INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD 1.1 STATEN HAR DEFINERT FIRE HOVEDMÅL FOR MUSEUMSSEKTOREN 1.2 HVA ER ET MUSEUM?

Transkript

1 Strategisk Plan Draft 23 november

2 FRA DIREKTØRENS PULT INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD 1.1 STATEN HAR DEFINERT FIRE HOVEDMÅL FOR MUSEUMSSEKTOREN 1.2 HVA ER ET MUSEUM? 2.0 VISJON 3.0 FORMÅL 4.0 ORGANISASJON 4.1 MIDT-TROMS MUSEUMS ORGANISASJON 4.2 GROV FORDELING AV MTMS ARBEIDSINNSATS I PLAN PERIODEN 4.3 KOMMUNE TEAM 4.4 ORGANISASJON I FORHOLD TIL SESONG, BEMANNING, KOMMUNER OG ANLEGG 4.5 MUSEETS ÅRSSYKLUS 5.0 HOVEDSATSINGER 5.1 Miljø og ressurser. Mennesker og natur gjennom år. 5.2 Minner og tradisjoner i Midt-Troms 6.0 STRATEGIER 6.1 ORGANISASJONSSTRATEGI 6.2 STRATEGI HMS 6.3 FORVALTNINGSSTRATEGI Digitaliseringsstrategi 6.4 FORMIDLINGSSTRATEGI FORMIDLINGSSTRATEGI FOR FRILUFTSMUSEER OG LOKALE MUSEER FORMIDLING OG FORSKNING I MIDT-TROMS MUSEUM 6.5 MUSEUMSFORSKNING 6.6 MUSEUM SOM SAMFUNNSAKTØR STRATEGI 6.7 REISELIVSSTRATEGI 6.8 FORNYELSESSTRATEGI FORNYELSESSTRATEGI FRILUFTSMUSEER OG LOKALE MUSEER 7.0 MÅL 7.1 MÅL ORGANISASJON 7.2 MÅL HMS 7.3 MÅL FORVALTNING 7.4 MÅL FORMIDLING 7.5 MÅL FORSKNING OG KOMPETANSEUTVIKLING 7.6 MÅL MUSEUM SOM SAMFUNNSAKTØR 7.7 MÅL MUSEUM SOM REISELIVSAKTØR 7.8 MÅL FORNYELSE TEMAMUSEER FRILUFTSMUSEER OG LOKALE MUSEER 8.0 HANDLINGSPLAN 8.1 HANDLINGSPLAN TEMAMUSEER 8.2 HANDLINGSPLAN FRILUFTSMUSEER OG LOKALE MUSEER 2

3 FRA DIREKTØRENS PULT Selv et museum har en historie. Stamfedre til Midt-Troms Museum er ærverdig institusjoner som Kongvoldtunet, Sør-Senja Museum, Lenvik Museum, Bardu Bygdetun og Fossmotunet. Disse og mange andre er en del av folkesjelen i Midt-Troms region. Hvis jeg har sett lenger enn andre, er det fordi jeg står på skuldrene til kjemper. Sitatet stammer fra Sir Isaac Newton, en av historiens fremste vitenskapsmenn. Han skal ha uttalt dette med referanse til Galileo og Keplers arbeider i fysikk og astronomi, i erkjennelse av at hans eget vitenskapelige nybrottsarbeid var avhengig av den jobben disse to hadde gjort før ham. Ordene er dekkende for mitt inntrykk av det Midt-Troms Museum har utrettet i løpet av sin korte eksistens siden Ingen regionmuseum i Troms fylket har oppnådd så mye anerkjennelse som Midt-Troms Museum, men alle har hatt utfordringer pga av konsolidering, forandringer i samfunnet og andre interne vanskeligheter. Museumsarbeidere før oss etterlot en viktig arv. Vi håper at denne planen legger til rette for en ny generasjon kjemper. Slik at Midt-Troms Museum om hundre år fortsatt er sterkt og vitalt; en institusjon som produserer kunnskap og opplevelser, og kanskje mange andre produkter og tjenester som vi verken har tenkt på eller drømt om i dag. Idealisme er viktig i arbeidshverdagen, og det er faktisk årsaken til at vi som arbeider i museet strekker oss litt lenger. Jeg ser hver dag hvor stort engasjement de ansatte har for Midt-Troms Museum, og at verdier, historie, fagsyn og praksis henger sammen. Høy faglig kompetanse og sterke verdier gjør at Midt-Troms Museum vil fortsette å utvikle en helt særegen identitet. Om museet mangler midler, så satser vi allikevel på en kvalitetsøkning, som vil gjør det mer attraktivt å være med. De ansatte stiller opp med nytenkning, mot, respekt, lojalitet og raushet. Taket er høyt og porten vid. Dette er utvilsomt en fordel når den moderne verden og budsjett realiteter banker på døra. Det gode museum i et lokalsamfunn kan bare skapes i et samarbeid mellom museet, innbyggerne og kommunene. Norsk dugnadskulturen har overlevd flere epokeskifter gjennom 800 år. At dugnadskulturen har overlevd, skyldes en følelse av fellesskap og et ønske om å realisere noe som går ut over den enkeltes økonomiske muligheter. Hvert år siden 2005 har ca. 5 prosent av årsverk i museer vært frivillig arbeid. I 2004 høstet Midt-Troms Museum anerkjennelse for den betydelige frivillige innsatsen som ble gjort og for de resultatene som ble oppnådd i forhold til ofte meget begrensede ressurser. Men konsolideringsprosessen i museumsvesenet har truet samspill med frivillige virksomheter omkring kulturarv av felles interesse. Dugnadsånden er heller ikke alltid like levende etter mange år. Det dugnadsarbeidet som gjennomføres hvert år er en enorm ressurs for Midt-Troms Museum. Den ressursen må museet forvalte klokt. Ikke minst må museet sørge for at det er lett å yte frivillig innsats. En positiv holdning til å samarbeide med frivillige bør gi seg utslag i gode opplevelser for frivillige når de møter museet. Dette er viktig for å sikre god samhandling, og på sikt hindre frafall på grunn av dårlige opplevelser og skuffelser. Her er samspillet mellom de frivillige og ekspertisen i museet viktig. Bare gjennom dialog kan roller og ansvar, forventninger og muligheter, avklares mellom museet og de som ønsker å være frivillige. Hvis museet selv er aktive, vil framdriften kvalitativt bli bedre. Da vil også lokalsamfunnet se at arbeidet er til beste for alle i bygda og det kan være lettere å få forskjellige brukergrupper med. 3

4 ÅRETS MUSEUM 2004 Årets museum dekker 7 kommuner. Museumsregionen dekker et areal tilsvarende Aust- Agder eller Rogaland fylke. Museet er et ungt museum som ble opprettet i 1998, da kun med tre medlemskommuner. Senere er det kommet med ytterligere 4. Tematisk spenner museet over et vidt spekter fra naturhistorie, bergverkshistorie, forsvarshistorie, kystkultur, innlandskultur /dølakultur, urfolkshistorie (samisk kultur) husflid med mer. Museet har også ansvar for ca. 50 verneverdige bygninger og anlegg. Administrativt har blant annet museet gjort en forbilledlig innsats i konsolideringsarbeidet med inkludering og etablerinq av museumstilbud i 7 kommuner. Det er gjort en stor arbeidsinnsats i forhold til å danne et godt avtaleverk og på å få til et velfungerende styre. I tillegg har museet et godt utbygd samarbeid med frivillige lag og foreninger. Museet har bygd ut en velfungerende skoletjeneste med kun en pedagogstilling. Skoleprogrammet har aktiviteter hele året, og opplegget tilpasses den enkelte skole. I løpet av det siste året har museet hatt flere større prosjekter, blant annet rovdyrutstillinga "Carnivora" og filmen "Jakten på kveita", en dokumentar om kveitfisket på yttersida av Senja. Museet har dessuten laget en omfattende utredning om biodiversitet i kommunene som det dekker, langtidsplaner for museumsvirksomheten og sikringsplaner for museet. Et geografisk sett så omfattende museum som har utviklet så avansert spisskompetanse og planleggingsevne på så kort tid, er det vanskelig å finne. Juryen har etter nøye vurdering besluttet å kåre: MIDT-TROMS MUSEUM SOM ÅRETS MUSEUM 2OO4 Utslagsgivende for juryen har vært: Museet har integrert natur og kultur på en måte som er unik i Norge Museet har valgt å ta stilling til vanskelige spørsmål gjennom utstillinga Carnivora; om forholdet mellom mennesker og de fire store rovdyra: bjørn, ulv, gaupe og jerv. Museet presenterer hverdagshistorie gjennom tekstilutstillinga: "Varmt, vakkert og varig"' Museet har utviklet et godt samarbeid med frivillige ildsjeler. Museets arbeid med det flerkulturelle. De ambisjoner om utvikling som Midt-Troms Museum presenterer i Strategisk Plan handler først og fremst om å styrke eksisterende virksomhet slik at flere brukergrupper opplever bedre kvalitet. Det andre viktige området for utvikling er bedre forvaltning av samlingene. Museet skal utvikles i dialog med sin samtid, sine omgivelser og sine forutsetninger, til en aktuell og ansvarlig institusjon. Målene skal nås gjennom strategisk arbeid som bygger på ICOMs pilarer, god administrasjon og moderne bedriftskultur, i tråd med gjeldene lovverk. 4

5 1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD 1.1 STATEN HAR DEFINERT FIRE HOVEDMÅL FOR MUSEUMSSEKTOREN: Forvaltning: Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning. Viktige delmål vil være gode sikrings- og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene. Forskning: Forskning og kunnskapsutvikling ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling. Et delmål er økt forskningssamarbeid, både i museumsnettverket og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren. Formidling: Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. Fornying: Gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering, skal museene være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle. Et delmål vil være å utvikle digital forvaltning og formidling. (St.meld. nr. 49, s.13, ) 1.2 HVA ER ET MUSEUM? Et museum bør ikke invitere til nostalgi, men heller legge vekt på forandringenes historie: Vise i hvilken grad den fjerne fortid er et fremmed land, for eksempel, like fremmed og forunderlig for alle nålevende, hvor på kloden de måtte komme fra. Den vellykket museumsutstilling griper den besøkendes interesser, taler til følelsene i oss, våre holdninger og verdier. Et museum er ikke et bibliotek, og en utstilling er ikke en bok. Et museum er heller ikke en skole eller et universitet. Et museum er ikke en kirke eller hellig sted, og utstillingen er ikke en preken. Et museum er ikke en fornøyelsespark. Samtidig må det gode museum ha litt av alt dette. 5

6 Museene skal gi både kunnskap og opplevelse. De skal være tilgjengelige for alle og være relevante og aktuelle samfunnsinstitusjoner som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. En aktiv formidling er derfor viktig både i et demokratiperspektiv og i et allment kulturperspektiv. Dette krever aktiv tilrettelegging og ulike strategier for å nå for forskjellige målgrupper. Det innebærer også at formidlinga må være kritisk og nyskapende både når det gjelder tematikk og virkemidler. St.meld. nr. 49 ( ): VISJON Midt-Troms Museum vil bli en helhetlig institusjon som: Dyrker det kultur- og naturhistoriske særpreg i Midt-Troms, Tilbyr nyttig drahjelp i moderne samfunnsutvikling, Forsker på, formidler og forvalter fortid så vel som samtid, Tar godt vare på lokal engasjement, og Samarbeider med andre miljø på fylkes-, nasjonale-, og internasjonale nivåer. 3.0 FORMÅL Midt-Troms Museum har ansvar for en stor region km2 -- som har internasjonal strategisk-politisk betydning, store naturressurser på hav og på land og en befolkning som vil noe. Museets hovedoppgave er å samle inn, ta vare på, og formidle kunnskap om det kollektive samfunnsminnet, gjenstander og andre materielle vitnesbyrd i Midt-Troms. Museet satser på å være et utstillingsvindu for naturhistorie, kulturhistorie og utvikling relatert til fiske og havbruk, skogbruk, jordbruk, petroleum, malm og mineralressurser, og forsvaret. Museet har som mål å gi barn og voksne naturhistorisk og kulturhistorisk forståelse og ferdigheter til aktiv deltakelse. Museet arbeider for å holde handlingsbåren kunnskap i live og for å legge til rette for handlende kulturbærere. Forskningen ved museet tar utgangspunkt i sentrale temaområder i samlingene og utnytter museets nærhet til materialet og til publikum, med unike muligheter til å arbeide tverrfaglig. 6

7 4.0 ORGANISASJON Museets organisasjonsstruktur baseres på funksjonsprinsippet. Også at den enkelte får myndighet og ansvar i kraft av en bestemt fagkunnskap og stedsansvar som de innehar. Fordelen med dette prinsippet er at man får utnyttet spesialister på viktige områder. Ved dette systemet får man kryssende kommandolinjer for ansvar, ordre, myndighet og kommunikasjon. 4.1 MIDT-TROMS MUSEUMS ORGANISASJON Administrasjon LGB BK Formidlings & Forskningsgruppe KÅ KR HK DAS EM Senja - konservator Forvaltningsgruppe DAL ESA Konservator/ museumskonsulent KM 7

8 4.2 GROV FORDELING AV MTMS ARBEIDSINNSATS I PLANPERIODEN Arbeidstaker Administrasjon Formidling Forvaltning Forskning Forvaltningsgruppe DAL 1 mdvk 5 mdvk 5 mdvk 0 mdvk ESA 1 mdvk 3 mdvk 7 mdvk 0 mdvk Konservator/museums 1 mdvk 3 mdvk 5 mdvk 2 mdvk konsulent KM 1 mdvk 2 mdvk 6 mdvk 2 mdvk Formidlings- og forskningsgruppe KR 1 mdvk 5 mdvk 3 mdvk 2 mdvk DAS 1 mdvk 2 mdvk 6 mdvk 2 mdvk Senja -konservator 1 mdvk 4 mdvk 4 mdvk 2 mdvk KÅ 1 mdvk 4 mdvk 4 mdvk 2 mdvk HK 1 mdvk 4 mdvk 4 mdvk 2 mdvk EM 1 mdvk 7 mdvk 1 mdvk 2 mdvk 2 mdvk Administrasjon LGB 7 mdvk 2 mdvk 0 mdvk 2 mdvk BK 9 mdvk 1 mdvk 1 mdvk 0 mdvk Total månedsverk 26 mdvk 42 mdvk 46 mdvk 18 mdvk (132 mdvk) % Total 19% 33% 35% 13% 4.3 KOMMUNE TEAM Team Lenvik KR & DAL Team Berg, Torsken & Tranøy DAS & Senja -konservator Team Dyrøy & Sørreisa EM & LGB Team Balsfjord KÅ & ESA & KM (Aursfjordsaga) Team Bardu HK & Konservator/museumskonsulent samlingsforvaltning Team Målselv BK, LGB & KM (Kongsvoldtunet) 8

9 4.4 ORGANISASJON I FORHOLD TIL SESONG, BEMANNING, KOMMUNER OG ANLEGG Kommuner Berg & Torsken Tranøy Lenvik Dyrøy & Sørreisa Balsfjord Målselv Sommer Sommerlokaler bemanning DAS & SAnsatte Bergverksmuseum - MTT Senja - Brygga i Torsken k. konservator - MTT Senja - Skrolsvik Fiskevær - konservator & MTT, Hofsøy SAnsatte Bygdemuseum, Kaperdalen, KR & DAL & Lenvik Museum SAnsatte 2 SAnsatte Finnsnes By og Barnemuseum - MTT EM & LGB & SAnsatte ESA & KM & SAnsatte KÅ & ESA & SAnsatte KM, LGB, BK & SAnsatte Kastnes Bygdemuseum, Kramvigbrygga - MTT Vinter bemanning DAS & Senja - konservator KR, DAL, & EM Vinterlokaler Bergverksmuseum, Brygga i Torsken k. ArtSenja, Skrolsvik Fiskevær Finnsnes By og Barnemuseum MTT, Nordavindshagen, Kramvigbrygga Aursfjordsaga KÅ & ESA Fjordmuseum Fjordmuseum Fossmotunet (LGB &BK), Kongsvoldtunet (KM), Moen Mølle Høegbygget - MTT LGB, KM & BK LGB, BK & SAnsatte Bardu HK & SAnsatte Forsvarsmuseet HK & Konservator/ Bardu Bygdetun - museumskonsulent MTT, Strømsør & SAnsatte fjellgård Oransj = Åpent ved forespørsel/mulig utstillingslokaler MTT = Midt-Troms Turistinformasjon = billettsalg Konservator/ Museums konsulent Høegbygget MTT, Sundlia Forsvarsmuseet 9

10 4.5 MUSEETS ÅRSSYKLUS Vintersesong (oktober, november, desember, januar, februar, mars, april) Åpne temamuseer. Friluftsmuseer og lokale museer åpne etter behov. Foredrag Seminar/workshop Utstillinger Temporære/vandreutstillinger DKS Utvikling av Sommerutstilling fra DKS Utvikling av Sommerutstilling til permanent ustilling) Permanente utstillinger Arrangementer / Program Høytidsmarkeringer Jul Kjerringjuldag Påske Vennetreff Arbeid med samlinger Forskning Planlegging/utvikling/oppfølging Sommer sesong (mai, juni, juli, august, september) Åpne temamuseer, friluftsmuseer og lokale museer. Aktiv MTT. Arrangementer Høytidsmarkeringer Sankthansaften Olsøk Helseframbringende tiltak kulturhistoriske friluftsturer Samarbeid/deltagelse i andre kulturarrangementer, for eksempel: SommerMålselv Finnsnes i Fest Skrolsvikdager Kalottspel Bardumartnan Museum i mai skole arrangementer Barnas Museumsdag (tidlig september) XX dagene i regi av venneforeninger med kulturhistorisk bidrag fra museet Levende museum Vedlikehold på bygg og anlegg 10

11 5.0 HOVEDSATSINGER 5.1 Miljø & ressurser. Mennesker og natur gjennom år. Fra steinalderboplassen Målsnes 1 til i dag. Kultur og natur. Et historisk perspektiv på bærekraftig utvikling. Naturhistorie. Dyreliv, planteliv, geologi. Etablering av Våtmarkssenteret på Fjordmuseet i Storsteinnes utgjør første steg i den retning. Senja Geologi og Industrimuseum Bergverksmuseum på Skaland er neste steg. Primærnæring & kulturhistorie. Fiske og fangst, skog- og jordbruk. Kystkultur. Dølakultur. Ved bruk av våre mange friluftsmuseer og lokale museer. Industrihistorie. Industrihistorie er like viktig som vikingtiden! Ved Senja Geologi og Industrimuseum Bergverksmuseum på Skaland, Skrolsvik fiskevær, Aursfjordsaga og Fossmotunet vil museet belyse historisk utvikling innenfor: Bergverk -- Hamn, Skaland, videre kartlegging av ulike brudd og gruvevirksomhet. I samfunnsbetydning, år i drift og på de fleste andre måter er bergverkshistorien i Berg av størst betydning. Ikke minst siden det er et ikke-avsluttet kapittel. Kraftverk -- Innset Bardu, Hamn (viktig!), Bergsbotn (kraftverk bygget av Skaland grafittverk). Fiskeindustri -- Vi har bl.a. arkivet etter redskapsfabrikken på Finnsnes REFA. Fremtidige satsing i Tranøy & Torsken kommuner Skogbruksindustri -- f.eks sagbrug (Aursfjordsaga) og sponplatefabrikk. Jordbruksindustri -- slakteri, meieri, produksjon av jordbruksredskaper m.m. Forsvarshistorie. Fra 2vk til den kalde krigen, i tillegg de norsk skytterlagshistorie, vinterkrigen m.m. før 2vk. Soldatens stemme. Videreutvikling av Troms Forsvarsmuseum på Setermoen. 5.2 Minner og tradisjoner i Midt-Troms Handlingsbåren kunnskapssenter Handlingsbåren kunnskap er et begrep som beskriver overføringen og utøvelsen av levende kunnskap. Begrepet brukes for å forstå, beskrive og videreføre håndverk. Kunnskapen kan overføres fra for eksempel mester til elev, i form av en samhandling, i en praktisk læresituasjon, eller gjennom etterligning. Disse traderingene er en forutsetning for videreføring av kunnskap som ikke uten videre kan læres ved å lese en bok eller uttrykkes i ord, men som aktiveres når man bruker dem i handling. Midt i traderingene agerer det kulturbærende og handlende mennesket med immateriell kunnskap på ulike nivåer. Kulturbæreren er kjernen i definisjonen av immateriell kulturarv, sammen med praksiser, framstillinger, uttrykk, kunnskaper og ferdigheter. Hovedforutsetningen for at et kulturuttrykk blir vernet, er at det blir kontinuerlig utført og videreført. I både det teoretiske og praktiske arbeidet med vern av immaterielle kulturuttrykk vil det derfor være konstruktivt å bruke begreper som å arbeide aktivt med, håndtere, realisere, videreføre, overføre, sikre videre levekår, holde en praksis levende osv. Fra et metodisk synspunkt, kan begrepet vern forstås som en fellesbetegnelse for handlingene man utfører for å opprettholde og videreføre et kulturuttrykk. 11

12 Museene har bestandig hatt både materiell og immateriell kulturarv som virkefelt, blant annet gjennom å dokumentere, ivareta og formidle personhistorier, fortellinger, høytider, livsriter, hverdagsliv, håndverkstradisjoner, leker, dans og musikk. Finnsnes By og Barnemuseum Historieforståelse, historiebevissthet og historielære på barns premisser. Barndom i Nord- Norge. Bymuseum om byutvikling i Nord-Norge. Midt-Troms Historierom /digitaliseringssenter. 12

13 6.0 STRATEGIER 6.1 ORGANISASJONSSTRATEGI Midt-Troms Museum skal bli en effektiv organisasjon som særpreges av at: medlemmene har en klar forståelse av de konkrete målene de skal frem til og de er klar over hensikten med å nå målene. Noe som oppnås ved at alle medlemmene får være med på å avtale og godta målsetningene. det er åpenhet, tillit og forståelse mellom medlemmene. Organisasjonens medlemmer kommuniserer personlige følelser og innstillinger, så vel som ideer og meninger, på en åpen og direkte måte. den tar beslutninger effektivt og slik at deltakerne føler seg forpliktet til og interessert i å gjennomføre beslutningene. det er balanse mellom ønsket om å utføre oppgaven best mulig og behovet for å tilfredsstille deltakernes personlige ønsker. medlemmenes varierende kompetanse og forutsetninger blir tatt hensyn til. medlemmene føler seg fri til å komme med tanker og ideer, diskutere andres ideer og forslag, finne frem til alternative løsninger. det er en høy grad av samhold mellom organisasjonens medlemmer, uten at dette reduserer personlig frihet den er fleksibel i valg av arbeidsform for å nå mål. Arbeidsmåten tas opp til diskusjon under arbeidet hyppig. den er villig til å vurdere egen arbeidsprosess og treffe nødvendige tiltak for å effektivisere denne. deltakerne i organisasjonen føler at de lykkes i sitt arbeid, og at de utretter noe meningsfylt. organisasjonen oppnår anerkjennelse for sitt arbeid, og føler at det går fremover. ingen føler seg ikke isolert fra den øvrige organisasjonen. 6.2 STRATEGI HMS I den ideelle arbeidsplassen: Individ og gruppe skaper merverdi. Felles verdier. Det finnes tydelige mål, også for individene. Følelse av tilhørighet. Tilværelsen er håndterlig, begripelig og meningsfull. Man føler arbeidsglede. Man føler trygghet. Man føler delaktighet. Man utvikler kompetansen sin. Gode medarbeidersamtaler, som skaper en relasjon mellom leder og medarbeider. Man blir sett og får bekreftelse som individ. 13

14 Midt-Troms Museum vil bli en langtidsfrisk organisasjon. Det er fire fremtredende faktorer som bidrar til helse: felles verdigrunnlag og tydelige mål kreativt miljø der det er høyt under taket rådgivende og fremmende lederskap, og, medarbeiderskap og åpent arbeidsklima. 6.3 FORVALTNINGSSTRATEGI Grunnlaget for museumsvirksomhet ligger i forvaltningen av samlingene. Samlingsforvaltning er en kjerneaktivitet for museene. Samlingsforvaltning består av innsamling, konservering/bevaring, dokumentasjon, registrering og tilgjengeliggjøring av samlingene. Formidling og kunnskapsutvikling baserer seg på det materielle og immaterielle grunnlaget som samlingene representerer. Dette betinger at samlingene forvaltes på en god og gjennomtenkt måte, sett i sammenheng med de øvrige delene av museenes virksomhet og med planer for utvikling og oversikt over samlingenes tilstand, omfang og kvalitet. En god samlingsforvaltning bygges opp gjennom bruk av samlingsplaner, oversikt over samlingene, digitale verktøy, tilgjengeliggjøring av samlingene, samt av en bevisst forståelse av samlingens formål. Samlingsforvaltning er de prosedyrene museet følger, og det arbeidet det utfører for å sikre dokumentasjon, bevaring og tilgjengelighet. Dette inkluderer blant annet planer for utvikling av samlingene, rutiner for utlån og innlån, konservering, planer og rutiner for eventuell avhending av materiale og rutiner ved aksesjon Digitaliseringsstrategi Digitalisering er et nødvendig verktøy for en effektiv samlingsforvaltning. Forvaltning og formidling forstås i sammenheng, og nytteverdien i å digitalisere og publisere samlingene oppleves som stor. Digitaliseringsbegrepet har to ulike betydninger. En smal forståelse av begrepet vil si å gjøre eksisterende informasjon digital, gjennom skanning eller innskriving av fotografisk eller skriftlig informasjon. En bredere forståelse av begrepet vil si at digitale verktøy tas i bruk for de ulike delene av museumsvirksomheten, for eksempel samlingshåndteringen, formidlingen og forskningen. I begge disse forståelsene er digitalisering en sentral del av samlingsforvaltningen ved et moderne museum. Digitalisering er dessuten avgjørende for å kunne utvikle gode nettverk og dele kunnskap med andre museer og miljøer. 6.4 FORMIDLINGSSTRATEGI En av Midt-Troms Museums viktigste oppgaver er å legge til rette for god læring. For at det skal skje må man bruke metoder som kan være med å skape engasjement, skaperglede, humor, varme og kontakt. Midt-Troms Museum vil utvikle pedagogiske opplegg med et bredt spekter av metoder, materiell og teknikker hvor læring gjennom lek står sentralt. I det praktiske arbeidet betyr det at vi bruker håndverk, håndarbeid, musikk, teater og fortellinger for å sanse og skape forståelse for naturhistorie så vel som kulturhistorie. Museet vil ta hensyn til barn og voksnes arbeids- og innlæringspreferanser på en slik måte at det gir mestringsopplevelser, samtidig som fellesskapet med familie og sosial deltakelse 14

15 blir vektlagt. Dette gir rom for kreativitet og skaperglede på en annen måte enn når vi bare bruker hodet, slik vi har en sterk tradisjon for i vår moderne verden. Gjennom kreativ aktivitet kan vi vekke folks iboende skaperkraft og glede. Man kan lære om naturhistorie og kulturhistorie, i tillegg til å oppleve skaperglede og tilfredsstillelsen ved å ha laget noe eller løst en oppgave. Samtidig kommer også nysgjerrigheten/evnen til å undersøke/søke etter ny kunnskap inn FORMIDLINGSSTRATEGI FOR FRILUFTSMUSEER og LOKALE MUSEER Øke bevissthet om kultur og verdier. Ta vare på eksisterende bygdekultur og tradisjoner. Gi alle økt kunnskap om sin egen fortid (historie). Lære barn og unge å bli glad i sitt eget hjemsted og sin historiske fortid, og gi dem trygghet i sin egen identitetsutvikling. Være med på å fremme og utvikle nye kulturtiltak. Skape aktiviteter gjennom ulike kulturuttrykk som gir økt kunnskap og forståelse for egen og fremmed kultur. Skape et miljø og en kultur der alle grupper av befolkningen trives og føler seg hjemme. Et miljø der mennesker viser omsorg for hverandre, og for de som kommer ny til stedet. Styrke sosialt samspill mellom mennesker på tvers av aldersgrupper og kulturell bakgrunn. Styrke kvaliteten i kulturarbeidet gjennom samarbeid mellom kommunalt ansatte og de som driver frivillig kulturarbeid. Styrke kulturelt samarbeid i regionen. 15

16 6.4.2 FORMIDLING OG FORSKNING I MIDT-TROMS MUSEUM Fag/emne Ekspertise/faggrupp er Anlegg Arkeologi LGB, KR, EM, KM Kramvigbrygga, Skrolsvik Fiskevær, Kastnes Bygdemuseum, Hofsøy Bygdemuseum Kirkehistorie/ religionshistorie LGB, KR, EM Lenvik Museum, Tranøy Kystkultur KR, DAL, DAS Lenvik Museum, Skrolsvik Fiskevær, Kastnes Bygdemuseum, Hofsøy Bygdemuseum, Brygga i Torsken kommune, Kramvigbrygga Ishavsskipperne, Ishavs fiske- og fangsthistorie EM, KM, HK, KÅ, KR Fjordmuseet, Kramvigbrygga Samisk kulturhistorie KR, EM, HK Kaperdalen, Devvdesvoupmi, Bardu Bygdetun Dølakultur KM, BK, WA, DAS Bardu Bygdetun, Fossmotunet, Kongsvoldtunet, Strømsør Fjellgård Kulturmøter KR, KM, EM, WA Bardu Bygdetun Landbrukshistorie/jordbrukshistor ie LGB, ESA, KM, KR Skogbrukshistorie KM Aursfjordsaga Fossmotunet, Kongsvoldtunet, Strømsør Fjellgård, Hofsøy Bygdemuseum, Kastnes Bygdemuseum, Moen Mølle Håndverkstradisjoner KM, BK, LGB, Høegbygget, Fossmotunet, Sundlia/Handlingsbårenkunnskapssent er, Kongsvoldtunet, Bardu Bygdetun Industri & handel: bergverk & fiskeindustri LGB, DAS, KR, DAL, EM, KM Bergverksmuseum, Alverbrygga, Skrolsvik Fiskevær, Kramvigbrygga, Moen Mølle Forsvarshistorie/krigshistorie HK, KÅ, KM Forsvarsmuseet (Setermoen & Senjahesten & Lakselv & Bardufoss) Nyere tids historie: byutvikling, sentrumsdannelse, samferdselshistorie Naturhistorie Geologi, Zoologi, Botanikk KR, KM, LGB KÅ, LGB Finnsnes by og barnemuseum, Høegbygget Bergverksmuseum, Fjordmuseum Fossmotunet, Strømsør Fjellgård Barn og ungdom EM, LGB, KM, KR, KÅ Finnsnes by og barnemuseum Samlingsforvaltning DAL, ESA, Konservator/ museumskonsulent, KM, LGB Sundlia, Aursfjord, Lenvik Museum, Bergverksmuseum, Finnsnes by og barnemuseum, Fjordmuseum, Høegbygget, Forsvarsmuseet 16

17 6.5 MUSEUMSFORSKNING Museumsforskning er den forskningen som drives på museer med utgangspunkt i samlingene og for å videreutvikle samlingene. Immaterielle kulturminner, handlingsbåren kunnskap osv. kan også være gjenstand for forskning ved et museum. Forskning er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap. Forskning skal være basert på problemformulering, anerkjente vitenskapelige metoder og teoretisk forankring, og skal formidles i vitenskapelig form. Etter denne definisjonen vil ikke dokumentasjon, innsamling og kunnskapsoppbygging om samlingene kunne likestilles med forskning, selv om disse er utviklingsaktiviteter som kan være ledd i en forskningsprosess eller som kan legge grunnlag for forskning. Formidling kan være resultat av kunnskapsoppbygging, men en vitenskapelig forskningsprosess ligger ikke alltid i bunnen. Arbeidsoppgaver som teknisk konservering, vedlikehold av bygninger, utstillinger og annen formidling krever kunnskaper og faglig kompetanse, men kan bare regnes som forskning dersom de tar sikte på å utvikle ny kunnskap FORSKNINGSSTRATEGI Forskning ved Midt-Troms Museum må følgelig være samfunnsrelevant og produsere ny kunnskap som kan belyse regionens kultur og natur i fortid og nåtid fra stadig nye perspektiver. Forskning ved Midt-Troms Museum skal ivareta museets egenart og særpreg, men skal samtidig ta utgangspunkt i samfunnsaktuelle spørsmål. Dette forutsetter at forskningen knyttes til hovedtemaer i museets samlinger og at samlingene revitaliseres. Revitalisering vil si å forske på det store, mangfoldige og ofte ubenyttede kildematerialet i samlingene og videreutvikle det gjennom samtidsdokumentasjon. Nye problemstillinger og metodiske tilnærminger vil gi bedre grunnlag for å videreutvikle samlingene til å speile samtiden og for å utvikle nye tema som kan belyse sentrale sider ved dagens samfunn. Forskningen skal bidra til å utnytte samlingenes forskningspotensial, heve de ansattes kunnskaper og kompetanse, og synliggjøre Midt-Troms Museum som forskningsinstitusjon og samarbeidspartner. Forskningsresultatene skal formidles i vitenskapelig og populær form gjennom utstillinger og publikasjoner, og legger et grunnlag for museets øvrige publikumstilbud. Forskningen på Midt-Troms Museum vil ha noen kjennetegn som er spesifikke for et museum. Ett er at forskningen tematisk vil være knyttet til museets temaområder. Det andre er at forskningen må ses i sammenheng med museenes øvrige sentrale oppgaver: innsamling, bevaring og formidling. Et tredje er at museet er en viktig samfunnsinstitusjon som må stå i kontinuerlig dialog med publikum. 6.6 MUSEUM SOM SAMFUNNSAKTØR STRATEGI Midt-Troms Museum vil bli en dynamisk, reflektert og utfordrende institusjon som stiller spørsmål, sporer til debatt og erkjenner og handterer ulikskap. Grovt sett kan enn dele museets samfunnsrolle inn i tre ulike roller: Museet som kunnskapsbærer gjennom gjenstandssamlinger og arkiv, forskning og formidling. Museet som møteplass mellom institusjoner, organisasjoner, bedrifter og menneske, og 17

18 Museets rolle som politisk arena gjennom å fylle opp eller sette dagsaktuelle problemstillinger på dagsorden i samfunnsdebatten. Det samfunnet museet skal gjenspeile er i stadig endring, noe som utfordrer Midt-Troms Museum til å være en institusjon i dynamisk bevegelse. Museets rolle er å gjenspeile de samfunnspolitiske tema, gjerne gjennom å ivareta en kritisk undersøkende posisjon, mer enn å være redskap for en bestemt politikk. Sagt på en annen måte er museets rolle knyttet til samfunnspolitiske tema mer enn styringspolitiske tema. Museets rolle er ikke knyttet til det instrumentelle, men å skape forståelse for prosesser. Å vekke publikum til debatt og samfunnsengasjement kan godt være i møte med kontroversielle tema. Midt-Troms Museum ser det som sin oppgave å være filter, å peke på helheten og sammenhenger både i tid og rom, å gi langsiktige perspektiv på samspillet mellom menneske og natur og å vise at endring og kontinuitet er innebygde, dynamiske element i alle former for kulturell utvikling. 6.7 REISELIVSSTRATEGI Det er nettopp skjæringsfeltet mellom børs og katedral som gjør museene spennende og unike, både internt og i forhold til eksterne samarbeidspartnere. Midt-Troms Museum vil bli mer markedsorienterte, uten at det går på bekostning av museets oppgave om å konservere og ta vare på historie og kultur. Gjennom et aktivt samarbeid med reiselivet vil museet nå frem til flere med sin formidling. Midt-Troms Museum vil bli en motor i regionens reiseliv, og gjennom veltenkt samarbeid med kommersielle aktører øke inntektene til museet. Museet innehar en betydelig kompetanse som er etterspurt av mange kommersielle reiselivsaktører. 6.8 FORNYELSESSTRATEGI Midt-Troms Museum satser på en kraftig modernisering av museets tilbud, og en tydeligere prioritering av hva som skal satses på. For ja det er viktig at historiske gjenstander oppbevares fornuftig, men også at det som faktisk formidles og vises fram, er oppgradert og tilpasset dagens samfunn. Den viktigste grunnen til gode besøkstall antas å være et museums evne til stadig å fornye utstillingene og gi publikum nye innfallsvinkler. Museet skal bort fra pappmasjé og papirlapper med snirkleskrift i nedstøvete museumsbygg FORNYELSESTRATEGI FRILUFTSMUSEER OG LOKALE MUSEER Når det gjelder Midt-Trom Museums mange friluftsmuseer og lokale museer, skal det arbeides å fornye engasjement og rekruttering til venne- og støtteforeninger. Det mangler klare formidlings- og aktivitetskonsepter for de fleste av disse museene, som har som formål å oppfordre barn og voksne til å bli glad i sitt eget hjemsted og sin historiske fortid, og gi dem trygghet i sin egen identitetsutvikling. Det å ta vare på eksisterende bygdekultur og tradisjoner er også et vesentlig mål. Den viktigste grunnen til gode besøkstall antas å være et museums evne til stadig å fornye utstillingene og aktivitetstilbudene, i tillegg til å gi publikum nye innfallsvinkler. Her har Midt-Troms Museum seilt akterut særlig i forhold til friluftsmuseer og lokale museer. 18

19 19

20 7.0 MÅL 7.1 MÅL ORGANISASJON Øke bemanning, særlig på samlingsforvaltning, håndverk, kontortjenester og naturhistorie Utvikle en god og passende seniorpolitikk Foreta medarbeidersamtaler årlig Utarbeide stillingsbeskrivelser for samtlige. Et skriftlig formular som minimum inneholder informasjon om stillingens: arbeid- og ansvarsområder myndighetsområder (dvs. hvilke beslutninger man har fullmakt til å utføre i kraft av sin stilling) hvem er den nærmeste overordnede. Avvikle minst 8 fellesmøter hvert år, og ellers møte gjennom SKYPE el. mindre gruppemøter en gang i måned. Møtereferatene sendes ut til samtlige ansatte. Ta en felles fagtur hvert år Implementere gode administrative rutiner rundt budsjett, regnskap, lønn og personale. Andre administrative oppgaver skal løses effektivt og til museets og de ansattes beste. Profesjonelle og kollegiale samholdet skal styrkes i strategiperioden og det er et mål å skape en felles bedriftskultur. 7.2 MÅL HMS Ledelse og medarbeidere gjennom samarbeid vil styrke både helse og produktivitet samtidig gjennom sin daglige praksis. Ledelsen vil tilrettelegge medarbeideres deltakelse i beslutningstaking i forhold til prioriteringer, organisering og daglige gjøremål. Grensene for medarbeideres kontroll vil bli klarlagt. Medarbeidere vil få på denne måten tydeliggjort mandater på hvilket handlingsrom de har. Gjennom kunnskap om handlingsrommet vil ansatte oppfatte arbeidssituasjonen som forståelig, håndterbar og meningsfull. Mer fleksibilitet vil bety at ansatte vil også bli mer gjensidig avhengige av hverandre. Museet skal: 1. sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten 2. sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer 3. sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes 4. fastsette skriftlig mål for helse, miljø og sikkerhet 5. ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt 6. kartlegge og dokumentere skriftlig farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene 20

21 7. iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets- lovgivningen 8. foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt 7.3 MÅL FORVALTNING Utarbeidelse av en ny samlingsplan En strategisk samlingspolitikk er viktig for å kunne fremme en samlingsforvaltning som står i forhold til museets mål og oppgaver. En godt definert samlingspolitikk fungerer som et museumsfaglig verktøy og som et styringsdokument for museumsledelsen. ICOMs museumsetiske retningslinjer understreker viktigheten av en etablert samlingspolitikk slik: «Hvert museumsstyre skal vedta en skriftlig innsamlingsplan som bør offentliggjøres. Planen skal inneholde forhold som angår bevaring og bruk av museets eksisterende offentlige samling. Den skal klart formulere foreslåtte innsamlingsområder og inkludere retningslinjer for permanent bevaring av samlingene. Planen bør inkludere instruks angående klausulerte anskaffelser, så vel som en begrensning på mottak av materiale som ikke kan bli tilfredsstillende katalogisert, konservert, oppbevart eller formidlet. Innsamlingsplanen bør revideres minst hvert femte år. Alle anskaffelser bør være i samsvar med innsamlingsplanen og valgt ut med tanke på varig oppbevaring og ikke for fremtidig avhending.» En samlingsplan bør inneholde en oversikt over samlingene, en vurdering av samlingenes styrker og svakheter, prioriteringer for museets samlingsvirksomhet samt retningslinjer for innsamling, avhending, innlån og utlån. En samlingsplan skal fastlegge en politikk som er integrert i formidlings- og kunnskapsstrategien ved museet. Det vil si at ingen objekter erverves av museet med mindre de bidrar til å oppfylle museets mål. Det skal også utarbeides: En bevaringsplan for samlingene, som inkluderer en vurdering av tilstand og hvilken prioritet de enkelte samlingene skal ha. Bevaringsplanen klargjør ansvar og rutiner i forbindelse med arbeidet i samlingene. En sikringsplan for samlingene, som inkluderer vurdering av status og tiltak i forhold til brann og tyveri, og som klargjør rutiner og ansvar i forhold til dette. En redningsplan for samlingene, som inkluderer vurdering av beredskap, evakuering, håndtering, transport, destinasjon og ansvar/organisering av samlingene ved krise forårsaket av ytre og uforutsette omstendigheter Foto og gjenstander Midt-Troms Museum har akutte utfordringer vedrørende magasinforholdene. Det vil arbeides for en god løsning for magasinering av alle samlingstyper innen utgangen av strategiperioden. 21

22 Skaffe fullstendig oversikt over gjenstander og bevarings/sikrings situasjon få orden i eget hus. Regelmessige tilstandssjekker av gjenstander på anlegg, jfr. Samarbeidsavtale med venneforeninger Innen utgangen av 2016 satser MTM på å ha alle gjenstander/foto oppbevart ordentlig og forsvarlig, med tilfredsstillende gjenstandsmagasinering i Aursfjord, Sundlia og på Forsvarsmuseet, evt. på Lenvik Museum og Kramvikbrygga. Innen utgangen av 2016 vil 75% av samlingen bli registrert i PRIMUS og 50% skal bli gjort "tilgjengelig". Etablering av foto & digitaliseringssenter på Finnsnes By og Barnemuseum (Midt-Troms Historierom) Vedlikehold av bygningsmasse Bygningsvernet er avhengig av god ressurstilgang, både i form av kompetanse, materiell og penger. I planperioden vil det arbeides for å forsterke den eksterne finansieringen gjennom søknader og synliggjøring av utfordringene samt ved hjelp av målrettet lobbyvirksomhet overfor aktuelle samarbeidspartnere. Alt arbeid på antikvariske bygninger utføres etter gjeldende prinsipper. Museet vil fokusere på å forebygge forfall og ser at klimaregulerende tiltak er et godt verktøy i dette arbeidet. Museet vil i perioden søke å benytte klimaregulerende tiltak i enda større grad. Innen 2016 vil minst 33% av bygninger som MTM forvalter være i akseptabel stand. Følgende prioriteres: Bardu Bygdetun, Fossmotunet, Kongvoldtunet, Strømsør Fjellgård, Hofsøy Bygdemuseum og Skrolsvik brygga. Det tas også høyden for regelmessig vedlikeholdsarbeid på alle bygninger. I planperioden vil det søkes løsninger for å etablere et verksted på Sundlia. 22

23 7.4 MÅL FORMIDLING Museet vil arbeide for å forankre felles forståelse av og målsetninger for formidlingsarbeidet. Utstillinger Innen utgangen av 2016 vil utstillinger bli ferdig i Finnsnes By og Barnemuseum, Høegbygget, Fjordmuseum/Våtmarkssenter, Kveitemuseet og 50% av en ny utstilling i Forsvarsmuseet vil bli ferdig. Temporære og vandreutstillinger minst 3 per år, minst 1 egen produsert 3 DKS tilbud per år Nettutstillinger 1 per år Små permanente utstillinger på friluftsmuseer /lokale museer i hht konsept: 1 pr år = 5. Prioritert rekkefølge: Bardu bygdetun, Kastnes Bygdemuseum, Fossmotunet, Hofsøy Bygdemuseum & Kongsvoldtunet. DKS opplegg Sommerutstillinger små permanente utstillinger Video/film/billedspill -- 3 Museumsteater -- 1 Foredrag/seminar/workshop Foredrag 5 per år Seminar /workshop 1 per år Utarbeide oversikt (database) over lokale eksperter (historiefortellerer) Arrangementer Høytidsmarkeringer Samarbeid/deltagelse i andre kulturarrangementer Skolearrangementer Mai på Museum, evt. link med årets sommerutstilling Sommerarrangementer XXX dagene Barnas Museumsdag (september) Levende museum ELEMENTER: Tematisk sommerutstilling om gårdsredskaper, mat, søndag, vasking og rengjøring, slått, melk, korn og mel, årssyklus, osv. Som kan settes opp ved arrangement på anlegg etter behov, og som kanskje begynner som DKS opplegg og videreutvikles som permanent utstilling. Vis film/video. Kurs/opplæring/foredrag Barneleker og barneaktiviteter Dyr Musikk/dans/teater Bøker/artikler/andre publikasjoner Edderkoppbøker Ny utgave Tirpitz Malangseidetulykka bok MTMs fineste gjenstander bok Gammel ferdselsveier i Midt-Troms -- bok 23

24 Utarbeide hefte for 5 anlegg: minst 1 pr år 7.5 MÅL FORSKNING & KOMPETANSEUTVIKLING Det er et mål å styrke forskningen ved museet. Hvert år skal hver ansatte få minst en anledning til faglig påfyll i form av kurs/seminar /workshop. Ønsker for videreutdanning blant de ansatte skal støttes og oppfylles så langt det er mulig. Alle ansatte skal få tid (15 20%) til dokumentasjon, kunnskapsoppbygging eller forskning så langt det er mulig. Museet har behov for økt bemanning og kompetanse i håndverk, digitalisering/video/film, kontorarbeid, markedsføring, samlingsforvaltning, grafisk design, fiskeindustri, geologi, botanikk og fiske- og marinbiologi Utarbeide en Forsknings- og kompetanseutviklingsplan. 7.6 MÅL MUSEUM SOM SAMFUNNSAKTØR Etablere forhold til nye samarbeidspartnere og finne frem til gode samarbeidsprosjekter. Frivillige er en svært viktig ressurs som også gir museet mulighet til en utstrakt dialog med sitt publikum. Den største gjenytelsen er hyggelige sosiale fellesskap og følelsen av å være til nytte, men man kan anta at det også skjer en del uformell læring. Museet skal være en lærende organisasjon. Museet skal sørge for å gi frivillig mulighet til å lære nye ferdigheter og gi frivillige anledning å bidra med sin kompetanse til å utvikle museets kunnskap ved f.eks å registrere gjenstander og foto i samlingene. Museet skal i perioden arbeide for å vedlikeholde og forbedre samarbeidet med de frivillige kreftene rund de temamuseer, friluftsmuseer og lokale museer som utgjør Midt-Troms Museum. Gjennom å skape møteplasser mellom museet og de respektive støtte- og venneforeningene skal samarbeidet utvikles. Samarbeid med venne- og støtteforeninger avklares og avtalefestes i løpet av Det skal være minst 1 vennetreff hvert år med faglig innslag av interesse for de frivillige. 7.7 MÅL MUSEUM SOM REISELIVSAKTØR Etablere og drive Midt-Troms Turistkontor på Skaland, Finnsnes, Andselv, Bardu, Skrolsvik og Sørreisa. Utvikle oversikt over kulturarv-basert reiseliv i Midt-Troms. Utarbeide underlag for guide opplæring. Etablere Se Senja hurtigrute utflukt med utgangspunkt på Finnsnes By og Barnemuseum 3 produktutviklingsprosjekter sammen med reiselivsbedrifter i regionen. 24

25 7.8 MÅL FORNYELSE TEMAMUSEER Temamuseer er helårsbemannet museer med permanente og høykvalitet utstillinger /formidlingstilbud /forskningsaktivitet og muligheter for egen inntjening. Temamuseer skal ivareta lokal kulturhistorie, samtidig som de fokuserer på hele regionen i forhold til et større tema. Bergverksmuseum på Skaland Senja Geologi og Industrimuseum Finnsnes By og Barnemuseum Fjordmuseet/Våtmarkssenter/Biologisk Forskning- og Formidlingsstasjon Handlingsbåren Kunnskapssenter/Høegbygget på Andselv & Sundlia Troms Forsvarsmuseet på Setermoen Senja Geologi og Industrimuseum. Bergverksmuseum på Skaland Senja geologi- og industrimuseum vil vekke interessen for geologi og industrihistorie i hele regionen. Hva hadde Nord-Norges landskap vært uten en 65 millioner år gammel opptur og istidenes graving? Museet vil formidle kunnskaper og opplevelser om geologi i Midt-Troms, deretter forskning, teknologi og bruk av disse ressursene godt forankret i og levendegjort ved historie på Fjellet. Hvordan har dette betydning for oss i dag, på samfunnet og på miljø? Hvor hadde Nord-Norge vært som samfunn uten sin bergverkstradisjon? I Nord-Norge har det vært alt for lite fokus på den geologiske historien om tapte verdenshav, kontinenter i bevegelse, vulkaner og isbreer. Våre fjell har rike historier som få kjenner. Lokalt kjenner man kanskje til bestigelsene og fjellets funksjon som sjømerker, men få vet at toppene lå på havnivå på dinosaurenes tid. Det er slike geologiske historier som er viktig å få frem. Mange er interessert i hvordan naturen blir dannet. 25

26 Å ta mineralrikets ressurser i bruk har spilt en viktig rolle i Nord-Norsk historie. Regionen er rik på mineralske ressurser. Dette sammen med lang tradisjon innen utvinning av mineralressurser og et godt industrielt miljø gjør at regionen har et stort framtidig potensiale for industriutvikling innen mineralsektoren. Nord-Norge er i ferd med å befeste sin posisjon som landets største bergverksregion. Også i fremtiden kan Norges fjell betale Norges gjeld! Finansieringsbehov: anslagsvis 40 mill., inklusiv utstillingen 26

27 Fjordmuseet/Våtmarkssenter/Biologisk forsknings- og formidlingsstasjon Det er nylig etablert et samarbeid med fylkesmannens miljøvernavdeling og DIRNAT som gjelder videreutvikling av Fjordmuseet som et nasjonalt våtmarkssenter. Første produktet i dette samarbeidet var åpningen av en utstilling (finansiert av Fylkesmannen i Troms, kr ,-) om våtmarksfugler 25.mai MTM har nettopp fått et tilskudd på kr ,- fra DIRNAT til utvikling av fasiliteter og undervisningsopplegg og utstyr. Neste steg er opparbeidelse av utearealet. Balsfjord kommune har rike tradisjoner når det gjelder ishavsfangst og fiske og fangst i polare strøk. En del av utstillingslokalene på Fjordmuseet skal også brukes til en fiske- og fangstutstilling. Biologiske verdier i Balsfjordsystemet På mange måter en unik fjord i Nord-Norsk sammenheng Grunn terskelfjord med begrenset vannutveksling Stedegne silde- og loddestammer samt torsk som tilbringer hele livet i fjorden Rike plante- og dyreplanktonsamfunn Nise, kvitnos og spekkhogger besøker jevnlig Balsfjorden, oter forplanter seg i alle de tre naturreservatene i fjorden Artsrike og store forekomster av både bivalver, fjæremark (Annelida) og diverse andre marine virvelløse dyr på mudderflatene og på dypereliggende lokaliteter Fuglelivet i Balsfjordsystemet Vårtrekket start i mars/april; opptil 3000 tjeld, 1000 stokkender, tusenvis av fiskemåse o.a. dukker opp I april/mai kommer mindre antall av diverse spover (lappspove, storspove, svarthalespove), rødstilk, grønnstilk, strandsnipe og gluttsnipe 27

28 Når sild og lodda gyter i april og mai har arter som ærfugl, sjøorre og havelle gode dager; antallet havelle og sjøorre kan nå 5500 og 3500 individer; ærfugler opp mot 3000 Andre besøkende er brunnakke, toppand, og opptil 200 horndykkere og selvsagt mindre antall av stor- og smålom Våtmarkssenter i Balsfjord -- noen fordeler Potensialet for økoturisme i området er meget stort Nærheten til E6 er en stor fordel Våtmarkssenteret kan i fremtiden også knyttes opp mot andre naturforvaltningsoppgaver i regionen, som naturoppsyn, nasjonalparksentre, o.l., også med tanke på nyansettelser og arbeidssted Det finnes allerede en bok om Balsfjord Våtmarkssystem (Strann et al. 2011); andre informasjonsmedier vil med tiden produseres og disse sammen med andre naturfaglige produkter vil kunne selges på senteret (informasjonsbrosjyrer for barn, Midt-Troms Museums to-binds verk om norske edderkopper, diverse feltbøker og fuglebøker), etc. Sørkjosleira kan knyttes opp mot den kulturhistoriske på en naturlig måte på dette senteret tilrettelagt helleristningsfelt på Tennes Det vil satses mye på å lage undervisningsopplegg for barn og unge, her har Midt- Troms Museum allerede lang erfaring og egen museumspedagog 28

29 29

30 Finnsnes By og Barnemuseum Etablering av Midt-Troms Museum på Finnsnes, hvor det er både en større befolkningsbasis og betydelig turiststrøm (særlig via Hurtigrute), er i første omgang være knyttet til ivaretakelse av turistinformasjonstjenester for Lenvik kommune (Midt-Troms Turistkontor). I første halvdel av 2013 vil museet bli samlokalisert med Kunnskapsparken AS (sammen med biblioteks- og utdanningstjenester). I tråd med profilering av Finnsnes som en barneby, er idéen om et barnemuseum blitt lansert. Det vil i så fall være det første av sitt slag i Norge. Museet er viktig innenfor det regionale utviklingsarbeidet, blant annet som et element innenfor småsamfunnssatsing og relatert til kultur og næring. Da Finnsnes er et nivå II senter i Troms fylke, et museum på Finnsnes vil også bidra til vitaliseringsprosessen og utviklingen innenfor næring, kultur og utdanning for hele regionen. Finansieringsbehov: Økning på anslagsvis kr. 2 mill. i årlig tilskudd, i tillegg til engangsbeløp på kr. 2 mill. til utvikling av permanent utstilling Finnsnes By og Barnemuseum, 1.etasje og mezzanin 30

31 Barnemuseum. Historieforståelse, historiebevissthet og historielære på barnspremisser. "Kjenner man ikke fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å skape fremtiden." Historisk innsikt bidrar til å forstå ens egen samtid bedre, og til å forstå at en selv er del av en historisk prosess og skaper historie. Alle mennesker er historiske. Alt du gjør, har gjort, kommer til å gjøre, har satt sine spor i historien. Selvfølgelig har noen satt et mye større spor enn andre, men uansett hvem du er har du gjort en forskjell. For å forstå historien må barn vite hva som har skjedd i fortiden. Barn må forstå hva som har skjedd og se sammenhenger mellom forskjellige hendelser opp igjennom historien. Historieforståelse bidrar til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt i menneskers tanker, liv og handlinger i ulike tidsepoker og kulturer. Historieforståelse bidrar til å øke forståelsen for at alle samfunn representerer verdier og holdninger som er resultater av historiske prosesser. Historiebevissthet gir grunnlag for refleksjon over egne verdivalg. Det fremmer toleranse, gjensidig respekt og forståelse for menneskerettighetene. Det stimulerer til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet ved å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning. Historiebevissthet har stor betydning for hvordan barn forstår og oppfatter seg selv og samfunnet, og for hvordan den enkelte skaper sin identitet og tilhørighet med andre. Finnsnes By- og Barnemuseum vil hjelpe barn og unge til å danne seg et positivt og balansert bilde av sin egen så vel som andre kulturer. Målet er å stimulere barn og unge mellom 3 og 15 år til å ha evnen til stadig å redefinere sine holdninger i forhold til en verden i hurtig forandring. Redskapene i en slik formidling er i dette tilfellet historieforståelse og historiebevissthet, kanskje først og fremst gjennom bruk av gjenstander, som barn og unge kan håndtere og bruke. Selv om informasjonssiden er viktig, blir det i enda større grad lagt vekt på emosjoner som undring, begeistring og respekt. Det kan vises hvordan gjenstandene reflekterer forandringer og er knyttet til enkeltpersoners historie, om hvordan det er å flytte fra ett sted til et annet, hvordan en da bringer med seg noen gjenstander og lar andre være igjen. Barn vil lære om ulike kulturelle og personlige kontekster. Tyngdepunktet ligger hele tiden på hva gjenstanden betyr for noen, og på at barna selv må danne seg oppfatninger. Midt-Troms Museum vil hjelpe barna til å oppspore historien bak gjenstandene. På veien vil de kanskje gå gjennom forskjellige miljø og finne fotoalbum, tekster, spill og ting som forteller dem mer og mer om hver gjenstand. Nøkkelord skal bli: å tiltrekke gjennom nysgjerrighet, deretter å oppøve ansvarsfølelse. Og humor vil brukes aktivt til å aksentuere problemstillinger og inspirere til diskusjoner. Barn og unges kompetanser er foranderlige og formbare. De endrer seg med samfunnets utvikling og med nye forventninger og krav til den kommende generasjon, men de formes også av barna og de unge selv og av den kulturen de vokser opp i. Barn og unger vokser også i dag opp i et miljø der ting forteller en historie. Men det er slik at når vi kjøper nytt og bytter ut hele tiden, tar vi vekk noe av fundamentet i hverdagen. Kulturhistorisk formidlingen har generelt vært veldig bundet av å bruke ord på det vi ser, i opplæringsøyemed. Kunnskap er viktig, men som oftest har det blitt tolkningsoverleveringer fra formidler til publikum, og ikke noe mer. Det er viktig å fornye kulturhistorisk formidlingen ved å 31