Redigert Møteinnkalling

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Redigert Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: Møtested: Rådhus IA Formannskapsalen Tidspunkt: 13:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Dokumentene vedrørende sakene er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside Saksnr Tittel PS 14/32 Investeringsbudsjettet - tidsforskyving av budsjettet ihht fremdrift fra budsjettår 2013 til 2014 PS 14/33 Kvadraten- behov for (re-)etablere et strukturert bomiljø - avtaler med Kameratklubben PS 14/34 Bruk av Ervik skole PS 14/35 Reservasjonsordning for fastleger PS 14/36 Søknad om dispensasjon / tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark - barmarkskjøring PS 14/37 Dispensasjon /tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark og vassdrag - gnr 60 bnr 20 Folkeparken PS 14/38 Søknad om ettergivelse av eiendomsskatt * * * * * * * * * Unntatt off.: Offl. 13, 1. ledd jfr. Fvl. 13 PS 14/39 Søknad om ettergivelse av eiendomsskatt - * * * * * * * * * Unntatt off.: Offl. 13, 1. ledd jfr. Fvl. 13 PS 14/40 Søknad om ettergivelse av eiendomsskatt - * * * * * * * * * Unntatt off.: Offl. 13, 1. ledd jfr. Fvl. 13 PS 14/41 Søknad om ettergivelse av eiendomsskatt - * * * * * * * * * Unntatt off.: Offl. 13, 1. ledd jfr. Fvl. 13 PS 14/42 Søknad om nedsettelse av eiendomsskatt - * * * * * * * * * Unntatt off.: Offl. 13, 1. ledd jfr. Fvl. 13 PS 14/43 RS RS 14/1 Nordlaks Oppdrett AS Klarering av lokalitet Høgholmen til forskningsformål Referat sak Tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark og vassdrag Sollifjellet Alpinsenter. Fylkesmannens brev av Harstad, 4. mars 2014 Marianne Bremnes ordfører Side1

2 Saksnr PS 14/32 PS 14/33 PS 14/34 PS 14/35 PS 14/36 PS 14/37 Innhold Investeringsbudsjettet - tidsforskyving av budsjettet ihht fremdrift fra budsjettår 2013 til 2014 Kvadraten- behov for (re-)etablere et strukturert bomiljø - avtaler med Kameratklubben Bruk av Ervik skole Reservasjonsordning for fastleger Søknad om dispensasjon / tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark - barmarkskjøring Dispensasjon /tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark og vassdrag - gnr 60 bnr 20 Folkeparken PS 14/38 Søknad om ettergivelse av eiendomsskatt - ***** ***** ***** ***** PS 14/39 Søknad om ettergivelse av eiendomsskatt- ***** ***** ***** PS 14/40 Søknad om ettergivelse av eiendomsskatt - ***** ***** ***** PS 14/41 Søknad om ettergivelse av eiendomsskatt - ***** ***** PS 14/42 Søknad om nedsettelse av eiendomsskatt - ***** ***** Side2

3 Saksdokument Saksmappenr: 2013/6387 Saksbehandler: John G. Rørnes Arkivkode: 153 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /32 Kommunestyret INVESTERINGSBUDSJETTET - TIDSFORSKYVING AV BUDSJETTET IHHT FREMDRIFT FRA BUDSJETTÅR 2013 TIL 2014 Vedlegg: Budsjettreguleringsskjema Ingress: Kommunestyret vedtok i sak 12/2013 og endre årsbudsjett 2013 for investeringsprosjekt p.g.a. endret fremdrift av prosjektet. Denne sak gjelder tilsvarende endring av investeringsbudsjettet for Harstad kommunestyre justerer også opp investeringsbudsjettet 2014 for prosjekt som ikke benyttet budsjettrammen fullt ut i 2013 og tilsvarende reduserer budsjett 2014 for prosjekt med merforbruk i budsjettåret Alle endringer skjer innenfor totale rammer vedtatt tidligere av kommunestyret. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre vedtar endring i investeringsbudsjettet for 2014 med bakgrunn i tidsforskyving av budsjettet fra Harstad kommunestyre vedtar endring i investeringsbudsjettet for 2014 med bakgrunn i regnskapsresultatet for Harstad kommunestyre vedtar budsjettregulering i henhold til vedlagte budsjettreguleringsskjema Saksopplysninger I kommunal og regionaldepartements veileder: Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap», presiseres følgende: Investeringsbudsjettet er ettårig og ikke årsuavhengig i forhold til prosjektets levetid. Årlige bevilgninger er nødvendige og investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille lovens krav til balanse og realisme. Justering av tidsforskyving av budsjett fra 2013 til 2014 Harstad kommunestyre vedtok i sak 12/2013 å regulere investeringsbudsjettet i henhold til endring i investeringenes fremdrift. I denne sak gjøres motsvarende endring av investeringsbudsjettet for Regulering gjelder følgende investeringsprosjekt med senere fremdrift i 2013 enn tidligere budsjettert: Investering Navn Beløp Ombygging Harstad felleskjøkken Harstad felleskjøkken, biler og utstyr Tilskudd Harstad Kirkelige fellesråd Side3

4 Barnehage i Gullhaugen Barnehage i Breivikhaugen Barnehage i Fagerlia Kjøp av prestebolig Sandsøy boligfelt infrastruktur Stangnes teknologipark - Grunnerverv Harstad Teknologipark Parkeringsautomat fornying Lokal veipakke Lokal vegpakke 2011/ Vann: Fornying St.Olavsgt.sør Vann: Bergselvdammen - Grunnvannet Vann: Vika-Årnes, sjøledning Avløp: Fornying St. Olavsgt Totalt Investering Fornying parkeringsautomater finansieres med bruk av bundet fond. De øvrige finansieres med bruk av lån(ubrukte lånemidler, lån tatt opp i 2013)totalt kr , Ren Harstad Havn Harstad havn hadde et tidligere forbruk enn forventet: Investering Navn Beløp Ren Harstad Havn Inntektsforventningene ble også justert: Investering Navn Beløp Ren Harstad Havn Følgende prosjekt fikk utsatt inntektene i henhold til utsatt forbruk: Investering Navn Beløp Harstad Teknologipark Parkeringsautomater Justering av investeringsbudsjett 2014 på bakgrunn av regnskapsresultat 2013 Investeringsbudsjettet har vært justert flere ganger i løpet av 2013, men forbruket i prosjektene avviker fra det planlagte og det har resultert i noe avvik mellom budsjett og regnskap i For at totalbudsjettet for perioden sammen med regnskapet tidligere år skal samsvare med prosjektenes ramme, er det nødvendig å justere budsjett 2014 i henhold til regnskapsresultatet i Alle endringene gjøres innenfor totalrammen på prosjektet. Med bakgrunn i regnskap 2013 har følgende prosjekt ikke brukt finansieringen fullt ut og har behov for tilsvarende finansiering i 2014: Inv.nr Regnskap 2013 Rev budsjett 2013 Avvik i Kommunesammenslåing - Utstyr Brann Bjarkøy sykehjem - nødstrømsaggregat Side4

5 Inv.nr Regnskap 2013 Rev budsjett 2013 Avvik i Innføring av FEIDE Ombygging Harstad felleskjøkken Rednings- og utstyrsbil Bergsodden Sykehjem grunnerverv Bergsodden sykehjem 2 etasjer Barnehage i Gullhaugen Ren Harstad Havn Ren Harstad Havn - Inntekter Barnehage i Breivikhaugen Harstad barneskole - Heis Kjøp av prestebolig Sandsøy boligfelt - infrastruktur Stangnes teknologipark - Grunnerverv Kila skole - utebelysning Rådhuset - ombygging koordinerende enhet Bergseng skole - tilpasning synshemmede Harstad skole - ledelys Kilhus Grendehus - Brannalarmanlegg Stangnesveien 41/Plassenveien - Brann Harstad Teknologipark Sama: Visma - drift og vedlikehold Vann: Fornying St.Olavsgt.sør Vann: Sørvik - Fauskevåg Vann: Mercurvegen Vann: Bergselvdammen - Grunnvannet Vann: Fornying Skaret - Seljestadveien (tidl.hans Egedesgt.) Vann: Stangnesveien del II Vann: Vika-Årnes, sjøledning Sandsøy/Fenes vannverk Leirvåg vannverk Avløp: Merkurvegen Avløp: Fornying St. Olavsgt Avløp: Fauskevåg RA Avløp: Ovl Musteparta- Vika Avløp: Fauskevåg PS Avløp: Fornying Skaret - Seljestadveien (tidl.hans Egedesgt.) Avløp: Stangnesveien del II Renovasjon: Kjøp av eiendom til inert avfall Medkila skole- ballbinge Sørvik skole- Ballbinge Følgende prosjekt hadde forbruk utover budsjettet i 2013 og må reduseres sitt budsjett i 2014: Inv.nr 2013 Regnsk 2013 Rev budsj Avvik i Barnehage i Fagerlia Harstad Teknologipark - vann og avløp Lokal veipakke Side5

6 Lokal vegpakke 2011/ Harstad Teknologipark - vei Vann: Harstad Teknologipark Vurdering I hht kommunal og regionaldepartements veileder: Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap», er det nødvendig å gjøre de ovennevnte endringene i budsjett 2014 på investeringsprosjektene. Endringene påvirker ikke prosjektenes totalramme. Endringene har heller ingen driftsmessige konsekvenser. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald E Andersen Enhetsleder Side6

7 Saksdokument Saksmappenr: 2014/969 Saksbehandler: Inger-Lise Bårdslett Arkivkode: 027/F17 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /33 KVADRATEN- BEHOV FOR (RE-)ETABLERE ET STRUKTURERT BOMILJØ - AVTALER MED KAMERATKLUBBEN Vedlegg: Tidligere avtale med Harstad Kameratklubb om oppfølgingstjenester i boligene ved «Blåhuset» gjeldende for perioden f.o.m. juni t.o.m. desember Utkast til ny avtale om drift av Blåhuset/Varmestua f.o.m Ingress: Bomiljøet ved Kvadraten er i dag et problem såvel for beboere, nabolag og de som skal yte helsehjelp. Kommunen inngikk i 2009 en avtale med Harstad kameratklubb om oppfølging av boligen. En evt. videreføring skulle vurderes ved inngangen til 2010, noe som ikke er fulgt opp. Det haster nå med å få snudd utviklingen. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad formannskap ønsker å inngå et samarbeid med Harstad Kameratklubb om den praktiske driften av Kvadraten boliger: a. Strakstiltak oppryddingsaksjon i 2 uker + 1 uke med en ramme på inntil kr b. Oppdragsavtale om videre oppfølging av boligene i tråd med forutsetningene i avtalen fra c. De to ovennevnte tiltakene finansieres gjennom midler hentet fra Omsorg Stangnes. 2. Harstad kommune tar sikte på å justere tilskuddet til driften av «Blåhuset» med kr for 2014 i tråd med intensjon fra 1. tertial Det inngås ny avtale om driften av Blåhuset/Varmestua i tråd med intensjonen fra 1.tertial Budsjett og forvaltningsansvaret for tilskuddene til Blåhuset/Varmestua og Harstad Kameratklubb overføres fra NAV Harstad til Helsehuset. 5. Helsehuset skal avholde årlige samarbeidsmøter med NAV, Psykiatritjenesten og Kameratklubben i forkant av budsjettprosessen. Saksopplysninger Harstad kommunestyre vedtok , sak 09/69 å inngå en avtale med Harstad kameratklubb om oppfølgingstjenester i boligene ved «Blåhuset» for perioden f.o.m. juni t.o. desember Av avtalen framgår det at en evt. videreføring vil bli tatt opp til vurdering ved inngangen av Dette er dessverre ikke blitt fulgt opp. Bomiljøet ved Kvadraten oppleves i dag som svært vanskelig. Salg av illegale rusmidler, innlosjering av besøkende (med eller uten beboernes samtykke) og hundehold skaper mye bråk og uro. Psykiatritjenesten får ikke ytt nødvendig helsehjelp. Enkelte beboerne oppleves som truende eller nekter psykiatritjenesten tilgang til leilighetene. Side7

8 Det er behov for å få etablere en bedre struktur på bomiljøet. Psykiatritjenesten ønsker derfor å inngå en ny oppdragsavtale med Kameratklubben om oppfølging av boligene. Som strakstiltak er det imidlertid nødvendig med en oppryddingsaksjon der Kameratklubben har personell ved boligene 24 timer i døgnet i 1 til 2 perioder. Av K-sak 10/74: «1. teritialrapport VHP » framgår: «Det er behov for en ny avtale med Harstad Kameratklubb om drift av Blåhuset etter at Kvadraten m/4 boliger er tatt i bruk. Driften foreslås utvidet fra 11 til 12 måneder i året samtidig som det tas høyde for at de ansatte får ordinære turnustillegg. I samråd med Kameratklubben og Personalenheten er man kommet fram til at det er behov for 5,2 årsverk i turnus (4,7 ordinært + 0,5 til å dekke for tunge brukere og sykefravær). Det gir en lønnskostnad på kr De øvrige driftsutgiftene er beregnet til kr Det tilsvarer et tilskudd på kr , eller en økning på kr iht. vedtatt budsjett. Det er avsatt kr til drift av de første boligene til bostedsløse. Dette tilskuddet foreslås overført til driften av Blåhuset f.o.m Dersom ikke ny avtale inngås vil Blåhuset ikke kunne ha helårsdrift / beboerne i Kvadraten vil være uten tilsyn i 1 mnd.» I praksis synes det imidlertid ikke å være inngått noen ny avtale med Kameratklubben om drift av Blåhuset. Ut over de kr som ble tilført i 2010 er tilskuddet kun justert iht. ordinær prisvekst i For 2013 og 2014 er tilskuddet ikke justert da det ikke er avtalefestet Faktisk tilskudd Intensjon i K-sak 10/74 : Lønn 3,25 % 4 % 4 % 3,50 % Øvrig drift 2,00 % 1,80 % 1,90 % 2,40 % Sum Diff. fra utbetalt Regnskapet til Harstad Kameratklubb viser et økonomisk underskudd på kr for 2013, til tross for det regnskapsfører Mai Britt Lindstrøm karakteriserer som nøktern drift. Mangelen på inngåtte avtaler skyldes trolig uklare ansvarsforhold internt i kommunen. Tilskuddene til Kameratklubben utbetales via NAV, men i praksis er det Helsehuset og Omsorg Stangnes som har stort sett har kommunisert med Kameratklubben. Kari Eltvik Hansen, leder for NAV Harstad skriver i en e-post til kommuneoverlegen : «Tilskuddet til Blåhuset og Kameratklubben har vært en del av NAV Harstad sitt budsjett i flere år, og vår funksjon og rolle i dette har vært å utbetale tilskuddet månedlig, på grunnlag av tildelte midler fra kommunen. Når det gjelder forvaltningen av budsjettet til Blåhuset og Kameratklubben mener jeg det bør ligge under den/de enhetene som har oppfølgingen av Blåhuset og kameratklubben og beboerne, i dette tilfellet Helsehuset og Omsorg Stangnes. Det er uansett ikke en oppgave det er naturlig at NAV Harstad forvalter.» Vurdering Det haster med å få struktur på bomiljøet ved Kvadraten. Psykiatritjenesten har store vansker med å få ytt helsehjelp og beboerne føler seg utrygge. Plasseringen av botiltaket er gjort med tanke på å dra nytte av den allerede etablerte personalbasen i «Blåhuset». Det er Kameratklubben som drifter «Blåhuset». Den beste løsning synes derfor å være å inngå en ny avtale med Harstad kameratklubb om oppfølgingstjenester også i boligene. Det foreligger pr i dag ingen formell avtale med Harstad Kameratklubb om drift av «Blåhuset». Dette er uheldig for begge parter. Budsjettansvaret ligger i dag hos NAV Side8

9 Harstad ettersom det tidligere var en del av sosialtjenesten. NAV Harstad synes imidlertid ikke det er en oppgave det er naturlig for dem å forvalte. Ansvaret foreslås derfor overført til Helsehuset, noe som også er i samsvar med Kameratklubbens ønske. En justering av tilskuddet i tråd med intensjonen fra 2010 må innarbeides i 1. tertialrapport Hugo Thode Hansen Rådmann Frode Risdal Kommuneoverlege/enhetsleder Side9

10 rxr/asba ist AVTALE MELLOM HARSTAD KOMMUNE OG HARSTAD KAMERATKLUBB om oppfølgingstjenester i boligene ved "Blåhuset" I A F 1? De 4 kommunale utleieboliger ved "Blåhuset" inngår som en del av kommunens rehabiliteringstilbud for personer med langvarige og omfattende rusmisbruk. "Blåhuset" er et kombinert varmestue og natthjem. Harstad kameratklubb har ansvaret for den daglige driften av Blåhuset etter avtale med Harstad kommune. Formålet med denne avtalen er å bidra til : Å sikre beboerne individuell oppfølging i tilknytning til bosituasjon Å styrke beboernes motivasjon til å gjøre endringer i eget liv Å skape trygghet både for beboere og omgivelsene rundt 1. Harstad kameratklubb har ansvaret for yte oppfølgingstjenester til beboerne i boligene ved "Blåhuset". 2. Oppfølgingstjenestene skal ha et omfang tilsvarende minimum 2 timer pr dag året rundt f.o.m. at boligene er tildelt / innflyttet. 3. Tjenestene skal: være individuelt tilpasset den enkelte beboer inkludere daglige besøk / kontakt iht avtale med den enkelte ta folk på alvor gjennom å stille krav som f eks at: beboerne kommer seg opp om morgen leiligheten blir tilfredstillende rengjort Igang pr uke fellesarealene i og utenfor boligene skal holdes rene og ryddige ikke uroer omgivelsene gjennom bråk og festing ha nulltoleranse for dealing av dop i og utenfor huset 4. Avtalen forutsetter helårs drift ved Blåhuset, både beboere og omgivelser kan ha den nødvendig trygghet for at de kan komme i kontakt med ansatte ved behov. 5. Harstad kommune kjøper oppfølgingstjenester tilsvarende kr ,- for 2009 av Kameratklubben. Beløpet utbetales med kr pr mnd f.o.m. juni Side10

11 6. Kameratklubben har ansvaret for å dekke: a. alle lønnsutgifter til miljøarbeidere b. øvrige utgifter til den daglige driften 7. Trusler blir automatisk anmeldt i henhold til sosialtjenesten sikkerhetsinstruks. 8. Opplæring og veiledning av personalet skjer i samarbeid med kommunens psykiatritjeneste. 9. Kameratklubben skal oversende rapport til Omsorg Stangnes / Helsehuset med en beskrivelse av driften i 2009 innen 01.mars Regnskapet for Kameratklubben skal revideres av statsautorisert revisor. Det reviderte regnskapet skal uten opphold leveres Omsorg Stangnes / Helsehuset. 11. Denne avtalen gjelder for 2009, og en eventuell videreføring vil bli tatt opp til vurdering ved inngangen til Avtalen tas også opp til vurdering i tilfelle vesentlige endringer i forutsetningene for avtalen.. Samarbeidsavtalen er utferdighet i to eksemplarer, og partene beholder hvert sitt eksemplar. Harstad 2r^O a ^?^&14/ ' k, For Harstad Kameratklubb For4larstad kommune Haw» roeomr^ Side11

12 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HARSTAD KOMMUNE OG HARSTAD KAMERATKLUBB OM DRIFTEN AV BLÅHUSET (HANS EGEDESGT. 17) Formålet med Blåhuset: Varmestua i 1. etasje skal være et tilbud som både bedrer livskvaliteten for rusmisbrukere og som samtidig innbyr til en positiv adferdsendring for brukerne. Natthjemmet i 2. etasje skal være et tilbud til bostedsløse som oppholder seg i Harstad kommune. 1. Harstad kameratklubb har ansvaret for den daglige driften av Blåhuset etter særskilt avtale med Harstad kommune. 2. Harstad kommune yter et tilskudd til drift av Blåhuset på kr i Tilskuddet utbetales Kameratklubben med kr ,41 pr måned i 12 måneder. 3. Kameratklubben har ansvaret for å dekke: a. alle lønnsutgifter til miljøarbeidere b. øvrige utgifter til den daglige driften (renhold, enkelt vedlikehold, energi, telefon- / avisabonnement, inventar og utstyr, eventuell forsikring av innbo og løsøre, kommunale avgifter, regnskap og revisjon) 4. Tilskuddet justeres årlig i samsvar med lønns- og prisveksten for kommunene (med basis i henholdsvis kr til lønn og kr til øvrig drift). Beregningen av lønn er basert på et behov for 5,2 årsverk i turnus (4,7 ordinært + 0,5 til å dekke opp for tyngre brukere og sykefravær) med ordinære turnustillegg. 5. Blåhuset skal være åpent hele døgnet alle årets dager. a. Varmestua skal være åpen fra kl til kl alle hverdager (man fre). b. Natthjemmet skal være åpent fra kl til kl uken gjennom (7 dager). 6. Brukerne skal kunne vaske og tørke klær, samt få utført personlig hygiene. 7. Det skal ikke benyttes alkohol eller andre rusmidler i lokalene. Det skal heller ikke omsettes rusmidler av noen art i lokalene. Det vises til eget reglement for Blåhuset. Side12

13 8. Trusler blir automatisk anmeldt i henhold til sosialtjenesten sikkerhetsinstruks. 9. Den nedre aldersgrensen skal være 20 tjue år. 10. Avtalen skal tas opp til vurdering en gang pr år innen 1. april. Avtalen tas også opp til vurdering i tilfelle vesentlige endringer i forutsetningene for avtalen. 11. Hvert år, innen 1. februar, skal Kameratklubben oversende rapport til Helsehuset innen med en beskrivelse av driften det siste året. 12. Regnskapet for Blåhuset skal årlig revideres av statsautorisert revisor. Det reviderte regnskapet skal Kameratklubben uten opphold levere / sende Helsehuset. 13. Denne avtalen gjelder fra 1.januar 2014 t.o.m. 31. desember Avtalen forlenges automatisk for ett år av gangen dersom ingen av partene har innsigelser. Avtalen kan av begge parter sies opp med 3 måneders varsel. Samarbeidsavtalen er utferdighet i to eksemplarer, og partene beholder hvert sitt eksemplar. Harstad.... For Harstad Kameratklubb For Harstad kommune Side13

14 Saksdokument Saksmappenr: 2013/5981 Saksbehandler: Jan Dag Stenhaug Arkivkode: 614 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /34 Kommunestyret BRUK AV ERVIK SKOLE Vedlegg: Ingen vedlegg. Andre saksdokumenter: Ingen vedlegg Ingress: Det vises til spørsmål tatt opp i Formannskapsmøtet Spørsmål: - Repr. Hege S. Fredheim-Kildal, H, stilte spørsmål vedr. bruk av Ervik skole, og driften av denne. Ønsker en sak om dette. Rådmannen besvarte. Bruk av Ervik skole fremkommer i saksopplysninger. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre tar orientering om bruk av Ervik skole til etterretning. 2. Harstad kommunestyre vedtar å kunne foreta bruksendring for Ervik skole. 3. Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle avtaler om bruk av Ervik skole til andre formål. Saksopplysninger Det vises til spørsmål tatt opp i Formannskapsmøtet Spørsmål: - Repr. Hege S. Fredheim-Kildal, H, stilte spørsmål vedr. bruk av Ervik skole, og driften av denne. Ønsker en sak om dette. Rådmannen besvarte. Dagens bruk av Ervik skole. Deler av Ervik skole benyttes i dag til barnehagedrift. Det er inngått en leieavtale med Bygdestua barnehage om bruk av 390 m2 i skolebygningen. Leieavtalen er inngått som tidsbegrenset avtale. Dette i påvente av realisering av eget byggeprosjekt for utbygging av Bygdestua barnehage i Ervik. Leieavtalen utløper Side14

15 Ervik fritidsklubb har benyttet gymsal og tilstøtende rom til aktiviteter for lokalmiljøet etter at skoledriften opphørte. Tidligere var dette organisert som ett samarbeid med skoleledelsen. Administrasjonen har hatt samtaler med Ervik fritidsklubb for å utforme en formell bruksavtale for denne delen av bygningen. Fra Ervik fritidsklubb er det uttrykt sterkt ønske om tillatelse til å kunne gjennomføre arrangement med alkoholservering. Administrasjonen har med bakgrunn i opplæringslovens 9-5 skoleanlegg, «På grunnskolar og i kombinerte anlegg for skole og andre formål må det ikkje kunne serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting under arrangement i offentleg som privat regi. I kombinerte anlegg for skole og andre formål kan det i særlege høve gjerast unntak når desse anlegga vert nytta til kulturelle og sosiale føremål utanom skoletida.», ikke kunnet imøtekomme dette i en avtale. Dette også med bakgrunn i henvendelser fra andre som har ønsket å leie lokaler i Ervik skole til private arrangement. Fremtidig bruk av Ervik skole. Det foreligger ingen planer om at Ervik skole vil bli tatt i bruk som skolebygning. Rådmannen vurderer det slik at det bør åpnes opp for å leie ut Ervik skole til andre aktører som har behov for areal til egen virksomhet. Det engasjement og den innsats som Ervik fritidsklubb viser lokalt er ønskelig å videreføre i samarbeid med Harstad kommune. Rådmannen anbefaler at det åpnes opp for å disponere Ervik skole til andre formål og at det da søkes om bruksendring for tilpasning til ny drift. For Ervik fritidsklubb og ønsket om alkoholservering vil en slik bruksendring kunne åpne opp for å kunne gjennomføre arrangement der det også kan serveres alkohol. Omfanget og eventuelle bygningsmessige tiltak som konsekvens av bruksendring vil være avhengig av hvilken bruk det tilrettelegges for i Ervik skole. Hugo Thode Hansen rådmann Side15

16 Saksdokument Saksmappenr: 2014/537 Saksbehandler: Tone Skoglund Arkivkode: G21 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /35 Kommunestyret RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Vedlegg: Høringsnotat - Reservasjonsordning for leger. Ingress: Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i eget høringsnotat en tilføyelse i lovverk som gir fastleger mulighet til å reservere seg mot henvisning til abort. Høringsnotatet foreslår også en utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til abort. Rådmannen foreslår høringsuttalelse fra kommunestyret som innbefatter at det ikke bør innføres reservasjonsrett for fastleger. Dette også i samsvar med tidligere vedtak i kommunestyret. Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre vedtar høringsuttalelsen slik den fremkommer i saka. Saksopplysninger Kommunestyret fattet i møte følgende vedtak og forslag oversendt til administrasjonen: «1.Harstad kommunestyre viser til forslaget fra HOD om fastlegenes reservasjon mot å henvise til abort. Dette er en sak som bør avgjøres i Stortinget. 2. Harstad kommunestyre mener at lovendring vil kunne medføre et svekket tilbud til kvinnene slik systemet i dag fungerer. 3. Harstad kommunestyre mener at hensynet til kvinner i en sårbar situasjon veier tyngst. 4. Videre stiller kommunestyret seg kritisk til de juridiske forhold ved at denne kontraktsform skal vurderes i den enkelte kommune. 5. Med bakgrunn i disse forhold stiller Harstad kommunestyre seg negativ til den foreslåtte lovendring. Følgende forslag oversendes administrasjon en: 1. Administrasjonen bes fremlegge en høringsuttalelse for kommunestyret til møtet i mars eller april i god tid før høringsfristens utløp. 2. Følgende punkter skal være belyst i uttalelsen: a. Påpeke at dette er en sak som bør avgjøres av nasjonens øverste politiske organ Stortinget. b. Hensynet til kvinnen skal vektes tyngst. c. Hensynet til legen som ønsker reservasjonsrett pga samvittighetsgrunn skal behandles respektfullt. d. Tydeliggjøre og fremstille fakta om dagens praksis hvor ca. 80 % av kvinner som har behov for denne formen for medisinsk hjelp henvender Side16

17 seg direkte til sykehuset i dag (statistiske tall som kan verifiseres). e. Påpeke muligheten for at man fra nasjonalt hold legger til rette for at direktekontakt mellom kvinnen og sykehuset blir fast praksis ved å innføre ordninger med direktehenvendelse via tlf. og internett. f. Påpeke viktigheten av at kvinner bosatt i kommuner som er langt unna sykehus får reell mulighet for rådgivning og veiledning hos jordmor/helsesøster eller lege lokalt dersom kvinnen selv ønsker dette. g. Synliggjøre antallet leger som vil kunne være aktuell for å få fritak (statistiske tall) og hvilken konsekvens dette vil kunne få for Harstad kommune. h. Påpeke viktigheten med prinsippet om lik rett til medisinsk hjelp uanstet hvor du bor også skal gjelde kvinner med behov for medisinsk hjelp i forbindelse med abort. i. Synliggjøre de eventuelle juridiske utfordringer mht ansettelse og vurdering av kontraktsforhold m ed bakgrunn i at slike ansettelsesforhold vurderes lagt til den enkelte kommune og derav vil få både en politisk og administrativ dimensjon i hvert enkelt tilfelle. Fra Harstad Høyres gruppe i kommunestyret så er oppfatningen at dette ikke er en sak for 428 kommunestyrer, men en sak for nasjonens øverste politiske organ Stortinget. Dette dreier seg om en lovendring som gir en rettighet. Men når høringsnotatet er sendt ut og regjeringen ønsker innspill så vil vi bidra til at de får det. Forslaget fra Høyre medfører at vi lister opp punkter som er vesentlig for Harstad kommunestyre å belyse i en uttalelse og at dette sendes til administrasjonen som lager en fullverdig uttalelse som behandles på kommunestyremøtet i mars eller april. Frist for høringsuttalelsen er 30. april, og debatten om dette vil gå frem til da personlig så er det interessant å basere mine råd på faktagrunnlag som er korrekt.» BAKGRUNN FOR HØRINGSUTTALELSE Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i høringsnotatet en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Videre foreslår departementet en endring i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c fjerde ledd. Endringen skal gi grunnlag for forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til abort. Spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg av samvittighetsgrunner handler om vern om samvittighetsfriheten på den ene siden og ivaretakelsen av pasientenes rettigheter og da særlig kvinners rett til abort - på den andre siden. Statens helsetilsyn har i rundskriv 20. juni 1995 til landets fylkesleger (IK-24/95) og i senere praksis, bl.a. i en tilsynssak fra 2005, lagt til grunn at det er anledning for leger til å reservere seg mot å henvise til abort m.v. av samvittighetsgrunner dersom helsetilbudet til pasientene ivaretas tilstrekkelig Statens Helsetilsyn understreker at kommunene har plikt til å yte nødvendig helsehjelp. Det bør ta hensyn til dette ved ansettelser av fastleger, slik at de ikke kommer i en situasjon hvor helsetilbudet i kommunen blir utilfredsstillende. Departementet foreslår derfor at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise pasienter til abort. En klar forutsetning er imidlertid at den konkrete reservasjonsordningen ikke innebærer en urimelig ulempe for de aktuelle kvinnene. Side17

18 Kartlegging av reservasjonspraksis Helsedirektoratet gjennomførte i juni 2011 en kartlegging av omfanget av samvittighetsbaserte reservasjoner i helsetjenesten, blant annet hvor mange fastleger som har reservert seg mot å henvise til abort m.v. Undersøkelsen ble gjennomført ved at Helsedirektoratet ba landets fylkesmenn, de regionale helseforetakene og Statens helsetilsyn om å redegjøre for antall skriftlige avtaler om reservasjon, stilltiende avtaler og omfanget av klagesaker der pasienter har opplevd å bli avvist av leger som ikke vil utføre oppgaver av samvittighetsgrunner. Fylkesmennene og de regionale helseforetakene henvendte seg til sine respektive kommuner og helseforetak for å innhente nødvendig informasjon. Det er mange kommuner som ikke svarte på undersøkelsen. Den er derfor ikke komplett, men gir et visst inntrykk av omfanget av slike avtaler. Fra primærhelsetjenesten er det rapportert om 16 tilfeller av samvittighetsbaserte reservasjoner mot å henvise til svangerskapsavbrudd og assistert befruktning. I spesialisthelsetjenesten er det rapportert om i alt 79 fritak som alle gjelder svangerskapsavbrudd. Et klart flertall av disse gjelder jordmødre. Ingen melder om at pasienter har problemer (klagesaker) med å få den helsehjelpen de trenger. Dette er et følsomt område med høye terskler for å klage. Det kan derfor være at en ikke kjenner det reelle omfanget av slike tilfeller. FORUTSETNING, OPPGAVER OG ANSVAR VED EN EVT. INNGÅELSE AV RESERVASJON Kommunen Kommunen har ansvar for organisering av fastlegeordningen. o Skal sørge for tilbud om allmennlegetjenester og at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen slik at alle som ønsker det får tilbud om plass på en fastleges liste. Kommunen avgjør om de ønsker å inngå avtaler om reservasjon. o Fastlege har ikke en rett men en mulighet. Kommunen vurderer ut fra lokale forhold om det er tilstrekkelig tilgang til fastleger til at en eller flere av fastlegene i kommunen kan reservere seg mot å henvise til abort uten at dette vil innebære en urimelig ulempe for kvinnene som blir berørt Kommunen kan bare inngå avtale om reservasjon dersom det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger i nærheten som kan gjennomføre de aktuelle konsultasjonene. o Den aktuelle fastlege må dokumentere at de har inngått en skriftlig avtale med en annen fastlege som forplikter seg til å gjennomføre konsultasjonene med kvinnene som vurderer eller ønsker henvisning til abort. Kommunene har ansvar for å informere innbyggerne om hvilke leger som deltar i fastlegeordningen. Kommunene skal også ha ansvar for å informere om hvilke fastleger som eventuelt har reservert seg mot å henvise til abort. Side18

19 o Informasjonen skal være tilgjengelig sammen med informasjon om hvilke leger som deltar i fastlegeordningen på nettsiden for bytte av fastlege (MinFastlege) og gjennom Fastlegetelefonen. Kommuner som inngår avtale om reservasjon skal sende kopi av avtalen til fylkesmannen. Kommunes mulighet til å si opp en evt reservasjonsavtale: Kommunen må kunne si opp en avtale om reservasjon dersom tilgangen på fastleger med åpne lister reduseres Kommunen skal også kunne si opp reservasjonsavtalen dersom fastlegen ikke ivaretar sin plikt til å informere sine listepasienter eller fastlegen ikke sørger for at kvinner på sin liste får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen neste virkedag. Kommunen kan si opp reservasjonsavtalen dersom avtalen mellom fastlegen som har reservert seg og den andre legen som skal henvise fastlegens listepasienter faller bort Kommunen må kunne si opp en avtale om reservasjon dersom tilgangen på fastleger med åpne lister reduseres, og det ikke er mulig for kvinner å skifte til en fastlege i nærheten som ikke reserverer seg Fastlege Fastlege har ikke en rett til å reservere seg men en mulighet Må dokumentere at de har inngått en skriftlig avtale med en annen fastlege som forplikter seg til å gjennomføre konsultasjonene med kvinnene som vurderer eller ønsker henvisning til abort. o Tilsvarende vil pasientens fastlege være avskåret fra å kreve betalt for en konsultasjon om abort som må avbrytes på grunn av legens reservasjon. Ved inngått kontrakt har lege en plikt til å informere sine eksisterende listeinnbyggere om avtalen straks den er inngått. o Informasjonen kan også være relevant for andre av legens pasienter som av prinsipielle grunner ikke ønsker å stå på liste hos en fastlege etter at han eller hun har reservert seg. o Informasjonen skal gis direkte til den enkelte listeinnbygger, for eksempel i brev. Plikt til å skaffe time hos en annen lege innen neste virkedag, Skal informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om muligheten for å sette frem begjæring om abort direkte overfor sykehuset uten henvisning fra lege, jf. abortforskriften 1. Fylkesmannen Side19

20 Fylkesmennene skal føre tilsyn med hvordan kommuner oppfyller sine forpliktelser etter helse- og omsorgstjenesteloven og hvordan fastlegene utøver sin virksomhet, herunder praktiseringen av en reservasjonsordning. o Det kan gis pålegg dersom kommuner inngår avtaler om reservasjon i strid med regelverket, og det dermed ikke er tilstrekkelig tilgang til fastleger som kan henvise til abort. o Tilsynsmyndighetene kan gi administrative reaksjoner overfor den enkelte fastlege etter helsepersonelloven kapittel 11 (Reaksjon ved brudd på lovens bestemmelser), for eksempel kan tilsynsmyndighetene gi fastlegen en advarsel. Kvinnens rettigheter For å unngå at reservasjoner skal påføre kvinner urimelig belastning, foreslår departementet at kvinnen skal; Ha rett til konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen neste virkedag Slippe å betale for konsultasjon som må avbrytes på grunn av legens reservasjon. Ha utvidet rett til å bytte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to skifter per kalenderår Sikres lett tilgjengelig informasjon om hvilke leger som reserverer seg Ha mulighet for å sette frem abortbegjæring direkte overfor sykehus uten å gå veien om henvisning fra lege. Oppsummering Slik ordningen for reservasjonsmulighet for fastleger er foreslått utformet i høringsnotatet, mener departementet at pasientene er ivaretatt på en slik måte at ulempene er begrenset og tiltaket må vurderes som forholdsmessig. Dette gjelder særlig fordi fastlegene ikke skal få en rett til å reservere seg, men en mulighet dersom hensynet til pasientene kan ivaretas. Det skal også være begrenset hvilke oppgaver fastlegene kan reservere seg mot og en forutsetning for å kunne reservere seg skal være at det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger i nærheten som kan henvise til abort. Vurdering Forslag til Høringsuttalelse fra Harstad kommune Harstad kommune viser til høringsuttalelse på forslag om endring av helse- og omsorgstjenesteloven og pasient og brukerrettsloven. 1. Harstad kommune mener det er ansvarsfraskrivelse fra HOD å overlate ansvaret til kommunene ved vurdering av reservasjonsmuligheten. Dette er en sak som bør avgjøres av Stortinget som nasjonens øverste politiske organ. Side20

21 2. Harstad kommune mener på generelt grunnlag ikke bør innføres reservasjonsrett for fastleger og støtter derfor ikke den foreslåtte lovendringen. 3. Kvinner har en lovbestemt rett til abort. Å innføre en reservasjonsrett for leger som ikke har en aktiv rolle i forbindelse med selve behandlingen er å sette grenser for denne retten. Kvinnens rettigheter bør vektes tyngst og gå foran hensynet til fastlegens tro og livssyn. 4. Fastlegens rett til å beskytte sine etiske/moralske verdier bør ikke ha større rett enn andre offentlige yrkesgrupper. 5. Dersom forslaget i Høringsnotatet til HOD vedrørende lovendring blir vedtatt støtter Harstad kommune forslaget om at kommunene selv avgjør reservasjonsmuligheten. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen enhetsleder Side21

22 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon) Forskrift om endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843). 1 Side22

23 1 Høringsnotatets hovedinnhold Bakgrunn Debatt om fastlegers reservasjonsmulighet Vedtak på Legeforeningens landsstyremøte Stålset-utvalget NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunnet Kartlegging av reservasjonspraksis Adgang for fastleger til å reservere seg av samvittighetsgrunner Innledning Gjeldende rett Menneskerettighetene - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet og forbud mot diskriminering på grunn av kjønn m.m Reservasjon mot å utføre eller assistere ved abortinngrep Reservasjon mot å utføre eller assisterte ved assistert befruktning Reservasjon mot å henvise til assistert befruktning og abort og mot å forskrive og sette inn prevensjon Departementets vurderinger og forslag Bør fastleger kunne reservere seg av samvittighetsgrunner? Hvilke oppgaver bør fastlegene kunne reservere seg mot? Forutsetninger for å kunne inngå avtale om reservasjon Informasjon om reservasjonsavtalen til listepasienter og kommunens øvrige innbyggere Melding til fylkesmannen ved inngåelse av avtaler Mulighet for å avslutte en avtale Oppsummering Rett til å skifte fastlege ved reservasjon Gjeldende rett - valg og skifte av fastlege Departementets vurderinger og forslag Rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg Rett til å skifte fastlege for jenter mellom 14 og 16 år Økonomiske og administrative konsekvenser Merknader til endringene i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven Side23

24 7 Forslag til lov om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven Utkast til forskrift om endringer i fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen Merknader til endringene i fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen Høringsnotatets hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte forskrifter om reservasjon mot aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Videre foreslår departementet en endring i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c fjerde ledd. Endringen skal gi grunnlag for forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til abort. I høringsnotatet foreslår departementet også endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843). Kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reservere seg av samvittighetsgrunner mot å henvise kvinner til abort. Fastlegen som reserverer seg må sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon, må fastlegen dokumentere at han eller hun har inngått en skriftlig avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene. Fastlegen som har reservert seg skal også informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege. Personer som står på listen til en fastlege som reserverer seg, skal få rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to skifter per kalenderår. Før kommunen kan inngå en avtale om reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne lister slik at de som ønsker det kan skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. 3 Side24

25 Fastlegen skal informere alle sine eksisterende listeinnbyggere om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått. Kommunen skal sørge for at alle innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg slik at innbyggerne er kjent med det når de skal velge fastlege. Dette kan for eksempel fremgå av nettsiden for skifte av fastleger MinFastlege. Forslagene i denne høringen er en oppfølgning av Regjeringens samarbeidsavtale med KrF der partene ble enige om at det skal gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening. Avtalen er fulgt opp i Regjeringsplattformen. 2 Bakgrunn 2.1 Debatt om fastlegers reservasjonsmulighet Da felles ekteskapslov ble vedtatt i 2008, ble det tillatt å gi assistert befruktning til lesbiske par. Etter det fikk Rådet for legeetikk henvendelser fra leger som av overbevisningsgrunner ikke så seg i stand til å henvise lesbiske par til assistert befruktning. Rådet drøftet spørsmålet om legers reservasjonsadgang i forhold til etiske regler for leger i møte 20. august Det kom til at leger må kunne reservere seg mot å utføre oppgaver som de av alvorlige overbevisningsgrunner er mot, blant annet å henvise til abort eller henvise lesbiske par til assistert befruktning. I brev til Rådet 24. februar 2009 og brev til Legeforeningen 23. juni 2009 uttrykte Helseog omsorgsdepartementet aksept for en ordning der kommuner gav leger mulighet til å overlate henvisning til assistert befruktning til andre leger. Uttalelsen gjaldt allmennleger generelt og ikke fastleger spesielt. Blant andre Legeforeningen og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) reagerte på disse uttalelsene. LLH viste blant annet til at de hadde fått mange henvendelser fra lesbiske om svært ubehagelige opplevelser fordi leger nektet å henvise til assistert befruktning. Etter en nærmere gjennomgang av det juridiske grunnlaget for reservasjon, fant departementet at fastlegeforskriften fra 2001 ikke åpner for at fastleger med listeansvar kan få adgang til å reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning eller til å forskrive eller sette inn prevensjon. Departementet informerte om dette standpunktet i rundskriv I-4/2011 om reservasjon for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Se nærmere om rundskrivet under punkt Vedtak på Legeforeningens landsstyremøte Legeforeningen behandlet spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg mot å henvise til abort m.m. på landsstyremøtet 6. juni Landsstyremøtet fattet følgende vedtak: Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling. 4 Side25

26 Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter. Reservasjonsmulighetene må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten på en slik måte at disse hensyn kan ivaretas. Pasientene skal alltid møtes med forståelse og respekt. Forutsigbarhet for pasientene må sikres gjennom god informasjon. 2.3 Stålset-utvalget NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunnet Spørsmålet om fastleger bør få mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning og til å forskrive eller sette inn prevensjon ble drøftet av Stålsetutvalget, jf. NOU 2013:1. Et flertall i utvalget (11 av 15) ville ikke tilrå å gi fastleger rett til å reservere seg mot å henvise til abort, assistert befruktning eller til å forskrive eller sette inn prevensjon. Flertallet uttalte: Utvalgets medlemmer Bernt, Fjellheim, Kaur, Leirvik, Melby, Reikvam, Sandvig, Skjælaaen Strand, Stålsett og Sultan vil etter en samlet vurdering ikke tilrå at reservasjonsretten utvides i forhold til de avgrensninger som ble vedtatt da abortloven ble endret i De avveininger som ble gjort på dette punktet da, er holdbare også i dag. Det bør ikke aksepteres at legens oppfatninger av ulike spørsmål som abort, assistert befruktning og prevensjon skal kunne hindre tilgang til en likeverdig og forutsigbar førstelinje i alle landets kommuner innen den offentlige helsetjenesten. Mindretallet (4 av 15) gikk inn for en reservasjonsrett og uttalte: Utvalgets medlemmer Breistein, Haugland, Hompland og Tumidajewicz finner etter en samlet vurdering å vektlegge verdien av at også helsetjenestens førstelinje er åpen for personer med ulike syn på spørsmål som er viktige ut fra deres dypeste overbevisning når det gjelder spørsmål knyttet opp mot liv og død. Disse medlemmene viser til at dagens langvarige praksis når det gjelder reservasjonsretten ved henvisninger til abort ikke har medført vesentlige problemer. Det bør derfor være mulig for fastleger å reservere seg mot å henvise til abort. 2.4 Kartlegging av reservasjonspraksis For å få bedre oversikt over praksis, ble Helsedirektoratet i juni 2011 bedt om å kartlegge omfanget av samvittighetsbaserte reservasjoner i helsetjenesten, blant annet hvor mange fastleger som har reservert seg mot å henvise til abort m.v. Undersøkelsen ble gjennomført ved at Helsedirektoratet ba landets fylkesmenn, de regionale helseforetakene og Statens helsetilsyn om å redegjøre for antall skriftlige avtaler om reservasjon, stilltiende avtaler og omfanget av klagesaker der pasienter har opplevd å bli avvist av leger som ikke vil utføre oppgaver av samvittighetsgrunner. Fylkesmennene og de regionale helseforetakene henvendte seg til sine respektive kommuner og helseforetak for å innhente nødvendig informasjon. Resultatet av kartleggingen viste at det er et begrenset antall slike reservasjoner. Fra primærhelsetjenesten er det rapportert om 16 tilfeller av samvittighetsbaserte reservasjoner mot å henvise til svangerskapsavbrudd og assistert befruktning. I spesialisthelsetjenesten er det rapportert om i alt 79 fritak som alle gjelder svangerskapsavbrudd. Et klart flertall av disse gjelder jordmødre. 5 Side26

27 Ingen melder om at pasienter har problemer med å få den helsehjelpen de trenger, men Statens helsetilsyn peker på at dette er følsomme områder der det kan være høyere terskel for å klage til tilsynsmyndighetene. Det kan derfor være at vi ikke kjenner det reelle omfanget av slike tilfeller. Det er mange kommuner som ikke svarte på undersøkelsen. Den er derfor ikke komplett, men gir et visst inntrykk av omfanget av slike avtaler. 3 Adgang for fastleger til å reservere seg av samvittighetsgrunner 3.1 Innledning Diskusjonen om reservasjon av samvittighetsgrunner for fastleger har først og fremst vært knyttet til fritak fra å henvise til assistert befruktning og abort og til å forskrive og sette inn prevensjon. Omtalen av gjeldende rett er derfor konsentrert om disse oppgavene. I tillegg er det gitt en kort beskrivelse av regler og praksis for reservasjon mot å utføre abortinngrep og mot å gi assistert befruktning. Dersom aktiv dødshjelp skulle bli tillatt, mener mange at fastleger også bør kunne reservere seg mot det. Aktiv dødshjelp er ikke tillatt i Norge i dag. Dagens regelverk inneholder derfor ikke noen bestemmelser om rett til å reservere seg mot aktiv dødshjelp. Spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg av samvittighetsgrunner handler om vern om samvittighetsfriheten på den ene siden og ivaretakelsen av pasientenes rettigheter og da særlig kvinners rett til abort - på den andre siden. Nedenfor er det derfor også gitt en kort omtale av tanke-, samvittighets- og religionsfriheten og forbud mot diskriminering på grunn av kjønn m.m etter menneskerettighetene. 3.2 Gjeldende rett Menneskerettighetene - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet og forbud mot diskriminering på grunn av kjønn m.m. En reservasjonsmulighet vil støtte opp under legenes samvittighetsfrihet. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9 gir rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Disse konvensjonene gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven 2 (lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettenes stilling i norsk rett). Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9 lyder: Art 9. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet 1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller 6 Side27