Bystyret ber rådmannen få i stand et tilbud til pårørende/etterlatte etter selvmord, evt. i samarbeid med frivillige organisasjoner

Transkript

1 NOTAT Til: Formannskapet Fra: Tema: Evaluering av plan for selvmordsforebyggende arbeid Dato: Spørsmål fra kommunalråd Sissel Trønsdal, Ap Evaluering av plan for selvmordsforebyggende arbeid Plan for selvmordsforebyggende arbeid i Trondheim kommune ble vedtatt av bystyret Da vedtok bystyret følgende : Bystyret ber om en evaluering av planen i løpet av våren Bystyret ber rådmannen få i stand et tilbud til pårørende/etterlatte etter selvmord, evt. i samarbeid med frivillige organisasjoner bes orientere om når evalueringen kan forventes til politisk behandling, samt status på tilbudet til pårørende/etterlatte. s svar: Evaluering av plan for selvmordsforebyggende arbeid vil først bli lagt frem til politisk behandling høsten 2011 og vil ha fokus på gjennomføring og virkning av planens anbefalinger og tiltak: Samarbeid, samhandlingsprosedyrer og rutiner Informasjonsarbeid Kompetanseheving Etterlattearbeid Fysisk sikring av broer Evaluering vil skje i samarbeid med aktuelle kommunale enheter, St Olavs Hospital, Studentsamskipnaden i Trondheim og frivillige organisasjoner. Status på tilbudet til pårørende/etterlatte vil inngå som en sentral del av evalueringen. beklager forsinkelsen av evalueringen.

2 NOTAT Til: Formannskapet Fra: -21 () Svar på spørsmål om støy ved nattarbeid Formannskapets møte Spørsmål: I forbindelse med vedlikeholdsarbeid på Gråkallbanen har beboere langs linjen opplevd mye støy om natten i følge media har enkelte familier opplevd så mye bråk at de mister nattesøvnen flere netter på rad. Dette problemet er ikke begrenset til Gråkallbanen, også vedlikeholdsarbeid for veier må dels skje på natten for å unngå for store problemer med trafikkavviklingen på dagtid. Spørsmål: Hvilke krav gjelder for tiltakshavere som må gjennomføre støyende arbeider på nattestid? Har kommunen mulighet til å stille noen krav til slik virksomhet, så som begrensinger i antall timer med støy pr. natt, antall dager på rad med støy i ett område og maksimalt støynivå? Yngve Brox Svar: Trondheim kommune har ingen egne støyforskrifter, men det kan stilles betingelser ved bruk av forskjellig regelverk. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner stilles det normalt støybestemmelser til byggeog anleggsvirksomheten ved at statlige retningslinjer for støy i arealplanlegging (T-1442) blir satt som bestemmelse i reguleringsplanen. Retningslinjene (T-1442) har et eget kapittel som omfatter bygge- og anleggsperioden, med spesielt strenge støybestemmelser for natt (kl.23-07) og søn- og helligdag. Før Trondheim kommune gir igangsettingstillatelse, skal utbygger sende inn en plan som viser at støybestemmelsene vil overholdes. Dersom det kommer innsigelser, kan Trondheim kommune kreve endring eller stans. Når det gjelder spesielt støyende aktivitet, må utbygger i hvert enkelt tilfelle søke Trondheim kommune v/byggesakskontoret om dispensasjon fra bestemmelsene for en gitt tidsperiode. For anleggs- eller byggearbeider der det ikke kreves eller mangler reguleringsplan eller byggetillatelse, eksisterer ikke egne støyforskrifter. Utbygger eller eier kan imidlertid stille egne Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gt. 14 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: radmann.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

3 Side 2 krav til den som skal utføre jobben. Trondheim kommune stiller støykrav i utbyggingsavtalene til entreprenør ved utbygging og vedlikehold av kommunale anlegg. Større industribedrifter kan ha utslippstillatelser gitt av Fylkesmannen eller Klif. Tillatelsen regulerer støyende virksomhet på området. Selv om det ikke er beskrevet i avtaler, er den som driver virksomheten likevel pliktig til å ta hensyn til omgivelsene vedrørende støy. Ulike lover og forskrifter viser at den som driver en virksomhet, har plikt til å ta hensyn til omgivelsene blant annet når det gjelder støy. Forskrift om miljørettet helsevern er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og kan benyttes som et sikkerhetsnett når det mangler hjemmel i annet lovverk eller bestemmelser. Virksomheter har et eget ansvar for å drive på en helsemessig tilfredsstillende måte. Kommunen kan kreve retting og stans av virksomhet med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven. Statelige retningslinjer (T-1442) og Oslo kommunes støyforskrifter brukes som skjønnsgrunnlag. Politiet kan pålegge endring eller stans dersom virksomheten drives i strid med politivedtektene. En del bedrifter sender søknad eller varsel om støyende nattarbeid til kommunen; jfr eget internkontrollsystem. Trondheim kommune har ikke mottatt søknad fra Gråkallbanen i denne saken, verken om særlig støyende aktivitet eller som ledd i en byggesak. En del av problemene knyttet til støy og forvaltning av regelverket kunne ha vært redusert dersom kapitlet om bygge- og anleggsvirksomhet i T-1442 (retningslinjene for støy i arealplanlegging) hadde blitt tatt inn som bestemmelse i kommuneplanens arealdel. Det er ikke lengre mulig å lage egne lokale støyforskrifter med hjemmel i helselovgivningen. Annet lovverk kan benyttes som hjemmel ved eventuell utarbeidelse av et reglement for en rekke støyende aktiviteter. Einar Aassved Hansen Kommunaldirektør for byutvikling Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Utdrag fra forskrift om miljørettet helsevern ( html) 3. Forholdet til annet regelverk Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Der annet regelverk fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurderingen av hvorvidt forskriftens krav til helsemessig tilfredsstillende drift, jf. kapittel 3, er oppfylt.

4 Side 3 4. Kommunens ansvar Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planlegging etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk. 6. Tilsyn og virkemidler Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskriften overholdes og treffe de nødvendige enkeltvedtak hjemlet i kapittel 4a i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Når det gjelder kommunens plikter etter forskriften kapittel 2, fører Helsetilsynet i fylket tilsyn i medhold av lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten. Ved vurderingen av om kommunen skal kreve retting etter 4a-8 i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene skal det ses hen til den helsemessige gevinst som oppnås ved vedtaket i forhold til vedtakets øvrige konsekvenser. Videre skal det tas hensyn til om forholdet allerede er vurdert i planlegging eller annen godkjenning etter annet lovverk. Miljø- og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer 7. Overordnet krav Virksomheter og eiendommer skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe. Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig. Når det er grunn til å anta at planlagte eller eksisterende virksomheter og eiendommer kan medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe, skal den ansvarlige for virksomheten utføre de beskyttelsestiltak og ta de forholdsregler som ellers er nødvendige for å forebygge, hindre eller motvirke at slik virkning oppstår. 9. Helsemessige ulemper som virksomhet eller eiendom påfører omgivelsene Virksomheter og eiendommer skal planlegges, drives og avvikles, slik at følgende krav til miljøfaktorer overholdes når det gjelder den belastning omgivelsene påføres: a) Ved etablering og bruk av støykilder skal det tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå. b) Forurensning i form av utslipp til luft, grunn eller vann skal ikke medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe. c) Virksomheter skal planlegges, drives og avvikles slik at ulykker og skader forebygges. d) Virksomheter skal håndtere og oppbevare avfall på en helsemessig forsvarlig måte. e) Virksomheter skal drives slik at luktplager som er til helsemessig ulempe for omgivelsene unngås 12. Ansvar og internkontroll Den ansvarlige for en virksomhet eller en eiendom skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll for å påse at kravene i kapittel 3 og kapittel 4 etterleves. Internkontrollen skal

5 Side 4 tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve kravene i denne forskriften.

6 NOTAT Til: Formannskapet Fra: -22 (114065/11) Svar på spørsmål om landbrukseiendommer ved Jonsvatnet Formannskapets møte Spørsmål: Etter at det ble gjennomført klausulering av en rekke landbrukseiendommer ved Jonsvatnet, har dette medført større eller betydning for drivverdigheten av eiendommene. Dette påvirker naturlig nok eiendommenes verdi i markedet. Fra flere grunneiere vises det imidlertid til at verdifastsettelsen av eiendommene for utskrivelse av eiendomsskatt og ligningsverdi ikke er redusert etter klausuleringen. Dette gjør at skattebelastningen har økt, mens muligheten for lønnsom drift er redusert etter klausuleringen. Kan rådmannen orientere om disse forholdene? Kristian Dahlberg Hauge (FrP) Svar: I 2009 ble 54 gårdsbruk på Jonsvatnet klausulert for å bedre vannkvaliteten. Klausuleringene besto for det meste av beite- og gjødselforbud samt kombinasjoner av disse. Grunneierne har krav på å få dekket sitt økonomiske tap som følge av klausuleringene. For å fastsette dette tapet har det vært avholdt et rettslig skjønn i 2009 og Erstatningene ble utbetalt i løpet av våren Innholdet i en erstatning er eksempelvis merutgifter til gjerdehold, etablering av vannposter, tapt beiteareal, mindre avling samt økt tidsbruk som følge av klausuleringene. Riktig investert skal disse erstatningene kunne føres tilbake i eiendommen slik at verditapet som følge av klausuleringene blir kompensert. I prinsippet skal ikke eiendommen bli mindre verd hverken i forhold til markedsverdi, eiendomsskatt eller ligningsverdi. Rene landbrukseiendommer er fritatt for eiendomsskatt, jf. eiendomsskatteloven 5, hvor det heter: Spesielt om landbrukseiendommer ( 5 h): Etter lovendring i juni 2006, skal eiendom som drives som gårdsbruk eller skogbruk ha obligatorisk fritak. Med eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogbruk menes eiendom som blir holdt i hevd ved en driftsmåte som er i samsvar med det som er vanlig jord- og skogbruksdrift i området. Boligbygg/fritidsbygg med tilhørende tomt omfattes ikke av unntaket og skal takseres, det samme gjelder andre bygg eller driftsmidler som ikke kan henføres direkte til landbruksvirksomheten (for eksempel garasjer, naust og lignende) /11 Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gt. 14 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: radmann.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

7 Side 2 Hvis den kommunale eiendomsskatten eller den statlige ligningsverdien er fastsatt feil eller endrer status, finnes det egne kommunale og statlige ordninger som kan benyttes for å rette dette. I forhold til inntektskatt blir det ofte et spørsmål om slik erstatningsutbetaling er en skattepliktig avståelse av grunn og rettigheter eller en skattefri kompensasjon for ulemper. For å gjøre det lettere for grunneier har kommunen laget et særskilt brev som kan vedlegges hver enkelt sin ligning og som viser at utbetalingen er en skattefri ulempeerstatning. Einar Aassved Hansen Kommunaldirektør for byutvikling Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift /11