Periodeplan Kvistveis

Transkript

1 Periodeplan Kvistveis Oktober-Januar Hausten

2 Velkommen til eit nytt barnehageår, med nye omgivnader, utfordringar og opplevingar. Vi har brukt hausten så langt på å verte kjent med storbarnsbasen, nye og gamle personale, og nye og gamle born. «På veg» I år som i fjor er årstemaet «på veg». I dette temaet jobbar vi med interessene til borna, og vidareutviklar desse til eit større prosjekt. Etter observasjon av barnegruppa, og vurdering av deira interesser, har vi valt å ende på utrykkingskjøretøy som utgangspunkt for prosjektet. Borna har vist stor interesse for temaet gjennom hausten, der dei kjører sjukebil og brannbil, eller jobba som politi for å fange kattetjuvar. Langs med vil vi òg jobbe med årstidene som tema. Så langt har vi diskutert vêr og vind, at trea får andre fargar på blada sine og etter kvart misser dei. Vi kjem til å jobbe meir med hausten fram mot jul, og reknar med at snøen vil fenge stort når den kjem! I Reggio Emilia inspirert arbeid er det ikkje sluttresultatet som er det viktigaste, men vegen fram mot målet, dei prosessane borna er igjennom og dei erfaringane dei gjer seg undervegs. Etter kvart som både vaksne og born gjer seg erfaringar med prosjektet vårt, så er det godt mogleg vi ender opp med noko anna enn det vi no førestiller oss. Uansett korleis prosjektet utviklar seg, har vi likevel nokre grunnsteinar som kjem til å stå i fokus. Kjensler og venskap kjem til å stå sentralt dette barnehageåret. 2

3 Gruppa vår. Vi er ei gruppe på 11 born; 6 gutar og 5 jenter. Aleksander, Anja, Arsa, David, Elias, Eva Sofie, Jonas, Kasper Elias, Leana, Marcus og Oline. Dei vaksne på gruppa er: Arnstein, Pedagogisk leiar på Kvitveis Kristin, Fagarbeidar Ida-Mari, Assistent Thea, Lærekandidat Dona, Vikar Dei andre vaksne dei vil møte på storbarnsbasen er; Line (pedagogisk leiar og baseleiar), Arlene (pedagogisk leiar og styrer assistent), Nina (barnehagelærar), Vivian (Fagarbeidar), Kamilla (støttepedagog), Annelin (assistent) Tilkallingsvikarar: Tonje og Randi-Elise. Musikk, Dans og Drama Vi har merka at gruppa vår er glade i musikk, og er flinke til å synge. Vi jobbar med å lære oss nye songar til samling og kvardag. I tillegg likar borna å danse etter musikk på CD, eller lytte til folkeviser som personalet syng. Eventyr har vore spesielt fengjande sidan vi starta i haust, og det vi fortel og viser fram på samling, blir ofte dramatisert i leiken både gjennom organiserte og uorganiserte aktivitetar. Rolleleik har vore spesielt populært for barnegruppa vår inne er det mykje utkledning, og ute er det mest fantasien som styrar. Rolleleik og song er ei god hjelp til utviklinga av språk. I songen kan ein til dømes utforske rim og nye omgrep, og i rolleleiken kan dei lære seg nye omgrep i samhandling med dei andre borna. 3

4 Uteliv og Turar Vi kjem til å gå oss ein tur nesten kvar veke dette er noko borna synes er kjekt, og det kan være lærerikt på fleire plan. Så langt i år har turmåla vore leikeplassar og skogar, og begge desse arenaane fengjer på ulike måtar. Naturlandskap er mindre styrande for kva aktivitetar som kan haldast, og då skjer det mykje utforsking og rolleleik. På tilrettelagte stadar er aktivitetane meir styrte, og då blir det meir regelleik og turtaking. Gjennom turane vore skal vi òg øve oss på korleis vi oppfører oss som mjuke trafikkantar, og på turvegen og destinasjonen er det god trening på motorikk. Ute i barnehagen er det veldig allsidig leik, og ein får trene opp dei grovmotoriske ferdigheitene gjennom å springe, sykle, klatre og grave. Regelleik og tradisjonsleikar pregar òg kvardagen, der borna følgjer reglar og faste system. Dette kan vere dei ulike reglane til dei ulike leikane, i tillegg til køsystem og det å vente på tur. Rolleleik er alltid populært. Spesielt vår gruppe er veldig aktive som brannmenn, køyrer sjukebil, eller er på farlege båtturar. 4

5 Konstruksjon Gjennom å byggje med ulike klossar lærer vi oss å kjenne former og fargar, og øver oss på teljing og sortering. Med støtte frå dei vaksne lærer borna seg å definere tydlege mål om kva dei vil byggje. I prosessen vil dei og få støtte til å utforske strukturell integritet, balanse, og byggjeteknikkar. Forming Rammeplan for barnehagen seier at borna sjølve må få høve til å uttrykkje seg estetisk og at borna skal få erfaring med kreativ tenking, skaparglede og bruke fantasien. Vi skal i haust jobbe med «min fantasifigur» og borna skal igjennom dette arbeidet få erfaring med former og fargar. Borna skal få teikne seg ei arbeidsteikning av sin fantasifigur, og vidare utforske fantasifiguren sin både todimensjonalt og tredimensjonalt. 5

6 Nysgjerrigper Ilag med dei vaksne kan borna få undre seg over det som omgir oss. Saman utforskar vi det vi undrar oss over på nokre områder kan vi jobba oss fram til ei hypotese, for så å teste det ut med dei verktøy vi har tilgjengelege i barnehagen. Andre gongar kan vi nytte faktabøker eller internett til å finne namn på det vi ser rundt oss. I tillegg til å stimulere fantasien tileignar vi oss kunnskap om verda rundt oss, og korleis den fungerer. Øyra Barnehage i eit fleirkulturelt perspektiv Vi markerer både jul og påske og andre merkedagar i barnehagen. Vi har tradisjon tru jul som tema i desember. Då har vi samlingstunder der vi snakkar om kvifor vi feirar jul i Noreg, vi tender lys, syng adventsong og trekker julekalender. Vi øver oss på julesongar og bakar julekaker. Vi har nissefest for borna i barnehagen og lyktefest for foreldra i løpet av desember månad. Vi går også i Luciatog til fjordsyn for å synge og dele ut lussekattar til dei som bur der. Vi vert også kjend med ulike muslimske merkedagar. Vi markerer id ul-adha og 1.muharran som er nyttår. 6

7 Organisering Barnehagen opnar 7.15 og stengjer Frukosten startar kl Dei borna som kjem før dette kan ete dersom dei ynskjer, men den vaksne vil veksle mellom mottak av born og kjøkkenet fram til kl Frå kl sit ein vaksen saman med borna rundt frukostbordet. Vi avsluttar frukosten kl Borna tek med eigne matpakkar til frukosten, men får drikke i barnehagen. For å gje borna eit godt og meiningsfylt tilbod om morgonen har vi delt inn i ulike aktivitetar på funksjonsromma mellom kl Desse funksjonsromma er konstruksjon, forming, musikk, dans og drama. Her har ein vaksen ansvar for å halde på med til rettelagt aktivitet saman med borna der borna får kjennskap til ulikt materiale, rekvisita, samt at dei får kunnskap innanfor dei ulike faga. Gruppetida er frå kl Vi har då samling og delar oss i smågrupper og jobbar med små og store prosjekt etter interesse frå borna. Torsdag har vi turdag, vi går frå barnehagen kl Ta gjerne med ein god sekk, drikkeflaske og sitteunderlag. Tysdagar har vi utedag. Vi går ut 9.15 og er ute heile dagen. Hugs difor klede etter været og skifteklede til borna, også sko/støvel skifte. Kvar fredag har vi varmmat i barnehagen. Dei ulike gruppene har ansvar for å lage mat kvar 3. veke, då lagar vi til heile storbarnsbasen. Borna får hjelpe til med måltidet, både med matlaging og å dekke på til måltidet. Kvar fredag må dykk ta med alle kleda til borna heim. Dette for å sjekke kleda til borna og få vaska det som trengst. 7

8 Viktige ting som skjer: 3-7. Oktober: Haustveke 27. November : Fotografering i barnehagen 28. November : Brannstasjonsbesøk 17. November: Forut, med familiekafé og salg av produkt, til Foreldresamtalar i løpet av månaden 13. Desember: St.Luciafeiring. Lussekattar og tur til Fjordsyn 15. Desember: Lyktefest 22. Desember: Nissefest for borna i barnehagen. Alle kler seg rødt Januar : Vinteraktivitetar Helsing, Arnstein Fedøy, Pedagogisk leiar 8