SKRIFTSNITT FONTER RETTIGHETSSPØRSMÅL. Piratkopiering

Transkript

1 SKRIFTSNITT FONTER Her tar vi opp både en del stoff om ulike problemstillinger knyttet til å bruke skrifter eller fonter og litt mer teknisk stoff om ulike fonttyper. Når du skal bruke skrifter (eller fonter) i et arbeid, krever det at du vet: noe om hvorvidt du har rett til å bruke en skrift hvordan du kan skaffe deg nye skrifter noe om tekniske utfordringer du kan oppleve hvordan det er lurt å organisere skriftene på maskinen din Til slutt er det stoff om de ulike fonttypene, litt om glyfer og helt til slutt noen tips til Mac-brukere om tastaturvisning. RETTIGHETSSPØRSMÅL Skrifter (fonter) er skriftdesignernes og produsentenes eiendom. De eier dem på samme måte som du eier dine eiendeler. Designere har opphavsrett (copyright) til skriftene. Ingen har rett til å bruke disse uten å betale for dem. Har du kjøpt en font, har du ikke rett til å selge eller gi den videre uten å slette fonten på din egen maskin. Det kan sammenlignes med at du selvfølgelig har lov til å gi bort en moped, men da sitter du heller ikke igjen med den selv. Piratkopiering Det er like galt å kopiere fonter som det er å gå inn i en butikk og stjele en fontpakke fra varehylla. Det fins også klare regler for bruk av fonter andre har kjøpt. Du vil ofte komme ut for at du skal arbeide med filer

2 som andre har lagd med fonter du ikke har. Den eneste lovlige måten å ordne dette på er å kjøpe fonten selv. Det samme gjelder for andre, for eksempel trykkerier, hvis de skal arbeide med filer du har brukt. De må kjøpe fontene selv, dersom de ikke har dem. Det er like galt å la trykkeriet få fonter av deg som det er for deg å få fonter fra andre. HVORDAN KJØPER DU FONTER? Fonter leveres i smått og stort. Man kan for eksempel kjøpe hele Adobes fontbibliotek (Font Folio OpenType Edition) på over 2300 fonter med rettigheter for inntil 10 brukere, til en pris på nesten kroner inkludert merverdiavgift (våren 2009). Eller man kan kjøpe enkeltfonter for én bruker for litt over en hundrelapp. Fonter kan lastes direkte ned fra Internett, leveres som vedlegg til e-post eller CD/DVD. De kan kjøpes hos dataleverandører eller i ulike nettbutikker verden over. Det fins ulike fonttyper, som du kan lese mer om senere. Her nøyer vi oss med å anbefale å investere i OpenType-fonter dersom du skal gå til innkjøp av fonter. Det er riktig at disse fontene er dyrere enn andre typer fonter, men det er rett og slett fordi de er bedre! De kan brukes på både Mac og Windows, og de har som regel flere tegn tilgjengelig. Hvor er originalfonten? Som med andre datafiler vil du kunne oppleve at fontfiler blir ødelagte (korrupt). Da må du legge dem inn i fontmappen på nytt. Det gjelder derfor å ha god orden i fontarkivet. Dersom du har fått levert fonter over e-post eller Internett, gjelder det derfor å ha en kopi av fonten lagret i en backupmappe og/eller brent ut på en CD. FONTPRODUSENTER Det fins mange fontprodusenter. De største og mest kjente er Adobe og Linotype, mens det også fins selvsagte navn som Apple og Microsoft. Du finner mange lenker til ulike fontprodusenter og informasjons- og ressurssider her: Fonter fra forskjellige leverandører kan ha samme navn, for eksempel Helvetica eller Times, men likevel være forskjellige. De kan ha litt smalere bokstavbredder, eller spesialtegn som (euro) på et annet sted. Dette gjør at de ikke kan brukes om hverandre.

3 Lurer du på hvem som har lagd eller gitt ut en font? Prøv: identifont.com/ Fontkonflikt Når du skal arbeide med filer andre har lagd, eller når noen skal arbeide med filer du har lagd, kan det oppstå fontkonflikter. Det kan føre til at: teksten i dokumentet ikke kommer opp på skjermen med riktig utseende teksten bygger mindre, slik at tekstmengden ikke blir like stor som den var da du eller andre lagde fila teksten bygger annerledes, slik at linjene brytes på forskjellige steder Dette kan skyldes at fontene som ligger på to forskjellige datamaskiner, ganske riktig har samme navn, men at de kommer fra forskjellige leverandører. Det kan også skyldes at fontene kan være fra samme leverandør, men at navnet på en av dem har blitt endret. Tenk deg derfor om to ganger før du endrer navn på fontene. Det kan være fristende å kalle opp en font etter en type oppdrag eller en bestemt kunde som bruker fonten regelmessig. Det kan imidlertid skape store problemer. Forskjell på Macintosh- og Windows-fonter Det er forskjell på fonter til Macintosh og Windows. Det er ikke mulig å bruke disse om hverandre uten videre. Det er imidlertid mulig å konvertere fonter fra det ene systemet til det andre, for eksempel med programmet CrossFont på Windows eller TT Converter på Mac, begge disse programmene er sharewareprogrammer og tilfeldig valgt etter et enkelt søk på nett. Du kan få levert både Macintosh- og Windows-varianter når du kjøper en font, men da til en høyere pris. Det naturlige valget dersom man trenger samme fonten til begge plattformer, er å velge en OpenTypefont i stedet. INSTALLERING AV FONTER Dette gjøres på forskjellig måte på Macintosh og Windows. Og fonter skal ligge på ulike steder ut fra hvilken funksjon de har på maskinen din.

4 Et av de viktigste argumentene for å bruke fonthåndteringsprogramvare er å slippe å ha alle fontene åpne samtidig. Du vil selv merke at det fort blir installert mange fonter gjennom ulike programpakker, og det kan ta lang tid å rulle seg gjennom fontene fra A til Å. Mac OS X På Macen kan en fontfil legges i en samlemappe. Fontene aktiveres så for bruk gjennom spesielle fonthåndteringsprogrammer. I Mac-OS-et følger programmet FontBook med, i dette programmet kan du aktivere og deaktivere fontene dine etter hvert som du trenger dem. Det lønner seg å dele fontene opp i sett som aktiveres og deaktiveres. Windows På Windows-plattformen installerer du fonter i Skrifter (Fonts) i kontrollpanelet. Videre fins det en mengde gratis/shareware fonthåndteringsprogrammer både for Mac og Windows, søk på font i en søkemotor, og du vil få mange aktuelle lenker. Program for å håndtere fonter? For profesjonelle brukere vil et fonthåndteringsprogram som for eksempel Extensis Suitcase (Mac/Windows), FontAgent Pro (Mac/Windows), FontReserve (Mac/ Windows), Alsoft MasterJuggler (Mac) være å foretrekke. Disse programmene fins i mange ulike versjoner, for enkeltbrukere eller serverløsninger, og har for eksempel autoaktivering av fontene i det aktuelle dokumentet som et av sine fremste fortrinn. Du laster fontene inn i fonthåndteringsprogrammet. Her kan du gruppere fonter i sett etter type jobber de brukes til, og disse settene kan aktiveres og deaktiveres for å unngå å ha altfor mange fonter aktive samtidig. De blir da tilgjengelige for alle typer program, både ombrekkingsprogram, tegneprogram og bildebehandlingsprogram. Vær oppmerksom på at Macintosh leveres med standardfonter i systemet. Det kan oppstå

5 konflikter mellom de fontene som du har i systemet, og de du kjøper. I de fleste tilfellene vil det være nødvendig å fjerne fontene fra systemfontmappen. Det er imidlertid noen fonter som brukes av systemet, og som derfor ikke må fjernes. Maskinen vil gi deg beskjed om dette. FONTTYPER Det fins flere forskjellige fonttyper, og de har ulike egenskaper. Tre er relevante i dag, PostScript (Type 1), TrueType og Open- Type. I tillegg til disse fonttypene blir begrepene «bitmap» og «outline» ofte nevnt i sammenheng med fonter. Det første begrepet har gått ut på dato i fontsammenheng, mens det andre ikke egentlig er et fontsystem, men en måte å omgå problemer med fonter på. Postscript PostScript (Type 1) Denne typen fonter består av to filer, en fil for skjermvisning og en fil for utskrift, og Mac og Windows trenger i tillegg separate par av disse filene. Det er altså ikke mulig å bruke PostScript-fonter på tvers av plattformene. Både skjermfonten (FFIL, her vist som en fontkoffert) og utskriftsfonten (LWFN) er nødvendige for riktig visning og riktig utskrift. I Windows heter disse to filene.pfm (printer font metrics) og.pfb (printer font binary). En PostScript-font kan ha inntil 256 glyfer, denne begrensningen gjør at du må ha en tilleggsfont til selve skriften for å kunne bruke spesialtegn eller tegn som ikke hører hjemme i vårt eget språkområde. 256 tegn er ikke så mange hvis du begynner å regne på ditt eget tastatur og husker at du må telle både små og store bokstaver. Husk at á, à, â og ä er fire separate tegn, eller glyfer. Tilhørende norsk språkkultur, må vi også passe på at vi kjøper fonter som inneholder æ, ø og å (og selvsagt Æ, Ø og Å). OpenType OpenType er «kongen» av alle fonttypene, det vil si at den har veldig mange fordeler sammenlignet med de andre. For det første er dette en font med bare én fil, altså ikke separate skjerm- og skriverfiler, slik for eksempel PostScript-fontene har. I tillegg virker den samme fontfila på både Mac og Windows!

6 Det aller beste med denne fonten er imidlertid at den kan inneholde inntil glyfer. Det er ikke mange OpenType-fonter som inneholder så mange glyfer, men muligheten er der. Først og fremst betyr dette at én og samme font kan brukes i hele Europa, det vil si med utgangspunkt i våre latinske glyfer, mens noen også vil inneholde kyrilliske. En Open- Type-font som inneholder glyfer, kan brukes til de aller fleste europeiske språk, inkludert gresk og russisk. TrueType TrueType-fonter består også bare av én fil, men her trenger du separate fontfiler for Mac og Windows. TrueType-fonter er et resultat av samarbeid mellom Apple Computer og Microsoft, delvis for å motvirke Adobes monopol på fonter som de hadde oppnådd etter å ha utviklet PostScript. TrueType-fonter har et noe frynsete rykte av tre grunner. Tidligere (det vil si i midten av 1990-årene) klarte ikke datasystemene til trykkeriene å behandle dette fontformatet, og det ble masse ekstraarbeid i prosessen med å lage trykkplater. Forbytting kan skje ved at PostScript-fonter og TrueType-fonter har likt navn. Du har kjøpt en font for 50 kroner hos «Robertsens font- og bollefabrikk», og det viste seg at Robertsen var bedre til å bake boller enn til å lage robuste fonter. Dette betyr at det i dag ikke er noe feil eller galt med TrueType-fontformatet i seg selv, vi må bare passe litt på de to siste punktene i listen. Bitmap Gamle fonter var det vi kaller bitmapformat. De ble brukt i Mac OS 9, og er ikke særlig relevante lenger. Dette formatet krevde en separat fontfil for hver enkelt størrelse som ble brukt i et dokument, da dette fontfortmatet bygde bokstavene med svart-hvitt bildekart, og ikke med bezierkurver, som brukes i de andre fontformatene (PostScript, TrueType og OpenType). Det fins selvsagt en og annen bitmapfont i sirkulasjon ennå, og skulle du komme over en som ser utrolig bra ut, kan du bruke den til skjermdesign ikke for utskrift.

7 Outline Du kan lage outline av teksten din. Da går teksten fra å være en redigerbar tekst til å bli tegning av en tekst. Det vil si at programmet du bruker, for eksempel Illustrator eller InDesign, konverterer den markerte teksten til redigerbare vektorer. Da er ikke lenger du eller trykkeriet avhengig av fonten(e) i dokumentet. Vær oppmerksom på at noen fontprodusenter faktisk forbyr deg å lage outline av fonten(e) deres, dette kommer fram av lisensavtalen som følger med fonten. En mulig grunn til at fontleverandøren ikke tillater omgjøring til outline, er at spesielt liten seriffskrift lett mister sine fineste kvaliteter ved denne konverteringen. SPESIALTEGN Glyf (glyph) eller tegn? Glyf betyr skrift og kommer fra hieroglyf, som betyr «hellig skrift». Strengt tatt er glyf den rette betegnelsen på den visuelle presentasjonen av for eksempel en «a», mens tegn er et abstrakt fenomen, altså noe vi verken kan se eller føle på. Adobe Illustrator og InDesign har for eksempel en egen glyfpalett som gir deg oversikt over alle tilgjengelige glyfer eller tegn i en font. På dette glyfpanelet er det ca synlige tegn, i tillegg fins det flere tegn i hver eneste rute som har en svart trekant i nedre høyre hjørne. Fonten heter Arno Pro og er designet av Robert Slimbach i 2007, utgitt av Adobe Systems Inc. Tastaturvisning og tegntabell (for Mac) Både tastaturvisning og tegntabell kan være greit å ha tilgang til når du skal finne tegn eller glyfer i programmer uten en egen glyfpalett.

8 For å få fram disse panelene må du til Eple-menyen og Systemvalg eller det kan hende du har Systemvalg liggende i dokken din, da velger du den der. I Systemvalg velger du «Internasjonalt». Spotlight-funksjonen viser hvilket valg du skal inn i, så klikker du på «Internasjonalt», går du videre og velger Tastaturmeny. I Tastaturmeny setter du en hake ved både Tastaturvisning og Tegntabell. Det kommer samtidig opp en hake ved siden av det nederste valget «Vis tastaturmeny i menylinjen», og dette gjør at du nå har fått en snarvei til disse menyene. Her har jeg et norsk flagg på toppen fordi jeg har valgt norsk tastatur, og rett under er de to valgene. Vis Tastaturvisning. Du kan velge font i rullemenyen nede på tastaturvisningen. Sett markøren i dokumentet ditt der hvor du vil ha et spesialtegn, og klikk på tegnet i tastaturvisningspanelet. Tips: Dersom du ikke vet hvor du finner de ulike innstillingene i Systemvalg, kan du begynne å skrive ordet du leter etter, i ruten oppe til høyre. Tegntabell Tegntabellen viser ulike grupper, for eksempel valutasymboler, latinsk eller tall. Begynn med å velge gruppe, og klikk på symbolet i øverste høyre rute. I den midterste ruten vil du så få fram beslektede tegn, her har jeg klikket A i den øverste ruten, og jeg får fram alle beslektede tegn i den midterste. Den nederste ruten viser hvilke fonter som inneholder dette tegnet. Dersom du klikker på et av tegnene i den nederste ruten, vil du kunne sette inn tegnet med den fonten i dokumentet ditt ved å sette skrivemarkøren der du vil ha tegnet i dokumentet. Så klikker du Sett inn med font på tegntabellen.