STRATEGI VALGKAMP 2015

Transkript

1 STRATEGI VALGKAMP 2015 Side 1 av 20

2 INNLEDNING Du leser Grønn Ungdoms strategi for valgkampen Strategien inneholder overordnede planer for valgkampen. Dokumentet er til for deg som tar beslutninger i Grønn Ungdom, det vil si medlemmer av Landsstyret og alle som møter på Landsmøtet (LM) i mars. Etter at det er vedtatt av LM, er det dette dokumentet Arbeidsutvalget (AU) skal jobbe etter fram mot valget september Som et supplement til dette dokumentet foreligger det en valgkamphåndbok og Grønn Ungdoms ressursbank. Valgkamphåndboka er et dokument for alle medlemmer av Grønn Ungdom, og skal være en daglig støtte gjennom valgkampen, både i møte med media, på stands og under skolevalget. Til ressursbanken har vi utarbeidet valgkampspesifikt materiell, med argumentasjonshefte på alle våre viktigste politiske saker. Strategien ble lagt fram for landsstyremøtet som fant sted februar (LS ). Det ble vedtatt å gjøre visse endringer i dokumentet, særlig da det gjelder politiske hovedsaker. Tre hovedsaker er blitt lagt til grunn. I tillegg presenteres tre alternative hovedsaker, etter anmodning av Landsstyret. Vi håper at strategien legger til rette for en god og grønn valgkamp! Grønne klemmer fra strategisk valgkamputvalg, Kristin, Anna, Isa, Sabina, Pål og Sara Oslo, februar 2015 Side 2 av 20

3 INNHOLD INNLEDNING... 2 INNHOLD... 3 MÅL FOR VALGKAMPEN ANSVARSFORDELING UNDER VALGKAMPEN... 4 ARBEIDSUTVALGET... 4 VALGKAMPKOORDINATOR (VKK)... 6 FYLKENE... 6 PRIORITERING AV RESSURSER... 7 POLITISKE SAKER... 7 ØKONOMIEN RESULTAT MÅL FOR ØKONOMIEN PRIORITERING AV ØKONOMISKE MIDLER MEDIA SKOLERING MATERIELL EN LIKESTILLT OG INKLUDERENDE VALGKAMP FORHOLD MDG OG GS INTERNASJONALT KRISEHÅNDTERING ETTER VALGET VEDLEGG MANDAT OG ARBEIDSMETODE STRATEGISK VALGKAMPUTVALG Side 3 av 20

4 MÅL FOR VALGKAMPEN 2015 Grønn Ungdoms (GU) mål for valgkampen 2015 er at vi oppnår minst 5 % oppslutning i skolevalget. minst 25 av ungdomskandidatene blir valgt vi er aktivt tilstede på skoler, høyere utdanningsinstitusjoner og andre relevante arrangementer. alle norske ungdommer skal vite at GU finnes. ANSVARSFORDELING UNDER VALGKAMPEN Arbeidsutvalget (AU) har ansvaret for valgkampen. I tillegg ansettes det en egen Valgkampkoordinator (VKK) som arbeider med valgkamp fra mars og ut september. AU skal i størst mulig grad være tilgjengelig for fylkeslagene, så de kan drive en god, lokal valgkamp. Under ligger det et forslag til hvordan ansvar skal fordeles, både innad i AU og mellom AU, VKK og fylkene. Denne lista over ansvarsoppgaver må anses som veiledende. De viktigste oppgavene er listet opp i prioritert rekkefølge, men om andre presserende oppgaver dukker opp står AU fritt til å disponere sine ressurser for å løse dem. ARBEIDSUTVALGET Fylkeslagsoppfølging (FLO) Arbeidsutvalget sin aller viktigste oppgave under valgkampen er å følge opp fylkene. Grønn Ungdom har allerede i dag en fylkeslagsoppfølgerordning via Arbeidsutvalget. Det betyr at hvert fylkeslag har en kontaktperson i AU som de kan vende seg til når de har spørsmål, trenger innspill eller bare noen å dele idéer med. For valgkampen 2015 vil denne ordningen utvides slik at fylkeslagene får enda mer støtte fra sine fylkeslagsoppfølgere (FLO). På denne måten vil AU gjøre det betydelig enklere for fylkeslagene å drive valgkamp. Det utvidede ansvaret for fylkeslagoppfølgerne blir følgende: Være forutseende: FLO skal tenke framover og forsikre seg om at nødvendige prosesser gjennomføres i god tid. FLO må hele tiden være forutseende for å raskt kunne se hva fylkeslaget kommer til å behøve i løpe av valgkampen. Dialog med valgkampkoordinator (VKK): FLO må ha en god dialog med VKK slik at VKK raskt informeres om situasjonen ute i fylkene. Dette vil gjøre at organisasjonen raskt kan sette in tiltak der det trengs. Side 4 av 20

5 Andre ansvarsoppgaver for AU Ansvarsområde Talsperson (2 stk) Talspersonsekretær (2 stk) Generalsekretær med sekretariat Internasjonalt Ansvarlig Materiell Skolering Arrangementer Oppgaver Være synlig i nasjonale media Kunne følge opp fylkene Delta i debatter og holde appeller nasjonalt. Fordele til andre i AU om de ikke kan. Følge opp de andre partienes strategier Ha hvert sitt politisk fokusområde Danne media-gruppa med talspersonsekretærerene Støtte «sin» talsperson Være oppdatert på vårt politiske program, svare på spørsmål når medlemmer eller eksterne lurer på politikk. Være Talspersonens høyre hånd; Hjelpe til å forberede tekster, kartlegging osv. Danne media-gruppa med talspersonene Daglig drift av kontoret Eksterne henvendelser Medlemsregister Sende ut jevnlig nyhetsbrev til medlemmer Følge opp den nasjonale økonomien Følge opp fylkenes budsjettarbeid Personalansvar, også for VKK Følge opp Internasjonalt Utvalg (IU) og det internasjonale arbeidet. Lage opplegg for besøk fra Sverige, evt andre land Følge med på kampanjer fra andre land, høre om vi kan kopiere eller få tips Sørge for at materiell blir designet Få inn bestillinger på materiell fra hvert fylke Trykke materiell Distribuere materiell Samarbeide med MDG om skoleringsopplegg Lage skoleringsopplegg fylkene kan benytte Arrangere sommerleir Hjelpe fylkene å arrangere valgvake, og arrangere en Side 5 av 20

6 nasjonal valgvake GU på nett Listetoppene Likestilling Mentorordningen Oppdatere gronnungdom.no til valgkampsider, og hjelpe fylkene med deres hjemmesider Holde ressursbanken ryddig og oversiktelig Følge opp de som er på topp ti av listene. Kartlegge hvilken kompetanse de har og hva som trengs, om de trenger støtte og lignende. Sikre at ingen kjønn er overrepresentert på debatter ol. Følge ekstra med på at jenter får mulighet til å stille i debatter og føler seg trygge på situasjonen Sammen med arrangementsansvarlig arrangere jentesamling Følge opp mentorordningen og sørge for at både mentorer og ungdomskandidater er fornøyde med ordningen VALGKAMPKOORDINATOR (VKK) VKK skal koordinere alle oppgaver som har med valgkampen å gjøre. Praktisk VKK må samarbeide tett med AU, og kan ikke gå imot et AU-vedtak. VKK har kun rett til å vedta administrative beslutninger, ikke beslutninger relatert til media og politikk. Dette gjelder også om fylkene tar kontakt. VKK har heller ikke anledning til å omdisponere GUs budsjett. VKK ansettes under AU (personalansvar hos generalsekretær). VKK bør ansettes umiddelbart etter Landsmøte. Oppgaver VKK skal så langt det lar seg gjøre følge kalenderen med frister satt av LM. VKK skal følge opp fylkene der FLO ikke har kapasitet. VKK har det overordnede ansvaret for at all informasjon er samlet inn (eks liste over skoler, tidspunkt for skolevalg osv). VKK skal lage en rapport for valgkampen FYLKENE Oversikt over skolevalg: Fylkeslaget sørger for en oversikt over skolene i fylket, hvor mange elever skolene har, hvilke av dem som kommer til å ha skoledebatt og/eller valgtorg, og hvilke datoen de skal ha skoledebattene/valgtorgene. Hvis ikke fylkeslaget selv klarer å Side 6 av 20

7 skaffe en oversikt, er det FLO sitt ansvar å ordne oversikten. Lister skal lages sammen med Grønne Studenter. Plan for logistikk: På mange steder rundt om i landet vil det være et problem å ta seg til skolene hvis man ikke har bil. Fylkene er å ha en plan for hvordan man skal komme i tid til alle skoledebatter og valgtorg. Hvis det ikke er mulig å besøke alle skoler skal FLO i samarbeid med fylkeslaget lage en prioriteringsordning. Finne debattanter: Mange fylkeslag vil slite med å finne medlemmer som kan ta skoledebattene for MDG. FLO skal hjelpe fylkeslaget med å finne personer som kan ta debattene. AU skal gjennomføre tiltak for å øke antallet kvinnelige debattanter. Dette krever et godt forarbeid fra FLO ved for eksempel å oppmuntre personer til å delta på Grønn Ungdom sine skoleringsarrangement. Skolering: Kartlegge hvem som trenger skolering i fylket, og holde skolering selv eller invitere AU til å skolere Det er også fint om fylkene støtter hverandre, har god dialog og er klare til å steppe inn om et av fylkene rundt skulle ha behov for støtte. PRIORITERING AV RESSURSER Grønn Ungdom har mange dyktige og engasjerte medlemmer, men i valgkampen 2015 vil Grønn Ungdom mest sannsynlig få en del utfordringer med for eksempel å dekke alle skoledebatter. Det gjør at AU er nødt til å ha en prioritetsordning, slik at organisasjonen kan rette sine ressurser på en måte som er gjennomtenkt og målrettet. Prioritering av skoler Store skoler er viktigere ettersom vi når flere personer. Fint at våre ungdomskandidater får mulighet til å ta debatter. Hvis man har to like store skoler å velge mellom så skal man prioritere skoler som har elever som kan stemme på 16 års stemmerett. Som en siste prioritering skal man prioritere det som er mest økonomisk. POLITISKE SAKER Landsstyret (LS) har valgt å innstille på tre hovedsaker til valgkampen De tre hovedsakene LS har innstilt på er klima og fremtidens næringsliv, dyrevern og helsetjenesten i skolen. I tillegg presenteres det tre alternative hovedsaker. Disse er samferdsel, migrasjon og grønn utdanning. Når Grønn Ungdom velger hovedsaker for valgkampen 2015 er det disse som blir utgangspunktet for den fortellingen vi ønsker å levere om oss selv, og det politiske Norge. Vårt politiske budskap skal ha en tråd, som viser det politiske alternativet vi ønsker å være: et grønt kompromissløst ungdomsparti som setter alltid livsgrunnlaget først - og er et unikt politisk alternativ som sådan. Grønn Ungdom skal ha tre hovedsaker i valgkampen. Side 7 av 20

8 Hovedsak 1: Klima og fremtidens næringsliv I alle mulige sammenhenger skal Grønn Ungdom sørge for å levere følgende budskap: Vi er det politiske alternativet å gå til om man vil ha politikk som tar vare på livsgrunnlaget. Vi skal også sørge for å levere en fortelling om hvordan grønne valg må gjøres tilgjengelige og naturlige i alle norske kommuner. Da blir det viktig blant annet å presentere solid politikk om fremtidens næringsliv. Grønn Ungdom representerer den generasjonen som skal vokse opp og ta regninga for en økologisk krise voksengenerasjonen har skapt. Vi kompromisser ikke i klimapolitikken fordi vi ikke har råd til å kompromisse med kloden. Skal katastrofale klimaendringer forhindres, og i beste fall utviklinga reverseres krever det politisk handlekraft av stål umiddelbart. En omstillingspolitikk er fullt mulig. Det er på tide at voksengenerasjonen tar ansvar for å vri politikken i en klimavennlig retning og ikke sender hele regninga til oss som er unge i dag. Grønn Ungdom skal presentere seg som det selvsagte valget for alle som ser behovet for en slik omstilling. Klimasaken er Grønn Ungdoms kjernesak. Vi har høy troverdighet på alle spørsmål som angår området, og evner å vise hvor mangfoldig og omseggripende saksfeltet er. Vi har solid politikk å basere oss på, og et helt år med stortingsaktivitet som viser hvilke resultater et kompromissløst (foreløpig) lite parti evner å oppnå. Det er også i klimaspørsmål vi evner kanskje aller best å vise hvorfor det er stort behov for et grønt parti i Norge. Store partier til både høyre og venstre har sviktet massivt i klimapolitikken de siste tiåra og bærer samlet ansvar for at utslippsstatistikken i Norge raser i gal retning, mens tiden blir knappere og knappere. Historien om et Norge som har stagnert på klimafronten synliggjør behovet for Miljøpartiet de Grønne og Grønn Ungdom. Å snakke om framtidas arbeidsplasser og næringsliv gir oss mulighet til å ta med det grønne skiftet hjem. I tillegg vil det gi oss mulighet til å løfte fram problematikken om petroleumsnæringens dominerende plass i norsk skolehverdag. Fokuset på framtidas arbeidsplasser gir oss mulighet til å posisjonere oss som det ungdomspartiet som tar elevenes (arbeids-)framtid på alvor. Saksfeltet trekker fram politiske spørsmål som det er sannsynlig at vi blir konfrontert med fra både Høyre (eks. «dere vil ta fra folk jobben») og venstre (eks. fint med miljøsatsing, men vi er de eneste som har løsningen på hva disse arbeidsplassene faktisk skal være»). Å velge klima som en hovedsak i kommende valgkamp er naturlig og riktig av Grønn Ungdom. I lokalpolitisk sammenheng er framtidas næringsliv et smart område å fokusere på for å gi innhold til slagordet: tenk globalt, handle lokalt. Gjennom skolevalget vil Grønn Ungdom ved å løfte klima og framtidas næringsliv vise at: Vi tar generasjonskonflikten på alvor. Vi er det alternativet som ikke er villige til å skusle bort livsgrunnlaget til fordel for kortsiktig profitt. Vi representerer en grønn bevegelse som er på full fart fremover, og har vist stor handlekraft i løpet av det siste året på stortinget. Vi evner å våger å se de store og små sammenhengene. Vi står foran en global utfordring som alle og enhver skal kunne bidra til å løse i sitt nærmiljø og sin hjemkommune. Side 8 av 20

9 Hovedsak 2: Dyrevern Grønn Ungdom skal gjennom valgkampen vise at vi er et politisk alternativ som ser menneskeheten som del av naturen. Våre tre solidaritetsprinsipper gjenspeiler dette. Solidaritet med dyr og natur er en av disse, og kampen for dyrs rettigheter er derfor svært sentral i grønn politikk. Grønn Ungdom anerkjenner at mennesket er en del av naturen, og at også vi har et ansvar for ikke å drive overgrep om andre arter og de økosystemene som er forutsetninger for våre liv. Dyrevern er derfor en naturlig kjernesak for et grønt parti. Vi anerkjenner at dyrs egenverdi. Denne skal ikke skusles vekk på mat eller pelsindustriens alter. Dyrevern er en sak som svært mange er opptatt av. NOAHs årlige fakkeltog mot pels, er bare et av mange eksempler på at saken engasjerer og mobiliserer masse folk. Både MDG og Grønn Ungdom har et tungt eierskap til saken, og besitter stor troverdighet i spørsmål som angår dyrevelferd i husdyrhold, så vel som matproduksjon, fiskerinæring, underholdningsindustri og forskning. Det vil være hensiktsmessig av Grønn Ungdom å velge dyrevern som en hovedsak i 2015 i likhet med valgkampen i Den siste tiden har dyrevernpolitikken virkelig kommet på dagsordenen, både i kjølvannet av pelsdyrutvalgets rapport, og debatten om antibiotika i landbruket. Likevel foreslår regjeringa i statsbudsjettet å kutte i midler til Mattilsynet. Dette vil kunne redusere til at det blir enda vanskeligere å håndheve dyrevelferdsparagrafen. Miljøpartiet de Grønne har foreslått å avvikle hele pelsdyrnæringa. I tillegg foreslås det i partiets alternative statsbudsjett å styrke overføringene til Mattilsynet med 15 millioner, samt å gi 20 millioner kroner til utvikling av en norsk eller skandinavisk kyllingrase. Det er strategisk klokt av Grønn Ungdom å løfte på dagsordenen en sak hvor vi har svært solid politikk å vise til, og som både vekker engasjement hos større og større lag av befolkninga. Gjennom skolevalget vil Grønn Ungdom ved å løfte dyrevern vise at: Vi er et ungdomsparti med politikk som gjenspeiler dyrs egenverdi, og som viser i praksis den solidariteten vi har med, ikke bare medmennesker og framtidige generasjoner, men også dyr og natur. Den grønne ideologien er en ideologi også for våre fir og flerbente venner. Gjennom et år på stortinget har vårt moderparti evnet å sette flere viktige dyrevernsaker på dagsorden. De Grønne er det naturlige alternativet for dyrevernere. Hovedsak 3: Helsetjenester i skolen Grønn Ungdom skal fremme en politikk som sikrer unge menneskers livskvalitet. Uavhengig av kjønnsidentitet, alder, bosted eller helsetilstand skal elever bli møtt med respekt og forståelse og ha mulighet til å utfolde seg på skolen. Skolen har et ansvar for å ruste elevene til i møtet med samfunnet. Vi skal representere et parti som forstår at skolens primære mål er å formidle kunnskap, men at det også er skolens oppgave å styrke elevene slik at de i er i stand å reflektere rundt sosiale verdier og ferdigheter, samt forsvare egne og andres rettigheter. Skolen skal være en arena som stimulerer til et godt og sunt liv, gjennom mer fysisk aktivitet, sunnere, mer vegetarisk kosthold og større fokus på helse. Gode tilbud i helsetjenesten er et offentlig ansvar. I lokalvalgskampen blir det viktig å trekke fram at alle kommuner bør ha et tilgjengelig helsepersonell på samtlige skoler. Det skal Side 9 av 20

10 legges til rette for at 16-åringer får gratis samtale hos skolehelsetjenesten, med fokus på livsstil, fysisk og psykisk helse. Gjennom skolen skal elever ha rett på gratis psykologstøtte. Flere og bedre etterutdanningsmuligheter skal sørge for økt kompetanse i møte med personer fra andre kulturer hos skolens ansatte. I tillegg skal alle som jobber med barn og unge være bevisste på kjønnsroller og likestillingsspørsmål i det daglige. Ansatte skal ha kunnskap om LHBTIQ+-tematikk og møte alle med respekt. Skolehelsetjenesten skal systematisk jobbe for at heteronormative antagelser taes tak i, og sørge for å en normkritisk tilnærming til skolens elever og ansatte. Gjennom skolevalget vil Grønn Ungdom ved å løfte helsetjenester i skolen vise at: Vi er et ungdomsparti som viser til et skolesystem som skal likestille, inkludere og motivere. Vi tar et progressivt, normkritisk standpunkt. Grønn Ungdom ser sammenheng i unges fysiske og psykiske helse og er opptatt av at dette blir løftet opp og fram. Alternativ hovedsak: Samferdsel Pro: Contra: Enkle grønne transportvalg i nærmiljøet er grønn lokalpolitikk det er lett å formidle. Samferdsel når bredt: det gjelder kollektivtransport, det gjelder gange- og sykkelstier; i tillegg gjelder det redusering av de høye utslippene transportsektoren står for i Norge. Sammen med utfasing av petroleumsindustrien, er grønn samferdsel et av de klart viktigste politikkområdene på veien mot et fornybart Norge. Denne fortellingen vil Grønn Ungdom tjene på å levere gjennom skolevalget. Alle snakker om samferdsel, og det er trolig ikke et felt vi kommer til å skille oss ut på. Engasjerer de som allerede er i miljøbevegelsen, men favner ikke nye velgermasser. Alternativ hovedsak: Migrasjon Pro: Contra: Kjernesak som er en gren av medmenneskelig-delen av politikken vår. Gir oss mulighet til å snakke om kommunenes bosetningspolitikk. Er en sak vi kan ta eierskap til ved å være partiet som vrir retorikken, og ikke snakker om flyktninger som utelukkende sosiale og økonomiske byrder. Ofte et tema i skoledebatter. En sak som venstresida tradisjonelt har eierskap til. Side 10 av 20

11 Alternativ hovedsak: Grønn utdanning Pro: Contra: Skole er ofte et tema i skolevalgkampen Saken kan vinkles både lokalt og nasjonalt, og appellerer til både elever og studenter. GULM2014 vedtok at dette skulle være en hovedsak for GU våren 2015 (her står jo GULM2015 helt fritt til å vedta noe annet og/eller motstridende) Grønn utdanning er ikke egentlig et begrep vi har definert i noen særlig grad. Hva mener vi med dette? Utdanning som spesifikt skal legge opp til mer klimakunnskap i skolen? Eller MDG sin skolepolitikk på et mer generelt grunnlag? Å velge dette som hovedsak fordrer i alle fall mye arbeid med politikkutvikling. Arbeid som ellers kan brukes på å forberede flest mulig debattanter på saker vi allerede er tyngre på. Fordi skolepolitikk er et populært tema blant nesten samtlige av de andre ungdomspartiene, kan det hende dette ikke er en sak GU trenger forsøke å superprofilere seg på. Vi kommer uansett ikke til å sette dagsorden. ØKONOMIEN RESULTAT 2013 For valgkampen 2013 fikk vi støtte fra MDG, GU og også fra fylkene, i sum Pengene ble fordelt utover de områdene vi prioriterte; materiell, reklame, skolevalg, aksjoner og SWEaid (støtte til svensker som kom og hjalp oss under valgkampen) Vi brukte over budsjett på materiell og den sentralt styrte basilikum-aksjonen. Uten det fikk vi ikke fylkene til å ta i bruk de midlene som var tilgjengelig, og endte med et overskudd på omtrent MÅL FOR ØKONOMIEN 2015 For 2015 blir det litt annerledes. GU får en ny ordning, Frifond Organisasjon. Det innebærer at GU nasjonalt får en pott med penger, og at fylkene søker den potten for støtte til lokal aktivitet. Vi ønsker at fylkene skal bruke denne ordningen i størst mulig grad. Vi regner med å bruke omtrent av GUs budsjett på valgkamp. I tillegg regner vi med en overføring fra MDG på Størsteparten av utgiftene vil være på materiell og ansettelse av en valgkampkoordinator. Dette første budsjettet blir et veldig grovt overslag, mest for å se hvilke poster vi bør tenke på å ha med videre. Budsjett 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2015 INNTEKTER Side 11 av 20

12 Grønn Ungdom Miljøpartiet de Grønne Innbetaling fra fylkene 31, , , , , , , Deler av oppsparte midler, salgsinntekter, gaver VKK får mandat til å søke penger fra MDG SUM INNTEKTER 104, , , UTGIFTER Materiell Reklame 48, , , , , , GU nasjonalt kjøper inn material og trykke valgkmaphåndbok. På facebook. Plakater, TV, radio, film. Skal vi gjøre for GU eller MDG? SweAID 10, , Få hjelp fra Sverige Skolevalg-støtte 10, , Til reise + aksjon under valgtorg Valgtorg 8, Basilikumaksjonen 10, , Nettsidene 2, Oppdatere sidene til valgkamp. Kan MDGs side kopieres? Lønnskostnad 115, Valgkampkoordinator Reiser innad i fylkene Buffer 20, , , , For VKA til å reise rundt i fylkene For uforutsette utgifter, ekstra skolering og annet SUM UTGIFTER 104, , , RESULTAT , PRIORITERING AV ØKONOMISKE MIDLER Dersom organisasjonen skulle få endringer i de økonomiske rammebetingelsene underveis, bør midlene prioriteres som følgende 1. Videreføre dagens aktivitet 2. Ansette en valgkampskoordinator 3. Transport (leie bil i fylkene hvor det er langt til skolene) Side 12 av 20

13 4. Frikjøpe medlemmer av AU til konkrete oppgaver 5. Ansette flere 6. Markedsføring av organisasjonen i xx kanaler 7. Material MEDIA Strategi Mediegruppa innad i Arbeidsutvalget har allerede en mediestrategi som benyttes som verktøy i det daglige mediearbeidet. Denne vil bli oppdatert slik at prioritering av politiske saker og arbeidsrutiner blir samsvarende med valgkampstrategien forøvrig. Se ellers denne for omtale av nevnte kapitler. Videre følger en generell omtale av hvilke målgrupper vi vil nå gjennom media i løpet av valgkampen 2015, hvordan vi bør vinkle satsningsområdene våre, og til slutt et avsnitt om krisehåndtering. Målgruppe Det er skolevalgkampen som blir organisasjonens hovedfokus under valgkampen. Vi har i tillegg satt oss mål om synlighet og hvor mange unge som skal vite om Grønn Ungdom. Utover dette driver vi valgkamp for Miljøpartiet De Grønne, og våre naturlige målgrupper er dermed Vinkling Elever i skolealder Studenter Førstegangsvelgere Folk som er opptatt av våre hovedsaker Det er vårt oppdrag å løfte klima og grønn politikk på dagsordenen. Det innebærer både å si noe om hvor alvorlig situasjonen vi står overfor er, og samtidig opptre som løsningsorienterte når vi snakker om politikken vår. Vi er fortsatt et «friskt pust» i politikken, vil bryte opp i tradisjonell blokktenking og ønsker å legge til rette for mest mulig åpenhet. Dette betyr at vi i ekstern kommunikasjon skal forsøke å: la det gå en løsningsorientert og kreativ tråd gjennom budskapet bruke et enkelt og lite «byråkratisk språk» som både unge og mindre «politikkinteresserte» kan relatere seg til og forstå. bruke eksempler fra hverdagen, slik at folk flest kan relatere seg til politikken vår, samtidig som vi viser at grønn politikk handler om å tenke globalt. synliggjøre behovet for et grønt alternativ ved å vise hvordan vi er kompromissløse på den klimapolitikken vi foreslår, og at vi er kompetente og seriøse. Side 13 av 20

14 Rollefordeling I kapitlet «Organisering av valgkampen» foreslås det en tydelig rollefordeling som også inkluderer mediearbeid. Det er i all hovedsak talspersoner med mediegruppe som har dette ansvaret og som koordinerer mediearbeidet fra nasjonalt plan. Det er viktig at det blir tid og rom til å prioritere mediearbeidet. Krisehåndtering i media I tilfeller hvor Grønn Ungdom må ut i media og forsvare seg i tilknytning til negativt ladede saker (det være seg politiske eller apolitiske), skal alltid én person ha ansvar for den eksterne kommunikasjonen. Da det er uheldig at talspersonene assosieres utad med negative saker, er det normalt generalsekretær som representant for organisasjonens øverste ledelse, som innehar dette ansvaret. SKOLERING Vi legger til rette for to nasjonale skoleringssamlinger i samarbeid med MDG mars: Skolering for valgkampkoordinator (VKK) med MDG MDG arrangerer en samling for partiets valgkampansvarlige på Gardemoen (NB! Må ikke blandes med Grønn Ungdom sine valgkampansvarlige). Vi tar sikte på at vår nyansatte VKK er tilstede på denne samlingen april: Skolering for valgkampansvarlige VKK, i samarbeid med det nye Arbeidsutvalget, arrangerer en skoleringshelg for alle valgkampansvarlige i Grønn Ungdom mai: Listetoppsamling med MDG Alle listetopper (1.plass) er invitert, inkludert GUere. Samlingen vil gi god innføring i hva det innebærer å sitte i et fylkes-, by- eller kommunestyre og hva rollen som listetopp innebærer. GU nasjonalt må i tillegg avholde en egen del for GUs listetopper, med fokus på skoledebatter og GUs hovedsaker. Jentehelg: Et tiltak for å øke likestilling i valgkampen er å arranger en skoleringshelg kun for jenter. Formålet med helgen er først og fremst at jenter i organisasjonen får en arena der de kan treffe hverandre, få nettverk og snakke om likestillingspørsmål og eventuelle utfordringer. Det skal gjøres tydelig hvilke ressurser de er, og at organisasjonen er beredt på å bistå dem ved behov. Helga bør legges snarest etter LM og inkludere alle jenter som kan har lyst til å være ressurspersoner under valgkampen, det være seg ved å stå på liste eller å være aktiv på andre måter. I tillegg vil det blir en egen jentehelg, med skolering for jenter. AU vil utarbeide egne skoleringsopplegg som fylkene kan ta i bruk, og grunnleggende skoleringspakke for ressurspersoner som ikke har andre GUere rundt seg. Sommerleiren blir en viktig arena for å skolere mange medlemmer og dele erfaringer. Det er under sommerleiren det meste av skoleringen vil foregå. Side 14 av 20

15 MATERIELL Alt materiell skal være så miljøvennlig som mulig. Vi ønsker at materiellet skal være mer originalt enn før. Flyers kan ha en annen form enn tidligere, og må ikke være for teksttunge. En brosjyre om dyrevern, kan for eksempel være formet som en katt. Alt materiell skal utvikles for å være spennende som mulig, med gode tekster og bra design. Vi ser for oss en ordning der fylkene kjøper pakker med materiell fra nasjonalt. Vi planlegger tre størrelser på materiell-pakker, så kan fylket selv vurdere hvor mye materiell de trenger. Utover disse grunnpakkene er det mulig å bestille enkeltordrer. Grunnpakkene kan f.eks settes sammen sånn: Grunnpakke litt penger Tre t-skjorter, noen plakater, flyers, litt stash, valgkamphåndbok Millompakke litt mer penger Tre t-skjorter, noen plakater, flere flyers, en del stash, valgkamphåndbok Herregardspakke landbruksstøtte-stor sum penger 10 t-skjorter, roll-up, flere plakater, mange flyers, masse stash, valgkamphåndbok EN LIKESTILLT OG INKLUDERENDE VALGKAMP I en valgkamp kan det gå veldig raskt i svingene og man glemmer ting man ellers ville vært bevisst på. En slik ting kan være likestilling. Sist valgkamp hadde vi et underskudd av jenter i skoledebattene og dette ønsker vi å bli bedre på i år! Vi tror at jenter kanskje kan oppleve det som vanskeligere å rekke labben i været enn gutter, men rådene vi har under gjelder for å skape en trivelig og god valgkamp generelt. Mål: Flere jenter i skoledebattene Mest mulig jevnt fordeling i det utadrettede arbeidet En valgkamp der alle føler seg godt ivaretatt Hva kan vi gjøre? Vi kan bli flinkere til å spørre en ekstra gang. Dette betyr ikke at man skal presse, men det går an å lete litt ekstra etter jenter som vil lære å debattere. Vi kan starte tidlig! Hvis vi sår ideen om å debattere tidlig og lar tanken modne litt er det større sjanse for at folk får lyst. Da kan de også delta på skoleringsarrangementer og bli enda mer gira. Knytte bånd! Det er mye tøffere å gå i debatt hvis man ikke har et fellesskap rundt seg. Hvis man derimot kjenner de andre debattantene og har noen møteplasser, kan man gi hverandre råd og støtte. Side 15 av 20

16 FORHOLD MDG OG GS GU har til nå hatt tett kontakt med både MDG og GS under planleggingen av valgkamp. Det må vi fortsette å ha. MDG har invitert GU til å delta i deres valgkamputvalg som møtes jevnlig. I tillegg deltar GU på MDGs skoleringsmøter. GS sin valgkampkoordinator har jevnlige møter med GU sin VKK. Under valgkampen får GU ansvar for skolevalgene på videregående skoler. GS vil hjelpe MDG med valgkampen på høyskoler og universiteter. I tillegg er det rom for GUere til å være med på MDGs arrangementer. INTERNASJONALT I valgkampen er det veldig viktig at Grønn Ungdom er så synlige som mulig. En måte å få til det på er å invitere miljøpartister fra andre land, særlig Sverige. Slik kan vi maksimere oppslutningen om utadrettede aktiviteter når vi trenger det som mest. Det kreves følgelig tydelige forslag fra Grønn Ungdom og Miljøpartiet de Grønnes side på når/hvor/hvordan man vil få hjelp. Den internasjonale dialogen føres av internasjonal kontakt i GU-AU, i samråd med MDG. Eventuelt hjelp fra andre grønne partier skal avklares med Internasjonal kontakt og Internasjonalt Utvalg. IU er ansvarlige for å planere og gjennomføre arrangement for å få grønne partier/ungdomspartier til å støtte oss i valgkampen. Når det gjelder svenske miljøpartister bør planlegging gjennomføres i samarbeid med Miljöpartiet de gröna Oslo. Det Internasjonale Utvalgets kontakter i de grønne partiene i verden øker muligheten for Grønn Ungdom og Miljøpartiet De Grønne til å lære seg av sine søsterpartier. Det er IU sin oppgave å regelmessig sondere terrenget for å se om det finnes kunnskaper og metoder som de andre grønne partiene bruker som kan være nyttige for GU og MDG å bruke. KRISEHÅNDTERING AU skal gjøre en vurdering av hvilke kriser som kan oppstå og hvordan de skal løses. Mediekriser er behandlet som et eget punkt under mediestrategien. Hva er en krise? En krise er typisk i situasjoner der man står i fare for å tape omdømme. Det kan være at et medlem eller tillitsvalgt som er blitt arrestert for å dyrke hasj der vedkommende bor eller har kommet med en veldig aggressiv/trusselpreget uttalelse på sosiale medier. En annen situasjon er for eksempel en ulykke i forbindelse med et av våre arrangement. I slike sammenhenger kan man bli kontaktet av mediene og må svare på vanskelige spørsmål. Det kan også være en utfordring å beholde ro og orden internt. Side 16 av 20

17 Hvordan håndtere krisesituasjoner? Få oversikt/kontroll over situasjonen. Vær tilgjengelig for media og skriv ned kortfattede og tydelige svar på alle mulige spørsmål. Snakk med relevante parter og sørg for god informasjonsflyt. Begrense skadeomfanget Legg alle kort på bordet og gjør all informasjon tilgjengelig. Ikke gi informasjon før man er helt sikre selv på hva som har skjedd. Ta kritikk på alvor og ikke forsøk å forminske problemet. Vis forståelse, lydhørhet og empati. Innrøm feil hvis man har gjort feil. Gi unnskyldning uten forbehold og bortforklaringer. Forklar hva man konkret gjør for å rette opp i situasjonen og forhindre at problemet oppstår igjen. Ta hånd om organisasjonen som helhet Ta hånd om de involverte/berørte. Sørg for å ivareta de menneskelige hensynene. Alle kan gjøre feil, og det skal i de aller fleste tilfeller tilgis. Gå gjennom krisehåndteringen og hvordan situasjonen ble taklet. Hva kan man lære for å gjøre ting enda bedre neste gang. Hvem uttaler seg? Hovedregelen her bør være at bare én person uttaler seg på vegne av partiet, for å hindre uttalelser som kan komme negativt ut og gjøre situasjonen enda vanskeligere. I de fleste slike situasjoner er det naturlig at generalsekretær er den som uttaler seg. Etter valget Kommentar til valgresultatet på nettsiden dagen etter valget. Nyhetsbrev kort tid etter valget, som blant annet inkluderer presentasjon av folkevalgte GUere. Aktivt innsalg til lokale medier av folkevalgte GUere. Profilering av resultatene av de tre punktene over på Facebook løpende etter valget. ETTER VALGET Dette kapitlet skal sikra et vi etter valget Lærer av valgkamparbeidet på godt og vondt. Ivaretar aktive medlemmer som har stått på for partiet og ungdomspartiet i valgkampen. Kommuniserer hva vi har oppnådd. Side 17 av 20

18 Etter valget må vi sette av tid til å gjøre en ordentlig evaluering av hele prosessen (fra SVU ble opprettet og til gjennomført valg). Vi må ta med det som er bra og fortsette å videreutvikle det som ikke funka. Evalueringa må skje i alle ledd av organisasjonen, og bør være klart til første LS etter valget. Evalueringene skal brukes aktivt i planleggingen av neste valgkamp. Etter at VKK har gått ut av stillingen går AU over i ikke-valgkamp-modus, og fortsetter å jobbe etter arbeidsplanen vedtatt av LM. Arbeidsutvalget FLO snakker uformelt med sine fylker, og kartlegger om noen har ekstra behov for oppfølging Arbeidsutvalget vurderer behov for videre oppfølging av folkevalgte og varaer med tanke på mentorordningen (dette punktet må tilpasses kapittelet om mentorordning) og videre skolering. Folkevalgte og varaer skal omtales i senere skoleringsprogrammer. Valgkampkoordinator Valgkampkoordinator har det overordnede ansvaret for Fylkene Å utarbeide et spørreskjema til alle medlemmer. At alle fylker gjennomfører evaluering. VKK kan lage en mal for evalueringen. Lage en rapport for valgkampen basert på tilbakemeldinger fra fylkene, AU og andre sentrale personer. Rapporten presenteres på første LS og/eller LM# Utarbeide en oversikt over hvilke ungdomskandidater som er valgt eller på varaplass. Opprette kontakt med disse og vurdere om det skal opprettes et nettverk av folkevalgte GUere som holdes sammen av arbeidsutvalget. Valgkampansvarlig gjennomfører en evaluering av valgkampen i fylket, og leverer den til VKK i god tid for VKK til å utarbeide rapport for LS/LM. Fylkes- og lokallag oppfordres til å samles uformelt en eller to uker etter valget og snakke sammen. Side 18 av 20

19 VEDLEGG MANDAT OG ARBEIDSMETODE STRATEGISK VALGKAMPUTVALG Mandat Valgkampen 2015 ble første gang tatt opp i Grønn Ungdoms Arbeidsutvalg på AU , juni AU vedtok F1: Kristin Viko Rasmussen har det koordinerende ansvaret for valgkampstrategiarbeidet, og skal kalle inn til møter i strategigruppa, sørge for at møtereferatene tilgjengeliggjøres for AU og ellers tilrettelegge for at utkast til valgkampstrategi ferdigstilles innen utgangen av F2: Arbeidsutvalget lyser ut 2 plasser i valgkampstrategigruppa med søknadsfrist 1. august, for medlemmer utenfor AU. F3: Valgkampstrategigruppa består av Kristin, Anna og Isa fra AU i tillegg til to medlemmer utenfor AU En utlysning ble distribuert både via medlemsmail, interne fb-grupper og på LS. Vi fikk inn 6 søknader, og valgte ut tre medlemmer til å supplere utvalget. To av dem takket ja. Strategisk Valgkamputvalg består av Kristin Viko Rasmussen, Anna Serafima Svendsen Kvam, Isa Malina Alstedius Isene, Sabina Syed og Pål Thygesen. AU ga utvalget følgende mandat på AU , 28. august 2014 F1: Strategisk Valgkamputvalg skal innen AU-13 (13.januar) komme med forslag til en overkommelige og godt begrunnede mål for valgkampen 2015, samt en strategi for å nå målene F2: Strategien skal Inspirere fylkeslagene til å gjennomføre en engasjerende og inkluderende valgkamp med bred deltakelse Avklarer AUs rolle i valgkampen Inneha punkter om videre valgkamparbeid etter 2015 F3: SVU skal foreslå et antall hovedsaker og hvilke disse kan være fram til valgkampen F4: SVU oppløses 13. januar F5: SVU kartlegger hvilken kompetanse organisasjonen mangler for å gjennomføre en god valgkamp. F6: SVU skal skal orientere om sitt arbeid på LS03. Sammensetning Strategisk Valgkamputvalg (SVU) har bestått av Kristin Viko Rasmussen Anna Serafima Svendsen Kvam Isa Maline Alstadius Isene (i permisjon deler av høsten) Sabina Syed Side 19 av 20

20 Pål Thygesen Sara Blichner (fra oktober) Arbeid Arbeidet ble gjennomført ved at vi lagde en oversikt over hvilke saker som burde nevnes i strategien. Hver sak fikk et kapittel, som ble fordelt til gruppas medlemmer. Vi har jobbet selvstendig med våre kapitler, og sammen i mindre grupper. Omtrent hver tredje uke har vi hatt møte med alle sammen. Valgkamp stod som fast sak både på AU-møter og LS-møter, og vi har hatt jevnlige møter med MDG og GS. Vi ser for oss å dele valgkamparbeidet inn i følgende faser, hvor vi står for den første. Side 20 av 20