Geologi. Ingeniørgeologiske vurderinger Fv. 848 Rolla - Bergskjæringer. Ressursavdelingen. Nr Region nord

Transkript

1 Geologi Ingeniørgeologiske vurderinger Fv. 848 Rolla - Bergskjæringer O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr Region nord Ressursavdelingen Geo- og laboratorieseksjonen

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr. Region nord Ressursavdelingen Geo- og laboratorieseksjonen Geologi Ingeniørgeologiske vurderinger Fv. 848 Rolla - Bergskjæringer UTM-sone Euref89 Ø-N Fv 848 Rolla: Ytre Forså - Sørrollnes, Ingeniørgeologiske vurdering av bergskjæringer, skredrisiko og løsmasser (profil ) Reguleringsplan Oppdragsgiver: Hilde Heitmann 16 Antall sider: Dato: Antall vedlegg: Kommune nr Kommune IBESTAD Utarbeidet av (navn, sign.) Antall tegninger: Andreas Persson 15 Papirarkivnummer Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Leif Jenssen Kontrollert Stig Lillevik Denne rapporten omhandler ingeniørgeologiske vurderinger (profil ) på et ca. 6,3 km langt vegutbedringsprosjekt mellom Sørrollnes-Ytre Forså på Rolla. Utbedringsprosjektet medfører etablering av bergskjæringer i sidebratt terreng, på opp mot 20 meter i sidebratt terreng. Høye bergskjæringer og forholdsvis kompliserte terrengforhold men med en lav trafikkert veg og lite bebyggelse fører til at prosjektet klasses som geoteknisk kategori 2, i hht. Eurocode 7. Løsmassetypen langs den aktuelle strekningen består til store deler av bart berg eller et tynt morenedekke. Stedvis finnes det en del skredmaterialer med større mektighet. Bergartene domineres av den anisotrope bergarten glimmerskifer/glimmergneis med relativt stor overflateforvitring og innehold av glimmer. Stedvis er det innslag av marmor og kvartsitt (ren kvartsitt ved Ytre Forså, km 9,330). Erfaring fra tilsvarende anlegg tilsier at glimmerskifer har dårlig sprengbarhet (stor demping), men er lett å bore i. I kvartsitten er kvartsinnholdet høyt hvilket vill medfører økt borslitasje. Generelt sett er hovedoppsprekkingen langs folisjonsplanet, som er orientert med et fall på ca. 30 grader mot øst. I tillegg til oppsprekking langs foliasjonsplanet eksisterer det 2-3 andre sprekkesett, der antall sett og orientering varierer langs traseen. Skjæringer vil sannsynligvis i det alt vesentligste være stabile, eller kunne stabiliseres med bolter og fjellbånd/nett, hvis de blir sprengt ut med kontursprengning i helning 10:1 eller nær vertikal. Boltesikring må vurderes i områder med høye skjæringer og spesielt der foliasjonsplanene danner glideplan ut mot vegen. For områder med sterk forvitring eller svært oppsprukket fjell må steinsprangnett benyttes i tillegg til boltesikring. Isnett kan bli aktuelt noen plasser. De høyeste skjæringene forventes å få størst sikringsomfang. Ved sprenging skal skånsom sprenging med lav spesifikkladning og tett borrhulsavstand benyttes slik at fjellet bak sprengningskonturen blir så intakt som mulig. Detaljering av sprengingsopplegg må utføres i byggeplan. Det anbefales at grøften utformes som fanggrøft etter hb 018 [8]. Der det pga. av plassmangel ikke er mulig å følge den anbefalte grøftebredden må det tas hensyn ved dimensjonering av sikringen. Store deler av strekningen ligger i områder som er potensielt utsatt for steinsprang. Mest utsatt er en ca. 700 meter lang strekning (profil ), hvor det er rapportert om årlige nedfall av både stein og is. Det anbefales å montere et 470 meter langt, 4 met høyt meter høyt og 1000 kj sterkt rasfanggjerde (profil ). Emneord: Ingeniørgeologi, ras, reguleringsplan, berg, stein, bergsikring, bolt, fanggjerde Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall Hilde Heitmann Elektroniskt arkiv 1 1

3

4 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN UTFØRTE UNDERSØKELSER GEOTEKNISK KATEGORI INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE OG OPPFØLGING I BYGGEFASEN GENERELL BESKRIVELSE AV GEOLOGISKE FORHOLD TOPOGRAFI KVARTÆRGEOLOGI BERGGRUNNGEOLOGI STRUKTURGEOLOGI Forvitring, glimmer innehold, foliasjon og oppsprekking Svakhetssoner i berggrunnen BERGARTENES MEKANISKE EGENSKAPER LABANALYSE AV BERGARTSPRØVER ANBEFALT BRUK AV SPRENGSTEIN VANNFORHOLD RASOMRÅDE (TOLKNING) STEIN OG IS SNØ JORD INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER UTFORMING OG BERGSIKRING Utforming Sprenging Rensk Bergsikring Løsmasser Ur Feltobservasjoner og ingeniørgeologiske vurderinger med aktuelt profilnr ANSLÅTTE SIKRINGSMENGDER BYGNINGSBESIKTIGELSE OG RYSTELSER ANLEGGSTEKNISKE FORHOLD VIDERE ARBEIDER/UNDERSØKELSER I BYGGEPLAN OG BYGGEFASE SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) REFERANSER

5 VEDLEGGSOVERSIKT: Vedlegg 1: Fotografier, 17 sider 2: Tegninger 3: Sprekkerose og stereografisk projeksjon 4: Forklaringer strøk/fall Stereografisk projeksjon 5: Tverrprofiler (1 rute = 2m) Målestokk Format Tegning 1: Oversiktskart A4 2: Oversikt 3D A4 3: Kvartærgeologisk kart Basert på 1: A4 4: Bergrunskart Basert på 1: A4 5: Aktsomhetskart for steinsprang A4 6-12: Topografisk kart 1:2000 A : Anbefalte bergkontroll boringer 1:1000 A3 5

6 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Statens vegvesen er i gang med å utarbeide reguleringsplan for utbedring av del av fylkesveg 848 fra Sørrollnes til Hamnvik, ca. 16 km. I første omgang skal det lages en detaljert reguleringsplan for parsell 1, dvs. strekningen Sørrollnes Ytre Forså, som utgjør ca. 6,3 km av den totale veglengden, se oversiktskart i tegning 1 og 2. Vegen skal utbedres med en vegbredde på 5,5 m og 5 meter asfalt. Ny veglinje går omtrentlig i samme strekning som eksisterende veg. Anleggsstart er planlagt høsten 2012 på parsell 1. Denne rapporten er utarbeidet av Andreas Persson og omhandler ingeniørgeologiske vurderinger på vegutbedringsprosjektet som medfører etablering av bergskjæringer i sidebratt terreng, på opp mot 20 meter. 1.2 UTFØRTE UNDERSØKELSER Grunnlag for rapporten er en ingeniørgeologisk kartlegging i skjæringer langs eksisterende veg utført av Andreas Persson høsten Aktuelle og til enhver tid oppdaterte plantegninger Berggrunnskart, 1: , NGU, Bergrunnskart, 1: , kartblad Harstad, NGU Magne Gustavson Kvartærgeologisk kart, 1: , NGU, Oppdaterte plantegninger fra Observasjoner i felt omfatter bergartsfordeling, oppsprekking, forvitringsgrad, vannforhold, karakter på sideterreng og omgivelser. 1.3 GEOTEKNISK KATEGORI Arbeidet klassifiseres i hht. Eurocode 07. Geoteknisk kategori er fastsatt utefra vanskelighetsgrad og pålitlighetsklasse. For dette prosjekt angis vanskelighetsgraden som middels, begrunnet liten løsmassemektighet men forholdsvis kompliserte terrengforhold med sidebratt terreng. Pålitlighetsklassen (CC/RC) settes til 2 i og med faren for personskader generelt er meget høy ved sprengning. Med denne klassifisering havner prosjektet i kategori 2. Begrunnelse for å ikke plassere prosjektet i kategori 3 er forholdsvis lavtrafikkert veg og lite bebyggelse samt forholdsvis oversiktlige forhold. Under arbeidet med byggeplan/konkuransegrunnlag må det gjennomføres ny vurdering av om enkelte elementer av strekningen skal skilles ut til kategori 3. Kontroll av prosjekteringen for geoteknisk kategori 2 er Normal kontroll, dvs. at kontrollen utføres av annen geoteknisk kyndig person enn den som har utført prosjekteringen. Skjema for valg av geoteknisk kategori samt kommentar/begrunnelse er vist på side 2 i rapporten. 6

7 1.4 INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE OG OPPFØLGING I BYGGEFASEN Kontroll av utførelsen skal i hh.t. Eurocode 7 minst være som forutsatt i prosjekteringen [1 og 2]. For ansvarlig utførende av kontrollen kreves samme utdanning og praksis som for den prosjekterende. Ansvarlig for kontrollen skal være en geoteknisk kyndig person med teoretisk utdannelse som sivilingeniør eller tilsvarende og minimum ca. 3 års praksis, eller utdannelse som ingeniør eller tilsvarende med minimum ca. 5 års praksis. Praksis må være relevant for arbeidet. Det er påkrevd at prosjektet er bemannet med minst en person med bergteknisk/ ingeniørgeologisk kompetanse. Ved sprenging av bergskjæringene skal vedkommende anvise den permanente sikringa på bakgrunn av kartlegging. Kartlegging kan gjøres i form av bilder. Det må settes av tid og mulighet for ingeniørgeolog til anvisning fra korg. Det må påregnes å sette bolter etter hvert som skjæringa sprenges. Dette er et viktig aspekt i forhold til arbeidssikring, men også i forhold til at vegen skal trafikkeres under arbeidets gang. Utført sikring skal dokumenteres med bilder, der sikringsmidler og kvalitet vises tydelig. For bolter skal det angis boltelengde og forankringstype. Det vises for øvrig til NA-rundskriv 2009/11 /2/ [3] 2 GENERELL BESKRIVELSE AV GEOLOGISKE FORHOLD 2.1 TOPOGRAFI Terrenget er svært sidebratt med store høydeforskjeller langs hele strekningen. For detaljer se topografisk kart i tegning KVARTÆRGEOLOGI Løsmassetypen langs den aktuelle strekningen varierer men består til store deler av et tynt morenedekke, med ca. 1 2 meters mektighet (se tegning 3 - Kvartærgeologiskkart [4]). Stedvis kan det også eksistere søkk med større mektighet men også bart fjell. Deler av strekningen inneholder skredmaterialer besående av både finstoff og større blokker/ur. Det er også en del marine strandavsetninger nærmest Sørrollnes. Det er anbefalt 23 stk. bergkontrollboringer, se tegning 13, 14 og 15. Nøyaktig plassering av boringene er usikker og stedlig tilpassing kan bli aktuelt. 2.3 BERGGRUNNGEOLOGI Berggrunnen består av glimmerskifer (foto 1), glimmergneis (foto 2), kvartsitt (foto 3) og marmor, se bergrunngeologiskkart [5] i tegning 4. Tektonisk sett hører området til Bogengruppen som ble omdanna ved høyt trykk og temperatur under den Kaledonske fjellkjedefoldingen for ca. 400 millioner år siden [6]. Observasjoner i felt tilsier at bergartene generelt sett er en blanding av de ovennevnte og at bergartsgrensene er noe uklare. Unnataket er Ytre Forså der det fines en ren kvartsitt ved km 9,330,i et ca. 100 meter mektig lag, se foto 3. 7

8 2.4 STRUKTURGEOLOGI Forvitring, glimmer innehold, foliasjon og oppsprekking Bergartene er langs store deler av strekningen glimmerskifer/glimmergneis med relativt stor overflateforvitring og innehold av glimmer. Stedvis er det innslag av marmor og kvartsitt med mindre glimmerinnhold og mindre forvitring. Lengst i øst (Ytre Forså, km 9,330) dominerer en renere kvartsitt uten innehold av glimmer mineraler. Generelt sett er hovedoppsprekkingen langs folisjonsplanet, som er orientert med et fall på ca. 30 grader mot øst, se tegning 4. Sprekkeavstanden varierer fra 0,05 0,5m. I tillegg til oppsprekking langs foliasjonsplanet eksisterer det 2 3 andre sprekkesett, der antall sett og orientering varierer mye langs traseen unntatt et steilt sett som man finner langs hele strekningen. Dette sett er orientert Ø-V. For stereografisk projeksjon og sprekkerose, se vedlegg 3. For mer nøyaktig beskrivelse av strukturgeologiske forhold langs traseen, se kapitel Svakhetssoner i berggrunnen Det er ikke registrert noen knusningssoner som skyldes forkastninger. Berget er likevel stedvis sterkt forvitret og oppknust, hvilket trolig skyldes et høyt innehold av glimmer mineraler. 3 BERGARTENES MEKANISKE EGENSKAPER Berggrunnen langs trasèen domineres av den anisotrope bergarten glimmerskifer (metamorf bergart med skifrig struktur, oftest med høyt glimmerinnhold og liten trykkstyrke). Erfaring fra tilsvarende anlegg tilsier at denne bergarten har dårlig sprengbarhet (stor demping), men er lett å bore i. I kvartsitten er kvartsinnholdet høyt hvilket vill medføre økt borslitasje. 3.1 LABANALYSE AV BERGARTSPRØVER For å utrede om det er mulig å bruke sprengsteinsmassene til vegformål, er det gjennomført både Los Angeles, og Micro-Deval analyse av tre prøver. Resultatene av analysen er vist i tabell 1 og lokasjon til prøvene er vist i tegning 4. Tabell 1: Resultater fra Los Angeles, og Micro-Deval analyse Bergartsprøve Dato Densitet Los Angeles Micro-Deval , , , , , ,1 3.2 ANBEFALT BRUK AV SPRENGSTEIN Det anbefales ut ifra labresultatene at sprengstein ikke benyttes til forsterknings- eller bærelag, der det stilles krav til materialene. Det er mulig at kvartsitten i Forsåområdet kan brukes til noe vegendamål, dette må avgjøres av fagperson på vegteknologi. Det må påregnes stor nedknusning, og behov for masseutskifting langs hele strekningen. 8

9 4 VANNFORHOLD Det er observert mange mindre bekker langs strekningen men ingen større bekker, myrer eller vann. Over fjellskjæringene er det eksponert berg, et tynt vegetasjonsdekke eller ur, som alle er forholdsvis permeable, slik at det ikke forventes at vannet kan magasineres over skjæringskant (Magasinert vann kan i visse tilfelle gi problem med isdannelse, ettersom det da stadig er tilgang på vann i skjæringen). Ved ca. profil 10900, er det et større vassdrag Storelva der det planlegges en ny bru. Det anbefales til byggeplan å foreta nøyaktig registrering av eksisterende bekker, slik at eventuell kanalisering kan foretas, for å unngå isdannelse i de planlagte skjæringene. 5 RASOMRÅDE (TOLKNING) 5.1 STEIN OG IS Store deler av strekningen ligger i områder som er potensielt utsatt for steinsprang [7], se tegning 5. Mest utsatt er en ca. 700 meter lang strekning (profil ), hvor det er rapportert om årlige nedfall av både stein og is. Per i dag eksisterer det en fangvoll omtrent langs halve av denne strekningen, se foto 14. Fangvollen bedømmes ikke som tilfredsstillende men stopper en del av nedfallet. Det er også registrert jevnlige nedfall fra eksisterende bergskjæringer, som for det meste havner i grøfta men også på vegen. 5.2 SNØ Store deler av strekningen ligger i områder som er teoretisk mulige for snøskred mht. til topografien, og i følge NGUs aktsomhetskart for snøskred [8]. Det er imidlertid ikke registrert stor snøskredaktivitet i området, og det er lite spor i terrenget etter snøskred. Man kan imidlertid ikke utelukke at sjeldne snøskred kan nå veien, fremst mellom profil og JORD Relativt tynt løsmassedekke fører til at faren for jordskred er relativt liten men kan likevel ikke utelukkes pga. bratt sideterreng og stedvis tykkere løsmassedekke (Her regnes ikke kvikkleireskred hvilket det utarbeides en egen geoteknisk rapport om.). Det vill imidlertid kreve intensiv nedbør over en lengre periode for at det skal kunne gå jordskred. 9

10 6 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER 6.1 UTFORMING OG BERGSIKRING Etter håndbok 018 [9] er det krav om at nye bergskjæringer skal vare vedlikeholdsfrie i 20 år Utforming Skjæringer vil sannsynligvis i det alt vesentligste være stabile, eller kunne stabiliseres med bolter og fjellbånd/nett, hvis de blir sprengt ut med kontursprengning i helning 10:1 eller nær vertikalt. Skjæringshøyde på mer enn meter er stedvis planlagt, og det bør da planlegges for å kunne dele skjæringa i to pallhøyder. Maksimal høyde på en pall bør ikke overskride 12 meter, og eventuell pallhylle bør være minimum 5 meter Sprenging Ved sprenging skal skånsom sprenging med lav spesifikkladning og tett borhullsavstand benyttes slik at fjellet bak sprengningskonturen blir så intakt som mulig. Det anbefales 70 cm hullavstand i konturrasten, og at det benyttes rørladning, detonerende lunte eller annet spesiallaget sprengstoff for konturlading. Avstanden fra konturrasten til nest ytterste hullrast bør ikke være større enn 1 meter. Stedvis kan det bli behov for å anpasse sprengningen til det dominerende sprekkeplanet(slettsprengning), for å unngå underkutting av potensielle glideplan. Detaljering av sprengingsopplegg må utføres i byggeplan og byggefase Rensk Det anbefales rensk med maskinrensk og spettrensk. Spesielt viktig vil det være å renske toppen av skjæringen og ca. 2-3 m ned fra toppen av skjæringen i den mest forvitrede sonen Bergsikring Det anbefales at grøften utformes som fanggrøft etter håndbok 018 [9]. Pga. av plassmangel er det ikke overalt mulig å følge den anbefalte grøftebredden, og dette må tas hensyn ved dimensjonering av sikringen. Boltesikring er mest aktuelt i områder med høye skjæringer og spesielt der foliasjonsplanene danner glideplan ut mot vegen. De høyeste skjæringene forventes å få størst sikringsomfang. For områder med sterk forvitring eller svært oppsprukket fjell må steinsprangnett benyttes i tillegg til boltesikring. Boltesikring antas i hovedsak å kunne utføres med 3-5m lange kombinasjonsbolter. For enkelte tilfeller kan fullt innstøpte kamstålsbolter være aktuelt, både i skjæringer og som vertikale forbolter bak sprengningskonturen. Det er tidligere kun registrert små problemer med iskjøving men ved så høye skjæringer som planlegges, må det forventes behov for sikring av enkelte områder med isnett. Isnett kan bli aktuelt ved sprenging inn mot vannførende søkk i terrenget eller hvor sprengning medfører endringer i vannårer. 10

11 For områder utsatt for steinsprang og isnedfall anbefales å montere et 470 m langt, 4 meter høyt og 1000 kj sterkt rasfanggjerde (profil ). Dette vil gi bedre sikring av veien mot større stein i høy hastighet, en hva dagens fangvoll gjør. Estimert kostnad for dette fanggjerde er ca. 7 millioner. Hvis det blir er aktuelt med et fanggjerde, kan en mer detaljert dimensjonering utføres i byggeplan Løsmasser Generelt er det tynt løsmassedekke i området, slik at jordskjæringen ovenfor skjæringstopp i hovedsak antas å bli stabil. Det kan imidlertid i forsenkninger med lokalt mer løsmasser være behov for en lav forstøtningsmur av plasstøpt betong, eventuelt en sognemur (bygges i høyde opptil ca. 1 meter med 50 x 100 mm plank som legges mot vertikalt stående Ø32 mm jern gyst fast i 1 m dype borhull). Skjæringstopp skal overalt renskes for løsmasser minst 2 m bakover fra skjæringskant Ur Langs strekningen er det også registrert en del partier med ur. Det er ikke planlagt å legge veglinja inn i de verste ur-områdene men det kan bli aktuelt med bruk av forstøtningsmur i noen ur-områder. Dette kan detaljeres mer i byggeplan Feltobservasjoner og ingeniørgeologiske vurderinger med aktuelt profilnr I tabell 2 er spesifikke forhold langs traseen kortfattet beskrevet. Tabellen tar før seg aktuell skjæringshøyde, helning over skjæring, feltobservasjoner, tilhørende foto og topografiske kart, ingeniørgeologiske vurderinger/anbefalinger, forslag på bergsikring og sikringsmengde. Tabell 2: Feltobservasjoner/ingeniørgeologiske vurderinger og anbefalinger Fra - til Profil nr. (lengd e) (140 m) (100m ) (240 m) (60m) Prosjektert Skjærings høyde 0 5m 0 5m Helning over skjæring stopp) Feltobservasjon (Strøk/fall) Foto Tegning / topo kart Uren og forvitret kvartsitt med åpne foliasjonssprekker (345/30). 4 over Ur, mindre mektighet antatt. 4 und er 5-10m Forvitret glimmerskifer med granat og kvartsittiske innslag med åpne foliasjonssprekker (355/30), småskala foldinger 0 5m 5 over Ur, mindre mektighet antatt. 5 und er Ingeniørgeologiske vurderinger/anbefalinger 6 Oppsprukket og forvitret berg kan gi dårlig fremdrift under boring og sprenging. 6 Behov for rensk og utlasting av løseblokker/ur. 6 Oppsprukket og forvitret berg kan gi dårlig fremdrift under boring og sprenging. Behov for rensk og utlastning av løseblokker/ur. Forslag på bergsikring sikring 11 Anslått sikringsmengde 0,1 bolt/m 14 bolt 0,1 bolt/m 10 bolt 0,7 bolt/m 168 bolt 0,1 bolt/m 18 bolt

12 (430 m) (200m ) (130m ) (220 m) (700m ) (250 m) m Glimmerskifer med granat og kvartsittiske innslag. Hovedoppsprekking langs foliasjon (355/30). Tynt mosedekke over skjæringstopp. 0-8m Glimmerskifer med granat og kvartsittiske innslag. Hovedoppsprekking langs foliasjon (355/30), stedvis glideplan mot veg (040/70 og 060/30), markert steilt sprekkeplan (090/90). Tynt mosedekke/bart fjell over skjæringstopp. Bergartsprøve m 5 15 m (20 m, ved profil 11380) 0-18m 0 10m Glimmergneis med granat og feltspatsårer. Hovedoppsprekking langs foliasjon (015/30), stedvis glideplan mot veg (040/70 og 060/30), markert steilt sprekkeplan (090/90). Tynt mosedekke/bart fjell over skjæringstopp Glimmergneis med granat og feltspatsårer. Stedvis mye glimmer, åpne sprekker og høy forvitringgrad. Hovedoppsprekking langs foliasjon (015/30), markert steilt sprekkeplan (110/90). Bart fjell over skjæringstopp Glimmergneis med granat og feltspatsårer. Blokkigt og relativt massivt berg. Hovedoppsprekking langs foliasjon (010/30), markert steilt sprekkeplan (290/80). Mye trær og en del løsmaser med store blokk over skjæringstopp Glimmergneis med granat og feltspatsårer, stedvis mye glimmer, åpne sprekker og mange løse blokk, høy forvitringsgrad. Lite oppsprekking langs foliasjon (340/40), markert sprekkeplan danner stedvis glideplan mot veien (075/70). Bart fjell over skjæringstopp. 0-5m Glimmergneis med granat og feltspatsårer. Blokkig og relativt massivt berg. 6 over 6 und er, 7 over 7 und er 6,7 0,1 bolt/m 43 bolt 7 Stedvis glideplan mot veg fører til økt behov for bolter. 7 Stedvis bratt over skjæringstopp fører til vanskelig adkomst, mulig behov for mobilkran. Stedvis glideplan mot veg fører til økt behov for bolter. 8 7 Stedvis bratt over skjæringstopp fører til vanskelig adkomst, mulig behov for mobilkran med boreaggregat. Stedvis glideplan mot veg fører til økt behov for bolter. Her er berget stedvis sterkt forvitret og det vil kunne bli behov for steinsprangnett. Forvitret berg kan også gi dårlig fremdrift under boring og sprenging. Stor høyde på skjæring gjør at det kan bli aktuelt å dele skjæringa i to pallhøyder. 9 7 og 8 Stedvis bratt over skjæringstopp fører til vanskelig adkomst, mulig behov for mobilkran med boreaggregat. Stedvis glideplan mot veg fører til økt behov for bolter. Rensk og utlasting av løse blokker over skjæringstopp. Det kan bli aktuelt å dele skjæringa i to pallhøyder Stedvis glideplan mot veg fører til økt behov for bolter. Rensk og utlasting av løse blokker over skjæringstopp. Stedvis oppsprukket og forvitret berg kan gi dårlig fremdrift under boring og sprenging 11 9 Rensk/demolering og utlasting av løse blokker over skjæringstopp. 0,5 bolt/m 100 bolt 0,7 bolt/m 91 bolt 1 bolt/m 220 bolt 250 m 2 Steinsprangne tt 0,7 bolt/m 490 bolt 0,5 bolt/m 250 bolt 0,1 bolt/m 27 bolt 12

13 (270 m) (230 m) (450 m) (650 m) (100 m) (230 m) (290 m) (180 m) (330 m) Hovedoppsprekking langs foliasjon (010/30). Mye trær og en del løsmasser med stedvis store blokker over skjæringstopp. 0 m Ur som ligger bratt (på rasvinkel). Blokker fra 0,25 til 2 m 3. Ikke aktiv ur, mye mosegrodd og en god del finstoff kjennetegner relativt god stabilitet. 0 2m 0 2m Glimmergneis, kalkholdig med kvarts og feltspatsårer, lite oppsprekking langs foliasjon (280/30). Stedvis store blokker (0,5 10 m 3 ) over skjæringstopp, men mest fast berg eller tynt løsmassedekke Glimmergneis, kalkholdig med kvarts og feltspatsårer. Lite oppsprekking langs foljasjon (280/30). Over skjæringstopp fast berg eller tynt løsmassedekke. 0m 0-80 Glimmergneis, kalkholdig med kvarts og feltspatsårer, stedvis forvitret med åpne sprekker. Hovedoppsprekking langs foliasjon (348/28), men også andre gjennomsettende sprekkeplan som stedvis danner glidplan mot veg (128/62). 0 5m Glimmergneis, kalkholdig med kvarts og feltspatsårer, Stedvis svært forvitret berg med jordlignende egenskaper. Utstikkende bergknauser med ustabile partier og åpne sprekker, Overliggende steilt flåg i ca. 100 meters høyde (potensielt steinsprang). 0m Bratt løsmasseskråning/ur under steilt flåg i ca. 100 meter høyde. 2 3 meter høy fangvoll finnes her i dag. 0m Bratt løsmasseskråning/ur under steilt flåg i ca. 100 meter høyde 0 2m Kalkholdig glimmergneis med granat og feltspatsårer. Blokkig og relativt massivt berg, noe forvitret nærmest skjæringstopp. Lite oppsprekking langs foliasjon (010/30). Tynt mose dekke over skjæringstopp Ingen skjæring planlagt, men kan blir aktuelt å renske enkelte blokker i ur eller sikre med forstøtningstiltak (vertikale bolter) pga. sprengingsrystelser 13 9 Stedvis store blokker (0,5 10 m 3 ) som må demoleres og lastes vekk. 0,1 bolt/m 23 bolt Det er behov for å sikre eksisterende bergskæring med nett og bolt Det anbefales rensk, bolt, nett og forstøtningsmur som sikringstiltak i det tett oppsprukne berget. Bratt sideterreng fører til behov for mobilkran med boreaggregat. Fanggjerde mot steinsprang fra overliggende flåg kan vurderes Anbefales montering av rasfanggjerde (1000kJ, 4 meters høyde) Anbefales montering av rasfanggjerde (1000kJ, 4 meters høyde) 0 10 bolter 200 m 2 Steinsprangnett 0,5 bolt/m 115 bolter 200 m2 Steinsprangn ett 100m 2 Ca kr/m Ca kr/m førstøtn ingsmur 290 m Rasfanggjerde 180 m Rasfanggjerde 13

14 6.2 ANSLÅTTE SIKRINGSMENGDER I håndbok 018 Vegbygging (januar 2011), [9], er det innført strenge krav på at nye bergskjæringer skal vare vedlikeholdsfrie i en 20 årsperiode.. I tabell 3 vises overslag over anslåtte sikringsmengder langs strekningen. Nærmere beskrivelse kan gjøres i byggeplanen. Tabell 3: Anslåtte sikringsmengder Type sikring 3 m bolt, ø20 mm, endeforankret, gyst Mengde 1500 stk. (kombinasjonsbolt) 4 m bolt, ø20 mm, gyst 100 stk. 6 m forbolter, ø32 mm 100 stk. Steinsprangnett 650 m 2 Isnett 350 m 2 Førstøtningsmur 100m 2 Rasfanggjerde ( <1000 kj, <4 meters høyde) 470 m 6.3 BYGNINGSBESIKTIGELSE OG RYSTELSER Det er bare observert et fåtall bygninger i nærheten av skjæringene, se topografiske kart i tegning 6, 9 og 12. Fundamenteringsforholdene må kartlegges for bygninger nærmere sprengningsstedene enn 100 meter. Det bør settes rystelseskrav og utføres bygningsbesiktigelse for bygninger nærmere enn 100 meter på løsmasser og 50 meter på berg [10]. Bygningsbesiktigelsene gjennomføres så nært opptil anleggsstart som mulig. 6.4 ANLEGGSTEKNISKE FORHOLD Det er ikke spesielt vurdert anleggsteknisk forhold. Skjæringene kan enten bygges med pilotveg på toppen av planlagt skjæring, ordinær pallboring, eller i de bratteste områdene bruke en bormaskin med lang rekkevidde fra vegen. Dette avgjøres i de enkelte tilfellene. 6.5 VIDERE ARBEIDER/UNDERSØKELSER I BYGGEPLAN OG BYGGEFASE Det anbefales og er planlagt grunnundersøkelser for å kontrollere type, mektighet og kvalitet av løsmasser langs traseen. 14

15 Det anbefales til byggeplan å foreta nøyaktig registrering av eksisterende bekker, slik at eventuell kanalisering kan foretas, for å unngå isdannelse i de planlagte skjæringene. Mer detaljerte ingeniørgeologiske undersøkelser i felt for å detaljere fremgangsmåte på utforming og sikring av vegstrekningen, mht. rasområder, ur og bergskjæringer. 7 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) Det er ikke påvist spesielle forhold som skulle fravike fra konvensjonell fjellsprengning av skjæringer. Det er likevel noen forhold som bør kommenteres. Fjellskjæringene er preget av manglende rensk. Det anbefales derfor at fjellskjæringene renskes for løse blokker før anleggsarbeidene starter. På grunn av at det må gå trafikk rett etter at sprengning er utført, er det viktig med god kontroll på rensk og bergsikring. På grunn av stedvis markerte sprekkeplan med fall mot eksisterende veg, må hver salve planlegges med hensyn til rensk av overliggende bergmasser eller bruk av vertikale forbolter. Det understrekes at entreprenøren må utføre nødvendige risikovurderinger mht. bratt sideterreng og fare for utfall før anleggsarbeidene starter. Deler av strekningen ligger i rasområde for stein og is. Derfor bør det utarbeides kriterier for stoppe anlegget under kraftig regnvær på noen deler av strekningen. Dette kan detaljeres i byggeplan. 15

16 8 REFERANSER 1. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. 2. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. 3. Statens vegvesen (2009): NA-rundskriv 2009/11 Utfyllende bestemmelser for planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold av høye fjellskjæringer 4. Kvartærgeologisk kart, 1: , NGU, 5. NGU berggrunnskart 1: (2011) 6. Bergrunnskart, 1: , kartblad Harstad, NGU Magne Gustavson 7. NGUs aktsomhetskartene for steinsprang 8. NGUs aktsomhetskartene for snøskred 9. Statens vegvesen (2005): Håndbok 018 Vegbygging 10. Norsk Standard (2001): NS8141 Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. 16

17 VEDLEGG 1: FOTO FV Rolla Foto 1: Sveisnr: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Glimmergneis med Innslag av feltspatårer dekker store deler av den aktuelle vegstrekningen. Generelt sett er hovedoppsprekkingen langs folisjonsplanet, som er orientert med et fall på ca. 30 grader mot øst. Sprekkeavstanden varierer fra 0,05 0,5m. I tillegg til oppsprekking langs foliasjonsplanet eksisterer det 2 3 andre sprekkesett, der antall sett og orientering varierer mye langs traseen unntatt et steilt sett som man finner langs hele strekningen. Dette sett er orientert Ø-V. Bilde tatt mot N ved profil

18 FV Rolla Foto 2: Sveisnr: Granatglimmerskifer. Profil Nedre bilde tatt mot Ø. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

19 FV Rolla Foto 3: Sveisnr: Kvartsitt ved Ytre Forså (km 9,330). Bergartsprøve 1. Bilde tatt mot V. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

20 FV Rolla Foto 4: Sveisnr: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Over: Profil : Oppsprukket og forvitret berg kan gi dårlig fremdrift under boring og sprenging. Bilde tatt mot SV (profil 10070). Under: Profil : Ur, mindre mektighet antatt. Behov for rensk og utlasting av løse blokker/ur Bilde tatt mot V (Profil 10200).

21 FV Rolla Foto 5: Sveisnr: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Over: Profil : Forvitret glimmerskifer med granat og kvartsittiske innslag med åpne foliasjonssprekker, småskalafoldinger. Bilde tatt mot NØ (Profil 10300) Under: Profil : Ur, mindre mektighet antatt. Behov for rensk og utlasting av løse blokker/ur Bilde tatt mot V (Profil 10500).

22 FV Rolla Foto 6: Sveisnr: Over: Profil : Glimmerskifer med granat og kvartsittiske innslag, hovedoppsprekking langs foliasjon, tynt mosedekke over skjæringstopp. Bilde tatt mot N (profil 10750) Under: Profil : Stedvis glideplan mot veg fører til økt behov for bolter. Bilde tatt mot N Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

23 FV Rolla Foto 7: Sveisnr: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Over: Profil : Stedvis glideplan mot veg fører til økt behov for bolter. Rød stiplet linje viser omtrentlig skjæringshøyde. Bilde tatt mot S Under: Profil : Glimmergneis med granat og feltspatsårer. Stedvis bratt over skjæringstopp fører til vanskelig adkomst. Bilde tatt mot V (profil 11250)

24 FV Rolla Foto 8: Sveisnr: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Profil : Over: Stedvis bratt over skjæringstopp fører til problem med anleggsadkomst, mulig behov for mobilkran med boreaggregat. Stedvis glideplan mot veg fører til økt behov for bolter. Bilde tatt mot Ø (profil 11400). Under: Her er berget stedvis sterkt forvitret og det vil være behov for steinsprangnett. Bilde tatt mot Ø (profil 11570).

25 FV Rolla Foto 9: Sveisnr: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Over: Profil : Stedvis bratt over skjæringstopp fører til problem med anleggsadkomst, mulig behov for mobilkran med boreaggregat. Stedvis glideplan mot veg fører til økt behov for bolter. Rensk og utlasting av løse blokker over skjæringstopp. Bilde tatt mot NØ (Profil11700) Under: Profil : Rensk og utlasting av løse blokker over skjæringstopp. Bilde tatt mot V (Profil 12000)

26 FV Rolla Foto 10: Sveisnr: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Profil : Stedvis glideplan mot veg fører til økt behov for bolter. Rensk og utlasting av løse blokker over skjæringstopp. Over: Bilde tatt mot Ø (profil 12400). Under: Bilde tatt mot Ø (profil 12500).

27 FV Rolla Foto 11: Sveisnr: Profil : Blokket og relativt massivt berg i skjæring. Mye trær og en del løsmasser med stedvis store blokk over skjæringstopp.. Bilde tatt mot NØ. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

28 FV Rolla Foto 12: Sveisnr: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Profil : Ur som ligger på bratt (på rasvinkel, dvs. ca grader), Blokker fra 0,25 2 m 3, ikke aktiv ur, mye mosegrodd og en god del finstoff. Det er ikke planlagt å gå tungt inn i ura, men pga. at ny veglinja kommet tett på ura kan det likevel bli behov for å renske enkelte blokker eller sikre med forstøtningstiltak. Bilder tatt mot V (Profil 12900).

29 FV Rolla Foto 13: Sveisnr: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Over: Profil : Stedvis store blokker (0,5 10 m3) som må demoleres og lastes vekk. Bilde tatt ved profil Under: Profil : Over skjæringstopp fast berg eller tynt løsmassedekke. Bilde tatt mot vest (profil13600).

30 FV Rolla Foto 14: Sveisnr: Profil : Det er ikke planlagt inngrep i skjæringen her men det er likevel anbefalt å sikre eksisterende bergskjæring med nett og bolt. Bilde tatt mot NV (Profil 14200). Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

31 FV Rolla Foto 15: Sveisnr: Profil : Det anbefales rensk, gyste bolter og steinsprangnett som sikringstiltak i det forvitrede og oppsprukne berget. Det er også behov for forstøtningsmur for etablering av skjæring i forvitret berg/løsmasser. Bratt sideterreng fører til behov for mobilkran. Bilde tatt mot V(Profil:14350). Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

32 FV Rolla Foto 16: Sveisnr: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Profil : En 2 3 meter høy fangvoll beskytter vegen fra steinsprang og isnedfall i fra flåg i c.a 100 meters høyde. Sikringen er ikke god nokk for større stein med høy fart, det anbefales derfor å montere et rasfanggjerde (1000kJ, 4 meters høyde). Alternativt er og forbedre fangvollen men dette vill kreve mer plass og sannsynligvis en sjøfylling. Bilde tatt mot V (profil 14700).

33 FV Rolla Foto 17: Sveisnr: Profil : Steinsprang og isnedfall i fra flåg i c.a 100 meters høyde. Det anbefales her å montere et rasfanggjerde (1000kJ, 4 meters høyde). Bilde tatt mot NV (profil 14900). Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

34 VEDLEGG 2: TEGNINGER Troms fylke Ibestad kommune FV Rolla Tegning 1: Oversiktkart Statens vegvesen er i gang med å utarbeide reguleringsplan for utbedring av del av fylkesveg 848 fra Sørrollnes til Hamnvik, ca. 16 km. I første omgang skal det lages en detaljert reguleringsplan for parsell 1, dvs. strekningen Sørrollnes Ytre Forså, som utgjør ca 5,2 km av den totale veglengden. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Sveisnr:

35 Parsell 1 Parsell 2 FV Rolla Tegning 2: Oversikt 3D Statens vegvesen er i gang med å utarbeide reguleringsplan for utbedring av del av fylkesveg 848 fra Sørrollnes til Hamnvik, ca. 16 km. I første omgang skal det lages en detaljert reguleringsplan for parsell 1, dvs. strekningen Sørrollnes Ytre Forså, som utgjør ca 5,2 km av den totale veglengden. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Sveisnr:

36 Tegnforklaring: FV Rolla Tegning 3:Kvartærgeologisk kart Kvartærgeologisk kart, 1: , NGU, Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Sveisnr:

37 Strøk og fall på foliasjon FV Rolla Tegning 4: Geologisktkart Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Sveisnr: Bergrunskart 1: [NGU]: Observasjoner i felt tilsier at bergartene generelt sett er noe mer urene og oppblandede enn det NGUs geologiske kart tilsier. Unnataket er Ytre Forså der det fines en ren kvartsitt ved km 9,330,i et ca meter mektig band (Bergartsprøve 1). For å utrede om det er mulig å bruke sprengmasser for vegendamål, så er gjennomført både Los Angeles, og Micro-Deval analyse for tre bergartsprøver.

38 FV Rolla Tegning 5: Aktsomhetskart for steinsprang Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Sveisnr: Aktsomhetskart for steinsprang [NGU]: Store deler av strekningen ligger i områder som er potensielt utsatt for steinsprang. NGU opplyser om skredkartene: Skredfareområde: Område med potensiell fare for steinsprang. De skredfarlige områdene er arealer som må underlegges spesielle aktsomhetskrav og anvendes av planleggere i kommune og fylkeskommuner som skal foreta valg og tilrå plassering av utbyggingsområder, samferdselstraseer og installasjoner. Områdene er ikke detaljerte nok angitt til å gi fullgod informasjon om stabiliteten i og ved et gitt utbyggingsområde. Innholdet i datasettet fritar dermed ikke den enkelte utbygger fra kravet i Plan- og bygningsloven om at en utbygger selv må skaffe seg oversikt over eventuell skredfare før bebygging kan finne sted. Til dette kreves det i de aller fleste tilfeller eksperthjelp fra geoteknisk kyndig fagperson og mer detaljert kartlegging.

39 VEDLEGG 3: Sprekkerose og Stereografisk projeksjon 30 FV Rolla Tegning 5: Bergartsprøver Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Sveisnr: Stereografisk projeksjon gir en oversikt over dominerende sprekkeplan i rommet. Generelt sett er foliasjonsplanet orientert med et fall på ca. 30 grader mot øst. I tillegg til foliasjonsplanet eksisterer det 2 3 andre sprekkesett. Antall sprekkesett sett og orientering varierer mye langs traseen, unntatt foliasjon og et steilt sett som man finner langs hele strekningen. Dette steile sett er orientert V-Ø.

40 FV Rolla Tegning 5: Bergartsprøver Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Sveisnr: Sprekkerose gir en oversikt over dominerende sprekkeplan i planet. I tillegg til foliasjonsplanet eksisterer det 2 3 andre sprekkesett. Antall sprekkesett sett og orientering varierer mye langs traseen, unntatt foliasjon og et steilt sett som man finner langs hele strekningen. Dette steile sett er orientert V-Ø. I sprekkerosa er ikke foliasjonsplan plottede.

41 VEDLEGG 4: FORKLARING STRØK/FALL - STEREOGRAFISK PROJEKSJON (KONTUR PLOTT) Strøk/fall Strøk-/fallmålinger, ser man langs strøkretningen, faller planet ned til høyre. Orientering av strøkretning gjøres i grader, dvs. 0 til 360. Fall angis i grader, dvs. 0 til 90. Strøk retning N65 Ø med fall 70 mot S angis kun: 65 / 70. Storsirkel Skjæringslinje mellom det målte planet og nedre halvkule projisert i ekvatorplanet (papirplanet). Sprekkerose Lengden på aksene viser hvor hyppig sprekkene forekommer i de forskjellige sprekkesett, mens bredden angir innen hvilket retningsområde sprekkenes strøk i et bestemt sett varierer. Stereonett Stereonett er projeksjonen av nedre halvdel av en kuleflate (Schmidt). Resultatene av en slik strøk- og fallmåling gjengis som et punkt i stereonettet. Dette punktet viser det målte plans orientering i rommet. En kan tenkte seg det målte plan plassert gjennom sentrum av kulen. Planets normal gjennom kulens sentrum skjærer den nedre halvkulens overflate i et punkt som projiseres på ekvatorplanet (papirplanet). Et plan som ligger vannrett vil ha en normal som står loddrett og projiseres i stereonettets sentrum. Et plan som står loddrett vil ha en normal som skjærer kuleflaten ved ekvator og dermed ligge i sirkellinjen på stereonettet.

42 U1

43 U2

44 U3

45 U4

46 U5

47 U6

48 U7

49 U8

50 U9

51 U10

52 U11

53 U12

54 U13

55 U14

56 U15

57 U16

58 U17

59 U18

60 U19

61 U20

62 U21

63 U22

64 U23

65 U24

66 U25

67 U26

68 U27

69 U28

70 U29

71 U30

72 U31

73 U32

74 U33

75 U34

76 U35

77 U36

78 U37

79 U38

80 U39

81 U40

82 U41

83 U42

84 U43

85 U44

86 U45

87 U46