Etablering av et fakultet for kunst, musikk og design ved UiB fase III

Transkript

1 Etablering av et fakultet for kunst, musikk og design ved UiB fase III Innkalling til møte i styringsgruppen Tirsdag 25. oktober kl , Møterom 2, Muséplassen 1 Sak 18/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Sak 19/16 Referat fra møte 4. oktober Referatet er vedlagt. Det ble gjort to justeringer etter at merknadsfristen var gått ut. Sak 20/16 Status fremdriftsplan Orientering i møtet ved Kari Fuglseth. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Sak 21/16 Navn på det nye fakultetets institutter Saksnotat vedlagt. Forslag til vedtak: Styringsgruppen anbefaler at de tre instituttene ved det nye fakultetet får følgende navn: - Institutt for kunst - Institutt for design - Griegakademiet - Institutt for musikk. Sak 22/16 Organisering av administrative og tekniske tjenester for det nye fakultetet Saksnotat vedlagt. Forslag til vedtak utformes i møtet.

2 Sak 23/16 Gjennomgang av universitetsstyrets vedtak om budsjett for 2017 Orientering fra prosjektgruppen v/steinar Vestad. (Kan leses på: ) Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Sak 24/16 Forslag til budsjett for bevilgning fra Kunnskapsdepartementet til etablering av det nye fakultetet Saksnotat vedlagt. Forslag til vedtak: Styringsgruppen vedtar forslag til budsjett for bevilgning fra KD i tråd med tilrådingen i saken. Sak 25/16 Arbeidsmiljø og HMS- arbeid Orientering etter møte med verneombudene Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Sak 26/16 Eventuelt

3 Etablering av et fakultet for kunst, musikk og design ved UiB fase III Referat fra møte i styringsgruppen Tirsdag 4. oktober kl , KHiB, Møterommet, Strømgaten 1 Til stede: Gerd Tinglum/KHiB (leder), Cecilie Ohm/KHiB, Tore Tungodden/UiB, Frode Thorsen/UiB, Sol Sneltvedt/Forskerforbundet, Toril Ivarsøy/ Forskerforbundet, Jørgen Melve/NTL, Randi Heimvik/Parat, Siv Lise Bedringaas/Akademikerne, Kari Fuglseth/Prosjektgruppen, Lars Helge Nilsen/sekretær. I tillegg møtte Even Berge/UiB (sak 10), Kathrine Brosvik Thorsen/UiB (sak 11), Steinar Vestad/UiB (sak 12), Henrik Tøndel/UiB (sak 13) og Arne Ramslien/UiB (sak 15). Sak 09/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Det var ingen merknader til innkalling og dagsorden. Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Sak 10/16 Bygg samlokalisering Eiendomsdirektør Even Berge/UiB ga en statusrapport om fremdriften i samlokaliseringsprosjektet. Vedtak: Saken tas til orientering. Sak 11/16 Status framdriftsplan a. Kathrine Brosvik Thorsen ga en orientering om omstillingsavtalen som ble inngått mellom departementet og de berørte organisasjonene ved sammenslåing UiB og KHiB og de mindre justeringene som var gjort fra KDs side. Avtalen vil nå bli bekjentgjort for de relevante gruppene i organisasjonen. b. Kari Fuglseth, Prosjektgruppen, redegjorde for møtene med de ansatte som har vært holdt så langt, og hvilke tilbud som gis til den enkelte om informasjon og samtaler. Så langt følges den oppsatte fremdriftsplanen. I møte med verneombudene ble det særlig bedt om at vernetjenesten ved det nye fakultetet blir ivaretatt på en synlig måte. Vedtak: Saken tas til orientering.

4 Sak 12/16 Budsjettramme for det nye fakultetet ved UiB Saksnotat var utsendt. Steinar Vestad, Prosjektgruppen, orienterte. Vedtak: 1. Styringsgruppen anbefaler de foreslåtte prinsippene for budsjettfastsettelse for Styringsgruppens anbefaler at det nye fakultetet tilpasses UiBs budsjettfordelingsmodell fra Det forutsettes at finansieringen av det nye fakultetet skal følge de rammer som gjelder for kunstutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid nasjonalt. Sak 13/16 Organisering og dimensjonering av administrative og tekniske tjenester for det nye fakultetet Saksnotat var utsendt. Kari Fuglseth og Henrik Tøndel redegjorde for arbeidet. Vedtak: Styringsgruppen gir tilslutning til prosjektgruppens innledende innspill og modeller knyttet til innretning og dimensjonering av administrative og tekniske tjenester ved det nye fakultetet. Styringsgruppen vil be prosjektgruppen arbeide videre med en organisering som tar utgangspunkt i de fire modellene og med de innspillene som ble gitt i møtet: At modell A legges til grunn for videre arbeid med verkstedstjenester og tjenester knyttet til produksjon. At modell B legges til grunn for videre arbeid med organisering av tjenester til støtte til forskning, utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid At modell C legges til grunn for videre arbeid med organisering av tjenester innen personal og økonomi At modell D legges til grunn for oppgaver knyttet til institusjonell rapportering, systemforvaltning og funksjoner som hvor det kan oppnås stordriftsfordeler. Styringsgruppen vil understreke at dette er å forstå som hovedretninger for modell og funksjonsområder, og er klar på at det innenfor områdene kan være oppgaver og tjenester som kan tilsi at det vil være hensiktsmessig å anvende en kombinasjon av modeller.

5 Sak 14/16 Navn for det nye fakultetet og instituttene Saksnotat var utsendt. Gerd Tinglum redegjorde for saken. Vedtak: Styringsgruppen anbefaler at det nye fakultetet får navnet «Fakultet for kunst, musikk og design» [Engelsk.: «Faculty of Fine Art, Music and Design»]. Styringsgruppen vil komme tilbake til spørsmålet om instituttnavn i neste møte. Sak 15/16 Interimsledelse og valg av ledelsesmodell ved det nye fakultetet. Saksnotat var utsendt. Kari Fuglseth og Arne Ramslien redegjorde for saken. Styringsgruppen vil anbefale at det blir eksterne representanter i det nye fakultetsstyret, slik regelverket gir adgang til, og samlet seg om en representasjon på 11 medlemmer. Styringsgruppen gjorde følgende vedtak: Styringsgruppen gir følgende anbefaling til universitetsstyret: 1. Interimsstyret for det nye fakultetet for kunst, musikk og design består av 11 medlemmer og gis følgende sammensetning a. Interimsdekan b. Tre medlemmer fra gruppen fast vitenskapelig ansatte i forsknings- eller undervisningsstillinger/faglige ansatte på åremål (gruppe A) c. Ett medlem fra gruppen midlertidig vitenskapelig ansatte i forsknings- eller undervisningsstilling, herunder stipendiater (gruppe B) d. Ett medlem fra gruppen teknisk- administrativt ansatte (gruppe C) e. Tre medlemmer fra gruppen studenter (gruppe D) f. To eksterne medlemmer 2. Interimsstyret velges av og blant ansatte og studenter ved KHiB og Griegakademiet. 3. Valgreglementet for UiB legges til grunn for gjennomføringen av valget 4. De som senest 1. november oppfyller valgreglementets bestemmelser om stemmerett kan avlegge stemme i valget 5. For valg til gruppe A og D skal det velges én representant av og blant ansatte/studenter fra hver grunnenhet ved det nye fakultetet.

6 6. Fakultetsstyret settes sammen slik at bestemmelsene i likestillingslovens 13 oppfylles. Interimsvalgstyret utformer utfyllende bestemmelser for valgoppgjøret for å sikre at bestemmelsene i likestillingsloven oppfylles. 7. Interimsdekan gis fullmakt til å foreslå for universitetsstyret eksterne kandidater til interimsfakultetsstyret i nær dialog med fagmiljøene ved KHiB og Griegakademiet, og vil be om at rektor får fullmakt til å oppnevne disse etter at valget er gjennomført og formelt godkjent. 8. Universitetsstyret oppnevner et interimsvalgstyre på fem medlemmer med følgende sammensetning: To medlemmer fra gruppe A, ett medlem fra gruppe B, ett medlem fra gruppe C og ett medlem fra gruppe D. For hver gruppe oppnevnes det ett varamedlem 9. Sekretariatet for universitetsledelsen er interimsvalgstyrets sekretariat. Sekretariatet forbereder saker og kaller inn til møter 10. Valget gjennomføres i henhold til framdriftsplan skissert i saksframlegget for styringsgruppen i sak 15/16, Universitetsdirektøren og høyskoledirektøren er manntallsførere og avgjør i tvilstilfeller om en ansatt tilhører gruppe A, B eller C. Styringsgruppens leder gis fullmakt til å foreslå medlemmer til interimsvalgstyret i nært samarbeid med fagmiljøene ved KHiB og Griegakademiet. Fungeringsperioden for interimsstyret er Sak 16/16 Arbeidsmiljø og HMS- arbeid Kari Fuglseth orienterte fra møte med verneombudene Det vil komme en egen sak om vernetjenesten ved det nye fakultetet i neste møte. Vedtak: Saken tas til orientering. Sak 17/16 Eventuelt Ingen saker. [Møtereferent: Lars Helge Nilsen]

7 Styringsgruppen Sak 21/16 Navn på det nye fakultetets institutter Bakgrunn: Det vises til sak 14 i forrige møte i styringsgruppen, hvor det ble gitt anbefaling om navn på det nye fakultetet, «Fakultet for kunst, musikk og design». I referatet fra møtet heter det videre at «Styringsgruppen vil komme tilbake til spørsmålet om instituttnavn i neste møte». I den første innstillingen fra det foregående utredningsarbeidet, Fase 1, ble det ikke sagt noe spesifikt om organisering, og følgelig heller ikke noe om instituttnavn. I utredningen fra fase 2 det sagt om instituttnavn: «Prosjektgruppen foreslår tre institutter, men har ikke tatt stilling til forslag til navn på disse. Noen momenter som gjelder instituttnavnenes betydning for synlighet og identitet: KHiB har et pågående profileringsprosjekt som er koblet til innflytting i nytt bygg, hvor KUNST DESIGN BERGEN er de sentrale og identifiserende ord. For KHiB er dermed Kunst- og designhøgskolen i Bergen/KHiB ikke begrep som er nødvendig å ha med videre. For Griegakademiet er både akademi- begrepet og Grieg- navnet viktig for faglig synlighet og identitet. En slik navnebruk må sees i internasjonal kontekst. Mange studiesteder for utøvende musikk og komposisjon bruker akademibegrepet. Flere knytter også an til velkjente musikkpersonligheter.» (s. 34) Prosjektgruppens konkluderte med anbefalingen «Forslag til navn på instituttene bearbeides i samråd med de som skal arbeide der, og med tanke på synlighet og identitet.» I styringsgruppens behandling av utredningen ble det bemerket at «Styringsgruppen vil videre tilrå at det nye fakultetet bestemmer endelige navn på de tre instituttene i tråd med Prosjekt- gruppens anbefaling, men understreker at navnevalg må reflektere de enhetene de tre fagmiljøene tidligere har representert». I tråd med vedtak i de to institusjonenes styrer, bestemte Kongen i statsråd 17. juni 2016 at Universitetet i Bergen (UiB) og Kunst- og designhøgskolen (KHiB) i Bergen skal slåes sammen fra 1. januar Videre oppfølging: I sak 86/16 i møte i år behandlet universitetsstyret den videre prosessen for overdragelse av KHiB til UiB. Her heter det at «Det nye fakultetet skal inkludere alle nåværende fagfelt ved KHiB og Griegakademiet og starte opp med tre institutter.» Styret ba videre om «å få forelagt styringsgruppens anbefalinger om det nye kunstneriske fakultetet i desembermøtet.» Styringsgruppen har som kjent anbefalt at det nye fakultetet får navnet «Fakultet for kunst, musikk og design». Gitt at det nye fakultetet skal være operativt fra , er det presserende at også de tre instituttene får sine navn fastsatt samtidig. Bl.a. fordi det skal velges et interimsstyre for fakultetet, med representasjon fra de tre instituttene.

8 De to avdelingene ved nåværende KHiB er bekvem med at dagens navn videreføres om institutt, og følgelig slik: Avdeling for design får navnet Institutt for design i det nye fakultetet. Avdeling for kunst får navnet Institutt for kunst. Tilsvarende ønsker Griegakademiet Institutt for musikk en videreføring av sitt nåværende UiB- navn, altså Griegakademiet Institutt for musikk. Det skal her legges til at dette instituttet ble opprettet i 1995, da tidligere Bergen Musikkonservatorium ble den del av UiB. For ordens skyld skal det gjøres oppmerksom på at ved etableringen var det et premiss at i den organisasjonsmodellen som ble vedtatt at det musikkpedagogiske miljøet ved Høgskolen i Bergen skulle inngå i samarbeidet. Dette miljøet har tidvis brukt navnet Griegakademiet i sin virksomhet, parallelt med GA/Institutt for musikk ved UiB. Bl.a. står det på hjemmesiden til Musikkseksjonen v/avd. for lærerutdanning: «Musikklinja ved Bergen Lærerskole, no Griegakademiet, seksjon for musikk ved Høgskolen i Bergen, var den første i sitt slag i Norge då ho vart etablert av Gunnar Sævig og Ivar Benum hausten 1958.» Det må derfor komme til en forståelse med HiB om bruken av navnet fra 2017 av. På denne bakgrunn foreslås det at styringsgruppen gjør følgende vedtak: Styringsgruppen anbefaler at de tre instituttene ved det nye fakultetet får følgende navn: - Institutt for kunst - Institutt for design - Griegakademiet - Institutt for musikk. LHN/

9 Styringsgruppen Sak 22/16 Organisering av administrative og tekniske tjenester for det nye fakultetet Prosjektgruppen legger frem anbefalinger knyttet til organisering av administrative og tekniske tjenester ved det nye fakultetet. Styringsgruppens anbefaling i sak 13/16, møte av 4. oktober danner utgangspunkt for arbeidet: Styringsgruppen gir tilslutning til prosjektgruppens innledende vurderinger knyttet til innretning og dimensjonering av administrative og tekniske tjenester ved det nye fakultetet med de fire modellene (A- D) som er lagt til grunn for en formålstjenlig organisering. Styringsgruppen vil be prosjektgruppen arbeide videre med en organisering som tar utgangspunkt i de fire modellene og med de innspillene som ble gitt i møtet: At modell A legges til grunn for videre arbeid med verkstedtjenester og tjenester knyttet til produksjon. At modell B legges til grunn for videre arbeid med organisering av tjenester til støtte til forskning, utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid At modell C legges til grunn for videre arbeid med organisering av tjenester innen personal og økonomi At modell D legges til grunn for oppgaver knyttet til institusjonell rapportering, systemforvaltning og funksjoner som hvor det kan oppnås stordriftsfordeler. Styringsgruppen vil understreke at dette er å forstå som hovedretninger for modell og funksjonsområder, og er klar på at det innenfor områdene kan være oppgaver og tjenester som kan tilsi at det vil være hensiktsmessig å anvende en kombinasjon av modeller. Universitetets arbeid med dimensjonering og effektivisering av administrative tjenester gjennom prosjektet #Org2022 og ny digitaliseringsstrategi med vekt på digitale tjenester danner også viktige rammer for prosjektgruppens vurderinger. Prosjektet har gjennomført workshoper med medarbeidere på alle funksjonsområdene i to omganger, først den 13. og 14. september og deretter 7. oktober. Prosjektgruppen har hatt tett dialog med de aktuelle sentraladministrative avdelingene. Ledelse og medarbeidere fra de sentraladministrative avdelingene deltok også i workshopene 7. oktober. Av sentrale føringer fra fase to vil prosjektgruppen særlig minne om: Alle administrative tjenester på fakultetet legges til fakultetsnivået, med ansvar for støtte til institutter og fagmiljø. Ny fakultetsadministrasjon justeres for oppgaver som faller bort som følge av at KHiB sammen med GA etablerer et nytt fakultet og ikke lenger er egen institusjon.

10 Dimensjonering av administrative støttefunksjoner innenfor økonomi, HR, utdanning og forskning må bearbeides med tanke på fakultetets samvirke med universitetets administrative fellesfunksjoner. Fakultetet vil ha betydelig behov for fagnære kommunikasjonstjenester, og organisering av disse må løses ut fra dette behovet. 1.0 Viktige hensyn i organisering av funksjonsområdene I arbeidet med å komme frem til en formålstjenlig organisering av tjenestene ved det nye fakultetet fokuserer prosjektgruppen på balansen mellom to hensyn: Ø Hensynet til det nye fakultetets faglige egenart, og hvordan tjenestene best innrettes for å ivareta fakultetets primæroppgaver innen utviklingsarbeid, forskning, utdanning og formidling. Ø Mulighetene som ligger i etableringen av et nytt fakultet når det gjelder tettere samarbeid mellom fakultet og sentraladministrasjon og best mulig utnyttelse av kompetanse og ressurser. Det er lagt vekt på å hente inn synspunkter fra medarbeidere og mellomledere gjennom felles møtesteder. Basert på styringsgruppens anbefalinger ble det avholdt ny workshop 7.oktober, der administrativt ansatte ved KHiB og GA drøftet innretning av funksjonsområdene i samarbeid med representanter fra de sentraladministrative avdelingene. Innretningen av funksjonsområdene ble vurdert ut fra kriteriene som styringsgruppen anbefalte i sak 13/16: Kvalitetskriterier Vurdering Kompetanse Er funksjonene satt sammen med rett kompetanse innrettet mot de ulike delene av et funksjonsområde? Rutiner Er utvikling og forvaltning av rutiner og prosedyrer innrettet slik at det reduserer sårbarhet og gir forutsigbarhet for brukere og mellom administrative og tekniske ansatte? Fullført saksbehandling på ett nivå kan være et eksempel på dette. Tilstedeværelse Er fysisk tilstedeværelse av medarbeidere med tekniske eller administrative funksjoner en forutsetning for den faglige virksomheten ved fakultetet? Skreddersøm Forutsetter den faglige virksomheten tjenester som er skreddersydd eller er standardtjenester tilstrekkelig? Tilgjengelighet/responstid Er tilgangen på tjenester og forventet respons på henvendelser tydelig og avklart? Informasjon Er kommunikasjonslinjene mellom administrasjon, studenter og fagmiljø slik innrettet at den sikrer godt samspill og gjensidig forståelse? Dimensjonering Er kapasiteten ved den enkelte tjenesten hensiktsmessig gitt behovene i fagmiljøene?

11 I gjennomgangen av de enkelte funksjonsområdene nedenfor vil det refereres til kvalitetskriteriene slik disse er blitt drøftet av medarbeidere workshopene og vurdert av prosjektgruppen. Et sentralt mål er i dette arbeidet er å gi fakultetet best mulig tilgang på kompetansen og tjenestene ved de sentraladministrative avdelingene ved UiB, samtidig som tjenestene i ulik grad må kunne tilpasses fakultetets faglige behov. Et viktig moment er i så måte modellene for samhandling mellom fakultet og sentrale tjenestene. Samtlige modeller er allerede godt utprøvd ved universitetet; i samhandlingen mellom fakultet og institutt, mellom fakultet og avdelinger og mellom avdelingene. Vi minner om beskrivelsen av disse modellene i sak 13/16. A: Modell med funksjon på fakultetsnivå hvor det ikke er kompetanse og tjenester på sentralt nivå. B: Modell med funksjon organisert på fakultetsnivå, og med rammeverk, kontroll og rådgivning fra sentrale avdelinger. C: Modell med funksjoner lagt til sentral avdeling og med arbeidssted ved fakultetsadministrasjonen D: Modell med funksjoner organisert og lokalisert ved sentraladministrativ avdeling Et viktig skille går mellom modell A og B på den ene siden og C og D på den andre siden. I A og B er medarbeiderne som utfører tjenestene ansatt ved fakultetet, mens i C og D er medarbeiderne som utfører tjenestene ansatt ved sentrale avdelinger. I modell B er det arbeidsdeling mellom fakultetets administrasjon og sentrale tjenester. I modellene C og D får fakultetene tjenester og kompetanse fra sentrale avdelinger, men med ulik innretning og tilstedeværelse. Organisering i form av én felles administrasjon uten egne instituttadministrasjoner vil også innebære organisering som samstemmer med prinsippene i modell C. Alle teknisk- administrative medarbeidere i denne modellen vil arbeide for både institutt- og fakultetsnivået, selv om alle er ansatt på fakultetsnivået. Dette er den valgte modellen for det nye fakultetet. En tilsvarende modell finner vi blant annet på Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utviklingen ved flere fakulteter går i retning av en slik organisering. Særlig er det eksempler på dette for tjenester innenfor HR og økonomi. Dette gjelder også mellom de sentrale avdelingene, hvor bla annet Økonomiavdelingen bistår de andre sentraladministrative avdelingene enten det gjelder innkjøp eller budsjett. Innenfor alle modellene er det vesentlig at den enkelte medarbeider inngår i et tett og funksjonelt arbeidsfellesskap med gode og avklarte rammer for personalansvar, arbeidsledelse og HMS. Disse hensynene vil reflekteres i bemanningsplanen. Prosjektgruppen vil rette en særlig oppmerksomhet mot at ansatte kan ha ulik organisatorisk tilknytning til fakultetet eller til sentraladministrativ avdeling samtidig som de deler arbeidssted og skal utgjøre et godt arbeidsfellesskap. I gjennomgangen nedenfor er funksjonsområdene delt inn i arbeidsområder, og prosjektgruppen gir en vurdering av hvordan funksjonsområdet bør innrettes. Det er viktig å understreke at den enkelte medarbeider kan ha oppgaver på tvers av arbeidsområder innenfor funksjonsområdene. Det anbefales en evaluering av organiseringen av fakultetsadministrasjonen og tjenestene fra sentrale avdelinger fire år etter implementering, og det kan være hensiktsmessig å gjennomføre en noe mindre omfattende midtevaluering høsten Innretning av funksjonsområdene

12 2.1 Verkstedtjenester og tekniske tjenester Når utdanning og forskning er forankret i verksteder og spesialrom, spiller verksmestere og teknikere nøkkelroller i og for den faglige virksomheten. Verkstjenester ved KHiB er i dag organisert med en egen seksjon som utgjør om lag 7,5 årsverk. KHiB har i dag verksteder innenfor grafikk, tre og metall, fotografi, keramikk, tekstil og digitale verksteder. Verkstedene er en avgjørende arena for utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. GA teller 1,5 årsverk fordelt på lydtekniker (1) og pianoteknikker (0,5). På bakgrunn av tjenestenes nære samspill med den faglige virksomheten anbefalte styringsgruppen å arbeide videre med modell A som hovedmodell for verkstedtjenestene. Begge tjenesteområdene er nært knyttet til den faglige virksomheten, krever av skreddersøm og tilstedeværelse samt god kjennskap til de faglige behovene. Det er flere av medarbeiderne som har kunstnerisk kompetanse utover den fagtekniske kompetansen, og denne doble kompetansen må ansees som en styrke i deres eget arbeid og for støttefunksjonene samlet sett. Det er ikke hensiktsmessig hverken av kvalitetshensyn eller ressurshensyn å organisere disse tjenestene sentralt. Prosjektgruppen har gjennomgått funksjonene og vil anbefale følgende organisering: Verksteder og prod Modell A Modell B Modell C Modell D Teknisk opplæring og HMS Støtte til undervisning Støtte til KU og annen forskning Støtte til eksamen Utstyr og vedlikehold Materialsalg På området HMS vil fakultetet få tilgang på UiBs systematiske HMS- arbeid som er særlig relevant for verkstedene. Modell B anbefales for dette området slik at det operative HMS- arbeidet ivaretas ved verkstedene, men det systematiske arbeidet og rammeverket sikres fra HR- avdelingen. Prosjektgruppen har vurdert om sentrale avdelinger, særlig IT og KA, vil kunne gi støtte innenfor områdene lyd/opptak (musikk), nye medier (kunst) og visuell kommunikasjon (design). Det anbefales at dette utredes videre. 2.2 Støtte til formidling I formidling av den faglige virksomheten har offentlige visninger og fremføringer en sentral plass i både utdanning og forskning. I KHiBs nybygg i Møllendal vil fakultetet invitere offentligheten til nærkontakt med den faglige virksomheten i en helt annen skala og kontekst enn før. Dette skjerper kravene til kvalitet i formidling og forutsetter en prioritering av støtte i form av administrativ kommunikasjons- og produksjonskompetanse. Nytt GA- bygg og samlokalisering av fakultetet i Møllendal trekker i samme retning. Konkret omfatter dette profesjonell planlegging og gjennomføring av større og mindre arrangement som formidler og

13 profilerer den faglige virksomheten overfor ulike målgrupper, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Formidling er et bredt begrep, som omfavner både kommunikasjon og produksjon. For fakultetets fagområder er formidling i mange tilfeller vanskelig å skille fra forskningen. I et fakultet for kunst, musikk og design innebærer «produksjon» et medansvar for programmering, kuratering, publikumsutvikling, planlegging og gjennomføring av konserter, utstillinger og andre arrangement. «Kommunikasjon» omfatter blant annet nettsider, redaksjonelt ansvar og innholdsproduksjon til ulike kanaler på engelsk og norsk, sosiale medier, intern og ekstern kommunikasjon, strategisk kommunikasjon og kommunikasjonsrådgivning. Fakultet vil ha behov for spesialkompetanse i hele denne bredden. Prosjektgruppen vurderer modell B som hensiktsmessig for kommunikasjonstjenestene: Kommunikasjonsarbeidet ved KHiB er tett knyttet til den faglige virksomheten. Fakultetsweb - egne nettsider for fakultetet - er begrunnet i fagmiljøenes behov for høy kvalitet i gjengivelse av lyd, bilder og video. Nettsidene skal også tilkjennegi at fakultetet tilbyr utdanning i visuell kommunikasjon på BA-, MA og doktorgradsnivå. Informasjonsflyt mellom fakultetsweben og uib.no må sikres gjennom samarbeid med Kommunikasjonsavdelingen og Studieadministrativ avdeling, og det kreves nærmere utredning for å klargjøre arbeidsdeling. For det mer generelle kommunikasjonsarbeidet er modell B godt egnet. Det nye fakultetet har mye å hente gjennom samarbeid med Kommunikasjonsavdelingen (KA), og omvendt. KA forventes å tilby sine tjenester til det nye fakultetet på lik linje med de øvrige fakultetene. Formidling og kommunikasjon Formidling av studenters arbeid Strategisk kommunikasjon Presse og samfunnskontakt Fakultetsweb Modell A Modell B Modell C Modell D () () () Bildearkiv (forskning og avgangsutstillinger) Profilering () Planlegging og gjennomføring av utstillinger, konserter og forestillinger Formidling av KU, inkl. visningsrom Møllendal 2.3 Støtte til utdanning

14 Støtte til utdanning er det mest omfattende funksjonsområdet ved det nye fakultetet med samlet ca. 14. årsverk. Studieprogrammene ved KHiB og GA er beslektet. Felles refleksjon over forholdet mellom kunstnerisk praksis, teori og faglig skriving blir et hovedanliggende for det nye fakultetet. De ulike studieprogrammene har ulike blandingsforhold mellom teori og praksis, men de utgår alle fra det konkrete, fra førstehåndserfaringer i kunst- design- og musikkpraksiser. Læring og progresjon skjer i vekselvirkning mellom praktisk erfaring og det å beskrive, begrepsfeste og etterprøve erfaring. Utdanningene krever skreddersydde støttefunksjoner, samtidig som de skal tilfredsstille kvalitetskravene som gjelder for all høyere utdanning. Modell B fremstår derfor som en velegnet hovedmodell. Fakultetet har et betydelig behov for samordning på tvers av de tre instituttene, og det er avgjørende at fakultetet etablerer relevante samarbeidsformer med Studie- administrativ avdeling (SA). Det pågår et en felles kartlegging av studieadministrative arbeidsprosesser. Formålet er å utvikle hensiktsmessige prosedyrer og rutiner for sentrale arbeidsprosesser. På arbeidsområdene opptak, verifisering og studiekvalitet er det særlig avgjørende at prosedyrene ved det nye fakultetet er i samsvar med institusjonelle og nasjonale rammeverk. Begge arbeidsområdene er preget av betydelig kompleksitet, og krever utstrakt dialog med både faglig ledelse ved fakultetet og SA. Erfaringene ved GA er at disse områdene har særlig fordel av tett oppfølging fra SA. Dette behovet ble også adressert av medarbeiderne i workshopen 7. oktober. Det er prosjektgruppens vurdering at behovet for spesialistkompetanse innen disse oppgavene kan tilsi at modell C kan være en formålstjenlig innretning for disse arbeidsområdene. Utdanning administrasjon Rekruttering og informasjon Opptak og verifisering Undervisning og timeplanlegging Studieveiledning Vurdering og eksamen Studiekvalitet Internasjonal utdanningssamarbeid og mobilitet Felles studentsystem Læringsmiljø EVU Modell A Modell B Modell C Modell D

15 Institusjonell rapportering, systemansvar På EVU- feltet tilbyr UiB videre (SA) sentralt opptak og markedsføring av kurstilbudene. Studieområdets institusjonelle rapportering og oppgaver knyttet til systemeieransvar som FS og Cyllabus, overføres til SA og vil være organisert som modell D. 2.4 Støtte til forskerutdanning Dette funksjonsområdet må utvikles ved det nye fakultetet i forbindelse med arbeidet med å etablere et nytt kunstnerisk PhD- program. GA og KHiB har hver ett årsverk som dedikert ressurs til forskning og forskerutdanning. Ved GA er denne ressursen også knyttet til internasjonalisering. GA har i tillegg 0,6 årsverk knyttet til Grieg Research School in interdisciplinary Music Studies (GRS) som drives i samarbeid med HiB, HSH, HVO og UiS. Prosjektgruppen har arbeidet videre med styringsgruppens anbefaling om å organisere tjenestene etter modell B. Med en slik organisering vil Forskningsadministrativ avdeling (FA) ivareta overordnede rammer gjennom forvaltning av PhD- forskriften og ulike rådgivningstjenester og utviklingsprosjekter. Tjenestene ved fakultetet vil følge opp faglig ledelse, veiledere og stipendiater med praktisk tilrettelegging. Forskerutdanning administrasjon Rekruttering og informasjon Oppfølging Midtveisevaluering Årlig fremdriftsrapportering Bedømmelse Diplom og doktorgradspromosjon Institusjonell rapportering Modell A Modell B Modell C Modell D

16 Årlig fremdriftsrapportering følger samme modell selv om FA har ansvar for oppsett av skjema med støtte fra IT. Kvalitetssikring av FS- data (forarbeid) og oppfølging av den enkelte kandidat (etterarbeid) skjer ved fakultetet. Diplom og doktorgradspromosjon ligger hos henholdsvis FA og ved arrangementskontoret for Universitetsaulaen. Institusjonell rapportering ligger hos FA. 2.5 Støtte til kunstnerisk utviklingsarbeid og annen forskning Som nevnt har GA og KHiB har hver ett årsverk som dedikert ressurs til forskning og forskerutdanning. Ved GA er denne ressursen også knyttet til internasjonalisering, og KHiB har i tillegg en halv stilling dedikert til eksternt samarbeid. GA får støtte fra Humanistisk fakultet og Forskningsadministrativ avdeling (FA). Det er relativt lite BOA- aktivitet 1 i KHiBs fagmiljøer. KU / forsknings- administrasjon Prosjektstøtte Ekstern finansiering Internasjonalt utviklingssamarbeid Dokumentasjon og arkivering av KU Modell A Modell B Modell C Modell D Kunstnerisk verdiskapning og innovasjon Opphavsrett og IPR Prosjektgruppen har tatt utgangspunkt i modell B som hovedmodell for dette funksjonsområdet. Prosjektstøtte inkluderer både søknadsstøtte og praktisk oppfølging av prosjektene. Det vil også være behov for kompetanse på relevante finansieringskilder ved fakultetet. Den daglige oppfølgingen av forskningsaktiviteten og det kunstneriske utviklingsarbeidet vil finne sted på fakultetet. Det er begrenset kompetanse på kunstnerisk utviklingsarbeid sentralt. Prosjektgruppen har vurdert om FA skulle kunne ha utsendte medarbeidere ved fakultetet, men er kommet til en konklusjon hvor en arbeidsdeling slik den praktiseres overfor de øvrige fakultetene vil være mest formålstjenlig. FA koordinerer det sentrale BOA- teamet, som er satt sammen av spisskompetanse fra FA, Økonomi, HR og KA. FA og det sentrale BOA- teamet vil ha ansvar for de overordnede rammene og for rådgivning til prosjektutvikling innenfor EU eller NFRs store satsinger som SFF SFI etc. 1 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet

17 Ordningen med sentralt BOA- team vil understøtte og bidra til å utvikle kompetansen ved fakultetet. Arbeidsområdet opphavsrett og IPR foreslås organisert etter modell D. Her er spesialkompetansen tilgjengelig ved FA og avdelingen har dette ansvaret også for øvrige fakultet ved UiB i dag. 2.6 HR Ved KHiB og GA i dag utgjør HR- funksjonen ca. 4 årsverk (3+1). GA får sine HR- tjenester i hovedsak levert fra Humanistisk fakultet og fra HR- avdelingen. Prosjektgruppen har tatt utgangspunkt i modell C som modell for HR- funksjonsområdet ved det nye fakultetet. Et viktig hensyn er å styrke fakultetets tilgang på spisskompetanse og helhetlige HR- tjenester. HR- feltet i UHR- sektoren er generelt meget komplekst og er regulert gjennom flere lover (tml, aml og uhl) og forskrifter. Erfaringene ved universitetet tilsier at en tettere kobling mellom det operative nivået og det institusjonelle rammeverket vil styrke kvaliteten i tjenestene. De største fakultetene organiserer denne tjenesten sentralt med HR- medarbeidere ute i instituttene. HR Modell A Modell B Modell C Modell D Rekruttering BOA HR Personalforvaltning HMS () Organisasjonsutvikling Leder og kompetanse Lønnsforhandlinger Institusjonell rapportering På rekrutteringsområdet er det vesentlig at HR- tjenestene innrettes slik at sakkyndig komité, innstillende myndighet og fakultetsstyret får nødvendig støtte i saksbehandlingen. Rekruttering til vitenskapelige stillinger skiller seg noe fra andre fakultet ved at det er betydelig rekruttering til og tilsetting i åremålsstillinger basert på kunstnerisk kompetanse (KHiB) og i deltidsstillinger (instrumentbaserte) ved GA. Etter prosjektgruppens vurdering understreker dette behovet for styrket tilgang på spesialistkompetanse. Modell C styrker kvalitetssikringen i dette arbeidet gjennom tettere kontakt og samarbeid mellom medarbeidere ved HR sentralt som har arbeidssted ved fakultetet. I workshopen ble dette området foreslått organisert etter modell B på grunn av den tette samarbeidet med fagmiljøet og behovet for kjennskap til fagfeltene. Prosjektgruppen mener dette kan ivaretas gjennom modell C, ved at medarbeiderne har arbeidssted ved fakultetet og at kjennskap til fagfeltene sikres gjennom kompetansekrav. Behovet for tilstedeværelse er ulikt innenfor de ulike arbeidsområdene. Særlig vil løpende personaloppfølging, rekruttering og håndtering av vanskelige saker forutsette tilstedeværelse og en nær dialog mellom HR- administrasjonen og fakultets- og instituttledelsen. Modell C vil redusere sårbarhet og styrke medarbeidernes tilgang på spesialistkompetanse, rådgivning og kompetanseutvikling. Den vil også sikre god kjennskap til fagmiljøenes løpende behov. Modellen vil også styrke fakultetsledelsens legitime forventninger til en funksjonell og profesjonell HR- partner.

18 HR- avdelingen vil ha et definert ansvar for de samlede tjenestene til fakultetet. Det i denne sammenheng viktig å understreke gode serviceavtaler og gode møtearenaer mellom fakultet og avdeling for kvalitetssikring og forventningsavklaring. HMS vil organiseres etter modell C, men det nye fakultetet vil ha egen HMS- opplæring av studenter og ansatte som benytter verkstedene. Fakultetet vil få betydelig økt tilgang på systematisk HMS- tjenester og kompetanse fra sentraladministrasjonen. Lønnsforhandlinger og institusjonell rapportering ligger hos HR- avdelingen organisert etter modell D. Dette har universitetet god erfaring med over lang tid. 2.7 Økonomi Området utgjør i dag 7 årsverk ved KHiB (økonomienheten 4 + avdelingsstøtte ved HR (lønn)). GA får tilgang på ressurser ved fakultet og sentralt utover en begrenset ressurs i instituttadministrasjonen. Prosjektgruppen har tatt utgangspunkt i styringsgruppens anbefaling om modell C som hovedmodell for økonomi ved det nye fakultetet. Prosjektgruppen har vurdert den enkelte økonomiprosess og i hvilken grad modell C er en egnet modell. Gruppens vurdering er at dette er en modell som på de fleste områder vil være funksjonell og kan løse fakultetets behov for støttefunksjoner på en god måte innenfor hele økonomiområdet. En viktig bakgrunn for vurderingen er at standardisering og automatisering av økonomiprosessene medfører stor grad av fleksibilitet og øker handlingsrommet mht. hvor oppgaver kan løses. Jo mer regelbasert og standardisert en prosess er, jo mindre blir behovet for nærhet og skreddersøm til faglig virksomhet. Etter prosjektgruppen oppfatning, vil utviklingen innenfor økonomiområdet gå i retning av større grad av nasjonal samordning av systemer og arbeidsprosesser, standardisering og «selvbetjening», noe som vil resultere i at nærhet til virksomheten vil få mindre betydning for oppgaveløsningen. Ved UiB er modell D, som går noe lenger enn modell C, implementert for sentraladministrasjonens avdelinger, med variasjon av modell C knyttet til controller- funksjon. Dette innebærer at det er etablert seksjoner med spesialkompetanse innenfor de ulike funksjonene som kan støtte miljøene. Erfaringene så langt er at endringen har bidratt til å øke både kvaliteten og effektiviteten i den samlede økonomifunksjonen. Standardisering og automatisering av økonomiprosessene medfører økt krav til spesialkompetanse både knyttet til system og det aktuelle fagområdet. Modellendringen skal i bidra til mindre sårbarhet, både knyttet til tilstedeværelse, ressursbehov og knyttet til å inneha tilstrekkelig økonomifaglig kompetanse innenfor alle økonomifunksjonene. Prosjektgruppens vurdering er at modellen gir nyttige perspektiver også for økonomiorganiseringen av et fakultet. Det eksisterer ulike varianter ved fakultetene. Ved små enheter/fakulteter oppleves nok en større grad av sårbarhet både knyttet til tilstedeværelse, ressursbehov og knyttet til å inneha tilstrekkelig økonomifaglig kompetanse innenfor alle økonomifunksjonene.

19 Etter prosjektgruppens vurdering vil modell C bidra til nødvendig nærhet til virksomheten, samtidig som en får dra nytte av den spesialkompetansen som eksisterer ved økonomiavdelingen og de seksjonene som nå er bygd opp i forbindelse med den nye samarbeidsmodellen for sentraladministrasjonen. Modellen bidrar også til å kompensere for de nevnte utfordringene små fakulteter i perioder har. Sammenlignet med UiBs fakulteter vil det nye fakultetet være et av de minste. Noen av oppgavene innenfor økonomifunksjonen er slik vi er kjent med, av mindre omfang. Dette berører blant annet regnskaps- rollen og fakturaansvarlig- rollen. For disse funksjonene er vår vurdering at modell D kan være egnet ettersom det neppe er behov for fulle stillingsressurser for å utføre oppgaver tilknyttet rollen. Den sentrale innkjøpsfunksjonen vil også inneha innkjøperfunksjonen for fakultetet, altså være den enhet som inngår rammeavtaler med leverandører og bistår i anskaffelsesprosesser. Budsjett, rapportering og styring er en svært sentral del i arbeidet med å styre fakultetet. Prosjektgruppen understreker i den sammenheng at økonomiansvaret fortsatt må ligge ved fakultetet og utøves av person med budsjettdisponerings- myndighet iht. vedtatt myndighetskart. Det er fakultets- og instituttledelsen som har ansvaret for å styre økonomien og det er Økonomiavdelingens ansvar å sikre at tjenestene som ledernes beslutninger forutsetter er avklart og av høy faglig kvalitet. Det er lederne ved fakultetet som har budsjettdisponeringsmyndighet og Økonomiavdelingen tilrettelegger for disse. På denne måten er ansvaret for tjenesten tydelig lagt hos økonomidirektøren, som vil ha jevnlig dialog med fakultetets ledelse for å følge opp avdelingens leveranser. Modellen reduserer sårbarhet ved at andre ved Økonomiavdelingen kan steppe inn ved sykdom eller ved annet fravær. Medarbeiderne får en tilknytning til et sterkt fagmiljø ved Økonomiavdelingen og får økte muligheter for kompetanseutvikling. Økonomi Modell A Modell B Modell C Modell D Budsjett, rapportering og styring Prosjektøkonomi Innkjøp Bestillinger Billagshåndtering Regnskap Fordring til betaling (salg) Systemadministrasjon Reiser Lønn

20 I workshopen om økonomitjenester 7. oktober adresserte medarbeidere lojalitetshensyn som en mulig svakhet i modell C. Argumentet er at dersom man er ansatt ved fakultetet er man mer lojal til fakultetet enn til økonomiavdelingen. Prosjektgruppen ser dette annerledes: Økonomiske rammer gis fra universitetsstyret til fakultetet som har betydelig autonomi når det gjelder intern ressursfordeling. I disponering av disse rammene skal fakultetsledelsen få et beslutningsgrunnlag av høy faglig kvalitet og en tydelig ansvarsdeling med transparente og oversiktlige serviceerklæringer vil gi ressurseffektiv og ryddig rollefordeling. For prosjektøkonomi, bilagshåndtering, bestillinger, salg, reiser og variabel lønn forutsettes det noe tilstedeværelse, og at dette vil variere fra område til område. Økonomiavdelingen vil ha medarbeidere med arbeidssted ved fakultetet og som utfører disse tjenestene organisert etter modell C. Det vil være nødvendig å rigge tjenestene slik at disse har faste møter med institutt og fakultetsledelse. Innkjøp, regnskapstjenester og systemadministrasjon anbefales overført sentralt etter modell D. Alle disse områdene er i dag organisert som sentraliserte tjenester ved UiB. 3.0 Prinsipper for organisering og ledelsesstruktur Oppsummert anbefaler prosjektgruppen følgende organisering av de administrative tjenestene: Ø Funksjonsområdene støtte til utdanning, forskerutdanning, forskning og formidling organiseres i en seksjon ved fakultetet. Ø Fakultetet sikrer lik tilgjengelighet for førstelinje og veiledningstjenester ved begge studiesteder Ø Funksjonsområdene verksteder og tekniske tjenester organiseres i en seksjon for verksteder og tjenester ved fakultetet. Ø Funksjonsområdet støtte til formidling får i tillegg bistand fra KA gjennom tilstedeværelse ved fakultetet Ø Funksjonsområdene HR og økonomi forankres ved hhv HR- avdelingen og Økonomiavdelingen med tilstedeværelse ved fakultetet. Prosjektgruppen har vurdert hvilken ledelsesstruktur som vil være hensiktsmessig for den anbefalte organiseringen av tjenestene. Hensynet til god personalledelse og et godt arbeidsfellesskap for den samlede fakultetsadministrasjonen er tillagt stor vekt. En nærmere beskrivelse av de anbefalte lederstillingene vil utdypes i arbeidet med bemanningsplan. Prosjektgruppen anbefaler følgende ledelsesstruktur: Ø At fakultetsdirektøren har en assisterende fakultetsdirektør som er stedfortreder og som for øvrig har lederansvar for seksjon for utdanning og forskningsstøtte. Dette er i tråd med UiBs praksis om at alle underdirektører har egen portefølje. Ø At det utredes videre hvorvidt det er behov for ytterligere lederstøtte til den faglige og administrative ledelsen gjennom egen stab.

21 Ø Verkstedseksjon har en verksmester som leder og denne rapporterer til fakultetsdirektør. Det kan være gode argumenter for at verkstedsleder rapporterer i faglig linje. Faglig sett er verkstedene forankret i spesifikke fagmiljø som selvsagt vektlegger teknisk spisskompetanse. Behovet for samordning og rettferdig ressursfordeling tilsier likevel at verkstedsleder bør rapportere i administrativ linje. Ø Det bør vurderes om det er behov for delegert arbeidsledelse dersom størrelsen på seksjonene tilsier dette. Ø Medarbeiderne fra HR og Økonomiavdelingen gir lederstøtte til institutt og fakultetsledelse. Ø De sentraladministrative avdelingene har linjeledelse og personalansvar for medarbeidere med arbeidssted ved fakultetet. Disse medarbeiderne vil ha sin daglige koordinering av arbeidet på fakultetet og vil inngå i arbeidsfellesskapet ved fakultetet. Arbeidsoppgavene vil kunne variere etter avdelingenes nærmere avtale med fakultetet, blant annet i forbindelse med relevant og hensiktsmessig arbeidsdeling. Medarbeiderne bør delta i faste møter i hos de sentraladministrative avdelingene de tilhører, og avdelingene ivaretar ansvaret for kompetanseutvikling og personaloppfølging. Avdelingsledelsen skal sikre god dialog med fakultetsledelsen slik at alle medarbeiderne har gode og forutsigbare rammer for sitt arbeid. Ø HMS- oppfølging og tett samarbeid med vernetjenesten er viktig for å sikre et godt arbeidsmiljø i et arbeidsfellesskap med ansatte som har ulik organisatorisk tilknytning. Dette er et viktig lederansvar. Bemanningsplanen som vil legges frem for Styringsgruppen 16. november vil ytterligere beskrive organisasjon, ledelsesstruktur, tjenester og dimensjonering av fakultetsadministrasjonen. Den vil for den enkelte stilling beskrive kompetansekrav, oppgaver og rapporteringslinjer samt HMS og verneområdet. Bemanningsplanen vil også beskrive stillinger som er tilknyttet sentrale avdelinger, og som har tilstedeværelse ved fakultetet. Også her vil kompetansekrav, oppgaver og rapporteringslinjer samt HMS og verneområdet beskrives /Henrik Tøndel

22 Styringsgruppen Sak 24/16 Forslag til budsjett for bevilgning fra Kunnskapsdepartementet til etablering av det nye fakultetet. I brev av tildelte Kunnskapsdepartementet 5 mill. kroner til arbeidet med sammenslåing av KHiB og UiB. Midlene skal disponeres i fellesskap mellom de to institusjonene. Prosessen med overdragelse av KHiB til UiB omfatter kostnader for infrastruktur, administrative kostnader og kostnader til faglig ledelse og prosjektgjennomføring. Ved begge institusjonene dekkes det kostnader over eksisterende budsjettramme. Prosjektgruppen anbefaler at det avsettes midler til faglig og strategisk arbeid for det nye fakultetet i 2017 og at deler av kostnadene til infrastruktur og overdragelsesprosess dekkes over bevilgningen. I denne saken fremmes forslag til bruk av midlene. En oversikt er gitt i tabell 1. Tabell 1. Budsjettforslag SAKS- midler til sammenslåingsprosessen. Tiltak Beløp Interimdekan 6 mnd. 20 % 100 Prosjektledelse overføring 500 Kostnader sammenslåing IT- systemer Åpning nytt fakultet 300 Initiering faglig virksomhet/ studieprogram Tiltak adm. omorganisering 500 SUM Kommentarer: 1. Tilsatt interimdekan foreslås dekket innenfor avsetningen for høsten Prosessen for UiBs overtakelse av KHiB medfører en betydelig arbeidsinnsats fra flere tilsatte ved begge institusjoner. Disse utgiftene er forutsatt dekket innenfor den enkelte institusjons budsjettramme. Det foreslås at deler av arbeidet knyttet til prosjektledelse skal dekkes innenfor avsetningen. Dette gjelder deler av hovedprosjektleder, samt deler av prosjektledelse knyttet til IT- systemer. Disse oppgavene oppfattes som særs ressurskrevende og deler av utgiftene bør derfor dekkes innenfor denne avsetningen. 3. Sammenslåing av de administrative IT- systemene er basert på innspill fra delprosjektet knyttet til IT- systemer. Her er det spesielt kostnader knyttet til FS som er høye. I tillegg skal avsetninger dekkes kostnader knyttet til overføring av IT- systemer innenfor økonomi/lønn, saksbehandler og bibliotek. 4. Det foreslås å sette av til aktiviteter knyttet til åpningen av det nye fakultetet. I tillegg forventes det at de to institusjonene setter av ytterligere midler fra egne budsjettrammer.

23 5. Til initiering av nye faglige tiltak foreslås å sette av til sammen 1,8 mill. kroner til følgende tiltak: Strategiarbeid Det nye fakultetet må utvikle en ny strategi for forskning som samler de miljøene som går inn i det nye fakultetet, både Kunstnerisk utviklingsarbeid og vitenskapelig forskning. For dette arbeidet er det behov for en 50 % midlertidig stilling, kostnadsberegnet til kroner Arbeidet skal munne ut i igangsetting av et større tverrfaglig forskningsprosjekt som det foreslås å sette av kroner til. Felles PPU Til arbeidet med utvikling av en felles PPU/ settes av kroner Det foreslås å sette av til administrative omstillingstiltak. Avsetningen knyttes til oppfølging av arbeidet med organisering av de administrative støttefunksjoner ved det mye fakultetet /Steinar Vestad