MIDTRE GAULDAL KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Transkript

1 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (Korrigert etter kontrollutvalgets behandling av sak 12/2008 Plan for forvaltningsrevisjon 2008, på møte den 15. april).

2 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon basert på en overordnet analyse av kommunens virksomhet. Planen skal vedtas endelig av kommunestyret. Forvaltningsrevisjonsarbeidet har etter hvert blitt en svært sentral del av kontrollog tilsynsarbeidet i kommunal sektor og det er derfor viktig at kontrollutvalget og kommunestyret bruker plan for forvaltningsrevisjon som et redskap for å utøve en mest mulig målrettet og effektiv tilsynsfunksjon i kommunen. Kontrollutvalget og kommunestyret legger gjennom denne planen premissene for forvaltningsrevisjonsarbeidet for kommende år gjennom prioriteringen av prosjekter for Fremgangsmåte Plan for forvaltningsrevisjon bygger på en overordnet analyse av virksomheten i Midtre Gauldal kommune ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering. Formålet er å bidra til at Midtre Gauldal kommune oppnår målsettingene som kommunen har satt for sin virksomhet, eller unngår å komme i situasjoner som gjør at måloppnåelse begrenses eller som kan skade kommunens omdømme utad. Kontrollutvalget har i sitt arbeid tatt utgangspunkt i plan- og styringsdokumentene i kommunen, handlingsprogrammet med økonomiplanen for kommunen som gir føringer for kommunens virksomhet fremover. Videre har utvalget sett på måloppnåelsen formulert i offentlig statistikk, regnskap og årsmelding. MIDTRE GAULDAL KOMMUNES OVERORDNEDE MÅL Overordnede målsettinger er nedfelt i Kommuneplan Å sørge for en bærekraftig samfunnsutvikling der naturressurser og miljøet forvaltes til beste for dagens og fremtidens generasjoner. Skape levende og attraktive lokalsamfunn i alle deler av kommunen samtidig som Støren styrkes som kommunesenter. Å bidra til utvikling av lokalt næringsliv med særlig vekt på verdiskapning basert på kommunens ressursgrunnlag. Å bidra til god folkehelse, sosial trygghet og best mulig inkludering i arbeids- og samfunnsliv. Videreutvikle og markedsføre vårt mangfoldige kulturliv og fritidstilbud som en viktig attraksjon for kommunen. Bidra til engasjement, deltagelse og samhandling både internt i kommunen og utad overfor andre samarbeidspartnere. Tilrettelegge for en effektiv og sikker infrastruktur og ivareta materielle verdier samt liv og Helse. Kommunale tjenester skal ha et høyt service- og kvalitetsnivå. Sikre en lokal lovforvaltning basert på forutsigbarhet og likeverdig behandling. Å utvikle en fleksibel og endringsdyktig organisasjon som arbeider kontinuerlig med læring og forbedring. Sørge for en økonomisk planlegging og styring som er langsiktig og bærekraftig. 2

3 Utfordringer for kommunen Den store utfordringen i årene framover er å finne en god balanse mellom driftskostnader og investeringer. Det er helt nødvendig med en fornyelse av bygningsmassen for skole- og barnehagevirksomheten. Standarden ved omsorgssentrene er heller ikke i samsvar med dagens krav, og en fornyelse av bygningsmassen må sees i forbindelse med en ny gjennomgang av pleie- og omsorgsplanen. Det er også stort behov for investeringer i kommunale veier samtidig som kommunen også har forpliktet seg til medfinansiering av fylkeskommunalt veiprosjekt i Budalen. Anslag i økonomiplanen fremover viser et betydelig gap mellom forventede inntekter og kostnader ved en videreføring av dagens driftsnivå samt planlagte investeringer. Selv om staten legger opp til en realvekst i overføringen til kommunene, er veksten ikke stor nok til å oppveie de økte utgiftene. Økonomi Kommunen opplevde en positiv utvikling i 2006, noe som i hovedsak skyldes økte overføringer fra staten, økt skatteinngang samt god avkastning på fondsmidler. Samtidig opplevdes et stort press på økonomiske ressurser, og at det for 2006 også var et overforbruk i forhold til driftsrammene selv om dette var betydelig mindre enn i Kommunen bør derfor ha høy prioritet på arbeidet med å forbedre økonomistyringen fremover. Kommunen ble i 2006 meldt ut av ROBEK-registeret. Årsregnskapet for Midtre Gauldal kommune for 2006 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 11,259 mill. kroner. Det er forventet fortsatt stor lønnsvekst som følge av etterspørselen etter arbeidskraft, og en stigende rente får direkte konsekvenser for kommunens økonomi. Kommunen har en del ekstraordinære inntekter knyttet til aksjeutbytte, de siste årene har avkastningen vært svært god, men dette er usikre inntekter, noe som uroen på børsen i løpet av 2007 har gitt en påminning om. Kommunen har langt større utgifter på de store tjenesteområdene enn sammenlignbare kommuner i fylket. Dette gjelder særlig pleie og omsorg, men også i noen grad grunnskole. KOSTRA gir et sammensatt kostnadsbilde for de ulike tjenesteområdene i kommunen. Kostnadene ved dagens pleie- og omsorgstjeneste ligger betydelig over sammenlignbare kommuner mens kostnadene til grunnskole ligger noe over. For barnehage er kostnadene relativt lave mens kostnadsbildet for de mindre tjenesteområdene er varierende i forhold til sammenligningskommunene. 3

4 FOKUSOMRÅDER FOR FORVALTNINGSREVISJON 2008 KOSTRA og andre rapporteringssystemer i kommunen Barnevernstjenesten Fremtidens skole Kunnskapsløftet Eiendomsforvaltning Andre fokusområder som også er av interesse: Interkommunalt samarbeid Skolefritidsordning Kostnadseffektivitet i VAR-sektoren Miljøsatsingen i Midtre Gauldal kommune 4

5 Midtre Gauldal kommune Plan for forvaltningsrevisjon for 2008: Med bakgrunn i den overordnede analysen av Midtre Gauldal kommune og kommunens virksomhet og innspill som er kommet til underveis i prosessen, foreslår kontrollutvalget følgende forvaltningsrevisjonsprosjekter for gjennomføring i 2008: KOSTRA og andre rapporteringssystemer i kommunen Hvordan er økonomirapporteringen i kommunen? Gir den god nok informasjon som grunnlag for gode styringsrutiner innefor økonomistyringen i kommunen til politikere og til de enkelte enheter i kommunen. KOSTRA, kommune stat rapportering, er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Hvordan er kvaliteten i KOSTRA-tallene, innrapporteres det rett fra kommunen sin side? Hvordan bruker kommunen KOSTRA-tallene som underlag for politiske beslutninger? IPLOS er systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. Et obligatorisk verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og sentrale myndigheter. Målet for kommunene ved bruk av IPLOS skal være: standardisert informasjon om søkere og mottakeres funksjonsnivå og tjenestebehov, som skal anvendes både i saksbehandling, og ved utøvelse av tjenestene. IPLOS skal gi god statistikk til tjenesten og kommuneledelsen. Forvaltningsrevisjon med fokus på rapporteringssystemer er aktuelt i flere av kommunene som Revisjon Midt-Norge har oppdrag for. Barnevernstjenesten I Midtre Gauldal kommune er det en høy andel med barneverntiltak. Barnevern er et tjenesteområde som stiller store krav til kommunen, både i forhold til å yte riktig hjelp til rett tid og ved at enkelttilfeller kan være svært ressurskrevende. I et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor barnevern vil det være aktuelt å se på tjenestene som ytes i dag og hvordan disse er tilpasset behovet i befolkningen. Videre kan det være aktuelt å se på organisering, styring og driften av kommunens tilbud på området. En annen vinkling kan være å se på hva grunnen til den høye andelen er, har kommunen en lav terskel for å la saker bli en barnevernssak, kan noe gjøres forebyggende i andre enheter i kommunen? Fremtidens skole Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er et betydelig satsingsområde for kommunen, og det er knyttet store forventninger til gjennomføring av endringer i struktur og innhold. En ny Reform 2006 (Kunnskapsløftet) innen skolen setter krav til pedagogisk opplegg, kompetanse og skolebygg. I den sammenhengen kan det være aktuelt å se 5

6 nærmere på hva kommunen har gjort, og vil gjøre, for å innfri intensjonene i "Kunnskapsløftet". I dette ligger blant annet å sikre undervisningspersonale tilstrekkelig kompetanse og videreutdanning (kompetanseløftet), sikre den enkelte elev en tilpasset opplæring ut fra kunnskap og forutsetninger, og sørge for en bygningsmasse som er tilpasset krav til pedagogisk opplegg. Forvaltningsrevisjon med fokus på Kunnskapsløftet er aktuelt i flere av kommunene som Revisjon Midt-Norge har oppdrag for. Eiendomsforvaltning Sitter kommunen på en riktig eiendomsmasse, blir denne utnyttet på riktig måte og finnes det eventuelt muligheter for alternativ bruk, sett i forhold til kommunens ansvarsområder, muligheter for inntjening og utnyttelsesgrad? Videre kan det være aktuelt å kartlegge vedlikeholdsbehov og vurdere om man klarer å opprettholde standarden på kommunale bygninger. Interkommunalt samarbeid Gir interkommunalt samarbeid de effekter som er forventet? Finnes det andre områder egnet for interkommunalt samarbeid. Et forvaltningsrevisjonsprosjekt her må kunne synliggjøre både gode og mindre gode erfaringer med interkommunalt samarbeid, hvilke områder som er egnet for interkommunalt samarbeid, ulike organisasjonsmodeller og hvilke kostnader og gevinster denne typen samarbeid gir. Skolefritidsordning Ved SFO skal barna først og fremst få omsorg og tilsyn, men målsettingen er at de også skal få leke og delta i ulike kultur- og fritidsaktiviteter. Omsorgen og aktivitetene skal tilpasses hvert enkelt barn. I Midtre Gauldal kommune opplever skolene at det er vanskelig å innfri denne målsettingen på grunn av for lav bemanning. Skolefritidsordningene er samlokalisert med skolene, og flere steder i kommunen også lokalisert svært nært barnehagen. Det er skolefritidsordning ved alle skolene. Etterspørselen etter tjenesten er størst på Støren. KOSTRA viser at det er langt færre elever ved skolefritidsordningen i Midtre Gauldal enn i andre sammenlignbare kommuner. Et forvaltningsrevisjonsprosjekt her må kunne synliggjøre hvorfor SFO har så lav andel brukere. Kostnadseffektivitet i VAR-sektoren VAR-sektoren har en særstilling innenfor de kommunale budsjettene ved at denne skal være selvfinansierende, det vil si at tjenestenes kostnader kan faktureres til innbyggerne i form av kommunale avgifter. Avgiftsnivået på vann, avløp og renovasjon vies oppmerksomhet blant befolkningen og det er således viktig for kommunen å ha en løpende oppfølging av kostnadsnivået med sikte på å drive så effektivt som mulig. En gjennomgang av driften i deler av VAR sektoren kan være et aktuelt utgangspunkt for forvaltningsrevisjon. 6

7 Miljøsatsingen i Midtre Gauldal kommune Miljø er et tema som kommer mer og mer på dagsorden, både for den enkelte innbygger og for private og offentlige virksomheter. Miljøsatsing kan ha betydning for kommunens omdømme og en forvaltningsrevisjonsundersøkelse kan være med å sette miljøperspektivet på dagsorden i Midtre Gauldal kommune. En vurdering av miljøbevisstheten hos den enkelte ansatte, og om kommunen har en strategi for hvordan den skal ivareta miljøet på best mulig måte i den kommunale virksomheten kan være en innfallsvinkel i et forvaltningsrevisjonsprosjekt. I Brundtlandkommisjonens rapport "Vår felles framtid" (1987) er bærekraftig utvikling definert som: en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Viktige målsettinger ligger i Lokal Agenda 21 som er et handlingsprogram for en bærekraftig utvikling i det 21 århundre og som er et av flere sluttdokumenter fra FN konferansen om miljø og utvikling i Rio i Med tildelingen av Nobels fredspris for 2007 til FNs klimapanel og Al Gore er utfordringene knyttet til miljø og miljøarbeidet gitt anerkjennelse og publisitet verden over. I kommunene dukker spørsmålet etter hvert opp om hva som blir gjort for å sikre en bærekraftig utvikling og fokus på miljø. AVSLUTNING Ovenstående utkast til plan for forvaltningsrevisjon inneholder mange flere temaområder enn hva det er ressurser for å gjennomføre i Trolig vil det kun være aktuelt å gjennomføre 1 av prosjektene i kommende år. Kontrollutvalget setter likevel innfallsvinklene opp i planen, både for å tilkjennegi områder som kan være aktuelle for forvaltningsrevisjon, og for å ha prosjekter i reserve dersom det oppstår forhold som viser at de prosjektene som er høyest rangert likevel ikke er aktuelle for gjennomføring i Videre vil prosjekter som ikke blir prioritert i 2008 være aktuelle for gjennomføring senere, når planen skal rulleres med henblikk på forvaltningsrevisjonsarbeidet i