Fylkesrådet Møteinnkalling. Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 240/13 FT 241/13 FT 242/13 FT 243/13 FT 244/13 FT 245/13 FT 246/13 FT 247/13 FT 248/13 FT 249/13 FT 250/13 FT 251/13 FT 13/13626 Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune 13/12744 Hedmark Revisjon IKS og Glåmdal Revisjon IKS - sammenslåing 13/13149 "Letter of Comfort" for utvidet kassakreditt til bompengeselskapet Rv 3 og Rv 25 Hamar-Elverum AS 13/10974 Fv 653 Engerdalssetra - Sølenstua - Kostnadsoverskridelse 13/12919 Plan for brannforebyggende tiltak /13680 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune 13/5655 Valg til ungdommens fylkesting /12431 Omklassifisering av 370 m av fv 602 til privat veg 13/12002 Solør-Odalsvegen (Vestmarkavegen) - fremtidig status 13/13144 Handlingsprogram (23) for riksveger 13/11594 Jernbaneverkets Handlingsprogram /13545 Referansegruppe for videreføringen av Sykehuset Innlandet sin overordnede strategiprosess

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Hilde Anette Neby SAK 240/13 Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 240/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Driftsbudsjettet for vedtas som netto utgifter pr hovedtjeneste 1-7, og som netto utgifter pr tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester), slik det fremgår av budsjettskjema 4 i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Investeringsbudsjettet for vedtas som en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene slik det fremgår av budsjettskjema 2B og med finansiering slik det fremkommer av budsjettskjema 2A i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Av investeringene er 42% finansiert ved låneopptak. Resterende finansieringsbehov er i hovedsak dekket av momskompensasjon på investeringer, overføring av driftsmidler samt bruk av fondsmidler. 3. Fylkestinget vedtar et samlet netto driftstilskudd på kroner til Hedmark Trafikk FKF i Fylkestinget forutsetter at foretakets styre legger frem et saldert budsjettforslag for 2014 basert på det foreslåtte driftstilskudd. 4. Fylkestinget vedtar en samlet ramme for TT-ordningen for 2014 på 14,0 mill. kroner, som forutsettes avsatt innenfor driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF. 5. Fylkestinget gir Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU) myndighet til å fastsette egenandelens størrelse innenfor kr. 50 til kr. 100 fra 2014 for trygt hjem ordningen. Ordningens navn blir «Trygt hjem», uten beløp knyttet til navnet.

4 Sak 240/13 Vedlegg: - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Kontrollutvalgets sak 27/13 om budsjett for kontroll- og tilsynsorganene Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 240/13 Saksutredning Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Sammendrag Fylkesrådet legger med dette frem forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2014, med en årlig driftsramme (ekskl renter og avdrag) på 2,6 mrd. kroner og en investeringsramme i økonomiplanperioden på 1,5 mrd. kroner. Dette er midler som kanaliseres inn på viktige tjenesteområder og som er med på å gjøre Hedmark til et stadig bedre fylke å bo og arbeide i. Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 har tatt utgangspunkt i følgende plan- og styringsdokumenter: o Fylkesrådets tiltredelseserklæring Hedmarkserklæringa II ( ) o Regional planstrategi o Vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 o Andre relevante overordnede styringsdokumenter o Strategi-/rammesaken om Økonomiplan /Årsbudsjett 2014, som ble behandlet i fylkestingets møte i juni 2013 (FT-sak 34/13) Disse dokumentene har lagt føringer for prioriteringer, mål og satsinger som er innarbeidet i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Ved utarbeidelse av Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 har fylkesrådet lagt til grunn økonomiske rammer for 2014 slik de fremgår av Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett 2014, jfr. tilleggsproposisjon om endringer i statsbudsjettet. Realveksten i fylkeskommunens frie inntekter i 2014 anslås til om lag 46 mill. kroner, etter at økte pensjonskostnader er dekket inn. Realveksten er i stor grad knyttet til økt satsing på fylkesveger. Med bakgrunn i en anslått svakere befolkningsutvikling i Hedmark sammenlignet med landsgjennomsnittet og nedgang i aldersgruppen år, foreslås det lagt til grunn en 0-vekst for årene I budsjettopplegget er det lagt opp til å bruke 40,9 mill. kroner i 2014 og 44,9 mill. kroner årlig for resten av planperioden av tilbakeholdte utbyttemidler i Hedmark Fylkeskrafts AS for disponering i driftsbudsjettet. Fylkesrådet foreslår en fortsatt sterk satsning på videregående opplæring. Dette er viktig for å øke kunnskaps- og utdanningsnivået i Hedmark og er det sterkeste virkemiddelet fylkeskommunen har for å skape utvikling og vekst i Hedmark. I tillegg foreslår fylkesrådet følgende nye tiltak/hovedsatsinger for planperioden : o Økt satsing på fylkesveger o Styrket kollektivsatsning

6 Sak 240/13 o Samfunnsanalyse/godstransport, toårig prosjekt o Økte midler til kulturområdet (Hedmark fylkesmuseum, Teater Innlandet, Turneorganisasjonen, RingsakerOperaen, Festspillene i Elverum, Kulturprisen, Hedmark og Oppland musikkråd) o «Kultur for læring»/treårig samarbeidsprosjekt o Økte midler til vg4 påbygg til generell studiekompetanse (jfr. statsbudsjettet 2014) o Investeringer i skolebygg Storhamar, Ringsaker og ELVIS o Økt tilskudd til lærlinger o Økt tilskudd til universell utforming Når det gjelder investeringsprogrammet er fylkesrådets hovedfokus i økonomiplanperioden å få ferdigstilt skoleprosjektene ved Storhamar og Ringsaker videregående skoler, samt oppstart av rehabiliteringsprosjektet på Elverum vgs på slutten av planperioden. Økt realvekst i frie inntekter begrunnet i økt satsing på fylkesveger har gjort det mulig å øke investeringsnivået på fylkesveger utover det som var lagt til grunn i Økonomiplan /Årsbudsjett Innledning og bakgrunn Fylkesrådet legger med dette frem forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett I økonomiplanen vedtas den økonomiske rammen for de neste 4 årene og gir føringer for hvordan denne rammen skal benyttes for å realisere fylkeskommunens mål. Første året i økonomiplanperioden er fylkeskommunens årsbudsjett. Økonomiplanen skal skissere de langsiktige planleggingsrammene, mens årsbudsjettet er et bevilgningsdokument for det enkelte år. Arbeidet med økonomiplanen ble startet opp i januar 2013, som munnet ut i en strategi- /rammesak som ble behandlet av fylkestinget i deres møte i juni 2013, jfr. sak 34/13. Denne saken ble lagt til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 høsten 2013, og blir endelig vedtatt av fylkestinget i deres møte i desember. Tilskudd til Hedmark Trafikk FKF I henhold til budsjettforskriftene skal fylkestinget vedta tilskudd til foretak spesielt. For 2014 foreslår fylkesrådet et fylkeskommunalt tilskudd til Hedmark Trafikk FKF på 311,2 mill. kroner. Administrasjonen i Hedmark Trafikk FKF har utarbeidet et foreløpig forsalg til budsjett 2014 som ble presentert som en orienteringssak i foretakets styremøte 21. oktober Dette er tatt med som vedlegg i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Endelig budsjett for foretaket skal vedtas av styret i desember etter fylkestingets endelige behandling av Økonomiplan /Årsbudsjett Iht. forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede i Hedmark skal fylkestinget vedta det årlige totale TT-beløpet. Hedmark Trafikk FKF har ansvaret for administrasjon av den nye TT-ordningen. Fylkestinget vedtar en samlet ramme for TT for 2014 på 14,0 mill. kroner som forutsettes avsatt innenfor driftsrammen til Hedmark Trafikk. Det forutsettes at TT-ordningen blir spesifisert i selskapets særbudsjett.

7 Sak 240/13 Fylkesrådet legger til grunn at det foreslåtte driftstilskudd, vil danne grunnlag for at styret kan legge frem et saldert budsjett for Hedmark Trafikk FKF. Kontrollutvalgets budsjettforslag I henhold til 18 i Forskrift om kontrollutvalg følger kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet som vedlegg til fylkesrådets innstilling til fylkestinget. Fylkesrådet foreslår en videreføring av budsjettrammen fra 2013 til kontroll- og tilsynsorganer, oppjustert for lønns- og prisvekst. Regionrådene I henhold til bestemmelser i Kommuneloven, er det i forskrift om årsbudsjett 13 pkt. 1 regler for budsjetter for interkommunalt samarbeid. Fylkesrådet har vurdert det som hensiktsmessig å ta inn regionrådenes budsjettforslag som vedlegg i budsjettdokumentet. Fylkestingets vedtaksnivå i budsjettet viderefordeling av budsjettet Gjeldende budsjettreglementet og reglementet for finansforvaltningen ble vedtatt av Hedmark fylkesting 6. mars 2012 i sak 13/12. Fylkesrådet vedtok å videredelegere sine fullmakter innen finansforvaltningen i sin helhet til fylkesdirektøren. Videredelegering av budsjettreglementet inngår i fylkesrådssak 150/13 Reglement for delegert myndighet. Saksopplysninger fakta Økonomiske rammebetingelser for planperioden bygger på: Anslagene i tilleggsprp. til statsbudsjettet 2014 om vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2014 (jfr. foreløpige beregninger fra KS). Anslått vekst for resten av planperioden ut i fra bl.a. framskrivinger av befolkningen i Hedmark, både for totalbefolkingen og for aldersgruppen år (både absolutt og relativt). Fylkesrådet legger til grunn et nivå på frie inntekter i 2014 på 2.356,5 mill. kroner. Dette er iht KS sine beregninger etter Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 hensyntatt forutsatt trekk for befolkningsutvikling på 3,0 mill. kroner. For årene er det i statsbudsjettet ikke lagt noen føringer for hvilken vekst kommunesektoren kan forvente. Med bakgrunn i en anslått svakere befolkningsutvikling i Hedmark sammenlignet med lands-gjennomsnittet og nedgang i aldersgruppen år, foreslås det lagt til grunn en 0-vekst for årene Vurderinger Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 gir uttrykk for fylkesrådets samlede prioritering og i hvilken retning man ønsker å videreutvikle Hedmark. Ambisjonen om å øke befolkningen til i 2020 har naturlig nok påvirket prioriteringene. Fylkesrådet har vært opptatt av å legge frem et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er forsvarlig også etter planperiodens utløp. Sett i lys av ambisjonen om befolkningsvekst og forsvarlighet ut over planperioden, har det vært en hovedutfordring å avgjøre størrelsen på investeringsprogrammet.

8 Sak 240/13 Det er usikkerhet knyttet til fremtidige inntekter. Hedmark har befolkningsvekst, men ikke like stor prosentvis vekst som landet totalt. Dermed synker Hedmark sin andel av rammetilskuddet. Statistisk sentralbyrås sine prognoser tilsier også en nedgang i elevtallet gruppen år mens for landet samlet er det en svak oppgang. Solberg-regjeringen har også signalisert en ny regionpolitikk med fokus på storbyregioner, samt at det kan komme endringer i kommunesektorens inntektssystem. Alle disse faktorene tilsier at Hedmark fylkeskommune bør begynne å tilpasse seg et potensielt lavere inntektsnivå. Fylkesrådets forslag til investeringsprogram er ambisiøst og gjeldsnivået vil øke i perioden. Det vil alltid være en risiko for at eventuelle økninger i rente- og avdragsutgiftene får for sterkt utslag på fremtidig driftsnivå. Fylkesrådet har tatt denne utfordringen på alvor og iverksetter tiltak for å minimere denne risikoen. Et viktig grep i denne sammenhengen er å arbeide systematisk for å frigjøre ca. 1 % av driftsmidlene gjennom effektivisering innen planperiodens utløp. Videre vil fylkesrådet også vurdere muligheten av å disponere ytterligere midler innestående i Hedmark Fylkeskraft AS til egenfinansiering av deler av investeringsprogrammet. Dette vil bli tatt opp med Hedmark Fylkeskraft AS. Dersom Solberg-regjeringens forslag om reduksjon i midlene til regional utvikling blir vedtatt av Stortinget, vil det bli en utfordring for fylkeskommunen å tilpasse seg dette. Spesielt innen næringsutvikling er en stor del av fylkeskommunens arbeid knyttet til disse midlene som virkemiddel for utvikling av fylket. Fylkesrådet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt og når fylkeskommunens rammer er avklart. Fylkeskommunens økonomiplan og årsbudsjettet bygger på mange forutsetninger som hver på sin måte er usikre og vil kunne skape utfordringer i planperioden. Dersom det skulle komme endringer i fylkeskommunenes inntektssystem vil dette kunne by på utfordringer i form av et potensielt lavere inntektsnivå i fremtiden. Fylkesrådet har som basis for sine prioriteringer blant annet lagt vekt på at fylkeskommunen har god kontroll på økonomien og god styring av investeringsprosjektene. Det gjør det enklere å ta fatt på utfordringene man ser i planperioden, spesielt knyttet til det økende gjeldsnivået. Konklusjon Fylkesrådet legger med dette frem forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2014, med en årlig driftsramme (ekskl renter og avdrag) på 2,6 mrd. kroner og en investeringsramme i økonomiplanperioden på 1,5 mrd. kroner. Dette er midler som kanaliseres inn på viktige tjenesteområder og som er med på å gjøre Hedmark til et stadig bedre fylke å bo og arbeide i.

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth SAK 241/13 Hedmark Revisjon IKS og Glåmdal Revisjon IKS - sammenslåing Saksnr.: Utvalg Møtedato 241/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Selskapsavtale for Hedmark Revisjon IKS godkjennes slik representantskapet har vedtatt denne og slik den følger vedlagt denne saken. 2. Ved å være medeier i selskapet forplikter fylkeskommunen seg til å kjøpe revisjonstjenester fra selskapet, jf. kommuneloven De ansattes pensjonsrettigheter videreføres i det nye selskapet. 4. Fylkesordfører gis myndighet til å signere selskapsavtalen. 5. Eieravtale for Hedmark Revisjon IKS godkjennes slik representantskapet har vedtatt denne og slik den følger vedlagt denne saken. Vedlegg: - Protokoll fra representantskapet i Hedmark Revisjon IKS 19. september Forslag til selskapsavtale - Forslag til eieravtale - Rapport utredning om sammenslåing av 3. april 2013

10 Sak 241/13 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 Sak 241/13 Saksutredning Hedmark Revisjon IKS og Glåmdal Revisjon IKS - sammenslåing Sammendrag Hedmark Revisjon IKS og Glåmdal Revisjon IKS har over en periode vurdert muligheten for sammenslåing av de to selskapene. Det foreligger nå enighet mellom selskapene om ny selskapsavtale, som forelegges eierne til behandling i kommunestyrer og fylkesting. Det er også utarbeidet forslag til eieravtale. Ved sammenslåingen vil Glåmdal Revisjon IKS avvikles. Hedmark Revisjon IKS videreføres, og nåværende eiere i dette selskapet velger følgelig ikke ny revisjonsordning. Innledning og bakgrunn Glåmdal Revisjon IKS og Hedmark Revisjon IKS drøftet høsten 2012 mulighetene for å utrede et forpliktende samarbeid mellom revisjonsselskapene, som i dag er lokalisert i henholdsvis Kongsvinger og Løten. Det har pågått drøftinger og vært gjennomført en utredning om saken (utredningen er vedlagt saken). Begge selskapene har sett fordeler med å slå seg sammen. Det foreligger nå enighet mellom selskapenes styrer, og begge IKS-representantskapene har gjort vedtak som anbefaler sammenslåing. En sammenslåing fordrer behandling i de aktuelle kommunestyrer og fylkesting. I vedlagte forslag til ny selskapsavtale er endringene i forhold til nåværende selskapsavtale merket med rødt. Saksopplysninger fakta Glåmdal Revisjon IKS er eid av kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes. Hedmark Revisjon IKS er eid av Hedmark fylkeskommune og kommunene Elverum, Engerdal, Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot. Begge selskapene er opprettet i samsvar med Lov om interkommunale selskaper av nr. 6. Forpliktelser i forhold til eierforholdet er nedfelt i selskapsavtaler for selskapene, og i selskapsavtalene fremgår det hvilken eierandel den enkelte eier i dag har. Selskapene har pr hhv. 9,5 og 18 årsverk, fordelt på regnskapsrevisorer og forvaltningsrevisorer. Det er over tid bygd opp god formell- og realkompetanse i de to selskapene, som samlet per i dag har ansatte med følgende utdanningsbakgrunn: Bachelor i revisjon / registrerte revisorer Jurister Master i offentlig politikk og ledelse Siviløkonomer / Bedriftsøkonom Sosialantropolog Økonomer / kommunalkandidat

12 Sak 241/13 Revisjonsselskapene reviderer primært eierkommunene, men har også revisjon av interkommunale selskap, kommunale foretak, interkommunale samarbeid, kirkelige fellesråd, menighetsråd, stiftelser og beboer- og pasientregnskap. Forvaltningsrevisjon og selskapskontroll utføres i kommuner iht. bestilling fra kontrollutvalgene i eierkommunene. Hos Hedmark Revisjon IKS startet drøftingene i de besluttende organene våren 2012 i forbindelse med utarbeidelse av selskapets strategiplan for perioden Selskapets ledelse og styre kom fram til at selskapet var for lite til å møte de fremtidige utfordringene. Dette gjelder i forhold til selskapets muligheter for å rekruttere nye medarbeidere i et marked der nyutdannede har forventninger til å kunne jobbe i et større faglig miljø enn det selskapet i dag kan tilby. I tillegg er selskapet sårbart i forhold til å kunne betjene bestillinger fra kontrollutvalg og kunder ved ledighet i stillinger og permisjoner. Selskapet ser også at kontrollutvalgenes bestillinger spenner over et større fagfelt enn tidligere, noe som medfører at selskapet må være i besittelse av en bredere kompetanse. For dagens ansatte vil en større organisasjon gi muligheter for større grad av spesialisering. I tillegg er det større muligheter for å videreutvikle dagens kompetansemiljøer innenfor offentlig revisjon vedrørende regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Selskapene ser det også som en stor fordel å ha bransjekunnskap om offentlig forvaltning og politiske beslutningsprosesser. Videre er det viktig å ha en sterk offentlig revisjon som er uavhengig av kommunens leverandører, jf. bl.a. lov om offentlige anskaffelser, forvaltningslovens bestemmelser om habilitet og uavhengighet. Selskapets styre og ledelse ser derfor behov for å få til et forpliktende samarbeid med en eller flere andre kommunale revisjonsenheter som drives i egenregi. De fremtidige utfordringene for Glåmdal revisjon IKS er i utgangspunktet de samme som for Hedmark Revisjon IKS. Styret og daglig ledelse har sett på mulighetene for å få til samarbeid med andre enheter, enten i Akershus og/eller Hedmark. I løpet av høsten 2012 ble det imidlertid utarbeidet en utredning som anbefaler etablering av en felles revisjon for 13 kommuner på Romerike. Siden dette arbeidet nærmer seg sluttfasen synes det mindre aktuelt å innlede et samarbeid mot Romerike i denne omgang. Da Glåmdal revisjon IKS mottok en henvendelse fra Hedmark Revisjon IKS, ble derfor dette alternativet vurdert som det mest aktuelle ut fra dagens situasjon. Når enkelte av eierkommunene til Glåmdal revisjon IKS i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2013 vedtok at de ønsket å få redusert utgiftene til tilsyn og kontroll, ble behovet for å få vurdert andre løsninger for Glåmdal revisjon IKS også mer påkrevd. Ved en eventuell sammenslåing med andre omkringliggende kommunale revisjonsenheter vil selskapet kunne dra ut stordriftsfordeler slik at kommunenes samlede utgifter til tilsyn- og kontroll kan reduseres. Imidlertid vil også en reduksjon av kommunenes utgifter til revisor fordre at kommunene selv må styrke/utvikle sin egen internkontroll. I tillegg vil det kreve at kommunene alltid har en god nok kvalitet og dokumentasjon til årsregnskapet som avlegges, at attestasjonsoppgaver forelegges revisor til avtalt tid og at administrasjonen i større grad må forventes å delta i kontrollutvalgets bestilling av f.eks. forvaltningsrevisjoner, særskilte bestillinger og gi redegjørelser til utvalgene.

13 Sak 241/13 Styrene i de to selskapene ga i september 2012 sin tilslutning til at en arbeidsgruppe bestående av de daglige lederne og de ansattes representant ble nedsatt for å utrede sammenslåing. I tillegg ble det besluttet at styrelederne i de to selskapene skulle være styringsgruppe. Representantskapet i Hedmark Revisjon IKS gav sin tilslutning til utredningsarbeidet i møte den i forbindelse med behandling av selskapets strategiplan. Saken ble satt opp i representantskapet i Glåmdal revisjon IKS den , men saken ble utsatt til neste møte. Styret i Hedmark Revisjon IKS behandlet saken på nytt i møte den Styret konkluderte med at det ville avvente Glåmdal revisjon IKS avklaring med eierkommunene mht. videre eierskap i eksisterende selskap. Med bakgrunn i budsjettvedtak i kommunestyrene i Kongsvinger og Sør-Odal om reduksjon i utgifter til tilsyn og kontroll, tok daglig leder i Glåmdal revisjon IKS, etter avtale med ordfører Øystein Østgaard i Kongsvinger, initiativ til å avholde et eiermøte (møte med ordførere) for de 7 kommunene den 21. januar Dette for å få deres syn på å få utredet et samarbeid mellom Glåmdal revisjon IKS og Hedmark Revisjon IKS i regi av selskapet. Eiermøtet gav sin tilslutning til å få gjennomført en utredning. Vurderinger Prosjektgruppen som har utredet sammenslåing har vurdert hvilke faktorer som vil være kritiske for at et nytt selskap skal lykkes. Økonomi, nærhet til revisor og kompetanse er det viktigste for eierne. I tillegg er det viktig at det etableres en organisasjon med minst mulig administrasjon. Kommunene vil ved fusjon av de to selskapene samlet sett få redusert sine revisjonsutgifter til finansiell revisjon. Reduksjonen skal skje ved at revisjonsarbeidet ytterligere effektiviseres og ved gjennomføring av kostnadsreduksjon. Kostnadsreduksjon skal skje ved nedbemanning gjennom naturlig avgang og ved å utnytte stordriftsfordelene en sammenslåing vil gi. Det forutsettes at kommunens nærhet til revisor videreutvikles og styrkes, slik at alle kommuner i et nytt stort selskap har den nødvendige nærhet både til oppdragsansvarlig og utøvende revisor. Nærhet i denne sammenheng betyr at revisor er tilgjengelig på telefon, e-post osv., og at kommunen kan bestille møter og oppdrag hos revisor på kort varsel. Kommunene vil som i dag ha faste utøvende revisorer å forholde seg til. Det er viktig at revisjonsenhetene legger til rette for at kvalifiserte personer vil søke til kommunal revisjon, og at dyktige medarbeidere blir fordi de har interessante og utfordrende oppgaver. Dette kan sikres gjennom at den kommunale revisjonsenheten gis stabile og forutsigbare rammebetingelser. Uten slike stabile og forutsigbare rammebetingelser fra eierne, vil det bli utfordrende å drive virksomheten optimalt til kundenes beste. Bred kompetanse særlig i forhold til kommunale regnskapsprinsipper, kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon skal brukes som en ressurs for alle kundene i selskapet. Glåmdal revisjon IKS og Hedmark Revisjon IKS er enige om at enhetene sammen er bedre stilt i en konkurransesituasjon ved at selskapene ikke har anledning til å påta seg andre oppdrag enn dem som knyttes direkte til eierkommunene. Slått sammen vil enhetene bli mer kostnadseffektive og utnytte spisskompetansen mer optimalt enn hver for seg. En større enhet vil derfor gi

14 Sak 241/13 kommunene en kvalitativt bedre revisjonsordning enn dagens to selskaper hver for seg. De ansattes representanter som har vært med i utredningen slutter seg til dette. Ved å etablere et sterkt interkommunalt revisjonsselskap som kan betjene kommunene med en bred kompetanse i egenregi, er det lagt opp til at arbeidsplasser blir værende i regionen. Man får også et revisjonsfaglig miljø som har spesialisert seg på kommunale regnskapsprinsipper og kommunal tjenesteproduksjon. I tillegg reduseres selskapenes sårbarhet ved permisjoner, sykdomsfravær og vakanser i stillinger. Alle kommunene vil i det nye selskapet bli fakturert iht. inngåtte oppdragsavtaler om revisjon. Alle oppdrag vil bli fakturert i forhold til medgått tid, og ordningen som kommunene i Glåmdal har hatt med delvis avregning iht. folketall (40 %) avvikles. Om behandling av sammenslåing i styre og representantskap Utkast til rapport om sammenslåing av Glåmdal Revisjon IKS og Hedmark Revisjon IKS forelå i mars Styrene i de to selskapene behandlet utkastet i møter hhv den og Representantskapet i Glåmdal tok stilling til endelig rapport datert i møte den , hvor det ble fattet vedtak med følgende innstilling til kommunestyrene: Kommunene gir sin tilslutning til og ønsker å delta i en sammenslåing av Hedmark Revisjon IKS og Glåmdal revisjon IKS fra Prosessen gjennomføres i samsvar med intensjonene i utredningen datert Kontrollutvalgssekretariatet for kommunene i Glåmdal utarbeidet i etterkant av dette møtet en saksfremstilling til kontrollutvalgene om valg av ny revisjonsordning fra Kontrollutvalgene i Glåmdal innstilte overfor kommunestyrene at de skulle vedta det samme som representantskapet hadde besluttet. Kommunestyrene i de 7 kommunene ga samtlige sin enstemmige prinsipielle tilslutning til sammenslåing i møter ultimo juni Med bakgrunn i representantskapets vedtak kom styreleder og daglig leder i etterkant av styremøte frem til at arbeidsgruppen burde møtes for å arbeide frem et forslag til et budsjett for en sammenslått virksomhet. Representantskapet i Hedmark Revisjon IKS ble orientert om utredningen i møte den Representantskapet tok utredningen og statusrapport på arbeidet til orientering. Representantskapet i Hedmark Revisjon IKS registrerte at Glåmdal Revisjon IKS har et høyere kostnadsnivå og en annen kostnadsfordeling enn Hedmark Revisjon IKS, og at styret må arbeide med å få avklart dette før det anses aktuelt for Hedmark Revisjon IKS å gå videre med en sammenslåing. Representantskapet ba om å bli presentert for et budsjett for et sammenslått selskap og hvilke endringer det medfører for kommunene i forhold til eierskap i nåværende selskap. I etterkant av disse to representantskapsmøtene har det vært avholdt styremøter og dialogmøter mellom styrene, og etter møter den er styrene enige om de økonomiske forutsetningene for sammenslåing. Det medfører bl.a. at selskapet i en 3 års periode opererer med forskjellige

15 Sak 241/13 timepriser (selvkost), hhv. kr 725 på oppdrag i nåværende Hedmark Revisjon IKS og kr 850 for oppdrag i nåværende Glåmdal revisjon IKS. Prisdifferensieringen tilskrives forskjellig kostnadsnivå og utfaktureringsgrad, og et krav fra styret i Hedmark Revisjon IKS om at en økning i timeprisen ikke kan begrunnes i en sammenslåing. Styret i Glåmdal revisjon IKS behandlet i møte den forslag til selskapsavtale og eieravtale, og styret gav sin tilslutning til at denne kunne oversendes representantskapet i Glåmdal revisjon IKS. Representantskapet gav sin tilslutning til ny selskapsavtale og eieravtale i møte den Styret i Hedmark Revisjon IKS behandlet i møte den forslag til selskapsavtale og eieravtale, samt budsjett for 2014 og økonomiplan for perioden Styret gav sin tilslutning til ny selskapsavtale og eieravtale, og saken ble oversendt representantskapet i Hedmark Revisjon IKS. Representantskapet ga sin tilslutning til sammenslåing den I forkant var det avholdt et eiermøte, der ordførerne fikk tilkjennegi sitt syn på sammenslåingen. Kommunestyrene i Glåmdalsregionen vil måtte velge nye medlemmer til representantskapet. Nåværende eiere i Hedmark Revisjon IKS har ikke behov for det, siden selskapets nåværende representantskapsmedlemmer først vil være på valg ved utløpet av gjeldende kommune- og fylkestingsperiode. Eieravtale Siden det er mange eiere i selskapet, er det utarbeidet en felles eieravtale som gir føringer for hvordan felles eierstrategi bør utformes. Bakgrunnen for en slik avtale er videre et behov for å enes om en felles forståelse blant 17 eiere om hvordan eierstyringen i forhold til selskapet skal være og hvordan selskapets styre og daglig ledelse skal opptre i forhold til bla. fullmakter. Styret i Hedmark Revisjon IKS behandlet eieravtalen i møte den Representantskapet behandlet forslag til eieravtale i møte den i sak 14/2013 og gjorde følgende vedtak: «Eieravtale for Hedmark Revisjon IKS godkjennes med forbehold om fylkestingets og kommunestyrenes godkjenning.» Konklusjon Styrene og representantskapene i de to selskapene anbefaler at det etableres et felles interkommunalt selskap for revisjon av Hedmark fylkeskommune, kommunene i Glåmdal, i Sør- Østerdal og på Hedmarken ved at Glåmdal Revisjon IKS og Hedmark Revisjon IKS slås sammen til ett selskap. Fylkesrådet er enig i vurderingene knyttet til fordelene som oppnås ved en slik sammenslåing. Selskapet organiseres som et interkommunalt selskap (IKS) i samsvar med Lov om interkommunale selskap av nr. 6. Kommunene/fylkeskommunen får eierandeler i Hedmark Revisjon IKS som tilsvarer den enkelte kommunes prosentvise andel av kommunenes egne brutto driftsinntekter for regnskapsåret Tilsvarende får kommunene/fylkeskommunen samme ansvarsdel både i forhold til eksisterende og fremtidige forpliktelser.

16 Sak 241/13 Selskapets navn blir Hedmark Revisjon IKS. Hovedkontoret blir i Løten, men selskapet vil også ha kontor i Kongsvinger. Eventuelle oppdragsavtaler om revisjon med nåværende selskap videreføres i nytt selskap, og tas opp til reforhandling i forhold til det som i dag er avtalt kontraktsperiode. Innstilling til vedtak i kommunestyrer og fylkesting: 1. Selskapsavtale for Hedmark Revisjon IKS godkjennes slik representantskapet har vedtatt denne og slik den følger vedlagt saken. 2. Ved å være medeier i selskapet forplikter fylkeskommunen seg til å kjøpe revisjonstjenester fra selskapet, jf. kommuneloven De ansattes pensjonsrettigheter videreføres i det nye selskapet. 4. Fylkesordfører gis myndighet til å signere selskapsavtalen. 5. Eieravtale for Hedmark Revisjon IKS godkjennes slik representantskapet har vedtatt denne og slik den følger vedlagt saken.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Per Olav Bakken SAK 242/13 "Letter of Comfort" for utvidet kassakreditt til bompengeselskapet Rv 3 og Rv 25 Hamar- Elverum AS Saksnr.: Utvalg Møtedato 242/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner at bompengeselskapet Rv 3 og Rv25 Hamar-Elverum AS gis anledning til å øke rammen med 5 mill. kroner fra 40 mill. kroner til 45 mill. kroner, slik at selskapet kan forskottere planleggingsutgifter og finanskostnader for rv 3 mellom Ommangsvollen i Løten kommune og Grundset i Elverum kommune. 2. Fylkestinget gir fylkesordfører fullmakt til å underskrive «Letter of Comfort» slik at bompengeselskapet skal kunne ta opp lån på 45 mill. kroner til finansiering av reguleringsarbeid og finanskostnader. Lånet vil være midlertidig finansiering fram til Stortingets behandling og godkjenning av bompengeinnkreving på dette vegprosjektet. 3. Fylkestinget forutsetter at det tidligere utstedte og underskrevne «Letter of Comfort» pålydende 40 mill. kroner blir makulert.

18 Sak 242/13 Vedlegg: - Brev av og fra Rv 3 og Rv 25 Hamar-Elverum-AS - Brev av fra Hedmark fylkeskommune til Vegfinans AS - «Letter of Comfort» pålydende 45 mill. kroner Hamar, Aasa Gjestvang fylkesrådets nestleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

19 Sak 242/13 Saksutredning «Letter of Comfort» for utvidet kassakreditt til bompengeselskapet Rv 3 og Rv 25 Hamar-Elverum AS Sammendrag Reguleringsplanarbeidet for utbygging av rv 3/25 mellom Ommangsvollen og Grundset har pågått siden Planarbeidet har blitt mer omfattende og tatt lengre tid enn opprinnelig beregnet. Fylkestinget har ved to tidligere vedtak gitt fullmakt til at fylkesordfører kan underskrive «Letter of Comfort», slik at bompengeselskapet har kunnet oppta lån for å forskottere planleggingsutgifter og kassakredittrenter overfor Statens vegvesen. «Letter of Comfort» var først på 20 mill. kroner og ble senere utvidet til 40 mill. kroner. Fylkestinget vedtok i sak 44/13 at refusjon av planmidler på til sammen 17 mill. kroner skulle utbetales til Statens vegvesen i tillegg til de tidligere utbetalte 20 mill. kroner. Ettersom det siden sommeren 2011 har påløpt ytterligere renter på innvilget kassakreditt, ville kredittrammen på 40 mill. kroner bli overskredet dersom nevnte 17 mill. kroner ble utbetalt. Bompengeselskapet har derfor ikke effektuert fylkestingets siste vedtak om å refundere 17 mill. kroner til Statens vegvesen, og det bes derfor om at «Letter of Comfort» får endret ramme fra 40 mill. kroner til 45 mill. kroner. Det antas at det fortsatt vil gå et par år før Stortinget gjør endelig utbyggingsvedtak og godkjenner delvis bompengefinansiering av vegprosjektet. Alternativt at Stortinget finansierer hele prosjektet med statlige midler. Uansett vil det være nødvendig at rammen for bompengeselskapets kassakreditt økes med 5 mill. kroner, slik at Statens vegvesens planleggings- og renteutgifter kan refunderes fra bompengeselskapet Rv 3 og Rv 25 Hamar-Elverum AS. Innledning og bakgrunn Da Samferdselsdepartementet la fram St.meld.nr. 16 ( ) Nasjonal Transportplan i mars 2009 var det ikke foreslått midler til rv. 3/rv. 25 mellom Løten og Elverum. Stortinget vedtok imidlertid ved behandlingen av stortingsmeldingen våren 2009 å øke rammen utover det som Samferdselsdepartementet hadde foreslått. Statens vegvesens handlingsprogram for riksveger for perioden (2019) foreslo derfor at strekningen Løten-Grundset skulle utbygges i siste del av perioden dvs. i For at en skulle komme i gang med planleggingen har bompengeselskapet Rv3 og Rv25 Hamar- Elverum AS pr i dag etablert en kassekreditt på 40 mill. kroner. Trukket beløp var på 22,5 mill. kroner. I tillegg til dette har fylkestinget i sak 44/13 godkjent at bompengeselskapet skal refundere de resterende 17 mill. kroner av medgåtte planmidler for utført reguleringsplanarbeid. Ved brev av ble bompengeselskapet bedt om å utbetale beløpet.

20 Sak 242/13 Som det framgår av brev av fra bompengeselskapet har det påløpt kassakredittrenter, slik at det er nødvendig å øke kredittrammen fra 40 mill. kroner til 45 mill. kroner for at bompengeselskapet skal ha nødvendige disponible midler de neste 2-3 årene inntil vegprosjektet blir godkjent av Stortinget. Saksopplysninger fakta Planarbeidet har pågått siden 2008 og er blitt både mer omfattende og har medført større planleggingsutgifter enn opprinnelig budsjettert. Det er stipulert at det vil bli behov for 45 mill. kroner til sluttføring av reguleringsplanarbeidet og dekke rentekostnader. Ifølge Statens vegvesen er planleggingsmidlene å anse som tapt dersom bompengefinansiert utbygging ikke blir vedtatt av Stortinget. Pengene kan imidlertid innkreves gjennom bompengeordningen hvis Stortinget godkjenner prosjektet. Fylkeskommunen ved fylkesordfører har undertegnet en villighetserklæring «Letter of Comfort» - slik at bompengeselskapets bankforbindelse, Nordea Bank Norge ASA, har kunnet gi bompengeselskapet en kassekreditt på 40 mill. kroner. Slike forskotteringer har blitt mer og mer vanlig i bompengefinansierte utbyggingsprosjekter. Grunnen til det er at en da skal kunne holde størst mulig fremdrift i planarbeidet og derved oppnå en raskest mulig anleggsstart. Det er dog knyttet noen vilkår til en slik finansiering. Fordi prosjektet på dette stadiet ikke er godkjent av Stortinget, vil Kommunal- og Regionaldepartementet heller ikke godkjenne en fylkeskommunal garanti for et låneopptak. Ved at fylkeskommunen som eier av bompengeselskapet påtegner Letter of Comfort, har Nordea Bank Norge ASA vært villige til å stille midlene til disposisjon for selskapet. Dette innebærer at fylkeskommunen har sagt seg villig til å innfri selskapets lån, i det tilfelle at prosjektet ikke blir godkjent av Stortinget. Rent juridisk er dette ikke en formell garanti med de rettsvirkningene som følger med det. I ytterste konsekvens kan fylkeskommunen avstå fra å dekke bankens krav hos selskapet, men banken vurderer risikoen for dette som svært liten. Selskapets forskottering av planmidler betinger at Vegdirektoratet gir sin godkjenning til at forskotteringen senere kan dekkes inn gjennom bompengeinntekter når innkrevingen kommer i gang. En slik godkjennelse må Statens vegvesen fremskaffe. Så snart utbyggingsprosjektet er behandlet og godkjent av Stortinget, vil bompengeselskapet kunne ta opp ordinært lån til utbyggingsprosjektet med ordinær garanti fra fylkeskommunen godkjent av Kommunal- og Regionaldepartementet. Det midlertidige lånet vil da innfris og inngå i den totale finansieringen. Nevnte «Letter of Comfort» har gitt bompengeselskapet Rv 3 og Rv 25 Hamar-Elverum AS mulighet til å innhente nødvendig kapital for å oppfylle Vegvesenets ønske om forskotterte midler til planarbeidet. Vurderinger Som nevnt innledningsvis har bompengeselskapet hittil overført 20 mill. kroner til Statens vegvesen, og de er bedt om å utbetale ytterligere 17 mill. kroner. Ettersom det har påløpt og at

21 Sak 242/13 det i de neste 2-3 år vil påløpe ytterligere kredittrenter, er rammen på 40 mill. kroner ikke tilstrekkelig til å dekke utbetalingen på 17 mill. kroner og selskapets øvrige kostnader. Bompengeselskapet har derfor ved brev av bedt om at bompengeselskapet øker rammen fra 40 mill. kroner til 45 mill. kroner for å kunne dekke planmidler og påløpte rentekostnader. Fylkesrådet vil på generelt grunnlag opplyse om at en ikke kan være sikker på at vegprosjektet blir gjennomført før Stortinget har godkjent bompengeprosjektet. Det er først etter at Stortinget har godkjent bompengeprosjektet at utbetalt refusjon for planmidler kan bli tilbakebetalt. Det er således en viss teoretisk risiko for at fylkeskommunen kan bli stilt ansvarlig for et høyere beløp, dersom bompengeselskapet på dette tidspunkt utbetaler ytterligere midler til Statens vegvesen. Vegprosjektet er lagt inn i regjeringens forslag til NTP med et kostnadsanslag på mill. kroner. Fordeling av finansieringen var anslått til i statlig andel (39%) og til mill. kroner(61%) i bompengeandel. Utbyggingskostnadene i forslag til Handlingsprogram for riksveger er anslått til mill. kroner. Statlig andel er anslått til mill. kroner (39%) og bompengeandel til mill. kroner (61%) Konklusjon Fylkesrådet mener det er nødvendig å øke den økonomiske rammen for bompengeselskapet Rv 3 og Rv 25 Hamar-Elverum AS fra 40 mill. kroner til 45 mill. kroner slik en kan sluttføre reguleringsplanarbeidet for rv 3/25 mellom Ommangsvollen og Grundset. Det utstedes nytt «Letter of Comfort» pålydende 45 mill. kroner samtidig som det tidligere «Letter of Comfort» på 40 mill. kroner makuleres.

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Per Olav Bakken SAK 243/13 Fv 653 Engerdalssetra - Sølenstua - Kostnadsoverskridelse Saksnr.: Utvalg Møtedato 243/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til tilrådingen fra Staten vegvesen om at utbedringen av vegprosjektet fv 653 Engerdalssetra-Sølenstua gjennomføres etter skisserte alternativ 2 med en kostnadsramme på 78 mill. kroner. 2. Økningen i kostnadsrammen fra 55,7 mill. kroner til 78 mill. kroner inndekkes i økonomiplanen , hovedtjeneste 7 samferdsel, programområde Utbedringer. 3. Eventuelle endringer i Handlingsprogram for fylkesveger legges fram for fylkestinget til behandling i løpet av Vedlegg: - Brev av fra Statens vegvesen Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

23 Sak 243/13 Saksutredning Fv 653 Engerdalssetra - Sølenstua - Kostnadsoverskridelse Innledning og bakgrunn Fylkestinget vedtok , sak 42/13, Handlingsprogram for fylkesveger Under programområde Utbedringer er prosjekt nr. 4 fv 653 Engerdalssetra-Sølenstua oppført med kostnadsramme på 55,7 mill. kroner. Prosjektet gjelder utbedring av 11,6 km til fast dekke. Fylkesrådet ble orientert av Statens vegvesen om betydelige kostnadsoverskridelser på utbedringsprosjektet. Fylkesrådet ba i brev av Statens vegvesen om å legge fram sikre kalkyler og tilråding om hvordan kostnadsoverskridelsen bør håndteres. Statens vegvesen har besvart henvendelsen i brev av Saksopplysninger fakta Utbedringsprosjektet fv 653 Engerdalssetra-Sølenstua har forventet ferdigstillelse høsten Prosjektet er pr. september i år tilnærmet ferdig på halvparten av strekningen. På grunn av svært dårlige grunnforhold og behov for mye masseutskifting, vil fullføring av anlegget medføre betydelige kostnadsøkning. Statens vegvesen har skissert 3 alternative løsninger: 1. Stoppe prosjektet ved Gløtvola bru og ikke gjennomføre arbeider på de siste 6 km fra Gløtvola til Sølenstua. Forventet prosjektkostnad mill. kroner. 2. Fullføre anlegget, men vurdere å bruke geonett på strekningen fra Gløtvola til Sølenstua. Dette kan gi noe redusert kvalitet, men forventes å være godt nok. Forventet prosjektkostnad 78 mill. kroner. 3. Kutte ut fast dekke på hele strekningen. Besparelse ca. 7 mill. kroner. Statens vegvesen skisserte tidligere i høst en kostnadsprognose på 89 mill. kroner. Etter å ha vurdert kostnadsreduserende tiltak er ny kostnadsprognose på 78 mill. kroner. Av tiltak som er tenkt å bli gjennomført er: Statens vegvesen har styrket sin byggeledelse slik at den blir bemannet med to personer. Foretatte sonderinger av myrdybder på strekningen Gløtvola-Sølenstua (feilskrevet til Engerdalssetra i vegvesenets brev) og det viser vesentlig mindre mengde myr enn antatt i prognosen på 89 mill. kroner. Det vil være fokus på å få til tilpasninger i forhold til eksisterende veg for å utnytte best mulig bæreevnen i eksisterende veg. Det vil kontinuerlig bli vurdert bruk av geonett som alternativ til å skifte ut myr.

24 Sak 243/13 Vurderinger Avhengig av hvilke alternativer en velger for vegprosjektet fv 653, vil det ha konsekvenser for det vedtatte handlingsprogrammet. Forutsatt at det velges å fortsette utbedringen etter alternativ 2, vil kostnadsøkningen bli på 22,3 mill. kroner Statens vegvesen har i brev av foreslått endringer i handlingsprogrammet for å finansiere kostnadsøkningen på vegen mellom Engerdalssetra og Sølenstua. Konklusjon Fylkesrådet mener at vegprosjektet i Engerdal må sluttføres etter det skisserte alternativ 2. Det vil etter fylkesrådets vurdering være en dårlig løsning å avslutte prosjektet med ferdigstillelse kun av halve strekningen og med kostnader som vil være i størrelsesorden med det opprinnlig kostnadsoverslag for hele prosjektet. Fylkesrådet vil ta sikte på å legge fram sak for fylkestinget i løpet av 2014 hvor justeringer i handlingsprogram for fylkesveger foreslås.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Morten Sand SAK 244/13 Plan for brannforebyggende tiltak 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 244/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar informasjonen om gjennomførte branntekniske tiltak i 2013 til orientering. 2. Fylkestinget godkjenner plan for gjennomføring som fremstilt i tabell 1 for brannforebyggende tiltak for gjennomføring i Tiltakene gjennomføres innenfor rammen i årsbudsjett Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

26 Sak 245/13 Saksutredning Plan for brannforebyggende tiltak 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Det ble vedtatt i sak 42/08 at det skal legges fram en plan for Fylkestinget over hvilke branntekniske tiltak som skal gjennomføres påfølgende budsjettår. Oversikt over eiendomsmassens bygningstekniske avvik og vedlikeholdsetterslep er lagt fram som egen FTmelding. Denne saksframstillingen tar utgangspunkt i sak 92/11, og viser oppdatert tallgrunnlag etter gjennomførte tiltak og gjenstående behov per oktober Saksopplysninger fakta Det vises til følgende tidligere saker: Fylkestingsmelding 7/2005 Plan for vedlikehold og opprustning av videregående skoler i Hedmark Fylkestingssak 42/08 Tilstandsanalyser av fylkeskommunale bygninger Brann- og bygningstekniske avvik, vedlikeholdsetterslep Fylkestingssak 80/09 Plan for branntekniske tiltak 2010, brann- og bygningstekniske avvik og vedlikeholdsetterslep. Fylkestingssak 69/10 Bygningstekniske avvik og vedlikeholdsetterslep, Plan for branntekniske tiltak 2011 Fylkestingssak 92/11 Bygningstekniske avvik og vedlikeholdsetterslep, Plan for branntekniske tiltak 2012 Fylkestingsmelding 6/12 Bygningstekniske avvik og vedlikeholdsetterslep Vurderinger PLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE TILTAK 2014 Fylkesrådet ser det som svært viktig at fylkeskommunens bygningsmasse har et sikkerhetsnivå som det ikke skal kunne reises tvil om har den sikkerhetsstandard som dagens regler foreskriver. Konklusjon Fylkesrådet foreslår at plan for gjennomføring av brannforebyggende tiltak i 2014 gjennomføres iht. tabell 1.

27 Sak 245/13 S A K S U T R E D N I N G: PLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE TILTAK 2014 Utredning Eiers ansvar for branntekniske avvik I forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kreves det at eier av bygning kan dokumentere sikkerhetsnivået mht brannsikkerhet. Kravet er at eksisterende bygninger skal oppgraderes tilnærmet til sikkerhetsnivået som følger av gjeldende byggeforskrifter. Det er svært viktig at fylkeskommunens bygningsmasse har et sikkerhetsnivå som det ikke skal kunne reises tvil om har den sikkerhetsstandard som dagens regler foreskriver. Tilbakeblikk Etter vedtak i FT-sak 42/08, ble det bevilget 2,4 mill kr eks mva til brannforebyggende tiltak i 2009, deretter 4,0 mill kr eks mva årlig i økonomiplanen. I perioden er det gjennomført eller igangsatt brannforebyggende tiltak for til sammen 14,4 mill kr eks mva. Det ligger inne et investeringsbehov på 4,0 mill kr årlig i økonomiplanen for for videre utbedring. Det er per et kartlagt oppgraderingsbehov for brannforebyggende tiltak på 22,2 mill kr eks mva. Brannforebyggende tiltak 2013: Følgende tiltak er under utførelse innenfor en budsjettramme på 4,0 mill kr eks mva.: Virksomhet Bygg Tiltak 2013 Solør vgs avd. Våler Hovedbygg og administrasjons bygg Nytt brannalarmanlegg, samt div. branntekniske avvik ref. rapport brannteknisk tilstandsvurdering Norconsult 2010 og 2011 Øvrebyen vgs Hovedbygg Div. branntekniske avvik ref. rapport brannteknisk tilstandsvurdering Norconsult 2011 Skarnes vgs Hovedbygg Div. branntekniske avvik ref. rapport brannteknisk tilstandsvurdering Reinertsen 2008 Diverse mindre branntekniske tiltak ved ulike virksomheter. For ytterligere detaljer vises til Eiendom og Innkjøps årsrapporter. Investeringsbehov i økonomiplanperioden Etter kartlegginger de siste år foreligger det nå et registrert behov fordelt på branntekniske oppgraderinger (investeringer) på ca. 27,8 mill kroner inkl. mva (22,2 mill eks mva) pr , se vedlegg 1. Hvis en trekker ut årsbudsjettet for 2013 på brannforebyggende tiltak (disse ligger inne i listen ennå fordi de ikke er ferdigstilt pr. dags dato), samt tilstandene ved de virksomhetene som er vedtatt oppgradert i gjeldende økonomiplan : Ringsaker vgs og Elverum vgs, reduseres behovet til ca 6,4 mill kroner eks mva. Dette er fremstilt i tabellen under:

28 Sak 245/13 Innmeldte tilstander per i kr eks mva. Investeringsbehov Totalt registrert behov, ref. vedlegg Ringsaker vs Elverum vs Årsbudsjett, brannforebyggende tiltak Sum fradrag Sum gjenstående budsjettbehov Det antas at en årlig bevilgning på 4,0 mill kr eks mva i økonomiplan årene vil være tilstrekkelig til å løse de kartlagte branntekniske avvik/brannteknisk etterslep. Nye tilstander som oppstår etter 2015 foreslås løst over budsjett for ekstraordinært vedlikehold. Dette forutsetter et tilstrekkelig nivå for ekstraordinært vedlikehold. En del avvik vil fases ut ved rehabiliteringer og salg av bygningsmasse. Men det må forventes at det videre fremover jevnlig vil være behov for utskifting/oppgradering av slike anlegg, spesielt brannalarmanlegg og nødlysanlegg. Levetid for slike branntekniske anlegg er ca år. Det foreligger en del branntekniske avvik v/solør vgs., avd. Sønsterud og Flisa, Trysil vgs, og Skarnes vgs. Disse avvikene er anbefalt utbedret gjennom egne investeringsprosjekter. Dersom disse investeringsprosjektene ikke kommer til utførelse i gjeldende økonomiplanperiode, tas det forbehold om at budsjettet for brannforebyggende tiltak må videreføres i hele neste økonomiplan-periode. Plan for brannforebyggende tiltak i 2014: I tabellen under, tabell 1, følger forslag til gjennomføring av tiltak i Tabell 1 Virksomhet Bygg Tiltak 2014 Trysil vgs Hovedbygg Hele bevilgningen på 4,0 mill kr foreslås brukt på Trysil vgs. Det forutsettes at utbedringer tas samtidig med utbedringer av tekniske anlegg som er anbefalt utført i Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser det som svært viktig at fylkeskommunens bygningsmasse har et sikkerhetsnivå som det ikke skal kunne reises tvil om har den sikkerhetsstandard som dagens regler foreskriver. Fylkesrådet er også fornøyd med at en så langt ser at en vil ha fullført planen for utbedring av det branntekniske etterslepet/branntekniske avvik i løpet av gjeldende økonomiplanperiode. Fylkesrådet foreslår at plan for gjennomføring av brannforebyggende tiltak i 2014 gjennomføres i hht tabell 1.