Museumsvirksomheten i Levanger Innhold, samhandling og organisering Forprosjekt

Transkript

1 Innhold, samhandling og organisering Forprosjekt Identitet, tilhørighet og fellesskap gjennom interesse og engasjement for nær og fjern fortid.

2 Innhold: SAMMENDRAG 1. INNLEDNING, - bakgrunn, prosjektgruppe, mandat, prosess 2. PLANFORUTSETNINGER, STATUS OG UTFORDRINGER 3. MÅL OG SATSNINGSOMRÅDER 4. ORGANISERING OG SAMHANDLING 5. KOMPETANSE 6. ØKONOMI 7. REFERANSER OG KILDER 8. VEDLEGG 9. MINDRETALLETS MERKNADER 2 av 42

3 SAMMENDRAG sett i trøndersk sammenheng det mest omfattende og varierte som finnes i en enkelt kommune. De lokale museene skal hver for seg og i samhandling med kommunen og det konsoliderte museet (SNK), samt andre fagmiljø formidle Levangers historie og ha en aktiv samfunnsrolle. Museene i Levanger er ulike, har forskjellig organisering og ivaretar enkeltvis og samlet, lokale, regionale og nasjonale oppgaver. Museene forvalter hver på sin måte områder av lokal, regionale, nasjonal og til dels internasjonal betydning. En samhandlingsarena anbefales etablert Museene i Levanger - som skal fungere som en felles arena for de deltagende museene, kommunens politiske ledelse og rådmannen. Det anbefales igangsatt en prosess med mål å omdanne Stiftelsen Levanger Museum til et spesialisert fotomuseum. Når omdanningen er et faktum oppnevnes et interimstyre for Museene i Levanger (MiL) inntil dette har fått sin organisasjonsmessige form. I dag er alle museer med unntak av Falstadsenteret og Rinnleiret Museum konsolidert under Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK). Det er behov for økte ressurser - inkludert stillingsressurser - på museumsområdet i Levanger. Museene bør ta egen organisering opp til vurdering og etablere en fastere struktur, f.eks. fra ideell organisasjon til stiftelse/foretak/samvirkeorganisasjon og lignende. Museene arbeider med utvalgte og viktige deler av kulturminnearbeidet, men ikke alt. Derfor bør det utredes en samordnet forvaltning (forvaltningsplan/-er) av kulturmiljøer og -minner i kommunen som politisk forankres i Kommuneplanen, og der museumsvirksomheten inngår. Dette forprosjektet anbefales videreført i en museumsstrategisk plattform (hovedprosjekt), der satsingsområder, økonomi og kompetanse ses i en totalsammenheng. Det politiske nivået - ordfører v/driftskomiteen - bør initiere en årlig museumspolitisk drøfting og evaluering (årsrapport). 3 av 42

4 1 INNLEDNING Bakgrunn Høsten 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter for Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK), Levanger Museum, de ubemannede museene og Levanger kommune. Gruppen gikk igjennom virksomhet, organisering av de enkelte museene, og la fram en forstudie til politisk behandling i mai Driftskomiten fattet vedtak (Saksnr. 25/08 i DK), om at arbeidet skulle videreføres i et forprosjekt. En prosjektgruppe ble oppnevnt i mai 2009 (Saksnr. 15/09 i DK) Prosjektgruppas sammensetning: Rolle/ansvar Navn Prosjektansvarlig Odd Håpnes Prosjektleder Sveinung Havik Sekretær Arild Pettersen avsluttet 1. mars 2010 Prosjektmedlem Sigmund Laugsand for de ubemannede museene Skogn Museumslag, Åsen Museums- og Historielag og Ytterøy Bygdetun Prosjektmedlem Kjellrun Støp for Bymuseet Levanger Prosjektmedlem Nils Torske for Stiklestadmuseene, avd. Levanger Prosjektmedlem Rolf Vestvik for Rinnleiret Museum Prosjektmedlem Randi Aasenhuus for Stiftelsen Levanger Museum Mandat: 1. Lag en prosjektplan som viser hvordan oppgaven skal løses. Prosjektplanen skal være godkjent av prosjektansvarlig PA innen 1. juni Med bakgrunn i den foreliggende forstudie skal prosjektet komme med forslag til mål og satsningsområder for museumsvirksomheten i kommunen. Mål og satsningsområdene skal drøftes opp mot ambisjonsnivå - kommunalt, regionalt, nasjonalt. 3. Prosjektet skal klargjøre kommunens ansvar og roller i museumsvirksomheten og samtidig ivareta og utvikle videre den frivillige innsatsen museumsarbeidet. 4. Innenfor det foreslåtte satsningsområdene skal kompetansebehovet klargjøres. Prosjektet skal vurdere hvordan dette kompetansebehovet skal dekkes. 5. Prosjektet skal avklare hvordan de konsoliderte museene/museet kan dekke de kompetansebehov som er avdekket mht. museumsvirksomheten i kommunen innenfor de rammeoverføringer kommunen i dag bidrar med, og hvordan eventuelle økte 4 av 42

5 overføringer kan styrke kompetansebehovet/type kompetanse. Prosjektet skal prioritere hvilke kompetanse som skal prioriteres ut fra kommunens behov. 6. Prosjektet skal komme med et forslag til organisering av museumsvirksomheten i kommunen og hvordan denne/deler av denne kan organiseres og knyttes opp mot de konsoliderte musene/museet. 7. Prosjektet skal komme med forslag til rammer for kommunalt tilskudd til museumsarbeidet i kommunen og bruken av disse. 8. Prosjektets forslag til mål, satsingsområder, kommunens ansvar og rolle og organisering av museumsvirksomheten leveres i en egen fagrapport. Egen sluttrapport som omhandler gjennomføringen av prosjektet med erfaringer, måloppnåelse administrativ rapport skal i tillegg leveres. Frist for endelige prosjektrapporter Mandatet er meget omfattende og gruppen har definert oppdraget innenfor fire punkter; mål/satsingsområder, organisering/samhandling, kompetanse og økonomi. Gruppen har ikke funnet politiske vedtak eller plandokument som beskriver kommunens ambisjonsnivå, satsningsområder, ansvar og roller på museumsfeltet. Levanger har mange kulturmiljøer (-minner), utredet første gang i kommunedelplan kulturminner (1995), men som går utover ansvarsområdet for museumsdrift i Levanger. Det samla kulturminnevernet omfatter forvaltningsområder der det offentlige har et tydelig ansvar for tilrettelegging. Mandatet omfatter i hovedsak museumsfaglige utfordringer. Prosess Arbeidet kom i gang høsten 2009 og det har vært avholdt 13 møter. Gruppen bestemte tidlig at styrelederne for de ubemannede museene skulle involveres i planarbeidet. Hensikten var å få oppdaterte synspunkter og innspill på de utfordringer Levangermuseene har i sin daglige virksomhet. På denne måten søkte vi å oppnå en inkluderende og forpliktende arbeidsform. Underveis i prosessen har Driftskomiteen avgitt høringsuttalelse om Museums-strategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune (Saksnr. 32/09 i DK) 4. nov Ordføreren orienterte prosjektgruppen om forhandlingene mellom kommunen og SNK 26. jan. 2010, og kontakten er videreført fram til dato. Prosjektlederen har hatt møte med fylkeskultursjef Ragnhild Kvalø 23. feb. og SNK v/per Steinar Raaen 2. mars. Høringsmøte med styrelederne i Levangermuseene gjennomført for andre gang 16. feb Dette forprosjektet avsluttes med to mindretallsmerknader (se pkt. 9). 5 av 42

6 2 PLANFORUTSETNINGER, STATUS OG UTFORDRINGER 2.1 PLANFORUTSETNINGER Kommunal strategi: Kulturminner og kulturmiljø forvaltes og ivaretas som kilde til kunnskap, - og skal gjennom bruk gi grunnlag for opplevelse og utvikling av de fysiske omgivelsene, samt øke bevisstheten om kommunens historie, særpreg og byggeskikk. Strategisk kulturplan ( ) Fylkeskommunal strategi: Fyljande fire strategiske innsatsområde blir føreslått som grunnlag for fylkeskommunen arbeid med regional utvikling og framtidige driftstilskot for musea: 1) Ungt eigarskap Nord-Trøndelag treng museum som inviterer til ungt eigarskap gjennom innhald, formidling, og marknadsføring. Ungdom må få rom for deltaking, utforsking og medbestemmelse. Musea må bli opne arenaer og ein naturleg møteplass for unge. 2) Felles museumskart Nord-Trøndelag treng museum som i museumsfagleg utvikling nyttiggjer seg fellesskapsfortrinna og samarbeider om ansvaret for å ivareta det totale historiebilde i regionen gjennom tidene. 3) Museum for alle Nord-Trøndelag treng museum som opplevast tilgjengelege for alle, også dei som er uvant med å bruke musea ut frå forskjellar som utdanning, alder eller geografisk bustad. 4) Museum i bevegelse Nord-Trøndelag treng museum som speglar dei endringane samfunnet gjennomgår og som gjer nytte av kulturarven vår til å kaste lys over samtida. Ut frå musea sin nye samfunnsrolle kan ein sjå synergiar mellom framlagte strategiske innsatsområde for museumsdrift og målsetningar i Felles Fylkesplan, Regionalt Utviklingsprogram, Reiselivsstrategi for Trøndelag, Plan for profesjonell kunst og Strategiplan for kulturnæringar i Trøndelag. I Nord-Trøndelag tok konsolideringsarbeidet til i Konsolideringsreforma er venta sluttført i Forhold som gjeld museea sin struktur, organisering, samlingsforvaltning og drift er i grove trekk på plass, men må videreutviklast framover. Museumsstrategisk plattform (2009) Nasjonal strategi: Museene skal gi både kunnskap og opplevelse. De skal være tilgjengelige for alle og være relevante og aktuelle samfunnsinstitusjoner som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. En aktiv formidling er derfor viktig både i et demokratiperspektiv og i et allment kulturperspektiv. Dette krever aktiv tilrettelegging og ulike strategier for nå forskjellige målgrupper. Det innebærer også at formidlingen må være kritisk og nyskapende både når det gjelder tematikk og virkemidler. 6 av 42

7 St.meld nr.49 ( ); s. 102 Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying 2.2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR MUSEUMSFELTET I Levangermuseene har det over mange år vært ulike tolkninger av hvilke ansvars- og arbeidsoppgaver som paraplyorganisasjonen Levanger Museum skulle ivareta. Levanger Museum ble konsolidert i mai 2004, og i praksis ble museumsbestyrer ansvarlig for samhandling innenfor paraplyorganisasjonen Levanger Museum. Det fotohistoriske arbeidet ble hovedsatsingsområdet for SNK på Levanger. Status pr. dato (tab.1) Museet Status Utfordringer Stiftelsen Levanger Museum Overbyggende organisasjon for de deltagende museene. Bemannet og konsolidert Har fylkeskommunalt fotoansvar fra ca Forvaltning, forskning og formidling av en unik fotografisk kulturarv basert på lokale fotosamlinger foto og de eldste fra ca Konsolidert som del av Stiklestadmuseene (SNK) mai 2004 Tilhold i Kirkegt 11 (gamle Byskolen) Opprette status før konsolidering mai 2004 med to faste stillinger. (Vakant museumsbestyrerstilling utlyst 10. jan. og tilsatt d.å.) Økt aktivitet gjennom bevaring, forskning, utstillinger og www Styrke det regionale ansvaret gjennom økt aktivitet på Levanger og andre steder i fylket (for eksempel utstillinger og kursvirksomhet) Sikre at fotomuseet skal være på Levanger for framtida Bymuseet i Levanger Ubemannet og konsolidert under paraplyen Stiftelsen Levanger Museum Organisering: Frittstående org. (350 medl.) Skilt ut fra Levanger Museum i 1998 Eier seks bygninger og ca gjenstander. Fem satsingsområder: 1) Embetsmannskultur og arbeiderkultur 2) Martnas- og byhistorie. Handel og håndverk. 3) Skolebyen Levanger (skolemuseum) Stor del av virksomheten ligger innenfor et kulturmiljø under fredning Hvordan makte økonomisk og praktisk å ta vare på fredede og verneverdige bygninger? Konflikt mellom museal virksomhet og utleievirksomhet Hvordan opprettholde et 7 av 42

8 Rinnleiret Museum Delvis bemannet og utenfor konsolideringen Organisering: Frittstående org. (135 medl.) 4) Bilmuseet Hveding Auto 5) Emelies hus Levanger sentrum står på Nord- Trøndelag fylkeskommunes verneplan for kulturmiljøer Museet etablert av Rinnleirets Venner i Komplett kavalerileir fra tallet. 21 fredede bygninger. Betydelig museumsvirksomhet. Mer enn 3000 gjenstander, fotos og materiell. Største forsvarshistoriske gjenstandsamling nord for Trondheim. Foreningen har overtatt eiendomsretten til den gamle offisersmessen, og gjennomført totalrestaurering av denne bygningen. Driver kontinuerlig vedlikehold av øvrige bygninger. Utfører vedlikehold og vaktmesterfunksjoner på oppdrag fra kommunen høyt aktivitetsnivå basert på dugnad? Hvordan styrke bevaring og formidling og av denne omfattende kulturarven helhetlig - i samarbeid med kommunen? Skape økonomisk grunnlag for drift Utbedring av museumssamlingene Utvikle pedagogiske opplegg og arrangement En ny organisasjons-form som sikrer museets eksistens, for eksempel ved opp-rettelse av stiftelse eller annen selskaps-form Skille mellom museumsdelen (Rinnleirets venner) og areal- og bygningsmassen (Levanger kommune) Fortsatt ta vare på engasjement fra venneforeningens 140 medlemmer og stimulere til lokal og frivillig arbeidsinnsats. Skogn Museumlag Ubemannet og konsolidert under paraplyen Stiftelsen Levanger Museum Organisering: Offentlige tilskudd gitt til restaureringsoppgaver og spesielle arrangementer. Ikke faste offentlige tilskudd. Drives med egeninntekter. Kommunens eldste museum 1920-årene - del av kultstedet Alstadhaug med prestegård, kirke, gravhauger i et kulturlandskap Ivaretar bare deler av kulturmiljøet på Alstadhaug (Ammestua). Opprette avtaler som sikrer grenser mellom museumsvirksomhet og kommunal næringsdrift. Ivareta og videreutvikle det faglige samarbeidet med Rustkammeret og/eller Forsvarsmuseene Fortsatt ta vare på lokalt engasjement og dugnadsånd. Hvordan opprette et fast samarbeid mellom kommunen og museumslaget som ivaretar kulturminnene i kulturlandskapet 8 av 42

9 Frittstående org. (50 medl.) Stiftelsen Ytterøy Bygdetun Delvis bemannet og konsolidert under paraplyen Stiftelsen Levanger Museum Organisering: Stiftelse. Åsen Museum og Historielag Ubemannet og konsolidert under paraplyen Stiftelsen Levanger Museum Organisering: Frittstående org. (100 medl.) Falstadsenteret Nasjonalt minnested og senter for menneskerettigheter inkl. museumsdel Organisering: Stiftelse. Står på Nord-Trøndelag fylkeskommunes verneplan for kulturmiljøer Stiftelsen Ytterøy bygdetun etablert Tre temaområder: 1) Hovedvekt på gårdsanlegget Øver- Bjørvika. 2) Samferdels på sjø og land med utgangspunkt i Jørstadsjøkai. 3) Formidling av bergverkshistorie med utgangspunkt i gruveområdet Berghaugen. Ytterøy står på Nord-Trøndelag fylkeskommunes verneplan for kulturmiljøer Bygdesamling med 3 hus langs E6 (Fossum landhandel mm), samt Elvheim Bygdetun. Stor og omfattende gjenstandssamling Mange spor etter småindustri og energiproduksjon langs Hoplavassdraget Falstadsenteret er et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter, med en betydelig museumsdel. Lokal institusjon som deltar i nasjonale og internasjonale 9 av 42 (helhetsbevaring) Ivareta helheten av kulturmiljø på Alstadhaug i samarbeid med kommune og andre Sikres tatt inn i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Samferdsel på sjøen (Jørstadsjøen Dampskibskai) Kobber- og svovelverkets historie (Gruvedrift tilbake til 1600-tallet) Hvordan opprette et fast samarbeid mellom kommunen og stiftelsen som ivaretar kulturminnene i kulturlandskapet (helhetsbevaring). Sikres tatt inn i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Ivareta frivilligheten og den store bygningsmassen Organisering og samhandling med resten av museumsaktørene i Levanger Hvordan styrke dialogen mellom

10 Museum på rot Kulturminner og kulturmiljøer utenfor de etablerte museene nettverk Dialog gjennom den Kulturelle Skolesekken og voksne i livslang læring Levanger har flere store kulturmiljøer, kulturminner og kulturlandskap- museum på rot - som er like viktig som kulturminner som har fått plass i museene. Eksempel på slike kulturmiljø er Levanger sentrum, Hallstein, Munkeby-Munkrøstad, Gjeite, Alstadhaug, gruvedriften på Ytterøya, Skånesområdet, Øvre-Forra m.fl. senteret og kommunen og hvordan kan Levangermuseene hente inn kompetanse fra Falstad-senteret? Hvordan finne gode og forpliktende avtaler som styrker kulturminnevernet i balanse mellom frivillighet, kommunal, fylkeskommunal og nasjonale myndigheter? 2.3 UTFORDRINGER Med bakgrunn i gruppens drøftinger, skisseres fem utfordringsområder: Sterkere politisk innvolvering av og innflytelse på museumsarbeidet i kommunen. Kunne forholde seg til en tydelig og samordnet museumsstruktur Finne et forsvarlig økonomisk nivå for museumsdrifta til Levangermuseene i dialog med fylkeskommunen og SNK Utvikle egenkompetansen i Levangermuseene og sikre tilgang til spesialkompetanse gjennom kontrakter/avtaler (Falstadsenteret, Riksantikvaren og Rustkammeret) Skape en helhetlig forvaltning av kulturmiljøer og -minner i kommunen sammen med Levangermuseene forankret i Kommuneplanen Utfordringene blir drøftet i pkt MÅL OG SATSINGSOMRÅDER Mandatets pkt. 2 Med bakgrunn i den foreliggende forstudie skal prosjektet komme med forslag til mål og satsningsområder for museumsvirksomheten i kommunen. Mål og satsningsområdene skal drøftes opp mot ambisjonsnivå - kommunalt, regionalt, nasjonalt. Mandatets pkt. 3 Prosjektet skal klargjøre kommunens ansvar og roller i museumsvirksomheten og samtidig ivareta og utvikle videre den frivillige innsatsen museumsarbeidet. 10 av 42

11 3.1 VISJON Identitet, tilhørighet og fellesskap gjennom interesse og engasjement for nær og fjern fortid. 3.2 HOVEDMÅL Museene i Levanger har som mål å ta vare på og formidle kunnskapen om Levanger historie. Levangermuseene skal gjøres i stand til å ivareta samfunnsoppgaver hver for seg og samlet samhandle i arbeide mot felles mål, slik at museet i fellesskap framstår enhetlig samle, ivareta og registrere bygninger, gjenstander og annet av kulturhistorisk verdi. formidle ved å fortelle historien om utviklingen av nærområdet i et historisk perspektiv, på en måte som gjør historien til gode referanser for utviklingen av det moderne samfunn. forske og bidra til forskning om Levangers kulturhistorie (-arv) 3.3 DELMÅL Det må etableres en samhandlingsarena Museene i Levanger, MiL, som fungerer som en felles arena for de deltakende museene i Levanger og kommunens politiske og administrative ledelse MiL skal være en del av det konsoliderte museet (SNK) I samarbeid med det konsoliderte museet (SNK) skal MiL bidra til at den etablerte fagstaben blir tilstrekkelig dimensjonert. MiL skal også være et rådgivende organ for museumsvirksomheten i Levanger Stiftelsen Levanger Museum omstruktureres og omdannes og gis navnet <Nord-Trøndelag Fotomuseum i Levanger (NTFiL>. NTFiL skal ha ansvar for å ivareta og formidle den historie som foto kan fortelle. NTFiL skal på lik linje med de andre museene framstå som et selvstendig museum i Levanger. Med utgangspunkt i den fotosamlingen som er gitt stiftelsen, og i samarbeid med fagstaben, skal NTFiL settes i stand til å forvalte også sitt fylkesansvar. 11 av 42

12 3.3.5 I samarbeid med fagstaben skal MiL arbeide for å stimulere og ivareta den frivillige innsats MiL skal arbeide for at fagansatte og gitte økonomiske ressurser blir brukt i tråd med mål og prioriteringer MiL skal fungere som rådgivende organ for kommunens politiske og administrative ledelse i museumssaker De lokale museene skal, i samråd med tilgjengelig relevant kompetanse, settes i stand til å samle, ivareta og registrere materielle og immaterielle kulturminner De lokale museene skal settes i stand til hver for seg og i samhandling, å formidle Levangers kulturhistorie De lokale museene skal forplikte seg til å åpne museene/samlingene for forskning, og bidra til at forskning gjennomføres når det er aktuelt Forvaltningen av kulturmiljøer og - minner i kommunen skal styrkes og politisk forankres i Kommuneplanen. Forprosjektet videreføres i en museumsstrategisk plattform (hovedprosjekt). 3.4 Drøfting Tydelige mål og satsingsområder skal føre til bedre samhandling og heve kvaliteten på museumsarbeidet. Det kommunale ambisjonsnivå bør være sammenfallende med regionale og nasjonale føringer. Det betyr at Levanger kommune fortsatt må delta aktivt i det økonomiske partnerskapet mellom fylke og stat. Kommunens ansvar og roller må først og fremst være å legge forholdene til rette slik at museene klarer å formidle historien om Levanger slik det sies under delmålene. Videre vil prosjektgruppen understreke at dette ambisjonsnivået må politikerne drøfte og få etablert i fbm den årlige kommunale bevilgningen til SNK. Kall det gjerne museumsdebatten. Den skal sikre at politikerne i framtida blir tydelige premissleverandører. Nye og klare mål betyr at ressurstilgangen må være langsiktig med utgangspunkt i en politisk realistisk ambisjon som også må koordinere den store frivilligheten som allerede finnes. Under status og utfordringer i tab.1 går det fram at museumsfeltet er mangfoldig og med ulikt utviklingspotensiale. Innenfor dette spennet ligger det lokale 12 av 42

13 bygdetunet, en unik fotosamling, by- og trehusbebyggelse, kulturmiljøer og trøndersk militærhistorie. Det er viktig å finne balansen mellom spissing, bredde og samordning. Skulle det vise seg at ulikt innhold krever forskjellige modeller (Rinnleiret, bymuseet og fotosamlingen) hva angår faglig forankring og tilgang til kompetanse, så må vi ta høyde for det. Levangermuseene må holde fast på en felles samhandlingsarena, som gjør sitt til at de dokumenterte ulikhetene ikke blir stående i veien for utviklingen i og utenfor konsolideringen. Tilsammen utgjør dette kommunens store potensiale for å få en større plass på det nordtrønderske museumskartet. Stiftelsen Levanger Museum med fotomuseets oppgaver er å ta vare på, forvalte og formidle Levangers og Nord-Trøndelags fotografiske arv i lokal, nasjonal og internasjonal målestokk. Gjennom fylkesfotoansvaret være ressursinstitusjon i arbeidet med å ta vare på, forvalte og formidle kulturhistorisk fotografi i Nord-Trøndelag. Fremme forståelse for fotografiets rolle som historisk dokument, i egenskap av både immaterielt og materielt kulturminne. Ivareta fotografiets egenart. Besitte, ta vare på og formidle kunnskap om fotografiens historie og historiske fotografiske prosesser. Bistå med fotografiske tjenester overfor Levangermuseene, Stiklestad Nasjonale Kultursenter og andre. I sin mindretallsmerknad understreker bestyreren at fotomuseet bør ha en så fri stilling som mulig innen den nye konstellasjonen i Levanger kommune fordi virksomheten på fotomuseet avviker i ganske stor grad fra det som skjer på et vanlig museum. Det er krav om helt andre, svært spesialiserte kunnskaper og virksomhetsområder. I høringsuttalelse om Museums-strategisk plattform for Nord-Trøndelag Fylkeskommune vedtok (Saksnr. 32/09 i DK); Fotosamlingene som eies av Levanger museum bør prioriteres og utvikles slik at Levanger framstår som fotohovedstaden innenfor den konsoliderte museumsorganisasjonen i N-T fylke. Bymuseet i Levanger har sin museale virksomhet i og like ved det kulturmiljøet som Riksantikvaren beskriver slik: Levanger er en av Norges mest interessante trebyer med store nasjonale kulturminneverdier. Formålet med fredningen er først og fremst å ta vare på sammenhengen og helheten i dette miljøet. Dette kan utløse tilskudd fra Riksantikvaren (RA), og samtidig befeste et godt bomiljø og vekst i sentrum. Dette er et nytt felt som kan utvikles innenfor konsolideringen. Kombinasjonen av museale oppgaver og museum på rot kan gi en synergi i form at en kombinert stilling som trolig kommunen må ha for å kunne ivareta denne lokale forvaltningen. På Røros er det i dag en kulturminneforvalterstilling som samler flere aspekter av kulturarven i byen og randområdene av sentrum. Noe liknede kan være en mulig løsning for Levanger på sikt. Rinnleiret Museum eies og drives av Rinnleirets Venner, stiftet 20. april Levanger kommune er medlem av foreningen. Foreningen har som mål å ta vare 13 av 42

14 på og formidle kunnskapen om den militærhistorie som knytter seg til Rinnleiret. Herunder inngår å samarbeide med Levanger kommune og sikre at de verneverdige bygninger blir tatt vare på. Foreningen har et nært samarbeide med Forsvarsmuseet/Rustkammeret. Dette gjelder registrering av gjenstander, samt utlån og utplassering av gjenstander. Museet er av nasjonal og internasjonal betydning. Eneste bevarte militærleir med bygninger som viser en komplett kavalerileir fra attenhundretallet. 21 fredede bygninger. Foreningen har til nå utført et stort arbeid når det gjelder restaurerings- og bevaringstiltak. Arbeidet er utført dels på dugnad, dels med innleiet arbeidshjelp og finansiert med midler skaffet av foreningen. Foreningen har overtatt eiendomsretten til den gamle offisersmessen og har gjennomført en totalrestaurering av bygningen. Utstillingene består av mer enn 3000 gjenstander, fotos, arkiv og bibliotek, uniformer, våpen og utstyr og en mengde kjøretøyer. Ved siden av utstillinger som viser Dragonregimentetets historie, er det utstillinger for Tysklandsbrigaden, Brigaden i Nord-Norge, FN-troppene, Sanitetsforeningene, Nord-Trøndelag Infanteriregiment nr. 13, Rinnleiret Kulturlandskap og Karolinerprosjektet. Til neste sommer åpnes en ny utstilling som viser jernbanens historie i Nord- Trøndelag. Foreningen mottar ingen faste offentlige tilskudd. Økonomien er basert på en avtale med kommunen, der foreningen får inntekter ved utleie av innkvartering og møterom. Det er mottatt tilskudd fra Norsk Kulturminneråd, Riksantikvaren, fylkeskommunen og sponsorer til restaureringsoppgavene. Dessuten får foreningen inntekter ved salg av gjenstander og bøker, inntekt ved omvisninger, billettsalg ved arrangementer og medlemskontingent. Skogn Museumslag Laget konsentrerer aktiviteten rundt Ammestua og gjenstandene som er samlet der gjennom de siste 75 år. Ammestua på Alstadhaug er datert til 1747 og sto opprinnelig på Skogn Prestegård, revet og flyttet til foten av Olvishaugen ved Alstadhaug kirke i perioden I perioden ble den restaurert fra grunnmur til tak og er siden holdt i god stand i samråd med fagfolk ved NT fylke. Huset rommer et stort antall gjenstander fra mange områder av daglig liv i Skogn i gamle dager. Ammestua ble fredet i 1923 og står i dag som en naturlig del av det vakre kulturlandskapet på Alstadhaug. Her ligger det godt til rette for et samarbeid mellom det lokale museet og kommunen om å tilrettelegge og formidle kunnskap om en rekke verdifulle kulturminner. Ytterøy Bygdetun Stiftelsen har et overordnet ansvar for alle kulturminner på Ytterøya. I dag er hovedsatsingen rundt gårdstunet i Øver-Bjørvika, et unikt og komplett gårdsanlegg fra midt på 19-hundretallet. Alle gjenstander, både i våningshuset og de fem andre husene på gården, er originale. Det er bare familien Nøvik som har 14 av 42

15 skaffet de til veie, enten kjøpt eller laget sjøl. Familien eide gården fra 1870 til den ble et bygdetun i Framover vil det være behov for økonomi og kompetanse til å fullføre restaureringen av Jørstadsjøkaia, og dermed synliggjøre båttrafikken på Indre Trondheimsfjorden og dens betydningen for øya. Tilrettelegging av kopper- og svovelkistida på Berghaugen er et annet stort prosjekt som kan utvikles innenfor konsolideringa, og f.eks. med faglig bistand fra Røros Kobberverk. Åsen Museum og Historielag Åsen Museum og har sine lokaler i flere hus ved Fossingelva. Ved Fossingreita ligger Gammel-meieriet, hvor det er samlet bl.a. landbruksredskaper og industrihistorie, skolerom og legekontor. Like overfor ligger Fossinghusa, hvor Fossums landhandel og skiverksted er rekonstruert. Her er det også en krigsutstilling og tausloft. Lenger nede ved elva, ved Bakken, ligger ei smie som laget disponerer. Laget eier også eiendommen Elvheim, hvor et bygdetun er under utvikling. Her er det bolighus, fargeribygning, stabbur og kraftstasjon, overtatt med alt inventar. Laget har en stor utfordring i å dokumentere og formidle kunnskap om Hoplavassdraget fra Hoklingen til utløpet av Hoplafjorden. Falstadsenteret Et nasjonalt studie- og dokumentasjonssenter lokalisert i hovedbygningen i den tidligere tyske fangeleiren Falstad. Kjerneaktivitetene er forskning, formidling og undervisning i temaene krigens fangehistorie og menneskerettigheter. Falstads historie inviterer til ettertanke og refleksjon. Dette i kombinasjon med moderne lokaler gjør stedet attraktivt for møter, kurs og konferanser. Falstadsenteret er et spesielt egnet sted til å belyse tema som berører etiske spørsmål, kulturforståelse og mellommenneskelige forhold. I tillegg har Falstadsenteret gjennom 10 år (2000) vært et nasjonalt senter på linje med Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Museum på rot kulturmiljø og kulturminner Innenfor Levanger kommunes grenser finnes et rikt og variert utvalg av kulturminner/-miljøer fra ulike tidsepoker. Utviklingen av Levanger by har nær sammenheng med økonomisk og kulturell forhold i bygdene omkring. Her var tidlig etablering og grunnlag for ulik nærings-virksomhet, skole og offentlig forvaltning. Omlandet fikk den første kjøpstad nord for Trondheim i Med sikker isfri havn kan dette tettstedet ( Leuangh mercken = markedsplassen Levanger) vise seg å ha en tusenårlig tradisjon. All denne menneskelige aktivitet skapte grunnlaget for den kulturarv som nå er viktig å ta vare på, samt videreformidle til innbyggere og tilreisende fremover. Med dette som utgangspunkt kan vi stille flere sentrale spørsmål omkring utviklingen i by- og bygdekommunene som siden 1962/-64 utgjør Levanger kommune. 15 av 42

16 - Hva forteller dagens landskap og miljø om områdets opprinnelse, utvikling og karakter? - Hvorfor har enkelte bygningers-/institusjoners-/personers-/ virksomhet hatt en spesiell samfunnsmessig betydning i lokalsamfunnene våre? - Hvilke historiske elementer og karaktertrekk har spesiell verdi og derigjennom et utviklingspotensiale for Levanger kommune? - Hvordan kan områdets (f.eks. industri-minnene langs Hopla-vassdraget i Åsen, kobber- og svovelkisgruvene på Ytterøy eller trehundre år sammenhengende militærhistorie på Rinnleiret) historiske karakter og ressurser forvaltes og utvikles? Gjennom varierende forvaltningspraksis finnes det gode eksempler på materielle og immaterielle kulturminner som gjør det mulig å lese og forstå den historiske utviklingen for oss som lever i dag. Eksempler på dette kan være byplanen (kvadratur med park-akse) og trehusbebyggelsen som er en av fem kulturmiljøer som er tatt inn i Verneplan for Kulturmiljø i Nord-Trøndelag. De øvrige er Alstadhaug (kirka og Olveshaugen), Ytterøy (kulturlandskap, gruvedrift og sjøverts kommunikasjon), Øvre-Forra (fjellbiotoper, fjellkulturlandskap og jernvinne) og Rinnleiret (militærleir, bygningsmiljø og brakkvannsbiotoper). I framtida vil det være viktig å finne permanente forvaltningsordninger som overlapper det ansvaret som i dag er hjemlet i lovverket/kontrollert av forvaltningsnivåene og hvor skjøtsel og ansvar ivaretas av andre enn det lokale museet. Det kan dreie seg om samhandling mellom grunneier, frivillige og historielag, Fortidsminneforeningen og Riksantikvaren. Med utgangspunkt i det store antall museum på rot som er dokumentert i kommunen er det viktig at en forvaltningsplan blir et sentralt tema i prosessen videre. Prosjektgruppen er enig i at museene skal utvikle sin samfunnsrolle. Gjennom deltakelse i Den kulturelle Skolesekken bidra til økt kunnskapen og forståelse av lokalhistoria blant barn og unge. Legge grunnlaget for identitetsfølelse og stolthet av kommunens kulturarv. Kulturarven kan være med på å utløse verdiskaping i form av næringsutvikling. Dette kan enten skje direkte, gjennom virksomheter basert på et kulturminne, kulturmiljø, tradisjonsbåren kunnskap, eller indirekte gjennom at bevisst satsing på kulturarv kan bidra til å gjøre en kommune eller et sted mer attraktivt å bo i og å etablere næringsvirksomhet i. Vern av kulturarv har tradisjonelt vært begrunnet med historiske, kulturelle og sosiale hensyn. Men kulturarven kan også ha en økonomisk verdi, ved at gamle ting kan ha en høyre markedspris enn nye ting og indirekte ved at kulturminner og tradisjoner kan øke verdiskapingen i produksjon av andre varer og tjenester, for eksempel bidra til lokal og regional næringsutvikling. Kulturarven kan inngå som en produksjonsfaktor i næringsvirksomhet, for eksempel innenfor turisme. Kulturarven kan også påvirke 16 av 42

17 folks valg av bosted. Vern av kulturarv kan følgelig ha betydning for om og hvordan byer og tettsteder utvikler seg over tid. Ved inngangen til 1970-tallet begynte viktige aktører å stille spørsmål ved den utviklingen som skjedde i flere bysentra rundt omkring i Norge. Med bakgrunn i dette ble blant annet år 1975 valgt til Arkitektvernåret. I Levanger ble det tatt et initiativ for å bevare resterende trehusbebyggelse. Initiativtakere var blant annet lokale arkitekter, kommunen og bygningsrådet. I ettertid kan det trekkes frem fem milepæler: I 1984 skiftet saneringsfondet navn til restaureringsfondet I 1989 ble heftet Byggeskikk på Levanger publisert I 1993 ble en reguleringsplan for sentrum vedtatt I 1993 ble Festiviteten restaurert, og ble kommunens nye storstue I 1998 ble Musikkens hus etablert I tillegg kommer initiativet og forarbeidet med Cittaslow (Det gode liv i byene), der kommunen oppnådde medlemskap høsten Da man ikke lyktes med å fylle kulturvernet med innhold, ble det historiske særpreget svekket og de siste årene har kampen om trehusbebyggelsen på nytt kommet i fokus. Riksantikvarens midlertidig fredning av des og folkemøtet i april 2010 har på nytt ført til at elementene i et kulturmiljø inngår i en verdiskapingsprosess. Det at småbyen Levanger har oppnådd denne viktige status kombinert med at det fotomuseale ansvaret i Nord-Trøndelag ble lagt hit er neppe tilfeldig. Dette gir et samlende utviklingspotensiale for det immaterielle og materielle kulturvernet som ingen av de andre byene på Innherred kan vise opp. Det ligger til rette for at by- og tettstedsutvikling kan bli et nytt felt innenfor SNK. I tillegg har Levangermuseene samlet kvaliteter av regionale, nasjonale og internasjonale interesser. På nytt vil det være interessant å spørre hvordan dette områdets historiske karakter og ressurser kan forvaltes og utvikles til noe nytt innfor det nord-trønderske museumskartet? I dette perspektivet tvinger det seg fram små og større satsingsområder som prosjektgruppa ikke har klart å prioritere. Gruppen vil understreke verdien av det museale mangfoldet i kommunen, og mener at det er mulig å gjøre flere ting samtidig. Likevel er det nødvendig å skape et fyrtårn (by-, trehus- og tettstedsutvikling med regional fotosatsing) som kan gi synergi, utvikle mangfoldet ved de øvrige musene og sikre at kulturminneforvaltningen blir forankret i det kommunale planverket med tanke på god forvaltningsparaksis. Dette er et langsiktig program som må komme til uttrykk gjennom en museumsstrategisk plan (hovedprosjekt) for Levangermuseene. 3.5 Satsingsområdene foto 17 av 42

18 trehusbyen med handel og håndverk sjøverts samferdsel bergverk og industri kulturmiljø militærhistorie skolehistorie 4. ORGANISERING OG SAMHANDLING Mandatets pkt 6 Prosjektet skal komme med et forslag til organisering av museumsvirksomheten i kommunen og hvordan denne/deler av denne kan organiseres og knyttes opp mot de konsoliderte museene/museet Innledning I 1997 vedtok kommunestyret Museumsplan Del I. Vedtaket førte til dannelsen av Stiftelsen Levanger Museum (SLM). Stiftelsen skulle koordinere museumsarbeidet i kommunen, og ha personalansvar for felles ansatte med en museumsbestyrer som leder. Planen var å følge opp Museumsplan del I med en del II. Del II skulle ta for seg museumspolitikken, satsningsområdene og SLM sin funksjon i forhold til de lokale museene, og veilede kommunens politiske og administrative ledelse i museumsspørsmål. Det skulle legges vekt på økomuseumsprofilen. Museumsplan del II ble det aldri noe av. Følgende lokale museer ble med i Stiftelsen Levanger Museum; Åsen Museum og Historielag, Skogn Museumslag, Bymuseet i Levanger (tidligere Levanger Museum) og Stiftelsen Ytterøy Bygdetun. Levanger Kommune betinget seg retten til å oppnevne to av styrets representanter. For øvrig ble styremedlemmene valgt av et representantskap som var satt sammen av en rekke interesseorganisasjoner. SLM fikk direkte eier- og driftsansvar for den stadig økende fotosamlingen. Rimelig kort tid etterpå kom signalene fra dept.et/abm om samordning og redusering av antall museer. Museene skulle konsolideres bli sterkere - ved denne organiseringen. I Nord-Trøndelag ble det vedtatt en todeling med den følge at Stiftelsen Levanger Museum v/fotomuseet, ble med i det konsoliderte Stiklestadmuseet sammen med Egge Museum, Verdal Museum og Stjørdal Museum. Personal- og driftsansvar ble overført til den konsoliderte enheten, i dag Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK). I ettertid er det framkommet 18 av 42

19 kritikk mot den valgte organisasjonsmodellen og eierstrukturen i det konsoliderte museet og konsekvensene av den. En bredt sammensatt prosjektgruppe, nedsatt av Levanger kommune, la i 2008 fram en forstudie Museumsarbeidet i Levanger Kommune. Forstudien tok særlig for seg de lokale museenes situasjon etter at Museumsplan del I ble vedtatt i 1997 og fram til dags dato. Forstudien slår bl.a. fast at SLM ikke har fungert slik som forutsatt. Videre foreslås stiftelsen nedlagt eller omdannet til et rent fotohistorisk museum, og at en ny overbyggende samhandlingsarena etableres Forslag til organisering Tilnærming til utvikling av orgnisasjonsstruktur Det er en klok tilnærming til konstruksjon av organisasjonssystemer, å ta utgangspunkt hvor i organisasjonen den skapende virksomheten foregår, eller skal foregå. I neste omgang reises spørsmål om hvilken struktur denne skapende virksomheten på driftsnivået trenger for å fungere optimalt. Driftsnivået består i dag av museer med ansvar for egne aktiviteter. Ingen av organisasjonene har i vesentlig grad overlappende temaområder. Museene har hver sin spesialitet som til sammen presenterer historien om utviklingen i Levanger kommune. De foreslåtte modellene tar utgangspunkt i det positive ved museenes selvstendighet. Museumsarbeidet vil nok i overskuelig fremtid være avhengig av ildsjelers interesse for det uegennyttige arbeide med kulturhistorien. Ildsjeler næres deriblant av forståelsen av den innsatsen som etterspørres, og at de selv har ansvar for virksomhet og måloppnåelse i eget aktivitetsområde (lokalsamfunnet). Dette betyr ikke at selvstendige museer ikke skal forplikte seg i et fellesskap. Basert på forståelsen av et fellesskap, som ble synliggjort første gang i Museumsplan for Levanger, del 1 og i forstudien før dette prosjektet, konstaterer prosjektgruppen at museene i Levanger fortsatt har behov for et felles overordnet nivå, som skal bidra til lokal samhandling De foreslåtte organisasjonsmodellene (fig.2 ) 19 av 42

20 (fig.3 ) 4.3 Drøfting 20 av 42

21 Prosjektgruppa har ulikt syn på organiseringa av Levangermuseene (se også vedlagte merknader under pkt. 9). Den første modellen er en matriseorganisasjon som er en organisering godt tilpasset et driftsnivå med varierende behov for ressurser og kompetansestøtte. I modellen er driftsnivået basert på selvstendige museer med sammenfallende funksjoner og samfunnsoppgaver, og med tilnærmet likt krav til generell museal kompetanse. Modellen tar utgangspunkt i at Levanger kommune i dag har en museumsstruktur med et knippe av museer som alle har samlinger knyttet til bygninger, gjenstander og kulturhistorie. Den andre modellen tar utgangspunkt i at museene har forskjellig tema og omfang definert ut fra lokale, regionale, nasjonale og internasjonale interesser. Her brytes en flat struktur opp og åpner for proaktive løsninger. Dette forutsetter at den faglige forankringa må bli forskjellig og inngå i ulike modeller, med ulik selvstendighet eller fristilling, men at alle skal bidra i samhandlingsarenaen lokalt. Det betyr at Rinnleiret vil bli stående utenfor konsolideringen, fotomuseet vil få en friere stilling først og fremst grunnet det fylkeskommunale ansvaret og bymuseet foreslås fortsatt konsolidert, og vil dessuten kunne forsterke samarbeidet med det nasjonale kulturminneprosjektet Levanger, som ledes av Riksantikvaren. Falstadsenteret vil være en viktig ressurs for vertskommunen i kraft av sin nasjonale posisjon og status. Sentrets viktigste aktiviteter er undervisning, formidling og forskning om krigens fangehistorie og menneskerettigheter, og det er spesielt forskerkompetansen som gir sentret faglig internasjonal tyngde. I fjor passerte besøkstallet , mange av disse var skolebarn og studenter Driftsnivået Med unntak av fotomuseet og Rinnleiret Museum, består driftnivået i de foreslåtte organisasjonsmodellene av de museene som sammen med Levanger kommune dannet SLM i Rinnleiret Museum har nå sett det hensiktsmessig å søke samorganisering med de andre lokale museene i Levanger under visse forutsetninger. Alle museene er i dag selvstendige organisasjoner med et totalansvar for egen virksomhet. Nord-Trøndelag Fotomuseum i Levanger er en nyskapning. Prosjektgruppen foreslår at Stiftelsen Levanger Museum, som i dag er eiere av fotosamlingen i Levanger, omdannes. SLM gis nytt navn <Nord-Trøndelag Fotomuseum i Levanger (NTFiL)>. Vedtektene endres slik at stiftelsen får en formålsparagraf og en styresammensetning som avspeiler NTFiL sin rolle og funksjon i Levanger på samme måte som NTFiL også i framtida vil ha et fylkesansvar som omfatter fotobevaring og formidling. Prosjektgruppen er innforstått med at denne 21 av 42

22 endringen bare kan gjennomføres av stiftelsens styre etter godkjenning av Stiftelsestilsynet, jfr Stiftelsesloven. Prosjektgruppen har uformelt vært i kontakt med Falstadsenteret med forespørsel om en mulig tilknytning til Museene i Levanger. Tilbakemelding er at dette er lite aktuelt. Prosjektgruppen har drøftet om det skal foreslås at andre private samlinger skal tas med. Gruppen har kommet fram til at driftsnivået ikke skal utvides med flere museer/samlinger. Prosjektgruppen har tatt opp til diskusjon om de museene som er organisert som foreninger, bør vurdere andre organisasjonsformer. De lokale museene er alle eiere av eller gitt disposisjonsrett over betydelige formuesgoder i form av bygninger og samlinger. Sett fra et offentlig synspunkt og fra en utenforstående bidragsyters ståsted, ville det vært mer betryggende om museene hadde en fastere organisatorisk struktur med blant annet regnskapsplikt og revisjonsplikt. Prosjektgruppen anbefaler museene å ta opp sin egen organisering til vurdering Overordnet samhandling Stiklestad Nasjonale Kultursenter har ansvaret for den konsoliderte virksomheten der fem av Levangermuseene er med. Rinnleiret Museum inngår ikke i konsolideringen med SNK, men søkes organisert med en sterkere tilknytning til Ruskammeret/Forsvarsmuseet. Falstadsenteret museumsdelen er organisert utenfor den fylkeskommunale konsolideringen. Levanger kommune vil på ulike måter være en aktiv partner for å styrke og utvikle dette nasjonale museumsfeltet Det overordnede kommunale nivået Museene i Levanger (MiL) Stiftelsen Levanger Museum (SLM) var tiltenkt rollen som det samordnende organ for museene i Levanger og har derfor vedtekter med formålsparagraf som beskriver og ivaretar museenes funksjon og roller. Prosjektgruppen ser at stiftelse som organisasjonsform kan diskuteres i denne sammenheng. Prosjektgruppen foreslår at SLM omdannes og rendyrkes som fotomuseum, og at stiftelsen som samhandlingsorgan avløses av en annen organisasjonsform. Etter å ha vurdert alt fra kommunalt foretak til et løsere sammensatt råd, vil prosjektgruppen foreslå at dette overordnede samlende organ organiseres som et samvirke (SA) med navnet Museene i Levanger, jfr. Lov om samvirkeforetak av (SaL). Denne samvirkeorganisasjonen gis et representantskap/årsmøte - Levanger Museumsråd. 22 av 42

23 MiL skal fungere som rådgivende organ for kommunens politiske og administrative ledelse i museums- og kulturminnesaker. Levanger Museumsråd Prosjektet ser for seg at Levanger Museumsråd skal ha to hovedfunksjoner: 1. Være årsmøte for museene i Levanger <MiL> og organisasjonens høyeste organ, jfr SaL kap Være samhandlingsarena for kommunen og de lokale museene og andre interessenter som kan være interessante for organisasjonen. Årsmøtet Årsmøtet i et samvirkeforetak har de samme funksjoner som årsmøter i vanlige medlemsorganisasjon. Alle medlemmer har møterett og stemmerett med en stemme. Medlemmene i Museene i Levanger SA vil alle være organisasjoner som møter i årsmøtet med utsendinger. Antall og stemmerett fastsettes i egne vedtekter. Levanger kommune bør ha en vedtektsfestet rett og plikt til ledervervet i årsmøtet. Den nye samvirkeloven har i utgangspunktet krav om at et medlem bare kan få medlemskap dersom medlemmet har en økonomisk interesse. Dersom det skal åpnes for medlemskap for andre interessenter enn de deltakende museene, må det dokumenteres at disse medlemmene på en eller annen måte har en slik økonomisk eller sammenlignbare interesse av å være medlem. Samvirkeloven åpner også for mulighet for at representanter til årsmøtet kan vektes ulikt etter betydning for organisasjonen i forhold til stemmerett. Samhandlingsarenaen Forstudiet til dette prosjektet antyder i sin rapport at museenes overordnede organ kunne være et råd tilsvarende kommunens idrettsråd. Et råd som kunne påvirke politikken innenfor sitt område og være kommunens rådgiver i fordelingssaker. Prosjektgruppen ser behovet for en slik samhandlingsarena med et selvstendig styre. Samvirkeloven er en ny lov som i liten grad er brukt på fagfeltet. Prosjektgruppen har vært i kontakt med Samvirkesenteret og drøftet vilkårene for å bruke denne organisasjonsformen i vår sammenheng. Vi har fått positivt svar med tilbud om ytterligere råd og veiledning. 23 av 42

24 Slik prosjektgruppen ser det, er alternativet til samvirke enten å fortsette med stiftelse eller å etablere et foretak med begrenset ansvar (BA). Prosjektgruppen vil derfor foreslå at politikerne oppretter et interimstyre med mandat å utrede omdanningen av Stiftelsen Levanger Museum, og dessuten fungere som et interimstyre for Museene i Levanger inntil dette blir etablert. Levanger kommune Finansieringsgrunnlaget for konsolideringen SNK (tab. 4) Levanger kommune: Fylke: Stat: SNK: Tildelingsbrev med politisk bestilling Partnerskapsavtale Finansieringsform med bakgrunn i museumsreformen Partnerskapsavtalen mellom NTFK og Levanger kommune skal sikre inntekter til SNK-drift og tilbakeføre museumstjenester til kommunen Staten 60 % Fylkeskommunen 24 % Kommunene Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal 16 % Levanger kommune er en bidragsyter til det konsoliderte museet (SNK) ved årlige økonomiske overføringer. En støtte som ved sitt bidrag, forutsetningsvis 24 av 42

25 skal utløse økonomisk støtte fra fylke og stat etter en fastsatt størrelsesorden. Se fordelingsnøkkel s. 41. Prosjektgruppen har vurdert om kommunen burde splitte sitt bidrag slik at én del går til de konsoliderte museene og én del i direkte støtte til lokal museumsvirksomhet. Prosjektgruppen har lagt til grunn i sin vurdering at bidrag gitt til det konsoliderte museet skal gi en forsterkende effekt. Gruppen vil derfor fraråde at kommunens bidrag splittes opp. Dette forhindrer ikke at kommunen må være innstilt på gi økonomisk støtte til spesielle prosjekter lokalt i kommunen. Kommuneledelsen er representert i rådgivende organ til SNK, og bør aktivt bruke denne påvirkningsmuligheten. Levanger kommune utfører oppgaver innenfor kulturminnefeltet som ikke ivaretas av museene i dag. Enten ved økonomisk støtte eller gjennom rådgiving. Dette feltet er viktig å ta med i denne sammenhengen. Kommunens oppgaver omfatter Falstadskogen (grunneier og regionale myndigheter), Alstadhaug og Munkeby (Fortidsminneforeningen), Bergkunst på Holtås, Ekne og Okkenhaug (regionale myndigheter), friluftsområder f.eks. på Skånes (grunneier) og trehusbebyggelsen (regionale myndigheter og Riksantikvaren). Dette er et stort og sammensatt felt som bør nedfelles i en framtidig kulturminneplan. I nært samarbeid med museene bør det lages en analyse som med fordel kan inngå i den tidligere omtalte museumsstrategisk plattform (hovedprosjekt). Det skal også sikre at mål og satsingsområder nevnt i pkt. 3 innarbeides i en ny kulturminneplan og i revidert strategisk kulturplan. Stiklestad Nasjonale Kultursenter Konsolideringen i søndre del av Nord-Trøndelag ble gjennomført ved at det ble opprettet et datterselskap under Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS. Datterselskapet ble kalt SELS BA, og besto av følgende stiftere: SNK AS Stiftelsen Egge museum Stiftelsen Levanger museum Stjørdal museum KF. SNK AS og SELS BA utgjorde dermed til sammen det konsoliderte museet i denne delen av fylket og ble benevnt Stiklestadmuseene. SELS BA ble senere avviklet. Alt driftsansvar i Stiklestad-museene ble ved konsolideringen overført til Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Dette betyr at SNK AS har personal-, økonomi- og driftsansvar ved alle fire enheter innenfor det konsoliderte museet. Dette gjelder dermed også for virksomheten ved Levanger Museum, som etter konsolideringen, og etter SELS BA s avvikling, benevnes Stiklestad Nasjonale Kultursenter, avdeling Levanger (fotomuseet). 25 av 42

26 SNK er i dag tillagt det overordnede ansvaret for drift av museene i sørdelen av fylket. I Levanger er det en klar forventning til at SNK forvalter dette ansvaret slik at Levangermuseene blir tydelig på museumskartet i Nord-Trøndelag. I begge organisasjonsmodellene er det museumsfaglige personalet samlet under betegnelsen Levanger museumsdrift med plassering i Levanger Levanger Museumsdrift Levanger Museumsdrift skal ha den kompetanse og de ressurser som er nødvendige for å utvikle museumsvirksomheten i Levanger kommune. Prosjektgruppen mener at denne fagstaben må styrkes for å ivareta museumsfeltet. Det vil også være både behov for temporær tilgang på spesialkompetanse utenfor SNK. Prosjektgruppen har lagt til grunn en økt bemanning på tre nye årsverk innen utgangen av 2013 foruten museumsfotografen og en museums-bestyrer som fagansvarlig. Gruppen legger til grunn at drift-, økonomi- og personalansvar skal ligge til det konsoliderte museet (SNK). I tillegg til fagstaben vil museumsarbeidet fortsatt være avhengig av frivillig innsats Beskrivelse av dagens konsolidering Levanger Museum ble konsolidert i SNK gjennom en samarbeidsavtale fra mai SNK overtok driftsansvaret for Levanger Museums virksomhet med hovedområdet foto. Museene innenfor paraplyen Levanger Museum skulle kunne gis gratis rådgivningstjeneste innenfor rimelighetens grenser. SNK kommer med et notat som gir en nærmere føring mht. omfang for dette arbeidet. Denne rådgivningstjenesten er selvsagt ikke direkte knyttet opp mot stillingene ved Levanger Museum, men spiller på den fagkompetanse som er innenfor SNK. Hvis kommunen ønsker å prioritere flere områder som vil kreve bemanning, må kommunen påregne ytterligere økning av sitt tilskudd til SNK. 4.5 Konklusjon Prosjektgruppen er delt på punktet om struktur og organisering. Medlemmene Laugsand, Støp og Aasenhuus går inn for organisasjonsmodell 1 vist i fig. 2 fordi, den vil fungere best i forhold til det museumslandskapet som finnes i Levanger kommune, og samtidig være en god modell for samarbeid med kommunen og Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK). Vestvik, Torske og prosjektleder Havik mener at modell 2 vist i fig. 3 ivaretar de ulikhetene som er dokumentert i Levangermuseene på en bedre måte. Det er viktig at fotomuseet, bymuseet og Rinnleiret Museum gis muligheter til å utvikle 26 av 42