VEDTATT BUDSJETT 2017 KS ) Vedtaket i ks ) Nye hovedskjema 1a, 2a, tiltak drift og investering 3) Rådmannens forslag til budsjett

Transkript

1 VEDTATT BUDSJETT 2017 KS ) Vedtaket i ks ) Nye hovedskjema 1a, 2a, tiltak drift og investering 3) Rådmannens forslag til budsjett

2 LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen SAKSMAPPE: 2016/695 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign /2016 Elin Rugland Falkum UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Økonomiplan , budsjett 2017 Vedlegg: 1 Rådmannens forslag til økonomiplan og budsjett Vedlegg til rådmannens forslag til Økonomiplan , Budsjett Rådmannens forslag til avgifter og gebyr - gebyrregulativ Pliktige regnskapsskjemaer 5 Oversikt justering av driftsrammer 6 Beskrivelse av alle tiltak, drift og investering 7 Oversikt over ikke prioriterte tiltak 8 Referat fra budsjettforberedende møte Kontrollutvalgets budsjettforslag for tilsyn og revisjon 10 Levekårsprosjekt, prosjektbeskrivelse 11 Prosjektrapport nye flerbrukshaller i kommunen, behovsvurderinger og kostnadsestimat 12 Særutskrift Økonomiplan , budsjett Intern høring av rådmannens forslag 13 Særutskrift Budsjetthøring: Økonomiplan , budsjett Budsjetthøring 2017, sak til AMU 15 Budsjetthøring: Økonomiplan , budsjett 2017 Rådmannens forslag til innstilling: Rådmannen anbefaler formannskapet å fremme følgende innstilling til kommunestyret: Pkt.1 I mha kommunelovens 44 vedtar kommunestyret rådmannens forslag til økonomiplan for Vedtaket er bindende for drifts- og investeringsrammer i 2017 og blir i mha kommunelovens 45 vedtatt som budsjett for For årene etter er forslaget retningsgivende for den videre planleggingen. Pkt.2 Det fastsettes følgende netto driftsrammer for 2017:

3 Netto budsjettramme 2017 Sentraladministrajonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk etat Kirkelig administrasjonen Politisk styring Lønnsreserve - Driftstiltak NETTO DRIFTSUTGIFTER Pkt.3 Skatt til kommunen på formue og inntekt for 2017, blir skrevet ut i hht gjeldende maksimalsats. Pkt.4 For skatteåret 2017 skrives det ut eiendomsskatt i hele kommunen i mha Lov om eigedomsskatt til kommunane av , 2 og 3, bokstav a). Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer i 2017 settes til 2 promille. For promille og årene etter 3,5 promille. For verk og bruk settes skattesatsen til 5 promille i 2017 og årene etter. Det gis et bunnfradrag i taksten for boliger og fritidseiendommer på kr pr boenhet (esktl. 11). Eiendomsskatten betales i 2 terminer (esktl. 25.) Det kan innvilges fritak fra eiendomsskatt etter 7 bokstav a) (lov om eigedomskatt til kommunane) etter søknad. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b) innvilges bygninger som er fredet av riksantikvaren fritak fra eiendomsskatt. Bygninger av historisk verdi (som ikke er fredet) kan få fritak etter 7 bokstav b) etter søknad. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. De nye eiendommene som er kommet til etter forrige taksering blir taksert. Pkt.5 Kommunestyret vedtar avgifter, gebyr og brukerbetalinger for 2017 i tråd med rådmannens forslag. Pkt.6 Kommunestyret vedtar å ta opp kr 8 mill i startlån. Pkt.7 Kommunestyret vedtar å ta opp kr ,- i lån til investeringer. Pkt.8 Kommunale årsavgifter forfaller til betaling 2 ganger pr år. Pkt.9 Tilskudd til private barnehager. Driftstilskudd til private barnehager er basert på kommunens faktiske driftsutgifter og barnetallet i egne ordinære barnehager fra to år før tilskuddsåret. Driftstilskuddssatsene for ordinære private barnehager er kr ,- per heltidsplass for barn 0-2 år og kr ,- for barn 3-6 år i Kapitaltilskuddet er: Byggeår Tilskuddssats per plass Til og med Pkt.10 Selvkost. Lindesnes kommune skal ha 100 prosent kostnadsdekning (selvkost) for inneværende og fremtidige år. Vedtaket gjelder følgende områder: Vann, avløp, private plansaker (reguleringsplaner), byggesak og kart og oppmåling. Kommunen må avsette overskudd til fond og får motregnet fremførbare underskudd.

4 Pkt. 11 Båly havn. Omregulering og omlegging av vei ved hotellet på Båly er falt ut av handlingsprogrammet for investering for 2017 kr ,-. Dette iverksettes når tomt blir solgt. Investeringen finansieres av salget. Pkt. 12 Strømsvika 4 mill. Det er i økonomiplanen lagt opp til lånefinansiering. Dette er kjøp av aksjer og kan ikke lånefinansiere. Hovedoversiktene endres slik at dette finansieres ved bruk av investeringsfond. Pkt. 13 Taksering av nye eiendommer. Eiendommer som er kommet til etter forrige taksering må takseres snarest. Dette finansieres med bruk av fond i Kostnaden anslås til kr ,-. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Habilitet: Per Olav Skutle bad om en vurdering av sin habilitet pga. sin rolle som styremedlem i Mandal Havn Strømsvika Holding as. Han forlot møtet. Bente Skoie tiltrådte. Strømsvikasaken skal behandles som egen sak i kommunestyret i desember og denne behandlingen avgjør om det skal legges inn penger i budsjettet til dette formålet eller ikke. Skutle vil her være inhabil. Formannskapet konkluderte derfor med at Strømsvika ikke ville bli tema i formannskapets behandling av budsjett/økonomiplan og at han dermed er han habil til å ta del i denne behandlingen. Forslag fra H, Krf, V, Pp, Sp og Ap: «Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan vedtas med følgende endringer: 1) Tre og tekstil. Stillingen tas ut og det legges inn lærling kr , kr , kr ,- samme 2019/ ) Rengjøring kuttes med ,- (TEK) Teknisk går igjennom og ser etter mulige innsparingsområder og kommer med en vurdering til formannskapet i februar. 3) Renhold brakker Spangereid skole tas ut kr ,- 4) Investeringer nye gravplasser/ny bygning kirka. Hele investeringen på verksted tas ut. Kommer tilbake med nærmere planer og bevilgning senest innen budsjettrevisjonen våren : kr 8 mill. 5) Kokkestilling Spangereid legges inn og HO økes med kr ,- Administrasjonen bes om å vurdere å legge inn flere oppgaver til denne stillingen. 6) Investeringer nytt Helsehus gjennomføres med 50% tilskudd fra staten ( Vi velger å legge omsorgsboliger/sykehjemsplasser i ny boligmasse og kontorer i den delen som er mer enn 20 år). 7) Hall Spangereid legges inn.

5 Kostnad jfr rapport 12 mill. Det legges inn ekstern finansiering/egeninnsats 3 mill. Driftsutgifter kr ,-.Pluss finans (Dette er altså reduserte driftsutgifter ifht prosjektgruppen har kommet med.). Kommunestyret ser på mulige driftsformer av hall og går i forhandlinger med lag og foreninger om ulike driftsformer. Disse vurderes i budsjettrevisjonen. 2017; kr 4 mill. Driftsutgifter; kun renteutgifter med halvårseffekt 2018; kr 8 mill. ekstern finansiering/egeninnsats 3 mill. Driftsutgifter på kr ,-.pluss finans 2019; Driftsutgifter kr ,- pluss finans 2020; Driftsutgifter kr ,- pluss finans Det legges inn bruk av inv.fond på kr 9 mill. 4 mill i mill 2018 Redusert renteinntekter pga bruk av fond. 8) Hall Vigeland Det legges inn Hall Vigeland kr 14,5 mill jfr prosjektbeskrivelse. Det legges inn eksternfinansiering/egeninnsats kr 3 mill. Kommunestyret ser på mulige driftsformer av hall og går i forhandlinger med lag og foreninger om ulike driftsformer. Disse vurderes i budsjettrevisjonen. 2018; Planlegging kr , ; Halve investering 7,250 mill og 3 mill ekstern finansiering/egeninnsats. 2020; Halve investering 7,250 mill. Ikke lagt inn driftsutgifter utenom finans. 9) Lindesnes fyr ,- pr år fra Lagt inn rammen SA. 10) Råteskader kirker utredes og man kommer tilbake til finansiering når man har fakta foreligger. 11) Skanning arkiv tiltak drift utgår alle år. 12) Lærlingeveileder endres til 15% stilling kr ,- hvert år. 13) Driftstiltak Tour The Fjords endres til kr ,- 14) 9 roboter til plenklipping investeres i av ,- pr stk. Legges inn i investering kr ,-. 15) Innsparing vaktmestertjenester kr ,- fom ) Maling av kirker flyttes til 2018 og ) Grunnlag e-skatt økes pga nye eiendommer er kommet til siden forrige taksering. Skatteinntektene økes med ca ,-. 18) Bygging av gang- og sykkelvei Hestehaven-Voiland kr 2,5 mill legges inn. Denne skal eies og driftes selv. Legges inn i investering og lånefinansieres. Legges inn forventede driftsutgifter på kr ,- pr år. 19) E-skatt E-skatt verk og bruk settes til 5 promille i 2017 og 6 promille resten av økonomiplanperioden.

6 E-skatt øvrige eiendommer settes til 2 promille i 2017 og 2,5 promille resten av økonomiplanperioden. Det benyttes boligverdi (formuesgrunnlag) fastsatt av Skatteetaten for grunnbeløp for utregning av eiendomsskatten. Eiendommer som ikke har boligverdi takseres. 20) Strømsvika legges ikke inn i denne omgang, men behandles i kommunestyret. 21) Redusert kostnad kunstgressbane til 2,9 mill fra 3,6 mill. 22) Opptak av nye lån endres til kr ,- for ) Det fastsettes følgende netto driftsramme for 2017: Netto budsjettramme 2017 Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk etat Kirkelig administrasjonen Politisk styring Lønnsreserve - Driftstiltak NETTO DRIFTSUTGIFTER ) Kommunestyret er opptatt av å sette inn tiltak for å bedre levekårsutfordringene. Konkrete tiltak kommer først når rådmannen er ferdig med sitt planlagte prosjekt relatert til dette». Forslag fra Nancy T. Olsen (Frp): «Flertallets forslag til innstilling vedtas med følgende endringer: 1. Flerbrukshallene tas ut av investeringsbudsjettet. 2. Det nye fondet på 15 millioner blir brukt til korttidsplassene på Isacsens tomt» Votering: Ved alternativ votering ble fellesforslaget fra H, Krf, V, Pp, Sp og Ap vedtatt med 8 stemmer. Innstilling: Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan vedtas med følgende endringer: 1)Tre og tekstil. Stillingen tas ut og det legges inn lærling kr , kr , kr ,- samme 2019/ )Rengjøring kuttes med ,- (TEK) Teknisk går igjennom og ser etter mulige innsparingsområder og kommer med en vurdering til formannskapet i februar. 3)Renhold brakker Spangereid skole tas ut kr ,- 4)Investeringer nye gravplasser/ny bygning kirka.

7 Hele investeringen på verksted tas ut. Kommer tilbake med nærmere planer og bevilgning senest innen budsjettrevisjonen våren : kr 8 mill. 5)Kokkestilling Spangereid legges inn og HO økes med kr ,- Administrasjonen bes om å vurdere å legge inn flere oppgaver til denne stillingen. 6)Investeringer nytt Helsehus gjennomføres med 50% tilskudd fra staten ( Vi velger å legge omsorgsboliger/sykehjemsplasser i ny boligmasse og kontorer i den delen som er mer enn 20 år). 7)Hall Spangereid legges inn. Kostnad jfr rapport 12 mill. Det legges inn ekstern finansiering/egeninnsats 3 mill. Driftsutgifter kr ,-.Pluss finans (Dette er altså reduserte driftsutgifter ifht prosjektgruppen har kommet med.). Kommunestyret ser på mulige driftsformer av hall og går i forhandlinger med lag og foreninger om ulike driftsformer. Disse vurderes i budsjettrevisjonen. 2017; kr 4 mill. Driftsutgifter; kun renteutgifter med halvårseffekt 2018; kr 8 mill. ekstern finansiering/egeninnsats 3 mill. Driftsutgifter på kr ,-.pluss finans 2019; Driftsutgifter kr ,- pluss finans 2020; Driftsutgifter kr ,- pluss finans Det legges inn bruk av inv.fond på kr 9 mill. 4 mill i mill 2018 Redusert renteinntekter pga bruk av fond. 8)Hall Vigeland Det legges inn Hall Vigeland kr 14,5 mill jfr prosjektbeskrivelse. Det legges inn eksternfinansiering/egeninnsats kr 3 mill. Kommunestyret ser på mulige driftsformer av hall og går i forhandlinger med lag og foreninger om ulike driftsformer. Disse vurderes i budsjettrevisjonen. 2018; Planlegging kr , ; Halve investering 7,250 mill og 3 mill ekstern finansiering/egeninnsats. 2020; Halve investering 7,250 mill. Ikke lagt inn driftsutgifter utenom finans. 9) Lindesnes fyr ,- pr år fra Lagt inn rammen SA. 10) Råteskader kirker utredes og man kommer tilbake til finansiering når man har fakta foreligger. 11) Skanning arkiv tiltak drift utgår alle år. 12) Lærlingeveileder endres til 15% stilling kr ,- hvert år. 13)Driftstiltak Tour The Fjords endres til kr ,- 14) 9 roboter til plenklipping investeres i av ,- pr stk. Legges inn i investering kr ,-.

8 15) Innsparing vaktmestertjenester kr ,- fom ) Maling av kirker flyttes til 2018 og ) Grunnlag e-skatt økes pga nye eiendommer er kommet til siden forrige taksering. Skatteinntektene økes med ca ,-. 18)Bygging av gang- og sykkelvei Hestehaven-Voiland kr 2,5 mill legges inn. Denne skal eies og driftes selv. Legges inn i investering og lånefinansieres. Legges inn forventede driftsutgifter på kr ,- pr år. 19) E-skatt E-skatt verk og bruk settes til 5 promille i 2017 og 6 promille resten av økonomiplanperioden. E-skatt øvrige eiendommer settes til 2 promille i 2017 og 2,5 promille resten av økonomiplanperioden. Det benyttes boligverdi (formuesgrunnlag) fastsatt av Skatteetaten for grunnbeløp for utregning av eiendomsskatten. Eiendommer som ikke har boligverdi takseres. 20) Strømsvika legges ikke inn i denne omgang, men behandles i kommunestyret. 21) Redusert kostnad kunstgressbane til 2,9 mill fra 3,6 mill. 22) Opptak av nye lån endres til kr ,- for )Det fastsettes følgende netto driftsramme for 2017: Netto budsjettramme 2017 Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk etat Kirkelig administrasjonen Politisk styring Lønnsreserve - Driftstiltak NETTO DRIFTSUTGIFTER )Kommunestyret er opptatt av å sette inn tiltak for å bedre levekårsutfordringene. Konkrete tiltak kommer først når rådmannen er ferdig med sitt planlagte prosjekt relatert til dette. Ut over dette gjelder Rådmannens forslag så lang det passer, ref. under: Pkt.1 I mha kommunelovens 44 vedtar kommunestyret rådmannens forslag til økonomiplan for Vedtaket er bindende for drifts- og investeringsrammer i 2017 og blir i mha kommunelovens 45 vedtatt som budsjett for For årene etter er forslaget retningsgivende for den videre planleggingen. Pkt.2 Det fastsettes følgende netto driftsrammer for 2017:

9 Netto budsjettramme 2017 Sentraladministrajonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk etat Kirkelig administrasjonen Politisk styring Lønnsreserve - Driftstiltak NETTO DRIFTSUTGIFTER Pkt.3 Skatt til kommunen på formue og inntekt for 2017, blir skrevet ut i hht gjeldende maksimalsats. Pkt.4 For skatteåret 2017 skrives det ut eiendomsskatt i hele kommunen i mha Lov om eigedomsskatt til kommunane av , 2 og 3, bokstav a). Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer i 2017 settes til 2 promille. For promille og årene etter 3,5 promille. For verk og bruk settes skattesatsen til 5 promille i 2017 og årene etter. Det gis et bunnfradrag i taksten for boliger og fritidseiendommer på kr pr boenhet (esktl. 11). Eiendomsskatten betales i 2 terminer (esktl. 25.) Det kan innvilges fritak fra eiendomsskatt etter 7 bokstav a) (lov om eigedomskatt til kommunane) etter søknad. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b) innvilges bygninger som er fredet av riksantikvaren fritak fra eiendomsskatt. Bygninger av historisk verdi (som ikke er fredet) kan få fritak etter 7 bokstav b) etter søknad. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. De nye eiendommene som er kommet til etter forrige taksering blir taksert. Pkt.5 Kommunestyret vedtar avgifter, gebyr og brukerbetalinger for 2017 i tråd med rådmannens forslag. Pkt.6 Kommunestyret vedtar å ta opp kr 8 mill i startlån. Pkt.7 Kommunestyret vedtar å ta opp kr ,- i lån til investeringer. Pkt.8 Kommunale årsavgifter forfaller til betaling 2 ganger pr år. Pkt.9 Tilskudd til private barnehager. Driftstilskudd til private barnehager er basert på kommunens faktiske driftsutgifter og barnetallet i egne ordinære barnehager fra to år før tilskuddsåret. Driftstilskuddssatsene for ordinære private barnehager er kr ,- per heltidsplass for barn 0-2 år og kr ,- for barn 3-6 år i Kapitaltilskuddet er: Byggeår Tilskuddssats per plass Til og med Pkt.10 Selvkost. Lindesnes kommune skal ha 100 prosent kostnadsdekning (selvkost) for inneværende og fremtidige år. Vedtaket gjelder følgende områder: Vann, avløp, private plansaker (reguleringsplaner), byggesak og kart og oppmåling. Kommunen må avsette overskudd til fond og får motregnet fremførbare underskudd.

10 Pkt. 11 Båly havn. Omregulering og omlegging av vei ved hotellet på Båly er falt ut av handlingsprogrammet for investering for 2017 kr ,-. Dette iverksettes når tomt blir solgt. Investeringen finansieres av salget. Pkt. 12 Strømsvika 4 mill. Det er i økonomiplanen lagt opp til lånefinansiering. Dette er kjøp av aksjer og kan ikke lånefinansiere. Hovedoversiktene endres slik at dette finansieres ved bruk av investeringsfond. Pkt. 13 Taksering av nye eiendommer. Eiendommer som er kommet til etter forrige taksering må takseres snarest. Dette finansieres med bruk av fond i Kostnaden anslås til kr ,-. Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Habilitet: Per Olav Skutle forlot møtet og ordføreren orienterte om hans situasjon i fht sitt verv som styremedlem i Mandal Havn Strømsvika holding as og at evt. tilskudd til prosjektet i Strømsvika ville bli behandlet som egen sak. Hun anså derfor Skutle som habil til å være med å behandle budsjett/økonomiplan.. Det kom ikke fram motforestillinger til denne konklusjonen og Skutle ble enstemmig erklært habil. Forslag: Forslag fra Per Olav Skutle på vegne av V, H, Krf, Pp, Sp og Ap: «Følgende endringer i innstillingen fra formannskapet legges inn i budsjett for 2017 og økonomiplanperioden: Tre og Tekstil: Det legges inn en ordinær stilling i stede for foreslått lærling. Rammen økes til kr i 2017 og ,- i økonomiplanperioden. Lærlingkoordinator kommer først på plass 2. halvår, beløpet halveres derfor i Innsparing i rammen til Teknisk på ,- tas bort og følgende tekstpunkt legges inne. o Som følge av kjøp av automatiske klippere forventer man at teknisk vil kunne utføre flere prosjekter selv, uten bruk av innleid hjelp. Vaktmestertjenester til drift av idrettshall dekkes inn med dagens bemanning. Gjennomgang av takstgrunnlaget e-skatt våren 2017» Forslag fra Kjetil Windsland (Frp): «Kvalitet og vekst i Lindesnes, uten eiendomsskatt Endringer til rådmannens forslag: 2017: Redusert driftsresultat/avsetting: Redusere investeringer 10 mill. Innsparing 3 millioner Innsparing renter Endring drift: Driftsinvesteringer side 60 reduseres og utsettes til 2019: Innsparing

11 Ingen deflatorjustering, oppvekst Innsparing 2,5 mill Ingen deflatorjustering teknisk Innsparing Ingen deflatorjustering helse og omsorg Innsparing 2,3 mill Drift, eiendomskatt Innsparing Reduksjon barnevern: Reduksjon sosial: Reduksjon integreringstilskudd: 1 million SUM 11,4 mill Eiendomsskatt innføres ikke 11,4 mill 2018: Redusere investeringer 25 mill - Innsparte renter fra 2017 og Innsparte avdrag Redusert driftsresultat/avsetting Driftsinvesteringer s.60 reduseres og utsettes Drift etter 2017 nivå, prisjusteres SUM Eiendomsskatt økes ikke : Reduserte investeringer 50 millioner - Innsparte renter fra Innsparte avdrag fra Redusert driftsresultat: Driftsnivå fra 2017, prisjusteres SUM: Eiendomsskatt videreføres ikke Tekstforslag: I 2019 er det rom for å igangsette investeringer igjen. Rådmannen bes om å forberede en sak for hvilke investeringer som skal prioriteres. 2020: Ingen reduksjon investeringer - Innsparing renter fra Innsparte avdrag Redusert driftsresultat/avsetting: Drift etter 2017 nivå, prisjusteres SUM:

12 Eiendomsskatt videreføres ikke Votering: Ved alternativ votering ble formannskapets innstilling med endringsforslag fra H, V, Krf, Sp, Ap og Pp vedtatt med 19 stemmer. 2 stemte for forslaget til Frp (Frp). Vedtak: Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan vedtas med følgende endringer: 1)Tre og tekstil - stilling. Som rådmannens forslag. 2)Rengjøring Kuttes med ,- (TEK).Teknisk går igjennom og ser etter mulige innsparingsområder og kommer med en vurdering til formannskapet i februar. 3)Renhold brakker Spangereid skole tas ut kr ,- 4)Investeringer nye gravplasser/ny bygning kirka. Hele investeringen på verksted tas ut. Kommer tilbake med nærmere planer og bevilgning senest innen budsjettrevisjonen våren : kr 8 mill. 5)Kokkestilling Spangereid legges inn og HO økes med kr ,-. Administrasjonen bes om å vurdere å legge inn flere oppgaver til denne stillingen. 6)Investeringer nytt Helsehus Gjennomføres med 50% tilskudd fra staten ( Vi velger å legge omsorgsboliger/ sykehjemsplasser i ny boligmasse og kontorer i den delen som er mer enn 20 år). 7)Hall Spangereid Legges inn. Kostnad jfr rapport 12 mill. Det legges inn ekstern finansiering/egeninnsats 3 mill. Driftsutgifter kr ,-.Pluss finans (Dette er altså reduserte driftsutgifter ifht prosjektgruppen har kommet med.). Kommunestyret ser på mulige driftsformer av hall og går i forhandlinger med lag og foreninger om ulike driftsformer. Disse vurderes i budsjettrevisjonen. 2017; kr 4 mill. Driftsutgifter; kun renteutgifter med halvårseffekt 2018; kr 8 mill. ekstern finansiering/egeninnsats 3 mill. Driftsutgifter på kr ,-.pluss finans 2019; Driftsutgifter kr ,- pluss finans 2020; Driftsutgifter kr ,- pluss finans Det legges inn bruk av inv.fond på kr 9 mill. 4 mill i mill 2018 Redusert renteinntekter pga bruk av fond. 8)Hall Vigeland

13 Det legges inn Hall Vigeland kr 14,5 mill jfr prosjektbeskrivelse. Det legges inn eksternfinansiering/egeninnsats kr 3 mill. Kommunestyret ser på mulige driftsformer av hall og går i forhandlinger med lag og foreninger om ulike driftsformer. Disse vurderes i budsjettrevisjonen. 2018; Planlegging kr , ; Halve investering 7,250 mill og 3 mill ekstern finansiering/egeninnsats. 2020; Halve investering 7,250 mill. Ikke lagt inn driftsutgifter utenom finans. 9) Lindesnes fyr ,- pr år fra Lagt inn rammen SA. 10) Råteskader kirker utredes og man kommer tilbake til finansiering når man har fakta foreligger. 11) Skanning arkiv tiltak drift utgår alle år. 12) Lærlingeveileder, 15% stilling, kommer først på plass 2. halvår, beløpet halveres derfor i 2017 (kr ,- i 2017, senere kr ,- hvert år.) 13)Driftstiltak Tour The Fjords endres til kr ,- 14) 9 roboter til plenklipping investeres i av ,- pr stk. Legges inn i investering kr ,-. 15) Som følge av kjøp av automatiske klippere forventer man at teknisk vil kunne utføre flere prosjekter selv, uten bruk av innleid hjelp. Vaktmestertjenester til drift av idrettshall dekkes inn med dagens bemanning. 16) Maling av kirker flyttes til 2018 og ) Grunnlag e-skatt økes pga nye eiendommer er kommet til siden forrige taksering. Skatteinntektene økes med ca ,-. 18)Bygging av gang- og sykkelvei Hestehaven-Voiland kr 2,5 mill legges inn. Denne skal eies og driftes selv. Legges inn i investering og lånefinansieres. Legges inn forventede driftsutgifter på kr ,- pr år. 19) E-skatt E-skatt verk og bruk settes til 5 promille i 2017 og 6 promille resten av økonomiplanperioden. E-skatt øvrige eiendommer settes til 2 promille i 2017 og 2,5 promille resten av økonomiplanperioden. Det benyttes boligverdi (formuesgrunnlag) fastsatt av Skatteetaten for grunnbeløp for utregning av eiendomsskatten. Eiendommer som ikke har boligverdi takseres. 20) Strømsvika legges ikke inn i denne omgang, men behandles i kommunestyret.

14 21) Redusert kostnad kunstgressbane til 2,9 mill fra 3,6 mill. 22) Opptak av nye lån endres til kr ,- for )Det fastsettes følgende netto driftsramme for 2017: Netto budsjettramme 2017 Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk etat Kirkelig administrasjonen Politisk styring Lønnsreserve - Driftstiltak NETTO DRIFTSUTGIFTER )Kommunestyret er opptatt av å sette inn tiltak for å bedre levekårsutfordringene. Konkrete tiltak kommer først når rådmannen er ferdig med sitt planlagte prosjekt relatert til dette. 25) Gjennomgang av takstgrunnlaget e-skatt våren 2017 Ut over dette gjelder Rådmannens forslag så lang det passer, ref. under: Pkt.1 I mha kommunelovens 44 vedtar kommunestyret rådmannens forslag til økonomiplan for Vedtaket er bindende for drifts- og investeringsrammer i 2017 og blir i mha kommunelovens 45 vedtatt som budsjett for For årene etter er forslaget retningsgivende for den videre planleggingen. Pkt.2 Det fastsettes følgende netto driftsrammer for 2017: Netto budsjettramme 2017 Sentraladministrajonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk etat Kirkelig administrasjonen Politisk styring Lønnsreserve - Driftstiltak NETTO DRIFTSUTGIFTER Pkt.3 Skatt til kommunen på formue og inntekt for 2017, blir skrevet ut i hht gjeldende maksimalsats. Pkt.4 For skatteåret 2017 skrives det ut eiendomsskatt i hele kommunen i mha Lov om eigedomsskatt til kommunane av , 2 og 3, bokstav a). Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer i 2017 settes til 2 promille. For promille og årene etter 3,5 promille. For verk og bruk settes skattesatsen til 5 promille i 2017 og årene etter.

15 Det gis et bunnfradrag i taksten for boliger og fritidseiendommer på kr pr boenhet (esktl. 11). Eiendomsskatten betales i 2 terminer (esktl. 25.) Det kan innvilges fritak fra eiendomsskatt etter 7 bokstav a) (lov om eigedomskatt til kommunane) etter søknad. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b) innvilges bygninger som er fredet av riksantikvaren fritak fra eiendomsskatt. Bygninger av historisk verdi (som ikke er fredet) kan få fritak etter 7 bokstav b) etter søknad. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. De nye eiendommene som er kommet til etter forrige taksering blir taksert. Pkt.5 Kommunestyret vedtar avgifter, gebyr og brukerbetalinger for 2017 i tråd med rådmannens forslag. Pkt.6 Kommunestyret vedtar å ta opp kr 8 mill i startlån. Pkt.7 Kommunestyret vedtar å ta opp kr ,- i lån til investeringer. Pkt.8 Kommunale årsavgifter forfaller til betaling 2 ganger pr år. Pkt.9 Tilskudd til private barnehager. Driftstilskudd til private barnehager er basert på kommunens faktiske driftsutgifter og barnetallet i egne ordinære barnehager fra to år før tilskuddsåret. Driftstilskuddssatsene for ordinære private barnehager er kr ,- per heltidsplass for barn 0-2 år og kr ,- for barn 3-6 år i Kapitaltilskuddet er: Byggeår Tilskuddssats per plass Til og med Pkt.10 Selvkost. Lindesnes kommune skal ha 100 prosent kostnadsdekning (selvkost) for inneværende og fremtidige år. Vedtaket gjelder følgende områder: Vann, avløp, private plansaker (reguleringsplaner), byggesak og kart og oppmåling. Kommunen må avsette overskudd til fond og får motregnet fremførbare underskudd. Pkt. 11 Båly havn. Omregulering og omlegging av vei ved hotellet på Båly er falt ut av handlingsprogrammet for investering for 2017 kr ,-. Dette iverksettes når tomt blir solgt. Investeringen finansieres av salget. Pkt. 12 Strømsvika 4 mill. Det er i økonomiplanen lagt opp til lånefinansiering. Dette er kjøp av aksjer og kan ikke lånefinansiere. Hovedoversiktene endres slik at dette finansieres ved bruk av investeringsfond. Pkt. 13 Taksering av nye eiendommer. Eiendommer som er kommet til etter forrige taksering må takseres snarest. Dette finansieres med bruk av fond i Kostnaden anslås til kr ,-.

16 Bakgrunn: I hht kommuneloven er det formannskapet som fremmer en innstilling til budsjett og økonomiplan til kommunestyret. Til grunn for denne innstillingen har rådmannen utarbeidet et forslag til dokument og vedtak. Rådmannens forslag ble presentert for kommunestyret og gjennomgått i utvidet formannskap den d.å. Forslaget har vært sendt på uttalelse til hovedutvalg mm. Deres høringsuttalelser ligger vedlagt. I tiden etter fremleggelsen av forslaget har rådmannen sett behov for å foreslå endringer på et par punkter. Disse er i tillegg til å bli nevnt her, innarbeidet i forslaget til vedtak. Endringene er: Båly havn omregulering og omlegging av vei til havna Teknisk etat hadde som innspill til tiltak i 2017 å omregulere og å legge om veien ut til havnen i Båly. På et tidspunkt i prosessen har dette ved en feil, falt ut av rådmannens handlingsprogram. Veien ut til havna er kronglete og bør legges om dersom det kan skaffes finansiering. Rådmannen foreslår her at omregulering og omlegging gjennomføres dersom vi kan skaffe finansiering via salg av tomt i området. Strømsvika finansiering av aksjekjøp I rådmannens forslag ligger det inne at aksjekjøpet skal finansieres via lån. Dette er det ikke anledning til selv om dette er en investering. Det må brukes av fond til dette formålet. Vurdering: Viser til vedlagte dokumenter. Konsekvenser for økonomi, folkehelse og barn og unge: Dette er vurdert i budsjettdokumentet. Parter i saken: Kopi: Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder Etatsjefene Økonomisjef Kirkevergen Rådmannen

17 [Skriv her] Skjema 1A Regulert budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 0 Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Fra 1B Regnskapsmessig mer(+)/mindreforbruk(-) * minus er inntekt * minus er overskudd Netto budsjettramme 2017 Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk etat Kirkelig administrasjonen Politisk styring Lønnsreserve - Driftstiltak NETTO DRIFTSUTGIFTER Budsjettvedtak KS

18 [Skriv her] Budsjettskjema 2A Hovedoversikt investeringer, tall i 1000 kr Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Sum Selvkost,VA Andre investeringer Sum investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer Avdrag Utlån Avsetninger 0 Finansieringsbehov Finansiering 0 Bruk av lånemidler Bruk av lånemidler Salg av driftsmidler/fast eiendom Refusjoner (mva) 0 Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Budsjettvedtak KS

19 [Skriv her] Etat Tiltak drift HO Økt dagtilbud Tre og Tekstil HO Utstyr og materiell LOS HO Økt avlastningstilbud Solkroa HO IKT kjøkken HO Oppussing Solkroa HO Velferdsteknologi HO Utbedring og møbler Solkroken HO Tiltakspakke statsbudsjett til Utbedring -138 HO Nødterminaler Sum HO Kirke Vedlikehold kirker Kirke Innbruddsalarmer/nøkkelsystem Sum Kirke Ok Utstyr skole og bhg Ok Svømming Ok Utstyr kulturskolen Ok Økt pedagogtetthet barnehage Sum OK SA Veileder lærling SA Tour The Fjords SA Skanning av papirarkiv SA Kommuneplan SA Økte stillingsstørrelser helse og omsor SA Levekårsprosjekt Sum SA TEK Økning driftsramme TEK TEK Lærling TEK Kulturtorvet TEK Hestehaven Barnehage TEK Vigmostad barnehage SFO TEK Nyplass skole og SFO TEK LUS TEK Vedlikehold rådhuset TEK Vedlikehold bro TEK Revisjon klima- og energiplan 100 TEK Hall Spangereid - drift (ikke finans) TEK Hall Vigeland TEK Drift g/s Hestehaven-Voiland Sum TEK Sum Budsjettvedtak KS

20 [Skriv her] år 2017 år 2018 år 2019 år 2020 Etat Tiltak Inv Drift Tilskudd Inv Drift Tilskudd Inv Drift Tilskudd Inv Drift Tilskudd HO Plan for bolig og helsebygg HO Lastebil Tre & Tekstil HO Oppgradering kjøkken avd Skjerma Kirke Nytt sikringsskap Valle kirke Kirke Maling av kirkene Ok Prosjektor og elevskap LUS Ok IKT-utstyr OK-etaten Ok Oppholdsrom og bibliotek LUS Ok Grupperom Nyplass TEK Hovedplan vann og avløp TEK Utvidelse Valle kirkegård TEK Enøktiltak bygg TEK Kunstgress Nyplass TEK Enøktiltak veilys TEK Broer TEK Parkering og uteareal LOS TEK Fjellsikring TEK Spangereid bo og akt senter TEK Elbil - strømpunkter TEK Lekeplassutstyr kommunal grunn TEK Tømmestasjon bobil TEK Tilrettelegging inngangsparti Tre og te TEK Trafikksikkerhetstiltak TEK Offentlige lekeareal TEK Kulturtorvet TEK Vedlikehold Rådhuset Vigmostad kirke - Robotklippere 9 stk 315 Hall Spangereid Hall Vigeland G/S Hestehaven-Voiland Sum SA Strømsvika - kjøp aksjer Budsjettvedtak KS

21 Lindesnes kommune «På lag med framtida» Økonomiplan , budsjett 2017 Rådmannens forslag 20. oktober 2016

22 I n n h o l d 1 Innledning Økonomisk planlegging. Kommuneplanen sin handlingsdel Plandokumenter, status og statistikk Lokale planer Regionale planer Politiske involvering i budsjettprosessen - handlingsregler Økonomiske nøkkeltall Folkehelsestatistikk og litt befolkningsfakta/demografi Statsbudsjett Rammetilskuddet, utgiftsutjevningen Lindesnes kommune Politisk styring/kontroll og revisjon Kirken/andre livssynssamfunn Frivilligsentralen Lindesnesregionen Tverrsektorielle tema Sentraladministrasjonen/stab Noen nøkkeltall Utfordringer innen tjenesteområdene Målsettinger for sentraladministrasjonen og tverrsektorielt i Oppvekst- og kultursektoren Noen nøkkeltall barnehage, skole og kultur: Status og utfordringer tjenesteområdene Målsettinger for Helse- og omsorgsektoren Noen nøkkeltall Status og utfordringer tjenesteområdene Målsettinger for Teknisk sektor Noen nøkkeltall Status og utfordringer tjenesteområdene Målsettinger Rådmannens forslag til budsjett Økonomiplan Innledning Driftsbudsjettet , hovedtall skjema 1A Driftsbudsjett , per planområde skjema 1B Handlingsprogram (tiltak) i driftsbudsjettet, totalt og fordelt på etatene Investeringsbudsjettet; handlingsprogram (tiltak) , totalt og fordelt på etatene Skjema 2A Skjema 2B Nøkkeltall Likviditet Rådmannens forslag til avgifter og gebyr i Vedlegg Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 1

23 1 Innledning I tråd med økonomireglementet legger rådmannen med dette fram sitt forslag til Økonomiplan og budsjett Forslaget danner grunnlaget for formannskapet sin innstilling til kommunestyret. Den økonomiske situasjonen vår har gjort at det har vært svært utfordrende å kunne levere et faglig forsvarlig budsjett som også oppfyller de satte handlingsreglene, og som tar opp i seg noen av våre planer, mål og behov. Driftssituasjonen er svært anstreng og det skal ikke mye uforutsette utgifter til i planperioden før vi får problem med driftsbudsjettet. Vi har unngått å bruke av fond for å balansere driften, men vi har vært avhengig av økt eiendomsskatt for å komme i mål. Vi har beregnet at uten økningen i eiendomsskatten vil vi ha et samlet driftsunderskudd i planperioden på ca 43 mill. Det har vært en svært høy terskel for å innarbeide nye tiltak i budsjettet. Flere gode tiltak er blitt vurdert som fornuftige, men er ikke blitt innarbeidet på bakgrunn av økonomien. I dette forslaget har vi særlig prioritert tiltak rettet mot barn og unges oppvekstsvilkår, og tiltak som på både lang og kort sikt kan redusere kommunens utgifter. I tillegg er det innarbeidet noen helt nødvendige vedlikeholdstiltak fordi de ordinære driftsrammene ikke gir rom for nødvendig vedlikehold/utskifting av bygg og utstyr. En av våre økonomisk sett største utfordringer er overforbruket av midler på tiltak innen barnevernet. Her er det ingen konkrete forslag i budsjettet ut over at en håper at langsiktig satsning på barn og unges oppvekstsvilkår på noe sikt skal gi resultater. Vi legger i planperioden opp til å investere kr 140,5 mill. 75 mill er knyttet til pleie- og omsorg og 20,9 mill er knyttet til vann og avløp. Investeringsbehovet for institusjon og boliger, inklusiv flyktninger, er usikkert og vi ønsker å se nærmere på dette til neste år. Det er dermed ikke satt av midler til flyktningeboliger. Rådmannen har ikke satt av midler til flerbrukshall (er) i planperioden. Dette pga lånevolum og finanskostnader, men i hovedsak pga driftskostnadene ved ny(e) hall(er). Alle våre investeringer er finansiert med lån fordi vi ikke har fondsmidler å skyte inn. Dette er en uheldig situasjon å være i fordi vi da ikke har den fleksibilitet vi trenger. Dersom kommunestyret vedtar en økonomiplan i tråd med rådmannens forslag vil vi ut over i perioden ha noen midler som kan brukes til å betale investeringer. Staten har ingen offisiell anbefaling når det gjelder egenfinansiering av investeringer, men det er noe vi kan vurdere for egen del i neste økonomiplan. Med de forutsetninger som er lagt inn for driftsbudsjettet er det balanse i driften i hele planperioden. Netto driftsresultat i 2017 er imidlertid dårligere enn vår egen handlingsregel, men noe bedre i årene etter. Fordi det er knyttet usikkerhet til noen av utgiftspostene i driften bør ikke netto driftsresultat gjøres enda svakere i den videre behandlingen av budsjett Vi trenger denne bufferen i driften. Rådmannen klarer heller ikke å levere et budsjett med en gjeldsgrad som er innenfor rammen av den anbefalte. Denne grensen ble overskredet allerede i Den store utfordringen for vår kommune er innbyggernes levekårssituasjon. Mange har ikke så gode liv som de burde ha og kommunen pådras kostnader som følge av forholdene. Formannskapet venter svar på sin utfordring om innspill til tiltak som kan forbedre situasjonen. Som en start på et svar på dette har rådmannen i sitt budsjettforslag «beskyttet» tjenester for barn og unge mot kutt, og denne gruppen er også prioritert i handlingsprogrammet. Dette er imidlertid bare første steg i en satsning. Selv om økonomien er vanskelig bør det komme flere tiltak i neste budsjett. Rådmannen foreslår å bevilge midler til et prosjekt i første halvår 2017 som skal utrede og prioritere tiltak for senere budsjetter. Vigeland 19. oktober 2016 Rune Stokke (s) rådmann Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 2

24 2 Økonomisk planlegging. Kommuneplanen sin handlingsdel. Hvorfor langsiktig planlegging Økonomiplanen er kommunens viktigste verktøy for å sikre en god økonomisk planlegging og økonomisk styring. På fylkesmannens seminar med politikerne 15.september oppsummerte FM hensikten med økonomisk planlegging slik: Bestemmelsen som pålegger kommunene årlig å vedta en rullerende økonomiplan for de 4 neste årene, finnes i kommuneloven 44. Kravet er at planen skal gi en realistisk oversikt over forventede inntekter/utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være oppsatt på en oversiktlig måte. Kommunestyret har vedtatt et økonomireglement som legger føringer på hvordan arbeidet med rullering av økonomiplan og budsjett skal foregå. Dette reglementet bygger selvsagt på kommunelovens regler. Det følger av dette at kommunestyret skal selv vedta økonomiplanen. Formannskapet er ansvarlig for innstillingen. Rådmannen er i økonomireglementet pålagt å utarbeide et forslag til økonomiplan. Formannskapets innstilling skal ligge ute til offentlig ettersyn minst 14 dager før kommunestyret gjør vedtak. Etter KL 45 skal kommunestyret også vedta et budsjett for det påfølgende året. Kravet til innstilling og offentlig ettersyn er det samme som for økonomiplanen. Kommuneplanen sin handlingsdel Slik det står i økonomireglementet skal det være en klar kobling mellom økonomiplanen og kommuneplanen. Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Her konkretiseres oppfølgingen av kommuneplanens samfunnsdel og av andre planer som kommunestyret har vedtatt. Det foreliggende dokumentet er rådmannen sitt forslag til kommuneplanen sin handlingsdel for Når kommunestyret har gjort sitt økonomiplanvedtak er dette det bindende budsjettvedtaket for første år i planperioden. For de neste 3 årene er vedtaket retningsgivende. Avvik fra budsjettvedtaket krever godkjenning i kommunestyret. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 3

25 3 Plandokumenter, status og statistikk Økonomiplan med handlingsdelen er kommunestyrets strategiske dokument med konkretisering og finansiering av de tiltak kommunestyret ønsker å iverksette neste år, men også i resten av perioden. På nevnte seminar 15.9 påpekte fylkesmannen viktigheten av at vi har fokus på årene etter budsjettåret. På ovennevnte økonomikurs påpekte fylkesmannen også viktigheten av å knytte handlingsdelen opp i mot planer, utviklingstrekk, utfordringer, politiske føringer og annet som er relevant. Vi starter derfor dokumentet med å nevne de viktigste lokale og regionale planene, samt diverse statistikk og fakta. I tillegg gis etatene i egne kapitler, anledning til å presentere hva de ser som sine utfordringer. Det begynner etter hvert altså å bli et ganske så omfattende volum på hva vi skal forholde oss til, og det sier seg selv at det er vanskelig å følge opp alt. Vi har nok av lokale forhold som vi må bruke ressurser på å følge opp, men da gjelder det likevel å ha føringer fra overordnet hold i «bakhodet» slik at vi samtidig forsøker å ta hensyn til disse. Med mange hensyn å ta og begrensede økonomiske midler er det et sterkt behov for prioritering mellom tiltakene. Bare de aller viktigste og beste vil komme med i den endelige prioriteringen. Det er en utfordring å skrive tilstrekkelig og samtidig ikke for mye i dette dokumentet. Derfor legger vi en del arbeid i å fatte oss i korthet og å unngå at dokumentet blir alt for teknisk. Vi ser stadig forbedringspotensialer og er takknemlige for innspill om forbedringer. På politikeropplæringen den 15.9 fikk vi noen tips fra fylkesmannen. De samme kommunene har etter seminaret vært samlet for å «stjele» det beste fra hverandre. Vi håper dette kan ha bidradd til forbedringer. Målsettinger i økonomiplanperioden: I de foregående økonomiplaner har administrasjonen innarbeidet diverse målsettinger for neste år i dette dokumentet. Vi gjør det samme i år, men forsøker å gjøre målene noe mer langsiktige og overordnede enn tidligere og de strekkes over hele planperioden. Dagens kommuneplan gjør dette noe utfordrende ved at det på viktige samfunnsområder ikke er formulert noen overordnede målsettinger ut over levekårsperspektivet. Vi får hjelp av at det innen HO og oppvekst finnes etatsplaner. For mange tema blir det likevel administrasjonen som foreslår målsettingene. Vi har vært opptatt av å koble disse til «Den nye veien» sitt levekårsfokus. Tiltakene knyttet til målsettingene vil bli innarbeidet i enhetene sine Virksomhetsplaner (for hver skole, hver barnehage, for åpen omsorg osv.). De framgår dermed ikke av dette dokumentet. Rapporteringen av hva som er gjort på strategisk nivå vil komme gjennom året i tertialrapporteringen og til slutt i årsmeldingen for Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 4

26 3.1 Lokale planer Av særlig relevante lokale planer vil vi minne om: Kommuneplanen - «Den nye veien» Samfunnsdelen i Lindesnes sin kommuneplan ble vedtatt i 2007 og har sitt utspring i de behov og utfordringer som kommunestyret så da planen ble laget. Samfunnsdelen er et instrument for endring og et sentralt element i helsefremmingsprogrammet «Den nye veien». Målet er bedre livskvalitet for alle, men særlig de som trenger det mest. Ønsket om bedre livskvalitet for innbyggerne skal gjennomsyre virksomheten i alle enheter og tjenesteområder, og de skal innrette sin virksomhet slik at kommuneplanens visjon På lag med framtida blir en realitet for alle. Samfunnsdelen har ingen konkret handlingsplan. Det overlates til etater og enheter å realisere samfunnsdelen med egne sektor- og virksomhetsplaner, og derigjennom gi planen et praktisk uttrykk. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdelen skal etter planen og dersom ressursene stilles til rådighet, rulleres i løpet av de to neste årene. OK-utvikling Sektorplanen for Oppvekst- og kulturetaten ble rullert i Kommunestyret vedtok dermed følgende visjon, hovedmål og verdier for OK-etaten: Visjon Lek, læring og utvikling i oppveksten for alle barn og unge. Hovedmål - Alle elever i Lindesnes kommune gjennomfører videregående opplæring. Verdier: Deltakelse og Inkludering Likeverd og likestilling Mangfold og bærekraft Myndighet og respekt Raushet og toleranse Alle enheter i etaten bygger sine virksomhetsplaner på disse overordnede føringene. Helse- og omsorgsplan Sektorplanen for Helse- og omsorgsetaten ble vedtatt av kommunestyret i På samme måte som OK-etaten sin plan bygger HO-etatens plan på kommuneplanens samfunnsdel. I den vedtatte HOplanen framgår følgende visjon, hovedmål og hovedstrategier: Visjon Sammen for mestring Hovedmål Helse- og omsorgsetaten skal utvikle tiltak og tjenester som fremmer 1. innbyggernes mulighet og evne til selv å utvikle og ivareta egne livsfunksjoner, gleder og lyster, 2. innbyggernes trygghet for at man skal nødvendig hjelp til å mestre eget liv, 3. kvalitet med vekt på rettssikkerhet, verdighet, brukermedvirkning og forutsigbarhet. Hovedstrategier 1. Tidlig innsats 2. Hverdagsrehabilitering Klima- og energiplan Lindesnes kommune tar sin del av ansvaret for energieffektivisering og for å redusere egne klimagassutslipp. For å nå disse målene er det utarbeidet flere tiltak som kommunen skal gjennomføre. Veien mot oppnåelse av planens konkrete målsettinger går for det meste via ganske betydelige investeringer før en kan begynne å ta ut effekter i form av reduksjoner i utslipp, forbruk og kostnader. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 5

27 3.2 Regionale planer Regionplan Agder 2020 Kommunene har bare hatt Regionplan Agder til uttalelse. Fra fylkeskommunenes side forventes det likevel at kommunene tar sin del av oppgaven med å iverksette planens målsettinger. Regionplan Lindesnes 2009 Regionplan Lindesnes er også en fylkeskommunal plan vedtatt i 2009 og utarbeidet i et tett samarbeid med Lindesnesregionen. Planen bygger på Regionplan Agder. Den skal være et styringsdokument for arbeidet i regionen vår. 3.3 Politiske involvering i budsjettprosessen - handlingsregler Som et ledd i rulleringen av økonomiplanen holdt administrasjonen den 2. juni et innledende møte med formannskapet og ledere av hovedutvalgene. Hensikten med møtet var å få noen politiske føringer for det forestående arbeidet. Referat fra møtet ligger vedlagt. Levekårseminar På møtet ble det uttrykt stor frustrasjon over at levekårssituasjonen er så å si den samme nå som da «Den Nye veien» ble vedtatt. Formannskapet etterlyste derfor tiltak for å gjøre noe med situasjonen. Rådmannen har vurdert det slik at dette oppdraget kan løses på to måter: 1. Hente inn eksperthjelp som kunne formidle forskningsnytt og formidle egne meninger, 2. Samle våre egne ansatte innen relevante sektorer og utfordre dem til å fortelle om hva de opplever av utfordringer og høre hvilke forslag de har til tiltak. Valget falt på alternativ 2 og fokus ble rettet mot barn og unge. Den 30.9 arrangerte vi internseminar på temaet med deltakere innen HO- og OK-etatene, og barnevernet. Mye av dagen ble brukt til gruppearbeid. Hver gruppe måtte prioritere 3 tiltak. Det var samstemmighet om at tidlig innsats, helt fra før barnet var født, var det som ville gi resultater på sikt. Det ble en del snakk om ressurser og mangle på slike, men også mye fokus på bedre samhandling, større «mot» blant personalet, taushetsplikt som en utfordring, ny organisering mm. Altså tiltak som ikke nødvendigvis trenger å koste noe. Utklippene under er hentet fra gruppene sine prioriteringer. Tallene bak bindestreken viser hvor mange «stemmer» tiltaket fikk blant seminardeltakerne. Gruppe 4 ble slått sammen med andre grupper pga. fravær. Gruppene/seminardeltakerne hadde en rekke andre innspill som det vil bli for omfattende å presentere her. RESSURSER - 8 Gruppe 6 TVERRFAGLIG SAMARBEID - 7 Samtykke/taushetsplikt OPPFØLGING Ambulant team til skole Gruppe 5 ØKT RESSURS SKOLE/BHG TIDLIG INNSATS - 19 STYRKE FORELDREVEILEDNINGSTJENESTEN -16 Miljøarbeidere/terapeuter (forsterket helsestasjon) Familiens Hus samordning av tjenester med parkanlegg - 1 Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 6

28 Gruppe 3 FØRSTE LEVEÅR - 7 COS (foreldreveiledning til alle) SAMLIVSVEILEDNING KVELLOENDRING -0 Fra kartlegging til tiltak SKOLEALDER - 1 Psykososialt miljø Utvidet tid lærer for elevsamtale Miljøarbeider Gruppe 2 KULTUR - 12 Næringsliv, frivillige, lag, foreninger Kulturtorvet Etablere arena for å støtte lag/foreninger samhandling BARNEVERNET kontordag Lindesnes -0 COS innføring i hele hjelpeapparatet (Foreldreveiledning) - 9 INTENSIV FAMILIESTØTTE før barnevernet kobles inn (miljøterapeuter/miljøarb) -4 COS Sirkel of security. Et opplegg for foreldreveiledning Gruppe 1 KULTURTORVET utvide tid. Kan flere frivillige foresatte delta? Utvide tilbudet? - 6 SFO høy pris. Prisreduksjon? Viktig arena for oppøving av sosial kompetanse. Arena for leksehjelp? - 0 AKTIVITET for alle samarbeid mellom lagene er +. Negativt at en mister barn «på veien». Felles transport? - 2 BRY DEG skoler/barnehage/kommune. Rådmannen ønsker å følge opp seminaret i sitt budsjettforslag. En kan se 3 kategorier på oppfølgingen: a) Tiltak som kan iverksettes umiddelbart. F.eks. kontordag for barnevernet i Lindesnes. b) Tiltak som kan følges opp i 2017 under forutsetning av budsjettmessige bevilgninger i oppfølgingen c) Forslag som trenger noe mer utredning og prioriteringer blant dem. I fht pkt. c) følger en enkel prosjektbeskrivelse som vedlegg til dette dokumentet. Økonomiske handlingsregler I nevnte seminar 2. juni, ble rådmannen bedt om å utforme et sett med økonomiske handlingsregler som budsjettet kunne baseres på. Hensikten med slike handlingsregler er å sikre at Lindesnes over tid har en solid økonomi, med tilstrekkelig buffere og handlingsrom. Rådmannen har for budsjettet og økonomiplanen tatt utgangspunkt i disse statlige anbefalingene for en kommunes økonomi: Økonomiske handlingsregler: Handlingsregel 1 Et netto driftsresultat er 1,75% av brutto driftsinntekter Handlingsregel 2 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter er maks 75%. Dette inkluderer også selvkostlån. Handlingsregel 3 - Disposisjonsfond utgjør minimum 8-10% av brutto driftsinntekter. Utvidet formannskap 11. oktober 2016 Statsbudsjettet ble fremlagt 6. oktober. Rådmannen orienterte med bakgrunn i dette, et utvidet formannskap om økonomisk status i 2017 uten å gå inn i detaljer om hva som kom til å ligge i rådmannens forslag. Formannskapet tok orienteringen til etterretning. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 7

29 3.4 Økonomiske nøkkeltall Nedenfor bruker vi tall fra bl.a. KOSTRA når vi sammenligner og gjør analyser. KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Lånegjeld, netto driftsresultat og disposisjonsfond er tre sentrale størrelser i vurderingen av en kommunes økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat er det samme som brutto driftsresultat korrigert for utbytte og finans (renter og avdrag). Netto driftsresultat viser hva som er igjen etter at alle årets utgifter er trukket fra alle årets inntekter. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til seinere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Anbefalt margin er 1,75 %. Av grafen nedenfor ser vi at netto driftsresultat har vært positivt og over anbefalt margin hvert år utenom Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Lindesnes Landet uten Oslo Vest-Agder Kostragruppe 02 Sammenligner vi oss med andre ser vi at vi i 2012 og 2013 ligger vesentlig bedre ann enn de øvrige. Dette er årene med eiendomsskatt. I 2014 og 2015 er det kun KG2 (kommunegruppe2) som ligger under Lindesnes kommune. Lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Anbefalt margin er maks 75%. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 8

30 Lånefinansierte investeringer i VARsektoren (vann, avløp og renovasjon) er med i indikatoren, men kapitalkostnadene er finansiert gjennom VAR-gebyrene, og skal ikke påføre kommunene nettoutgifter ved at de er selvfinansierende lån. Av oversikten kan vi se at vi ligger rett under anbefalt margin i I 2015 har vi kommet over. Dette skyldes i hovedsak nye VAR lån. Sammenligner vi oss med andre når det gjelder netto lånegjeld ser vi at vi har bedre nøkkeltall enn alle bortsett fra KG vår i Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lindesnes Landet uten Oslo Vest-Agder Kostragruppe 02 Ser vi på lånegjeld per innbygger har Lindesnes kommune en nedgang i 2013, men i 2014 og 2015 økt igjen. Årsaken til dette er at vi i 2012 og 2013 hadde lavere låneopptak i forhold til de siste årene. Per var ca 33% av vår netto lånegjeld selvfinansierende. Andelen har økt i 2016 siden 70% av låneopptaket da var selvkostlån. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 9

31 Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Dette kan være en buffer mot uforutsette hendelser, plutselig renteøkning eller gir kommunen større handlefrihet dersom muligheter byr seg. Indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Og bør over tid være 8-10% av brutto driftsinntekter. Vi ser at vi de siste årene har opparbeidet oss noe midler på disposisjonsfond fra å være helt på null. Men vi er fremdeles noe unna anbefalt margin på 8-10%. Ved utgangen av 2015 hadde vi kr 20,7 mill i disposisjonsfond. Sammenligner vi oss med andre så er det kun kostragruppen vår som har lavere fond enn Lindesnes kommune i Nøkkeltall for 2015 (anbefalt i parentes) Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter: 2,3% (1,75%) Lånegjeld:77,7% (75%) Disposisjonsfond:5,7% (8-10%) Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 10

32 Videre vil vi se litt nærmere på enhetskostnader og vurdere områder det kan være rom for å spare eller omfordele mellom etatene. Prioritering av ressurser mellom etatene Netto driftsutgifter til et område i prosent av totale netto driftsutgifter viser hvordan kommunen prioriterer ressursene mellom de ulike tjenesteområdene. Vi følger samme mønster som landet for øvrig, og bruker i hovedsak det meste av våre ressurser på grunnskole og pleie og omsorg. Vi ligger noe over de andre innen pleie og omsorg og lavere enn andre på grunnskole. Oversikten nedenfor viser det samme per innbygger justert for utgiftsbehov og inntekter. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 11

33 Som vi ser er det kun innenfor pleie og omsorg og barnevern vi ligger over landsgjennomsnittet. Sosialtjeneste ligger her også langt under landssnittet, men det er pga. feil i rapporteringen. Se omtale av dette nedenfor. På de tre områdene grunnskole, barnehage og kommunehelse har vi lavere kostnadsnivå enn landssnittet. Disse områdene er viktige i forhold til levekår og tidlig innsats. Kommunebarometeret plass Vi er også i år blant de beste kommunene i Kommunebarometeret en rangering gjort av kommunal rapport. Denne målingen beregner mange nøkkeltal, som f eks avgangskarakterer, nasjonale prøver, bemanning, andel sykehjemsplasser til demente/korttidsplasser, fagutdanning, skolehelse, aktivitetstilbud osv. Det blir også gitt karakter på økonomi og kostnadsnivå. Kostnadsnivået sier noe om hvor billig/dyrt vi driver våre tjenester sammenlignet med andre kommuner, og hvor vi har potensial for å redusere kostnader. Karakterene som blir gitt i kommunebarometeret på kostnadsnivå bekrefter tallene over med plass 315 på pleie og omsorg og plass 378 på barnevern, mens grunnskole, barnevern og kommunehelse er vi blant «topp 150». Kommunebarometeret bekrefter altså påstanden om at vi er kostnadseffektive på svært mange områder. Vi har analysert sektorene som skiller seg ut, for å lete etter forklaringer og muligheter for ytterligere innsparinger. Pleie og omsorg (PLO) Eldreomsorg (som er nesten det samme som pleie og omsorg) har lenge blitt rangert høyt på Kommunebarometerets målinger. Nr. 4 i landet på siste måling. Noen av de faktorene som måles koster penger, f eks har vi mange ansatte med høyskoleutdanning, og de har høyere lønn enn fagarbeidere. KS sitt oppsett (som er korrigert for inntekter og utgifter) viser at pleie og omsorg bruker kr 2.275,- mer enn landsgjennomsnittet. I kommunebarometeret har vi også en dårlig plassering på tjenestens kostnadsnivå (315. plass). Vi ligger høyt ifht landsgjennomsnittet, men det er viktig å få med at vi ligger under snittet i kommunegruppe 2. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 12

34 I sommer ble det tatt en grundig gjennomgang av innrapporteringen vår til SSB. Her fant vi betydelige feil. Det viser seg at det for 2015 sannsynligvis er opp mot 4,5 mill som skulle vært utgiftsført på en annen sektor og dermed redusert utgiften til pleie og omsorg (men ikke kommunen totalt sett). Feilføringen gjør at utgiftene pr innbygger til pleie og omsorg ligger ca kr 900 per innbygger høyere enn de reelt sett er. Som en følge av vedtatt Helse- og omsorgsplan får etaten en ny organisering gjeldende fom En av endringene er at 1,1 årsverk flyttes fra Psykisk helse og rus til Helsestasjonen, for å ytterligere styrke innsatsen inn mot barn og unge. Psykisk helse og rus regnes med i statistikken for pleie og omsorg, endringen vil dermed føre til et noe lavere tall for kostnadene innen pleie og omsorg og høyere tall for helse. Som kjent har vi også sett nærmere på mulighetene for økt tilskudd til ressurskrevende tjenester. Lindesnes kommunes inntekter på dette er lave sett i forhold til hva man kunne forvente sammenlignet med andre kommuner, kanskje så mye som 8-9 millioner lavere. Vinteren 2016 hadde vi en grundig gjennomgang av denne inntekten sammen med Agenda Kaupang. Resultatet ble at denne inntekten vil øke med 1,1 mill til 4,067 mill. Konklusjonen var at kommunens brukere er tålig jevnt fordelt ifht hjelpebehov og vi har mange «tunge» brukere, men få «svært tunge» brukere, dvs brukere som har behov for bistand med kostnad over ca 1 mill. Etaten vurderer det slik at det kan være noe å hente med å ta en kritisk evaluering av gamle vedtak og fjerne eller redusere noen av disse tjenstetildelingene. Det ble varslet i budsjettet for 2016 at dette ville bli gjort med ekstra ressurser som man så forventet å tjene inn igjen. Denne gjennomgangen er så vidt påbegynt, og vil trappes opp på nyåret. Det er foreløpig uklart hvor mye effekt dette vil få. Sosialtjeneste Sosialtjeneste viser et veldig stort underforbruk. Men dette stemmer ikke. Det viser seg at innrapporteringen har vært feil i flere år. Dersom vi korrigerer for dette blir tallene slik: Her ser vi at vi ligger høyest av alle vi sammenligner oss med i perioden Vi bruker altså mer på sosialtjenester enn snittet i Vest-Agder, Kostnadsgruppen og landet. Kommunehelse Kommunehelse ligger vi under landsgjennomsnittet. Indikatoren er forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Vi bruker altså mindre enn landsgjennomsnittet på dette området, men det har bedret seg noe de siste årene. Dette er et viktig område med tanke på å styrke innsatsen på barn og unge og på sikt få bedre levekår. Sammenligner vi oss med nabokommuenen våre og ser på nøkkeltallet pr innbygger 0-20 år ser vi også her at ligger lavt, men ikke lavest. Audnedal og Lyngdal ligger litt under. Se også kommentar under PLO ang flytting av stilling ved ny organisering. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 13

35 Barnevern Vi bruker 1448 kr mer enn landsgjennomsnittet på barnevern. Sammenligner vi oss med nabokommunene ser vi at vi også i forhold til dem ligger nokså likt i 2012, men at vi med årene har gått ifra. Selv om vi korrigerer for utgiftsbehov så bruker vi mer penger på barnevern enn alle andre vi sammenligner oss med her. Ut i fra dette er det lett å konkludere at det er et betydelig innsparingspotensial på barnevern. Det er imidlertid et teoretisk potensial dersom vi ikke klarer å redusere antall nye tilfeller. Det er her tiltak innen levekår er virkemiddelet. Oppsummering Korrigert for innrapporteringsfeilene innen pleie og omsorg vil vi fremdeles ligge over landsgjennomsnittet, men ikke så dramatisk som det kan ha sett ut. Kommunen ønsker å gjøre noe med levekårsutfordringene, blant annet ved å satse mer på tidlig innsats for barn og unge. I rådmannens budsjettforslag for 2017 er det gjort et forsøk på å la dette gjenspeiles også i budsjettet, ved at tiltak for barn og unge i stor grad er skjermet mens tiltak for eldre pålegges innsparinger. Innsparingene omtales nærmere under etatskapittelet. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 14

36 3.5 Folkehelsestatistikk og litt befolkningsfakta/demografi. Folkehelseoversikten viser at Lindesnes fremdeles har store levekårsutfordringer. Vi har mange innbyggere som er utenfor arbeidslivet og opplever i noen tilfeller at sosiale problemer går i arv. Husholdningene har lavere inntekt enn landsgjennomsnittet. Andelen med lav inntekt øker. Dette gjelder både barn mellom 0-17 år og innbyggere generelt. Færre innbyggere med universitet- og høgskoleutdanning enn resten av landet. Lav andel av befolkningen i arbeid, mange kvinner jobber deltid Høy andel uføre i befolkningen. Over 15 prosent er uførepensjonister, mens det i Vest-Agder er 11 prosent og landsgjennomsnittet er under 10 prosent. Høy andel unge sosialhjelpsmottakere. Flere barn med barnevernstiltak i Lindesnes kommune enn i resten av landet. Avgangskarakterene (Grunnskolepoengene) har over tid vært lave i Lindesnes, men er nå på vei oppover. Flere elever som klarer å gjennomføre videregående utdanning i løpet av fem år Helsestasjonen opplever at det er flere barn og familier som sliter nå enn tidligere. Færre barn i barnehage enn i landet. Forholdsvis få brukere av SFO. God tilgang til friområder og turløyper, mange fine badeplasser. Antall innvandrere øker, men vi har en lavere andel enn Vest-Agder og landet for øvrig. 10,8 % av innbyggerne er innvandrere, 7,2 % av disse kommer fra land i Europa. For å se på utviklingen framover har vi tatt utgangspunkt i en befolkningsprognose med middels nasjonal befolkningsvekst. Se Diagram og tabell med faktiske tall under. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 15

37 Barnehage (0-5 år) Småtrinn (6-9 år) Mellomtrinn (10-12 år) Ungdomstrinn (13-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne år Eldre år Eldre år år eller eldre Total Kilde: SSB, oppdatert juni 2016, middels nasjonal befolkningsvekst Fødselstall: Fødselsår: Antall fødte: Kilde: SSB Ifølge prognosen vil vi få færre barn i barnehagealder framover. Det blir en svak nedgang i barn mellom 6 og 9 år. Gruppen år øker kraftig de neste fem årene, så flater det ut. Antall ungdom på ungdomstrinnet og videregående skole er nokså stabilt, men når en topp om 10 år til. For de mellom 20 og 66 år kan vi forvente en vekst på 500 personer de neste 25 årene. Det blir omlag 170 flere innbyggere mellom 67 og 79 år de neste ti årene, deretter blir det mindre vekst. Gruppen 80 og 89 år øker med ca. 90 personer de neste ti årene og totalt 230 de neste 25 årene. Gruppen som er 90 år eller eldre øker svakt de første årene, med kraftig vekst på sikt. Hvilke budsjettmessige konsekvenser kan en lese ut av befolkningsprognosen? Tallene så langt fram er usikre og det er mange andre forhold enn befolkningssammensetningen som kan virke inn på de kommunale behovene, men noen konklusjoner kan vi trekke: Endringen i antall barnehagebarn er så pass liten og usikker at vi ikke kan si noe sikkert om det blir behov for flere eller færre barnehageplasser i årene framover. Vi har derfor ikke gjort tilpasninger i driftsbudsjettet for OK-etaten Også innenfor skolebarna er endringene relativt små, men det betyr ikke at det ikke kan komme økninger i kostnadene. Ref. det som skjer i år med behov for deling av klasse selv om våre kostnader statistisk sett skal reduseres. Det er en dramatisk økning i antall eldre 80+ i perioden. Dette starter allerede i Endringene vil helt åpenbart få store konsekvenser for behovet for lokaler og personell. Dette må vi allerede nå begynne og forberede. Hvorvidt vi vil klare å håndtere dette avhenger mye av hva staten gjør med drifts- og investeringsmidler. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 16

38 4 Statsbudsjett 2017 De frie inntektene til kommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Nivået på de frie inntektene blir bestemt ut fra pris- og lønnsvekst, vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd, satsinger over rammetilskudd og korreksjon av rammetilskudd for oppgaveendringer. Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2016 til 2017 er anslått til 2,6 prosent regnet fra anslag på regnskap for Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2016 med 3,8 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for For Vest-Agder anslås det samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,9%. Det er særlig to ting som er nytt i statsbudsjettet sammenliknet med det økonomiske opplegget i kommuneproposisjonen. For det første er anslaget for skatteinntektene i 2016 oppjustert med 3,8 mrd kroner. Dette gir isolert sett økt økonomisk handlingsrom i 2016, men ikke i For det andre er en større del av realveksten i 2017 bundet opp i statlige satsinger. Dette gir isolert sett lavere handlingsrom i De statlige satsingene som skal finansieres av veksten i frie inntekter fordeler seg slik: Statlig satsinger innenfor veksten i frie inntekter Mill kr Lindesnes kommune kr Tidlig innsats grunnskole Opptrapping rusfeltet Opptrappingsplan habilitet/rehabilitering Økt satsing skolehelse og helsestasjoner Fornying og opprusting av fylkesveier 200 Sum ,- Endringer i inntektssystemet 2017 Kostnadsnøklene er oppdatert for å fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold. Fra 2017 vil vektinga mellom de ulike sektorene i kostnadsnøkkelen for kommunene oppdateres årlig, med de siste tilgjengelige regnskapstallene. Innføring av nytt bostedskriterium (strukturkriteriet) for å differensiere basistilskuddet ut fra frivillige/ufrivillige avstandsulemper. De regionalpolitiske tilskuddene blir slått sammen til to nye tilskudd: Distriktstilskudd Nord-Norge Distriktstilskudd Sør-Norge Småkommunetilskuddet videreført som et eget småkommunetillegg differensiert etter kommunenes verdi på distriktindeksen Satsene for kommuner i Sør-Norge blir vridd mer i retning av fordeling per innbygger og mindre per kommuner Ny tilskuddsordning som vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg sammen, og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. Grensa for å motta veksttilskudd reduseres fra å ha en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på mer enn 1,5 prosent de siste tre årene (2016) til 1,4 prosent (2017). Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 17

39 4.1 Rammetilskuddet, utgiftsutjevningen Lindesnes kommune Rammetilskuddet til Lindesnes kommune er i 2017 kr ,- og består av: Rammetilskudd Innbyggertilskudd Likt beløp per innbygger Utgiftsutjevning Ingar Omfordeling som følge av ulikt utgiftsbehov Kompensasjonsordning for nedgang i inntekter Saker til særskilt fordeling Helsestasjon og tilskudd frivilligsentralen Distriktstilskudd Sentralitet, reiseavstand, inntektsnivå os Skjønnsmidler Etter søknad basert på store levekårsutfordringer for Lindesnes kommune Inntektsutjevning Kompensasjon for lave skatteinntekter Sum rammetilskudd Skatt Skatt og rammetilskudd Lindesnes kommune har en anslått nominell vekst på 1,8%. Dette er betydelig lavere enn kommunesektoren totalt. Årsakene til dette er blant annet: Kostnadsnivået vårt går ned (utgiftsutjevningen) Endringer i kostnadsnøklene Nytt strukturkriterium. Gradert basistilskudd. Vi mister distriktstilskuddet I statsbudsjettet kommer regjeringen med en tiltakspakke for økt sysselsetting. Hensikten er å bidra til økt aktivitet i områdene sør- og Vestlandet der arbeidsledigheten har økt mest. For Lindesnes kommune utgjør dette kr ,-. Dette kommer i tillegg til rammetilskuddet og er lagt inn som en del av finansieringen på driftstiltak. Utgiftsbehovet 2016 var for Lindesnes kommune 110,95 (snittet for landet er 100 %). For 2017 er det 108,90. Dette betyr at vi teoretisk sett har et lavere utgiftsbehov enn i 2016 og trekkes derfor med vel 4 mill i rammetilskudd. Utfordringen er f.eks. at vi likevel ikke klarer å ta ut innsparinger i aldersgruppen 6-15 år fordi vi ikke kan legge ned klasser. Tvert om måtte vi fra og med i høst opprette en ny klasse på Spangereid. Slike utslag som dette blir det når inntektssystemet beregnes i makro. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 18

40 HELE LANDET Vekt Antall Antall 0 Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj Endring kr per innb 1000 kr år 0, ,1724 0,09 % år 0, ,1911 2,71 % år 0, ,0512 1,37 % år 0, ,9589-0,09 % år 0, ,9448-0,57 % år 0, ,1481 0,81 % år 0, ,0450 0,34 % over 90 år 0, ,9477-0,20 % Basistillegg 0, ,7049 2,2584 2,39 % Sone 0, ,8030 0,82 % Nabo 0, ,4572 0,47 % Landbrukskriterium 0, ,0023 2,4130 0,30 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,9128-0,06 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand Flyktninger uten integreringstilskudd 0, ,7401-0,21 % Dødlighet 0, ,0163 0,07 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,0294 0,05 % Lavinntekt 0, ,7566-0,25 % Uføre år 0, ,7870 0,50 % Opphopningsindeks 0, ,5502-0,42 % Urbanitetskriterium Aleneboende år 0, ,8398-0,30 % PU over 16 år 0, ,3804 1,83 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,0464 0,21 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,8782-0,21 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,6152-0,73 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,90 % Inntektsgarantiordningen(INGAR) INGAR sikrer kommunene mot brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Ordningen er utformet slik at de som ligger under denne vekstgrensen blir kompensert opp fratrukket «egenandel» til felleskassa. I 2017 er denne grensa anslått til å være 429 kr per innbygger. Lindesnes kommune har minus kr 331,- i vekst. Dette gir oss et tilskudd pr innbygger på kr 659,- ( ). Dette betyr at Lindesnes kommune får økt rammetilskudd med totalt 3,277 mill som følge av dette. Selv om vi blir kompensert noe for dette tapet i vekst i rammetilskudd får vi likevel kr 300,- per innbygger mindre enn landsgjennomsnittet. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 19

41 5 Politisk styring/kontroll og revisjon Dagens politiske organisering er slik etter opprettelsen av Levekårsutvalget og nedleggelsen av OKstyret og HO-styret. Omorganiseringen trådte i kraft etter valget i Nøkkeltallene under er hentet fra KOSTRA-rappoteringen for 2015 som er sist oppdaterte tall. Nøkkeltall - Kirke Lindesnes Gr. 2 Mandal Lyngdal Brutto driftsutgifter til politisk styring pr. innbygger Brutto driftsutg. kontroll og revisjon. pr. innbygger Landet u/oslo Dette er nok nøkkeltall der antall innbyggere i kommunen vil ha stor effekt på resultatet. Effekten av omorganiseringen av den politiske strukturen vil ikke framkomme før i rapporteringen. Til tross for den omfattende møtevirksomheten som var for politikerne i Lindesnes i 2015 ligger kostnadene under kommunegruppen. Kontroll og revisjon Utgiftene til Revisjon og kontroll finner vi på funksjon 110 i regnskapet. Nøkkeltallene over viser at vi kostnadsmessig er på linje med kommunegruppa. Også her er nok folketallet av stor betydning. Forslaget over utgifter til kontroll og revisjon er i skrivende stund ikke behandlet av kontrollutvalget. Forslaget fra Agder Sekretariat er som følger: Budsjettforslag 2017 Vedtatt budsjett 2016 Vedtatt budsjett 2015 Tilskudd til Kr Kr Kr revisjonsdistrikt Andel av Kr Kr Kr sekretariatstjenester Kontrollutvalgets Kr Kr Kr utgifter Totalbudsjett Kr Kr Kr Disse summene er lagt inn i rådmannens budsjettforslag. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 20

42 5.1 Kirken/andre livssynssamfunn Nøkkeltall fra KOSTRA 2015 viser: Nøkkeltall - Kirke Lindesnes Gr. 2 Mandal Lyngdal Landet u/oslo Netto driftsutg. pr. innbygger., kirke Netto driftsutg. pr. innbygger andre religiøse formål Medlemmer Kirken i % av ant. innbyggere Medl i andre tros- og livssynssamfunn I hht. kirkeloven skal kommunen sørge for drift og vedlikehold av kirken og kirken sine bygninger. Dette gjøres i form av utførte tjenester og direkte støtte. Tilskuddet til andre religiøse formål framkommer som en direkte konsekvens av størrelsen på tilskuddet og utførte tjenester til kirken, med fradrag av utgiftene til drift og vedlikehold av kirkegårder Vi ser at tilskuddet i Lindesnes ligger betydelig høyere enn kommunegruppen vår i KOSTRA, men på samme nivå som kommunegruppen. I Vigmostad kirke er det oppdaget råte i viktige deler av konstruksjonen. Omfanget av skadene er ikke kartlagt og vi har dermed heller ikke annet å forholde oss til enn en prisantydning på mellom 2 og 8 mill. Staten har etablert en rentekompensasjonsordning for blant annet vedlikehold av kirker. Denne vil bli benyttet i så lang utstrekning som mulig. I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å bevilge kr 12 mill til vedlikehold av Mandal kirke. Det kan kanskje åpne for et bidrag til Vigmostad kirke hvis skadene der viser seg å være veldig store og kostbare. Arbeidet med bygging av ny kirkegård startet i forrige økonomiplan og videreføres i denne planperioden. Kostnadene er imidlertid økt kraftig i fht de første overslagene. En viser til konkrete tall i handlingsprogrammet Kirkene i Lindesnes har stor aktivitet gjennom hele året. Det er mange tusen mennesker innom våre kirker hvert år, ved gudstjenester, vielser, begravelser, konfirmasjoner, og annet barne- og ungdomsarbeid.. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 21

43 5.2 Frivilligsentralen Lindesnes kommune har siden oppstart i 2006 vært en av eierne av sentralen. Frivilligsentralen uttrykker takknemlighet for kommunens deltakelse. De andre eierne er Lions Lindesnes, LHL Lindesnes, Vigeland Bedehus og Den norske Kirke Lindesnes som årlig bidrar med kr ,- hver. 15. juni sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om å overføre ansvaret for tilskudd til frivilligsentralene til kommunene, jf. Innst. 333 S. ( ) og Prop. 123 S ( ) Kommuneproposisjonen Med et kommunalt helhetlig ansvar for sentralene vil det legges til rette for en videreutvikling av ordningen i tråd med lokale ønsker. Tilskudd til frivilligsentralene budsjetteres i dag over kap. 315, post 71 på Kulturdepartementets budsjett og utgjør i ,8 millioner kroner. Fra 2017 legges det opp til at midlene fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet i en overgangsperiode på fire år. Tilskuddet trappes opp i fireårsperioden. I følge grønt hefte (Statsbudsjettet) mottar Lindesnes i 2017 kr ,- til frivillingsentralen. Dette er ikke øremerkede midler, men ligger i vårt rammetilskudd. Frivillingsentralen ber om en økning i kommunens bidrag med kr ,- til kr ,-. Rådmannen har ikke funnet rom for å imøtekomme dette, men har lagt inn økning tilsvarende den generelle lønns- og prisveksten i driftsbudsjettet. Dvs. at tilskuddet til Frivilligsentralen økes til kr ,-. For 2017 har Frivillingsentralen budsjettert med kr ,- i gaveinntekter. Det er stor aktivitet rundt sentralen med over 90 frivillige medarbeidere, og i løpet av året hjelper sentralen over 200 personer på en eller annen måte. Noen 2-4 timer og andre timer i løpet av året. Totalt utførte de frivillige over timeverk i Lindesnesregionen Budsjett for Lindesnesregionen ble vedtatt i rådet 12. oktober. Vår bevilgninger til regionen er: til Lindesnesrådet (kr 337 ), Lindesnesfondet (kr 157 ) og samhandlingsreformen (kr 14 ). Vårt tilskudd til regionen er redusert med kr 100 fra i fjor. Det har sin forklaring i at utgiftene til samhandlingskoordinator er flyttet inn i budsjettet til LRMS. Dermed er det ingen reell innsparing i budsjettet totalt sett. Kommunereformen skaper noe usikkerhet i fht hva som er framtiden for regionen. Vil den fortsette som nå, opphøre eller bli redusert. Dette kan finne sin avklaring neste år eller det kan trekke ut i tid, men avklaringen vil komme i løpet av denne økonomiplanperioden. Rådmannen har ikke hatt informasjon som gir grunnlag for å gjøre budsjettmessige endringer på dette tidspunktet. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 22

44 6 Tverrsektorielle tema Den overordnede administrative organiseringen av Lindesnes kommune er slik: I dette kapitlet vil vi trekke fram noen tverrsektorielle tema. Samfunnssikkerhet og beredskap: Kommunen har etter sivilbeskyttelsesloven ansvar for å planlegge og tilrettelegge lokalsamfunnet slik at uønskede hendelser i størst mulig grad unngås, og for å begrense konsekvensene av slike hendelser når de likevel inntreffer. Kommunen reviderte overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse i Trusselbildet har endret seg noe siden da, men den viktigste identifiserte trusselen er likevel ekstremvær, spesielt vind og nedbør. Det ble laget ny Plan for kriseledelse og helsemessig og sosial beredskap i 2014 og det skal etter planstrategien oppdateres i Kommunen skal kontinuerlig gjøre vurderinger omkring behov for forebyggende tiltak innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. I rådmannens forslag til budsjett 2017 er det ikke innarbeidet beredskapstiltak ut over at tiltak innenfor vannforsyningen også vil ha positive følger for beredskapen. Det stilles krav til beredskapsøvelse i drikkevannsforskriften og kommunen vurderer å gjennomføre en øvelse i 2017 i samarbeid med IUA (interkommunalt utvalg akutt forurensing). Planstrategi i denne kommunestyreperioden: I starten på hver kommunestyreperiode skal kommunestyret vedta en prioritering over hvilke planer de ønsker utarbeidet i perioden. Pr. nå har formannskapet innstilt til kommunestyret på følgende prioritering for denne perioden: Regionale planer Plan Vedtatt Merknader/kommentarer Oppstart Ansvar Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM) Snart ferdig Plan for Lindesnesregionen. Kommer snart for sluttbehandling i kommunestyret Rådmannen Strategiplan for SMIL (spesielle miljøtiltak i landbruket) Snart ferdig Lindesnes, Mandal, Marnardal og Audnedal. Skal vedtas i alle kommunestyrene Landbrukskontoret Regional energi- og klimaplan Ny Vurdere samarbeid med Mandal og Marnardal 2016 Teknisk sjef Kommunedelplaner (areal- eller temaplaner, jfr. plan- og bygningsloven) Plan Vedtatt Merknader/kommentarer Oppstart Ansvar Kommuneplan Revideres sammen med arealdelen. Oppstart 2016 Rådmannen Samfunnsdel planprogram høsten 2016 Kommuneplan Revideres sammen med arealdelen. Oppstart 2016 Rådmannen Arealdel planprogram høsten 2016 Kommunedelplan for helse og omsorg Handlingsmål revideres årlig i budsjettbehandlingen, hele planen revideres hvert 4. år 2019 Helse- og omsorgssjef Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Handlingsdelen rulleres hvert år i Levekårsutvalget (spillemidler) Oppvekst- og kultursjef Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 23

45 Kulturminneplan Ny Vedta planprogram. Igangsette planarbeid. Ferdigstilles i Oppvekst- og kultursjef Større reguleringsplaner Plan Vedtatt Merknader/kommentarer Oppstart Ansvar Reguleringsplan Under Avhengig av politisk initiativ Teknisk sjef utvidelse Hestehaven industriområde arbeid Reguleringsplan Lohnestrand Ny Arkeologiske undersøkelser er i gang, regulering følger 2016 Teknisk sjef Tema og sektorplaner som ikke følger plan- og bygningsloven Plan Vedtatt Merknader/kommentarer Oppstart Ansvar Plan for kriseledelse 2014 Planen revideres årlig. Den legges fram for 2018 Rådmannen og helsemessig og sosial beredskap kommunestyret hvert fjerde år, eller ved vesentlige endringer. Plan for likestilling 2009 Vedtatt i kommunestyret. Er foreldet og erstattes Utgår Rådmannen av regional LIM-plan.. Arkivplan for 2007 Vedtatt i kommunestyret. Oppdateres årlig. Bør 2017 Rådmannen Lindesnes revideres. Alkoholpolitisk Ny Det er et lovkrav å ha en slik plan Rådmannen handlingsplan Helhetlig boligplan Ny Plan for kommunal boligpolitikk innen alle 2016 Helse- og OK-utvikling Barnehageplan i Trafikksikkerhetsplan Hovedplan for vann og avløp Landbruksplan for Lindesnes Nytt temakart: Kjerneområde landbruk Temakart: Prioritert kulturlandskap sektorer. Skal vedtas av kommunestyret 2015 Revideres hvert fjerde år og godkjennes av kommunestyret. Årlig temamøte hvor tilstandsrapport legges fram. omsorgssjef 2019 Oppvekst- og kultursjef 2013 Planen revideres hvert fjerde år 2017 Oppvekst- og kultursjef Snart Vedtas i kommunestyret våren Planen 2019 Teknisk sjef ferdig revideres hvert fjerde år 2014 Revideres hvert fjerde år 2018 Teknisk sjef 2010 Behov for å revidere planen. Usikkert når revisjonen skal starte. Ny Se statlig veileder ade/ 2012 Arbeid kobles til revidering av regionalt miljøprogram for Vest-Agder Rådmannen 2017 Landbrukskontoret 2016 Landbrukskontoret Det må påregnes at ikke all denne planleggingen kan skje uten å frikjøpe personell eller leie inn bistand. Det er ønskelig å få til en helhetlig satsing på tvers av etatsgrensene innen viktige områder som folkehelse, likestilling og klima. Dette bør derfor være gjennomgående tema som vurderes i alle planer som blir utarbeidet. I tillegg vil kommunen vurdere samfunnssikkerhet og beredskap i planer der det er relevant. «Klart språk» En av tre forstår ikke innholdet i offentlig informasjon. Dette er et demokratisk og økonomisk problem. I juni i fjor vedtok KS programmet «Klart språk» som skal vare fra Tiltakene er i hovedsak opplæring/bevisstgjøring av ansatte i fht hvordan de skriver saker og henvendelser til publikum. Vi vil prioritere denne opplæringen fordi det er et godt tiltak og fordi vi mener den bygger opp under kommuneplanens målsetting om inkludering. Sentralt er der satt av 1 million til tiltaket og vi legger opp til at våre utgifter kan dekkes med tilskudd herfra. Arbeidsgiverpolitikk, arbeidsmiljø: Et overordnet mål for Lindesnes kommunes arbeidsgiverpolitikk er at den fremmer likestilling, integrering og mangfold. I Lindesnesregionens Handlingsplan for likestilling og likeverd er et av punktene «Et arbeidsliv for alle», her er det særlig ett utviklingsmål som passer for oss i Lindesnes kommune. Utviklingsmål 1: Ingen på Agder behøver og velge deltid, og offentlig sektor lyser normalt ut alle ledige jobber som faste heltidsstillinger. Dette er for vår del et svært langsiktig mål da gjennomsnittlig stillingsstørrelse var ca. 72 % Vi har derfor satt oss lavere mål, som er mer realistisk for perioden Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 24

46 Bonustrappa For ansatte i turnus var gjennomsnittlig stillingsstørrelse. blant menn 86 %, og for kvinner 60 % den Vi foreslår derfor å ta i bruk «Bonustrappa». Dette er en lønnstrapp som gir høyere lørdagsog søndagstillegg til ansatte som jobber oftere enn 3. hver helg fast i turnus. Dette tiltaket håper vi skal føre til økt stillingsstørrelse og bedre kvalitet på tjenesten fordi det blir færre små rene helgestillinger. Videre ønsker vi et prosjekt for å kartlegge alle ansatte i helse og omsorg i forhold til ønsket stillingsstørrelse, og hva den ansatte er villig til å gjøre for å øke sin stilling. Denne kartleggingen brukes videre ved ledige stillinger etter gitte kriterier. I kommunes handlingsplan for inkluderende arbeidsliv stiller kommunen seg bak målene i IA avtalen. I planen har arbeidsgiver og ansatte samarbeidet om tiltak for å oppnå en mer inkluderende arbeidsplass. Handlingsplanen pkt. 2 omhandler personer med redusert arbeidsevne - (samfunnsansvaret). Lindesnes kommune har flere personer med redusert arbeidsevne som fast ansatte, i tillegg ønsker kommunen som IA-bedrift å åpne opp for personer som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. I 2017 innfører vi en ny medarbeiderundersøkelse «10-faktor». Undersøkelsen er en utviklingsorientert medarbeiderundersøkelse, hvor faktorene som måles er ansett som avgjørende for at organisasjoner skal oppnå gode resultater. Før undersøkelsen iverksettes skal det gjennomføres opplæring av ledere og verneombud. Antall lærlingehjemler i organisasjonen har økt betraktelig de to siste årene. Nå har vi i alt 14 stk. Dette inkluderer 2 finansiert med integreringstilskudd og 4 via NAV. Helse og omsorg har en ressurs som tar seg av oppfølging av lærlinger, veiledere og rapportering til fylkeskommunen. Det er behov for det samme i resten av organisasjonen. Sikkerhet for de ansatte er et tema som er blitt stadig mer aktuelt. Det har vært episoder der ansatte har blitt truet eller fysisk angrepet, og det skjer at hendelsene må politianmeldes. Det må arbeides med rutiner, opplæring og tiltak for at alle våre ansatte, uavhengig av arbeidssted og oppgaver, slik at alle kan føle seg trygge på jobb. Medarbeiderdrevet innovasjon: Kommunen trenger hele tiden å tilpasse seg samfunnsutviklingen, økonomi og endrede behov. Rådmannen ønsker å involvere våre ansatte i et systematisk innovasjons- og forbedringsarbeid. Vi har tidligere forsøkt oss på dette, men forsøket har neppe vært godt nok forankret og forholdene ikke lagt godt nok til rette. Vi ønsker å gjøre noe med dette kommende år. Vi tror at enhetslederne våre er nøkkelen til suksess. De må få støtte og det må formuleres forventninger til dem på området. Leie/kjøp av prestegården på Vigeland Et litt spesielt tema her, men som vi likevel ønsker å minne om. Prestegården forventes å komme på utleie/salg. Vi kan se flere aktuelle bruksområder for anlegget. Lokaler til kulturskolen, lokaler til et «Barnas hus» eller som bolig for enslige mindreårige (EM). Til det siste formålet forutsettes det trolig leie for å få refusjon av utgifter. Det er ikke satt av midler hverken til leie eller kjøp i budsjettet. Til det er alt for usikkert. Innbyggerundersøkelsen Lindesnes kommune gjennomførte i vår en innbyggerundersøkelse. Den ble sendt ut til 790 tilfeldig utvalgte innbyggere og 36 prosent svarte. Undersøkelsen viser at innbyggerne er litt over landsgjennomsnittet fornøyde med tjenestene, bostedet og lokaldemokratiet. De vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor her lenge og vil bo her en stund til. Vi skårer bra på miljø, levekår og boligtilbud. Innbyggere som har brukt tjenester er spesielt fornøyde med legevakten og hjemmehjelpstjenesten, minst fornøyd med fastlegetjenesten. Brukerne av de kommunale tjenestene er mer tilfredse enn ikkebrukerne. Dette gjelder særlig for bibliotekene, hjemmehjelpstjenesten, de internettbaserte tjenestene og ungdommens fritidstilbud. Det er for øvrig interessant at innbyggerne er fornøyd med levekårene mens statistikk sier noe annet! Hovedresultater (gjennomsnitt for flere spørsmål). Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, der 6 er best/høyest. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 25

47 Innbyggernes tilfredshet med kommunen som bosted, tjenesteleverandør og beslutningstaker Lindesnes 2016 Landsgjennomsnitt 2015 Brukernes tilfredshet med tjenestene 4,8 4,6 Inntrykk av tjenestene 4,5 4,3 Næring og arbeid 3,8 3,9 Transport og tilgjengelighet i kommunen 3,1 3,2 Miljø i kommunen 5,2 5,0 Klima og energi 4,0 3,9 Natur og landskap og friluftsliv 4,5 4,6 Levekår 4,4 4,3 Bomiljø og senterfunksjoner i kommunen der du bor 4,2 4,1 Servicetilbudet 4,1 4,2 Boligtilbudet 4,3 4,1 Kultur og idrett 4,3 4,5 Utbygging og utvikling 4,0 3,9 Trygghet 5,2 5,1 Kommunen som bosted 4,9 4,7 Møte med din kommune 3,7 3,5 Tillit 3,9 3,7 Helhetsvurdering / omdømme 4,3 4,1 Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 26

48 7 Sentraladministrasjonen/stab Sentraladministrasjonen omfatter rådmann, personalsjef, økonomisjef, flyktningetjenesten, servicekontoret/ikt, beredskap, folkehelsekoordinator, overordnet planlegging, informasjonssikkerhet mm. Servicekontoret sitt ansvar for IKT er etter etableringen av DDV blitt redusert til i hovedsak å dreie seg om administrativ oppfølging. 7.1 Noen nøkkeltall Nøkkeltallene er fra KOSTRA-rapporteringen for Nøkkeltall - administrasjon og administrasjonslokaler Brutto. driftsutg. administrasjon pr. innbygger Brutto. driftsutg. adm.lokaler pr. innbygger Lindesnes Gr. 2 Vest-Agder Landet u/oslo I hht. KOSTRA bruker Lindesnes mindre på administrasjon enn kommunegruppa og fylket, men mer enn landsgjennomsnittet. På administrasjonslokaler bruker vi nesten det samme som snittet i Vest- Agder, men mer enn landsgjennomsnittet. 7.2 Utfordringer innen tjenesteområdene. Flyktning Vi bosetter flere flyktninger nå enn tidligere og utfordringene blir også flere. Mange har lite skolegang/lærevansker og psykiske utfordringer. Vi har ingen eller få ledige barnehageplasser. Dette gjør at vi har foreldre som da ikke kan starte introprogram. Det er også vanskelig å få arbeid etter endt introprogram, spesielt for de med lite utdanning fra hjemlandet. Vi ser at det er tendens til grupperinger i noen etniske miljøer som kan være uheldige. Dersom det blir for lite ressurser innenfor flyktningetjenesten kan det bli vanskelig å følge opp disse nye utfordringene vi ser kommer. Revisjon av kommuneplanen Rådmannen har anbefalt at samfunnsdelen og arealdelen revideres i samme prosess. Arbeidet med planprogram starter før jul, mens selve planarbeidet begynner i Det skal velges et kommuneplanutvalg som skal jobbe med revisjonen. Utviklingen av levekårene viser at Lindesnes fremdeles har store utfordringer. Fortsatt arbeid for å bedre levekårene, med vekt på forebygging og tidlig innsats, blir derfor viktig i revisjonen av kommuneplanen. Det blir utfordrende å lage en plan som kan fungere som et godt styringsverktøy for utviklingen av kommunens tjenester og kommunen som lokalsamfunn og bostedskommune, og som kan møte kommunens behov for nye næringsområder og boligområder. Kommunen har for lite kapasitet og kompetanse til å revidere arealdelen. Rådmannen foreslår derfor å sette av midler til å kjøpe inn tjenester. Folkehelse Det er utfordrende å få til et godt og systematisk arbeid for å fremme folkehelse i hele kommunens virksomhet. Vi har for første gang laget en folkehelseoversikt, som kan hjelpe oss med å iverksette nødvendige tiltak. Det er opprettet ei folkehelsegruppe som skal bidra til å koordinere folkehelsearbeidet, å foreslå og iverksette tiltak i samarbeid med enheter i kommunen og frivillige lag og foreninger. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 27

49 Informasjonssikkerhet Vi jobber systematisk for å beskytte personopplysningene vi behandler, og er i gang med å bygge opp et internkontrollsystem for informasjonssikkerhet som tilfredsstiller kravene i personopplysningsloven. Dette inkluderer sikkerhetspolicy, mål og strategi, ikt-reglement for ansatte, samt en rekke rutiner som gjelder saksbehandlere, ledere og systemansvarlige. Arbeidet skjer i samarbeid med de andre kommunene i DDV og målet er å lage et felles opplegg som kan brukes i alle kommunene. Vi har også opprettet et internt informasjonssikkerhetsutvalg i Lindesnes som vil ta dette arbeidet videre i de ulike etatene. Nytt ERP system Lindesnes kommune har sammen med de øvrige DDV kommunene vedtatt å ha samme type økonomi- og lønnssystem. Denne prosessen ble satt i gang høsten Evry (Milstone 5) vant anbudet. Dette betyr at Lindesnes kommune må bytte system og dette skal gjøres 1.januar Overgangen til nytt system har vært krevende og vil også bli krevende i Det er mye som må på plass med integrasjoner og opplæring. Digitalisering av tjenester og arkiv DDV Strategi har vedtatt å gå i gang med en oppgradering av hjemmesiden med fokus på tjenestebeskrivelser, søkefunksjon og design, etter en mal fra Askøy kommune. Etter planen skal siden være klar i juni DDV leder arbeidet, men alle kommuner må bidra i forhold til å tilpasse innholdet i tjenestebeskrivelsene til sin kommune. Dette vil i en periode kreve en del ekstra ressurser internt i kommunen. Nasjonale føringer er at digitale tjenester skal være tilgjengelig på nett for innbyggere og næringsliv. Dersom dette skal bli mulig må flest mulig data digitaliseres. Et ledd i dette er digitalisering av eiendomsarkivet. DDV-kommunene har sammen kommet frem til at den beste løsningen vil være at IKAVA tar på seg denne jobben, slik at vi også får avlevert papirarkivene på riktig måte. IKAVA kan påta seg jobben, men det krever investering i utstyr og arbeidskraft og de må derfor ha et visst antall kommuner som setter av penger til dette før de kan igangsette arbeidet. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 28

50 7.3 Målsettinger for sentraladministrasjonen og tverrsektorielt i Vi setter oss disse målene i planperioden: Overordnede målsettinger for sentraladministrasjonen Målsetting 1: Utvikle digitale tjenester i tråd med nasjonale mål for å gi innbyggere og næringsliv et digitalt førstevalg i dialogen med kommunen, samt legge til rette for god service og effektiv drift. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Ny hjemmeside er på plass, oppdaterte tjenestebeskrivelser og god søkefunksjonalitet 2. Flertallet av innbyggerne har tatt i bruk digital postkasse og våre programmer er integrert med Svar ut. 3. Eiendomsarkivet er digitalisert og gjort tilgjengelig for publikum 4. Ebyggesak/Ebyggesøknad er tatt i bruk Målsetting 2: Vi har en arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling, integrering og mangfold. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. «Bonustrappa» er innført 2. Gjennomsnittlig stillingsbrøk utenom turnuspersonell, er 75 %. For turnuspersonell er gjennomsnittlig stillingsbrøk 70 % 3. Vi har hvert år hatt minimum 15 personer på arbeidspraksis. 4. Så langt vi har kapasitet til å følge opp, får unge og personer med særlige behov prøvd seg i yrkeslivet via kommunen 5. Kommunen oppfyller fylkeskommunens måltall for antall lærlinger i fht. innbyggertallet 6. Så langt vi har kapasitet tar vi inn flyktninger som trenger arbeidspraksis 7. Kommunen har laget sin egen veileder for likestilling og mangfold Målsetting 3: Vi har en god og helthetlig integrering av de flyktningene kommunen bosetter. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Fortsette foreldreveiledning ICDP- tilpasset familier med minoritetsbakgrunn. Kursing internt slik at alle nyankomne familier gjennomgår programmet 2. Språkkafe-/leksehjelp fortsetter med ukentlige møter frivillige hjelpere 3. Frivillige organisasjoner, lag og foreninger, involveres i integrering av flyktningers fritid 4. Flyktningene er under utdannelse eller i lønnet arbeid før perioden med integreringstilskudd er over. 5. Vi har et velfungerende internt samarbeid om integrering og oppfølging. Målsetting 4: Lindesnes kommune utvikler sine tjenester og drift i tråd med samfunnsutviklingen og endringer i innbyggernes behov. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Et strukturert opplegg for medarbeiderdrevet innovasjon/kontinuerlig forbedring er satt i verk i alle enheter. 2. Det gjennomføres brukerundersøkelser/innbyggerundersøkelser 3. Vi har oversikt over utviklingen i folkehelsestatus. 4. Oppfølging av innbyggerundersøkelsen Målsetting 5: Medarbeidere trives på jobben. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Medarbeiderundersøkelse gjennomføres og følges opp 2. Sykefraværet er stabilt på 6,5% og ingen enhet har over året et høyere fravær enn 9%. Vi har Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 29

51 kontinuerlig fokus på fravær 3. De ansatte er trygge på jobben Målsetting 6: Vi har på plass et internkontrollsystem og jobber systematisk for å beskytte personopplysningene vi behandler Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Vi beskytter personopplysningene fra uvedkommende (konfidensialitet). 2. Medarbeidere har tilgang til informasjon til rett tid og i riktig tidsomfang (tilgjengelighet). 3. Opplysningene skal til enhver tid være oppdaterte og korrekte (integritet). Målsetting 7: Kommunens beredskapsplanlegging reduserer sjansen for at innbyggerne blir utsatt for krisesituasjoner og sikrer at innbyggerne får nødvendig hjelp og støtte så raskt som mulig i en krisesituasjon. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Kommunenes beredskapsplaner er oppdaterte. 2. Alle ansatte er kjent med enhetens beredskapsplaner og sine oppgaver i en krisesituasjon. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 30

52 8 Oppvekst- og kultursektoren I tillegg til enhetene nevnt i organisasjonsskissen ovenfor har oppvekst- og kultur arbeidsgiveransvaret for ansatte ved Kompetansesenter Sør m/pp-tjeneste. Kommunen kjøper skoleplasser ved Furulunden skole, avd. Skriverhaven og ved Kvalifiseringsenheten i Mandal (voksenopplæring, spesialundervisning og mottaksskole). 8.1 Noen nøkkeltall barnehage, skole og kultur: Barnehage: Nøkkeltallene er fra KOSTRA-rapporteringen for Nøkkeltall barnehage Lindesnes Gr. 2 Vest-Agder Landet u/oslo Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent 89,5 88,9 95,9 92,6 barnehagelærerutdanning Netto driftsutgift per innbygger 1-5 år Andel barn 1-5 år 82,8 90,2 89,2 91 Andel barn 1-2 år m/bhg.pl. i forhold til innbyggere 1-2 år 68,3 78,2 76,4 81,4 Andel barn 3-5 år m/bhg.pl. i forhold til innbyggere 3-5 år 91,4 97, Leke- og oppholdsareal pr barn i barnehage 7,2 6,7 5,6 5,7 I hht. KOSTRA har Lindesnes flere dispensasjoner av styrere og pedagogiske ledere enn fylket og landet, men litt færre enn kommunegruppa. På netto driftsutgifter bruker Lindesnes vesentlig mindre på barnehage sammenlignet med kommunegruppa, fylket og landet. Kommunen har lavere dekningsgrad for barn i barnehage sammenlignet med kommunegruppa, fylket og landet, spesielt på barn i alderen 1-2 år. Tabellen viser andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning over tid: Lindesnes 83,3 % 84,2 % 93,8 % 89,5 % Landet uten Oslo 87,1 % 88,4 % 90,9 % 92,6 % Vest-Agder 92,6 % 94,3 % 95,0 % 95,9 % Kostragruppe 02 83,8 % 84,7 % 87,0 % 88,9 % Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 31

53 Skole: Nøkkeltallene er fra KOSTRA-rapporteringen for Nøkkeltall skole Lindesnes Gr. 2 Vest-Agder Landet u/oslo Netto driftsutgift til grunnskolen per innb år Andel elever i grunnskolen som får spes. undervisning 3,3 8,9 7,0 7,9 Andel elever m/direkte overgang fra grunnskolen til ,2 98,9 98,1 videregående opplæring Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 10 trinn 13,7 11,6 14,3 13,5 Andel innbyggere i kommunal SFO 6-9 år 29,8 42,4 47,8 58,5 I hht. KOSTRA bruker Lindesnes vesentlig mindre på netto driftsutgifter på skole sammenlignet med kommunegruppa. Sammenlignet med fylket og landet bruker mindre til skole. Lindesnes har meget lav andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning sammenlignet med kommunegruppa, fylket og landet. Andel elever med direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring er 100 %. Lindesnes har gjennomsnittlig gruppestørrelse som ligger over kommunegruppen og rett over landet, men under snitt i fylket. Når det gjelder andel innbyggere i kommunal SFO har Lindesnes få elever sammenlignet med kommunegruppa, fylket og landet. Ulike indikatorer for Lindesnesskolen er hentet fra PULS (kvalitets- og analysesystem). Lindesnesskolen er meget gode på klasseledelse, gode på vurdering, barnetrinn er meget gode på motivasjon og mestring, men ungdomstrinnet har en utfordring. På nasjonale prøver er det noe ulike resultater. Indikatorer Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Lindesnes kommune (15-16) Nyplass skole (15-16) Spangereid skole (15-16) Lindesnes ungdomsskole (15-16) Vest- Agder (15-16) Nasjonalt (15-16) Foreldrenes utdanningsnivå 13, ,39 19,23 Klasseledelse 4,16 4,14 4,67 3,93 4,05 3,97 Vurdering 3,79 4,07 4,48 3,38 3,71 3,66 Motivasjon og mestring 3,92 4,21 4,37 3,64 3,99 3,96 Nasjonale prøver, 5. trinn VOKAL 52,3 50,2 56,7-49,3 49,9 Nasjonale prøver, 8. trinn VOKAL 48, ,4 49,3 50,1 Nasjonale prøver, 9. trinn VOKAL 53, ,8 53,3 53,5 Grunnskolepoengsum 39, ,35 40,74 41,11 Grunnskolepoeng har over tid vært lave i Lindesnes, men vi ser at de siste årene har det vært en positiv utvikling: Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 32

54 Kilde: Tilstandsrapporten for OK-etaten Gjennomføring i videregående skole måles fem år etter oppstart. Årskullet 2010 ble målt : Lindesnes 60 pst 76 pst 72 pst Vest-Agder 73,4 pst 74,1 pst 74,5 pst Totalt antall elever 67, 48 elever bestått, 14 sluttet underveis (7 gutter og 7 jenter), 5 fortsatt i videregående opplæring etter 5 år eller ikke har bestått fagprøven. Oppfølgingstjenesten omfatter ungdom i alderen år som er utenfor opplæring. Antall per Antall per Antall per Antall per Lindesnes Alder år 19 år 20 år 21 år Lindesnes Kilde: Fylkeskommunen. Elevtall for Lindesnesskolen: Skoler: 2010/ / / / / /2016 LUS Nyplass Spangereid Kilde: Tilstandsrapport OK-etaten Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 33

55 Kultur: Nøkkeltallene er fra KOSTRA-rapporteringen for Nøkkeltall kultur Lindesnes Gr. 2 Vest-Agder Landet u/oslo Netto driftsutgift for kultursektoren per innbygger Netto driftsutgift til kommunal musikk- og kulturskole per innbygger Netto driftsutgift for kommunale idrettsbygg per innbygger I hht. KOSTRA bruker Lindesnes så vidt litt mer enn kommunegruppa på driftsutgifter til kultursektoren, fylket bruker mer enn Lindesnes, men Lindesnes bruker mer enn landet. Kommunegruppa bruker vesentlig mer enn Lindesnes på driftsutgifter til kulturskole, men både fylket og landet bruker mindre enn Lindesnes. Både landet og fylket bruker mer enn Lindesnes til driftsutgifter for kommunale idrettsbygg og Lindesnes bruker mindre sammenlignet med kommunegruppa. Netto driftsutgifter for kultursektoren og netto driftsutgifter for kommunal musikk- og kulturskole per innbygger sammenlignet med nabokommuner: Kommuner: Netto drift kultur: Netto drift kulturskole: Lyngdal Mandal Audnedal Marnardal Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 34

56 8.2 Status og utfordringer tjenesteområdene Oppvekst- og kulturetaten må forholde seg til ulike lover og forskrifter som er sentralt bestemt knyttet til barnehage, skole og kultur. Kommunene har vedtatt følgende planer: Plan for OK-utvikling , vedtatt i kommunestyret Barnehageplan , vedtatt i kommunestyret , revidert Oppvekst- og kulturstyret Retningslinjer for skoletilhørighet og skoleskyss, vedtatt i kommunestyret Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, vedtatt i kommunestyret Barnehage Kommunen har lavere andel barn 1-5 år i barnehage i forhold til kommunegruppe 2, fylket og landet, spesielt er andelen lav for 1-2 åringer. Ved hovedopptak 2016 var det totalt 121 søkere, i 2015 var det 101 søkere. Det resulterte i at kommunestyret vedtok å øke antall tilskuddsplasser med 15 plasser. Høsten 2016 har kommunen bosatte flere flyktninger som har barn i barnehagealder. Per oktober koster en ny tilskuddsplass kr for barn u/3 år og kr for barn o/3 år, samt kapitaltilskudd kr pr. plass. Det er utfordrende å vite fra år til år hvor mange barnehageplasser kommunen til enhver tid har behov for. I Kostra måles barnehagene på dispensasjon ansatte i barnehagene. Eksempel: Hver høst de siste to årene har Hestehaven barnehage måtte søke dispensasjon for pedagognorm fordi lovkravet ikke innfris. Hvordan kan kommunale barnehager øke pedagogtettheten slik at vi unngår dispensasjoner? Over tid ser vi i Kostra at netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år har ligget lavt. Det kan være ulike årsaker, men det er ingen tvil om at barnehagene har en effektiv drift og at det er lite handlingsrom i budsjettet. Barnehagene opplever at det er utfordrende å klare å følge opp enkelt barn/gruppe når det er flere som krever ekstra og det ikke kan settes inn bemanning. Det settes inn kun bemanning når enkelt barn har rett på spesialpedagogisk hjelp. Forskning viser at atferd som man ikke har klart å korrigere innen barnet kommer til 2. klasse gir utfordring videre i utdanningsløpet. Utfordringen er hvordan få til tidlig innsats når den trengs? I en travel barnehagehverdag skal det være nok bemanning til å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning, samtidig som det skal være kompetente ansatte som sikrer at barnehagen oppfyller sitt samfunnsmandat, jf. Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering Det krever at ansatte er borte fra barnehagen for å øke sin kompetanse, det krever å være en lærende organisasjon og det krever tid å arbeide tverrfaglig og kollektivt. Hvordan klare å øke kvaliteten og kompetansen når kommunen har en minimumsbemanning i barnehagene? Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 35

57 8.2.2 Grunnskole Lindesnesskolen har ulike behov når det gjelder lokaliteter og utstyr: o Spangereid fikk et kull med 32 elever og trengte et klasserom ekstra. o Nyplass har en brakke i skolegården som kun er godkjent midlertidig (godkjenningen gikk ut i 2010). Skolen har behov for grupperom som er tilknyttet klasserommene. Hvordan kan vi få til permanente grupperom? o Lindesnes ungdomsskole har vært igjennom en renovering det siste året som har gjort klasserommene og spesialrommene veldig bra. Skolen har en stor utfordring med biblioteket som i dag er bortgjemt og ikke særlig brukervennlig. Lindesnesskolen satser på lesing og da må biblioteket være der elevene er. Hvordan kan vi få til et bibliotek i hjerte av skolen? o Nyplass og Lindesnes ungdomsskole har utfordring med å kunne dekke sine utstyrsbehov gjennom sitt budsjett. Nyplass til oppgradering av musikkrom, pulter, stoler og smartboard. Ungdomsskolen til projektorer, smartboard, elevskap og inventar fellesområde. Kunnskapsløftet har høye målsettinger knyttet til svømmeferdigheter for elever i skolen. For høsten 2016 har Lindesnesskolen økt svømmeundervisningen på barnetrinn til 10 timer enten i 3. eller 4. trinn (skolene velger trinn selv). I tillegg har hver skole ytterligere tilpasset opplæring for enkelte elever, samt at det gjennomføres livredning på 7. trinn. Økt svømmeundervisning utgjør ca for hver skole som skolene tar innenfor rammen. Kommunestyret ble utfordret i april-16 på hva kan kommunen tilby av svømmeundervisning utenom skoletiden for at alle barn blir svømmedyktige i vår kommune? Det ble bestemt at svømming skulle fremmes som en sak til budsjettbehandlingen. Skolene har hatt en prosess med svømmelærere, FAU og personalet. Konklusjonen fra skolene er å få til et supplerende tiltak på fritid for alle elever på 2. trinn. Utfordringen er å kunne tilby et tilbud som har kvalitet og gir ønsket effekt. Lindesneskolen har et gammelt administrasjonssystem som heter WIS. Vi leter stadig etter verktøy som kan gjøre det administrative arbeidet mer effektivt. DDV har gjort om WIS slik at det pr. nå er enklere for DDV å drifte systemet felles for de små kommunene som fortsatt bruker WIS. SFO har i dag ikke et administrasjonssystem.. SFO, vil på lik linje med barnehagene som har Visma barnehage som administrasjonssystem, hatt stort nytte av et slikt system knyttet til søknads-, opptaks- og faktureringsprosess. Med bakgrunn i kommunereformprosessen satte Lindesnesskolen innkjøp av administrasjonssystem på vent. Utfordringen er om kommunen skal begynne å tenke på innkjøp av nytt administrasjonssystem eller avvente enda litt for å se hva som skjer i kommunereformen. Det er spesielt SFO som bør få på plass et system. Elevundersøkelsen viser at Lindesnesskolen stadig må fokusere og arbeide med skolemiljøet. Spangereid skole har over 2 år deltatt i prosjektet Eika. Prosjektet har handlet om hvordan få til gode prosesser gjennom å være en lærende organisasjon hvor man bruker forskning og analyser i arbeidet. Skolen har bygget meget god kompetanse på prosessarbeid for å sikre god kollektiv forståelse innen skoleutvikling. Lindesnesskolen har nå gått videre og deltar i et internasjonalt nettverk for å arbeide med dybdelæring Deep Learning Society, jf. Ludvigsens utvalgets fokus på dybdelæring. Dette prosjektet bygger også på prosessarbeid og kollektiv forståelse. Temaet for Lindesnesskolen vil være Styrking av sosial kompetanse. I desember starter arbeidet med revidering av plan for elevens psykososiale skolemiljø som skal foreligger innen juni Utfordringen er at økt kvalitet og kompetanse krever at ansatte og ledelse må være borte fra skolen for å øke sin kompetanse, det krever å være en lærende organisasjon og det krever tid å arbeide tverrfaglig og kollektivt. Hvordan klare å øke kvaliteten og kompetansen når det er stramme rammevilkår og store utfordringer i elevmassen? Hvordan få til økt skolehelsetjeneste i skolene og eventuelt andre aktører som kan bidra inn i skolen? Over tid har Lindesnesskolen hatt stort frafall i gjennomføring av videregående opplæring. Lindesnesregionen sammen med fylkeskommunen skal gjennomføre et prosjekt frem til sommeren som heter Den gode overgangen. Arbeidet vil være å utarbeide rutiner for Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 36

58 overgangen fra grunnskolen til videregående skoler i Lindesnesregionen. Fra tidligere foreligger det overgangsplaner, men gjennom årene har det kommet mange endringer og tiden er moden for å se på dette med nytt blikk. Utfordringen er å få til en felles forståelse av hvordan arbeider ungdomstrinnene og hvordan blir elevene mottatt og fulgt opp i videregående. Strategidokumentet Utdanning (Regionplan Agder) har en forventning om at det skal være en felles forankring og forståelse mellom kommunene og fylkeskommunen for å sikre bedre overgang for elevene. Før 2015 ble kommunen i flere år rangert som en av landets dyreste SFO`er å kjøpe SFO plass. Fra endret kommunen betalingssystem og er ikke lenger rangert som landets dyreste. Sammenlignet med nabokommuner: Kommune Full plass 2016: Kost Foreldrereduksjon Lindesnes % gradert, brutto inntekt u/ Mandal 2752 Inkl. i full plass Ingen oppgitt Lyngdal 2516 Ikke oppgitt Ingen oppgitt Audnedal 2500 Ikke oppgitt Sosial profil lik bhg. Marnardal 2010 Kost i tillegg Ingen *De andre kommunene har økt SFO betalingen for I Lindesnes er ikke dette gjort og det er heller ikke foreslått å øke for Kultur Kulturskolen har en utfordring med lokaliteter. Pr. nå bruker skolen ulike rom i Kulturtorvet og på rådhuset. På sikt er ikke en slik løsning tilfredsstillende. Tidligere har det vært sett på utbygging av Kulturtorvet. Noe som ikke ble vedtatt. Det arbeides stadig med å finne andre mulige løsninger. De årene Kulturskolen har vært tilknyttet Kulturtorvet har det vært mindre frafall av elever enn tidligere. Det er behov for et nytt piano i Galleri Gustav Vigeland. Eksisterende piano er ikke i tilfredsstillende stand til pianoundervisning og Kulturskolen har ikke midler i sitt driftsbudsjett til å kjøpe nytt piano. Kulturskolen ønsker å øke antall elever i kulturskolen. For mange kan kontingenten være for dyr til at de har mulighet til å sende sine barn i kulturskolen. Kulturskolen ønsker å kjøpe inn et administrasjonssystem, men dette har blitt stående på vent i forhold til kommunesammenslåing. De vil på samme måte som SFO ha stor nytte av et slikt system knyttet til søknads-, opptaks- og faktureringsprosesser. Utfordringen er om kommunen skal begynne å tenke på innkjøp av nytt administrasjonssystem eller avvente enda litt for å se hva som skjer i kommunereformen. Fra september-16 startet kommunens nye ungdomsarbeider. Første prioriterte oppgave var å etablere Barne- og ungdomsrådet. Det har vært gjennomført valg og utvalget er i gang med å Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 37

59 sette seg inn i hva et utvalg er og skal arbeide med. Ordfører bistår utvalget i opplæringsprosessen. I rammen er det lagt inn kr ,- til BU-rådet som rådet kan disponere og kr ,- til ungdomsarbeiderens drift og tiltak for uorganisert ungdom. Under politisk styring ligger møtegodtgjøringen for BU-rådet. Idrettsrådet har kommet med innspill til budsjett behandlingen og har følgende prioritering: 1. To flerbrukshaller 2. Skifte av dekke kunstgress Nyplass 3. Nytt kunstgress Spangereid 4. Løpebane Vigmostad En arbeidsgruppe har arbeidet med å se på behov og mulighetene for å realisere to idrettshaller. Det er ingen tvil om at det vil være behov og at kommunen vil ha stor nytte av å utvide hallkapasitet både på Vigeland og i Spangereid. I et folkehelseperspektiv og med tanke på levekårsutfordringer er det helt klart at det vil være et særdeles godt tiltak for alle innbyggere ikke minst barn og unge. Forslag fra arbeidsgruppen er: o o Forslag A: Liten hall begge steder, 16 x 24 m2. Med skytebane på Vigeland. Nettokostnad ca. 23,6 millioner. Prosjektkostnad er ca. 42 millioner. Forslag B: Stor hall på Spangereid og liten hall med skytebane på Vigeland. Nettokostnad 13,6 + 11,8 mill., dvs. 25,4 millioner. Prosjektkostnad er 50,2 millioner. o Forslag C: Stor hall begge steder, med skytebane på Vigeland. Nettokostnad 13,6 + 14,4 mill. kroner, dvs. 28 mill. kroner. Prosjektkostnad er 62,6 mill. kroner. o Erfaringstall for driftskostnader er ca. 1,5 2 mill. pr. hall. En arbeidsgruppe arbeider med å lage en plan for Herstøl, samt inngå avtale med grunneiere. Det er god vilje fra samarbeidspartnere til å utvikle området. Utfordringen blir å finansiere planen når den foreligger, samt finne steder å søke prosjektmidler. Skibmannsheia har stoppet opp og det er vanskelig å komme videre. Det vil si at foreløpig blir det ikke gjort mer hvis det ikke dukker opp nye muligheter. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 38

60 8.3 Målsettinger for Regionplan Agder 2020: Kommunene, fylkeskommunen, KS, Utdanningsforbundet, Uia og fylkesmannen i Agder har laget et strategisk notat Utdanning som er en operasjonalisering av utdanningsdelen «Verdiskapning bygd på kunnskap» i Regionplan Agder Det er et overordnet notat som skal peke på prioriterte temaområder, mål og delvis tiltak for å oppfylle intensjonene og målene i regionplanen. Fellesskap satsningsområder: 1. Fokus på tidlig innsats og tettere oppfølging i hele opplæringsløpet. 2. Økt vekt på fremragende undervisning og ledelse. 3. Etablere regionalt samarbeid om utdanningsforskning og kompetanseutvikling Overordnede målsettinger for OK-etaten Målsetting 1-3: Barnehage, målsetting 4-7: Skole, målsetting 8-11: Kultur, målsetting 12: IKT-utstyr OKetaten og målsetting 13: OK-etaten. Målsetting 1: Danning og lek. Barn i Lindesnesbarnehagene skal få erfaring med og utvikle seg i forhold til læring og danning i leken. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Alle barn har noen å leke med. 2. Barn kan regulere egen atferd 3. Barn kan hevde seg selv på en god måte. 4. Barn kan utsette eget behov 5. Barn kan sette ord på følelser og tolke andres følelser 6. Barn kan vise omsorg og empati 7. Barn kan forhandle i lek Målsetting 2: Grunnleggende ferdigheter innen språk, matematikk og digitale ferdigheter. Barn i Lindesnesbarnehagene skal utvikle et aldersadekvat språk og ha kjennskap til matematikk og digitale verktøy i samarbeid med barnas hjem. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Barnet viser aldersadekvat språkutvikling. 2. Barna viser nysgjerrighet og interesse for digitale ferdigheter. 3. Barna viser leseglede. 4. Barna bruker språket aktivt i hverdagen og i sosialt samspill med andre. 5. Barna viser nysgjerrighet og interesse for matematiske begreper som antall, former og mønster i lek og i aktiviteter. 6. Barna er fysisk aktive i hverdagen. Målsetting 3: Voksenrollen rundt barnet. Autoritative voksne som bygger relasjoner og setter grenser for barn. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Varme voksne som bygger gode relasjoner og setter positive grenser. 2. Reflekterte og tilstedeværende voksne. 3. Voksne som gir rom for humor og glede. 4. Voksne som er gode på tilbakemeldingskultur. Målsetting 4: Lokalt arbeid med læreplaner. Lindesnesskolen ser opplæringen fra trinn i sammenheng med særlig fokus på måloppnåelsen etter 7. trinn og 10. trinn i fagene norsk, matematikk og engelsk. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Skolene har en lokal læreplaner for det enkelte fag som konkretiserer nasjonale. 2. Kompetansemål til lokale læringsmål og synliggjør progresjon. Arbeidet er synliggjort i årshjul og evalueres årlig. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 39

61 3. Lokale læreplaner inngår jevnlig som tema i felles tid og diskuteres jevnlig innhold- og metodemessige konsekvenser av læreplaner i fag i personalet. 4. Systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter i det enkelte fag og vurdering er synliggjort i de lokale læreplanene. Målsetting 5: Grunnleggende ferdigheter innen lesing, regning, skriving, muntlig og digitale verktøy. Lindesnesskolen har etablert en kollektiv forståelse av hva grunnleggende ferdigheter er, hva arbeid med grunnleggende ferdigheter innebærer og gjennomføres i praksis med særlig fokus på lesing og skriving. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Skolen bruker de grunnleggende ferdigheter aktivt som redskap for læring i alle fag med særlig vekt på lesing og skriving. 2. Elevene og lærerne bruker ulike strategier for lesing og skriving som er tilpasset formålet for læringen. 3. Lærerne arbeider aktivt med begrepsopplæring i alle fag. 4. l Lindesnesskolen ses progresjon i elevens mestringsnivå i lesing fra nasjonale prøver 5. trinn til nasjonale prøver i 8. og 9. trinn. Målsetting 6: Vurdering. Vurdering for læring preger den daglige praksis der undervisning pågår. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Lærerne arbeider aktivt for å synliggjøre læringsmålene og kriteriene for måloppnåelse for elevene slik at de vet hva som vektlegges for å oppnå målene. 2. Underveisvurdering og egenvurdering brukes systematisk for å fremme elevenes faglige utvikling. 3. PULS brukes som verktøy i evaluering og oppfølging av skolens vurderingsarbeid. Målsetting 7: Læringsmiljø. Læringsmiljøet preges av kultur for læring gjennom forutsigbarhet, raushet, høy grad av motivasjon, muligheter og mestring. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Elevene gir tilbakemelding på god arbeidsro i klasserommet, får faglige utfordringer og får tydelige forventninger, samt positiv støtte fra hver enkelt lærer. 2. Elevene opplever at de har en positiv relasjon til hver enkelt lærer. 3. Elevene er motivert og mestrer skolehverdagen. 4. Skolen har etablert og opprettholder struktur, regler og rutiner. 5. Hjem og skole har et nært og forpliktende samarbeid preget av gjensidig anerkjennelse og respekt. 6. Skolen og den enkelte lærere reflekterer og vurderer jevnlig egen praksis og foretar justering av praksis på bakgrunn av dette. 7. Skolen har et bevisst forhold til forebygging i friminutt gjennom tilstedeværelse av voksne. 8. PULS brukes som verktøy i evaluering og oppfølging av klasseledelse. 9. Elevene opplever at de er med på å medvirke sin egen skolesituasjon, i læring og trivsel. Målsetting 8: Sosial kompetanse gjennom kulturaktiviteter. Få mulighet til å oppleve mestring og skaperglede gjennom å delta i kulturaktiviteter. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. De voksne bidrar med sin kunst- og kulturfaglige kompetanse 2. Barna skal ha tilgang til bilder, bøker, verktøy og materialer for kreativ utfoldelse 3. Gjøre barna kjent med lokalhistorie, kulturlandskap og kulturminner i nærmiljøet Målsetting 9: Allmennkultur i utvikling. Stimulerer kulturutviklingen slik at den skaper tilhørighet, inspirasjon og mestring. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Kulturkontoret samarbeider med lokalsamfunnet for å stimulere til og utvikle et mangfold av kulturtilbud. 2. Støtte gjennomføring av konkrete kulturtiltak. 3. Arbeide for ekstern finansiering av lokale kulturprosjekter. 4. Legge til rette for rusforebyggende tiltak for barn og unge og gjennomføre Ungdommens kulturmønstring (UKM) hvert år. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 40

62 5. Dagens ordning med årlige kulturmidler til lag og foreninger videreføres. 6. Hvert år deles det ut kulturpris, ungdommens kulturpris og stipender som kan være til enkeltpersoner, lag eller foreninger for å stimulere lokale utøvere til videreutvikling, utdanning, prosjekter og lignende. Målsetting 10: Kulturtorvet. Kulturtorvet skal være et sted for formidling, opplevelse, fordypning og debatt. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Kulturtorvet har gjennom året mange ulike utstillinger og arrangement i lokalene. 2. Kulturtorvet inviterer lokalsamfunnet til å bidra og involveres i utstillinger og prosjekter knyttet til lokalmiljøet og den lokale kulturarven. 3. Kulturtorvet deltar i fylkeskommunale/nasjonale prosjekt. 4. Kulturtorvet gjennomfører formidlingsopplegg i tilknytting til de ulike utstillingene og arrangementene. 5. Kulturtorvet samarbeider med kulturlivet og andre offentlige enheter, og brukes som læringsarena for disse. Målsetting 11: Kulturuttrykk og mestring. Kulturskolen gir barn og unge muligheter til opplæring i ulike kunstfag og ta del i kulturelle aktiviteter ut fra de forutsetninger de har. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Undervisningen bygger på rammeplan for Kulturskolen. 2. Alle elever deltar i samspill og felles prosjekt som en del av undervisningen. 3. Elevene bidrar på konserter og utstillinger. Ungdommens kulturmønstring (UKM) er en del av dette. 4. Kulturskolen samarbeider med lokalsamfunnet, kulturlivet og andre offentlige enheter. 5. Kulturskolen arrangerer kurs av kortere varighet. Målsetting 12: IKT-utstyr i OK-etaten. Ha godt nok og tilgjengelighet for det IKT-utstyr som trengs for å gjennomføre kunnskapsløftet og barnehageloven. Gjøre elever og ansatte til funksjonelle brukere av relevant programvare og utstyr. IKT brukes som naturlig verktøy i skolen, barnehagen og innen kultur. Gi elevene mulighet for økt læring gjennom gode pedagogiskrettede programmer. OK-etaten skal ha etablert flere digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne og internt i kommunen. Gjøre bruk av læringsplattform til en naturlig del av skolehverdagen fra 1. til 10. trinn. Gjøre alle lærere fortrolige med bruk av læringsplattform. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Digital kompetanse hos ansatte i forhold til gjennomføring av IKT-trappen i barnehage og skole. 2. Aktiv bruk av digitale kanaler mellom foresatte og brukere i barnehage, skole og kultur. 3. Lindesnesskolen har en aktiv læringsplattform. 4. Digitalt utstyr er i orden, skiftes ut og nok utstyr er tilgjengelig for å nå målsetningene i barnehage, skole og kultur. Målsetting 13: Felles i OK-etaten. Kommunen har full barnehagedekning og kompetanse for framtidens barnehage. Kommunale barnehager øker kompetansen ved å øke pedagogtettheten. Kommunen har en kulturminneplan som styrker kulturminnevernet i kommunen, synliggjør kommunens kulturminner og en strategi for hvordan ivareta kulturminnene. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Oppstart av prosess for revidering av barnehageplan høsten Revidert barnehageplan foreligger vedtatt juni Ved ledige fagarbeiderstillinger blir stillinger omgjort til pedagogstillinger, men for hver ny pedagogstilling utover lovens krav blir det ansatt fagarbeider i kontortiden (4 timer pr. uke for 100 % pedagogstilling) og det er to pedagoger pr. 18 plasser o/3 år eller 9 plasser u/3 år. 3. Kulturminneplan for Lindesnes foreligger innen juni Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 41

63 9 Helse- og omsorgsektoren Organisering fra : I tillegg til de 3 enhetene kommer legetjenester og kommunale tjenester i NAV. Etaten har også et faglig / økonomisk oppfølgingsansvar i forhold til Barneverntjenester for kommunens innbyggere i Barnevern Sør (interkommunal tjeneste med Mandal som vertskommune). Krisesentertjeneste (inkludert SMSO), kjøpes fra Kristiansand kommune. Etaten er representert i styret for LRMS; Lindesnesregionens medisinske senter. Senteret inneholder legevakttjeneste og 4 senger til øyeblikkelig hjelp på døgnbasis (ØHD, lovpålagt fra ). Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 42

64 9.1 Noen nøkkeltall SSB setter sammen utvalgte nøkkeltall for kommunene, basert på KOSTRA. Dette er de tallene som er aktuelle for helse, sosial og omsorg: Nøkkeltall - Lindesnes Kom.gruppa (kostragr.02) Vest- Agder Landet ex Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger, pleie- og omsorgstjenesten. Kr Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år. Kroner Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-4,0 3,9 66 år, av innbyggerne år. Prosent Legeårsverk pr innbyggere, 11,6 12,9 10,8 10,5 kommunehelsetjenesten: Avtalte årsverk Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten. Kroner Andel barn med barnevernstiltak ift. 7,6 4,8 innbyggere 0-17 år. Prosent Netto driftsutgifter pr. innbygger, kommunehelsetjenesten. Kroner Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester. Kr Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr kommunal plass. Kr Fysioterapiårsverk per innbyggere, 8,1 10,5 8,7 9,1 kommunehelsetjenesten. Avtalte årsverk Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner. Prosent ,4 99,4 94,7 Det er ikke satt inn tall for sosialtjenesten da tallene som ble rapportert inn viste seg å være feil, dette er omtalt under kapittel 3.4. Her er også kostnadsnivået innen pleie og omsorg nærmere vurdert. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 43

65 9.2 Status og utfordringer tjenesteområdene Plan for kommunale boliger og helsebygg I følge Kommunedelplan for helse og omsorg skal det presenteres en plan for «boliger og plasser for dagtilbud» innen sommeren Det er gjort et arbeid for å kartlegge dagens situasjon og få fram behov. Med de tilgjengelige ressurser har det ikke latt seg gjøre å gjennomføre en prosess som kan gi grunnlag for en fullgod plan. Etaten har derfor foreslått å legge inn midler til breiere planlegging og prosjektering i Se for øvrig kapittel 3.5. Ny organisering I følge Kommunedelplan for helse og omsorg skal organiseringen av etaten gjennomgås for å sikre at organiseringen er tilpasset målsettingene. Dette er gjennomført og ny organisering vil være ferdig implementert fom Dette er hovedgrepene: Forvaltning og utviklingstiltak skilles ut i en egen stabsenhet, for å gi disse områdene større autoritet og tydelighet. Tiltak for barn, unge og familier er i hovedsak samlet i en enhet. I tillegg er det ryddet opp i noen uklarheter ved gammel organisering og lederrollen er tydeliggjort. Levekårsutfordringer: Tiltak for å bedre levekårene i befolkningen er et ansvar for hele kommunen. Helse- og omsorgsetaten sin hovedoppgave på dette området vil være å oppdage, analysere og reparere ulike former for skjevutvikling og problemer i befolkningen. Et tydelig eksempel på det er barnevernstiltak. Spesielt helsesøstre, jordmødre og barnehager er blitt skolert i å oppdage og melde om utsatte barn til barnevernet. Etaten har også en rolle ved å informere, motivere og trene innbyggerne til å ta gode valg for egen helse og mestringsevne. Eksempler på det er Frisklivssentralen som driver ulike tiltak innen kosthold, trening og lignende Helsefremmende hjemmebesøk til eldre over 75 år, igangsatt som prosjekt i 2016 Bruk av hverdagsrehabilitering som metodikk i store deler av tjenesten, dette er under god utvikling. Utprøving og spredning av velferdsteknologi i befolkningen. Helsestasjonen skiller seg ut i etaten ved at de er et lavterskeltilbud som treffer alle gravide og småbarnsforeldre i kommunen. Det har derfor vært en satsning på Helsestasjonen de siste årene med tilførsel av nye stillinger. Fra nyttår vil også noe over ett årsverk overføres fra Psykisk helse, for å ytterligere styrke fokuset på tidlig innsats inn mot barn og barnefamilier. Det vises ellers til punkt 3.3 ang strategi for å jobbe med levekårsutfordringer. Barnevern: Kommunestyret er kjent med situasjonen innen barnevernet og de utfordringer vi har der. Derfor bruker vi ikke tid på dette. Nedenfor har vi likevel et par tabeller som kan være interessante. Utvikling over tid siden oppstarten : År pr31.08 Barn i fosterhjem pr Barn i tiltak 4-4 pr Antall undersøkelser pr BVSØR Antall meldinger pr Lindesnes Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 44

66 Tabellen viser at antall barn i fosterhjem og ulike tiltak over tid har variert, men ikke vist noen klar økning. Det ses da bort fra første året som ikke er representativt. Kostnadene har imidlertid økt betydelig mer enn lønns- og prisvekst. Hovedforklaringen på dette er at de kommunale satsene for spesielt fosterhjem har økt, og i tallet for fosterhjem de siste årene skjuler det seg også noen barn i institusjon, som er svært dyrt. Antall pågående, aktive undersøkelser i barnevernet har økt med over 30 % fra i fjor til i år, dette er positivt for barn som trenger hjelp, men en stor utfordring ressursmessig. Budsjettet for barnevernet ble økt med 1,5 mill. i inneværende år. Etaten foreslår å legge samme beløp inn i driftsbudsjettet i planperioden. Tabellen under viser kostnadsutviklingen. NAV: Det har vært en økning i utbetaling av sosialhjelp i år, og budsjettet er blitt økt med 0,8 mill. Det har også vært en økning av utbetalinger til kvalifiseringsstønad, denne er på 0,2 mill år. Etaten foreslår å legge begge disse summene inn i driftsbudsjettet i planperioden. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger: Kommunestyret vedtok i fjor å bosette inntil 10 enslige mindreårige flyktninger i år. Dette arbeidet er i gang ved at det er inngått leiekontrakt av egnet bosted og tilsatt leder og personale. Når dette skrives er det inngått avtale med Bufetat om bosetting av en ungdom. Dersom alt går som planlagt vil alle flyktningene være ankommet i løpet av november og desember, og utgifter til dette tiltaket dekkes opp av statstilskudd i år og neste år. Unge funksjonshemmede: Ressursmessig er det en spesiell utfordring å få gitt nødvendige og individuelt tilpassede tilbud til relativt mange unge funksjonshemmede med store behov, i de nærmeste årene. Unge funksjonshemmede med kognitiv svikt er en sårbar gruppe, som krever mye oppfølging. En spesiell utfordring er å planlegge for en gruppe funksjonshemmede som ønsker å flytte ut av foreldrehjemmet og få seg eget bosted. Kommunen har tatt initiativ til å samle foreldrene til denne gruppa, for å se på felles løsninger. Det er et komplekst arbeid som bør tas inn i arbeidet med plan for boligutbygging. Rus og psykisk helse: Stortinget vedtok i fjor en opptrappingsplan for rusfeltet, som blant annet skal resultere i økt kapasitet på kommunenivå, og har lagt inn penger i rammebevilgningen til denne satsningen. Det er lagt inn en økning på ,- til styrking av dette feltet i rådmannens budsjettforslag. Det legges det opp til nedleggelse av sengeposter for psykisk syke innen 2. linjetjenesten, samtidig som det er varslet innføring av betalingsplikt på dette feltet fra Det er altså mange tegn på at dette er et felt som må prioriteres høyere framover. Regionalt samarbeid Lindesnesregionens medisinske senter (LRMS) gjør en god jobb etter forutsetningene, men står overfor en del utfordringer framover: Framtida for Lindesnesregionen er usikker pga kommunereformen. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 45

67 Regjeringen utvider den kommunale plikten til å ha tilbud om øyeblikkelig hjelp på døgnbasis til også å gjelde for psykiatrien, fra Det er uklart hvordan dette skal løses. Erfaringene etter snaut 2 års drift er at LRMS er en sårbar konstruksjon, spesielt bemanningsmessig. Organiseringen som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 kan synes kompliserende og fordyrende. På bakgrunn av dette er det engasjert eksterne ressurser til å gjennomføre en evaluering av LRMS, i regi av det regionale helsenettverket. Samtidig vil også øvrige regionale samarbeid innen helse bli evaluert. Eldre Eldre utgjør den største målgruppa for etaten. Det er også den delen som trekker mest ressurser. Ut fra objektive målekriterier fungerer eldreomsorgen godt i Lindesnes. Det gjør den blant annet fordi det har vært en kontinuerlig utvikling og nytenkning innen dette området, og behovet for dette vil bare øke på. Det er tidligere varslet at etaten vil bruke ekstra ressurser for å ta igjen etterslep på evaluering av gamle vedtak. Dette er startet opp og vil intensiveres i Det forventes at den ekstra ressursbruken vil spares inn, og på sikt håper vi på noe mer. Se også målsetting 1, kjennetegn 2. Det vil være nødvendig å styrke kapasiteten for å finne, prøve ut og implementere ny kunnskap og nye metoder framover, spesielt for å møte den demografiske utviklingen med flere eldre. Samtidig ønsker kommunen å prioritere barn og unge. Dette er et stort dilemma. Rammen for 2017 er lagt slik at HO må gjennomføre sparetiltak, fortrinnsvis innen eldreomsorgen. Det vises her til kapittel 3.4. Sparebehovet oppgis her til ,-. Budsjettet er satt opp så stramt at det høyst sannsynlig vil være nødvendig med innsparinger ut over dette. Etaten har gjennomgått tidligere spareforslag og vurdert nye. Følgende tiltak peker seg ut: Fjerning av 100 % kokkestilling ved Spangereid bo- og aktivitetssenter. Dette vil selvsagt ha negativ betydning for senteret og aktiviteten der, men behovet for mat kan dekkes ved å frakte mat fra Vigeland og tiltaket vil ikke gå ut over lovpålagte tjenester. Helårseffekten er beregnet til ca 0,5 mill. Innføring av egenbetaling for fysioterapitjenester etter henvisning fra lege, tilsvarende egenandel hos privatpraktiserende fysioterapeuter. Regjeringen legger i sin rammeoverføring til grunn at kommunene benytter seg av denne muligheten. Helårseffekten er vanskelig å anslå, men kan ligge et sted mellom 50 og ,-. Øvrige sparetiltak må vurderes nærmere og behandles politisk på nyåret. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 46

68 9.3 Målsettinger for Overordnede målsettinger for Helse- og omsorgsetaten Målsetting 1: Nye tiltak for tidlig innsats er etablert Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Tilbud om COS opplæring er etablert for alle foreldre i regi av Helsestasjonen, som fast nytt allment tiltak for å gi foreldre økt mestring. 2. Evaluering av alle aktive tiltak er gjennomført der det er relevant. I gjennomgangen er barnefamilier og unge innbyggere prioritert. 3. Minst to av de unge enslige mindreårige flyktningene som ankom i 2016 er i gang med trening for å flytte for seg selv. Målsetting 2: Nye strategier for egenmestring er etablert Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Det er innført system og rutiner som sikrer at bruk av velferdsteknologi vurderes i behandlingen av alle søknader. 2. Hverdagsrehabilitering er prøvd ut og etablert som praksis overfor nye grupper psykisk helse og psykisk utviklingshemmede. 3. Nytt tiltak for brukermedvirkning er etablert. Målsetting 3: Kommunen har en boligstrategi for framtida innen helse og omsorg Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Forprosjekt med planlegging og prosjektering er gjennomført. 2. En plan for bygging er vedtatt. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 47

69 10 Teknisk sektor Teknisk etat har på driftssiden sine hovedoppgaver knyttet til utbygging, drift og vedlikehold av vei, vann, avløp, havn og kommunal bygningsmasse, mens vi på forvaltningssiden skal sikre fortløpende behandling og kontroll av innkomne søknader og nødvendig planlegging/planbehandling, både på overordnet og detaljert nivå Noen nøkkeltall Teknisk drift Lindesnes Gruppe 2 Vest-Agder Landet u/oslo Energikostnad kommunale bygg kr/m Vedlikeholdskostnader bygg kr/m Driftskostnad pr. km veg SSB- kostra/kommunebarometeret 2015 Ut av tabellen over kan vi lese at energikostnader pr m2 i dag ligger rundt gjennomsnittet i fylket. Kostnader knyttet til vedlikehold av bygningsmassen ligger lavt, og tilsvarende gjør det for utgifter knyttet til vedlikehold av kommunale veier (inkl. avskrivninger) Teknisk forvaltning Lindesnes Gruppe 2 Vest-Agder Landet u/oslo Saksbehandling - kommunebarometeret 148 plass Saksbehandling byggesak 3-ukers sak 19 dager 17 dager 13 dager 18 dager Saksbehandling oppmålingsforr. 16 uker 35 dager - 47 dager 51 dager Saksbehandling - reguleringsplaner 190 dager dager 233 dager Brutto driftsutg. plan/kart/bygg per år innb. 579 kr 494 kr 607 kr 585 kr SSB- kostra/kommunebarometeret 2015 Teknisk forvaltning har forbedret seg fra i fjor på saksbehandling og saksbehandlingstider, oppmåling, plan- og byggesaker. På kommunebarometeret har enheten gått fra 198.plass til 148.plass når det gjelder generell saksbehandling. I forhold til Vest-Agder og ellers i landet ligger Lindesnes kommune litt bedre an enn snittet på de fleste områder, og driftsutgiftene er tilnærmet det samme som landet for øvrig. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 48

70 10.2 Status og utfordringer tjenesteområdene Teknisk drift: Med dagens driftsbudsjetter er det svært utfordrende å komme ajour med det vedlikeholdsbehov som naturlig oppstår på vei og bygg hvert år. Vi har pr i dag et etterslep på bygg i størrelsesorden 5 millioner kroner, noe som er en reduksjon fra tidligere år. Årsak til reduksjonen er flere utførte ekstratiltak, særlig gjelder dette oppgraderingsarbeider på LUS, Lindesnes omsorgssenter og enøkprosjektet. Ett av etatens hovedmål er å jobbe mot en klimanøytral kommune. For vår egen del prioriterer vi enøk-tiltak som skal bidra til et mer effektivt og økonomisk strømforbruk. Enøk-prosjektene forutsetter en del nytt teknisk utstyr, men viktigst av alt for å lykkes er vaktmesternes engasjement og samarbeid med den enkelte institusjonsleder. Energibruken må tilpasses det enkelte bygg for å bli effektiv. Brukerne skal som utgangspunkt ha samme komfort som i dag innenfor ordinær arbeidstid, men vi kan spare flere 10-talls prosenter av den energien vi kjøper ved å endre måten vi organiserer forbruket og måten det jobbes på. Vi jobber for mer klimanøytrale løsninger så langt det er økonomisk forsvarlig. Vedlikeholdsetterslepet på vei ble i 2013 kartlagt til rundt 10 millioner kroner. Med økt driftsbudsjett på i overkant av 1 million kroner på drift av vei hvert år vil vi trolig kunne ta inn etterslepet på rundt ti år. Innenfor vann og avløp har vi siste årene jobbet med flere store prosjekt som renseanlegg og høydebasseng. Neste store og ressurskrevende prosjekt er vannledningen mellom Hestehaven og Ytre Egeland. Kommunen har etablert anleggene etter pålegg fra nasjonale og regionale forurensnings- og drikkevannsmyndigheter med påfølgende stigning i kommunale vann- og avløpsavgifter. I en liten kommune er vi sårbare ved at kompetanse på flere fagfelt knyttes til enkeltpersoner. Vi jobber hele tiden for å bli mindre sårbare ved at flere ansatte innehar overlappende kompetanse. Innenfor havn jobber vi med salg av båtplasser og må samtidig ivareta drift av småbåthavnene så lenge kommunen er største andelshaver i småbåtselskapene. Det er en stor utfordring å klare å innfri kommunestyrets vedtak om å selge ut alle kommunale båtplasser. Teknisk forvaltning: Antall saker på Teknisk forvaltning har gått ned noe fra forrige år, og dette skyldes primært en lovendring fra som medfører at en kan utføre flere tiltak uten søknad. Dette har igjen medført mindre gebyrinntekter. Arbeidsmengden har likevel ikke gått ned etter lovendringen pga; o o en bruker mye mer tid på veildingsoppgaver/spørsmål som ikke kan gebyrlegges. enheten har etterslep på tilsyn/ulovlighetsoppfølgning, og gjennomgang av gamle saker med mål om å følge opp og ferdigstille disse. Enheten har sammen med Kartverket gjort en innsats mht. planarkivet og det vil i løpet av 2016 bli 100 % ajour. Imidlertid kreves en del jobb å holde det ved like ved fremtidige planendringer. Teknisk forvaltning har planer om selv å tilegne seg den kompetansen som er nødvendig for å håndtere dette arbeidet. Enheten har i 2016 fått tilført ansvar for forsøplingssaker iht. forurensningsloven. Dette er en lovpålagt oppgave som i utgangspunktet ikke kan gebyrlegges. Teknisk forvaltning sliter med å holde matrikkelen ajour i forhold til fristene. Dette er en lovpålagt oppgave som ikke direkte kan gebyrlegges. På grunn av begrenset kapasitet har ikke avdelingen fullt ut klart å holde pålagte frister. Enheten har et klart forbedringspotensial på dette området. Gatenavnprosjektet er formelt avsluttet, men det er fremdeles en del etterslep mht. manglende adresser på enkelte områder, og henvendelser vedrørende feil og mangler, klager på eksisterende adresser, gatenavn mm. Det er ikke avsatt ressurser til dette arbeidet, og det må derfor tas innimellom andre oppgaver enheten har. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 49

71 10.3 Målsettinger Overordnede målsettinger for Teknisk etat Målsetting 1: Sikre verdien av kommunale bygg og anlegg Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Vi har effektiv drift, tilstrekkelige ressurser vedlikeholdsetterslepet for bygg og anlegg er fjernet. 2. Vi har effektiv drift, tilstrekkelige ressurser vedlikeholdsetterslepet for kommunale veier er fjernet. 3. Bygningsmassen er optimalisert for utleie. Målsetting 2: Lindesnes kommune skal være en foregangskommune innen enøk og fornybar energi Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Klima- og energiplanen er revidert i løpet av Redusert energibruk i formålsbyggene med minimum 30 % i løpet av Etablert energiledelse og aktiv energiovervåkning. 4. Igangsatt forprosjekt for energieffektivisering av kommunens avløpsanlegg og vannverk. 5. Alle saker som er relevante vurderes i forhold til klimabelastning Målsetting 3: Alle kunder ved teknisk etat skal oppleve at de får en god behandling Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Vi overholder formelle svarfrister i alle saker 2. Saksbehandlingen preges av likebehandling, forutsigbarhet og høy kompetanse 3. Vi gir god informasjon om relevante spørsmål både på kommunens hjemmeside og ved personlige henvendelser 4. Vi har overlappende kompetanse på alle viktige fagområder Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 50

72 11 Rådmannens forslag til budsjett Økonomiplan Innledning Rådmannens utgangspunkt for forslaget til økonomiplan er blant annet våre planer og mål, de økonomiske handlingsreglene, samt de behov og utfordringer som omtales i dette dokumentet sine kapitler Den økonomiske situasjonen vår har medført at det har vært svært utfordrende å kunne levere et faglig forsvarlig budsjett som også oppfyller de satte handlingsreglene og som tar opp i seg noen av våre planer, mål og behov. Driftssituasjonen er svært anstreng og det skal ikke mye uforutsette utgifter til i planperioden før vi får problem med driftsbudsjettet. Vi har unngått å bruke av fond for å balansere driften, men vi har vært avhengig av økt eiendomsskatt for å komme i mål. Det har vært en svært høy terskel for å innarbeide nye tiltak i budsjettet. Flere svært gode tiltak er blitt vurdert som fornuftige, men er ikke blitt innarbeidet på bakgrunn av økonomien. I dette forslaget har en særlig prioritert tiltak som kan bidra til over tid å bedre levekårene og tiltak som på både lang og kort sikt kan redusere kommunens utgifter. I tillegg er det innarbeidet noen helt nødvendige vedlikeholdstiltak fordi de ordinære driftsrammene ikke gir rom for nødvendig vedlikehold/utskifting av bygg og utstyr. Generelt om driftssituasjonen Utgangspunktet for driftsbudsjettet er at vi har sett en betydelig kostnadsvekst innen områder som barnehage, NAV og barnevern i I revidert budsjett 2016 har vi finansiert kostnadsveksten ved bruk av fond. Delvis ordinære disposisjonsfond og delvis midler som etatene har fått overført fra overskuddet i 2015-regnskapet. Vi drar dermed med oss et driftsunderskudd inn i 2017-budsjettet. Vi kan ikke fortsette å bruke av fond for å balansere driften i årene framover. Situasjonen ble ytterlig forverret av at statsbudsjettet gav oss en vekst i «fri inntekter» på 1,8 % mens deflator er 2,5 %. Gjennomsnittlig vekst i Agder er 2,9 %. Forskjellen mellom en vekst i frie inntekter 1,8 % og 2,5 % er vel 1,9 mill men vekst i inntekter som vi da må klare oss uten i 2017 eller finne finansiering til. Lindesnes kommune har fra før en krevende driftssituasjon. Vi bruker lite penger på de fleste tjenesteområdene. Derfor har vi ikke sett det som et realistisk alternativ å klare å kutte i driften slik at vi oppnådde en tilfredsstillende økonomisk driftssituasjon. Vi har hentet inn vel 1 mill. ved å ikke oppjustere hele driftsbudsjettet med deflator. Slik justering er bare gitt til tjenester knyttet opp mot barn og unge. I tillegg har vi fått innsparinger via DDV, (550) ENØK-tiltak (500) på til sammen kr 1,050. Samlede kostnadsreduksjoner i budsjett 2017 i fht 2016 er dermed over 2 mill. Slik rådmannen vurderer det er det bare et «verktøy igjen i verktøykassen» som kan benyttes i den situasjonen vi er i. Det er å innføre eiendomsskatt igjen på hus og fritidsboliger. Rådmannen foreslår dermed på nytt å gjeninnføre eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger fra og med Eiendomsskatten foreslås ytterlig økt fra 2018 og i Det er oppstart av nye plasser/lokaler for omsorgstjenesten som utløser behovet for ytterligere inntekter. Framover håper en å kunne holde skatten på samme nivå. Så må det understrekes at prognosene for er usikre. Blant annet gir ikke staten oss opplysninger om hvilke planer de har for kommunesektoren sine budsjetter i årene etter For oss er det helt avgjørende det som kommer derfra. Uten eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger har rådmannens forslag til økonomiplan et samlet underskudd på kr 43,6 mill over planperioden. På tross av eiendomsskatt klarer rådmannen ikke å legge fram et driftsbudsjett i 2017 som oppfyller handlingsregelen om et netto driftsresultat på 1,75 %. Resultatet i 2017 er på 0,78 %. Årene etterpå er resultatet bedre pga. økt eiendomsskatt, men som sagt er det mange usikkerhetsmomenter før en kommer så langt fram. Heller ikke gjeldsgraden klarer vi å holde på det anbefalte nivået. Vi ligger allerede i 2016 på mer enn 100% av brutto driftsinntekter og vi blir liggende på det nivået pga. nye lånopptak. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 51

73 Nærmere om eiendomsskatt Det er to endringer i eiendomsskatteloven som er av betydning for oss. Disse er: Maks to promiller ved første gangs utskriving av eiendomsskatt på boligeiendom og fritidseiendom. For at eiere av boligeiendommer og fritidseiendommer ikke skal få en for stor umiddelbar skattebelastning, skal laveste skattesats på to promille alltid benyttes det første året det skrives ut eiendomsskatt på slik eiendom også i de tilfeller kommunen fra før har skrevet ut eiendomsskatt på f.eks. verk og bruk. Loven åpner nå for at fritidseiendom kan fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7. I det tilfelle kommunestyret har vedtatt et utskrivningsalternativ som omfatter både bolig- og fritidseiendommer, vil kommunestyret i medhold av ny esktl. 7 bokstav e kunne fatte årlig vedtak om fritak for fritidseiendommer. Rådmannen anbefaler ikke at fritidseiendommer fritas for eiendomsskatt. Skattegrunnlaget for fritidsboliger er vel 3,3 mrd. og boliger 2,7 mrd. Det vil rett og slett ikke gi nok inntekter om fritidsboliger gis fritak. Rådmannens forslag blir etter dette: Beholde 5 promille på verk og bruk Innføre 2 promille på andre skattepliktige eiendommer. Øke til 3 promille fra 2018 og 3,5 i årene etter. Bunnfradraget settes til ,- Levekårsutfordringene Ved forrige økonomiplanrullering tok rådmannen til orde for en forsterket innsats for bedring av barn og unges levekår. Kommunestyret sluttet seg til det og forsterket satsningen. Formannskapet gav i vår tydelig signal om at de ønsket en målrettet satsning på tiltak for bedring av levekårene også i denne økonomiplanen. Når den økonomiske situasjonen er slik at utgiftene helst bør ned er det vanskelig å satse tungt og bredt på noe som helst. For å kunne prioritere levekårstiltak blant barn og unge har vi likevel gjort følgende i budsjettet: ressursbruken innenfor helsetjenesten vris mot tidlig innsats. 1,2 årsverk flyttes. tjenester rettet mot barn og unge får full kompensasjon for lønn- og prisvekst særskilte satsninger i statsbudsjettet rettet mot barn og unge er fulgt opp. ved valg av tiltak til handlingsprogrammene er barn og unge prioritert rådmannen foreslår å sette av kr ,- til et prosjekt for å utrede videre satsning på tiltak rette mot bedring av barn og unges oppvekstlevekår, med sikte på iverksetting av disse fra Økonomi kommunereformen Kommunestyret har vedtatt at Lindesnes skal bli værende som egen kommune. Tross det er det muligheter for at Stortinget kan vedta å innlemme oss i Nye Lindesnes. Dersom det skulle skje vil Lindesnes få del i reformens økonomiske virkemidler allerede fra Det gjelder: Kompensasjon for omleggingen av basistilskuddet, veldig grovt antyder en at nettovirkningen kan settes til vel 1 mill. i I 2018 er det ca. 3 mill. En andel av regionsentertilskuddet til Nye Lindesnes grovt regnet til 6,5 mill. Det blir enda ikke fordelt midler til enkeltkommuner av potten på 100 mill kr i 2017 til regionsenterkommuner. Dette utstår til senere i 2017, men består av en del per ny kommune og en del per innbygger. Dette forslaget til økonomiplan er selvsagt basert på at det ikke blir endringer i kommunestrukturen som omfatter Lindesnes. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 52

74 11.2 Driftsbudsjettet , hovedtall skjema 1A Skjema 1A er en oversikt over våre inntekter og hvor mye vi samlet sett fordeler til driftsbudsjettet (1B) og hvor mye som er igjen til fondsavsetning etter at alle midler er fordelt. Linjen «Til ubundne avsetninger» viser reserven i budsjettet. Skjema 1A Regulert budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 0 Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Fra 1B Regnskapsmessig mer(+)/mindreforbruk(-) * minus er inntekt 1a viser at vi har en reserve i budsjettet på 3,087 mill i Prognosen er da at dette øker noe utover i økonomiplanperioden. Skatt og rammetilskudd Tall i Rammetilskudd Skatt Sum Skatt og rammetilskudd er frie inntekter og er basert på et anslag på antall innbyggere per på Som vi ser vil rammetilskuddet gå ned de neste årene. Her er det lagt inn et anslag på hvor mye mindre kompensasjon INGAR gir oss for reduserte inntekter. Hvor mye INGAR slår inn er usikkert og avhengig av blant annet veksten i frie inntekter i landet og vårt utgiftsbehov. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 53

75 Skatt på eiendom I budsjettet er det lagt inn følgende promillesatser for eiendomsskatt. Type/promillesats Promillesats verk og bruk Promillesats næring-ubebygd 2 3 3,5 3,5 Promillesats bolig fritid 2 3 3,5 3,5 Det fører til følgende inntekter per type skatteyter: E-skatt type Tomt-bolig Næring Bolig Tomt-fritid Landbruk-bolig Fritid Verk og bruk Sum Dette med et bunnfradrag på kr ,-. I 2016 får vi inn ca 8,6 mill i eiendomsskatt på verk og bruk. I all hovedsak fra GE. Tabellen viser hvor mye vi bruker av eiendomsskatten i den ordinære drift og hvor mye som er foreslått satt av på fond. Bruk av e-skatt Til bruk i driften Avsatt på fond Sum eiendomsskatt Tall i tusen Finansinntekter Type inntekt Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Renteinntekter bankinnskudd Finansinntekter Renteinntekter startlån Utbytte Sum Finansinntektene våre kommer i all hovedsak fra utbytte fra Agder Energi. Vi har budsjettert med 9,055 mill. i utbytte i hele økonomiplanen. Dette er en nedgang på 0,845 mill. fra Dette skyldes at overskuddet fra Agder Energi har gått ned. Eierposten i MAREN har de siste årene gitt et utbytte i størrelsen kr ,-. Rådmannen antar at samme beløp blir transportert videre til Mandal Havn Strømsvika Holding pga. etablering av ny tømmerhavn. Derfor er dette ikke lagt inn i budsjett 2017 eller økonomiplanen. Det er lagt til grunn en innskuddsrente på 1,66. I den nye bankavtalen får vi NIBOR pluss 0,55 punkter. Dette er vesentlig lavere enn vi har fått i Renteinntekter startlån har også gått ned. Dette kompenseres ved at vi har tilsvarende lavere renteutgift. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 54

76 Finansutgifter Budsjett Fastrente investeringslån Renteutgifter inv.lån Renteutgifter startlån Sum renteutgifter Rente i perioden 2,00 1,80 1,80 1,80 1,80 Flytende rente 1,80 1,80 1,80 1,80 1,80 Fastrente investeringslån gj.snitt 3,03 3,57 3,57 3,64 3,64 Andel fastrente 23,9 17,9 16,7 10,2 10,5 Gjennomsnittlig lånerente 2,17 2,12 2,05 2,00 1,99 Finansutgifter er renteutgifter på våre lån. I budsjettforslaget er det lagt til grunn en flytende rente på 1,8%. Avdrag på lån Avdrag på lån etter Kommuneloven 50 første ledd skal som hovedregel føres i driftsregnskapet og skal minimum belastes med avdragsutgifter tilsvarende minimumsavdraget. Lindesnes kommune har de senest år betalt minimumsavdrag. Det har i noen år vært budsjettert med noe ekstraavdrag som følge av salg av eiendommer/båtplasser. I en periode med lav lånerenter anbefales det å betale inn mer enn minimum. Med den økonomien som Lindesnes kommune har hatt de siste årene har det vært lite rom for dette. I forslaget til ny kommunelov foreslås det endringer som forenkler og klargjør reglene om årlige minimumsavdrag på lån. Dette skal på en bedre måte sikre at avdragstiden ikke blir urimelig lang. For kommuner som i dag har relativt lave avdrag, vil forslaget kunne innebære at låneavdragene må økes noe. Den nye utregningsmetoden kan bety at Lindesnes kommune må betale noe mer i avdrag enn det er lagt opp til i dag. Vi bruker i dag «vektingsmodellen» som gir lavere avdrag enn «forenklet metode» som er den nye foreslåtte beregningsmåten. Dette vil igjen påvirke driften og gi mindre å kunne fordele til etatene. I budsjettet for 2017 er det lagt opp til vektet verdi som tidligere. Eksakt avdrag kan vi heller ikke få budsjettert før regnskapet for 2016 er avsluttet. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 55

77 11.3 Driftsbudsjett , per planområde skjema 1B I dette kapitlet går vi nærmere inn på driftsbudsjettet/-rammene til planområdene i budsjettet. Disse rammene presenteres i et pliktig skjema, 1B. Se nedenfor. Som siste linje før sumlinjen i skjema 1B, viser vi hvor mye som er satt av til tiltak (i handlingsprogrammet) det enkelte året. Vi har valgt å presentere det på denne måte i stede for å fordele tiltakene ut på planområdene der pengene skal brukes. Kutt i driftsrammene av det omfang som trengs for å sikre en forsvarlig drift kan en ikke se at er mulig å få til om vi fortsatt skal levere faglig forsvarlige tjenester. Ingenting tyder på at Lindesnes driver dyrere enn nødvendig. Noen tjenester er dyre, men det har en klar kobling til behovet. Se analyse av nøkkeltall. Kommunebarometeret viser at Lindesnes kommune har et inntektsnivå på 273 plass av landets kommuner. Likevel havner vi på 26 i barometeret. Kommunebarometeret konkluderer med at «Nøkkeltallene er langt bedre enn inntektsnivået skulle tilsi». For rådmannen betyr dette at vi har lite midler, men vi bruker dem godt. Det betyr likevel ikke at vi ikke hele tiden jakter på måter å gjøre ting bedre og mer effektivt på. Denne jakten forsterker vi ved å iverksette arbeidet med medarbeiderdrevet innovasjon/forbedring. Rådmannen sitt forslag er at driftsrammene fastsettes som netto driftsutgifter. Dette er i tråd med vedtatte økonomireglement. For å forhindre at dette fører til bruk av ekstra inntekter er i økonomireglementet tatt inn krav om godkjenning av bruk av merinntekter. Det er gjort unntak for sykepengerefusjon. Detaljer rundt fastsetting av driftsrammer til den enkelte etat ligger i vedlegg nr. 3. Kommunestyret anbefales å se på dette da det konkretiserer samtlige endringer i rammen fra og videre i planperioden. Vi tar under for oss de mest vesentlige endringene. Som sagt har den lave veksten i frie inntekter fått konsekvenser for fastsetting av rammene. Tidligere år har rammene blitt økt med deflator. I år har vi valgt å la etatene kun få 1,8% som tilsvarer veksten i frie inntekter for Lindesnes kommune. Det er gjort unntak for tjenesteområder som i første rekke gjelder barn og unge og noen andre unntak som for eksempel interkommunale selskaper. Forskjellen mellom å gi etatene 1,8% og 2,5% utgjør som før nevnt 1,9 mill. Tjenesteområder som ikke får 2,5% må gjennomføre kostnadsreduserende tilpassinger til rammene. I tillegg er det ikke satt av penger i budsjettet til lønnsoppgjøret Dette må etatene dekke innenfor egne rammer. Skjema 1B Viser en oversikt over hva som netto er fordelt til driften av enkelte etat. Rammen til etatene. Netto budsjettramme Reg.budsjett Sentraladministrajonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk etat Kirkelig administrasjonen Politisk styring Lønnsreserve Driftstiltak NETTO DRIFTSUTGIFTER Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 56

78 Driftsbudsjett , politisk styring/tilsyn og kontroll Politisk styring og kontroll Ramme Endringen i rammen til politisk styring og kontroll skyldes i hovedsak: I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner har Stortinget sluttet seg til at ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler bør overføres til kommunene. Fordelingen mellom kommuner i 2017 tar utgangspunkt i fordelingen for Lindesnes kommune får kr ,- over rammetilskuddet. I tillegg ligger det inne kr ,-. Totalt kr ,-, som er det samme som 2016 pluss 1,8%. Generelt er rammen økt med 1,8 % Driftsbudsjett , sentraladministrasjonen Sentraladministrajonen Ramme Endringen i rammen til Sentraladministrasjonen skyldes i hovedsak: Det lagt inn en økning til administrasjon av eiendomsskatt på kr ,-. Reduksjon i utgifter til blant annet lønns- og personalsystem på kr ,- fordi DDV overtar denne utgiften. Regningen fra DDV øker likevel ikke tilsvarende. Utgifter til valgavvikling 2017 kr ,-. «overskuddet» på integreringstilskudd er økt med kr 1 mill Rammen er økt med 1,8% Flyktningtjenesten I 2016 har vi hatt en gjennomgang i de øvrige etater for å kartlegge utgifter som følge av flyktninger. Til nå har flyktning blitt budsjettert med et «overskudd» som går inn i driften uten at vi helt vet hvor mye som øvrige etater har av utgifter knyttet til flyktninger. Gjennomgangen har kun vært på et overordnet nivå og vi har ikke gått veldig i detalj. Men den viser at vi har store utgifter i de øvrige etater som nærmer seg «overskuddet» og kanskje vel så det. Vårt optimale ønske er at økning i integreringstilskudd/nye flyktninger skal utløse overføring til andre etater som følge av økte utgifter feks ut fra en %-vis beregning. Vi ser at det kan være krevende og vanskelig å få til i praksis og noe vi har valgt å ikke gjøre i denne omgang. Vi har i år økt «overskuddet» med 1 mill. Det er også lagt inn økninger i rammen til andre etater som følge av en forventet økning i antall flyktninger Driftsbudsjett , Oppvekst- og kulturetaten Oppvekst og kultur Ramme Endringen i rammen til Oppvekst og kultur skyldes i hovedsak: Økning tilskudd til private barnehager. I tertialrapporten for 2.tertial er dette beskrevet. I tillegg er det nå lagt inn helårseffekten. Det er lagt inn kr ,- til tidlig innsats grunnskole (statlig satsning) Rammen er økt med deflator 2,5% Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 57

79 Driftsbudsjett , Helse- og omsorgsetaten Helse og omsorg Ramme Endringen i rammen til Helse og omsorg skyldes i hovedsak: I 2016 ligger det inne en økning på barnevern med 1,5 mill. Etaten har ønsket å videreføre dette, men det er fom 2017 kun lagt inn 0,750 mill. I 2016 ligger det inne en økning på sosialutbetaling på 0,8 mill. Vi har kun lagt inn halvparten i Vi håper at 2016 var et spesielt år og at dette vil bedre seg i Blant annet fordi vi har ansatt en medarbeider til å holde sosialhjelpsmottakere i aktivitet. Det er lagt inn kr ,- til opptrapping rusfelt (statlig satsning). I 2016 er det inne økning i kvalifiseringsstønad på kr ,-. I budsjettet for 2017 er det lagt inn halvparten. Også her ønsket etaten å behold hele beløpet. Generelt er rammen er økt med 1,8% og med 2,5% på områder rettet mot barn og unge. Denne «innsparingen» som i hovedsak retter seg mot eldreomsorgen, utgjør ca ,-. I 2019 og 2020 slår økte driftsutgifter inn på grunn av nytt institusjonsbygg. For barnevern, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad er det altså ikke lagt inn den økningen i rammene som helse og omsorg ønsker. Dette skaper selvsagt usikkerhet i driftsbudsjettet. For å klare å holde driftsrammen har etaten budsjettert med å: Kutte kokkestilling på Spangereid bo- og aktivitetssenter Innføre egenbetaling på fysioterapitjenester Disse tiltakene bedrer etatens driftsbalanse med ca kr ,-. Dette er kanskje ikke tilstrekkelig. Derfor må etaten jobbe videre med kostnadsreduksjoner i Driftsbudsjett , Teknisk etat Teknisk etat Ramme Endringen i rammen til Teknisk etat skyldes i hovedsak: Helårseffekt av økt vaktmesterstilling. I budsjettet for 2016 er det signalisert at man forventer at sosialhjelpsutbetalingene går ned etter hvert pga dette tiltaket. Foreløpig er ikke dette en realitet. I tillegg er det lagt inn økte vedlikeholdsutgifter. Vaktmesteren har med seg sosialhjelpsmottakere og disse utfører nå vedlikehold som tidligere ikke ble utført, men dette har også en kostnadsside i form av utstyr og materiell. Innsparing på strøm. Økte utgifter til Brannvesenet Sør ut over deflator. Rammen er økt med 1,8% Driftsbudsjett , Kirkelig Fellesråd Kirkelig administrasjon Ramme Endringen i rammen til Kirken skyldes i hovedsak: Tilskuddet til kirka er økt med 1,8%. Ekstrabevilgning i 2016 til vedlikehold på kr ,- er trukket ut. Ellers er det verdt å merke seg at vi ikke har lagt inn noe verken i drift eller investering på Vigmostad kirke. Det er funnet råteskader der og kartleggingen av skadene er imidlertid ikke ferdig. Det er knyttet stor usikkerhet rundt tallene og det er antydet reparasjoner fra 2-8 mill. Vi må avvente rapporteringen videre. Et annet usikkerhetsmoment er om dette kommer inn under drift eller investering og om man kan forvente statlig støtte som Mandal kommune fikk. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 58

80 Driftsbudsjett , driftstiltak Tiltak Ramme Vi har laget et eget budsjettområde for spesielle tiltak (handlingsprogrammet) som rådmannen foreslår å iverksette i Dette gjelder KUN tiltak som utgiftsføres i driftsbudsjettet. De enkelte tiltak blir presentert i en egen oversikt i neste kapittel. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 59

81 11.4 Handlingsprogram (tiltak) i driftsbudsjettet, totalt og fordelt på etatene Dette kapitlet omtaler handlingsprogrammet (tiltak) som er finansiert i driftsbudsjettet. Tabellen under viser hvilke tiltak rådmannen foreslår i denne økonomiplanen. Det er både ettårige utgiftsposter og utgifter som blir fast framover, altså de går inn i driftsbudsjettet. Disse kommer i dette dokumentet i tillegg til driftsrammen til hvert planområde. Fra neste år legges de inn i driftsrammen. Teksten til hvert tiltak ligger som eget vedlegg nr. 3 og bør leses fordi tiltaksnavnet ikke alltid er veldig forklarende. Det er også en rekke forslag på tiltak som er kommet inn i budsjettprosessen, men som ikke er prioritert i denne runden. Disse er omtalt i vedlegg nr 5. I 2017 er det foreslått å bruke 3,4 mill. Effektene av disse tiltakene og nye tiltak er lagt inn i årene etter. Etat Tiltak HO Økt dagtilbud Tre og Tekstil HO Utstyr og materiell LOS HO Økt avlastningstilbud Solkroa HO IKT kjøkken HO Oppussing Solkroa HO Velferdsteknologi HO Utbedring og møbler Solkroken HO Tiltakspakke statsbudsjett til Utbedring -138 HO Nødterminaler Sum HO Kirke Vedlikehold kirker Kirke Innbruddsalarmer/nøkkelsystem Sum Kirke Ok Utstyr skole og bhg Ok Svømming Ok Utstyr kulturskolen Ok Økt pedagogtetthet barnehage Sum OK SA Veileder lærling SA Tour The Fjords SA Skanning av papirarkiv SA Kommuneplan SA Økte stillingsstørrelser helse og omsor SA Levekårsprosjekt Sum SA TEK Økning driftsramme TEK TEK Lærling TEK Kulturtorvet TEK Hestehaven Barnehage TEK Vigmostad barnehage SFO TEK Nyplass skole og SFO TEK LUS TEK Vedlikehold rådhuset TEK Vedlikehold bro TEK Revisjon klima- og energiplan 100 Sum TEK Sum Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 60

82 Noen kommentarer til handlingsprogrammet ut over omtalen i vedlegg 3: Regjeringens forslag til tiltakspakke for sysselsettingen er med her. Beløpet kr ,- er tenkt brukt til finansiering av utbedringer på Solkroken. Utgiftene til skanning av eiendomsarkivet er store, men vi ser dem som nødvendige for å komme videre i arbeidet med å effektivisere arbeidet på teknisk forvaltning og for økt service til innbyggerne. Prosjektet er utvidet over flere år enn det som servicekontoret ønsket. Midler til arbeidet med revisjon av kommuneplanen er redusert i fht hva planleggeren antyder. Beløpet er særlig tenkt til kjøp av karttjenester. Teknisk forvaltning har et mål om å heve sin kompetanse innen kart. Dersom dette lykkes håper vi at tjenestekjøpet kan reduseres og at den avsatte summen er tilstrekkelig. Økte stillingsstørrelser helse og omsorg er oppført under sentraladministrasjonen (SA). Dette gjelder innføring av «Bonustrappa» som er et tiltak som innebærer økt kompensasjon for helgejobbing. Dersom dette virkemiddelet blir innført må bevilgningen overføres til helse og omsorg. Under SA sitt budsjett er det også satt av midler til det tidligere omtalte levekårsprosjektet. Hensikten med prosjektet er å finne fram til og prioritere blant det vi tror er de beste tiltakene for å gjøre noe med levekårsutfordringene våre. Midlene skal brukes til frikjøp av en intern ressurs i 40% stilling 1. halvår Rådmannen ser det ikke som realistisk å kunne jobbe konsentrert med en slik oppgave uten at det settes av tidsressurser. Revisjon klima- og energiplan er et fellesprosjekt med Mandal kommune som vi har fått tilskudd til fra Fylkesmannen. Tiltaket forutsetter at også Mandal setter av midler. Hvis ikke må vi komme tilbake til det igjen siden tilskuddet trolig vil falle bort om Mandal ikke blir med. Vedlikeholdsmidler til kirkene er halvert i fht. hva fellesrådet ønsket. Både bevilgningen til vedlikehold og nøkkelsystem skal legges inn i budsjettet til teknisk etat. De kan dermed samordne dette med sine vedlikeholdsoppgaver for øvrig. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 61

83 12 Investeringsbudsjettet; handlingsprogram (tiltak) , totalt og fordelt på etatene. Dette kapitlet omhandler handlingsprogrammet innenfor investeringsbudsjettet og finansieringen av investeringene. Kriteriet for at et prosjekt/tiltak kommer i investeringsbudsjettet er at det blant annet har en kostnadsramme over kr og en levetid på mer enn 3 år. Prosjekter som er her kan finansieres med lån Skjema 2A Skjema 2a viser en oversikt over de planlagte investeringene og hvordan disse finansieres. Hovedoversikt investeringer, tall i 1000 kr Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Sum Selvkost,VA Andre investeringer Sum investeringer EK-innskudd KLP Avdrag Startlån Avsetninger 0 Finansieringsbehov Finansiering 0 0 Lån Bruk av ubrukte lånemidler Husbanklån startlån MVA-kompensasjon Bruk av ubundne investerings Spillemidler/tilskudd Salg av eiendom Overført fra driftsbudsjettet 0 Sum finansiering Sum investeringer I skjema 2b (nedenfor) er en oversikt over de foreslåtte investeringene listet opp. Forslaget viser sum investeringer i 2017 på kr 28,9 mill. Dette er betydelig lavere enn de to foregående årene, men vi ser at investeringsbehovet øker igjen i 2018 og Totalt er det lagt inn kr 140,5 mill i økonomiplanperioden. Finansiering Det er lagt opp til et låneopptak på 17,975 mill i 2017 og bruk av ubrukte lånemidler på 9 mill. Renseanlegget blir ikke så dyrt som først antatt. Lånet er tatt opp og vi velger derfor å redusere låneopptaket for 2017 tilsvarende. Totalt i økonomiplanen er det budsjettert med 133,8 mill i låneopptak. Av dette er 20,9 nye selvkostlån. Ellers er det lagt inn forventet tilskudd og spillemidler som beskrevet under tiltakene. Det er lagt inn kr 1 mill i forventet salg av tomter/båtplasser. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 62

84 12.2 Skjema 2B Skjema 2B er en oversikt over de foreslåtte investeringstiltak. I kolonnen «inv» er kostnaden på investeringen, «drift» viser kostnaden investeringen vil ha i driften foruten rente og avdrag og kolonnen «tilskudd» viser om vi får tilskudd til investeringen i form av for eksempel spillemidler ol. år 2017 år 2018 år 2019 år 2020 Etat Tiltak Inv Drift Tilskudd Inv Drift Tilskudd Inv Drift Tilskudd Inv Drift Tilskudd HO Plan for bolig og helsebygg HO Lastebil Tre & Tekstil HO Oppgradering kjøkken avd Skjerma Kirke Nytt sikringsskap Valle kirke Kirke Maling av kirkene Ok Prosjektor og elevskap LUS Ok IKT-utstyr OK-etaten Ok Oppholdsrom og bibliotek LUS Ok Grupperom Nyplass SA Strømsvika TEK Hovedplan vann og avløp TEK Utvidelse Valle kirkegård TEK Enøktiltak bygg TEK Kunstgress Nyplass TEK Enøktiltak veilys TEK Broer TEK Parkering og uteareal LOS TEK Fjellsikring TEK Spangereid bo og akt senter TEK Elbil - strømpunkter TEK Lekeplassutstyr kommunal grunn TEK Tømmestasjon bobil TEK Tilrettelegging inngangsparti Tre og te TEK Trafikksikkerhetstiltak TEK Offentlige lekeareal TEK Kulturtorvet TEK Vedlikehold Rådhuset Sum Noen merknader til handlingsprogrammet ut over omtalen i vedlegg 3: Teksten til de ulike prosjektene ligger i vedlegg 3 og anbefales å leses. Ikke prioriterte investeringer kan sees i vedlegg 5. Det er foreslått i 2017 å investere kr 28,9 mill. De største investeringene er hovedplan vann og avløp på 6 mill, utvidelse Valle kirkegård 4,5 mill, Strømsvika 4 mill og Enøktiltak bygg 4,1 mill. Investeringene i planperioden er på vel 140 mill. Den største enkeltposten er nytt helse-/omsorgsbygg. Totalt er det lagt inn kr 75,5 mill. til dette prosjektet. Beløpet er usikkert. Derfor ønsker vi å bruke ressurser i 2017 på å lage en plan for helsebygg og boliger, inklusiv flyktningeboliger. Denne utbyggingen vil utløse 7 nye langtidsplasser på dagens korttidsavdeling. Det er foreløpig ikke lagt inn tilskudd til dette prosjektet fordi det er svært usikkert hvilke tilskudd det vil utløse. Driftsutgiftene i prosjektet er i hovedsak bemanning. Kommunestyret ser at det i dette handlingsprogrammet ikke er lagt inn noen flerbrukshaller. Etter rådmannens vurdering er det ikke rom innenfor driftsbudsjettet til å drifte haller til en kostnad opp i mot 2-2,5 mill pr hall inklusiv finanskostnader. Rådmannen har også vurdert behovet for haller opp i mot behovet for formålsbygg innen eldreomsorgen og konkludert med at helt nødvendige bygg innen eldreomsorgen må gå foran selv om tiltak for barn og unge er et prioritert område. Det er ikke satt av midler til utvidelse av Hestehaven næringsområdet. Til det er det for usikkert hva som skjer, når det evt. og hvilke summer som er aktuelle. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 63

85 13 Nøkkeltall Nøkkeltallene nedenfor er beregnet ut fra budsjett 2017 og hensyntatt de endringer vi per i dag vet kan komme. Tallene er derfor usikre og beste anslag. Det eneste vi vet med sikkerhet er at budsjettet vil endre seg. Netto driftsresultat handlingsregel nr 1 Anbefalt margin for netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter er 1,75%. Netto driftsres i % av brutto driftsinntekter Lindesnes ,22 0,78 1,87 1,93 1,61 Som vi ser ligger vi an til å få et negativt netto driftsresultat i Litt bedre i 2017, mens vi er over anbefalt margin i Langsiktig gjeld handlingsregel nr 2 Anbefalingene er at langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter er maks 75%. Dette inkluderer også selvkostlån. Lindesnes Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 101,6 100,4 106,9 116,6 113,7 Som vi ser har vi nå høyere netto lånegjeld enn brutto driftsinntekter. Vi investerer for 68,8 mill i 2016 uten at våre inntekter øker vesentlig. Av dette er selvkostlån 49 mill. I 2017 er det foreslått investeringer for 28,9 mill og økte inntekter. Dette gjør at vi går noe ned, men i øker det igjen. I perioden er det foreslått investeringer på kr 140,5 mill. Av dette er 20,9 investeringer innen VAR (selvkost). Disposisjonsfond handlingsregel nr 3 Målet er å ha et disposisjonsfond som utgjør minimum 8-10% av brutto driftsinntekter. Lindesnes Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 6,03 6,34 8,16 10,06 11,67 I budsjettforslaget er det lagt opp til at alt av overskudd blir avsatt på disposisjonsfond. Dette kan gi oss et godt handlingsrom i årene som kommer. I 2020 er vi over anbefalt nivå slik det ligger an per i dag. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 64

86 14 Likviditet Likviditetsgraden forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad I består av omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 1 er at omløpsmidler delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidlene bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Forholdstallet på god likviditet er satt til 2. Som vi ser av tabellen nedenfor er vi over anbefalte nøkkeltall Likviditetsgrad 1 2,5 2,25 3 2,96 3,43 Likviditetsgrad 2 1,2 1,1 1,7 2,14 2,37 Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (kasse,bank) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjelde, altså 1. Også her er vi over anbefalt margin. Men det er verdt å merke seg at tallene vi bruker i utregningene kan endres raskt avhengig av fremdrift i investeringsprosjekter, tidspunkt for låneopptak, beregning av pensjonskostnad mm. I balansen vises flere fond, som er bundet til pågående og planlagte prosjekter. Midlene på disse fondene må løses inn dersom prosjektene kjøres i gang, altså tappes kontantbeholdningen. Det samme gjelder for ubrukte lånemidler disse er lånt opp, men prosjektene de skal finansiere er ikke fullført. I praksis vil dette si at vi låner av egne byggeprosjekter mens disse står på vent. Sett at prosjektene iverksettes fullt ut så forsvinner også disse midlene fra kontantbeholdningen. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 65

87 15 Rådmannens forslag til avgifter og gebyr i 2017 Oversikt over rådmannens forslag til gebyr og avgifter i 2017 følger som vedlegg 1 til dette dokumentet. Nedenfor er det knyttet enkelte kommentarer til forslaget. Sentraladministrasjonen Vi foreslår maks satser på alle gebyr knyttet til skjenkesøknader og skjenking. Øvrige gebyr er økt med 2,5 % Oppvekst- og kulturetaten 1. Barnehagesatsene: De som er kommunalt bestemt: o Foresatte kan velge ulike tilbud i barnehagen: 100%, 80% og 60% o Foreldrebetaling reduseres etter størrelsen på tilbudet o Kostpenger er kr 200,- per mnd for full plass. Kostpenger skal etter barnehageloven være til selvkostprinsippet o Kjøp av enkelt dager kr 200,- De som er statlig bestemt: o o Fra øker makssatsen til kr 2730,- for 100% tilbud (kommunen kan velge laver pris, men det er tidligere bestemt å følge statlig føring for makssats). Det forutsettes at statsbudsjettet vedtas slik det foreligger. Fra skal ingen husholdning betale mer enn 6 prosent av inntekten for en barnehageplass o Fra er det innført 20 timer gratis oppholdstid i barnehage pr. uke for 3, 4 og 5 åringer 2. SFO satsene ble endret gjennom vedtak i tidligere Oppvekst- og kulturstyret og foreslås ikke endret. 3. Betalingssatsene i Kulturskolen endres ikke. Kulturskolen ønsker å øke antall elever i kulturskolen. Et tiltak kan være å senke kontingenten slik at flere får anledning til å søke et eller flere tilbud. Å senke kontingenten er meldt inn som et ønske, men er vanskelig å realisere med den stramme økonomien som er i kommunen. 4. Utleie for bygg i Oppvekst- og kulturetaten er uendret. Teknisk etat drift 1. Kommunalt gebyr på vann stiger i 2017 med 26% med bakgrunn i etablering av to nye høydebasseng med tilhørende ledningsnett. 2. For avløp økes gebyret med 15% med bakgrunn i etablering av nytt renseanlegg med tilhørende overføringsnett. 3. Påkoblingsavgifter for vann og avløp holdes uendret kr mva. 4. Øvrige gebyrer reguleres med deflator. Avløpsavgiften blir lavere enn tidligere antatt da kostnad til nytt renseanlegg blir betydelig lavere enn tidligere antatt. Endring av vannavgift er marginale i forhold til tidligere anslag. Diagrammet under viser beregnet utvikling i gebyrene for en husstand med et vannforbruk på 150 m 3. Rådmannens forslag til økonomiplan , budsjett 2017 Side 66