Fontskolen KAPITTEL 1: FONTER FØR MAC OSX

Transkript

1 KAPITTEL 1: FONTER FØR MAC OSX INNLEDNING Office lines fontskole ble avholdt med to kurs torsdag 27. januar Et oppmøte på mer enn 170 deltagere viste at temaet er viktig og problemene uløst for mange. På forhånd lovet vi å vise hvordan alle kan få en problemfri fonthåndtering i Mac OSX og planen var å dele ut kursmateriell. Med så stor oppslutning revurderte vi dette og lovet i stedet å legge ut innholdet av Fontskolen på disse websidene. Spørsmål vi har fått i etterkant, og vår egen evaluering av kurset, gjorde at vi satte oss ned og bearbeidet det materialet vi hadde og gjorde et nytt stykke arbeide som har resultert i dette dokumentet. Dette dokumentet inneholder mye informasjon som er komprimert på få sider. Lese derfor rolig i gjennom alt, ta gjerne små pauser, og ikke gjør endringer på egen maskin før alt er bearbeidet og forstått. Vi anbefaler også å lese Apples og Extensis dokumenter som kan lastes ned på den samme websiden som dette dokumentet er hentet fra. Fonter før På nitti-tallet dreide fontproblemene seg stort sett om PostScript og TrueType. Operativsystemene Mac OS7, Mac OS8 og Mac OS9 hadde det til felles at alle fonter ble lagt i systemets fontmappe. I tillegg installerte vi kontrollpanelet Adobe Type Manager (ATM) for at Mac en skulle «forstå» PostScript-fontene: at de skulle bli pene på skjermen uansett hvordan vi vred, forstørret, forminsket og vendte skriften. Dessuten gjorde ATM det mulig å skrive pent ut på blant annet blekkskrivere. Vi brukte gjerne begrepet «skalerbare» om PostScript-fontene. PostScript-fonter Et PostScript-skriftsnitt består av to filer, en skjermfont-fil (bitmap-font) og en skriverfontfil (som også kalles «ATM-font»). Hvis en av dem mangler (eller går i stykker, som de kan gjøre), kan man ikke bruke skriftsnittet. Vanligvis samler man skjermfont-filene i en fontkoffert, en fontkoffert for hver fontfamilie. Noen laget fontkofferter hvor de samlet mange fontfamilier... noe ikke undertegnede synes er så lurt, og det fungerer definitivt ikke på en Mac OSX-maskin. Fontkofferter med skjermfont-snitt og skriverfontene må være plassert i samme mappe for at det hele skal fungere. TrueType-fonter Microsoft og Apple laget, i samarbeid, «billig-fonter» som de kalte «TrueType». Noen av dem har nøyaktig samme navn som PostScript-utgavene og har nesten identiske utseende: Helvetica, Times, Palatino, Courier, Gill Sans, Zapf Dingbats etc. Dette skaper mye krøll. Vet man ikke bedre, risikerer man å lage annonser og brosjyrer med disse skrifttypene. Men siden de ikke er helt like PostScript-utgavene ved samme navn, blir det ofte mye krøll hos trykkerier, repro-anstalter og fotosats-byråer. TrueType-fontene trenger ikke ATM for å kunne skaleres opp og ned, vri og vendes. Apple la de skalerbare filene inn i en identisk lik fontkoffert som den vi brukte til skjermfont-filene for PostScript-systemet vårt. Når de i tillegg hadde identiske navn, blir det mye kluss og forbyttinger. Konklusjon: TrueType-fonter skapte (og skaper fremdeles) problemer og skulle man få en problemfri hverdag, var det viktig å få ut alle TrueType-font-kofferter. Bortsett fra de man trengte for at operativsystemet skulle fungere (men disse måtte ikke brukes i trykksakproduksjonen). side 1

2 KAPITTEL 1: FONTER FØR MAC OSX Fonthåndtering Alle fonter måtte legges i fontmappen i systemet og fontmenyen kunne bli svært lang. Derfor valgte mange å lage et fontbibliotek utenfor systemet og bruke et eget program til aktivisere de fontene man trengte. Eksempler på slike programmer var ATM deluxe, Suitcase, Font Reserve og MasterJuggler Pro. Poenget med et slikt fonthåndteringsprogrammer er altså at man tømmer systemets fontmapper for alle fonter, unntatt de TrueType-fontene operativsystemet trenger for å virke og deretter samler PostScript-fontene man ønsker å bruke i en mappe (med eventuelt undermapper) utenfor systemet. Deretter bruker man, som alt nevnt, fonthåndteringsprogrammet til å aktivisere fontfamilier og snitt etter behov. Problem: brukere klarte ikke å skille PostScript og TrueType-fonter og endel som benyttet seg av fonthåndteringsprogrammer, skjønte ikke hva dette betød og fortsatte å legge inn fonter i systemets fontmappe i tillegg. Mot slutten av 90-tallet Etter ti år med Desktop Publishing på Macintosh hadde vi et modent operativsystem (overmodent mente mange), de fleste brukte Quark XPress som ombrekkingsverktøy, endel brukte PageMaker og ting fungerte sånn noenlunde greit. Adobe hadde grafikk- og illustrasjonsprogrammet Illustrator og bildebehandlingsprogrammet PhotoShop. PostScript-filer eller EPS-filer (Encapsulated PostScript) var filformatet man brukte når man sendte ferdige jobber for trykking. Men ting var i ferd med å skje: Adobe ville gjerne ta opp konkurransen med Quark og utviklet sitt eget ombrekkingsverktøy, InDesign. Adobe og Microsoft utviklet i samarbeid en ny fontteknologi, OpenType. Adobe fortsatte utviklingen av PDF (Portabelt Dokumentformat og Apple trengte desperat et mer moderne og avansert operativsystem. side 2

3 KAPITTEL 1I: FONTER OG FONTSYSTEMET I MAC OSX Mac OSX: avansert, men mye er likevel veldig enkelt Mac OSX er Apples nye og avanserte operativsystem. Det skal gi oss en kraftigere og mer stabil datamaskin som håndterer internminne bedre og gir mindre maskinfrys og programkrasj. Skulle et program plutselig få problemer betyr det ingenting for andre programmer og operativsystemet. Alt dette var et problem i Mac OS9 og tidligere. Mac OSX er et ekte flerbrukersystem: mange kan bruke en datamaskin, alle har hver sine dokumentmapper og dokumenter, e-post, musikk, webbokmerker, innstillinger og utseende. Dessuten kan man ha ulike fonter. I Mac OSX kan man installere fonter forskjellige steder. Noen skriftsnitt kan alle dele, og noen skriftsnitt er installert unikt for hver enkelt bruker. I Mac OSX trenger man ikke lenger ATM, støtten for PostScript-fonter er innebygget i operativsystemet. Men fremdeles trenger man både skjermfont/bitmapfont og skriverfont/ skalerbar font av hvert skriftsnitt. Mens man i Mac OS 8 og 9 kunne bruke TrueType for Mac (støttet av systemet), Post- Script og OpenType (ved hjelp av ATM), har Mac OSX innebygget støtte for disse fontene pluss TrueType for Windows. Dessuten har Apple oppdatert noen av sine egne TrueTypefonter og omdøpt dem til dfonts. Vi har nå altså fem ulike fonttyper. Flere ting vi kan nevne om fonter i Mac OSX: Mac OSX sjekker automatisk for duplikater eller korrupte fonter og deaktiviserer disse. FontSync sammenligner fonter og finner ut om en font kan erstatte en annen og operativsystemet støtter Unicode (Vi tar mer om Unicode til slutt). Apple vil at Mac OSX skal være et kraftig, brukervennlig og enkelt operativsystem. Hadde dette vært 100% sant, hadde vi ikke trengt dette dokumentet, Fontmapper i Mac OSX i et hierarki Mac OSX er som kjent et flerbrukersystem og hver bruker har sin fontmappe. Skriftsnitt som legges i brukerens fontmappe er kun tilgjengelig for denne brukeren. I tillegg har man en global fontmappe. Fonter som er plassert i den globale fontmappen, vil være tilgjengelige for alle. Selv om både brukerens fontmappe og den globale fontmappen ved et uhell tømmes helt, vil Mac OSX fremdeles virke, for systemet har også sin egen fontmappe trinn tre i Mac OSX sitt fonthierarki. Noen bruker fremdeles Mac OS9-programmer på «innsiden» av Mac OSX og dette kalles å kjøre programmer i «Classic-modus». For at dette skal virke, må det være en systemmappe for Mac OS9 på maskinen og i den systemmappen ligger det en fontmappe, akkurat som i tidligere tider. Mac OS9 programmer vil bruke de fontene som ligger i denne mappen. Men operativsystemet Mac OSX og alle programmene i Mac OSX kan også bruke disse fontene. Til slutt kan det nevnes at Apple også leverer servere som kan brukes som filtjenere, webserver, film- og lyd-streaming og mye annet. Blant annet kan man plassere en samling med fonter der som bruker kan få tilgang til via nettverket. side 3

4 KAPITTEL 1I: FONTER OG FONTSYSTEMET I MAC OSX Tilsammen har Apple et fontsystem med fire forskjellige steder hvor man kan plassere fonter (fem hvis vi tar med oss servermuligheten). Mac OSX leser fontmappene, og prioriterer i samme rekkefølge: Først brukerens fontmappe, deretter den globale fontmappen. Trinn tre er eventuelt fonter på Mac OSX server, så fontene i Mac OSX systemets fontmappe og tilslutt fonter i Mac OS9 systemets fontmappe. Hvis den samme fontfamilien eller snittene ligger plassert flere steder, vil Mac OSX prioritere i den rangordningen som nevnt over. Dette gjelder også TrueType og PostScript-skrifter som har det samme familienavnet. For eksempel Helvetica: ligger det en PostScript-utgave av Helvetica i brukerens egen fontmappe og en TrueType-utgave i den globale fontmappen, vil Mac OSX prioritere Post- Script-utgaven som ligger på et høyere nivå. Et eksempel til: Ligger det en Palatino-utgave i global fontmappe og en annen Palatino i Mac OS9 fontmappen, vil Mac OSX prioritere fontfamilien som ligger på det høyeste nivået, altså den globale fontmappen, framfor utgaven i Mac OS9. «Classic»-programmer vil ikke berøres av dette. Mac OS9/Classic-programmer vil kun lese fontene som ligger i fontmappen i Mac OS9. Vi har forresten sett at for eksempel Adobe InDesign ikke kommuniserer spesielt godt med fontsystemet i Mac OSX og vet ikke hvilken fontutgave som Mac OSX prioriterer og hvilke(n) de har gjort passiv. Dette er viktig å vite i vårt videre arbeid, for de anbefalingene vi vil gjøre litt senere. Apple har mye avansert teknologi i sitt Mac OSX som handler om fonter. Det vi ser er at ikke alle programmene fra Adobe, Microsoft, Quark etc. «forstår» denne teknologien. Derfor skal vi gi enkle og klare «oppskrifter» som vi vet vil fungere. Det betyr at vi ikke kommer til å bruke tid på mulighetene i Apples fonthåndteringsprogram «Fontbok» og Fontpanelet. Adobes særheter Adobe har nok gode hensikter med å lage sine egne fontmapper, men det spørs om det hjelper oss når vi ønsker 100% kontroll og oversikt. Enda flere fonter, flere steder. Adobes programvareinstallasjoner kan tilsammen installere fonter i fire ulike mapper. Adobe InDesign har sin egen spesielle fontmappe som ligger i en «Fonts»-mappe i samme mappe som programmet (Programmer/Adobe InDesign/Fonts). Der installeres det et Multiple Masterfonter som skal hjelpe InDesign ved behov for fontsubstitusjon/-erstatning (når man åpner et dokument og mangler de skriftsnittene som er brukt.) I hovedbiblioteket, finner vi en mappe som heter «Application Support» og i denne en side 4

5 KAPITTEL 1I: FONTER OG FONTSYSTEMET I MAC OSX Adobe-mappe. Her finner vi to mapper: «PDFL» og «Fonts». I den førstnevnte (/Bibliotek/Application Support/Adobe/PDFL/6.0/Fonts) legges det noen fonter som brukes av Acrobat og vi gjør det muligens lurest i å la disse forbli urørt. I den andre mappen (/Bibliotek/Application Support/Adobe/Fonts) ligger det en liten mengde OpenType fonter pluss en mappe ved navn «Reqrd». Det er ganske sikkert en forkortelse for «Required» («Nødvendig») og må respekteres ;-). Ikke rør den nevnte mappen. OpenType-fontene vil være tilgjengelige i Adobes egne programmer, men ingen andre programmer vil se disse fontene. Fontbehandlingsprogrammet Suitcase vil i nåværende versjon ikke klare å administrere disse. Vil man ta kontroll, må disse flyttes ut. Merk: På Fontskolen, og i de eksemplene som følger i neste kapittel, velger vi å flytte ut Adobes OpenType-fonter. Imidlertid har vi funnet at Adobe InDesign, av en eller annen (foreløpig) ukjent årsak, kan bli ustabil. Hvis dette skjer på din maskin, må du legg OpenType-fontene tilbake i mappen. Vi snakker altså om de OpenType-fontene som ligger her: /Bibliotek/Application Support/Adobe/Fonts Litt om fontutjevning En ting vi vil minne om, er hva du gjør for å få fontene penest og jevnest på din skjerm, altså fontutjevning. Velg i «Systemvalg» (i Apple-menyen), klikk på «Utseende» og velg den fontutjevningen som passer best for deg (nederst i vinduet). «Standard» eller «Svak» for vanlige CRT-skjermer og «Medium» eller «Sterk» for LCD-skjermer. Det siste valget «Slå av fontutjevning», vil vi foreslå 8-punkt, kanskje 6-punkt. Programmer som eksempelvis Photoshop protesterer hvis man velger større enn 8-punkt. Mac OSX kan bruke fontene i Mac OS9 til sine egne Mac OSXprogrammer, men all avansert fontteknologi som ligger innebygget i Mac OSX, hjelper ikke Mac OS9-programmer. Bruker du Mac OS9/Classic fremdeles, er det viktig at du installerer ATM light og siste versjon er Denne kan lastes ned fra Adobes websider. Forsøk med 1,5-2 MByte fontbufferstørrelse. Det bør være nok, med mindre du har en veldig stor og permanent aktiv fontsamling. side 5

6 KAPITTEL 1I: FONTER OG FONTSYSTEMET I MAC OSX Fonttypene i Mac OSX Vi har allerede vært innom ulike fonttyper, men det er nødvendig å gå litt mer dybden og se litt hva som har skjedd under Mac OSX PostScriptfonter i Mac OSX Postscript-fontene i Mac OSX består fremdeles av både en skjermfont- og en skriverfontdel. I Mac OS9 lå, som alt nevnt, skjermfont-snittene i en fontkoffert og man kunne åpne denne og sjekke at alle skriftsnittene var på plass (og at det ikke lå TrueType-filer i fontkofferten). Det kan man ikke i Mac OSX. Fontkofferten er nå en fil av typen «FFIL» og filen har navnet til fontfamilien. Hvis du flytter over fontsystemet fra Mac OS9 og har laget fontkofferter med samlinger av skjermfontsnitt fra flere familier... så har du et problem. Veien ut av problemet er enten å fikse det i Mac OS9 først (da må du ha en Macintosh som lar seg starte i Mac OS9) eller bruke Font- Doctor som følger med Suitcase X1/11. Vi vil omtale FontDoctor og Suitcase senere. Skriverfonten (som mange kaller «ATM-fonten» eller «outline-fonten») er nå filtype «LWFN». Fremdeles må man ha både skjermfontene og skriverfontene for hvert snitt og fremdeles må de ligge på samme sted. Dobbeltklikker man på skjermfont-filen «FFIL», som har fontfamiliens navn, vil man få et vindu med et popp-opp-felt som viser hvilke snitt i denne familien som er «intakte». Dvs at man har både skjerm- og skriver-snittet på samme plass («Orphaned» er begrepet som brukes hvis man mangler en av delene). I denne nevnte dialogen har man også en knapp som heter «Installer font». Man kan installere fonter på flere forskjellige måter i Mac OSX. Ikke bruk denne. (Vi kommer tilbake med de gode installerings-rådene senere). Akkurat som man hadde fontkofferter i Mac OS9, med eller uten TrueType-filer i, så har vi det samme problemet i Mac OSX. TrueType-fonter i Mac OSX TrueType-fontkofferter fra Mac OS9 kan brukes i Mac OSX. Filtypen er «FFIL» akkurat som skjermfont-filen til PostScript. To fremgangsmåter for å avsløre om det er TrueType fra Mac OS9 eller en skjermfontfil som tilhører PostScript-pakke: Merk filen og velg «Vis info» i Arkiv-menyen i Finder. Hvis det står at Apple har copyright på filen, så er veldig sannsynlig at det er TrueType-fil. Eller: opprett en ny mappe og kopier filen dit. Deretter kan du dobbeltklikke på filen. Hvis det ikke skjer noe, så er det en skjermfontfil. Hvis du får et forhåndsvisningsvindu, så er det en TrueType-fil. side 6

7 KAPITTEL 1I: FONTER OG FONTSYSTEMET I MAC OSX Mac OSX kan også bruke TrueType-fonter for Windows. Hvor kjekt det er, kan diskuteres, men det er kanskje bra for noen, definitivt ikke for oss. Disse filene er av «TTF»-type (filtypetillegg i filnavnet «.ttf») Apple har oppdatert endel av sine av sine TrueType-fonter for Mac OSX og disse har er nå av filtype «DFONT» og man kan se at de har filtypetillegg «.dfont» i navnet. Ingen av disse tre Truetypefonttypene er spesielt brukbare i grafisk bransje og man bør unngå dem. Dessverre opplever utskriftsbyråer og trykkerier at de mottar dokumenter hvor TrueType-fonter er brukt. Det finnes metoder for å fikse dette, men målet med denne artikkelen er å hjelpe dere som lager annonser, brosjyrer, kataloger og bøker (alt som skal trykkes) å unngå disse fontene i utgangspunktet. OpenType-fonter Mac OSX har også innebygd støtte for OpenType-fonter. Dette er en teknologi som er utviklet av Adobe og Microsoft i fellesskap og til forskjell fra PostScript er både skjermfont-delen og skriverfont-delen samlet i en fil. Slik sett ligner de på TrueType-filer. Men TrueType har alle snittene i en fil, OpenType har en fil for hvert snitt. Man kan ikke åpne en OpenType-fil, Dobbeltklikker du på en OpenType-fil vil det i beste fall ikke skje noe, i verste fall vil Mac OS9 starte opp, OpenType-filen tror at den tilhører programmet ATM. Så det så. Noen OpenType-fonter er egentlig TrueType, og andre har utgangspunkt i PostScript. OpenType er basert på Unicode og ikke ASCII og det innebærer en del nye muligheter, som vi forhåpentligvis har tid og plass til å komme nærmere innom senere i artikkelen. Det uheldige med OpenType-fonter er at ikke alle reproanstalter og trykkerier klarer å lage filmer og trykkplater hvis man sender InDesign eller Quark-filene som PostScript eller EPS-filer. Hvis man derimot lager PDF-dokumenter og «baker inn» fonten i dokumentet («embedded fonts»), bør det gå bra. Meeen: er trykkeriet klare for PDF-basert trykksakproduksjon? Dessuten: Det ligger en sperre-mulighet i OpenType-teknologien som gjør at den som har laget fonten kan hindre den fra å være «embedded», altså lagt inn i selve dokumentet. Kort konklusjon om Fonter i Mac OSX Bruker man PostScript-fonter unngår man problemer. Det kan være at OpenType-fonter fungerer og enkelte trykkerier sier at de er vant til å ta i mot jobber med TrueType-fonter. Men har man et rent-og-pent fontsystem med PostScript-fonter er man på den aller, aller sikreste siden. Vi kunne ha gitt spalteplass til OpenType-tilhengere, for det er mange muligheter i denne fontteknologien. Kanskje en annen gang side 7

8 KAPITTEL 1I: FONTER OG FONTSYSTEMET I MAC OSX Addendum til den korte konklusjonen Det er faktisk ikke alle PostScript-fonter som virker skikkelig i Mac OSX. Man har noen (heldigvis sjeldne) forekomster av PostScript type 3 fonter. De har bare skapt problemer tidligere og bør være utryddet. Uansett: de virker overhode ikke i Mac OSX. Men så er det slik at enkelte vanlige (Type 1) PostScriptfonter faktisk ikke virker i Mac OSX. Det gjelder eldre, såkalte «single byte» fonter. Vi viser et eksempel med Helvetica Regular. Svaret på denne utfordringen er å sørge for at man har en ny nok utgave av fonten. Vi har ingen andre råd for å finne ut om en PostScript-font er «god nok» for Mac OSX enn å prøve. Ser det bra ut, så er det flott. Får du problemer, eksempelvis slik som her, må du finne en nyere utgave av fonten. Du har to muligheter: er det en standard font som følger med PostScript-baserte skrivere, så finne fram installasjons-cd til den siste skriveren dere kjøpte. Alternativ to er å ta kontakt med font-leverandøren og hør om det er mulig å oppgradere. Husk: Når man bruker en annen og nyere versjon av PostScript-fonter, kan disse ha andre verdier for blant annet kniping av bokstavpar. Ved gjenbruk av gamle dokumenter, så sjekk at alt stemmer. Send også med dine nye fonter til trykkeriet slik at disse bruker den samme utgaven som deg. Merk: Det har vært endel tull i eldre versjoner av Mac OSX, så alle bør oppgradere til siste versjon (problemene ble rettet i versjon ). Apples Fontbok og Fontpanel På Fontskolen brukte vi en del tid på Apples Fontbok og Fontpanel. Det har vi ikke tenkt til å gjøre her, av to grunner: Hverken Quark XPress eller noen av Adobe-programmene bruker Apples Fontpanel. Mac OSX innebygde evne til å gjøre fonter aktive eller passive utifra sitt hierarki, om det eksisterer duplikater og om filer er defekte klarer ikke alle programmer å forstå riktig. Videre: Fontbok fungerer for Apples egne programmer, men ikke så godt for våre verktøy. Derfor må velge å enten klare oss uten fontverktøy, eller bruke et skikkelig verktøy som Suitcase eller Fontreserve. Vi bør ikke har flere enn én utgave av fontene i systemet vårt. side 8

9 KAPITTEL 1I: FONTER OG FONTSYSTEMET I MAC OSX Fonter vi kan fjerne Før vi går igjennom våre egne strategier for fontinstallasjon, kan det være greit å se hva som blir installert av ulike TrueType og OpenType-fonter. Det blir nemlig ikke installert en eneste PostScriptfont, men mye annet som kan skape problemer. Husk: Ta alltid en sikkerhetskopi av fontmappene før noe fjernes og annet legges til. Det er greit å kunne gå tilbake til utgangspunktet. Brenn gjerne en CD til sikkerhetskopi. Systemmappe > Fonter Når Mac OS9 installeres, får vi med oss en hel del TrueTypefonter som vi bør gjøre noe med. Men husk: Charcoal, Chicago, Geneva, Monaco og New York må beholdes slik at menyer og dialoger fungerer skikkelig. Derfor er de listet med rød tekst i listen: ikke rør! Alle fontene med gule navn, bør absolutt ut av mappen og erstattes med skikkelige PostScriptfonter. PostScript-utgavene har nøyaktig det samme familienavnet som de installerte TrueTypeutgavene. Resterende fonter, merket med grå farge, skaper forsåvidt ikke problemer, i og med at det ikke finnes PostScript-utgaver av disse. Men de gjør alle fontmenyene lengre, og man kan risikere at man ved et uhell bruker disse i produksjonen. Derfor bør disse også ut. System > Bibliotek > Fonts Følger vi den strenge filosofien fra Mac OS9 inn i Mac OSX fontsystemet, så skal vi egentlig kun beholde Geneva, Keyboard, LastResort, LucidaGrande og Monaco i systemets eget bibliotek. De gulmerkede fontene Courier, Helvetica, Symbol, Times og ZapfDingbats er TrueTypedobbeltgjengerne til skikkelig PostScript-vare. Muligens bør vi bytte dem ut (legg merke til at jeg ikke skriver «skal» enda ). Resten av fontene, de som er merket grått, er skriftsnitt for arabisk, koreansk, kinesisk og side 9

10 KAPITTEL 1I: FONTER OG FONTSYSTEMET I MAC OSX japansk. Ikke så mye brukt i vårt område og kan kanskje tas ut, fontmenyene blir kortere og mer oversiktlig. Viktig kommentar: ikke alle enige i det som står skrevet i de to siste avsnittene. Noen mener at man ikke skal røre denne mappen overhodet. Eksempelvis vil MS Powerpoint fortelle ved hver oppstart at den savner de arabiske og asiatiske fontene. Men alt som står skrevet her er forsøkt selv. De virker for oss. Les resten av artikkelen og vurdér selv til slutt. Bibliotek > Fonts I det globale fontbiblioteket blir det installert mange fonter, og alle de som er merket gult finnes det PostScript-utgaver av. Vi fortsetter den etter hvert så kjente anbefalingen: erstatt disse med PostScript-fonter. De grå: akkurat som tidligere, det finnes ikke PostScript-utgave av dem. Men de bør ut av mappen for å slippe unødvendig lange fontmenyer og gjentagelser av gamle arbeidsuhell hvor vi bruker dem i vanlig produksjon. Brukere > [navn] > Bibliotek > Fonts Etter en Mac OSX-installasjon er brukerens egen fontmappe tom. Etter en Microsoft Office installasjon (mer: en installasjon er ikke fullført før en av Microsoft-programmene er startet opp) fyller mappen med en «god salat» av TrueType-fonter og mange av dem finnes det PostScript-utgaver av. Vi skal se nærmere på hva vi gjør med disse. Adobes fontmapper Etter installasjon av Adobeprogrammer, finner vi en rekke OpenType-fonter i «Bibliotek > Application Support > Adobe > Fonts». Disse vil vi gjerne ha ut, minus mappen som heter «Reqrd». Fonter andre steder, lar vi være i fred. side 10

11 KAPITTEL 1II: TRE FONT-OPPSKRIFTER Eksempel 1: Classic og begrensede behov Nå skal vi gi noen eksempler på mulige fontinstallasjoner. Det første eksempelet kan være en bruker som eksempelvis brekker bøker, lager aviser, tidsskrift eller internmagasin og har en mindre mengde fonter som brukes fast. Hvis denne brukeren fremdeles er avhengig av Mac OS9 vil vi foreslå følgende oppskrift (igjen: ta kopi av alle fontmappene først): Fjern alle fontene i fontmappen Mac OS9 > Fonter, unntatt Charcoal, Chicago, Geneva, Monaco og New York. Bruk gjerne en etikett på de gjenværende slik at de skiller seg lettere ut. Legg de PostScript-fontene du skal bruke i fontmappen. Deretter skal vi tømme omtrent alt som finnes av fonter i Mac OSX-systemet, men her følger et forslag om å samle dem i en egen mappe. Vi kan nemlig få bruk for dem til andre ting enn senere (se senere avsnitt under tittelen «konsekvensene»): - Lag en ny mappe som du kaller «Mac OSX TT-fonter»... for eksempel ;-) - Flytt dit de fleste fontene fra Systemets fontmappe (System > Bibliotek > Fonts) unntatt Geneva, Keyboard, LastResort, LucidaGrande og Monaco. Husk at Apple ikke vil at vi skal røre denne mappen, så når du flytter fontfiler må kommando-/apple-tasten holdes nede (etter at du har merket filene, «grepet» dem og startet flyttingen). Du blir bedt om å godkjenne handlingen ved å taste inn ditt bruker-passord. - Neste trinn er å flytte alle fontene fra den globale fontmappen (Bibliotek > Fonts) til den samme mappen. - Til slutt hente alle fontene som MS Office har installert i brukermappen (Brukere > [navn] > Bibliotek > Fonts) og flytte også disse til den samme mappen som de andre fontene nå ligger i. Nå vil du få beskjed om at det ligger fonter med samme navn i mappen allerede, vil du erstatte? Det er helt greit, for det er poenget med prosessen: å lage en fullstendig samling TrueType-fonter mm, uten at det finnes flere duplikater. I tillegg bør du allerede ha tatt kopi av de orginale fontmappene slik de var opprinnelig. Hvis du har installert Adobeprogrammer får du sannsynligvis en samling OpenType-fonter (OT) her: Bibliotek > Application Support > Adobe > Fonts, disse kan det være greit å flytte ut. Lag en mappe som du for eksempel kaller «Adobes OpenType-fonter» og flytt de nevnte fontene hit (la den tidligere nevnte «Reqrd»- mappen ligge igjen). Gjentagelse av tidligere advarsel: Vi har sett, av en uforklarlig årsak, at Adobe InDesign kan bli ustabil. Hvis dette skjer hos deg, så legg OT-fontene tilbake igjen. side 11

12 KAPITTEL 1II: TRE FONT-OPPSKRIFTER Hva har vi nå? Jo: et fontsystem som er likt for alle programmer, både i Mac OS9 og Mac OSX. Alle fontmappene i Mac OSX er tomme, bortsett fra de helt nødvendige filene i systemets fontmappe. Alt ligger i System 9. Vi har også to ekstra fontmapper med TrueType og Open- Type-fonter som kan flyttes inn og ut av den globale fontmappen ved behov. Husk at du kan flytte de to mappene inn, Mac OSX leser fonter som ligger i mapper i fontmappene. Det kan være lurt å ha disse fontmappene som kan flyttes inn og ut, fordi vår kraftige opprydning har visse konsekvenser. Konsekvenser Som beskrevet tidligere i dokumentet, kan vi oppleve å ha PostScript-fonter som ikke virker særlig bra i Mac OSX. Det finnes ingen annen måte å finne ut av dette på enn å prøve. Installer helst fontene fra orginal-cd og pass på at fontene er av nyere dato. Vær klar over at Word har standardmaler basert på Times New Roman og Arial. Hvis du ikke har PostScript-utgavene av disse fontene, står du overfor ett av to valg: 1) Legg tilbake de TrueType-fontene du trenger, men ikke produsere noe med dem; eller 2) endre maler som benytter disse fontene til for eksempel vanlig Times og Helvetica. Times New Roman finnes i tre like PostScript-utgaver under tre forskjellige navn: «Times New Roman MT», «Times New Roman PS» og «Times New Roman». Det finnes flere eksempler å dette. Hvis du vil bytte ut den TrueType-baserte utgaven av Times New Roman med PostScript-versjonen, så lar Microsoft-programmene seg bare «lure» av PostScript-utgaven med det eksakt samme navnet. Det gjelder i grunnen alle programmer Husk også å sjekke tekstmaler i for eksempel Quark og InDesign. Har man brukt True- Type-fonter i disse, må tekstmalene oppdateres. Det samme gjelder inntastings- og utskriftslayouter i FileMaker-baser. Fjerner man TrueType-fonter og erstatter disse med PostScript-utgaver med samme navn, skal det som regel gå bra. Selv har jeg opplevd problemer med utskriftslayouter i FileMaker og da står jeg overfor ett av to valg: enten endre layout eller bruke TrueType-utgaven. Velger man det siste, må man enten unngå å bruke disse skriftsnittene i sin grafiske produksjon, eller flytte fonter inn og ut av systemet ettter behov. Alternativet er et fontbehandlingsprogram, eksempelvis Extensis Suitcase. Suitcase bytte fonter automatisk etter behov. Men den er flink til å varsle hva den gjør og du kan bli mektig lei av varslingene SuitCase gir om fontbytte. Det går an å slå av de advarslene. Vi kommer tilbake til dette i installasjonseksempel 3. Når vi gjennomfører en så tøff «utrenskning» som vi dette eksempelet av en fontinstallasjon, vil for eksempel Powerpoint gi beskjed om at de asiatiske fonter mangler, men programmet virker likevel. Det samme med Keynote: mange av malene er basert på TrueTypefonter. Hvis dette er et problem bør du vurdere et fontsystem med en fontadministrator som lar deg skifte mellom PostScriptfonter til trykksakproduksjon og TrueType-fonter til annet arbeid. Eller en middelvei: lage en fontmappe med de asiatiske og arabiske fontene som Powerpoint vil ha, de spesielle fontene som Keynote gjerne vil ha, Helvetica Neue som adresseboken i Mac OSX gjerne vil ha... side 12

13 KAPITTEL 1II: TRE FONT-OPPSKRIFTER Slutt-tips før vi går videre: Det er mange programmer som installerer sine egne fonter. Fontarbeidet bør man derfor vente med til man har installert alle programmene. Ikke minst: Microsoft Office-pakken installerer en mengde fonter i brukeren fontmappe og hvis det for eksempelvis ligger PostScript-fonter der fra før med samme navn som de TrueTypefontene denne programpakken har, vil de fontene som allerede er der, bli overskrevet. For eksempel Cooper Black, Garamond, Gill Sans Ultra Bold, Times New Roman, og så videre. Eksempel 2: Rent Mac OSX og begrensede behov Dette eksemplet ligner stort sett på eksempel 1, men nå har vi ikke Mac OS9-systemet. De PostScript-fontene som vi la i fontmappen i Mac OS9, legges i stedet i den globale fontmappen i MacOSX. Ellers er fremgangsmåten helt lik. De to mappene «Mac OSX TT-fonter» og «Adobes OpenType-fonter» som vi opprettet i det forrige eksempelet kan i stedet flyttes inn og ut av brukererens fontmappe etter behov (Brukere > [navn] > Bibliotek > Fonts). Eksempel 3: Extensis Suitcase gjør jobben Med Extensis Suitcase til hjelp, kan vi ordne våre fonter på flere ulike måter. Jeg har tidligere poengtert at ikke alle synes det er lurt å rydde opp så drastisk som vi har gjort i eksempel 1 og 2. Noen foretrekker nok å la alt som er av fonter etter installasjon av Mac OSX, Mac OS9, iwork med Keynote, ilife, Microsoft Office X osv. være akkurat der de er og så ordne resten med Suitcase. Så lager de et fontbibliotek av PostScript-fonter, akkurat som oss, og plasserer dette på rotnivået av harddisken (eller i delt mappe i hovedområdet for brukerenes brukermapper) og ordnet alt gjennom Suitcase. Den fremgangsmåten står i brukermanualen til Suitcase (som man bør lese uansett hvilken oppskrift man velger å følge eller lage selv). Vi fortsetter på vår vei: Fra oppskrift #1 har vi samlet alt av fonter i en TrueType-mappe og en OpenType-mappe. I tillegg har vi et bibliotek av PostScriptfonter. Oppskriften på et PostScript fontbibliotek På Fontskolen hadde vi en enkel, liten fontmappe med PostScript-fonter, standard-skriftene som følger med Xerox-skriverne. Men de fleste av oss har, og trenger, flere fonter enn dette. Man har gjerne en god samling PostScript-fonter fra før. Jobber man i et trykkeri, tar man mot fonter fra mange klienter. La oss se litt nærmere på fire mulige strategier for å organisere fonter i fontbibliotek. Et komplett, alfabetisk bibliotek Mange, også undertegnede, foretrekker å organisere fontene alfabetisk: Saml sammen hver skriftfamilie i hver sin mappe og navngi mappen med familienavnet og ordet «mappe» etter. Har du et omfattende fontbibliotek, kan du samle alle fontfamilie-mappene som undermapper i alfabetisk orden. Skriftklasser Designere kan ha nytte av å organisere fontfamiliene etter skrifttyper: Antikve, groteske, skrift, symboler og ornamenter. Noen vil gjerne organisere fontfamiliene i undermapper som definerer skriftklassene i stedet for alfabetisk rekkefølge. Et alternativ er beholde fontbiblioteket sortert i alfabetisk orden, som i det første forsla- side 13

14 KAPITTEL 1II: TRE FONT-OPPSKRIFTER get, og heller fontsett i Suitcase eller FontReserve: «Sans skrifter», «Seriffe skrifter», «Skriftskrifter», «symbol-skrifter» og «ornamenter» Deretter knytter man fontfamilier eller -snitt til de riktige fontsettene i fontverktøyet. Organisering etter prosjekter Jobber man i et større design-, reklame- eller kommunikasjonsbyrå vil man muligens ønske å organisere fonter etter prosjekter. Her er flere gode grunner til kun lage ett alfabetisk fontbibliotek og så i stedet definere ulike fontsett for hver kunde eller hvert prosjekt. Det gjør ingenting om skriftsnitt- og familier er medlem av flere fontsett. Det blir omtrent som itunes: man har kun en utgave av hvert album og hver sang i biblioteket, men disse kan være medlem av flere spillelister. Sletter man en spilleliste, beholdes musikken i biblioteket. Tilsvarende i SuitCase og FontReserve: sletter man et fontsett, er fontene fremdeles i biblioteket. Mange kunder, mange biblioteker Et utskriftsbyrå eller trykkeri kommer dessverre ikke utenom den kjennsgjerningen at de må ha flere fontbiblioteker. Har man god orden fra før, er ikke dette noe problem. Noen løser oppgaven ved å ha flere harddisker, og/eller flere partisjoner, slik at hver klient har sitt «lukkede» områder med jobber og fonter. En annen mulighet er å investere i en Iomega zip- eller rev-stasjon med utskiftbare disker, en for hver klient. Så kan man tømme Suitcase før hvert klientbytte. Et muligens smartere alternativ er å bruke Suitcase server og publisere fontsett for faste kunde og orden en temporær, lokal løsning for tilfeldige kunder. «FontDoctor», som følger med Suitcase, kan lage et fontbibliotek automatisk. Programmet kan også gjøre mye annet. Vi vil lage et eget dokument om FontDoctor som vil bli lagt ut på denne websiden på et senere tidspunkt: Vi fortsetter Tilbake til hovedoppgaven vår, fontinstallasjon, eksempel 3 - Suitcase: Hvis vi vil beholde Mac OS9 på maskinen vår, skal mac OS9- fontmappen kun inneholde Charcoal, Chicago, Geneva, Monaco side 14

15 KAPITTEL 1II: TRE FONT-OPPSKRIFTER og New York. Hvis vi ikke trenger Mac OS9 for «Classic»-arbeid, er det helt fint. Framgangsmåten blir lik uansett. I Mac OSX systemets fontmappe har vi kun Geneva, Keyboard, LastResort, LucidaGrande og Monaco tilbake. Den globale fontmappen er tom og det er også vår egen bruker-fontmappe (og eventuelt andre brukeres egne fontmapper). De tre fontmappene er i vårt eksempel (plansje 13 på forrige side) plassert i delt mappe i hovedområdet for brukerenes brukermapper. Alltid tilgjengelig for alle. Før vi setter i gang, skal vi sjekke at instillingene er korrekt i Suitcase. De valgene som er gjort i Suitcase, betyr at programmet vil sjekke om det er noe galt med fontfilene som Suitcase skal behandle, at Suitcase skal starte opp automatisk ved oppstart, ved konflikt mellom PostScript og TrueType-fonter, så foretrekker vi PostScript og når fontkonflikter oppstår, skal Suitcase velge den nye fonten framfor den som allerede er aktiv. Vi har også slått av advarsler: ved fontbytte blir vi ikke advart, det hele skjer automatisk. Hvis Suitcase plugins for Adobe Illustrator samt InDesign, og Suitcase xtension for Quark Xpress, er installert og aktivert vil følgende skje: Vi lager et daglig PostScript fontsett og gjør dette permanent aktivt. Åpner vi et program som foretrekker TrueType-utgaven av samme font, vil denne bli aktivert. Når vi går tilbake til dokumentet vårt i InDesign, vil det være PostScript-utgaven som gjelder. Poenget med Suitcase er, som vi har poengtert tidligere, at man lager et fontbibliotek i mapper og eventuelt undermapper utenfor det vanlige fontsystemet. Suitcase sin jobb er å aktivisere og deaktivisere fonter etter behov. For at Suitcase skal kjenne til fontenes eksistens, må vi «importere» fontene i Suitcase. Vi skriver «importere» fordi fontene i realiteten ikke flyttes eller kopieres, vi gjør bare Suitcase i stand til å vite om deres eksistens, der de ligger. Denne «lenken» kan opprettes side 15

16 KAPITTEL 1II: TRE FONT-OPPSKRIFTER på flere ulike måter. En mulighet er å velge «Add Fonts» i File-menyen, eller man kan bruke «grip-flytt-slipp»-metoden. Vi har gjort det sistnevnte. Vær klar over at man kan gjøre det i fontliste-feltet (1) eller fontsett-feltet (2). Alle fonter som man har utenfor Mac OS9 og Mac OSX fontmappene, i eget bibliotek, og som man ønsker å aktivere/deaktivere gjennom Suitcase, kalles»suitcase Fonts». Fontliste-feltet (1) kan vise alle Suitcase Fonts, fonter som tilhører merket fontsett (felt 2), hvilke som er åpne, hvilke som er deaktivert, hvilke som er installert i de ulike fontmappene i operativsystemenes fontmapper etc. Fontsett-feltet (2) fungerer som spilleliste-feltet i itunes eller album-feltet i iphoto: vi kan opprette fontsett og så merke de fontene fra fontlisten (1) som vi ønsker som medlem. «Grip-flytt-slipp»-metoden som demonstreres plansje 15 kan gjøres til fontliste-feltet. Da vil Suitcase kjenne til fontene. Gjør vi det i stedet til fontsett-feltet vil Suitcase både kjenne til fontene og samtidig lage fontsett, navngitt med hovedmappenavnene. Slik får vi tre ferdige fontlister: «PostScript fontbibliotek», «Adobes OT-fonter» og Mac OSX TT-fonter». Ganske praktisk. I innstillingene har vi bedt Suitcase sjekke alle de fontene programmet skal administrere. Hvis Suitcase får misstanke om dårlige fonter, får vi opp en melding som på plansje 16. Suitcase er ikke 100% sikker og i dette tilfellet er faktisk falsk alarm. Derfor har man også to knapper: «Add Good Fonts» og «Add All Fonts». Når man vet at Suitcase tar feil, så legger man til alle fontene. Er man usikker, bruker man den førstnevnte knappen. Plansje 17 viser det endelige resultatet: Vi har flyttet ut alle TrueType og OpenType-fontene, og vi har opprettet en mappe hvor vi har kopiert inn alle Post- Script-fontene og vi har navngitt mappene for henholdsvis «Post- Script fontbibliotek», «Adobes side 16

17 KAPITTEL 1II: TRE FONT-OPPSKRIFTER OT-fonter» og Mac OSX TT-fonter». Disse har vi «importert» til SuitCase, direkte til Fontsett-feltet, slik at vi automatisk laget et fontsett for hvert av bibliotekene. Praktisk for det videre arbeidet. I tillegg har vi laget et fontsett som vi har navngitt «Daglige PS produksjonsfonter» og hvor alle de PostScript-fontene som vi trenger til daglig, er medlem. Oppsummering Først: vi har gjennom dokumentet lovet endel ting som å fortelle hva Unicode er, hvordan FontDoctor virker etc. Av plass- og tidshensyn må vi rett og slett komme tilbake til det. Følg med på vår webside Vi anbefaler alle å lese Suitcase-manualen, vi har ikke gått gjennom alle mulighetene som finnes i programmet og det er ikke sikkert at vår oppskrift i eksempel 3 er riktig for deg. Les også de andre dokumentene som er lagt ut for nedlasting på Fontskolens webside. Formålet med dette dokumentet var å hjelpe våre kunder å forstå fontsystemet i Mac OSX bedre. De som ikke har jobbet med fontproblematikk tidligere vet nå hva de ulike fonttypene er og hvorfor vi har dem. Vi har gitt tre eksempler på mulig fontbehandling og om ingen av disse passer for dere, så håper vi at de likevel har bidratt til større forståelse av temaet. Vi har ikke gitt OpenType stor spalteplass og mange vil nok mene at dette er dumt. Muligens, eller ganske sikkert, ligger framtiden i OpenType-fonter. I hvertfall mener Adobe og Microsoft det. Hvis du bruker et fast trykkeri som klarer å håndterer OpenType-fonter, så er det flott. Lager du annonser og trykksaker som skal sendes flere steder, lønner det seg å være forsiktig. Bruk kun PostScript-fonter i din produksjon. Samtidig ser vi at mange programmer er mer eller mindre avhengig av de TrueType- og OpenType-fontene som er installert. Derfor kan vi ikke «utrydde» disse fontene helt, og en løsning er å bruke Extensis Suitcase til å veksle mellom ulike fontsett. Lykke til med det videre arbeid, vi håper at Fontskolen og dette dokumentet kan være til hjelp. vennlig hilsen for Office line Erik Lie Oslo 14. februar 2005 side 17