Namdalseid formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Namdalseid formannskap Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 08:30 Merk tidspunkt! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller på e-post til: postmottak@namdalseid.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Agenda for dagen: 08:30-12:30 Møte med Fylkesmannen, inkl. lunsj 13:00-14:00 Møte i administrasjonsutvalget 14:00-16:00 Behandling av ordinære saker i formannskapet Orientering- og drøftingssak i formannskapet Mulige løsninger renovering skole/idrettsbygg Steinar Lyngstad Ordfører Kjell Einvik Rådmann Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 9/14 Innhold Referatsaker RS 9/14 Årsrapport fra Skjenkekontrollen i Namdalen 2013 RS 10/14 RS 11/14 PS 10/14 PS 11/14 Rapport etter forsøkt utført skjenkekontroll ved Lyngen Fjordhotell AS Rapporter etter utførte salgskontroller på Nerbutikken AS, Coop Namdalseid og Coop Sjøåsen Reservasjonsrett for fastleger - høringsuttalelse Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper. Forskrift. PS 12/14 Ny pensjonsordning for folkevalgte fra PS 13/14 PS 14/14 PS 15/14 Strupen Eiendom As - Søknad om omdisponering av lån. Søknad om støtte til husleie, "Eide Sammen mot Kreft" Intensjonsavtale vedr. kraftproduksjon på Statland. Lukket Side3

4 PS9/14Referatsaker RS9/14ÅrsrapportfraSkjenkekontrolleniNamdalen2013 RS10/14RapportetterforsøktutførtskjenkekontrollvedLyngenFjordhotell AS RS11/14RapporteretterutførtesalgskontrollerpåNerbutikkenAS,Coop NamdalseidogCoopSjøåsen Side4

5 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Reservasjonsrett for fastleger - høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 10/ Namdalseid kommunestyre 7/ Rådmannens innstilling Namdalseid kommune ønsker ikke at det innføres en ordning med reservasjonsrett for fastleger, av hensyn til tilgjengeligheten av lovpålagte helsetjenester for innbyggerne. Kommunestyret mener at hensynet til kvinner i en sårbar situasjon veier tyngst og ber derfor om at Helse- og omsorgsdepartementets forslag ikke blir vedtatt. Dersom forslaget blir vedtatt, vil kommunen ikke tillate fastlegekontrakter som åpner for at fastleger kan reservere seg mot å bistå pasienten i å begjære abort. Hjemmel for vedtaket er: Side5

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Reservasjonsrett for fastleger - høringsuttalelse Vedlegg Nr. Tittel 1 Høringsbrev - Reservasjonsrett for fastleger 2 Høringsnotat - Reservasjonsrett for fastleger Saksopplysninger Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag om reservasjonsordning for fastleger. Departementet foreslår at det åpnes for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Fastlegen skal, før avtale kan inngås, dokumentere avtale med annen fastlege, som kan utføre konsultasjonen innen neste virkedag. Den reserverte fastlegen skal informere kvinner som henvender seg med spørsmål om abort om at de kan kontakte sykehus direkte, for å få utført abortinngrepet. Fastleger som reserverer seg skal informere alle listeinnbyggere om reservasjonen. Kommunen skal sørge for at alle innbyggere får informasjon om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg. Før en kommune kan inngå avtale om reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne lister, slik at de som ønsker det kan skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Vurdering For at avtale om reservasjon skal kunne inngås, må det være andre fastleger i nærheten som kan ta imot pasienter. I Namdalseid kommune er det to fastleger, slik at en avtale om reservasjonsrett vil medførebegrenset valgmulighet og dårligere tilgjengelighet til lovpålagte helsetjenester for listeinnbyggere i Namdalseid kommune. Det samme vil være tilfelle for flere kommuner av Namdalseids størrelse og beliggenhet. I tillegg synes ordningen å ville medføre ekstra administrasjon, blant annet knyttet til avtaleinngåelser, både mellom kommune og fastlege og fastleger imellom, samt informasjonskrav både for fastleger og kommuner overfor innbyggerne. Til orientering behandles denne høringen ulikt i kommunene. En del kommuner har valgt administrative uttalelser, mens andre legger det frem for politisk behandling. Flatanger og Osen kommune har behandlet saken politisk og har samme holdning til saken som innstillingen i Namdalseid kommune. Side6

7 Høringsbrev - regjeringen.no Side 1 av 1 HELSE- OG OMSORGSDEPARTE ENTET '17130b Du er her: reciierinoen.no / Helse- o omsor sde artementet / Dokumenter / Hørincier / Høringsbrev Høring reservasjonsordning for fastleger Høringsbrev, Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon) og forskrift om endringer i fastlegeforskriften og forskrift om pasient- og brukerrettigheter I fastlegeordningen. Departementet foreslår å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner tll abort. Vi ber om høringsinstansenes syn på forslaget innen onsdag 30. april Høringsuttalelsene sendes fortrinnsvis elektronisk til ostmo ak hod.de,no eller per post til Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo. Høringsnotatet er lagt ut på departementets nettside på adresse: htt : rin en.n nb de ho dok hoerin er.html?id=1904. Spørsmål til forslagene kan rettes til seniorrådgiver Marianne Sælen på e-post marlanne.salen@hod.dep.no eller telefon VI ber høringsinstansene vurdere om høringsnotatet bør forelegges eventuelle underliggende organer. Institusjoner og andre som ikke står oppført på høringslisten, kan også gi høringsuttalelse. Med vennlig hilsen Kari Sønderland (e.f.) ekspedisjonssjef Marianne Sælen seniorrådgiver Regjeringen.no benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonsk trafikkmåling og optirnalisering av tjenesten. Du kan lese mer om vår bruk av informasjonskapsler eller fo vanlig hvis du godtar dette /horing---reservas Side7

8 Høringsnotat (L1 (36 Helse- o omsor sde artementet Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon) Forskrift om endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843). Side8

9 1 Høringsnotatets hovedinnhold 3 2 Bakgrunn Debatt om fastlegers reservasjonsmulighet Vedtak på Legeforeningens landsstyremøte Stålset-utvalget NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunnet Kartlegging av reservasjonspraksis 5 3 Adgang for fastleger til å reservere seg av samvittighetsgrunner Innledning Gjeldende rett Menneskerettighetene - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet og forbud mot diskriminering på grunn av kjønn m.m Reservasjon mot å utføre eller assistere ved abortinngrep Reservasjon mot å utføre eller assisterte ved assistert befruktning Reservasjon mot å henvise til assistert befruktning og abort og mot å forskrive og sette inn prevensjon Departementets vurderinger og forslag Bør fastleger kunne reservere seg av samvittigbetsgrunner? Hvilke oppgaver bør fastlegene kunne reservere seg mot? Forutsetninger for å kunne inngå avtale om reservasjon Informasjon om reservasjonsavtalen til listepasienter og kommunens øvrige innbyggere Melding til fylkesmannen ved inngåelse av avtaler Mulighet for å avslutte en avtale Oppsummering 14 4 Rett til å skifte fastlege ved reservasjon Gjeldende rett - valg og skifte av fastlege Departementets vurderinger og forslag Rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg Rett til å skifte fastlege for jenter mellom 14 og 16 år 16 5 Økonomiske og administrative konsekvenser 16 6 Merknader til endringene i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven 18 2 Side9

10 7 Forslag til lov om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven 18 8 Utkast til forskrift om endringer i fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 19 9 Merknader til endringene i fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 22 1 Høringsnotatets hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte forskrifter om reservasjon mot aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Videre foreslår departementet en endring i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c f:jerde ledd. Endringen skal gi grunnlag for forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til abort. I høringsnotatet foreslår departementet også endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843). Kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reservere seg av samvittighetsgrunner mot å henvise kvinner til abort. Fastlegen som reserverer seg må sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon, må fastlegen dokumentere at han eller hun har inngått en skriftlig avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene. Fastlegen som har reservert seg skal også informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege. Personer som står på listen til en fastlege som reserverer seg, skal få rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to skifter per kalenderår. Før kommunen kan inngå en avtale om reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne lister slik at de som ønsker det kan skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. 3 Side10

11 Fastlegen skal informere alle sine eksisterende listeinnbyggere om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått. Kommunen skal sørge for at alle innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg slik at innbyggerne er kjent med det når de skal velge fastlege. Dette kan for eksempel fremgå av nettsiden for skifte av fastleger MinFastlege. Forslagene i denne høringen er en oppfølgning av Regjeringens samarbeidsavtale med KrF der partene ble enige om at det skal gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening. Avtalen er fulgt opp i Regjeringsplattformen. 2 Bakgrunn 2.1 Debatt om fastlegers reservasjonsmulighet Da felles ekteskapslov ble vedtatt i 2008, ble det tillatt å gi assistert befruktning til lesbiske par. Etter det fikk Rådet for legeetikk henvendelser fra leger som av overbevisningsgrunner ikke så seg i stand til å henvise lesbiske par til assistert befruktning. Rådet drøftet spørsmålet om legers reservasjonsadgang i forhold til etiske regler for leger i møte 20. august Det kom til at leger må kunne reservere seg mot å utføre oppgaver som de av alvorlige overbevisningsgrunner er mot, blant annet å henvise til abort eller henvise lesbiske par til assistert befruktning. I brev til Rådet 24. februar 2009 og brev til Legeforeningen 23. juni 2009 uttrykte Helseog omsorgsdepartementet aksept for en ordning der kommuner gav leger mulighet til å overlate henvisning til assistert befruktning til andre leger. Uttalelsen gjaldt allmennleger generelt og ikke fastleger spesielt. Blant andre Legeforeningen og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) reagerte på disse uttalelsene. LLH viste blant annet til at de hadde fått mange henvendelser fra lesbiske om svært ubehagelige opplevelser fordi leger nektet å henvise til assistert befruktning. Etter en nærmere gjennomgang av det juridiske grunnlaget for reservasjon, fant departementet at fastlegeforskriften fra 2001 ikke åpner for at fastleger med listeansvar kan få adgang til å reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning eller til å forskrive eller sette inn prevensjon. Departementet informerte om dette standpunktet i rundskriv 1-4/2011 om reservasjon for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Se nærmere om rundskrivet under punkt Vedtak på Legeforeningens landsstyremøte Legeforeningen behandlet spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg mot å henvise til abort m.m. på landsstyremøtet 6. juni Landsstyremøtet fattet følgende vedtak: "Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og dod kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling. 4 Side11

12 Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter. Reservasjonsmulighetene må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten på en slik måte at disse hensyn kan ivaretas. Pasientene skal alltid møtes med forståelse og respekt. Forutsigbarhet for pasientene må sikres gjennom god informasjon." 2.3 Stålset-utvalget NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunnet Spørsmålet om fastleger bør få mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning og til å forskrive eller sette inn prevensjon ble drøftet av Stålsetutvalget, jf. NOU 2013:1. Et flertall i utvalget (11 av 15) ville ikke tilrå å gi fastleger rett til å reservere seg mot å henvise til abort, assistert befruktning eller til å forskrive eller sette inn prevensjon. Flertallet uttalte: " Utvalgets medlemmer Bernt, Fjellheim, Kaur, Leirvik, Melby, Reikvam, Sandvig, Skjælaaen Strand, Stålsett og Sultan vil etter en samlet vurdering ikke tilrå at reservasjonsretten utvides i forhold til de avgrensninger som ble vedtatt da abortloven ble endret i De avveininger som ble gjort på dette punktet da, er holdbare også i dag. Det bør ikke aksepteres at legens oppfatninger av ulike spørsmål som abort, assistert befruktning og prevensjon skal kunne hindre tilgang til en likeverdig og forutsigbar førstelinje i alle landets kommuner innen den offentlige helsetjenesten." Mindretallet (4 av 15) gikk inn for en reservasjonsrett og uttalte: " Utvalgets medlemmer Breistein, Haugland, Hompland og Tumidajewicz finner etter en samlet vurdering å vektlegge verdien av at også helsetjenestens førstelinje er åpen for personer med ulike syn på spørsmål som er viktige ut fra deres dypeste overbevisning når det gjelder spørsmål knyttet opp mot liv og død. Disse medlemmene viser til at dagens langvarige praksis når det gjelder reservasjonsretten ved henvisninger til abort ikke har medført vesentlige problemer. Det bør derfor være mulig for fastleger å reservere seg mot å henvise til abort." 2.4 Kartlegging av reservasjonspraksis For å få bedre oversikt over praksis, ble Helsedirektoratet i juni 2011 bedt om å kartlegge omfanget av samvittighetsbaserte reservasjoner i helsetjenesten, blant annet hvor mange fastleger som har reservert seg mot å henvise til abort m.v. Undersøkelsen ble gjennomført ved at Helsedirektoratet ba landets fylkesmenn, de regionale helseforetakene og Statens helsetilsyn om å redegjøre for antall skriftlige avtaler om reservasjon, stilltiende avtaler og omfanget av klagesaker der pasienter har opplevd å bli avvist av leger som ikke vil utføre oppgaver av samvittighetsgrunner. Fylkesmennene og de regionale helseforetakene henvendte seg til sine respektive kommuner og helseforetak for å innhente nødvendig informasjon. Resultatet av kartleggingen viste at det er et begrenset antall slike reservasjoner. Fra primærhelsetjenesten er det rapportert om 16 tilfeller av samvittighetsbaserte reservasjoner mot å henvise til svangerskapsavbrudd og assistert befruktning. I spesialisthelsetjenesten er det rapportert om i alt 79 fritak som alle gjelder svangerskapsavbrudd. Et klart flertall av disse gjelder jordmødre. 5 Side12

13 Ingen melder om at pasienter har problemer med å få den helsehjelpen de trenger, men Statens helsetilsyn peker på at dette er følsomme områder der det kan være høyere terskel for å klage til tilsynsmyndighetene. Det kan derfor være at vi ikke kjenner det reelle omfanget av slike tilfeller. Det er mange kommuner som ikke svarte på undersøkelsen. Den er derfor ikke komplett, men gir et visst inntrykk av omfanget av slike avtaler. 3 Adgang for fastleger til å reservere seg av samvittighetsgrunner 3.1 Innledning Diskusjonen om reservasjon av samvittighetsgrunner for fastleger har først og fremst vært knyttet til fritak fra å henvise til assistert befruktning og abort og til å forskrive og sette inn prevensjon. Omtalen av gjeldende rett er derfor konsentrert om disse oppgavene. I tillegg er det gitt en kort beskrivelse av regler og praksis for reservasjon mot å utføre abortinngrep og mot å gi assistert befruktning. Dersom aktiv dødshjelp skulle bli tillatt, mener mange at fastleger også bør kunne reservere seg mot det. Aktiv dødshjelp er ikke tillatt i Norge i dag. Dagens regelverk inneholder derfor ikke noen bestemmelser om rett til å reservere seg mot aktiv dødshjelp. Spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg av samvittighetsgrunner handler om vern om samvittighetsfriheten på den ene siden og ivaretakelsen av pasientenes rettigheter og da særlig kvinners rett til abort - på den andre siden. Nedenfor er det derfor også gitt en kort omtale av tanke-, samvittighets- og religionsfriheten og forbud mot diskriminering på grunn av kjønn m.m etter menneskerettighetene. 3.2 Gjeldende rett Menneskerettighetene - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet og forbud mot diskriminering på grunn av kjønn m.m. En reservasjonsmulighet vil støtte opp under legenes samvittighetsfrihet. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9 gir rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Disse konvensjonene gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven 2 (lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettenes stilling i norsk rett). Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9 lyder: "Art 9. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet 1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller 6 Side13

14 sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. 2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter." Bestemmelsen gir enhver rett til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. Å pålegge en lege å henvise til abort eller assistert befruktning dersom det strider mot legens overbevisning, må regnes som en begrensning i samvittighets- og religionsfriheten. Staten kan imidlertid begrense borgernes frihet til å gi uttrykk for sin overbevisning dersom begrensningene er forskrevet ved lov og er "nødvendig i et demokratisk samfunn". I vurderingen av om et pålegg overfor fastleger om å utføre arbeidsoppgaver som strider mot deres overbevisning, for eksempel å henvise pasienter til abort, er et "nødvendig" inngrep i deres tanke-, samvittighets- og religionsfrihet må det gjøres en avveining av om inngrepet er rimelig og forholdsmessig vurdert opp mot de formål som søkes oppnådd. Andre menneskerettigheter kan være et slikt formål Det at legen har mulighet til å bytte arbeid kan ikke være avgjørende. Det er tidligere lagt til grunn at begrensninger i en arbeidstakers utøvelse av sin religion i arbeidstiden ikke er å anse som et inngrep i en persons religionsfrihet, dersom arbeidstakeren har mulighet til å fratre sin stilling og skifte arbeid. Den europeiske menneskerettsdomstolen har imidlertid i en dom av 15. januar 2013 lagt til grunn at muligheten for å bytte arbeid ikke automatisk beskytter religionsfriheten. Denne muligheten skal heller tas med som et av flere momenter i vurderingen av om en eventuell begrensning i relgionsfriheten er forholdsmessig (EMDN ). Samvittighets- og religionsfriheten og andre menneskerettigheter må avgrenses og avveies mot hverandre. Det følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 26 og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12 jf. artikkel 2, at alle skal ha samme tilgang til helsetjenester uten diskriminering på grunn av kjønn, seksuell orientering osv. FNs kvinnediskrimineringskonvensjon artikkel 12 sier at staten "skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å avskaffe diskriminering av kvinner på helseområdet, for å sikre tilgang til helsetjenester, herunder hjelp til familieplanlegging, på grunnlag av likestilling mellom menn og kvinner." Alle tre konvensjonene gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven 2. Forbud mot diskriminering på grunn av kjønn er lovfestet i likestillingsloven. Forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering er lovfestet i diskrimineringsloven om seksuell orientering. Alle private og offentlige helsetjenester omfattes av disse lovene. Det følger av dette at staten kan gi fastleger en reservasjonsmulighet, men at helsetjenestene skal tilbys på en måte som ikke virker diskriminerende overfor bestemte grupper som kvinner eller homofile. 7 Side14

15 3.2.2 Reservasjon mot å utføre eller assistere ved abortinngrep Etter abortloven 2 andre ledd har kvinner rett til selvbestemt abort dersom inngrepet kan utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke. Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke avgjør en nemnd om svangerskapet kan avbrytes, jf. 2 tredje ledd. De regionale helseforetakene har ansvaret for at kvinnen for oppfylt retten til abort. Helseforetakene skal organisere sykehustjenesten slik at kvinner innen helseregionen til enhver tid kan få utført abort, jf. abortloven 14. Helsepersonell ansatt ved sykehus og avdelinger der det utføres aborter, har som en av sine arbeidsoppgaver å utføre eller assistere ved abortinngrep. Etter abortloven 14 og abortforskriften 15 har imidlertid helsepersonell rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner mot å utføre eller assistere ved abortinngrep. Retten til fritak gjelder ikke mottaking, journalskriving og for- og etterbehandling. Den gjelder heller ikke for helsepersonell som gir kvinnen stell og pleie før, under og etter inngrepet. Ved medikamentell abort gjelder retten til fritak også helsepersonell som forskriver eller administrerer medikamenter i forbindelse med avbruddet. Helsepersonell som ber om fritak, må reservere seg generelt mot alle svangerskapsavbrudd. Helsepersonell har ikke anledning til å reservere seg mot å utføre eller assistere bare ved enkelte abortinngrep. Dersom det er nødvendig for å sikre at kvinner innen helseregionen til enhver tid kan få utført abort, kan sykehuset ved utlysning av stillinger sette som vilkår for ansettelse at vedkommende er villig til å utføre abortinngrep, jf. abortforskriften 17. Helsepersonell som søker stilling ved en avdeling der det utføres aborter skal på anmodning oppgi om de ønsker å reservere seg Reservasjon mot å utføre eller assisterte ved assistert befruktning Ved vedtagelsen av felles ekteskapslov i 2008 fikk lesbiske par adgang til å få assistert befruktning, jf. bioteknologiloven kapittel 2. Samtidig fattet Stortinget et anmodningsvedtak (nr. 614) der regjeringen ble bedt om å "sørge for at det legges til rette for at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det i enkelttilfeller, skal kunne fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning". Departementet har fulgt opp Stortingets vedtak ved å be de regionale helseforetakene organisere og tilrettelegge sitt tilbud om assistert befruktning slik at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, kan fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning Reservasjon mot å henvise til assistert befruktning og abort og mot å forskrive og sette inn prevensjon Etter abortloven 5 og 6 skal begjæring om abort settes frem overfor en lege eller en nemnd. Legen skal tilby kvinnen informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne, gi henne råd slik at hun skal kunne treffe sitt endelige valg, gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger og sende begjæring sammen med en skriftlig henvising til den avdeling eller institusjon hvor inngrepet skal utføres. 8 Side15

16 Bestemmelsen i abortloven 14 og abortforskriften 15 gir rett til reservasjon for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Den regulerer rett til å reservere seg mot å assistere og utføre abortinngrep, men gir ikke rett til å reservere seg mot å henvise til abort og de andre oppgavene etter abortloven 5 og 6. Abortloven og -forskriften har heller ingen andre regler som gir leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten en rett til å reservere seg mot å henvise til abort. På samme måte gjaldt Stortingets anmodningsvedtak nr. 614 bare utførelse og assistanse ved assistert befruktning. Vedtaket omfattet ikke reservasjon mot å henvise til assistert befruktning Helsetilsynets praksis og rundskriv fra 1995 I tiden etter at abortloven ble vedtatt har enkelte leger praktisert en reservasjonsordning. Statens helsetilsyn har i rundskriv 20. juni 1995 til landets fylkesleger (IK-24195) og i senere praksis, bl.a. i en tilsynssak fra 2005, lagt til grunn at det er anledning for leger til å reservere seg mot å henvise til abort m.v. av samvittighetsgrunner dersom helsetilbudet til pasientene ivaretas tilstrekkelig. Statens helsetilsyn skriver følgende om dette i sitt rundskriv: "Kommunene har plikt til å yte nødvendig helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven. I små kommuner hvor det er få leger vil det lett medfore uakseptable belastninger for de kvinner det gjelder, dersom det aksepteres at legene tar forbehold mot å yte visse typer helsehjelp. Vi vil understreke at kommunene bør ta hensyn til dette ved ansettelser, slik at de ikke kommer i en situasjon hvor helsetilbudet i kommunen blir utilfredsstillende. Vi ber fylkeslegene orientere kommunene om dette slik at det ved nyansettelser i kommunehelsetjenesten blir tatt hensyn til at de omtalte tjenestene kan tilbys." Helse- og omsorgsdepartementets fortolkning i rundskriv fra 2011 Debatten som oppstod i kjølevann av den nye ekteskapsloven gjorde at departementet gikk nærmere gjennom det juridiske grunnlaget for spørsmålet om leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har adgang til å reservere seg mot å utføre bestemte oppgaver av samvittighetsgrunner. Departementet presenterte sin fortolkning i rundskriv 1-4/2011: "Allmennleger og fastleger tilknyttet den kommunale helse- og omsorgstjenesten har i dag ingen lov- eller forskriftsfestet rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner. Dette gjelder for eksempel oppgaver knyttet til prevensjon og familieplanlegging samt henvisning til assistert befruktning eller abort. Når det gjelder sporsmålet om en lege av samvittighetsgrunner skal ha mulighet til å reservere seg mot å utføre bestemte oppgaver, må man skille mellom allmennleger og fastleger. Med fastlege menes lege som har inngått avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen, jf fastlegeforskriften 2. Når det gjelder fastleger, uavhengig av om de er selvstendig nceringsdrivende eller ikke, er det ikke hjemmel for kommunen til å frita legen for oppgaver som er pålagt ved lov eller forskrift. Fastlegens listeansvar følger av fastlegeforskriften 7, der det fremgår 9 Side16

17 blant annet at "fastlegen skal ha ansvaret for allmennlegetilbudet til personer på sin liste innen de rammer som gjelder for fastlegeordningen i lov, forskrift og sentral avtale". Listeansvaret omfatter også "henvisning til andre helsetjenester etter behov", If merknadene til forskriftsbestemmelsen. Med andre ord, er det pasientens behov for henvisning som er styrende for fastlegen. Bestemmelsen gir ikke en rett for fastlegen til å nekte eller unnlate å henvise pasienten videre av andre grunner enn at pasienten ikke har behov for en videre henvisning. Videre er det ifastlegeforskrjften 7 ikke gitt en adgang for partene, dvs, kommunen og fastlegen, til å fravike denne bestemmelsen. Det er dermed ikke anledning for kommunen og fastlegen til - gjennom avtale - å bli enige om å innsnevre fastlegens listeansvar, herunder å avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner ikke skal utføre visse oppgaver. Når det gjelder leger som er ansatt i kommunen og som ikke har et listeansvar som fastlege, kan vedkommende lege på gitte vilkår gis mulighet til å reservere seg. Ifølge gjeldende helselovgivning er det kommunene som har ansvar for å sørge for at alle får det helsetilbudet de har krav på etter kommunehelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. Et slikt "sørge-for-ansvar" er også videreført i den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven som ble vedtatt av Stortinget i juni Begrepet "sørge-for" pålegger kommunen ansvaret for at tjenestene gjøres tilgjengelige for de som har rett til å motta tjenestene. Kommunen kan enten utføre tjenestene selv eller inngå avtale med andre private eller offentlige tjenesteytere. Dette innebærer at for leger som utfører oppgaver på vegne av kommunen og som ikke har listeansvar, kan kommunen velge å avtale at legen ikke skal utføre bestemte oppgaver. Departementet understreker at dersom en fast ansatt lege uten listeansvar etter avtale med arbeidsgiver gis mulighet til å reservere seg mot å utføre konkrete oppgaver, må det være en helt klar forutsetning at overføring fra én lege til en annen ikke innebærer noen ulempe av betydning for pasienten." Fortolkningen i rundskriv 1-4/2011 gjaldt forskrift om fastlegeordning i kommunene fra Den 1. januar 2013 ble denne forskriften opphevet og erstattet av en ny fastlegeforskrift (forskrift 29. august 2012 nr. 842) hjemlet i den nye helse- og omsorgstjenesteloven. I den nye fastlegeforskriften er fastlegens listeansvar videreført i forskriftens 10. Fastlegenes ansvar for å henvise pasienter er ytterligere presisert i en ny bestemmelse i 24. Fastleger skal etter denne henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten og til øvrige kommunale helsetjenester dersom pasienten har behov for det. 3.3 Departementets vurderinger og forslag Bør fastleger kunne reservere seg av samvittighetsgrunner? Departementet mener det er verdifullt for samfunnet at fastleger har høy etisk bevissthet og reflekterer over etiske spørsmål. Samfunnet er tjent med at det er rom for ulike overbevisninger og at fastleger ikke føler seg tvunget til å handle i strid med sin 10 Side17

18 samvittighet. Formålet bak retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet etter menneskerettighetsloven og EMK artikkel 9 bør støttes opp under. Samtidig er det viktig at samvittighetsfriheten og utøvelsen av den ikke påfører pasientene en uforholdsmessig belastning eller ulempe. Den klare hovedregelen bør være at pasienter kan regne med å få tilbud om alle de allmennlegetjenester som de har behov for hos sin faste lege. Fastlegene skal ivareta det offentliges interesse av at alle innbyggere får tilbud om en fast lege som gir allmennlegetjenester, informasjon og veiledning og som fyller rollen som hjelper og veiviser for pasientene inn mot den øvrige helsetjenesten. Departementet mener fastleger bør ha adgang til å reservere seg, men adgangen bør være begrenset og forbeholdt situasjoner med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Ved den nærmere utformingen av reservasjonsordningen må hensynet til pasientene veie tungt. Departementet foreslår en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 som gir hjemmel for forskrifter om fastlegers reservasjonsmulighet. Forskriftene skal blant annet regulere hvilke oppgaver fastlegene kan reservere seg mot og vilkår for en slik reservasjonsmulighet. Se nærmere vurdering av innholdet i forskriftene i punktene Hvilke oppgaver bør fastlegene kunne reservere seg mot? For enkelte leger oppleves det å skulle henvise en kvinne til abort som etisk svært problematisk. Det å skulle utføre denne oppgaven innebærer en alvorlig samvittighetskonflikt for disse legene. Samtidig er antallet henvisninger en fastlege gjør til abort per år relativt begrenset. Selv om oppgaven er viktig for den enkelte kvinne som trenger henvisningen, er denne oppgaven likevel ikke en gjennomgående og omfattende del av fastlegenes virksomhet. Det bør derfor være mulig å finne alternative løsninger som i større grad ivaretar fastlegens samvittighetsfrihet og som samtidig tar tilstrekkelig hensyn til pasientene. Departementet foreslår derfor at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise pasienter til abort. En klar forutsetning er imidlertid at den konkrete reservasjonsordningen ikke innebærer en urimelig ulempe for de aktuelle kvinnene. Legenes samvittighetsfrihet må avveies mot retten til lovbestemte helsetjenester. Departementet legger til grunn at retten til abort er helsetjenester som skal tilbys på en måte som ikke virker diskriminerende overfor kvinner, se punkt Reservasjonsmulighetene må utformes og praktiseres på en måte som imøtekommer både samvittighets- og religionsfriheten, og hensynet til likestilling og likebehandling. Med henvisning til abort menes her hele prosessen fra pasienten oppsøker legen med spørsmål eller ønske om abort og til begjæring og henvisning er sendt sykehuset. Fastleger som reserverer seg mot å henvise til abort bør også overlate oppgaven med å gi informasjon og råd til den legen som skal henvise. Fastlegen skal ikke kunne reservere seg mot å motta epikrise fra sykehuset etter at abortinngrepet er utført eller mot å følge kvinnen opp etter inngrepet. Kvinner som 11 Side18

19 eventuelt ikke ønsker å forholde seg til legen som har reservert seg i etterkant av inngrepet, kan velge å bytte fastlege. Reservasjonsadgangen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Dersom aktiv dødshjelp skulle bli tillatt i Norge, bør fastlegene også kunne reservere seg mot dette Forutsetninger for å kunne inngå avtale om reservasjon Kommunene har ansvaret for å organisere fastlegeordningen. De skal sørge for tilbud om allmennlegetjenester og at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen slik at alle som ønsker det får tilbud om plass på en fastleges liste. Det skal etter forslaget derfor være kommunene som vurderer ut fra lokale forhold om det er tilstrekkelig tilgang til fastleger til at en eller flere av fastlegene i kommunen kan reservere seg mot å henvise til abort uten at dette vil innebære en urimelig ulempe for kvinnene som blir berørt. Fastleger skal etter forslaget ikke få en rett til reservasjon, men en mulighet. Det vil være opp til den enkelte kommunen å avgjøre om de ønsker å inngå avtaler om reservasjon, såfremt vilkårene for å inngå slik avtale er oppfylt. For å unngå at reservasjoner skal påføre kvinner urimelig belastning, foreslår departementet at kvinner som vurderer eller ønsker henvisning til abort, men som står på liste hos en lege som har reservert seg, skal få tilbud om konsultasjon hos en annen lege i nærheten innen neste virkedag. Kommunen kan bare inngå avtale om reservasjon dersom det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger i nærheten som kan gjennomføre de aktuelle konsultasjonene. Fastleger som ønsker avtale om reservasjon må dokumentere at de har inngått en skriftlig avtale med en annen fastlege som forplikter seg til å gjennomføre konsultasjonene med kvinnene som vurderer eller ønsker henvisning til abort. Fastleger som ved avtale har påtatt seg å henvise en annen fastleges pasienter til abort, kan ikke kreve tilleggstakst 2hd for dette. Tilsvarende vil pasientens fastlege være avskåret fra å kreve betalt for en konsultasjon om abort som må avbrytes på grunn av legens reservasjon. Departementet foreslår at personer som står på liste til en fastlege som reserverer seg, skal ha rett til å skifte til en fastlege i nærheten som ikke har reservert seg, se nærmere omtale i kapittel 4. Det vil også være en forutsetning for at kommunen kan inngå en avtale om reservasjon, at det er tilstrekkelig tilgang til fastleger i nærheten med åpne lister som ikke har reservert seg til at denne rettigheten kan oppfylles Informasjon om reservasjonsavtalen til listepasienter og kommunens øvrige innbyggere Dersom en fastlege inngår avtale om å reservere seg mot å henvise til abort, kan noen av hans eller hennes eksisterende listepasienter ønske å skifte til en annen fastlege. Fastlegen skal derfor ha plikt til å informere sine eksisterende listeinnbyggere om avtalen straks den er inngått. Denne informasjonen er særlig viktig for kvinnene på legens liste som vil 12 Side19

20 kunne komme i den situasjon at de vurderer eller ønsker henvisning til abort. Informasjonen kan også være relevant for andre av legens pasienter som av prinsipielle grunner ikke ønsker å stå på liste hos en fastlege etter at han eller hun har reservert seg. Informasjonen skal gis direkte til den enkelte listeinnbygger, for eksempel i brev. Informasjon om hvilke fastleger som eventuelt reserverer seg mot å henvise pasienter til abort, skal også være lett tilgjengelig for kommunens øvrige innbyggere. Dette er viktig informasjon som innbyggerne skal ha tilgang til når de skal velge fastlege for første gang eller sette frem krav om å bytte fastlege. Kommunene har ansvar for å informere innbyggerne om hvilke leger som deltar i fastlegeordningen. Kommunene skal også ha ansvar for å informere om hvilke fastleger som eventuelt har reservert seg mot å henvise til abort. Informasjonen skal være tilgjengelig sammen med informasjon om hvilke leger som deltar i fastlegeordningen på nettsiden for bytte av fastlege (MinFastlege) og gjennom Fastlegetelefonen. I tillegg til plikten til å skaffe time hos en annen lege innen neste virkedag, foreslår departementet å presisere at fastleger som har reservert seg skal informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om muligheten for å sette frem begjæring om abort direkte overfor sykehuset uten henvisning fra lege, jf. abortforskriften Melding til fylkesmannen ved inngåelse av avtaler. Fylkesmennene skal føre tilsyn med hvordan kommuner oppfyller sine forpliktelser etter helse- og omsorgstjenesteloven og hvordan fastlegene utøver sin virksomhet, herunder praktiseringen av en reservasjonsordning. Departementet foreslår at kommuner som inngår avtale om reservasjon skal sende kopi av avtalen til fylkesmannen. Mulighetene for reaksjoner vil være de samme ved eventuelle brudd på dette regelverket som ved brudd på annet regelverk. Etter helsetilsynsloven 5 kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene dersom virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre eller på annen måte er uforsvarlig. Ett eksempel er at kommuner inngår avtaler om reservasjon i strid med regelverket, og det dermed ikke er tilstrekkelig tilgang til fastleger som kan henvise til abort. Tilsynsmyndighetene kan også gi administrative reaksjoner overfor den enkelte fastlege etter helsepersonelloven kapittel 11, for eksempel kan tilsynsmyndighetene gi fastlegen en advarsel Mulighet for å avslutte en avtale For å kunne ivareta tilbudet til kvinner som trenger henvisning til abort, må kommunen kunne si opp en avtale om reservasjon dersom tilgangen på fastleger med åpne lister reduseres, og det ikke er mulig for kvinner å skifte til en fastlege i nærheten som ikke reserverer seg. Kommunen skal også kunne si opp reservasjonsavtalen dersom fastlegen ikke ivaretar sin plikt til å informere sine listepasienter eller fastlegen ikke sørger for at kvinner på sin liste får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen 13 Side20

21 neste virkedag. Det samme gjelder dersom avtalen mellom fastlegen som har reservert seg og den andre legen som skal henvise fastlegens listepasienter faller bort Oppsummering Slik ordningen for reservasjonsmulighet for fastleger er foreslått utformet i dette høringsnotatet, mener departementet at pasientene er ivaretatt på en slik måte at ulempene er begrenset og tiltaket må vurderes som forholdsmessig. Dette gjelder særlig fordi fastlegene ikke skal få en rett til å reservere seg, men en mulighet dersom hensynet til pasientene kan ivaretas. Det skal også være begrenset hvilke oppgaver fastlegene kan reservere seg mot og en forutsetning for å kunne reservere seg skal være at det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger i nærheten som kan henvise til abort. Kvinnene skal ha rett til konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen neste virkedag, og det skal gis en utvidet rett til å bytte til en fastlege som ikke har reservert seg. Gjennom ordningen skal pasientene også være sikret lett tilgjengelig informasjon om hvilke leger som reserverer seg. Det er også viktig i denne sammenheng at kvinner som vurderer eller ønsker abort fortsatt skal ha mulighet for å sette frem abortbegjæring direkte overfor sykehus uten å gå veien om henvisning fra lege. 4 Rett til å skifte fastlege ved reservasjon 4.1 Gjeldende rett - valg og skifte av fastlege Retten til å stå på liste hos en fastlege og til å skifte fastlege er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c og forskrift 29. august 2012 nr. 843 om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. 2-1 c lyder: "Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos lege med fastlegeavtale. Det samme gjelder asylsøkere og deres familie når de er medlem av folketrygden. Personer som står på fastleges liste har rett til å skfiefastlege inntil to ganger i året, og rett til å få en ny vurdering av sin helsetilstand hos en annen lege med fastlegeavtale. Rettigheter i første og annet ledd gjelder ikke i de kommuner der plikten til å ha fastlegeordning er suspendert etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifier med nærmere bestemmelser om gjennomføring og utffiling av pasientrettighetene i fastlegeordningen, herunder om barns plassering på liste og om rett til å bytte fastlege." Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos en fastlege. Rettigheten omfatter også asylsøkere og deres familiemedlemmer når de er medlem av folketrygden, se også forskrift 14. mai 2008 nr. 460 om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer 14 Side21

22 Den som har rett til å stå på liste hos fastlege, kan sette frem ønske om en bestemt lege, jf. forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 2 andre ledd. Ønsket skal som hovedregel etterkommes så langt det er ledig plass på fastlegens liste. Det er adgang til å velge fastlege utenfor bostedskommunen, jf. 2 fjerde ledd. Den som ikke selv velger fastlege, vil bli plassert på listen til fastlege med ledig listeplass, jf. 2 tredje ledd. Den som ikke ønsker å delta i fastlegeordningen gir beskjed om det til sin kommune. Etter lovens 2-1 c andre ledd og forskriftens 6 har en person som står på fastleges liste rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året, så fremt det er ledig plass på annen fastleges liste. Fastlegen kan ikke nekte å ta vedkommende inn på listen dersom det er ledig plass på listen, så fremt ikke kommunen har fattet vedtak om å flytte personen fra denne listen på grunn av vedkommendes truende eller voldelige atferd, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften) 5 og 15 og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 2 sjette ledd. Kommunen og fastlegen avtaler et tak for antallet pasienter på den enkelte fastleges pasientliste. Det er ikke adgang for fastlege og kommune å avtale et høyere listetak enn 2 500, jf. fastlegeforskriften 34. Den øvre grensen på er satt for at fastlegene ikke skal få lengre lister enn det de kan betjene på en forsvarlig måte. Når fastsatt listetak er nådd, anses listen som lukket. Etter forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 4 er det bare barn under 16 år av allerede tilmeldte listeinnbyggere og tidligere tilmeldte listeinnbyggere som flytter tilbake til kommunen som har rett til å bli tatt inn på en lukket liste. Den midlertidig flyttingen fra kommunen må ikke overstige tre år. Den eller de som har foreldreansvaret velger fastlege for barn under 16 år, jf. forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 5 første ledd. Dersom fastlege ikke velges, plasseres barnet på samme liste som den eller de som har foreldreansvaret. Der foreldrene har felles foreldreansvar og samme adresse, plasseres barnet på samme liste som mor. Der foreldrene har felles foreldreansvar og forskjellig adresse, plasseres barnet på samme liste som den av foreldrene som har samme folkeregisteradresse som barnet. Ved fylte 16 år velger barnet selv fastlege, jf. 5 andre ledd. Er barnet mellom 12 og 16 år kan det selv fremsette krav om bestemt fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Er barnet under 12 år, fremsettes slikt krav av den eller de som har foreldreansvaret. Tilsvarende aldersgrenser gjelder for barnets rett til selv å skifte fastlege, jf. forskriftens 6 andre ledd. Når omsorgen og/eller foreldreansvaret er fratatt foreldrene, etter barneverntjenesteloven 4-8, 4-12 og 4-20, er det barneverntjenesten som kan velge fastlege for barnet, jf. forskriftens 5 tredje ledd. Skifte av fastlege skjer ved henvendelse til HELF0 (Helseøkonomiforvaltningen) eller på nettsiden MinFastlege. Fastlegebyttet gjelder fra den første dagen i måneden etter at det er registrert. 15 Side22

23 4.2 Departementets vurderinger og forslag Rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg Departementet foreslår at personer som står på liste hos en fastlege som har reservert seg, skal ha en utvidet rett til å skifte fastlege. Pasientene skal ha rett til å skifte til en fastlege i nærheten som henviser til abort. Dette skiftet skal ikke telle som et skifte etter reglene om inntil to skifter per år. Retten til å skifte til en lege som henviser til abort vil være særlig aktuell for kvinner som vil kunne få behov for henvisning til abort, men den vil også gjelde for andre som av ulike grunner ikke ønsker å ha en fastlege som har reservert seg Rett til å skifte fastlege for jenter mellom 14 og 16 år Hvis en jente under 16 år ber om abort, skal foreldrene som hovedregel få mulighet til å uttale seg, jf. abortloven 4. Dersom særlige grunner taler mot det, har foreldrene likevel ikke rett til å uttale seg, jf. abortloven 4. Etter pasient- og brukerrettighetsloven 3-4 andre ledd skal foreldrene eller andre med foreldreansvar som hovedregel informeres dersom jenter under 16 år ber om abort, men også her er det gjort unntak "når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette." Hvorvidt foreldrene skal informeres og gis anledning til å uttale seg, vil avhenge av en konkret vurdering av blant annet jentas alder og modenhet og de grunner som hun oppgir for sitt ønske om å ikke informere foreldrene. Det kan være flere årsaker til at foreldrene ikke bør informeres om barnets kontakt med helse- og omsorgstjenesten, både ulike overbevisningsgrunner og andre rent personlige grunner (for eksempel mishandlingssaker). Departementet vil foreslå at jenter mellom 14 og 16 år selv skal kunne bestemme om de ønsker å ha en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort eller om de vil skifte til en lege som henviser til abort. Dette skal jentene kunne bestemme uavhengig av om foreldrene er enig i skiftet eller ikke. Det kan også tenkes at jentene vil ønske å holde informasjon om byttet skjult for sine foreldre. Departementet vil derfor arbeide for at HELF0 gjennomfører slike bytter på en måte som i størst mulig grad skjermer denne informasjonen fra foreldrenes innsyn. Unge jenter kan også kontakte skolehelsetjenesten dersom de er uønsket gravid og trenger råd og veiledning om abort. Helsesøster kan blant annet informere disse jentene om at de kan henvende seg direkte til sykehuset med en eventuelle begjæring om abort dersom de ikke ønsker å snakke med sin fastlege om graviditeten og abortbegjæringen. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser En åpning for at kommunen og fastlegen kan avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner reserverer seg mot å henvise til abort vil få visse økonomiske og administrative konsekvenser. For kommunene vil dette kunne gi et visst merarbeid knyttet til selve 16 Side23

24 avtaleinngåelsen og oppfølgingen av denne. Kommunen skal også underrette fylkesmannen og HELF0 om den inngåtte avtalen. Departementet antar imidlertid at kommunenes merarbeid knyttet til dette vil være beskjedent. Det samme gjelder for de økonomiske konsekvensene. På bakgrunn av kartleggingen av dagens reservasjonsordninger og de begrensningene som foreslås i kapittel 3, antas det at antallet fastleger med reservasjonsordning blir begrenset. Kommunen skal allerede i dag tilby en fastlegeordning. Det forhold at de må inngå avtaler med fastleger og følge opp disse er således ingen ny oppgave. For fylkesmannsembetene medfører forslagene om en reservasjonsmulighet marginale endringer. Embetene vil motta brev fra kommuner som inngår en avtale om reservasjon med en fastlege. Det å motta informasjon om dette utløser ingen automatisk plikt til å gjennomføre tilsyn, eller på annen måte foreta en aktiv handling. Hvorvidt fylkesmannen skal foreta en aktivitet på bakgrunn av den informasjonen de får fra kommunen vil bero på en konkret vurdering der mange ulike elementer virker inn. Økonomisk vil endringene få liten eller ingen betydning for innbyggerne i kommunen. De vil få sine utgifter refundert på lik linje som om de gikk til en lege som ikke hadde reservert seg. Rent praktisk vil dette forslaget være en ulempe for den enkelte. De aktuelle kvinnene vil ikke lengre kunne få alle tjenestene hos sin fastlege. Alternativt må de bytte en ekstra gang dersom deres fastlegen reserverer seg. I forslaget er det imidlertid lagt inn klare rammer for når fastlegen skal kunne reservere seg. Dette vil bidra til å redusere de praktiske ulempene. Det vises blant annet til muligheten for et ekstra fastlegebytte, retten til å få time hos en fastlege i nærheten senest neste virkedag og fastlegens plikt til å informere egne listeinnbyggere om sin reservasjon og om muligheten til å kontakte sykehuset direkte. I høringsnotatet er det foreslått at det er fastlegen som skal sende ut informasjon til egne listeinnbyggere ved inngåelse av en reservasjonsavtale. Dette vil være en engangskostnad når avtalen inngås. Ved senere endringer legges det opp til at informasjon kommer via HELF0 og på nettsiden MinFastlege. Videre er det legen som må inngå avtale med annen fastlege om time for kvinner som vurderer eller ønsker en henvisning til abort. Dette er tiltak som vil kunne påføre den aktuelle legen en økonomisk og administrativ utgift. Per 3. kvartal 2013 var det gjennomsnittlig 1152 listeinnbyggere per fastlege. Portoutgiftene ved utsending av brev til disse vil beløpe seg til omlag kr ,- per fastlege. I tillegg kommer tid medgått til faktisk å skrive brev og sende disse. Dette er en mulighet fastlegen får, og ingen plikt. Kostnadene kan bli betydelig lavere dersom informasjonen om reservasjonsavtalen sendes elektronisk. Departementet anser det som mest nærliggende at denne kostnaden bæres av fastlegen som ønsker å reservere seg mot å henvise kvinner til abort. Det er sentralforvaltningen som vil bære de tyngste kostnadene ved innføringen av forslaget til en reservasjonsmulighet for fastleger. Kostnadene er særlig forbundet med å utvikle tekniske løsninger. Det vil bli nødvendig å videreutvikle de tekniske løsninger slik at de kan håndtere en utvidet og raskere mulighet til å bytte fastlege og at informasjon om 17 Side24

25 hvilke leger som har reservert seg skal bli lett tilgjengelig på MinFastlege.no. Beregninger viser at utviklingskostnadene for å få på plass dette vil være i størrelsesorden 3,5 mill. kroner. Kostnadene dekkes innenfor departementets eksisterende rammer. I tillegg vil det trolig komme noe økt arbeidsmengde for HELF0 knyttet til en økning i antallet fastlegebytter. Dette vil imidlertid være en begrenset økning sammenlignet med det totale antallet bytter som håndteres i dag. 6 Merknader til endringene i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven Til endringen i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd: Bestemmelsen i 3-2 tredje ledd hjemler dagens forskrift om fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordning i kommunene). Departementet foreslår å utvide hjemmelen slik at den også gir grunnlag for å gi forskrifter om at fastleger kan reservere seg mot å henvise eller behandle pasienter dersom reservasjonen er begrunnet i alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Dette vil først og fremst gjelde reservasjon mot å henvise pasienter til abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen omfatter ikke reservasjon mot å forskrive eller sette inn prevensjon eller å henvise til assistert befruktning. Se også utkastet til forskrifter med merknader i punktene 8 og 9. Til endringene i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c fjerde ledd: Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c fjerde ledd gir hjemmel til å gi nærmere forskrifter om gjennomføring og utfylling av pasientrettighetene i fastlegeordningen. Departementet foreslår å presisere dagens hjemmel Det blir dermed klart at hjemmelen omfatter forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste til en fastlege som har reservert seg på grunn av alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Se også utkastet til forskrifter med merknader i punktene 8 og 9. 7 Forslag til lov om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester gjøres følgende endringer: 3-2 tredje ledd skal lyde: 18 Side25

26 Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fastlegeordningen, herunder om kvalitets- og funksjonskrav, om adgangen til suspensjon av fastlegeordningen og om fastlegers mulighet til å reservere seg mot henvisning eller behandling når reservasjonen er begrunnet i alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer: II 2-1 c fjerde ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring og utfylling av pasientrettighetene i fastlegeordningen, herunder om barns plassering på liste. Departementet kan også gi forskrifter om retten til å skifte fastlege, blant annet om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg på grunn av alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer III 8 Utkast til forskrift om endringer i fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen I forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordning i kommunene gjøres følgende endringer: Overskrift til nytt kapittel 5 skal lyde: Kapittel 5 Reservasjon av samvittighetsgrunner Ny 24 a skal lyde: 24 a Avtale om reservasjon mot å henvise til abort Kommunen og fastlegen kan avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner reserverer seg mot å henvise til abort. Kommunen skal sende kopi av avtalen til fylkesmannen. Med henvisning til abort menes i denne sammenheng alle handlinger som inngår i prosessen fra å motta en kvinnes spørsmål eller begjæring om abort, jf. abortloven 5, tilby og eventuelt gi kvinnen informasjon og veiledning om hva samfunnet kan tilby henne av bistand, jf. abortloven 2, gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger, jf. abortloven 5 andre ledd, fastsette svangerskapets varighet og sende henvisning og begjæring om abort til sykehuset, jf. abortloven 6 og Side26

27 Kommunen kan bare inngå avtale om reservasjon dersom kvinnene på legens liste vil få tilbud om henvisning til abort på annen måte, uten urimelig ulempe. Før avtale om reservasjon kan inngås, må fastlegen legge frem en skriftlig avtale med en annen fastlege i nærheten om at han eller hun forplikter seg til å henvise legens listeinnbyggere til abort. Reglene i bestemmelsen her og i 24 b til 24 g gjelder også fastleger med fellesliste, jf. 11. Ny 24 b skal lyde: 24 b Kommunens ansvar for tilgang til fastleger som ikke har reservert seg Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen slik at kvinner kan få oppfylt sin rett til å skifte fastlege etter forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 6 andre ledd. Ny 24 c skal lyde: 24 c Fastlegens ansvar for informasjon om reservasjonen til sine pasienter Fastlegen skal informere alle pasientene på sin liste om at han eller hun reserverer seg mot å henvise til abort umiddelbart etter at avtale om reservasjon er inngått. Ny 24 d skal lyde: 24 d Tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege Fastlegen skal sørge for at kvinner som står på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest neste virkedag. Fastlegen skal også informere kvinnene om at begjæring om abort kan settes frem direkte overfor sykehuset uten henvising, jf. forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd 1. Ny 24 e skal lyde: 24 e Kommunens ansvar for informasjon Kommunen skal sørge for at innbyggerne i kommunen får informasjon om hvilke leger som reserverer seg mot å henvise til abort. Ny 24 f skal lyde: 24 f Prioritering av pasienter fra lege som har reservert seg En fastlege som har inngått avtale om å henvise til abort kvinner som står på liste til en lege som har reservert seg, skal tilby kvinnene konsultasjon for henvisning til abort senest innen neste virkedag, jf. 24 d. 20 Side27

28 Ny 24 g skal lyde: 24 g Avslutning av avtale om reservasjon av samvittighetsgrunner Kommunen kan si opp en avtale om reservasjon mot å henvise til abort dersom; fastlegen ikke overholder sine plikter etter 24 c og 24 d, avtale med annen fastlege etter 24 a tredje ledd faller bort eller det ikke er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen til at kvinner kan få oppfylt sin rett til å skifte fastlege etter forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 6 andre ledd. I forskrift 29. august 2012 nr. 843 om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen gjøres følgende endringer: II 5 andre ledd skal lyde: Ved fylte 16 år treffer barnet selv avgjørelse om valg av fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år kan det selv fremsette krav om bestemt fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Jenter mellom 14 og 16 år som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort av samvittighetsgrunner, jf forskrift om fastlegeordning i kommunene 24 a, treffer selv avgjørelse om valg av fastlege. 6 nytt andre ledd skal lyde: Personer som står på liste hos en fastlege som har reservert seg av samvittighetsgrunner mot å henvise til abort, jf forskrift om fastlegeordning i kommunene 24 a, har rett til å skifte til en fastlege i nærheten som ikke har reservert seg. Et slikt skifte skal ikke regnes som et skifte etter regelen i første ledd om rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året. 6 nytt tredje ledd skal lyde: Ved fylte 16 år fremsetter barnet selv krav om skifte av fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år, kan det selv fremsette krav om skifte av fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Jenter mellom 14 og 16 år som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort av samvittighetsgrunner, if forskrift om fastlegeordning i kommunene 24 a, kan fremsette krav om skifte av fastlege uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Er barnet under 12 år, fremsettes krav om skifte av fastlege av den eller de som har foreldreansvaret. 21 Side28

29 9 Merknader til endringene i fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen Til endringene i fastlegeforskriften Til ny 24 a: Bestemmelsen er ny og regulere kommuners adgang til å inngå avtale med fastleger om reservasjon mot å henvise pasienter til abort. Kommuner og fastleger kan etter denne bestemmelsen avtale unntak fra fastlegens listeansvar etter forskriftens 10 og fastlegens ansvar for å henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten etter 24, jf. 30 fjerde ledd. Med henvisning til abort menes i denne sammenheng alle handlinger som inngår i prosessen fra å motta en kvinnes spørsmål eller begjæring om abort, jf. abortloven 5, tilby og eventuelt gi kvinnen informasjon og veiledning om hva samfunnet kan tilby henne av bistand, jf. abortloven 2, gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger, jf. abortloven 5 andre ledd, fastsette svangerskapets varighet og sende henvisning og begjæring om abort til sykehuset, jf. abortloven 6 og 7. Reservasjonadgangen omfatter ikke oppfølgning av pasienten etter abortinngrepet, herunder å motta epikrise. Etter journalforskriften (forskrift 21. desember 2000 nr om pasientjournal) 9 skal epikrise sendes både til henvisende instans og pasientens faste lege, med mindre pasienten ber om noe annet. Pasienten kan også motsette seg at epikrise sendes etter reglene i helsepersonelloven (lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv.) 45. Kommuner skal ha adgang til å inngå avtaler om reservasjon, men ingen plikt. Kommunen må vurdere ut fra lokale forhold om de ønsker å inngå slike avtaler. Kvinnene i kommunen skal ha mulighet for å stå på liste hos en fastlege som ikke har reservert seg, jf. forslag til ny 24 b. Det er derfor en forutsetning for at kommunen kan inngå avtaler om reservasjon at det finnes fastleger i kommunen som ikke har reservert seg og som har åpne lister. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon må fastlegen dokumentere at han eller hun har inngått skriftlig avtale med en kollega i nærheten som forplikter seg til å utføre de oppgavene som legen reserverer seg mot. Kommunen må vurdere om den ordningen som fastlegen har avtalt, er tilstrekkelig til å sikre at kvinnene på legens liste får tilgang til henvisning til abort uten urimelig ulempe for seg. Det vil si at de er sikret konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag, jf. forslag til ny 24 d. Kommunen skal sende kopi av avtalen om reservasjon til fylkesmannen. Fylkesmannen skal som tilsynsmyndighet føre tilsyn med at praktiseringen av reservasjonsordningen skjer innenfor regelverket. Reglene i 24 a om adgang til å inngå avtale om reservasjon og de øvrige bestemmelsene i kapittel 5 om blant annet informasjon og tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege, 22 Side29

30 gjelder også fastleger som har fellesliste. Dette innebærer blant annet at også fastleger med fellesliste må inngå avtale med kommunen dersom han eller hun ønsker å reservere seg. Til ny 24 b: Etter utkast til nytt andre ledd i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 6 har personer som står på listen hos en fastlege som har reservert seg, rett til å skifte til en annen fastlege i nærheten som ikke har reservert seg. Kommunen må sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen til at denne retten kan oppfylles. Til ny 24 c: Straks en fastlege har inngått avtale om reservasjon med kommunen, skal fastlegen sende ut informasjon til alle sine eksisterende listeinnbyggere om at en slik avtale er inngått og at fastlegen ikke lenger henviser til abort. Legen bør også informere sine pasienter om hvilken annen fastlege som har forpliktet seg til å henvise pasientene til abort og om muligheten for å henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning. Informasjonen skal gis direkte til den enkelte pasient. Det er ikke tilstrekkelig med oppslag på legekontoret. Informasjonen skal sendes ut umiddelbart etter at avtale om reservasjon er inngått. Til ny 24 d: Fastlege som reserverer seg skal sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Etter forslag til ny 24 a må han eller hun inngå en skriftlig avtale med den eller de fastlegene som skal henvise til abort istedenfor for ham eller henne. Det er ikke tilstrekkelig at legen informerer pasientene om at de kan henvende seg til en bestemt annen lege. Legen må også bestille time for konsultasjon hos den andre legen på kvinnens vegne dersom hun ønsker det. Fastlegen skal også gi informasjon til kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de har mulighet for å henvende seg direkte til sykehuset og fremme begjæring om abort der uten henvisning fra en fastlege. Fastleger som inngår avtale med en fastlege som har reservert seg kan ikke kreve tilleggstakster fordi pasienten er tilmeldt annen fastlege. Departementet viser til merknaden for takst 2hd. Departementer understreker videre at fastleger som reserverer seg ikke har anledning til å kreve betalt for en avbrutt konsultasjon, der det viser seg at bakgrunnen for henvendelsen er et ønske om en henvisning til abort. Oppgjøret i disse tilfellene vil skje mellom kvinnen/helf0 og den legen som faktisk henviser. Til ny 24 e: Kommunene har i dag plikt til å informere innbyggerne om fastlegeordningen og hvilke leger som deltar i ordningen. Informasjonen gis i dag av HELF0 på nettsiden MinFastlege og gjennom Fastlegetelefonen. Etter forslaget til ny 24 e skal kommunene også ha plikt til å informere innbyggerne om hvilke fastleger som til enhver tid har avtale om å reservere seg mot å henvise til abort. Informasjonen skal være lett tilgjengelig blant annet 23 Side30

31 på nettsiden MinFastlege.no slik at innbyggerne har denne informasjonen når de skal sette frem krav om ønsket fastlege. Til ny 24 f: Fastleger som ønsker å reservere seg mot å henvise til abort skal inngå en skriftlig avtale med en annen fastlege som forplikter seg til å gi tilbud om henvisning til abort til kvinner som står på listen til legen som reserverer seg, jf. forslag til ny 24 a. Etter forslag til ny 24 e skal disse kvinnene få tilbud om konsultasjon hos den andre fastlegen senest neste virkedag. Dette innebærer at fastlegen som inngår en slik avtale om å motta pasienter som ønsker henvisning til abort, kan og skal prioritere disse kvinnene selv om de ikke står på hans eller hennes liste. Til ny 24 g: Bestemmelsen i 24 g er ny og regulerer kommunens adgang til å si opp en avtale om reservasjon. Kommunen kan si opp avtalen dersom fastlegen ikke overholder sine plikter etter forslag til nye 24 c og 24 d. Det vil si plikten til å informere alle sine listepasienter om inngåelsen av reservasjonsavtalen og plikten til å sørge for at egne listepasienter får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen neste virkedag, samt informasjon om muligheten til å sette frem begjæring om abort direkte overfor et sykehus uten henvisning fra lege. Dersom disse pasientene ikke får tilbud om konsultasjon innen fristen, kan kommunen si opp avtalen. Det samme gjelder dersom legen unnlater å gi den informasjonen som forskrifter krever. Kommunen kan også si opp avtalen om reservasjon dersom listeplassen hos fastleger som ikke reserverer seg reduseres og det ikke er mulig for kommunen å oppfylle sin plikt til å sørge for at kvinner som står på listen til en lege som har reservert seg skal kunne skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom noen fastleger som tidligere har tatt imot kvinner som vurderer eller ønsker henvisning til abort slutter som fastlege (flytter, pensjonerer seg) eller får fylt opp sine lister slik at disse lukkes, og det ikke er tilstrekkelig med andre fastleger i kommunen som henviser til abort og som har åpne lister. Adgangen til å si opp avtalen etter denne bestemmelsen gjelder bare avtalen om reservasjon. Dersom kommunen ønsker å si opp hele fastlegeavtalen, gjelder reglene i 32 om avslutning av individuell avtale. Dersom kommunen sier opp avtalen, vil legen ha plikt til å henvise sine listeinnbyggere til abort. Til endringene i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen Til endringene i 5 andre ledd og 6 nytt tredje ledd: Departementet foreslår at jenter mellom 14 og 16 år som står på listen til en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort skal kunne skifte til en annen fastlege uten samtykke fra sine foreldre eller andre med foreldreansvar. Dette er et unntak fra hovedregelen om at barn mellom 12 og 16 år må ha samtykke fra sine foreldre eller andre med foreldreansvar når de skal sette frem krav om en bestemt fastlege eller krav om å 24 Side31

32 skifte fastlege. Det er ikke krav om at ønsket om å skifte skal være begrunnet i at jenten vurderer eller ønsker henvisning til abort. Til endringene i 6 nytt andre: Etter endringene som foreslås i denne bestemmelsen har enhver som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort en utvidet rett til å skifte fastlege. De har rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg og som har kontor i nærheten av legen som har reservert seg. Hva som menes med "i nærheten" må vurderes konkret ut i fra blant annet de geografiske forholdene og tilbud om kollektiv transport. Det skal ikke innebære urimelig ulempe å måtte reise til den andre fastlegen i forhold til pasientens opprinnelige fastlege. I de større byene som Oslo, Bergen, Trondheim må det være tilstrekkelig at den nye legen har kontor innenfor samme kollektivsone. Dette må gjelde selv om reisetiden blir noe lengre. Den utvidede retten til å skifte fastlege innebærer at kommunene må sørge for at det er ledig plass på liste hos en fastlege som ikke har reservert seg og som har kontor i nærheten av legen som har reservert seg. Dersom det ikke er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen eller samarbeidende kommune til at dette lar seg gjøre, kan kommunen ikke inngå avtale om reservasjon. Dersom tilgangen til fastleger reduseres etter at avtale om reservasjon er inngått slik at kommunen ikke lenger kan oppfylle plikten til å sørge for at personer kan få skifte til en lege som ikke har reservert seg, kan kommunen si opp avtalen om reservasjon, jf. utkast til ny 24 g i fastlegeforskriften. Departementet arbeider med å få på plass løsninger som gjør det mulig å gi et slikt skifte av fastlege virkning allerede fra neste dag. I dag gjelder et skifte av fastlege først fra neste kalendermåned. 25 Side32

33 Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper. Forskrift. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 11/ Namdalseid kommunestyre 8/ Rådmannens innstilling 1. Namdalseid kommune vedtar forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper. 2. Forskriften trer i kraft straks, og oppheves 31. desember Namdalseid kommune vedtar oppstart av planarbeid. Det tas sikte på å utarbeide en kommunedelplan i samarbeid med Overhalla og Namsos. Hjemmel for vedtaket er: Lov 26.juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. Res. 11.desember 1992 nr Side33

34 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper I Ang. forsøksordningen med etablering av snøscooterløyper I Fylkesmannens rolle i det kommunale forsøket med snøcooterløyper Miljødepartementet Naturvernforbundet i Nord- Trøndelag Det kongelige miljøverndeparementet Vedlegg Nr. Tittel 1 Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper 2 Forskrifter 3 Søknad om deltakelse i forsøket med etablering av snøscooterløyper. 4 Kart 5 Særutskrift - Høring på forslag til endringer i motorferdselsforskriften samt invitasjon til deltakelse i forsøksordning med snøscooterløyper Saksopplysninger I forbindelse med deltakelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring må de enkelte kommunestyrer i Midtre Namdal samkommune vedta forskriften, og oversende den til departementet for stadfesting innen 1.april Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven, og departementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket, jf. vedlegg 2. Forskriften har vært på høring i forbindelse med utarbeidelsen, jf. Forsøksloven 5 tredje punktum og Forvaltningsloven 37. Det vil derfor ikke være nødvendig med en ytterligere lokal høring av forskriften før fastsetting i deltakerkommunene. Forskriften kan ikke endres, og vil tre i kraft straks etter departementets stadfesting. Regjeringen understreker at kommunene som deltar i forsøket bør ha som mål å gjennomføre gode lokale prosesser, og vektlegge hensynet til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø, jf. forskriften 3. Hvis kommunen vil, kan planprosessen for etablering av løyper starte før forskriften er stadfestet. Kommunen kan imidlertid ikke treffe planvedtak om snøscooterløyper eller andre vedtak forskriften gir hjemmel for før forskriften er stadfestet. Historikk Miljøverndepartementet utlyste ei forsøksordning ( ) med åpning for etablering av snøscooterløyper i kommunene. Midtre Namdal samkommunestyre vedtok den at administrasjonen i samarbeid med komiteen for miljø og landbruk (MNS) utarbeider søknad om deltakelse i forsøksordningen med scootertraseer, uten videre behandling i samkommunestyret. I tillegg ble informasjon om søknad Side34

35 om etablering av scootertraseer for rekreasjonskjøring, samt foreslåtte endringer i Nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag - tatt til orientering. Samkommunen vedtok også innspill til næringskjøring i form av snøscootersafari. Komiteen for miljø og landbruk (MNS) inviterte reindriftsdistriktene til møte den for å drøfte alternative traseer før søknaden ble utformet. Representant fra Fosen reinbeitedistrikt deltok, mens representanter for Vestre-, og Østre Namdal reinbeitedistrikt hadde meldt forfall. Møtet konkluderte med at det ikke var aktuelt å foreslå noen lysløypetrase for rekreasjonskjøring innenfor Fosen-, og Vestre Namdal reinbeitedistrikt. Eget møte mellom Vestre Namdal reinbeitedistrikt og jordbrukssjef i MNS ble avholdt. For reinbeitedistriktet er det svært ugunstig med traseer for rekreasjonskjøring med snøscooter etter de aktuelle skogsbilvegene i Fosnes og Namsos kommune. Eget møte mellom Østre Namdal reinbeitedistrikt og jordbrukssjef i MNS avholdt den Reindrifta er i utgangspunktet skeptisk til økt bruk av snøscooter innenfor vinterbeite, da det vil medføre ulemper/merarbeid for næringa. Det vil derfor være vanskelig å akseptere forslaget om å etablere et sammenhengende løypenett mellom Namdalseid/Namsos/Overhalla (jf. vedlegg 4) Reindrifta ga uttrykk for at en økning i trafikken etter allerede etablerte snøscootertraseer ville gi minst ulemper for reindrifta. Traseen fra Solum i Bangdalen til Bangsjøen i Namsos/ Overhalla/Steinkjer kommuner er den minst problematiske. Ellers kan det vurderes om traseen som brukes fra Homstad/Vesteråvatnet til Bangsjøen i Overhalla kommune kan være aktuell. Felles søknad om deltakelse ble oversendt departementet i brev datert (jf. vedlegg 3). Aktuelt løypenett i forsøksordningen er foreslått ut fra et politisk forslag om å prøve ut et felles løypenett som strekker seg over 3 (Overhalla, Namdalseid og Namsos) av de 4 kommunene i samkommunen, jf. vedlegg 4. Det foreslåtte løypenettet er tenkt lagt etter ubrøyta skogsbilveger på privat grunn og i statsallmenninger (Fra Homstad i Overhalla kommune, gjennom Namsos kommune til Deråsgrenda i Namdalseid kommune, med tilførselsløyer både i Namsos og Namdalseid). Regjeringen har besluttet å iverksette forsøksordningen, og samtidig utvide den til å omfatte alle kommuner som har meldt sin interesse for å delta, brev fra Miljøverndepartementet datert Møte i rådmannsgruppen i MNS den , hvor landbrukssjef i MNS og avd.ing. fra teknisk avdeling møtte for å orientere om videre planprosess, og et eventuelt felles plansamarbeid. Avd.ing. i Overhalla fikk ansvar for å koordinere i en evt. felles planprosess i samarbeid med en representant fra Namdalseid og Namsos kommune. Hver enkelt kommune må imidlertid vedta forskriften og oversende den inn for stadfesting innen fristen Vurdering Forskriften Med bakgrunn i tidligere behandlinger og møter i samkommunen vedrørende deltakelse i forsøksordningen, tilrås det å vedta forskriften og at den trer i kraft straks departementet har stadfestet den. Videre planprosess og plansamarbeid Hvis felles løypetrase som lå til grunn for søknaden fortsatt skal legges til grunn for den videre arealplanleggingen, så vurderes plantypen kommunedelplan som den mest hensiktsmessige planformen for Namdalseid. Dette begrunnes i hovedsak med at det er lite ønskelig å åpne for en Side35

36 revisjon av kommuneplanens arealdel på grunn av en forsøksordning. Selv om det er aktuelt å revidere arealdelen vurderes dette arbeidet å føre for langt i denne sammenheng Når det gjelder en videre planprosess etter plan- og bygningsloven (pbl), tas det sikte på å inngå et samarbeid med Overhalla og Namsos. Forskriften gir nærmere bestemmelser for forsøket, herunder om planprosessen kommunene må gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder for løypene. Blant annet må den enkelte kommune få samtykke fra både private og offentlige grunneiere (for statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret) om snøscooterkjøring over deres eiendom. Samtykke må gis før kommunestyrene kan treffe et planvedtak i saken. Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart, samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. Forhold som kan påvirke planprosessen er blant annet omfang av kartlegging og utredningskrav som er gitt i forskriften (støy, ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø). Tidspunkt for sluttbehandling av plan vil per i dag være vanskelig å tidfeste. Planprosessen vil kreve en administrativ ressurs i kommunen. I tillegg må det påregnes kostnader til planlegging og til evt. utredninger og utarbeidelse av plandokumenter. Neste steg etter vedtak av forskriften i denne saken, vil altså være igangsetting av planprosessen som skal munne ut i vedtak om kommunedelplan. Prosessen følger ordinær saksgang i tråd med plan- og bygningsloven, herunder involvering av berørte, høringsprosess m.v.. Side36

37 Kommuner iht. liste Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper Miljøverndepartementet inviterte tidligere i år til en ny forsøksordning for perioden med adgang for kommunene til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Ordningen skulle opprinnelig begrenses til 40 kommuner. Regjeringen har nå besluttet å iverksette forsøksordningen, og samtidig utvide den. Slik at den omfatter alle kommunene som hadde meldt sin interesse for å delta. Alle kommunene som mottar dette brevet kan dermed delta i ordningen. Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven. Departementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket, herunder om planprosessen kommunen må gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder for anlegging av løypene. Forskriften følger vedlagt. Den finnes også elektronisk her: pdf NB! Vi gjør oppmerksom på at det til Miljøverndepartementets pressemelding om saken på et tidspunkt var linket til feil versjon av forskriften. For at kommunene skal kunne delta i forsøksordningen, må kommunestyret vedta forskriften og sende den til Kommunal- og regionaldepartementet (Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 1. januar 2014) via Miljøverndepartementet (Klima- Postadresse Kontoradresse Telefon Naturforvaltnings- Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate avdelingen Hege Feiring 0030 Oslo Org no. Telefaks postmottak@md.dep.no Side37

38 og miljødepartementet fra 1. januar 2014) for stadfesting. Departementet vil stadfeste forskriftene fortløpende etter hvert som de kommer inn. Siste frist for innsending av forskriften for stadfesting, og derved for å anses som deltaker i forsøksordningen, er 1. april Kommunen kan starte planprosessen for etablering av løyper før forskriften er stadfestet dersom den ønsker det. Kommunen kan imidlertid ikke treffe planvedtak om snøscooterløyper eller andre vedtak forskriften gir hjemmel for før forskriften er stadfestet. Regjeringen understreker at kommunene i forsøket bør ha som mål å gjennomføre gode lokale prosesser, og vektlegge hensynet til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø, jf forskriften 3. Miljødirektoratet vil sørge for nærmere oppfølging av forsøksprosjektet, herunder veiledning om gjennomføring av forsøket. Veiledning og praktisk informasjon vil samles på nettstedet Miljøkommune.no: ning-motorferdsel/ For ytterligere informasjon og veiledning bes kommunene om å kontakte fylkesmannens miljøvernavdeling, eller Miljødirektoratet ved seksjon for arealplanlegging i Trondheim. Med hilsen Øivind Dannevig (e.f.) avdelingsdirektør Hege Feiring seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Adresseliste: Alta kommune Side 2 Side38

39 Alvdal kommune Ballangen kommune Balsfjord kommune Bardu kommune Beiarn kommune Bindal Kommune Dovre kommune Drangedal kommune Dyrøy kommune Eidfjord kommune Engerdal kommune Etnedal kommune Evenes kommune Fauske kommune Flesberg kommune Flå kommune Folldal kommune Fosnes kommune Fyresdal kommune Gjerstad kommune Gol kommune Grane kommune Gratangen kommune Grong kommune Grue kommune Hattfjelldal kommune Hemnes kommune Hemsedal kommune Hjartdal kommune Hol kommune Holtålen kommune Hægebostad kommune Høylandet kommune Inderøy kommune Karlsøy kommune Kautokeino kommune Krødsherad kommune Kvalsund kommune Kviteseid kommune Kvænangen kommune Lavangen kommune Stor-Elvdal kommune Surnadal kommune Sørfold kommune Lesja kommune Lierne kommune Luster kommune Lødingen kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Målselv kommune Namdalseid kommune Namsos kommune Namsskogan kommune Narvik kommune Nes kommune Nesseby kommune Nesset kommune Nissedal kommune Nord-Aurdal kommune Nord-Fron kommune Nore og Uvdal kommune Nærøy kommune Oppdal kommune Os kommune Osen kommune Overhalla kommune Rana Kommune Rendalen kommune Rennebu kommune Rindal kommune Rissa kommune Rollag kommune Røros kommune Røyrvik kommune Salangen kommune Saltdal kommune Selbu kommune Seljord kommune Sigdal kommune Sirdal kommune Skjåk kommune Skånland kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Valle kommune Vang kommune Vefsn kommune Side 3 Side39

40 Sørreisa kommune Sør-Aurdal kommune Sør-Varanger kommune Tinn kommune Tokke kommune Tolga kommune Trysil kommune Tydal kommune Tynset kommune Verdal kommune Verran kommune Vestre Slidre kommune Vinje kommune Våler kommune Åfjord kommune Ål kommune Åmli kommune Åseral kommune Åsnes kommune Fylkesmennene Kopi: Miljødirektoratet Side 4 Side40

41 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Fastsatt av xxxx kommunestyre (dato) med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. res. 11. desember 1992 nr Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (dato) 1 Formål Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for a) naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) kommunens praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter c) lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring. Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 2 Forholdet til andre lover Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelder med de unntak og særregler som følger av forskriften her. For behandlingen av planer etter forskriften gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av forskriften her. 3 Kommunens adgang til å etablere snøscooterløyper Kommunen kan etablere løyper for å kjøre snøscooter i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Traséen skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traséen. Til planen skal kommunen også gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret. Side41

42 4 Begrensninger i adgangen til å etablere snøscooterløyper En snøscooterløype skal ikke a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og 12-4 b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder c) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften d) kreve terrenginngrep e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng 5 Bruk av snøscooterløypene Uten hinder av forbudet i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 3 og 4a, er det tillatt å kjøre med snøscooter på snødekt mark i løyper opprettet etter 2 i forskriften her, innenfor de rammer som følger av bestemmelser gitt i medhold av 3. 6 Klage og innsigelse Kommunens vedtak etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. Plan- og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken. 8 Plikt til å medvirke til evaluering av forsøket Kommuner som deltar i forsøket, plikter å medvirke til evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker med snøscooter og over brudd på forskriften her og på lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter som kommunen blir kjent med. 9 Ikrafttredelse og varighet Forskriften trer i kraft og oppheves (senest 31. desember 2018). Side42

43 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Det Kongelige Miljøverndepartement Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/ Jo Magnus Saugen Søknad om deltakelse i forsøket med etablering av snøscooterløyper. Innledning Midtre Namdal samkommune søker om å få delta i forsøksordningen med etablering av snøscooterløyper. Søknaden fremmes av Midtre Namdal samkommune på vegne av de 4 medlemskommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Kommunene har hatt samarbeid innenfor miljø- og landbruksforvaltning siden I perioden var det et forsøk etter kommunelovens 27, der myndighet og ansvar ble overført fra kommunene til et eget politisk valgt styre for ordningen. I perioden har det vært et forsøk med samkommune med overføring av myndighet og ansvar til et samkommunestyre. Kommunene er nå i en prosess for å videreføre samkommunen som en permanent ordning, hvor bl.a. lov om motorisert ferdsel vil bli overført til samkommunen. I henhold til planene vil dette skje fra Dersom Midtre Namdal samkommune blir med i forsøket, vil de aktuelle snøscooterløypene bli behandlet etter plan- og bygningsloven av hver enkelt kommune innenfor sine kommunegrenser. Opplysninger om søkerkommunene/samkommunen Folketall og bosettingsmønster: Det bor godt og vel innbyggere i de 4 kommunene, med følgende fordeling pr : Fosnes 670 innbyggere Namdalseid innbyggere Overhalla innbyggere Namsos innbyggere Bosettingsmønsteret er varierende, alt fra bymessig utbygging i Namsos via boligfelt til spredt boligbygging og gårdsbruk i alle 4 kommuner. Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postmottak Administrasjonsbygget Servicebygget Bank: OVERHALLA Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@overhalla.kommune.no Side43

44 Side 2 av 2 Geografi: Arealmessig er de 4 kommunene noenlunde like store med et samla flateinnhold på i underkant av km2. Av dette er det ca. 100 km2 dyrka mark, km2 produktiv skogsmark og resten uproduktiv skog, myr og snaufjell. Turterrenget består av skogsmark og glissen fjellskog som strekker seg opp mot snaufjellet. Aktuelle snøscootertraseer er tenkt lagt hovedsakelig til ubrøyta skogsbilveger, og vil ikke berøre snaufjellet. Hyttebygging i kommunene: Det meste av hyttebyggingen i kommunene har foregått som spredt bebyggelse. Det er ingen store hyttefelt, men det forekommer noen få hytteområder med hytter. I Fosnes og Namsos er de fleste hyttene knyttet til sjøen, mens det meste av hyttene i Namdalseid og alle hyttene i Overhalla er plassert i fjellskogen. Aktuelt løypenett for snøscooterkjøring: Som nevnt tidligere planlegges det å legge snøscooterløypene hovedsakelig etter ubrøyta skogsbilveger. Ettersom deler av skogsbilvegnettet i regionen strekker seg over kommunegrensene, er det naturlig at medlemmene i Midtre Namdal samkommune samarbeider om et felles løypenett som går over kommunegrensene. Dette vil gi et interessant tilbud til snøscooterkjørerne i de 4 kommunene, uten at det er nødvendig å anlegge løypetraseer i alle kommunene. Aktuelle løypetraseer er tegnet inn på vedlagte kartutsnitt. Omfanget av snøscooterkjøring i dag: Det er 700 registrerte snøscootere i de 4 kommunene i dag, og 180 personer har tillatelse til kjøring til egen hytte. Ut over dette blir det brukt snøscootere og tråkkemaskiner til oppkjøring av skiløyper, både lysløyper og turløyper. Det er lite bruk av snøscooter i næring/skogsdrift. Det er mest kjøring i Overhalla og Namdalseid kommuner, men mindre i Fosnes og Namsos kommuner. Noe av forklaringen på dette ligger i fordeling på hytter ved sjøen/i fjellet. Det er etablert snøscooterklubber i 2 av kommunene, og en del av medlemmene reiser til Sverige for å benytte seg av det godt utbygde løypenettet der. Det vil derfor være interessant å få registrert om muligheter for rekreasjonskjøring i Norge vil begrense nordmenns aktivitet på svensk side av grensa. Konkrete utfordringer og problemstillinger i forvaltnings- og forskningssammenheng: Midtre Namdal samkommunen har hvert år et stort antall søknader om motorisert ferdsel til behandling. De fleste sakene blir behandlet administrativt, men kravene til saksbehandling av delegerte saker gir omtrent samme arbeidsmengde for administrasjonen i alle sakstyper. Det kan derfor være interessant å få kartlagt hvor mye administrative ressurser som spares, dersom saksmengden innenfor dette området reduseres som en følge av at det blir etablert løyper for rekreasjonskjøring. I flere områder i de aktuelle kommunene er det lagt til rette for friluftsliv, spesielt om vinteren. Turaktiviteten på ski blir til en viss grad registrert allerede ved at det er lagt ut trimbøker ved enden av løypene. Det vil derfor være enkelt å få registrert om åpning for rekreasjonskjøring med snøscooter vil påvirke friluftslivet i regionen. Side44

45 Side 3 av 3 Hvert år blir det behandlet omkring 200 søknader om dispensasjon fra forbudet om motorisert ferdsel i utmark, og storparten av søknadene gjelder snøscooterkjøring. En åpning for rekreasjonskjøring med snøscooter kan føre til en reduksjon i antallet søknader, da en del kan benytte seg av aktuelle løypetraseer for transport til egen hytte. De distriktspolitiske effektene av rekreasjonskjøring med snøscooter kan måles gjennom mindre handelslekkasje til Sverige, spesielt for overnattings- og serveringssteder. Det er eksisterende bedrifter som mener å ha muligheter for økte inntekter dersom regionen blir med i forsøket. Spesielt gjelder dette for Overhalla Hotel som har et serveringssted like ved den aktuelle løypetraseen i Overhalla kommune, og Lyngen Fjordhotell i Namdalseid kommune som ser for seg utvikling av bedriften gjennom økning i overnatting, servering og utleievirksomhet. Hvorfor vil Midtre Namdal samkommune delta i forsøket Midtre Namdal samkommunestyre vedtok i sak 9/13 at kommunene skal fremme en felles søknad om deltakelse i forsøket. Bakgrunnen for dette er et sterkt ønske fra mange innbyggere om at det blir gitt muligheter for rekreasjonskjøring med snøscooter i regionen. I tillegg vil dette gi muligheter for at eldre og funksjonshemmede kan få komme seg ut i naturen uten å måtte søke om dispensasjon. Fra politikerne har det kommet forslag om å prøve ut et felles løypenettverk som strekker seg over 3 av de 4 kommunene i samkommune. Løypene er tenkt lagt etter ubrøyta skogsbilveger på privat grunn og i statsallmenninger. Det vil bli en hovedløype som går fra Homstad i Overhalla kommune, gjennom Namsos kommune til Deråsgrenda i Namdalseid kommune, med tilførselsløyper både i Namsos og Namdalseid. Aktuelle løypetraseer er inntegnet på vedlagte kartutsnitt. Hva vil de enkelte kommunene legge vekt på ved etablering av snøscootertraseer: Dersom Midtre Namdal samkommune blir med i forsøket, vil følgende forhold bli vektlagt ved etablering av løyper for rekreasjonskjøring: Snøscootertrasene vil bli anlagt i hovedsak på ubrøyta skogsbilveger Løyper vil ikke bli anlagt i verneområder Løypene skal anlegges i samråd med reindrifta. De aktuelle løypetrasene ligger innenfor beiteområdet til Østre Namdal Reinbeitedistrikt. Det er allerede avholdt møte med reinbeitedistriktet, hvor de har kommet med innspill som vil ble tatt med inn i planprosessen. Løypene vil ikke komme i konflikt med inngrepsfrie naturområder som ligger 3 eller flere kilometer fra tekniske inngrep Det vil bli tatt hensyn til virkningen for friluftsliv, fugle- og dyrearter og økosystemer som er sårbare for motorferdsel, ulemper for bolig- og hytteområder og fare for negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljøer Det vil bli foretatt en kartlegging av friluftsområder der løypene planlegges, og virkningen for naturmangfold og friluftsliv Det vil ikke bli foretatt terrenginngrep Løyper vil ikke bli etablert i skredutsatte områder og bratt terreng Det vil bli satt vilkår for bruken av løypene når det gjelder tidspunkt/tidsrom for kjøring Vår ref. 2013/ bes oppgitt ved henvendelse Side45

46 Side 4 av 4 Med hilsen Midtre Namdal samkommune Lars-Erik Moxness administrasjonssjef Vedlegg 1 Kart Side46

47 Side47

48 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Høring på forslag til endringer i motorferdselsforskriften samt invitasjon til deltakelse i forsøksordning med snøscooterløyper Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 10/ Midtre Namdal samkommunestyre 40/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune tar til orientering: Informasjon om søknad om etablering av scootertraseer for rekreasjonskjøring Foreslåtte endringer i Nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag Administrasjonen i samarbeid med oppnevnt arbeidsgruppe utarbeider søknad om deltakelse i forsøksordningen med scootertraseer uten videre behandling i samkommunestyre. På Miljøverndepartementets forespørsel vedrørende næringskjøring i form av snøscootersafari har Midtre Namdal samkommune følgende innspill: Snøscootersafari skal kun drives som del av annen turistvirksomhet. Virksomheten bør bare legges til allerede etablerte rekreasjonsløyper i de kommunene dette eksisterer Scootersafari bør kunne foregå som en del av nødvendig transport til serveringssted/ overnattingssted i utmark Behandling i Komite for Miljø og Landbruk Det ble fremmet forslag om å endre 2. avsnitt i administrasjonssjefens innstilling til: Administrasjonen i samarbeid med komiteen utarbeider søknad om deltakelse i forsøksordningen med snøscootertraseer uten videre behandling i samkommunestyret. Administrasjonssjefens innstilling med foreslåtte endring av avsnitt 2 ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Komite for Miljø og Landbruk Midtre Namdal samkommune tar til orientering: Informasjon om søknad om etablering av scootertraseer for rekreasjonskjøring Foreslåtte endringer i Nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag Side48

49 Administrasjonen i samarbeid med komiteen utarbeider søknad om deltakelse i forsøksordningen med scootertraseer uten videre behandling i samkommunestyre. På Miljøverndepartementets forespørsel vedrørende næringskjøring i form av snøscootersafari har Midtre Namdal samkommune følgende innspill: Snøscootersafari skal kun drives som del av annen turistvirksomhet. Virksomheten bør bare legges til allerede etablerte rekreasjonsløyper i de kommunene dette eksisterer Scootersafari bør kunne foregå som en del av nødvendig transport til serveringssted/ overnattingssted i utmark Behandling i Midtre Namdal samkommunestyre Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommunestyre Midtre Namdal samkommune tar til orientering: Informasjon om søknad om etablering av scootertraseer for rekreasjonskjøring Foreslåtte endringer i Nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag Administrasjonen i samarbeid med komiteen utarbeider søknad om deltakelse i forsøksordningen med scootertraseer uten videre behandling i samkommunestyre. På Miljøverndepartementets forespørsel vedrørende næringskjøring i form av snøscootersafari har Midtre Namdal samkommune følgende innspill: Snøscootersafari skal kun drives som del av annen turistvirksomhet. Virksomheten bør bare legges til allerede etablerte rekreasjonsløyper i de kommunene dette eksisterer Scootersafari bør kunne foregå som en del av nødvendig transport til serveringssted/ overnattingssted i utmark Side49

50 Vedlegg 1 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Saksopplysninger / vurdering Miljøverndepartementet sendte i brev av på høring forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 15. mai Samtidig er det med invitasjon til søknad om å delta i forsøksordning med etablering av traseer for rekreasjonskjøring. Høringsfristen på endringene i motorferdselsforskriften er Frist for søknad om forsøkskommune Rekresjonsløyper for snøscooter Midtre Namdal samkommune vedtok å søke om deltakelse i forsøksordningen i sak 33/13. I invitasjonen som nå er sendt ut, følger informasjon om ordningen. Den vil etableres som et forsøk etter lov om forsøk i offentlig forvaltning. Dette innebærer at det fastsettes egen forskrift for gjennomføringen i hver kommune som blir med, til erstatning for de lover og forskrifter som skal avvikes, dvs her motorferdsloven med nasjonal forskrift. Rammene som skal gjelde for forsøket vil altså fremgå av forskriften for forsøket. Forskriften fastsettes av det enkelte kommunestyre. Den skal deretter godkjennes av Kommunaldepartementet, som har fagansvaret for forsøksloven. I dette tilfellet dreier det seg om et statlig initiert og styrt forsøk. Kommuner som skal delta vil derfor kun få godkjent forskrift lik den som er vedlagt i brevet fra Miljøverndepartementet. Gjennom forskriften for forsøket fastsettes rammer og vilkår for planleggingen som har som mål å sikre at blant annet hensyn til friluftsliv, natur, støy, reindrift, kulturminner, hytte- /boligområder og sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt. Løyper bør søkes unngått i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep. Løypene skal angis i kommunens arealplan eller i reguleringsplan som trase for scooterløype. Lokalisering av løypene skal følge saksbehandlingsprosedyrer etter plan og bygningsloven. Det innebærer utlegg til offentlig høring der regionale myndigheter, samt interesseorganisasjoner inviteres til uttalelse. Videre må kommunen medvirke til evaluering av forsøket underveis. Departementet ønsker at ordningen skal gi et bredt erfaringsgrunnlag. I utvelgingen av kommuner vil departementet derfor legge vekt på å få med kommuner med ulikt folketall og bosettingsmønster, kommuner med ulik geografi (skog, fjell, lavland) og kommuner med ulikt omfang av snøscooterkjøring i dag. Departementet ønsker videre deltakelse både fra kommuner som i samarbeid med andre kommuner kan gi erfaringer med løypenettverk som strekker seg over kommunegrensene, og fra kommuner der slikt samarbeid ikke er aktuelt. Departementet vil i utvelgelsen også se hen til om kommunen kan trekke fram konkrete utfordringer og problemstillinger som kan være interessante å følge opp i forvaltnings- og forskningssammenheng Departementet ber på denne bakgrunn om at kommunene i søknaden redegjør hvorfor den ønsker å delta i ordningen og i tillegg kort redegjør for: Side50

51 innbyggertall og bosettingsmønster om det er store hytteområder i kommunen om snøscooterløypene vil ligge i skog, i fjellterreng, i lavlandet, i eller ved by/tettsted omfanget av og interessen for snøscooterkjøring i kommunen i dag andre opplysninger som kan være av betydning for departementets vurdering av søknaden Næringskjøring Regjeringen ønsker å utvide adgangen til næringskjøring gjennom åpning for fornøyelseskjøring som del av utmarksnæring i form av snøscootersafari etter løype. Slik reiselivsvirksomhet skal forutsette løyve. Høringsinstansens inviteres til å komme med synspunkter på hvordan en slik ordning kan utformes. Endringer av motorferdselsforskriften Det foreslått noen endringer i motorferdselsforskriften som går på følgende: Tilførselsløyper til løypenett i Sverige fra grensekommuner Nord-Troms og Finnmark: Adgang til å etablere tilførselsløyper fra reiselivsbedrifter til det åpne løypenettet Nord-Troms og Finnmark: Sammenknytning av løyper mellom kommuner Motorferdsel ved ettersøk av skadet storvilt utenom ordinær jakt Oppheving av 5 første ledd bokstav d (utmarksnæring for fastboende) Kulepunkt 1, 2 og 3 har ikke betydning for Midtre Namdal I kulepunkt 4 vil adgangen til bruk av motorkjøretøy være klart begrenset til ettersøk i kommunal regi, og til tilfeller der kommunen mener det er hensiktsmessig med bruk av motorkjøretøy ut fra dyrevelferdsmessige grunner. Adgangen vil ikke gjelde dyr som er påskutt under ordinær jakt. Forskrift om utøvelse av jakt og fangst åpner også for dette med de samme begrensningene som her er nevnt. For kulepunkt 5 er begrunnelsen at ny 5a fra 2009 og 5d i stor grad overlapper hverandre og skaper usikkerhet. I ny 5a kan kommunen etter søknad gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy, både på snø og barmark til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. 5d gjelder kun snøscooter, men har i tillegg med tillatelse til transport av gjester til utleiehytter. Departementet mener at behov for persontransport bør søkes om etter 6, og vil da gjelde i spesielle enkelttilfeller. Vurderinger Rekresjonsløyper for snøscooter Midtre Namdal samkommune har allerede vedtatt å søke om å delta i forsøksordningen. Opplysningene er derfor kun til orientering i forbindelse med utarbeidelse av søknad. Det er kort tid mellom utsendelse av invitasjon til søknad og møte i samkommunestyre, og heller ikke berammet nytt møte i samkommunestyre før søknadsfristen. Derfor foreslås at tidligere oppnevnt arbeidsgruppe i samarbeid med administrasjonen sender søknad innen 1. september uten videre behandling i samkommunen. Næringskjøring På departementets forespørsel om innspill foreslås følgende for en slik ordning: Snøscootersafari skal kun drives som del av annen turistvirksomhet som overnatting og servering. Side51

52 Virksomheten bør bare legges til allerede etablerte rekreasjonsløyper i de kommunene dette eksisterer Scootersafari bør kunne foregå som en del av nødvendig transport til serveringssted/ overnattingssted i utmark Endringer av motorferdselsforskriften Endringene som angår Midtre Namdal anses som ubetydelige, og bør kun tas til orientering. Side52

53 Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Ny pensjonsordning for folkevalgte fra Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 12/ Namdalseid kommunestyre 9/ Rådmannens innstilling Folkevalgte i Namdalseid kommune innlemmes fra 1. januar 2014 i ordinær tjenestepensjonsordning for kommunalt ansatte. Side53

54 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Ny pensjonsordning for folkevalgte fra KLP Vedlegg Nr. Tittel 1 Ny pensjonsordning for folkevalgte fra Regelverk for folkevalgte fra 2014 Saksopplysninger Folkevalgte i kommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordning for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjening er 16 år og pensjonsalder er 65 år. Fra 1. januar 2014 opphører dagens pensjonsordning og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte. Omleggingen skyldes endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft 1. januar Etter endringene i forskrift gis det nå anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dette medfører at kommuner som ønsker pensjonsløsning for de folkevalgte nå kan velge mellom to alternativer: Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatte-ytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. Vanlige inntektsregler vil gjelde, slik at utbetalt pensjon vil kunne reduseres som følge av inntekt. Pensjonsordning etter mønster av ordning for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatte-ytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen. Denne utbetales i tillegg til annen inntekt eller pensjon. Senest innen utgangen av mars 2014 må kommunene beslutte hvilken pensjonsordning skal gjelde for de folkevalgte fra 1. januar Vurdering I vurderingen av hva en bør velge vil kostnad og likhetsprinsippet være tungtveiende faktorer. Side54

55 Den ordinære tjenestepensjonsordningen har en opptjeningstid på 30 år mot 41 år for stortingsmodellen. Hvis den folkevalgte har en årslønn på over kr 1 million vil det i følge KLP være stortingsmodellen som er den billigste. Med utgangspunkt i årslønnen for folkevalgte i Namdalseid pr i dag vil ordinær tjenestepensjon medføre lavest kostnader. KLP har opplyst at det som forventet var veldig få som hadde valgt ordningen for stortingsrepresentanter. Flere av våre nabokommuner har valgt ordningen med ordinær tjenestepensjon. Rådmannen vil med utgangspunkt i dette anbefale at en velger ordinær tjenestepensjonfor folkevalgte i Namdalseidkommune. Side55

56 Klp Namdalseid Kommune 7750 NAMDALSEID Koremnnaln arr gjensidig forsikrinessekkap Ore. nr: ForetaesBr?kakcael Berkrunk 0103 OS]n 9-perr kip kle isesenedp.n0 Oslo, 31. oktober 2013 Forsikringstakernr.: Att rådmann og okonomiansvarlig NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014 Folkevalgte i kommuner og &Ikeskommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordningen for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid er 16 år og pensjonsalder er 65 år. Fra I. januar 2014 opphører dagens pensjonsordning og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte, slik vi tidligere har varslet. Omleggingen skyldes endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft I. januar Etter endringene i forskriften gis det nå anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens/fylkeskommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen/fylkeskommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det megforer at kommunentikeskommuner som onsker pensjonslasning for de folkevalgte nå kan velge mellom to alternativer: Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunenifylkeskommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. Pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunenifylkeskommunen. Fra I. januar 2014 vil alle aktive medlemmer i den nåværende pensjonsordningen for folkevalgte i KLP bli innmeldt i hhv. Fellesordningen for kommuner og bedrifter eller i Fellesordningen for filkeskommuner, m.a.o. meldes de folkevalgte inn i kommunen/fylkeskommunens ordinære tjenestepensjonsordning i første omgang. Det vil også bli fakturert premie sammen med denne. BoveBkentor BegeanekaBcor KLP Bleadefkke.kring AB Bkk Fursikrinasserviee BB i(op Banken AS OronninQ, knfernies aana 10 Ckan v4e(kin'brblbeen 061Onrgnrr 1B» Badrikpanakm BB iilksbapkalferveikkek AS H:LIDRu:n:nnnakraBB AS Tif 22 D5 $9 00 :eks TI Peke K3P e:nA8 i8op;:nnes8:8281reee AS Side56

57 Hvis kommunen/fylkeskommunen velger at de folkevalgte skal ha samme pensjonsordning som de ansatte, vil premien som betales være endelig. For de som velger at de folkevalgte skal ha en pensjonsordning etter monster av ordningen for stortingsrepresentanter, vil den fakturerte premien bli å konto og det vil senere bli foretatt etteroppgjør. Nærmere beskrivelse av pensjonsordning for folkevalgte fra samt oversikt over premiesatser følger vedlagt. På finnes mer informasjon. På klp.no finner dere oaså regelverket for de to alternative ordningene: -Offentlig tjenestepensjon i KLP - Tillega til vedtekter med særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner- - for de som veluer at de folkevalgte skal innlemmes i fellesordningen for de ansatte. "Særskilte vedtekter for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner" - for de som velger særskilt pensjonsordning etter monster av den nye ordningen for stortingsrepresentanter. "Forsikringsvilkår - Offentlig tjenestepensjon i KLP" gjelder også for ny særskilt pensjonsordning så langt de passer. Vi onsker å sende dere regelverket per e-post og viser i denne forbindelse til forespørsel om samtykke til elektronisk kommunikasjon i vedlegg III Svarskjema ny folkevalgtordning fra Dersom dere onsker regelverket tilsendt per ordinær post ber vi om tilbakemelding. Senest innen utgangen av mars 2014 må kommuneraylkeskommunen beslutte hvilken pensjonsordning som skal gjelde for de folkevalgte fra 1. januar Vi anbefaler at valg av alternativ gjøres på langsiktig og prinsipielt grunnlag. Vedlagt følger et svarskjema hvor vi ber dere krysse av for ønsket alternativ løsning for de folkevalgte gjeldende fra 1. januar Vi ber om at utfylt og signert skjema returneres oss elektronisk til; "avtaler c@klp.no" så snart dere har besluttet hvilken ordning dere onsker, senest i løpet av mars Dersom dere ønsker mer informasjon eller en presentasjon av ny folkevalgtordning og konsekvenser, ta gjerne kontakt med kunde- og salgsleder for deres fylke. Vennlig hilsen Kommunal Landspensjonskasse pt--: fkj/1»'11a Marianne Sevaldsen konserndirektor Vedlegg I Mer om regelverket for folkevalgte fra 2014 Vedlegg 11 Premie- og tilskuddssatser for.folkevalgte fra 2014 Vedlegg III Svarskjema ny folkevalgtordning.fra 2014 Side57

58 Vedlegg MER OM REGELVERKET FOR FOLKEVALGTE FRA 2014 Hva skjer med den gamle pensjonsordningen for folkevalgte? Uavhengig av valget mellom de to alternative fremtidige losninger for folkevalgte vil de aktive medlemmer i dagens ordning for folkevalgte bli meldt ut av denne 31. desember Deres opptjente rettiuheter på utmeldingstidspunktet blir stående i den gamle ordningen. Det samme gjelder pensjonsrettighetene for tidligere utmeldte med oppsatte rettigheter, og for de som mottar løpende pensjoner eller ventepenger. Disse rettighetene forblir forsikret i den gamle opphørte ordningen for folkevalgte, og endres ikke som følge av endrede regler for opptjening fra For de som har rettigheter i uammel ordning og nå blir innmeldt i ny ordning, er det gitt regler for hvordan disse skal sees i sammenbeng når pensjonen kommer til utbetaling. For rettighetene i den opphorte ordningen vil følgende gjelde fra 2014: Pensjonsgrunnlaget vil være likt den folkevalgtes samlede faste godtgjørelse per 31. desember For folkevalgte som har fratrådt vervet tidligere vil pensjonsgrunnlaget være det vedkommende hadde på det tidligere fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget lønnsvekstreguleres frem til pensjonsuttak, på samme måte som i fellesordningene. Alderspensjon kan forst tas ut fra fylte 65 år. Full alderspensjon etter 16 års opptjeningstid. Levealdersjustering og individuell garanti. Særskilte regler for maksimal samlet pensjon for opptjening både for og etter 1. januar Hovedpunkter for folkevalgte som innlemmes i den ordinære pensjonsordningen for ansatte Folkevalgte som innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen for kommunen/fylkeskommunens ansatte vil få tilsvarende pensjonsrettigheter som disse, dog med tilpasninuer som følger av de særskilte bestemmelsene for folkevalgte. For fullstendig oversikt over disse vises til "Tillegg til vedtekter - Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner". Disse finnes på wwwklp.no/nyfolkevalgiordning De særskilte tilpasninger som vil gjelde for folkevalgte fra er: Hovedintensjonen i ordninuen er 66 % alderspensjon etter 30 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsgrunnlaget er den folkevalutes samlede, faste godtgjørelse. Aldersgrensen er 70 år. AFP fra 65 år er en del av tjenestepensjonsordningen, mens AFP fra 62 til 65 år kan avtales. Pensjon opptjent i den tidligere folkevalgtordningen og pensjon opptjent i.h.t. nye regler fra 1. januar 2014 samordnes i.b.t. Samordningslovens 7. Side58

59 Hovedpunkter for den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte Den særskilte pensjonsordningen for folkevalgte vil være etter mønster av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. For fullstendig oversikt over reglene i den nye særskilte folkevalgtordningen for kommuner og fylkeskommuner vises til "Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner". Disse finnes på Nedenfor følger de viktigste elementene i den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte: Det siktes mot 66 % alderspensjon fra 65 år etter 41 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsopptjeningen til alderspensjon utgjør 6,03 % av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 grunnbelop og i tillegg 24,13 % av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 grunnbeløp. Krav om minst ett års medlemskap for rett til alderspensjon. Alderspensjonen kan tas ut fra og med fylte 62 år, senest ved fylte 75 år. Det må tas ut hel pensjon, og gis ikke mulighet for gradert alderspensjon. Alderspensjonen skal levealdersjusteres. Det legges til grunn at totalsummen man får i pensjon blir den samme, uavhengig av om man pensjonerer seg når man er 62 eller 75 år. Pensjonen fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet. Eventuell opptjening av pensjon etter pensjonsuttak gir grunnlag for ny alderspensjon. Denne fastsettes årlig. Rett til uføreytelser etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Ved opptjeningstid forut for I. januar 2014 blir denne medlemstiden omregnet til 30-deler ved at tiden deles på 16 og ganges med 30. Rett til ektefellepensjon OU barnepensjon etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Medlemstiden omregnes på samme måte som for uføreytelser. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsva r med lønnsveksten frem til uttak av alderspensjon. Pensjonene reguleres på samme måte som i folketrygden. Generelt om nytt regelverk Premie Premiene for folkevalgte som skal omfattes av den ordinære Offentlige tjenestepensjonsordningen omfatter de samme premieelementer og kreves inn sammen med premie for andre omfattet av denne ordningen. For en nærmere beskrivelse av premieberegningen, utjevning, betaling, konsekvenser av mislighold mv. viser vi til Forsikringsvilkår for Offentlig tjenestepensjon i KLP 11-16, som er tilgjengelig på klp.no. Endring Forsikringstaker kan ikke foreta endringer i pensjonsordning for folkevalgte. KLP kan i forsikringstiden gjennomfore endringer i premier, omkostningstillegg, forsikringsavtalen, samt vilkår og vedtekter som regulerer avtaleforholdet, når forholdene tilsier at slike endringer er nødvendige, jf. Forsikringsavtaleloven Oppsigelse - Flytting Forsikringstaker kan si opp pensjonsordning for folkevalgte med to måneders frist til opphør ved kalenderårets slutt. Oppsigelse skal skje skriftlig. Ved flytting gjelder reglene i Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11. For ytterligere informasjon om oppsigelse og opphør av den offentlige tjenestepensjonsordningen viser vi til Forsikringsvilkår for Offentlig tjenestepensjon i KLP 21,22 og 24, som er tilgjengelig på klp.no. Side59

60 Vedlegg II PREMIE- OG TILSKUDDSSATSER FOR FOLKEVALGTE FRA 2014 For de som veluer å innlemme de folkevalgte i den ordinære pensjonsordningen for ansatte vil premiesatsene bli de samme som i Fellesordninuen for kommuner og bedrifter, og som tidliaere meddelt i vårt premieskriv av 1. september i år. For 2014 vil oaså de kommuner/filkeskommuner som velger særskilt ordning for de folkevalgte, bli belastet premie og tilskudd for disse som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Eventuelle pensjonstilfeller beregnes og utbetales imidlertid i samsvar med reaelverket for den særskilte pensjonsordninuen for folkevalgte. Forskjellen i pensjon som er forsikrinasmessia dekket (ved innbetalt premie) og den pensjon som utbetales avreanes mot bruttogarantien. Eventuell etablering av særskilt pensjonsordning for folkevalgte i kommuner oa fylkeskommuner som velger pensjonsordmna etter monster av stortingspensjonsordningen, er betinget av at denne ordningen får tilslutning av relativt mange kommunerifylkeskomrnuner. Dette fordi enhver forsikringsløsning må ha et minimum antall forsikrede. KLP vil fra 2014 melde alle de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for de ansatte i kommuner/fylkeskommuner. For de som har valat særskilt pensjonsordning for folkevalgte vil det være en forskjell mellom den pensjonen som er forsikringsmessig sikret (ved innbetalt premie) og den pensjonen som skal utbetales. Denne forskjellen vil vi som nevnt avregne mot bruttogarantien i Høsten 2014 vil det bli vurdert å etablere en ny løsning fra 2015, for de som velger særskilt pensjonsordning for folkevalgte. Det kan da bli aktuelt å foreta et engangsoppgjør basert på forskjellen mellom 2014-løsningen og den eventuelle nye løsningen. Det er grunn til å anta at premienivået i en eventuell ny forsikringsordning vil ligge noe høyere enn satsene for Premiesatser aktiv pensjonsordning folkevalgte Premie- og tilskuddssatser i prosent av pensjonsgrunnlaget - Fellesordningen for kommuner og bedrifter 2014 Fors ikr ingspremie 8,59% Termintillega 0,17% Administrasjonstilleag 0,40% Administrasjonsreservepremie 0,17% Bruttogaranti 1,10% Sum 10,43% - Arbeidstakers andel 2.00% Sum arbeidsgivers andel 8,43% Tidligpensjon (85-årsregel oa AFP 65-66) 1,00% Tilskudd til Overforingsavtalens Sikringsordning og ert kontingent til Pensjonskontoret konnner i tillegg og leemkotnmer på årets forste kvartalsfaktura Prognose premie- og tilskuddssatser i prosent av premiereserven - Fellesordningen for kommuner og bedrifter 2014 Reguleringspremie 5,00% Rentegarantipremie 0, I 8% Rentegarantipremie er prisen for forsikringssehkapets garanteme minimumsm kastning til kundene, i'art onslag for rentegarantipremien forutsetter at pensionsmidlene fbrvaltes i samme portefolje som i 2013 Side60

61 Premiesatser opphørt pensjonsordning folkevalgte Arbeidsgiver vil fremover bli belastet folgende premie- og tilskudd for den oppborte ordningen: Bruttogarantitilskudd Tilskudd til allerede lopende ventepenger Reuulerinuspremie Rentegarantipremie Premic- og tilskuddssatser i prosent av forsikret 2014 alderspensjonsbelop - Pensjonsordningen for folkevalgte./) Bruttogaranti 2,00% Ventepeneer 4,30% Sum arbeidsgiver 6,30% Bruttogaranti beregnes av sum forsikret alderspensjonsbeløp for folkevalg e i deres ordning Dette utgjør per oktober 2013: kr Tilskudd ventepeneer beregnes av forsikret alderspensjonsbelop for folkevalgte under pensjonsalder i deres ordning. Dette utgjør per oktober 2013: kr Prognose premie- og tilskuddssatser i prosent av premiereserven 2014 Reguleringspremie 4,10% Renteearant iprem ie 0,18% Vi minner om at alle satser for bruttogaranti, ventepenger, reguleringsprenzie og rentegarantzpreznie er prognoser Endelig oppgjor for disse blirforst foretatt etter årets slua og nærmere spesifikasjon vil freinkomme i kontoutskriften dere mottar i mai hvert år. Side61

62 Vedlegg III Skjemaet bes returnert KLP som pdf-fil til vår e-postadresse: Forsikringslakernr.: SVARSKJEMA NY FOLKEVALGTORDNING FRA Svarfrist Valg av ny pensjonsordning for de folkevalgte gjeldende fra Kryss av for valgte alternativ nedenfor: Alternativ 1 Folkevalgte i vår kommune/fylkeskommune innlemmes i pensjonsordningen for våre ansatte i KLP. fl Samtidig inngås avtale om AFP for de folkevalgte (sett kryss hvis dette onskes som tillegg i avtalen). Alternativ 2 Folkevalgte i vår kommuneifyikeskornmune innlemmes i særskilt pensjonsordning for folkevalgte i KLP, etter mønster av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Vilkår og vedtekter per e-post Vi ønsker å sende dere forsikringsvilkår, vedtekter og eventuell avtale som gjelder for pensjonsordninuen i KLP per e-post. Kryss av og fyll ut e-postadresse dersom dere samtykker til dette. fl E-postadresse: Namdalseid Kommune Sted, dato Underskrift av person som kan forplikte kommunen/fylkeskommunen Side62

63 Vedlegg I MER OM REGELVERKET FOR FOLKEVALGTE FRA 2014 Hva skjer med den gamle pensjonsordningen for folkevalgte? Uavhengig av valget mellom de to alternative fremtidige løsninger for folkevalgte vil de aktive medlemmer i dagens ordning for folkevalgte bli meldt ut av denne 31. desember Deres oppfiente rettigheter på utmeldingstidspunktet blir stående i den gamle ordningen. Det samme gjelder pensjonsrettighetene for tidligere utmeldte med oppsatte rettigheter, og for de som mottar lopende pensjoner eller ventepenger. Disse rettighetene forblir forsikret i den gamle opphørte ordningen for folkevalgte, og endres ikke som følge av endrede regler for opptjening fra For de som har rettigheter i gammel ordning og nå blir innmeldt i ny ordning, er det gitt regler for hvordan disse skal sees i sammenheng når pensjonen kommer til utbetaling. For rettighetene i den opphørte ordningen vil følgende gjelde fra 2014: Pensjonsgrunnlaget vil være likt den folkevalgtes samlede faste godtgjørelse per 31. desember For folkevalgte som har fratrådt vervet tidligere vil pensjonsgrunnlaget være det vedkommende hadde på det tidligere fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget lønnsvekstreguleres frem til pensjonsuttak, på samme måte som i fellesordningene. Alderspensjon kan først tas ut fra fylte 65 år. Full alderspensjon etter 16 års opptjeningstid. Levealdersjustering og individuell garanti. Særskilte regler for maksimal samlet pensjon for opptjening både før og etter I. januar Hovedpunkter for folkevalgte som innlemmes i den ordinære pensjonsordningen for ansatte Folkevalgte som innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen for kommunen/fylkeskommunens ansatte vil få tilsvarende pensjonsrettigheter som disse, dog med tilpasninger som følger av de særskilte bestemmelsene for folkevalute. For fullstendig oversikt over disse vises til "Tillegg til vedtekter - Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner 02 fylkeskommuner". Disse finnes på De særskilte tilpasninger som vil gjelde for folkevalgte fra er: Hovedintensjonen i ordningen er 66 % alderspensjon etter 30 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsgrunnlaget er den folkevalgtes samlede, faste godtgjorelse. Aldersgrensen er 70 år. AFP fra 65 år er en del av tjenestepensjonsordningen. mens AFP fra 62 til 65 år kan avtales. Pensjon opptjent i den tidligere folkevalgtordningen 02, pensjon opptjent i.h.t. nye regler fra I. januar 2014 samordnes i.h.t. Samordningslovens 7. Side63

64 Hovedpunkter for den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte Den særskilte pensjonsordningen for folkevalgte vil være etter mønster av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. For fullstendig oversikt over reglene i den nye særskilte folkevalgtordningen for kommuner og fylkeskommuner vises til "Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner". Disse finnes på Nedenfor følger de viktigste elementene i den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte: Det siktes mot 66 % alderspensjon fra 65 år etter 41 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap på 1/3 av uodtgjørelse for full stilling. Pensjonsopptjeningen til alderspensjon utgjør 6,03 % av opptjeningsgrunnla2et opp til 7,1 grunnbelop og i tillegg 24,13 % av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 grunnbeløp. Krav om minst ett års medlemskap for rett til alderspensjon. Alderspensjonen kan tas ut fra og med fylte 62 år, senest ved fylte 75 år. Det må tas ut hel pensjon, og gis ikke mulighet for gradert alderspensjon. Alderspensjonen skal levealdersjusteres. Det legges til grunn at totalsummen man får i pensjon blir den samme, uavhengig av om man pensjonerer seg når man er 62 eller 75 år. Pensjonen fastsettes på grunnlae av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet. Eventuell opptjening av pensjon etter pensjonsuttak gir grunnlag for ny alderspensjon. Denne fastsettes årlig. Rett til uføreytelser etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Ved opptjeningstid forut for I. januar 2014 blir denne medlemstiden omregnet t1130-deler ved at tiden deles på 16 og ganges med 30. Rett til ektefellepensjon og barnepensjon etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Medlemstiden omregnes på samme måte som for uføreytelser. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten frem til uttak av alderspensjon. Pensjonene reguleres på samme måte som i folketrygden. Generelt om nytt regelverk Premie Premiene for folkevalgte som skal omfattes av den ordinære Offentlige tjenestepensjonsordningen omfatter de samme premieelementer og kreves inn sammen med premie for andre omfattet av denne ordningen. For en nærmere beskrivelse av premieberegningen, utjevning, betaling, konsekvenser av mislighold mv. viser vi til Forsikringsvilkår for Offentlig tjenestepensjon i KLP 11-16, som er tilgjengelig på klp.no. Endring Forsikringstaker kan ikke foreta endringer i pensjonsordning for folkevalgte. KLP kan i forsikringstiden gjennomfore endringer i premier, omkostningstillegg, forsikringsavtalen, samt vilkår og vedtekter som regulerer avtaleforholdet, når forholdene tilsier at slike endringer er nødvendige, jf. Forsikringsavtaleloven Oppsigelse - Flytting Forsikringstaker kan si opp pensjonsordning for folkevalgte med to måneders frist til opphør ved kalenderårets slutt. Oppsigelse skal skje skriftlig. Ved flytting gjelder reglene i Forsikringsvirksomhetsloven kapittel II. For ytterligere informasjon om oppsigelse og opphor av den offentliee tjenestepensjonsordningen viser vi til Forsikrinszsvilkår for Offentlig tjenestepensjon i KLP 21,22 og 24, som er tilgjengelig på klp.no. Side64

65 - Vedlegg I PREMIE- OG TILSKUDDSSATSER FOR FOLKEVALGTE FRA 2014 For de som velger å innlemme de folkevalgte i den ordinære pensjonsordningen for ansatte vil premiesatsene bli de samme som i Fellesordningen for kommuner og bedrifter, og som tidligere meddelt i vårt premieskriv av 1. september i år. For 2014 vil også de kommunerifylkeskommuner som velger særskilt ordning for de folkevalete, bli belastet premie og tilskudd for disse som i den ordinære pensjonsordnineen for ansatte. Eventuelle pensjonstilfeller beregnes og utbetales imidlertid i samsvar med regelverket for den særskilte pensjonsordningen for folkevalgte. Forskjellen i pensjon som er forsikringsmessig dekket (ved innbetalt premie) og den pensjon som utbetales avregnes mot bruttogarantien. Eventuell etablering av særskilt pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner som velger pensjonsordning etter mønster av stortingspensjonsordningen, er betinget av at denne ordningen far tilslutning av relativt mange kommuner/fylkeskommuner. Dette fordi enhver forsikringsløsning må ha et minimum antall forsikrede. KLP vil fra 2014 melde alle de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordnineen for de ansatte i kommuner/fylkeskommuner. For de som har valet særskilt pensjonsordning for folkevalgte vil det ære en forskjell mellom den pensjonen som er forsikrinesmessig sikret (ved innbetalt premie) oe den pensjonen som skal utbetales. Denne forskjellen vil vi som nevnt avregne mot bruttogarantien i Høsten 2014 vil det bli vurdert å etablere en ny losning fra 2015, for de som velger særskilt pensjonsordning for folkevalgte. Det kan da bli aktuelt å foreta et engangsoppgjør basert på forskjellen mellom 2014-løsningen og den eventuelle nye løsningen. Det er grunn til å anta at premienivået i en eventuell ny forsikringsordning vil ligge noe høyere enn satsene for Premiesatser aktiv pensjonsordning folkevalgte Premie- og tilskuddssatser i prosent av pensjonsgrunnlaget - Fellesordningen for kommuner og bedrifter 2014 Forsikringspremie 8,59% Termintillegg 0,17% Administrasjonstillegg 0,40% Administrasjonsreservepremie 0,17% Bruttogaranti 1.10% Sum 10,43% - Arbeidstakers andel 2,00% Sum arbeidsgivers andel 8,43% Tidligpensjon (85-årsregel og AFP 65-66) 1,00% Tilskudd til Ovedbringsawalens Sikringsordning og em. kontingent til Pensjonskontoret kommer i tillegg ag fremkommer på arets JOrste kvartalsjaktura. Prognose premie- og tilskuddssatser i prosent 2014 av premiereserven - Fellesordningen for kommuner og bedrifter R egu lerinespremie 5.00% Rentegarantipremie 0.18% Remegarantipremie er prisen for farsikringsselskapets garanterte minimumsa kasining til kundene. Vart anslag for rentegaramipremien forutsener at pensjonsmidlene forralles i samme ponefolje som i Side65

66 Premiesatser opphørt pensjonsordning folkevalgte Arbeidsgiver vil fremover bli belastet følgende premie- og tilskudd for den opphørte ordningen: Bruttogarantitilskudd Tilskudd til allerede lopende ventepenger Reguleringspremie Rentegarantipremie Premie- og tilskuddssatser i prosent av forsikret alderspensjonsbeløp - Pensjonsordningen for folkevalgte Bruttogaranti Ventepenger Sum arbeidsgiver ,00% 4,30% 6,30% Bruttogaranti beregnes av sum forsikret alderspensjonsbelop for folkevalgte i deres ordning. Dene utgjør per oktober 2013: kr )Tilskudd ventepenger beregnes av forsikret alderspensjonsbeløp deres ordning. Dette utgjør per oktober 2013: kr for folkevalgte under pensjonsalder i Prognose premie- og tilskuddssatser i prosent av 2014 premiereserven Reguleringspremie 4,1 0% Rentegarantipremie 0,18% Vi minner om at satser for bruttogaranti, ventepenger, reguleringspremie og rentegarantiprentie er prognoser. Endelig oppgtor for disse blir forst foretati etter årets slutt og nærmere spesifikasjon vil fremkomme i kontoutskrijien dere mottar i mai hvert år. Side66

67 Vedlegg III Skjemaet bes returnert KLP som pdf-fil til vår e-postadresse: Forsikringuakernr.: SVARSKJEMA NY FOLKEVALGTORDNING FRA Svarfrist Valg av ny pensjonsordning for de folkevalgte gjeldende fra Kryss av for valgte alternativ nedenfor: Alternativ 1 Folkevalgte i vår kommune/fylkeskommune innlemmes i pensjonsordningen for våre ansatte i KLP. [ Samtidig inngås avtale om AFP for de folkevalgte (sett kryss hvis dette onskes som tillegg i avtalen). F- I Alternativ 2 Folkevalgte i vår kommune/fylkeskommune innlemmes i særskilt pensjonsordning for folkevalgte i KLP, etter monster av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Vilkår og vedtekter per e-post Vi onsker å sende dere forsikringsvilkår, vedtekter og eventuell avtale som gjelder for pensjonsordningen i KLP per e-post. Kryss av og fyll ut e-postadresse dersom dere samtykker til dette. E-postadresse: Namdalseid Kommune Sted, dato Underskrift av person som kan forplikte kommunenifylkeskommunen Side67

68 Midtre Namdal samkommune Utvikling Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Odd Arne Flasnes Saksframlegg Strupen Eiendom AS - Søknad om omdisponering av lån. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 13/ Rådmannens innstilling: Strupen Eiendom AS, 7777 Nord-Statland gis utsatt frist for tilbakebetaling av egenkapitallån (sak 17/12) til Side68