Kampen for tariffavtale på bedriften Bekken & Strøm.

Transkript

1 Kampen for tariffavtale på bedriften Bekken & Strøm.

2 Pettersen & Sønn For å oppsummere streiken på Bekken og Strøm og den lokale fagbevegelsens forberedelser for den forestående kampen må vi gå noe lenger bak i tid. Det startet med kampen for tariffavtale på Pettersen & Sønn i Jevnaker. De var i streik 12.april 17.juni 2010.

3 Pettersen & Sønn Etter en tid streik så fagbevegelsen i Oppland at dette bar fullstendig galt av sted. Det ble forfattet et opprop som alle avdelingene i Fellesforbundet skreiv under på. Hovedkravet her var at LO måtte ta ut så mange som mulig i politisk sympatistreik med de streikende på Jevnaker. Dette ble sendt til Fellesforbundet og LO og det var meningen at jeg skulle ta det opp på representantskapet i LO noen uker etterpå.

4 Pettersen & Sønn Slik gikk det ikke. Roar Flåthen holdt en innledning/orientering om den politiske og faglige situasjonen uten å informere om at streiken var i ferd med å gå i dass. Nestleder i Arbeidsmann, Kjell Borglund, og undertegnede ba om ordet for å orientere om hva som var i ferd med å skje. Ingen av oss fikk ta ordet. Vi ble rett og slett nektet å opplyse LOs representantskap om hva som var i ferd med å skje.

5 Pettersen & Sønn I stedet skulle alle representantene diskutere beretninga fra året før og ikke minst dele ut kulturprisen vår. Men vi skulle ikke diskutere det som var og er livsviktig for LO retten til å organisere seg. LOs ledelse valgte formaliteten framfor å snu på hælen og ta diskusjonen med de valgte representantene. Like etter rep.møtet i LO blei streiken avsluttet uten å oppnå tariffavtale.

6 LO GLTE: Lokalt LO på Gjøvik, Land, Toten og Etnedal Etter at fagbevegelsen hadde tapt mot Pettersen & Sønn på Jevnaker begynte diskusjonene i LO/GLTE om hvorfor vi tapte så det suste. Vi visste at nye tilfeller av arbeidsgivere ville dukke opp og forsøke seg på den samme linja som bedriften på Jevnaker.

7 Ved bedriften Bekken og Strøm ble det reist ønske om tariffavtale i 2008/2009. Svaret den gang var det samme som i 2010, ideologi. En ekstrem høyreorientert ideologi. I juni 2010 tok ansatte igjen kontakt med avdelingen, 30 ansatte hadde da undertegnet et skriv der de forpliktet seg til å stå sammen om organisering og krav om tariffavtale. Det hadde vært utprøvd før og nedkjempet med grove trusler fra eierne i 2008.

8 Mange vegret seg, som følge av disse erfaringene, men forbitrelsen over å være prisgitt arbeidsgiverens eneveldige makt var nå blitt så stor at 32 arbeidere i HK og FF organiserte seg og lovte hverandre å stå sammen til de fikk tariffavtale. Men slik gikk det ikke.

9 I slike tilfeller er tiden på arbeidsgiver sin side. Alle fristene som er innlagt i lovverket er til arbeidsgivers fordel. De har alle muligheter til å presse folk ut. En for en blir de plukket ut og lagt under press. Noen får tilbud om store lønnstillegg hvis de melder seg ut, andre blir skreket til, truet med å miste jobben etc. Vi derimot har ingen verktøy for å takle dette. Utenom et. Og det er at den enkelte og gruppa sier fra og står opp mot terroren, men vi må erkjenne at det er vanskelig for de fleste. I denne type bedrifter har de lite erfaring med å stå samlet mot eierne. Det er noe de etter hvert vil læres opp til, nettopp gjennom tariffavtaler.

10 Bedriften Bekken & Strøm lykkes nesten med taktikken sin, gjennom omfattende press, meldte 13 medlemmer seg ut. 19 sto rakrygget igjen. I ettertid kan vi nok oppsummere at det kanskje var en fordel at de meldte seg ut. Det hadde gjort umåtelig skade hvis de en etter en hadde meldt seg ut og gått inn igjen etter at streiken ble iverksatt.

11 Det er ikke riktig at linja blant arbeidsgiverne er for organiserte arbeidere. Det er et stort mindretall som utgjør en stor understrøm av fagforenings motstandere, som nå etter hvert kommer opp til overflaten og blir synlige for oss. Og bra er det. Vi trenger å bli vekket av Tornerose søvnen. At kampen/streiken ble så vellykket som den ble, skyldtes mange faktorer, gode og dårlige, hvor de gode var i flertall. Det vil føre for langt av sted å gå grundig inn på alle, men en liten gjennomgang må til av begge deler.

12 Den lokale fagbevegelsen var klar for kampen. Vi var rasende for at vi tapte kampen på Jevnaker. Det skulle ikke skje en gang til. Industriproletariatet står sterkt i distriktet vårt. Vi har lange tradisjoner for solidaritet og kamp. Vi har et utstrakt samarbeid mellom offentlig og privat sektor innen fagbevegelsen. Sist, men ikke minst så samarbeider det lokale LO med fagforeninger utenfor LO, som Utdanningsforbundet og det lokale Sykepleierforbundet.

13 Alle var vi enige om at denne kampen skal vi vinne. Mobiliseringen og oppfordringer til tillitsvalgte i offentlig og privat sektor om å velge sine leverandører med omhu startet umiddelbart. Med erfaringen vi hadde fra Jevnaker ble dette ansett som overordna. I Jevnaker saken sviktet den politiske støtten man kunne hatt i offentlig sektor som vesentlig oppdragsgiver for maskinentreprenøren.

14 Vi vil fremheve distriktssekretærene i LO i Oppland og Hedmark. Flott solidaritets arbeid fra dem begge. Blant annet ble det denne gangen krevd klare standpunkt fra samarbeidskomiteene i begge fylker. I Oppland ble det vedtatt at i alle kommuner hvor AP hadde makt skulle man ta i bruk alle midler for å unngå avtaler om kjøp av varer eller tjenester av bedrifter som nektet sine ansatte tariffavtaler.

15 Hadde vi ikke hatt disse forberedelsene kunne det gått galt. Vi reagerer på at når forbundene forbereder seg på streik, så har de i forkant ingen kontakt med den lokale fagbevegelsen for å legge opp taktikken. Mye må planlegges og organiseres. Presset må ligge der fra dag en - uavhengig av formelle prosedyrer.

16 Vi har ikke all verden av erfaringer når det gjelder akkurat denne typen kamper, men vi må si at vi reagerer på at forbundene overlot de uerfarne streikende til seg selv, etter at de (HK. FF) hadde gjort arbeidet i forhandlingene og rettssakene. Vi veit jo selvfølgelig at det er avdelingene som skal ha hovedansvaret for streiken og at det er slik det skal være. Men vi vil vel vinne disse kampene? Da må det la seg gjøre for forbundene å involvere alle parter som kan mobiliseres for å nå dette målet.

17 Arbeidet med å opplyse om forholdene på bedriften og at de motsatte seg å undertegne tariffavtale ble startet lenge før streiken var et faktum. Mange reagerte straks på dette faktumet. Bedrifter med etiske regler begynte å reagere på at de ikke hadde tariffavtale og sa opp avtalene om kjøp av arbeidsklær. Her vil vi framheve de tillitsvalgte i Veidekke. De tok dette opp med bedriften når de arbeidet med reforhandlinger med en ny tre års avtale, verdt 67 millioner kroner. Det førte til at ny avtale ikke ble undertegnet. Mange lokale bedrifter fulgte opp og gjorde det samme.

18 De som skuffet her var det offentlige. Her har vi alle en jobb å gjøre i å få politikerne til å ta denne problematikken langt alvorligere. Noen hadde kunnskap om ILO 94 og mente at så lenge de forholdt seg til den så var alt i skjønneste orden, mer kunne de ikke gjøre. De misforstod fullstendig. Vi viste til arbeidsgivers angrep på organisasjonsfriheten og organisasjonsretten iht ILO 87 og 98.

19 Det er fullt mulig å legge disse inn i kontraktsvilkårene for offentlige anskaffelser, mange har det allerede. Vi har aldri hevdet at tariffavtale skal være på plass for at det offentlige skal inngå avtaler. Vår påstand var/er at når arbeidsgiver driver utstrakt forfølgelse av organiserte arbeidere, motarbeider deres forsøk på å få til kollektive forhandlinger og arbeidernes forsøk på å danne fagforeninger, så skal ILO 87 og 98 tre i kraft. Den gjelder vel ikke bare for arbeidsgivere i utlandet?

20 Solidariteten fra fagbevegelsen utenfor distriktet var formidabel og gjorde streiken kjent land og strand rundt. Det haglet med støtteresolusjoner og ikke minst streikestøtten i form av tusenvis på tusenvis av kroner. Vi finner ikke helt ord for hvor stor denne solidariteten var og hva den betydde for moralen for de streikende. At det kom busser fra Oslo. Trondheim. Hedmarken og andre steder, er bare noe som varmer et fagforeningshjerte langt inn i hjerterota og viser for alle og enhver at står vi sammen vinner vi det vi vil.

21 Kampen om opinionen ble tidlig pekt ut som meget viktig fra vår side. Bedriftens påstander ble knust en etter en. Det var en del totalt useriøse anonyme innlegg fra folk som overhodet ikke hadde noen kunnskaper om slike konflikter, men det skal ikke underslås at kunnskapene om tariffavtalenes betydning for det allmenne velferdsnivået er på et lavere nivå enn det vi var klar over. At vi tok debattene og var i media var en klar strategi fra vår side fra dag en. Å overlate denne arenaen til mobben hadde vært en dødslinje.

22 Når forbundene tok skrittet helt ut og gikk til streik/boikott for retten til tariffavtale, akselererte trykket mot eierne av bedriften. Transportarbeidernes klare signaler om at hvis streiken/boikotten ble dømt ulovlig, så ville det bli full streik i hele sektoren har skapt et klart inntrykk av at fagbevegelsen står opp for sine.

23 En sak som LO og forbundene må diskutere nøye er streikestøtten til de som tar kampen, spesielt viktig er dette når to forbund er i streik. I dette tilfellet hvor HK og FF hadde folk som ble omfattet av streiken ble det etter hvert en meget vanskelig situasjon fordi de HK streikende mottok 10 % mer støtte en de som var organisert i FF. En slik forskjellsbehandling av streikende kunne ha undergravd streiken innefra. Dette må det ordnes opp i.

24 At streiken ble avsluttet med seier skyldtes også det soleklare faktum: INGEN AV DE SOM STREIKET, SVIKTET OG GIKK TILBAKE TIL ARBEIDET. HELE BEVEGELSEN ER DEM TAKK SKYLDIG FOR DET MOTET DE HER UTVISTE.

25 Vi har vunnet kampen om tariffavtalen. Den er undertegnet, men vi må være klar over at bedriften ikke har gitt opp sin prinsipielle motstand mot fagbevegelsen. Nå skal tariffavtalen og arbeidsmiljøloven gis innhold. Bedriftsutvalg, forhandlingsutvalg, tillitsmannsutvalg osv skal på plass. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om forbud mot psykisk terror må overholdes. Omplasseringer av de streikende fra sine opprinnelige jobber til arbeid av en helt annen karakter skal det forhandles om.

26 Bedriften er ikke friskmeldt. Den nærmeste uken vil vise om de tar hovedavtalens bestemmelser til etterretning. Gjør de ikke det, må nye aksjoner vurderes. Til slutt vil vi advare mot å tro at denne seieren har satt en slutt for denne type kamper i tida framover. Det er en kjensgjerning at mange bedrifter bruker samme metoder som bedriften Bekken & Strøm. Vårt problem er hvordan vi kan hjelpe de som vil organisere seg i denne type bedrifter hvor den psykiske terroren er det fremste våpenet mot organiserte arbeidere.

27 - tillegg Dette er en oppsummering som ble laget like etter at streiken ble avsluttet. Jeg har latt den stå noen lunde slik vi oppsummerte det der og da. I ettertid viste det seg at bedriften definitivt ikke var friskmeldt. Terroren akselererte etter en liten stund. Sven Strøm mobiliserte de ansatte, spesielt en del av de som tidligere var fagorganiserte var virkelig ille. De fleste har stått han av, men tre har måttet forlate bedriften pga den psykiske terroren.

28 - tillegg LO/GLTE forsto tidlig at de ikke kunne overlates til seg selv. Etter en stund ble vi nødt til å lage en samtale gruppe for å få snakket ut alle frustrasjoner og angst. Her har forbundene og foreningen sviktet aldeles katastrofalt. De ble nok en gang overlatt til seg selv. Ingen av de så hva slags potensielle psykopatiske tiltak som kunne bli iverksatt av eierne. Arbeidet i denne gruppa har gått meget bra. Etter hvert som vi fikk snakket ut om en personlige problemer, blei snakkinga mer og mer dreid inn mot hvordan vi kunne ta rotta på disse psykopatene.

29 - tillegg Vi endte oppmed en bekymringsmelding til arbeidstilsynet. Denne blei fulgt opp rimelig fort. 6 til 7 inspektører jobbet to dager på bedriften. Arbeidstilsynets rapport er en knusende dom over Sven Strøm og hans bedrift. Sven Strøm har lagt seg fullstendig flat. La oss håpe at dette kan være starten på en prosess som ender opp i en bedrift som behandler arbeidsfolket sitt på en anstendig måte.

30 aller siste Det har vært flere møter i bedriften mellom NHO og FF vedrørende tvister. Streikeleder/tillitsvalgt ble innkalt til 15-1 møte der det ble varslet at arbeidsoppgavene hans skulle flyttes til Finland og at oppsigelse kunne bli aktuelt. De skulle i hvert fall ta fra han deler av lønna hvis de omplasserte han. Tillitsvalgt har vært forfulgt og overvåket. Tillitsvalgt i HK orket ikke mer og sa opp jobben sin. Stevningen som er tatt ut mot bedriften er også viktig da den begrunnes med diskriminering av organiserte. Det er ikke ofte det kommer opp slike saker.