Kjemikalier på arbeidsplassen

Transkript

1 Arbeidsmiljø nr Kjemikalier på arbeidsplassen

2 Kjemikalier på arbeidsplassen Denne brosjyren er laget for alle som omgås og/eller jobber med kjemikalier. Brosjyren er samtidig et verktøy for tillitsvalgte og verneombud. Den er ment å være en veiledning og en informasjonskilde for å opplyse om og samtidig gjøre deg som omgås kjemikalier oppmerksom på farene ved å jobbe med kjemikalier. Brosjyren er også ment å gi råd om tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet og dermed sikre helsen til arbeidstakere. LO mener det er viktig at arbeidstakere har gode kunnskaper om det kjemiske arbeidsmiljøet de jobber i, kunnskap om de lover og regler som gjelder samt hvilke krav som arbeidsgiver er forpliktet til å oppfylle. I tillegg gir brosjyren informasjon om hvor og hvordan du skal henvende deg, om du mener at arbeidsmiljøet ikke er som det skal være. Hvor kommer vi i kontakt med kjemikalier? Alle arbeidstakere kommer i kontakt med kjemikalier på en eller annen måte. Forskjellen er bare i hvor stor grad. En arbeidstaker som jobber med produksjon av kjemikalier i en bedrift er vanligvis i større grad i kontakt med kjemikalier enn arbeidstakeren i transporten som frakter kjemikaliene. Under transporten er gjerne kjemikalier i lukkede beholdere og innebærer liten risiko for arbeidsmiljøforurensning så lenge det ikke skjer uhell. Prosessindustrien (landbasert og offshore) er noen av de områdene med et kjemisk arbeidsmiljø der kontakt med kjemikalier forekommer på daglig. Graden av kontakt varierer i forhold til arbeidsoperasjoner du har. I hvilken grad kjemikalier i arbeidsmiljøet er skadelige, avhenger av kjemikaliens egenskaper, måten vi kommer i kontakt med dem på og graden av slik kontakt. Hva er kjemikalier? I denne brosjyren er kjemikalier en felles betegnelse på stoffer og kjemiske produkter. Noen eksempler på kjemiske stoffer er vann, oksygen, hydrogencyanid (blåsyre) og metanol (tresprit). Kjemiske produkter er eksempelvis whitesprit, maling, desinfeksjonsmidler, beisemidler, bremsevæske osv. Så hva er kjemikalier? I vårt samfunn finnes det knapt et stoff eller et produkt som ikke er eller har vært gjennom en eller annen kjemisk prosess eller i kontakt med kjemiske stoffer. Dette gjelder også i arbeidsmiljøsammenheng. Når vi snakker om kjemikalier i denne brosjyren, er det i betydningen grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av disse. Det finnes over 50 millioner kjemiske stoffer og det kommer ca nye hver uke på verdensbasis. Det er bare noen av disse som er i praktisk bruk, anslagsvis rundt Arbeidsmiljø nr

3 Irreversibel: Som ikke kan forandre retning. KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom): Er en samlediagnose for en rekke nært beslektede sykdommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsettelse av lungefunksjon Aerosol: Ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass. Mineralfibre: Hovedkomponentene i isolasjonsmateriale som er produsert av mineraler (sand, stein eller glass) Asbest: En gruppe fibrøse mineraler som består av hydrogenmagnesiumsilikater. Fibrene har vært kjent siden oldtiden, men er først for få år siden lokalisert som spesielt kreftfremkallende. Eksponering: Den påvirkning en person utsettes for over en gitt tid eller i en gitt sammenheng. I forbindelse med arbeid kan det dreie seg om en kjemisk forurensning, stråling eller annen type påvirkning. Det norske Produktregistret registrerer bare de merkepliktige kjemiske stoffene og stoffblandingene som brukes i Norge. I Produktregisteret er det registrert ca råstoffer og produkter som man er pliktig til å registrere fordi de inneholder giftige eller andre helsefarlige stoffer. I tillegg er det ca råvarer og produkter som er registrert på frivillig basis. I Norge er det ca kjemiske stoffer som er i bruk, men ikke alle disse er merkepliktige. Omtrent 250 nye stoffer blir registrert hvert år. Kunnskapen om de nye stoffene er svært liten når det gjelder helseskader og helserisiko. I tillegg er det store variasjoner mellom yrkesgruppene med hensyn til omfanget av kjemikalier og hvilken grad de omgås kjemikalier. Arbeid med kjemikalier kan føre til sviktende helse eller funksjonsnedsettelse og dermed redusere livskvaliteten for den enkelte arbeidstaker. Det er derfor viktig å ha nok kunnskap om kjemikaliene en jobber med og blir eksponert for, slik at helse og velvære blir ivaretatt. Føre var prinsippet er et godt verktøy. Eksponering Hva er så eksponering? Med eksponering for et stoff mener vi hvor mye av stoffet en utsettes for/tar opp i seg. I arbeidsmiljøsammenheng innebærer det hvor mye en arbeidstaker blir utsatt for av et stoff eller kjemikalier i løpet av en arbeidsperiode. Eksponering blir gjerne målt over en arbeidsdag (åtte timer, eller 12 timer off shore) eller som en del av denne. Ofte måles også eksponeringen for spesielle arbeidsoperasjoner som innebærer at man utsettes for spesielt mye av stoffet, worst case målinger. Det er viktig å ha kunnskap om omfang og grad av eksponeringen for å unngå eksponering som kan gi helseskade. Kontakt med kjemikalier kan gi helseskade etter kort tid, men for mange stoffer kommer virkningen gradvis og snikende, og gir først utslag etter lang tids påvirkning. Helseeffekten er ofte irreversibel og kan i verste fall føre til død. Mange kjemikalier kan gi skader både etter kort tid og i tillegg ha langtidsvirkninger. De tre viktigste eksponeringsveiene er innånding, hud og svelg. En nærmere beskrivelse finnes under eksponeringsveier. Eksponeringsveier Det er i arbeidssammenheng at vi finner de høye eksponeringene. Det er derfor viktig å ha eksponeringen under kontroll. Målet må være at forholdene i arbeidsmiljøet skal være trygge for alle arbeidstakere uavhengig av kjønn og individuelle egenskaper. Innånding Innånding av forurenset luft er noe alle kjenner til. Åndedrettsorganene er kroppens viktigste inngangsport for helsefarlige stoffer i arbeidsmiljøet. Dette gjelder eksponering for gass, støv, aerosoler, og fibre. En normal person i ro puster inn om lag to liter luft pr. minutt, altså nærmere 1000 liter i løpet av en åtte timers arbeidsdag. Dersom personen har tungt fysisk arbeid, vil vedkommende puste inn to til tre ganger så mye luft. Så det er lett å forstå at det ikke skal være så mye forurensning i luften før kroppen tar opp i seg betydelige mengder i løpet av en arbeidsdag. Luftforurensningene følger med luften når vi puster. Større partikler, fibre og enkelte gasser vil avsettes i eller kunne tas opp i munnhule og svelg. Gasser og de minste partiklene føres helt ned i lungene og kan avsettes og eller tas opp i blodet. Når forurensningene først er tatt opp i blodet, kan de føres rundt i kroppen og nå andre deler av den. Forurensninger vil også kunne tas opp gjennom nesen og transporteres videre i øvre luftveier til munnhule, svelg. Hvis forurensningene ikke tas opp av kroppen eller avsettes på veien, så vil de følge forbi strupehodet og ned gjennom bronkiene til alveolene. Hvorvidt påvirkningen fra et stoff fører til helseskade, vil avhenge av de 4 Arbeidsmiljø nr

4 kjemiske og toksikologiske egenskapene, om stoffet forekommer som gass, støv eller aerosol og størrelsen på evt. partikler. Faktorer som hvor sterk, hvordan og hvor lenge påvirkningen er, spiller alle en viktig rolle. Det er ikke sikkert at en helserisiko er den samme om en får i seg en gitt mengde forurensning fordelt jevnt over en åtte timers arbeidsdag, eller om hele mengden forurensning tas opp i løpet av én time. En generell regel kan være at lukt på arbeidsplassen tilsier at noe er der. Det er ikke sikkert det er farlig, men en kontroll av arbeidsluften kan Sikkerhetsdatablad: Et sikkerhetsdatablad er et følgeskriv som skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av et farlig kjemikalie. være nødvendig for å kontrollere om arbeidsluften ikke er helseskadelig. Det er bedre å kontrollere graden av forurensning med målinger en gang for mye en for lite! Hud Hudlidelser kommer som nummer tre blant de arbeidsrelaterte sykdommer som blir meldt til Arbeidstilsynet. Som oftest dreier det seg om håndeksem. Mange som rammes er unge, og ofte blir eksemet kronisk, selv om man prøver å unngå det som utløste eksemet. En del personer må også skifte jobb, og nedsatt livskvalitet er ikke uvanlig. I mange tilfeller er det noe så uskyldig som vann og fuktighet som er årsaken, evt. sammen med såpe, desinfeksjonsmidler, løsemidler eller andre væsker som kan irritere huden. Påvirkning som irriterer eller skader huden, forekommer hyppig i noen yrkesgrupper og sjelden i andre. Som eksempel kan renhold, matlaging, syke- og hjelpepleiere, kokker, frisører og billakerere nevnes. Hvilke yrker har mye våtarbeid? - Frisører, renholdere, helsearbeidere, barnehageansatte, personer som arbeider på kjøkken/kantiner, slakteriarbeidere og andre innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustrien er alle utsatt. Likeså mekanikere, bygningsarbeidere og personer som arbeider innen landbruk. Faktorer som påvirker hudlidelser er stoffenes kjemiske egenskaper som er avgjørende om de trenger gjennom huden eller ikke. Noen kjemikalier trenger gjennom huden og vandrer rundt i kroppen med blodbanen til forskjellige organer. Her kan de gjøre indre skader. Andre forårsaker kontakteksem. Dette er kjemikalier som ikke trenger gjennom huden men som utløser en allergisk reaksjon på hudoverflaten. Om et stoff gir slike plager kan en kontrollere ved å lese sikkerhetsdatabladene som skal følge med. Sikkerhetsdatabladene skal følge med alle typer kjemikalier. Det er fra disse du kan få informasjon om mulige helseeffekter av kjemikaliet og hvordan du kan beskytte deg selv. Det er arbeidsgiverens ansvar å sørge for at et godt nok sikkerhetsdatablad følger med kjemikaliene. Vann er for mange et yrkesproblem. Kokker er spesielt utsatt for skader på hud. Dette fordi de vasker hendene ganske ofte. Blir man ofte eksponert for mye vann på huden så kan dette være skadelig. Vann fjerner mye av den naturlige beskyttelseslaget som huden har. Huden er da spesiell utsatt for andre kjemiske stoffer. Vann kan også gi hudeksem hvis en vasker for mye. Svelg En annen påvirkning er eksponering for kjemikalier ved svelging. Heldigvis er ikke dette et stort problem i arbeidsmiljø men det har hendt at arbeidstakere har tatt feil av drikkeflasker og kjemikalier. I mange slike tilfeller snakker en om akutt forgiftning. Gruvearbeidere opplever eksponering av støv i arbeidsmiljøet og rapporter fra arbeidere om støv i munnhulen og i svelg er ikke uvanlig. Slik støv vandrer videre ned i mage og tarmsystemet og kan være skadelig om eksponeringen er vedvarende over lengre perioder. Skader I arbeidsmiljøet der en risikerer å bli eksponert for kjemikalier kan følgene være skader på kroppen. På fagspråket snakker vi om to forskjellige skader, akutte skader eller langtidseffekter. Akutt Akutte skader er skader som skjer umiddelbart eller etter kort tids eksponering for et kjemikalium. For eksempel ved søl av sterk syre på kroppen. De akutte skadene vil da være forbrenninger i huden og som i verste fall fører til varige skader. Det samme eksemplet kan nevnes for lut. Et annet eksempel er eksplosjon av stoffer/ kjemikalier som er selvantennlige ved visse temperaturer. En del jobber med isocyanater i en eller annen arbeidsoperasjon. Ettervirkningen av eksponeringen av 6 Arbeidsmiljø nr

5 dette stoffet er vanskelig å oppdage. Du kan gå hjem etter arbeidstiden din og på kveldstid eller natt oppleve pusteproblemer. Og det er ikke sikkert du eller legen du oppsøker vil kunne trekke konklusjonen at det er eksponeringen på arbeidsplassen som er årsaken til dine symptomer. Hudutslett vil også oppleves på et senere tidspunkt utenfor arbeidstiden. Så det er viktig å være klar over hva en arbeider med og hva slags eksponering det er snakk om. Langtidseffekter Langtidseffekter er skader en pådrar seg over lengre perioder og som er irreversible. Luftveissykdommer er en generell betegnelse på sykdommer i åndedrettsorganer. Dette kan for eksempel være yrkesbetinget KOLS hvor arbeidstakeren har jevnlig blitt utsatt for et kjemikalie som fører til KOLS. En annen type luftveissykdom er emfysem. Det er viktig å vite at slike sykdommer ikke skjer over natta. Det går en viss tid med påvirkning av et kjemikalie før du som arbeidstaker utvikler en eller annen form for sykdom. En gruppe kjemikalier kjent som CMR (Carcinogen, mutagen, reprotoxic), på norsk forkortet KMR, kjemikalier forårsaker slike langtidseffekter. Dette er kjemikalier som er kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige. Slike kjemikalier er merkepliktige og alle som jobber med slike stoffer bør lese sikkerhetsdatabladene nøye før bruk. Sykdommer forårsaket av langtidseffekter er de en har minst kontroll på fordi de kommer som regel snikende. Behandling av disse er som regel ganske tidskrevende og vanskelige. Det er viktig å være klar over dens effekter. Livsstil spiller også en viktig rolle. Eksempelvis kan røyking nevnes. Vitenskapen viser at risikoen for å få lungekreft ved å jobbe med asbest øker til det om lag det tidobbelte. Synergi I forrige avsnitt nevnes asbest og røyking tidobler sjansen for å utvikle lungekreft. En slik effekt av to kjemikalier eller stoffer heter synergi på fagspråket. Synergi er interaksjon melllom to eller flere kjemikalier, som gir en større effekt enn bare summen av de enkelte kjemikalier gir hver for seg. Det motsatte av synergi er antagonistisk effekt. Det betyr at i enkelte tilfeller gir en annen kjemisk blanding en mindre virkning. Yrkessykdommer Yrkessykdommer, som følge av eksponering for kjemikalier, forekommer på mange arbeidsplasser. De vanligste yrkessykdommene knyttet til kjemisk eksponering er allergi, hudsykdommer, kreft, løsemiddelskader og luftveissykdommer. Det er derfor veldig viktig at arbeidsmiljøet er trygt for arbeidstakeren som daglig blir eksponert for ulike stoffer. Slike sykdommer er som regel forårsaket av kjemikalier over en lengre periode. Medvirkning LOs første prioritet er å forebygge skader og yrkessykdommer. På alle arbeidsplasser er kommunikasjon et viktig redskap for å få ting gjort eller endret på. Det er ikke annerledes i en arbeidsmiljøsammenheng. Du som arbeidstaker kan på din arbeidsplass bidra til å forbedre og jobbe for et bedre arbeidsmiljø. Opplever du at det lukter løsemiddel på arbeidsplassen rundt deg så er det naturlig å si ifra om dette til din leder. Det er arbeidsgiverens plikt (arbeidsmiljøloven) å sørge for at arbeidsmiljøet på din arbeidsplass er i helsemessig forsvarlig stand. Dette kommer klart frem i loven. Alle som omgås kjemikalier har et selvstendig ansvar og plikt til å stoppe eget arbeid hvis de mener det er fare for liv eller helse. Hvis du ikke kan ordne dette selv så må du ta dette opp med leder/verneombudet. De tillitsvalgte og verneombudene er verktøy for deg som arbeidstaker til å nå frem og samtidig forbedre ditt arbeidsmiljø. Hvem gjør hva? Arbeidstaker har plikt til å melde fra til arbeidsgiver om hendelser med kjemisk og fysisk helsefare. Arbeidstaker plikter også å medvirke ved gjennomføringen av de tiltak som blir iverksatt for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø. Tillitsvalgtes oppgave er å ivareta medlemmenes interesser iht lov og avtaleverk. De tillitsvalgte har et viktig oppgave ved å være samarbeidspartnere for arbeidsgiverne 8 Arbeidsmiljø nr

6 i det systematiske arbeidet for å forebygge og jobbe for et trygt kjemisk arbeidsmiljø. Tilrettelegging av arbeidsplassen for de gravide i samarbeid med arbeidsgiverne er et eksempel på oppgaver som de tillitsvalgte kan hjelpe til med. Tillitsvalgte kan drøfte og forhandle saker med arbeidsgiver etter bestemmelsene i hovedavtalen. Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal ha en aktiv rolle i virksomhetens HMS-arbeid med kjemisk arbeidsmiljø. Verneombudet skal tas med på råd ved planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for det kjemiske arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøutvalget skal arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Dersom Arbeidsmiljøutvalget (AMU) mener det er nødvendig for å verne liv og helse, kan utvalget kreve at arbeidsgiveren gjennomfører konkrete tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. AMU kan sette en frist for når tiltakene skal være gjennomført. Bedriftshelsetjenesten er fri og uavhengig i faglige spørsmål og skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.bedriftshelsetjenesten skal ha kompetanse til å bistå med ulike målinger av kjemiske stoffer/ stoffblandinger, vurdere disse og gi forslag til tiltak. De skal også kunne innhente helseinformasjon om ulike stoffer og informere om risikofaktorer og skadevirkninger som kjemiske stoffer kan gi. BHT skal også kunne orientere om eventuelle muligheter for utskiftning til mindre helseskadelige stoffer (substitusjon). Under er det en oversikt over tiltak som arbeidsgiveren kan bruke. Du som arbeidstaker bør vite om disse tiltakene for å kunne bidra og følge med på prosessen i ditt arbeidsmiljø. 1. Risikovurdering: Hva kan gå galt? Hva kan gjøres for å forhindre dette? Hva kan gjøres for å redusere konsekvensene dersom det skjer? 6. Begrenset antall arbeidstakere som blir utsatt for kjemikalier til et minimum 7. Iverksette egnede hygieneog renholdstiltak 2. Utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres 5. Begrense mengden av kjemikalier på arbeidsplassen til det som er nødvendig for det aktuelle arbeidet 8. Etterkontroll, rette opp feil, mangler og gjøre forbedringer 3. Stille til rådighet egnet utstyr for utførelse av arbeidet. 4. Begrense eksponeringsnivå og varighet til et minimum 10 Arbeidsmiljø nr

7 Dersom disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, skal arbeidsgiver sørge for å fjerne eller redusere risikoen til et fullt forsvarlig nivå ved å iverksette følgende tiltak, i prioritert rekkefølge: 1. Utforme egnede arbeidsrutiner for teknisk kontroll, og benytte hensiktsmessig utstyr og materialer Risikovurdering Alle virksomheter (ved arbeidsgiver) må kartlegge sine risiko- og problemområder innenfor HMS. Deretter skal de sette i gang tiltak for å utbedre dem. En risikovurdering/kartlegging er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på et arbeidsplass, slik at tilstrekkelige forholdsregler er tatt for å forebygge. Målet er at ingen skal bli skadet eller syke. Ulykker og dårlig helse kan ødelegge et menneskeliv, samtidig som det kan få konsekvenser for virksomheten i form av fravær, produksjonstap, ødelagt utstyr, osv. Arbeidsmiljøloven krever at alle virksomheter skal kartlegge risikoen på arbeidsstedet. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å gjennomføre kartleggingen. 3. Iverksette personlige vernetiltak og tildele personlig verneutstyr når eksponering ikke kan unngås på andre måter 2. Iverksette kollektive vernetiltak ved risikokilden, herunder ventilasjon Kartleggingen består i å vite hvilke kjemikalier som brukes på arbeidsplassen. Videre må en sette opp et eksponeringscenario for kjemikaliene og vurdere risikoen for helse og liv for hvert stoff eller stoffblanding. Er det fare for liv og helse må en erstatte med ikke-farlige kjemikalier. Hvis dette ikke er mulig så må eventuelle tiltak som å beskytte arbeidstakeren med verneutstyr eller punktavsug vurderes. Ved å vite litt om hva en risikovurdering er så kan du som arbeidstaker sørge for at vurderingene er riktige og gjort på en ordentlig måte. I en enkel risikoanalyse skal arbeidsgiveren stille tre enkle spørsmål.: Hva kan gå galt, hvor sannsynlig er det, og hva er konsekvensene? Hva kan vi gjøre for å hindre dette eller redusere sannsynligheten for at det skjer? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensen dersom noe skjer? Tiltak Erstatning av kjemikalier Det er viktig å beskytte seg mot farlige kjemikalier i arbeidsmiljøet. Det er enda bedre om kjemikaliene kan unngås helt. Både kjemikalieforskriften og arbeidsmiljøloven krever at farlige kjemikalier ikke skal brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier som er mindre farlige for deg som arbeidstaker. Som ansatt kan du også bruke din kunnskap til å bidra i dette arbeidet. Ved jevne mellomrom bør verneombudene gå gjennom kjemikaliene som finnes på arbeidsplassen. Er alle kjemikaliene som brukes nødvendige? Kan noen av dem erstattes med noe som er vurdert å være mindre farlige? Hvis ja, da burde verneombudene sørge for at dette blir gjort ved å kontakte lederne. Ventilasjon Ventilasjon er nødvendig for å fjerne eller tynne ut forurensninger som ikke på annen måte kan unngås. Ventilasjon innebærer at forurenset luft fjernes. Tilfredsstillende ventilasjon er en forutsetning for trivsel og velvære, og for å unngå negative helseeffekter. Dårlig ventilert rom med mange personer vil etter hvert oppleves ubehagelig og det gjør det vanskelig å konsentrere seg. Man kan bli søvnig og får lett hodepine. Man snakker om dårlig luft eller føler at lufta tar slutt. I slike tilfeller er det midlertidig oftest luftforurensning fra mennesker og dyr som har økt til et uakseptabelt nivå, gjerne kombinert med temperaturstigning i rommet. I et arbeidsmiljø der alle andre tiltak har blitt gjort for å fjerne kilden til forurensning og tilfredsstillende resultat ikke er nådd må ventilasjon vurderes. Så langt mulig må forurensninger forhindres fra å spre seg. Punktavsug, avtrekkshetter og avtrekkskap er eksempler på tiltak. Mest mulig innkapsling av forurensningen og avsug nær kilden vil redusere forurensningen i arbeidsmiljøet. Avsugets effekt avtar meget sterkt med avstanden. Uten punktavsug kan det i mange situasjoner være umulig å gi arbeidstakere nær forurensningskilden tilfredsstillende forhold. Verneutstyr Bruk av personlig verneutstyr Personlig verneutstyr skal brukes når tilfredsstillende vern av arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd ikke kan oppnås ved tekniske installasjoner på arbeidsplassen eller ved endringer av arbeidsmetoder eller arbeidsprosesser 12 Arbeidsmiljø nr

8 Arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 stiller krav om at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og samlet vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Kravene skal i første rekke søkes oppnådd ved at arbeidsplassen innrettes med sikte på dette, og ved at det i arbeidet ikke brukes stoffer eller utstyr som kan medføre skader på liv og helse. Hvis tilfredsstillende vern ikke kan oppnås på annen måte, skal personlig verneutstyr brukes. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å gjennomføre nødvendige vernetiltak på arbeidsplassen. Arbeidsgiver plikter å stille egnet personlig verneutstyr til rådighet for arbeidstakerne og påse at disse bruker dette utstyret der hvor forholdene tilsier det. I henhold til arbeidsmiljøloven har arbeidstakeren plikt til å bruke personlig verneutstyr dersom et forsvarlig arbeidsmiljø ikke kan oppnås på annen måte. Arbeidsgiver har plikt til å innføre og utøve internkontroll for å påse at virksomheten etterlever gjeldende lover og forskrifter, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Når er det behov for å bruke hansker? Hudkontakt med kjemikalier kan gi eksem og andre hudplager. Håndtering av særlig farlige kjemikalier eller svært store mengder, kan føre til akutte forgiftninger. Hendene må derfor beskyttes når arbeid med kjemiske stoffer forekommer. Stoffer som epoksy, herdeplast, løsemidler og drivstoff er også kjemikalier som fort kan gi hudskader. Vernehansker mot kjemikalier finnes i ulike utgaver, og er laget av en rekke forskjellige materialer. De ulike materialene har varierende evne til å motstå forskjellige stoffer. Derfor er det viktig å velge hansker av rett materiale, slik at kjemikaliene ikke trenger igjennom hansken. En dårlig hanske kan faktisk være verre enn å ikke bruke hansker. Sikkerhetsdatabladene skal inneholde opplysninger om riktig hanskemateriale for det aktuelle kjemikaliet. I mange tilfeller vil også etiketten inneholde slike opplysninger. Verneutstyr og bruk av disse Grunnleggende regler for hvordan man skal unngå å innånde farlige luftforurensninger under arbeidet er: 1. Erstatt bruken av farlige stoffer med mindre farlige, hvis dette er mulig. 2. Hvis farlige stoffer er nødvendige å bruke, så fjern forurensningene ved ventilasjon eller andre tekniske tiltak. 3. Ved fortsatt risiko for eksponering skal åndedrettsvern brukes. Filtermaske Bruk riktig utstyr med riktig filter. Finn ut hva slags damper som utløses og hvilken risiko dampene innebærer. Sørg for skikkelig opplæring i bruken av verneutstyret. Usikker rundt riktig bruk og valg av maske, ta kontakt med arbeidsgiver eller verneombud. Skift filter regelmessig. Friskluftmaske Hvis konsentrasjonen av løsemiddeldamp er svært høy, må friskluftmaske brukes for å være sikker. Ved sprøytemaling eller annen sprøyting av løsemiddelholdige produkter er friskluftmaske særlig viktig for sikkerheten. I små, trange og dårlig ventilerte rom kan en risikere at det ikke er nok oksygen i luften til å benytte filtermaske. Arbeidstakeren må da bruke friskluftmaske. Hansker og vernetøy Hudflatene kan beskyttes av hansker og vernetøy. Mange løsemidler trenger imidlertid gjennom det plasteller gummimaterialet som benyttes til verneutstyr. Jobbes det med slike stoffer, søk eksperthjelp hos hanskeprodusent eller bedriftshelsetjenesten. Sikkerhetsdatablad skal oppgi anbefalt hanskemateriale og gjennomtregningstid under punkt åtte. Beskyttelseskremer Ved lettere rengjøringsarbeid som medfører liten kontakt med fuktighet eller kjemikalier, kan beskyttelseskremer eller barrierekremer benyttes istedenfor hansker. Kremen vil, i tillegg til å gi en viss beskyttelse mot rengjøringsmidlet, også gjøre det 14 Arbeidsmiljø nr

9 lettere å få skitten av hendene etter endt arbeid. Kremene har samme hudpleiende effekt som vanlige hudkremer, men gir en svært begrenset beskyttelse mot skadelige stoffer. Øyevern Beskytt øynene med øyevern når det er fare for kjemikaliesprut. Regelverk Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon for alle arbeidstakere. Arbeidsgiveren har ansvaret for å følge kravene i arbeidsmiljøloven. Dette er en lov som beskriver arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter og ansvar. Bestemmelser som knyttet til sikkerhet, arbeidstid, permisjoner, ansettelser og oppsigelser beskrives her. Arbeidsgiver har ansvar for at loven etterleves, men det stilles også krav til arbeidstakerne og til importører og produsenter av helsefarlige stoffer. Arbeidsgiveren skal sørge for at du ikke utsettes for ulykker, helseskader eller andre arbeidsmiljøbelastninger. Nødvendig opplæring og informasjon er også en del av ansvaret til arbeidsgiver. Arbeidsgiver har også ansvar for at du sikres medvirkning. Til syvende og sist er det overordnede ansvaret for din helse, velferd og sikkerhet arbeidsgiverens ansvar og denne kan ikke delegeres bort. Som arbeidstaker har du også plikter du må etterleve. Du har plikt til å samarbeide med arbeidsgiveren om arbeidsmiljø- og sikkerhetstiltak. Du har plikt til å følge regler og rutiner. Du har ansvaret for å følge nød-vendig opplæring og du har rett ti å ta opp arbeidsmiljøsaker med verneombudet eller andre tillitsvalgte. Dette kan du gjøre når som helst om hva som helst. Kjemikalieforskriften Kjemikalieforskriften er laget for å sikre at arbeidstakernes sikkerhet og helse beskyttes mot fare som kan oppstå på grunn av kjemikalier i virksomheten. Dette gjelder ved all eksponering, både ved håndtering av kjemiske handelsprodukter og ved eksponering for forurensninger fra maskiner og prosesser. Forskriften understreker spesielt arbeidsgiverens ansvar for å sikre at tiltak gjennomføres for å forebygge eksponeringen. Det er arbeidsgiveren som skal sørge for at kravene i kjemikalieforskriften etterleves. Arbeidstakerne skal medvirke til dette. Kjemikalieforskriften inneholder krav som skal overholdes for å sikre at arbeidstakerne ikke eksponeres for skadelige kjemikalier og forurensninger på arbeidsplassen. For å forebygge sykdom og skade forårsaket av slike eksponeringer, må det drives et systematisk arbeid på dette området, som en integrert del av det generelle arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Risikovurdering som arbeidsgiveren skal gjøre før et arbeid skal utføres ligger under denne forskriften. Å risikovurdere en stor virksomhet med henblikk på kjemisk helsefare kan være komplisert. Det kan derfor være hensiktsmessig å risikovurdere deler av virksomheten hver for seg. Arbeidsgiveren bør sørge for at alle arbeidsaktivitetene i virksomheten blir inndelt systematisk, enten etter ulike avdelinger, arbeidsoperasjoner eller prosesser, eller en kombinasjon av disse. Stoffkartotekforskriften Stoffkartoteket er en samling av sikkerhetsdatablader (HMS-datablad) for farlige kjemikalier som brukes i virksomheten. Kartoteket skal også inneholde informasjonsblad for andre helseskadelige stoffer samt helsefarlig biologisk materiale. Denne forskriften gjelder virksomheter hvor helsefarlige stoffer, herunder brann- og eksplosjonsfarlige stoffer og giftig eller helsefarlig biologisk materiale (heretter kalt helsefarlige stoffer), blir fremstilt, pakket, brukt eller oppbevart på en måte som kan innebære helserisiko. (Lovdata) Arbeidsgivere i virksomheter som framstiller, pakker, bruker eller oppbevarer helsefarlige kjemikalier har plikt til å opprette stoffkartotek. (Arbeidstilsynets hjemmesider) Det er et krav at arbeidsgiver skal foreta risikovurdering av alle stoffer som håndteres eller på annen måte forekommer i virksomheten. HMSdatablad utgjør en viktig del av grunnlaget for risikovurderinger, men det er også nødvendig å ta hensyn til annen relevant informasjon, slik som informasjonsblad. I henhold til denne forskriften skal produsent/importør/omsetter uoppfordret og gratis forsyne kundene med HMS-datablad ved første gangs levering av et produkt og ved revisjon av HMS-databladet. Arbeidsgiver skal sørge for at de mottatte 16 Arbeidsmiljø nr

10 databladene blir tatt inn i stoffkartoteket. Det kan være nødvendig for arbeidsgiver å gjøre tilføyelser i databladet, dersom databladet ikke i tilstrekkelig grad beskriver den risiko som virksomhetens bruk av stoffet medfører. Det er viktig at verneombud og arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre, får særskilt opplæring og informasjon om stoffkartoteket. Kravet om at arbeidstakerne skal ha lett adgang til stoffkartoteket gjelder også på midlertidige og skiftende arbeidsplasser. Dette innebærer at arbeidsgiver må sørge for at arbeidstaker har tilgang til stoffkartoteket også på disse arbeidsplassene. Arbeidsgiver kan for eksempel utstyre arbeidstaker med en perm som inneholder HMSdatablader og opplysninger om de helsefarlige stoffene som blir brukt i arbeidsoperasjonen. Det er en forutsetning for verne- og helsepersonalets arbeid at de har tilgang til virksomhetenes stoffkartotek, og at de holdes orientert om virksomhetenes bruk av helsefarlige stoffer. Administrative normer Normene for forurensninger på arbeidsplassen er administrative normer som er satt for bruk ved vurdering av arbeidsmiljøstandarden på arbeidsplasser der luften er forurenset av kjemiske stoffer. Normen er satt for å holde forurensningen så lav som overhodet mulig og selv om normene overholdes er man derfor ikke sikret at helsemessige skader og ubehag ikke kan oppstå, Normene er satt ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger. De norske Administrative normene er anbefalinger og i seg selv ikke juridisk bindende. Normene blir først juridisk bindende når de forekommer i konkrete pålegg fra Arbeidstilsynet eller i forskrifter utgitt av Arbeidstilsynet. REACH REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of Chemicals) er et nytt kjemikalieregelverk som innebærer felles registrering og regulering av nye og eksisterende kjemiske stoffer. Norge er med i REACH gjennom EØS-avtalen. REACH vil gi høy beskyttelse for helse og miljø ved at informasjon om flere stoffer blir tilgjengelig for både myndighetene, arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Bedre tilgang på helse- og miljøinformasjon vil gi oss et bedre grunnlag for en tryggere håndtering av kjemikalier. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Arbeidsmiljøutvalget skal arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet i virksomheten, og følge nøye med på utviklingen av arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøutvalget er et organ bestående av både representanter fra arbeidsgiver og arbeidstakere. Det skal være like mange av hver. Det bør være flest mulig ulike grupper i dette organet. Loven sier at det skal minimum være 4 medlemmer og maks 8. Er det uenighet om antallet så er det arbeidsgiver som bestemmer antallet. Nedenfor er det direkte sitat fra arbeidsmiljøloven: 7-1. I virksomhet hvor det jevnlig sysselsettes minst 50 arbeidstakere, skal det vere arbeidsmiljøutvalg, der arbeidsgiveren, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten er representert. Arbeidsmiljøutvalg skal opprettes også i virksomhet med mellom 20 og 50 arbeidstakere, når en av partene ved virksomheten krever det. Der arbeidsforholdene tilsier det, kan Arbeidstilsynet bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomhet med færre enn 50 arbeidstakere. 7-2 Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Hvem kan du få hjelp fra? Du som arbeidstaker kan alltid søke hjelp hvis du føler det er behov for det. Det er en fordel å løse problemene der de er på lavest mulig nivå, som f.eks din linjeleder. Men du må alltid huske på at det er arbeidsgiver som har plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet er trygt. Ansvaret ligger hos arbeidsgiveren. Hvis du ikke ønsker å ta opp saker internt kan en alltids hendvende seg til arbeidstilsynet som har plikt til å behandle saken konfidensielt Om du tar opp saken med verneombudet så har han/hun plikt til å ta opp saken AMU. Hvis saken ikke kommer noe sted i AMU så kan du ta saken opp med arbeidstilsynet. Er du tilknyttet en bedriftshelsetjeneste så kan hjelp søkes i forhold til forebyggende tiltakt og risikovurderinger. 18 Arbeidsmiljø nr

11 Utgitt: Foto: Trykk: Antall: Papir: Oktober 2010 av Landsorganisasjonen i Norge Trond Isaksen Servicesenteret Folkets Hus 1000 stk 130 gr edixion Viktige linker: Arbeidstilsynet Landsorganisasjonen i Norge Klima- og forskningsdirektoratet Lovdata (Clp) (Reach) (Produktregisteret) (Arbeidsmiljøloven) (Forskrifter) Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: lo@lo.no