Prinsipprogram for YS Vedtatt på ekstraordinær kongress
|
|
- Dagny Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prinsipprogram for YS Vedtatt på ekstraordinær kongress INNHOLD 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Utfordringer 5 4. Samfunnspolitikk Verdier Samfunnspolitiske prinsipper Enkeltmennesket: 7 Individet som arbeidstaker og familiemenneske Nasjonalt: Hva slags samfunn vil vi ha? Internasjonalt: Det nye Europa og globale utfordringer 9 Side 5. Inntekts- og arbeidsmarkedspolitikk Verdier Inntektspolitiske prinsipper Tariffpolitikk Verdiskaping, utdanning og kompetanse Organisasjonspolitikk Verdier Organisasjonspolitiske prinsipper 15
2 2
3 1. INNLEDNING Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) er en partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon. YS ble stiftet av frittstående fagforbund i erkjennelsen av at man oppnår større innflytelse på samfunnsutviklingen i fellesskap enn ved å stå alene. YS ble bygget på organisasjonspolitiske prinsipper som bl.a. at mesteparten av ressursene skal forvaltes nærmest mulig medlemmene i forbundene fremveksten av yrkesidentitet, fordi norske arbeidstakere tradisjonelt har identifisert seg lettest med mindre grupper i samme bransje eller sektor. Troen på at YS formål oppnås best ved gjensidige forpliktelser og ved samlet opptreden er et fundament for organisasjons- og arbeidsformen i YS. Utfordringene er å balansere overordnet politisk handlefrihet med politisk handlekraft for å møte de strukturendringer som finner sted i norsk samfunns- og arbeidsliv. Prinsipprogrammet danner det ideologiske og verdimessige grunnlaget for arbeidet til Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og medlemsorganisasjonene. Programmet angir YS verdier og visjoner, og utgjør en forpliktende plattform for arbeidet i kongressperioden. Det skal sees i sammenheng med vedtektene. 3
4 2. VISJON YS skal forene fellesskapets styrke og enkeltmenneskets behov. YS skal forbedre norsk samfunns- og arbeidsliv gjennom utvikling og nytenkning, mangfold og trygghet, for å skape et grunnlag for bedre livskvalitet for enkeltmennesket. YS bygger sitt arbeid på partipolitisk uavhengighet, demokratiske prinsipper, fellesskapets styrke og enkeltmenneskets verdi. YS-fellesskapet utgjør en forpliktende ramme for de veivalg og beslutninger de enkelte medlemsorganisasjoner tar, basert på solidaritet, toleranse, gjensidig respekt og samarbeid. YS vil gjennom kvalitet og profesjonalitet i sitt arbeid sikre at organisasjonen har de mest fornøyde medlemmer i norsk organisasjonsliv. 4
5 3. UTFORDRINGER Samfunnet endres stadig raskere både nasjonalt og internasjonalt. Omstilling er blitt normaltilstanden. Ny teknologi, internasjonalisering og liberalisering av økonomien kombinert med ubegrenset tilgang på informasjon og kunnskaper fremtvinger en kontinuerlig modernisering av produksjonsprosessene. Tradisjonelle arbeidsmetoder forsvinner og overtas av ny teknologi. Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende for arbeidsliv og samfunn. Det å kunne tilegne og nyttiggjøre seg informasjon blir fundamentalt såvel for enkeltmennesket som for virksomheter. Evne til omstilling blir en avgjørende faktor for virksomhetens overlevelsesevne, og arbeidstakerens kunnskap en vesentlig del av dens egenkapital. Arbeidsmarkedet internasjonaliseres i større grad. Konkurransen om den best kvalifiserte arbeidskraften vil i økende grad skje på det internasjonale arbeidsmarkedet og involvere både lønns- og arbeidsforhold, sosiale ordninger, skatte- og avgiftspolitikk og øvrige livsvilkår. Den europeiske integrasjon øker i omfang og tempo. Forhandlinger og reguleringer av forholdene på arbeidsmarkedet vil tvinge frem et behov for en annen og større samhandling mellom forbund og hovedorganisasjoner både på nasjonalt og europeisk nivå. Hyppige eierskifter, fusjoner, fisjoner og outsourcing preger utviklingen av næringslivet. I kombinasjon med økt internasjonalisering fører dette til en større distanse mellom arbeidstakerne og de strategiske beslutninger. Samtidig foregår det en økt desentralisering av beslutningsmyndighet. Dette vil stille både hovedorganisasjonen, medlemsforbundene og den enkelte tillitsvalgte overfor nye krav og utfordringer. Ny teknologi fører til at arbeidsoppgaver utføres på nye måter, og åpner for nye yrker og en annen organisering av arbeidet som i større grad kan tilpasses den enkeltes livssituasjon. Dette kan imidlertid føre til redusert bemanning, kompetansebrist, mer flytende grenser mellom arbeid og fritid og en fremmedgjøring i forhold til egen arbeidsplass og kolleger. Tjenester som organiseres og drives av det offentlige konkurranseutsettes og privatiseres i økende grad. Markedstilpasning, liberalisering og deregulering medfører at samfunnets styrings- og kontrollmuligheter svekkes, og kan føre til forskjellsbehandling og nedbygging av velferdssamfunnet. Et stadig høyere utdanningsnivå blant ungdom gjør at mange ikke kommer ut i arbeidslivet før de er nærmere 30 år gamle. Samtidig er antallet pensjonister voksende, bl.a. på grunn av lavere pensjoneringsalder og økt levetid. Dette gjør at det blir stadig færre yrkesaktive i forhold til de ikke-aktive, hvilket vil medføre utfordringer for de inntektsoverføringer som ligger til grunn for velferdssamfunnet. 5
6 Fellesskapsløsninger og kollektive arbeidsformer opptar i mindre grad nye deltakere på arbeidsmarkedet. I stedet søkes det etter individuelle løsninger tilpasset den enkeltes livssituasjon. Innarbeidede faglige rettigheter utsettes for et kontinuerlig og økende press fra samfunnet, arbeidsgivere, kapitalkrefter og enkeltindivider som ønsker større individuell tilpasning av arbeidslivets vilkår. Det norske samfunn blir i økende grad et samfunn av etnisk og kulturelt mangfold. Et godt samfunn er avhengig av integrering og nyttiggjøring av innvandrer-gruppenes mangfold og kompetanse. Ovenstående utfordringer vil påvirke organisasjonsmønsteret blant arbeidstakerne og gjør det nødvendig å styrke hovedorganisasjonen gjennom økt myndighet og ressurstilgang, og ved å etablere brede allianser nasjonalt og internasjonalt. 6
7 4. SAMFUNNSPOLITIKK 4.1 Verdier YS skal fremme et arbeidsliv og samfunn som sikrer trygghet og velferd for enkelt-mennesket i alle faser av livsløpet. YS vil ha et samfunn der folk tar vare på hverandre. Alle mennesker skal sikres like muligheter til å ta sine evner og anlegg i bruk. Arbeidstid og sosiale ordninger er tilrettelagt slik at begge kjønn kan kombinere arbeidsliv, omsorgsoppgaver og familieliv. I dette samfunnet har alle muligheter til en jevn tilknytning til arbeidslivet gjennom hele sin yrkesaktive periode. Dette er et demokratisk samfunn bygget på rettferdig fordeling, solidaritet og bred folkelig deltakelse. Arbeids- og samfunnslivet er tilrettelagt slik at det er plass til og bruk for alle, fordi alle mennesker er likeverdige uansett egenart. Arbeidslivet er tilrettelagt slik at de menneskelige ressursene ivaretas på beste måte. Arbeidstakerne opplever trygge ansettelsesforhold, et godt arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon. Produkter og produksjonsprosesser baseres på prinsippet om bærekraftig utvikling. Fagorganiserte viser solidaritet over landegrensene og bidrar til å skape utjevning, demokrati og bedre levekår. 4.2 Politiske prinsipper Enkeltmennesket YS vil ha et samfunn bygget på rettferdighet, fellesskap, likeverd og mangfold. Behovet for grunnleggende trygghet i alle livets situasjoner er et samfunnsansvar. Uavhengig av religion/livssyn, etnisk tilhørighet, kjønn, alder, seksuell orientering og eventuell funksjonshemming skal enkeltmennesket ha rett til utvikling og til et meningsfylt arbeid. YS setter menneskers livsvilkår foran økonomiske interesser. YS vil at alle får del i verdiskapningen i samfunnet. at alle skal bidra til fellesskapet gjennom miljøavgifter og skattlegging av kapital og arbeidskraft. at alle, uansett kjønn og arbeidstilknytning, skal ha forsvarlige og forutsigbare pensjons- og velferdsordninger. at folketrygden skal være bærebjelken i pensjonssystemet. at fagorganiserte viser solidaritet med grupper og enkeltmennesker som utsettes for sosial nød, diskriminering, intoleranse og trakassering. 7
8 at den enkelte skal ha rett til å påvirke sine egne arbeidsforhold. at arbeidslivet organiseres slik at forholdene blir lagt til rette for en meningsfylt fritid. at lønnstakere får praktiske og økonomiske muligheter til aktiv deltakelse i politisk arbeid på alle nivåer Nasjonalt Den norske velferdsstaten bygger på en grunnleggende ideologi om solidaritet og rettferdighet. YS vil verne om og videreutvikle velferdssamfunnet. Trygde- og velferdsordninger må være en individuell rettighet som bygger på fellesskapets finansiering. YS slutter seg til prinsippet om en bærekraftig utvikling, der naturens begrensninger setter rammene for vår utnyttelse av ressursene. Fagbevegelsen må være en pådriver for dette, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Barn har krav på gode, trygge og forutsigbare oppvekstvilkår. De eldre har krav på en trygg og verdig alderdom, der omsorgsordninger og boligtilbud setter brukeren i sentrum. Helse- og omsorgssektoren skal ha kapasitet til og være organisert slik at befolkningen får dekket sine behov, og uten at økonomiske ressurser skaper skiller mellom individer. Levende og sunne lokalsamfunn må skapes i nær dialog og samhandling mellom det offentlige og innbyggerne. Offentlig sektor må utvikle samspillet med innbyggerne, og sette brukeren av det offentliges tjenester i sentrum. Kulturaspektet skal inngå som en naturlig del av all samfunnsplanlegging og virksomhet. Kulturpolitikken må ta vare på vår historie og gi rom for nye kulturelle uttrykk, både fra ungdoms- og minoritetsmiljøer. En aktiv næringspolitikk rettet mot både produserende og tjenesteytende næringer er sammen med en moderne og velutviklet offentlig sektor nødvendige forutsetninger for full sysselsetting og opprettholdelse av bosettingsmønsteret. En sentral oppgave i næringspolitikken er å fremme verdiskapning, konkurranse-dyktighet og evne til omstilling, slik at lønnsomheten i næringslivet økes. En større andel av verdiskapningen skal komme lønnstakerne til gode. Konkurranseutsatte næringer må styrkes, slik at avhengigheten av oljeinntektene reduseres. Virksomheter som har gode og trygge arbeidsplasser og et arbeidsmiljø preget av kontinuerlig læring vil stå best rustet til å håndtere omstillinger. Å utvikle lærende organisasjoner er en av arbeidslivets viktigste utfordringer. 8
9 YS vil at menneskerettighetskonvensjonene inngår i det norske lovverket. at hensynet til det eksterne og interne miljøet skal utgjøre en integrert del av virksomhetenes drift. at miljøhensyn settes foran økonomiske hensyn. at ungdom gis muligheter til å delta i samfunnsdebatten og i faglige organisasjoner. at arbeidet for likestilling foregår innenfor alle områder i samfunnet. at det utvikles fleksible løsninger for kombinering av arbeids- og familieliv, slik at begge kjønn kan ha en jevn tilknytning til arbeidslivet gjennom hele sin yrkesaktive periode. at samfunns- og næringspolitikken ivaretar sysselsetting og jobbsikkerhet. at arbeidstakernes faglige rettigheter og innflytelse ivaretas i omstillings-prosessene. at offentlig sektor videreutvikles som en viktig produsent av velferdstjenester Internasjonalt Internasjonal politikk har betydelig innvirkning på utviklingen i det norske samfunnet og på arbeidstakernes rettigheter og vilkår. Globalisering, internasjonalisering av selskaper, markedsliberalisme og utviklingen av overnasjonale beslutningsnivåer kan hver for seg og samlet representere trusler mot etablerte faglige rettigheter og utviklingen av disse. Deltakelse i det internasjonale faglige samarbeidet er nødvendig for å kunne påvirke den globale utvikling og Norges forhold til Europa. Harmonisering av arbeidsvilkårene må tilrettelegges slik at de ansattes interesser ivaretas både nasjonalt og over landegrensene. Sammen med betydningen av å vise solidaritet med arbeidstakere i andre land, er et økt internasjonalt samarbeid nødvendig for å møte utfordringene over landegrensene. Miljøvern, fattigdomsbekjempelse, fred og nedrustning må finne løsninger gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. YS skal søke samarbeid med arbeidstakerorganisasjoner i andre land med mål å sikre at grunnleggende menneskerettigheter følges og utvikles samt samordne krav til sikkerhet og miljø. YS vil at det satses på internasjonalt samarbeid som et virkemiddel for å oppnå innflytelse. at norske bedrifter som driver handel med og etablerer virksomhet i utlandet respekterer menneskerettighetene og bidrar til en demokratisk utvikling. 9
10 10 bekjempe barnearbeid og slaveri. styrke den internasjonale fagbevegelse. bidra til å styrke fagbevegelsens rolle i utviklingsland gjennom hjelp til selvhjelpsprosjekter, skolering av tillitsvalgte, organisasjonsutvikling og økonomisk bistand. at internasjonalt avtaleverk sikrer arbeidstakere mot sosial dumping og at arbeidsstandarder må innarbeides i internasjonale handelsavtaler og regelverk. at medlemmene som konsumenter viser solidaritet med arbeidstakere som lever og arbeider under uakseptable vilkår. at utviklingen i Europa skjer som en demokratisk prosess bygget på samspillet mellom demokratiske stater og europeiske institusjoner.
11 5. INNTEKTS- OG ARBEIDSMARKEDSPOLITIKK 5.1 Verdier YS fremste mål er full sysselsetting og et meningsfylt arbeid for alle. YS tar derfor sterk avstand fra å bruke arbeidsledighet som et virkemiddel i den økonomiske politikken. Den totale verdiskapningen i samfunnet skapes i et samspill mellom mange faktorer. Arbeidstakerne skal ha sin rettmessige andel av denne verdiskapningen. Arbeidstakerne er den viktigste ressurs i arbeidslivet. Deres kunnskap og erfaringer må nyttes i beslutningsprosessene. YS bygger sin virksomhet på respekt for faglige rettigheter, sosiale avtaler og en bred oppslutning fra alle involverte parter. Et konstruktivt samspill mellom den økonomiske politikken og lønnsoppgjørene står sentralt i det inntektspolitiske samarbeidet. Frie forhandlinger, avtaler og lovgivning skal fortsatt legges til grunn for fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår. Krav og oppgjørsstrukturer skal reflektere medlems-massens behov. YS vil ha et arbeidsmarked uten diskriminering av noen. Arbeidslivet skal tilrettelegges slik at det er plass til og bruk for alle. Arbeidstakerne må gis både formelle og reelle muligheter til utvikling gjennom en rettferdig lønns- og personalpolitikk. Integrasjonen på globalt, europeisk og nordisk nivå, konsernfaglig samarbeid og utviklingen av den sosiale dialog medfører at forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår i økende grad skjer på tvers av sektorer og landegrenser. YS ser derfor nødvendigheten av samordning av de faglige interesser. YS må tillegges nødvendig myndighet og kompetanse for å kunne samordne medlemsorganisasjonenes tariffpolitiske arbeid, slik at de ansattes interesser ivaretas både nasjonalt og internasjonalt. 5.2 Inntektspolitiske prinsipper Tariffpolitikk Inntektsutviklingen og lønnstakernes andel av verdiskapningen må fordeles rettferdig på ulike yrkesgrupper og ulike inntektsnivåer. Utdanning, realkompetanse og ansvar skal være sentrale elementer i lønnsdannelsen. Det skal tas hensyn til belastning og risiko i yrkesutøvelsen, både på individ- og gruppenivå. Det må sikres likeverdig lønnsnivå for sammenlignbare kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper. 11
12 Det er oppnådd formell likestilling mellom kjønnene i Norge, men det er fremdeles langt igjen til reell likestilling. Dette synliggjøres bl.a. gjennom et sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked og utstrakt bruk av deltidsarbeid blant kvinner. Gjennom sine politiske prioriteringer må myndighetene legge til rette for at kvinner kan delta i arbeidslivet på lik linje med menn. I Norge er det i dag mangel på arbeidskraft innen mange yrker, og behovet vil ikke bli mindre i fremtiden. YS vil derfor åpne for arbeidsinnvandring også fra land utenfor EØS-området. Utenlandske arbeidstakere skal ansettes på de samme vilkår som alle andre yrkesaktive i landet. I tillegg må det satses betydelig på å utnytte og utvikle ressursene blant minoritetsgruppene som allerede bor i Norge. Et viktig fundament for det inntektspolitiske samarbeidet er en balansert fordeling mellom lønnsinntekter på den ene siden og kapital- og eierinntekter på den andre siden. I denne forbindelsen må også lik beskatning av arbeids- og kapitalinntekter inngå som et element i fordelingspolitikken. YS politiske organer skal vedta de overordnede rammer for inntekts- og tariffpolitikken og forestå samordning mellom tariffområder ved behov. YS vil: at retten til arbeid for alle sikres både formelt og reelt. at arbeidsmiljøloven i sin helhet skal gjelde for alle arbeidstakere. at arbeidstakere skal ha ansettelsestrygghet og et sterkt oppsigelsesvern. at arbeidstakerne sikres et godt arbeidsmiljø, både fysisk og organisatorisk. at rettigheter opparbeidet gjennom lover og avtaler videreutvikles til beste for arbeidstakerne. at arbeidstakere med innvandrerbakgrunn gis reelle muligheter til yrkesaktivitet og faglig utvikling. at det åpnes for arbeidsinnvandring også fra land utenfor EØSområdet. at sosial dumping hindres gjennom avtaleverket og ved internasjonale og nasjonale bestemmelser. at den enkelte arbeidstakers kunnskap og erfaring gis reell innvirkning på beslutningsprosessene gjennom medbestemmelsesordningene. at den enkelte skal ha rett til å påvirke egne arbeidsforhold. at kjønnsbetingede lønnsforskjeller avskaffes. at verdiskapningen blir rettferdig fordelt på ulike yrkesgrupper og ulike inntektsnivåer. at den nordiske modell for samhandling mellom partene i arbeidslivet og for velferdsordninger og rettigheter bevares. at det utvikles slagkraftige organisasjoner på europeisk plan som dialogpart overfor EU- organene. 12
13 at det utvikles en arbeidsrettslovgivning på europeisk plan som sikrer nødvendig sammenheng mellom forhandlinger og aksjonsrett på arbeidslivsområdet Verdiskaping, utdanning og kompetanse Utdanning og høy kompetanse er avgjørende for å opprettholde høy sysselsetting og verdiskaping i det norske samfunnet også i fremtiden årene har derfor vært utdanningsreformenes tiår. Norsk utdanning på alle nivåer har gjennomgått store endringer, og mye er lagt til rette for å møte utfordringene. YS har gjennom aktivt engasjement påvirket arbeidet med utdanningsreformene for å sikre at disse favner bredest mulig. YS vil fortsatt ta sin del av ansvaret for å sikre alle lik rett til utdanning og kompetanse av høy kvalitet. Det er spesielt viktig å tilstrebe at alle får tilgang til informasjonsteknologi, slik at det ikke skapes ytterligere skiller mellom grupper og individer. Gjennom samarbeid med myndigheter, institusjoner og andre aktører med samme mål vil YS påvirke utviklingen på alle nivåer fra grunnskole til høyere utdanning. Utdanningssystemet skal tilfredsstille både samfunnets krav til kompetanse og individets behov, og gi lovfestet rett og like muligheter til livslang læring for alle. Som et overordnet prinsipp er det viktig å se til at lovfestede rettigheter følges opp i praksis. YS vil at alle sikres lik rett og like muligheter til utdanning at retten og muligheten til utdanning og utdanningspermisjon for voksne blir reell at det etableres gode ordninger for finansiering av livsopphold ved utdanningspermisjon at arbeidsplassbasert etter- og videreutdanning blir en realitet at forskjellene mellom de med lite eller ingen utdanning og de som har utdanning utjevnes gjennom motivasjonsarbeid og kompetanseutviklingstiltak at det legges ekstra vekt på at unge og voksne med lærevansker får reelle muligheter til utdanning at arbeidet med realkompetansevurdering følges opp på en måte som ivaretar YS-medlemmenes behov 13
14 at ungdom tilbys utdanning (skole-/læreplass eller studier) knyttet til yrker og bransjer som samfunnet vil ha bruk for i fremtiden at kvaliteten på utdanning på alle nivåer tilfredsstiller nødvendige krav til fremtidig yrkesutøvelse at studiefinansieringen sikrer elevene og studentene gode levekår både under og etter studietiden at retten til gratis videregående opplæring følges opp i praksis at retten til et godt arbeidsmiljø for elever og studenter lovfestes, slik at arbeidsmiljølovens intensjoner også ivaretas i utdanningssituasjonene at nasjonale organisasjoner som jobber for elever og studenter sikres nødvendige ressurser til sitt arbeid at tillitsvalgte i YS-forbund skal være i stand til å gi medlemmer veiledning i forbindelse med kompetansereformen og utdanning. At fagbevegelsen fremstår som en viktig og helhetlig premissleverandør på alle nivåer og arenaer der utdanningspolitiske spørsmål drøftes at samarbeidet med elev- og studentorganisasjonene videreutvikles og styrkes 14
15 6. ORGANISASJONSPOLITIKK 6.1 Verdier YS er en offensiv, sentral og innflytelsesrik premissleverandør i utviklingen av norsk arbeids- og samfunnsliv. Som politisk aktør, men likevel partipolitisk uavhengig, finner YS løsninger og allianser på et bredt grunnlag for å ivareta medlemmenes interesser. YS viser styrke og handlekraft i forholdet til myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og andre aktører. YS tar medansvar for å skape trygghet, utvikling og verdiskapning i arbeidsliv og samfunn, og for at sosial velferd, livskvalitet, økonomisk politikk, sysselsetting og miljø forenes i en praktisk og helhetlig politikk. YS er en organisasjon som fremmer nytenkning, påvirker samfunnsutviklingen aktivt og omstiller seg for å kunne møte de utfordringer og krav som menneskene stilles overfor. YS kjennetegnes ved kort vei mellom medlemmer og sentrale organisasjonsledd, stor medlemsinnflytelse og høyt servicenivå. YS bygger sin virksomhet på partipolitisk uavhengighet, demokratiske prinsipper, fellesskapets styrke og enkeltmenneskers verdi. Respekt, toleranse og solidaritet overfor fellesskapet er grunnleggende for alt fagforeningsarbeid. YS viser solidaritet med grupper og enkeltmennesker som utsettes for diskriminering, intoleranse og trakassering, spesielt når dette skjer med utgangspunkt i deres etniske opprinnelse, religion/livssyn, seksuelle orientering eller funksjonshemming. Diskriminering skal ikke forekomme i YS. Personer som offentlig gir uttrykk for diskriminerende eller nazistiske/rasistiske holdninger har ingen plass i organisasjonen. 6.2 Organisasjonspolitiske prinsipper YS skal være en sterk hovedorganisasjon på vegne av sterke medlemsforbund, og et redskap for å ivareta fellesskapets interesser. YS består av selvstendige medlems-foreninger, og har bransjer, yrker, utdanningsgrupper og profesjoner i sentrum. YS skal være fremtidsrettet, med et godt organisasjonstilbud i privat og offentlig sektor. I rekrutteringsarbeidet skal hovedmålgruppen være uorganiserte arbeidstakere, med spesiell vekt på yrker, bransjer og virksomheter der organisasjonsgraden er lav. YS verdigrunnlag innebærer at avgjørelser skal treffes så nær medlemmene som mulig. Medlemsorganisasjonenes selvråderett er på dette grunnlag en viktig forutsetning. Endringstakten i samfunnet, behovet for raske reaksjoner og den internasjonale utvikling betinger imidlertid at YS må opptre som en sterk aktør på den politiske arena. Selvråderetten må derfor ikke gå på bekostning av 15
16 fellesskapets interesser. Disse interesser skal ligge til grunn for de beslutninger den enkelte organisasjon tar. YS skal til enhver tid ha et beslutnings-, service- og saksbehandlingsapparat som er i stand til å ivareta medlemsorganisasjonenes interesser, og som kan fremstå med styrke overfor myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og andre samfunnsaktører. De økonomiske og menneskelige ressursene skal ivareta medlemmenes, de tillitsvalgtes og forbundenes behov, og være hensiktsmessig organisert i forhold til strukturendringene i arbeidslivet. YS skal ha et effektivt sekretariat der kompetansen gjenspeiler organisasjonens politiske prioriteringer. Opplæring og kompetanse-utvikling av tillitsvalgte og ansatte skal gis høy prioritet. YS skal ha en kultur som bygger på de idealer YS selv kjemper for, som likeverd, likestilling, medvirkning, trygghet, arbeidsglede og vilje og evne til endring. YS skal også arbeide aktivt for å få flere kvinner med i ledende posisjoner i organisasjons-arbeid. Ved oppnevning av interne råd og utvalg skal det legges vekt på at begge kjønn er representert på en tilfredsstillende måte. YS skal, som en dynamisk og levende organisasjon, kontinuerlig arbeide med utvikling av organisasjonen og dens arbeidsform. Disse prosessene skal skje etter følgende prinsipper: YS skal markedsføre seg effektivt gjennom en sterk YS-identitet både eksternt, dvs. overfor samfunnet, og internt i organisasjonen. YS-identiteten skal også synliggjøres av det enkelte forbund. YS-forbundene profilerer fellesinteressene gjennom et forpliktende samarbeid på både sentralt og lokalt nivå. YS tilbud til medlemmene skal være attraktivt i et moderne arbeidsmarked, og i harmoni med organisasjonens grunnprinsipper. YS skal føre en politikk som identifiseres på tvers av yrkeslivet og blant ungdom. YS og forbundene er åpne for samarbeid med andre organisasjoner når dette er hensiktsmessig og samlet sett styrker fellesskapets interesser. YS skal legge til rette for tilslutning av nye grupper og forbund slik at de finner sin plass, enten som nye eller innenfor eksisterende organisasjoner. YS organisasjonsutvikling skal preges av et høyt beredskapsnivå i forhold til endringene i samfunns- og arbeidsliv. 16
KFOs prinsipprogram. Kontakt KFO. Prinsipprogram Vedtatt av KFOs representantskap juni 2005
Kontakt KFO KFO resurssenter Brugata 19, Postboks 9202, 0134 Oslo Tlf: 21 01 36 00. Faks: 21 01 36 50 E-post: kfo-post@kfo.no Internett: www.kfo.no Region 1 Nordland, Troms og Finnmark KFOs servicesenter
DetaljerYS' kongressen 31. oktober 2018
YS' kongressen 31. oktober 2018 Saksliste Åpning ved YS-leder Sak 03/18 Sak 04/18 Sak 05/18 Konstituering Vedtektsendringer Innkomne saker YS' utviklingsstrategi for perioden 2018-2022 Sak 06/18 YS' prinsipprogram
DetaljerTariffpolitisk plattform for Parat i staten
Tariffpolitisk plattform for Parat i staten Parat er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon, som gjennom YS-stat vil arbeide for å styrke og bedre lønns- og arbeidsvilkårene for ansatte i
DetaljerNITO Teknologenes valg. Respekt og likeverd Faglig integritet Samfunnsansvar Rå Skapende Synlig
1 Innledning NITO bygger på aktive medlemmer som tar ansvar for egen og organisasjonens utvikling. I fellesskapet NITO tilbyr, er det store muligheter for medlemmene å påvirke egen arbeidssituasjon, egne
DetaljerDelta din partner i arbeidslivet Prinsipprogram
Delta din partner i arbeidslivet Prinsipprogram 2017 2020 Prinsipprogram for Delta 2017-2020 1 Visjon «Delta skaper balanse i arbeidslivet!» 2 Prinsipprogram for Delta 2017-2020 Prinsipprogram for Delta
DetaljerTeknas politikkdokument om arbeidsliv
Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 08/10
Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerLandsmøtet Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet utkast
Landsmøtet 2009 Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet utkast 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen
Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerJanuar 2016. Handlingsprogram og strategisk program
Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:
DetaljerPrinsipprogram. Behandling
Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerVerdier og politikker
Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.
DetaljerTeknas politikkdokument om arbeidsliv VEDTATT AV HOVEDSTYRET 15. MAI Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening
Teknas politikkdokument om arbeidsliv VEDTATT AV HOVEDSTYRET 15. MAI 2017 Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Hovedstyremøte 15. mai 2017 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Organisasjonsretten
DetaljerGJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE
GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.
DetaljerPlan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune
Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge
DetaljerLØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015
LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken
DetaljerTANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK
Deanu gielda - Tana kommune TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK Et solidarisk fellesskap av frie, selvstendige mennesker der rettferdighet, trygghet og likeverd er bærende prinsipper. ARBEIDSGIVERPOLITISK
DetaljerStrategisk plan 2013-2015
Strategisk plan 2013-2015 1 Målstruktur for Tannhelsesekretærenes Forbund ThsF 2 Generelt Det strategiske arbeidet i ThsF skal ta utgangspunkt i målstrukturen (se over) som viser sammenhengen mellom visjon,
DetaljerSteinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk
2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører
DetaljerARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM. Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012
ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012 INNLEDNING Velferdsstaten i et nordisk perspektiv er valgt som tema for det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2012. De
DetaljerPOLITISK PROGRAM
POLITISK PROGRAM 2016 2019 ANSATTE Arbeidslivet Endringer Menneskene er den viktigste ressursen i næringslivet. Ansatte i finansnæringen opplever stadig raskere endringstakt. Endringene er et resultat
DetaljerVedta Norsk studentorganisasjons (NSO) prinsipprogram for perioden
Landsmøtet Sakspapir Møtedato 21.04.2016-24.04.2016 Ansvarlig Prinsipprogramkomiteen Saksnummer LM6 05.02-16 Gjelder Prinsipprogram 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til prinsipprogram for 2016-2019 3 PRINSIPPROGRAM
DetaljerFAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE
FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske
DetaljerPresentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015
Presentasjon av KIA Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Torger Kyrrestad Strøm. Leder av Econa Troms og Finnmark, styremedlem KIA, Tillitsvalgt Tromsø kommune 1 Beslutningsstruktur Lokalavde linger
DetaljerHandlingsplan Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211
Handlingsplan 2017 Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211 Vedtatt på årsmøtet den 25. januar 2017 Innledning Fagforeningens handlingsplan er årsmøtets oppdrag til fagforeningsstyret for kommende periode.
DetaljerPrioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014
Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Teknas interesseforening ved skoleverket har som formål å ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår
DetaljerKrav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00
Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel
DetaljerARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012
ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,
DetaljerSammen for kvalitet. MIO tar ansatte på alvor
Sammen for kvalitet Sammen for kvalitet Fagforbundet setter søkelyset på kvalitet på offentlige tjenester. Forbundet ønsker å vise i praktisk arbeid og med gode eksempler at medlemmene gjør en viktig
DetaljerKONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER
PEFOS 19. ORDINÆRE KONGRESS INNKOMNE SAKER PRINSIPPROGRAM 2015-2019 Personellforbundets overordnede visjon er: ALLTID TILFREDSE MEDLEMMER 1.INNLEDNING Personellforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon
DetaljerHOVEDAVTALEREVISJONEN
VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2010 K S SISTE KRAV/TILBUD I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2010 Ny og/eller endret tekst er merket med kursiv (endringer siden KS krav/tilbud 2 er merket
DetaljerArbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009
Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,
DetaljerDen norske arbeidslivsmodellen
Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd
DetaljerOM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren
OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er
Detaljer11Jeg i arbeidslivet
11Jeg i arbeidslivet Arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet er stadig i utvikling. En kan forvente å måtte skifte yrke flere ganger i løpet av en arbeidskarriere. Arbeidsmarkedet blir mer internasjonalt. Flest
DetaljerARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune
ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
DetaljerAvdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan
Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...
DetaljerRETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID
SAK 6 RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID FORSLAG TIL VEDTAK: Årsmøtet 2014 vedtar nevnte retningslinjer for lokallagsstyrets arbeid i kommende periode. Årsmøtet er den øverste myndigheten i lokallaget.
Detaljererpolitikk Arbeidsgiv
Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal
DetaljerNæringspolitikk i nordisk sammenheng
Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,
DetaljerARBEIDERPARTIETS ORGANISASJONSUTVALG Arbeiderpartiet - et bredt folkeparti
ARBEIDERPARTIETS ORGANISASJONSUTVALG Arbeiderpartiet - et bredt folkeparti 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45
Detaljer10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk
FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember
DetaljerNTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T
NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk
DetaljerARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE
ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE 1 STRATEGI Ordet strategi er gresk og kommer fra ordet «strategia» som har betydningen «hærføring». En strategi henleder til en organisasjons langsiktige planlegging
DetaljerKompetansepolitikk noe for alle, alltid Kompetensförsörjningsdagarna 5 desember 2018
Kompetansepolitikk noe for alle, alltid Kompetensförsörjningsdagarna 5 desember 2018 Margrethe Marstrøm Svensrud margrethe.svensrud@kompetansenorge.no Kompetansepolitikk Utvikling, mobilisering og anvendelse
DetaljerParats handlingsplan 2007
Parats handlingsplan 2007 Parats handlingsplan bygger på Parats politiske plattform og skal synliggjøre Parats satsningsområder i 2007. Denne politiske plattformen beskriver hva Parat står for, hva slags
DetaljerNITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015
NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015 NITO har i flere år utarbeidet lønnspolitiske dokumenter for hvert av de mest sentrale avtaleområdene der NITO har opprettet egne forhandlingsutvalg
DetaljerUtdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon
Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter
DetaljerMedbestemmelse og samarbeid i arbeidslivet. NTL konferansen 2014 Randi Stensaker LO Stat
Medbestemmelse og samarbeid i arbeidslivet NTL konferansen 2014 Randi Stensaker LO Stat Disposisjon Den norske modellen Historisk tilbakeblikk Aktivt og passivt inntektspolitisk samarbeid Former for medbestemmelse
DetaljerIntensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009
Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for
DetaljerARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER
ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM 2012 2020 VISJON: Grønne Lier Arbeidsgiverpolitisk plattform 2012-2020 Side 1 Kommunens overordnede målsetting: En åpen, verdidrevet
DetaljerKommunikasjonsstrategi for Fagforbundet
Kommunikasjonsstrategi for Fagforbundet 2018 2019 Kommunikasjonsstrategi for Fagforbundet 2018 2019 Hovedmål Fagforbundet skal prege samfunnsdebatten, sette sine prioriterte saker på dagsorden og være
DetaljerECONA og Akademikerne organisasjonsstruktur, lønnspolitikk, arbeidslivspolitikk mv. De tillitsvalgtes plass i organisasjonen. Adm.dir.
ECONA og Akademikerne organisasjonsstruktur, lønnspolitikk, arbeidslivspolitikk mv. De tillitsvalgtes plass i organisasjonen Adm.dir. Tom Bolstad 1 Enkelt organisasjonskart 2 Econas administrasjon 3 Dilemma
DetaljerSak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019
Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller
DetaljerArbeidsgiverpolitikk
Arbeidsgiverpolitikk 2016 2019 Alle foto: Pixabay/CC-0 Hva er arbeidsgiverpolitikk? Arbeidsgiverpolitikken består av de handlinger, holdninger, verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor
DetaljerFrivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor
Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar
DetaljerRENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12.
RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2012-2015 Vedtatt i kommunestyret 03.05.sak 17/12. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 LOVBESTEMMELSE 3 - Lov om likestilling mellom kjønnene - Kommuneloven - Arbeidsmiljøloven
DetaljerPROSJEKTPORTEFØLJE 2019
PROSJEKTPORTEFØLJE 2019 LS INFO 8/2019 LIKESTILLINGSSENTERET Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansesenter med likestilling som fagområde. Vår visjon er like muligheter for alle, og vår målsetting
DetaljerNYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk
NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL 2018-2022 Arbeidsgiver- politikk VEDTATT AV KOMMUNESTYRET JUNI 2018 Sammen skaper vi vekst Ringerike kommune er samfunnsbygger, tjenesteleverandør og arbeidsgiver. Kommunestyret
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerHandlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081
Handlingsplan 2017 Fagforbundet Helse Bergen avd 081 Vedtatt på årsmøtet den 26.01.2017 Innledning Fagforeningens handlingsplan er årsmøtets oppdrag til fagforeningsstyret for kommende periode. Handlingsplanen
DetaljerEconas arbeidslivspolitiske dokument
Econas arbeidslivspolitiske dokument Econa er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag, og vi arbeider blant annet for å: - Sikre
DetaljerStrategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen
Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...
DetaljerKommunens administrative styringsmodell
Kommunens administrative styringsmodell Direktør Olve Molvik SAMMEN FOR EN LEVENDE BY er til stede - vil gå foran - skaper framtiden Sammen for en levende by Er til stede vil gå foran skaper framtiden
DetaljerUnios politiske prioriteringer
Unios politiske prioriteringer 2012 14 1 Innhold Unios politiske prioriteringer for 2012 14 er delt inn i fem hovedsatsningsområder. Under hvert av områdene vil du finne en rekke kulepunkter, som er de
DetaljerINNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014
INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 Innledning YS anser at det er rom for reallønnsøkning i 2012. Norsk økonomi går fremdeles godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker. Konkurranseutsatt
DetaljerOrganisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:
Sak 9 Innkomne forslag A Økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps arbeid Hvem er Norsk Folkehjelp? Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp er en partipolitisk
DetaljerApril 2011. for leverandører Etiske retningslinjer
April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet
DetaljerArbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer
Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft
Detaljer1. Arbeid til alle. Mange arbeidstakere jobber ufrivillig deltid. Dette er til hinder for likelønn og for en lønn å leve av.
Bruk stemmeretten! LOs medlemsdebatt «Et godt arbeidsliv» ble gjennomført i perioden september 2008 til april 2009. Alle LOs medlemmer ble invitert til å delta. Over 26 000 medlemmer sendte inn 63 000
DetaljerI. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.
Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen
DetaljerValget 2015 er et retningsvalg
Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet
DetaljerDigitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter
Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer
DetaljerStrategisk plan TYDELIG MODIG STOLT
Strategisk plan 2016 2020 TYDELIG MODIG STOLT 1 NSFs visjon Det naturlige valg for sykepleiere, sykepleierstudenter og jordmødre til beste for pasienten. NSFs formål NSFs formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk,
DetaljerOrganisasjonens verdier skal sammen med visjonen og hovedmålene være førende for våre prioriteringer, beslutninger og våre handlinger.
Visjon, verdier og hovedmål 2017-2019 Hovedlandsmøtet 2016 vedtok visjon, hovedmål og verdier for perioden 2017-2019. Hovedmålene er forankret i NFFs formål, disse er nedfelt i NFFs lover, paragraf 2.
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet
DetaljerOrganisatorisk handlingsplan Innlandet. Arbeiderparti 2019
Organisatorisk handlingsplan Innlandet Arbeiderparti 2019 Innledning Handlingsplanen gjelder for perioden fra 1. april 2019 og ut året. Innen utgangen av 2019 skal ny handlingsplan for perioden 1. januar
DetaljerArbeidstilsynets målbilde 2025
Innholdsfortegnelse 3 Innledning 4 samfunnsoppdrag 5 Utfordringer i arbeidslivet 6 visjon og målbilde for 2025 1 Innledning I utvikling av ny strategi for Arbeidstilsynet for perioden 2017-2019, ble det
Detaljer2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.
Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes
DetaljerHandlingsplan Fagforbundet Bodø avd Behandles på årsmøtet den
Handlingsplan 2019 Fagforbundet Bodø avd. 131 Behandles på årsmøtet den 23.01.19 Innhold 1 Fagforeningens utfordringer på kort og lang sikt... 2 1.1. Utfordringer overfor arbeidsgivere... 2 1.2. Yrkesfaglige
DetaljerStrategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.
Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder
DetaljerFarmasiforbundet Strategiplan
Farmasiforbundet Strategiplan 2016 2018 1 Innhold: Innhold:...2 DEL I...3 Visjon, faglig- og politisk profil og strategiske mål...3 1. Rekruttering og kompetanseutvikling...3 2. Evne til påvirkning/premissleverandør...4
DetaljerPrinsipprogram. Kvinners livsvilkår
Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerDen faglige og politiske situasjonen
dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013
DetaljerLOs utdanningspolitiske program for kongressperioden
LOs utdanningspolitiske program for kongressperioden 2017-2021 2 Å lære Hvordan vi organiserer læring og kompetanseutvikling er nøkkelmekanismer i samfunnet. Det dreier seg om skole og andre utdanningsinstitusjoner,
DetaljerPrinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund
1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og
DetaljerORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN
ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN Kapittel 1: Om organisasjonen LFB har ulike roller å fylle som organisasjon. Vi skal være et godt tilbud til våre medlemmer. LFB som medlemsorganisasjon
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerFusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?
Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Seminar FBF/FAP 12. desember 2008 Personalbehandling i forhold til endringsprosesser Vilkår for den enkeltes engasjement og deltakelse i endringsprosesser
Detaljer- LØNNSPOLITISK PLAN -
RØDØY KOMMUNE - LØNNSPOLITISK PLAN - Vedtatt i Rødøy kommunestyre 10.12.08, sak 089/2008 Revidert: - k-sak 74/2009, 16.12.2009 - k-sak 35/2014, 17.06.2014 1 INNLEDNING Lønnspolitiske retningslinjer er
DetaljerMEDLEMSRAPPORTERING FOR <MEDLEMSNAVN>
MEDLEMSRAPPORTERING FOR YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund For 2012 En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Til lesere av rapporten En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet.
DetaljerRegjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk
Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Lerchendalkonferansen 14. januar 2004 Et godt norsk utgangspunkt Høyt
Detaljer