Saksframlegg. Trondheim kommune. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 05/20652

Transkript

1 Saksframlegg VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 5/2652 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar den fremlagte saken ang. vannovervåking i Trondheim kommune til orientering. 2. Rådmannen vil ta initiativ til ytterligere å bedre vannkvaliteten på vannforekomster i Trondheim Saksfremlegg - arkivsak 5/ / 5

2 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM KOMMUNE - VANNKVALITET I ELVER OG BEKKER - LOKALE MILJØMÅL OG TILTAK PÅ KOMMUNALT AVLØPSNETT Bakgrunn Opprydding på avløpssektoren startet for fullt i 19 da kommunen ble pålagt krav om fjerning av utslipp til bekker, Nidelva og Kanalen. Utslippene måtte opphøre etter nærmere angitte tidsfrister. Bystyret har gjennom flere kommuneplanvedtak, sist 2.februar 23, vedtatt visjonen Trondheim skal ha et miljø som fremmer innbyggernes helse og trivsel med ren jord, luft og vann. Bystyret har også gjennom budsjettbehandlingene vedtatt mål om avløpsnettets funksjonsevne og vannforekomstenes kvalitet. De sist formulerte mål er Rene bekker, elver og ren fjord. Denne sammenstillingen oppsummerer resultater av arbeidet som er gjort siden 1995 for å bedre vannkvaliteten i vassdragene i kommunen. Vannovervåking Årlig gjennomføres et vannovervåkingsprogram i Trondheim kommune. Programmet er inndelt i fire hovedområder; 1) Jonsvatnet 2) Innsjøer og fjordområder med friluftsbad 3) Vassdragsovervåking 4) Utslippskontroll. Det er to hovedmotiver for vannovervåkingen. 1) utslipps- og driftskontroll med tanke på de investeringer som skal gjøres i VA-sektoren. Dette innbærer overvåking av forurensningssituasjonen, vurdering og prioritering av forurensningsreduserende tiltak og overvåking og kontroll av effekten av iverksatte tiltak. 2) overvåking av vann og vassdrag i forhold til miljøpolitisk målsetting om bevaring av biologisk mangfold og de utfordringene som ligger i det nye vanndirektivet (EU's rammedirektiv for vann). For områdene utenom vassdragsovervåking eller for mer detaljert informasjon henvises det til årsrapport for vannovervåking i Trondheim 24 (vedlagt). Vassdrag i kommunen Vann og vassdrag er en viktig del av landskapsbildet i Trondheim kommune. Ferskvannsforekomstene utgjør ca. 6 % (2 km 2 ) av kommunens totale areal. Nidelva er det sentrale vassdraget og renner sine siste 15 km gjennom kommunen før elva munner ut i Trondheimsfjorden. Leirelva er det største sidevassdraget på denne strekningen og drenerer store områder i Bymarka. Nedre deler av Gaulavassdraget ligger også i Trondheim kommune. For øvrig finnes en rekke størrre eller mindre vassdrag innenfor kommunegrensen. Saksfremlegg - arkivsak 5/ / 5

3 Lokale miljømål i elver og bekker Vassdrag er blant de biologiske systemene som er mest påvirket og truet av menneskelig aktivitet. Særlig gjelder dette i by- og tettstedsnære områder. De fleste samfunnssektorene bidrar med forurensninger og inngrep i vannforekomstene i større eller mindre grad. Ettersom dette kan bidra til å forringe brukerinteresser og miljø har Trondheim kommune de senere år hatt økt fokus på identifisering av trusselfaktorer som påvirker vannkvaliteten. Vannmiljøet skal sikres mot forurensning og inngrep. Dette er også i tråd med de krav og retningslinjer som ligger til implementering av EU`s vanndirektiv. Kommunens rolle og ansvar i forhold til vanndirektivet er foreløpig uklart, men kommunen vil bli pålagt oppgaver knyttet til mange prosesser; bl.a. fastsettelse av operative lokale miljømål for vannforekomstene. Måledata fra elver og bekker i Trondheim kommune er evaluert, og lokale miljømål er i første rekke satt ut fra vurdering av nasjonale normer for vannkvalitet m.h.t. innhold av tarmbakterier (tkb) og næringssalter (fosfor). Disse har vært de mest sentrale måleparametrene i vassdragsovervåkingen i Trondheim gjennom flere år. Størst fokus er på innhold av tkb (termtolerante koliforme bakterier), som er en god indikator på forurensningsutslipp fra kommunalt avløp, bebyggelse og landbruksaktivitet. Eventuell revidering av de lokale måltallene knyttes opp mot de erfaringer som etter hvert høstes samt eventuelle retningslinjer som kommer gjennom implementering av EU`s vanndirektiv. Lokale måltall - tarmbakterier tkb - Bekker som drenerer til Jonsvatnet mindre enn tkb per 1 ml - Øvrige elver og bekker mindre enn 1 tkb per 1 ml Strengere krav til bekker som drenerer til Jonsvatnet er av hensyn til sikring av drikkevannskvalitet i Jonsvatnet. 1 tkb per 1 ml samsvarer med normer for akseptabel vannkvalitet til bading og rekreasjon. Målsetting er måloppnåelse for alle prøver dvs 1%. Kommunalt avløpsnett en stor kilde til forurensning i elver og bekker Saksfremlegg - arkivsak 5/ / 5

4 Det kommunale avløpsnettet i Trondheim består av 11 km med ledninger, det vil si tur-retur Trondheim- Oslo. Det private nettet er enda lengre. Avløpsvannet føres frem til 2 store renseanlegg; Høvringen og Ladehammeren og 1 mindre; Leirfallet. Avløpsnettet er utbygd både etter et fellessystem (dvs. felles ledning for spillvann og overvann) og et separatsystem (dvs. separate ledninger for spillvann og overvann) med fordeling ca 5-5%. Avløpsnettet er i dag knyttet sammen ved hjelp av avskjærende ledninger og pumpestasjoner slik at ca. 99 % av avløpsnettet er tilknyttet renseanleggene.tilstand på nettet er imidlertid svært variabel og er mange steder preget av forfall slik at behovet for fornyelse er stort. Det er i hovedsak knyttet 3 hovedutfordringer til forvaltning av avløpssystemet: 1. Nødvendig fornyelse av nettet (dagens situasjon er preget av tidligere underinvestering og nett med byggeår helt tilbake til 186-årene) 2. Tjenesteyting (unngå kjelleroversvømmelser og rørsammenbrudd samt ha akseptable avløpsgebyrer) 3. Vannmiljø (redusere forurensningsbelastning til bekker, Nidelva og fjorden) Målsettinger knyttet til vannmiljøet har økende vektlegging. Det antas at vi i Trondheim taper 1-15 % av forurensningene på veien frem til renseanleggene i et gjennomsnittsår. De største miljøproblemene er knyttet til overløpsutslipp på fellessystemet og feilkoblinger og utlekking på separatsystemet. På fellessystemet i Trondheim er det ca. 1 overløpspunkter. Ved regn og snøsmelting slippes her fortynnet kloakk direkte ut i fjorden og til vassdrag. Dette skaper ofte uakseptabel vannkvalitet i en del bekker og elver. Forurensningen er i første rekke knyttet til tilførsler av helsefarlige smittestoffer og næringsalter (spesielt fosfor). Helsefarlige smittestoffer inkluderer bakterier, virus og parasitter. Tiltak på avløp gir redusert forurensning Arbeidet med samling av kloakken og overføring til sentrale renseanlegg startet på 197-tallet. Vannkvaliteten har etter dette gradvis blitt bedre. Status i dag er likevel at mange bekker og elver fremdeles er sterkt forurenset og de lokale måltall for innhold av tarmbakterier og fosfor er langt fra oppnådd. Målrettede tiltak på avløpsnettet de siste 5-1 årene har imidlertid gitt merkbar bedring i vannkvaliteten på flere belastede strekninger. I enkelte bekker som drenerer til Jonsvatnet, er det periodevis fremdeles for høyt innhold av tarmbakterier. Forurensningene fra disse bekkene utgjør en risiko for drikkevannsforvaltningen. Avløpsnettet er en mulig kilde til forurensning av bekkene til Jonsvatnet, men måledata gir klare indikasjoner på at gårdsdrift med husdyrhold er hovedkilden. Utfordringer og aktuelle tiltak for å redusere forurensning til Jonsvatnet omtales i Revisjon av hovedplan vannforsyning (vedtatt av Bystyret ) I Nidelva er vannkvaliteten nå generelt svært god ved tørrværsperioder. Ved regn eller snøsmelting skjer ofte overløpsdrift som gjør forholdene uakseptable, særlig fra Sluppen bru og nedover vassdraget. Under slike forhold vil vann fra Nidelva forurense badeplassene på Munkholmen og østover langs Ladehalvøya. Målinger i Nidelva i perioden viser at det har skjedd en bedring på den mest forurensningsbelastede strekningen. Måloppnåelse i forhold til innhold av tarmbakterier i Nidelva i 24 er tilfredstillende, men bør bli bedre. Alle badeplasser som influeres av vann fra Nidelva hadde svært gunstig vannkvalitet i 24. Langs enkelte bekker er det mye utlekking p.g.a. avskjærende ledninger med dårlig tilstand. I tillegg kan mange små feil på nettet, som feilkoblinger og utette rør/kummer, summere seg opp til å gi uakseptable forhold. For å få fokus på tiltaksarbeidet kjøres det bekkeprosjekter som et samarbeide mellom Trondheim bydrift og Trondheim byteknikk. Saksfremlegg - arkivsak 5/ / 5

5 I perioden 23- har en jobbet med Leirelvavassdraget, det vil si Uglabekken, Kystadbekken, Heimdalsbekken og Leirelva. Uglabekkens nedre del er eksempel på en bekk som har vært spesielt ille og hvor det er satset mye på å forbedre forholdene. Omfattende tiltak på kloakknettet i bekken i 23 medførte en markert forbedring i vannkvalitet utover dette året. Måleresultatene fra 24 viser likevel at Uglabekken fremdeles sliter med å oppnå en stabil tilfredstillende vannkvalitet. Tiltak for å redusere forurensningene i Leirelvaområdet vil fortsette i. En indikasjon på at miljøforholdene i Leirelva er blitt bedre er at laks som kommer opp fra Nidelva har hatt gytesuksess de siste par årene. I er Stokkbekken/Grilstadbekken prosjektområde. I 26 er planen å fokusere på Leangenbekken og Sjøskogbekken. Alle bekkene har svært dårlig vannkvalitet m.h.t. bakterier og næringssalter. Typisk er at bakterienivåene kan variere mye gjennom året. Måloppnåelse i forhold til innhold av tarmbakterier er generelt lavt. Med planlagte tiltak på avløpsnettet er det et godt håp om at vannkvaliteten i de nevnte bekkene vil vise bedring i de nærmeste årene. Ilabekken representerer i dag byens største direkteutslipp av kloakk og vannkvaliteten er derfor svært dårlig. I forbindelse med bygging av Nordre avlastningsveg vil nedre del av Ilabekken bli åpnet og kloakkpåslippene sanert i løpet av 26. De største investeringene for bygging av renseanlegg og avskjærende ledninger er nå gjort. I årene fremover vil fornyelse av transportsystemet ha prioritet. Investeringer til fornyelse av avløpsnettet har blitt øket vesentlig de senere årene og er i dag i størrelsesorden 3 millioner kroner per år. I tillegg er det avsatt 1-15 millioner til diverse anlegg, dvs. omlegging i forbindelse med veianlegg etc. Figur 1. Investeringer på avløpsnettet, perioden INVESTERINGER AVLØPSNETT 1 kr Diverse anlegg Fornyelse År Resultater utvikling i forurensningsituasjonen i vassdrag Figur 2 viser at Nidelva har en markert økning i bakterieinnhold nedover elva. Mellom Sluppen og Stavne bru skjer det en vesentlig forverring av vannkvaliteteten. Alle målepunkter fra Stavne bru og nedover har periodevis dårlig vannkvalitet som skyldes utslipp fra regnvannsoverløp. Det er imidlertid målt en klar bedring i vannkvalitet gjennom årene. Figur 3 viser at bekkene viser svært variabel måloppnåelse. De bynære bekkene har ennå betydelig kloakkpåvirkning. Opprydningsarbeidene på avløpsnettet har slått positivt ut på vannkvaliteten i Kystadbekken, Eggbekken, Uglabekken og Heimdalsbekken. Figur 4 viser at bekkene ved Jonsvatnet har relativt god måloppnåelse. Bekkene er imidlertid følsømme for regn og jordbruksaktiviteter, spesielt i Valsetbekken og Jervbekken. Saksfremlegg - arkivsak 5/ / 5

6 Figur 2. Utvikling i innhold av tarmbakterier (tkb) og grad måloppnåelse (%) på målepunkter i Nidelva. Nidelv bru Nidelv bru tkb per 1 ml < 1 tkb Gamle Bybro Gamle bybro tkb per 1 ml < 1 tkb Nidareid bru Nidareid bru tkb per 1 ml < 1 tkb Stavne bru Stavne bru tkb per 1 ml < 1 tkb Sluppen bru Sluppen bru tkb per 1 ml < 1 tkb Saksfremlegg - arkivsak 5/ / 5

7 tkb per 1 ml Tiller bru < 1 tkb Tiller bru Figur. 3 Prosent måloppnåelse for innhold av tarmbakterier (måltall < 1 tkb) i bekker Kystadbekken Vikelva < 1 tkb < 1 tkb Eggbekken Heimdalsbekken < 1 tkb < 1 tkb Uglabekken Sjøskogbekken 2-24 < 1 tkb < 1 tkb Leirelva Ilabekken < 1 tkb < 1 tkb Saksfremlegg - arkivsak 5/ / 5

8 Søra Grilstadbekken < 1 tkb < 1 tkb Leangenbekken < 1 tkb Figur.4 Prosent måloppnåelse for innhold av tarmbakterier (måltall < tkb) i bekker som drenerer til Jonsvatnet Lykkjbekken Sagelva < tkb < tkb Valsetbekken Jervbekken < tkb < tkb Saksfremlegg - arkivsak 5/ / 5

9 Rådmannen i Trondheim, 8.6. Gerhard Dalen kommunaldirektør Thorbjørn Bratt miljødirektør Bjørn Ekle direktør/tr.heim byteknikk Vedlegg: rapport Vannovervåking i Trondheim 24. Resultater og vurderinger. Saksfremlegg - arkivsak 5/ / 5