HØRING - RAPPORT OM KONSEKVENSER AV FULL LIBERALISERING AV POSTMARKEDET. Vi viser til rapport fra SNF og Samferdselsdepartementets høring.

Transkript

1 postkom Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Hj s/ochr /486-RHO MOTTATT 2 0 APR2009 HØRING - RAPPORT OM KONSEKVENSER AV FULL LIBERALISERING AV POSTMARKEDET Vi viser til rapport fra SNF og Samferdselsdepartementets høring. 1. Oppsummering av Postkoms syn I sin rapport legger SNF som forutsetning at alle de negative økonomiske konsekvensene ved innføring av EUs 3. postdirektiv skal finansieres av statskassen. Ut fra dette trekkes konklusjonen om at implementeringen er uproblematisk både for det norske samfunnet, for Posten og Postens kunder og for de ansatte. Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund mener at problemstillingen er langt mer komplisert og sammensatt enn som så. Den utviklingen EUs postpolitikk driver fram og som er begrunnet i forhold i sentrale og befolkningstette deler av Europa, er ikke gjennomførbar i et land som har Norges geografiske utstrekning, næringsstruktur og befolkningstetthet, uten negative konsekvenser for posttjenestenes pris-, service- og kvalitetsnivå i store deler av landet. Formålet med konkurranse og et fritt marked er at forbrukerne skal få billigere og/eller bedre tjenester gjennom den effektiviseringsgevinsten markedet bidrar til. Imidlertid vil markedet fungere bare der posttjenestene er lønnsomme De ulønnsomme delene må finansieres av staten. Vi mener det er absurd at staten skal betale hundrevis av millioner kroner for at private aktører skal kunne tjene penger i et liberalisert postmarked. Som en konsekvens av at utgiftene blir overført til staten, vil dette bli gjenstand for en årlig debatt i forbindelse med statsbudsjettet. Dermed vil pris, service og kvalitet på Postens tjenester hele tiden være under press. Postens begrensede enerett og enhetsportosystemet med anledning til geografisk kryssubsidiering av brevposten, har til nå gjort det mulig å tilby alle i dette spredt befolkede landet gode posttjenester til en fornuftig pris, også der andre distributører av bedriftsøkonomiske hensyn aldri vil komme til å tilby sine tjenester. Slik likebehandling av næringsliv og befolkning i hele landet blir ikke lenger mulig om direktivet implementeres. Bare i det sentrale østlandsområdet og noen av de største byene vil andre aktører komme til å konkurrere med Posten. Det er urealistisk å se for seg konkurranse om å distribuere post i størsteparten av landet vårt. Vi vil på det sterkeste advare mot en utvikling hvor Posten må konkurrere med andre aktører der det er mulig å tjene penger, men blir alene om å omdele 1

2 post i de ulønnsomme områdene. En slik situasjon vil kreve en vesentlig økning av statlig betaling for de ulønnsomme posttjenestene. At staten på denne måten må bruke skattemidler for at private konkurrenter skal kunne hente fortjeneste, er en politikk Postkom ikke kan støtte. For å få reell konkurranse i det norske postmarkedet anbefaler SNF at myndighetene skal legge til rette for at konkurrentene kan hente inn all den posten de vil, at de kan velge ut hva de vil distribuere selv og overlate resten - den ulønnsomme delen - til Posten Norge. Vi er sterkt uenig i dette og stiller et stort spørsmålstegn ved fornuften i at noen skal kunne "skumme fløten" i den lønnsomme delen av postmarkedet, mens staten og skattebetalerne må betale regningen. Ved å åpne det norske postmarkedet for full liberalisering, er det distriktene og spesielt de næringsdrivende der, som blir de store taperne. Lavere pris som følge av konkurranse vil bare komme i de tett befolkede områdene. Prisforskjellen som oppstår vil svekke mulighetene for bedrifter i distriktene til å konkurrere med næringsliv i sentrale strøk. Svekkelsen av lokalt næringslivs muligheter rammer i neste omgang bosetningsgrunnlaget i distriktene negativt. Konklusjonen er følgelig at EUs 3. postdirektiv er både distrikts- og næringsfiendtlig. Implementering av direktivet vil svekke mulighetene for å opprettholde den desentraliserte næringslivs- og bosetningsstrukturen som det i Norge er bred politisk enighet om. I tillegg vil det føre til en rask utarming av Posten Norge AS dersom ikke staten og skattebetalerne dekker de store økonomiske tapene bedriften påføres når konkurransen slippes fri. Vi mener at prismodellen som er omtalt i rapporten og som gir mulighet for lavere priser til de største kundene i de store byene gjennom oppheving av enhetsporto for massepost, samtidig som enhetsportoen opprettholdes for andre kunder (konsumenter og små/mellomstore bedrifter) ellers i landet, vil føre til store og uheldige virkninger både for Posten og for samfunnet. Dette skaper en selvforsterkende utviklingsspiral; jo mer prisen senkes for de største kundene i de største byene, jo mer må den økes for de øvrige kundene i resten av landet. Samfunnsøkonomisk er det ikke fornuftig å utarme den landsdekkende tilbyderen av posttjenester ved å legge til rette for at andre postselskaper skal konkurrere om oppdrag i de samme geografisk avgrensede områdene. I tillegg er dette dårlig miljøpolitikk fordi konkurransen vil føre til parallellkjøring med bil, bane og fly der Posten tidligere kjørte alene. Dette vil bety en vesentlig merbelastning på miljøet i form av økte CO2 utslipp og økt forbruk av materiell. De miljømessige belastningene ved å implementere postdirektivet er ikke utredet. Selv om det ikke inngikk i utredningens mandat, mener vi at dette forholdet må vektlegges sterkt i den videre behandlingen av saken. Lønns- og arbeidsvilkår vil bli satt under ytterligere press. Konkurranse i de lønnsomme delene av markedet vil medføre at Posten mister volum og inntekter. Dette vil forsterke de omstillingene Posten allerede er i gang med og føre til tap av arbeidsplasser. Det vil bli enda vanskeligere å opprettholde heltidsarbeidsplasser i bedriften. Erfaringer fra land hvor man har liberalisert postmarkedet viser at de nye tjenesteoperatørene først og fremst konkurrerer ved hjelp av prisen på arbeidskraft. Dette betyr at arbeidstakerne får dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Nye jobber i postsektoren er i stor grad dårlig betalt, midlertidig og deltid. I Tyskland har lønna i nye postselskaper vært i fritt fall og så lav at fagforeningene og regjeringen til slutt ble enige om en minstelønn på 65 kroner timen. Lønnsnivået er i ferd med 2 Postadresse: Tlf: e-post: ostkom ostkom.no

3 å bli så lavt at selv heltidsansatte kvalifiserer til å få sosialhjelp. Liberaliseringen av postsektoren vil kunne gjøre en velfungerende del av arbeidslivet om til en arena for sosial dumping. Dette forholdet er overfladisk behandlet i rapporten og vi mener det derfor er nødvendig å foreta en ny utredning av konsekvensene for de ansatte. Grunntanken bak EU og EUs indre marked er de fire friheter, som er slått fast i Romatraktaten: Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Vi understreker at den grenseoverskridende posten (post til og fra Norge) ble liberalisert gjennom EUs 2. postdirektiv og er allerede implementert i norsk lov. Roma-traktatens målsetting er derfor ivaretatt selv om Norge ikke liberaliserer det resterende nasjonale postmarkedet. Når det gjelder eventuelle sanksj oner på dette grunnlaget, kan det såkalte resiprositetsprinsippet, som er nedfelt i EUs 3. postdirektiv, tas i bruk mot land som ikke åpner hjemmemarkedet for konkurranse. Prinsippet innebærer at norske selskaper blir utelukket fra å konkurrere utenfor eget land på posttjenester omfattet av EUs 3. postdirektiv. For Posten Norge vil inntektstapet som følge av dette bli vesentlig mindre enn hva Posten Norge vil risikere å tape til konkurrentene i hjemmemarkedet ved full liberalisering. For øvrig viser vi til våre kommentarer og syn som framgår nedenfor, og spesielt viser vi til punkt 3 - Postkoms konklusjon og anbefaling. 2. Rapporten fra Samfunns- og næringslivsforskning AS Nedenfor behandler vi de hovedavsnittene i rapporten som etter vårt syn representerer de viktigste problemstillingene Samfunnsøkonomiske effekter av liberalisering (punkt 3 i rapporten) Rapporten fastslår at det samfunnsøkonomiske overskuddet øker i takt med hvor effektivt et marked er. En virkning som vektlegges er at konsumentene får reduserte priser. En annen virkning som trekkes fram er effektivitet i produksjon, fordi operatørene vil produsere tjenestene til lavest mulig kostnad. Det hevdes også at liberalisering fører til dynamisk effektivitet fordi operatørene vil utvikle nye og bedre tjenester, herunder økt kvalitet. Som et resultat av dette vil det såkalte informasjonsmonopolet oppheves fordi de driftsøkonomiske sammenhengene blir synlige som følge av konkurranse, slik at det blir lettere å identifisere ineffektivitet. Denne teorien har muligens sin berettigelse i postmarkedet i befolkningstette samfunn med høy grad av urbanisering, hvor markedsadgang har en lav terskel og hvor kundene er store og mange nok til at markedstilpasning lønner seg. I Norge, der den nasjonale tjenesteoperatøren har en sentral rolle som en del av samfunnets infrastruktur og er en viktig bidragsyter for å nå samfunnspolitiske mål, er denne teorien ikke like innlysende. Vi mener at posttjenestene i Norge er, og fortsatt skal være, en viktig del av landets infrastruktur for blant annet å opprettholde næringsliv og bosetting i distriktene. For å sikre dette er det viktig med politisk styring slik at markedskreftenes frie spill ikke fører til at effektene bare tas ut i befolkningstette områder og på bekostning av næringsliv og bosetting i distriktene.

4 2.2. Erfaringer fra utlandet (punkt 4 i rapporten) Det som kjennetegner liberaliseringen i Sverige, Storbritannia og Tyskland, som rapporten trekker fram, er at man ikke har fått nye konkurrerende tjenesteoperatører som har etablert egne nasjonale nettverk. Det er fortsatt bare Posten Sverige AB, Royal Mail og Deutsche Post AG som tilbyr et slikt landsomfattende nettverk. Konkurransen har derimot oppstått i de mest lønnsomme delene av postmarkedet hvor det er mulig for nye aktører å hente profitt. I og rundt de store byene er det etablert flere små og noen mellomstore lokale distributører som tilbyr konkurransedyktig distribusjon innenfor avgrensede geografiske områder og med nøye avgrensede produktilbud (industriell post/massepost og DM/reklamesendinger). Dette har ført til en gradvis utarming av den nasj onale postoperatøren. I Storbritannia har det ikke kommet reell konkurranse end-to-end. Konkurransen har i realiteten kommet i aksessmarkedet, dvs at de nye konkurrerende tjenesteoperatørene bare har etablert seg i og rundt de store byene for å samle inn post og deretter levere posten til Royal Mail for distribusjon. For Royal Mail har dette ført til at selskapet som tidligere gikk med årlige overskudd, i 2007 gikk med ca 3 milliarder kroner i underskudd. Utviklingen i Tyskland kjennetegnes ved at de fleste nye konkurrerende postoperatørene er små lokale/regionale aktører og at noen få store aktører benytter disse små lokale/regionale aktørene til å samle inn og levere ut brev i konkurranse med Deutsche Post AG. Det er verdt å merke seg at den største konkurrenten er TNT Post AG, som er eid av det tidligere Posten Nederland. TNT Post er privatisert og har etablert seg internasjonalt for å konkurrere med nasjonale postselskap i andre land. Det samme har for øvrig også Deutsche Post gjort utenfor Tyskland. Gjennom det internasjonale selskapet Deutsche Post DHL er de den største konkurrenten til TNT Post i Nederland. Konkurransen har ført til store nedbemanninger i Deutsche Post og lønns- og arbeidsvilkårene har blitt dårligere både i Deutsche Post og hos konkurrentene. Tysk LO hevder at sosial dumping brukes som konkurransevirkemiddel i det tyske postmarkedet etter liberaliseringen. I Sverige er den største konkurrenten til Posten Sverige, (som nå er fusjonert med Post Danmark), det Posten Norge eide selskapet Bring Citymail Sweden, som bare konkurrerer og distribuerer i de mest befolkningstette områdene. I Sverige har konkurransen ført til høyere priser for privatkundene og små/mellomstore bedrifter. I det påfølgende tiår etter liberaliseringen i 1993 økte portoen på innenlands 20 grams brev med 90 % (ca 1/3 av økningen skyldes innføring av MVA på posttjenester). KPI økte i samme periode med 14,4 % (SCB). Vi vil poengtere at selv om postmarkedene i disse tre landene er liberalisert og at drivkraften er EUs krav om økt konkurranse i postmarkedet, har konkurrerende virksomhet utelukkende etablert posttjenester innenfor geografiske og produktspesifikke nisjer. De største kundene i de største byene har dermed oppnådd lavere priser for de industrielle/masseproduserte brevene og DM/reklamesendinger, som distribueres i lokale/regionale avgrensede områder. Den kostnadskrevende landsdekkende distribusjonen er ingen konkurrerende tjenesteoperatører interessert i, selv ikke i de befolkningstette landene Tyskland og Storbritannia. Dette har også ført til stor prisøkning for privatkunder og små/mellomstore bedrifter.

5 Denne utviklingen har ført til at det nasjonale postselskapet har tapt både volum og betydelige inntekter. Vi har til gode å se at konkurransen har ført til flere produkter, bedre service og høyere kvalitet. Isteden har dette slått direkte ut i stadige nedbemanningsrunder og oppsigelser av tusenvis av postansatte. I tillegg ser vi at konsekvensen ved å avskaffe det begrensede monopolet (brevpost inntil 50 gram) er at man selv i land med stor befolkingstetthet, kun oppnår at monopolet blir avløst av et delvis duopol Økonomiske konsekvenser for Posten Norge AS (punkt 5 i rapporten) Rapporten påpeker at det er flere momenter som kan ha betydning for den økonomiske utviklingen for Posten i årene framover: - Langsiktige trender, dvs overgang til elektronisk post, internett etc - Nedgang i DM/reklamesendinger pga økt miljøbevissthet og reservasjonsgrad - Økt konkurranse som følge av at enerettsområdet fjernes En langsiktig trend har ført til reduksjon av postvolumene pga overgang til elektroniske alternativer og internettløsninger. Den senere tiden er dette forsterket gjennom bl a virkninger av finanskrisen og en merkbar redusert etterspørsel etter masseutsendelse av reklame. Konsekvensene er store inntektstap som har ført til lansering av innsparingsprogrammer i milliardklassen i Posten Norge AS. Posten er en arbeidsintensiv bedrift som i takt med tiden og med behov for effektivisering har automatisert driften, spesielt ved de store brevsorteringsterminalene. Posten har foretatt betydelige investeringer i moderne sorteringsmaskiner og sorteringsanlegg som betegnes som "State of the Art". Bemanningen er blant annet på grunn av dette redusert kraftig. En liberalisering av det norske postmarkedet vil forsterke denne trenden, som følge av at konkurrentene skummer fløten og tar den lønnsomme delen av brevposten. Posten vil miste ytterligere inntekter både som direkte følge av volumtap til konkurrentene, men også indirekte gjennom økt prispress. Det vil til syvende og sist likevel finnes en grense for effektiviseringene og nedbemanningene, fordi brevene - selv om de er blitt vesentlig færre - fortsatt skal hentes, avgangssorteres, transporteres, ankomst- og spredningssorteres og omdeles til folks postkasser av menneskehender. Det er bare ved de aller største sorteringsenhetene at robotene vil kunne erstatte menneskene som jobber i Posten og det må fortsatt kjøres daglig postrute i Ottadalen selv om antallet brev (og dermed inntektene) halveres Finansiering av bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester (punkt 6 i rapporten) Finansiering av bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester er en svært sentral problemstilling i denne saken. Når Postens enerett forsvinner som følge av liberaliseringsvedtaket, forsvinner også enerettsoverskuddet, som i dag er en helt nødvendig og avgjørende finansieringskilde til de bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenestene. 5

6 Selv i dagens situasjon med enerett og enerettsoverskudd, er dette ikke tilstrekkelig til å fullfinansiere de ulønnsomme posttjenestene. Posten Norge har derfor behov for ytterligere finansiering gjennom ordningen med statlig kjøp. Hvilke andre alternativer kan man se for seg som mulig erstatning av finansieringen fra enerettsområdet? Rapporten legger frem flere mulige alternativer: Kompensasjonsfond Statlig finansiering "Pay-or-play" Påslag for aksessbetaling Anbud/auksjoner Utover finansiering fra enerettsområde med enerettsoverskudd og statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester, er det bare den finske varianten av "Pay-or-play" og den engelske aksessbetalingen som er prøvd ut i praksis. EU har ennå ikke avklart hvem som skal bidra til f eks kompensasjonsfond og hvordan avgiftsbasen skal defineres. Den finske modellen er en slags "Pay-or-play" løsning. Konkurranserettslig kan modellen til en viss grad forsvares fordi alle aktører i utgangspunktet får like konkurransevilkår, bl a krav om å tilby og levere landsdekkende posttjenester. Dette kravet kan imidlertid omgås dersom den nye konkurrerende postoperatøren isteden betaler en avgift til staten og dermed kan konsentrere seg fullt og helt om å skumme fløten i lønnsomme områder. Vi er kjent med at dette innad i EU er en omstridt løsning fordi det hevdes at en slik avgift virker konkurransehemmende og at nye aktører ikke har økonomi til å betale avgiften. I Finland er derfor konkurransen i praksis illusorisk. I Storbritannia har ordningen med aksessbetaling ført til at det ikke finnes konkurrerende postoperatører som tilbyr posttjenester "end-to-end". Isteden tilbyr en rekke konkurrerende postoperatører henting av post hos kunder (kunder med større postmengder) i og rundt de store byene, for så å levere dette inn på en av Royal Mails terminaler for avgangssortering, transport, ankomstsortering og omdeling til mottakers postkasse i hele Storbritannia. Storbritannia har vi sett at avgiften som fastsettes av myndighetene i større grad har tatt hensyn til behovet for konkurranse og i mindre grad tatt hensyn til de faktiske kostnadene ved ulønnsomt postnett. Dette har fått alvorlige konsekvenser for Royal Mail, som nå går med store årlige underskudd. Etter vår mening er dette det verst tenkelige scenario fordi ordningen bidrar til å utarme den nasjonale postoperatøren. Konkurrentene kniver om en markedspris innkalkulert fortjenestemargin, og velter nær sagt hele kostnadsbasen over på den nasjonale postoperatøren, fordi anslagsvis % av kostnadene er sortering, transport og omdeling. Aksessbetalingen som er fastsatt av myndighetene, er satt bevisst lav for å oppmuntre til konkurranse og er dermed også satt for lavt til å kunne dekke kostnadene fullt ut for de ulønnsomme utleveringsområdene. Det essensielle med postdirektivet er å gjøre det enkelt for konkurrerende postoperatører å etablere seg og tilby posttjenester i effektiv konkurranse med det nasjonale postselskapet. Dersom myndighetene setter opp skranker og hindringer f eks i form av avgifter, vil

7 konkurransen ikke bli effektiv. Den finske modellen med konsesjonsavgift er nå innklaget for EU-domstolen nettopp av den grunn. Vi mener derfor at det er stor sannsynlighet for at Norge vil bli innklagd til ESA-domstolen hvis en liknende modell innføres i Norge. Vi mener at det i realiteten ikke finnes andre alternativer enn offentlig støtte for å dekke kostnadene Konsekvenser av en liberalisering for utforming av statlig kjøp (punkt 6.3 i rapporten) Rapporten fastslår at samlet sett vil ikke kostnadssiden som ligger bak statlig kjøp bli sterkt påvirket av liberaliseringen av postmarkedet. Effektene for statlig kjøp vil derfor komme fra endringen i inntektssiden og bortfall av enerettsinntekter. Vi forstår dette slik at de delene av posttjenestene som er ulønnsomt å drive i dag, og som derfor må finansieres ved statlig kjøp, vil være like ulønnsomme i et liberalisert marked. Kostnadsbildet vil heller ikke endre seg ved økt konkurranse. Dette kan tilsynelatende virke både logisk og sannsynlig, men er etter vår mening en sannhet med modifikasjoner. Vi kan godt se for oss en situasjon hvor flere transport- og omdelingsruter som i dag er lønnsomme, blir ulønnsomme fordi antall brev blir redusert som følge av økt konkurranse. Lavere "fyllingsgrad" er vanligvis en stor trussel mot muligheten for å oppnå lønnsomhet innen både transport- og distribusjonsvirksomhet. Dette forholdet er utelatt i rapporten. Vi vil også poengtere at behovet for statlig kjøp vil øke betydelig som følge av bortfall av enerettsoverskudd og stor reduksjon av inntektene som følge av at konkurrentene skummer fløten i de lønnsomme områdene. Posten Norge vil få en sterkt redusert inntektsside som følge av konkurranse både i forhold til inntektstap som følge av mindre postvolum, men også som følge av prispress og reduserte priser i de lønnsomme områdene hvor konkurransen oppstår. Dette fører til en utarming av et velfungerende nasjonalt postselskap til fordel for fløteskummere som vil knive om profitt i Østlandsområdet. Sagt på en annen måte vil en liberalisering og uhindret markedsadgang for konkurrerende postoperatører i det norske postmarkedet måtte finansieres av staten. Regningen for liberaliseringen sendes derfor til syvende og sist til skattebetalerne Konsekvenser for de ansatte i Posten Norge AS (punkt 7.1 i rapporten) Rapporten gjør et poeng av at de ansatte i Posten i mange år har vært gjennom store omstillinger som følge av effektiviseringer, omlegging av driften og endringer i markedet. Rapporten trekker blant annet fram omlegging til Post i Butikk og stillingskutt i stabs- og støttefunksjoner. Rapporten synes å konkludere med at liberalisering er uproblematisk for de postansatte fordi vi allerede er "godt vant" med å jobbe under mer eller mindre konstant omstilling og nedbemanning. Dette er en altfor lettvint og nærmest nonchalant behandling av en så alvorlig problemstilling. De siste 10 årene har flere enn postansatte mistet jobbene sine som følge av omstilling og nedbemanning Å leve i en arbeidssituasjon hvor dette er rammen for hverdagen, skaper stor grad av usikkerhet for den enkelte arbeidstaker og hennes eller hans nærmeste familie. En slik usikkerhet blir vanskelig å takle over tid og det finnes godt belegg og dokumentasjon på 7

8 at dette bidrar til økt sykefravær og uføretrygding. Fraværskostnadene overføres dermed til samfunnet Heller ikke dette forholdet er omtalt i rapporten. Et sentralt tema som sosial dumping er overhode ikke berørt i rapporten, til tross for alt vi vet om hva som har skjedd i Tyskland og Nederland, hvor konkurranse på postmarkedet har ført til press på lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i selskapene som konkurrerer. Rapporten referer til Sverige, Tyskland og England når det gjelder markedsmessige forhold, men ikke når det gjelder samfunnsmessige forhold og spørsmål som angår arbeidstakerne. EUs arbeidslivsinstitutt, Eurofound, la i 2007 fram en undersøkelse som konkluderte med at liberaliseringen og konkurransen radbrekker jobbene til de postansatte pga av mer ubekvem arbeidstid, mer skiftarbeid, mer bruk av deltid og mer bruk av korttidskontrakter (innleid arbeidskraft fra vikarbyråer). Ansatte med tariffavtale og pensjonsordning erstattes av kontraktører som jobber uten sykelønnsordning, pensjonsrettigheter og betalig langt under tarifflønn. Forringelse av lønns- og arbeidsvilkår blir på denne måten gjort til et viktig konkurransefortrinn. Den tyske LO-sjefen Michael Sommer beskrev dette slik: "Hvis konkurranse bare skal være konkurranse om hvem som kan få de ansatte til å godta lavest mulige lønninger, er vi i et galehus." Vi mener det er nødvendig å foreta en ny utredning av konsekvensene for de ansatte Konsekvenser for kundene (punkt 7.2 i rapporten) Rapporten sier at: "En fjerning av eneretten kan føre til at man får aktører som går inn i de områdene hvor Posten tidligere hadde en positiv profitt, og er på den måten med på å svekke finansieringen av tjenester i spredt bebygde områder. Dersom det fortsatt er et krav om enhetsporto vil en slik ftøteskumming være spesielt fremtredende." Rapporten hevder at dette kan løses ved et kompensasjonsfond eller en pay-or-play mekanisme. Vi har tidligere i rapporten redegjort for at dette ikke representerer noen valgbar løsning. Det realistiske utfallet vil dermed være at de største kundene i de største byene vil få redusert porto for sin industrielle/masseproduserte post og reklamesendinger. Øvrig næringsliv i andre deler av landet utenom det sentrale Østlandsområdet, vil dermed risikere å måtte betale mer fordi Posten Norge, og eventuelt andre og nye aktører, vil gå over til markeds- og kostnadsbasert prising. Dette skaper en selvforsterkende utviklingsspiral; jo mer prisen senkes for de største kundene i de største byene, jo mer må den økes for de øvrige kundene i resten av landet Regulatoriske utfordringer og virkemidler for virksom konkurranse (punkt 8 i rapporten) Vår oppfatning er at aksessbetaling/tilgangsprising er det verst tenkelige scenario. Rapporten foreslår at nye postoperatører må sikres tilgang til Postens distribusjonsnettverk og tilgang til eksisterende infrastruktur som f eks postkasser, postbokser og adressesystem. Videre foreslås det at myndighetene skal legge til rette for at konkurrentene kan hente inn all den posten de 8

9 vil ha, for deretter å velge ut hva de vil distribuere selv og overlate resten - den ulønnsomme delen - til Posten Norge. Vi er sterkt uenig i dette og stiller et stort spørsmålstegn ved hvorfor noen skal kunne "skumme fløten" i den lønnsomme delen av postmarkedet, mens staten og skattebetalerne må betale for den ulønnsomme delen. 3. Postkoms konklusjon og anbefaling Vi anbefaler at man i Norge viderefører en politikk som sikrer alle deler av landet gode og rimelige posttjenester på like vilkår. Vi går derfor mot å implementere EUs 3. postdirektiv i sin nåværende form. Vår tilråding er at regjeringen enten søker å endre direktivet radikalt eller gjør bruk av reservasjonsretten som EØS-avtalen gir muligheten til. Grunntanken bak EU og EUs indre marked er de fire friheter som er slått fast i Romatraktaten: Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Grenseoverskridende post ble liberalisert allerede i EUs 2. Postdirektiv. Det bør således ikke være noe til hinder for at Norge bruker reservasjonsretten i EØS-avtalen for å hindre full liberalisering av postmarkedet nasjonalt. Når det gjelder eventuelle sanksjoner på dette grunnlaget, kan det såkalte resiprositetsprinsippet tas i bruk mot land som ikke åpner hjemmemarkedet for konkurranse. Det betyr at en reservasjon mot direktivet ikke får konsekvenser for andre deler av EØSavtalen. Vi krever ytterligere utredning knyttet til konsekvensene for sysselsetting, arbeidsmiljø og sosial dumping, fordi dette bare er berørt overfladisk i rapporten fra SNF. De miljømessige belastningene ved å implementere postdirektivet er ikke utredet. Selv om det ikke inngikk i utredningens mandat, mener vi at dette viktige forholdet må vektlegges i den videre behandlingen av saken. Rapportens forutsetning om at liberaliseringen skal bekostes av staten og skattebetalerne, er etter vår mening absurd. EU har heller ikke avklart andre måter å finansiere de ulønnsomme tjenestene på. Vi krever at også dette spørsmålet utredes bedre. Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund Odd Christian Øverland Forbundsleder Medlergata 10 9