Ullensvang herad. Møteinnkalling Plan- og ressursutval

Transkript

1 Ullensvang herad Møteinnkalling Plan- og ressursutval Møtedato: Møtestad: Telefonmøte Hugs oppgi telefonnummer! Møtetid: Kl. 08:30 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf slik at varamedlem kan kallast inn. Varamedlemer møter etter nærare innkalling. Dokument som ikkje er tilsende, kan du få kopi av på heradshuset. Dokument som ikkje er offentlege, vil berre verta sende til dei faste medlemene. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. vert innkalla Parti Sakliste Sak nr. Saktittel 049/11 Godkjenning av møtebok /11 Gnr. 138, bnr. 4 - Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom - Søkjar: Vidar Jåstad 051/11 Gnr. 138 bnr. 2 Bråvollslia. Konsesjon ved overtaking av fast eigedom. Søkjar: Hardangertun eigedom A/S 052/11 Gnr. 65 bnr. 3 Velure. Søknad om konsesjon, tidsavgrensa dispensasjon frå krav til buplikt. 053/11 Gnr. 138, bnr. 2 - Søknad om deling av grunneigedom- Opplysningsvesenets fond 054/11 Gnr. 128, bnr. 1 - Djønno - Omdisponering av jordbruksareal, juletre - Bodil Hallanger 055/11 Kommunale retningsliner for handsaming av motorferdslesaker i Ullensvang herad Ullensvang herad 07. november 2011 Steinar Langesæter leiar Side 1 av1

2 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Plan- og ressursutval /11 LOST Avgjerd av: Plan- og ressursutvalet Saksansv.: Linn Merete Østerbø Arkiv: Utv/sak nr- Objekt: J.post id. 11/11666 Arkivsaknr 11/ GODKJENNING AV MØTEBOK Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik ho ligg føre.

3 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Plan- og ressursutval /11 TSTE Heradsstyret TSTE Endeleg vedtak i: Heradsstyret Saksansv.: Trond Steine Arkiv: GBNR- 138/4, N Objekt: J.post id. 11/8430 Arkivsaknr 11/837-2 GNR. 138, BNR. 4 - SØKNAD OM KONSESJON VED OVERTAKING AV FAST EIGEDOM - SØKJAR: VIDAR JÅSTAD Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Vidar Jåstad Gnr. 138, bnr. 4 - Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom - Søkjar: Vidar Jåstad Vedlegg: Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: nr 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) Saksutgreiing: Opplysingsvesenets Fond er eigar av gnr. 138, bnr. 2 på Bråvoll. Dei ønskjer no å dela eigedomen i to like store teigar og overdra desse til lokale næringsutøvarar. Totalt utgjer eigedomen om lag 1000 dekar. Det omsøkte arealet i denne søknaden utgjer om lag 500 dekar, det meste skog. Søknaden gjeldt den nordre delen av eigedomen 138/2, lengst ute i Bråvollia. Konsesjonssøkjaren er Vidar Jåstad. Han er eigar og drivar av gnr. 144, bnr. 1 på Auganes. Han driv òg med planteskuledrift i Bråvollia. Ervervet han no søkjer om konsesjon for, er knytt opp mot planteskuledrifta. Denne vert drive på areal som tidlegare er delt frå 138/2. Han ønskjer no kjøpa ytterlegare areal for å kunna satsa vidare på planteskuledrift. Kjøpesummen er sett til kr I tillegg kjem overdragingskostnader som kjøparen må betala. I kommuneplanen er arealet definert som LNF-område. Området er rasfarleg, dette er søkjaren kjend med. Etter gjeldande delegasjonsreglement er det heradsstyret som fattar vedtak i saka.

4 Vurdering: I konsesjonslova går det fram følgjande 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Rådmannen meiner ein ved å gje konsesjon i saka ivaretek føremåla i konsesjonslova. Ein oppnår òg positiv verknad i høve til punkta i 9. Slik stoda er i dag når det gjeldt planteskuledrift kringom, vil område som ligg isolert til, særleg frå frukthagar, vera stadig meir viktig. Dette skuldast sjukdomstilhøve, regelverk i høve til import av plantematerial (grunnstammar og liknande) og anna. Å satsa vidare i tilknyting til planteskulen i Bråvollia vil vera framtidsretta og viktig for fruktnæringa. Rådmannen meiner at ein ved å gje konsesjon i saka med dette legg til rette for styrkjing både av arbeidsplassar og busetnad i området. Det er ingen merknadar til kjøpesummen eller andre av punkta nemnd i kjøpekontrakten av Ut frå ei samla vurdering rår difor rådmannen til at det vert gjeve konsesjon i saka Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1 Vidar Jåstad, 5780 Kinsarvik får innvilga konsesjon ved overtaking av halve arealet, om lag 500 dekar, frå gnr. 138, bnr. 2, Bråvoll i Ullensvang 2 Det er eit vilkår at eigedomen skal samanføyast med tidlegare frådelt areal til planteskuledrift, og drivast som ei driftseining.

5 3 Det er ingen merknader til kjøpesummen. Vedtaket vert gjort med heimel i konsesjonslova av 28.november 2003.

6 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Plan- og ressursutval /11 TSTE Heradsstyret TSTE Endeleg vedtak i: Heradsstyret Saksansv.: Trond Steine Arkiv: GBNR- 138/2, N Objekt: J.post id. 11/8502 Arkivsaknr 11/866-2 GNR. 138 BNR. 2 BRÅVOLLSLIA. KONSESJON VED OVERTAKING AV FAST EIGEDOM. SØKJAR: HARDANGERTUN EIGEDOM A/S Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Hardangertun Eigedom A/S Gnr. 138 bnr. 2 Bråvollslia. Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom. Søkjar: Hardangertun eigedom A/S Vedlegg: Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: nr 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) Saksutgreiing: Opplysingsvesenets Fond er eigar av gnr. 138, bnr. 2 på Bråvoll. Dei ønskjer no å dela eigedomen i to like store teigar og overdra desse til lokale næringsutøvarar. Totalt utgjer eigedomen om lag 1000 dekar. Det omsøkte arealet i denne søknaden utgjer om lag 500 dekar, det meste skog. Søknaden gjeldt den søndre delen av eigedomen 138/2, nærmast Kinsarvik. Konsesjonssøkjaren er Hardangertun Eigedom as v. Dag Instanes. Dei eig og driv verksemdene Hardangertun og Mikkelparken i Kinsarvik. Dei eig frå før eigedomane 138/25, 138/37, 138/39, 138/ 45 og 138/46. Ervervet dei no søkjer om konsesjon for, grenser mot eigedomen 138/45. Denne vart kjøpt av Ullensvang Herad i 2008 i samband med planar om utviding av aktivitetstilbodet i Familieparken. Ved å få konsesjon som omsøkt for halve 138/2, sikrar ein seg i følgje søkjar naudsynt grunnlag for vidare satsing. Dei skriv i søknaden at ein ønskjer etablera Mikkelskogen i samband med Mikkelparken. Dessutan ønskjer dei å driva med skogsdrift der dette er råd å driva.

7 Kjøpesummen er sett til kr I tillegg kjem overdragingskostnader som kjøparen må betala. I kommuneplanen er arealet definert som LNF-område. Området er rasfarleg, dette er søkjaren kjend med. Etter gjeldande delegasjonsreglement er det heradsstyret som fattar vedtak i saka. Vurdering: I konsesjonslova går det fram følgjande 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Rådmannen meiner at søknaden er i samsvar både med føremåla ( 1 ) og med 9 i konsesjonslova. Søkjaren; Hardangertun Eigedom as har satsa mykje på å utvikla både Familieparken og Hardangertun dei siste åra. Dette har ført til ei stor auke i talet overnattingar og vitjande. Dette har igjen gjeve positive ringverknadar for heile området. Når dei no søkjer om konsesjon for overtaking av 500 dekar tilgrensande areal, er dette for å kunne vidareutvikla dei tilboda dei har i dag med opplevingsturisme. Den delen av arealet dei ikkje skal nytta til det, vil dei driva tradisjonell skogsdrift. Rådmannen meiner at søknaden samsvarar med føremåla og innhaldet elles i konsesjonslova. Ervervar har konsesjonsforholdet i orden. Ervervet fører ikkje til driftsmessig uheldige løysingar. Vidare vil òg ivareta omsynet til heilskapleg ressursforvalting og kulturlandskapet. Ikkje minst meiner ein at kjøpesummen tilgodeser ein forsvarleg prisutvikling. Når det gjeldt ei framtidig utvikling av området, må dette vera i samsvar med kommuneplanen. Heile området er skredfarleg. Det må lagast ein skredrapport som syner kva som må gjerast for å nytta området tilknytt familieparken. eller andre av punkta nemnd i kjøpekontrakten av

8 Ut frå ei samla vurdering rår difor rådmannen til at det vert gjeve konsesjon i saka Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1 Hardangertun Eigedom AS, 5780 Kinsarvik får innvilga konsesjon ved overtaking av halve arealet, om lag 500 dekar, frå gnr. 138, bnr. 2 mot sør, Bråvoll i Ullensvang 2 Det er eit vilkår at eigedomen skal samanføyast med 138/45 og 138/46. 3 Det er ingen merknader til kjøpesummen. Vedtaket vert gjort med heimel i konsesjonslova av 28.november 2003.

9 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Plan- og ressursutval /11 TSTE Endeleg vedtak i: Plan og ressursutvalet Saksansv.: Trond Steine Arkiv: GBNR- 65/3, N Objekt: J.post id. 11/11053 Arkivsaknr 11/895-2 GNR. 65 BNR. 3 VELURE. SØKNAD OM KONSESJON, TIDSAVGRENSA DISPENSASJON FRÅ KRAV TIL BUPLIKT. Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Anette Pukerud Gnr. 65 bnr. 3 Velure. Søknad om dispensasjon frå buplikt. Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Konsesjonslova av 28.nov Saksutgreiing: Anette Pugerud er eigar og drivar av gnr, 65, bnr. 3 på Velure. Av di ho hadde odelsrett overtok ho garden konsesjonsfritt etter ein farbror som brått døydde. Grunna storleiken, er det krav om å busetja seg på garden innan eit år etter overtakinga. Ho fekk skøyte den 6. august Ho søkte den 23. juni 2011 om konsesjon for erverv av den nemnde garden. Årsaka er at ho ikkje greier oppfylla kravet om å busetja seg på garden innan eit år etter at ho fekk skøyte. Ho søkjer om ei utsetjing på fire år i høvet til kravet om buplikt. Dette grunngjev ho med at ho studerer medisin ved universitetet i Bergen. Ho har att eit år av studiane. Etter dette har ho 1,5 år med turnusteneste. Garden er oppført med 41,2 dekar innmark. Av dette vert 32 dekar nytta til fruktdyrking. Bruket har 32 dekar produktiv skog. Totalt står bruket oppført med eit totalareal på 84,9 dekar. På garden er våningshus og kårhus, driftsbygning, hytta i fjellet, naust, eldhus og ei uteløa. Med unnatak for våningshuset som er frå 1980 er dei andre bygningane oppgjeve å vera i heller dårleg stand. Våningshuset vert i dag bortleigd til ein barnefamilie. I det andre huset bur tanta til søkjaren. Ho kjem òg frå garden.

10 Søkjaren står sjølv for drifta. I tillegg til seg sølv, sambuar og nærmaste familie, leiger ho inn ein person i vekstsesongen. Når ho ikkje er tilstades sjølv, er det far hennar som står for drifta og tilsynet. Han er fødd og oppvaksen på garden og er i dag pensjonist. Han og kona bur på ei tomt som tidlegare vart delt frå 65/3. I 2009 vart delar av konsesjonslova endra. Mellom anna kan ein ikkje lengre søkje om fritak frå buplikt. Eigarar som ikkje kan eller vil oppfylla dette kravet må søkja om konsesjon. Kommunen tek då stilling til om ein skal gje konsesjon for ervervet med midlertidig eller varig fritak frå buplikta, eller om ein vel å ikkje gje konsesjon. Etter gjeldande delegasjonsreglement er det plan- og ressursutvalet som fattar endeleg vedtak i saka. Vurdering: I konsesjonslova sin 6. (bopliktens innhold)står det: Erverver som etter 5 annet ledd har boplikt på en eiendom, skal ta eiendommen som sin reelle bolig. En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i eller i medhold av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering. Vidare i 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. I høve til 6 i konsesjonsloven er det semje om at bruket har eit innmarksareal som gjer at det er knytt buplikt til eigedomen. Dette har søkjar òg stadfesta då ho overtok eigedomen gjennom eigenfråsegn om konsesjonsfridom. For søknaden er det positivt at søkjaren har sterk tilknyting til garden og aktar å busetja seg her med familien sin. For vurderinga tel det enno meir at garden vert driven på forsvarleg vis og at omsynet til ein heilskapleg ressursforvalting og kulturlandskapet vert ivareteke. Det er

11 og viktig for utfallet at det bur folk i begge husa på garden, og at dette er pårekneleg i høve til perioden søkjaren søkjer om fritak frå buplikta for. Rådmannen meiner søkjaren gjennom måten å organisera drift og busetnad på bruket på, syner at ho er skikka til å driva eigedomen. Når ein kjenner omstendene kring overtakinga av garden, meiner rådmannen at søkjaren har løyst dei ulike utfordringane bra. Gjennom eit godt nettverk og ei god organisering, er garden i god drift, og husa vert nytta som heilårs bustad for to ulike husstandar. Rådmannen meiner ein bør vera positiv i høve til å la søkjaren få fullført utdanninga ho er i gang med. Det bør òg gjevast ei viss omrømingstid til å få seg arbeid i distriktet etter fullført utdanning. Rådmannen rår difor til at det vert gjeve konsesjon som omsøkt for overtaking av gnr. 65, bnr. 3 til Anette Pugerud. Det bør òg gjevast eit tidsavgrensa fritak på fire år, slik ho har søkt om. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Med heimel i konsesjonslova 9 vert Anette Pugerud gjeven konsesjon for erverv av gnr. 65 bnr Med heimel i konsesjonslova 11 vert det sett som vilkår om 5 års buplikt for konsesjonen. Det vert gjeve utsetting frå buplikta i 4 år, og buplikta gjeld frå Med heimel i konsesjonslova 11 vert det og sett som vilkår at eigedomen vert nytta som heilårsbustad fram til buplikta trer i kraft. 4. Dersom Anette Pugerud sjølv buset seg på eigedomen, og har eigedomen som reell bustad, jf. 6 i konsesjonslova, er buplikta avgrensa til 5 år rekna frå registreringa i folkeregisteret.

12 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Plan- og ressursutval /11 TSTE Endeleg vedtak i: Plan- og ressursutvalet Saksansv.: Trond Steine Arkiv: GBNR- 138/2, N-585 Objekt: J.post id. 11/10528 Arkivsaknr 10/ GNR. 138, BNR. 2 - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIGEDOM- OPPLYSNINGSVESENETS FOND Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Statskog SF Gnr. 138, bnr. 2 - Ullensvang prestegard - Avg sal/innløysing - Rekvisisjon av deling og oppmålingsforretning - Rekvirent: Opplysningsvesenets fond 3 I Terje S. Bråvoll Kopi av brev, vedk kjøp av opprinneleg gnr. 138 bnr. 2/4 Bråvollslia 2 U Statskog SF Gnr. 138, bnr. 2 - krav om deling/oppmålingsforretning - Rekvirent: Opplysningsvesenets fond 4 I Advokatfirmaet Harris DA v/ Ole-Bjørn Aase 5 U olebjorn.aase@harris.ovf. no, Ullensvang prestegard. Gnr. 138 bnr. 2. Salg av areal til Hardangertun Hytter og Familiepark AS - Ynskjer attendemelding på status i saka Vedr. konsesjonar og frådeling på gnr. 139, bnr. 2 i Ullensvang Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Jordlova av 12. mai 1995 Saksutgreiing: Eigar av gnr 138, bnr. 2 Bråvollia i Ullensvang er Opplysingsvesenets Fond. Eigedomen ligg like ved Kinsarvik og er på 1178 dekar. Dei ønskjer no dela eigedomen i to like store parsellar, og selja dei. Eigedomen består i hovudsk av skog, i alt 870 dekar. Av dette står om lag 580 på høg bonitet. Det er bygd vegar for skogsdrift i dei nedste delane av skogen. Eigedomen har ikkje jordbruksareal, men tre andre gardar på Bråvoll har frå gamalt av beiterett på 138/2. Når det gjeldt beiteretten, er dette eit privatrettsleg spørsmål som heradet ikkje tek stilling til i si handsaming av saka.

13 Saka dreier seg om ein eigedom som skal seljast vidare til lokale næringsutøvarar. Tidlegare er det delt frå 11 dekar frå 138/2 i samband med etablering av ein planteskule. Det er eigar og drivar av denne som no ønskjer kjøpa eine halvdelen av det omsøkte arealet. Den andre kjøparen driv med reiseliv i Kinsarvik. Før konsesjonssøknadane frå desse kan handsamast, treng eigar løyve til å dela eigedomen i to like delar. Eit samtykke for slik deling er utgangspunktet for konsesjonssøknadane. Å dela bruket i to krev heimel i jordlova sin 12 om deling. Det er plan- og ressursutvalet som fattar vedtak i sak. Vurdering: I jordlova sin 12 om deling går det fram: Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Å dela ei driftseining er i utgangspunktet ikkje noko ein ønskjer. Dette går klart fram av jordlova. Samstundes gjev lova opning deling ved dei punkta som er nemnde i lova. Denne saka skil seg ved at det er Opplysingsvesenets Fond som er seljar. Ved å dela den nemnde teigen for så å selja desse vidare til lokale næringslivsaktørar, legg ein etter rådmannen si vurdering opp til å styrkja ressursgrunnlaget for desse. Rådmannen meiner at lokalt eigarskap i dei fleste tilfella er å føretrekka framfor eigarar utanfrå. Opplysingsvesenets Fond er i ferd med å selja ei rekkje eigedomar kringom i landet. At dei i denne saka ønskjer selja til lokale og aktive næringsaktørar er positivt. Ei deling vil etter rådmannen si vurdering ikkje medføra ulemper for framtidig landbruksdrift i området. Delinga vil heller ikkje ha negative følgjer for kulturlandskap eller for ålmenta si tilgang og bruk av området. Rådmannen har heller ingen merknadar i høve til naturmangfaldslova ( 8-12). Rådmannen rår overfor natur- og ressursutvalet til at det vert gjeve løyve til frådeling som omsøkt. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Med heimel i jordlova sin 12 om deling, vert det gjeve løyve til deling av gnr. 138, bnr. 2, Bråvollia, til to like store parsellar på om lag 585 dekar. Det vert sett vilkår om at det vert gjeve konsesjon for erverv av desse to parsellane i desse sakene.

14 Rett utskrift Dato: Kopi til: Hardangertun Hytter og Familiepark AS Statskog SF

15 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Plan- og ressursutval /11 TSTE Endeleg vedtak i: Plan og ressursutvalet Saksansv.: Trond Steine Arkiv: GBNR- 128/1, N-640 Objekt: J.post id. 11/10772 Arkivsaknr 11/ GNR. 128, BNR. 1 - DJØNNO - OMDISPONERING AV JORDBRUKSAREAL, JULETRE - BODIL HALLANGER Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Bodil Hallanger Gnr. 128, bnr. 1 - Djønno - Søknad om omdisponering av jordbruksareal - Bodil Hallanger 3 N lmok3@ullensvangkomu ne.no, Gårdskart 128/1 Vedlegg: Saksdokument 3 - kart Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: LOV nr 23: Lov om jord (jordlova) Saksutgreiing: Bodil Hallanger er eigar og drivar av gnr 128, bnr. 1,Djønne. Ho søkjer om løyve til å omdisponera 7,8 dekar jordbruksareal. Føremålet med omdisponeringa er juletreproduksjon. Det omsøkte arealet ligg ovanfor tunet. Arealet grensar mot to ulike nabobruk;128/6 mot nord og 128/2 mot sør. I tilknyting til det omsøkte arealet ligg det ein teig med lauvskog på 6 dekar som òg er tenkt tilplanta med juletre. I alt ønskjer dei å planta til om lag 15 dekar. I kommuneplanen er området i LNF-område. Dei driv i dag med sau og frukt. Både søkjaren og mannen hennar har arbeid utanom bruket. Dei er i ferd med å trappa noko ned på fruktproduksjonen på garden som har eit jordbruksareal på 38 dekar. Garden har 490 dekar skog. I dei siste åra er det stadig fleire som har satsa på produksjon av juletre, og arealet juletre

16 har auka mykje i Ullensvang i løpet av dei siste 10 åra. Etter 9 i jordlova trengst det løyve til omdisponering frå jordbruks- til skogbruksareal. Etter gjeldande delegasjonsreglement er det, grunna at arealet er over 5 dekar, plan- og ressursutvalet som fattar vedtak i saka. Vurdering: I jordlova om omdisponering, går det fram: 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. I løpet av dei siste åra har det vorte satsa stadig meir på juletreproduksjon kringom. I Hordaland gjeldt dette særleg for indre del av Hardanger. Her er det særleg gode vilkår for å få fram fjelledelgran som er betre betalt enn andre juletre. Det er skipa til eit eige produsentlag; Hardanger juletre. Desse held kurs, driv rettleiing, organiserer sal og så vidare. Økonomien i produksjon av juletre er i dag god, og ein styrkjer etter rådmannen si vurdering det totale ressursgrunnlaget på garden ved å planta til med juletre. Arealet vil vera lett å tilbakeføra til jordbruksareal når ein har hausta juletrea. Me ser ingen ulemper knytt opp mot annan landbruksdrift, i høve til kulturlandskapsverdiar eller i høve til planstatusen for området. Rådmannen har heller ikkje merknadar i høve tilnaturmangfaldslova sin Det einaste me har å merka i saka er at det er avgjerande at ein gjerder inn det omsøkte arealet med hjortegjerde sidan området husar ei stor hjortestamme, særleg om vinteren. Hjort i feltet kan valda store skader på kort tid, og særleg fjelledelgran er attraktiv for hjort. Rådmannen vurderer saka som positiv, og rår til at det vert gjeve løyve til omdisponering av jordbruksareal til skogsareal som omsøkt. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Det vert gjeve løyve til omdisponering av eit areal på 8 dekar frå jordbruksareal til produksjon av juletre på omsøkt areal på gnr. 128, bnr. 1, Djønne.

17 2. Det omsøkte området skal framstå som eit juletrefelt. Høgda på juletrea skal ikkje overstiga 4 meter. Vedtaket vert gjort med heimel i jordlova sin 9

18

19 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Plan- og ressursutval /11 AGND Endeleg vedtak i: Plan- og ressursutval Saksansv.: Anne Gerd Nysveen Djønne Arkiv: N-468 Objekt: J.post id. 11/10408 Arkivsaknr 11/ KOMMUNALE RETNINGSLINER FOR HANDSAMING AV MOTORFERDSLESAKER I ULLENSVANG HERAD Vedlegg: Retningsliner for handsaming av motorferdslesaker i Ullensvang herad. Saksutgreiing: Arbeidet med å utforma retningsliner for handsaming av motorferdslesaker vart sett i gang etter eit felles initiativ frå sakshandsamarane i kommunane Odda, Eidfjord og Ullensvang. Då dei tre kommunane ligg i det same geografiske område, finn rådmannen det teneleg for søkjarane at rutinane for sakshandsaming er så like som mogeleg. Retningslinene er ei presisering av korleis kommunane tolkar regelverket og praktiserer handsaminga av søknader om motorferdsleløyve. Sakshandsamarane i dei tre kommunane har diskutert søknader og løyve over fleire år, og det har vist seg at handsaminga har vore nokså lik i dei fleste sakene. Fram til no har ingen av kommunane hatt nedskrivne retningsliner for motorferdslesaker. Retningslinene vil vera til hjelp både for politikarar, sakshandsamarar, løyvesøkjarar og politiet, i søknadsprosessen, når vedtak skal fattast, og ved kontroll i terrenget. Motorferdsel i utmark er svært regelstyrt, men på ein del område kan kommunen gjera eigne vurderingar. Kommunen kan gje retningsliner for køyring etter 3 bokstavane b-g i motorferdsleforskrifta. Rådmannen legg fram forslag om retningsliner for bokstav b, d, e og f. b. Ulike frivillige organisasjonar som deltek i den offentlege redningstenesta kan nytta motorkjøretøy, båt eller luftfarty utan særskilt løyve frå kommunen. Dette gjeld både ved redningsaksjonar og ved opplæring og trening. For å ha ein oversikt over motorisert aktivitet i utmark ber kommunen om å få tilsendt ein øvingsplan for motorferdsleaktiviteten. d. For å unngå køyring på byggjeløyve etter at byggjeperioden er over, vert tidsperioden for denne type køyring sett til det året byggjeløyvet er gjeve + to år. Dette vil òg vera til hjelp ved kontroll av køyreløyve.

20 e. Ein del organisasjonar kan opparbeida og preparera skiløyper og skibakkar utan særskilt løyve frå kommunen. For å ha ei oversikt over aktiviteten ber kommunen om å få kart over traseane. For å letta kontrollen med denne type køyring ber kommunen og om namn på førar og registreringsnummer på køyretya. f. Ulike forskingsinstitusjonar kan nytta motorkøyrety på vinterføre utan særskilt løyve frå kommunen. For å ha ein oversikt over slik aktivitet vil kommunen be om å få ein plan over motorferdsla med kart over området og skildring av prosjektet. I forskrifta kan det gjerast unntak frå motorferdsleforbodet etter 5 og 6. 5 gjeld bruk av snøskuter på vinterføre til ervervskøyring, for funksjonshemma, til transport av bagasje til eiga hytte, til køyring i utmarksnæring og til transport av ved frå vedateig. 6 gjeld søknader som ikkje kjem inn under dei andre paragrafane i forskrifta. I Ullensvang herad er 5 delegert til rådmannen, medan søknader etter 6 skal handsamast av Plan- og ressursutvalet. I forslag til retningsliner er det gjeve nokre eksempel på kva som kan godkjennast etter 6, lista er ikkje uttømmande. I lova kan det gjerast unntak frå motorferdsleforbodet etter 5 og 6. 5 opnar for at heradsstyret kan gje forskrift om løyve til landing og start med luftfartøy, og bruk av motorfarty på innsjøar mindre enn 2 kvadratkilometer. 6 gjeld søknader om landing og start med luftfarty, eller bruk av båt, som ikkje kjem inn under dei andre paragrafane i lova. I Ullensvang herad er unntak etter 6 delegert til rådmannen. I retningslinene er det gjeve eksempel på kva heradet kan gje løyve til når det gjeld bruk av luftfarty og motorfarty. Retningslinene vil verta lagt fram til godkjenning i dei tre kommunane. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Plan- og ressursutvalet vedtek det framlagde forslaget til retningsliner for handsaming av motorferdslesaker i Ullensvang herad, dagsett , med verknad frå same dag.

21 Kommunale retningsliner for handsaming av motorferdselsaker i Ullensvang herad Kommunale retningsliner for handsaming av motorferdselsaker i Ullensvang herad. Vedteke av Plan- og ressursutvalet den.. med verknad frå Dei kommunale retningslinene gjeld inntil lov om motorferdsel eller forskrift vert endra, eller nye retningsliner vert vedtekne. Motorferdsel i utmark vert i hovudsak regulert av fylgjande regelverk: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (link). Forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag (link). Forskrift om motorferdsel i utmark og på vassdrag, Eidfjord kommune, Hordaland (link). Forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Odda kommune, Hordaland (link). Kommunale føresegner Ullensvang herad, vedtekne i Ullensvang heradsstyre Til regelverket er det av Miljøverndepartementet utarbeidd retningsliner i rundskriv MD-T-1-96 (link). All køyring i utmark må skje i samsvar med gjeldande lover og reglar. Innanfor gjeldande lov og forskrift kan kommunen gje dispensasjonar for køyring. Kommunale retningsliner er utarbeidd for å gje klare føringar for kva løyve som kan gjevast. Retningslinene er utarbeidd av: Siv Marislett Sekse, sakshandsamar Odda kommune Anne Gerd Nysveen Djønne, sakshandsamar Ullensvang herad Rune Østraat, sakshandsamar Eidfjord kommune Kinsarvik,

22 Kommunale retningsliner for handsaming av motorferdselsaker i Ullensvang herad Retningsliner i samsvar med forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag: 2. Motorkjøretøy kan på bar mark utenfor veg nyttes til: a) formål som nevnt i motorferdselslovens 4 første ledd, b) transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, og transport ved jakt på villrein innenfor Hardangervidda villreinområde slik dette er avgrenset av Direktoratet for naturforvaltning. Kjøring i nasjonalparken kan bare skje i samsvar med vernereglene for området, og utenfor bare for nødvendig transport etter sleper som tidligere er fastsett av Direktoratet for statens skoger på statsgrunn og av kommunen/grunneiere på privat grunn, c) offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste, d) nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi, e) nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg. Kjøring skal om mulig følge eldre kjørespor. Fylkesmannen kan - med unntak av formål nevnt i motorferdsellovens 4 første ledd - begrense eller forby kjøring i spesielt sårbare områder. Fylkesmannen kan delegere denne myndigheten til kommunestyret. Fylkesmannen kan etter søknad eller av eget tiltak treffe vedtak om kjøreformålet går inn under første ledd. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Direktoratet for naturforvaltning. 3. Motorkjøretøy kan på vinterføre nyttes til: a) formål som nevnt i motorferdsellovens 4 første ledd, b) andre formål som nevnt i 2 i denne forskrift, c) transport som er nødvendig for drift av turistanlegg (overnattings- og serveringssteder, skiheiser m.v.) som ikke ligger til brøytet bilveg, d) transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til bygging i samsvar med byggetillatelse, e) opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser, når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter, f) nødvendig transport i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser, herunder dyretellinger og liknende registreringer, etter oppdrag fra forskingsinstitusjon, g) nødvendig transport av ved frå egen eiendom til fast bopel, samt etter utvisning fra skogforvaltinga i Finnmark. h) praktisk kjøretrening på nærmare fastsatte områder ved obligatorisk opplæring for beltemotorsykkelførere. Områda fastsettes av fylkesmannen etter forslag fra kommunene. i) transport i forbindelse med kommunalt organiserte akuttiltak for å redusere påkjørselsrisikoen for elg og annet hjortevilt ved vei eller jernbane. Kommunestyret kan gi bestemmelser om kjøring som nevnt i bokstavene b-g, herunder om områder, traseer, sesonglengde, tidspunkt for kjøring, utstyr m.v. 2

23 Kommunale retningsliner for handsaming av motorferdselsaker i Ullensvang herad Bestemmelsene i 2 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. 0 Endret ved forskrifter 19 juni 1995 nr. 563, 30 april 2003 nr. 516 (i kraft 1 mai 2003), 26 juni 2009 nr 863 (i kraft 1 juli 2009). Retningsliner: 3 b, jf 4 første ledd bokstav a i lova. Frivillige hjelpeorganisasjonar, som deltek i den offentlege redningstenesta, skal senda inn plan for øving og opplæring med motorkøyretøy til kommunen. Eksempel på organisasjonar er Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder. 3 d gjeld det året byggeløyve er gitt + to år. Ved trong ut over dette må det søkjast særskilt etter 6 i nasjonal forskrift. Byggeløyve skal følgje med under køyring. 3 e. Preparering av spor kan skje med inntil 2 snøskuterar/trakkemaskiner om gongen, minst ein av dei skal ha sporleggjar. Før skisesongen startar skal kart over skitraseen, namn på køyrarane og registreringsnummer på køyretøy sendast til kommunen. 3 f. Forskingsinstitusjonen skal, i samband med vitskaplege undersøkingar, senda inn plan for motorferdsla med kart/skildring av området. 5. Etter skriftlig søknad kan kommunestyret gi tillatelse til bruk av snøscooter for: a) fastboende som i ervervsmessig øyemed vil påta seg - transport mellom bilveg og hytte, - tilsyn med privat hytte etter eierens oppdrag - transport for massemedia på reportasjeoppdrag, - transport av funksjonshemmede, - transport av ved, - transport etter dispensasjon i medhold av denne forskrifts 6, Retningsliner: Leigekøyring er eit tilbod til dei som har eit transportbehov. Ervervsløyve kan gjevast til fastbuande som har køyringa som attåtnæring. For lag og foreiningar som får løyve kan inntil 5 personar stå som førarar, og inntil 5 snøskuterar kan nyttast. Ervervsløyve kan gjevast for inntil 4 år om gongen, innan valperioden. Søkjar må ha ei verksemd med ei samla omsetning som er momspliktig. Næringsoppgåva skal leggast ved søknaden som dokumentasjon. Første gongs løyve kan gjevast for inntil to år. Dersom den næringsdrivande etter utløpet av prøveperioden kan dokumentera ei samla omsetning som gjer at verksemda er momspliktig, kan løyve forlengjast med fire år om gongen, i valperioden. Snøskuterar som er godkjent for leigekøyring skal merkast med oblat. Innehavar av ervervsløyve skal føra køyrebok. Køyreboka skal sendast til kommunen etter avslutta sesong. 3

24 Kommunale retningsliner for handsaming av motorferdselsaker i Ullensvang herad b) funksjonshemmede, Retningsliner: Føresegna kan nyttast i samband med transport av varig funksjonshemma. Eksempel på bruk av snøskuter kan vera: - Transport mellom veg og eiga hytte/hytte med langstids leigekontrakt (som eiga/leigd hytte reknast også hytte eigd/leigd av foreldre eller eigne born). Løyve vert skrive ut på den som er funksjonshemma. Løyve kan verte gjeve for inntil fire år om gongen, i valperioden, med inntil 7 turar kvar vintersesong. c) eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a, Retningsliner: I område utan leigekøyring (ervervskøyring) kan det verte gjeve snøskuterløyve til hytte-/stølseigar/langtidsleigar av hytte/støl til transport mellom veg og hytte når hytta/stølen ligg minst 2,5 km frå brøyta veg. Hytta/stølen og køyreruta skal merkast av på kart og leggjast ved søknaden. Ved langtidsleige skal leigekontrakten liggja ved søknaden. Løyve kan verta gjeve for inntil 4 år om gongen, i valperioden, med inntil 7 turar kvar vintersesong. Løyve krev bruk av slede, og eit transportbehov av eit visst omfang. Det kan gjevast eit løyve per hytte/støl. Det kan førast opp maksimalt 3 personar på kvart løyve. Løyve kan gjevast til hytteeigar(ane)/leigar(ane), foreldra og borna. Dersom hytta/stølen er i eit sameige kan det gjevast fleire løyve, men tal turar per løyve vert redusert. d) kjøring i utmarksnæring for fastboende, Retningsliner: Føresegna skal nyttast i samband med næring i utmark, t.d. drift av utleigehytter. Det skal liggja føre næringsoppgåve ved søknad om snøskuterløyve. Snøskuterløyve kan gjevast for inntil 4 år om gongen, i valperioden. Første gongs løyve kan verta gjeve for inntil to år. Dersom den næringsdrivande etter utløpet av prøveperioden kan dokumentera ei samla omsetjing som gjer at verksemda er momspliktig, kan løyve forlengjast med fire år om gongen i valperioden. 4

25 Kommunale retningsliner for handsaming av motorferdselsaker i Ullensvang herad e) transport av ved utover det som følger av denne forskrifts 3 første ledd bokstav g, Retningsliner: Føresegna skal nyttas i samband med transport av ved, som er hogd på eigen eigedom, og som skal transporterast til annan stad enn fast bustad. Føresegna skal og nyttast når veden er hogd på ein annan sin eigedom. Transportruta skal vera kortast mogeleg frå vedteig til veg/hytte. Vedteig og transportrute skal merkast av på kart og leggjast ved søknaden. Når det skal hoggast på andre sine eigedomar må vedløyve eller påteikning frå grunneigar følgje søknaden. f) gruppeturer på snødekt mark for beboere på helse- og omsorgsinstitusjoner, medlemmer av pensjonistforeninger eller forflytningshemmede. Turen må være i regi av helse- og omsorgsinstitusjoner eller ideelle organisasjoner. Tillatelse kan kun gis for transport til bestemte turmål og langs nærmere bestemte traseer dersom kommunen anviser slike. Retningsliner: Snøskutertransporten skal vera ein nødvendig del av turen, og ikkje rein rekreasjonskøyring. Det kan gjevast dispensasjon for ein tidfesta gruppetur i kvart løyve. Kommunestyrets myndighet etter denne paragrafen kan delegeres til et folkevalgt organ eller kommunal tjenestemann. 0 Endret ved forskrift 19. juni 1995 nr. 563, 26 juni 2009 nr. 863 (i kraft 1 juli 2009). 5 a. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist- og reiselivsnæring, leting og undersøkelse av mineralske ressurser mv., forutsatt at virksomheten er registrert i Enhetsregisteret. Første gangs tillatelse kan gis for inntil to år. Dersom den næringsdrivende etter utløpet av prøveperioden kan dokumentere en samlet omsetning som gjør at virksomheten som tillatelsen gjelder er momspliktig, kan tillatelsen forlenges med fire år av gangen. Tillatelse etter første ledd kan på barmark kun gis for transport langs traktorvei, likevel slik at det i Finnmark også kan gis slik tillatelse langs godt etablerte barmarkstraseer. På snødekt mark skal kjøring etter første ledd skje langs nærmere bestemte traseer, dersom kommunen anviser slike. 0 Tilføyd ved forskrift 26 juni 2009 nr. 863 (i kraft 1 juli 2009). 5

26 Kommunale retningsliner for handsaming av motorferdselsaker i Ullensvang herad Retningsliner Løyve til bruk av andre typar kjøretøy i næring enn snøskuter vert gjeve etter denne føresegna. Eksempel på bruk av andre typar køyretøy (eks. beltevogn, trakkemaskin) på vinterføre kan vera: Transport av materiell og utstyr ved drift av utleigehytter, og andre turist- og reiselivsbaserte verksemder. Eksempel på bruk av køyretøy på barmark kan vera: Transport av utstyr og utbytte ved jakt, fangst, fiske og bærsanking. Transport av materiell og utstyr ved drift av utlegehytter, og andre turist- og reiselivsbaserte verksemder. Det kan berre gjevast løyve til næringsverksemder som er registrert i Einingsregisteret. Etablerte verksemder må vera momspliktige for å kunne få løyve. Løyve til køyring på barkmark kan berre gjevast for transport langs traktorveg e.l. 6. I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Retningsliner: Køyretøy på vinterføre Føresegna skal nyttast ved særskilt trong for transport. Eksempel på bruk av køyretøy på vinterføre kan vera: Transport av personell og utstyr, og i beredskapssamanheng, ved større idrettsarrangement. Køyring i samband med drift av opne hytter i fjellet. Løyve kan gjevast for inntil 4 år, i valperioden, med inntil 2 turar kvart år. Føresetnaden er at det er allment kjent at hytta er open. Ved større trong (større vedlikehald/utbetringar o.l.) kan det gjevast fleire turar vurdert etter trong. Barmarkskøyring Føresegna skal nyttast ved særskilt trong for transport. Eksempel på barmarkskøyring kan vera: Transport i samsvar med godkjent byggjeløyve. Løyve vert då gjeve etter trong for eit avgrensa tidsrom/tal turar. Transport i samband med normalt vedlikehald bør helst skje på vinterstid med snøskuter. Transport for funksjonshemma mellom veg og eiga/langtidsleigd hytte, når transporten kan skje etter egna trase. Løyve kan gis for inntil 4 år, i valperioden, tall turar vurderast etter trong og køyreforhold. Køyretøy som kan nyttast er 4- eller 6 hjuls terrengmotorsykkel, eventuelt køyretøy som etter alt å dømma vil gi mindre køyreskadar. 6

27 Kommunale retningsliner for handsaming av motorferdselsaker i Ullensvang herad 7. For tillatelse etter 5 og 6 kan det settes vilkår, bl.a. om at kjøring skal skje etter angitte traseer. Tillatelsen kan tidsbegrenses. Tillatelsen skal være skriftlig og skal medbringes under transporten. Den skal vises fram på forlangende av politi eller oppsyn. Kommunens vedtak etter 5 og 6 kan påklages til fylkesmannen. Kommunene skal rapportere behandlingen av saker etter 5 og 6. Miljøverndepartementet fastsetter rapporteringsform. Rapporteringsplikten kan utvides til også å gjelde andre forhold vedrørende motorferdsel. 0 Endret ved forskrifter 19 juni 1995 nr. 563, 30 april 2003 nr. 516 (i kraft 1 mai 2003), 29 sept 2010 nr 1303 (i kraft 1 okt 2010). 8. I avgrensede områder med viktige fiskevann som ligger mer enn 5 km fra brøytet veg, og som har liten befolkning og ligger utenom hyttegrender og sårbare naturvern-, friluftseller viltområder, kan Direktoratet for naturforvaltning åpne mulighet i enkelte deler av landet for bruk av snøscooter. I slike områder kan fylkesmannen legge ut løyper for kjøring med snøscooter etter forslag fra kommunen. Fylkesmannen kan fastsette vilkår for bruken av løypene. Generelt for alle løyve gitt etter forskrifta 3, 5 og 6 Retningsliner: Køyretider: Køyring er ikkje tillate mellom kl og i regulerte hyttefelt. Køyring skal ikkje, så langt det let seg gjera gå føre seg på heilag- og høgtidsdagar. Køyretidene gjeld ikkje løyve som er heimla direkte i lova, medrekna løypekøyring. Trase: Køyring skal følgje kortast mogeleg trase mellom brøyta bilveg og målet for turen. Om mogeleg skal køyretraseen følgje ubrøyta skogsbilveg eller liknande. Sesonglengde: Normal sesonglengde for snøskuter/beltekøyretøy er perioden 1. desember 1. mai. Normal sesong for barmarkskøyring er perioden 1. juni 30. november. Ved særskilt dokumentert trong kan løyve for snøskuter/beltekøyretøy utvidast såframt det er snøføre, og løyve for barmarkskøyring, dersom forholda ligg til rette. I perioden 1. mai 15. juni skal omsynet til hekke- og yngletida vektleggast særskilt ved søknad om barmarkskøyring og utviding av snøskuterløyve. Grunneigarløyve og kartfesta trase: Skriftlig grunneigarløyve og kartfestet trase skal følgje søknaden. Søknaden vert ikkje handsama om dette ikkje ligg føre. 7

28 Kommunale retningsliner for handsaming av motorferdselsaker i Ullensvang herad Retningsliner i samsvar med lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6. (tillatelser etter søknad). Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorfartøy eller luftfartøy som ellers ikke kan finne sted etter denne lov eller med hjemmel i loven. Tillatelse etter første ledd kan gis for bestemte høve eller for bestemte tidsrom. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Endret ved lover 15 jan 1988 nr. 4, 10 jan 1997 nr. 7 (i kraft 1 mars 1997). Retningsliner: Føresegna er nytta i samband med søknad om bruk av luftfartøy (helikopter/sjøfly), og motorfartøy på vatn under 2 km². Eksempel på bruk av luftfartøy: - Transport av til dømes byggjemateriell, beis, proviant, utstyr og bagasje til eiga/langstidsleigd hytte/støl (som eiga/langtidsleigd hytte reknast også hytte eigd/leigd av foreldre eller eigne barn). Inntil 6 landingar. - Transport av byggjemateriell til bygging av hytte krev byggjeløyve. - Ved varig funksjonshemming kan det verta gjeve inntil 4 landingsløyve per år ved eiga/langtidsleigd hytte. I særlig viktige viltområde og verneområde kan tidsperioden innskrenkast. - Transport av personell og utstyr ved større idrettsarrangement. - I beredskapssamanheng ved større arrangement. - Transport av personell og utstyr i samband med foto/filming som profilerer kommunen/distriktet. - Jakt Inntil 2 landingar per jeger. Krev kopi av gyldig jaktkort for storvilt. - Garnfiske Inntil 2 landingar per fiskar. Krev kopi av garnfiskekort, 50 garndøgn. Eksempel på bruk av motorfartøy: - Jakt krev kopi av gyldig jaktkort for storvilt. - Garnfiske krev kopi av garnfiskekort, 50 garndøgn. - Transport av byggjemateriell, beis proviant, utstyr og bagasje til eiga/langstidsleigd hytte/støl. Det vert ikkje gjeve fleirårige løyve. Det skal nyttast helikopter/flyselskap som driv luftfart som næring. Køyretider: Bruk av luftfartøy eller motorfartøy skal så langt rå ikkje gå føre seg på heilag- og høgtidsdagar. Køyretidene gjeld ikkje løyve som er heimla direkte i lova. Sesonglengde: Normal sesong for helikopter/sjøfly- og motorbåttransport er perioden 1. juni 30. november. I perioden 1. mai 15. juni skal omsynet til hekke- og yngletid vektleggast særskilt. Grunneigarløyve og kartfesta trase: Skriftlig grunneigarløyve og kartfestet trase skal følgje søknaden. Søknaden vert ikkje handsama om dette ikkje ligg føre. 8

29 Kommunale retningsliner for handsaming av motorferdselsaker i Ullensvang herad Krav til søknaden: Søknaden skal innehalda følgjande opplysningar: Namn og fullstendig adresse på søkjar og eventuelt førar(ar). Opplysningar om køyretøytype (snøskuter, 4- eller 6-hjuls terrengmotorsykkel, beltegåande køyretøy og liknande), eller fartøytype (helikopter, sjøfly, båt). Registreringsnummer på køyretøy, størrelse på båtmotor. Føremålet med transporten. Startstad og endestad. Ved all køyring på barmark og snø, skal ruta teiknast inn på kart som vert lagt ved søknaden. Tidsrom/tidspunkt for køyring og nødvendig tal turar. Dato og underskrift. Legeattest ved varig funksjonshemming skal leggast ved søknaden. Løyve frå grunneigar til køyring/hogst. Søknader skal vera kome inn til kommunen minst 3 veker før køyring skal finna stad. Søknader som i samsvar med gjeldande lovverk kan handsamast administrativt vil normalt verta handsama innan 14 dagar. 9