Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord

Transkript

1 Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Fiskeri- og kystdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Miljøverndepartementet Sónia 1 Arrepia Photography - Visitnorway.com

2 Sektoranalyse av fornybar energi i Nord-Norge 2

3 Forvaltningsplanen for Barentshavet Lofoten Oppdatert 2011 Kunnskapsinnhentinger om samfunns- og næringsmessige virkninger og ringvirkninger OED: Olje- og gassvirksomhet Lofoten, Vesterålen, Senja Til bruk i oppdatering og ev. konsekvensutredning NHD, FKD, MD og KRD: Fiskeri og reiseliv mv. Hele Nord-Norge Til bruk i oppdatering FKD: Marine ressurser i Barentshavet-Lofoten KILO v/havforskningsinstituttet Til bruk i oppdatering og ev. konsekvensutredning 3

4 Forankring & involvering 4

5 Utredningsprogrammet Sektoranalyse Fremtidsbilder Virkemidler Økonomisk modell Tverrgående utredning Format på inndata Inndata t modeller & fremtidsbilder Variabler til modellkjøringer Resultater 5

6 Sektoranalyser/fokusnæringer Fiskeri, havbruk og nye marine næringer Reiseliv Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge Fornybar energi Mineralnæringen Sektoranalyse av f ornybar energi i Nord-Norge Kunnskapsinnhenting utarbeidet på oppdrag for Annen industri og tjenesteytende næringer 6

7 Dagens verdiskaping (2011) Sektor Omsetning mill. kr Verdiskaping mill kr Sysselsetting Verdiskaping per sysselsatt Marine næringer Reiseliv Fornybar energi Mineraler Annen næringsvirksomhet

8 Fornybar energi Figur 22 Dagens produksjon, prognose for 2030 og anslag for 2100 for ulike fornybarressurser i Nord-Norge 8

9 Mineralnæringen Industrimineraler Kilde:!Boyd!m.fl.!(2012b)! Metallressurser Kilde:!Boyfd!m.fl.!(2012a)! Vista!Analyse!AS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!Sweco!Norge!AS!!!! Vista!Analyse!AS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!Sweco!Norge!AS!!!! 57! juni !

10 men fra et lavt nivå i Annen industri og næringsvirksomhet Den sterkeste veksten i sysselsettingen har kommet innen lokal tjenesteyting i næringer som bygg og anlegg og handel. Spesielt er vekst i bygg og anleggsnæringen viktig i utviklingen av landsdelen. Det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette gjennom behovet for nye boliger og næringsbygg. Figur 4 Ansatte fordelt på næringer Antall ansatte i 2011 fordelt på næringer og vekst Kilde: Menon/Soliditet Antall ansatte i 2011 Vekst i antall ansatte % 60 % 50 % 40 % 30 % % % 0 % - KIFT Maritim, olje og gass Bygg og anlegg Handel Logistikk og transport Kultur Industri Resten av næringslivet -10 % 10 Bygg og anleggsnæringen oppnår samme driftsmargin i Nord-Norge som nasjonalt. Dette skyldes også at bygg og anleggsnæringen er en betydelig næring i distriktene. De største forskjellene finner i sterke norske klynger som er svake i Nord-Norge, eksempelvis innen maritim, olje og gass. Her oppnår næringen nasjonalt en høyere

11 Fremtidens marine næring Verdiskaping Sysselse ng 2011 Dagens poli kk, 2030 Dagens poli kk, 2050 Alt legges l re e, 2030 Alt legges l re e,

12 Verdiskaping Sysselse ng 2011 Dagens poli kk, 2030 Dagens poli kk, 2050 Alt legges l re e, 2030 Alt legges l re e, 2050 Fremtidens reiseliv We want our visitors to connect with the local people. These Norwegians live their lives with focus on tradition, culture and nature and they want you to take part of it! 12

13 Mer diversifisert energiproduksjon Figur 67 viser hvilken andel de ulike energiressursene bidrar med til den samlede ver sektoren. Vannkraftvolumet holdes relativt stabilt gjennom hele perioden og andelen reduseres dermed i takt med at det fases inn energiproduksjon fra andre energikilder Figur 67 Andel av verdiskaping, pr energiressurs. Basisscenario. Kilde: A&S Verdiskaping Sysselse ng 2011 Dagens poli kk, 2030 Dagens poli kk, 2050 Alt legges l re e, 2030 Alt legges l re e, Kilde: Analyse & Strategi Sysselsetting Fornybarsektoren er ikke en arbeidsintensiv næring. Vi har derfor i ikke gjort en kvan

14 Norges attraktivitet som mulig sted for produksjon av mineraler Verdiskaping Sysselse ng 2011 Dagens poli kk, 2030 Dagens poli kk, 2050 Alt legges l re e, 2030 Alt legges l re e,

15 Mulig vekst i annen industri og næringsvirksomhet Verdiskaping Sysselse ng 2011 Dagens poli kk, 2030 Dagens poli kk, 2050 Alt legges l re e, Alt legges l re e, Figur 104 Effekter på verdiskaping av ulike politiske tiltak Effekter av virkemidler på verdiskaping Kilde: Menon Bygg og anlegg Handel Industri Maritim, olje & gass Finans KIFT Logistikk og transport Kultur Resten 0 Effekt av FoU-stimulans på verdiskaping 2030 Effekt av olje og gassproduksjon på verdiskaping i 2030 Effekt på verdiskaping i 2030 av høyere utdanning Effekt av liberalisert innvandring på verdiskaping i Effekten av flere med høyere utdanning slår tydelig ut i tallene for verdiskaping. Her ser vi at dette tiltaket er det som skaper størst verdier i 2030 sammenlignet med de andre to tiltakene målt langs venstre akse.

16 Utfordringer som hindrer at potensialet løses ut Høyt lønns- og kostnadsnivå, høy reallønnsvekst Desentralisert bosettings- og næringsstruktur Svak infrastruktur og lang vei til markedet Tilgang til egnede arealer Tilgang på arbeidstagere med riktig kompetanse Svak grad av FoU og få sterke kompetansesentra Ikke tilstrekkelig risikovillig kapital Kompliserte offentlige reguleringer/rammebetingelser og lang saksbehandlingstid 16

17 Generelle tiltak som kan redusere utfordringene Utbygging av infrastruktur Mer strategisk arealplanlegging Øke offentlig næringsrelevant forskningsinnsats Sikre god internasjonal markedsadgang og felles markedsføring Tiltak for å styrke tilgangen til risikovillig kapital Forenkling av offentlige reguleringer/rammebetingelser og raskere/mer strøm linjeformet saksbehandling Utvikle nye og videreutvikle eksisterende synergier mellom sektorene Tiltak for å øke landsdelens attraktivitet og tiltrekke seg kompetent arbeidskraft 17

18 Tverrgående utredninger Attraktive lokalsamfunn og arbeidsmarkedsregioner Utdanning, forskning, kunnskap og kompetanse Infrastruktur Kulturminner og verdensarv Økosystemtjenester Økosystemtjenester juni 2013 i Barentshavet-Lofoten

19 FOLK: Attraktive lokalsamfunn 19

20 ringer. n per aping ng på Nordderfor per aping. ppnå aktører (f.eks. universiteter) er de mest produktive. KOMPETANSE, F&U, INNOVASJON Sammenheng mellom verdiskaping, forskning og innovasjon kan kan 20 Kilde: DAMVAD 2013 Ovenstående figur dekker norske virksomheter

21 INFRASTRUKTUR Innovasjon Norge The infrastructure within the country is very good, with many daily flights and quick, modern trains. 21

22 mot turister, men også skoleklasser og lokalbefolkning forøvrig. «Nasjonal turistvei» planlegger nå en ny parkeringsplass ved Ceavccageaðge/Mortensnes. Dette vil bidra til at flere stopper og besøker kulturminneområdet. Kulturminner og naturarv NIKU Rapport 66 6 Vardø Alma Thuestad og Tone Magnussen 6.1 Innledning Figur 10: Formål Murgiid/Klubben er et samisk hellig fjell og offersted. I de store skiferurene som omgir fjellet finnes det mange samiske urgraver fra førkristen tid. Foto: Stine Barlindhaug, NIKU. Informantene så ikke et poeng i å skulle skille mellom natur- og kulturarv ikke lot seg skille. De geologiske formasjonene og kvalitetene landskapet tilbyr, er sammenvevd med kulturarven og hvordan landskapet har blitt brukt av menneskene som har levd her. Kultur- og naturarv må derfor sees i sammenheng. 22 Når det gjelder kulturminneområdet på Ceavccageaðge/Mortensnes mener informantene at man Figur 14: Vardø by. Foto: Elin Rose Myrvoll, NIKU står ved et veiskille, hvor man må ta stilling til om man skal; 1. fortsette som i dag med et tilnærmet Vardø åpent kulturminneområde by er valgt som eksempelstudie som er tilnærma grunnet billettløst, ønske eller om 2. sette å innbefatte i gang tiltak et for by- en og langt tettsted mere i utredningen. styrt drift med Vardø, mere og målrettet Varangerområdet formidling. 28. Området for juni øvrig, 2013 vurderes innehar å betydelige ha enormt og uutnyttet Nærings- særskilte potensiale. og natur- handelsdepartementet og

23 Verdensarvstatus? NIKU Rapport 66 Figur 5: Lofotkatedralen i Kjerkvågen, Kabelvåg kommune. Foto: Kristin Os, NIKU. I den siste vågen, Kjerkvågen, er det som navnet antyder, kirkens eiendommer og innflytelse som først og fremst står i fokus hva gjelder kulturarv. Her står Lofotkatedralen 14 som er en verneverdig og listeført kirke. Oppføringen var i stor grad finansiert av fiskerne selv i en tid da så mange besøkte området under skreifisket at man lot oppføre Nord-Norges største kirke. Lokaliteten «Prestegården» ligger like ved kirka. Denne lokaliteten er automatisk fredet etter kulturminneloven og omfatter trolig stedet der den første kirka og prestegård fra 1100-tallet sto. Vernestatusen legger noen føringer på tilrettelegging og bruk, men i følge soknepresten har man også her lagt et vern-gjennom-bruk prinsipp til grunn. Kirka er nylig renovert for 15 millioner kroner, og gammel maleteknikk og tradisjonelle materialer ble brukt i arbeidet, noe som betyr at utvikling av lokal kompetanse var nødvendig. I tillegg har kirka særdeles sjeldne kulturminner som man ønsker å vise fram, blant annet en bibel det kun finnes to eksemplarer av i verden, en unik portrettsamling av biskoper, prester og handelsmenn og en messehagel fra 1600-tallet, men man mangler skikkelige utstillingsmontre. 23 Trollsteinen en stor steinblokk som har et normannisk kors hugget inn. Steinen 28. juni er flyttet 2013 to ganger 15

24 Økosystemtjenester 24 Norway is strong on local produced and short travelled food. The ingredients are handpicked from every region of the country.

25 Scenarier for Nord-Norge fortellinger om hvordan Nord-Norge kan se ut i 2030 og hvordan man kom dit - Ser på sektorene i et balansert og helhetlig perspektiv - Scenarioprosess Dietz Foresight & ipax Forberedende workshop med fylkeskommuner og Sametinget 3 workshop med bred deltakelse Drivkrefter Grunnstruktur Scenarieskisser 25

26 3 viktige usikre drivkrefter Klimapolitikk Petroleumsaktivitet Verdiskaping i nord Innovasjon Kilde: Dietz Foresight 26

27 4 Scenarier KLIMAINNOVASJON GASSEN TAR PLASSEN SKJEEN I EGEN HÅND KLASSESAMFUNN I NORD 27 The Norwegian economy is stable, and you get good value for money.

28 NOREG En regional modell for norsk økonomi med fokus på Nord- Norge 28

29 ALLE RAPPORTER I OG INFORMATION OM KUNNSKAPSINNHENTINGEN FINNER DU PÅ TAKK! 29

30 Kunnskapsinnhenting verdiskaping i nord Karin Ibenholt, Tromsø Bildekreditering (hvis ikke oppgitt tidligere) 2&3: Sjømatrådet; Sjømatrådet; Analyse & Strategi; CH- visitnorway.com; Menon; Menon 5: Gard Nybro Nielsen 9: Analyse & Strategi 16: Villa Arctic (IN); Havforskningsinstituttet; Innovasjon Norge (IN); Sjømatrådet 17: toisneimi visitnorway.com; visitnorwya.com; CH- visitnorway.com; Menon 24: E. Kongsbakk 30: Havforskningsinstituttet; Johan Wildhagen visitnorway.com; IN; Sjømatrådet 34: IN 30