Innhold 1 INNLEDNING HOVEDKONKLUSJONER BEFOLKNING SYSSELSETTING... 11

Transkript

1

2 Innhold 1 INNLEDNING HOVEDKONKLUSJONER BEFOLKNING SYSSELSETTING Utvikling i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen Regionale forskjeller i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen Dekomponering av sysselsettingsveksten i Stavangerregionen Korttids arbeidsinnvandring som tillegg til (folke) registerbasert sysselsettingsvekst Arbeidsmarkedsreserve Yrkesdeltakelse fordelt på kjønn og alder PROGNOSER FOR SYSSELSETTINGSVEKST KOMPETANSE vurdering av hvilke typer kompetanse som vil bli etterspurt på sikterror! Bookmark not define 6.1 Antall personer med høyere utdannelse (tall fra SSB) Sysselsatte personer med høyere utdannelse (tall fra NIFU-STEP) Fordeling av kompetanse mellom privat og offentlig sektor og 6.4 Utdannelse på videregående skole nivå... Error! Bookmark not defined. Næringsstruktur Stavangerregionen UTVIKLING I NÆRINGSSTRUKTUR MOT REFERANSER Vedlegg 1: Næringer fordelt iht. sektor Stavangerregionen

3 1 Innledning Ifm. prosjektet Kampen om arbeidskraften er det utarbeidet en kvantitativ redegjørelse for mulige utviklingsbaner for sysselsetting, kompetanse og næringsstruktur i Stavanger regionen mot 2020 (IRIS-rapport 2007/248). Dette notatet er en kortfattet oppsummering av rapporten supplert med oppdateringer av noen data samt en del helt nye data. For detaljer og presiseringer om tekniske forhold vises det til hovedrapporten (IRIS-rapport 2007/248). Rapportens hovedtema avgrenses som følger: Sysselsetting: Vi vil i utgangspunktet forholde oss til (folke)registerbasert sysselsetting, dvs. sysselsatte personer som er registrert i det norske folkeregisteret. Arbeidsinnvandrere med arbeidstillatelser på seks måneder eller mer vil således være inkludert mens korttids arbeidsinnvandring ikke er med. Grunnen til dette skillet er at det kun er de folkeregisterbaserte sysselsettingstallene som er splittet på kommunenivå. Fokuset vil videre være på sysselsatte med arbeidssted i regionen, dvs. at vi tar med personer som har et annet hjemsted. Merk at personer som jobber offshore regnes som å ha arbeidssted i den kommunen hvor deres base er. Kompetanse: Kompetanse vil her defineres som individuell formell kompetanse på høyskole- og universitetsnivå. En person sies å ha høyere utdannelse dersom vedkommende har minimum ett års utdannelse utover videregående skole. Vi vil imidlertid også se på utdannelse på videregående skole nivå. Næringsstruktur: Næringsstruktur brukes om en inndeling av all økonomisk virksomhet (offentlig og privat) iht. gitte dimensjoner. Utgangspunktet er nasjonalregnskapets inndeling i næringer (iht. såkalte NACE-koder). Næringene deles i: 1) Skjermet sektor (næringer som ikke er utsatt for konkurranse fra utlandet) som deles i a) offentlig sektor b) privat skjermet sektor: varehandel, bygg og anlegg 2) Konkurranseutsatt sektor (næringer som eksporterer eller er utsatt for konkurranse fra import fra utlandet) som deles i: Arbeidsintensiv (næringer som bruker relativt mye arbeidskraft uten høyere utdannelse): møbelindustri Kapitalintensiv (næringer som bruker relativt mye realkapital): metallindustri Kunnskapsintensiv (næringer som bruker relativt mye arbeidskraft med høyere utdannelse): Konsulentvirksomhet, IT Merk at olje/gass-næringen (NACE-kode 11) er både kapital- og kunnskapsintensiv

4 Merk at vi begrenser olje/gass-sektoren til næring 11 Utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenester med sysselsatte i Dette inkluderer alle de store oljeselskapene samt en stor del av oljeserviceselskapene. Det er imidlertid flere viktige oljeleverandører som er registrert under andre næringskoder. WesternGeco AS og Sørco for eksempel er registrert under 74 Annen forretningsmessig virksomhet. Det har tidligere (sist for 2003) blitt utarbeidet tall for olje/gass-næringen hvor en i tillegg til selskapene i næring 11 har tatt med alle bedrifter som har betydelige leveranser knyttet til sektoren. I slike tellinger vil eksempel revisjonsselskap og forskningsmiljøer bli tatt med og sektoren vil bli betydelig større. En slik telling er en stor operasjon og har ikke vært mulig innenfor rammene av dette prosjektet. Vi ønsker så å understreke følgende visdomsord: Det er vanskelig å spå, spesielt om framtiden. Våre framskrivninger må derfor kun oppfattes som indikasjoner på retning og størrelse på det som kan skje

5 2 Hovedkonklusjoner Rapportens hovedfunn er: Befolkningsvekst. Iht. siste befolkningsprognoser fra SSB kan Stavangerregionen i perioden forvente en årlig befolkningsvekst fra 0,70% - 2,16%. Veksten er fra 0,41 til 0,75 prosentpoeng høyere enn for hele landet. Historisk sysselsettingsvekst. Stavangerregionen har gjennomgående hatt sterkere sysselsettingsvekst enn hele landet de siste ti årene. De viktigste forklaringene til veksten er økt arbeidsinnvandring og økt innpendling. For 2006 var veksten i (folke)registerbasert sysselsetting på hele 7,1% hvorav 1,7% skyldtes arbeidsinnvandring. Dersom veksten i korttids arbeidsinnvandring ble lagt til, ville total sysselsettingsvekst i 2006 vært 8,53%. For 2007 var veksten på 6,1%; med korttids arbeidsinnvandring ville veksten vært 6,63%. Regionen har en potensiell arbeidskraftreserve i de ca personer som av helsemessige årsaker står utenfor arbeidsmarkedet og i deltidssysselsatte (anslagsvis 20% av totalt antall sysselsatte). Kompetanse. Stavangerregionen har gjennomgående lavere kunnskapsintensitet (antall sysselsatte med høyere utdannelse ift. totalt antall sysselsatte) enn landet for alle næringer innen privat sektor. Kunnskapsintensiteten innen olje/gass er imidlertid så mye større i Stavangerregionen enn for landet (51% mot 38%) at dette bidrar til å sikre at gjennomsnittlig kunnskapsintensiteten er lik som for hele landet. Næringsstruktur: Stavangerregionen har en mindre skjermet sektor enn landet som helhet (64% mot 72%). Arbeidsintensiv sektor er større enn for hele landet (14% mot 11%). Dersom olje/gass tas med som kunnskapsintensiv sektor får regionen en betydelig større kunnskapsintensiv sektor enn hele landet (21% mot 14%). Utvikling i næringsstruktur mot NHHs Bjorvatn-modell hevder at Norges næringsstruktur vil påvirkes av a) Handel med og konkurranse fra lavkostland; b) Muligheter for direkte kapitalinvesteringer i utlandet; c) Arbeidsinnvandring av arbeidskraft uten høyere utdannelse og d) Økning i andel av arbeidskraft med høyere utdannelse. Anvendelse av modellen på Stavangerregionen mot 2020 viser følgende: 1) arbeidsplasser innen arbeidsintensiv sektor kan bli utkonkurrert innen ) Arbeidsinnvandring uten høyere utdannelse kan bidra til å holde lønnsnivået nede og kan slik utsette nedbyggingen av arbeidsintensiv sektor

6 3) Næringer som er eller som endres til å bli kunnskapsintensive vil kunne overleve og vokse. Dette skyldes i stor grad skala/klyngeeffekter i disse næringene. Merk at disse effektene er knyttet til virksomhetens hovedkontor og ikke til aktivitetenes geografiske lokalisering. 4) Kapitalintensiv sektor vil i første omgang tjene på økt handel med utlandet, men vil etter hvert reduseres pga. skala/klyngeeffektene i kunnskapsintensiv sektor og mulighetene til bedre kapitalavkastning i utlandet. 5) Skjermet sektor (eksempelvis bygg og anlegg) vil vokse da vi blir rikere og bruker en viss andel av vår rikdom på slike tjenester. 6) Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdannelse som følge av vekst i kunnskapsintensive sektorer eller økende mangel på slik arbeidskraft, vil gjøre det verre for offentlig sektor å ha råd til slik arbeidskraft. 7) Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdannelse fra privat sektor vil medføre økt etterspørsel etter kompetanse innen realfag og økonomi/administrasjon

7 3 Befolkning Tabell 1: Vekstprognose årlige vekstrater for total befolkning ved ulike vekstforutsetninger, Riket og Stavangerregionen Opprinnelige SSB tall Siste SSB tall Hele Stavanger- Diff. Stavanger- Diff. landet regionen Hele landet regionen MMMM-Middels 0,60 % 0,99 % 0,39 % 1,07 % 1,78 % 0,71% MMOO-Kun intern vekst MMMO-Ingen innvandring HHMH-Høy nasjonal vekst Arbeidsinnvandring MMMM-Middels Arbeidsinnvandring HHMH- Høy nasjonal vekst Kilde: ssb.no 0,22 % 0,57 % 0,36 % 0,29 % 0,70 % 0,41% 0,22 % 0,57 % 0,36 % 0,28 % 0,86 % 0,58% 0,89 % 1,29 % 0,40 % 1,41 % 2,16 % 0,75% 0,39 % 0,42 % 0,03 % 0,78 % 0,92 % 0,14% 0,52 % 0,56 % 0,04 % 0,99 % 1,16 % 0,17% For landet varierer årlige vekstrater for befolkningen fra 0,22 % til 0,89 % De siste SSB-tallene forventer at befolkningen i Stavangerregionen har en årlig vekstrate som er 0,41 prosentpoeng høyere enn for landet. Det ventes at innvandringen til Stavangerregionen er 0,14 0,17 prosentpoeng sterkere enn i resten av landet. Det ventes så å si ingen netto tilflytting til Stavangerregionen Tabellen under viser hva de ulike vekstforutsetningene impliserer i faktisk befolkning: - 7 -

8 Tabell 2: Vekst i total befolkning ved ulike vekstforutsetninger, Riket og Stavangerregionen, siste SSB-tall Norge Stavangerregionen Diff Diff. MMMM-Middels MMOO-Kun intern MMMO-Ingen innvandring HHMH-Høy nasjonal vekst Hvorav arbeidsinnvandring MMMM-Middels Hvorav arbeidsinnvandring HHMH- Høy nasjonal kt Kilde: ssb.no Uten arbeidsinnvandring og tilflytting vil befolkningen øke med drøyt Middels innvandring vil innebære drøyt nye innvandrere Middels alternativet innebærer snaut nye innbyggere. Det mest ekstreme tilfellet innebærer drøyt nye innbyggere, hvorav vil være innvandrere. SSBs tall tar utgangspunkt i de siste åra betydelige strukturendringer i arbeidsmarkedet, spesielt det langt sterkere innslaget av innvandring. Vi kan nå se på veksten i de aldersgruppene hvor det er flest arbeidsdyktige: - 8 -

9 Tabell 3: Faktisk vekst i befolkning og ved ulike vekstforutsetninger, Stavangerregionen, siste SSB-tall år år Diff Diff. MMMM-Middels MMOO-Kun intern vekst MMMO-Ingen innvandring HHMH-Høy nasjonal vekst Arbeidsinnvandring MMMM-Middels Arbeidsinnvandring HHMH- Høy nasjonal vekst Kilde: ssb.no

10 Tabell 4: Prosentvis vekst i total befolkning, befolkning og befolkning ved ulike vekstforutsetninger, Stavangerregionen, siste SSB-tall Hele befolkning Diff. Hele og Diff. Hele og MMMM-Middels 1,78 % 1,92 % 1,77 % +0,14% -0,01% MMOO-Kun middels organisk vekst MMMO-Ingen innvandring HHMH-Høy nasjonal vekst 0,70 % 0,85 % 0,51 % +0,15% -0,19% 0,86 % 1,00 % 0,73 % +0,14% -0,13% 2,16 % 2,19 % 2,06 % +0,13% -0,1% I middelsalternativet (MMMM) utgjør: Middels organisk vekst (MMxx) Middels tilflytting (xxmx) Middels arbeidsinnvandring (xxxm) 0,70 % 0,85 % 0,51 % 0,16 % 0,15 % 0,22 % 0,92 % 0,92 % 1,03 % 0% +0,11% I høy-alternativet (HHMH) utgjør: Høy organisk vekst (HHxx) 0,84 % 0,88 % 0,53 % Høy tilflytting (xxmx) 0,16 % 0,15 % 0,23 % Høy arbeidsinnvandring (xxxh) Kilde: ssb.no 1,16 % 1,16 % 1,30 % 0% +0,14% Vi ser: Befolkningen vokser sterkere enn totalt befolkning. Befolkningen vokser svakere enn total befolkning med unntak av innvandrerbefolkningen som vokser sterkere

11 4 Sysselsetting 4.1 Utvikling i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen Veksten i sysselsettingen i Norge har variert fra -1 prosent (nedgang) i 2003 og helt opp mot 3,1 prosent i 2006 som er den sterkeste veksten som noen sinne er registrert (Økonomiske analyser 4/2007). En betydelig del av denne veksten, prosent, anslås å skyldes arbeidsinnvandring (Statsbudsjettet 2008: 28). Grafen under sammenligner sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen med hele landet og med Rogaland. Figur 1: Årlig vekst i antall arbeidstakere/sysselsetting i Stavangerregionen Utvikling i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen % 6 % 4 % 2 % Stavangerregionen Hele landet Rogaland 0 % % -4 % Kilde: ssb.no 1 Merk følgende: a) Fra 2001 gikk en over fra å måle antall arbeidstakere til å måle antall sysselsatte. b) Fra 2005 gikk en over fra å telle personer fom 16 til å telle personer fom 15 år. Disse to forholdene er tatt hensyn til på følgende måte: Tallene fom 2005 er fom 15 år. Veksten i arbeidsmarkedet fom 1996 tom 2000 er beregnet med utgangspunkt i antall arbeidstakere. Da tallene for 2000 er beregnet for både arbeidstakere og sysselsatte, er veksten fom 2001 er beregnet med utgangspunkt i antall sysselsatte

12 Grafen viser at Stavangerregionen og Rogaland har jevnt over sterkere opp- og nedturer enn landet under ett. I grafen under sammenligner vi utviklingen i arbeidsmarkedet med utviklingen i oljepris. For å ta hensyn til reaksjonstid gjør vi følgende: For utviklingen i arbeidsmarkedet fram til og med 2004 legger vi inn et lag på 2 år, dvs. at utviklingen i arbeidsmarkedet fra sammenlignes med utviklingen i oljepris fra 1. til 4. kvartal 1994 osv. Etter 2004 har oljeprisen brutt tidligere all-time high. For å ta hensyn til at næringen er avventende til om dette er langsiktig nivå, sammenligner vi utviklingen i arbeidsmarkedet fra 2005 og framover med utvikling i oljepris over 2 år, dvs. at utviklingen i arbeidsmarkedet fra sammenlignes med utviklingen i oljepris fra 1. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003 osv. Figur 2: Utvikling i oljepris og arbeidsmarket, (vekst i oljepris målt i USD på høyre akse) Utvikling i oljepris og arbeidsmarkedet, % 90 % 6 % 70 % Årsvekst i arbeidsmarkedet, Stavangerregionen 4 % 50 % 2 % 30 % Årsvekst i arbeidsmarkedet, hele landet 0 % -2 % % -10 % -30 % 96-03: Årsvekst i oljepris med 2 års lag; (etter "all-time high"): 2-årig vekst i oljepris med 2 års lag -4 % -50 % Kilde: ssb.no Vi ser: Det er en helt tydelig sammenheng mellom endringer i oljepris og sysselsetting. Sammenhengen er klart sterkest for Stavangerregionen. Figuren under viser at utslagene er sterkest i oljerelaterte næringer: Vi ser at utslagene på sysselsettingen i oljerelatert industri er sterkere enn utslagene i arbeidsmarkedet generelt. Vi ser imidlertid også at arbeidsplasser som mistes, kommer tilbake. Industrien er altså svært god til å tilpasse seg

13 Figur 3: Utvikling i oljepris målt i USD og arbeidsmarked i Stavangerregionen, (vekst i oljepris på høyre akse) 70,0 % Årsvekst i arbeidsmarkedet 10,0 % 50,0 % 5,0 % 30,0 % Industri, bergv., oljeog gassutv. 10,0 % 0,0 % -5,0 % ,0 % -30,0 % 96-03: Årsvekst i oljepris med 2 års lag; (etter "all-time high"): 2-årig vekst i oljepris med 2 års lag -10,0 % -50,0 % 4.2 Regionale forskjeller i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen Dersom vi deler regionen i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg og Regionen for øvrig, får vi følgende utvikling i arbeidsmarkedet de siste år: Tabell 5: Utvikling i arbeidsmarkedet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg og Regionen for øvrig. Sysselsatte med arbeidssted (!) Område Stavangerregionen 1,5 % 2,6 % 7,0 % 6,1 % Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg 1,5 % 2,5 % 8,1 % 6,5 % Regionen for øvrig 1,4 % 3,0 % 3,0 % 4,8 % Kilde: ssb.no Vi ser at det for de to siste årene var betydelig kraftigere vekst i sysselsettingen i Nord Jæren 4. I 2005 lå veksten over i regionen for øvrig. Som vi skal se, så skyldes dette oljeavhengighet :

14 Figur 4: Utvikling i oljepris og sysselsatte med arbeidssted, Stavanger, Sola, Randaberg og Sola og Regionen for øvrig (utvikling i oljepris på høyre akse) 10 % 8 % 6 % 4 % Oljepris og arbeidsmarkedet i "Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg" og "Regionen for øvrig" 110 % 90 % 70 % 50 % Årsvekst Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg Årsvekst regionen for øvrig 2 % 0 % -2 % % 10 % -10 % -30 % 96-03: Årsvekst i oljepris med 2 års lag; (etter "all-time high"): 2- årig vekst i oljepris med 2 års lag -4 % -50 % Kilde: ssb.no Vi ser at sysselsettingen i Nord Jæren 4 synes å være mer følsom for svingninger i oljeprisen enn sysselsettingen i resten av regionen. Regionen har helt klart en innpendling til Nord Jæren 4. Tabellen under sammenligner antall sysselsatte med arbeidssted med antall sysselsatte med bosted, dvs. den gir et mål på netto inn- og utpendling av de to delregionene. Tabell 6: Antall sysselsatte med arbeidssted i område som andel av antall sysselsatte med bosted i regionen, dvs. netto inn- og utpendling Område Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg 109 % 112 % 110 % 110 % 109 % 108 % 111 % 112 % Regionen for øvrig 40 % 40 % 41 % 41 % 41 % 42 % 41 % 40 % Kilde: ssb.no Mens Nord Jæren 4 har netto innpendling (prosenttall over 100%), har resten av regionen netto ut pendling (prosenttall under 100%). Vi ser at det er tendens til sterkere vekst for Nord Jæren 4 enn det er reduksjon for regionen for øvrig. Dette kan skyldes innpendling fra andre områder

15 Vi kan også se på sysselsetting med arbeidssted ift. befolkning, noe som gir samme bilde: Tabell 7: Antall sysselsatte med arbeidssted i område ift. total befolkning Område Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg 55 % 57 % 56 % 55 % 55 % 55 % 59 % 61 % Regionen for øvrig 38 % 38 % 39 % 39 % 39 % 40 % 40 % 41 % Kilde: ssb.no 4.3 Dekomponering av sysselsettingsveksten i Stavangerregionen Tabellene under dekomponerer sysselsettingsveksten i Stavangerregionen Merk at vi ikke helt klarer å forklare sysselsettingsutviklingen. Uforklart variasjon varierer fra 0,06% i 2004 (svært godt treff) til 1,22% (dårlig treff) i Tabell 8: Dekomponering av registrert sysselsettingsutvikling i Stavangerregionen , antall personer Personer Personer Personer Personer Personer Personer Registrert vekst Bidrag fra: Endret arbeidsledighet Førstegenerasjons arbeidsinnvandrere Endret yrkesdeltagelse Endret innpendling Endret befolkningsvekst eksl. førstegenerasjonsinnvandr, eksl. tilflytting og gitt yrkesdeltagelse re Innflytting Forklart vekst Differanse Kilde: ssb.no

16 Tabell 9: Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen , andel Personer Personer Personer Personer Personer Registrert vekst -0,2 % 0,2 % 1,5 % 2,1 % 7,1 % 6,1 % Bidrag fra: Endret arbeidsledighet -0,5 % -0,6 % 0,4 % 1,0 % 1,0 % 0,5 % Førstegenerasjons arbeidsinnvandrere 0,2 % 0,2 % 0,3 % 0,7 % 1,7 % 2,0 % Endret yrkesdeltagelse -0,2 % -0,5 % -0,6 % -0,1 % -0,1 % 0,8 % Endret innpendling -0,6 % -0,9 % -0,1 % -0,2 % 1,8 % 0,9 % Endret befolkningsvekst eksl. førstegenerasjonsinnvan 0,9 % 1,0 % 1,1 % 1,0 % 1,0 % 1,2 % Innflytting 0,5 % 0,4 % 0,4 % 0,3 % 0,4 % 0,2 % Forklart vekst 0,2 % -0,3 % 1,5 % 2,8 % 5,8 % 5,6 % Differanse -0,50 % 0,54 % -0,06 % -0,67 % 1,22 % 0,51 % Kilde: ssb.no Vi ser at den enorme sysselsettingsveksten fra 2005 til 2006 skyldes store utslag på alle parametrene. De største bidragene kommer fra økt innpendling, arbeidsinnvandring og befolkningsvekst. Veksten fra 2006 til 2007 er noe lavere enn fra til Vi ser at veksten i innpendling og innflytting avtar. Veksten i arbeidsinnvandring har derimot økt noe. Vi ser også at yrkesdeltagelsen har økt og bidrar til 0,8 prosentpoengs vekst

17 4.4 Korttids arbeidsinnvandring som tillegg til (folke) registerbasert sysselsettingsvekst Vi har over vist at veksten i (folke)registerbasert sysselsetting i Stavangerregionen var 6,1% for Selv om dette er de eneste tallene som kan tas ut på kommunebasis, så er dette ikke total sysselsetting i regionen. Nasjonalregnskapets sysselsettingstall (KNR) er som hovedregel noe høyere enn den registerbaserte sysselsettingsstatistikken da disse også tar med arbeidsinnvandrere på korttidsopphold, dvs. med arbeidstillatelser på under 6 måneder (Ev. ulovlige arbeidsinnvandrere, dvs. uten arbeidstillatelser, kommer naturlig nok ikke med noen plass.) Fom er det imidlertid laget statistikk over korttids arbeidsinnvandring på fylkesbasis. For å få et anslag på hvor mye korttids arbeidsinnvandring utgjør for Stavangerregionen, antar vi at arbeidsinnvandrerne er fordelt på Stavangerregionen iht. regionens andel av fylkets totale sysselsetting (73%) 2. Tabell 10: Lønnstakere ikke registrert bosatt per 4. kvartal 2006 Stavangerregionen (anslag) Jordbruk, skogbruk og fiske % 11 Utvinning av råolje og naturgass % 10_12-37_40-41 Industri, bergverksdrift, % 45 Bygge- og anleggsvirksomhet % Varehandel, hotell- og % Transport/telekommunikasjon % _ Finansiell tj.yting og % 74.5 Formidling og utleie av arbeidskraft % 75 Offentlig administrasjon, forsvar og % 80 Undervisning % 85 Helse- og sosialtjenester % Andre sosiale og personlige % 00 Uoppgitt % SUM: % Total registrert sysselsetting % av total registrert sysselsetting 0,9 % 1,3 % 1,6 % 2,9 % 4,3 % Implisitt høyere vekst 0,46 % 0,36 % 1,43 % 1,53 % Kilde: ssb.no (tabell 06134) 2 Per 4. kvartal var det sysselsatte i Rogaland. Av dette utgjorde Stavangerregionen , dvs. 73%

18 Tabellen viser at korttids arbeidsinnvandringen i 2007 tilsvarte hele 4,3% av den totale registrerte sysselsettingen. Dersom korttids arbeidsinnvandringen var tatt med, ville da total sysselsettingsvekst for 2006 økt med 1,43 prosentpoeng, mens den for 2007 ville økt med 1,53 prosentpoeng. 4.5 Arbeidsmarkedsreserve Vi har ovenfor vist at yrkesdeltakelsen i Stavangerregionen i 2002 og 2006 var hhv. 75,7% og 74,7%. En betydelig andel av de som står utenfor arbeidsmarkedet har enten ikke påbegynt sitt yrkesaktive liv (skoleelever, studenter og lignende) eller de er ferdige med sitt yrkesaktive liv (alderspensjonister). Vi skal her se på grupper som i utgangspunktet kunne vært yrkesaktive Tabell 11: Personer utenfor arbeidsstyrken 2002 og Antall Andel Antall Yrkeshemmede (Attføring) ,9 % ,8 % Uføre (Varig og ,6 % ,0 % AFP (Avtalefestet pensjon) ,0 % ,1 % Rehabiliteringspenger ,1 % ,8 % Sum ,7 % ,7 % Kilde: NAV (innhentet direkte fra NAV Statistikk) Vi ser at det er et stort potensiale for økt sysselsetting dersom en viss andel av disse gruppene kom i arbeid. Merk at tallene for yrkesdeltakelse ikke skiller mellom hel- og deltidssysselsetting. Dersom vi i stedet for sysselsatte hadde sett på årsverk, ville vi fått lavere tall. Nasjonale anslag fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at snaut 20% av alle sysselsatte jobber deltid. Merk at deltidssysselsatte er alle som jobber mellom 1-36 timer i uken (med unntak av personer som jobber timer og oppgir at dette er heltid for dem). Vi har dessverre ikke statistikk for deltidssysselsetting på kommunenivå

19 4.6 Yrkesdeltakelse fordelt på kjønn og alder Et interessant spørsmål er hvorvidt det har vært noen utvikling i yrkesdeltakelse fordelt på alder og kjønn. Figur 5: Yrkesdeltakelse menn fordelt på aldersgrupper, Stavangerregionen 2000 og 2007 Yrkesdeltakelse menn, Stavangerregionen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15/ Menn 2000 Menn 2007 Kilde: ssb.no Figur 6: Yrkesdeltakelse menn fordelt på aldersgrupper, Stavangerregionen 2000 og 2007 Yrkesdeltakelse kvinner, Stavangerregionen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15/ Kvinner 2000 Kvinner 2007 Kilde: ssb.no

20 Vi ser: Yrkesdeltakelsen for kvinner har gått opp for alle aldersspennene, men mest for de eldste, 55-74, dvs. at 55+ benytter sjansen til å stå lenger i arbeid. Yrkesdeltakelsen for menn har gått ned for 15/16-19, og Størst vekst er det, som for kvinner, i de eldste aldersgruppene. Dette indikerer at utstøtingsmekanismene i bedriftene er sterkere enn inkluderingsmekanismene. Selv om tabellen dekker et begrenset tidsspenn, vider den effekten av en nedgangs- til en oppgangskonjunktur:

21 5 Prognoser for sysselsettingsvekst Å si noe om framtidig sysselsettingsvekst er og blir spådom. Ut i fra de siste årenes sysselsettingsvekst og ut i fra SSBs oppdaterte befolkningsprognoser, kan følgende 6 scenarier utvikles. a) Snittvekst tre siste år: 5,0 % b) Samme vekst som toppåret 2007: 7,1 % c) Middels organisk vekst i befolkningen følge SSB: 0,51 % d) Høy organisk vekst i befolkningen følge SSB: 0,53% e) Middels vekst i befolkningen følge SSB: 1,77 % f) Høy vekst i befolkningen i følge SSB: 2,06 % Vi ser vekk fra høy organisk vekst (d)) da dette er tilnærmet likt middels organisk vekst ( c )). De 5 resulterende scenariene kan fremstilles tabellarisk og grafisk som følger: Figur 7: Arbeidsmarkedet i Stavangerregionen, 5 scenarier for årlig vekst i arbeidsstyrken Arbeidsmarkedet Stavangerregionen 2020, 5 scenarier for årlig vekst ,0 % 140,0 % 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % Innvandrere og tilflytting Organisk vekst Total vekst 0 Organisk 0,51% Middels SSB 1,8% "Høy" SSB 2,1% Snittvekst ,5% Vekst ,1% 0,0 %

22 Tabell 12: Vekst i sysselsetting Stavangerregionen ved 5 ulike vekstforutsetninger Innvandri ng og tilflytting Sysselsettinsetting Syssel- Årlig Innvandri som andel vekstrate Endr. ng og av total Scenario Endring % tilflytting vekst a) Snittvekst siste 3 år 5,5 % % % b) Vekst i toppåret ,1 % % % c) Kun middels organisk vekst SSB 0,51 % ,8 % 0 0 % e) Middels vekst SSB m/innvandring 1,8 % ,6 % % f) Høy vekst SSB m/innvandring 2,1 % ,4 % % Vi ser: Dersom snittveksten fra de tre siste år fortsetter fram til 2020, vil sysselsettingen dobles. Innvandrere og tilflyttere vil utgjøre 93% av veksten. Dersom veksten i toppåret 2007 fortsetter, vil sysselsettingen bli 1,5 ganger så høy. Med kun intern vekst, vil sysselsettingen kun vokse med Middels vekst øker sysselsettingen med hvorav 73% (30 399) er innvandrere eller tilflyttere Høy vekst SSB øker sysselsettingen med hvorav 77% (38 060) er innvandrere eller tilflyttere

23 6 Kompetanse Vi vil første se på kompetanse som utdannelse på høyskole- eller universitetsnivå. Dersom ikke annet er sagt, vil en person med høyere utdannelse være en person som har minimum ett års utdannelse utover videregående skole. Vi vil så se på utdannelse på videregående skole nivå. 6.1 Antall personer med høyere utdannelse (tall fra SSB) Det blir ofte hevdet at Rogaland er et fylke med relativt få personer med høyere utdannelse. Tabellen under viser personer med høyere utdannelse totalt sett og som andel av personer over 16 år: Tabell 13: Personer med høyere utdannelse og andel av befolkning over 16 år, 2006 Personer med høyere utdannelse Andel av befolkning over 16 år Landet % 0301 Oslo % 1103 Stavanger % 1201 Bergen % 1601 Trondheim % 1902 Tromsø % Stavangerregionen % Kilde: ssb.no Vi ser at Stavangerregionen samlet sett har like stor andel personer med høyere utdannelse som resten av landet. Denne andelen er imidlertid betydelig lavere (25%) enn byer som Oslo (41%), Bergen (32%) og Trondheim (34%). Vi ser at Stavanger kommune har en andel på 33% noe som tyder på forskjeller innad i Stavangerregionen. Dersom vi fordeler personer med høyere utdannelse i Stavangerregionen på alder, kjønn og geografi, finner vi følgende: a) de yngste aldersgruppene har jevnt over mer utdannelse; b) kvinner har jevnt over mer utdannelse enn menn og c) det er relativt sett mer utdannelse i de mest urbane kommunene

24 6.2 Sysselsatte personer med høyere utdannelse (tall fra NIFU-STEP) SSB sine tall for personer med høyere utdannelse viser ikke fordelingen på næringsnivå. Vi har derfor bedt NIFU-STEP om å gjennomføre en telling av alle ansatte med høyere utdannelse i Stavangerregionen basert på bedrifts og foretaksregisteret. Resultatet fra tellingen er lavere enn SSB sine tall, noe som kan skyldes at SSB teller alle personer med høyere utdannelse mens NIFU-STEP kun teller de som er sysselsatt. Tabell 14: Personer med høyere utdannelse fordelt på sektor Stavangerregionen og Norge 2006 Stavanger Norge Antall m/høyere Andel av alle med Kunnskapsintensitet 3 Antall m/høyere Andel av alle med Kunnskapsintensitet utdannelse høyere utdannelse høyere Sektor/Faktorintensitet utdannelse utdannelse Offentlig sektor % 52% % 50% Privat skjermet sektor % 14% % 17% Skjermet produksjon % 29% % 30% Arbeidsintensiv % 15% % 17% Kapitalintensiv % 9% % 13% Kunnskapsintensiv % 38% % 44% Olje/gass % 51% % 38% Konkurranseutsatt produksjon % 31% % 29% Sum % 29% % 30% Kilde: NIFU-STEP (spesialkjøring for IRIS ) Når det gjelder hvor personer med høyere utdannelser er ansatt, ser vi at en betydelig større andel er ansatt i konkurranseutsatt sektor i Stavangerregionen (38%) enn i hele landet (27%). For hele landet er 49% av alle med høyere utdannelse sysselsatt i offentlig sektor, mens andelen kun er 43% for Stavangerregionen. Stavangerregionen har samlet sett så å si samme kunnskapsintensitet som landet (29% mot 30%). Regionen har imidlertid lavere kunnskapsintensitet enn hele landet i alle sektorer utenom offentlig sektor og olje/gass. Innen offentlig sektor har Stavangerregionen kun marginalt høyere kunnskapsintensitet (52% mot 50%). 3 Antall sysselsatte med høyere utdannelse i prosent av alle sysselsatte i næringen

25 Olje/gass-næringen er imidlertid betydelig mer kunnskapsintensiv i Stavangerregionen enn i resten av landet (51% mot 38%). Vi ser at 15% av alle med høyere utdannelse i Stavangerregionen er sysselsatt i olje/gass. På landsbasis er andelen kun 2%. 6.3 Videregående opplæring Ut i fra SSBs KOSTRA tall kan vi sammenligne fylkesvis ift. følgende indikatorer: Andel av åringer som er i videregående opplæring i bostedsfylke Gjennomstrømming Andelen elever og lærlinger i studieforberedende/allmennfaglig utdanningsretning Andelen elever og lærlinger som er i yrkesfaglige utdanningsretning Når det gjelder antallet åringer i videregående opplæring, ligger Rogaland over landsgjennomsnittet (90,5 ift. 89,7), over Oslo 88,6%, men under Akershus (91,3%). Vi kan også se på gjennomstrømningen: Figur 8: Gjennomstrømning Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av normert tid Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av fem år Andel beståtte fag- og svenneprøver Hele landet Oslo Akershus Hordaland Rogaland Kilde: ssb.no Vi ser at Rogaland her ligger noe bedre enn landsgjennomsnittet og bedre enn Oslo

26 Fordelingen på de to utdanningsretningene vises under: Tabell 15: Andelen elever på ulike utdanningsretninger, Andelen elever og lærlinger som er i studieforb utdprog/allmfagl studretn, bost (2007) Andelen elever og lærlinger som er i yrkesfaglige utdprog/studretn, bostedsfylk (2007) 0 Hele landet Oslo Akershus Hordaland Rogaland Kilde: ssb.no Når det gjelder antallet åringer i studieforberedende/allmennfag, ligger Rogaland under landsgjennomsnittet (42,2 ift. 46,6). Oslo har 63 og Akershus 57,2. Når det gjelder antallet åringer i yrkesfag, ligger Rogaland over landsgjennomsnittet (57,8 mot 53,4). Oslo har 37. Merk at de to siste kulepunktene ikke sier noe om andelene som har mulighet til å komme inn på universitet og høyskoler da en i et yrkesfaglig løp kan få studiekompetanse ved å ta et påbyggingsår. Utdanningsavdelingen i Rogaland Fylkeskommune oppgir imidlertid at de operer med følgende tommelfingerregel: Forholdet mellom de som begynner på studieforberedende og yrkesfaglig er Forholdet hvem som til slutt oppnår og ikke oppnår studiekompetanse er I Rogaland er imidlertid trenden at stadig flere fra yrkesfag velger påbygg for å få studiekompetanse ( eller for å bli russ ) og tilsvarende få som søker lære (sak til Rogaland Fylkesting 10 og 11. juni 2008). Dette oppgis å være et problem da det vil redusere den framtidige tilgangen på fagarbeidere. Søkertallene for 2008/09 viser at hele 38% av elevene innen helse- og sosialfag søker om påbygg. Dersom vi ser på andelen som søker lære, er andelene: Helse- og sosial (46%), naturbruk (50%), design og håndverk (51%), service og samferdsel (51%) og restaurant og matfag (54%). Fylkeskommunen poengterer at det er en klar kjønnsdimensjon med i bildet da 628 (67%) av søkerne til påbygg er jenter og 306 (33%) er gutter. Det er flest søkere til påbygg fra de programområdene hvor jentene er i flertall. Rogaland Fylkeskommunen har nå innført en spesialordning: Elever som tar lære og som dermed bruker opp sin rett til tre-årig videregående opplæring, får rett til å ta påbygg til studieforberedende senere dersom de skulle ønske det. På denne måten håper en å unngå lekkasjen til studieforberedende ved at en del av de som tar lære faktisk forblir fagarbeider

27 7 Næringsstruktur og mulig utvikling 7.1 Næringsstruktur i Stavangerregionen 2006 For en detaljert oversikt over hvilke bedrifter som inngår i hvilke næringer, vises det til vedlegg 1 som viser detaljer for Stavangerregionen for Tabell 16: Næringsstruktur 2006 Stavangerregionen og Norge Stavangerregionen Norge Andel av alle sysselsatte Andel av alle sysselsatte Sektor/Faktorintensitet Sysselsatte Sysselsatte Offentlig sektor % % Privat skjermet sektor % % Skjermet produksjon % % Arbeidsintensiv % % Kapitalintensiv % % Kunnskapsintensiv % % Olje/gass % % Konkurranseutsatt produksjon % % Sum % % Kilde: NIFU-STEP (spesialkjøring for IRIS ) Vi ser at 64% av økonomien i Stavangerregionen er klassifisert som skjermet sektor. Dette er lavere enn for landet som helhet (72%). Vi ser at offentlig sektor utgjør en mindre andel av sysselsettingen i Stavangerregionen (24%) enn for hele landet (29%). Dette kan skyldes at det er relativt få statlige virksomheter i regionen. Konkurranseutsatt virksomhet i Stavangerregionen utgjør 36% av total sysselsetting mot 28% for landet som helhet. For kapitalintensiv og kunnskapsintensiv produksjon er sysselsettingsandelene i Stavangerregionen lik som for hele landet. Stavangerregionen har imidlertid en arbeidsintensiv sektor som er større enn for resten av landet. Én årsak til dette kan være at det er tre næringer som for Norges vedkommende klassifiseres som kunnskapsintensive, men som for Stavangerregionen må regnes som arbeidsintensive på grunn av lavere kunnskapsintensitet enn landet. Sysselsettingsandelen i olje/gass åtte ganger så stor som for hele landet. Da denne sektoren er blant landets mest kunnskapsintensive næringer, følger det at samlet

28 konkurranseutsatt kunnskapsintensiv sektor blir hele 21% i Stavangerregionen (14% for hele landet). 7.2 Utvikling i næringsstruktur mot 2020 Bjorvatn-rapporten En fersk rapport fra NHH/SNF i Bergen (Bjorvatn et al (2007a)) hevder at Norges økonomi er på vei mot en næringsstruktur som foruten olje/gass, utelukkende vil bestå av skjermet sektor og kunnskapsintensiv konkurranseutsatt industri. Sterkere priskonkurranse fra lavkostland vil bidra til nedbygging av arbeidsintensiv industri Nedbyggingen av norsk arbeidsintensiv industri vil avhenge av utviklingen i lønnsnivå for arbeidskraft uten høyere utdannelse. Dersom flere nordmenn tar høyere utdannelse blir det økende knapphet på arbeidskraft uten høyere utdannelse; resultatet blir at lønnsnivået i arbeidsintensiv sektor øker og nedbyggingsprosessen forseres. Økt arbeidsinnvandring av arbeidstakere uten høyere utdannelse vil medføre press nedover på lønningene til arbeidskraft uten høyere utdannelse slik at nedbyggingen av arbeidsintensiv industri forsinkes. Det antas imidlertid at strømmen av arbeidsinnvandrere vil avta på sikt som følge av reduserte lønnsdifferanser mellom arbeidsinnvandrernes hjemland og Norge. Når arbeidsinnvandringen avtar, vil arbeidsintensiv industri legges helt ned. Kunnskapsintensiv industri, som er avhengig av arbeidskraft med høyere utdannelse, vil vokse dersom flere nordmenn tar høyere utdannelse. Merk imidlertid at Bjorvatn definerer høyere utdannelse ut i fra lønnsnivå slik at flere grupper (lærere, sykepleiere osv.) i stor grad faller utenfor. Kapitalintensiv industri vil i første omgang tjene på økt etterspørsel fra utlandet, men vil på sikt gradvis reduseres da norske kapitaleiere i økende grad benytter seg av muligheter til investere sin kapital i utlandet i stedet for i Norge (FDI 4 ). (Norge vil på sikt kunne bli en slags internasjonal rentenist.) Det antas at det er skala/klyngeeffekter i kunnskapsintensiv industri, dvs. at produktiviteten i næringen er avhengig av næringens størrelse. Det antas at slike effekter kun finnes i kunnskapsintensiv sektor: De eksemplene som finnes på dokumenterte samvirkegevinster er knyttet til de relativt kunnskapsintensive industribransjer (deler av maritim industri), kompetansemiljøet rundt skipsfart (finans, assuranse, skipsmegling) og det høyteknologiske miljøet rundt norsk olje- og gassvirksomhet. (Bjorvatn et al. (2007a: 37)). 4 FDI = Foreign Direct Investments (Direkte bedriftsinvesteringer i utlandet)

29 Skala/klyngeeffektene er knyttet til virksomhetens hovedkontor og ikke til aktivitetenes fysiske lokalisering. Dette innebærer eksempelvis at aktiviteten ved Laerdal Medicals produksjon i Kina og i Skagens kontorer i Sverige er med i de relevante næringsklyngene i Stavangerregionen. Skala/klyngeeffektene innebærer at en liten økning i sektorens kapital hjemme og ute (FDI) medfører en relativt større økning i kapitalavkastning og dermed fortrenging av de andre sektorene. Denne effekten vil på sikt medføre at hele kapitalintensive industri dør ut. Skjermet sektor vil utgjøre en stadig større del av samlet sysselsetting av to årsaker: For det første vil deler av inntekter fra andel og utenlandsinvesteringer (FDI) samt økte lønnsinntekter som følge av mer arbeidskraft med høyere utdannelse brukes til å etterspørre varer og tjenester fra denne sektoren; for det andre vil ev. arbeidsinnvandring føre til lavere priser på sektorens varer og tjenester og dermed ytterligere økning i etterspørsel. Økningen i handel, utenlandsinvesteringer og andel arbeidskraft med høyere utdannelse fører til at regionens samlede inntekt øker. Det vil imidlertid bli forskjeller i inntektsfordelingen. Arbeidsinnvandring og konkurransen fra lavkostland (Handel) bidrar til å holde lønnsutviklingen nede for arbeidskraft uten høyere utdannelse. Økning i antall personer med høyere utdannelse samt vekst i bedriftsinvesteringer ute (FDI) bidrar til å begrense lønnsveksten for arbeidstagere uten høyere utdannelse. Kombinasjonen av høyere samlet inntekt og lavere lønnsinntekter vil innebære en omfordeling fra lønnstagere til kapitaleiere. Bjorvatn-modellen tilpasset Stavangerregionen Vi har tilpasset Bjorvatns modell til bruk for Stavangerregionen for å kunne kvantifisere de ulike effektene. Da vi over har antatt at aktiviteten i olje/gass vil bli på samme nivå i 2020 som i 2006, behandler vi denne som eksogen, dvs. at den ikke påvirkes av endringene i modellen. Modellens parametre er a) vekst i arbeidsinnvandring; b) vekst i andel med høyere utdannelse i befolkningen og c) omstillingsevne ved ev. negativt etterspørselssjokk. Dette gir oss fem mulige scenarier hvor felles for alle er økt handel (økt etterspørsel etter varer fra kapitalintensiv sektor og økt konkurranse for arbeidsintensiv sektor) og økte muligheter for direkte bedriftsinvesteringer i utlandet. Som en tilpasning til Bjorvatn-modellen tillater oss å si noe om offentlig sektors tilgang på arbeidskraft med høyere utdannelse. Offentlig sektor er, som vist tidligere, veldig kunnskapsintensiv, over halvparten av alle ansatte har minst ett års utdannelse utover videregående skole. Sektoren har imidlertid en svakere lønnsutvikling enn ansatte i privat sektor. Blomgren et al. (2007) viser at det er en klar differanse mellom gjennomsnittlig månedslønn for NITO-ansatte 5 i kommunal og privat sektor. Sør- Rogaland er blant de områdene i landet hvor lønnsforskjellene er sterkest. Det er også 5 NITO er Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med cirka medlemmer

30 nylig påvist (Børing og Næss (2007)) at det er en betydelig akademikerflukt fra offentlig til privat sektor og da spesielt fra kommunene. Vi antar derfor at det skjer en viss akademikerflukt. Nå kan en spørre seg hvordan slike lønnsforskjeller kan slike eksistere? En vanlig tilnæring til dette er via det som kalles Baumols kostnadssyke. I privat sektor er det stadig teknologisk fremgang hvilket driver opp lønnsnivået. Det er imidlertid betydelig mindre rom for teknologisk fremgang i offentlig sektor da det er begrenset hvor mye en kan effektivisere sykepleie og undervisning 6. Dersom det offentlige skal konkurrere på lønn, vil dette innebære at en stadig større del av samfunnets ressurser skal gå til offentlig sektor, derav betegnelsen kostnadssyke. Én vanlig, men kanskje noe kynisk måte å løse dilemmaet er å la offentlig ansatte sakte akterut i lønnsutviklingen og satse på at dette, av ulike årsaker, aksepteres (Bjorvatn (2007b)). Figur 9: Næringsstruktur 2006 og fem scenarier for 2020 (Merk at skjermet sektors andel i alle scenariene starter på 0% mens vist skala starter på 56%) 96 % 91 % 86 % 81 % 76 % Olje/gass Kapitalintensiv Kunnskapsintensiv Arbeidsintensiv Skjermet sektor 71 % 66 % 61 % 56 % A) Konkurranse med utlandet B) Konkurranse + arbeidsinnv. C) Konkurranse + arbeidsinnv. + økt kompetanse D) Konkurranse + økt kompetanse (u/arbeidsinnv.) E) Liten omstillingsevne Scenario A Konkurranse med utlandet forutsetter ingen vekst i arbeidsinnvandring og ingen vekst i andel av arbeidsstyrken med høyere utdannelse. Uten tilgang på arbeidsinnvandrere uten høyere utdannelse vil arbeidsintensiv sektor ikke kunne konkurrere med utlandet og vi får en sysselsettingsreduksjonen på personer. 6 Baumols opprinnelige anvendelse var fra kulturnæringene hvor han påpekte at det i 1967 tok like mange musikere til å fremføre en av Mozarts strykerkvartett som da den ble komponert i 1787 (Surowiecki (2003))

31 Kunnskapsintensiv sektor kan umiddelbart ansette alle de overflødige arbeidstakerne som har høyere utdannelse. For å kunne øke sysselsettingen ytterligere, er kunnskapsintensiv sektor avhengig av arbeidere med høyere utdannelse. Det antas at dette skjer ved overføring fra offentlig sektor som en antar har et lavere lønnsnivå. I beregningene øker sysselsettingen i kunnskapsintensiv sektor med En liten andel av ledig arbeidskraft går imidlertid til skjermet sektor slik at dennes andel av total sysselsetting øker. I scenario B, Konkurranse + arbeidsinnvandring, har regionen tilgang på arbeidsinnvandrere uten høyere utdannelse. Dette bidrar til å redde deler av arbeidsintensiv sektor slik at sysselsettingen i arbeidsintensiv sektor kun reduseres med I scenario C, Konkurranse, arbeidsinnvandring og økt kompetanse, øker regionens tilgang på arbeidskraft med høyere utdannelse. Det antas at tilgangen på arbeidskraft med høyere utdannelse øker mer enn tilgangen på arbeidsinnvandrere slik at det blir relativ knapphet på arbeidskraft uten høyere utdannelse og dermed høyere lønninger for arbeidskraft uten høyere utdannelse. De økte lønningene bidrar til svekkelse av konkurranseevnen til arbeidsintensiv sektor og, innen 2020, fullstendig nedleggelse. I modellberegningene vil dette si at jobber i sektoren går tapt. Produksjonen i kunnskapsintensiv sektor øker som følge av økt tilgang på arbeidskraft med høyere utdannelse. I beregningene øker sysselsettingen med personer. Som følge av skalaeffekter i kunnskapsintensiv sektor og mulighetene for direkte kapitalinvesteringer i utlandet vil ikke kapitalintensiv sektor vokse. Scenario D, Konkurranse og økt kompetanse u/arbeidsinnvandring, er en situasjon der tilgangen på arbeidskraft med høyere utdannelse øker mens en ikke har tilgang på arbeidsinnvandrere uten høyere utdannelse. Her vil arbeidsintensiv sektor bli lagt ned ( sysselsatte). Kunnskapsintensiv sektor vil vokse ( ), mens sektorens vekst vil bli begrenset av at økende velstand også medfører sterk vekst i skjermet sektor ( ). Skalaeffekten i kunnskapsintensiv sektor vil medføre enda lavere produksjon i kapitalintensiv sektor enn i C (-1 367). Dette scenariet tilsvarer Bjorvatns scenario for 2060 hvor de antar at arbeidsinnvandringen vil ha stoppet helt opp. Det kan således bli sett på som en mulig framtidsutsikt enda lenger fram enn 2020 gitt at andelen med høyere kompetanse øker. Scenario E, Uten omstillingsevne, er et krise-scenario der det forutsettes at regionen ikke makter å flytte overflødig arbeidskraft fra arbeidsintensiv sektor til kunnskapsintensiv sektor. Med vedvarende arbeidsinnvandring vil resultatet bli massiv arbeidsledighet. Effekter på offentlig sektors tilgang på kompetanse Som drøftet over, vil mye av veksten i kunnskapsintensiv sektor komme ved akademikerflukt fra offentlig sektor. Tabellen under viser at det offentliges tilgang på kompetanse vil være lavest i scenario B) hvor arbeidsinnvandring fører til etterspørsel

32 etter komplementær kompetanse (for eksempel bygningsingeniører som kan jobbe sammen med østeuropeiske tømrere) som i stor grad tas fra offentlig sektor 7. I scenarie D) øker det offentliges andel av kompetansen da total mengde kompetanse øker og de relative lønningene for kompetanse presses ned. I scenarie E) øker andelen kompetanse da en antar at en i en økonomisk nedgangssituasjon prioriterer arbeidskraft med høyere utdannelse. Tabell 17: Andel med høyere utdannelse i offentlig sektor som prosent av alle sysselsatte (Merk at høyere utdannelse her er definert ut i fra lønn slik at flere grupper (lærere, sykepleiere osv. antagelig faller utenfor) A) Konkurranse med utlandet B) Konkurranse + arbeidsinnv. C) Konkurranse + arbeidsinnv. + økt kompetanse D) Konkurranse + økt kompetanse (u/arbeidsinnv.) E) Liten omstillingsevne 13 % 11 % 9 % 16 % 19 % 19% Resultatene over viser at det er store sjanser for at privat kunnskapsintensiv virksomhet vil vokse fram mot Vi skal til slutt se på hvilke typer kompetanse som da vil etterspørres. Figur 10: Sysselsatte akademikere i prosent av antall sysselsatte (Norge) 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Humanistiske fag 25 % 16 % 18 % 19 % 13 % 14 % 11 % 6 % 6 % Samfunnsfag og jus Økonomi/administrasjon Kilde: Børing og Næss (2007) 44 % Realfag 34 % 22 % Helse/sosial/idrett 19 % 15 % 13 % 13 % 9 % 6 % Annet Privat Offentlig Samlet 7 Mindre kompetanse i offentlig sektor vil kunne påvirke kvaliteten på de offentlige tjenester og således påvirke næringslivets rammebetingelser. Vi ser vekk fra dette

33 Vi ser at de to sektorene har svært ulik bruk av kompetanse. 63% av sysselsatte akademikere i privat sektor har bakgrunn innen økonomi/administrasjon eller realfag. Innen realfag er sysselsettingsandelen i privat sektor dobbelt så høy som i offentlig sektor (44% mot 22%); innen økonomi/administrasjon bruker privat sektor over tre ganger så mye som i offentlig sektor (19% mot 6%). Innenfor alle andre fag har offentlig sektor en høyere sysselsettingsandel enn privat sektor. Dette innebærer at dersom privat kunnskapsintensiv sektor skal vokse, vil dette føre til en forskyvning i forhold til fag. Den totale etterspørselen etter utdannelse innen realfag og økonomi/administrasjon vil øke mens den totale etterspørselen etter utdannelse inn humanistiske fag, samfunnsfag/jus og annet vil gå ned. Oppsummering Resultatene over bekreftes i stor grad av en undersøkelse om det danske arbeidsmarkedet mot 2017 (Bøttger-Rasmussen (2007)). Denne beskriver tre scenarier. I det gode scenariet makter økonomien å omstille seg til sterkere konkurranse med lavkostland gjennom produktivitetsøkninger, dette samsvarer med våre scenarier A-D. I det onde scenariet øker lønningene mer enn produktiviteten og konkurranseutsatt sektor brytes nærmest ned, jf. vårt scenario E. I det grusomme scenariet er det fortsatt betydelig lønnsvekst. Næringslivet har imidlertid klart å tilpasse seg ved å gå over til sektorer med høy lønnssevne (kunnskapsintensiv sektor). Offentlig sektor har imidlertid ikke klart å tilpasse seg og er nærmest brutt ned. Denne utviklingen speiles delvis i våre prognoser om det offentliges problemer med å få tak på kompetent arbeidskraft i en situasjon med økende mangel på arbeidskraft med høyere utdannelse

34 8 Referanser Bjorvatn, Kjetil; Norman, Viktor D.; Orvedal, Linda og Tenold, Stig: De gode hjelperne. Virkninger av utviklingen i Kina og India for norsk økonomi. Stiftelsen for Samfunns- og Næringsforskning (SNF). Rapport 30/200 Bjorvatn, Kjetil; Norman, Viktor D.; Orvedal, Linda og Tenold, Stig: Globetrotterne. Norsk økonomi i en verden med fri handel, arbeidsinnvandring og intenasjonaliserte bedrifter. Stiftelsen for Samfunns- og Næringsforskning (SNF). Rapport 11/2007 Bjorvatn, Kjetil: Hollandsk syke, Baumols syke, og norskesyken. Om vekstsmerter i norsk økonomi. Norges Handelshøyskole orskesyken.pdf Blomgren, Atle, Gjelsvik, Martin og Holmen, Ann Karin T.: Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner: Indikatorer for kompetansekapital, nyskapingsevne, infrastruktur, konkurransedyktig kommunal sektor og internasjonalisering/nettverk. Rapport IRIS 2007/032 Børing, Pål, Næss, Terje: Arbeidsmarkedet for akademikere. Tilbud og etterspørsel NIFU-STEP-Rapport 34/2007 Bøttger-Rasmussen, Niels: Arbejdsmarkedet fram mot 2017: det gode, det onde og det grusomme. Education at a glance Farsund, Arild A. og Heinzerling, Gottfried: Omstillingsutfordringer: Tre scenarier for Jærregionen mot 2020 Rapport RF-97/108 Henriksen, Espen: Mangel på arbeidskraft, Økonomisk Forum 8/2007 Johansen, Steinar: Scenarier for drift av Panda. En analyse av Pandas framtid. Transportøkonomisk institutt. Arbeidsdokument av 21.desember. 200? Kaloudis, Aris og Sandven, Tore: Teknologer i norsk næringsliv: Arbeidsnotat 8/2006 NIFU-STEP Konjunkturbarometeret for Rogaland oktober 2007, Asplan Viak Ressursrapporten Oljedirektoratet St.meld. nr. 8 ( ): Perspektivmeldingen 2004 utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi. Statsbudsjettet 2008 Surowiecki, James: What ails us. The New Yorker July Økonomiske analyser 4/2007. Statistisk Sentralbyrå. Økonomiske analyser 6/2007. Statistisk Sentralbyrå

35 Vedlegg 1: Næringer fordelt iht. sektor Stavangerregionen 2006 Kapital per Andel høyere utd. Ansatte årsverk Stavangerregionen Skjermet el. Faktorintensitet Nace-kode og -navn (Norge) konk. utsatt 00 Uoppgitt næring Bryting av kull, utvinning av torv 2,00 0,0000 Konk.utsatt Arbeid 0 12 Bryting av uran og thoriummalm 2,00 0,0000 Konk.utsatt Arbeid 0 13 Bryting av metallholdig malm 2,00 0,0000 Konk.utsatt Arbeid 0 16 Tobakksindustri 1,09 0,0000 Konk.utsatt Arbeid 9 18 Bekledningsindustri 0,50 0,0000 Konk.utsatt Arbeid Lær- og lærvareindustri 0,50 0,0000 Konk.utsatt Arbeid 3 23 Oljeraffinering 1,81 0,0000 Konk.utsatt Arbeid 6 30 Data- og kontorutrustningsindustri 0,50 0,0000 Konk.utsatt Arbeid 7 34 Motorkjøretøyindustri 0,50 0,0000 Konk.utsatt Arbeid Gjenvinning 0,64 0,0000 Konk.utsatt Arbeid Trelast- og trevareindustri 0,79 0,0426 Konk.utsatt Arbeid Metallvareindustri 0,50 0,0503 Konk.utsatt Arbeid Tekstilindustri 0,50 0,0569 Konk.utsatt Arbeid Bergverksdrift ellers 2,00 0,0601 Konk.utsatt Arbeid Møbelindustri og annen industri 0,64 0,0671 Konk.utsatt Arbeid Næringsmiddel- og drikkevareindustri 1,09 0,0787 Konk.utsatt Arbeid Gummivare- og plastindustri 1,81 0,1053 Konk.utsatt Arbeid Maskinindustri 0,50 0,1138 Konk.utsatt Arbeid Post og telekommunikasjoner 1,78 0,1378 Konk.utsatt Arbeid Elektroteknisk industri 0,50 0,1382 Konk.utsatt Arbeid Utleievirksomhet, mask. og utstyr 1,22 0,1435 Konk.utsatt Arbeid Fiske, fangst og fiskeoppdrett 1,64 0,1488 Konk.utsatt Arbeid Radio- og fjernsynsindustri 0,50 0,1731 Konk.utsatt Arbeid Forlag og grafisk industri 0,44 0,2242 Konk.utsatt Arbeid Kjemisk industri 1,81 0,2500 Konk.utsatt Arbeid Annen transportmiddelindustri 0,44 0,2530 Konk.utsatt Arbeid Forsikring og pensjonskasser 1,70 0,2825 Konk.utsatt Arbeid Mineralproduktindustri 3,38 0,0806 Konk.utsatt Kapital Metallindustri 3,08 0,0903 Konk.utsatt Kapital Sjøtransport 2,64 0,1064 Konk.utsatt Kapital Treforedling 2,50 0,1118 Konk.utsatt Kapital Annen forretn. tjenesteyting 1,22 0,3343 Konk.utsatt Kunnskap Instrumentverkstedsindustri 0,50 0,3571 Konk.utsatt Kunnskap Finansiell tjenesteyting 1,70 0,3900 Konk.utsatt Kunnskap

36 Nace-kode og -navn Kapital per 1000 årsverk (Norge) Andel høyere utd. Stavangerre Skjermet el. konk. utsatt Faktorintensitet Ansatte Hjelpevirks. finansiell tj.yting 1,70 0,4377 Konk.utsatt Kunnskap Utv. av råolje og naturgass, inkl.tj. 20,38 0,5112 Konk.utsatt Kunnskap Databehandlingsvirksomhet 1,22 0,5299 Konk.utsatt Kunnskap Forskning og utviklingsarbeid 1,22 0,5833 Konk.utsatt Kunnskap Skogbruk 2,14 0,0000 Skjermet Arbeid Lønnet husarbeid 1,97 0,0000 Skjermet Arbeid Motorkjøretøytjenester 0,43 0,0372 Skjermet Arbeid Bygge- og anleggsvirksomhet 0,22 0,0488 Skjermet Arbeid Annen personlig tjenesteyting 1,97 0,0558 Skjermet Arbeid Landtransport og rørtransport 1,48 0,0572 Skjermet Arbeid Jordbruk, jakt og viltstell 2,14 0,0633 Skjermet Arbeid Detaljhandel og reparasjon av varer 0,43 0,0825 Skjermet Arbeid Hotell- og restaurantvirksomhet 0,63 0,0854 Skjermet Arbeid Kloakk- og renovasjonsvirksomhet 1,97 0,1058 Skjermet Arbeid Agentur- og engroshandel 0,43 0,1344 Skjermet Arbeid Tjenester tilknyttet transport 1,48 0,1839 Skjermet Arbeid Lufttransport 1,48 0,2114 Skjermet Arbeid Eiendomsdrift 1,22 0,2771 Skjermet Arbeid Vannforsyning 34,00 0,1970 Skjermet Kapital Kraftforsyning 18,64 0,3102 Skjermet Kapital Kulturell tjenesteyting og sport 1,97 0,3698 Skjermet Kunnskap Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 2,57 0,4260 Skjermet Kunnskap Helse- og sosialtjenester 0,55 0,4315 Skjermet Kunnskap Interesseorganisasjoner 1,97 0,4879 Skjermet Kunnskap Internasj. org. 0,5000 Skjermet Kunnskap Undervisning 0,89 0,7643 Skjermet Kunnskap Sum Kilde: NIFU-STEP (spesialkjøring for IRIS ) En oversikt over bedrifter per næring kan fås elektronisk ved å kontakte forfatteren