Viltets vei fra skog til middagsbord

Transkript

1 Prosjekt Viltkjøtt Viltets vei fra skog til middagsbord Ole Erik Elsrud 3. november 2016

2 Bakgrunn Mottaksstopp i 2010 hos enkelte viltmottak Vanskelig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet innen kommersiell bearbeiding og omsetning av viltkjøtt (spesielt elg). Mange ledd og lite blir igjen til jeger/grunneier. Forprosjekt for å samle og systematisere kunnskap om verdikjeden. (NORSKOG og Norges Skogeierforbund med støttet fra LMD og Skogtiltaksfondet.) Oppfølgingsprosjekt som så på direktesalg, markedsføring og organisering. (Støttet av LMD og skogtiltaksfondet) Feltkontrollørordningen gir nye muligheter

3 Ressursomfanget Årlig utbytte av viltkjøtt Ca tonn tamreinkjøtt tonn elgkjøtt Importkvotene for viltkjøtt 40 tonn hjort tonn hjortekjøtt 140 tonn elg 400 tonn rådyrkjøtt 120 tonn annet vilt (Mye av dette er stykningsdeler) 200 tonn villreinkjøtt Innenlands hjorteoppdrett (hjort og dåhjort) er i en oppbygningsfase, og årlig slakteuttak overstiger neppe 80 tonn. Kommersialisering Villrein (bæres ofte ut i ryggsekk) Rådyr (god pris på hele skrotter) Elg og hjort er hovedressursen som egner seg til videreforedling

4 Omsetningen i dag Vilt hjortekjøtt 3%omsettes i dagligvarebutikker 12% leveres HORECA 85% konsumeres/omsettes av jeger (NILF 2005) For norsk elgkjøtt er situasjonen antakelig noenlunde lik

5 Potensial Matprats potensialanalyse på rein og tamkjøtt. (Elg er nok mye likt rein). 44% ønsker å spise mer reinsdyrkjøtt 3% ønsker å spise mindre Positive drivere Smaken Det er sundt Kos/hygge Lokalmat med den rette «historien» har ca. 20% høyer pris, men betalingsvilligheten er tilstede. (Hotell)

6 Prosjekt Viltkjøtt del

7 Produktstrømmen for Viltkjøtt Felt vilt Feltkontroll med egenerklæring Veterinær på godkjent kontrollsted Evt. Feltkontrollert m/ egenerklæring (gir mat mva) Viltmottak, viltbehandling s-anlegg og slakteri Dagligvar e, hotell, restaurant, catering Grossist Forbruker/ marked Jeger/ Grunneier og direkte salg (ca 85%)

8 Hovedaktørene i verdikjeden for viltkjøtt Jeger/ Grunneier Videreforedling Viltbehandlingsanlegg e.l. Markedet (Dagligvare/HORECA) Ressursen elg Kjøttkontroll Forbruker

9 Tiltak Jeger / Grunneier Vilthåndtering Øke kunnskapen om førstehåndtering av felt vilt blant råvareprodusentene og viltbehandlingsanlegg Utvidet jakttid Det bør vurderes å utvide jakttiden på elg for å forlenge sesongen og markedet for elg

10 Tiltak Jeger / Grunneier Organisering av jakta Det bør vurderes alternativ organisering av elgjakta og utnyttelse av kjøttressursen ved i større grad å skille mellom kjøtt og opplevelse Selge elgjakt til Kilopris/fastpris Grunneier med jaktrett Selge elgjakt som opplevelse Uten kjøtt Kjøtt til mottak Selge opplevelse i flere og kortere perioder Skjæres ned av slakter og grunneier står for salget selv Mer attraktivt og mindre forpliktelser men krever opprydningsteam

11 Tiltak Videreforedling Organisering av råvareleverandørene Bedre organisering av råvareprodusentene inn mot viltbehandlingsanlegg for å sikre god kvalitet på kjøttet, tilstrekkelig volum og forutsigbarhet i leveranser Avtaler og forpliktelser Etablering av gode avtaler mellom råvareprodusenter/grunneiere/jegere og viltbehandlingsanlegg

12 Tiltak Videreforedling Organisering av omsetningsleddet, tilgjengelighet og forutsigbarhet Etablering av flere viltmottak for å korte ned avstanden mellom råvareprodusentene, viltmottak og viltbehandlingsanlegg Produktutvikling Behov for å finne løsninger som gir en bedre utnyttelse og bearbeiding av hele dyret for å øke lønnsomheten og omsetningen

13 Tiltak Markedet Profilering og felles tiltak på markedsføring Bruke opplysningskontoret for kjøtt til markedsføring av elgprodukter og menyer gjennom etablering av en egen omsetningsavgift eller lignende for felt vilt Sikre at markedsføring og kampanjer for elg koordineres med øvrige aktører i verdikjeden for å sikre forutsigbarhet og tilgjengelighet

14 Nasjonal strategi Det bør vurderes å iverksette en nasjonal strategi og handlingsplan for norsk viltkjøtt og som en integrert del av satsingen på Norge som matnasjon En slik strategi må særlig ha fokus på: Markedsføring Tilgjengeliggjøring gjennom effektive omsetningskanaler Økt stabilitet og forutsigbarhet i leveranser At produktets form og innpakning framstår som attraktiv for kunden Rettighetshaver og jegerens rolle i forhold til organisering, logistikk, volum og kvalitet på råvaren

15 Prosjekt Viltkjøtt del 2 Videreføring av Viltkjøtt del 1 Fokus på hvordan tilbudssiden på eiendomsnivå kan øke verdiskapingen fra viltressursene ved direktesalg

16 Produktstrømmen for Viltkjøtt Felt vilt Feltkontroll med egenerklæring Veterinær på godkjent kontrollsted Evt. Feltkontrollert m/ egenerklæring Viltmottak, viltbehandling s-anlegg og slakteri Dagligvar e, hotell, restaurant, catering Grossist Forbruker/ marked Jeger/ Grunneier og direkte salg (ca 85%)

17 Felkontrolløren åpnet nye muligheter Mål: Økt bevissthet og sikre god kvalitet på kjøttet Godkjent kjøtt sidestilles med mattilsynets kvadratiske stempel Kontrollert og godkjent kjøtt får status som næringsmiddel og kan selges med matmoms (15%)

18 Omsetning og kontrollkrav Omsetning Kjøtt til viltbehandlingsanlegg Kjøtt til lokal detaljist som leverer direkte til sluttbruker Kjøtt planmessig omsatt til sluttforbruker Kjøtt tilfeldig og direkte omsatt til sluttforbruker Kontrollkrav Krav om Mattilsynets godkjenning, gjerne etter erklæring fra feltkontrollør Krav om Mattilsynets godkjenning, eller erklæring fra feltkontrollør Krav om Mattilsynets godkjenning, eller erklæring fra feltkontrollør Ikke krav om kontroll, men større deler bør leveres med erklæring fra feltkontrollør Sluttforbruker kan bringe slakt eller grovparterte deler av slakt til lokal detaljist for oppdeling og bearbeidelse før tilbakelevering. Dette krever at slaktet er kontrollert og at erklæringen henger ved den intakte slaktdelen. Kilde: Bransjestandard for feltkontroll av hjortevilt

19 Salg av videreforedlet kjøtt Salg av videreforedlet kjøtt krever godkjenning eller registrering som småskala foredlingsbedrift. Videreforedling omfatter også all oppdeling utover grovpartering i 8 stykningsdeler

20 Krav til godkjenning eller registrering av virksomhet Godkjenning (mattilsynet): Salg til andre enn direkte til sluttforbruker Registrering: Salg direkte til sluttforbruker Mattilsynet kan føre tilsyn Ingen mengde begrensning Kan leie inn nedskjæring Ingen krav til registrering: Ved salg av hele/halve dyr i inntil 8 deler Kjøper kan da leie inn nedskjæringshjelp på egen hånd

21 Organisering På tvers av verdi kjeden Mellom jaktlag På langs av verdikjeden Mellom jeger og «slakter» Behov for kursing/veiledning for de som ønsker å etablere småskala foredlingsbedrift Forenkling og økt kompetanse reduserer behovet for å tøye regelverket

22 Prising Prising etter slaktevekt i hele/halve dyr er ofte fortrukket fra jegersiden. Prising etter kjøttvekt i mindre kvanta treffer et større marked Påslag for å dekke beinandel ved kjøttvektpris 66% påslag for kalv (40% ben/svinn) 43% påslag for voksent dyr (30% ben/svinn) I tillegg til økt arbeidsmengde Fordelaktig om deler av slaktet skal benyttes selv, om man har ledig kapasitet eller treg omsetning

23 Salgskanaler Direktesalg til sluttforbruker Gjensalg dominerer Jungeltelegrafen og lokalavisa Lav interesse for å kjøpe via internett Tillit til selger er viktig Større behov for en informasjonsportal enn for en salgsportal og etablert

24 Markedsføring Generell markedsføring Ga gode resultater i 2010 Situasjonen er snudd for viltforedlingsanleggene Fra overskudd til underskudd av råvarer Interesse fra Viltforedlingsanleggene til å bli med på fellessatsing om situasjonene skulle snu Spleiselag foredling og sentrale viltfondsmidler er aktuelt

25 Veien videre Behov for kursing/veiledning for de som ønsker å etablere småskala foredlingsbedrift (Skogkurs) Samles om et større felles informasjonsprosjekt/opplysningskontor for viltkjøtt med fokus på vilt (NJFF)

26 Takk for oppmerksomheten

27 Om NORSKOG Medlemsorg. og konsulentselskap Næringspolitikk sentralt Økt aktivitet et mål Allsidig verdiskapning og flere ben å stå på Nærhet til brukerne