Møteinnkalling. Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg

Transkript

1 Møteinnkalling Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Utvalg: Møtested: Møterom sykehjemmet, Kåfjord helsesenter Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord kommune Olderdalen, Lisa P. Solbakken leder Ina Engvoll e.f. Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 4/13 Orienteringsssaker Oppvekst /745 PS 5/13 Orienteringssaker HOO /4446 PS 6/13 Ventelister sykehjemsplass 2012/1015 PS 7/13 PS 8/13 Rullering boligsosial handlingsplan for Kåfjord kommune Avtale med UngBo om bygging og drift av omsorgsboliger og avlastningsboliger 2011/ /370 Side 2

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/745-1 Arkiv: Saksbehandler: Ina Engvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/13 Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Orienteringsssaker Oppvekst Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling HOO tar sakene til orientering. Saksopplysninger Følgende saker tas opp til orientering: 1. Økonomi 2. Tilsyn på barnehageområdet 3. Oppfølging av kommunestyrevedtak 70/12 og 81/12, Sjumilssteget- Kommuneanalysen 2012 og Budsjett 2013 Økonomiplan Skole-eier-rollen 5. Generell orientering fra oppvekstetatens ulike virksomheter Vurdering Side 3

4 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: Saksbehandler: Kristian Eldnes Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 5/13 Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Orienteringssaker HOO Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling HOO tar sakene til orientering. Saksopplysninger Helse- og omsorgssjefen vil orientere om følgende saker i Hovedutvalget: 1. Økonomi. 2. Belegg på Sykehjemmet. 3. Prosjekt Dagsenter. Aktiv omsorg. 4. Rusomsorgen. Nye boenheter i Manndalen. 5. Samarbeid med Kåfjord Vekst. 6. Omvisning og orientering om legetjenesten, helsesøster- og skolehelsetjenesten og hjemmebasert omsorg. 7. Nærværsprosjektet i helse- og omsorg. Vurdering 1. Økonomi. Foreløpig regnskap for Resultat for jan Foreløpig regnskap for Inntekter ift ressurskrevende brukere. Resultat for januar Belegg på Sykehjemmet. Leder av institusjonalisert omsorg orienterer om belegg og utfordringer på sykehjemmet. 3. Prosjekt Dagsenter. Aktiv omsorg. Utredning om revitalisert Dagsenter og aktiv omsorg i Kåfjord. Side 4

5 Fremlegges som sak i ett av de første møtene i HOO. 4. Rusomsorgen. Nye boenheter i Manndalen. UngBo har fem nye leiligheter i Manndalen som nå er tatt i bruk/taes i bruk. 5. Samarbeid med Kåfjord Vekst. Samarbeidsavtalen med Kåfjord vekst er oppsagt med sikte på reforhandling. Kort om aktuelle alternativer. Vil komme som egen sak i HOO. 6. Omvisning og orientering om legetjenesten, helsesøster- og skolehelsetjenesten og hjemmebasert omsorg. Kommunelege 1, ledende helsesøster og leder hjemmebasert omsorg vil orientere kort om sin ansvarsområder og vise dere lokalene de disponerer i dag. 7. Nærværsprosjektet i helse- og omsorg. Leder av prosjektet vil orientere om hensikt, mål, prosess og tiltak i prosjektet. Olderdalen, Kristian Eldnes 2 Side 5

6 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 614 Saksbehandler: Kristian Eldnes Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/13 Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Ventelister sykehjemsplass Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Hovedutvalg for oppvekst og omsorg tar saken til orientering. Saksopplysninger Pasient- og brukerombudet i Troms har bedt kommunene svare på henvendelse angående bruk av ventelister for sykehjemsplass. Kst. Leder av sykehjemmet har svart ombudet følgende: Pasient- og brukerombudet i Troms v/odd Arvid Ryan Birtavarre Svar på henvendelse om bruk av ventelister sykehjemsplass Viser til brev av Her kommer svar fra Kåfjord kommune. 1. Det benyttes venteliste i forbindelse med tildeling av langtidsplass ved sykehjemmet. For korttidsplasser, avlastning og akuttplasser benyttes ikke ventelister. 2. Årsaken til at det benyttes venteliste ved langtidsplass er utfordringer med kapasitet ved sykehjemmet. De mest pleietrengende blir prioritert for langtidsplass. Vi tar allikevel inn Side 6

7 på korttidsplass når helsesituasjonen tilsier at det er behov for det. Vi erfarer ganske ofte at sykehusleger ved utskrivelse fra sykehus skriver i epikriser at pasienten trenger langtidsplass ved sykehjem. De pårørende reagerer raskt med å søke om plass og begrunner med sykehusleges vurdering. Det viser seg imidlertid at når pasienter kommer tilbake fra sykehus og i sitt kjente hjemmemiljø, er sjansen for at de klarer seg hjemme betydelig større enn sykehuslegen har vurdert. 3. Ved sykehjemmet har ledelsen til enhver tid oversikt over hvem som står på venteliste 4. Ventelisten forvaltes som følger: - Ved innkommende søknad om langtidsplass gjøres grundig saksutredning(iplosvurdering, vurdering av tjenester som er iverksatt/kan iverksettes, pasientens ressurser, pasientens eget ønske, samtykkekompetanse). - Det gjøres analyse av helhetsbildet: hjelpebehov og faglig forsvarlighet. - Det gjøres vurdering av kapasitet på sykehjemmet. - Dersom hjelpebehovet er så omfattende at hjemmesykepleie med trygghetsalarm ikke er tilstrekkelig for å sikre en faglig forsvarlig tjeneste, tildeles langtidsplass ved sykehjemmet. Ved hjelpebehov som tilsier at det kan være tilstrekkelig med hjemmesykepleie, evt andre tjenester, settes pasienten på venteliste. Hjemmesykepleien og sykehjemmet samarbeider tett, og evaluerer/vurderer ventelisten kontinuerlig. 5. Kåfjord kommune har pr dato 2 personer på venteliste om langtidsplass. Faktisk ventetid er individuell, det er hjelpebehovet som er styrende. 6. Venteliste for langtidsplass får ingen andre konsekvenser enn at man vurderer grundig hva som skal til for at pasienter skal få mulighet til å bo hjemme så lenge som mulig. Utefra et slikt perspektiv kan venteliste ha positiv effekt på den samlede helsetjenesten. Med vennlig hilsen Annie Skoglund Kst. Leder ved sykehjemmet Kåfjord kommune Vurdering I mail av svarer pasient og brukerombudet følgende: Takk for raskt og grundig svar. Med vennlig hilsen Odd Arvid Ryan pasient- og brukerombud i Troms Tlf: Faks: E-post: oarya@pobo.no Besøksadresse: Fylkeshuset, Strandveien 13, Tromsø Postadresse: Pasient- og brukerombudet i Troms, PB 6603, 9296 Tromsø Side 7 2

8 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 124 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/13 Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Kåfjord Kommunestyre Rullering boligsosial handlingsplan for Kåfjord kommune Vedlegg 1 Rullering boligsosial handlingsplan for Kåfjord kommune Rådmannens innstilling 1. Rullering av boligsosial handlingsplan med følgende tiltak vedtas: Kartlegge behovet for omsorgsboliger og avlastningsboliger og finansieringsmuligheter (tilskudd) basert på helsetilstanden i befolkninga. Bidra til økt bolyst (og tilflytting) Satse på opprusting/utbygging av ett funksjonelt og robust helsesenter i Kåfjord Reforhandle avtale med UngBo AS med sikte på at de bygger og vedlikeholder bo- og avlastningsenheter for Kåfjord kommune, samt ivareta vaktmesteroppgaver. Bygge/kjøpe flere boenheter og avlastningsleiligheter for bevegelseshemmede, fortrinnsvis i samarbeid med UngBo AS I samarbeid med UngBo AS bygge/etablere tilpassa og «forsterka» omsorgsboliger ved helsesentret på kort og lang sikt. Familiens hus Nye boformer for eldre Saksopplysninger Kåfjord kommunes boligsosiale handlingsplan er for perioden Denne er nå rullert og legges fram til politisk behandling. Rullering er bygd på de tiltak som ble vedtatt i 2010, og satt helhetlig inn det som planverk som er utarbeidet/under utarbeidelse og som berører boligsosialt arbeid; Strategisk plan for helse- og omsorg i Kåfjord mot 2023 Helse- og sosialplan Side 8

9 Psykiatriplan Rehabiliteringsplan Ruspolitisk handlingsplan I tillegg er kommuneplanens overordna tekstdel, og kommuneplanens arealdel under utarbeidelse. Vurdering Målet med en boligsosial handlingsplan er å få en mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene, og mellom UngBo AS og Kåfjord kommune. Ved å samordne ressursene kan en oppnå større effektivitet, og økt kunnskap om boligbehovet i kommunen. Muligheten for en bedre utnyttelse av boligmassen vil også være tilstede. Kåfjord kommunes målsetting er å Gi tilstrekkelig hjelp til å skaffe bolig til unge og vanskeligstilte (utsatte) grupper Økt informasjon om kommunens og Husbankens virkemidler Tilby tjenester som forebygger kognitiv svikt og ensomhet, hvor lokalsamfunnet også involveres. Rådmannens tilrådning Kåfjord kommunes hovedutfordringer er knyttet til nedgang til folketallet, demografiske endringer og mangel på kompetent arbeidskraft. Kommunen har valgt fire områder/dimensjoner i sitt styrings- og ledelsessystem; Samfunn og samhandling Brukere og tjenestekvalitet Organisasjon og medarbeiderutvikling Økonomi og ressursstyring. Ser en styringskortene i sammenheng med de boligsosiale utfordringene og Strategisk plan for helse og omsorg i Kåfjord mot 2023, utpekes følgende hovedområder: Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder bolig med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det pga alder, funksjonshemming eller av andre årsaker Gruppen eldre i vår kommune er økende, og for at tjenesteytinga til denne gruppa skal bli god nok må nye boformer vurderes, som utbygging av flere leiligheter rundt et fellesområde. På kort sikt er det viktig å skaffe tilveie botilbud for brukere som har behov for ekstra ressurser. Dette gjelder forsterka/tilpassa omsorgsboliger og avlastningsleiligheter. Gjennom et samarbeid med UngBo AS bør dette kunne realiseres relativt raskt. Det bør vurderes å inngå en kontrakt med UngBo AS om bygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg for Kåfjord kommunes behov for tjenesteyting. Tiltaksoversikten i planen, som er i ikke-prioritert rekkefølge er som følger; Kartlegge behovet for omsorgsboliger og avlastningsboliger og finansieringsmuligheter (tilskudd) basert på helsetilstanden i befolkninga. Bidra til økt bolyst (og tilflytting) Satse på opprusting/utbygging av ett funksjonelt og robust helsesenter i Kåfjord Reforhandle avtale med UngBo AS med sikte på at de bygger og vedlikeholder bo- og avlastningsenheter for Kåfjord kommune, samt ivareta vaktmesteroppgaver. Bygge/kjøpe flere boenheter og avlastningsleiligheter for bevegelseshemmede, fortrinnsvis i samarbeid med UngBo AS Side 9

10 I samarbeid med UngBo AS bygge/etablere tilpassa og «forsterka» omsorgsboliger ved helsesentret på kort og lang sikt. Familiens hus Nye boformer for eldre Med ovenstående som bakteppe tilrår rådmannen at rullering av boligsosial handlingsplan for Kåfjord kommune vedtas slik den er framlagt, men ser at ny kartlegging må danne grunnlaget for en ny rullering av planen innen rimelig tid. Side 10

11 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Boligsosial handlingsplan 1 Side 11

12 Innhold Innledning Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset Foreliggende planer og pågående planarbeid som berører kommunens bolig sosiale arbeid Målsettinger og utfordringer Målsettinger og strategier Kåfjord kommunes målsettinger og strategier innenfor boligsosialt arbeid Hovedutfordringer Kommunens boligmasse og andre aktører Kommunens boligmasse Andre boliger i kommunen Sosialtjenestens bruk av det private/kommunale leiemarkedet UngBo AS Økonomi Økonomiske virkemidler Kommunens forvaltning av husbankens personrettede virkemidler Organisering Økonomisk rådgivning Tiltak Tiltaksoversikt Avslutning Side 12

13 1. Innledning Boligsosial handlingsplan for Gàivouna / Kåfjord ble vedtatt av kommunestyre i sak 47/06 Boligsosial handlingsplan skal være en del av kommuneplanen, med de juridiske føringer dette medfører. En boligsosial handlingsplan er rettet mot personer som på grunn av mangel på økonomiske ressurser, eller som av fysiske, psykiske eller sosiale årsaker ikke har mulighet til å skaffe seg bolig, bli boende i en god bolig i et godt bomiljø, eller har en uegnet bolig. Målet med en boligsosial handlingsplan er å få en mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene, og mellom UngBo AS og Kåfjord kommune. Ved å samordne ressursene kan en oppnå større effektivitet, og økt kunnskap om boligbehovet i kommunen. Muligheten for bedre utnyttelse av boligmassen vil også være tilstede. Prosessen med utarbeidelse av boligsosial handlingsplan vil videre være en mulighet til å tilegne seg økt kunnskap om statlige virkemidler, og kunne oppnå en bedre og målrettet bruk av virkemidlene. 1.1 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset En person med utilfredsstillende boforhold er en person som av ulike årsaker ikke har tilstrekkelig tilpasset bolig eller tilstrekkelig bistand til å kunne fungere optimalt ut fra sine muligheter i egen eller leid bolig. Det er tidligere registrert om lag 30 hushold, hvorav 17 var vanskeligstilte hushold. Bistands behov i forhold til lovpålagte rettigheter ut over kommunens ansvar for gi et boligtilbud til de som har behov for dette er ikke berørt i planen. 1.2 Foreliggende planer og pågående planarbeid som berører kommunens bolig sosiale arbeid Kåfjord kommune har utarbeidet og har under utarbeidelse følgende planer som berører boligsosialt arbeid, og som beskriver behovet til forskjellige grupper; Strategisk plan for helse- og omsorg i Kåfjord mot 2023 Helse- og sosialplan Psykiatriplan Rehabiliteringsplan Ruspolitisk handlingsplan I tillegg er kommuneplanens overordna tekstdel, og kommuneplanens arealdel utarbeidelse. 2 Målsettinger og utfordringer 2.1 Målsettinger og strategier Målsettinger og strategier for gjennomføring av disse i en virksomhetsplan, vil i et plansystem som fungerer fragmentert, og hvor tiltak i de ulike planene kommunen har, ikke ses i sammenheng før tiltakene prioriteres inn i økonomiplan og i budsjettsammenheng. Hovedmålet i norsk boligpolitikk er at alle skal ha et godt og trygt bomiljø. For Kåfjord kommune er det sentralt at innbyggerne skal ha mulighet til størst mulig grad av egenmestring som gir trygghet og god livskvalitet, samt at den enkelte innbygger har mulighet til å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Egen bolig er et sentralt fundament i menneskers livskvalitet. 3 Side 13

14 2.2 Kåfjord kommunes målsettinger og strategier innenfor boligsosialt arbeid Kommunen skal bistå med og bidra til at alle som ønsker det skal kunne eie eller leie en tilfredsstillende bolig Gi tilstrekkelig hjelp til å skaffe bolig til unge og vanskeligstilte (utsatte)grupper Økt informasjon om kommunens og Husbankens virkemidler Tilby tjenester som forebygger kognitiv svikt og ensomhet, hvor lokalsamfunnet også involveres. Å bistå vanskeligstilte med å skaffe en tilfredsstillende bosituasjon kan være utfordrende pga; Kommunens økonomiske ressurser er begrenset Husbankens virkemidler er begrenset Planens målsetting fokuserer derfor på målsettinger som er relatert til hva som oppfattes som realistisk å gjennomføre. 2.3 Hovedutfordringer Kåfjord kommunes hovedutfordring er knyttet til nedgang i folketallet, demografiske endringer og mangel på kompetent arbeidskraft. Med dette som bakteppe samt tidligere kartlegging avtegnes følgende hovedutfordringer; Ut fra beregninger gjort av statistisk sentralbyrå vil det være ca 469 personer i 2015 som er eldre enn 67 år. Allmennhelsetilstand sett i sammenheng med alder tilsier at mange eldre vil være i stand til å klare seg selv, forutsatt tilrettelegging av bolig. Kommunens politikk er at eldre skal få bli boende i sin egen bolig så lenge som mulig. Bidra til tilpasning av bolig for funksjonshemmede, da det er viktig at denne gruppen får en bolig som over tid fungerer i forhold til bevegelsesvansker og annen funksjonshemming. En stor utfordring i vår kommune er kulturelt betinget, i og med at en del voksne, da fortrinnsvis menn av ulike grunner blir boende hjemme sammen med sin familie. Ut fra kjennskap til de henvendelser som blir gjort til kommunen angående akuttboliger, er det sterke ønsker om at akuttboligen er i den delen av kommunen som søker bor i. Årsaken til det er at den enkelte ønsker å ha mulighet til å bo i den delen av kommunen hvor en har sitt nettverk, også når problemene hoper seg opp. 3 Kommunens boligmasse og andre aktører 3.1 Kommunens boligmasse Antall nye leiligheter og eneboliger som tas i bruk årlig varierer, og bygges spredt over hele kommunen. Kåfjord kommune solgte sin boligmasse til Ungbo AS i 2009, og har nå sykehjemsplasser og omsorgsboliger, disse tildeles etter ulike kriterier. Kåfjord helsesenter 30 sengeplasser og 1 akuttseng Marielund omsorgbolig 2 leiligheter. Begge er tilrettelagt for bevegelseshemmede 4 Side 14

15 3.2 Andre boliger i kommunen For korttidsleie og ved akutt behov brukes bl. Manndalen sjøbuer. Djupvik- og Nordmannvik bo- og servicesenter kan defineres som et bokollektiv med til sammen 4 hybler. Manndalen sanitetsforening har 5 leiligheter Sosialtjenestens bruk av det private/kommunale leiemarkedet NAV-Kåfjord har flere saker der søkere får innvilget økonomisk hjelp etter lov om sosiale tjenester til depositum, men da primært i kommunale leiligheter og i form av garantier. NAV-Kåfjord disponerer en akuttbolig i Olderdalen, uterover dette må på ordinær måte. Men NAV-Kåfjord kan be om at folk prioriteres ut fra den situasjonen de er i, som konflikter, samlivsbrudd etc. Boligbehovet er i perioder større enn det som i dag finnes av boliger, både kommunalt og privat. Det er tilnærmet umulig for vanskeligstilte å komme inn på det private leiemarkedet. Private utleiere velger selv hvem de vil leie ut til, og da vil de som er vanskeligstilt ofte ikke komme i betraktning. Hvor stor del av sosialbudsjettet som går til dekning av boutgifter kan variere noe, men ca % går til dekning av boutgifter. 3.3 UngBo AS Kåfjord kommune solgte sin boligmasse til UngBo AS i UngBo AS har til sammen 58 leiligheter hvorav 7 er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Kåfjord kommune har fortrinnsrett til leie ved ledighet av den boligmasse som ble solgt til UngBo AS. 5 leiligheter på Løkvoll var klare til innflytting slutten av 2012/begynnelsen av Kåfjord kommune har fortrinnsrett til leie for disse, primært gjelder dette for gruppen rus/psykiatri. 4 Økonomi 4.1 Økonomiske virkemidler Kåfjord kommune er med på Husbankens ordning med startlån. Denne låneordningen brukes til anskaffelse og utbedring av bolig, samt refinansiering. Låneordninga er behovsprøvd og førstegangs-etablerere er prioritert. NAV-Kåfjord administrerer låneordninga. Kåfjord kommune har ingen egne tilskuddsordninger til boliganskaffelse, men forvalter Husbankens tilskudd til etablering og tilpasning. Boligtilskudd til tilpasning blir hovedsakelig brukt til eldre og funksjonshemmede. Kåfjord kommune har fått tildelt mellom , ,- de siste år til begge tilskuddsordningene, dvs boligtilskudd til tilpasning og til etablering. Tilskudd til begge ordningene er så begrenset til småkommuner, at det må foretas meget streng prioritering. Etterspørselen etter boligtilskudd er langt større enn de midler kommunen får tildelt. Statens bostøtteordning bidrar til at svake grupper som eier eller leier i mange tilfeller kan få mulighet til å bo i egne boliger. 5 Side 15

16 4.2 Kommunens forvaltning av husbankens personrettede virkemidler Kåfjord kommune har ikke lengre en egen tilskuddsordning for unge som skal etablere seg med egen bolig i kommunen. Husbanken forvalter en rekke økonomiske virkemidler rettet mot ulike målgrupper og formål. Kommunen kan selv velge å saksbehandle enkelte av disse virkemidlene, mens andre virkemidler utelukkende saksbehandles av Husbanken. I Kåfjord kommune saksbehandler NAV-Kåfjord boligtilskudd. Kommunen informerer på kommunens hjemmeside, aviser og gjennom publikums henvendelser til NAV. Etterspørselen av boligtilskudd og tilpasningstilskudd (utbedring) er langt større enn rammen som er satt til disposisjon. Det er derfor nødvendig å foreta prioritering blant søkere som i utgangspunktet ville vært kvalifisert for ordningen. Søknadene vil i slike situasjoner bli vurdert opp mot hverandre, og et avslag kan begrunnes med at søknaden ikke er prioritert sammenholdt med andre søknader. Gruppa som blir prioritert når det gjelder søknad om tilskudd til tilpasning består av funksjonshemmede, eldre og andre vanskeligstilte. Dersom rammen hadde vært større ville langt flere få maksimalt tilskudd og dermed være i stand til å gjøre litt større utbedringer som gir en god bolig over tid. Tilskudd til etablering er behovsprøvd og gis til boliganskaffelse prioritert spesielt for funksjonshemmede pga. begrensede midler. Disse ordningene er med til å bistå de vanskeligstilte på boligmarkedet Organisering Når det gjelder boligtilskudd til tilpasning (utbedringstilskudd) og etablering foretas en hovedtildeling på vårparten etter kunngjøring med søknadsfrist. Søknadene behandles administrativt. Bostøtte administreres av NAV-Kåfjord Økonomisk rådgivning Økonomisk rådgivning ytes av NAV-Kåfjord ved behov og der søkerne selv ønsker det. 6 Side 16

17 5 Tiltak Kåfjord kommune har valgt fire målområder/dimensjoner i sitt styrings- og ledelsessystem. Krav og resultatindikatorer i styringskortene er knyttet til følgende områder: 1. Samfunn og samhandling 2. Brukere og tjenestekvalitet 3. Organisasjon og medarbeiderutvikling 4. Økonomi og ressursstyring Ser en styringskortene i sammenheng med de boligsosiale utfordringene og Strategisk plan for helse og omsorg i Kåfjord mot 2023, utpekes følgende hovedområder; Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det pga alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Gruppen eldre i vår kommune er økende, og for at tjenesteytinga til denne gruppa skal bli god nok må ny boformer vurderes, som utbygging av flere leiligheter rundt et fellesområde. På kort sikt er det viktig å skaffe tilveie botilbud for brukere som har behov for ekstra ressurser. Dette gjelder forsterka/tilpassa omsorgsboliger og avlastningsleiligheter. Gjennom et samarbeid med UngBo AS bør dette kunne realiseres relativt raskt. Det bør vurderes å inngå en kontrakt med UngBo AS om bygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg for Kåfjord kommunes behov for tjenesteyting. 5.1 Tiltaksoversikt Med et forventet resultat om at alle med behov skal få et tilpassa bo- og avlastningstilbud, foreslås følgende tiltak i ikke-prioritert rekkefølge; Kartlegge behovet for omsorgsboliger og avlastningsboliger og finansieringsmuligheter (tilskudd) basert på helsetilstanden i befolkninga. Bidra til økt bolyst (og tilflytting) Satse på opprusting/utbygging av ett funksjonelt og robust helsesenter i Kåfjord Reforhandle avtale med UngBo AS med sikte på at de bygger og vedlikeholder bo- og avlastningsenheter for Kåfjord kommune, samt ivareta vaktmesteroppgaver. Bygge/kjøpe flere boenheter og avlastningsleiligheter for bevegelseshemmede, fortrinnsvis i samarbeid med UngBo AS I samarbeid med UngBo AS bygge/etablere tilpassa og «forsterka» omsorgsboliger ved helsesentret på kort og lang sikt. Familiens hus Nye boformer for eldre 6 Avslutning Innbyggerne i Kåfjord bør få bo hjemme lengst mulig, i et godt og trygt bomiljø. Satsing på hjemmebasert omsorg og samarbeid med UngBo AS, grendelag, husflidslag og andre private organisasjoner kan gi desentraliserte forsterka botilbud og aktivitetstilbud. Dette blir meget viktig i fremtidens Kåfjord for å kunne i vareta grunnlaget for egenmestring og utvikling hos befolkninga i alle deler av kommunen. Dette vil gi kunne gi innbyggerne i Kåfjord kommune en trygghet for liv og helse i framtida. KÅFJORD DER ALT ER MULIG 7 Side 17

18 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/370-5 Arkiv: H41 Saksbehandler: Kristian Eldnes Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/13 Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Kåfjord Formannskap Kåfjord Kommunestyre Avtale med UngBo om bygging og drift av omsorgsboliger og avlastningsboliger Henvisning til lovverk: Helse- og omsorgstjenesteloven Vedlegg 1 Vedlegg 1: Forslag til avtale med UngBo om bygging og drift av omsorgsboliger og avlastningsboliger 3-7 Boliger til vanskeligstilte Vis lenker Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune inngår intensjonsavtale med UngBo AS om bygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg til kommunens behov for tjenesteyting 2. Det skal inngås separate avtaler for hvert byggeprosjekt og egne leiekontrakter for hvert leieobjekt. Avtalene skal som hovedsak fremlegges for godkjenning av kommunestyret. 3. Avtalen skal danne grunnlag for planlegging av enkeltprosjekter og inngåelse av leieavtaler og eventuelle avtaler om overtakelse av eksisterende bygninger/eiendommer. 4. Avtalen inngås for en periode på ti år med mulighet til forlengelse. 5. Avtalen skal evalueres etter to år og fremlegges for kommunestyret. Side 18

19 Saksopplysninger Kåfjord kommune har i dag en avlastningsleilighet for personer som trenger særlig tilpasning. Leiligheten ligger i Olderdalen i ett bygg som også inneholder tre andre omsorgsleiligheter. Avlastningsleiligheten er ikke tilpassa med ergonomiske hjelpemidler og arealet er for lite. I utgangspunktet burde det ikke vært mer enn en til to brukere på avlastning samtidig, men periodevis har en vært nødt til å ta inn både tre og fire brukere samtidig. P.g.a. for dårlig brannsikring har en nå måttet sende varsel til brukere og pårørende at det maksimalt kan gies tilbud til to brukere samtidig. I forhold til behovet er dette for lite. I Strategisk plan mot 2023 for Helse og omsorg i Kåfjord som nå er vedtatt av formannskapet og skal behandles i kommunestyret 25.febr. d.å. er det i strategi 2.2 Realisere bo og avlastningstilbud, foreslått følgende: Forventa resultat: Alle med behov får tilpassa bo- og avlastningstilbud. Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Kartlegge behovet for omsorgsboliger og Helsesjef avlastningsboenheter og finansieringsmuligheter (tilskudd) Få bygd/etablert tilpassa og forsterka omsorgsboliger ved helsesenteret på kort og lang sikt. (Hastesak på kort sikt) Ungbo AS el Kåfj kommune K:2013 L: 2018 Tilskudd + egenandel+ kommunal Bygge/kjøpe flere boenheter og avlastningsleiligheter for utviklingshemmede. Ungbo AS el. Kåfj kommune K:2013 ML:2014 L: andel Utredes På kort sikt blir det viktig å skaffe tilveie botilbud for brukere som har behov for ekstra ressurser. Dette gjelder forsterka/tilpassa omsorgsboliger og avlastningsleiligheter. Gjennom et samarbeid med UNG-BO AS bør dette kunne realiseres relativt raskt. For å kunne få starta et arbeid med avlastningsleiligheter og omsorgsboliger fremlegges et forslag til intensjonsavtale med UngBo AS der en forutsetter følgende: Det inngås Kontrakt mellom UNGBO AS og Kåfjord kommune om bygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg for kommunens behov for tjenesteyting. Vedlagt saken følger et forslag til avtale mellom Ungbo As og Kåfjord kommune: Følgende punkter fra avtalen omtales i dette saksframlegget: Punkt 1 i avtalen fastslår at partene i avtalen omtales som: Utleier: Ungbo AS Leietaker : Kåfjord kommune Side 19 2

20 Punkt 2 i avtalen omtaler omfang av utbygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg (BFDVU) Hensikten med avtalen er å regulere forholdet mellom Kåfjord kommune og UngBo AS i forhold til bygging av omsorgsboliger, avlastningsleiligheter og andre bygninger for kommunal tjenesteproduksjon. Det skal inngås separate avtaler for hvert byggeprosjekt og egne leiekontrakter for hvert leieobjekt. Det forutsettes at UngBo AS bygger og eier bygninger som Kåfjord kommune disponerer på egne vegne eller på brukeres vegne. Det kan også være aktuellt at UngBo AS overtar bygninger som eies av Kåfjord kommune i dag til en fastsatt pris for å forvalte, drifte, vedlikeholde og utvikle disse eiendommene/byggene. I slike tilfeller skal det inngås egne avtaler som regulerer forholdet mellom UngBo AS og Kåfjord kommune. Punkt 3 i avtalen omtaler: Husleie, økonomiske tillegg og mva særlige bestemmelser Det inngås egne leiekontrakter for hvert utleieobjekt. Leiesum fastsettes til kr. xx,- i årlig leie. Leien forfaller forskuddsvis og ukrevet den 1. i hvert kvartal med kr. xx Leietaker er utover leien forpliktet til å betale sin andel av eventuelle avtalte fellesutgifter. Utleier dekker kostnadene for ledige lokaler og kan leie ut disse hvis kommunen ikke har behov for leie. Oppsigelsestid for slik utleie skal være 1 mnd. Eventuell eiendomskatt betales av utleier. Alt energiforbruk betales av leietaker. Der hvor det ikke er egen måler blir energi fordelt og fakturert av huseier Utleier kan regulere husleien 1. januar hvert år etter økning i konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk Sentralbyrå med basis i indeksen pr. 15. januar gjeldende år. Dersom KPI blir opphevet vil leien bli regulert etter annen offentlig indeks. Punkt 4 i avtalen omtaler: Kontraktforholdets begynnelse - varighet oppsigelse For hvert nytt byggeprosjekt, eventuell overtakelse av kommunal eiendom/-bygg og leieforhold skal det inngås egne avtaler/kontrakter. NB: For øvrige punkter i avtalen henvises til vedlagte avtaleutkast. Vurdering Gjennom denne intensjonsavtalen med UngBo AS gies det forutsigbarhet for begge parter som er nødvendig for å kunne drive rasjonelt. Med en slik avtale forutsettes det at rammene skal være avklart og enkeltprosjekt kan lettere igangsettes og gjennomføres. Avtalen vil gi premisser for bygging og utleie av boliger. Helse- og omsorgssektoren har nå prekært behov for flere avlastningsleiligheter og omsorgsboliger. I dag har vi akutt behov for to nye og tilpassa avlastningsleiligheter samt tre til fire omsorgsboliger. Dette gjelder brukere vi har i kommunen i dag og som ikke har tilfredsstillende boforhold. Ved inngåelse av intensjonsavtale med UngBo kan det igangsettes forprosjekt for bygging av avlastningsleiligheter og omsorgsboliger ved Helsesenteret i Birtavarre. Dette i tråd med Strategi 2023 for Helse- og omsorg i Kåfjord kommune. Side 20 3

21 Kontraktforslag UNGBO AS og Kåfjord kommune om bygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg for kommunens behov for tjenesteyting. 1. Partene Det er i dag inngått følgende avtale mellom: Org.nr. Org.nr. Ungbo AS Kåfjord kommune Partene omtales i denne kontrakt som: Utleier: Ungbo AS Leietaker : Kåfjord kommune 2. Omfang utbygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg (BFDVU) Hensikten med avtalen er å regulere forholdet mellom Kåfjord kommune og UngBo AS i forhold til bygging av omsorgsboliger, avlastningsleiligheter og andre bygninger for kommunal tjenesteproduksjon. Det skal inngås separate avtaler for hvert byggeprosjekt og egne leiekontrakter for hvert leieobjekt. Det forutsettes at UngBo AS kan planlegge, bygge og eie bygninger som Kåfjord kommune disponerer på egne vegne eller på brukeres vegne. Planlegging, bygging og leie skal skje i nært samarbeid mellom UngBo, Kåfjord kommune og eventuelle andre samarbeidspartnere. Kåfjord kommune forholder seg retten til å kunne leie hos andre hvis ikke UngBo AS kan levere ønsket produkt eller ikke er konkurransedyktig på pris og kvalitet. Det kan også være aktuellt at UngBo AS overtar bygninger som eies av Kåfjord kommune i dag til en fastsatt pris for å forvalte, drifte, vedlikeholde og utvikle disse eiendommene/byggene. I slike tilfeller skal det inngås egne avtaler som regulerer forholdet mellom UngBo AS og Kåfjord kommune. Ved leieforhold avmerkes leieareal på digital tegning, merket bilag nr. X, i x etasjer i eiendommen gnr.xxx b.nr.zzzz. Arealet regnes som yy m² inkl. evntuell andel fellesareal. 3. Husleie, økonomiske tillegg og mva særlige bestemmelser Det inngås egne leiekontrakter for hvert utleieobjekt som inneholder følgende: Leiesum fastsettes til kr. xx,- i årlig leie. Leien forfaller forskuddsvis og ukrevet den 1. i hvert kvartal med kr. xx Leietaker er utover leien forpliktet til å betale sin andel av eventuelle avtalte fellesutgifter. Utleier dekker kostnadene for ledige lokaler og kan leie ut disse hvis kommunen ikke har behov for leie i en periode. Oppsigelsestid for slik utleie skal være 1 mnd. Eventuell eiendomskatt betales av utleier. Alt energiforbruk betales av leietaker. 1 Side 21

22 Der hvor det ikke er egen måler blir energi fordelt og fakturert av huseier Utleier kan regulere husleien 1. januar hvert år etter økning i konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk Sentralbyrå med basis i indeksen pr. 15. januar gjeldende år. Dersom KPI blir opphevet vil leien bli regulert etter annen offentlig indeks. 4.Kontraktforholdets begynnelse - varighet oppsigelse Denne kontrakt løper fra xx.xx.xx og fram til xx.xx.xx, (10 år) hvoretter kontraktsforholdet opphører uten oppsigelse med mindre annet blir avtalt. For hvert nytt byggeprosjekt, eventuell overtakelse av kommunal eiendom/-bygg og leieforhold skal det inngås egne avtaler/kontrakter. 5. Lokalenes stand overtakelse - begrensning i utleiers ansvar Arealer overtas som de er. I forbindelse med overtakelse av leieobjekt skal det foretas overtakelsesbefaring. Hvis en av partene krever det, skal det føres protokoll fra befaringen som undertegnes av begge parter på stedet. Leietakeren (Kommunen) bekrefter ved undertegning av hver ny kontrakt å ha foretatt en forsvarlig besiktigelse av lokalene. Leietaker må gi skriftlig melding om mulige skader og mangler m.v. innen rimelig tid etter at han burde ha oppdaget dem. Forhold som leietaker kjente til ved overtakelsen, kan ikke senere gjøres gjeldende som mangel. Leietaker (kommunen) kan kreve avslag i leien i henhold til husleieloven 2-11 som følge av forsinkelse eller mangel. Hva gjelder mangel, forutsettes at mangelen er vesentlig. Dette gjelder både mangler per overtakelse og mangler i leietiden. Leietaker kan kreve erstatning for direkte tap som følge av forsinkelse eller mangel i henhold til husleieloven 2-13, forutsatt at forsinkelsen/mangelen er vesentlig. Indirekte tap dekkes ikke. Dersom leietaker ønsker å påberope vedvarende eller gjentatt mislighold fra utleiers side som grunnlag for heving, krever dette skriftlig forhåndsvarsling om at avtalen kan bli hevet dersom misligholdet ikke opphører. 6. Bruk av lokalene Det skal beskrives hva lokalene skal benyttes til i forbindelse med hver ny aktuell avtale. Endring av virksomheten i leieobjektet, herunder drift av annen, beslektet virksomhet, skal avtales mellom partene. Offentligrettslige krav knyttet til universell utforming skal besørges og bekostes av utleier og beregnes inn i husleien til leietaker, når kravet i hovedsak kan tilbakeføres til leietakers særlige bruksformål eller den virksomhet leietaker driver i leieobjektet. Leietaker plikter på utleiers forespørsel å dokumentere at det foreligger et internkontrollsystem som oppfyller de til enhver tid gjeldende krav. Leietaker er pliktig til å ha internkontroll med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Rom med vann- og/eller avløpsrør må holdes så oppvarmet at frysing unngås. Kostnadene ved utbedring og eventuell erstatning i forbindelse med disse forhold, er leietakers ansvar. Normalt avfall legges i eiendommens søppelkasser. Avfall av ekstraordinært omfang eller karakter må leietaker selv besørge fjernet for egen regning. I motsatt fall kan utleier la avfallet fjerne for leietakers regning eller etter avtale med leietaker. 2 Side 22

23 7. Utleiers vedlikeholdsplikt Utleier skal besørge og bekoste alt utvendig vedlikehold. Likeledes påhviler det utleier å skifte ut tekniske innretninger anbrakt av utleier, slik som heiser, ventilasjonsanlegg, branntekniske anlegg, fyringsanlegg etc. når disse ikke lenger lar seg vedlikeholde på regningssvarende måte. Utleier har ikke ansvar for vedlikehold eller utskifting av innretninger anbrakt i leieobjektet av leietaker. Avbrudd som ikke er vesentlige,meget kortvarige, i forsyninger av vann, strøm, luft etc. plikter leietaker å tåle uten erstatning eller avslag i leien. Det påhviler utleier å besørge at bygningen med tekniske innretninger holdes i tilsvarende stand som ved overtakelse, men slik at alminnelig elde og slitasje må aksepteres av leietaker. Utleier plikter å sørge for alminnelig godt vedlikehold, drift og utvikling av lokaler som leietaker leier. 8. Vedlikeholdsplikt Utleier skal besørge og leietaker bekoste innvendig vedlikehold av leieobjektet, herunder også innvendig vedlikehold av inngangsdører og porter med dørlåser, dørkarmer, solskjerming samt innvendig vedlikehold av vinduer med omramming. Vedlikeholdsplikten for leietaker som besørges utført av utleier omfatter overflatebehandling av gulv, vegger og tak, nødvendig fornyelse og utskifting av tapet og gulvbelegg og annen istandsetting innvendig. Videre omfatter vedlikeholdsplikten kraner, vannklosetter, varmtvannsbeholdere, enkel utskifting av slitasjedeler (pakninger med videre og enkle reparasjoner av leieobjektets innretninger, så som de i lokalet synlige rør, ledninger og installasjoner tilknyttet forsyning med og avløp for vann, varme, ventilasjon/kjøling og elektrisitet/ikt (elektriske kontakter og brytere, elektrisk strøm fra egen sikringstavle til lampepunkter og stikkontakter), og ellers inventar og utstyr i husrommet som ikke er en del av den faste eiendommen. Oppregningen er ikke uttømmende. Leietaker har i tillegg ansvar for drift og vedlikehold av evt. hvitevarer, kjøling og kjølemaskiner, hvis ikke avtale er inngått med utleier. Det er leietakers ansvar å fornye/skifte ut hvitevarer, kjøling og kjølemaskiner. Gjeldende for maskiner/anlegg som eksklusivt benyttes av leietaker. Skader på glass i de leide arealer dekkes av leietaker, og det påligger han for eget kostende uten ugrunnet opphold å besørge skifte av enhver knust glassrute i sine arealer. Alt arbeid leietaker plikter å få utført, skal han besørge gitt beskjed om omgående til utleier som uten ugrunnet opphold sørger for at arbeidet blir gjennomført på en forskrifts- og håndverksmessig god måte. Leietakers vedlikeholdsplikt omfatter også utbedring av skader etter innbrudd og/eller hærverk i leieobjektet, her under skader på vinduer, karmer, egne inngangsdører og porter. Knuste ruter i ethvert rom som omfattes av leieforholdet, må straks erstattes med nye. Leietaker skal betale dette, men arbeidet besørges utført av utleier. 9. Utleiers adgang til leieobjektet Leietaker plikter å gi utleier adgang til leieobjektet i kontor-/forretningstid alle dager, for ettersyn, reparasjon, vedlikehold, inspeksjon, taksering, forandringsarbeid etc. 3 Side 23

24 Leietaker skal varsles med rimelig frist. I alle tilfeller der det anses nødvendig for å forebygge eller begrense skade på eiendommen, har utleier rett til å skaffe seg adgang til leieobjektet uten slikt varsel 10. Utleiers endring av leieobjektet/eiendommen Utleier er berettiget til å foreta alle arbeider som måtte være nødvendige til eiendommens forsvarlige vedlikehold eller fornyelse. Skal det foretas forandringsarbeid (herunder tilbygg, påbygg mv.) så vel i som utenfor leieobjektet skal det inngås avtale mellom utleier og leietaker. Slikt forandringsarbeid kan ikke nektes hvis det fremsettes slike ønsker fra leietaker hvis det kan godkjennes av bygningsmyndighet. 11. Fraflytting Leietakeren skal ved fraflytting tilbakelevere de leide lokaler ryddiggjort, rengjort, med hele vindusruter og forøvrig i god og håndverksmessig forsvarlig stand. Mangler som leietakeren ikke har utbedret, kan utleier utbedre på leietakerens bekostning. 12.Ombygging Bygningsmessige forandringer må ikke foretas uten samtykke fra utleieren, men kan bare nektes hvis det foreligger meget tungtveiende grunner for dette. Det samme gjelder dersom leietaker ønsker å bruke mer strøm, vann, luft, avløp m.v. enn hva leieobjektet ved kontraktstidspunktet var utstyrt med. Hvis forandringer krever godkjennelse av bygningsmyndighetene er dette leietakers ansvar. Har leietaker med utleiers samtykke gjort ombygginger/vesentlige forbedringer i husrommet kan leietakeren kun kreve vederlag for den fordel utleieren oppnår som følge av forbedringene hvis det er skriftlig avtalt på forhånd at dette skal betales vederlag for. 13. Mislighold - utleierens hevingsrett Utleieren kan heve leieavtalen på grunn av vesentlig mislighold fra leietakerens side. 14. Andre forhold Forsikring Hver av partene holder sine interesser forsikret. Utleier forsikrer bygningen. Leietaker forsikrer egen bygningsmessig innredning, fast og løst inventar, løsøre, maskiner, data, varer, driftstap/avbrudd og eget ansvar. Ved skade på leieobjektet skal leietakers forsikring benyttes så langt den dekker, inkludert mulig egenandel, før utleiers forsikring benyttes. Utleier har ikke ansvar for skader eller tap som måtte oppstå ved innbrudd, brann, vannskade mv., ut over det som omfattes av de forsikringer utleier har som huseier. Dette gjelder likevel ikke skader som skyldes utleiers mislighold. Eksempler på kostnader som kan inngå i felleskostnader: Oppregningen nedenfor er ment som eksempler på forhold som kan inngå i felleskostnader dersom tilbudet eksisterer, og ikke som en angivelse av hva som skal 4 Side 24

25 inngå per leiestart. Dette skal avtales i hvert enkelt tilfelle ved byggeprosjekt og/eller leieforhold. - Energi til oppvarming og belysning av arealer (herunder trapper), heiser, kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg, varmtvannstanker, utelys, varmekabler i takrenner, evt. fortausvarme, branntekniske anlegg, portanlegg, sikkerhetsinnretninger og andre forhold installert i fellesarealer og øvrige arealer etter avtale. - Olje, gass,strøm etc. til oppvarming av arealer og andre fellestjenester som ikke avregnes mot den enkelte leietaker etter eget forbruk. - Offentlige avgifter, herunder vann, kloakk, feiing, renovasjon og øvrige avgifter som eventuelt måtte tilkomme/foreligge. - Rengjøring og renovasjon, herunder trappevask og rengjøring av arealer, håndtering/rensing mv. av matter i fellesarealer (herunder trapper), utvendig vindusvask, rengjøring av utstyr for solavskjerming, kjøring og tømming av søppelcontainer mv. - Tilsyn, service og vedlikehold av heiser, sanitæranlegg, kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg, alle branntekniske installasjoner (herunder alarm og sikkerhetsanlegg), vakthold, porter, fyringsanlegg, innendørs fellesarealer, utendørs fellesarealer, vinduer utvendig, utstyr for solavskjerming osv., herunder vaktmestertjeneste. - Øvrige service ytelser, herunder gartner og annen rydding/vedlikehold på utendørsarealer, snømåking/strøing av utearealer, parkeringsplasser og fortau, bortkjøring av snø, kosting og renhold av nevnte arealer, felles beskiltning, utvendig vaktmestertilsyn m.v. - Administrasjonskostnader på 5 % av fakturerte felleskostnader. - Evt. resepsjonstjeneste, vakthold - Evt. kantinedrift Forholdet til husleieloven Det er denne leieavtalen som gjelder i de tilfeller der den har andre bestemmelser enn hva som følger av husleielovens fravikelige regler. Diverse Tromsø vedtas som verneting for alle eventuelle tvister som gjelder leieforholdet. Nærværende kontrakt er utstedt i 2 - to eksemplarer, en for hver av partene Sted og dato som leietaker/ Kåfjord kommune som utbygger/utleier Ungbo AS Vedlegg/bilag 5 Side 25