig i ei elv med hele sitt nedbørsfelt på kalkrike avsetninger fra Trondheimsfeltet. Og hadde det vært behov for kalking er det ingen mening i å satse på å kalke opp ei rennende elv over en tre års periode, da vannet hele tida renner videre ut i Glomma og i havet. Kalking av elva måtte i så fall skjedd kontinuerlig. Rådmannen stiller seg også tvilende til hvor riktig det er at kadmium er en hovedutfordring. Riktig nok er kadmium et svært giftig stoff, men mengden som er beregnet til cirka kg årlig er svært lite i forhold til kobber mengden som regnes i titalls tonn. For øvrig forutsettes det at de aktuelle rensemetodene som igangsettes også tar med seg mesteparten av kadmiumet. Side 11 av 50

12 Sak 43/11 Uansett er det DIRMIN som til enhver tid skal vurdere tilgjengelige renseløsninger, herunder også initiativet fra ProNor AS. Rådmannen tror alternativer til VEP metoden først og fremst vil være et fast ionebyttingsanlegg slik det er bygd i Falun eller et enkelt anlegg for felling av metallene med lut. Man kan se for seg selektiv felling der jernet som starter utfelling allerede når ph overstiger 3 tas ut først, før man konsentrerer seg om de øvrige og mer giftige metallene. Felling med lut ville i så fall deretter krevd et anlegg for å utvinne metallene fra avfallet. NIVA v/eigil Iversen foreslår i brev datert til DIRMIN at man i første omgang satser på slik enkel teknologi i noen år eller tiår, før man eventuelt bygger et ionebyttingsanlegg når teknologien er mer utviklet. Rådmannen vil vise til det vedtak kommunestyret gjorde Hovedpunkter i vedtaket er: - Det beklages at pålegget om vannkvaliteten på mikrogram kobber ikke ble nådd innen fristen. - Det ønskes et renseanlegg med gjenvinning av metaller. - Det ønskes en arbeidsmetode der det først settes kriterier for et renseanlegg, og deretter velges metode og leverandør. Folldal kommune ønska en ny og grundigere vurdering på valg av leverandør. - Nytt pålegg om utbedring av forurensing bør gi ansvaret all drift og vedlikehold av survannsnettet til NHD som forurensningseier. Vedtaket fra kommunestyret sendes ut sammen med saken som trykket vedlegg. Som man vil se foreligger ikke gjennomslag for alle punkter i Folldal kommune sin høringsuttalelse. Riktig nok ser det ut til at det jobbes med en målsetting om et renseanlegg med gjenvinning av metallene. Men det er ikke tatt noen full og bredere gjennomgang av ulike rensealternativer. KLIF har heller ikke gitt noe nytt pålegg eller noen skriftlig presisering av at NHD skal ha ansvaret for survannsnettet. Det anbefales at Folldal kommune fortsatt jobber etter hovedpunktene i gjeldende kommunestyrevedtak av Fasiten for om DIRMIN sitt VEP alternativ vil føre fram til en vellykket renseløsning vil vi først eventuelt se om nye 3-4 år. Rådmannen forutsetter at DIRMIN knytter arbeidet med å velge en rensemetode opp mot aktuelle norske forskningsmiljøer, herunder særlig NIVA og NTNU. Med det volum på investering som her er forespeila, så ville en referansegruppe bestående av norsk fagmiljø kunne tilført prosessen faglig tyngde, og kunne gitt en kvalitetssikring av de valg som gjøres. Samtidig er det viktig at det nå skjer handling og ikke kun nye utredninger. Skal man oppnå framdrift må antallet alternativer raskt reduseres til ett alternativ som det satses 100 % på. Rådmannen vil anbefale formannskapet å gå i dialog med både KLIF og DIRMIN om framdrifta videre. Målsetting bør være dels å bli orientert om hva som er planlagt videre og å bringe fram Folldal kommune sine synspunkter. Rådmannens innstilling: Rådmann anmoder formannskapet om å fatte følgende vedtak. Folldal kommune jobber i gruveforurensingssaken fortsatt etter de målsettinger som er gitt i kommunestyrets vedtak av Side 12 av 50

13 Sak 43/11 KLIF og DIRMIN inviteres til dialogmøte med formannskapet om saken i Folldal, i Trondheim eller Oslo. Målsetting med møtet er å skaffe informasjon om planlagt arbeid videre, samt at Folldal kommune kan bringe fram sine synspunkter. Behandling i Formannskapet : Representanten Ståle Støen fra fellesliste SP/SV fremmet følgende tilleggsforslag: Det nedsettes ei styringsgruppe fra Kommunestyret for rullering av Handlingsplan mot gruveforurensing. Rullert handlingsplan legges fram for kommunestyret innen utgangen av februar. Styringsgruppa kan bestå av 3 medlemmer og utfører sjøl sekretariatsoppgavene. Representantene for fellesliste SP/SV ba om gruppemøte. Dette ble innvilget. Fellesliste SP/SV trakk tilleggsforslaget. Formannskapets nye forslag til vedtak: Formannskapet ber om et møte med KLIF, NHD og DIRMIN. Målsettingen med møtet er å skaffe informasjon om planlagt arbeid videre, samt at Folldal Kommune kan bringe fram sine synspunkter. Formannskapet ber om parallell pilot-testing av flere aktuelle rensemetoder. Handlingsplan gruveforurensing Folldal skal vurderes i forbindelse med fullstendig gjennomgang planverk for Folldal kommune i januar Avstemming Rådmanns forslag: 0 stemmer Formannskapets nye forslag: 7 stemmer Nytt forslag fra formannskapet enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet ber om et møte med KLIF, NHD og DIRMIN. Målsettingen med møtet er å skaffe informasjon om planlagt arbeid videre, samt at Folldal Kommune kan bringe fram sine synspunkter. Formannskapet ber om parallell pilot-testing av flere aktuelle rensemetoder. Handlingsplan gruveforurensing Folldal skal vurderes i forbindelse med fullstendig gjennomgang planverk for Folldal kommune i januar Side 13 av 50

14 Sak 44/11 Sak 44/11 BUDSJETTJUSTERING Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 11/948 Saksbehandler: Kai Enget Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 44/11 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Tertialrapport Budsjettjustering Saksopplysninger: Kommunelovens 47 inneholder bestemmelser om årsbudsjettets bindende virkning. Når det i løpet av året viser seg at budsjettposter, på det nivået som budsjettet er vedtatt på, ikke vil holde, så vel inntekter som kostnader, skal ansvarlig for budsjettområde gjennom rådmann fremme forslag til budsjettjustering og tilpasse aktiviteten etter økonomien. Rådmannens saksvurdering: Ved denne budsjettjusteringen er det i hovedtrekk følgende endringer: ط TLU reduserte husleieinntekter, vintervedlikehold veger ط Renter, skatt osv økt eiendomsskatt, økt konsesjonskraft. Avsetning til disposisjonsfond er denne reguleringen ,-. Når det gjelder videre kommentarer vises det til tertialrapport Justeringen får da følgende endringer i rammene (i 1000 kr) til enhetene: Investering: TLU 552 Renter, skatt osv -552 TOTALT 0 Investeringsbudsjettet for 2011 ble vedtatt på kr ,-. Det viser seg at noen av postene ikke blir iverksatt i 2011 og dermed må budsjett investeringsbudsjettet justeres: Tall i 1000 kr Budsjett Endring Nytt budsjett Sykehjemsplasser FBSS Bolig TFF Brannvarslingsanlegg FBSS Utskifting ledningsnett vann Utsjifting ledningsnett kloakk Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 50

15 Sak 44/11 Brannstasjon Investering veger Grunnavståelse G/S-veg Viderføring G/S-veg TOTALT Investeringsbudsjettet nedjusteres til kr Finansieres med låneopptak, serielån over 20 år Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Budsjettjustering vedtas med følgende endringer (1000 kr) på rammene til enhetene: TLU 552 Renter, skatt osv -552 TOTALT 0 2. Investeringer Tall i 1000 kr Budsjett Endring Nytt budsjett Sykehjemsplasser FBSS Bolig TFF Brannvarslingsanlegg FBSS Utskifting ledningsnett vann Utsjifting ledningsnett kloakk Brannstasjon Investering veger Grunnavståelse G/S-veg Viderføring G/S-veg TOTALT Investeringsbudsjettet nedjusteres til kr , iht oversikt. Finansieres med låneopptak, serielån over 20 år. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Budsjettjustering vedtas med følgende endringer (1000 kr) på rammene til enhetene: TLU 552 Renter, skatt osv -552 TOTALT 0 Side 15 av 50

16 Sak 44/11 2. Investeringer Tall i 1000 kr Budsjett Endring Nytt budsjett Sykehjemsplasser FBSS Bolig TFF Brannvarslingsanlegg FBSS Utskifting ledningsnett vann Utskifting ledningsnett kloakk Brannstasjon Investering veger Grunnavståelse G/S-veg Vidreføring G/S-veg TOTALT Investeringsbudsjettet nedjusteres til kr , iht oversikt. Finansieres med låneopptak, serielån over 20 år. Side 16 av 50

17 Sak 45/11 Sak 45/11 INTENSJONSAVTALE MELLOM FOLLDAL KOMMUNE OG NASJONALT TURISTVEGSENTER AS Arkiv: D10 &01 Arkivsaksnr.: 11/937 Saksbehandler: Brit Kværness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 45/11 Formannskapet Vedlegg: Utkast til intensjonsavtale Melding om vedtak sendes til: Norges Tak as - Nasjonalt Turistvegsenter as v/ daglig leder Erik Lillebråten, Folldal Vekst, 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. INTENSJONSAVTALE MELLOM FOLLDAL KOMMUNE OG NORGES TAK AS / NASJONALT TURISTVEGSENTER AS, datert Saksopplysninger: Folldal kommune ved politisk og administrativ ledelse har hatt flere informasjonsmøter med selskapene Norges Tak AS og Nasjonalt Turistvegsenter as denne høsten. Før formannskapets møte den ble formannskapet utførlig informert om status for prosjektet, og i F-sak 42/11 vedtok formannskapet en intensjon om å konvertere lån til aksjekapital i eiendomsselskapet Norges Tak AS på vilkår om at omgjøringen kan finne sted når selskapet har forpliktelser til full finansiering fra alle aktører. Norges Tak AS er eiendomsselskapet som skal stå for realiseringen av selve bygget. Nasjonalt Turistvegsenter as er driftsselskapet som skal stå for innholdet/driften av de ulike delene i bygget: Nasjonalt turistvegsenter, Hotell Rondane og Matsenter Innlandet. Det er kjent for kommunen at også driftsselskapet Nasjonalt Turistvegsenter as ønsker at så mange aktører/parter som mulig fatter mer formelle vedtak som synliggjør en intensjon om å legge noen tjenester lokalisert i driftsselskapet. Gjennom intensjonsavtalen skal partene bekrefte at de er i kontakt med hverandre med den hensikt å komme frem til en endelig og bindene avtale om samarbeid. Folldal kommune har mottatt et utkast til en slik intensjonsavtale fra Norges Tak AS/Nasjonalt Turistvegsenter as. En intensjonsavtale med Nasjonalt Turistvegsenter innebærer at kommunen har som hensikt å inngå en leieavtale med senteret knyttet til kinodrift. Kommunen har i de senere årene tilbudt kinofilm om lag en kveld per uke i skoleåret. Kommunen har en egen kinomaskinist i 22 pst stilling samt en billettør på timebasis knyttet til driften. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 50

18 Sak 45/11 Rådmannens saksvurdering: Etter rådmannens syn er det viktig at kommunen etablerer et så ryddig og tydelig avtaleforhold som mulig ved inngåelse av intensjons- eller samarbeidsavtaler med andre, - helt uavhengig av hvem dette er. For Folldalssamfunnet og for hele regionen vil en realisering av prosjektet Nasjonalt Turistvegsenter ha stor betydning. En realisering betyr økt aktivitet, arbeidsplasser og et attraktivt bygg som kan romme ulike aktiviteter. Samtidig er det som nevnt viktig for rådmannen at en avtale ikke gir rom for usikkerhet knyttet til ansvar eller verdier. Ut fra dette anbefaler rådmannen at kommunen sikrer seg at en avtale om drift inngås med driftsselskapet ikke både med drift- og eiendomsselskapet. Folldal kommune har så langt primært sett mulighetene for å kunne drifte et kinotilbud i Nasjonalt Turistvegsenter. Kommunen ønsker fortsatt å tilby innbyggerne kinofremvisninger som en regelmessig del av kulturtilbudet i bygda, og Folldal kommune er i dialog med organisasjonen «Film & Kino» i forhold til innkjøp av digitalt utstyr til fortsatt kinodrift. Siden kommunen selv ønsker å gå til innkjøp av digitalt kinoutstyr for å sikre kinodriften også fremover, vil det faktum at utstyret eies av kommunen gjøre en mer konkret samarbeidsavtale knyttet til kinodriften noe mer sammensatt. For kommunen vil det være naturlig å sikre sine egne verdier i driftsselskapet, - dette innebærer avtaler både om eventuell annen bruk av kommunens utstyr (noe som virker hensiktsmessig, men likevel må avtalefestes), vedlikeholdskostnader og avtaler om eierskap dersom selskapet selges eller avvikles. Knyttet til kommunens rolle som arbeidsgiver er det selvsagt også av betydning at det er ryddighet rundt arbeidsbetingelser og vilkår for kommunens ansatte. I dialogen med selskapet så langt har det ligget til grunn at kommunen skal leie lokaler om lag en kveld per uke, og at både kinomaskinist, billettør og digitalt utstyr kostes av kommunen selv. Til drift av Follvang var det for 2011 avsatt kroner ,-. (Hvorav det er ført ,- på selve den tekniske driften av kinolokalene og ,- på tekniskdrift av lokaler til voksenopplæringen for minoritetsspråklige.) Etter rådmannens mening er det tekniske driftsutgifter knyttet til kinoens lokaler («husleie») som må være det økonomiske grunnlaget for videre dialog med Nasjonalt turistvegsenter as. I samtalene med selskapet Nasjonalt Turistvegsenter as har også kommunens beskjedne engasjement i Turistinformasjon vært nevnt. Folldal kommune har gjort det klart at dagens driftstilskudd går til Folldal Næringsforening, som igjen gir dette til den eller de som tar ansvaret for driften av en formell turistinformasjon i sommersesongen. Kommunen har forstått det slik at det nå planlegges en mer omfattende turistinformasjon i det nye senteret. Rådmannen har anmodet turistvegprosjektet om å ta kontakt med Folldal Næringsforening for å komme i tidlig og god dialog om en turistinformasjon til beste for turister, vegfarende og næringer i vårt nærområde som har deler av sin inntekt fra besøkende. Kommunen har i de siste årene satt av kroner ,- som driftstilskudd til turistinformasjon. Side 18 av 50

19 Sak 45/11 Rådmann har forståelse for at driftsselskapet Nasjonalt Turistvegsenter as ønsker intensjonsavtaler så snart som mulig. Forrige møte med selskapet var 8. november, og etter rådmannens mening vil det ta noe mer tid før innholdet i en intensjonsavtale er tilstrekkelig avklart og kvalitetssikret. På den ene siden ønskes med andre ord en synliggjøring av kommunens intensjoner da dette er et viktig signal også for andre aktører og potensielle leietakere i bygget. På den andre siden mener jeg det er riktig å bruke litt tid (også) på en god intensjonsavtale. Rådmannens innstilling: Rådmann anmoder formannskapet om å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommune og driftsselskapet Nasjonalt Turistvegsenter as er i dialog med hverandre med den hensikt å komme frem til en avtale om samarbeid. 2. Samarbeidet dreier seg primært om at kommunen ønsker å leie lokaler til kinodrift av selskapet. 3. Rådmann anmodes om å fortsette dialogen med selskapet om en mer konkret intensjonsavtale. Forslag til avtale legges frem for kommunestyret så snart det foreligger et omforent utkast. Behandling i Formannskapet : Representanten Eva Tørhaug, AP, forela sin habilitet overfor formannskapet. Tørhaug har vært medlem av styret i selskapet (selskapene Norges Tak as og Nasjonalt Turistvegsenter AS har tidligere hatt felles styre).. Hun forlot møtet under behandlingen av habilitetsspørsmålet. Tørhaug ble enstemmig erklært habil (hun er ikke lenger styremedlem i selskapet) og tiltrådte møtet igjen. Representanten Eva Tørhaug, AP, fremmet følgende nye forslag til vedtak: 1. Folldal kommune bekrefter overfor nasjonalt Turistvegsenter AS at kommunenes intensjon er å leie lokaler til framtidig kinodrift under forutsetningen av at man kommer til enighet om vilkårene. 2. Folldal kommune bekrefter samtidig at kommunen vil bidra til at framtidig turistinformasjon legges til senteret. 3. Rådmannen anmodes om å fortsette dialogen med selskapet om en mer konkret intensjonsavtale. Forlaget til avtale legges fram for kommunestyret så snart det foreligger et omforent utkast. Avstemming: Rådmannens forslag: 0 stemmer Tørhaugs forslag: 7 stemmer Tørhaugs endringsforslag enstemmig vedtatt. Side 19 av 50

20 Sak 45/11 Vedtak i Formannskapet : 1. Folldal kommune bekrefter overfor nasjonalt Turistvegsenter AS at kommunenes intensjon er å leie lokaler til framtidig kinodrift under forutsetningen av at man kommer til enighet om vilkårene. 2. Folldal kommune bekrefter samtidig at kommunen vil bidra til at framtidig turistinformasjon legges til senteret. 3. Rådmannen anmodes om å fortsette dialogen med selskapet om en mer konkret intensjonsavtale. Forlaget til avtale legges fram for kommunestyret så snart det foreligger et omforent utkast. Side 20 av 50

21 Sak 46/11 Unntatt offentleg innsyn Ofl 23 Sak 46/11 OVERGANG TIL DIGITAL KINO OG LOKALISERING (DELER AV SAKEN UNNTATT OFFENTLIGHET) Arkiv: C34 Arkivsaksnr.: 10/118 Saksbehandler: Jens Jørgen Jensen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 11/11 Formannskapet /11 Formannskapet Andre dokumenter i saken: 1. SPØRSMÅL ANG. OVERGANG TIL DIGITAL KINO, datert SVAR VEDRØRENDE AVTALE OM OVERGANG TIL DIGITALISERING AV FOLLDAL KINO, datert EVT. LEIE AV KINOLOKALE, datert NASJONALT TURISTVEGSENTER FOLLDAL - LOKALER TIL KULTURHUS/KINO, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - LOKALER TIL DRIFT AV KINO, datert TIL ALLE KINOER SOM HAR MELDT INTERESSE FOR NYBYGGORDNINGEN TIL FILM & KINO, datert Saksopplysninger: Det har pågått en aktiv forberedelsesprosess for konvertering til digitalt format i norske kinoer over de siste fire årene, inkludert et antall piloter. Film & Kino (F&K) har på vegne av kinoene i Norge strukturert og forhandlet frem en ordning (Ordningen) inkludert leveranse og drift av digitalt utstyr, kostnadsfordeling, og finansiering. Ordningen omfatter totalt 420 eksisterende kinosaler (inkludert et antall eldre digitale systemer), samt rom for opptil 42 nye digitale systemer ( newbuilds ) etter utløpet av den regulære utrullingsperioden 1/7/10-30/6/12. Formålet med F&K sin involvering i digitaliseringen har vært å sikre norske kinoer, herunder det store antall små norske kinoer, tilgang til digitalt kinoinnhold. Dette skulle skje i form av forhandlinger på vegne av kinoene samt økonomisk støtte ved hjelp av midler fra Norsk kinoog filmfond. Kommunestyret i Folldal har ved flere anledninger behandlet spørsmålet om fremtidig kinodrift i kommunal regi, for eksempel fattet K-styret følgende vedtak i K-sak 7/09 : 1. Folldal kommune går inn for fortsatt kinodrift i kommunal regi. 2. Kostnader i forbindelse med overgangen til digital kino legges fram i Økonomiplan Administrasjonen bes utrede framtidige lokaler for kinodrift. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 50

22 Sak 46/11 Videre ble det fattet følgende vedtak i F-sak 11/11: 1. Folldal kommune ønsker å fortsette dialogen med Norges Tas as om leie av lokaler til kommunal kinodrift. 2. Folldal kommune kan ikke binde seg til en avtale om leie av lokaler til en fast sum før nærmere forhandlinger er gjennomført. 3. Avtalen må regulere eventuelle vilkår fra begge parter, og den må også inneholde spørsmål knyttet til bruk og vedlikehold av utstyr. I påvente av realiseringen av Norges Tak AS sitt bygg på kommunejordet, er administrasjonen i en uavklart situasjon i forhold til driften av Folldal kommunale kino. Kommunestyret har gjennom økonomiplanen over flere år forutsatt at bygget Follvang ikke skal driftes etter Med dette er det forventet en snarlig avvikling i bruken av lokalene. Lokalene tilfredsstiller ikke dagens krav hverken med hensyn til drift eller i forhold til universell utforming. (Det har vært til behandling en egen sak knyttet til eventuelle vedlikeholdsutgifter for Follvang, jfr. F-sak 68/10 der det ble vedtatt og ikke investerer i Follvang) Aktiviteten som drives i Follvang i dag er fritidsklubb, voksenopplæring for minoritetsspråklige og kino. For de to førstnevnte arbeides det med alternative lokaler. Det er imidlertid ikke like enkelt å avklare situasjonen med hensyn til valg av en overgangsløsning for kinodriften, da vårt kinoutstyr er laget for analoge filmer og nye filmer ikke lenger distribueres i det formatet. Videre krever naturlig nok en kinodrift et større areal/større lokaler. Kostnader og tilskudd: (Unntatt off., konfidensiell informasjon fra Film & kino i ramme) Unntatt offentlighet - slutt For nybyggordningen må kommunen selv foreta anbudsrunde og innkjøp av utstyr i sin helhet, og mottar deretter kvartalsvise refusjoner fra F&K fram til Innkjøp av utstyr foretas ikke før kinolokalet er klart, og tidligst Vi vil i løpet av kort tid motta en avtale om Nybyggordningen som vil forplikte kommunen økonomisk (denne var ikke klar fra F&K i skrivende stund). I følge opplysninger fra Rolf Gjestland, rådgiver kinodesign og teknikk i Film & Kino, er det allerede brukt digitalt utstyr på markedet, som et resultat av sammenslåinger rundt omkring i de store byene. Dette betyr at Folldal kommune kan komme billigere ut av digitaliseringen enn skissert over. Side 22 av 50