SKRIVEMAL DEL I: Å skrive for nettstedet

Transkript

1 SKRIVEMAL DEL I: Å skrive for nettstedet Universitetshistorisk nettsted MUSEUM FOR UNIVERSITETS- OG VITENSKAPSHISTORIE (MUV) INNHOLD 1. HVEM SKRIVER VI FOR? 2 2. DISPOSISJON, SPRÅK OG LESELIGHET 2 - Innhold 2 - Sjanger 3 - Lengde 3 - Skrivestil 3 - Leselighet 3 - Utheving 4 - Kildehenvisninger og lenker 4 - Faktaark for kategoriene Menneskene og Bygningene 4 3. INNLEVERING - Format 4 - Illustrasjoner 5 - Leveringssted 5 - Tilbakemelding og publisering 5 4. VEDLEGG 5 Sjangeroversikt 5 1

2 1. HVEM SKRIVER VI FOR? Nettstedet skal presentere universitets- og vitenskapshistorie for et bredt publikum. Formidling av UiOs mangfoldige historie gir muligheter til å nå forskjellige publikumsgrupper. Det er allikevel viktig å ha klart for seg hvilke lesergrupper man skriver for. MUV har definert tre delvis overlappende målgrupper: 1. Nåværende og tidligere studenter og ansatte ved UiO En av MUVs kjerneoppgaver er å bevisstgjøre denne gruppen. Vi ønsker å øke forståelsen for at det er viktig å bevare historie, samtidig som vi skal formidle ny kunnskap. Målgruppen er stor og sammensatt, og vil variere i personlig bakgrunn, særinteresser og alder. Det som hovedsakelig binder målgruppen sammen er deres personlige forhold til universitetet. Mangfoldet innenfor gruppen er utfordrende, men gir også store muligheter for å kunne skape bred interesse, engasjement og økt felles identitet. 2. Byens befolkning MUV vil formidle hvor viktig universitetet har vært og er for hovedstaden. UiO er en sentral institusjon i byen og et sentralt trekk i bybildet. Vi ønsker å bidra til å styrke Oslos identitet som universitetsby og trekke byens befolkning til museets formidlingstiltak. Målgruppen er sammensatt. Fellesnevneren ligger i formidling av ulike sider ved forholdet mellom universitetet og byen. 3. Faginteresserte MUV ønsker å nå mennesker med forskjellige faginteresser. Dette gjelder ikke bare direkte fag- og vitenskapshistorie, men også overbyggende tema som for eksempel universitetsarkitektur. Målgruppen er spredd over hele landet. Mange har verken et spesielt godt kjennskap til Universitetet i Oslo eller til hovedstaden som universitetsby. Gruppen er sammensatt i alder og ulike interessefelt, men sannsynligvis bestående av mennesker med høyere utdanning eller særinteresser. Et eksempel er journalister, forskere og andre som aktivt kan være søkende etter fakta, fagstoff og fagreferanser. 2. DISPOSISJON, SPRÅK OG LESELIGHET INNHOLD Nettstedet skal på sikt gjenspeile mangfoldet ved universitetet. Vi ønsker å ta opp mange og ulike tema innenfor universitets- og vitenskapshistorie, med utgangspunkt i UiOs virksomhet. Hovedkategorier for disposisjon av stoffet er: UiO fra 1811 til i dag Fagene 2

3 Menneskene Bygningene Strukturkartet under Vedlegg viser en mer detaljert inndeling av hovedkategoriene. SJANGER En sjanger er et valgt språklig virkemiddel for å formidle et budskap til leseren. Valg av tema bestemmer sjanger. Et portrett av en forsker skrives i en annen form enn historien om en byggeprosess eller omtale av en studentrevy. Eksempler på sjangere: Artikkel Intervju Reportasje Essay Satire Kåseri Petit Kronikk Vedlegg 1 viser eksempler på hva som er typisk for relevante sjangere. LENGDE Tekstene til nettstedet skal være korte. En tekst kan være inntil tre sider med 1 ½ linjeavstand eller 4000 tegn, inkludert mellomrom. SKRIVESTIL La valg av tema og målgruppe bestemme sjanger. Vær bevisst på hvordan temaet skal presenteres for målgruppen. Valg av målgruppe kan gi andre skriveformer enn vi ellers ville valgt til temaet. En refererende artikkel ment for faginteresserte skal for eksempel preges av objektivitet og troverdighet. Et kåseri kan være mer personlig og bruke humor som virkemiddel. Tilpass dybden i stoffet til aktuell målgruppe Bruk et enkelt og forståelig språk. Faguttrykk forklares i teksten eller i faktaboks Ha tydelige, men ikke for omfattende kildehenvisninger Vær bevisst på vinkling, ha et klart fokus i teksten Dramatiser og levendegjør teksten i sjangere som essay, kåseri, intervju, prosa LESELIGHET Lag en kort, beskrivende og fengende tittel. Aldri mer enn én kort setning. Skriv en kort ingress som presenterer tekstens innhold og virker interesseskapende To til fire setninger i ingressen Konklusjon allerede i ingress eller i tekstens første avsnitt i de fleste sjangere Det er viktig at leseren raskt skjønner hva stoffet handler om 3

4 Skriv korte, klare setninger Del opp i så korte avsnitt som mulig. Ikke mer enn ti linjer. Husk naturlig tekstflyt mellom avsnittene. Dele opp teksten med mellomtitler (også kalt avsnittsoverskrifter) når nye tema eller perspektiver tas opp Lag korte, beskrivende og fengende mellomtitler Bruk gjerne punkter i teksten framfor mange setninger Fet skrift brukes til tittel og mellomtitler UTHEVING Fet skrift brukes for å utheve ord inne i teksten Bruk ikke kursiv i teksten. Bruk ikke kursiv i teksten Ikke bruk understrekede ord Bruk anførselstegn på korte sitater (opp til tre linjer) Lange sitater (mer enn tre linjer) skilles ut som eget avsnitt med innrykk KILDEHENVISNINGER OG LENKER Eventuelle lenker til relaterte nettressurser legges ikke inn i selve teksten, men samles som Relatert stoff under teksten Kilder oppgis under teksten. Henvisning til kilder på nettet skal også oppgi hvilken dato man var inne på det aktuelle nettstedet. Eksterne lenker merkes med referanse i parentes, for eksempel (Aftenposten, : ). Gi gjerne forslag til kvalitetssikret, relatert stoff FAKTAARK FOR KATEGORIENE MENNESKENE OG BYGNINGENE For å lette skrivearbeidet og gi god oversikt for leserne er det en fordel å oppgi viktig informasjon i egne faktaark for mennesker eller bygninger. For brukerne av nettstedet vil opplysningene vises i en boks i tilknytning til hovedteksten. Opplysningene skal være essensielle og korte Det brukes ikke punktum etter faktaopplysningene Verdier for faktaark Mennesker : Navn, født, død, stilling, forskningsfelt, bakgrunn, utvalgte arbeider, utmerkelser Verdier for faktaark Bygning : Offisielt navn, bruksnavn, adresse, arkitekt, byggeår, stil, funksjon, annet Bare verdier som fylles ut vil vises for nettbrukerne 3. INNLEVERING FORMAT Stoffet leveres i Word (helst rikt tekstformat rtf). Det skal gå tydelig fram hva som er tittel, ingress, mellomtitler og eventuelt uthevede ord. 4

5 ILLUSTRASJONER Redaksjonen tar gjerne imot illustrasjoner til stoffet. Filformatene kan være JPG, TIFF eller EPS. Film og lyd er også aktuelt. Illustrasjoner kan leveres på e-post, på cd eller vi kan skanne dem fra papir. Vi kan også fotografere for formålet, låne ut digitalkamera eller finne passende illustrasjoner i samråd med skribenten. LEVERINGSSTED Teksten leveres elektronisk, helst via e-post. Benytt personlig e-postadresse til din kontaktperson i MUVs redaksjon, om du allerede har vært i kontakt med han eller henne. Redaksjonens fellesadresse kan også benyttes. Husk å merke skrivearbeidet med navn, dato og eventuell kontaktperson i redaksjonen: [email protected] Postadresse er: Universitetet i Oslo Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) Redaksjonen Pb 1008 Blindern 0315 OSLO TILBAKEMELDING OG PUBLISERING Skribenten får tilbakemelding på innsendt stoff. Hvis redaksjonens temaansvarlige eventuelt ønsker at teksten bearbeides eller forkortes, kontaktes du først. Skribenten skal alltid godkjenne det endelige resultatet før teksten publiseres. Redaksjonen skal sikre at nettstedet har et mest mulig variert innhold. Det betyr at noe av stoffet kanskje må settes på vent. Skribenten får beskjed om når arbeidet ventes publisert. 4. VEDLEGG Sjangeroversikt INNHOLD KOMPOSISJON SPRÅK Stoffet Oppbygningen av teksten Skrivemåten Artikkel I Utgreiing, redegjørelse En presentasjon av et tema i form av en ryddig gjennomgang og en forklaring av sammenhenger. 1.Innledning. Presentasjon av tema (historisk eller aktuelt). 2. Hoveddel. Systematisk framstilling av de enkelte Saklig, nøktern, objektiv framstilling. Fullstendige setninger. Regelmessig 5

6 sider ved temaet. 3. Avslutning. Oppsummering og eventuelt framtidsperspektiv e.l. avsnittsbruk. Varsomhet med skildring, ladede ord, billedbruk o.l. Artikkel II Kommentar En presentasjon av tema eller problemstillinger, framsatt av andre. Besvarelsen skal inneholde dine begrunnede synspunkter på temaet. 1. Innledning.Presentasjon av tema/problemstilling og eventuelt kildetekst. 2. Hoveddel. Vurdering av de enkelte punkter i tema/ problemstilling. Vekt på allsidig belysning og gode argumenter. Saklig, nøktern, objektiv framstilling. Fullstendige setninger. Regelmessig avsnittsbruk. Varsomhet med skildring, ladede ord, billedbruk o.l. 3. Avslutning. Konklusjon og eventuelt framtidsperspektiv e.l. Artikkel III Drøfting En presentasjon av en eller flere problemstillinger, med vekt på viktige sider og/eller argumenter for og mot og en vel avveiet konklusjon. 1. Innledning.Presentasjon av tema og/eller problemstilling. 2. Hoveddel. Systematisk gjennomgang av ulike sider ved problemstillingen for å få fram alle viktige aspekter (for og mot). Saklig, nøktern, objektiv framstilling. Fullstendige setninger. Regelmessig avsnittslengde. Varsomhet med skildring, ladede ord, billedbruk o.l. 3. Avslutning. Konklusjon og eventuelt framtidsperspektiv e.l. Essay En filosoferende, kreativ høyttenkning omkring et tema. 1. Åpning.Situasjon, sitat, påstand e.l. som slår an en tone og presenterer tema. 2. Hoveddel. En vandring i tema med nye, friske, men seriøse og dybdeborende innfallsvinkler, gjerne knyttet til personlige opplevelser og noe "hørt, sett eller lest". 3. Avslutning. Et overraskende poeng, en utfordring, eller en kobling til åpningen. En bevisst kunstnerisk framstilling med bruk av stilistiske virkemidler som bilder, sammenligninger, kontraster og vekt på eleganse og stilfullhet eller kraft og driv i framstillingen. Ufullstendige setninger, variasjoner i avsnittslengde kan benyttes som virkemidler. Kåseri En lett, gjerne humoristisk og ironisk behandling av et tema, men med 1. Åpning.Situasjon, sitat, påstand e.l. som slår an en tone og presenterer tema. 2. Hoveddel. En vandring i Et lett, muntlig preg uten å bryte med grunnleggende språkregler. Ladede ord, 6

7 poeng som rommer et visst alvor. tema, med nye, friske, humoristiske og gjerne ironiske/satiriske innfallsvinkler. Små tematiske avstikkere er tillatt. 3. Avslutning. Et overraskende poeng, eller en replikk som "sitter". sammenligninger, ordspill, forvrengninger av kjente sitater o.l. er vanlige virkemidler. Lavstil kan også benyttes, men med en viss varsomhet. Ufullstendige setninger, variasjoner i avsnittslengde kan benyttes som virkemidler. Kilde: Vestøls norsksider. 7